Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected]/ uit.no Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/728 ANA026 Dato: 29.09.2015 MØTEINNKALLING Til: Instituttstyret ved IHO Møtetid: 07.10.2015 Møtested: MH U7.220 Rådsrom Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. 40-15 2015/728 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte 41-15 2015/1012 Masterprogram i jordmorfag (O) 42-15 2015/1516 Oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO (O) 43-15 2015/3832 Nye fagplaner for Master i sykepleie (ABIKO) (O) 44-15 2009/7467 Orientering om fusjonsarbeidet (O) 45-15 2009/7467 Utvidelse av instituttstyret f.o.m 01.01.2016 (B) 46-15 2015/1818 Lederstrukturevalueringen ved IHO (O) 47-15 2015/2084 Gjennomgang av studieprogramporteføljen (O) 48-15 2015/4634 Behov for oppgradering av IKT-utstyr ved IHO 49-15 Eventuelt B: Beslutningssak; D: Diskusjonssak; O: Orienteringssak Nina Emaus instituttleder – Vibeke Guddingsmo kontorsjef – Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø
105
Embed
MØTEINNKALLING20150210132038/Møteinnka… · SAK 30-15 Nye fagplaner for Master i sykepleie – studieretninger for anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ref.
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Til Institutt for helse- og omsorgsfag v/ instituttleiar Nina Emaus
Søknad om oppretting av Masterprogram i jordmorfag Viser til møte mellom instituttleiar og jordmorutdanninga 26.5.2015 der det var sams einigheit om at det bør søkjast om oppretting av Masterprogram i jordmorfag ved UiT Noregs arktiske universitet. På bakgrunn av møtet søkjer jordmorutdanninga om oppretting av eige masterprogram i jordmorfag. Instituttleiar bes med dette om å ta saka vidare til dei rette instansar. I Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning (2005) i er utdanninga definert som ei profesjonsutdanning på 120 studiepoeng, der 60 studiepoeng er direkte brukaretta kliniske studiar (praksisstudiar). Utdanninga gir grunnlag for autorisasjon som jordmor i Noreg og EU/EØS. Masterprogram i jordmorfag, som gir grunnlag for PhD studiar, vil kunne bidra til modernisering av dagen jordmorutdanning ved UiT, samt styrke jordmorfaglig forsking og fagutvikling på universitetet. Masterprogrammet må ivareta krav og rammer regulert i rammeplanen, Forskrift om krav til mastergrad (2005)ii og EU sitt yrkesdirektiv (Rådsdirektiv 2005/36/EF og Rådsdirektiv 2013/55/EU)iii. Det er oppretta Master i jordmorfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV). Begge har sjølvstendige masterprogram i jordmorfag. Dette med grunngjeving i EU sitt yrkesdirektiv der jordmorfag er definert som sjølvstendig fagområde og jordmoryrket som sjølvstendig profesjon med krav om eigen autorisasjon. Høgskolen i Bergen (HiB) er i søkeprosess med NOKUT for akkreditering av Master i jordmorfag. Ved Høgskulen i Sør-Trøndelag er dei ikkje komen like langt, men jordmorutdanninga håper på fortgang etter fusjon med NTNU. Det er etablert aktiv jordmorfagleg forsking ved høgskulane som utdannar jordmødrer på masternivå.
Masterprogram i jordmorfag UiT Masterprogrammet tek sikte på årleg opptak på rundt 20-25 heiltidsstudentar, noko som totalt gir 40-50 studentar i programmet. Føringar frå aktuelle direktiv, rammeplan og forskrifter gir stramme rammer for eit masterprogram i jordmorfag. Som eit eksempel viser vi til Master i jordmorfag ved HiOA der 60 stp er praksis, 20 stp jordmorfag/kvinnehelse og 10 stp vitskapsteori/metode. Masteroppgåva er på 30 stp. Internasjonalt, nasjonalt og tverrprofesjonelt samarbeid vil styrke eit masterprogram i jordmorfag. Aktuelle områder for samarbeid/læring/fellesemner på Helsefak og IHO kan til dømes vurderast i vitskapteori/metode (Master i helsefag/ABIKO), rekvisisjonsrett/prevensjonsrettleiing (helsesøsterutdanning), pediatriundervisning (barnesykepleieutdanning) og SIM trening (medisinutdanning/barnesykepleieutdanning). Samarbeid med dei andre masterprogramma i jordmorfag i Noreg vil være viktig. Jordmorutdanninga er i dag tilknytt internasjonale samarbeidsnettverk for utveksling av studentar og lærarar, samt utvikling av utdanning og forsking. Dette arbeidet vil bli vidareført i eit masterprogram i jordmorfag ved UiT. Jordmorfagleg forsking er i dag i stor grad tverrprofesjonell og praksisnær. Helse-Nord er ein viktig aktør. Til dømes er Kvinneklinikken ved UNN involvert i fleire prosjekt der jordmødrer med master og PhD kompetanse deltar. Her er det eit potensiale for samarbeid. Det vil derfor vera naturleg å etablere kontakt med forskargrupper til dømes på IKM (Kvinnhelse og perinatologi), i tillegg til aktuelt miljø på IHO. Ressursfordeling jordmorutdanninga Jordmorutdanninga har i dag 4 årsverk som er fordelt slik: Førstelektor 100 % Fast Kari Bjerck
Alder 65 år Universitetslektor 100 % Fast Anne-Lise Thoresen
Er i førstelektorprogram med 50% FOU tid. Forventa opprykk til 1.lektor i 2016
Universitetslektor 100 % Fast Sigrun Kongslien Universitetslektor 50 % Fast Gry Skogheim 50 % Vakant Høgskolelærer/ Universitetslektor
80 % Midlertidig Heidi Elvemo Mastergrad avlagt juni 2015 Stilling dekker 50 % vakant stilling + 30 % ekstra FOU tid i Anne Lise sitt 1.lektorprogram
For å ivareta krav til kompetanse for 2.syklus iht Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning § 7.3iv må fordelinga endrast til (minimum) professor /dosent i 0,4 årsverk (=10 % av samla fagmiljø) og 1.kompetanse 1,6 årsverk (=40 % av samla fagmiljø).
Professor/dosent i jordmorfag må rekrutterast eksternt, det er ikkje realistisk med intern kvalifisering dei neste 2-3 åra. Det er eit aktivt jordmorfagleg forskingsmiljø i Noreg, og vi har stor tru på at det innan rimelig tid vil vera tilgang på fleire kvalifiserte norske søkjarar til ei professorstilling i Tromsø. I Norden er det mulig å rekruttere professorkompetanse i jordmorfag pr i dag. Opprykk til nødvendig 1.kompetanse internt er realistisk. Kravet om at minst 50 % av årsverka skal ha si hovudstilling ved institusjonen er oppfylt. Det er fleksibilitet internt i eksisterande årsverk med tanke på kompetansebehov i eit masterprogram. Plan for etablering av masterprogram i jordmorfag Haust 2015
Jordmorutdanninga sender formell søknad om oppretting av Masterprogram i jordmorfag (aug) Instituttleiar legg fram sak for instituttstyre (sept) Godkjenning av etablering av masterprogram i jordmorfag i instituttstyret (sept).
Haust 2015 tom vår 2016
Etablere intern arbeidsgruppe og referansegruppe. Utarbeide studieplan/fagplan for Master i jordmorfag.
Haust 2015 til vår 2017
Rekruttere/kvalifisere nødvendig kompetanse, tydeliggjera jordmorfagleg forsking og utvikling, planlegge/etablere tverr- og mono fagleg/-profesjonell samarbeid innan forsking
Haust 2016 Godkjenning av studieplan i alle aktuelle instansar Dekan innstiller til fakultetsstyret Sak til behandling i fakultetsstyret (sept) Sak sendes over til universitetsdirektør ved UTA som forbereder sak til universitetsstyret (okt) Behandling i universitetsstyret (avklaring i des)
Vår 2017 Emner oppretta i Epn på nett (før 1.april) Utlysning og opptak master i jordmorfag
Haust 2017 Studiestart for masterstudentar i jordmorfag Vennleg helsing Kari Bjerck Sigrun Kongslien Anne-Lise Thoresen Studieleiar Universitetslektor Universitetslektor Jordmorutdanning, UiT Jordmorutdanning, UiT Jordmorutdanning, UiT [email protected] 776 60667
i Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269373-rammeplan_for_jordmorutdanning_05.pdf ii Masterforskrift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-01-1392?q=master iii EU sitt yrkesdirektiv (Directive 2005/36/EC of the European Parliament and of the Council of 7 September 2005 on the recognition of professional qualifications) Jordmor er omtalt særskilt under Avd 6 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/eu/uoffisiell_oversettelse_direktiv_305l0036.pdf Revidering 2013, med endring fom 2017 http://www.eaeve.org/fileadmin/downloads/sop/DIR_2013_55_EU_amended_rpq.pdf
Endring for jordmor er omtala mellom anna i pk (31c):
“(31) in Article 41, paragraph 1 is replaced by the following: ‘1. The evidence of formal qualifications as a midwife referred to in point 5.5.2 of Annex V shall be subject to automatic recognition pursuant to Article 21 in so far as they satisfy one of the following criteria: (a) full-time training of at least three years as a midwife, which may in addition be expressed with the equivalent ECTS credits, consisting of at least 4 600 hours of theoretical and practical training, with at least one third of the minimum duration representing clinical training; (b) full-time training as a midwife of at least two years, which may in addition be expressed with the equivalent ECTS credits, consisting of at least 3 600 hours, contingent upon possession of evidence of formal qualifications as a nurse responsible for general care referred to in point 5.2.2 of Annex V; (c) full-time training as a midwife of at least 18 months, which may in addition be expressed with the equivalent ECTS credits, consisting of at least 3 000 hours, contingent upon possession of evidence of formal qualifications as a nurse responsible for general care referred to in point 5.2.2 of Annex V, and followed by one year’s professional practice for which a certificate has been issued in accordance with paragraph 2.’;” ivForskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-02-28-237
grunnlagstenkning med hensyn til innhold, læringsutbyttebeskrivelser og tidsplassering for kandidater som ønsker å ta masterutdanning.
• Vurdere retningslinjer for masteroppgave tilsvarende 30 stp med utgangspunkt i gjeldende retningslinjer for master i sykepleie
• Arbeidsgruppen skal legge til grunn at rammeplanenes krav til kompetanse som spesialsykepleier nås gjennom 90 stp (1,5 år) og 60 stp for kreftsykepleie
• Kvalifikasjonsrammeverket skal legges til grunn
• Progresjon fra BSc-nivå til MSc-nivå skal tydeliggjøres i studieplanen for 90 stp som spesialsykepleier (teori og praksis)
• Synergi med master i sykepleie og distriktsykepleie skal synliggjøres
• Arbeidet skal sluttføres slik at plan kan legges frem for fakultetsstyret i desember 2015 og med opptak høsten 2016.
• Arbeidsgruppen skal skissere hvordan kandidater i kreftsykepleie kan ta 15 stp for totalt 120 stp (forutsatt at 15 stp i vitenskapsteori, metode og grunnlagstenkning kommer i tillegg til nåværende 60 stp og masteroppgave tilsvarende 30 stp)
Mandatet forslo medlemmer til arbeids- og referansegruppe. Disse ble forespurt, og de fleste takket ja. Instituttleder Nina Emaus har ledet arbeidsgruppen som har bestått av:
Jan Thore Lockertsen (PhD-kandidat og operasjonssykepleier)
Jill-Marit Moholt (PhD-kandidat og intensivsykepleier) sekretær
Referansegruppen har bestått av: Toril Hansen (nestleder IHO)
Else Berg Hansen (studieleder ABIKO)
Sissel Lisa Storli (fagansvarlig master i sykepleie)
Inger Marie Holm (studieleder masterprogrammene ved IHO)
Hege Roland Persson (FUU, UNN)
Arbeidsprosess
Det er nedlagt et stort arbeid på kort tid som har involvert arbeidsgruppens medlemmer, referansegruppen og de faglige ansatte på ABIKO videreutdanningene. Arbeidsgruppas sekretær Jill-Marit Moholt har holdt trådene i prosessen, og professor Ingunn Elstad fra masterprogram i sykepleie har hatt et særlig ansvar i skriveprosessen. Arbeidsprosessen kan kort skisseres som følger:
Februar 2015: Oppnevning av arbeids- og referansegruppe
Mars 2015: Oppstartsmøte med arbeids- og referansegruppe16.03.2015
Instituttleders kommentar til arbeidsgruppens forslag
1. Oppfølging av program- og instituttstyrets vedtak: Studieplanene som oversendes fakultetet har blitt bearbeidet i henhold til vedtakene fra 19. og 20. august. Kommentarene vedrørende pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid og programstyrets kommentar om veiledet praksis er integrert i de reviderte versjonene. I utlysning av studietilbud vil yrkestittel etter endt master komme tydelig frem. En sikring av oppnådd spesialkompetanse ut fra rammeplanens krav setter betydelige føringer med hensyn til vekting av emner fra masterprogram i sykepleie og masterprogram i helsefag. Til tross for innvendinger fra program- og instituttstyre vedrørende vektingen av vitenskapsteori og metode, har arbeidsgruppen valgt å holde på det opprinnelige forslaget som ble presentert for de interne organene, noe som instituttleder støtter og som begrunnes nedenfor.
Arbeidsgruppas anbefaling at de eksisterende videreutdanningene integreres i form av studieretninger i master i sykepleie støttes også. En opprettelse av egne masterprogrammer for hver studieretning anbefales ikke, da de personellmessige kompetansekrav ikke vil kunne bli dekket. Dessuten er det slik at videreutdanningene allerede eksisterer som egne studieretninger som har mye felles innhold og felles struktur, noe som føres videre innenfor masterprogram i sykepleie.
2. Studieplanenes innhold: Arbeidsgruppen har gjennom prosessen jobbet tett opp til det gitte mandatet. Antall studiepoeng i vitenskapsteori og metode er tilpasset imøtekommelse av rammeplanenes krav til spesialkompetanse. Når det gjelder kommentarer fra program – og instituttstyre vises det til at det er en etablert praksis i de aktuelle utdanningene at vitenskapsteori og metode integreres i relevante fagspesifikke emner.
Metodeemnet på 5 studiepoeng har som mål å gi begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og kritisk vurdere vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Fokus legges på kunnskapsbasering av klinisk praksis, som er svært relevant for studier i spesialsykepleie. Emnet tar ikke sikte på å gi studentene øving i innhenting av egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for fagutvikling, der systematiske oversikter over relevant forskning brukes til å analysere og vurdere kliniske problemstillinger.
Mastergradsoppgaven på 30 studiepoeng skal være et avgrenset forskningsprosjekt. Bruk av oppsummert klinisk forskning og egne praksiserfaringer kan være et utgangspunkt for et arbeid med klar kobling til forskning. Det forventes ikke at studentene innhenter egen empiri. Fokus legges på kunnskaps – og forskningsbasering av klinisk praksis som er relevant for spesialsykepleie. Emnet skal gi et metodisk grunnlag for å anvende forskning i analyse og vurdering av klinisk relaterte problemstillinger.
Det må også fremheves at forskning er integrert i studieplanene. Pensum i de fagspesifikke emnene i studieretningene – inkludert praksisemnene – omfatter forskningslitteratur, og studentene må søke, vurdere og anvende forskning for å bestå arbeidskrav og eksamener. At dette holder et tilstrekkelig nivå, begrunnes i NOKUT’s veiledning til studietilsynsforskriften for andre syklus (masternivå) av 2013, §2.7:
«Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart». Intensjonen med kriteriet er «å tydeliggjøre universitets- og høyskolelovens krav om at høyere utdanning skal være FOU-basert». Det blir ikke stilt krav om at studenter skal få øving i metodisk innhenting av egen empiri, heller ikke til §3-master.
Sykepleiens historie med fagspesifikk fordypning har fått en plass på 3 stp i forslaget. UIT er i forskningsfronten på dette feltet og utvikler for tiden en fleksibel MOOC som vil være internasjonalt tilgjengelig. Det tematiseres på masternivå hvordan sykepleien som har en ung akademisk historie er et gammelt fag med lange tradisjoner.
Som beskrevet i mandatet, åpner studieplanene for at studenter kan avslutte studiet uten oppnådd mastergrad med de nødvendige kvalifikasjonene slik rammeplanenes krav er i dag. Vi antar at mange ved oppnådd spesialkompetanse vil gå inn som spesialsykepleiere i klinisk praksis. Med det foreslåtte opplegget skal studentene melde fra om hvilken progresjon de tar sikte på, og søke spesielt om de ønsker å skrive mastergradsoppgaven ved et senere tidspunkt – ut fra hensynet til tilgjengelige veiledningsressurser ved programmet. Det må utarbeides egne retningslinjer som bl.a. regulerer hvor lang tid det kan gå før studenten tar opp arbeidet med mastergradsoppgaven. Det foreslås at studentene som avslutter etter 90 stp får rett til å melde seg opp til masteremnet innen 4 år etter avsluttet spesialkompetanse.
De fremlagte studieplanene er skrevet etter universitets eksisterende mal for obligatoriske elementer i en studieplan ved UiT, men også i forhold til ”Kvalifikasjonsrammeverket”. Dette gjelder også for praksisemnene, hvor læringsutbytter og vurderingsformer er beskrevet. Forslaget som fremlegges innebærer en nedleggelse av 5 videreutdanninger ved IHO våren 2016, når kullet som ble tatt opp våren 2015 oppnår kompetanse som spesialsykepleiere. For Helsefak medfører opprettelsen av fem nye studieretninger innenfor et eksisterende masterprogram en reduksjon av tilsvarende antall studieprogram (fem videreutdanninger) og disse vil sortere under Programstyret for master i helsefag. Dette vil sikre utnyttelse av eksisterende undervisnings- og administrative ressurser. Koordinering av flere studier som har mye til felles, har flere positive synergieffekter:
Flere emner er aktuelle for flere utdanninger.
Flere valgfrie emner kan tilbys (spesielt aktuelt for kreftsykepleie).
Fremme samarbeid og samhandling internt og eksternt.
Fremme gode fagutviklingsprosjekter og forskning.
3. Økonomiske forutsetninger for opprettelsen av studiet er at det ikke skal koste mer å drive masterutdanningen i sykepleie enn det gjør i dag å drive videreutdanningene ABIKO og master i sykepleie med de emnene som tilbys i dag.
4. Undervisningsressursene som skal til for å kunne drive de fem nyopprettede studieretningene, finnes allerede i miljøet ved IHO, ved de eksisterende masterprogrammene og videreutdanningene. Oversikt over dagens personellressurser
*Stillinger under utlysning: barn- og intensivsykepleie 100% og kreftsykepleie 50%
Som det fremkommer av tabellen er spesialsykepleiernes kompetanse på ABIKO-videreutdanningene hovedsakelig på høgskolelærer-, lektor- og førstelektor-nivå. Våre ansatte lærere er i gang med å gjennomføre mastergradsutdanning. Til tross for at den akademiske kompetansen er under oppbygging, vil utvidelsen av faggruppen ved masterprogram i sykepleie med de ansatte ved videreutdanningene, bidra til et større og mer robust fagmiljø som vil gjøre den samlede faggruppen mindre sårbar ovenfor permisjoner, avgang eller endringer i staben. Det vil også gi en bedre utnyttelse av undervisningsressursene. Videreutdanningene vil tilføre fagspesifikk og klinisk rettet kompetanse inn i det flerfaglige miljøet ved masterprogrammet. Dette skaper muligheter for utvikling av studiene videre i retning av både praksis og forskning. Det vises til en oppdatert oversikt over personalressurser fra fakultetet.
5. Rekrutteringsgrunnlag: Flere av ABIKO videreutdanningene har eksistert i mange år. Søkningen til utdanningene er jevnt god og etterspørselen etter spesialsykepleiere er stor. Vi legger med dette forslaget opp til et opptak hvert 2. år og følger studieåret ved UiT for øvrig, og ikke hvert 1,5 år som nåværende praksis innebærer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall søkere frem til antall studenter per studieretning for opptakene i henholdsvis 2013 og 2015.
2013 Høst (1. Pri) 2015 Vår (1. Pri)
Søkere Kvalifiserte Tilbud Ja-
svar
Studenter
01.09
Søkere Kvalifiserte Tilbud Ja-
svar
Studenter
12.02
Anestesi 139
(97)
99 (71) 26
(26)
19
(19)
13 103
(75)
70 (51) 19
(18)
12
(12)
14
Barn 43 (27) 29 (19) 20
(18)
15
(15)
12 32 (11) 17 (8) 12 (8) 8
(7)
8
Intensiv 95 (41) 66 (28) 46
(27)
27
(20)
30 82 (33) 53 (19) 41
(19)
26
(17)
21
Kreft,
heltid
51 (27) 35 (20) 23
(18)
15
(12)
14 - - - - -
Kreft,
deltid
51 (28) 31 (18) 21
(18)
14
(13)
16 53 (40) 32 (30) 29
(29)
25
(25)
15
Operasjon 92 (55) 68 (43) 50
(41)
24
(21)
20 63 (38) 39 (25) 32
(25)
21
(21)
19
*I FS er det bare én student som pr. i dag har permisjon og er overført til neste kull. Det gjelder en
student ved operasjon-utdanningen. Studenten har bestått teoriemnet og halve praksisen i første
semester.
ABIKO- videreutdanningene hadde 105 studenter på kull 2013 og det er nå 77 studenter på kull 2015. Den nye foreslåtte utdanningsmodellen vil gi en utvidet effektiv kompetanseheving for spesialsykepleiere. For studenter som ønsker både klinisk kompetanse, kompetanse i fagutvikling og forskningsbasert praksis gjennom en mastergrad, vil dette være et tilbud hvor man i løpet av to år oppnår det hele. Vi mener at arbeidsgruppens forslag, på mandat fra FUU, med heving av videreutdanningene til mastergradsnivå vil gi økt rekrutteringspotensial. Tilbudet vil ikke konkurrere med andre utdanningstilbud som gis ved UiT.
Opptakstall for årskullene framover er planlagt slik:
Master i sykepleie
Antall studenter
Anestesi 13
Barn 13
Intensiv 28
Kreft 16
Operasjon 14
SUM 84
FORSLAG TIL VEDTAK:
Det tilrås en godkjenning av studieplaner for anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie som egne studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie ved Institutt for helse og omsorgsfag. Kompetanse som spesialsykepleier oppnås etter gjennomførte 90 studiepoeng ved masterprogram i sykepleie (etter 70 studiepoeng for kreftsykepleiere).
Det tilrås oppstart av de nevnte studieretningene under mastergradsprogrammet i
sykepleie fra høsten 2016.
Det tilrås at de eksisterende videreutdanningene ABIKO legges ned med kullet
som uteksamineres våren 2016..
Master i sykepleie hvor de tidligere videreutdanningene vil inngå, vil være et utdanningspolitisk initiativ som vil sørge for at utdanning av spesialsykepleiere kommer på linje med andre universitetsutdanninger, det vil bidra til at den nordlige landsdel og distriktene får en styrket helsefaglig kompetanse med stor samfunnsnytte.
Studieplanene er ikke endret jfr oversendelsesbrevet datert 01.09.2015. Se ePhorte 2015/3832-2.
Instituttledelsen orienterer muntlig om fremgangen i arbeidet med fusjonen mellom UiT Norges
arktiske universitet, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik.
Mandatet for faggruppen for helse- og omsorgsfag, samt referatene fra møte 1 og 2 i faggruppen
legges frem for styret til orientering.
Innstilling til vedtak:
Instituttstyret tar saken til orientering.
Nina Emaus
instituttleder
–
Vibeke Guddingsmo
kontorsjef
–
Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø
Vedlegg:
1 FG Helse- og omsorgsfag
2 Referat fra møte 1 - 25.06.2015 faggruppe helse- og omsorgsfag
3 presentasjon av IHO ved Nina Emaus - referat fra møte 1 - 25.06.2015 faggruppe helse- og omsorgsfag
4 Presentasjon av HiN ved Wenche Falck - Referat fra møte 1 - 25.06.2015 faggruppe helse- og omsorgsfag
5 Presentasjon av HiH ved Elin Kristiansen - Referat fra møte 1 - 25.06.2015 faggruppe helse- og omsorgsfag
6 Referat fra møte 2 - 28.08.2015 faggruppe helse- og omsorgsfag
Mandat og sammensetning for faggruppe (FG) Helse- og omsorgsfag
Arkivref:
Dato: 14.04.2015
Bakgrunn
Styrene ved UiT, HiH og HiN besluttet å føre samtaler om fusjon med virkning fra 1.1.2016. Det videre arbeidet skal bygge på intensjonserklæring om fusjon og Melding til Stortinget nr 18 (2014-15) Konsentrasjon for kvalitet.
Styrene ved UiT, HiH og HiN har opprettet et rektorråd som har den overordnede styringen av fusjonsprosessen. Vedtak av mandat og sammensetning av faggruppa er gjort i rektorråd 20.04.15
Organisering – FG helse- og omsorgsfag
Det oppnevnes ei faggruppe med følgende sammensetning:
Nina Emaus, UiT Marta Grongstad, UiT Anne Clancy, HiH Elin Kristiansen, HiH Wenche Falch, HiN Lisa Øien, HiN Hege Olsen Richardsen, tillitsvalgt NSF, HiN Ellen Therese Nilssen, studentrepresentant HiN, vara: Anja Bruland Sigrun Kongslien, Forskerforbundet, UiT Kristoffer Wilhelmsen, student, UiT Gunn Karin Stenhaug, NSF, HiH Rita Helme, student, HiH Leder for faggruppa: Nina Emaus, UiT Sekretær for faggruppa: Vibeke Guddingsmo Tjenestemannsorganisasjonene oppnevner selv én representant fra hver institusjon. Studentene kan oppnevne én representant fra hver institusjon, dersom de ønsker det.
Faggruppa rapporterer rektorrådet via fusjonssekretariatet.
Faggruppa kan opprette nødvendige faglige (og administrative) undergrupper etter behov, og må sikre at tilstrekkelig fagkompetanse kommer til uttrykk i utredningsarbeidet. Arbeidet fra eventuelle undergrupper behandles av faggruppa før det sendes videre til rektorrådet, via fusjonssekretariatet, for videre behandling.
Mandat - FG helse- og omsorgsfag
Faggruppa for helse- og omsorgsfag skal gi en helhetlig anbefaling til rektorrådet på organisering og integrasjon av følgende områder:
• Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved HiN, HiH og UiT. • Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og
entreprenørskap. • Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram. • Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved
studiestedene • Foreslå en organisering som sikrer fleksibilitet og muliggjør tverrfaglig samhandling • Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger
tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold. • Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre
fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov. • Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet. • Gjennom fusjonsprosessen styrke dagens etter- og videreutdanninger og sørge for å
bidra til å dekke behov i næringsliv og offentlig sektor.
Forutsetninger og avgrensinger Rammene for det videre arbeidet ligger i intensjonserklæringen og Melding til Stortinget nr 18 (2014-15) Konsentrasjon for kvalitet. Utover dette bes gruppa spesielt se på:
• Beskrive hva som må gjøres av arbeid fram fusjonstidspunktet (1.1.2016) og hvilke oppgaver som kan tas etter dette tidspunktet.
• Legge til rette for faglige synergier ved fusjonen. • Det er også ønskelig at gruppa peker på mulige utviklingsoppgaver for det videre
arbeidet etter 1.1.2016 Prosess Prosjektplan Det utarbeides en framdriftsplan som sikrer tilstrekkelig involvering og at arbeidet blir gjennomført innen oppgitt tidsfrist. Leveranse
Rapport leveres Rektorrådet via fusjonssekretariatet. Tidsfrist Fastsettes av Rektorrådet Møter Fusjonssekretariatet innkalles til møtene og møter med tale- og forslagsrett. Fusjonssekretariatet innkaller til første møte i samråd med faggruppens sekretær for gruppa.
Saksliste:1. Presentasjonsrunde - deltakere2. Informasjon og oppdatering om fusjonsprosessen ved Bjarte Toftaker3. Presentasjon av enhetene (max 15 minutter på hver enhet):
a. UIT – IHO: ved Nina Emausb. HIH – IHS: ved Elin Kristiansen og Anne Clancyc. HIN – IHS: ved Wenche Falch og Lisa Øyen
4. Diskusjon av veien videre: Utdanning og forskning5. Møteplan6. Eventuelt
2. beskrivelse av dagens enheter, IHO, HiH og HiN – utdanning, forskning, bemanning og kompetanse
3. avgrensinger (indre og ytre krav for organisering) 4. forslag til ny organisering og integrasjon mellom enhetene, styring og ledelse, og
bemanning og kompetanse, tverrfaglig samhandling, drift, ulike profiler5. tidsplan for fusjon, hva tas før og etter nyttår6. mulige utviklingsoppgaver
b) Kompetansekartlegging – Wenche Falch foreslår at vi bruker veiledning for studieforskriften kap 4 som en mal for hva man ser etter i kompetansekartlegging blant de ansatte som skal innplasseres. Sekretær videresender dette til alle.
c) Et forslag om endring av navn på det nye instituttet ble fremmet, men det var ikke flertall i arbeidsgruppen for å ta dette forslaget videre.
Institutt for helse og omsorgsfag (IHO)Det helsevitenskapelige fakultet
• Bachelor i internasjonal beredskap sammen med HIH og NBSK
• Videreutdanninger ved AHS
• Master i klinisk sykepleie sammen med UIN,HIH og HINE
Ansattes kompetanse
10 høgskolelektorer (100% stillinger)
3 professorer (To 100 % stillinger og en 30%)
2 førstelektorer (100 % stillinger)
7 førsteamanuenser (100 % stillinger)
Vi har den høyeste andel førstekompetente (52%) av alle helse- og sosialfagenheter i Norge (KD Tilstandsrapport Høyere utdanning
2014:265)
UTDANNINGER
Bachelor i sykepleie
Bachelor i internasjonal beredskap sammen med HIH og NBSK
Master i klinisk sykepleie sammen med UIN,HIH og HINE (tredje kull høst 2015)
Videreutdanninger:
Vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk (30 studiepoeng)
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling (30 studiepoeng)
Rus og psykiske lidelser (30 studiepoeng)
Praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (30 studiepoeng)
Rus og psykiske lidelser med praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (60 studiepoeng)
Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (30 studiepoeng)
Antall publikasjoner 2014: fra DBH
Avdeling for helse og samfunn:
18 publikasjoner
15 på nivå 1
3 på nivå 2
OVERSIKT FOU-AKTIVITET AHS
AHS bidrar med en delstudie i forskningsprosjektet Psykososial helse etter hjerneslag. Hovedprosjektet drives av Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og er finansiert av Helse Sør-Øst. AHS sitt bidrag er blant annet innsamling av data, der også studentene på bachelor sykepleie er involvert.
Prosjekt KOM(kvalitetet,organisering og makt) i kommunehelsetjenesten. Prosjektet er et samarbeid med Høgskolen i Harstad og involverer mange av våre ansatte.
Prosjekt i samarbeid med Karolinska Institutet, Stockholm, om folkehelse og da med særlig fokus på psykisk helse.
OVERSIKT FOU-AKTIVITET AHS
Deltakelse i utarbeidelse av internasjonaltforskningsprosjekt Technology-based intervention to support increasing physical activity of older patients in integrated cardiac rehabilitation pathways. Her samarbeider AHS med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (UNN) med delprosjekt som fokuserer på tilpasset digital støtte i hjelpetilbudet. Videre er det i samarbeid med senter for samhandling og telemedisin pågående prosjekter som omhandler utvikling og bruk av IKT-baserte intervensjoner. Omsorgsteknologi (e-helse)
OVERSIKT FOU-AKTIVITET AHS
I tillegg til dette kommer ulike prosjekter om faglig innovasjon og utvikling i samarbeid med RVTS (UNN), KoRus Nord, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland. Videre har AHS et samarbeid med University ofLapland, Rovaniemi om simulering.
Forskningsprosjekt i samarbeid med UNN og Narvik kommune: Fra innblikk til uttrykk – en kunnskapsbasert utvikling av samhandlingsmodell innen rus og psykisk helse. Mål: lokalisere utfordringer og utarbeide forbedringsforslag i tjenester som tilbys ungdom.Prosjektmidler fra Fylkesmannen og Helsedirektoratet.
Professor som arbeider med reproduktiv biologi
AHS NYE PROSJEKTER og søknader 2015
NFR–prosjekt: Supporting health behavior change withtechnology that knows you
EU- Horizon 2020: ICT based personalized services supporting elderly with cardiovascular diseases and stroke with focus of a better integrated care mode
EU- Horizon 2020:Decision support system for patient-driving monitoring of cognitive decline through computer aided personal support for cognitive resources
Jebsen-Fondet: Personalized Health Decision Support Research Center I -CAN
Bachelor i sykepleie
Narvik har hatt sykepleierutdanning helt tilbake til 1941 og har i perioden 1941 –1994 samarbeidet både med utdanningene i Tromsø og i Bodø. Vi har vært en selvstendig enhet siden 1994.
Vi har nå ca 120 sykepleierstudenter ved AHS fordelt på tre år.
Hvilke tilbud får studentene hos oss?
Vår utdanning er liten og gir oss derfor mulighet til tett oppfølging av studentene.
Praksis avvikles i et lite geografisk område som inneholder mange enheter bl.annet; -Nordnorges største rusinstitusjon, Nordlandsklinikken, distriktspsykiatrisk senter DPS-Ofoten og Narvik kommunale REO, UNN Narvik og Narvik Kommune. Vi har et tett og godt samarbeid med praksis.
Tredjeårsstudentene har mulighet til å avvikle en praksisperiode i utlandet, blant annet i København og i Tanga i Tanzania.
Utvekslingen til Tanzania er i tråd med FN’s tusenårsmål som blant annet omhandler oppfølging av gravide kvinner, barnedødelighet og sykdommer hos barn. Studentenes prosjekter handler om Forebygging.
Hvilke tilbud får studentene hos oss?
For studentene på tredje året har vi undervisning og øvelser innen villmarksmedisin som er en del av emnet helsefremmende og forebyggende sykepleie/villmarksmedisin. Dette var nytt fra 2012 og HiN er den første utdanningen i Norge som gir studentene dette tilbudet.
Bachelor internasjonal beredskap
Bachelorstudiet er et resultat av flere års samarbeid mellom de tre samarbeidspartnerne HIN,HIH og Norges Brannskole og er et resultat av prosjektet PRETEAR. Første kullet ble tatt opp på HIN høsten 2011.
Hin har vært og er akkrediterende institusjon for studentene fram til opptak høsten 2014 da HIH ble
tildelt 30 studieplasser fra KD. Kull nr 3 går ut fra HIN våren 2016. Studiet har i revidert budsjett 2015 fått tildelt 15 ekstra studieplasser.
Videreutdanninger ved AHS
Vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk (30 studiepoeng)
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling (30 studiepoeng)
Rus og psykiske lidelser (30 studiepoeng)
Praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (30 studiepoeng)
Rus og psykiske lidelser med praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (60 studiepoeng)
Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (30 studiepoeng)
Muligheter- nye utdanninger og videreutvikling av de vi har
HIN /Ofotenregionen har lenge ønsket Paramedic. Et godt samarbeid med UIT og UNN kan gjøre dette ønsket til virkelighet
Utdanningen vil skape større sikkerhet for alle pasienter som skal fraktes på vinterveier, i luften og på havet i storm og uvær over lange avstander
Muligheter for å videreutvikling av bachelor og master i Internasjonal beredskap
Muligheter for lærerutdanning i regionen
Innspill fusjonsprosessen sykepleierutdanningen
Det Helsevitenskapelige fakultet.
Instituttleder - Institutt for
helse og omsorgsfag – størst av 8 institutt v helsefak
StudielederErgoterapeut
StudielederFysioterapeut
Studieleder jordmor
Studieledervidereutd. kreft
AIO, smerte...
Studieledermastergrads-
program
StudielederSykepleie
Hammerfest
Studieledersykepleie Tromsø
Studieleder Radiograf
ASS . Instituttleder Hammerfest
Institutt for sykepleie
Instituttleder- institutt for sykepleie(fakultet)
Campus Harstad
Studieleder
Bachelorutdanning sykepleie
Videreutdanning klinisk
Campus Narvik Studieleder
Bachelorutdanning sykepleie
Videreutdanning klinisk
Campus Tromsø Studieleder
Bachelorutdanning sykepleie
Videreutdanning klinisk
Campus Hammerfest Studieleder
Bachelorutdanning sykepleie
Videreutdanning klinisk
Master utdanning Studieleder
Studieleder? Seksjonsleder? Avdelingsleder?
Ass.instituttleder?Funksjon? Åremål? Fast?
Personalansvar? Økonomi? Overordnet ledelse v HIH?
Hvorfor eget institutt - helsefak ?Eventuelt eget fakultet• Styrke kvaliteten på utdanningene i Nord-Norge
• Synlig sykepleierutdanning
• Sykepleieprofesjon må utvikles – sykepleievitenskap- er et eget fag.
• Fag, yrke og utdanningen må styrkes i tråd med nasjonale føringer, robusthet og kvalitet kan videreutvikles i et fellesskap
• Helsefremming, sykdoms- og skadeforebygging innsatsområder i alle fag
• Sykepleiefunksjonen i endring- strukturelle endringer i samfunnet
• Geografiske utfordringer : Narvik, Harstad, Tromsø og Hammerfest
• Medbestemmelse – kortere vei i hierarkiet
• En av Norges største sykepleierutdanninger
• Fagidentitet fører til bedre samhandling
• Forskningsnettverk med primær- og spesialisthelsetjenesten og de andre campuser-• Eu midler
• Økt krav til kompetanse og kompetanseutvikling i kommunene. Utfordring i NAU
Stillinger ved seksjon for sykepleie i Harstad
• 24 fagstillinger, to stipendiatstillinger,
• 3 førsteamanuensis, 6 førstelektorer i sykepleie• Økt satsning på «unge forskere»
• Stedlig ledelse • Administrativt personale-
• Eksamen- kontrakter, organisering• Saksbehandlere – timeplanleggere • Sekretærfunksjoner- studentinformasjon• Økonomi• Praksis og ansvar for klinisk læringssenter• It og teknisk personale
Behov for sykepleierutdanning
• 62 fikk tildelt plass, 69 på venteliste høst 2014
• Videreutdanninger innlemmes i master, eldreomsorg, psykisk helse
• 15 poeng studier: smertelindring,
Pallliasjon, akutt og kritisk syk
• Opptak av 105 studenter årlig• 55 fulltid og 50 deltid
• Rekruttering
• Synlig sykepleierutdanningUngdom blir der de er utdannet
Nødvendig helsefaglig etter- og videreutdanning – i vår region• Kliniske spesialister-praksisnære videreutdanninger for sykepleiere
• Samhandling og forskning i kommunesektoren: kliniske spesialister, kompetansesenter, «team»
• Utfordringer etter reformen og nasjonale føringer- eldre, syke- helsefremming
• Kvalitet, samhandling og lærende organisasjoner i primærhelsetjenesten
• St.mld. nr. 34, Samhandlingsreformen Folkehelsearbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (helsefremming, sykdom og skadeforebygging, involvering av lokale lag og foreninger).
• Omsorgsplan 2015 kvalitetsutvikling, forskning og planlegging- kapasitetsvekst og kompetanseheving- samhandling i helsevesenet
• Meld. St. 11 (2014-2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013
• informasjon til – og involvering av pasienter og pårørende.
• Kommunikasjonen mellom helsepersonell, sykehus og kommuner kan bli bedre, og vi må styrke samhandlingen i og mellom tjenestene. Det er stort forbedringspotensial og variabel kompetanse
• I st. meld. nr. 12 (2012) Utdanning for velferd, samspill og praksiser det en samlet oppfatning av at områdene som særlig trenger å styrkes, -evnen til samspill og praksis større vekt på utvikling av mellommenneskelig kompetanse og evne til refleksjon og profesjonell skjønnsutøvelse.
• St meld våren 2015 …om primærhelsetjenesten. Fokus på ledelse, prosjektarbeid, kompetanseutvikling, omorganisering, praksisnær forskn. og fagutvikling.
Forskning og utviklingsprosjekter
• Kvalitetssikre utdanningen ved å tildele økt fou tid ut over masternivå.
• Økt kompetanse for få en synergieffekt ut i praksis. (stab eldre)
• Eu prosjekt Horizon 2020 primærhelsetjenester for barn og unge i Europa
• Forskergrupper: Liv og livsmot – sykepleievitenskap og folkehelseperspektiv
• Forskergruppe: KOM (Kvalitet, Makt og Organisering i helsetjenesten)
• Folkehelseperspektivet (psykisk helse, eldreomsorg, akutt og kronisk syke)
• Kompetanse – kunnskapsutvikling m. primærhelsetjenesten-videreutdanning - lærende organisasjoner
• Praksisoppfølging av studenter -kvalitetsarbeid
• Pedagogisk utviklingsarbeid
Oppsummert - mot fremtiden
• Ledende sykepleieforskning innen folkehelse
• Forskning og utviklingsarbeid ihht kommunehelsetjenestens behov
• Solid, robust sykepleierutdanning- kvalitet
• Videreutvikle kliniske videreutdanninger
• Økt kompetanse på utdanningen
• Bidra til kvalitetsutvikling i helsetjenesten
• Stedlig ledelse og stedlig sykepleierutdanning
• Opptak 110 studenter pr år
• Institutt for sykepleie
Nærhet til studentene
Vi vil utdanne kyndige, omsorgsfulle og ansvarlige sykepleiere
1. Godkjenning av referat fra forrige møte 25.06.2015
2. Siste nytt om fusjonsprosessen v/Bjarte Toftaker
3. SAKS-søknadene som er sendt inn v/Nina Emaus
4. Kort orientering om refusjon av reiseregninger og lønn til studenter v/sekretær Vibeke
Guddingsmo
5. Utdanning og forskning v/Nina Emaus
a. Utdanninger som hører til flere steder – avklaring om hvem som bør ha ansvaret
for dem
b. Mulige utviklingsoppgaver
6. Styring og ledelse v/Nina Emaus
a. Styrets sammensetning – bør HiN og HiH få egne representanter i styret fra
01.01.16?
b. Stedlig ledelse – hvilke arbeidsoppgaver og omfang skal det ha?
7. Kompetansekartlegging – hvordan bør det gjennomføres? v/Nina Emaus
8. Eventuelt
Studentenes representasjon i det nye instituttetPresisering av korte punkter – synlighet på websider Stipendiater – veilederrollenRepresentasjonSamarbeid