Nkul 07052008 Slideshared

De unges medievaner – Lærernes utfordringer

Norsk konferanse om utdanning og læring

Trondheim 07052008Avdelingsdirektør Øystein

JohannessenKunnskapsdepartementet

2 Kunnskapsdepartementet

Dagens tekst

• De unges medievaner– The New Millenium Learners

Project (NML) - OECD– Nye nettfenomener (UiO/ITU)

• Kjønn og IKT• Lærerne

– SITES 2006• Dokumentasjon:

– www.slideshare.net/oysteinj/ http://oysteinj.typepad.com


4 Kunnskapsdepartementet4

Cognitive skills development

Social values and lifestyles

Educational achievement

•Visual-spatial skills

•Non verbal intelligence

•Lack of evidence in other areas

•Media competition

•Socialisation in the third space

•Importance of videogames as threshold lowerers:

•Stereotypes

•Violence/agression/authority?

•No conclusive evidence

•Lack of appropriate methodologies:

•Large longitudinal studies

•Large-scale experiments

•Unexplained phenomena


New Millenium Learners: Kunnskapsbasen

• Tidligere debut. Andelen barn som begynner bruk IKT i 5-6 år har økt fra 8 % til 20 % fra 2003-2008 (Trygg Bruk-undersøkelsen 2008)

• 15-åringer som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater enn jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid. (PISA 2003 og 2006)

• Hyppig bruk hjemme – bedre resultater (PISA 2003 og 2006)

• Erting, mobbing og uønsket oppmerksomhet er fortsatt en utfordring (Trygg Bruk 2008)

• Teknologisk utvikling har ikke gitt bedre søke- og informasjonsbehandlingsstrategier (University College, London, 2008)


Nye nettfenomener: Prosjektets fokus

• Nye nettfenomener – Sosial web, web

2.0 – YouTube,

Facebook, Nettby, Wikipedia

• Nettgenerasjonen– Vokst opp med

digitale teknologier

– 16-19-åringer (særlig 17-18)


Ungdom er storbrukere av Internett

• Internett er det største medium blant ungdom- 96% av 16-19-åringene bruker Internett daglig

- Nesten alle har tilgang- 99% av 16-19-åringer har tilgang til Internett

- Internett brukes gjennom hele dagen- 76% av 16-19-åringer bruker Internett flere

ganger daglig.- De slår på datamaskina når de kommer hjem og

lar den stå på mens de gjør andre ting. Innimellom sjekker de om det har skjedd noe på Facebook eller Nettby.

Når jeg er ved en data er jeg alltid

pålogget, selv om jeg kan sitte å se på tv.


Nettsamfunn er en stor del av ungdoms nettbruk

3

3

8

8

17

18

24

31

36

41

42

64

66

67

70

74

0 20 40 60 80 100

Skrive egen blogg

Legge ut bilder eller videoklipp av meg selv eller andre

Se p web-tv

Lese blogger

Spille online eller flerbrukerspill

Delta i nettdiskusjoner/diskusjonsfora

Laste ned musikk/filmer

Lese sportsnyheter

Gjære skolearbeid

Lese underholdningsstoff

Sæke etter informasjon om tema jeg er opptatt av

Lese nyheter

Prate p MSN Messenger eller skype o.l

Bruke sækemotorer

Delta i nettsamfunn

Sende/motta e-post

Flere ganger daglig/daglig

%

Q7: Hvor ofte pleier du gjære fælgende p Internett?

Base: 750 (alle) TNS Gallup 2008


Bruk av nettsamfunn

• De fleste er med i mer enn ett nettsamfunn– Gjennomsnittlig 3,4 nettsamfunn.– Men de må utfylle hverandre (Facebook +

YouTube).

• Mange raske besøk– De fleste bruker totalt under en halv time

om dagen.

Det er mest å gå innom og sjekke

-og så gå ut igjen.


Ungdom flytter i flokk

12

1

3

7

10

19

21

21

37

85

0 20 40 60 80 100

Annet

Ble utsatt formobbing/trakassering

Opplevde noe ubehagelig

Redd for min anonymitet

Informasjon ligger pent for alle

Brukte for mye tid

For mye drlig innhold ogkommentarer fra andre

For f interessante mennesker

Vennene mine flyttet over til etannet nettsamfunn

Kjedelig

Total

%

Q11: Grunner til sluttet bruke ett eller flere nettsamfunn?

TNS Gallup 2008


Nettsamfunn er underholdende og sosiale

9

8

14

22

35

37

42

51

58

82

0 20 40 60 80 100

Annet

Hjelper meg i skolearbeidet

Fr fordeler

Finne informasjon om ting jeg er opptatt av

Stadig nye morsomme applikasjoner

Fr nye venner

Enkelt lage en egen profil

Nyttig for fælge med p hva som skjer

Lett dele bilder og videoer

Treffer vennene mine

Total

%

Q14: Hva er grunnen til at du foretrekker de nettsamfunnene du bruker?

TNS Gallup 2008



Kjønn og IKT Lenke til video YouTube


Bruksmønstre


Bruk av animasjon i undervisningenEksempler fra Våler ungdomsskole og Nord-Odal ungdomsskole

• Forfølgelse• Emo’n Bertil• Prosjekt Lego


Resultater og videreføring• Fått en gruppe elever til å

engasjere seg, prestere noe og være stolte av det!

• Skapt et alternativ tilbud ved skolen som blir timeplanlagt neste skoleår

• Fått mange nyttige erfaringer og ideer til bruk av animasjon i undervisningen


Konklusjon:

Animasjon er• arbeid med sammensatte tekster• tverrfaglig og prosjektorientert• Kunst & håndverk og norsk• har også læringselementer fra sam-

funnsfag, engelsk og matte • en utfordring i samarbeid

MOTIVERENDE OG ENGASJERENDE!


Kjønn og IKT – utfordringer for skolen

• Digitale ferdigheter og skriving (Pew 2008): Elever skriver mye, men de regner ikke ”digital skrift” som å skrive. Viktig å utvikle bevissthet om genre og stiler utviklet gjennom digitale medier.

• Spill– Gutter spiller mer. Men bildet er mer

komplekst og nyansert (jf Dagbladet 28.4)– ”Serious Games”: Når de guttene?– En del spill vektlegger tekstproduksjon

• Positiv link PC-bruk hjemme – skoleprestasjoner. Viktig å unngå kjønnsbaserte digitale skiller pga forskjell i tilgang hjemme

• Kjønnsstereotypier og objektifisering av jenter (Dill, 2005 og 2007)


Hva gjør vi?

• Vertskap for ekspertmøtet ”R2G” (Return to Gender) i The New Millenium Learner Project (OECD)

• Testbedstudie om kjønnskiller ifm bruk av digitale verktøy ved eksamen


Lærernes digitale kompetanse

• Dette har vi ikke målt siden 2002.• eLearning Nordic 2006:

– To av tre lærere har deltatt i opplæring i pedagogisk bruk av IKT de siste tre år.

– En av tre lærere opplever seg som kompetent i pedagogisk bruk av IKT.

• Bruk av IKT i fagene: Engelsk, norsk og samfunnsfag dominerer (ITU Monitor 2007)

• SITES 2006: 60 % av respondentene (lærere i matematikk og naturfag, 8. trinn) ønsker kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT.

• Bør bruk av digitale verktøy integreres i fagenes EVU?


SITES 2006

• Internasjonal studie av bruk av IKT• 22 regionale og nasjonale utdanningssystemer

deltok• Hovedmålgruppe: Matematikk- og

naturfagslærere på 8. trinn• Data fra lærere, skoleledere og IKT-ansvarlige

ved skolene• Norsk sammendrag• Norsk rapport kan lastes ned fra

Udir.no


SITES 2006: Ferdighetsmangel

• Lærernes mangel på IKT-ferdigheter er trukket fram som en av de store hindringene for å oppnå skolens pedagogiske målsetninger.

(Skoleledere)


Sammenlignbart selvsikre…

• Lærerne rapporterer om god nok oversikt over både faglige, didaktiske og tekniske aspekter ved bruk av IKT til å kunne planlegge og gjennomføre undervisning med IKT.

• De norske lærerne oppfatter sitt tekniske IKT-ferdighetsnivå som høyere enn de finske lærerne


SITES 2006: IKT i praksis

• IKT brukes i alle målte praksisformer i undervisningen av de norske lærerne, og av forholdsmessig flere enn i de danske og finske lærergruppene.

• IKT hyppigst i bruk (pedagogisk sett) til å hjelpe elevene i utforskende og undersøkende aktiviteter samt til å gi elevene prøver og tester


SITES 2006: Positiv evaluering av IKT

• Bruk av IKT fører til at lærerne opplever at – deres ferdigheter har økt noe– det er blitt enklere å utføre administrative

oppgaver.– de påvirkes til bruk av nye metoder for å

organisere elevenes egenlæring– de får adgang til flere forskjellige og / eller

bedre læringsressurser.• Få lærere mener de har blitt mindre effektive

som en følge av IKT i skolen.


SITES 2006: Holdninger og handlinger

• De norske lærerne setter visjoner mot livslang læringsorientering høyest (elevaktive arbeidsformer, refleksjon over egen læring), men gjennomfører i størst grad tradisjonelt orientert praksis

• Gjelder både praksis med og uten IKT


Hvordan skal skolen møte NML-fenomenet?

• Samfunnsoppdraget: Forberede elevene på deltakelse i samfunnslivet

• Læreplanene må tas på alvor• Sosio-økonomiske faktorer spiller en rolle. Skolen

får derfor en viktig rolle som arena for å sikre alle elever digitale ferdigheter og digital dannelse

• Skolen bør ikke kopiere barn og unges digitale kultur. NML-fenomenet må møtes på den profesjonelle, omverdensorienterte og ambisiøse skolens grunn

• Styrke arbeidet med å dyrke frem og spre/dele kunnskap om hvordan IKT kan utnyttes i opplæringen


Samfunnsmandatet

Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk, handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og høve til medverknad.


Ta mulighetene i bruk

Lenke til video


Kronjuvelen i nasjonalformuen…. Vår menneskelige kapital…. Må pleies og dyrkes gjennom hardt arbeid



Takk for oppmerksomheten

• http://slideshare.net/oysteinj/ • http://oysteinj.typepad.com • [email protected]