MØTEINNKALLING...og ikke ta for seg detaljer. Kommunedelplanen omfatter arealplankart, bestemmelser, planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse og temakart

Øyer kommune

MØTEINNKALLING Kommunestyret

Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: 27.08.2015 Tid: 18:00 – 19:30

Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 26 81 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

63/15 15/479 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN ØYER SØR 2015 FASTSETTING

AV PLANPROGRAM

64/15 14/113 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN 201402 - MOSETERTOPPEN FB8-

1 OG FB8-2 UTBYGGINGSAVTALE - SLUTTBEHANDLING

65/15 14/1068 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN - SÆTERBERGET - PLAN ID

201406 SLUTTBEHANDLING

66/15 15/1457 SAKSPROTOKOLL - RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING OM

INTENSJONSPLAN FOR Å SLÅ SAMMEN KOMMUNENE GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER

67/15 15/1484 SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2015 - TILTAK FOR Å REDUSERE

MERFORBRUK

68/15 15/1551 SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR SALG OG SKJENKING AV

ALKOHOL

Mari Botterud Ordfører

Sak 63/15

Side 2 av 45

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN ØYER SØR 2015 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

Saksbehandler: Vilde Selvig Arkiv: REGPL 201502 Arkivsaksnr.: 15/479

Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/15 Planutvalget 18.08.2015 63/15 Kommunestyret 27.08.2015 Vedlegg: Vedlegg 1 Planprogram for revisjon av kommunedelplan Øyer sør 2016 – 2026, datert 12.8.2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Merknader til planprogrammet, 7 stk. Særutskrift KST-sak 31/15, 30.4.2015 Sammendrag: I henhold til plan- og bygningslovens § 11-13 «Utarbeiding av planprogram» er det utarbeidet forslag til planprogram for kommunedelplan Øyer sør. Planprogrammet redegjør, i henhold til § 4-1, for aktuelle planspørsmål, den påfølgende planprosessen, beskriver forholdet til medvirkning, samt presenterer en framdriftsplan. Øyer kommunestyret fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens § 11-13 Planprogram for revisjon av Kommunedelplan for Øyer sør 2016 – 2026, datert 12.8.2015, slik det fremgår av vedlegg 1. Saksutredning: Formål Hovedformålet med planarbeidet er å revidere kommunedelplan for Øyer Sør slik at vi samlet får en revidert arealdel som omfatter hele kommunen for perioden 2014-2025. Kommunens målsetting med revisjonsarbeidet er at planen skal bli et godt og retningsgivende verktøy i forbindelse med detaljplanlegging av alle former for naturinngrep og for videreutvikling og utvidelse av eksisterende aktivitets- og utbyggingsområder. Planavgrensning Planområdet omfatter Øyer sentrum, Granrudmoen, Hafjell alpinanlegg, eksisterende og nye utbyggingsareal i tilknytning til alpinanlegget, samt nye utbyggingsareal for boliger i Sørbygda. Planområdet er på ca. 50 km2. Planens innhold Planen skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene i denne delen av kommunen skal brukes. Kommunedelplanen skal være utformet i et langsiktig perspektiv, men planen må samtidig vær tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behov og nye muligheter jf.

Sak 63/15

Side 3 av 45

skiftende trender i Hafjell-området. Planen bør derfor holdes på et relativt overordnet nivå og ikke ta for seg detaljer. Kommunedelplanen omfatter arealplankart, bestemmelser, planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse og temakart som anses som nødvendig. Rammer og premisser Planen skal utarbeides i tråd med plan- og bygningsloven, nasjonale og regionale forventninger og føringer, Øyer kommunes planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommunedelplanen for Øyer sør skal forholde seg til innholdet i kommunens tematiske kommunedelplaner. Annet ressursgrunnlag er ulike fagtemarapporter utarbeidet i forbindelse med forrige kommunedelplan for Øyer sør, og i forbindelse med områdeplan for Øyer sentrum. Innenfor planområdet finnes det også en rekke vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som fortsatt vil gjelde. Planprosess Det er lagt opp til to runder med offentlig ettersyn og endelig vedtak i Kommunestyret i juni 2017. Se planprogrammet side 26-27 for detaljer om planprosessens fremdrift og opplegg for medvirkning. I henhold til pbl. § 4-1 annet ledd er berørte offentlige organer og andre interessenter tilsendt planprogrammet da det ble lagt ut på høring. Planprogrammet har ligget ute til offentlig ettersyn i 6 uker, fra 7.5.2015 til 16.6.2015. Det er kommet inn 7 merknader på planprogrammet. Under følger en oppsummering av merknadene med rådmannens kommentarer. 1. Fylkesmannen i Oppland, datert 19.6.2015 Generelt I pkt. 5.4 i planprogrammet er det omtalt en vedtatt områdereguleringsplan for Bjørge/Skalmstadområdet. Fylkesmannen har ikke registrert at denne planen har vært på høring og blitt vedtatt og ber om en klargjøring av dette. Medvirkning Planprogrammet har godt opplegg for å sikre medvirkning. Kommunen bør se nærmere på hvordan hyttebrukere og turister sikres medvirkningsmulighet. Nasjonale mål og forventninger Fylkesmannen viser til Nasjonale forventninger av 12. juni 2015, og forutsetter at disse legges til grunn for planarbeidet. Det bør framgå av planbeskrivelsen hvordan relevante nasjonale forventninger blir ivaretatt i planforslaget. Fylkesmannen forventer også at nasjonale hensyn gitt bl.a. i pbl § 3-1, arealpolitiske føringer i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og riktes miljøtilstand og Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging blir ivaretatt i planarbeidet. Innspill til kapittel 7 Kommuneplanens samfunnsdel, jf. plan- og bygningsloven § 11-2 og § 11-3 skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet. Det er derfor viktig at de arealdisponeringer som gjøres begrunnes ut i fra mål og strategier i samfunnsdelen.

Sak 63/15

Side 4 av 45

7.1 Bebyggelse – struktur og utbyggingsmønster

Fylkesmannen viser til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det er et mål at utbyggingsmønster og transportsystem samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Fylkesmannen forventer at potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk uavhengig av arealformål. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye områder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Fylkesmannen viser ellers til Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland som må legges til grunn for arbeidet med utvikling av Øyer sentrum. Revidering av denne er startet opp, og det anbefales at bakgrunnsmaterialet for dette brukes når det utarbeides nye føringer for utvikling av Øyer sentrum. Forholdet mellom Øyer sentrum og målområdet i Hafjell er en viktig og utfordrende problemstilling i planarbeidet. Etablering av nye handel- og servicefunksjoner knyttet til målområdet vil være ideelt for destinasjonen, men vil trolig svekke Øyer sentrum. Konsekvensutredningen må ta høyde for denne problemstillingen og vurdere ulike alternativer, jf., KU-forskriften § 5. Fylkeskommunen påpeker at fortetting med kvalitet handler om å tilrettelegge for fellesskapets interesser og at tilgjengelighet til fellesrommene prioriteres. I dette arbeidet bør det vektlegges:

- å tilrettelegge for raske forbindelser til fots og sykkel mellom der folk bor og der de handler

- ivareta de eksisterende grønne lungene, og ikke bygge dem igjen. De må heller rustes opp slik at de kan tåle mer intensiv bruk når flere skal bruke området. Det er viktig at kommunen ser langsiktig på hvilke områder som skal bebygges og hva som skal brukes som blågrønne områder

- Fastsette minimumskrav til utnytting av fortettingsområder. Fylkesmannen mener det bør utredes mulighet for både større bebygd areal og høyde enn det som er typisk i sentrum og ev. i målområdet Hafjell.

- Styrke sentrum ved lokalisering av boliger. Mesteparten av boligbygging bør skje som fortetting i sentrum

7.2 Samferdsel – transport og gatebruk

Fylkesmannen ber kommunen i kommunedelplanen innarbeide parkeringsnormer for parkering i sentrum. Det bør fastsettes både maksimum og minimumsbegrensninger for de ulike utbyggingsformålene i sentrum. Parkeringsnormene bør også brukes som virkemiddel for å redusere bilbruken. Kommunen bør sikre at det er god parkering i forbindelse med kollektivknutepunkt innenfor planområdet. For å sikre høy arealutnytting forventer Fylkesmannen at kommunen utreder muligheten for å samle parkeringen under bakken eller i parkeringshus, jf. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Sak 63/15

Side 5 av 45

7.3 Blågrønn struktur – Øyers felles uterom Planen bør trekke langsiktige grenser mellom tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur og friluftsområder. Dette gjelder både for Øyer som tettsted, men er spesielt viktig for avgrensningen av hytteområdene mot utmarka og fjellet. Det er et nasjonalt mål at fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. For å oppnå miljømessige gode løsninger anbefaler fylkesmannen at Miljøverndepartementets veileder Planlegging av fritidsbebyggelse (T-1450) legges til grunn for planarbeidet. Fylkesmannen anbefaler at det settes krav om visualiseringer som viser nær- og fjernvirkning av planlagt utbygging. Det kan være en god langsiktig investering å gjennomføre en landskapsanalyse som grunnlag for å fastsette utbyggingsmønsteret. Veilederen Planlegging av fritidsbebyggelse har råd om terrengtilpasning i bratt terreng. Fylkesmannen ber om at rådene følges opp ved utforming av planen. Fylkesmannen viser til Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv 2014-2020 og kommer med råd om hvordan nære naturområder kan sikres i planarbeidet. Fylkesmannen gir råd om hvordan arealformål og bestemmelser knyttet til vann og vassdrag bør brukes i kommunedelplanen. Fylkesmannen viser også til veilederen På lag med regnet – veileder for lokal overvannshåndtering og anbefaler kommunen å innarbeide bestemmelser i kommunedelplanen om lokal overvannshåndtering.

7.4 Landbruk og skogbruk Fylkesmannen tar opp at dersom kommunen vurderer tiltak som krever omdisponering av dyrka jord må det utredes alternative løsninger som ikke beslaglegger dyrka mark. I vurdering av fortetting i boligområder skal også jordvern tilleggs særlig vekt. Fylkesmannen forventer at forslagene til byggeområder gjenspeiler det reelle behovet. Ved vurdering av arealer som er avsatt til gjeldende plan, men som ikke er tatt i bruk nevner fylkeskommunen noen tomter som de mener bør tilbakeføres fra byggeområde til LNF-formål. Fylkesmannen mener at ved vurdering av fortetting og nye områder for fritidsbebyggelse må man også se på muligheten for omforming. Det er viktig å ikke legge ut for mye areal, dette kan føre til dårlig arealutnyttelse. Det bør heller legges opp til hyppigere rullering av arealplanen. Når det gjelder konsekvensutredningen av landbruksressurser – jordvern ber fylkesmannen om at det utarbeides arealoppgave for alt areal som foreslås omdisponert.

7.6 Miljø og klima Kollektiv-, gange og sykkel som transportform knyttet til hytteområdene i Hafjell bør vektlegges sterkere i videre planlegging. Fortetting og høyere bebyggelse kan støtte opp om dette.

Sak 63/15

Side 6 av 45

Fylkesmannen ber kommunen gjøre en konkret vurdering av hvilke energi- og klimakonsekvenser de ulike arealdisponeringene medfører. Det forventes at transportløsninger blir vurdert. Det bør sees på muligheter for redusert transportbehov internt i området og betjening av området med kollektivtransport. Skrive opp på lista over utredninger Kommunen oppfordres til å markere områder der man ønsker å ta vare på stillhet for eksempel i et naturområde på sine plankart. Det henvises til retningslinjer for behandling av støy. Fylkesmannen henviser til naturmangfoldslovens prinsipper i §§ 8-12 ved vurdering av biologisk mangfold. Planområdet vil for mange være utgangspunkt for ferdsel i villreinområder. Kommunen bør ved bruk av retningslinjer i kommunedelplanen legge til rette for tilretteleggende tiltak som informasjon om rutevalg, aktiviteter, osv som har avbøtende effekter for ferdsel innover i villreinområdet.

7.7 Gjennomgående tema Fylkesmannen minner om at det er viktig å fastsette bestemmelser om kvalitet på, og rekkefølge for opparbeiding av leke og utearealer samt krav om høy andel tilgjengelige boenheter i områder for boligbygging. Det forventes at det gjøres rede for oppfølging av disse temaene i planbeskrivelsen.

7.9 Konsekvensutredning Fylkesmannen minner om at i planprogrammet skal det skilles mellom utredning av enkeltområder og utredning av planen som helhet. Det skal klargjøres hvilken dokumentasjon som forventes å følge innspill om byggeområder. Dersom det ved utarbeidelse av kommunedelplan tas sikte på å utrede konsekvensene av konkrete tiltak jf. § 2 bokstav f eller § 3 bokstav c, må dette framgå av planprogrammet. Rådmannens kommentar: - Generelt: Bjørge/Skalmstadområdet: Her har det sneket seg inn en feil. Denne

områdeplanen er under arbeid. Rettet opp i planprogrammet, punkt 5.4. - Medvirkning: Velforeninger og hytteforeninger vil bli tilskrevet, og vil få planen til

høring. Lagt til i planprogrammets punkt 8.2. - Nasjonale mål og forventninger: Planprogrammets punkt 6.2 oppdateres med

henvisning til de nevnte nasjonale retningslinjene. - Kapittel 7: Veiledere og retningslinjer som det er henvist til for temaene i kapittel 7 er

tatt inn. Temaene og problemstillingene som er tatt opp for de ulike delkapitlene i kapittel 7 er tatt inn som temaer som det skal tas stilling til og arbeides med. Det er gjort mindre tilføyinger i delkapitlene 7.1 – 7.4 og 7.6 – 7.7 i planprogrammet. Blant de viktigste er:

o Arealdisponering som påvirker forholdet mellom Øyer sentrum og Hafjell målområdet skal konsekvensutredes.

Sak 63/15

Side 7 av 45

o Kommunale vedtekter for parkering skal innarbeides i kommunedelplanen, og i den forbindelse må man også vurdere om de skal revideres. Planprogrammet justert under punkt 7.2.

o Arbeidet med vassdrag og overvannshåndtering er et eget utredningsarbeid i forbindelse med planen, nevnt i punkt 7.6 Miljø og klima. Dette vil bli ivaretatt i forbindelse med planutkastet.

o Vurdering av hvilke energi- og klimakonsekvenser de ulike arealdisponeringene medfører tas inn i KU, under «Energi-miljø-klima».

o Kommunale vedtekter om nærmiljø- og lekeplasser skal innarbeides i kommunedelplanen, og i den forbindelse må man også vurdere om de skal revideres. Planprogrammet justert under punkt 7.7.

2. Oppland fylkeskommune, datert 16.6.2015 Planprogrammet må prioritere de viktigste temaene og områdene for å ivareta de gode langsiktige løsningene og målene vi har satt oss i kommuneplanens samfunnsdel om mer attraktiv bosetting, bedriftsetablering og reiseliv. Statistikk og overordnede forventninger og føringer Befolkningssammensetning bør legges til grunn for planarbeidet. Det sammen bør vurderinger av hvilken retning man skal gå i næringsutviklingen – og hvilke konsekvenser dette har for arealbruken. Dette bør sees i sammenheng med arbeidet for å tiltrekke seg innbyggere. Føringer som bør legges til grunn for arbeidet er:

- Handelsanalysen og Boligutredningen som Oppland fylkeskommune har gjort mars 2015. Her finnes nyttige og oppdaterte tall og vurderinger med tanke på boligbygging.

- Nye nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av 12. juni. - Levekårsundersøkelsen for Oppland har også relevante tall. Nye rikspolitiske

retningslinjer for samordnet areal-, bolig- og transportplanlegging. - Jordvernstrategi for Oppland. - Regional plan for klima og energi - Vassdrag og overvann må ha stort fokus.

Det påpekes også at det er viktig å klargjøre forholdet mellom gjeldende reguleringsplaner og områdeplanen dersom reguleringsplanene skal være delvis gjeldende. Skjønte ikke.. Arealplanfaglige tema og aktuelle utredningsbehov

- Sentrum med fortettingspotensialet er viktig virkemiddel for trivsel og mangfold - Mangfold i tilbud av boliger bør vektlegges i planarbeidet. Dette kan øke

attraktiviteten. - Det bør ses på hvordan kommunen kan sikre gode møteplasser. - Det bør vurderes om sosiale helseforskjeller skal være et tema under

konsekvensutredninger - Kommunedelplanen bør være et godt og langsiktig styringsverktøy for reiseliv og

øvrig næringsutvikling i Øyer sør. Her vil det være viktig å se på hvordan Hafjell kan unngå å miste sitt fortrinn som fritidstilbud for befolkning og turister, derfor er det hensiktsmessig at blågrønn struktur er et av plantemaene.

Sak 63/15

Side 8 av 45

Medvirkning Det kan være hensiktsmessig for kommunen å planlegge mindre samlinger eller rådslag som omhandler de tema kommunen ønsker drøftet spesielt. Dette kan også være en fin måte å få mer engasjement og deltagelse fra innbyggere i planprosessen. Framstilling av plan Fylkeskommunen anbefaler at kommunen oversender reguleringskartet til Kartverket for teknisk kontroll før høring/vedtak. Inn i tidsplanen Kulturminner og kulturmiljø Fylkeskommunen forutsetter at nyere tids kulturminner og verneverdig bebyggelse inngår i arbeidet med kulturminner. I forbindelse med jubileumsåret for 2.verdenskrigs slutt oppfordres kommunen sterkt til å sette fokus på krigsminner i det videre utredningsarbeidet. Ved en eventuell ny utredning av kulturlandskap minner fylkeskommunen om «Veileder: Metode for landskapsanalyse i kommuneplanen» (DirNat) som bør legges til grunn for en utredning av landskapsverdiene i planområdet. Det må framgå av planprogrammet på hvilket nivå forholdet til automatisk fredete kulturminner skal avklares. Normalt skjer dette i forbindelse med reguleringsplan. Kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune anbefaler imidlertid en foreløpig avklaring av nye byggeområder allerede i forbindelse med overordnet plan. Registreringer i felt vil gi bedre forutsigbarhet senere i planprosessen. Sjekk hva Knut Petter har skrevet + budsjettpost i planen Det anbefales at det innarbeides egne retningslinjer for oversending av utbyggingssaker til kulturmyndighetene i forbindelsen med kulturminner. Fylkeskommunen kommer med råd om hvordan kulturminner og kulturmiljø bør tegnes i plankartet. Drøfting i regionalt planforum før utlegging til offentlig ettersyn Fylkeskommunen ber om at kommunen melder opp planen til felles drøfting med regionale myndigheter i god tid før høringsforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Inn i tidsplanen Rådmannens kommentar: - Statistikk og overordnede forventninger og føringer: Forholdene nevnt her tas inn i

planprogrammet under punkt 5.4 og 6.3. Kommunedelplanens planbeskrivelse vil inneholde et eget kapittel/tema om gjeldende planer som fortsatt skal gjelde etter vedtatt kommunedelplan Øyer sør, nevnt i punkt 6.7.

- Arealplanfaglige tema og aktuelle utredningsbehov: Alle temaene tatt opp her blir viktige i planarbeidet.

o Planbeskrivelsen skal angi forholdet mellom gjeldende reguleringsplaner og områdeplanen. Nevnt i punkt 6.7 i planprogrammet.

o Sosiale helseforskjeller tas inn som et undertema til folkehelse, som tas inn som tema i Konsekvensutredningen.

Sak 63/15

Side 9 av 45

- Medvirkning: Mulighet for mindre samling/rådslag er tatt inn under punkt 8.2 - Framstilling av plan: Det er tatt inn i tidsplanen under punkt 8.3 at kartet skal sendes

til Kartverket for teknisk kontroll. - Kulturminner og kulturmiljø:

o Foreløpige undersøkelser av automatisk fredete kulturminner skal gjøres i forbindelse med planarbeidet. Dette er tatt inn i planprogrammet under punkt 7.5.

o I planarbeidet skal det innarbeides egne retningslinjer for oversending av utbyggingssaker til kulturminnemyndighetene i forbindelse med kulturminner. Planprogrammet er justert under punkt 7.5.

- Drøfting i regionalt planforum før utlegging til offentlig ettersyn: Tatt inn i tidsplanen punkt 8.3.

3. Statens Vegvesen, datert 11.6.2015 Statens vegvesen er opptatt av sammenhengen mellom areal og transport – et viktig mål er at transportarbeid skal reduseres. Statens vegvesen viser til nasjonal sykkelstrategi og gåstrategi og anbefaler at kommunen lager en egen lokal strategi for syklende og gående. Statens vegvesen regner med at trafikksikkerhet og trygg skolevei også blir en del av arbeidet under temaet sykkel/fotgjengere. Rådmannens kommentar: - Trafikksikkerhet og trygg skolevei er tatt inn under punkt 7.2 - Kommunen vil utarbeide en begrenset gå- og sykkelstrategi som kun omfatter plan,

og som integreres i arbeidet med kommunedelplanen. Det vil gjøres grunnlagsundersøkelser/ kartlegging av nåværende status og settes prioriterte mål som vil innarbeides i plankart og bestemmelser.

4. Jernbaneverket, datert 4.6.2015 Teknisk regelverk: Viser til teknisk regelverk om avstander til jernbanespor. Sikring av fremtidig jernbanens arealbehov: Jernbaneverket ønsker at kommunen fastsetter 30 m byggegrense fra nærmeste spormidt langs jernbanen i planområdet. Konsekvensutredning og ROS-analyse: Planlagte tiltak må ikke ha forverrende konsekvenser for Dovrebanen som går gjennom planområdet. Jernbaneverket påpeker at ROS-analysen skal inneholde sikkerhetsforhold relatert til jernbanens konstruksjon og togtrafikk, jernbanestøy og vibrasjoner, kryssing av jernbanelinjen og ferdsel i jernbanesporet, samt andre jernbanerelaterte temaer. Grunnforhold og overvannshåndtering: Det er viktig for Jernbaneverket at tiltakshaver sørger for å beskrive forholdene rundt fare for flom og skredskader for jernbanen ved nye tiltak. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives.

Sak 63/15

Side 10 av 45

Trafikksikkerhet: Det er 4 planoverganger på den aktuelle strekningen. Jernbaneverket tillater ikke nye planoverganger eller vesentlig økt bruk av eksisterende. For å bedre sikkerheten ønsker man å stenge flest mulig. Rådmannens kommentar: - Teknisk regelverk om avstander rundt jernbanespor vil bli overholdt i planarbeidet. - Sikring av fremtidig jernbanens arealbehov vil tas inn i planarbeidet. - ROS-analysen skal inneholde jernbanerelaterte temaer. - Konsekvenser for jernbanen: Merknaden tas med inn i det videre planarbeid og

jernbanen med de føringene som er nevnt vil være en del av dette planarbeidet / konsekvensutredninger.

- Vurdering av planovergangenes funksjon og bruk vil bli tatt inn i planarbeidet. Lagt til i planprogrammet under punkt 7.2.

5. NVE, datert 12.6.2015 NVE presiserer at det er helt sentralt å få avklart forhold rundt flom og overvann i denne planen. Analyseområdet for hydrauliske beregninger vil måtte omfatte områder utenfor planområdet, fordi hele nedbørfeltet må være med i beregningsgrunnlaget. Beregningene av flom, overvann og skredfare må svare ut alle relevante sikkerhetskrav slik at de kan dokumentere ivaretakelse av sikkerhetskrav i TEK10 og på den måten danne tilstrekkelig grunnlag for arealplanleggingen. NVE kan bistå i arbeidet med bestilling og vurdering av hvilke forhold som må svares ut. Planområdet har sterk grad av utbygging, det er mange mindre vassdrag, alpinanlegg og veger med avskjærende funksjoner, aktsomhetsområder for skred, avskoging og sidebratt terreng. I tillegg er det sentrumsområder nederst i lisida, og totalt sett er dette med på å forsterke det absolutte behovet for å se helhetlig på skred, flom- og overvannsproblematikken i området. Fareområder skal avmerkes som hensynssoner i plankartet og gis bestemmelser som ivaretar hensynet sona er ment å ivareta. Videre må nødvendige sikringstiltak reguleres inn og tas inn i rekkefølgebestemmelsene. Rådmannens kommentar: - Overvann-, flom- erosjons- og skredforholdene skal utredes slik at de svarer ut alle

relevante sikkerhetskrav. Kommunen tar forholdene på alvor, og ser behovet for en helhetlig kartlegging og plan for dette.

6. Direktoratet for mineralforvaltning, datert 9.6.2015 DirMin er positive til at man har tatt inn råstoffutvinning som eget punkt, dette er det viktig å få oversikt over fordi det er en ressurs som bare kan benyttes der den fra naturens side er lokalisert. En oversikt er nødvendig for å hindre nedbygging av forekomstene og for å unngå eventuelle arealbrukskonflikter. DirMin opplyser om at Klima og miljøverndepartementet har en temaveileder om mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. Det henvises også til mineralloven.

Sak 63/15

Side 11 av 45

Rådmannens kommentar: - Henvisning til veilederen tas inn i Planprogrammet under punkt 7.1.

7. Hafjell Alpinsenter, datert 8.6.2015 Innspill til planprogrammet:

- Medvirkning (kapittel 8): Med bakgrunn i Hafjell Alpinsenters sentrale rolle i planområdet ønsker de å bli trukket aktivt med i prosessen med henhold til utforming av planforslaget, og stiller seg gjerne til disposisjon for Øyer kommune underveis i planprosessen.

- Planarbeidets formål (kapittel 4): Ønske om å tilføye «balansert utvikling av alpinanlegget og hytteområdene» under kulepunkt nr. 3.

- Bebyggelse – struktur og utbyggingsmønster (kapittel 7.1): Ønske om å tilføye følgende setning under avsnittet om næringsbebyggelse: «Lokalisering av virksomhet med direkte tilknytning til alpinanlegget og friluftsområdene på fjellet bør vurderes ift aktuelle portaler til alpinanlegget og fjellet».

- Samferdsel – transport og gatebruk (kapittel 7.2): Hafjell Alpinsenter mener det er nødvendig å foreta vurdering av kapasitet/plassering av portaler til alpinanlegget høyere opp, se på sammenhengen mellom hytteområder og alpinsenteret, og påvirkning på vegnett.

- Miljø og klima (kapittel 7.6): Hafjell Alpinsenter ønsker/forventer å bli trukket aktivt inn i utredningsprosessen rundt overvannshåndtering.

Rådmannens kommentar: - Medvirkning: Øyer kommune er positive til at Hafjell Alpinsenter ønsker en aktiv rolle

i prosessen. Når det er behov for det vil kommunen ta initiativ til dialog. - De foreslåtte tilleggene for kap. 4, kap. 7.1 og kap. 7.2 er tatt inn. - Miljø og klima: Øyer kommune er positive til at Hafjell Alpinsenter ønsker en aktiv

rolle i prosessen. Når det er behov for det vil kommunen ta initiativ til dialog. AREALINNSPILL Det er kommet inn (eller varslet) arealinnspill fra 12 ulike parter. Innspillene har ulikt omfang. Disse innspillene får ingen konsekvenser for fastsetting av planprogrammet, og vil bli behandlet og tatt med i utarbeidelsen av kommunedelplanforslaget. Liste over innkomne merknader på arealinnspill:

1. Lillehammer kommune 2. Hafjell Alpinsenter 3. Per Arne Ensby 4. Nicolai Ræder 5. Christel Rønning og Johs. L. Nermo 6. Eva Heidi Furuhagen 7. Moseteråsen AS: Haugan v/Structor, Tor Christensen 8. Gunvor Jutulstad Vangen: Haugan v/Structor, Tor Christensen 9. Nermo AS, v/Areal + AS, Petter Mogens Lund 10. Terra Eiendomsutvikling AS v/ Areal+ AS, Erik Sollien 11. Dalan Grus AS v/ Rambøll, Line Bjørnstad Grønlie

Sak 63/15

Side 12 av 45

12. Vestsiden Invest AS (Leve Hytter AS, Norgesski AS, Alpin Infra AS, Vestsia Eiendom AS, Hafjell Maskin AS, Hafjell Eiendom AS) v/Structor, Tor Christensen

Vurdering: Fortetting og transformasjon i sentrum og boligområder Mange av merknadene fra offentlige myndigheter inneholdt henvisninger til nyttige veiledere innenfor ulike temaer. Dette er blitt føyd til i planprogrammet og vil bli brukt i arbeidet med planen. Både fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen og Statens Vegvesen er det et tydelig fokus på at lokalisering av byggeområder må sees i sammenheng med transportsystemet. Målet er redusert transport og utslipp fra biler, og økt mulighet for sykling og gåing. Et virkemiddel som fremheves for å få til dette er fortetting og transformasjon. Fortetting og transformasjon er mer utfordrende «øvelser» enn spredt bygging, fordi mange hensyn skal ivaretas på et mindre område: Gode og trygge boforhold, blågrønn struktur, gode forbindelser for gående, syklende, kollektivreisende og bilister, og gode forhold for detaljhandel. Det krever at nye prosjekter sees i sammenheng med omgivelsene. Tar kommunen de rette grepene kan fortetting skape gode løsninger, et mer attraktivt sentrumsområde, gode boområder og i noen områder gode hytteområder. Det vil være positivt for folkehelsen fordi det i hverdagen er mulig å gå/sykle til butikk/jobb for mange flere, og sentrum vil være et mer naturlig sted å få sosiale opplevelser. Det vil også gjøre sentrum mer attraktivt for nyetableringer. Med et godt tilbud av butikker vil sentrum kunne bli en attraksjon for turister, som et ytterligere tilbud til besøkende i Hafjell/Hunderfossen og andre. Rådmannen vil søke å gjøre gode grep i arealdisponeringen i tråd med regionale myndigheters anbefalinger om fortetting. Hytteområdene og Hafjell Alpinsenter Hytteområdene og Hafjell Alpinsenter utgjør en stor andel av arealene i planområdet, og er et svært sentralt område for kommunen som helhet som turistdestinasjon og med tanke på arbeidsplasser, og inntektskilder. Fritidsboligeiere er viktige gjesteinnbyggere i vår kommune. Rådmannen mener derfor at det er svært viktig å få til en helhetlig og kvalitativ god utvikling av dette området. Noen viktige virkemidler i dette arbeidet vil bli å gjennomføre en landskapsanalyse av området for å helhetlig kunne vurdere lokalisering av nye utbyggingsområder, og for å kunne sikre gode blågrønne forbindelser mellom byggeområdene. Dette vil både være av naturmangfoldshensyn, av hensyn til landskapsvirkningene, og av hensyn til folkehelse og mulighetene for friluftsaktiviteter.

Sak 63/15

Side 13 av 45

I denne forbindelse vil det også være naturlig å se på hvor (og om) man skal etablere en byggegrense om fjellet. Å etablere en byggegrense mot fjellet er anbefalt i merknader fra Fylkesmannen i Oppland og delvis også fra Oppland fylkeskommune. Kommunen skal gjennom kommunedelplanprosessen utrede hvordan helheten av gjennomførte og planlagte tiltak i hele Øyer sør-området kan påvirke overvann-, flom-, erosjons- og skredforholdene negativt. Denne utredningen vil gi føringer for hvor og hvordan nye utbyggingsområder bør lokaliseres. En utvikling der man ser helhetlig på alpinsenterets utvidelsesmuligheter, utbygging av nye hytteområder og næringsarealer, samt trafikksituasjonen i området vil være viktig. Fylkesmannen anbefaler at fortetting av fritidsbebyggelse sammen med muligheter for kollektivtransport også vurderes. Hafjell Alpinsenter har i sin merknad til planprogrammet meldt at de ønsker tett dialog med kommunen underveis i planarbeidet. Rådmannen ser positivt på dette. Omgjøring av arealformål for godkjent, spredt boligbebyggelse og fritidsbebyggelse i LNF-områder I forbindelse med rulleringen av kommuneplanen for Øyer kommune er det kommet pålegg fra Fylkesmannen i Oppland om at spredt boligbebyggelse som ligger innenfor LNF-områder må omgjøres fra fomålet «LNF» til formålet «LNF-spredt», og tilknyttes bestemmelser. Dette for å unngå at alle byggesøknader her må dispensasjonsbehandles. En slik omgjøring av arealformål krever at hvert slikt område blir konsekvensvurdert på lik linje med nye arealinnspill. På samme måte som dette nå gjøres for kommuneplanens arealdel, skal det også gjøres for kommunedelplan for Øyer sør. Forlengelse av framdriftsplanen Basert på merknader som har kommet inn og rådmannens øvrige vurderinger vil perioden satt av til utredninger forskyves og forlenges. Dette medfører at de øvrige postene i tidsplanen forskyves tilsvarende. I ny tidsplan tas det sikte på å gjennomføre 1.gangs offentlig ettersyn høsten 2016. Vedtak i kommunestyret av ferdig plan er satt til juni 2017. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyret fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens § 11-13 Planprogram for revidering av Kommunedelplan for Øyer sør 2016 – 2026, datert 12.8.2015. Sveinar Kildal Vilde Selvig Rådmann Behandling/vedtak i Planutvalget den 18.08.2015 sak 40/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling.

Sak 63/15

Side 14 av 45

Planutvalgets innstilling: Øyer kommunestyret fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens § 11-13 Planprogram for revidering av Kommunedelplan for Øyer sør 2016 – 2026, datert 12.8.2015. Behandling/vedtak i Kommunestyret den 27.08.2015 sak 63/15 Behandling: Enstemmig som planutvalgets innstilling. Vedtak: Øyer kommunestyret fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens § 11-13 Planprogram for revidering av Kommunedelplan for Øyer sør 2016 – 2026, datert 12.8.2015.

Sak 64/15

Side 15 av 45

SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN 201402 - MOSETERTOPPEN FB8-1 OG FB8-2 UTBYGGINGSAVTALE - SLUTTBEHANDLING

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: REGPL 201402 Arkivsaksnr.: 14/113

Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/15 Planutvalget 18.08.2015 64/15 Kommunestyret 27.08.2015 Vedlegg: 1. Utbyggingsavtale innenfor Mosetertoppen FB8-1 OG FB8-2, datert 27.4.2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Utbyggingsprogrammet for KDP Øyer sør, vedtatt 25.8.2008. 3. Særutskrift PU-sak 28/15, i møte 12.5.2015, vedtak offentlig ettersyn for UBA Sammendrag: Øyer kommunestyre vedtar i henhold til plan- og bygningslovens § 17-4 utbyggingsavtalen for Mosetertoppen FB8-1 OG FB8-2, datert 27.4.2015, mellom Øyer kommune og utbygger. Saksutredning: Utbyggingsavtalen ble behandlet i planutvalget den 12.5.2015, sak 28/15. Siden avtalen omhandler at utbygger bekoster tiltak som er nødvendig for utbyggingen, bygger avtalen på kompetansen i plan- og bygningslovens § 17-4, og forslaget til avtale ble derfor lagt ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Høringspapirene for utbyggingsavtalen ble sendt ut 20. mai og annonsert i Byavisa den 21.5.2015. Det ble satt en frist for å komme med uttalelser til planforslaget innen den 22. juni 2015. Det kom ikke inn merknader til utbyggingsavtalen ved offentlig ettersyn. Vurdering: Denne utbyggingsavtalen omhandler utbygging av område H5a i kommunedelplanen for Øyer sør. Som nevnt innledningsvis er hjemmelen for rekkefølgekravene og kravene om utbyggingsavtale i første rekke hjemlet i plan- og bygningsloven. Grunnlaget for nødvendigheten av tiltakene er videre gjort rede for og hjemlet i konsekvensutredningen til Kommunedelplanen Øyer sør (Fagtema 1; transport/vegsystem), samt i Utbyggingsprogrammet for Øyer sør. For at kommunen skal ha hjemmel for å stille krav i utbyggingsavtalen, må de ”forholdene” som skal med i avtalen gjelde gjennomføring av reguleringsplanen. For områder innenfor H3a i kommuneplan Øyer Sør vil det derfor være rekkefølgebestemmelsene som definerer nødvendigheten for tiltakene i forbindelse med gjennomføringen av utbygging i byggeområdet i reguleringsplanen for Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2.

Sak 64/15

Side 16 av 45

For Øyer kommune medfører utbyggingsavtalen at kommunen forplikter seg til å bidra med i finansieringen av rundkjøring i Aaslettenkrysset og videreføring av gang- og sykkelvei frem til eksisterende g/s-vei mot sentrum, samt videreføring av eksisterende g/s-vei til rundkjøring ved på-avkjøring til E6, slik det fremgår i henhold til vedlegg 1. Sentrumsringen i Utbyggingsprogrammet. Det er lagt opp til en fordeling med 50 % bidrag fra private og kommunal part. Det vil være flere utbyggingsprosjekter som vil bli koblet opp mot samme strekning. Kommunen må sikre sitt bidrag ved at det sette av en egen post til tiltaket i økonomiplanen. For denne avtalen er det er beløp på kr. 1,46 mill. På grunnlag av gjennomført prosess med offentlig ettersyn, legger rådmannen forslag til utbyggingsavtale for gjennomføring av reguleringsplan for Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2 frem for sluttbehandling i kommunestyret, slik den har ligget ute til offentlig ettersyn. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre vedtar i henhold til plan- og bygningslovens § 17-4 utbyggingsavtalen for Mosetertoppen FB8-1 OG FB8-2, datert 27.4.2015, mellom Øyer kommune og utbygger. Sveinar Kildal Bente Moringen Rådmann Behandling/vedtak i Planutvalget den 18.08.2015 sak 41/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: Øyer kommunestyre vedtar i henhold til plan- og bygningslovens § 17-4 utbyggingsavtalen for Mosetertoppen FB8-1 OG FB8-2, datert 27.4.2015, mellom Øyer kommune og utbygger. Behandling/vedtak i Kommunestyret den 27.08.2015 sak 64/15 Behandling: Enstemmig som planutvalgets innstilling. Vedtak: Øyer kommunestyre vedtar i henhold til plan- og bygningslovens § 17-4 utbyggingsavtalen for Mosetertoppen FB8-1 OG FB8-2, datert 27.4.2015, mellom Øyer kommune og utbygger.

Sak 65/15

Side 17 av 45

SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN - SÆTERBERGET - PLAN ID 201406 SLUTTBEHANDLING

Saksbehandler: Vilde Selvig Arkiv: PLAN 201406 Arkivsaksnr.: 14/1068

Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/15 Planutvalget 18.08.2015 65/15 Kommunestyret 27.08.2015 Vedlegg: Vedlegg 1 Plankart, datert 12.8.2015 Vedlegg 2 Reguleringsbestemmelser, datert 12.8.2015 Vedlegg 3 Planbeskrivelse med KU, datert 13.4.2015 Vedlegg 4 ROS – analyse Vedlegg 5a Notat - Vurdering av flomfare og overvannshåndtering, datert 18.3.2015 Vedlegg 5b Illustrasjon - Oversiktsplan NVE-Atlas, datert 18.3.2015 Vedlegg 5c Tegning - Vurdering av avvanning før utbygging, datert 13.4.2015 Vedlegg 5d Tegning - Vurdering av avvanning, datert 13.4.2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Særutskrift fra PU-sak 26/15, dato 21.4.2015. Merknader ved offentlig ettersyn. Sammendrag: I henhold til plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Øyer kommunestyre detaljreguleringsplanen for «Sæterberget», med plankart og bestemmelser, datert 12.8.2015, og med endringer etter offentlige ettersyn lik rådmannens forslag til vedtak. Saksutredning: Forslagstiller Reguleringsplanen er utarbeidet av Structor AS på vegne av Vestsia Eiendom AS. Beliggenhet Planområdet ligger ved Lisætra. Det foreslåtte byggeområdet ligger inntil/rett vest for gjeldende reguleringsplan for Lisætra II. Planområdet utgjør ca. 100 daa. Kort om planforslaget Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utbygging av fritidsboliger og adkomst til disse med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplan for Lisetra 2. Planen omfatter også arealer til adkomstveger, ny/utvidet hovedskiløype rundt byggeområdene, øvrige løyper/turstier, samt arealer til grønnstruktur/landbruk. Gjeldende planer

Sak 65/15

Side 18 av 45

Området ligger innenfor Kommunedelplanen for Øyer sør, vedtatt 31.5.2007. I kommunedelplanen er området avsatt til LNF 2. Bestemmelsene for LNF 2 sier at: «Innen dette området skal det tas spesielt hensyn til kulturlandskap, jord, skog og friluftsliv. Forbudet mot ny spredt bebyggelse i denne sonen er ønskelig for å kunne kontrollere utbyggingsmønsteret generelt.» På bakgrunn av at planforslaget ikke er i tråd med overordnet plan, kreves det konsekvensutredning av planforslaget etter Forskrift om konsekvensutredninger (2009-06-26) § 3 pkt. b, vedlegg II pkt.2. Planprosess I henhold av plan- og bygningslovens § 12-10 skal berørte offentlige organer, rettighetshavere, naboer og andre interessenter tilsendt plandokumentene ved varsel om oppstart og når planen legges ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn av planforslaget ble varslet per brev og annonsert i Byavisa 30.4.2015, og lå ute til offentlig ettersyn til 16.6.2015. Under følger et resyme av de 10 merknadene som har kommet inn, med rådmannens kommentar. 1. Fylkesmannen i Oppland, datert 16.6.2015 Miljø og landskap: Fylkesmannen påpekte ved oppstart at deler av planområdet er nokså bratt. Noen få tomter, særlig tomt 2, delvis også tomt 1 innenfor BFF5, har helning brattere enn 1:4. Noen andre tomter er også bratte, sannsynligvis mellom 1:4 og 1:6. Fylkesmannen savner mer aktiv bruk av virkemidler i reguleringsbestemmelsene for å sikre en skånsom utbygging her, bl.a. krav om trappede løsninger, hovedhytte med større lengde enn bredde og krav om hovedmøneretning parallelt med høgdekoter. Kommunen bør også vurdere å redusere tillatt øvre BYA noe for disse, eventuelt også sette krav om fordeling på flere mindre bygg, for å lette terrengtilpassing. Fylkesmannen bemerker at det er positivt at det settes av areal som LNF med underformål friluftsområde i fremkant av hyttefeltet, som bl.a. skal fungere som vegetasjonsskjerm og med krav om å bevare eksisterende vegetasjon. Fylkesmannen ber kommunen vurdere om det i reguleringsbestemmelsene kan settes krav om revegetering på hver tomt etter deler av hver tomt, med tresetting inntil en viss høgde. Dette for at særlig eksponerte deler av utbygd felt kan gå bedre inn i terrenget. For de midtre delene av feltet er terrenget generelt sett flatere, delvis småkuppert. Store tomter som virkemiddel for bedre terrengtilpassing er mindre aktuelt her. I denne delen er det lagt inn svært store tomter, delvis opp mot 2 daa. På generelt grunnlag og særlig når et såpass aktivt område bygges ut og terrenget tillater det, savner Fylkesmannen en høgere arealutnytting. Reguleringsbestemmelser: Fylkesmannen viser til planbestemmelsene pkt 1.8 hvor det henvises til veileder T-1459 Grad av utnytting fra Miljøverndepartementet. T-1459 Grad av utnytting er fra 20. januar 2014 erstattet av veileder H-2300 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I følge denne skal parkeringsareal inngå i beregningsgrunnlaget for BYA jf. TEK 10 og veilederen H-2300 Grad av utnytting. Vi registrerer at parkering er regnet med i BYA for tuntomter, jf.

Sak 65/15

Side 19 av 45

Planbestemmelsens pkt. 2.4, men ikke er med i BYA for enkelttomter. Vi forutsetter at TEK 10 og veilederen H-2300 følges på dette området. Rådmannens kommentar:

Miljø og landskap:

Terrengtilpasning: Det er lagt inn bestemmelser som sørger for terrengtilpasning på tomtene med bratt terreng. Bestemmelse punkt 2.3, avsnitt 3 justeres slik at tomt BFF1 nr 2 og BFF5 nr 1 og 2 bør bygges med sokkeletasje og at hovedmøneretningen skal legges parallelt med høydekoter, samt at bygningslengden i møneretning skal være maksimum 20 meter. Det er satt en øvre BYA på 200 % BYA for hovedbygningen på alle enkelttomter. Det er også satt krav til høyde på synlig grunnmur, pilarer og fyllinger.

Det er satt krav til terrenginngrep i bestemmelsene punkt 1.3. Rådmannen mener dette ivaretar stedegen vegetasjon og finner det ikke nødvendig med egne bestemmelser for tresetting.

Tomtestørrelser / grad av utnytting: Rådmannen påpeker at det her er gjort en avveining mellom store tomter og grøntdrag med allmenn tilgjengelighet. Som en kompensasjon for at det ikke er lagt inn grøntdrag, beholdes tomtene slik de lå ute til offentlig ettersyn, slik at området får et «luftig» preg.

Det antas at fylkesmannens ønske om høyere arealutnyttelse handler om et ønske om høyere tetthet av folk (og dermed mer effektiv bruk av arealer), framfor et hovedmål om flere m2 bebygd areal. Det er derfor åpnet opp for mulighet for to boenheter på alle enkelttomter. Det er i planen også gitt mulighet for utbygging med litt høyere utnyttelse i deler av området lengst mot nord (tuntomter på BFF6 og 7).

Reguleringsbestemmelser:

Punkt 1.8 endres og henviser til H-2300 Grad av utnytting fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 2014. I inneværende periode har man i øvrige reguleringsplaner i Øyer sør ikke regnet parkeringsarealer med i BYA. Klar definering av hva som er parkeringsarealer kontra adkomstveger mv er vanskelig ut fra varierende terrengforhold på de forskjellige tomtene. Etter erfaring er det hensiktsmessig å beholde dette prinsippet i planområder av denne karakter. Rådmannen mener derfor at dette prinsippet beholdes for enkelttomtene også i denne plan. For tuntomtene (BFF6 nr 1 og 2, og BFF7 nr1/2 hvis dette bygges som én tuntomt) medregnes parkering på terreng i BYA, i henhold til reguleringsbestemmelsene punkt 1.8 og 2.4.

2. Oppland fylkeskommune, datert 17. juni 2015 Fra Regionalenheten: I uttalelse til varsel om oppstart av planarbeidet uttalte fylkeskommunen at det er viktig å ivareta hensyn til barn- og unge. Vi ber om at planen konkretiserer arealer som skal benyttes som felles uteområder til fri lek/opphold – utover det som er idrettsanlegg.

Sak 65/15

Side 20 av 45

Det ble videre uttalt at det burde gjennomføres en grundigere utredning av konsekvensene av økt ferdsel og ny utbygging ift infrastruktur, friområder og overvannshåndtering. Vi mener dette er ivaretatt i planforslaget. Når det gjelder forsterket krav til medvirkning i plan- og bygningsloven savner vi en redegjørelse for hvordan berørte parter har vært involvert i prosessen utover råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I uttalelse til varsel om oppstart påpekte vi at størrelser på tomter og antall enheter ikke kommer fram i planprogrammet. Vi ser at dette er ivaretatt i planforslaget og har ingen ytterligere merknader. Fra Kulturarvenheten: Viser til tidligere merknader i saken. Merknadene er i stor grad imøtekommet. Har følgelig ingen ytterligere merknader ved offentlig ettersyn av planen. Rådmannens kommentar:

Konkrete områder til felles uteareal/lek: Rådmannen vurderer at store tomter, samt friluftsområder og skiløyper i umiddelbar nærhet til hytteområdet tilfredsstiller behovet for felles utearealer og lekearealer.

Medvirkning av berørte parter i prosessen: Det har ikke vært noen medvirkning utover vanlige høringsrunder i henhold til plan- og bygningsloven. Rådmannen har vurdert at et informasjonsmøte ikke er gjennomførbart da de fleste naboene er hytteeierne som bor andre steder enn i nærområdet til kommunen.

3. Statens Vegvesen, datert 21.5.2015 Statens vegvesen tar planforslaget til etterretning og har ikke merknader til dette ut i fra sitt ansvarsområde da de anser at trafikkøkningen ikke er så stor at den har avgjørende konsekvens for vegnettet inn til området. Det er positivt at nytt hytteområde legges i tilknytning til eksisterende områder. Området ligger ikke i direkte tilknytning til eller i nærheten av fylkesveg. I Statens vegvesens innspill til varsel om oppstart ba de om at det legges vekt på trafikksikre løsninger for mye trafikanter i videre planlegging. Området er planlagt med atkomster til hyttene utformet som blindveger. Det vil derfor ikke være mer trafikk enn til de gjeldende hyttene. Det er ikke lagt opp til gang- og sykkelveger i området, men skiløypene er tenkt brukt som turstier også sommerstid. Statens vegvesen anser dette som tilfredsstillende i denne type område. Staten vegvesen har ut i fra dette ingen merknader til planforslaget. Rådmannen tar merknaden til orientering.

4. NVE, datert 15.6.2015 NVE mener man i planarbeidet har gjort en god jobb med dokumentasjon/vurdering av skred- og flomfare. NVE har derfor ingen vesentlige merknader, bortsett fra at de mener at den omtalte overvannsgrøfta/bekken som leder vann ut i Mosåa bør vises i plankartet. Hensikten med reguleringen er å vise de faktiske forhold knytta til planleggingen, samt

Sak 65/15

Side 21 av 45

begrensninger og muligheter knytta til tema som er relevante for arealutnyttelsen. NVE mener derfor at bekken/grøfta bør vises i plankartet. Dette er naturlig også fordi det er knytta bestemmelser til denne. Ut over dette har NVE ikke flere merknader til planen. Rådmannen tar merknaden til etterretning. Plankartet er endret slik at området for

bekken/overvannsgrøfta er tydelig avgrenset. Bestemmelse knyttet til dette området finnes i punkt 5.3.

5. Erik Sandell og Kari Mette Nøkleby, datert 14.6.2015 Sandell og Nøkleby mener det er bemerkelsesverdig at det foreslåtte reguleringsplan vil tillate hytter på inntil BYA 250m2 (maks 20 %) og mønehøyde på 5,95 meter. For de største tomtene vil det tillates å bygge leilighetsbygg med inntil 16 boenheter i hvert bygg (totalt 44) leiligheter). Her er maksimal mønehøyde på 8,95 meter. Sandell og Nøkleby mener dette bryter fullstendig med reguleringsbestemmelsene for Lisetra 2 og at det dessverre vil gi området et helt nytt uttrykk som ikke er bra. Det påpekes at Lisetra sitt særpreg med hytter med moderat størrelse og høyde ikke lengre vil være tilfelle dersom dette vedtas. Sandell og Nøkleby påpeker at det planlagte reguleringsområdet ligger integrert i eksisterende reguleringsområde (Lisetra 2) og bør således ha tilsvarende krav/begrensninger til bygningenes størrelser og beskaffenhet. Sandell og Nøkleby protesterer på reguleringsforslaget og henstille til at bygninger i Sæterberget ikke tillates bygget i dimensjoner som avviker med Lisetra 2. De bemerker også at det virker som forslagsstiller kan «kjøpe» seg goodwill i Øyer kommune gjennom gjenytelser. Sitat fra brev mottatt fra Øyer kommune: «Før utbygging kan starte forplikter forslagsstiller seg til å delta i finanisering av gang og sykkelvei i sentrumsringen.» Etter hva Sandell og Nøkleby forstår dreier dette seg om at Vestsia Eiendom (forslagsstiller) og Øyer kommune gjør en «hestehandel» som er totalt uvesentlig for hyttebeboerne på Liesetra. Det stilles spørsmål ved om dette er en akseptabel fremgangsmåte. Rådmannens kommentar:

Rådmannen vil oppklare en mulig misforståelse. Det er ikke slik at det kan bygges opptil 44 boenheter på hver av tuntomtene. Det er satt en grense på 12 boenheter på tomt BFF6-1, fordelt på maks 3 bygg, det vil si 4 leiligheter per bygg. På tomt BFF6-2 er det satt en grense på 16 boenheter fordelt på maks 4 bygg, som også vil si 4 leiligheter per bygg. Hvis tomt BFF7 1 og 2 ønskes utnyttet som tuntomt, er det satt en grense på maks 16 boenheter på disse to tomtene til sammen, fordelt på maks 4 bygg, med 4 leiligheter i hver. Til sammen på disse tre/fire tomtene er det altså tillatt med maksimalt 44 leiligheter. Når det gjelder utnyttelsesgraden for Sæterberget, sammenlignet med Lisætra II er det viktig å påpeke at dette er to separate reguleringsplaner som ikke må være like hva gjelder utnyttelsesgrad. Øyer kommune er ikke forpliktet til å regulere områder på samme måte som i eldre planer. Planen for Lisetra II ble vedtatt i 2005, med en del mindre endringer i ettertid. Bestemmelsene for Sæterberget er i tråd med andre nylig vedtatte planer, for eksempel Haugan på sørsiden av Lie-Hornsjøvegen.

Sak 65/15

Side 22 av 45

Overordnede myndigheter forventer at det legges opp til en høyere utnytting i sentrale/attraktive områder som Sæterberget. Det er lagt opp til litt høyere utnytting og større byggehøyder i deler av området, lengst nord (tuntomter BFF6 og 7 og evt BFF7-1 og -2), jf merknad nr 1 fra Fylkesmannen. Rekkefølgebestemmelsen i reguleringsplanen er ment for å hindre at en bestemt utbygging gjennomføres før visse vilkår er oppfylt. Hjemmelen for rekkefølgebestemmelser følger av Pbl. § 12-7 punkt 10 der det i reguleringsplan kan gis bestemmelser til arealformål i nødvendig utstrekning. Slik at reguleringsbestemmelsenes punkt 6.2 er vanlig framgangsmåte i alle nye utbyggingsområder i Øyer kommune, også for fritidsbebyggelse. Veiene opp mot hytteområdene i kommunen får samlet sett økt trafikkbelastning ved ny utbygging i hytteområdene. Denne økte trafikkbelastningen går utover trafikksikkerheten for blant annet myke trafikanter. Det er i forbindelse med Kommunedelplanen for Øyer sør (vedtatt 2007) utarbeidet et Utbyggingsprogram, datert 25.9.2008, som inneholder en oversikt over veiprosjekter som skal delfinansieres av utbyggere på bakgrunn av den merbelastning de påfører det kommunale veinettet. Dette er i tråd med plan- og bygningsloven om at slike rekkefølgekrav skal ha en rimelig sammenheng med utbyggingsprosjektet. For å oppfylle vilkåret gitt i reguleringsplanen kan kommunen og utbygger/grunneier inngå en utbyggingsavtale. Utbyggingsavtaler reguleres gjennom Plan- og bygningslovens Kap. 17. § 17-1: «Med utbyggingsavtale menes an avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbyggingen av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet eller denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan.» I lovteksten fremgår det blant annet forutsetninger for bruk av avtaler, hva avtalen kan og ikke kan inneholde, samt forhold til saksbehandling og offentlighet. 6. Bente og Arne Malonæs, datert 7.7.2015 Malonæs skriver i sin merknad at etterhvert som saken har modnet og blitt kjent blant eksisterende hytteeiere og tomtekjøpere, så er det helt klart at flertallet er sterkt kritiske til det som nå er foreslått. De påpeker at det er bemerkelsesverdig at den foreslåtte reguleringsplan vil tillate hytter på inntil BYA 250m2 (maks. 20%) og mønehøyde på 5,95 meter. For de største tomtene vil det tillates å bygge leilighetsbygg med inntil 16 boenheter i hvert bygg (totalt 44 leiligheter). Her er maksimal mønehøyde på 8,95 meter. Dette bryter fullstendig med reguleringsbestemmelsene for Lisetra 2 og vil dessverre gi området et helt nytt uttrykk som ikke er bra. Liesetra sitt særpreg med hytter med moderat størrelse og høyde vil ikke lengre være tilfelle dersom dette vedtas. Det planlagte reguleringsområdet ligger integrert i eksisterende reguleringsområde (Lisetra 2) og bør således ha tilsvarende krav/begrensninger til bygningenes størrelser og beskaffenhet. Malonæs påpeker at tomtekjøpere vil i flere tilfeller få seg en overraskelse med den foreslåtte planen da dette ikke var forutsetningen når kjøpet ble gjennomført. Vil bli påvirket både med mer trafikk, støy og redusert utsikt. De som har søkt seg til Lisetra har gjort det

Sak 65/15

Side 23 av 45

helt bevisst med utgangspunkt i de kvaliteter området har i eksisterende reguleringsplan – man har altså ikke villet ha det på samme måten som på Moseteråsen og Mosetertoppen. Det som også må tas med i betraktningen er at området vil endre karakter og kvalitet i mange tiår fremover – noe vi absolutt ikke ønsker. Det er fortsatt mange tomter som ikke er solgt innenfor eksisterende plan, det vil også være helt feil å sette i gang nye prosjekter på denne måten før disse er solgt. Det virker dessuten merkelig at forslagsstiller/utbygger kan “kjøpe” seg goodwill i Øyer kommune gjennom gjenytelser. Sitat fra brev vi mottok fra Øyer kommune: Før utbygging kan starte forplikter forslagsstiller seg til å delta i finansieringen av gang- og sykkelvei i sentrumsringen. Etter hva vi forstår dreier dette seg om at Vestsia Eiendom (forslagsstiller) og Øyer Kommune gjør en “hestehandel” som er totalt uvesentlig for hytteeiere på Liesetra. Det stilles spørsmål ved om dette er en akseptabel fremgangsmåte. Malonæs påpeker at de sitter i Lisetra Hytteeierforening sitt styre og har god kontakt med medlemmene og kjenner synspunktene blant hytteierne angående saken relativt godt. Rådmannens kommentar:

Når det gjelder utnyttelsesgraden i Sæterberget sammenlignet med i Lisætra II henvises det til rådmannens kommentar til merknad nr. 5 fra Sandell og Nøkleby. Når det gjelder det faktum at ikke alle tomter i Lisætra II er solgt er dette noe som faller utenfor behandlingen av en tilgrensende detaljreguleringsplan. Det totale utbyggingsvolumet og behovet må vurderes på et overordnet nivå. I forbindelse med at område ikke var avsatt som utbyggingsformål i Kommunedelplanen for Øyer sør, ble det i forbindelse med planoppstart utarbeidet og behandlet et planprogram for å vurdere om området «Sæterberget» kunne reguleres. Dette var kommunestyret i Øyer positive til. Når det gjelder forutsigbarheten om dette områdes særpreg for hyttekjøpere er det viktig å påpeke at Lisætra ligger i et område nær Hafjell med stadig utvikling, og at det derfor vil være naturlig at områder i nærheten blir regulert og dermed kan endre karakter. Det har også blitt gjort endringer i Lisætra-planen etter at denne ble vedtatt. Sæterberget ligger lavere i terrenget enn Lisætra II, noe som reduserer innsynet fra Lisætra til Sæterberget, og Lisetras karakter kan beholdes. Når det gjelder rekkefølgekravet om finansiering av sentrumsringen henvises det til rådmannens kommentar til merknad nr. 5 fra Sandell og Nøkleby. 7. Erling Skjønsberg, datert 12.6.2015 Skjønsberg har 5 punkter i sin merknad. 1. Det er som nevnt veldig fint at skiløypa kan trekkes ca. 4 meter lenger vekk fra seterbygningen på Hemsetra slik at den unge granskogen som står på innsiden der løypa svinger kan stå urørt. Dette gir en viss skjerming og blir penere. Det strekket av skiløypa som flyttes (ca. 4 m) er anslagsvis 20 meter (10 meter på hver side av svingen).

Sak 65/15

Side 24 av 45

2. Det er også bra at gjesteparkeringen kan flyttes 5 meter sørover for å få litt avstand til seterstulen og seterbygningen. 3. Videre var det fint at vi fikk sett på en mer hensiktsmessig inndeling av «tomt 1» og «tomt 3» (der seterhuset nå står). Jeg avventer en ny skisse der spissen på tomt 3 avgis til tomt 1, slik at tomt 3 blir om lag 2 dekar. 4. I etterkant har jeg tenkt på et spørsmål om tømmertransport. Undertegnede og tre andre grunneiere har skogteiger på nordsiden og nordvest-siden av det området som planlegges regulert/utbygd. Det er viktig at tømmer fortsatt kan transporteres fra disse teigene til Liesetra. I skrivende stund er det litt uklart for meg hvordan planen ivaretar dette. 5. Til slutt vises til merknader i fjor høst blant annet om at nye hytter bør plasseres i en viss avstand (25-30 meter eller mer) fra seterbygningen og fjøset på Hemsetra, samt at det lille som står igjen av helt lav ungskog innenfor dette området ikke bør hugges. Dette for å bevare seterstulen som kulturlandskap. Rådmannens kommentar:

1. Dette tas til følge. Skiløypa er trukket lenger vekk fra seterbygningen.

2. Dette tas til følge. Vegarm som er vist sør for P-plass kan utgå. Plassen flyttes tilsvarende sørover.

3. Dette tas til følge. Inndeling av tomtene til Skjønsberg er justert.

4. Tømmertransport kan skje ved å bruke områdene regulert til skiløyper og tilliggende LNF-områder, fram til planlagte veger gjennom feltet. Det går en tømmerveg inn i planområdet nordfra rett øst for BFF7. Denne kan sommerstid følge løypa fram til planlagt p-plass og veg like ved. Tømmertransport kan da foregå på denne vegen, ut av feltet.

5. Tomten med seterstulen er regulert som enkelttomt uten særlige bestemmelser om bevaring av seterstulen. Det er likevel positivt om seterstulen bevares som kulturlandskap. Avstanden fra eksisterende bygning til byggegrense på tomt i sør er 20 meter, avstand til byggegrense i øst er på omtrent 15 meter. Avstanden vil ikke justeres ytterligere. Det settes heller ingen krav til avstand til seterbygningen innenfor den aktuelle tomta.

8. Liesetra Hytteeierforening v/Arne Midelfart, datert 20.6.2015 Lisetra Hytteeierforening minner om at kommentarer som tidligere er sendt e-post (3.mars) (til varsel om oppstart) opprettholdes i det vesentlige, samtidig som de har videre kommentarer. Når det gjelder løypenettet synes det reviderte forslaget bedre i forhold til adkomst for opprinnelige hytter. Fortsatt er Lisetra hytteeierforening negative til at det etableres tomter i områder som i dag er avsatt som friarealer. Det påpekes at det blir veldig tett, og man ønsker heller at dagens trasé opprettholdes og de nedre tomter forskyves noe. Hytteierforeningen foretrekker at området heller utvides mot nord enn at tettheten økes.

Sak 65/15

Side 25 av 45

Hytteeierforeningen er negativ til at bestemmelsene for utbygging bryter med de prinsipper som har blitt lagt til grunn for Lisætra II-planen. En mer moderat utbygging enn det som har vært vanlig i Hafjell Sør og på Mostertoppen i kombinasjon med større tomter, har bidratt til en mer «luftig» utbygging hvilket vedsettes av de allerede etablerte hytteeiere. Det påpekes at BYA-mål framfor BRA-mål, sammen med mulighet for oppstuguer, vil øke motivasjonen for høyere hytter. Hytteeierforeningen påpeker at det er en betydelig risiko for at dette planforslaget vil fremtvinge en endring av Lisætra II-planen da det ellers vil oppstå urimelig forskjellsbehandling av nye tomter og de eksisterende og ubebygde tomtene langs øvre del av Furthola. Hytteeierforeningen trekker frem bestemmelsene punkt 2.4 og 2.5 som det verste. De mener det etter punkt 2.4 åpnes for «høyhus» i utnyttelsesgrader som overstiger selv det som er alminnelig i storbyer som Oslo, ref. BYA % på 27 %. Til sammenlikning er BYA % i småhusplanen i Oslo på 24 %. Dette vil bli estetisk uheldig for hele området. Videre vil antall boenheter med dette økes betydelig med tilsvarende økning i trafikken. Det er derfor uheldig at disse leilighetskompleksene legges lengst inn i området til sjenanse for alle øvrige hytteeiere i området. I 2.5 legges det opp til en kjempehytte rett inntil skitraséen, hvilket også er estetisk uheldig. Det framstår videre som særpreget at en alminnelig reguleringsplan legger slike «privilegier» til en enkelt tomt. Reguleringsplaner bør søke å skape en enhetlig og helhetlig utnyttelse slik som i Lisætra II. Denne bestemmelsen er i en slik kontekst uforståelig. På denne bakgrunn oppfordres kommunen til å gjøre vesentlige endringer i forslaget til reguleringsplan. Hytteeierforeningen appellerer til at utnyttelses harmoniseres med det som gjelder med Lisætra II, dvs. en maks utnyttelse på BRA 150 kvm. Det som savnes, og som reguleringsplanen fullstendig mangler, er noe næringsareal. Etter at Lisætra Fjellstue har blitt «privatisert», er det ikke lenger noe tilbud for handel, restaurant eller liknende i området. Kommunen burde vurdere om det som et minimum kunne legges inn arealer for etablering av en liten butikk i området, fortrinnsvis også en kaféløsning. Rådmannens kommentar:

Når det gjelder planens utnyttelsesgrad, se rådmannens kommentar til merknad nr. 5 fra Sandell/Nøkleby.

En endring av Lisætra II-planen vil bli behandlet i kommunen på sammen måte som andre planer/reguleringsendringer. Det er opp til velforening/hytteeierforening eller andre om man ønsker å fremme en slik endring.

Konsekvenser for trafikkmengden er utredet i konsekvensutredningen (se planbeskrivelsen s 32). Utbyggingen anses ikke å påvirke behovet for tiltak i vesentlig grad.

Bestemmelsene for tomt BFF8 (punkt 2.5) er justert. Bebyggelsen brytes opp i mindre bygningskropper på inntil 200m2 BYA, slik at de harmonerer bedre med bebyggelsen på tilliggende tomter.

Sak 65/15

Side 26 av 45

Når det gjelder ønsket om næringsarealer vises det til at innenfor Lisætra II-planen ligger det et område regulert til forretning/bevertning, kalt FB1. Rådmannen ser derfor ikke behov for ytterligere arealer til dette.

9. Hafjell Nord AS v/ advokat Kai Thorkildssen, datert 18.6.2015 I utgangspunktet har Hafjell Nord AS ingen kommentarer til utbyggingen i det man forutsetter at arealet skal nyttiggjøre seg den private infrastruktur som Liesetra Infra AS har opparbeidet. De foreslåtte nye reguleringsbestemmelsene for Sæterberget lyder i utgangspunktet både rimelige og fornuftige. Det er på sin plass med et variert tilbud i Liesetra. Det som imidlertid burde sees på er tilpasningen til eksisterende reguleringsbestemmelser i reguleringen for Liesetra II. Her henvises spesielt til antall bygninger pr. tomt, maks bebygd areal, møne- og gesims- høyde og tillatelse til oppstugu, for å nevne noen eksempler. Det påpekes at Sæterberget-planen ligger inne i Liesætra II-planen og for så vidt er en del av denne. Det vil ikke bare være upraktisk, men kunne lede til direkte forskjellsbehandling om ikke bestemmelsene tillempes. Etter at Sæterberget-planen er godkjent vil det helt sikkert komme en rad med dispensasjonssøknader fra utbyggere i Liesætra II. For å hindre dette burde reguleringsbestemmelsene for Liesetra II sees på og myknes opp noe samtidig som den nye planen for Sæterberget vedtas. Rådmannens kommentar:

Viser til rådmannens kommentar til merknad nr 5. For øvrig må eventuelle endringer i reguleringsplan Lisætra II gjøres i en egen sak.

10. Liesmorka utmarkslag SA, datert 13.6.2015 Liesmorka utmarkslag bemerker at fire grunneiere som har skogteiger på nordsiden og nordvestsiden av det området som foreslås regulert fortsatt må ha hensiktsmessig vegtrasé for utkjøring av tømmer. Tømmertransporten fra disse skogteigene skal ha vegsystem fram til Lie-Hornsjøvegen. Det bes om at dette blir hensyntatt i planen. Rådmannens kommentar:

Se rådmannens kommentar til merknad nr 6, punkt 4. Vurdering: Forholdet omkring Lisetra og utnyttelse der – reguleringsbestemmelser Flere merknader omhandler utnyttelsesgraden for Sæterberget, sammenlignet med Lisætra II. Som nevnt i rådmannens kommentar til merknad nr. 5 er det viktig å påpeke at dette er to separate reguleringsplaner som ikke må være like hva gjelder utnyttelsesgrad. Øyer kommune er ikke forpliktet til å regulere områder på samme måte som i eldre planer. Lisetra har også mulighet til å endre sin reguleringsplan dersom dette er ønskelig, på lik linje med andre søknader om reguleringsendringer. Dette har skjedd i regulerte områder i Øyer, f.eks. Hafjell toppen hyttegrend.

Sak 65/15

Side 27 av 45

For at fritidsbebyggelsen ikke skal virke for dominerende i terrenget er det gjort flere grep i reguleringsbestemmelsene etter offentlig ettersyn. Disse er nevnt i rådmannens kommentar til merknad nr. 1 og innebærer en begrenset høyde på grunnmur og fyllinger, hovedbygninger på maks 200m2 på alle tomter, og særlige bestemmelser for de bratteste tomtene. Vann - NVE På bakgrunn av merknad fra NVE ved varsel om oppstart har det vært utført en vurdering av flomfare. Dette er presentert i eget notat «VURDERING AV FLOMFARE OG

OVERVANNSHÅNDTERING», med tilhørende tegninger (Vedlegg 5a-d). NVE mener man i planarbeidet har gjort en god jobb med dokumentasjon/vurderingen. En etablert overvannsgrøft begynner inne i planområdet og leder vann ut mot Mosåa, denne er vist i plankartet og er tilknyttet bestemmelser om plastringstiltak. Avrenningen fra de resterende arealer i reguleringsplanen skjer via diffus avrenning til terreng og naturlige dalsøkk nedstrøms. Rekkefølgebestemmelser Rekkefølgebestemmelsen i reguleringsplanen er ment for å hindre at en bestemt utbygging gjennomføres før visse vilkår er oppfylt. Hjemmelen for rekkefølgebestemmelser følger av Pbl. § 12-7 punkt 10 der det i reguleringsplan kan gis bestemmelser til arealformål i nødvendig utstrekning. Slik at reguleringsbestemmelsenes punkt 6.2 er vanlig framgangsmåte i alle nye utbyggingsområder i Øyer kommune, også for fritidsbebyggelse. Veiene opp mot hytteområdene i kommunen får samlet sett økt trafikkbelastning ved ny utbygging i hytteområdene. Denne økte trafikkbelastningen går utover trafikksikkerheten for blant annet myke trafikanter. Det er i forbindelse med Kommunedelplanen for Øyer sør (vedtatt 2007) utarbeidet et Utbyggingsprogram, datert 25.9.2008, som inneholder en oversikt over veiprosjekter som skal delfinansieres av utbyggere på bakgrunn av den merbelastning de påfører det kommunale veinettet. Dette er i tråd med plan- og bygningsloven om at slike rekkefølgekrav skal ha en rimelig sammenheng med utbyggingsprosjektet. For å oppfylle vilkåret gitt i reguleringsplanen kan kommunen og utbygger/grunneier inngå en utbyggingsavtale. Utbyggingsavtaler reguleres gjennom Plan- og bygningslovens Kap. 17. § 17-1: «Med utbyggingsavtale menes an avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbyggingen av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet eller denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan.» I lovteksten fremgår det blant annet forutsetninger for bruk av avtaler, hva avtalen kan og ikke kan inneholde, samt forhold til saksbehandling og offentlighet. Justering På bakgrunn av merknader fra offentlig ettersyn og rådmannens justeringer foreslås ved sluttbehandling av reguleringsplanen følgende justeringer av plankart og reguleringsbestemmelser i forhold til slik de var framlagt ved førstegangsbehandling: PLANKART:

- P: Parkeringsplass justert sørover. Atkomstveg sør for denne er fjernet. - FL1: Arealet er innsnevret for å bedre definere hvor bekken/grøfta går. - SK: Arealene for skiløype er justert opp slik at de smaleste løypenes bredde nå er på

minimum 6 meter.

Sak 65/15

Side 28 av 45

- Grense mellom BFF7 tomt 1 og 3 er justert. REGULERINGSBESTEMMELSER: 1. Generelt/Plankrav

- Justering av punkt 1.8 til: «For enkelttomter skal adkomstveg på tomter, parkering på terreng, samt nedkjøringsramper og nedgravde garasjeanlegg i terreng utenom bygningskropper ikke regnes med i bebygd areal. For tuntomter skal parkering på terreng regnes med i BYA (jf punkt 2.4), mens garasjeanlegg som er nedgravet i sin helhet ikke regnes med i BYA, i overensstemmelse med veileder H-2300 Grad av utnytting fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 2014».

2. Bebyggelser og anlegg - Tillegg og endringer i punkt 2.3, første avsnitt: «Området BFF-1 til 5 og BFF-7 tomt 3

er inndelt i enkelttomter. På hver tomt kan det oppføres 3 bygninger: Hytte, anneks og uthus/garasje. Det kan etableres to boenheter på hver tomt. Dersom utearealet skal seksjoneres eller deles må det godkjennes en tomtedelingsplan i forkant. Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 20 % av tomtens areal, men samlet ikke over 250 m2. Herav skal anneks ikke overstige 30 m2, uthus/garasje hver ikke overstige 40 m2

bebygd areal (BYA). BYA for hovedbygning skal ikke overstige 200m2. I tilknytning til den enkelte hytte kan det, i tillegg, oppføres terrasse uten takoverbygg på maksimalt 30 % av hyttens bebygde areal (BYA). For hytter uten underetasje skal synlig grunnmur, pilarer og fyllinger ikke overstige 150 cm. I særlige tilfeller der hytta ligger i bratt terreng kan kommunen ved skjønn tillate hytter med underetasje og dermed en utvidelse av synlig grunnmur og pilarer, dersom terrenget ligger til rette for det. Som hovedregel skal flate tomter begrense synlig grunnmur og pilarer siden hyttene skal ligge lavt i terrenget.»

- Tillegg i punkt 2.3, tredje avsnitt: «På tomt BFF1 nr 2 og BFF5 nr 1 og 2 bør det bygges med sokkeletasje. Maksimal mønehøyde er da 8,95 m og maksimal gesimshøyde 5,90 m over ferdig grunnmur(sokkelfasade). Sokkeletasjen skal ha materialbruk som harmonerer med hovedfasaden; f.eks. tre, naturstein, skifer. Synlig grunnmur under sokkelfront må ikke være mer enn 30 cm høy. På disse tomtene skal hovemøneretning tilstrebes lagt vinkelrett på tomtas terrenghelning. Største bygningslengde i møneretning på disse tomtene er 20 meter»

- Endring av punkt 2.4, andre avsnitt og punkt 2.5, siste del av andre avsnitt: «For

hytter uten underetasje skal synlig grunnmur, pilarer og fyllinger ikke overstige 150 cm. I særlige tilfeller der hytta ligger i bratt terreng kan kommunen ved skjønn tillate hytter med underetasje og dermed en utvidelse av synlig grunnmur og pilarer, dersom terrenget ligger til rette for det. Som hovedregel skal flate tomter begrense synlig grunnmur og pilarer siden hyttene skal ligge lavt i terrenget.»

- Tillegg i punkt 2.4, etter syvende avsnitt: «Dersom utearealet skal seksjoneres eller

deles må det godkjennes en tomtedelingsplan i forkant.»

Sak 65/15

Side 29 av 45

- Tillegg i punkt 2.5, første avsnitt: «Bebyggelse skal brytes opp i mindre enheter med bygningskropper med BYA på inntil 200m2 som kan bindes sammen. Anneks skal ikke overstige 80 m2, uthus/garasje skal hver ikke overstige 60 m2 bebygd areal (BYA).»

- Tillegg i punkt 2.6: «Området SK langs østsiden av BFF7, fram til området P og

tilliggende veg kan benyttes til tømmertransport for grunneiere av skogteiger på nord- og vestsiden av planområdet utenom skisesong.»

3. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Nytt punkt 3.4: «Området P og tilliggende veg ut av planområdet mot Lie-

Hornsjøvegen kan benyttes til tømmertransport for eiere av skogteiger på nord- og vestsiden av planområdet.»

Rådmannens forslag til innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Øyer kommunestyre detaljreguleringsplanen for «Sæterberget», med plankart og bestemmelser, datert 12.8.2015, og med følgende endringer etter offentlige ettersyn: PLANKART:


minimum 6 meter. - Grense mellom BFF7 tomt 1 og 3 er justert.

REGULERINGSBESTEMMELSER:

- Justering av punkt 1.8. - Tillegg og endringer i punkt 2.3, første avsnitt - Tillegg i punkt 2.3, tredje avsnitt. - Endring av punkt 2.4, andre avsnitt og punkt 2.5, siste del av andre avsnitt: - Tillegg i punkt 2.4, etter syvende avsnitt. - Tillegg i punkt 2.5, første avsnitt. : - Tillegg i punkt 2.6. - Nytt punkt 3.4.

Sveinar Kildal Vilde Selvig Rådmann Behandling/vedtak i Planutvalget den 18.08.2015 sak 42/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling.

Sak 65/15

Side 30 av 45

Planutvalgets innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Øyer kommunestyre detaljreguleringsplanen for «Sæterberget», med plankart og bestemmelser, datert 12.8.2015, og med følgende endringer etter offentlige ettersyn: PLANKART:


minimum 6 meter. - Grense mellom BFF7 tomt 1 og 3 er justert.

REGULERINGSBESTEMMELSER:

- Justering av punkt 1.8. - Tillegg og endringer i punkt 2.3, første avsnitt - Tillegg i punkt 2.3, tredje avsnitt. - Endring av punkt 2.4, andre avsnitt og punkt 2.5, siste del av andre avsnitt: - Tillegg i punkt 2.4, etter syvende avsnitt. - Tillegg i punkt 2.5, første avsnitt. : - Tillegg i punkt 2.6. - Nytt punkt 3.4.

Behandling/vedtak i Kommunestyret den 27.08.2015 sak 65/15 Behandling: Det ble fremmet følgende endringsforslag til første avsnitt i planutvalgets innstilling: «,med plankart og bestemmelser, datert 21.8.2015,…….». Forslaget ble enstemmig vedtatt. Øystein Jorde fremmet følgende tilleggsforslag til pkt. 3.4: «.. og skal ha standard som skogsbilveg klasse 4». Det ble først stemt over planutvalgets innstiling med vedtatte endring som ble enstemmig vedtatt. Til slutt ble det stemt over Øystein Jordes tilleggsforslag, som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Øyer kommunestyre detaljreguleringsplanen for «Sæterberget», med plankart og bestemmelser, datert 21.8.2015, og med følgende endringer etter offentlige ettersyn: PLANKART:

- P: Parkeringsplass justert sørover. Atkomstveg sør for denne er fjernet. - FL1: Arealet er innsnevret for å bedre definere hvor bekken/grøfta går.

Sak 65/15

Side 31 av 45

- SK: Arealene for skiløype er justert opp slik at de smaleste løypenes bredde nå er på minimum 6 meter.

- Grense mellom BFF7 tomt 1 og 3 er justert. REGULERINGSBESTEMMELSER:

- Justering av punkt 1.8. - Tillegg og endringer i punkt 2.3, første avsnitt - Tillegg i punkt 2.3, tredje avsnitt. - Endring av punkt 2.4, andre avsnitt og punkt 2.5, siste del av andre avsnitt: - Tillegg i punkt 2.4, etter syvende avsnitt. - Tillegg i punkt 2.5, første avsnitt. : - Tillegg i punkt 2.6. - Nytt punkt 3.4. - Tilleggsforslag til punkt 3.4: … og skal ha standard som skogsbilveg klasse 4.

Sak 66/15

Side 32 av 45

SAKSPROTOKOLL - RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING OM INTENSJONSPLAN FOR Å SLÅ SAMMEN KOMMUNENE GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER

Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1457

Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/15 Formannskapet 18.08.2015 66/15 Kommunestyret 27.08.2015 Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen: Sammendrag: I denne saken anbefaler rådmannen kommunestyret å vedta at folkeavstemning om

intensjonsplanen avholdes søndag 10. januar 2016.

Bakgrunn

Kommunestyrene i de fire kommunene vedtok i juni 2015 at det skal utarbeides en

intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer, og at

denne skal legges ut til folkeavstemning i de berørte kommunene. Folkeavstemningen skal

skje på samme dag(er) og kriteriene for å stemme skal være de samme i alle kommunene.

Fakta

Lovgrunnlaget for å holde lokale folkeavstemninger er Kommunelovens § 39b, som lyder:

1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende

lokale folkeavstemninger.

2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som

departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale

folkeavstemninger.

Utover dette er lokale folkeavstemninger ikke nevnt i andre lover og heller ikke i valgloven

som regulerer hvordan valg til storting og kommunestyre/fylkesting skal gjennomføres og

hvem som skal få stemme. I prinsippet står dermed kommunene fritt til å bestemme både

gjennomføring og manntall selv. Samtidig har Norge tiltrådt internasjonale avtaler som blant

annet Europarådets «Code of good practice for referendums”, som gir nokså klare rammer

når det gjelder forhold som at valg skal være hemmelige, at det skal være allmenn

Sak 66/15

Side 33 av 45

stemmerett, at prosessene rundt valget skal være slik at man kan ha tillit til resultatet mv.

Det kan derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i eksisterende valglovgivning når

vedtakene knyttet til gjennomføringen av folkeavstemningen skal fattes, selv om dette

formelt sett ikke er påkrevet.

Hvis man legger til grunn valglovens bestemmelser skal/bør følgende spørsmål avgjøres av

kommunestyret:

At det skal være folkeavstemning

Spørsmålet det skal stemmes over

Valgdag (er)

Valgstyre

Stemmerett

Forhåndsstemmegivning

Brevavstemning

Valgets gyldighet

Følgende spørsmål kan kommunestyret velge å delegere

Manntall

Stemmesedler

Stemmegivning på valgdagen

Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering mv.

Klage

Vurdering

Folkeavstemning og spørsmålet det skal stemmes over

Kommunestyrene har allerede vedtatt at intensjonsplanen for å slå sammen kommunene

Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer skal legges ut til folkeavstemning (ja eller nei til å gå

videre med intensjonsplanen).

Valgdag

Folkeavstemningen gjennomføres søndag 10. januar 2016.

Valgstyre

Etter valgloven skal det være et valgstyre i hver kommune, som skal stå for den praktiske

gjennomføringen av valg til storting, fylkesting og kommunestyre. Dette velges vanligvis når

nytt kommunestyre konstituerer seg. Det foreslås at det «vanlige» valgstyret får ansvaret for

å gjennomføre folkeavstemningen, dvs. sittende valgstyre fram til nytt valgstyre velges når

kommunestyret konstituerer seg høsten 2015. Alternativet er et eget «folke-

avstemningsstyre», men dette vil også måtte velges på nytt (bekreftes) av nytt

kommunestyre.

Sak 66/15

Side 34 av 45

Stemmerett

Valgloven opererer med to sett av kriterier for å ha stemmerett som gjelder for henholdsvis

stortingsvalg og valg til kommunestyre/fylkesting. Ved stortingsvalg har norske statsborgere

som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, ikke har mistet stemmeretten etter

Grunnloven § 53 og som er, eller har vært, folkeregisterført som bosatt i Norge, stemmerett.

Ved valg til kommunestyre og fylkesting har i tillegg personer som ikke er norske

statsborgere, men som for øvrig fyller vilkårene, stemmerett dersom de har stått innført i

folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen eller er statsborger i et

annet nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.

For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet.

Det foreslås å legge kriteriene for stemmerett til kommunestyre/fylkesting (§2-2 i valgloven)

til grunn for hvem som skal ha stemmerett ved folkeavstemningen. I tillegg skal personer

som fyller 17 år i løpet av valgåret (født i 1999) og som for øvrig fyller vilkårene, ha

stemmerett. Dette vil i praksis gi nesten alle 16-åringer stemmerett, settes grensen til 16 år

vil nesten alle 15-åringer få stemmerett. Skjæringsdatoen for nordiske statsborgere settes til

31. oktober. Samme dato brukes som skjæringsdato for manntallsføring. Det vil si at for å

utøve stemmeretten må velgeren være bosatt i den kommunen avstemmingen gjelder

31.10.2015.

Manntall

Det er skatteetaten som er folkeregistermyndighet i Norge og som har de opplysninger som

er nødvendige for å lage et manntall (oversikt over stemmerettsberettigete personer pr. en

gitt dato). Ved ordinære valg er det departementet som innhenter nødvendige

manntallsopplysninger fra folkeregisteret og legger dem inn i det sentrale elektroniske

valgsystemet (EVA) som alle kommuner har tilgang til. Kommunene bruker EVA til å

produsere og sende ut valgkort, og i forbindelse med forhåndsstemmegivning, opptelling og

rapportering. Noen kommuner deltar i forsøk med å bruke EVA i forbindelse med ordinær

stemmegivning (valgting), men dette gjelder ingen av de fire kommunene som omfattes av

denne saken.

Departementet er forespurt om det er mulig for kommunene å bruke EVA i forbindelse med

folkeavstemningen. Svaret på dette har så langt vært negativt, blant annet begrunnet med

at EVA ikke har funksjonalitet for folkeavstemninger. Det er først og fremst det å kunne

bruke manntallsdelen av EVA som eventuelt vil lette gjennomføringen av folkeavstemningen

og det bør derfor vurderes å sende en ny forespørsel til departementet der dette blir

presisert.

Sak 66/15

Side 35 av 45

Dersom kommunene allikevel får anledning til å bruke EVA vil man trolig kunne sende ut

valgkort og følge valglovens bestemmelser når det gjelder utlegging av manntallet til

offentlig ettersyn (§ 2-6).

Hvis kommunene ikke får anledning til å bruke EVA må manntall bestilles fra Skatte-

direktoratet direkte. Det vil være uproblematisk å tilfredsstille valglovens bestemmelser når

det gjelder utlegging av manntallet til offentlig ettersyn (§ 2-6). Hvorvidt det vil være mulig å

produsere og sende ut valgkort er ikke avklart, det foreslås å delegere til valgstyret å ta

beslutning om dette og andre forhold som angår manntallet.

Manntallet kan ikke legges ut til offentlig ettersyn på internett på grunn av bestemmelsene i

folkeregistreringsloven § 13.

Krav om retting, innføring av stemmeberettigede bosatt i utlandet og underretning om

endringer i manntallet skal skje i tråd med valglovens §§ 2-7 og 2-8.

Stemmesedler

Stemmesedler ved folkeavstemninger kan utformes på to måter:

a) En stemmeseddel der det krysses av for enten Ja eller Nei (la være å sette kryss =

blank stemme)

b) En stemmeseddel med Ja, en med Nei og en blank.

Fordelen med alternativ a) er at man trenger færre stemmesedler (en pr. stemmeberettiget

innbygger i stedet for en av hver) noe som er billigere og mer praktisk, spesielt i forbindelse

med ambulerende avstemning (institusjoner og skoler) og forhåndsstemmegivning. Ulempen

er at det kan oppstå tvil om hvilket alternativ det er krysset av for, og at

opptellingsprosessen derfor kan bli noe vanskeligere. Siden det legges opp til at en god del

av stemmene vil være forhåndsstemmer og avgitt utenfor ordinære valglokaler tillegges den

praktiske gjennomføringen størst vekt, og rådmannen anbefaler alternativ a).

Hvilken kommune stemmen telles med i vil være avhengig av i hvilken kommune

stemmegiver er manntallsført. Det vil derfor være mulig å bruke felles stemmesedler for alle

de fire kommunene, hvis det er mest hensiktsmessig. Fordelene med felles stemmesedler er

at det vil lette forhåndsstemmegivning i hverandres kommuner. Ulempen er først og knyttet

til at det må etableres rutiner/ tiltak som sikrer at det ikke kan oppstår uklarhet rundt hvilke

stemmer som telles med i hvilken kommune.

Den endelige utformingen av stemmesedlene i henhold til alternativ a) delegeres til

valgstyrene og må ses i sammenheng med spesielt prosedyrene for forhåndsstemmegivning.

Det må vurderes om det er hensiktsmessig og mulig å bruke et sett med felles stemmesedler

Sak 66/15

Side 36 av 45

under forhåndsstemmegivningen og kommunespesifikke stemmesedler på valgdagen

(valgtinget).

Forhåndsstemmegivning

Kapittel 8 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om forhåndsstemmegivningen ved

ordinære valg. Dette omfatter blant annet perioden for forhåndsstemmegivning, hvem som

kan motta forhåndsstemmer, på hvilke steder det kan mottas forhåndsstemmer og

fremgangsmåte ved stemmegivning. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse

bestemmelsene så langt det er relevant.

Den viktigste forskjellen mellom forhåndsstemmegivning ved ordinære valg og den vedtatte

folkeavstemningen er at man ved ordinære valg har en lovbestemt periode for

forhåndsstemmegivning og at det er valglokaler tilgjengelig i hele landet. For

folkeavstemningen må kommunestyret beslutte om det skal være anledning til å stemme på

forhånd og når forhåndsstemmegivningen skal starte. Det vil heller ikke være praktisk mulig

å ha valglokaler andre steder enn i de fire kommunene der folkeavstemningen skal avholdes.

Andelen stemmer avgitt ved forhåndsstemmegivning av alle avgitte stemmer i de siste åtte

valgene er vist i tabellen nedenfor.

1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013

Lillehammer 19 % 23 % 14 % 21 % 21 % 28 % 25 % 30 %

Ringebu 16 % 21 % 9 % 16 % 16 % 18 % 17 % 21 %

Øyer 17 % 13 % 7 % 11 % 10 % 18 % 15 % 23 %

Gausdal 13 % 14 % 13 % 15 % 17 % 21 % 23 % 26 %

Det framgår av tabellen at andelen som forhåndsstemmer varierer noe de fire kommunene

imellom, men at stadig flere ser ut til å velge denne måten å avgi stemme på. Om dette

skyldes at flere faktisk ikke har mulighet til å stemme på valgdagen eller bare velger å

forhåndsstemme, kan ikke leses ut av statistikken, men det synes klart at det må gis

mulighet for å forhåndsstemme ved den vedtatte folkeavstemningen.

Ved ordinære valg åpner forhåndsstemmegivningen 10. august, dvs. om lag en måned før

valgdagen, og slutter fredagen før valgdagen. Dette tilsier i seg selv oppstart rundt 10.

desember for forhåndsstemmegiving til folkeavstemningen. Samtidig er det viktig at

grunnlaget for folkeavstemningen, selve intensjonsavtalen, er godt kjent før avstemningen

tar til. Avtalen skal etter planen foreligge 26. november, men det må påregnes noe tid til

klargjøring og publisering. Det er også viktig at det settes av tid til informasjon og utdyping

av innholdet i avtalen, folkemøter o.l. Det anbefales derfor å ha forhåndsstemmegivningen

på hverdager fra og med mandag 21.desember og til og med fredag

8. januar. Det legges til rette for forhåndsstemmegivning i romjulen, men ikke på jul- og

nyttårsaften. Det legges til rette for forhåndsstemmegivning i institusjon og på videregående

Sak 66/15

Side 37 av 45

skoler i løpet av perioden 4.1-8.1 2016. Det bør legges til rette for at velgere i alle

kommunene kan forhåndsstemme i alle kommunene.

I valglovens § 8-1 (4) åpnes det for at velgere som ikke kan avgi stemme i perioden for

forhåndsstemmegivning eller på valgdagen kan henvende seg til kommunen og avgi stemme

tidligere. Det foreslås at man ikke åpner for denne muligheten ved den vedtatte

folkeavstemningen, blant annet fordi det vil være forholdsvis kort tid fra

beslutningsgrunnlaget (ferdig intensjonsplan) foreligger og forhåndsstemmegivningen

starter.

Poststemmegivning

Valglovens § 8-2 (4) åpner for at velgere som oppholder seg i utlandet og som ikke har

mulighet til å oppsøke en stemmemottaker kan avgi stemme pr. post. Andre kommuner

(blant annet Bjugn)som har avholdt folkeavstemning utenom ordinært valg, har åpnet for

bruk av poststemme for velgere som oppholder seg i utlandet eller andre deler av landet, og

som ikke har anledning til «å komme hjem» i løpet av den perioden

forhåndsstemmegivningen pågår. Det anbefales å åpne for poststemmegivning, og la

valgstyret utarbeide nødvendige prosedyrer for dette.

Stemmegivning på valgdagen (valgtinget)

Kapittel 9 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om stemmegivning på valgdagen ved

ordinære valg. Dette omfatter blant annet tid og sted for stemmegivning, organisering,

ordensregler og prosedyrer for stemmegivning. Det anses å være hensiktsmessig å følge

disse bestemmelsene så langt det er relevant.

Det er antakeligvis hverken mulig eller hensiktsmessig å endre stemmekretser fra de som

skal brukes ved høstens valg til fylkesting og kommunestyre. Siden valgloven formelt ikke

gjelder ved folkeavstemninger er det ikke noe i veien for at flere stemmekretser kan stemme

i samme lokaler. Det er valgstyret som bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå,

fastsetter tiden for stemmegivning og oppnevner stemmestyrer. Det foreslås at valgstyret

vurderer om det er hensiktsmessig med færre valglokaler.

Siden det er snakk om en folkeavstemning og ikke et listevalg, kommer valglovens § 9-3 (4)

ikke til anvendelse, slik at kommunestyremedlemmer også kan være valgfunksjonærer.

Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering mv.

Kapittel 10 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om godkjenning av stemmesedler,

opptelling og protokollering. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse bestemmelsene

så langt det er relevant.

Sak 66/15

Side 38 av 45

Klage

Ved ordinære valg har alle som har stemmerett klagerett. Dersom klagen gjelder spørsmål

om stemmerett eller adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt

manntallsført klagerett. Klagen skal være skriftlig og fremsettes senest 7 dager etter

valgdagen til valgstyret. Departementet er øverste klageinstans.

Det bør gis klageadgang også ved en folkeavstemning og av troverdighetshensyn bør det

også legges opp til at dette kan skje til en instans utenfor de fire kommunene. Dette

spørsmålet tas opp med fylkesmannen med sikte på å finne en tilfredsstillende ordning.

Prøving av valgets gyldighet.

Ved ordinære valg skal det nyvalgte kommunestyret treffe vedtak om kommunestyrevalget

er gyldig. Kommunestyret skal kjenne valget ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha

hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å

rette. Departementet vil i så fall påby omvalg.

Ettersom det her er snakk om en rådgivende folkeavstemning der selve vedtaket skal gjøres

av kommunestyret anses det som unødvendig å etablere en egen prosedyre for å prøve

valgets gyldighet.

Rådmannens forslag til innstilling:

1. Det avholdes rådgivende folkeavstemning om hvorvidt intensjonsplan for å slå

sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer til en ny kommune skal

gjennomføres.

2. Folkeavstemningen finner sted søndag 10. januar 2016.

3. Valgstyret tillegges ansvaret for den praktiske gjennomføringen av

folkeavstemningen.

4. Stemmeretten følger vilkårene for stemmerett ved fylkestingsvalg og

kommunestyrevalg (valgloven § 2-2, (1) og (2)). I tillegg har alle som fyller 17 år i

løpet av valgåret (født 1999) stemmerett så fremt de for øvrig fyller vilkårene.

Skjæringsdatoen for borgere i et annet nordisk land settes til 31. oktober 2015. For å

utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i kommunen

avstemningen gjelder.

5. Det skal innhentes et manntall som inneholder alle stemmeberettigede pr. 31.

oktober 2015.

6. Dersom Kommunal – og moderniseringsdepartementet samtykker i at kommunene

kan bruke manntallsdelen av det elektroniske valgsystemet (EVA) sendes det ut

valgkort til alle som står oppført i manntallet, på samme måte som ved ordinære

valg. Hvis ikke delegeres det til valgstyret å vurdere om det likevel er mulig og

hensiktsmessig å produsere og sende ut valgkort. Valgstyret skal uansett legge ut

Sak 66/15

Side 39 av 45

manntallet til offentlig høring i tråd med valglovens § 2-6 og behandle krav om

retting i tråd med valglovens § 2-7 og § 2-8.

7. Valgstyret delegeres fullmakt til å bestemme den endelige utformingen av

stemmesedler, likevel slik at stemmesedlene er like i de fire kommunene.

8. Det skal legges til rette for forhåndsstemmegivning i perioden 21.12.2015-8.1.2016.

Valgstyret oppnevner stemmemottakere og legger til rette for

forhåndsstemmegivning i tråd med valglovens § 8-2 til § 8-5.

9. Valgstyret delegeres fullmakt til å utarbeide en prosedyre for poststemmegivning i

samme periode som forhåndsstemmegivning. Prosedyren må være den samme i de

fire kommunene.

10. Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen på valgdagen skal foregå, fastsetter

tiden for stemmegivning og oppnevner stemmestyrer.

11. Bestemmelsene i kapittel 10 i valgloven om godkjenning av stemmesedler, opptelling

og protokollering legges til grunn så langt det er relevant.

12. Valgstyret utarbeider en prosedyre for å behandle eventuelle klager på

avstemningen, herunder avklare ekstern ankeinstans. Prosedyren må være den

samme i de fire kommunene.

13. Det forutsettes likelydende vedtak i de fire kommunene.

Sveinar Kildal Rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den 18.08.2015 sak 46/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling:



gjennomføres.



folkeavstemningen.







Sak 66/15

Side 40 av 45


oktober 2015.















fire kommunene.









Behandling/vedtak i Kommunestyret den 27.08.2015 sak 66/15 Behandling: Enstemmig som formannskapets innstilling. Vedtak:



gjennomføres.



folkeavstemningen.




Sak 66/15

Side 41 av 45





oktober 2015.















fire kommunene.









Sak 67/15

Side 42 av 45

SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2015 - TILTAK FOR Å REDUSERE MERFORBRUK

Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1484

Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/15 Formannskapet 18.08.2015 67/15 Kommunestyret 27.08.2015 Vedlegg: Tabell 1 – Tiltak for å redusere merforbruk i 2015. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomi og finansrapportering per 1.tertial. Sammendrag: Det ble i K-sak 62/15 den 26.06.15 vedtatt følgende: «Fremlagte økonomi- og finansrapportering 1.tertial 2015 viser stort merforbruk, og rådmannen bes foreslå tiltak som kan redusere merforbruket. Forslagene legges frem for kommunestyret i augustmøtet». Vedlagte tabell viser tiltak som er gjennomført og som gjennomføres for å redusere virksomhetenes merforbruk. Kommunestyret bes om å ta vedlagte tabell til orientering. Saksutredning: Den økonomiske prognosen per utgangen av 1.tertial var på virksomhetene isolert sett negativ på 10,5 millioner kroner. Hver av virksomhetene har tiltakslister som det jobbes med og som gir effekt delvis i 2015 og med helårseffekt i 2016. Det er i tabellen forsøkt synliggjort hvilke tiltak som allerede er innarbeidet i prognosen for 1.tertial, samt er det listet opp hvilke nye tiltak som kan settes i verk. Tabellen viser også hvilke tiltak som er satt i verk, men som først vil få full effekt i 2016. Vurdering: Som vist i rapportering for 1.tertial er virksomhetens drift redusert med ni millioner kroner fra 2013 til 2015. Endringene i rammebetingelsene skyldes blant annet en reell nedgang i frie inntekter, samt økte finansutgifter. Tilpasning til de økonomiske rammebetingelsene tar tid, men det er et kontinuerlig fokus på dette i hele organisasjonen. Som vedlagte tabell viser er det for 2015 gjennomført/gjennomføres det omfattende tiltak i virksomhetene. Det er viktig med kontroll på at tiltakene gjennomføres som forutsatt. Månedlig rapportering på økonomi og kvalitetsindikatorer, administrative prosedyrer for ansettelsesstopp, samt tett oppfølging av virksomhetsledere er viktige tiltak som gjennomføres for å sørge for slik kontroll. Rådmannen vurderer det i tillegg dithen at det er nødvendig med styrket kontroll knyttet til sykefraværsrefusjoner og vil forsøke å finne løsninger på dette innenfor eksisterende rammer.

Sak 67/15

Side 43 av 45

Det er innenfor pleie og omsorg vurdert reduksjon i antall senger på Tretten sykehjem. Dette tiltaket er ikke foreslått. Det er gjort grundige vurderinger rundt hvilke effekter dette vil få for eksempel for hjemmetjenesten, og konklusjonen er at utgiftsnivået til hjemmebasert omsorg vil øke tilsvarende som reduksjonen man vil få på institusjon. I tillegg vil man kunne få venteliste på langtidsplass, samt redusert fleksibilitet i forhold til omsorgstrappa, noe som i seg selv er en kostnadsdriver. Rådmannen legger til grunn at for å få balanse i kommunens økonomi er det nødvendig med strukturelle grep som gir effekt over tid. Slike tiltak må utredes i forbindelse med arbeidet med økonomi og handlingsplan for kommende fireårsperiode. Rådmannen jobber videre med dette framover og vil komme tilbake til ulike alternativer for innsparing i høstens økonomiplanprosess. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar tabell 1 – tiltak for å redusere merforbruk i 2015 til etterretning. Sveinar Kildal Annikken Reitan Borgestrand Rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den 18.08.2015 sak 54/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Kommunestyret tar tabell 1 – tiltak for å redusere merforbruk i 2015 til etterretning. Behandling/vedtak i Kommunestyret den 27.08.2015 sak 67/15 Behandling: Nisveta Tiro fremmet følgende endringsforslag: «Kommunestyret vedtar tabell 1 – tiltak for å redusere merforbruk i 2015». Det ble først stemt over Nisveta Tiros forslag som falt med 22 mot 3 stemmer. Det ble så stemt over formannskapets innstilling som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar tabell 1 – tiltak for å redusere merforbruk i 2015 til etterretning.

Sak 68/15

Side 44 av 45

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR SALG OG SKJENKING AV ALKOHOL

Saksbehandler: Gerd Hvoslef Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1551

Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/15 Kommunestyret 27.08.2015 Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Retningslinjer for salg og skjenking av alkohol 2012 – 2016, K-sak 17/12.

Bevillingsvedtak salg og skjenking FSK sak /2012

Lov om omsetning av alkoholholdig drikk (Alkoholloven )

Sammendrag:

Det foreslås at gjeldende retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk 2012-2016, endres

ihht. endringer i alkoholloven vedr. salgstider for alkoholholdig drikk.

Saksopplysninger:

Kommunens retningslinjer for salg og skjenking av alkohol ble vedtatt av kommunestyret i mars 2012,

sak 17/12 gjeldende for perioden 01.04.2012 til 31.03.2016

Retningslinjene ble utarbeidet med utgangspunkt i alkoholloven med forskrifter og det ble

samarbeidet i regionen med tanke på harmonisering av salg- og skjenkebestemmelsene.

Bevillingsvedtak for salg og skjenking i inneværende periode inkludert vinmonopolets utsalg, ble

gitt av formannskapet i FSK sak /2012

Stortinget har vedtatt endringer i alkoholloven. Endringene trådte i kraft 01.01.2015.

Følgende endringer er gjort.

« § 2-5 andre ledd skal lyde:

Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn – og helligdager, 1. og 17.

mai og julaften.

§ 3-4 skal lyde:

Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager , 1. og 17. mai og julaften.

§ 3-7 skal lyde:

Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17.

mai.»

Sak 68/15

Side 45 av 45

Av gjeldende retningslinjer framgår det at det ikke er tillatt å selge alkohol stemmedagen for

stortingsvalg , fylkestingsvalg , kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Jfr.

retningslinjene kap. 6 . Dette var i samsvar med alkohollovens bestemmelser slik de lød før de

endringer som framgår over, ble iverksatt.

Ihht. Alkohollovens § 3-4 fastsettes åpningstiden for AS vinmonopolet av departementet

Vurdering:

I og med at stortinget har vedtatt endringer i alkoholloven ,foreslår rådmannen at gjeldende

retningslinjer for alkoholholdig drikk endres slik at de samsvarer med vedtatte lovendringer.

Rådmannens forslag til vedtak: 1. Retningslinjene for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, pkt. 6, Salgstider endres slik:

«Salgstider for alkoholholdig drikk gr. 1 vurderes for hvert enkelt salgssted innenfor følgende

rammer:

Hverdager mellom kl. 08.00 – 20.00

Dager før søn- og helligdager med unntak av dagen før Kristi Himmelfartsdag mellom kl.

08.00 og 18.00

Salg av alkoholholdig drikk gr. 1 er ikke tillatt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.

Sveinar Kildal Gerd Hvoslef Rådmann Behandling/vedtak i Kommunestyret den 27.08.2015 sak 68/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: 1. Retningslinjene for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, pkt. 6, Salgstider endres slik:

«Salgstider for alkoholholdig drikk gr. 1 vurderes for hvert enkelt salgssted innenfor følgende

rammer:

Hverdager mellom kl. 08.00 – 20.00

Dager før søn- og helligdager med unntak av dagen før Kristi Himmelfartsdag mellom kl.

08.00 og 18.00

Salg av alkoholholdig drikk gr. 1 er ikke tillatt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.

MØTEINNKALLING...og ikke ta for seg detaljer. Kommunedelplanen omfatter arealplankart, bestemmelser, planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse og temakart

Documents