-
OBS!!!!!
Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens
hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/
Levanger kommune
Møteinnkalling
Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Møterom
2041, 2. etg., Rådhuset Dato: 14.05.2008 Tid: 14:00 Faste medlemmer
er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller
er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på
tlf. 74 05 27 34, eller e-post:
[email protected] Saksnr Innhold
PS 31/08 Referatsaker - PUK Levanger
PS 32/08 Godkjenning av møtebok
PS 33/08 Reguleringsplan Levanger sentrum
PS 34/08 Reguleringsplan for Linus Jenssen tomten - 1719/275/28
+ 34, 780
PS 35/08 Reguleringsplan Munkebyberget Mariakloster
PS 36/08 Reguleringsplan Kv. Sveet, Åsen sentrum
PS 37/08 Reguleringsplan "Tangvik"- 1719/3/27
PS 38/08 Reguleringsplan for gang- og sykkelveg Fv. 119
Eideskorsen - Julsborg
PS 39/08 Reguleringsplan Fredrikkefryd boligområde - del 2
PS 40/08 Generell offentlig adressering -forslag til vegnavn i
Åsen - Åsenfjord
PS 41/08 1719/228/2 - Klagebehandling - Søknad om deling av
grunneiendom - Fåraaunet
PS 42/08 1719/182/2 - Oddleiv Myhr - Søknad om deling av
eiendommen Dullum østre
PS 43/08 Oscars AS restaurantdrift v/ Leif Sollund - Søknad om
oppsetting av uterestaurant i perioden primo mai til utgangen av
september
Levanger, den 7. mai 2008
Alf Magnar Reberg leder
mailto:[email protected]://www.levanger.kommune.no/administrasjon/personer/reberg_alf_magnar.htm
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
2 av 189
PS 31/08 Referatsaker - PUK Levanger
RS 114/08 1719/228/1 - Ago Bygg AS - søknad om ansvarsrett
RS 115/08 1719/232/50 - Tove Thronæs Moe - hytte - Sagtun i
Åsen
RS 116/08 1719/23/6-7 - Solveig Eggen - Melding om tiltak for
oppføring av kyllingfjøs
RS 117/08 1719/237/2 - Elin og Jarle Kirknes - Fradeling av
bebygd tomt på eiendommen Tilleraunet - Innvilget
RS 118/08 1719/314/108 - Berg Eiendom AS - Fasadeendring
Magneten Kjøpesenter - Moan
RS 119/08 1719/349/11 - Sigurd Thomsen - Tilbygg hytte -
Friberg
RS 120/08 Vedtak stadfestes : 1719/342/3 - Ola Norum - Søknad om
fradeling av fritidstomt - Sjølyst - Ytterøy
RS 121/08 1719/2/183 - Jan Arve Amundal - Tilbygg bolig -
Hegglia 17 - innvilget
RS 122/08 Vedtak stadfestes : 1719/363/4 - Astrid Stubbe og
Ragnhild Brun - Søknad om deling av grunneiendom - Saltbuøra
RS 123/08 1719/314/287 - Liff Eiendomsutvikling AS - Bolighus
med sokkelleilighet - Hyllbærvegen 15 - Søknad om endring av
tillatelse
RS 124/08 1719/227/1 - Søknad om fradeling - Festegrunn -
Eksisterende hytte - Tore Haabeth - Innvilget
RS 125/08 1719/2/105 - Boligbygg Midt-Norge AS - Deling av
eiendommen Joplassvegen 2 - 4 - Innvilget
RS 126/08 1719/350/1 - Jon Magnus Myhr - Melding om tiltak for
oppføring av kyllingfjøs
RS 127/08 1719/96/1 - Amund hatlinghus - melding om oppføring av
gjødselkum
RS 128/08 1719/18/74 - Block Watne AS - Deling av eiendommen
Nossumhyllan - Innvilget
RS 129/08 1719/275/74 - Nina Egenæs Groven - Tilbygg bolig -
Ringvegen 8
RS 130/08 1719/10/1 - Solveig Wennes - Utslippstillatelse og
delingstillatelse for parsell av 10/1
RS 131/08 1719/10/1 - Solveig og Per Wennes - tillatelse til
tiltak for oppføring av enebolig på parsell av 10/1
RS 132/08 1719/207/86 - Jon Harald Rønning - Garasje - Fållåtrøa
12
RS 133/08 1719/303/46 - Liv Ingrid Munkeby Lindal - Tak over
eksisterende veranda - Lyngrabben
RS 134/08 1719/1/32 - Thingstad Eiendom AS - Deling av
eiendommen Staupslia 12 - Tillatelse
RS 135/08 1719/315/258 - Kirkegata 61 A/S - Endringstillatelse
for rammetillatelse vedrørende fasader
RS 136/08 1719/350/11 - Reidar Løvås - Uthus - Tomt nr. 2
Viken
RS 137/08 1719/169/1 - Jon Hiberg - tillatelse til tiltak for
oppføring av ridehall
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
3 av 189
RS 138/08 1719/59/1/1 - Kåre Ringstad - Melding om oppføring av
garasje
RS 139/08 1719/363/11 - Unni og Tore Frantsen - melding om
tilbygg til hytte
RS 140/08 1719/315/241 - Focus Bank ASA - Tillatelse til
omskilting
RS 141/08 1719/315/81 - Norspar AS - Bruksendring fra bolig til
kontorer, ca. 110m2BRA i 2 etg. samt div omgjøring i 1.etg. -
Kirkegata 54 - Tillatelse til tiltak
RS 142/08 1719/220/5 - Torstein Vordal - melding om riving av 5
stk driftsbygninger
RS 143/08 1719/315/127 - Arken Eiendom AS - Oppsetting av skilt
for Sparebank 1 Midt-Norge - Håkon den godes gate 31
RS 144/08 1719/314/236 - Levanger Fritidspark - Oppføring av
sanitærbygg 45m2 på campingplassen - Moan - Byggetillatelse
RS 145/08 1719/273/71 - Delsøknad om igangsettingstillatelse -
Røstadlia Nedre 2
RS 146/08 1719/335/1/4 - Erling Thorhus - Søknad om
utslippstillatelse fra hytte - Kjølsvik - innvilget
RS 147/08 1719/32/106 - Inge Arntsen - Tilbygg bolig og
bruksendring av kjelleretasje - Handballvegen 3 - innvilget
RS 148/08 1719/371/1/23 - Terje Lund - melding om tilbygg til
hytte
RS 149/08 1719/279/1 - Magnar Heir - Korntørkeanlegg - Heir
Vestre
RS 150/08 1719/363/11 - Unni og Tore Frantsen -
Utslippstillatelse til tett tank fra hytte - Ratbu
RS 151/08 1719/253/28 - GUMA Eiendom AS - Tilbygg/bruksendring
av bolig til smådyrklinikk - innvilget
RS 152/08 1719/275/507 - John Kristian Flatås - Tilbygg bolig -
Fagerbakkvegen 1
RS 153/08 1719/372/1/22 - Reidar Sjøbakk - melding om tilbygg
til hytte
RS 154/08 1719/2/75 - Irene Benum og Jan Tommy Svebakk - Tilbygg
bolighus - Bambergvegen 35 - innvilget
RS 155/08 1719/265/105 - Helge Jørgensen - melding om utvidelse
av veranda og ny bod
RS 156/08 1719/275/43 - Odd Erik Bakkenget - Grillhus/havestue -
Ringvegen 56
RS 157/08 1719/265/118 - Rolf martin Lerfald - tillatelse til
tiltak for påbygg til bolig
RS 158/08 1719/280/2 og 1719/280/14 - Gunnar Alstad og Odd-Arne
Indal - Deling/makeskifte mellom eiendommene Gran øvre og Vold -
innvilget
RS 159/08 1719/273/58 - Runar H. Isaksen - Tilbygg bolig og
oppføring av garasje - Røstadlia nedre 7
RS 160/08 1719/350/11 - Reidar Løvås - Utslipp ab gråvann - Tomt
nr. 2 Viken
RS 161/08 1719/273/32 - Bente Steensgaard og Einar M. Aasen -
Dobbelgarasje 50m2BRA - Leirabekkvegen 3 - Melding om tiltak
RS 162/08 1719/232/163 - Laila og Johannes Hovdal - Enebolig -
Lo gård - innvilget
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
4 av 189
RS 163/08 1719/16/111 - Block Watne AS - Enebolig - Vårtunvegen
9 - innvilget
RS 164/08 1719/316/1 - Knut Juberg - Uthus ved hytte - Tomt nr.
105 Frol bygdealmenning
RS 165/08 1719/273/71 - Søknad om ansvarsrett for prosjektering
av brannalarm og nødlys - Røstadlia nedre 2 - innvilget
RS 166/08 1719/1/167 - Jan Arild Orahaug - Utvidelse av veranda
- Eidsbotnvegen 2
RS 167/08 1719/36/1 - Aksel Stokke - Stålsilo - Mønsterhaug
RS 168/08 1719/315/1/58 - Rannveig Kvello Eriksen - bruksendring
- innredning av boligrom i kjeller - Bergstien 2 - innvilget
RS 169/08 1719/335/3 - Olav Brattreit - Overbygg
inngang/utvidelse av altan - Sørhelle
RS 170/08 1719/275/178 - Anne Karbu - Garasje - Okkenhaugvegen
10 B - innvilget
RS 171/08 1719/312/20 - Asgeir Skogås og Kristin Venås - Tilbygg
til bolig - Skogstad - Innvilget
RS 172/08 1719/275/883 - Dragan Zerajie - melding om tiltak for
oppføring av garasje
RS 173/08 1719/303/10 - Håkon Fiskvik - tillatelse til tiltak
for bruksendring av stabbur til overnatting
RS 174/08 1719/37/41 - Tove Rundhaug - Garasje - Konvalvegen
5
RS 175/08 1719/243/1/24 - Eli Ankile - Tilbygg hytte - Tomt nr.
81 Løvtangen
RS 176/08 1719/16/109 - Block Watne AS - Enebolig - Vårtunvegen
5 - Innvilget
RS 177/08 1719/331/28 - Nordbohus Byggeservice AS - Ny
fritidsbolig - Nordhalla Tomt 13
RS 178/08 NT-L.16 Tordenskjold Cod Farm AS orgnr 990285810 -
Akvakulturtilttatelse for matfisk av torsk på lokaliteten 29037
Hestøya
RS 179/08 NT-L-13 Tordenskjold Cod Farm AS orgnr 990285810 -
Akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokaliteten 29036
Djupvika
PS 32/08 Godkjenning av møtebok
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
5 av 189
Levanger kommune Sakspapir
Reguleringsplan Levanger sentrum Saksbehandler: E-post:
Tlf.:
Kirstine Karlsaune [email protected] 74
04 82 73
Arkivref: 2005/5515 - /L12
Saksordfører: (Ingen)
Utvalg Møtedato Saksnr.
Plan- og utviklingskomiteen i Levanger 27.06.2007 60/07 Plan- og
utviklingskomiteen i Levanger 14.05.2008 33/08 Levanger
kommunestyre
Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til
drøfting/orientering. Rådmannens forslag til innstilling tas opp
til behandling i plan- og utviklingskomiteens møte 18.06.08.
Rådmannens forslag til innstilling: 1. Reguleringsplan for Levanger
sentrum m/bestemmelser og retningslinjer, datert
12.06.07, revidert 27.06.07 og 23.04.08, vedtas i hht. plan- og
bygningslovens § 27-2 nr. 1.
2. Anbefalingene i vedlegg 6; ”Avlastningsveger/turstisystem –
Levanger sentrum” (rev. juni 2007), som ligger utenfor planområdet,
bearbeides videre og legges inn som en del av premissene for
revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum og kommuneplanens
arealdel.
3. Kommunal vedtekt til plan- og bygningslovens § 66, om
tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, gjennomføres.
4. Prosjektarbeid med følgende innhold igangsettes: • Trehusbyen
Levanger i kulturhistorisk perspektiv • Kulturvernfaglig vurdering
av det middelalderske kulturlaget. • Ny veileder for byggeskikk •
Veileder for fargesetting • Gjennomgang av bevaringsverdig
bebyggelse, gårdsrom og andre objekt
Vedlegg: 7 Plankart datert 12.06.07, rev. 27.06.07 og 23.04.08.
8 Reguleringsbestemmelser datert 12.06.07, rev. 27.06.07 og
23.04.08. 9 Planbeskrivelse rev. 18.06.07. 10 Retningslinjer
12.06.07, rev. 23.04.08. 11 Avlastningsveger/turstisystem juni
2007. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
• Uttalelse nr. 1-34.
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
6 av 189
• Høringsforslag 2007 (plankart og bestemmelser) datert
12.06.07, rev. 27.06.07. • Reguleringsplan for Levanger sentrum,
vedtatt 27.06.94, med senere endringer. • ”Hus og bygningsmiljø i
Levanger” (Fylkeskonservatoren i Nord-Trøndelag og
Levanger kommune, 1988) • ”Byggeskikk på Levanger” (Reitan,
Meland, Levanger bygningsråd) • Vedtekter for Restaureringsfondet,
vedtatt 05.01.1984 • Tiltaks-/handlingsplan 12.06.07. •
Trafikktelling mai-juni 2003 Saksopplysninger: Planforslaget har
ligget ute til offentlig ettersyn i hht. Plan- og
utviklingskomiteens vedtak i møte 27.06.07, sak 60/07. Offentlig
ettersyn varte fra 07.07.07 til 03.09.07. Den 20.08.07 avholdt
kommunen et åpent orienteringsmøte om planforslaget i Rådhuset.
Levanger Vel og Enhet for kultur, fikk etter forespørsel utsatt
høringsfrist til 17.09.07. Følgende uttalelser er kommet inn i fbm.
offentlig ettersyn: Nr. Fra Dato Kommentar 1 TrønderBilene as
30.08.07 Kollektivtrafikk mm 2A Statens vegvesen 15.11.07 Diverse
2B Statens vegvesen 15.11.07 Vegforb., busslomme 3 Nord-Trøndelag
fylkeskommune 30.08.07 + 05.02.08 Kulturminner 4 Kultur, Levanger
kommune 14.09.07 Diverse 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 03.09.07
Div. Innsigelse veg 6 Bio Varme AS 14.11.07 Fjernvarme/omr. 51 7
ROM Eiendom AS 30.08.07 Jernbane-/p-områder 8 Jernbaneverket
03.09.07 Hovedplanarb. mm 9 NTNU Vitenskapsmuseet 03.09.07
Marinarkeologi 10 Havna småbåtforening BA 14.12.07 Småbåtanlegg 11
NTE Nett AS 17.07.07 Ingen merknader 12 Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) 03.09.07 Sikkerhet mm 13 Helse
Nord-Trøndelag 30.08.07 Diverse 14 Estetikkutvalget i Levanger
03.09.07 Diverse 15 Bymuseet i Levanger 30.08.07 Diverse 16
Levanger Vel 14.09.07 Byutv., trafikk, bomiljø 17 Markedsplassen
Levanger AS 14.09.07 Trafikk mm 18 Styret i Moan Serviceforening
27.08.07 Avlastningsveger 19 Stiklestad eiendom AS 21.08.07 Kvartal
13 20 Letnes Arkitektkontor AS pva. IL Sverre 28.08.07 Område 39 mm
21A Stiklestad Eiendom AS / Midt-Norge Slakteri AS 03.09.07 Omr.
02C og FT1 21B Midt-Norge Slakteri AS Udatert Mottatt 21.02.08 22
Beboere i Jernbanegata / Elvegata (22 sign.) 28.08.07 Trafikk,
garasjer mm 23 Normilk AS 03.09.07 Omr. 19B og 24A 24 Hognestad
pva. Kvam Agentur Eiendom AS 13.09.07 Kvartal 47B 25 Berg Eiendom
AS 25.07.07 Veg/trafikk mm 26 Berg Eiendom AS 27.08.07 Vegalt. 3 mm
27 Jostein Halsan 06.08.07 Avlastningsveger 28 Eilif Due 26.08.07
Veg/trafikk mm 29 Block Watne AS (gnr. 276/1 Geitingsvollen)
03.09.07 Avlastningsveger 30 Barns representant i plansaker og
08.01.08 Synspunkter i møte
Kommunalt råd for funksjonshemmede m/ Planavdelingen 31
Nord-Trøndelag Fylkeskommune (eiendom) 25.01.08
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
7 av 189
Begrensede høringer Uttalelser i fbm. Hognestads forslag om økte
byggehøyder i område 47 B: 32 Jernbaneverket 10.01.08 Ingen
merknader Uttalelser i fbm. forslag om å regulere flere områder til
spesialområde bevaring: 3A Torbjørn Bentzen 03.04.08 Bevaring,
torget Uttalelse i fbm. planlagt rundkjøring ved Levangerbrua: 33
Rema Eiendom Nord AS 28.02.08 Rundkjøring v/YX Sundparken og ny
småbåthavn: Planlagt utvikling av område 14 ”Sundparken” inkl. ny
småbåthavn PS3 er lagt inn jfr. forprosjektet datert 16.10.07.
Dette har vært på en begrenset høring jfr. Plan- og
utviklingskomiteens vedtak i møte den 16.01.08, sak 3/08.
Høringsfristen var 08.02.08. Småbåthavnen PS3 er i samsvar med
kommunedelplan for Sundet – Havna, vedtatt 14.05.03. Uttalelse i
fbm. Sundparken og ny småbåthavn: 34 Markedsplassen Levanger
01.02.08 Flytebr./gjestehavn Vurdering:
1 TrønderBilene as, 30.08.07 - Kollektivtrafikk m.m.
• Ser positivt på planen, som etter gjennomføring vil bedre
trafikkflyten i sentrum. • Med de nye avlastningsvegene vil mange
av bussrutene gå strømlinjet gjennom
sentrum. Flere av skolebussene trenger ikke å kjøre gjennom
sentrum. Det gir bedre regularitet på rutene bl.a. Ekspressbussene
vil spare tid.
• Med mindre trafikk i sentrum vil bybussen ha bedre
regularitet, spesielt om ettermiddagen ved skole- og arbeidsslutt.
På ettermiddagen mellom kl 1400 og 1600 er det til tider mye
trafikk og fremkommeligheten er til tider vanskelig og gir
forsinkelser for bybussen. Bybusstilbudet vil få en kvalitetsøkning
ved bedre regularitet.
• Foretrekker Ravns gate som hovedadkomst til havneområdet.
Realiseres planene for hotell og boligbygging i havneområdet kan
bybusstilbudet utvides der.
• Med ny bru ved Jeteen trenger skolebussene til Nesset fra sør
ikke gjennom sentrum. • Bybusstilbudet kan utvides f.eks. til
Julsborg - Nesheim. • Med avlastningsveg Bruborg/Vestgård - E6 kan
f.eks. bybusstraseen på Bruborgsiden
utvides til Magneten. • Elvegata: Støtter sanering av
garasjerekke og at gata flyttes mot jernbanen. Det vil
bedre trafikksikkerheten med henblikk på boligene. Adkomsten til
boligene blir bedre, boligene får mindre trafikkstøy og dermed
bedre miljø.
• Ønsker at holdeplass på begge sider av Kirkegt. v/tidligere
Trøndermat opprettholdes. Mange reisende skal til havneområdet.
• Et attraktivt kollektivtilbud forutsetter at holdeplasser er
riktig plassert i fht. reisemål. Forutsetter at det reguleres inn
holdeplasser som er fornuftig plassert i fht. arbeidsplasser,
boligområder forretninger etc.
• Nødvendig å beholde dagens bybusstraseer til Høgberget og
Nesset, men kan justeres om trafikkgrunnlaget endres.
Kommentar: Innenfor planområdet:
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
8 av 189
Det er et mål å legge til rette for en miljøvennlig og
bærekraftig byutvikling. Dette har vi søkt gjennom prioritering av
myke trafikanter samt å finne effektive trafikk- og
parkeringsløsninger som støtter opp om en slik miljøprofil, men som
samtidig legger til rette for næringsutvikling. Bedre forhold for
kollektivtrafikken kan på sikt legge grunnlaget for at det utvikles
et bedre kollektivtilbud både lokalt og regionalt og gjennom
korrespondanse tog/buss. Hovedadkomst til havneområdet vil bli
vurdert ved revisjon av reguleringsplan for havneområdet. Oppstart
av dette planarbeidet ble kunngjort på nytt i februar 2008. Etter
offentlig ettersyn er det lagt inn rundkjøring i krysset Kirkegt. x
Havnevegen x planlagt forlengelse av Elvegt. (syd for
Levangerbrua), i dialog med Statens vegvesen. Kurver i gatekryss
omkring P2 er også noe justert av hensyn til buss. Deler av
Kirkegata er nylig oppgradert, og i sentrumskjernen vil det være
vanskelig å få til busslommer. Utenfor planområdet:
Flere av skisserte vegforbindelser anses å ligge langt fram i
tid, og det forutsettes ytterligere avklaringer. Fylkesmannens
landbruksavdeling har forøvrig innsigelse til veglenken forbi
Biobanken. Adkomstproblematikken for Geitingsvollen er det
imidlertid et ønske om å finne en snarlig løsning på. Dette
forutsettes vurdert på overordnet nivå, jfr. vår kommentar til
uttalelse nr. 2 og 27-29. 2A Statens vegvesen, 15.11.07
Utfordringer, målsettinger og virkemidler Har stor forståelse
for at kommunen ønsker å opprettholde sentrum med et mangfold
bestående av boliger, næringsvirksomhet og sentrumsfunksjoner. Et
godt sentrum kjennetegnes av blandete formål og variert
sammensetning. Samtidig har Levanger sentrum også visse
begrensninger mht. sin langstrakte form, verneverdige bebyggelse og
annen infrastruktur (jernbane; sykehus). Vi tror derfor at sentrum
både som kommunikasjonsknutepunkt og arbeidsplassarena uansett vil
måtte forvente en vesentlig andel biltrafikk til og fra byen. Dette
delvis uavhengig om man lykkes med ambisjonene om sentrum som et
stabilt, og eventuelt styrket, handels- og servicested. Det er
likevel riktig av kommunen å se på hva som kan gjøres for best
mulig å forene mål som i utgangspunktet kan virke sprikende.
Trafikk generelt Gjennomgangstrafikk gjennom Levanger sentrum:
Ifølge trafikktellingen (nummerskilt-undersøkelse) i 2005, er det
liten andel trafikk som ferdes mellom Mule og Branes via sentrum
uten opphold/stopp. Dette som en naturlig følge av kronglet
trafikkavvikling i sentrum. Med målsetting om kortest mulig
reisetid, vil de som har anledning til det i størst mulig grad
benytte omkjøringsalternativet og E6. Dette gjelder særlig
næringstrafikk, som i dag møter store krav om lave tidskostnader.
Generell trafikkvekst har medført at trafikken i Kirkegata i dag er
like stor som på det tidspunkt da ny E6 utenom sentrum ble åpnet
for trafikk. Vi har derfor en felles utfordring i å utrede
mulighetene for avlastning av sentrum. Merker med interesse at det
i planbeskrivelsen er oppgitt å være utført flere tiltak som
begrenser farten i Kirkegata. Faktum er at det i dag er færre
fartsdempende tiltak i Kirkegata enn hva tilfellet var ved
cittaslowarbeidets oppstart. Bakgrunnen er en velkjent diskusjon om
opphøyde gangfelt fra sommeren 2007. Dette skal følges opp med
en
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
9 av 189
evaluering i 2008, og det er også igangsatt en prosess med sikte
på å etablere ”sone 30” i hele sentrum. Trafikkmengder/-modell
Gjennomsnittlig trafikk på Fv. 125 Kirkegata sør for Sundgata
ligger på ca 10.000 kjøretøy/døgn. Trafikkmodellen Contram vil
kunne bli et verktøy for vurdering av framtidig trafikkfordeling
(klar høsten 2007?). Det vil bl.a. være muligheter for å se
virkningen av variasjoner av nye veglenker og byggeområder. Nye
avlastningsveger Levanger sentrums langstrakte form og den
fastlagte kvartalsstrukturen utgjør begrensninger som gir føringer
for hvilke grep som kan gjøres med tanke på nye avlastningsveger.
Vi tolker planforslaget slik at eksisterende gatenett i stor grad
skal ha de samme funksjoner som de har i dag. (Unntaket er
Håkongatas forlengelse som gågate eller miljøprioritert gate på
sikt.) Ny kjøreveg Levangerbrua – Elvegata – Torget Denne har til
hensikt å lede trafikk fra nord inn i sentrum og til nytt
parkeringsanlegg ved Nedre Torg. Med tilgang til nye arealer
(Midt-Norge Slakteri) og sanering/flytting av eldre garasjerekke,
tror vi dette kan være et godt bidrag til avlasting av Kirkegt. for
reisende med stasjonsområdet som målpunkt. Er noe usikre på
hvorvidt koplingen mellom atkomstvegen og P1 bør være kjørbar,
dersom det ikke foretas grep i Jernbanegata som gjør denne mindre
attraktiv som kjøreveg. Avgjørende å utforme kryss med Fv. 125
Kirkegata på en måte som gjør det attraktivt å benytte denne
framfor å fortsette langs Kirkegt. inn i byen. Eget
venstresvingfelt må her vurderes. Med innføring av sone 30 i
sentrum, har det vært tale om å innføre fartsreduserende tiltak i
Jernbanegata. Tror dette må på plass for at avlastningsvegen skal
bli prioritert, da Jernbanegata har et ”innbydende” tverrsnitt med
sitt brede gateprofil. Det bør samtidig vurderes å stramme inn
gateløpet, for eksempel med gjennomgående sykkelfelt. Viktig at
parkeringsanlegget på Nedre Torg er innbydende. Ny kjøreveg
Halsanvegen retning sør En forutsetning for denne, er at den
etableres som ny veg på hele strekningen. Dette vil mest naturlig
være et tema for revisjon av kommunedelplanen, og må også sees i
sammenheng med utbygging av Geitingsvollen og andre planelementer
omkring sentrum. At denne veglenken kan avlaste søndre deler av
Kirkegata er betinget av at den utformes som et bedre tilbud enn
Kirkegata. Dette tror vi er avhengig av at vegen vil føre direkte
inn i trafikksystemet til næringsområdet ved Magneten og E6 sør.
Det er sannsynligvis også avhengig av at ytterligere
”trafikkavvisende” tiltak i Kirkegata. Luftlinje oppleves for de
fleste som raskeste veg – inntil en viss grad uavhengig av faktisk
reisetid. Stiller spørsmål ved nyvegen og forbindelsen med
Halsanvegen. For utelukkende atkomst til sykehusområdet vil denne
ha sin klare berettigelse. Ut over dette tror vi at ”kroken” ved
område 45 kan være nok til at avvisning oppstår. Savner en
diskusjon i planbeskrivelsen om muligheten for en framføring av
denne vegen i rett linje inn til P9, uten bruk av eksisterende
gatenett forbi område 45. Etterlyser kommunens vurdering av
Halsanvegen som samle-/atkomstgate. Det må påregnes at dersom en
lykkes i å etablere den nye atkomstvegen mot sør på en god måte,
vil også flere benytte denne for trafikk til/fra kjerneområdet i
sentrum. Skal Kirkegata avlastes i vesentlig grad, må man se
for
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
10 av 189
seg, og diskutere, alternative, gjennomgående løsninger. Etter
vårt skjønn er det her et manglende ledd i det foreliggende
planforslaget. Ny kjørebru ved Jetéen Ny bru til avlastning for
Sundbrua tror vi har svært mye for seg, i og med at Sundbrua er
eneste kjørbare forbindelse mellom Nesset og sentrum/Moan. Kommunen
vil her møte visse utfordringer ved kryssing av gang-/sykkelvegen
FT2, og kryssområdet ved Moan er allerede i dag en flaskehals. Vi
ser det som avgjørende for å lykkes med avlastningsvegen/-brua at
det blir arbeidet fram en ny løsning for dette kryssområdet, og
dette er også på gang i egen prosess mellom kommunen,
fylkeskommunen og Statens vegvesen. Mangelfullt plangrunnlag for
vegregulering/-bygging Det er, ut fra kart og beskrivelse, ikke
mulig å vurdere de foreslåtte atkomstvegenes geometri og standard.
Vegene er ikke målsatt, og standardvalg er ikke nærmere omtalt. For
grundig å kunne vurdere tverrprofiler på veger og gater,
svingradier i kryss, stigningsforhold og lignende, er vi avhengig
av et annet detaljeringsnivå. Vi forutsetter derfor at det
utarbeides egne reguleringsplaner for de nye vegene som berører
fylkesveg, slik at kryssforbindelser med disse, og generell
veggeometri, kan ivaretas. Vi oppfatter derfor forslaget om nye
veger som illustrerende, og forventer nærmere oppfølging gjennom
nye detaljplaner. Planforslaget er heller ikke så detaljert at den
viser feltinndeling på vegene. Av plankartet ser det ut som om de
fleste kryssene er uten venstresvingfelt. Med de trafikkmengder som
her er i enkelte kryss, vil det være aktuelt å beholde de som
finnes og kanskje tilrettelegge for nye venstresvingfelt i andre
kryss. Egne kapasitets-vurderinger bør utføres før dette.
Contrammodellen vil her bli til hjelp. Generelt om avlastningsveger
Planforslaget legger opp til fortsatt bilbasert ferdsel i og
gjennom sentrum. Nye atkomstveger og utvidete parkeringstilbud gir
bud om et fortsatt betydelig trafikknivå, selv om man skulle lykkes
i å foreta en viss omfordeling på veg- og gatenett. Det er først og
fremst Fv. 125 Kirkegt. som er dimensjonert for trafikkmengder av
vesentlig størrelse. Strategidokumentet har en målsetting om
sentrum som det gode sted, med god tilgjengelighet for alle.
Samtidig viser planforslaget at de fleste gater skal være åpne for
biltrafikk, og det skal være parkeringsplasser til alle. Med
bakgrunn i henvendelser fra publikum og næringsliv samt dialog med
kommunen gis det uttrykk for at trafikken i sentrum, først og
fremst representert ved Fv. 125 Kirkegata, er problematisk/større
enn ønskelig. Stiller følgelig spørsmål ved sammenhengen mellom
målsetting, strategi og planforslaget som virkemiddel. Nye
avlastningsveger kan være et mulig bidrag, men vi anser likevel
dette som marginalt i forhold den vesentlige innrettingen mot
bilbasert virksomhet i sentrum som planen ellers legger opp til. Og
så lenge det ikke eksisterer et reelt, gjennomgående, alternativ
mellom E6 og Fv. 125 Kirkegata, er vi redd for at planforslaget
ikke vil være egnet til å redusere trafikkmengden i Levanger
sentrum i vesentlig grad. Det vil fortsatt være behov for en
hovedveg i korridoren jernbanen/elva som kan fungere som lokal
omkjøringsveg, med én eller to gode forbindelser til sentrum. Dette
vil kreve kontroversielle tiltak, men
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
11 av 189
vi anser at kommende kommunedelplanprosesser må våge å ta opp
slike langsiktige tema. Økonomi I Fylkesvegplan for 2006-09 er det
ikke avsatt midler for investeringstiltak i og omkring Levanger
sentrum. I utgangspunktet må derfor alle nye tiltak som berører
fylkesveg finansieres lokalt. Kommunene vil få invitasjon til å
fremme ønsker om nye tiltak til neste fylkesvegplanperiode i løpet
av 2008. Myke trafikanter Generelt er tilbudet til gående/syklende
inn til sentrum forholdsvis bra. Forslaget om å på sikt kunne
overta nåværende jernbanebru til gangbru er positivt. Likeså
gang-/sykkelforbindelse mellom Mo gård og Levangerelva. I sentrum
er syklende stort sett henvist til fortau eller kjørebane. Dette er
en dårlig løsning for en stadig økende trafikantgruppe, selv om
ønsket om å etablere sone 30 i hele sentrum vil bedre
forutsetningene for syklende i kjørebanen. På fortauet har
syklister som holder vesentlig mer enn gangfart ikke noe å gjøre. I
bygater med min. avstand 12-13 m mellom fasader anbefales egne
sykkelfelt, der dette kan etableres over en viss strekning.
Sykkelfelt skal anlegges på begge sider av kjørebanen, mellom
fortau og kjøreveg. I Levanger kan Jernbanegata og eventuelt deler
av Sjøgata være egnet for dette, men dette krever nærmere utredning
og detaljplanlegging. Det vises til Sykkelhåndboka (håndbok 233).
Registrerer med tilfredshet at prinsipper for universell utforming
er et tema i planen. Fotgjengerunderganger – Fv. 125 Kirkegata
Finner av flere grunner fortsatt lite grunnlag for undergang mellom
skolen og sykehuset. Stiller generelt spørsmål ved nytte og
ressursbruk tilknyttet egne underganger i Kirkegata, bl.a. fordi
det stilles store krav til utforming av en undergang og det
foreligger felles planer om sone 30 som generell fartsgrense i hele
sentrum, supplert med opphøyde gangfelt. Målestokk 1:2500 er
utilstrekkelig for å vurdere undergangene. Videre er lett lesbare
høydekurver et nødvendig vurderingsgrunnlag. Tiltak som er vist i
plankartet skaper raskt forventninger. Vi anbefaler at begge
undergangene tas ut. For øvrig gjelder kommentaren foran om
prioriteringer i fylkesvegplanen tilsvarende. Parkering Nye, store,
parkeringsanlegg i utkanten av sentrum er kommentert foran.
Forutsatt at disse får god kapasitet og enkel atkomst, bør de kunne
utgjøre et nyttig supplement og forhåpentligvis medføre en
omfordeling av trafikk i sentrum i ønsket retning. Parkeringsanlegg
i flere plan (P-hus; P-kjellere) bør være aktuelt for bedret
arealutnyttelse. Parkering i underetasjer ved nybygg, eller krav
til parkeringsdekning/avsetning til ”P-fond”, bør kreves i
utbyggingsavtaler ved all større utbygging. Samtidig bør tilbudet
om kantparkering reduseres vesentlig. Dette er i konflikt med
handels- og servicenæringens ønsker, men resultatet kan ellers fort
bli at P-anleggene i ytterkant mister sin effekt som buffer mellom
by og omland. Støy
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
12 av 189
Med stor trafikkmengde og eldre sentrumsbebyggelse har støy
lenge vært et tema i Levanger. Bebyggelsen langs Fv. 125 falt ikke
innenfor innslagskriteriene for tiltak etter forurensningsloven ved
vår gjennomgang i 2004-05, men dette kan endre seg ved fortsatt
trafikkvekst. Vårt ansvar som anleggseier (Fv. 125) er kommentert i
saksprotokollen, men vi har hittil ikke hatt kapasitet til å
utarbeide støysonekart for byer og tettsteder. Vi vil her henvise
til Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442, side 228-230,
for enkel metode for vurdering av støy. Bestemmelser (PBL § 26)
Egen bestemmelse om frisiktsoner må tas inn som spesialområde (§
25, 1. ledd nr 6), med beskrivelse av fri sikt i sonens planum.
Frisiktsoner, i hht. vegnormalene, må legges inn i plankartet.
Dette er for vår del viktigst for riks- og fylkesvegene i
plankartet. Oppsummert Vi ser at det blir gjort forsøk på å finne
løsninger på de utfordringer Levanger sentrum står overfor, men
samtidig er disse utfordringene dels uforenlige (opprettholde/øke
handel - redusere trafikk). Forslaget om nye avlastningsveger, samt
nye parkeringsområder i sentrums ytterkant, kan bidra til å
avhjelpe dette. Imidlertid er vi usikre på om disse tiltakene er
tilstrekkelige til å demme opp for den utvikling en ønsker endret.
Vi etterlyser også vurdering av et mer rendyrket, gjennomgående,
omkjørings-/avlastningsalternativ i korridoren langs
elva/jernbanen. Denne må også ha god forbindelse med gode
parkeringsalternativer i sentrum. Et slikt alternativ tror vi på
sikt vil tvinge seg fram. Kartografisk står planforslaget en del
tilbake for hva vi forventer som grunnlag for vurdering av
vegstandard og -utforming generelt. Det må her foretas en del
suppleringer som beskrevet foran for eksisterende planformål. Nye
veger: Det er en forutsetning at målsatt plankart i større
målestokk blir utarbeidet før vi kan ta stilling til tiltakene.
Kommentar:
Innenfor planområdet Nye avlastningsveger: - Hvis koplingen
mellom planlagt forlengelse av Elvegata og P1 ikke skal være
kjørbar, kan dette skiltes evt. sperres fysisk. Kjøreadkomst til P1
nordfra anses viktig. - Fartsreduserende tiltak i Jernbanegata kan
vurderes uavhengig av reguleringsplanen. Å stramme inn dette
gateløpet med gjennomgående sykkelfelt er foreløpig ikke aktuelt. -
Vegvesenets anmodning om venstresvingfelt i Kirkegt., mot planlagt
forlengelse av Elvegata, er i dialog med Statens vegvesen, løst med
en rundkjøring. Berørt grunneier; Rema Eiendom Nord AS, er også
orientert, og av hensyn til eksisterende bensinstasjon er det satt
en rekkefølgebestemmelse for opparbeidelse av rundkjøringen. Se §
16.2.4. Halsanvegen: - ”Kroken” ved område 45: Område 45 eies av
Helse Nord-Trøndelag og disponeres til parkering. Foreslått
vegføring er i hht. bebyggelsesplan for sykehusområdet, og område
45 kan ifølge nevnte plan bebygges. Evt. endret vegføring i rett
linje mot P9, vil også ha betydning for boliger i Halsanvegen. Vi
stiller oss positive til endret vegføring, men dette må tas opp med
grunneierne. Fylkesmannens innsigelse har imidlertid gjort dette
mindre aktuelt. - Halsanvegen som samle-/adkomstgate: Veg- og
gatenettet i sentrum synes ikke klart oppdelt med hensyn til samle-
og adkomstfunksjon. Mange veger/gater gir adkomst til
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
13 av 189
tilliggende eiendommer i tillegg til at de også leder (”samler”)
trafikk til/fra veger/gater med betydelig transportfunksjon, som
f.eks. Kirkegata. En attraktiv forlengelse av Halsanvegen sørover
kunne gitt vegen en betydelig samlefunksjon, med de ulemper dette
kunne medført. Som følge av innsigelsen fra fylkesmannen synes
dette lite aktuelt. Alternative, gjennomgående løsninger
forutsettes vurdert på kommune(del)plannivå. Det samme gjelder evt.
ny hovedveg (lokal omkjøringsveg) i korridoren jernbanen/elva, med
én eller to gode forbindelser til sentrum. Plangrunnlag for
vegregulering/-bygging: Vi har forståelse for vegvesenets behov for
høyere detaljeringsnivå, særlig mht. de nye vegene som berører
fylkesveg. Dette må avklares nærmere før opparbeiding. Eksisterende
veg- og gatenett skriver seg fra langt tilbake i tid, og
plankartets noe uklare veggeometri egner seg i liten grad for
påføring av målsetting, feltinndeling m.m. Nye vegforbindelser er i
større grad konstruert. Siden offentlig ettersyn er vegstrekningen
syd for område 50 og 51, inkl. vegen mellom disse områdene, justert
jfr. gjeldende reguleringsplan. Det jobbes forøvrig med å få til en
rundkjøring i kryss med Kirkegata, ved Mo gård. Myke trafikanter:
Statens vegvesen antyder mulighet for sykkelfelt i Jernbanegata og
Sjøgata. Sykkelfelt er tidligere vurdert som teknisk vanskelig å få
til pga. gatebredde med fortau og også delvis kantparkering. Inntil
videre er det ønskelig å beholde undergangene i Kirkegata, i
planen. Parkering: Krav om parkering i underetasje ved nybygg er
stadig tema. Krav til parkeringsdekning er angitt i kommunal
vedtekt til pbl 69 nr. 3. Evt. bidrag til fond for
parkeringsplasser kan være tema på byggesaksnivå, evt. i
utbyggingsavtale, gjennom ”frikjøpsordningen”, jfr. kommunal
vedtekt til pbl § 69 nr. 4. Planen er ikke så detaljert at den
viser hvordan trafikkarealene skal disponeres/inndeles. Dette
gjelder også kantparkering. Planen for ”Sundparken” medfører bl.a.
færre parkeringsplasser i Sjøgata, mot Sejersteds park. Støy: Det
er beklagelig at Statens vegvesen som anleggseier ikke har
utarbeidet støysonekart for riks- og fylkesveger. De kommunale
vegene antas å ha mindre trafikk, men også her kan støyavbøtende
tiltak være tema ved søknader om bygningsmessige tiltak.
Trafikktelling fra mai-juni 2003 viser årsdøgntrafikken i
Kirkegata, Sundgata, Brogata og Sjøgata. Vi har ikke mottatt
rapport fra nyere tellinger. Ifølge veilederen det vises til kan
enkel metode for beregning av støysoner benyttes utenfor
tettsteder. Dvs. at metoden ikke egner seg særlig godt for Levanger
sentrum. Flere av gatene har også større trafikk enn tabellen
viser. Et støysonekart ville synliggjort hvor det er nødvendig å
vurdere støy. Dette ville vært nyttig både ved nybygging og
restaurering. En generell bestemmelse om innendørs støynivå kan
muligens også komme i konflikt med restaurering av eldre
bevaringsverdig bebyggelse, hvor det bl.a. er forutsatt at
originale vinduer fortrinnsvis skal restaureres. Vi anser det som
hensiktsmessig at støy vurderes på byggesaksnivå. Evt. støysonekart
krever også jevnlig oppdatering. Bestemmelser: Bestemmelser om
frisikt er tilføyd og noen frisiktsoner er tegnet inn. I bykjernen,
hvor det også vurderes innført en sone med hastighetsgrense 30
km/t, anses dette mindre aktuelt. Utenfor planområdet
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
14 av 189
Ny kjøreveg Halsanvegen retning sør: Forlengelse av Halsanvegen
anses lite aktuelt som følge av innsigelsen fra Fylkesmannens
landbruksavdeling. Ny kjørebru ved Jetéen m.m.: Det må utarbeides
egen reguleringsplan. Planen sikrer at aktuelle traseer ikke bygges
ned med det første. 2B Statens vegvesen, 15.11.07
Vegforbindelser fra Geitingsvollen (jfr vedlegg 6) Eksisterende
atkomst via Fv. 126 Jamtvegen og boliggater over Brusve og Geite
anses som en ikke akseptabel løsning for en så omfattende
utbygging. Disse etablerte boligområdene har ikke et veg-/gatenett
som er dimensjonert for vesentlig økt trafikk, og økte støyulemper
og trafikksikkerhetsmessige utfordringer underbygger dette. En
trafikkmodell kan si noe om effektene av nye boligområder og
tilhørende nye veger. Som tilknytning til sentrum, vil
alternativene 1-3 ha store mangler. Uansett om for eksempel alt 1
får en utforming og tilknytning til Fv. 125 som gir god avvikling,
vil opplevd reisetid trolig medføre at dette ikke blir et reelt
alternativ dersom atkomst via Brusve fortsatt er mulig.
Alternativene la, 2 og 3 forsterker dette i stigende grad, og fra
et rent trafikkperspektiv mener vi at disse alternativer ikke
behøver å utredes nærmere. Alternativ 1 har likevel fordeler i at
det forbinder Geitingsvollen med krysset ved Moan/ Magneten samt
E6. Det kan også bidra til å avlaste eksisterende vegnett på
Geite/Brusve, da stadig mer trafikk genereres mot Moan.
Anleggsmessige utfordringer vil være kryssing med høgspent, elva,
jernbanen og tilknytningen til eksisterende kryss med Fv. 125.
Geoteknisk og landskapsmessig vil alternativet medføre
utfordringer. Kostnadene kan bli forholdsvis høye. En mellomløsning
mellom alt. 1 og alt. la, uten jernbane-kryssing vil kunne gi
tilfredsstillende tilknytning til E6-systemet, ikke fullt så god
mot kjøpesentraene og vil ikke bidra til avlastning av Levanger
sentrum. Kan dog utredes nærmere. Alternativ 4 vil gi en bedre
tilknytning til sentrum, forutsatt at lenke mot Halsanvegen blir
etablert. Denne vil kunne avlaste både Fv. 125 Kirkegt. og Fv. 126
Jamtvegen i noen grad. Kryssområdet nærmest sykehuset vil
imidlertid bli meget omfattende, grunnet nærføring til, og kryssing
med, jernbanen. For øvrig gjelder kryssing av høgspent/elva og
tilknytningen til kryss med Fv. 125 på Moan tilsvarende som for
alt. 1. Vi antar at kostnadene blir omfattende. Første byggetrinn
av alt. 4, dvs. forbindelsen Geitingsvollen - sentrum sør, men uten
tilknytning til Moan/Magneten: Ikke sterke motforestillinger.
Løsningen vil utgjøre en tilfredsstillende atkomstveg for
Geitingsvollen. Se overnevnte kommentarer om framføringen av
Halsanvegens forlengelse forbi sykehusområdet. Denne virker
kronglete. Stiller spørsmål om fordelingen av trafikken videre inn
i sentrum. Bakkegata har brukbar standard, mens beboerne i
Halsanvegen har tidvis vært svært engasjert vedrørende dagens
trafikkmengder. Disse avveiingene bør kommunen selv gjøre opp mot
sine egne målsettinger. Har foreløpig ikke grunnlag for å anbefale
det ene alternativet foran det andre blant alt. 1 og 4, men kan på
det nåværende tidspunkt anbefale at kun disse to vurderes nærmere
av de som er omtalt i vedlegg 6. Mellomløsningen, med alt. 4
framført kun til sykehuset, er
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
15 av 189
akseptabel som vegutløsning for selve Geitingsvollen - men
oppfattes som en midlertidig løsning inntil forbindelsen til Moan/
Magneten er etablert. Alle alternativer må suppleres med eget,
separat tilbud til gående/syklende. For alt. 1 kan vertikalkurvatur
på GSV fra Moan til passering jernbanen bli krevende. Kostnader til
den nye vegforbindelsen må forventes å utelukkende skulle dekkes
lokalt. Busslomme ved Levanger videregående skole (Moan) Skolen og
transportører har lenge meldt behov for bedre kapasitet for
busstrafikken i området. Eksisterende busslomme er i planforslaget
foreslått noe utvidet. Imidlertid hevdes det at det er behov for
busslomme med inntil syv plasser, og det er dessuten ønske om
snuplass og bedre prioritet for busstrafikken. I tillegg må
eksisterende kryss og avkjørsler tas hensyn til. En løsning med ny
busslomme tilknyttet ny rundkjøring i området kan være aktuell.
Dette krever nærmere detaljplanlegging og utredning, og
detaljeringsnivået i foreliggende reguleringsplanforslag vil ikke
være tilstrekkelig. Byggegrensene i området antas å ivareta
arealbehovet for slik løsning. Det er ikke gitt hvem som skal
forestå en nærmere detaljregulering for området. Busslomme ved
Levanger vgs er ikke lenger et enkelt ”strakstiltak”, og kombinert
med ny rundkjøring vil dette utgjøre et betydelig
investeringsprosjekt som på prioriteres på linje med andre
prosjekt. I gjeldende fylkesvegplan er dette ikke med, og Statens
vegvesen må prioritere planleggingsressursene i retning realistiske
og nært forestående prosjekt. Vi anbefaler derfor at busslomma i
planforslaget opprettholdes, eventuelt forlenges med en plass i
sørlig retning. Kommentar:
Innenfor planområdet Busslommen ved Levanger vgs:
Fylkeskommunens eiendomsavdeling har i sin uttalelse ikke nevnt
bussforholdene ved skolen. Kommunen har imidlertid sørget for at
det utredes mulighet for rundkjøring der hvor Moafjæra planlegges
tilkoblet Fv 133. Det skal samtidig sees på bussforholdene ved
skolen. Hvis dette lar seg løse, vil det bli utarbeidet en egen
reguleringsplan. Utenfor planområdet Vegforbindelser fra
Geitingsvollen: Uttalelsen tas til etterretning og de mest aktuelle
løsningene bør konsekvensvurderes på kommune(del)plannivå. Ny
kjøreveg til/fra Geitingsvollen anses mest påkrevd i forhold til
reisemål utenfor bykjernen. Avstandsmessig ligger forholdene godt
til rette for at det bør arbeides med å få til en attraktiv gang-
og sykkelforbindelse til sentrum, inkl. til handels- og
rekreasjonsområder på Moan. Det vises til uttalelse nr. 29 med våre
kommentarer. Omtalte alternativer er illustrert i uttalelse nr. 29,
hvor Block Watne også anbefaler en variant av alternativ 2. 3
Nord-Trøndelag fylkeskommune 30.08.07 og 05.02.08 – Kulturminner
Positivt at det etableres ny avlastningsvei langs jernbanen og at
det tilrettelegges for ny parkering ved innfartene til byen.
Støtter tanken om å sikre trafikkorridorer fra Moan til Sundet og
fra Halsanvegen videre sørover. Kulturminner Arkeologi
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
16 av 189
Levanger sentrum dekker det området som har vært Levanger
ladested i middelalderen. Området ligger mest sannsynlig øst for
kirka. Innenfor gårdsrom i sentrum øst for kirka kan det være
rester etter kulturlagene i ladestedet. Det er kjent ett slikt funn
- datert til 1100t. Etter KML § 8.4 kan det dermed kreves at alle
slike gårdsrom undersøkes med tanke på å avklare om kulturlag er
bevart, som kan være automatisk freda etter KML § 3-4. Etter
forskriften til kulturminneloven kan vi ikke akseptere planen uten
slik undersøkelse. Dette er et omfattende arbeide som vi ikke
finner rimelig å utføre. Vi vil derfor oversende saken til
Riksantikvaren (RA) og be disse akseptere at slike under-søkelser
utsettes. Kommunen kan ikke fatte endelig planvedtak før RA har
uttalt seg. Ved gnr. 315/232 på gårdsplass i tilknytning til
Levanger kirke er det påvist middelalderske kulturlag radiologisk
datert til 1020-1240 AD. Dette er automatisk fredet jfr.
Kulturminnelovens § 4,a. I kulturminneregisteret Askeladden er
dette markert med vernestatus automatisk fredet for hele kvartal
33. (Se idnr. 100601). Jfr. forrige reguleringsplan for Levanger
sentrum av 27.06.94 må også bakgården reguleres til spesialområde
bevaring. Av hensyn til kulturminnene må det ikke skje inngrep i
markoverflaten i form av veier, uttak av masse eller annen form for
graving. Det må heller ikke oppføres nybygg av noe slag i området.
Det vises til Kulturminnelovens bestemmelser. Minner om aktsomhets-
og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8. Oppfordrer til bruk av
http://askeladden.ra.no for kontroll om tiltak berører
kulturminner. Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner.
Riksantikvarens vurdering pr. e-post 05.02.08 (formidlet av
fylkeskommunen):
Det er helt nødvendig å få overnevnte registrering gjennomført
nå (avgrense det middelalderske kulturlaget i Levanger sentrum),
både fordi det er nå eller aldri en slik undersøkelse vil kunne
foretas og fordi Levanger sentrum er et så historisk – og
forhistorisk viktig og interessant sted. En avgrensning av
kulturlagets utstrekning må foretas nå, slik at det kan knyttes
vernebestemmelser for dette til forslaget til reguleringsplan før
denne endelig godkjennes.
Anbefaler: - At fylkeskommunen kontakter faglige ekspertise ved
NIKU, som så vil foreta de nødvendige prioriteringer i saken. - At
registreringen samordnes med den registreringen som er nødvendig
for avgrense middelalderkirkegården innenfor planområdet. Koord. av
RA i Tr.heim.
Fylkeskommunen (NTFK) har vært i kontakt med NIKU, som har
beskrevet en forslagsvis fremgangsmåte (jordprøver) for å avklare
utbredelsen av middelalderske kulturlag. Metoden har vært brukt
både i Trondheim, Bergen og Oslo. Gevinsten er en langt bedre
forvaltningsmessig forutsigbarhet i fremtiden innefor
sentrumsområdet i Levanger. Videre får Levanger og Norge en konkret
avklaring på hvor utbredt bosetningen i byområdet var i
middelalderen. NTFK anser dette som et positivt markedsføringstrekk
for Levanger kommune i formidling av sin forhistorie. Vi vil kunne
etablere de nødvendige kontakter med NIKU, og anmoder om å se dette
arbeidet i lys av siste års felles prosjekt med
kulturminneregistreringer i kommunen. Nå er tiden kommet til å
sette Levanger by på kartet over Norges middelalder. Ber om at
kommunen tar kontakt for det videre arbeidet. Nyere tid:
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
17 av 189
Levanger sentrum er prioritert i Nord-Trøndelag sin Verneplan
for kulturmiljø. Levangers byutviklings-historie er interessant
fordi den gjenspeiler bygningslovgivning og byggeskikk over tid og
fordi man i Levanger finner en av de få enhetlige bebyggelsene i
Norge fra den korte bygningsperioden mellom bygningsloven av 1896
og murtvangloven av 1904. Bebyggelsen i kvartalene har helt fra
1850-årene vært en- og toetasjes panelte tregårder. Frem til
brannen i 1877 var det empirestilen med tømmermannspanel, høye
vinduer med stram omramming og behersket bruk av dekor som
dominerte. Senere har sveitserstilen med innslag av nygotikk og
jugendstil påvirket til en frodigere dekorering av fasaden. (Kilde:
”Byggeskikk på Levanger”). Bybrannen i 1897, tok med seg nesten
hele sentrum fra kirka og nordover. I årene mellom 1898 og 1902,
ble sentrum bygget opp igjen og resultatet ble en by med svært
enhetlig preg. Fra 1904 ble det innført murtvang, men det var altså
etter at nesten hele byen var gjenreist. Den første
reguleringsplanen i Levanger ble igangsatt i 1836, i fbm. at
Levanger ble kjøpstad. Etter denne planen, ble området mellom elva
og Sundet delt i kvartaler av et rutenett av gater. En bred
tverrakse med torg og senere park ble lagt inn som brannskille.
Bygningsloven av 1845 hadde bestemmelser om maksimal
kvartalstørrelse. I Levanger ble kvartalsbredden bestemt av dybden
på to tomter, hvert med våningshus, gårdsplass og uthus.
Våningshuset og portrommene ble bygd om en lukket vegg rundt
kvartalet - karrébebyggelse. Planen ble sett på som så funksjonell
at den ble fulgt både etter bybrannene i 1877 og 1897. (Kilde:
”Byggeskikk på Levanger”). I 1984 utarbeidet fylkeskonservatoren en
bevaringsplan for Levanger sentrum på oppdrag fra Levanger kommune.
Kommunen ønsket en faglig vurdert oversikt og prioritering av
bygningsmassen i sentrum. Bevaringsplan og befaring sammen med
kommunen ligger til grunn for vurderingene. Fylkeskommunen har en
kvartalsvis omtale (siteres ikke her) av alle områder/bygg
foreslått regulert til bevaring. Dette for å samlet sett se på om
de prioriterte områdene i tilstrekkelig grad tar vare på Levanger
bys arkitektoniske historie. Fylkeskommunens kommentar til
foreslåtte nye bevaringsområder: Område 09: Støtter ideen om å
regulere hele området til spesialområde bevaring. Område 13:
Bygningene i dette kvartalet er til dels svært ombygd. I de senere
årene er imidlertid flere av bygningene forsøkt tilbakeført med
sveitser- og jugendstilinspirerte detaljer. Mest fremtredende er
hjørnegården Jernbanegata - Tollbugata. Område 22: Bygningen i
Jernbanegata 17 kan sies å ha høy antikvarisk standard, det er
derfor positivt at bygningen er regulert til bevaring. Regulering
før og nå Om man foretar en sammenligning av reguleringsplanen fra
1984 og utkastet til reguleringsplan for 2007, er det foretatt
relativt store endringer i forhold til områdene som er planlagt
regulert til spesialområde. I tillegg til at man har endret status
på område 03, 04, 12A, 31, 38, 41, 37B fra spesialområde til
boligområde, er det gjennomgående at man nå foretar en mer punktvis
regulering enn tidligere. Reguleringsplanen fra 1984, ivaretar i
større grad hele kvartaler og dermed sikrer den et helhetlig preg
bedre enn den nye.
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
18 av 189
I tillegg, innebærer den nye planen en stor fare for at
bakgårdsbebyggelse i Levanger går tapt. I og med at det i stor grad
er randbebyggelsen som omfattes av reguleringsplanen åpnes det opp
for at gamle uthus og annen bakgårdsbebyggelse forsvinner. Dette
vil være et stort tap for byens historie, både byplanmessig og
sosialhistorisk sett. Oppfordrer kommunen til å foreta en
gjennomgang av alle bakgårdene i sentrum og utarbeide en plan for
disse. Et første naturlig steg på vegen er å igjen regulere hele
kvartal til bevaring i større grad enn planlagt. Når det gjelder de
områdene som ikke lenger er planlagt regulert til spesialområde,
antar jeg at en av grunnene til dette er at bygningene er sterkt
ombygd og dermed ikke ansett som like bevaringsverdige i dag. Når
byen står overfor så stort utbyggingspress som byene gjør i dag, er
dette feil veg å gå. Levanger har sin særegenhet gjennom sin
helhetlige bebyggelse fra den korte perioden mellom bygningsloven
av 1896 og murtvangloven av 1904. Byplan og arkitektur gjenspeiler
denne perioden og representerer både kulturhistoriske og
miljømessige verdier som det er nødvendig å forvalte slik at
kvalitetene ikke går tapt. Oppfordrer kommunen til å endre statusen
tilbake til bevaringsområde i område 12A. Frelsesarmebygningen på
hjørnet i Håkon den godes gate er nylig restaurert og fremstår som
et godt eksempel på hvordan man kan tilbakeføre og oppføre tilbygg
på en god måte. De to nabobygningene som ligger ut mot Tollbugata,
Jernbanegata 27 A og nabohuset som jeg dessverre ikke kjenner
gatenr til, er forflatet og preget av dårlig vedlikehold. Det betyr
imidlertid ikke at de ikke er bevaringsverdige. Om man ser på
hjørnegården, Jernbanegata/Holbergsgate (Jernbanegt./Tollbugata?)
får man et godt inntrykk av hvordan Jernbanegata 27 A sannsynligvis
har sett ut opprinnelig. Her ser man hvordan man med relativt enkel
grep kan forvandle et anonymt bygg tilbake til å bli et blikkfang i
bybildet. (Se foto).
Planbeskrivelse og kart Fylkeskommunen har en del generelle
betraktninger omkring historikk og det å bevare bygningsmiljøet i
Levanger sentrum. De gir følgende konkrete råd: - Det burde vært
foretatt en grundig evaluering av hvordan regulering til bevaring
har
fungert. Planarbeidet som foregår nå er en gylden anledning til
dette. - Bygninger som skal reguleres til bevaring bør ha kraftig
omriss. Bare bruk av
skravering gjør det vanskelig å oppfatte hvilke bygninger
reguleringen gjelder for i de områdene det bare er enkeltbygninger
som er regulert.
Reguleringsbestemmelser
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
19 av 189
Det bør legges vekt på bestemmelser som sier hva som skal
bevares, hva som kan gjøres av endringer innen området og på hvilke
vilkår. Bestemmelsene bør gi føringer for byggverkets form, volum,
materialbruk m.v. Det er ofte detaljutformingen som blir
skadelidende når det foretas endringer og istandsetting.
Bestemmelsene bør derfor utformes med sikte på å bevare
bygningsdetaljer og karakteristiske materialer som paneler,
listverk, gesimser, taktekking, vinduer, dører, porter, takrenner
og nedløpsrør og utforming av eventuelle tilbygg. Det bør også
vurderes å gi bestemmelser for lysanlegg, støyskjerming,
gatebelegg, utendørs trapper, gjerder, hageanlegg og beplantning,
skilt og reklame. (Jmf pbl. § 74 nr 2 ”skjønnhetsparagrafen”).
Kommentarer til pkt 19: Fellesbestemmelser for områder for
bebyggelse som på grunn av kulturhistorisk verdi skal bevares.
Punkt a) til c) er ok. d) 1. Fylkeskonservators uttalelse
vedrørende rivingstillatelse bør innhentes endres til skal
innhentes. - Dersom ikke annet er fastsatt, gjelder et generelt
endrings-, rivings- og nybyggerforbud innenfor områder som er
regulert til spesialområde bevaring. Kommunen kan dermed gi avslag
på søknad om både rive- og byggetillatelse med henvisning til at
området er regulert til spesialområde bevaring. - Iflg forskrift
til pbl § 93 annet ledd, er visse tiltak unntatt fra melde- og
søknadsplikt. Av betydning her, er det viktig å nevne at riving av
bygninger på inntil 15 kvm er unntatt fra melde- og søknadsplikten.
Selv om tiltak er unntatt, skal de utføres i samsvar med gjeldende
arealplaner og berørte bestemmelser i annet lovverk. Dette er
viktig å huske på i forhold til bakgårdsbebyggelsen som jeg
tidligere har kommentert viktigheten i å bevare. f) Her bør det
tilføyes: ”volum, møne og gesimshøyde må tilpasses eksisterende
bebyggelse.” Ved oppføring av nybygg er dette viktigere enn
detaljutformingen. - Avsnittet ”Nybygg skal gis en plassering og
utforming slik at former, materialer, detaljer, farger o.a. blir
opprettholdt eller ført tilbake nærmest mulig det opprinnelige” må
endres. Man kan ikke tilbakeføre et nybygg. - Videre må kommunen ta
stilling til om det ved nybygg bør settes opp kopier av tidligere
bygning eller om det tillates moderne nybygg som kontrast. g)
Bestemmelsen bør deles opp. Punkt 1. til å gjelde tilbygg og punkt
2. til å gjelde reparasjoner. - Unngå bruk av ord som ”bygningens
karakter”. Formuleringen blir for uklar. - Bør innarbeide en
bestemmelse om at ethvert eksteriørmessig tiltak på de verneverdige
bygningene innenfor de områdene som er regulert til spesialområde
bevaring, skal forelegges regional kulturminnemyndighet til
godkjenning. h) Punktet om takform er ok. i) Taktekking. Dette
punktet må spesifiseres. j) Vindu: Punktet er uklart og
uforståelig, og bør endres til: ”løssprosser tillates ikke.”
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
20 av 189
- Bør inneholde noe om dybde på vindusutforming og omramming.
Nye vindu har bredere ramme, noe som innebærer at lysåpningen blir
mindre. - Det bør komme frem at originale vindu fortrinnsvis skal
restaureres. Ved utskifting skal de kopieres. Punktet bør også
inneholde noe om detaljutforming. Fellesbestemmelser generelt: I
Pkt 20.8.4 under Fellesbestemmelser generelt, heter det: ”Taket
skal tekkes med skifer, teglstein, betongstein, båndtekking eller
annet tekkingsmateriale av godkjent kvalitet” Setningen bør endres
til [...] eller annen opprinnelig tekking.
Veiledning må til Det er ikke alltid reguleringsbestemmelsene er
nok til at et område bevarer sitt særpreg. Kommunen kan gi
retningslinjer. Disse er ikke rettslig bindene slik som
regulerings-bestemmelsene, men av retningsgivende eller informativ
karakter. Planen gir ofte for få opplysninger om hvordan en bygning
skal istandsettes og det blir derfor viktig med god veiledning i
tillegg. Nevner formingsveileder, brosjyrer, temamøter, samtaler
med byggesaksbehandler osv. I 1984 ble Restaureringsfondet oppretta
i Levanger. ”Formålet med fondet er å gi økonomisk støtte til
restaurering og/eller fornying av bygg og bomiljø i Levanger
sentrum og omfatter den del som omfattes av reguleringsplanen
for Levanger sentrum.” (Jmf ”Byggeskikk på Levanger” 1984). Heftet
”Byggeskikk på Levanger”, skulle gi retningslinjer for hvordan
istandsetting bør utføres når det skal gis støtte fra
Restaureringsfondet. Det er på tide med en gjennomgang av områdene
som har vært regulert til bevaring siden 1984. Kommunen bør også
vurdere å oppdatere heftet ”Byggeskikk på Levanger” og
bevaringsplanen ”Hus og Bygningsmiljø i Levanger”. Avslutning Stor
bygningsmasse av historisk og arkitektonisk verdi gjør det
vanskelig å avgjøre hva som skal bevares. Omfattende modernisering
av mange av de gamle trebygningene, har gjort at flere i dag er
ugjenkjennelige og tilsynelatende uten spor fra fortida. Ber
kommunen ta ansvar for å styrke bestemmelsene med tanke på å bevare
Levanger sentrum både for dagens og morgendagens innbyggere.
Kommentar: Kulturminner – arkeologi og nyere tid
I møte med fylkeskommunens arkeolog den 03.03.08, foreslo vi at
registrering av det middelalderske kulturlaget gjennomføres som et
eget prosjekt, uavhengig av denne planbehandlingen, og at
reguleringsplanen m/bestemmelser og retningslinjer revideres på
nytt på grunnlag av dette. Vi ønsker å gjennomføre et prosjekt med
fokus på følgende:
• Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv •
Kulturvernfaglig vurdering/registrering av det middelalderske
kulturlaget. • Ny veileder for byggeskikk (viktig ved bl.a.
restaurering) • Veileder for fargesetting • Gjennomgang av
bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt
Kommunens avdelinger for plan og byggesak kan bidra noe, men
flere bør inviteres til å delta; Fylkeskommunen, Bymuseet,
Kulturenheten, Riksantikvaren samt kvalifisert konsulentbistand. Vi
ser for oss oppstart høsten 2008.
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
21 av 189
Bevaringsområdet i kvartal 33 er utvidet til å omfatte den
ubebygde bakgården. Bygg av nyere dato er fortsatt holdt utenfor
bevaringsområdet. Regulering før og nå
Fylkeskommunen sammenligner høringsforslaget med reguleringsplan
og ”bevaringsplan” fra 1984 og oppfatter høringsforslaget som en
mer punktvis regulering til bevaring. Vi tillater oss å minne om at
gjeldende rettslig bindende reguleringsplan er fra 1994, med
diverse senere endringer. ”Bevaringsplanen” Hus og bygningsmiljø i
Levanger (1988) har ingen rettslig binding. Sammenlignet med
gjeldende reguleringsplaner innebar ikke høringsforslaget endret
status i fht. bevaring i område 3, 4, 12A, 31, 38, 41 og 37B.
Forslaget videreførte bevaring i del av område 37B, og videreførte
ikke bevaring i de andre områdene. Det var en glipp at den ubebygde
bakgården i område 33 ikke var med som bevaringsområde.
Sammenlignet med gjeldende reguleringsplaner, finner vi at det
foruten område 02B kun er gateløp mellom bevaringsverdige kvartaler
som er ”tatt ut” som bevaringsområder. De fleste gatene har
materialbruk/belegg av nyere dato, og disponering av arealet, til
kjøring, parkering, gangtrafikk, bortledning av overflatevann m.m.,
er oftest justert etter dagens behov. Rapporten ”Hus og
bygningsmiljø i Levanger” (1988), omtaler gateløp som eget tema,
hvor fokus er på gaterommets vegger/fasader (dvs. tilliggende
bebyggelse). Som gateløp regnes også en kvartalsvegg ut mot en
park, sjølinje, elvebredd el.l., likedan et gatekryss med alle fire
hjørnebygg intakt. Vi ser at regulering av gateløp kan forsterke
betydningen av å se flere bygg i sammenheng, men anser at dette
også er tilstrekkelig hensyntatt gjennom regulering av
byggeområdene. Regulering av gateløpt kan evt. vurderes tatt inn
igjen ved neste revisjon av reguleringsplanen. Bakgårdene: Flere
kvartaler i reguleringsplanen fra 1994 og høringsforslaget har en
indre byggegrense som skal hindre oppføring av høy bebyggelse i
bakgårdene. I 1994-planen er slik bakgårdsbebyggelsen ofte også
markert som ”bebyggelse som ikke inngår i planen”. Denne
betegnelsen brukes ikke i dag, og flere har tolket dette som at
uthusene kan rives. Vi anser imidlertid at så lenge
bakgårdsbebyggelsen ligger innenfor et bevaringsområde må den i
utgangspunktet anses som bevaringsverdig. Vi har for lite kjennskap
til bakgårdsbebyggelse o.l. til å markere bevaringsverdige bygg med
tykt omriss. Reguleringsplanen fra 1994 har også tykk strek for
”omriss av eksisterende bebyggelse som inngår i planen” (ofte
hovedhus mot gate). Ifølge dagens veileder brukes dette på
eksisterende bygning som tillates gjennoppført etter eventuell
skade selv om beliggenhet, høyde o.l. vil være i strid med planen.
Gjenoppføring og bevaring er ikke det samme. Område 12A: Som
tidligere nevnt er dette området i gjeldende plan ikke regulert for
bevaring. Men på bakgrunn av høringsuttalelser (fylkeskommunen og
kulturenheten) samt felles møte/befaring med fylkeskommunen har vi
nå foreslått at deler av område 12A, mot Tollbugata/parken
reguleres for bevaring. Berørte grunneiere er tilskrevet.
Tiltakshaver har i nevnte møte/befaring gitt klart uttrykk for at
de ønsker å rive bebyggelsen på to av disse eiendommene, for så å
oppføre ny bebyggelse. Vi minner om at bestemmelser for
bevaringsområdene åpner for riving, men under strengere
forutsetninger enn for annen bebyggelse. Hensynet til nærliggende
bebyggelse og
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
22 av 189
parkområdet anses som viktig. Spørsmålet er kommentert nærmere
under overskriften spesialområde bevaring i denne kommentar.
Planbeskrivelse og kart
Evaluering av bevaringsområdene: Regulering til bevaring har,
gjennom tidsfrister for saksbehandling, sikret bedre tid til å
foreta en grundig vurdering av søknader om tiltak i disse områdene.
Høringsuttalelse fra regional kulturminnemyndighet har ofte
foreligget ved påkrevd behandling av slike saker i planutvalget.
Ingen bevaringsverdige bygg har blitt tillatt revet med mindre det
har foreligget tilfredsstillende tegninger av nybygg.
Fylkeskommunen har også hatt større mulighet for å få gjennomført
evt. dokumentasjon av bevaringsverdige bygg. Hvis det innvilges
midler fra restaureringsfondet, har det også vært mulighet for å
stille krav til restaureringsarbeid. Kraftig omriss av bygg som
skal bevares: Vi ser verdien av dette, men anser at vi ikke har
tilstrekkelig kunnskap/kjennskap til bakgårdsbebyggelse o.l. for å
gjennomføre dette nå. Forespeilet prosjekt, nevnt under
kulturminner, kan gi et bedre grunnlag for en slik detaljering ved
neste revisjon av reguleringsplanen. Ved offentlig ettersyn i 2007
var det angitt i § 3 hvilke ”adresser” som har bygg som skal
bevares, evt. ikke bevares. Noen få uthus er spesielt nevnt.
Reguleringsbestemmelser Revidert på bakgrunn av høringsuttalelsen.
Veiledning
Planens retningslinjer forutsettes revidert i fbm. prosjekt
omtalt under kulturminner. Oppdatering av veiledningsmateriale: Vi
tar sikte på å gjennomføre dette som et eget prosjekt, se vår
kommentar under kulturminner. Dagens veiledning: Større byggesaker
starter formelt med en forhåndskonferanse i kommunen, hvor det
orienteres om gjeldende planer, vedtekter, restaureringsfond o.l.
og hvor utbygger orienterer om evt. prosjekt. Det kan være aktuelt
med flere arbeidsmøter underveis, evt. også med regional
kulturminnemyndighet. Kommunen utfører lignende veiledning også i
mindre saker, etter behov. Spesialområder bevaring Det har vært en
felles plangjennomgang med fylkeskommunen mht. bevaringsverdig
bebyggelse. Flere eldre bygg som kan ”tilbakeføres” gjennom
restaurering, er vurdert som aktuelle å regulere til bevaring. Men
for å unngå en utvanning av bevaringsbegrepet bør nye
bevaringsområder vurderes nøye, og administrasjonen ser behov for
et grundig forarbeid. Overnevnte prosjekt vil være til hjelp. På
bakgrunn av en helhetsvurdering har vi likevel funnet grunn til å
foreslå noen endringer. I fht. høringsforslaget i 2007 foreslås
følgende endringer mht. regulering til bevaring: Omr. Bygning
(adresse) Vurdering/kommentar
7A+B - minus hjørnebygget i Kirkegt. 58 (mot Holbergs
gt./Kirkegt.) - minus hjørnebygget mot Holbergs gt./Håkon den Godes
gt. - minus Håkon den Godes gt. 41 - minus Håkon den Godes gt. 43
(hjørnebygg)
Dette er bygg av ”nyere” dato som ikke anses bevaringsverdige.
Nye hjørnebygg mot Holbergs gt. og Tordenskjolds gt. var forøvrig
utelatt allerede ved offentlig ettersyn, jfr. § 3, men lå likevel
innenfor bevaringsområdet. At byggene tas ut av bevaringsområdet
endrer ikke rammene for byggehøyde og takvinkel, da dette styres
kvartalsvis jfr. § 3. Det man ”mister” er muligheten til en
grundigere vurdering av evt. nye tiltak. Dette fordi bestemmelsenes
§ 19 ikke vil gjelde for bygg
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
23 av 189
som tas ut av bevaringsområdet. 11A minus Kirkegt. 54
(Leinegården) Bygg av ”nyere” dato som ikke anses
bevaringsverdig. 12A + Jernbanegt. 27A (Larsengården)
+ Håkon den Godes gt. 32A (Frelsesarm.) + Håkon den Godes gt.
32B (Bjøråsg.) (alle med fasade mot Tollbugt./parken)
Håkon den Godes gt. 32A er restaurert. De øvrige byggene er også
eldre bygg som kan ”tilbakeføres”/ restaureres, se vurdering
nedenfor tabellen. Rivesøknad er mottatt.
20A minus del av nyere garasje/uthus i Sjøgt. 8. Avgrensning
justert til eiendomsgrense. 21B + alt mot Kirkegata
+ Håkon den Godes gt. 29 Bygningene mot Kirkegata i dette
kvartalet (med unntak av hjørnegården mot torvet samt Kirkegt. 46)
er blant de aller første som ble oppført etter siste store bybrann
i 1897. De fleste er registrert med byggeår 1897. Bygningene er
forholdsvis godt bevart, og danner en flott fasaderekke mot
Kirkegata. Både enkeltbygg og for så vidt hele område 21B er med på
å danne helheten av trehus-bebyggelsen i Levanger. Viktig å bevare
dette inntrykket samt helheten i kvartalet og fasaden mot
Kirkegata. Bygget i Håkon den Godes gt. 29 er oppført i 1897, rett
etter siste bybrann. Selv om bygget er noe ombygd har det beholdt
sitt volum, gesims- og mønehøyde, samt brutt hjørne.
33 + ubebygd bakgård Automatisk fredet - arkeologiske funn.
Begrenset høring: Hjemmelshavere til foreslåtte nye
bevaringsområder er varslet med brev datert 06.03.08. De er gitt
uttalefrist til 28.03.08, med senere utvidelse til 11.04.08. Det er
mottatt en høringsuttalelse samt en rivesøknad. Område 12A - nye
bevaringsområder
Det er ikke mottatt noen høringsuttalelse, men det er søkt om
riving av to bygg. Det er vanskelig å fastsette bevaringskvaliteten
på Håkon den Godes gt. 32B og Jernbanegt. 27A (Bjøråsgården og
Larsengården med fasader mot Tollbugata). I møte med eieren har det
framkommet klare ønsker om å utvikle disse eiendommene i et felles
prosjekt. Det er signalisert ønske om å erstatte eksisterende
bygningsmasse med et nytt 2- etasjes næringsbygg tilpasset den
rådende arkitektur og byggeskikk i strøket. Dette omfatter særlig
forhold som går på kvartalsstruktur, materialvalg, byggeskikk,
volum, høyder, takform og formspråk. Eieren har videre underbygget
sin argumentasjon med en teknisk tilstandsrapport med følgende
konklusjon: Bygården bærer preg av stor slitasje om mangelfullt
vedlikehold. Dette gjelder både
bygningsmessig og teknisk. Ut fra en helhetsvurdering er det
ikke økonomisk forsvarlig å
restaurere bygningsmassen, kontra å rive og bygge nytt, slik at
dagens standardkrav kan
oppfylles.
Her kan nevnes hovedårsaker som elendig grunnmur ( kjeller
generelt ), sannsynligvis
fullstendig fraværende drenering, underdimensjonerte
etasjeskillere m.m.
Eieren har en forståelig argumentasjon for å erstatte
eksisterende bygningsmasse med et nytt 2- etasjes næringsbygg. Før
dette eventuelt kan aksepteres vil det bli stilt krav om
dokumentasjon av prosjektets konsekvenser i forhold til
omgivelsene. Et nytt bygg med moderne arkitektur og byggeskikk
tilpasset trehusbebyggelsen kan oppfattes som
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
24 av 189
positivet i forhold til dagens situasjon som domineres av to
tomme og dårlig vedlikeholdte bygninger. De to aktuelle bygningene
er oppført i 1911. Senere er Jernbanegata 27A relativt hardt
ombygget/restaurert. Dette har medført at flere bygningsdetaljer
m.m. er gått tapt. Håkon Den Godes Gate 32B er også omgjort men
ikke så omfattende. Teknisk kan begge bygningene
restaureres/tilbakeføres til opprinnelige fasader. Det er
imidlertid betydelige utfordringer å gi bygningene en
tilfredsstillende grunnmur og kjeller. For at bygningene skal bli
funksjonelle ut fra dagens krav vil dette utløse en omfattende og
komplisert innvendig restaurering/ombygging Hovedmålet med
bevaringsbestemmelsene er blant annet å sikre trehusbyens
historiske verdi i forhold til arkitektur, byggeskikk,
materialbruk, kvartalenes helhet og egenart samt identitetsverdi.
Det er viktig å sikre tilstrekkelig representative områder. I denne
saken er det ikke bygningen i seg selv som er mest bevaringsverdig,
men i førte rekke ”rytmen” i bygningsrekka, bygningenes utforming,
volum, gesimshøyde og mønehøyde som er viktig for å ivareta
trehusbyen Levanger sine spesielle kvaliteter. Det er utfordrende
og vanskelig å bestemme hvor tålegrensen skal settes. For disse to
aktuelle bygningene må den samlede bygningshistoriske verdien
avveies i forhold til de reelle mulighetene for tilbakeføring til
opprinnelige fasader. I tillegg må mulighetene for indre
omgjøringer/restaurering vektlegges i forhold til funksjonskrav og
tekniske løsninger. Dersom bygningene reguleres til ”spesialområde
bevaring” sikres en skikkelig utredning før en eventuell
rivingstillatelse kan gis. Rivingssaker innenfor ”bevaringsområdet”
skal forelegges Fylkeskommunen (Fylkeskonservator) for uttalelse.
Slike saker skal også til politisk behandling. Det er et krav om at
tegninger på nybygg skal følge rivingssaken. Under tvil tilrås det
at eiendommene i Håkon Den Godes Gate 32 B og Jernbanegata 27 A
(Bjøråsgården og Larsengården med fasader mot Tollbugata) reguleres
til spesialområde bevaring (del av område 12 A). Det er ikke
mottatt innvendinger til at Håkon den Godes gt. 32A reguleres til
bevaring, og dette tilrås. Psykiatrisk avdeling ved sykehuset:
Ifølge Helse Nord-Trøndelag er dette et bygg som vurderes vernet i
landsverneplan for helsebygg. Vi tilrår at evt. regulering til
bevaring må avvente avklaring i landsverneplanen. Område 21B -
bevaring av Håkon den Godes gt. 29
Mottatt høringsuttalelse; 3A Torbjørn Bentzen - eier av
overnevnte eiendom Planen oppfattes negativt for eiendommen 315/25
– Håkon den godes gate 29. Bentzen er sterkt imot forslaget om
bevaring og ønsker ikke dette gjennomført. Det samme gjelder Håkon
den godes gate som gågate og stenging av torvet som
parkeringsplass. Foreslått utvikling av sentrum med torvområdet er
uheldig. Publikum bruker i svært liten grad parkene ved torvet på
sommers tid og det understrekes at torvhandlere og Bondens marked
har blitt tvunget til å oppsøke andre steder for salg. Adkomst med
bil og muligheten for parkering på torvet er avgjørende for at
sentrum skal bestå med næringslokaler.
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
25 av 189
Håkon den godes gate 29 er fra før definert som kombinert bolig-
og forretningsgård. En foreslått utvikling med torvet stengt for
parkering og Håkon den godes gate stengt for allmenn biltrafikk vil
slå meget negativt ut for butikkdrift i samme eiendom og kan
resultere i nedleggelse av nok et butikklokale i Levanger sentrum.
Forslaget om bevaringsstatus av samme gård vil også sette
begrensninger for mulig fremtidig endring og eventuelt nybygg.
Dette vil sette ned verdien på eiendommen. Kommentar: Bygget i
Håkon den Godes gt. 29 er oppført i 1897, rett etter siste bybrann.
Selv om bygget er noe ombygd har det beholdt sitt volum, gesims- og
mønehøyde, samt brutt hjørne. I planen er de aller fleste byggene
som er oppført rett etter bybrannen bevaringsområde.
Bevaringsområde sikrer en grundig byggesaksbehandling dersom det
søkes om riving. Regulering til bevaring vil sikre helheten i dette
kvartalets husrekke mot Håkon den Godes gate, da de øvrige byggene
allerede er regulert til bevaring. Det anses også viktig å bevare
noe av den eldre trehusbebyggelsen rundt torget. Å legge til rette
for gågate samt annen bruk av torget enn til parkering kan
forhåpentligvis også ha positive effekter for næringslivet.
Områdene kan bli mer attraktive for ulike aktiviteter, opphold og
rekreasjon. Parkeringen på Nedre Torv er heller ikke langt unna og
toplansmuligheten her bør opparbeides jfr. rekkefølgebestemmelsen i
§ 20.13. 4 Enhet Kultur, Levanger kommune, 14.09.07 - Diverse
Innledning/mål - planen må: - Ivareta byens arkitektoniske helhet
spesielt knyttet til den enhetlige trehusarkitekturen. - Ivareta
annen tidstypisk arkitektur fram til i dag. - være et middel til å
sikre bebyggelsen i bysentret som en viktig kilde for å formidle
byens utvikling og historie.
Det foreliggende planforslaget har mange positive elementer som
friområder i elva og Sundet, tur-/sykkelstier, gågate, styrking av
torg/parkaksen som en grønn akse mellom Sundet og Levangerelva og
nye spesialområder for bevaring. Vi har også merket oss
formuleringen i reguleringsbestemmelsenes formålsparagraf Plankart
og reguleringsbestemmelser Spesialområder Område 12A – De tre
bygningene ut mot Tollbugata må reguleres som spesialområde. Det er
svært viktig at ”veggene” i park-/torgaksen ikke blir ødelagt. Selv
om husene er ombygd og har forfalt er det fullt mulig å
restaurere/tilbakeføre dem til nært opprinnelig utforming. Forøvrig
viser vi til fylkeskommunens uttalelse s. 6, siste avsnitt. Område
33 – I bakgården her er det registrert kulturspor fra
middelalderen, disse er automatisk fredet etter Kulturminneloven. I
kulturminneregistret Askeladden er hele kvartalet markert som
automatisk fredet. Hele kvartalet skal derfor reguleres som
spesialområde. Jfr. avsnittet Arkeologi s.1 i fylkeskommunens
uttalelse. I likhet med fylkeskommunen er vi bekymret for
bakgårdenes framtidige skjebne. Her kan det skjule seg spor som kan
fortelle om Levangers eldste historie, men de forteller også en
nyere historie; med staller og overnattingsplasser i uthusene som
ble utleid til tilreisende i forbindelse med Martnaden. Bakgårdene
utgjør også en miljøfaktor, med i
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
26 av 189
standsatte av hus og uteområde vil de gjøre området mer
attraktivt. Det finnes fortsatt noen bakgårder med stor grad av
autentisitet men de er under press. Forsvinner bakgårdene vil det
være et stort tap for byen, både miljømessig og mht. dokumentasjon
av byhistorien. Vi slutter oss helt og fullt til fylkeskommunens
forslag (s.6, andre avsn.) om å foreta en registrering av
bakgårdene i sentrum og utarbeide en egen plan for disse. Ikke alle
bakgårder trenger å vernes men vi må søke å sikre noen av de mest
autentiske. Vi er glad for at planforslaget inneholder nye områder
regulert som spesialområde bevaring, men vi deler fylkeskommunens
syn på at det er for mange ”punktreguleringer” Flere hele kvartaler
bør reguleres som spesialområde, det vil bl.a. sikre gateløp og
bakgårder bedre. Det er viktig å få til en helhetlig bevaring, slik
at eldre bygninger som er sterkt ombygd eller forfalt, i størst
mulig grad tilbakeføres til den opprinnelige utforming. Mht.
Reguleringsbestemmelsene – Fellesbestemmelser for områder for
bebyggelse som på grunn av kulturhistorisk verdi skal bevares,
viser vi til fylkeskommunens uttalelse under punktet
Reguleringsbestemmelser s. 7 og 8. Trafikkareal – Jernbane Sone IV:
I Planbeskrivelsens punkt 3.4.4 er utnyttingsmulighetene til
stasjonsområdet beskrevet, og forutsetningene for benytting av
arealet, (sikring av overgang, samarbeid med jernbaneverket og Rom
eiendom). I dokumentet ”Avlastingsveger/turstisystem” nevnes også
området ”..fra Brusvebrua og til Jernbanebrua” som en viktig
strekning for å gjøre turstien rundt Levanger komplett. Under dette
punktet er byggearealer, grøntarealer, trafikk-/parkeringsarealer
nevnt som eksempler på hvordan området kan utnyttes, samt at det i
dag er en prosess på gang for å lage en detaljert arealbruksplan
for området. Dette er et byrom som er rikt på muligheter, men også
komplekst og mangetydig. Området er interessant fordi det ligger i
enden av tverraksen som ble utformet som park, torg og branngate
etter Sejersteds reguleringsplan. Elva og området som strekker seg
mot jernbanelinja har slik sett en tilknytning til den
arkitektoniske utformingen av Levanger sentrum som knapt er synlig
i dag. Elva kan i dag ikke sees fra sentrum unntatt i områder i
nærheten av broene. Vi vet også at elva er sårbar i forhold til å
ivareta den som et område for biologisk mangfold, vegetasjonsbeltet
må blant annet beholdes, og på mange måter er det at området er så
lite tilgjengelig for publikum med på å beskytte det som
naturområde. Kunst, både temporær og permanent, kan gi viktige
bidrag til hvordan området blir sett, forstått og videreutviklet,
og tilføye kvaliteter til utendørs møtesteder. Lokstallen som
potensielt rom for kunst som ivaretar byggets historie og
arkitektur kan også diskuteres i denne sammenhengen. LevArt har
allerede vært i dialog med jernbaneverket og ROM eiendom om
muligheten for et temporært kunstprosjekt på området. Kunst er et
satsningområde for Rom eiendom gjennom ”Rom for kunst”, en serie
temporære kunstverk ved sentralbenestasjonen i Trondheim og Oslo.
Kunstnerparet Bjørg Nyjordet og Magnar Gilberg, bosatt på Mære, har
kommet med viktige innspill i denne sammenhengen. Kunst i offentlig
rom kan derfor føyes til eksemplene på hvordan området kan
utnyttes. Det er videre ønskelig med en dialog med kulturenheten i
forhold til arealbruksplanen. Området P2/Nedre Torg er foreslått
brukt til parkeringshus (2 etg.) Dette vil bryte torgaksen og en
mulig kontakt med Levangerelva. Skal det anlegges 2 etasjer her må
i alle fall den ene ligge under jorda.
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
27 av 189
Området 37A/Tidligere Levanger barneskole er i planen regulert
til kombinert formål i reguleringsbestemmelsene spesifiserer dette
til bolig, forretninger og kontor. Vi mener dette må endres til:
kultur og undervisning, næring, kunst- og kulturformål
Planbeskrivelse I pkt. 1.1. ”Formål med planen” vil vi foreslå
følgende tilføyelser: I linje 3: - - - ivareta byens særpreg ved å
sikre bygninger av historisk og arkitektonisk verdi, gjøre byen - -
-. I linje 5: - - - sentrumskjernens kvaliteter som handels- og
byboligområde og sikre areal for kultur og fritid. Den nye - - -.
Vi mener planens innhold gir dekning for å ta inn disse endringene.
Det er positivt at planforslaget under pkt 3.1. ”Generelle
premisser” strekpunkt 2 tar opp sikring av byens verdifulle
særpreg. Trebyen Levanger er spesiell, leder for Norsk
Kulturminnefond uttalte under et besøk på Levanger nylig at
Levanger var den eneste trebyen mellom Røros og Mosjøen. Vi støtter
tanken om ”tettstedet som historiebok”, det er viktig å bevare
elementer fra ulike tider, sosiale lag og stilarter. Vi må også
huske at den eldste historien kan ligge skjult i bygrunnen. Under
pkt 3.2. ”Viktige hovedgrep”, mener vi planforslaget gir dekning
for et strekpunkt i tillegg: - sikre byens særpregede og verdifulle
bygningsmiljø Retningslinjer Under punktet ”Innhold” foreslår vi
følgende endelser/tilføyelser: i første avsnitt første linje, det
andre ordet bør endres til skal. Forøvrig foreslår vi at man
vurderes om ikke må og skal kan erstatte bør flere steder i
planarbeidet. I 1. avsnitt etter 2. linje tilføyes: - - -, skoler,
boliger, arenaer for kunst og kultur o.a. Under samme punkt i 3.
avsnitt, 4. linje foreslår vi rekerasjon byttet ut med - - - for å
oppleve kunst og kultur. Under punktet ”Møteplasser”, etter 2.
avsnitt, foreslår vi følgende tilføyelse: - - - lysforhold. Slike
møteplasser kan også være egnede steder for kulturarrangementer som
teater, konserter ol. Permanente kunstverk kan tilføre møteplassene
nye kvaliteter. Sjøen og elva: Det pekes på viktigheten av
øyekontakt med vann, sjøen og elva. Skulle tilsi at planens forslag
om et fleretasjes parkeringsbygg på Nedre torg må vurderes meget
nøye. Byggeskikk/estetikk: Vi vil understreke betydningen av å
bevare helheten i bybildet og i gateløpene, dette gjøres, etter
vårt syn, best ved å regulere større sammenhengende arealer som
hele kvartaler til spesialområde bevaring. At endel bygninger er
sterkt ombygd eller forfalt skal ikke være tilstrekkelig grunn for
å nedprioritere verneverdien. I de fleste tilfeller kan disse
bygningene med forholdsvis enkle grep, langt på vei, tilbakeføres
til opprinnelig utforming. Ligger en bygning i et område regulert
som spesialområde bevaring vil det ved planer om rivning ombygging
eller restaurering være enklere å kreve at huset tilbakeføres til
en utforming som ligger nærmest mulig opp til den originale.
Kommentar:
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
28 av 189
Spesialområder, byggeskikk/estetikk: Se våre kommentarer til
fylkeskommunens høringsuttalelse. Plankart og bestemmelser: Område
P2/Nedre Torg: Merknaden er imøtekommet ved at det er presisert i
bestemmelsene at ett av de to parkeringsplanene skal være under
bakken. Området 37A/tidligere Levanger barneskole:
Reguleringsformålet er endret som følge av merknad. Boligformål er
byttet ut med allmennyttig formål (kultur, undervisning, kunst).
Kombinasjon med park er også tilføyd. Planbeskrivelse og
retningslinjer: Disse dokumentene vil ikke bli juridisk bindende.
Planens retningslinjer vil bli veiledende. Det er hovedsakelig lagt
vekt på å justere/ kvalitetssikre det juridiske verktøyet;
reguleringsbestemmelser og plankart. 5 Fylkesmannen i
Nord-Trøndelag, 03.09.07 – Innsigelse veg, diverse Fra
Landbruksavdelingen: Isolert sett berøres ikke landbruksarealer
direkte av planforslaget. Ny veg er foreslått sørover langs
jernbanen helt øst på sykehusområdet (i gjeldende reguleringsplan
regulert til offentlige formål). Denne vegen ender i
regulerings-plangrensa, og er etter landbruksdirektørens vurdering
trolig starten på alt. 4 fra alternativsvurderingen av nye traseer
fra Geitingsvollen mot Magneten. Landbruksavdelingen har
signalisert at det må ses nærmere på varianter av alt. 4 som i
mindre grad bebygger dyrka jord. Dette i lys av det klart
innskjerpede jordvernet, jf. bl.a. felles brev fra MD og LMD,
datert 21.02.2006, og målet om en halvering av årlig nedbygging av
dyrka jord innen 2010. Landbruksdirektøren forventer da at
alternativer som på en effektiv måte knytter Geitingsvollen sammen
med sentrum, Halsanvegen, Bakkegate og Kirkegata, eller på andre
vis opp mot Kirkegata, klart må utredes i lys av dette klart
innskjerpede jordvernet. Samme vegstruktur vil også være
interessant som avlasting av sentrumskjernen og de mest trafikkerte
delene av Kirkegata. Landbruksdirektøren forventer at framtidig
trafikkløsning i dette området må utredes nærmere som en del av
revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum, inkl.
konsekvensutredning, jf. forskrift T-1446. Landbruksdirektøren
vurderer det dermed som klart uheldig at ny vegføring er vist
videre fra Biobankens adkomst og sørover langs jernbanen til
reguleringsgrensa. Landbruksdirektøren vurderer denne vegen til å
kunne legge føringer for senere valg av trase som ikke er ønskelig
i fht. de store sammenhengende jordbruksarealene i dette området.
Landbruksdirektøren fremmer på dette grunnlag innsigelse til at ny
vegføring nå reguleres videre fra Biobankens adkomst og sørover
langs jernbanen til reguleringsgrensa. Under forutsetning av at
denne vegføringen tas ut, har landbruksdirektøren ingen merknader
til planforslaget. Fra Miljøvernavdelingen: Viser til tidligere
brev datert 03.09.03, med anbefalinger for å oppnå en miljøvennlig
sentrumsutvikling. Gjentar anbefalingen om å redusere bruken av bil
inne i sentrum. Erfaringer fra andre byer er at det krever negative
virkemidler i forhold til bilbrukere, i form av differensierte
parkeringsavgifter, fartshindringer og ved å regulere områder der
de myke trafikantene prioriteres.
-
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 -
Sakliste
29 av 189
Skissert veiforbindelse over Sundet til Snekkarberget: Forslaget
til veitrase følger eksisterende gangvei, som er bygd som
steinmolo, ut i Sundet. Eidsbotn fuglefrednings-område grenser til
moloen. Både Eidsbotn og Levangersundet er rike områder for sjøfugl
og Miljøvernavdelingen forutsetter å bli tidlig involvert i
detaljplanlegging av veiforbindelsen over Sundet. Planen legger opp
til å lokalisere større parkeringsanlegg nært innfartsvegene slik
at de som kjører bil kan sette fra seg bilen og gå trygt fram til
de mest brukte reisemål i byen. I tillegg til korte avstander fra
parkeringshuset er det viktig å få etablert fotgjengerveger som er
trygge og enkle. Det antas viktig at parkeringsanleggene bygges så
tidlig som mulig. Det kan sikres gjennom bl.a.
rekkefølgebestemmelser. Det er allerede mange som bor i sentrum og
planen legger opp til å øke antallet boliger. Det er nødvendig å
legge forholdene til rette for alle som bor her, inkl. barn. Det
krever lekeplasser innen de enkelte boligkvartalene, og trygge
ferdselsveger for barn og unge slik at de kan gå eller sykle til
idretts- og kulturaktiviteter, samt til skole og andre
fritidsaktiviteter. Barns representant i plansaker bør tas med på
råd for å sikre gode oppvekstvilkår. Med mye boligbebyggelse i
sentrum er det stor risiko for at det oppstår støykonflikter.
Arealplanen er et viktig redskap for å avdekke og unngå at det
oppstår konflikter. T-1442 gir anvisninger om hvordan støy skal
behandles i arealplaner. Planområdet omfatter en rekke virksomheter
som kan medføre støy både på kveld og natt. I den sammenheng vises
til brev fra Fylkesmannen til kommunene datert 05.01.2007.
Fylkesmannen har erfart at støy på natt og kveldstid kan medføre
redusert trivsel for de som bor i byområder. Ved at støy tas med
som viktig plantema både i arealplaner og i byggesaker, kan antall
konflikter reduseres. Det er dessuten viktig å ha tydelige
bestemmelser for støy slik at utbyggere er kjent med
rammebetingelser når nye utbygginger planlegges. I forslag til
reguleringsbestemmelser er det stilt støykrav som etter vår
oppfatning er generelle og upresise. Det er lagt opp til å kreve
støydokumentasjon kun for byggesaker. Fylkesmannen har erfart at
når støy ikke trekkes inn tilstrekkelig tidlig i byggeprosjekt,
s�