NEDBOR, TILLOP OG FORDUNSTNING - publikasjoner.nve.nopublikasjoner.nve.no/rapport/1967/rapport1967_14.pdf · Forord. En analyse av det foreliggende meteorologiske og hydrologiske

NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN

NEDBOR, TILLOP OG FORDUNSTNING

RAPPORT NR.14/67

VASSDRAGSDI REKTORATET

HYDROLOGISK AVDELING

OSLO 1967

NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN

. . . . NEDBOR, TILLOP OG FORDUNSTNING

av Reinhardt Sognen

RAPPORT NR.14/67

VA SSDRAGSDI REKTORATET

HYDRO LOGISK AVDELI NG

OSLO 1967

Forord.

En analyse av det foreliggende meteorologiske og hydrologiske materiale

synes å gi en mulighet for å finne frem til midlere årlig fordunstning

ad statistisk vei. Utredningen gir anvisning på. et forsØk, belyst ved

en rekke eksempler, på å finne frem til en brukbar metode.

Den gir riktignok ikke noe bevis for, men dog en rekke indikasjoner på

sannsynelige resultater, etter det kjennskap en nå har til problemet.

Det må bemerkes at endel av eksemplene kan være gjenstand for

subjektiv vurdering og diskusjon og dermed også mer eller mindre

usikre resultater.

Det synes imidlertid å være grunn til å forts ette undersøkelsene når

utvidet materiale foreligger. Det kan også innføres nye, medvirkende,

faktorer. Selv om disse neppe spiller noen dominerende rolle, kan de

antagelig gi muligheter for beregning av årlig istedet for midlere for­

dunstning.

Jeg vil benytte anledningen til å takke avdelingssjef A. Jakhelln og

fagsjef J. Otnes for velvillige råd og verdifull bistand forØvrig.

Dessuten vil jeg takke fru Sidsel Haugen og konstruktør Bård Braskerud

for deres innsats og udmerket samarbeid under utgivelsen av ut­

redningen.

Oslo

aug. 1967

R. Søgnen

Nec'bør, tiJ~"Øp og fO:J:'<:JuT'stnin~.

De foreliSFSAnde publikasio~le",:o "Ne;"børen i Nor2e" of "Hyr1rologiske

un:"'ersøkc1ser i Nor[':c" inr-dlO~.der e':: 0"''':"lfattc:1:'e materiale til stuc1ium

av forhoL"et meEonl regist"i.<::;rt ne r1 '!:l0r 0e tilløp. Ve', føystc Øyel-:ast e:c

(let tilsY:.1cJatende litcn ove:tensstem,-,~'"c!se mellom de respektive "ål'sno:c­

maJ.e:.:". I henhold til en ti<:..ligcrc underspkeli3c "Nedbør og avløp" av

19S~, varierel' forholdstallet O/N, elle: avlø;:>skoeffisienten, mellom

0,65 o,:; 3, J o~ verdier henimot eller l, O er naturstridiGe. Årsaken er

i første rekke den at nedbrjrcn rr:+8rr~rer seg til punktet lnedens tilløpet

representerer hele feltet ovenfor observasjons stedet. I de partielle felter

kan tilløpet være mer eller mindre påvirket av lokale v23rforholc, 0[': i

sterkt kuperte felter er ofte (le hØyere nivåer sparsomt dekket av nedbør­

stasjoner.

Betraktes årsverdiene i de hyc'rologiske år 1/9 - 31/8, og variasjonene

fra år til annet, er det allikevel en viss kOTrespon:.:1ense nlellom nedbør

og tilløp. Når de rette konstellasjoner benyttes, vise:c (iet seg at de

varierer i noenlunde samme rytme, og dette kommer tydeligst frem ved

anvendelse av relative verc'ier, årsvercli i ';10 av normal, eller middel-

vereli.

Full korresponLense kan ikke ventes bl. a. fordi fo:rt~unstningen må antas

å variere fra år til annet med de meteorologiske forhold, og da særlie med

sommertem?eraturen. D<:!tte blir omtalt nc;~rmel'e senere i utredningen.

Et forhold som også kan komme inn er at i de forelig3ende tillØp innGå.::

kun magasinenc1ringer i regulerte sjøer, 03 naturliGe magasinendringer

i de sjøer hvor (,er foretas vannstanc1sobservasjoner. De øvrige sjøer

har ogsc'l en viss natu:dig, men u.kjent, resuleringsevne, som ikke inne;år

i tilløpsberegningen.

I Helligere bereenin~er, for an,: re {o r!r)"c'll , er (:en:.1e forutsatt cl være

proporsjon21 med den naturFB8 re:uleringsevne i ,lr:; uregulectn sjøer i

samme felt hvor de!' fOI'et3.S "'7cumst?'l"Ci.sobscrvasjoner. Heru:'1c1er t2.5

hensyn til vec1kommen6e sj0s størreJse of:: belie;genhet i feltet. Er maga-

sinene dnren ~Æ kjent for en ureC[uJert 8jØ av s~ø:':"reJ.sf) A l~m' og et

nedbørfel.t F km' blir antatt enel rill.r-;

nec1børfe1.t Fl:

"' M~ i en sjø av størrelse med Al

/'1, T:""

M '{'~ :_' _~:~~. J_

i f

.. ~, ,"

- 2 -

Dette er ikke korrekt fordi L\ M og. Ml også avhenger av sjøenes

bestemmende utlØpsprofil som kan være temmelig forskjelliee. En kan

imidlertid gå ut fra at en sådan korreksjon går i riktig retninz. Videre

kan det være en viss tidsforskyvning mellom nedbør og tillØp, en for­

sinkelse som Øker med feltstørreisen. Sådan korreksjon er ikke gjennom­

ført, da den sannsynligvis er svært liten.

Variasjoner i grunnvannsmagasinet kan også forstyrre korrespcndensen.

Det foreligger ennå bare sparsomme målinger for å bedømme disse.

Det er mulig at nedbørmengden ved det hydrologiske års begynnelse og

slutt kan gi en antydning om variasjonen, i et hvertfall om den er positiv

eller negativ. På samme måte kan også vannstandsvariasjonen i enkelte

av feltets større uregulerte sjøer benyttes. Ved tidligere forsøksvise

beregninger av vintertiUØpet og flomtillØp om våren viser det seg i alle

fall at en sådan betraktning bedrer resultatene.

I denne foreløpige undersøkelse er det ikke foretatt noen av ovennevnte

korreksjoner fordi hensikten i første rekke er å finne ut om det består

et bestemt forhold mellom midlere punkt- og feltnedbør i en lengre ob­

servasjonsperiode. Det er sannsynlig at korreksjonene, som for de enkelte

av kan være både positive og negative. i middeltal nærmer seg O for en

lang periode og at de i detaljbehandlinger vil vise seg som spredning på en

eventuell korresponderende kurve.

Det er nevnt at den søkte korrespondense mellom tilløp og nedbør avhenger

av at de rette konstellasjoner benyttes. ): at tillØpet sammenholdes med

nedbøren ved den eller de stasjoner som antas å være mest representative

for vedkommende felt.

Når stasjonene er valgt settes opp diagrammer for de hydrologiske års

nedbør og tilløp. Det vil ofte være nØdvendig å benytte alternative

konstellasjoner.

Et eksempel er vist i fig. l for Flisa, hvor tilløpet til Knappom er

sammenlignet med nedbøren ved stasjonene Flisa og Ørbekkdalen i de

hydrologiske år. Verdiene er angitt i % av periodens midcieltall. Det er

unØdvendig å gå omveien om relative tall og en kan like godt benytte

absolutte tall f. eks. mm pr. år.

,l'

r-.:..!.

tO

>' '{

:! ;

''''/

- 3 -

Fig.l. Flisa v. Knappom 1919-1950 Q. = 458mm, N,: 718mm

Korresponderende nedbor og tillop % av middel

Ned borst. Flisa - Orbekkedalen

Benyttet periode 1919-1940 Q.= 481mm N = 754mm

----- N ---Q

1930 1940

Fig.2. Korresponderende årsverdi er av N og Q

i

1000+--+ ~ --

900

i . 85 o +---t---~ ----+----+----'"'-4----'---+--++- -r---+------------

800 l----r----- --" <1--'''--+__ ' __ t In: N 750 ~-i I ---- --- ,/ ~

700 --I t~/ 0·L_-+--1 -

<50-}+0 ~ f( _ ~ i

, 300 400 500 -- -6 O -- -t--7ta --- --J --sto m..m 1--- _ 2-- I 300 I .400 I \ 500 I 600 l __ ~~Qmml_

1950

- 4 -

Eksemplet hører ikke blant de objekter hvor korrespondensen er den beste,

men det er valgt fordi det bl. a. foreligger et homogenitetsbrucd i

observasjonsperioden og at dette lett kan påvises på c1enne måte.

Tegningen viser at de to diagrammer har noenlunde samme rytme frem

til 1939 - 40, medens de senere år forekommer flere uregelmessigheter. -

I den første periode er forholdet Q = 0,64 mot 0,58 i den siste.

N

I sådan oppstilling er det også mulig å påvise sannsynlige observasjons­

feil. Når årsnedbøren er synkende og tillØpet stigende og når forskjellen

er større enn den sannsynlige variasjon i fordunstning og grunnvanns­

magasin (som f. eks. i årene 1939 - 41 og 1943 - 4:4), kan dette tyde på

feilobservasjoner .

Ved anvendelse av flere nedbØrstasjoner kan det avgjøres hvorvidt feilen

ligger i det meteorologiske eller hydrologiske materiale.

Analysen fører i dette tilfelle til et sannsynlig homogenitetsbrudd i 1940

og den videre undersØkelsen er derfor begrenset til perioden 1919 - 40.

Fremgangsmåten er vist i nedenståenc1e tabell for Flisa ved Knappom.

I tabellen til venstre er årsverdiene ført opp fortløpende og nummerert

etter størrelsen. Tilløpene er deretter ført opp i nummerorc1en og sam­

menstillet med nedbøren i vedkommende år. Videre er nedbøren ført opp

i nummerorden sammen mec~ tilhørende tilløp. Av disse to grupper er

middeltallene N og Q beregnet og til slutt samlet i overgripende 3-årsmidler.

Tilløp og nedbør mm pr. år Overgripende Observert Ordnet etter stØrrelse Middel 3-.~rs mjddel

Q nr. N nr. nr. Q N N Q N Q N Q

1919-20 577 15 822 l:· l 271 497 497 271 497 271

20-21 271 l 497 l 2 308 567 :.32 567 5L19 323

2.1- 22 373 7 573 r:- 3 338 532 S67 308 5~·Q 323 532 306 ..; ~ ,

22-23 356 4. 571 4 4: 3S6 571 S71 3S6 571 3S6 S56 334

23-24 683 19 957 18 f-; 390 662 ~ 73 373 617 382 579 3S4 ~

24-2S 502 12 758 13 6 372 673 662 370 667 371 618 373

25-26 402 9 718 Il 7 373 573 671 <131 622 402 63S 388

26-27 70::· 21 99S 19 8 391 685 673 372 679 381'. 656 388

27-28 552 J.4: 782 14 9 .tJ. ')2 "/18 685 391 701 397 667 394

28-29 431 10 671 7 10 431 671 698 4A~ 685 ·138 688 406

29-30 656 17 901 17 11 4<.:5 698 718 102. 708 42.9 698 420

L i

: 1:-

. .1.-

"',t"("' .: ," ..

';:1:.1.

- 5 -

tab. forts.

1930-31 583 16 8:;6 16 12 502 753 732 532 745 417 713 460 -31-32. 308 2 S67 3 13 532 732 758 502 745 517 733 486

32-33 372 6 673 8 14 5::=.2 782 782 552 782 552 757 528

33-34 391 8 685 9 15 577 822 822. 577 822 S77 783 549

34-35 532 13 732 12 16 se3 856 8::;6 583 856 583 820 571

35-36 705 20 998 20 17 656 901 901 656 901 656 360 605

3~·37 44:-- 11 698 10 18 675 1011 9S7 688 1034: 6el 930 640

37-38 390 5 662 6 19 688 957 995 70S 976 697 971 678

38-39 675 18 1011 21 2.0 70S 998 998 70::. 998 705 1003 694

1939-40 338 3 532 2 21 705 999 1011 67S· 1003 690 992 697

40-41 251 !:'87

41-42 258 463

42-43 438 871

43- L1:4 4:48 61S

44-4S S42 760

45-46 313 626

46-47 4:11 S96

47-48 295 617

48-49 452 712

1949-50 S23 872

Fig. 2, kurve l, viser sammenhørende verdier av nedbør og tilløp.

Spredningen er så stor at en grafisk utjevning kan bli litt problematisk.

Noe bedre er korresponclensen i kurve 2 som refererer seg til tabellens

hØyre del, overgripence 3-årsmiddel.

Også i denne er spredningen nokså stor, men (1et er lettere å trekke en

sannsynlig balanselinje som viser en svakt krummet kontinuerlig kurve.

På denne måte er undersøkelsen gjennomfØrt for henimot 200 felter i det

sydlige Norge, og for samtlige har den korresponderende kurve samme

karakter, men med forskjellig krumming og helling. Unntagelsesvis

fremkommer en rettlinjet korrespondense.

Dette forholdsvis store materiale egner seg best til maskinmessig vidre­

behandling, men som en forelØpig lØsning er kurvens form søkt bestemt på

en enkel og rask måte.

"

c.

- ~ ,

fl

:;', <, r. ~., ., ": :

- 6 -

Kurven antas å følge formelen:

Av kurven tas ut verdien av Q for tre ekvidistante verdier av N,

f. eks. NI' N Z = 0,75 NI og N 3 = 0,5 NI som innsettes i lign. l.

N~/n = kl 0l + b.

N l/n=kIQ +b Z 2.

N 31/ n = kl Q3 + b.

Ved divisjon finnes:

N lin _ N lin l 2

= N lin _ N l/n

2 3

kl Ql + b - (kl Q2 + b) =

kl Q2 + b - (kl 0. 3 + b)

Anvendt på eksemplet i fig. 4: kurve 2 får en:

N -l - 1000 mm Ol = 710 mm

N - J 75 N - 750 " Q2= 507 " 2 - , l -

N - 0,5 N = 500 " Q3= 272 " 3 - l

N lin N lin

Ql - °z (2)

O - ry . -2 "'3

O

203

235

438

Ligningens første ledd 1 - 2

varierer med størrelsen av n N lin _ N lin

2 3

medens siste ledd er konstant i det valgte eksempel

= ~~~ = 0,865

Velges n slik at begge ledd får samme tallverdi, ligger de tre punkter på

en l'ett linje:

N lin _ N lin NI/n = l 3 Q + b (3). = kl Q + b

, .\

,.,

\ r , l

.i

- 7 -

For å lette bestemmelsen av denne n er det i tabell I utarbeidet verdier

av N1/n for varierende N og n.

Fremgangsmåten er vist for eksemplet i fig. 2 hvor NI' N 2 og N 3 er 1000

resp. 750 og 500 mm og °l - Q2

Q2 - Q3 ::: 0,865

Av tabell I finnes verdiene av N1/n.

NI = 1000 N = 750 2

n= l, O 1000 750

1,2 316,026 248,815

1,4: 138,952 113.139

1,6 74,9897 62,6486

l, 8 46,4198 39,5600

2,0 31,6226 27,3861

Kurven er vist i fig. 3.

N lin _ N lin l 2

N3 ::: 500 Nz1ln _ N/ln

500 1,0000

177,477 0.942

84,6922, 0,900

48,6259 0,879

31,5847 0,361

22,3607 0,843

Av fig. 3 ses at forholdstallet 0,865 svarer til n ::: l, 73 som godt kan av­

rundes til l, 7 av hensyn til tabell I idet det skal en helt ubetydelig endring

aven slik tilnærmet kurve som fie. 2 kurve 2.

I det valgte eks empel blir da lien. 3.

N n N11n

1.J00 1, 7 58,1716

7S0 1, 7 49,1146

500 l, 7 38,61Z5

19,5591 58, 1716 ::: 438 71 o + b

9,0570

10,5061

19,5591

Q

710

S67

272

::: 0, 0446 710 + b ::: 31, 7 + b ::: 0,0446 Q + 26, ': 7

N111,7 ::: 0,0446 Q _ 26,4:7

For Q::: O blir b = Nll1, 7 = 26,47 eller Nn = 273 mm. t,

l . .\ Q

203

235

438

... '.;"" h

~~~~~~~~~-~ - - - - -

- 8 -

Fig.3. Bestemmelse av eksponenten n

2.0

I , I~ , ~ -~- -:-=- - ---,-- f-~ ---- --- -~ - ~-r-n = 1,73

1,8

E

',6

n 1 I. ,

',2

1,0

0.8

mm 2200

2000

1800

1600

11.00

I

l

E 1200 Z

1000

800

600

1.00

200 ./'

K2= 0,865 --

--~

~~ "'-~~

~-

.............. N1 Vn -. N2 Yh I'-... ---N21A, _ N3Vn

0.9 K

1,0

Fig.4. Midlere variasjon av N = 6a.N

b0 +----f----- -r----~

/o c

o /op

OC '/

l)6o

Va ~

o /c -- -~- ~--~-

~ ~

--t--

Vc IU

~ ~

"., ~

20 1.0 60 80 100 2 I. 6 8 200 2 ~ Nmm

o

/ + -~-r

~-- t--~ - --- t--I I

6 8 300

Som f;i:::" n,,:V~lt Cl' ~lC';:lL:c\ot 2(;(: fclt:c:r hcb;-,ndlet på denne måte med resultater

so~;::. viet i t~:)·:;}J. H. Oc,'; Sl"/ccsjon'J rd:l~,:'1. v2.rierer rnelJ.om 10 og 50 <'ir.

I :~:;:el~e fe?tcr cg i ci:o:re vJ,ssclrag GorrJ crn..f2"tter felter av forsl-cjellig

hydro"'ogis~;: lec,r;:::.:,,->::!', er det vccl'.skclig il rnne representative nedbprstasjoner

og de er ela sl;:J7fct. J.midlertic' er det behandle :e materiale såvidt :dk-

holdig at c:et er grurm til 8. tro at metodene gir et riktig uttrykk for forholdet

mellom punktnedbr6::.· og avlppen ".edbpr. Som det fremgår av tabellen er

forholdet me:J.lom de to faktorer tildels meget forskjellige og den varierer

mellom 0,6 og l, 8. ): observcl.'c punktnedbør kan være inntil 380 mm

større, og inntil 750 r.1.m mindre enn avløpen nedbør. Eksponenten n

varierer meHom l, ° og 6, O uten at det kan påvises noen lovmessighet

mellom denne og de Øvrige faktorer, bortsett fra at den tydeligvis varierer

sterkt med forholdet Q/N. Dette vil bli omtalt senere. Det samme gjelder

koeffisienten kl.

Størrelsen NO for Q = O varierer mellom 200 og 350 mm uansett forholdet

mellom punktnedbør og avlØpen nedbør, men synes <'i være avhengig av

feltets beligGenhet, h. o. h .• og muligens av sannsynlig feltnedbør. Disse

verdier ligger innenfor de grenser en hittil har ansett som sannsynlig

nedbørtap.

Det rette forhold mellom feltnedbør Ni og avlØpen nedbør Q må være: I

N = Q + E (4) hvor E betegner fordunstnine;.

Som det fremgår <'.v eksernpclGaJnlingen er punktnedbøren i mange tilfeller

- Q. Det er øyensynlig ingen dirc~de proporsjonalitet mellom punkt­

nedbøren ved stasjone:.:- med forskjeJ.:,ig midlere &rsnedbør.

Innføres en konst2..nt f2.1.d0r for ::'J i lignine; 3 vil b n ener NO øke i takt med

kO!lstanten. Det er c ~rf()l' ~~:~:e 82ClnsynHg 2,t ekstremverdiene NI og N 3

Ø1r er c',;"'elrte 'O-.. (""Or"11,., .... '" l'· l-"'''·'~ 1· ... ;ri"ie'~r"'rrl1·en 'l\.T Som kJ'ent er varl·abl'J.l'-~, 1._, ... ' J:-""~-' ' ... ~LC."._ ,., .. '-•.•. J .. , .. L .• "' u .. 1'lZ' .

teten 2-V ned1:-;i:-en fO't':--0J.ds-:+~ l'":l~:.'ld:c~ r":;'y ::nick'telverdien Øker. Dette

frem.går ngs:: 2..~l f:iZ~ <L.

Kurven he:>: e:i: ~1e:,tAt ">:2. nJ\k~:;:;Øre':l i I\To::'Ge" :~or st8.sjoner i det sydlige

l>Tore;e med bl.ng ObGCr'!2.3jC':~H:;t:.\L :Jl:)r,~d"i;:lGen eT ato!" og kurven hlir

usik;zer. Ds'!: "r SC1~:1synF,: <~ ~T.:;.:'i.P1_'(' ;-evvj.',- :.kke '\:)are varierer med ilrs-

Den varierende proporsjonalitet fremgår også av fig. 5 som viser korre­

sponderende nedbør ved to nærliggend0 stasjoner, men med forskjellig

midlere årsnedbør. N 2

I det anførte eksempel (f'.? 5) er NI = 1,75 medens = 1,47

Denne kurve er utjevnet på samme måte som angitt for tabell Il med over­

gripende 5-årsmidler.

Fra kurven hitsettes:

Lang elia

1500

1300

1100

900

700

o • Arllg nedbør mm

Sørkedal

1329

1149

968

784

596

,_' N LiS

171 1, 13

151 1,132

132 l, 136

116 1,140

104 l, 172

Midlere årsnedbØr av 1020 resp. 887 mm med forholdstallet l, 15, men

det avtar med økende nedbør.

Lignende kurver finnes for andre nedbØrstasjoner og en finner også det

omvendte forhold med stigende forholdstall for avtagende nedbØr. Det er

mulig at dette kan variere med distriktene (beliggenheten) og det er vanskelig

å finne et lovmessig forhold, som kan benyttes for å finne ut hvordan

formlene i tabell Il varierer når punktnedbØren erstattes med sannsynlig

feltnedbør for derved å finne vanntapet E.

Eksemplene i tabell Il gir inntrykk av at forholdet mellom punktnedbør

og registrert tillØp er av mindre betydning for beregning av NO når

stasjonene forØvrig er representative. For å prØve dette er beregningen

gjennomfØrt for enkelte felter hvor de valgte stasjoner kan erstattes med

andre som har større eller mindre nedbør uten at det representative krav

forstyrres nevneverdig. Antallet av slike felter blir meget begrens et

fordi de beste stasjoner allerede er benyttet, og dessuten bør nedbøren ved

de utskilte stasjoner avvike vesentlig fra stasjonene eller gruppene i

tabell Il. Disse krav fører også til at det kan være vanskelig å finne mere

enn en representativ sta.sjon for hvert felt.

: /'

I i .

. , : j

i j

- 11 -

Fi g. 5. Korresponderende ned bor Sorkedalen - Langlia

mm

1400 .. r N3 887 N2 = 115 N2 1020 N3

~ I

I -+-,

1200+---+ j

-i- . --+. o

1 000 ~ -+---+---+-~4-o

---I

800+--+-~~-~--+---+--~

100 120

600T--+---+--+--+--+--+--+---4--4-600 800 1000 1200 1400 mm

Sbrkedalen

Eks.

N, 800 N 2 1400

140 boN

N2/N,

1.75 - - --

160

~ /). N,

/:), N, = 109 1,47 l:.N2&160

180 mm

Fig. 6. Korresponderende kurver for Flisa ved Knappom. og l nedbor ved Orbekkedalen 2 /I " Flisa

mm

I I 1.12 3.00

1000

900

800

700

600

500

400

300

200

V " / )/' ...

]/ " " "

V ",

V " /'"

f-"" /' "

V v- oY

V .,/

", .... "

V " V ",

/ V ... " ",

~ " .,......., ......

/ ,..../ L

V ~", .... ~ V

~ v ..... ..,..........-

~ v .... ~ ~

/- I ~ L O 100 200 300 400 500 600 700 800mm

-~ ,

- 12 -

Undersøkels ene omfatter 20 felter og resultatene er samlet i tabell III

og i nedenstc1ende utd rag.

St. nr. Nedbør i tabell N=II- NO Forskjell i

Il a a' a a' Il a a' punktnedbør

8 755 752 661 -3 -94 31 5 306 301 -91 11 4 %

24 683 84 0 66 7 157 -16 281 27 2 274 173 126

33 994 1170 816 176 -178 31 4 325 322 354 131

50 611 757 14 6 207 201 14 6 124

63 11 52 973 179 303 303 179 118

69 949 1072 123 25 5 2 52 123 113

80 1385 1660 275 2 55 2 55 275 120

83 2100 14 33 -667 324 329 667 147

84 1655 1898 1'1: 16 243 -239 270 280 280 48 2 134

96 231 4 1925 389 307 307 389 121

97 231 4 1925 -389 306 308 389 121

106 1237 14 98 2 61 244 239 261 121

107 1371 15 75 204 2 72 2 72 204 115

112 1790 2160 370 27:; 27 5 370 121

113 2120 1240 1744 -880 -376 230 220 880 171

119 2830 3250 2369 4 20 - 4 61 319 313 88 1 137

129 2 399 2190 2618 -2 09 219 28 5 2e3 4 28 119

140 3180 2585 31 80 -59 5 O 326 328 595 123

4 3 928 730 198 2 30 2 34 198 127

120 1915 2200 28 5 330 330 28 5 11 5

Alle nedbØrhØyder angi t t i mm.

Av tabell III og ovenståend e utdra g fremgc1r at selv om punktnedbøren er

vesentlig forskjelli g i d e 3 be r e gninger Il, a o g a', bli r N O praktisk talt

ufo r and ret. Fo r s k jellen i punktnedbør er fra 15 - 71 % såvel i positiv som

negativ r etnin g , med ens forsk jellen i NO bare er f r a O - 10 mm, o g denne

kan antagelig tilsk rive s unØyaktigh et e r i g runnmaterialet. Dette tyder pc1 at

N O er uavhengi g av punktnedbØr en n c1r nedbø r s t asjonene forøvrig er repre-

s en t ative .

ro

r,

,r

lO""

- 13 -

Størrelsene kl og n er derimot meget variable og det er forsåvidt en

sammenheng mellom disse som kl avtar med økende n, som igjen varierer

med forholdet mellom punktnedbør og tillØp eller a/No For sistnevntes

vedkommende skal dog bemerkes at de korresponderende kurver som ligger

til grunn for beregningen ikke er matematisk bestemt, men basert på en

grafisk utjevning som kan være gjenstand for en subjektiv vurdering.

Refleksjonene omkring forholdet mellom NO og punktnedbøren kan føre til

den hypotes e at hvis punktnedbøren er identisk med feltnedbØren blir

allikevel NO uforandret. I såfall kan det bety at NO er midlere fordunstning

= El i den anvendte observasjonsperiode og feltnedbØren blir da:

, N = Q + NO = Q + E

Det er nevnt at n varierer med forholdet Q/N.

I et vilkårlig valgt eksempel fra tabell Ill, i dette tilfelle nr. 2l,Ila og Ila',

er punktnedbøren N og tilløp Q.

N Q

840

Il a

Q/N

0,594

Il, a

Q

498

Q/N

O, 748

Av de beregnede kurver som er vist i fig. 6 velges punktene:

Il a

N Q

NI 1000 640

N 2 800 470

N 3 600 299

N I !I,12

1000 477,770

800 390,375

600 302,336

Q k n

170 0,982 l, 12

173

343

~Nl!l, 12 k

86,59S 0,980 88,539

l 75, -i34

Il a

900

700

500

900

700

500

710

536

324

N 1/ 3

9,65490

8,87857

7,93709

174 0,821 212 -386

0,77633

0,94148

1,717Cl

3,0

- 14 -

N I/l, 12 _ 175,434 Q + b - O "Il Q 150 9~7 - 343' -, ::;l ., . + ,.

Q = l, 96 (N l / l, l 2 _ l 5 O, 97) Q + b = 0,004445. Q + 6, 50

150,971,12 = 276 mm Q = 225 (N1/ 3 - 6,50)

3 6,50 = 27S mm

I

Med NO = 276 i begge tilfelle blir midlere feltnedbør N = (498 + 276)mm

= 774 mm og tilsvarende Q = 498 mm som blir et punkt på den nye kurve,

foruten dette punkt kreves ytterligere 2 punkter. I fØlge hypotesen skal I

N 3 for Q3 være 276 mm. Det tredje punkt blir da

= 774 + 276 I 2 mm = 525 mm = N 2

I

for en foreløbig ukjent Q 2' Denne kan finnes av lign. l og 2.

Lignine l kan skrives:

N 1/n = N 11/ n - N 31/ n lin l/n 774 - 276 • Q + 2761/n . Q + b eller

og lign. 2:

kl . N lin N lin

l - 2

N l/n N l/n 2 - 3

= =

498 - °

7741/ n _ 525 l / n

E:.25 1/ n _ 2.76 1/ n =

I

(l)

(2)

Ved å innføre forskjellige verdier av n for de tre valgte punkter N l = 774, I I

N 2 = 525 og N 3 = 276 mm i disse ligninger finner en fram til den verdi av

n som tilfredsstiller lign. 2 når Q2 beregnes av lign. l.

I det • .algte eksempel finnes ved denne forsøksregning n = 1,7 og Q = 275 mm.

Den nye ligning får da formelen: , ,

1/17 1/17 N Q i\ Q k n NI hN1 k

774 498 50,0334

525 270 223 0,812 l, 7 39,8193 10,3141 0,814

276 O 275 27,2792 12,5401

498 22,7542

i;

il

,l :

" !

- 15 -

Nl/1,7_ 22,7542 l - 498 • Q + b = 0,0447 Q + 27,2792

Q = 22,40 (NI/l, 7 _ 27,2792) og den nye kurve 3 er antydet i fig. 6.

Det samme resultat gir lignende behandling av eksemplet lIa l

I eks. Ila øker n fra 1,12 til 1,7 og i Ila' reduseres den fra 3, O til 1,7.

Lignende endringer finnes også ved behandling av andre eksempler fra

tabell Ill.

Det forhold at n varierer så sterkt ved å innføre feltnedbør istedetfor punkt­

nedbør synes å være en forklaring på de hØye og tilsynelatende usannsynlige

verdier av n som leilighetsvis forekommer i tabell Il. Eksempelvis

henvises til nr. l7 i tabell lI, Rena ved Lomnessjøen hvor n er = 6 og

som har formelen:

N 1/ 6 = 0,000757 Q + 2,417, og 2,4176 = E = 199.

Punktnedbøren er 492 mm og Q = 513 og feltnedbøren blir 513 + 199 = 712 mm.

Omregnes formelen til feltnedbØr blir den:

N l / 2 = 0,0245 Q + lti, 10

og n reduseres således fra 6 til 2 og kl Øker fra 0,000757 til 0,0245.

ForelØpig har en få holdepunkter til å bestemme fordunstningen, som antas

å variere med de klimatiske forhold, og kanskje særlig med sommer­

temperatur og nedbør.

Av B. J. Birkelands "Mittel und Extreme der Lufttemperatur" tabell III

hitsettes et utdrag av mic1deltemperaturen mai - sept. og april - oktober

for forskjellige nivåer i det sydlige Norge. Det er kun tatt med stasjoner

med 20 års observasjoner eller mere (se fig. 7).

Observasjonene gjelder for perioden 1861 - 1920 og endelig kurve bør korri­

geres for tilleggs perioden etter 1920. De forskjellige punktbetegnelser

angir distriktstemperaturer. Det ser ut som om temperaturen i de 3 første

distrikter ikke avviker vesentlig fra middelkurven, medens Sørlandet har

litt hØyere og TrØndelag litt lavere temperatur. Dette skulle betinge

forholdsvis større, respektive mindre fordunstning i disse to distriktene.

i!

:·f'

-"

:,")

, ~, ,

',:",

, :.1 C'· .i , j""

,I'

r;·;, -

.-.1. ,','-

I; ( .,-

- 16 •

I følge fig. 7 synker midlere temp. april-oktober fra ca. 110 i laveste

nivå (H. o. h. = O) til ca. 20 i 1300 m høyde, og i mai-september fra ca.

130 til 40 •

Hvis hypotesen om at NO er identisk med fordunstningen E er riktig må det

kunne påvises at denne også avtar med økende h. o. h.

For å innføre temperaturfaktoren i undersøkelsen må feltets midlere nivå

bestemmes av vedkommende hypsografiske kurve.

Foreløpig er det bare utarbeidet noen få hypsografiske kurver og en del

av dem er vist i en utredning av 1955 om "Nedbør og avløp". Av disse

kurver finnes midlere felthøyde, og av fig. 7 den tilsvarende sommer-

temperatur og beregnet E som vist i nedenstående sammenstilling.

Felt H. o. h. Q E E NI tI ber. Fig. 7

Aursunden C30 804 263 255 1067 7, 70

Osen 630 617 268 287 885 8,85

Åbjøra 970 638 231 237 869 6,90

Tunhovd 1165 732 220 22J 952 5,60

Mykle 500 870 334 321 1204 9,7:'

Kalhovd 1260 762 216 212 978 4,70

Møsvatn 1240 1063 220 213 1283 4,80

Grosetbekk 990 797 239 235 1036 6,70

Tysso 1300 2030 220 208 2263 4,00

Totak 1000 1239 240 235 1479 6,70

Rudi bro 900 675 246 245 921 7,2S

Øyanghøl 950 794 230 239 1024 7,00

Ustedalsvatn 1250 1215 211 212 1426 4,70

En grafisk fremstilline av de sammenhØrende verdier av E og t er vist i

fie. 8.

Av fig. 8 ses at det må være en viss sammenheng mellom de to faktorer.

Den utjevnede kurve, som i betraktning av det sparsomme grunnlag, må

.f·

, . ,

ri. '

., ~ i

;~,

(,./

, , , ,

1000

500

+" Q)

> o

..c L-

Q)

> o L-

Q)

- 17 -

Fig.7. Midlere sommertemperaturer

I April-Okt.

I

. . forskj. nlvaer

I I

Mai -Sept.

I !

-+-- _f_--+- -'<-f---i--

\

I I t .-- --l--­

I ----.-1--+--.+

! ;

I-l

i -t--,

~-\L''----­

t t

o Syd!. Norge midl.kurve

x Ostlandet

8. Vestlandet

® Osttold-Telemark

El Sorlandet

ø. Trondelag

r--+--+---+---+--~-~\--~~ --+--~-_f_-_+_- --~--r--~

+------+-----+----+--t-~ +-L\ -!--~ ~=--.-\ +- -+--

i i 0+---r---+---+--~~--+----t----r---+--~--~~--+---+---~---+---4----~--+---~

10

8

6

4

2 3 4 5 6 7 Temp. CO

8 4 6 8 Tem p. CO

10 o

Fig.8. Fordunstningens vari asj on med mi d lere sommertemperaturer

/ /0

o ./ u 0 V Cl..

/ E -<Lo

/ P ~

-

7' - -- --

0) ~

~--- -f ~

~_.-- -- - -

200 20 40 60 80 300 20 Emm.

. . -

--

40

I __ f f

d 100 10

I V D.E

/ V

/ V

/ /

---

V / .-f-- - -

-- r-- ----- ---

--- ---- - -- ---- - -- -- ---- -- --

20 30 40 50 60 70 A Emm.

-

-

-

- 18 -

betraktes med alt forbehold, viser at E øker vesentlig med middeltempera­

turen, (eller m. a. o. den avtar i de hØyere nivåer). Ved en temperatur

på 4 0 er E = 20S mm, ØkenGe til 330 mm ved t = 100 •

Det er vel sannsynlig at ogsc1 andre meteorologiske faktorer f. eks. felt­

nedbøren, kan influere på E. Av sammenstillingen kan riktignok ikke

påvises noen sammenheng mellom E og NI' men det kan vel tenkes at ned­

bØrfordelingen om sommeren har en viss betydning. Det samme gjelder

vindforholdene.

Bortsett fra de manglende faktorer kan kurven i fig. 8, i sin enkleste

form, skrives:

3 2 E = (0,00615 t + 7,23) + 150 mm.

l forbindelse med disse refleksjoner om E oe t mc1 det nevnes at t refererer

seg til midlere sommertemperatur i en lengre årrekke. l de enkelte c1r

varierer t tildels betydelig omkring middelverdien. Det samme forhold

må da også gjøre seg gjeldende for E. l fie. C er vist en kurve for /.~ E

ved 10 temperaturavvikelse fra middelverdien.

Eksempelvis er midlere sommertemperatur ved Røros ca. 80 med varia­

sjoner mellom 6, l og 10, 20 • I henhold til fig. 8 betyr dette en variasjon

av E fra -40 til +70 mm avvik fra middelverdien (bortsett fra de før nevnte

ukjente faktorer). Dette kan være en av årsakene til forstyrrelse av

korrespondensen mellom c1rsverdiene av punktnedbør og tillØp i observa­

sjonsmaterialet.

I en utredning av 1955 er midlere årlig vanntap beregnet på helt annet

grunnlag, idet snØmagasinet om vc1ren betraktes som akkumulert feltnedbør

i vinterhalvåret.

SnØmUinger er bare foretatt i noen få felter, og fra nevnte utredning hit­

settes de resultater denne metode gir. Til sammenli~ning er resultatene

fra tabell Il anført.

Midlere fordunstning i mm pr. år etter beTeening av:

Glomma ved Aursunden

Osa vec' Valent jern

1955

241

261

19S6 mm

27,

10

Diff.

-9, l

-3,7

• !'

. \ -' ~ ,

~. I •. ,

.i .L

.:.1

!.i

"':

,':

(I

i,-

- 19 -

Åbjøra ved ØlsjØ 244 231 13 3,6

Numedalslågen ved Tunh. 222 24.2 20 -9, O

Mår ved Kalhovdfj. 221 220 1 +0,5

Måna ved Møsvatn 244 231 13 +:,6

Tysso 230x ) 220 10 +4,4

x) Korrigert ved senere beregninBer .

Forskjellen mellom de to resultater er ikke særlig stor, (len ligger under

1010, og i betraktning av at begge metoder bygeer på materiale som kan

være beheftet med observasjonsfeil, kan den anses å lip;ge innenfor rime­

lige grenser.

Selv om eksemplene er få kan de i noen graf1 anses å støtte hypotesen om

at beregnet E gir et tilnærmet uttrykk for midlere årlig fordunstning.

En må dog være oppmerksom på at de beregnede resultater refererer seg

til perioder av forskjellig varighet. Særlig fOT de kortere perioder kan

såvel vanntap som sommertemperatur, midlere nedbør og e;runnvanns­

magasin avvike en el el fra en normalperiode på 30 år.

Resultatene av denne undersøkelse er sammenfattet på kartene i fig. 9 og

10 som viser beregnede avløpskoeffisienter og nedbørtap i det sydlige

Norge.

Fig. 9 kart over avløpskoeffisienter

Fig. 10 kart over midlere nedbørtap.

Kartene må benyttes med kritikk, idet kurvene er utarbeidet for feltenes

midlere nivå. For felter i samme distrikt, men i andre nivåer bør elet

såvidt mulig foretas korreksjoner.

Det neste skritt i en fortsatt undersøkelse blir å supplere beregningene med

det observasjonsmateriale som nå er tilgjengelig ): for nedbør og avlØp

for årene etter 1950 og for sommertemperatur etter 1935.

Videre må det utarbeides langt flere hypsografiske kurver.

, ~ , .

l:" , iJ

'\', '-..:;'

i.f :.

'.,_·t

: ( ~ .c . , /', .l;

, ;:::

: ' , ") ~ 1 ( . :(

:) . 'l

: c'- "f " ,': :,.-;:-, .'-' -'

": r': \../ ;.~ j' ; ;.', :

n f , J

:: /f '.:.

- 2.0 -

'Jet har ikke vært mulig å finne et absolutt bevis for at den beregnede E

er ic:':entisk med fO.f":'unstningen eller en fOl'klarin3 på hvorfo1' Jette er

tilfelle.

En må be'3rense se", til de sannsynlighetsbevis som lizzer i at:

l. !:<.esultatene li:;~er innenfor de c;rensel' en hittil har ansett som

sannsynlie focounstning.

2. Punktnedbøren kan varieres i feltene, nå,:' stasjonene forØvrig er

representative, uten at E endres.

3. En beregnine; basert på helt annet ~runnlag, nemlis. snømagasinet,

gir samme resultat som den foreliggenc:e beregning.

4. Fordunstningen varierer met_' midlere sommertemperatur.

- 21 -

MIDLERE ÅRLIGE AVLOPSKOEFFISIENT ER

FOR DET SYDLIGE NORGE

Fig.9

- 22 -

SAN NSYNLI GE VERDIER I MM FOR MIDLERE ÅRLIG FORDUNSTNING

I DET SYD L1GE NORGE

Fig.10

- 23 -

Tabell I N 1/ n .

n

N 1,05 l, 10 l, 15 l, 20 l, 30 1,4 l, 5 1,6 l, 7 l , 8

100 80,3074 65,7924 46,4161 26,8272 17,7830 12,9179

150 118,160 95,117 77,8715 65,0746 47,19 7 8 35,9612 28, 2440 22,9116 19,0550 16,6807

200 155,405 123,567 100,021 82, 7002 58,8932 44,0152 34,2044 27,4247 22,5725 18,9225

250 192,199 151,339 121,665 99,6005 69,9145 51,6167 39,6915 31,5290 25,7366 21,4875

300 228,643 178,621 142,564 115,950 80,4407 58,8000 44,8134 35,3349 28,6502 23, 7782

350 264,800 205,505 163,0019 131,846 90,5688 65,6448 49,6637 38,9081 31,3698 25,9042

400 300,710 232,017 183,89 147,361 100,363 72,2117 54,2828 42,2922 33,9328 27,8904

450 336,411 258,219 202,832 162,556 109,943 78,5510 58, 72.30 45,5264 36,3673 2.9,7847

500 371,923 284,191 222,305 177,477 119,223 84,6922 62,9970 48,62.59 38,6943 31,5847

550 407,262 309,907 241,500 192,111 12.8,303 90,6562 67,1293 51,6208 40,9255 33,2998

600 442,449 335,422 260,485 206,600 137,173 96,4711 71,1378 54,4925 43,0735 34,9475

650 477,485 360,744 279,263 220,853 145,869 102,146 75,0336 57,3190 45,1490 36,5369

700 512,411 385,873 297,850 234,920 154,363 107,700 78,8365 60,0056 47,1631 38,0727

750 547,202 410,868 316,262 248,815 162,772 113,139 82,5491 62,6486 49,1146 39,5600

800 581,905 435,680 334,527 262,565 171,059 118,480 86, 1765 65,2273 51,0218 41,0038

850 616,505 460,3-:-3 352,637 276, 172 179,227 123,722 89,7408 67,7470 52,8675 42,4088

900 650,970 484,921 370,549 289,648 187,289 128,887 93,2174 70,2145 54,6750 43, 7797

950 685,366 509,342 388,437 303,000 195,247 133,952 96,6379 72.,62.21 56,4429 45,1195

1000 719,683 533,677 406,156 316,026 203,089 138,952 100,000 74,9897 58,1716 46,4198

1050 753,913 557,882 423,757 329,373 210,860 143,878 103,308 77,3107 59,8644 47,6912

1100 788,055 581,972 441,253 342,372 218,535 148, 739 106,560 79,5907 61,5247 48,9412

1150 822.,151 605,971 458,650 355,287 226,146 153,536 109,783 81,8359 63,154"7 50,1640

- 24 -tabell 1. forts.

1200 856,159 629,870 475,923 368,110 233,623 158,277 112,922 84,0405 64, 7559 51,3631

1300 923,958 677,407 510,235 393,505 248,508 167,578 119,113 88,3510 67,8781 53,700

1-100 991,546 724,633 544,195 418,572 263,085 176,699 125,157 92,5405 70,9025 55,9565

1500 1058,88 711,535 577,854 443,337 277,427 185,629 131,050 96,6155 73,8376 58,1552

1600 1126,02 818,162 611,183 467,839 291,550 194,399 136,798 100,597 76,6965 60,2652

1700 1192,95 864,510 644,284 492,079 305,437 202,982 142,440 104,482 79,4800 62,3305

1800 1259,67 910,625 677, 124 516,083 319,159 211,447 147,972 108,279 82, 198 64,3397

1900 1326,25 956,488 709,716 539,875 332,701 219,777 153,403 112,000 84,8530 66,3033

2000 1392,16 1002,18 742,115 563,455 346,094 227,981 158,738 115,650 87,4563 68,2188

21 00 1458,90 1047,62 774,357 586,824 359,380 236,058 164,000 119,232 90,0000 70,0937

2200 1525,00 1092,85 806,261 610,028 372,478 244,039 169,152 122,746 92,5000 71,9283

2300 1590,93 1137,95 838,000 633,058 385,434 251,304 174, 241 126,193 94,9489 73, 7272

2400 1656,74 1182,83 869,578 655,895 398,256 259,676 179,269 129,610 97,3550 75,4897

2500 1 7 22,38 1227,48 901,035 678,610 410,960 267,364 184,205 132,958 99, 7209 77,2215

2600 1787,95 1272,01 932,261 701,145 423,544 274,955 189,09 7 136,254 102,049 78,9335

2700 1853,37 1316,52 963,755 723, 550 436,020 282,466 193,897 139,500 104,342 80,5885

2800 1918,71 1360,85 994,279 745,810 448,392 289,905 198,642 142,690 106,592 82,2415

2900 1983,90 1404,88 1025,14 768,000 460,658 297,260 203,357 145,885 108,820 83,2433

3000 2049,02 1448,84 1055,65 789,923 472,838 304,551 208,032 149,000 111,001 85,4536

100

200 2178,90 1536,39 1116,75 833,571 496,877 318,917 217,155 155,135 115,306 88,5735

300

- 25 -

tabell 1. forts.

--100 2308,35 1623,--15 117-;-,20 877,408 520,952 333,038 226, 109 161,126 119,494 91,6064

500 898,229 340,071 164,076 93,0955

600 2--138,10 1710,00 1237,15 919,553 544,025 346,903 234,886 166,958 123,578 94,5630

700

800 2S66,--15 1796,20 1296,68 961,956 567,111' 360,568 243, 512 172,726 127,561 97,4478

900

--1000 2694,85 1881,915 1358,92 1003,98 589,958 374,0026 251,993 178,358 131,482 100,264

1024,84 380,683 101,656

tabell I, f0rts. - 26 -

:'\ 1,9 2,0 2, l 2, 2 2,4 2, 5 3,0 3,5 4,0 5, O

100 8,9615 8, 1130 6,81286 6,30957 4,64161 3, 72803 3,16227 2,51191

150 13,9738 12,2474 10,8700 9,75289 8,06686 7,42102 5,31330 4, 18543 3,49960 2,70509

200 16,2615 14,1421 12,4686 l l , Il 54 9,0942 8,32552 5,8480 4,54401 3,76148 2,88537

250 18,2854 15,8113 13,8640 12,3018 9,98002 9,10292 6,2996 4,84315 3,9 7 643 3,01713

300 20,1255 17,3205 15,1202 13,3650 10,7678 9,7916 6,6943 5,10330 4,16181 3,12913

350 21,8263 18,7083 16,2727 14,3351 11,4822 10,4145 7,0473 5,33185 4,32535 3,22716

400 23,4150 20,0000 17,3421 15,2320 12,1392 10,9858 7, 36 79 5,53913 4,41212 3,31442

450 24,9110 21,2132 18,3413 16,0695 12,7502 Il, 5154 7,6631 5, 72880 4,60596 3,39344

500 26,3336 22,3607 19,2850 16,8585 13,3222 12,0114 7,9371 5,903 7 9 4,72891 3,46567

550 27,6878 23,4521 20,1730 17,6045 13,8620 12,4780 8,1932 6,06682 4,84270 3,53244

600 28,9431 24,4949 21,0234 18,3148 14,3786 12,9200 8,4343 6,21094 4,94696 3,59443

650 30,2279 25,4951 21,8404 18,9941 14,8607 13,3408 8,6624 6,36639 5,04926 3,65227

700 31,4365 26,45 7 5 22,6364 19,6440 15,3272 13,7418 8,8791 6,49955 :,14365 3,70700

750 32,5098 27,3861 23,3884 20,2700 15,7690 14,1260 9,0856 6,62890 5,23320 3,75845

800 33,7240 28,2845 24, 1114 20,8730 16,2000 14,4954 9,2832 6,75231 5,31830 3,80735

850 34,8160 29,1548 24,8293 21,4560 16,6180 14,8515 9,4727 6,87003 5,39950 3,8:,473

900 35,8810 30,0000 25,5088 22,0213 17,0188 15,1945 9,6549 6,98338 5,47720 3,89081

950 36,9163 30,8221 26,1688 22,5689 17,40682 15,5269 9,8305 7,09214 5,55180 3,94040

l (JOO 37,9256 31,6226 26,8113 23,1016 17,7830 15,8489 10,0000 7,19684 5,62338 3,98110

1050 38,9135 32,4058 27,4403 23,6196 18,1300 16,1614 10, 164 O 7,29796 5,69237 4,0195

1100 39,8780 33,1625 28,0553 24,1239 18,5100 16,4684 10,3229 7,39558 5,75670 4,0573

1150 40,8218 33,9039 28,6762 24,6222 18,8558 16,7618 10,4769 7,4900 5,83203 4,09415

- 27 -

tabell I. furts.

1200 41,7461 34,6407 29,2603 25,0978 19,1865 17,0479 10,6266 7,58334 5,88554 4, 12895

1300 43,5430 36,0554 30,3923 26,0275 19,8312 17,5951 10,9129 7, ";"5482 6,004 7 0 4,19300

1400 45,2745 37,4168 31,4888 26,9205 20, 45Cf5 18,1323 11,1870 7,92296 6,11690 4,25813

1500 4b,9506 38,7299 32,5411 27,7769 21,0362 18,6395 11,4473 8, 08074 6,22329 4,31740

lbOO 48,5726 40,0000 33,5562 28,6033 21,6303 19,1273 11,6960 8,23113 6,32872 4,37344

1700 50,1466 41,2309 34,5390 29,4027 22, 1832 19,5962 11,9356 8,37510 6,42104 4,42683

1800 51,6773 42,4260 35,4917 30, 1765 22,71 74 20,0439 12,1522 8, 51290 6,51421 4,4";"763

1900 53,1695 43,5885 36,4168 30,92 7 2 23,2353 20,4897 12,3857 8,64548 6,60227 4,52636

2000 54,6237 44,7721 37,3181 31,6570 23,7273 20,9126 12,6000 8,77306 6,68739 4,57295

100 56,0455 45,8392 38,1956 32,3666 24, 2246 21,3247 12,8059 8,89632 6,76937 4,61787

200 57,4264 46,9054 39,0508 33,0583 24,6984 21,7255 13,0060 9,01530 6,84874 4,66097

300 58, 7865 47,9583 39,8862 33,7325 25,1913 22,125 7 13,1800 9,14500 6,94678 4, 70435

400 60,1261 48,9932 40,7028 34,3922 25,6107 22,4947 13,4000 9, 24213 6,99920 4, 74286

500 61,4310 50,0000 41,5002 35,0363 26,0390 22,8560 13,5923 9, 35040 7,06921 4,78077

600 62,7116 50,9960 42,2845 35,6665 26,4788 23,2268 13,7506 9,45608 7,14066 4,82200

700 63,9706 51,9415

800 65,2070 52,9147 43,8030 36,8872 27,3101 23,9254 14,0737 9,65822 7,27433 4,89135

900 66,4231 53,5520

3000 67,6172 54, 7722 45,2656 38,0640 28,1058 24,5944 14,4226 9, 85046 7,40085 4,95932

100

200 69,9533 56,5678 46,6785 39,1956 28,8722 25, 2384 14,7361 10,0335 7,52123 5,023 79

300

- 28 -

tabell 1. forts.

-l00 72,2217 58,3095 48,0462 40,2918 29,6109 25,8587 15,0370 10,2092 7,63614 5,08500

500 59,1610

600 74,4405 60,0000 49,3704 41,3524 30,3245 26,4558 15,3262 10,377: 7,74607 5,14353

700

800 -:-6,5772 61,6487 50,6593 42,3805 31,0157 27,0342 15,6050 10,5403 1,85145 5,19951

900

-l000 78,6227 63,2456 51,9121 43,3810 31,6285 27, 5943 15,8867 10,6946 1,95278 5,25301

- 29 -

Tabell Il

Beregning av n, b og NO i forITlelen N l / n = klO + b. N,OogNoangittimITl

Felt k::l Per. Nedbørst. N O O/N NO N l / n kl b

Klara Femund 1723 1920-50 Gløtvola- Tufsingd. - B rekke- 545 481 0,881 201 N 1/ 5=0,001315QTO,766 bygd

2 Klara Nyb .-(FeITl+ Eng) 2652 1911-50 619 544 0,8 7 9 260 N l / l, 9 2= 0, ° l 900+ l 8, l 2

3 Engera Engeren 349 1920- 50 Gløtvola-Trysil 619 616 0,994 230 N 1/ 2=0, 01560+15,18

4 Rotna Rotna b. 166

5 \Trangselv Magnor 364 1925-45 Hvam-Sagstua 648 452 0,69 7 316 N l / 5=0,001062+3,164

6 Mangenv. Bolfoss b. 268 1925-45 HvaITl-Sagstua 648 535 0,825 292 N 1/ 5=0,000988+3,116

6b " " " 315

7 Oselv Trosterud 144 1925-50 315 N l /2, 5=0, 0953+9, 995

8 5+6+8 776 1925- 50 S. Høland Sagst. Revholt 692 466 0,6 7 5 329 N l / 1,9=0,02140+21,08

9 Tista Femsjø 1550 1920- 50 S. Høl. Strørnsf. HaldenØrje 761 485 0,637 348 Nl/2=0,00181+18,61

10 GloITlITla Aurs. 830 193"":"'-50 Aurs. -Vauld. -Brekkeb. 686 804 I, 17O 263 N l / 1,4=0,0659Q+53,48

10b " Elve rum- No r 3684 1937-46 El ve rUITl- Rævholt 654 446 0,681 301 N 1/ 3, °=0,00450+6,70

l l :'-Jøra Na rsjø Il 7 1930-50 Tufsingd. -Os-Røros 500 626 1,253 236 N l /2, 5=0, 00507Q+8, 898

12 Tunna Moan 635 1917-33 Os -Bubakken 584 584 1,000 178 N 1/ 4 =0, 001677Q+3, 656

13 Sev-illa Savallen 101 1938-50 Bubakken 415 297 O, 717 208 N 1/ 4 =0,00242Q+3,796

14 Folla Andfin 127 Fokst. -Folld. 397 425 1,077 202 N 1/ 5=0,00109Q+2,89

l 5 " Dølpl. 1980

- 30 -

16 Atna Atna b. 455 Fokst. Folld. Atnasjø 449 668 1,485 206 Nl

/ 5=O,OO0232QT 2,90

l 7 Rena Lomnessjøen 1180 1923-46 0. Rendal 492 513- 1,041 199 N1

/ 6=O,0075 7Q+2,417

18 " Storsjo 2270 1930- 50 0. Rendal-Osfallet 498 517 1,040 239 N1

/5

=O,OO0953Q+2,985

18b

" " " 1927-50 498 508 1,020 246 N1

/ 3, 2=0, 00265Q+5,5919

19 18 - l 7 1090 1919-46 0. Rendal 492 513 1,042 241 N1

/ 4 =O,OO153Q+3,937

20 Osa Sør Osa 1190 1921-50 Osf.0.Rend.0rbekk. Vola 653 617 0,945 271 N 1/ 1,6=O,0396Q+33,027

21 Flisa Knappom 1625 1924-50 0rbekkd. -Flisa-Vola-Finsk . 683 449 0,658 281 NI/l, 2 = O, 25 l Q+ Il O

22 Lågen Liirgiir d 1687 1926-50 Dombiis 578 415 0,718 l 71 N1

/6

=O,OO0663Q+2,355

23 Tessa Endef . 275 1920-45 Kleiv seter 512 503 0,984 215 N1

/2=O,0156Q+14,74

24 Gausa Aulest. 850 1929-50 V. Gausdal 582 546 0,938 244 N 1/ 2=o,01528Q+15,64

25 Mesna Mesna 218 1920-50 Lillehammer V. Gausdal 522 520 0,99 7 263 NI/l, 2=0, 1769Q+I04

26 Moelv K visla 163 1932-50 Lillehammer Biri 731 418 0,5 7 3 295 N l / 1,2=O,3102Q+202

27 Hunselv Eina 159 Kut jern Raufoss 790 553 O, 702 282 NI/l, 2=0, 00841Q+ 12,99

27b

" " " 1928-38 790 553 O, 70 l 322

28 Svartelv Hørsand 253 1928-50 Jønsber g Løten 575 337 O, 586 316 Nl

/ 3=0, 00446Q+6, 819

29 Leirelv Hombledal 348 Katnosa- Lunner Mago 994 754 O, 7 58 314 Nl

/2

=O,01292Q+17, 722

29b

" " " 314

30 Mosselv Spon vika 690 1919-40 Mos s Ås I g si Oppeg. 763 535 O, 700 345 N1

/3

=O, 00407Q+7, Ol

- 31 -

31 Gupueh" Serns\". 174 192~'-39 Sem 957 738 0,772 322 N l / l ,2=0,23450+123

32 Etna Etna 561 N. Etned. N. Land 712 541 760 239 NI/l, °=0, 8840+239

32b Etna Etna 561 1920-50 Beito N. Etned. 750 576 767 257 NI/l, °=0, 8530+257

33 _2\,yedalse1v Jaren l l l 1924-38 Lunner Brandbu 825 424 0,514 294 N 1/ 1,1=0,6430+175,2

34 Begna Vangsm.jøsa 493 Vollen- Vang 589 844 1,430 229

34b " 493 1920- 50 Vollen- Vang 585 855 },460 212 N 1/ 3,5=0,001790+4,62

35 Begna Slidrefjord 788 1918-50 Vollen- Vang 572 709 1,24 216 1/3 N =0,003220+6,0

35b " " ti 1907-50 Vollen-Vang 585 755 l, 29 214 N 1/ 3, 5=0,00199+4,63

36 40-39 1052 Beito N. Aurd. 681 595 0,861 212 N 1/ 1,8=0,02980+19,6

37 41-39 2750 1921-50 Lunde Hedd. Reinli(N. Aurd} 701 608 0,867 270 NI/l, 4=0,09110+54,5 277

38 Aust re Slidre 0yanghø1 251 1918-50 Beito N. Etned. 928 974 0,854 230 N 1/ l ,4=0,06440+48,18

39 " " Rudi bru 676 Beito- Vollen 679 675 0,995 246 N l /2, °=0,01530+15,70

40 39-38 39-38 425 1918-50 Beito N. Aurd. Vollen 668 519 O, 769 250 N l / 1=0,8050+250

41 Vinda Vindev. 262 1923-50 Beito-Sikk. d. 736 532 O, 722 268 N 1/ 1,2=O,2390+103,6 ,

N 1/ 1,8=0,02I950+21,503 42 Abjøra Ølsjø 812 1928-47 Lykja Abj. bråten 622 638 1,026 231

43 Randselv Kistefos s 3663 1916-50 Lunner-Kutj. Brandbu N. 745 505 0,678 275 NI/l, 0=0,9380+275 Land. N.Torpå N. Etned.

44 Sokna Garhammerfoss 490 1937-56 Sokna 710 559 O, 788 298 NI/l, 6=0, 04450+35, 20

45 Simoa Kråkefj. 702 1930-50 Hiås-Haugsf. Egged. 801 666 0,832 307 N l / 1,2=0,20410+124,2

- 32 -

-lb )Jun-ledal s l. Tunhovd 1809 1918-45 Dagali Vågsli 736 706 0,909 242 N 1/ 2=0,01481Qt15,55

-lob Xurnedalsl. Tunhovd 1809 1906-50 Tunh. Dag. Vågsli 663 732 l, 102 214 N 1/ 4 =0,00168Qt3,83

-l";' U\'dalselv Dokkeb. 701 Uvd. Tunh. Tessungd. 611 655 1,072 207 N 1/2, 4=0, 00802Qt9, 23

-l8 Jonda1seh' Jondalselv 155 1920-50 Kongsberg 817 718 0,880 291 NI/l, 6=0, 0435Qt34, 8

-l9 M\'kleeh' Myklevatn 85,3 1924-50 BesstuL 1187 870 0,732 334 N 1/ 1,2=0,1756Qt126,9

50 Måna Mosv. 1498 1919-50 Møsv. Vågsli 950 1063 l, 12O 220 N 1/ 1,4=0,0832Qt47, l

51 Mår Kalhovd 592 1924-43 Kalhovd Te s sung 754 762 l, 010 229 N 1/ 1,6=0,0394Qt29,82

52 " " " " " Møsv. 764 762 l, 00 l 247 N l / 1,4=0,0829Qt51,13

53 Heddøla Omnesfoss 804 1922-50 842 876 1,044 256 N 1/ 1,56=0,0442Qt35,02

54 Skogså Sønlandsvatn 373 845 943 l, 118 256 Nl/l,34=0,0955Qt62~

55 Hjartdøla Hjartsjø 218 1919-50 820 850 1,035 240 N 1/ 1,4=0,083Qt50,05

56 Bøeh' Seljordvatn 704 1919-50 Høyd. mo-Lifj. -Gvarv 884 937 1,061 260 N 1/ 1,6=0,0397Qt32,3

57 Tokke Totak 799 1900-50 Rauland Vågsli 865 1239 1,43 240 N 1/ 1,8=0,0175Qt21,04

58 Vinjeelv Vinj evatn 9Z7 1918-50 Vinje Vågsli-Bjåen 860 1390 1,616 249 NI/l, 05=0, 3221Q+191, 7

59 57+58 1726 1913-50 Møsv. Raul. Vågsli Bjåen 871 1297 1,490 245 NI /2, ° = 0, Ol 09 8Qt l 5, 2 ° 60 Falkomelv Ås 202 1936-40 Be s stul 1093 916 0,826 309 N l / 3=0,003805Q+6, ~6

61 Toke Dalsfoss 1150 1910-40 Postmyr TØrrd. Dranged. 11::2 898 0, 780 303 NI/l, 5=0, 071 7 Qt45P9

62 Vegårdselv Ube rgelv 292 1912-50 Vegå ('dshei 1316 1026 0,~78 348 NI/l, 2=0, 2605Q+131, 3

- 33 -

b3 _tu-ndalseh- Underb. bro 243 1938-39 VeulTI- Bykle 949 1435 l, 516 244 N 1/ 1,4=0,0568Q+50,78

b-t ~isserelv Haukerhøl 1057 1919-50 VeulTI-Fyresd. -Høgef. 933 926 0,993 252 NI/l, 2=0, 2073Q+102, 7

b5 Fyreseh- Haugsjå 1025 Høgef. Kilegr. Fyresd. 876 1020 l, 164 279 N 1/ l ,3=0,123Q+76

. _b b':l Haugsjå 1025 Kilegr. Fy res å 988 102O 0,966 274 N 1/ 1,3=0,1239Q+75,2

66 Falkomelv Eikonrød 148 1936-50 Besstui Gvarv HedrulTI 907 931 1,026 304 NI/l, 5=0,0~16Q+45, 17

67 Gjøv JOrundl. 327 1934-56 Veum Fyresd. -Kilegr. 949 1200 l, 265 255 N 1/ 1,0=0,585Q+255

68 To,,-dalselv Austenå 269 Tovdal Her ref. 1325 1214 0,915 258 NI/l, 24=0, 1977Q+87,9

69 Tovdalselv Flaksvatn 1700 1924-50 Herefoss Tovd. Mykland 1300 1188 0,915 274 N l / 1,15=0,314Q+132

69b Flaksvatn 1924-50 Heref. Tovd. Mykl. Valle 1220 1188 0,974 279 N l / l ,05=O,5525Q+213,5

70 69-68 1431 1924- 50 Herefoss Tovdal Mykland 1300 1185 0,911 296 N 1!1,2=0,2328Q+114,6

71 Ska reIv Vikstølvatn 72 Tovdal Herefoss 1325 1337 l, 010 290 N l / 1,0=0,773Q+290

72 Otra HaslelTIo 835 1923-50 Bykle Bjåen Valle 936 1351 1,440 252 NI/l, °=0, 01026Q+15, 89

72b " " 1919-50 Bykle Bjåen 904 1351 1.495 233 NI / 2, 0= O, O 10 18Q+ 15, 26

73 Otra Valle 1708 780 1515 1,942 253 NI/l, 5=0, 00408+914

74 73-72 873 272

75 Løyningså Løyning 252 Bykle Bjåen 243 N 1/ 3,5=0,00192Q+4,806

76 Bosvatn Holen 312 Bykle-Bjåen 256 N l / 1,2=0,1029Q+lOl,6

77 Longerakå Breihølen 18,2 1930-49 Byglands fjord 1214 1022 0,842 301 NI/l, 2=0, 249Q+116, l

- 34 -

~" 8 l\1andalseh" Kjolem.o 1746 273 NI/l, 1=0, 3390~164

79 LODn ""

Austerhus 405 1922-50 Tovd. Valle Heref. Ljosl. 13851505 o

1,086 255 NI/l, 1=0,36680+154 Aserai

80 Monn Forgård 329 1922-35 o

N I / 1,15=0,2580+123, (' Ljosland Aserai 1590 1872 l, 177 255

81 Skjerka N. Skjerkev. 193 1919-30 o

1523 2068 260 NI/l, 3=0, 1004Q+72 Ljosland Ase raI l, 359 1938-50

82 T rylands eh" Brådl. v. 58 Bjelland-Kvinesdal 2100 2430 l, 156 324 N I / l, 0= 0, 72750+ 324

83 Lygna Tingvatn 265 1923-50 Bjelland-Kvinesdal 1655 1802 1,090 270 N 1/ 1,0=0,7250+270

84 K\"ina Netland 873 1915-43 Risnes ø. Sirdal 14521820 l, 255 248 NI/l, 3=0, 1112Q+69, 2

85 11 Rafos s III 7 269 N l / 1,2=0,2162Q+I03

86 11 85-84 244 301

8, Litlå Mygland 46 1931- 50 Risnes -Kvinesdal 1815 1685 0,928 321 N l / I,2=0,2322Q+122,6

88 Fedeelv Refsti 211 1922- 50 Kvinesdal Bakke 1878 1532 0,816 340 NI/l, 1=0,4870+197,3

89 Sira Fidj elandsv. 592 232

89b 11 " l 9 1 3 - 26 ø. Sir da l 1345 2220 1,647 256 N 1/ 1,6=0,0348+31,7 1936-50

90 Sira Dorgefoss 764 1913-26 Skreåd. ø. Sirdal 1655 2110 1,272 257 N 1/ 1,3=0,1070Q+71,34 1936-50

90b It 11 Il " " " 11 " 262 N 1/ 1,35=0,0843Q+61,9

91 Digeelv Valevatn 114 1924-25 Skreådal-Tonstad 1936 2398 1,236 259 N I / I,8=0,018750+21,9 1927-39

- 35 -

Q? , ~ Lilandseh' Liland 81 Skreådalen 1749 2089 1, 196 280 N 1/ 1=0,915Q+280

93 Lindel. eh' Rossel. 113 1934-50 Helleland 1741 1575 0,903 290 NI/l, 0=0, 972Q+290

93b " " 298

94 Hellelandseh' Bjerkel. bro 193 1923- 50 Ørsdal 2314 2867 1,240 30 7 NI/l, 2=0, 180Q+118, l

95 Bjerkereim Bjerkereim 626 1923- 50 Ørsdal 2314 2578 l, 112 306 N l / 1,4=0,0754Q+59,9

90 94+95 819 1923- 50 Hellel. -ø rsdal- Egersund 1938 2813 1,450 312 NI/l, 45=0, 047 7Q+52, :.

97 Ogna Hetland 63 1931-:,0 Søy1and 2050 1952 0,955 34:, NI/l, 15=0,3022Q+161,8

98 Håeh' Haugland 134 1934-50 Klepp-Søyland 1621 1693 1,043 325 NI/l, 5=0, 054lQ+47, 2

99 97+98 197 1919- 50 Hognest. -Søyland 1610 1840 l, 144 330 N 1/ 1,4=0,0715Q+I6,5

c 100 Ardals elv Tveid 502 1930- 50 Helgaland 2239 2457 1,098 297 NI/l, 15=0, 271Q+91, 5

100b 1900-50 " 2183 2626 1,204 280 NI/l, 3=0, ll25Q+76, 3

101 Jørpel. å. Liarvatn 46,6 1935-50 Jørpeland 2251 2918 1,295 290 N l / 1,05=0,452Q+214

102 Ulla Hauge br. 383 1914-25 Ulla-Helgeland Suldal 1990 2745 l, 378 289 NI/l, 3=0,0972+78, l

103 Bratlandselv Røldalsv. 503 1914-50 Røldal- Vågsli 1237 2135 l, 725 244 N I / 2, 1=0,00714+13,69

104 Suldals l. Suldalsv. 1296 1904- 50 Suldal-Røldal- Vågsli 1371 2318 1,688 272 N I / 2=0, 00878+16, 50

105 104-103 793 289

106 Saudeelv Storliv. 144,4 289 N 1/ 1,0=0,603+289

- 36 -

10- Etneeh- Stord. \-. 134 Etne 1848 3011 1,63 330 ~1/1, 10=0,2470+195

108 Litleeh- Rygg 93 1848 2540 1, 375 324 N l / I,05=0,40iO+246

109 Opa Sandvenvatn 470 1924-50 Jøsend. Røldal 1790 2475 1,38 275 N 1/ 2=0,010450+16,6

110 Tysso Tyssefall 379 1922-44 Jøsend. 2120 2030 0,9~8 233 NI/l, 7=0,032080+24, 7

l l l Kinso Holen 237 1132 1447 1,28 264 NI/l, 5=0,04660+41,05

112 Bjoreia Garen 503 1919-50 Eidfj. -Kinsarv. 1065 1332 1,248 233 NI/l, 5=0, 005430+40, 50

113 Samnanger Kleivevatn 102 2830 3205 l, 132 319

114 Oselv RØyknes 46,6 325

115 Møllend. Svartediket 12, 13 1922-43 Bergen 1965 2248 1,144 333 NI/l, 05=0, 4860+254

116 Bergsd. elv Rødland 76,4 2244 2498 1,110 312 N l / 1,12=0,3260+167,0

Il 7 Vossa Bulken 1058 1923-50 Reime gr. - Bulken 1490 1965 l, 319 279 NI/l, 3 = 0, 10 140+ 76, 25

l 18 Raund_ elv Austm. høl 297 1910-35 Bulken Myrdal 1476 1902 l, 29 258 N 1/ 1,0=0,6400+258

119 Torfinno Torfintjern 53, 7 1928-50 Bergsdal 2780 2790 1,004 265 N 1/ 1,0=0,70+265

120 Eksingd. Brakestad 220 1934-50 2444 2480 1,088 268 N 1/ 1,2=0,2070+104,6

121 Eksingd. :0Jese 341 1925-50 Eksingd. Modal 2399 2680 l, 118 296 NI/l, 2=0, 20180+114, 6

122 He rlandselv Herlandsfoss 57,4 1928-50 Bergsdal 2240 2305 l, 03 333 N 1/ 1,3=0,12590+87,8

123 Eikefetelv Sjokleiv. 67 1919-37 Osterfj. 1963 2248 l, 144 345 N 1/ 1=0,23620+203

124 Floms elv Klevevatn 113 1934-44 Myrdal 1740 1613 0,926 224 NI/l, 2=0, 24750+91

1945-49

- "37 -

l ?-~::> Flo111seh' Brekke 278 1914-34 Myrdal- Vik 1160 1694 1,460 245 Nl

/2=0,01069Q+15,67

12b Aurlands eh- Vassbygdvatn 744 1910-31 Myrdal 1300 1705 l , 311 249 NI /2= 0, ° l l 7 2Q+ l 5, 8

127 Ulleboeh' Ulleboeh' 8,5 320

128 Hageeh' Hersvikvatn 6,8 1934-50 Hovlandsd . 3188 1882 0,591 302 NI/l, °=1, 510Q+302

129 Guddalseh- 0Jautsund\' . 21 l 1909-50 Nautsundv. 3180 2940 0,924 326 N l / 1,15=0,327Q+153

130 \ ' assdalseh' Haland 50 1929- 50 Stang!.;. Hovl. d. Osland 2953 3010 l, 018 316 N 1/ 1,15=0,294Q+149

1 31 Gaula Viksv. 491 1914-50 Gaular 1838 2638 1,444 302 N 1/ 1,45=0,0502Q+52,19

131 b Gaula Viksvatn Gaular Hauked. 1950 2638 1,352 305 N 1/ 1,7=0,0206+28,85

132 Hauked. eh- Hauked. v. 196 1931-50 Hauked. -Gaular 1990 2940 1,4 78 289 N l / 1,3=0,0884Q+78,18

133 Eidseh- Hornind. v. 3 7 5 1900-50 Hornind. -Sindre 1640 2040 1,245 345 NI/l, 15=0, 2259Q+161, 1

134 Kaldhus s . v. N . Kaldhuss . 95 1912-46 Geiranger 1157 1506 l, 300 271 N1/ 2=0,01295Q+ 16,45

1098 o NI/l, 9 = 0, 0193 5Q+ 18, 13 135 Rauma H o r g heim 1917-39 Verma-Andalsnes 10 2 8 1045 0,985 235

136 Gusjåelv Øren 138 1923-50 0ksned.-Fannefj. 1402 1416 1,015 320 Nl

/l =0,766Q+320

137 Sagelv Nåsv. 53 1923-43 Nåsv. 21021974 0,940 335 N 1/ 1,0=0,867Q+335

138 Dri\-a Risefoss 785 1935-50 Sunndalen 631 658 1,043 207 N l / l ,6=0,0428Q+28,03

139 Driva Elverhø y 2437 230

140 Festa Festa 173 1919-50 Sunndalen-Rennebu 731 995 1,360 239 NI/l, 2=0, 1694Q+96

140b

" " 1919-49 " " -33 991 1,352 208 N l / 1,85=0,0175Q+17,92

- 38 -

l -11 Skareh Skar 253

1-12 Soa Rovatn 287 1923-50 Hemne Rinnan 1310 1590 l, 212 287 ~1/1,3=0 1081-l--:- -1 " ( (, I

1-13 Orkla );æverda1 726 1930-34 Berkåk 712 715 1,004 265 N 1!1,0=0,684Q+265 1942-50

1-1-1 S\'orka Åmot 276 1926-50 Hølonda 795 1368 l, 720 296 N 1/ 1,0=0,5175Q+296

1-15 Lundesokna Merrafos s 230 1920-50 Hølonda- Lien 839 1058 l, 261 293 NI/l, 3=0, 096Q+79

1-16 Gaula Haga 3055 1908-42 Hølonda Haltdal-Stugud. 762 792 l, 033 254 N 1/ 2=0,01472Q+15,9

1-17 );ideh- Selbusjo 3020 1921- 50 Selbu Lien Aunet " 827 1131 1,369 269 NI/I, l 5 = 0, 191 Q+ l 29, 5

148 -:\idelv Kistefos 5 1034 1930- 50 Stugud . Aunet 847 1173 1,383 256 NI/l, 2=0, 1376Q+I01, 5

149 T\-a Fossan 278 1919-50 Aunet Stugudal 773 1123 1,452 250 N 1/ 1,6=0,0288+81,5

150 Fora HØggås 489 1929-49 0stås-Hegra 1189 1362 l, 146 246 NI/l, °=0, 691Q+246

l 51 Verdalselv Grundfoss 876 1908- 32 Skjækerfoss 1168 1237 1,509 265 NI/I, 1 = 0, l 94Q+ 156, 6

152 Foldavdr. Djuphol 268 1937-50 Follav. -Holden 13621796 l, 318 309 NI/l, 2=0, 1596Q+119

153 Sva rtelv Storvatn 151 1923-50 Ris sa- Lysvatn 17421566 0,898 274 N 1/ 1,05=0,648Q+210,5

154 Stj ø rna Krinsv. 204 1916-38 Lysvatnet 19481863 0,957 331 NI/l, 2=0, 2282+126

o N 1/ 1,0=0,493Q+334 155 Argardselv 0yungen 235 1927-50 Namdals eid 1105 1536 0, 720 334

156 Julestr. Lenglingen 448 1925- 50 Sørli Tunnsjø 736 1025 1,392 251 NI / l, ° = 0, 47"7 Q+ 25 l

157 Muruelv Murusjø 349 1927-44 Norli Tunnsjø 884 844 0,954 245 NI/l, 0=0, 777Q+245

1947-50

158 Linvasselv Limingen 653 1918-50 TunnsjØ Håpnes Namskog 1013 1334 l, 326 259 N 1!1,-1=O,Ob30Q+53,0

- 39 -

lSQ :\'anlSen :'-Jarns\"atn ,02 1910-48 Håpnes 1064 1565 1,47 227 ~l/I, 5=0,0412Q~31, i2

100 Tunnsjoeh" Tunnsjopl. 4i5 1910-36 Hapnes Tunnsjø 957 1116 l, 166 254 NI/I, 3 = O, Il 14Q+ ,O, 8

101 Sandola Trangen 852 1935-50 Kjev li-Ove rhalla 841 1096 l, 302 237 N 1/ 1,1=0,2745Q+154,0

IoI b " " " " " " Sørli 1003 1096 l, 109 259 N I / 1,0=0,690Qt259

102 Moeh- Sa1s\-atn 425 1917-50 Rørvik, Liafoss 1549 1764 l, 137 25i NI/l, 3=0, 1205Q+/'1, 3

103 Abjora Åbjørvatn 384 c

1307 2252 NI/l, 1=0,240Q+142, 5 1921-43 Abjørgen 1,724 234

16-1 LOHlseh- Stronlpd. 196 1908-50 Stronlpda1 2511 3020 1,202 239 N l / l,25=0,1464Qt79,97

165 Hundeila Hundalvatn 150 1908-50 Drevja Stronlpdal 2060 2530 1, 230 254 NI/l, 4=0, 0711Q+52, 5

166 Vefsna Hattfjelldal 1831 1910-24 Susend. Krutad. 711 946 1,33 201 NI /4, 5= O, 00111+ 3, 25

167 Unkerelv Unkervatn 780 1931-50 Tustervatn 1002 623 0,620 242 N I / 1,18=0,3555Q+105

168 Svenningd. Kapskarnlo 475 1915-50 Kapskarnlo 1325 19 i 2 1,486 234 N 1/ 1,6=0,0295Q+23,4

169 Fusta Fustvatn 225 1908-50 Drevja 1542 1936 0,802 225 N 1/ 1,3=0, 116Q+64, 14

l 70 Rossa Tuste rvatn 1500 1910-50 Røsv. Tustervatn 1102 1414 l, 282 245 N 1/ 1,2=0, 1710Q+98, l

l 71 Røs sei Sjøfoss 1880 1927-50 Røssv. Tustervatn 1118 1450 1,297 232 N 1/ 1,1=0,306Q+148,9

1,2 Leirelv Storv. 43,5 1917-50 Drevsjø 1630 3820 2,348 289 N 1/ 1,8=0,00982Q+23,0

173 LOnlnlerelv Storv. 72 1918- 50 Steigen 1123 2312 2,060 243 N l / l ,4=O,04225Q+50,6

174 Dalselv St. Akersvatn 129 1908-30 Unlbukta ,,3 1240 1,608 233 N 1/ 3=0,OO2402Q+6,19

17:::; Rana Krokst rand 736 1937-50 Dunde rland 1311 1404 1,075 230 N 1/ 1,9=O, 1838Q+17, ,i 176 Rana -:\æve rnes 1849 1908-50 Dunderland N. Fj. nes 1585 1470 0,927 236 NI/l, 3=0, 1:'>24Q+67, l

- 40 -

171 Plura Jordbru 337 1921-50 Dunde rland Urnbukta 1035 1144 l, 106 239 N 1/ 2, 2=0, 00991Q+ l 2, OS

178 Bjerka L. Måh-atn 273 1908-40 Urnbukta-Ko rgen 916 1790 1,960 223 N 1/2, 4=0, 004195Q+9, 51

" fl 1908-50 Urnb. Tust. Røsv. Krutåd. 932 1830 1,970 223 NI /2, 5 = O, O O 3 7 OQ+ 8, 7 O

119 Kjerringåga Vassv. l 7 1924-50 No rdfj. nes Lurøy 2405 3800 1,584 299 NI/l, 1=0, 2675Q+177, 9

180 Sageh- Rot\- . 233 1917-40 Tysfj. 1328 1653 1,242 232 NI/l, 6=0, 0354Q+30, 5

181 Salang s el v Vassås 580 1914-36 Bones 809 1240 l, 535 192 N 1/2, 5=0, 00507Q+8, 19

182 Gausdkelv Storvatn 53 1924-49 Gausvik 1300 1582 l, 216 208 N 1/ 1,5=0,053ZQ+35,05

ff fl 2- årig obs. " fl " 206 N I / 1,4=0,0777Q+45

183 Svolvær. vdr. Kanst. botn 28 1924- 50 Kanstadbotn 1784 3070 l, 690 209 NI /2, O = O, O O 9 2Q+ l 4, 46

- 41 -

Tillegg til tabell Il

l Ljora Stoa 915 1918-30 T rys. Gløtv. 620 779 l, 144 242 NI/l, 16~0,0318Q+30,9 2 \Oinst ra Olstapp. - 825 1915-40 Spangerudl.

NI/l, 2=0141Q+99, 42 Vinst. 44-50 Sikkisd. Gausd. 591 695 l, 175 248

3 Urunda Bry bru 339 1918-43 Hemsedal 692 1089 l, 562 218 Nl/3~0,00256Q+601 -± HellelandseIv Gya 60 1938-50 ø rsdal Søyland 2160 2670 l, 236 303 Nl/1,05~0,467Q+232

=' Jondalseho Eidev. 80 1909-50 Bondhus 1940 2505 1,292 277 N l / l ,8=0,0173Q+52,00

6 Jondalselv Eide\O . 80 1923-50 Jondal Matre 2298 2482 1,082 271 N l / l ,8=0, 0206Q+22, 50

7 " " " " Jondal Bondhus 1430 2482 l, 736 273 NI/l, 7=0, 0256Q+27, 10

8 " " " " " " Matre 2170 2482 l, 143 274 NI/l, 7=0, 0221Q+27, 1:i

9 B noda1selv Fossev. 63,6 1908-26 NI/l, 05=0, 523Q+218 1943-44 Masfjord 2790 3230 1, 158 288

10 Gaula x)

Viksv. -Hauked. 295 1931-50 Gaular 2118 2438 l, 152 291 NI/l, 15~0, 2605Q+1393

l l Rossåga 171-170 380 1927-50 Røssv. 1266 1626 1,284 205 Nl/l,4~0,0735Q+44,8 l 2 Rana

x) Krokstr. 736 1937-50 N.Rana,Dunderl. 1460 1412 0,970 188 N l / l ,7=0,0357Q+21,46

l 3 Il x) ='Jæve rnes 1849 1908-50 Il " 1330 1415 1,064 198 NI/l, 6~0, 0423Q+27, 3

14 x) Plura' Jordbru 337 1927-50 " " 1305 1160 0,888 196 NI/l, 5=0,0767Q+33, 77

15 Laksåga Lakshola 220 1917-50 Sørfold 1412 1985 1,405 215 NI/l, 8=0, 0183Q+19, l

16 Lommerelv Storvatn 72 1918-50 Krakmo, Steigen. 1216 2331 1,920 222 N l / 1,5=0,0329Q+36,65

17 Sagelv x) Rotv. 233 1917-44 Kråkmo 1306 1631 1,248 205 NI/l, 3 = O, l 16 2Q+ 59, 3

18 Forsa Forsav. 150 1923-50 Hestnes 1134 1360 1,200 212 NI/l, 3=0, 1196Q+61, 5

19 Sneiselv Sneisv. 30 1924-50 Kanst. botn, Sneisen l 760 2990 1,695 210 N 1/ 1,4=0,0538Q+45,2

x} Se også tabell Il

Supplement utarbeidet under trykningen

- ~ 2 -

Tabell III

Kon! rollregll. av NO i tabell Il.

-:\ r. :\ O

Os el\- Trosterud 144 1925-0:;0 S. Høland 7S2 439 306 -:\1/2, 6=0, 00849Q-9, 04

" 11 " 11 Rævholt 661 439 301 :-\1/2, 7 =0, 00625Q-8, 3(j

21 Flisa Knappom 1625 1919-40 O rbekkd. 840 498 O, 594 272 :-\1/1,1=0, 57 8Q-'-163, t:-

" 11 11 Flisa 667 498 0,748 274 X 1/ 3=0,00443Q+6,50

29 Lei reh- Hombledal 348 1924-40 Katnosa Il 7 O 76S 0,65 325 :---;1/1,05=0 ---O 248 O ~ ,l:>:> T ,

" 11 348 11 Lunner 816 765 322 X 1/ l, ') = O, O::, 21 0+4 7, O

38 . ..\ustr. Sl. eh- Oyanghøl 251 1938-50 Beito 730 935 234 ':\ l / l, 2 = O l::'" ;0_ Q =-. ,~b_ _,b

47 U\-dals eh- Dokkeb. 701 1920-50 Tessungd. 757 663 0,865 201 :---;1/1,7=0, 0402Q-22.::;=-

61 Toke Dalsfoss 1150 1909-43 Drangcd. 973 928 0,952 303 :---; l / l, ::, = O. O=- b 8Q- 4::', l

" " Tørrdal 1230 928 O, 7 "4 30b :\1 l -, =0, 040QQ.c.2 Q , O

67 GjO\' Jørundl. 327 1934-St) Kilegr. 1072 1218 1 , 1 3\) 252 :---;1 il, O'\0,47bQ.c.194

79 Logn Austerhus 405 1922-44 Aserai 1 (l60 1566 0,944 25; :---;1 / 1=0,090Q-:-255

82 T r y la n d sel v Bradl. v. 58 1922-S0 Bjelland 1433 1821 329 X l / 1,1::=0 ??OQ'l::'4 • , "-.... T _ • ~

11 11 "

83 Lygna Tingvatn 265 1922-0:;0 Kvinesdal 1898 1900 l , 00 l 280 :---;1 '1,0=0, 847Q+280

" 11 " B.iellancl 141 fl JOOO l, 34 280 :\1/1,4::'=0. 0"'28Q-48. -

- 43 -

9--1 Hellelandseh- Bjerkel. bro 193 1923-50 Orsdal 2314 2867 307 NI/l, 2=0, 180Q+118, 1

" " " " Helleland 1925 2867 307 NI/l, 2=0, 148Q+118, l

95 Bjerkr. elv Bjerkr.b. 1923-50 Orsdal 2314 2578 306 N 1/ 1,4=0,0754Q+S9,9

" " 626 1923-50 Helleland 1925 2578 308 NI/l, 35=0, 0773Q+69, 5

103 Bratlandselv Roldalsv. 1915-::"0 Røldal 1498 2210 239 N l /2, 2=0, 00697Q+12, o;::

10--1 Suldalslågen Suldals v . 1904-50 Suldal Røldal 1575 2310 273 N 1/ 2=0,00982Qt16,5=

109 Opa Sandvenvatn 470 1924-50 Jøsend. 2160 2452 275 ;..r l /2, 0= O, O 118 5t 16, 6

110 Tyssefall Tyssef. 379 1922-37 Tyssef. 1240 2075 220 NI/l, 6=0, 0271Q+29, 4

" " " 11 Tyssef. Jøsend. 1744 2055 234 N 1/ 1,55=0,0433Q+33,8

Il 3 Samnanger Kleivevatn 102 1910-24 Samnange ~- 3250 3088 0,949 313 NI/l, 6=0,03842Q+36, 3

11 " 102 1928-48 Tyssa 2369 3275 1,445 315 NI/l, ~=0,02049Qt29,::'

1 14 Oselv Ro\-knes 46,6 1934-S0 Fana 1915 3100 330 N = O, 5 l l Qt 3 3 O

'1 " " " Syftel. 2200 3100 330 N =0,610Q+330

" " 11 " Samnange r 3240 3100 338 N 1/ 1,1=0,437Q+199

1 16 Bergsd. elv Rødland 1928-S0 Bergsd. 2241 2510 281 NI/l, 15=0, 3000Qt134,-;-

" 11 " Fosse 2665 2510 2--i I NI/l, 1=0, 381Q+166

121 Eks. dalselv Nese 341 1910-50 Eksingd. 2190 2690 285 NI/l, 2=0, 1835Q+108. t>

" " " " Modal 2618 2690 283 NI/l, 3=0, 1286Q+77, O

129 Guddalselv '\aut sundv. 21 l 1911-49 Dale 2585 2940 l, 13-;- 328 NI/l, 1=0, 366Q+193, 8

" " 11 19OCi- SO Huvl.d. 3180 2940 0,924 326 N 111 , 15=0, 327Q+ 153