Møte onsdag den 5. desember 2012 kl. 10 - StortingSak nr. 1 [10:01:17] Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilg-ninger på statsbudsjettet for 2013, kapitler under Hel-se-

Møte onsdag den 5. desember 2012 kl. 10

President: D a g Te r j e A n d e r s e n

D a g s o r d e n (nr. 26):

1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om be-vilgninger på statsbudsjettet for 2013, kapitler underHelse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)(Innst. 11 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2012–2013))

2. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilg-ninger på statsbudsjettet for 2013, kapitler under Ar-beidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inklu-deringsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartemen-tet (rammeområde 7)(Innst. 15 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2012–2013))

3. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om gjennom-føring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg V punkt2 (forordning (EU) nr. 492/2011) om fri rørsle av ar-beidstakarar innanfor EØS-området (EØS-arbeidsta-karlova)(Innst. 82 L (2012–2013), jf. Prop. 152 L (2011–2012))

4. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om samtykketil godkjenning av EØS-komiteens vedtak nr. 52/2012av 30. mars 2012 om innlemming i EØS-avtalen av for-ordning (EU) nr. 492/2011 om fri rørsle av arbeidsta-karar innanfor Unionen(Innst. 81 S (2012–2013), jf. Prop. 135 S (2011–2012))

5. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om samtyk-ke til inngåelse av avtale om sosial trygd mellom Norgeog Canada av 20. juni 2012(Innst. 53 S (2012–2013), jf. Prop. 146 S (2011–2012))

6. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,Torbjørn Røe Isaksen, Sylvi Graham, Bjørn Lødemelog Sonja Irene Sjøli om aktivitetsplikt for sosialhjelps-mottakere og forsterket oppfølging for sosialhjelps-mottakere under 26 år(Innst. 54 S (2012–2013), jf. Dokument 8:119 S(2011–2012))

7. Referat

Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Buske-rud fylke, Kjell Børre Hansen, har tatt sete.

Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger søk-nad om sykepermisjon for representanten Jon Jæger Gås-vatn i tiden fra og med 5. desember og inntil videre.

Denne søknad foreslås behandlet straks og innvil-get. – Det anses vedtatt.

Fra første vararepresentant for Østfold fylke, ErlendWiborg, foreligger søknad om fritak for å møte i Stortingeti dagene 5. og 6. desember under representanten Jon JægerGåsvatns permisjon, av velferdsgrunner.

Fra andre vararepresentant for Østfold fylke, MonicaCarmen Gåsvatn foreligger søknad om fritak for å møte iStortinget i dagene 5. og 6. desember under representantenJon Jæger Gåsvatns permisjon, på grunn av sykdom.

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:1. Søknadene behandles straks og innvilges.2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per-

misjonstiden:For Østfold fylke: Leif Willy Eriksen i dagene 5. og6. desember og Erlend Wiborg i tiden fra og med7. desember og inntil videre

Presidenten: Leif Willy Eriksen er til stede og vil tasete.

Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vilpresidenten informere om at møtet forsetter utover kl. 16til dagens kart er ferdigbehandlet.

S a k n r . 1 [10:01:17]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilg-ninger på statsbudsjettet for 2013, kapitler under Hel-se- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst.11 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 STillegg 1 (2012–2013))

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomi-teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til1 time og 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik pågruppene:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi-nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi-nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti10 minutter og Venstre 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledningtil replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etterinnlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil femreplikker med svar etter medlem av regjeringen innenforden fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta-lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bent Høie (H) [10:02:32] (komiteens leder): Åretsbudsjettinnstilling er preget av et klarere skille mellom re-gjeringspartiene på den ene siden og en samlet opposisjonpå den andre.

Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om hva Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er enigeom. Jeg mener det sier mye om hvilke endringer som vilkomme i helsepolitikken ved et regjeringsskifte neste høst.

Enigheten handler ikke bare om spredte enkeltpunkter,men omhandler alle deler av helsetjenesten, prioriteringerog systemendringer.

Jeg mener at enigheten kan grupperes under tre hoved-overskrifter: Et moderne helsevesen, bedre og mer demo-kratisk styring, og det aller viktigste: en klarere priorite-ring av de pasientene som sitter nederst ved bordet.

Jeg mener at foretaksreformen har gitt positive resul-tater når en sammenlikner med hvordan det var da 19

5. des. – Bevilgninger på statsbudsjettet for 2013, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet(rammeområde 15)

1046 2012

fylkeskommuner hadde ansvaret for spesialisthelsetjenes-ten. Men det er mulig å gjøre det bedre, og på noenområder har en blitt hengende etter.

Dagens investeringsregime hindrer nødvendige inves-teringer i moderne sykehusbygg. I Oslo er dette kritisk. Detskyldes både manglende vedlikehold, mange gamle byg-ninger, sterk befolkningsvekst og fusjonen av sykehusene.Andre steder, som i Stavanger, vil det bli kritisk hvis da-gens regime skal sette rammene for planleggingen av nyesykehus.

Når det gjelder IKT og medisinsk-teknisk utstyr, ersituasjonen ulik i ulike deler av landet. Noen steder erhelseforetakene godt rustet, andre steder ikke. Noen ste-der er kommunene koblet på, men de fleste stedene er dedet ikke. Dessuten vil det være behov for å få dette til åhenge sammen nasjonalt, ikke bare innenfor den enkelteregion.

Organiseringen henger også igjen i gamle systemer. Pa-sientflyten i sykehusene er derfor ofte dårlig, og det skjeralvorlige feil som følge av at pasientene sendes fram ogtilbake, spesielt innenfor kreftdiagnostisering.

På disse områdene har opposisjonen nye ideer og bedreløsninger i budsjettinnstillingen. Vi foreslår å endre inves-teringsregimet for de store sykehusinvesteringene, vi harforeslått en egen finansieringsordning for IKT- infrastruk-tur i sykehusene og i kommunene, og vi foreslår egnediagnosesentre, som vil sikre at de fleste pasientene fåravklart sin diagnose raskere og kan komme i gang med be-handlingen. Et mer moderne helsevesen vil gi velferd somvirker.

Oppdelingen i fire helseregioner med stor makt har førttil at det fortsatt er ulikhet i hvordan den nasjonale helse-politikken tolkes og utføres i landsdelene. Det har skjeddstore endringer i sykehusstruktur og innhold i helsetje-nesten. Men helse er politikk. Befolkningen reagerer der-for med rette på at viktige endringer blir gjort uten at enkan stille folkevalgte til ansvar. De lokale sykehusstyre-ne – HF-ene – opplever at de styres i detalj av det regionalenivået. Lederne sitter langt vekk fra dem som arbeider medpasientene.

Opposisjonen foreslår å etablere en operativ nasjo-nal helse- og sykehusplan. Den skal inneholde bl.a. mi-nimumskrav til hvilke nøkkelfunksjoner som må være tilstede i de ulike sykehustypene og i landsdelene. Når detgjelder kvalitetskrav, må det sikres en nasjonal samord-ning av viktige funksjoner, f.eks. IKT-infrastruktur, over-sikt over og prioritering av større investeringer og behovfor nye sykehus.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti erogså enige om å legge ned de regionale helseforetakene ogflytte mer makt til sykehusene lokalt. Det er i overkant av20 sykehus – HF-er – i Norge, og vi ønsker å gjøre demmer selvstendige og desentralisere ressurser og makt frade regionale helseforetakene til disse styrene og til ledernelokalt.

Mer enn 13 ganger har vi tatt opp i Stortinget mang-lende planlegging og situasjonen vi har i forbindelse medhovedstadsprosessen. Hver gang har vi fått som svar fraregjeringen at alt har vært under kontroll – de har fulgt

prosessen nøye, og alle risikomomenter har blitt håndtertfortløpende. Nå har vi fått vite at dette ikke var riktig, ogpipen har fått en annen lyd. Regjeringen sviktet i eieropp-følgingen, risikomomenter ble ikke håndtert tilstrekkelig.En hadde ikke kontroll. Vi er kjent med at pasienter erblitt skadet og har mistet livet på sykehusene i denne pe-rioden, og ansatte, pasientombud og pårørende setter dettei sammenheng med disse endringene.

En samlet opposisjon krever en uavhengig gransking avhovedstadsprosessen. Pasienter, pårørende og ansatte harkrav på å få vite om manglende planlegging og rammenefor fusjonen har gått ut over pasientsikkerheten. Samfun-net har behov for å lære av de feilene som er gjort.

Helse- og omsorgsministeren krever åpenhet om syke-husenes feil. Det er positivt. Men tør regjeringen å få åpen-het om feil som regjeringen kan ha ansvaret for, og somkan ha gått ut over pasientene?

Det viktigste som samler opposisjonen, er imidlertid enklar prioritering av de pasientene som sitter nederst ved dethelsepolitiske bordet i dag – rusavhengige, psykisk syke ogmennesker med kroniske sykdommer som har behov forrehabilitering, eldre som venter på sykehjemsplass, og desom har behov for en verdig avslutning på livet.

Mens den rød-grønne regjeringen har ansvaret for attykkelsen på lommeboken betyr mer for hvilken helse-hjelp en får, prioriterer opposisjonen å løfte de svakestepasientene.

I år har regjeringen gitt de rusavhengige en trippel-smell. I 2012 fjernet de regelen som skal sikre større veksti behandlingstilbudet til rusavhengige i spesialisthelsetje-nesten, i 2013 fjerner de 330 mill. kr som går øremerkettil tilbudet til rusavhengige i kommunene, og så legger defram en rusmelding uten ambisjoner for framtiden. Nå servi at gode rusinstitusjoner som gjennom år har hatt goderesultater, legges ned, selv om nærmere 3 000 står i kø, ogmange ønsker seg akkurat til disse institusjonene.

Opposisjonen foreslår at rusavhengige skal prioriteresav sykehusene. Vi bevilger penger for å opprettholde godebehandlingsinstitusjoner, og vi øremerker penger, slik atkommunene kan gi et tilbud før og etter behandling. Såkommer vi til å løfte ambisjonene ytterligere når vi skalbehandle stortingsmeldingen om rus.

Kronisk syke og mennesker som har vært igjennomstore operasjoner, får ofte god hjelp med selve sykdom-men, men de får ikke god nok hjelp til å leve med sykdom-men eller til å komme tilbake til livet. I år måtte pasient-organisasjonene bruke krefter på å slåss mot regjeringenskutt i behandlingsreiser, og de vant fram. Men de burde joha vunnet fram med det som en samlet opposisjon fore-slår, nemlig en egen opptrappingsplan for rehabilitering oghabilitering.

I helgen leste vi i VG om Inger-Johanne Martens oghennes siste dager før døden – en fortelling som grepmange. Vi må tørre å snakke om døden. Men vi må ogsåerkjenne at Norge henger etter når det gjelder å gi folk mu-ligheten for en verdig død. Vi er alle forskjellige, også heltinn i døden.

Det betyr at det er behov for et mangfold av tilbud. Hos-pice er en del av dette mangfoldet. Det finnes i våre nabo-


10472012

land, men det er nesten ikke-eksisterende her i Norge. Vimangler kompetanse og tilbud til barn og palliasjon.

Skal vi nå målet om full sykehjemsdekning, er detbehov for at det blir like enkelt for private å delta i dennedugnaden som det var da en skulle ha full barnehagedek-ning.

I Norge har vi et godt helsevesen der mange får hjelp.Trygghet for hjelp når en har behov for behandling og om-sorg, er en bærebjelke i den norske velferdsmodellen. Sam-tidig er det sånn at mange av dem som har størst behov forhjelp, ikke får det de har krav på. Dette er alvorlig.

Rusavhengige og psykisk syke får ikke god nok hjelp.Helsevesenet redder mange liv, men svikter ofte når det erbehov for rehabilitering og habilitering for å få livet tilba-ke. Kreftpasienter opplever at det tar for lang tid å få dia-gnose, og de mangler tilgang på nyere behandlingsmeto-der. Mange venter lenge på enkle inngrep, selv om det erledig kapasitet hos private. Altfor mange blir skadet og dørsom følge av feil og mangler i helsevesenet.

Høyre ønsker å ta vare på verdien av at alle har rett tildet samme helsetilbudet, uavhengig av økonomi. Det er enviktig del av den nordiske modellen. Skal vi lykkes medå hjelpe de pasientene som er svakest, som i dag sitternederst ved det helsepolitiske bordet, skal vi gi alle mulig-heten til lik helsehjelp, uavhengig av tykkelsen på lomme-boken, skal vi få et mer moderne helsevesen, er det behovfor nye ideer og bedre løsninger. Jeg mener at det i inn-stillingen i dag kommer klart fram at opposisjonen samletpeker ut en annen retning som nettopp ville ha løst disseutfordringene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:12:04]: Høyre vil haen nasjonal sykehusplan som skal vedtas av Stortinget.Det betyr et konkret kart over landets sykehus, et definertinnhold i sykehusene og en klar minstestandard.

Men Høyre forteller bare halve sannheten, for ved sidenav en politisk styrt offentlig sykehussektor vil Høyre haet frislipp av privat, kommersiell sykehusdrift der f.eks.store, internasjonale konsern med adresse i skatteparadiskan slå seg ned der de sjøl vil, behandle de pasientene definner mest lønnsomme – og så, dersom de er godkjente,sende regninga til det offentlige.

Spørsmålet er: Hva er vitsen med en nasjonal syke-husplan når det bare er de offentlige sykehusene som skalinngå i denne planen, mens de private, kommersielle skalfå gjøre akkurat som de sjøl vil – slå seg ned der de vil,behandle dem de vil, på fellesskapets regning?

Bent Høie (H) [10:12:57]: I motsetning til den nåvæ-rende regjering har ikke Høyre planer om å fjerne godkjen-ningsordningen for private sykehus. Det betyr at privatesykehus med Høyre i regjering fortsatt må gå gjennom enoffentlig godkjenning som sikrer at de har en kvalitet og ettilbud som er til det beste for pasientene.

Så er det sånn at 80 pst. av pasientene som behandles iNorge, behandles akutt, og det skjer på de offentlige syke-husene. Det betyr at i all hovedsak vil alle pasienter i Norge

få løst hoveddelen av sine helseutfordringer i det offentli-ge helsevesenet. Som representanten hørte i mitt innlegg,gjelder våre ambisjoner først og fremst hvordan vi skal ut-vikle det offentlige helsevesenet. Men så mener vi at pri-vate, hvis pasienten får muligheten til å velge, kan være enviktig bidragsyter til å gi folk raskere helsehjelp og ikkeminst ta de områdene der det oppstår køer. Det var en suk-sess sist Høyre satt i regjering, og det kommer til å bli ensuksess igjen.

Audun Lysbakken (SV) [10:14:14]: Vi merker oss joat i den enigheten som er lagt fram fra opposisjonspartie-ne, inngår ikke enighet om det som er det mest radikale ogdramatiske forslaget til Høyre, nemlig det såkalte frie be-handlingsvalget, som vil være en åpning for en massiv pri-vatisering i det norske helsevesenet. Vi vet at private, kom-mersielle tilbud i helsevesenet i stor grad retter seg inn motå ta den typen behandlinger, inngrep og diagnoser som ermest lønnsomme.

Kan representanten Høie forklare oss hvordan Høyreskal oppnå en styrking av situasjonen for de mest margina-liserte pasientene, med de mest kompliserte og ulønnsom-me lidelsene, når man samtidig vil lage en ordning somautomatisk fører til at mer av budsjettene vil bli brukt til åbehandle de pasientene som lønner seg, først?

Bent Høie (H) [10:15:10]: Dette innlegget kunne værtholdt av SV da Høyre fikk gjennomslag for fritt sykehus-valg – det kunne vært holdt av SV da Høyre fikk gjennom-slag for individuelle, medisinskfastsatte tidsfrister. Dentype innvending har SV alltid kommet med når Høyre harforeslått å støtte pasientens rettigheter – og SV har alltidtatt feil.

Det som også er tilfellet, er at de pasientene som harmest behov for fritt behandlingsvalg, nettopp er de pasien-tene som jeg snakket mest om i mitt innlegg – de rusav-hengige, som med Høyres opplegg fortsatt kunne valgt åfå behandling på Phoenix Haga. Det betyr at det reelt setthadde reddet denne institusjonen, i motsetning til de rød-grønne helsepolitikerne som stiller opp med blomster, mensom i realiteten ikke gjør noe. Det har vært størst behovfor tilbud til jenter med spiseforstyrrelser, som da kunne hareist fra hele landet til de beste institusjonene vi har på detområdet. De blir i dag nektet på grunn av regiongrensene.Ikke minst hadde det hatt stor betydning for alle de psykisksyke som står i kø, der det offentlige tilbudet er altfor liteeffektivt.

Kjersti Toppe (Sp) [10:16:23]: Bruken av private hel-seforsikringar i Norden har historisk sett hatt eit oppsvingnår høgresida har hatt makta. I dag ligg Noreg faktisk be-tydelig bak våre nordiske naboland på dette området, ogberre ein liten brøkdel av slike helseforsikringar blir teiknaav privatpersonar her i landet.

Dette står i kontrast til Høgres påstand om at vi er påfull veg inn i eit klassedelt samfunn der folk truleg ser segnøydde til å ha forsikringar for å få helsehjelp. Sanninga erat dei aller fleste private helseforsikringar vi har i Noreg,er inngåtte av bedrifter som bruker slike ordningar først


1048 2012

og fremst for å trekkja til seg attraktivt kompetanseperso-nell.

I 2003 innførte den borgarlege regjeringa, med Høgresfinansminister i spissen, skattefritak for bedriftskjøpte hel-seforsikringar. Då er spørsmålet: Kvifor seier Høgre i dagat ein er imot private helseforsikringar, mens ein i 2003innførte skattefritak for nettopp å stimulera til kjøp av deisame forsikringane?

Bent Høie (H) [10:17:26]: Det må være en misforstå-else. Høyre er ikke imot private helseforsikringer, men vier imot et helsevesen som fører til at folk får behov for pri-vate helseforsikringer. Der ser vi at den rød-grønne helse-politikken har økt behovet for private helseforsikringer,enten de tegnes direkte privat eller de tegnes gjennom be-drift. Dette tegnes i bedrift, og bedriftene svarer som etresultat av at det er noe de ansatte ønsker. Det er ikkeet luksusgode, som representanten Toppe prøver å fram-stille det som: Den største aktøren på dette området sierat siden 2011 har 27 pst. av deres kunder, uavhengig avom de er bedriftskunder eller enkeltindividkunder, brukthelseforsikringen for å få nødvendig helsehjelp.

Istedenfor å angripe Høyre, burde en representant somToppe være dypt bekymret for at regjeringen selv, på spørs-mål fra Høyre, svarer at i løpet av neste år vil om lag 50 000flere tegne private helseforsikringer. Det er et tegn på atfolk føler et behov fordi de ikke får nødvendig helsehjelpi det offentlige helsevesenet. Den gruppen som imidlertidbruker mest private, er den som betaler av egen lomme.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Thomas Breen (A) [10:18:46]: Gode helse- og om-sorgstjenester er et viktig fundament i en trygg velferds-stat. I en tid hvor mange land er nødt til å stramme innpå velferdsgodene har vi fremmet et budsjettforslag for åfornye, forsterke og videreutvikle de offentlige velferds-ordningene. Det kan vi gjøre fordi vi over år har ført enansvarlig økonomisk politikk med vekt på langsiktig for-valtning av nasjonalformuen, samtidig som vi stadig setternye rekorder i antall sysselsatte i landet.

Dette er også den direkte årsaken til at vi neste årfår den sterkeste budsjetterte veksten i pasientbehandlingnoensinne. Med det vil vi styrke behandlingskapasiteten,slik at ventetiden fortsatt reduseres – vi vil sette pasienteni sentrum, øke kvalitet og pasientsikkerhet, slik vi utdyperdet i en stortingsmelding som kommer førstkommende fre-dag. Vi vil lage gode systemer for rask innføring av nyebehandlingsformer og medisinsk-teknisk utstyr, samtidigsom vi sikrer god samhandling og bruk av IKT, slik viomtaler i stortingsmeldingen som kom sist fredag.

Videre styrker vi budsjettet for eldreomsorgen medsamlet 188 mill. kr for å følge opp Omsorgsplan 2015,og vi følger også opp med drift til kommunene gjennomkommuneproposisjonen.

Samhandlingsreformen styrkes også ytterligere med140 mill. kr for å forebygge mer og behandle tidligere.Dette betyr at vi med dette budsjettet, vil skape mer hel-hetlige og sammenhengende tjenester for pasientene. Vi

vil styrke helse- og omsorgstjenestene der folk bor, ogvi styrker våre gode fagmiljøer samtidig som kapasite-ten økes med en historisk vekst i pasientbehandlinger vedsykehusene.

Slik bruker vi de store pengene på de store oppgavene.Vi har de siste årene hatt en fantastisk reise i resulta-

ter ved behandling av alvorlig sykdom. Norge har gått fraå være middels på overlevelse av alvorlig sykdom til å bliblant de beste – bare på de siste ti årene. Vi har mye å værestolt av. Men det er fortsatt ting å ta tak i. Det er nettopp detdenne regjeringen til stadighet gjør: tar tak for at vi skal gåtryggere inn i framtiden.

Vi beveger oss nå inn i et landskap hvor befolknin-gen blir stadig eldre. Dette utfordrer samfunnets evne til åopprettholde velferden. Den utfordringen må møtes førstog fremst med mer forebygging, tidligere behandling, nyebehandlingsmetoder og bedre samhandling. Kort sagt: LaSamhandlingsreformen få virke. Vi må klare å ruste opptjenestene for å komme tidligere inn i sykdomsforløp, sam-tidig som hver enkelt av oss må kunne ta større ansvar foregen helse.

Vi må sørge for at de varme hendene blir brukt slik atde kan gi mest mulig god omsorg, men også slik at denenkelte pasient kan styrke sin egenomsorg.

I det samme landskapet ser vi at vår idé om en rettfer-dig fordeling av helse og helsetjenester i befolkningen ut-fordres. Mitt svar på det er at helsetjenesten må være tuf-tet på gode helsefaglige prioriteringer på riktig nivå utførtav fagfolk, en hensiktsmessig organisering som understøt-ter både helhet, samarbeid og en geografisk likeverdig for-deling av helsetjenestene, og en tydelig overordnet rammestyrt av politikere.

Folks forventninger vil antakelig alltid være større ennhva helsetjenesten klarer å bidra med. Derfor kommer vitil å måtte gjøre tydeligere helseprioriteringer enn det vihar gjort til nå. Vi vet at helsepersonell står i vanskeligeprioriteringer hele tiden. Å prioritere er krevende, og kan-skje er det noe som politikere ikke har vært modige nok tilå gjøre. Å si nei til noen er sjelden populært. Men å prio-ritere er å sette pasienter på vent i en etisk riktig rekke-følge. Den pasienten som trenger det mest, får behandlingførst. Samtidig vil vi ikke at pasienter skal bli overbehand-let – eller unødvendig behandlet. Prioriteringsdebatten vilutfordre oss, og vi bør ta debatten på største alvor. Jeg vilgjøre Inge Lønnings ord til mine. Da han var leder av detsiste prioriteringsutvalget, sa han:

«(…) må helsesektoren konkurrere med andre sek-torer om arbeidskraft og andre ressurser. Selv i et riktland som Norge vil det ikke være mulig å etterkommealle ønsker om diagnostikk og behandling».– Kloke ord til ettertanke.Til slutt vil jeg bare nevne en svært grunnleggende

ideologisk debatt som viser at vi står overfor et ty-delig retningsvalg i 2013: privatisering av helsetjenes-ten. Den langsiktige konsekvensen av Høyres og Frem-skrittspartiets helsepolitikk er en privatisert helsetjenestemed økte forskjeller. Det vil vi ikke ha. Den debat-ten er altså knyttet til prioritering, men siden jeg ikkerekker å komme inn på det i dette innlegget, får jeg


10492012

komme tilbake til den problemstillingen i mitt neste inn-legg.


Per Arne Olsen (FrP) [10:23:33]: Jeg har også lysttil å forfølge dette med ideologi. For Fremskrittspartiet eret av de viktigste ideologiske elementene faktisk å starteder det er viktigst, nemlig med dem som sitter nederst vedbordet, de som sliter mest. I den anledning har jeg lyst tilå spørre litt om rusomsorgen. Vi ser i disse tider – det erogså adressert i budsjettet – at gode, velfungerende rus-institusjoner taper anbudsprosesser og må kanskje leggesned. Det er rusinstitusjoner som har veldig gode resulta-ter, og grunnen til at de taper er rett og slett at resultateneikke vektlegges når anbudene legges ut. For eksempel harPhoenix Haga og Nybøle resultater hvor man viser rusfri-het etter tre år – 70 pst. er rusfri etter tre år. Det må, slikFremskrittspartiet ser det, være et viktig kriterium.

Mitt spørsmål blir da: Hvorfor er ikke resultatoppnåel-se, nemlig rusfrihet, et viktig kriterium når denne regjerin-gen skal velge hvem man vil benytte.

Thomas Breen (A) [10:24:35]: Det er alltid hyggeligå bli utfordret på ideologiske perspektiver fra Fremskritts-partiet. Det tror jeg Fremskrittspartiet liker, og det tror jegogså at arbeiderpartirepresentanter liker veldig godt.

Når det kommer til ideologi i helsedebatten, må manstarte med hvordan man skal bruke de største pengene iframtiden. Vi i Arbeiderpartiet, som et ansvarlig parti, kanikke late som om ressursene er utømmelige. Derfor måman ta noen standpunkter når det gjelder hvordan man skalbruke de felles ressursene man har i samfunnet, på bestmulig måte. Det betyr også at vi, i motsetning til Frem-skrittspartiet, velger å ikke satse på skattelettelser til demsom har mest fra før. Det er hovedprioritet i våre budsjet-ter. Til neste år legger vi opp til å bruke penger på en måtesom gjør at velferden kan styrkes. Vi har et historisk løft iantall pasientbehandlinger på vårt budsjett for neste år. Detklarer vi kun fordi vi evner å prioritere ideologisk, nemligat vi ønsker å prioritere å bygge ut velferden på et offentligfundament og ikke gi skatteletter til dem som har mest frafør.

Sonja Irene Sjøli (H) [10:25:43]: Det var ikke myesvar på spørsmålet, men jeg skal ikke blande meg inn i det.

Stortinget vedtok den 17. juni 2011 å be regjeringen ut-rede rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent ograskt komme tilbake til Stortinget med et lovforslag. Re-presentanten Hagebakken, Breens forgjenger i komiteen,uttalte på spørsmål om hva «raskt» innebar at han menteraskest mulig, og i alle fall i løpet av våren 2012.

Nå har det snart gått enda et år. Når kan vi forvente å fåen sak om rettighetsfesting av BPA, slik Stortinget har bedtom?

Thomas Breen (A) [10:26:23]: Jeg anser representan-ten Hagebakken som en særdeles klok mann. Hvis hanhadde fått bestemme dette helt alene, er jeg sikker på at

han hadde klart å komme tilbake til Stortinget innen dentidsfristen han selv nevnte.

Så har debatten vist seg å ha mange fasetter. Vi haddeen stor debatt med KS og også interne prioriteringer omhvordan man skal legge opp BPA-ordningen. Det handlerom hvor rettigheten skal treffe inn i forhold til antall timer,og det handler om hvordan kommunene skal klare å møtedette. Det handler også om hvordan man skal imøtekommedet som var Stortingets vedtak i utgangspunktet, at detteskal være en provenynøytral ordning. Der må jeg si at vihar hatt mange runder, bl.a. med KS, for å finne ut hvorinnslagspunktet for en provenynøytral ordning er, og hvordet bikker over til å bli en ekstra utgift for kommunene.

Vi har stor respekt for at kommunene ikke ønsker å fånye oppgaver som vil føre til nye utgifter som ikke dekkesinn.

Når det er sagt, er jeg ganske sikker på at vi lander densaken nå i nær framtid. Så får vi se i hvor nær framtid detblir. Jeg tipper at saken i løpet av noen få måneder er ute tilhøring.

Presidenten: Tiden var godt og vel ute – da er dersnakk om taletiden.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:27:44]: Jeg kjen-ner representanten Breen som en representant med et bren-nende hjerte for rusbehandling. Det er ikke så rart siden ar-beiderbevegelsen og lekmannsbevegelsen møtes her – ogbør møtes oftere i disse sakene.

Representanten Breen sier i sitt innlegg at det budsjet-tet vi behandler nå, er en forsterkning og en videreutviklingav helsetjenesten.

Mitt spørsmål til Breen er: Hvordan skal regjerin-gen forsterke behandlingen av rusmisbrukere og mennes-ker med psykiske problemer når disse ikke skal prioriteresforan i køen i forhold til mennesker med somatiske proble-mer – siden regjeringen ikke ønsker den prioriteringenlenger?

Thomas Breen (A) [10:28:37]: Det er sånn at vi nåhar et tiår bak oss hvor man har prioritert rus og psykiatriforan somatikken. Det er klart at når man gjennom ti år for-fordeler et spesielt helsefelt, får man etter hvert en muligskjevhet.

Det vi nå sier i vårt budsjett, er at vi har en historisk sat-sing på pasientbehandling uten å prioritere pasientgrupperforan andre. Grunnen til det er flerdelt. Det ene er at det ergrunn til å stille spørsmål ved den kvaliteten vi har bygdopp gjennom rusløftet. Får man nok igjen for den satsin-gen man faktisk har lagt inn i forhold til antall plasser – øk-ning i rusfeltet? Er kvaliteten god nok, eller bør vi nå ta enpause og se på resultater av det vi har gjort, før vi går inn ien ytterligere ny satsing? Mye tyder på at ting kunne værtkvalitetsmessig bedre i rusbehandlingen.

Samtidig har regjeringen ambisjoner på andre felt ennrus og psykiatri. Vi ønsker f.eks. at kreftstrategien skalkunne gjennomføres uten å få kritikk fra opposisjonen forat vi har ambisiøse mål om 20 dager fra man oppdagersykdom til man starter behandlingen.


1050 2012

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Per Arne Olsen (FrP) [10:30:10]: Fremskrittspartietsutgangspunkt er, som alltid, å gjøre et godt norsk helse-vesen enda bedre: ta vare på dem som faller utenfor, demsom sitter nederst ved bordet, dem som står i kø, og ikkeminst å arbeide for en ansvarlig helhet. Å forebygge og re-habilitere er nemlig så viktig at det ikke holder med bareord, men det krever handlekraft, satsing og ressurser. Viser fortsatt med bekymring på utviklingen knyttet til sy-kehusenes omstillingsutfordringer, økonomi, ventelister,pasientsikkerhet og ikke minst utstyrssituasjonen.

Derfor er vårt utgangspunkt for budsjettet ønsket om ethelhetlig helsevesen, og det er viktig at de forskjellige in-stitusjonene og helsenivåene samarbeider godt for å sikreat pasientene får den hjelp de trenger, der de trenger det,når de trenger det. Derfor satser vi helhetlig både innenforordinære spesialisthelsetjenester, og også innenfor rehabi-litering, psykiatri og ikke minst innenfor rusomsorgen. Deter uholdbart at om lag 250 000 mennesker fortsatt står ihelsekø. Dette henger sammen med de økonomiske ram-mene, men selvfølgelig også med hvordan vi organisererdet norske helsevesenet.

Dette er bakgrunnen for vårt ønske om å gjennomfø-re omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren ivårt alternative budsjett for 2013. Fremskrittspartiet fore-slår å øke spesialisthelsetjenestens budsjett med opp mot3 mrd. kr, som skal gå til pasientbehandling og nødvendigeinvesteringer, og vi legger opp til en betydelig satsing forå redusere helsekøer gjennom kjøp av tjenester hos privateog ideelle tilbydere – både i Norge og i utlandet, og det medhele 750 mill. kr. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å li-kestille private og offentlige tjenestetilbydere, noe som vilmedføre at den totale kapasiteten i helsevesenet blir bedreutnyttet. Dette vil føre til kortere ventelister og ikke minstkortere ventetider.

For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet fore-slår Fremskrittspartiet også å øke ISF-andelen til 50 pst.,noe som vi vet virker når det gjelder å få ned køene. UnderBondevik II-regjeringen gikk køene ned, takket være atFremskrittspartiet fikk flertall for å øke ISF-andelen.

Vi ønsker også å legge ned de regionale helseforetakeneog erstatte dem med en sterkere statlig styring i kombina-sjon med mer makt til det enkelte sykehus. Rammene fordette ble debattert i forrige uke. Jeg skal ikke gå nærme-re inn på det akkurat nå, men understreke at dette vil føretil store effektiviseringsgevinster, til tross for at statsrådenikke tror på det. Ikke minst vil de geografiske forskjelle-ne som er knyttet til grad og kvalitet av behandlingen denenkelte mottar, bli fjernet eller redusert.

Det er et faktum at det finnes regionale ulikheter i syke-hustilbudet. Dette er på sikt med på å bryte ned det grunn-leggende prinsippet om at alle har rett til en likeverdig be-handling uansett hvor i landet de bor. Samdatarapportenfor 2009 viser til dels store regionale forskjeller i helsetil-budet, bl.a. innen psykisk helsevern for barn og unge. For-skjellene fremkommer både i rettighetstildelingen og ikkeminst i ventetiden.

Vi må også organisere helsevesenet slik at det medisin-

ske personell i større grad benyttes til pasientrelatert ar-beid. Derfor bør målet for oss alle være å frigjøre årsverk itoppadministrasjonen i helseforetakene for å benytte disseressursene til å få flere merkantilt ansatte som kan utføreen god del av det administrative arbeidet som i dag må ut-føres av helsepersonell. Det er også avgjørende at det blirstilt midler og ansvarlig tidsramme til disposisjon for om-stillingene i helseforetakene. Derfor styrker Fremskritts-partiet sykehusenes budsjett.

Vi er nok alle i denne sal bekymret for vedlikeholdset-terslepet i norsk helsevesen, samt tilstanden til våre IKT-systemer. Det er behov for et helhetlig IKT-system for helehelsesektoren der enkeltelementene snakker sammen påén plattform. Det forutsettes at et felles IKT-system ogsåkommuniserer med primærhelsetjenesten.

Sist uke ble Meld. St. 9 for 2012–2013, Én innbyg-ger – én journal, fremlagt. Det er en sen, men god start.Meldinger er én ting, men dette krever nasjonal ledelse,dette krever styring og ressurser, ja, det krever rett og sletthandlekraft, ikke bare dialog. Derfor foreslår Fremskritts-partiet å slette sykehusenes gjeld med 1 mrd. kr. Det vilgi rom for nye investeringer i bl.a. IKT, medisinsk-tekniskutstyr og bygg.

Vi opplever at Stortinget nærmest ikke er med på å styrenorsk helsevesen lenger. Vi mener at dagens styringsmo-dell for helsesektoren ikke er hensiktsmessig, og vi ønskerat det utarbeides et alternativ. Det er på denne bakgrunn viønsker å legge ned de regionale helseforetakene og gi merfrihet og ansvar til de lokale helseforetakene, som jeg vilminne om det er langt færre av i dag enn det var tidligere.Det skal skje innenfor rammene av en nasjonal helsepoli-tikk som vi behandler i denne sal. Vi ønsker at Stortingetskal vedta en nasjonal helseplan som fastsetter den over-ordnede strukturen, og legger fram klare prioriteringer forhelsevesenet. Jeg er glad for at statsråden har vist et åpentsinn til dette, at han i det minste ikke avviste ideen i endebatt sist uke.

Et område som etter Fremskrittspartiets oppfatning fårfor lite oppmerksomhet, er de prehospitale tjenestene. Dethar i den senere tid vært fokusert mye på responstider og deforskjellene man der kan registrere. I tillegg vet vi også atvi har enkelte såkalte sorte hull, altså områder der det ikkefinnes, eller er ekstremt dårlig, dekning av ambulanseper-sonell.

Vi registrerer at mange lokalsykehus legges ned, sam-tidig som det er en stor reorganisering og regionaliseringav kommunenes legevakter. Begge deler bidrar til at det forveldig mange mennesker blir lenger til sykehus eller be-handling enn det det var tidligere. Da blir det i tillegg etstørre behov for pasienttransport. Når de prehospitale tje-nestene ikke dimensjoneres tilsvarende opp, er resultatetfor befolkningen at tilbudet blir dårligere.

Derfor har Fremskrittspartiet foreslått endringer i dettefor å sikre befolkningen, ikke minst i distriktene, et bedrehelsetilbud og et bedre ambulansetilbud. Vi er opptatt avdette generelt, men har i tillegg adressert noen konkreteproblemstillinger utover det generelle. Vi mener at tilbu-det om psykiatriambulanse har vist seg å være målrettetog treffsikkert, og at det gir et veldig godt tilbud til pasi-


10512012

entene. Mange reportasjer i media, ikke minst vitnesbyrdfra dem som har stått i disse vanskelige situasjonene, be-krefter at dette har vært veldig vellykket. Vi mener derforat det er på høy tid at ordningen med psykiatriambulanseogså innføres i de øvrige helseforetak.

Vi reagerer på at innbyggerne i Telemark, i Sogn ogFjordane, i Hålogaland og i Helse Fonna – for å nevnenoen – ikke er sikret den samme luftambulanseberedskapsom flertallet av befolkningen. I den anledning har jeg ogsålyst til å påpeke at det i første halvår i 2011 har vært tisamtidighetskonflikter bare ved Stavanger-basen, som harmåttet løses på annet vis, samt et oppdrag som ble av-vist fordi mannskapene hadde overskredet lovlig tjeneste-tid. Dette understreker ytterligere behovet for ekstra luft-ambulanse i Helse Vest. Den bør kanskje også stasjoneresi Haugesund-området.

Helt til slutt – i den grad tiden tillater det – har jeg lysttil å komme inn på legemiddelpolitikk, og der er det vel-dig mye som kunne vært sagt. Men jeg har lyst til å behelsestatsråden bruke litt mer tid sammen med nærings-statsråden, som faktisk er mer opptatt av å ivareta de inno-vative legemiddelmiljøene som vi har i Norge – kanskjespesielt innen gen- og bioteknologi – enn det jeg oppfat-ter at helsestatsråden er. Det er slik at det siden 2005 harvært en vesentlig økning i utviklingen av mer individuali-sert behandling, og mer vil det bli. Det ble f.eks. ikke drøf-tet i legemiddelmeldingen sist den var oppe til behandling.Fremskrittspartiet er opptatt av at de næringspolitiske mål-settingene for legemiddelsektoren må ses i sammenhengmed de legemiddelpolitiske reguleringene. Det er behovfor en ny stortingsmelding på dette området.

Tiden tillater ikke at jeg går dypere inn i dette, men jegvil få lov til å ta opp både de forslagene der Fremskrittspar-tiet er medforslagsstiller, og dem vi står alene om.

Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tattopp de forslagene han refererte til. Dermed er samtligemindretallsforslag i innstillingen opptatt.

Det blir replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) [10:40:30]: Fremskrittspartiet i Oslohar vært pådriver for en konkurranseutsetting av eldreom-sorgen som vi ikke ser i noen andre norske byer. De har førten eldreomsorg i hovedstaden med færre sykehjemsplas-ser, økte utgifter og høyere terskel for å få hjemmetjenesterenn hva som er gjennomsnittet på landsbasis. I Sverige eren slik politikk for helse- og omsorgstjenestene gått myelenger. Her er over 20 pst. av eldreomsorgen drevet av enhåndfull internasjonale konsern med kontor i skattepara-dis som Jersey og Cayman Islands. Nå har imidlertid densvenske finansministeren uttrykt bekymring, for de storeomsorgskonsernene bringer utbytte i millionklassen ut avlandet hvert år, mens avansert skatteplanlegging sørger forat det betales 0 kr i skatt til det svenske fellesskapet.

Hvorfor vil Fremskrittspartiet at en slik politikk skalinnføres i helse- og omsorgssektoren også her hos oss?

Per Arne Olsen (FrP) [10:41:19]: Jeg takker for mu-ligheten til å snakke om en god og verdig eldreomsorg. Jeg

har selv lang og god erfaring fra kommunesektoren, hvorvi har benyttet oss av konkurranseutsetting, med det goderesultat at faktisk også den kommunale eldreomsorgen blemye bedre da vi hadde konkurranseelementet. Det hygge-lige resultatet jeg som ordfører den gangen opplevde, varfaktisk at vi ble enda mer effektive, vi ble enda bedre ikommunal sektor i vår tjenesteyting, også når det gjaldteldreomsorgstilbudet.

Jeg skal ikke gå i dybden av Oslo-tallene. Jeg kunne herreferert til Trondheim, som har usedvanlig dårlige resulta-ter etter å ha gjort det motsatte, og bare satset på kommu-nal eldreomsorg. De har i dag en av de høyeste andelenenår det gjelder mennesker som må dele rom – de kaller detriktignok ikke dobbeltrom, for å unngå statistikken. Menjeg er opptatt av at eldreomsorgen skal være verdig, og atvi gir en god og verdig eldreomsorg til det enkelte individ,og da er jeg mindre opptatt av hvem som betaler lønnen tilden sykepleieren som jobber i eldreomsorgen.

Kjersti Toppe (Sp) [10:42:35]: I 2009 blei det regist-rert 387 dødsfall i Noreg som direkte følgje av eit langvarigog høgt alkoholinntak. Ved Bergen legevakt viste under-søkingar gjennom eit heilt år at 70 pst. av dei valdsskad-de som kom inn, var alkoholpåverka. Folkehelseinstitut-tet anslår at mellom 50 000 og 150 000 barn lever samanmed foreldre som har eit risikofylt alkoholkonsum. Vidareviser forsking at for kvar person som er alkoholavhengig,er det i gjennomsnitt tre personar som slit med reaksjonarog symptom som er knytte direkte til åtferda og problematil den avhengige.

No er det snart jul og ei gledeleg høgtid for veldigmange. SIRUS har gjort eit anslag som dessverre viser at200 000 barn no gruer seg til jul, nettopp på grunn av for-eldres alkoholmisbruk. Framstegspartiet har i fleire år av-vist restriktive tiltak når det kjem til alkohol, og har tvertimot ønskt ei liberalisering og lettare tilgjenge til alko-hol. Så spørsmålet mitt er: Kor mange personar meinerFramstegspartiet må hamna i uføret og mista fridomen sinsom følgje av alkohol før dei er villige til å setja i verkrestriktive tiltak?

Per Arne Olsen (FrP) [10:43:43]: Fremskrittspartietsutgangspunkt i alkoholpolitikken, som i det meste annet,er at det er et lovlig rusmiddel. Derfor må vi kunne satsepå informasjonskampanjer, og vi må satse på god reha-bilitering. Der har Fremskrittspartiet fremmet mange for-slag i denne salen som Senterpartiet ikke har funnet detfor godt å støtte. Jeg er litt forundret over at en represen-tant som kommer fra et parti som har en statsråd som tartil orde for at norsk landbruk bør få lov til å selge flere al-koholprodukter fra sine egne gårder, samtidig kan stå hermed en viss tyngde og si at tilgjengeligheten er det sommå begrenses. Her må Senterpartiet faktisk rydde opp iegen politikk. Jeg vet ikke om det er landbruksministerenvi skal høre på, som ønsker at flere bønder skal selge ølfra sine gårder, eller om vi skal høre på Kjersti Toppe, somønsker at vi skal begrense forbruket av alkohol så mye atselv den ene desiliteren som forbrukes i denne sal – nei,ikke i denne sal, men i dette huset av de 800 menneske-


1052 2012

ne som går her hver dag, er et viktig moment å få avslut-tet.

Audun Lysbakken (SV) [10:44:58]: Det var fristendeå følge opp det siste temaet, men jeg skal ta opp noe annet.

Representanten Olsen sa i sitt svar på den første replik-ken at han ikke var så opptatt av hvem som betaler løn-ningene til de ansatte i eldreomsorgen. Men er han opp-tatt av hva de får? For det vi så i høst, var en streik i dekonkurranseutsatte, kommersialiserte delene av eldreom-sorgen i hovedstaden og andre byer, der de ansatte streiketfordi man systematisk ser at det særlig er pensjonsbetin-gelsene til våre helse- og omsorgsarbeidere som dumpesved konkurranseutsetting og kommersialisering.

Synes representanten Per Arne Olsen det er greit at an-satte i kommersielle sykehjem får dårligere pensjonsbetin-gelser enn i det offentlige?

Per Arne Olsen (FrP) [10:45:57]: Også på dette fel-tet har jeg faktisk ganske god erfaring selv. Vi konkur-ranseutsatte mye i min kommune. En av de første tingenevi gjorde, var faktisk å sette oss ned bl.a. med fagbeve-gelsen og bli enige om hvilke anbudsbetingelser vi skulleha. Fagbevegelsen var fortsatt uenig i at vi skulle legge utpå anbud, men der ble vi faktisk enige om at pensjonsbe-tingelser var en del av det vi skulle kreve når vi la ut påanbud. Jeg var også en av de første ordførerne som i sintid støttet ILO-konvensjonen om at vi skulle ha like vil-kår når vi konkurranseutsatte, så jeg har faktisk veldig godsamvittighet på dette området. Jeg har veldig tro også påde private løsningene, fordi fremtidens eldreomsorg ogsåhandler om kompetente mennesker, og for å få de besteog de flinkeste sykepleierne også i privat sektor, må deprivate på sikt kunne konkurrere på lønnsbetingelser ogpensjonsbetingelser. For å få de beste må de faktisk værekonkurransedyktige også på dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Audun Lysbakken (SV) [10:47:06]: Vi står overfortre hovedutfordringer i helse- og omsorgspolitikken. Denførste er sosial ulikhet. Vi har et helsevesen i verdensklas-se, vi har et helsevesen som kan vise til bedre resulta-ter i årene med rød-grønt styre. Vi lykkes bedre i kampenmot en rekke alvorlige sykdommer, vi behandler flere, ogventetidene går ned.

Likevel ser vi at det er et systematisk skille i helse ivår befolkning. Vi ser det mellom ulike deler av landet,vi ser det mellom ulike deler av denne byen, og vi ser detmellom ulike yrkesgrupper. Det er stor forskjell i forven-tet levealder mellom ulike grupper i vårt samfunn, ulikesosiale lag, klasser, yrkesgrupper. Det er store forskjelleri helsetilstanden blant barn alt etter hvilken bakgrunn dehar.

I tillegg til dette systematiske skillet i helsetilstand servi også et skille i helsetilgang, tilgangen til helsetjenes-ter, som viser oss at vi har en stor utfordring når det gjel-der å spre kunnskap om rettigheter, tilgang til våre godehelsetjenester til hele befolkningen. Det er et paradoks

at de gruppene av befolkningen som i utgangspunktet erfriskest, også er dem som bruker helsetjenestene mest.

En annen hovedutfordring er at til tross for at flere fårhjelp og ventetidene går ned, er det ikke alle som får denhjelpen de har behov for når de trenger den, og det må væreen felles målsetting for helse- og omsorgspolitikken at vihele tiden streber mot det mål at det skal være sånn at folkfår den hjelpen de trenger, når de har behov for det. Vente-tidene generelt går altså ned, men det hjelper ikke denenkelte som opplever at vedkommende står for lenge i kø.

Den tredje hovedutfordringen er å sikre nok kompeten-te ansatte og å sørge for at de ansatte har nok tid til pasien-tene og til de eldre. Vi kommer i årene som kommer til åstå overfor en stor rekrutteringsutfordring i helse- og om-sorgsyrkene, og det betyr at både de betingelser og den or-ganisering vi gir de menneskene som går inn i denne sek-toren, vil være helt avgjørende for hva slags kvalitet bådepasienter og eldre mennesker får i tjenestene.

Det budsjettet vi behandler, er et budsjett som svarerpå mange av disse utfordringene ved å legge til rette foren aktivitetsvekst som vil gjøre at vi kan hjelpe flere, at vikan utvikle et enda bedre helsevesen, og at vi kan oppnåfortsatt framgang. Samtidig jobber regjeringen og det rød-grønne flertallet med en rekke tiltak som skal møte nett-opp disse utfordringene, ikke minst når det gjelder å styr-ke pasientrettigheter og pasientsikkerhet, som er en viktigdel av arbeidet også mot sosial ulikhet.

Stikkordene for SVs helsepolitikk er forebygging, fag-lighet og frihet. Vi er opptatt av at vi i årene som kommer,skal løfte forebygging enda høyere på den helsepolitiskedagsordenen. Det handler om tidlig innsats, det handler omå styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene rundt om ilandet vårt, gi et løft til dem som er i stand til å se tegn påproblemer tidlig, og komme i gang med en tidlig innsatssom gjør at vi kan spare både den enkelte og samfunnetfor store menneskelige og økonomiske kostnader knyttettil reparasjon.

Jeg tror en hovedutfordring blir å få helsetjenestene tilå jobbe godt sammen med andre tjenester som er rettet innmot barn og unge. Det handler om skolen, og det handlerom barnevernet. Vi ser at i ulike deler av disse tjenestenelykkes vi nå bedre med tidlig innsats. Barnevernsløftet harbetydd at langt flere små barn kommer i kontakt med bar-nevernet. Det samme må vi oppnå innenfor skolehelsetje-nesten og innenfor barne- og ungdomspsykiatrien.

Det andre stikkordet er faglighet. Vi må fortsette dendebatten som for alvor har begynt den siste tiden i Norgeknyttet til både for mange markedsmekanismer og for myeunødvendig byråkrati i vårt helsevesen. Vi må tilstrebe atdet er godt faglig skjønn som skal være avgjørende forhvordan ressursene fordeles i så stor grad som mulig. Jeger derfor glad for de signalene som har kommet fra hel-seministeren når det gjelder å være åpen både for å se påstrukturer i helsevesenet og ikke minst for å invitere parte-ne til et samarbeid for å redusere omfanget av unødvendigbyråkrati.

Det henger sammen med det tredje stikkordet i SVs hel-sepolitikk, som er frihet. Det er avgjørende å slippe de an-satte i helse- og omsorgstjenestene mer fri. Vi har inspire-


10532012

rende eksempler på at når ansatte på tvers av faggruppermøtes, gis frihet og muligheter for påvirkning til å endresin egen arbeidshverdag, får det svært gode resultater forpasienter og brukere.

Ved Nordfjord distriktspsykiatriske senter bestemte deseg for å fjerne ventelistene. Det klarte de gjennom en dug-nad blant de ansatte. Ved Namsos sykehus, som jeg besøk-te tidligere i år, satte de seg ned på tvers av faggrupper ogdiskuterte hvordan de kunne klare å gi flere behandling vedflere av avdelingene på sykehuset. De har oppnådd opp-siktsvekkende gode resultater når det gjelder å redusereventetiden.

Innenfor eldreomsorgen er regjeringen godt i rute nårdet gjelder den videre utbyggingen av heldøgns omsorgs-plasser. Vi trenger også på dette feltet å ha en veldig tyde-lig oppmerksomhet rettet mot hovedutfordringen for fram-tiden: nok kompetente ansatte. Det handler om et løft forheltid. Vi vet at vårt samfunn i dag sløser med store res-surser gjennom det store omfanget av deltidsarbeid in-nenfor omsorgstjenestene. Og det handler om å se at formange kommuner vil økt grunnbemanning være et langtbedre svar enn konkurranseutsetting på hvordan vi kan gien bedre eldreomsorg.

Jeg besøkte selv Kristiansund tidligere i år. Ved et avbyens sykehjem, Bergan, har de hatt fantastiske erfarin-ger med å øke grunnbemanningen. Dette sykehjemmet varopprinnelig konkurranseutsatt, uten at kvaliteten ble bedre.De ansatte løp for mye, hadde for lite tid til pasientene, depårørende var bekymret. Kommunen valgte til slutt, selvom den sto på ROBEK-listen, å gå bort fra konkurranse-utsetting og i stedet investere penger i økt grunnbemanningved sykehjemmet. Det har også vist seg i ettertid at de økteutgiftene fikk kommunen igjen i form av lavere sykefraværog mindre vikarbruk.

Det burde være hovedsvaret på utfordringene når detgjelder å øke kvaliteten, istedenfor debatten om konkur-ranseutsetting, som kommer opp igjen og igjen. Til trossfor at representanten Per Arne Olsen åpenbart har hatt for-billedlige ordninger når det gjelder pensjon, ser vi dess-verre mange steder at konkurranseutsetting nettopp harmedført dårligere betingelser for de ansatte.

Når det gjelder rus, har vi de siste årene gjennomført enviktig opptrapping, men det er også sånn at mye gjenstår.Det er viktig at vi har en fortsatt sterk politisk oppmerk-somhet rettet mot det feltet. Det går på den samlede kapa-siteten, men det går også på innretningen, diskusjonen ombalansen mellom korttids- og langtidsplasser f.eks.

Jeg er opptatt av at vi skal forsvare de ideelle institusjo-nenes plass i rusomsorgen. Det bør f.eks. innebære en dis-kusjon om bruken av anbud kontra bruken av løpende av-taler. Men jeg legger merke til at opposisjonen her skyterpå regjeringspartiene fra helt forskjellig hold. Man skyverde ideelle foran seg, men vil egentlig ha en bred åpning forkommersielle aktører. Det er i realiteten et helt annet bud-skap som kommer fra Kristelig Folkeparti og Venstre, enndet som kommer fra Høyre og Fremskrittspartiet. For hvisdu ikke skal ha noen tiltak som sørger for å begrense ele-mentet av fri konkurranse i disse systemene, vil det ikkevære de ideelle som vinner, men de kommersielle aktøre-

ne. Derfor er det nødvendig for å unngå kommersialise-ring å sette inn tiltak som verner om både offentlig og ide-ell tjenesteproduksjon. Hvis man skal ha fri konkurranseinnenfor ulike velferdstjenester, vil de ideelle tape fordi dekommersielle vinner fram.

Jeg legger også merke til at den mye omtalte borger-lige samlingen på det helsepolitiske feltet ikke innebærernoen enighet om hvordan man skal behandle de ideelleaktørene, og heller ikke innebærer noen enighet om detsom er det aller største spørsmålet i debatten mellom derød-grønne partiene og opposisjonen, nemlig Høyres for-slag til såkalt fritt behandlingsvalg. Massiv privatisering avhelsetjenestene skal gå igjen.


Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:57:27]: I budsjettinn-stillingen har SVen merknad som sier at de «er opptatt av åstyrke kommuneøkonomien og kommunenes frie ramme,slik at rusarbeidet kan ytterligere styrkes». Dette er stikk istrid med det som alle de som var på høringen, og som job-ber innenfor rusfeltet, kunne fortelle oss. De kunne fortel-le at det kommer varsler om kutt i rusomsorgen fra kom-muner over hele landet etter at de øremerkede midlene blirborte. Jeg lurer derfor på om Lysbakken ikke var til stedepå høringen, om Lysbakken ikke trodde på disse tilbake-meldingene, eller om Lysbakken rett og slett har proble-mer med å innrømme at SVs løsninger ikke virker på detteområdet.

Audun Lysbakken (SV) [10:58:07]: Det har vært nød-vendig med øremerkede midler for å få til en styrking avhelsetjenestene. Så er det sånn at ved de aller fleste øremer-kede løft innlemmes pengene på et tidspunkt i rammen,med en klar forventning om at kommunene med det øko-nomiske grunnlaget som er lagt gjennom oppbyggingen,skal fortsette å gi et sterkt tilbud. Den forventningen har vitil kommunene. Det gjenstår å se hva resultatet framovervil bli. Vi skal selvfølgelig følge nøye med på det. Men denforventningen som vi har beskrevet i vår merknad, er selv-følgelig knyttet til at det her har vært gjennomført en opp-trapping med virkelige penger som er tilført kommunene,og som vi forventer at kommunene også skal bruke til åopprettholde et godt tilbud på dette området.

Bent Høie (H) [10:59:05]: I Klassekampen i dag hyllerArbeiderpartiets parlamentariske leder, Helga Pedersen,de regionale helseforetakene. Hun kaller det for «en dund-rende suksess». SV har jo det samme standpunktet somHøyre, at disse regionale foretakene bør legges ned, og atde fungerer som et glavalag i forhold til ledelse og ikkeminst i forhold til det som også representanten Lysbak-ken tok opp i sitt innlegg, nemlig betydningen av mindrebyråkrati og frihet for de ansatte.

Helga Pedersen, derimot, sier i Klassekampen i dag atde «ansatte trenger ro til å gjøre jobben vi har satt demtil: behandle pasienter», og hun mener at det å legge nedde regionale foretakene vil innebære en dramatisk omor-ganisering av helseforetakene, som vil berøre de ansatte.


1054 2012

Er representanten Lysbakken enig i representanten HelgaPedersens beskrivelse av SVs politikk?

Audun Lysbakken (SV) [11:00:12]: Det er vel kjentat SV i sin tid stemte imot dagens foretaksorganisering. Deandre partiene, som etter hvert har kritisert den, var i ut-gangspunktet for den. Vi har en lang historie med skepsismot den måten å organisere sykehusene på. Det er en dis-kusjon som har gått ærlig, også mellom regjeringspartiene,i flere år.

Jeg registrerer at det er tydelige og gode signaler fraregjeringen når det gjelder åpenhet for å diskutere dette.Samtidig er det sterk enighet mellom SV og Arbeiderpar-tiet om at løsningene Høyre her går inn for, er dårlige løs-ninger, som vil føre til mer kommersialisering. Jeg opple-ver også at Høyres forslag om avvikling av de regionalehelseforetakene, er en ganske annen modell enn den SVgår inn for, og som vil føre til både en sentralisering – somjeg ikke er glad for – og en for svak politisk styring av sy-kehusene. Derfor er kritikken av Høyres modell, noe SVogArbeiderpartiet står sammen om.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:01:19]: Jeg kanopplyse representanten Lysbakken om at Kristelig Folke-parti stemte imot sykehusreformen, sammen med SV. Daer man oppdatert på det.

En av fire kvinner utsettes for voldtekt eller trues medvoldtekt. Dette er grusomme tall som vi må ta tak i. Hvisjeg får bruke Lysbakkens ord selv: Ja, vi skal forebygge.Vi skal gi disse kvinnene den beste faglighet, men først ogfremst skal vi gi kvinnene friheten tilbake.

Vi vet at et av de viktigste tiltakene, sammen med vold-tektsmottak, er å få kunnskap når en voldtekt har skjedd.Derfor er en nettportal et av de viktigste tiltakene, hvis viser til Sverige, som har bedre erfaring på dette. Nå begyn-ner Sanitetsforeningen selv med en nettportal, for de orkerikke vente på det offentlige.

Er det en slik helsepolitikk Lysbakken vil ha, hvorprivate ideelle går foran, mens det offentlige henger etter?

Audun Lysbakken (SV) [11:02:25]: Rett skal værerett: Det er helt riktig at det var Kristelig Folkeparti og SVsom stemte imot reformen i sin tid, og det skulle selvføl-gelig vært nevnt.

Når det gjelder kampen mot vold mot kvinner, menerjeg at den rød-grønne regjeringen gjennom flere år harstått for en intensivering, som savner sidestykke i norskpolitikk, hvis man ser bakover i tid. Vi har hatt en rekkehandlingsplaner som har vært spekket av tiltak, noe somhar ført til at denne problemstillingen står langt høye-re på dagsordenen. Det har vært gjort innenfor justispo-litikken, likestillingspolitikken og helse- og omsorgspoli-tikken. Det betyr selvfølgelig ikke at vi er i mål. Jegkjenner ikke i detalj Sanitetskvinnenes nettportalforslag,men det er et forslag jeg gjerne ser på. Hvis de nå set-ter det i gang, blir det veldig spennende å se effekten avdet.

I blant er det slik, og det er derfor jeg er for ideelle or-ganisasjoners rolle innenfor helse, omsorg og velferd, at de

drar i gang gode ideer som det offentlige kan lære av ogeventuelt ta opp etter hvert.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Kjersti Toppe (Sp) [11:03:47]: Vi er privilegerte sombur i Noreg. Til forskjell frå mange andre land, har vieit godt utbygd helsevesen. Vi har ein nasjonal politikksom legg til grunn at det er eit offentleg ansvar å fremjahelse, førebygga sjukdom og sikra nødvendige helse- ogomsorgstenester til heile befolkninga.

Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett er fore-slått med om lag 146 mrd. kr. Det er ein vekst på7,5 mrd. kr samanlikna med saldert budsjett for 2012. Einlegg opp til ein vekst i pasientbehandlinga i 2013. Det ereit godt helsebudsjett for Noreg, med ein sosial profil ogeit budsjett som har blitt enda betre gjennom Stortinget sibehandling.

Helse er viktig for alle menneske, men føresetnadanefor å oppnå god helse er høgst ulike – òg i Noreg. Sosia-le forhold knytte til oppvekst, utdanning, jobb, kva vi et ogmoglegheitene for trening og fysisk aktivitet er avgjerandefor helsa. Eg meiner at den aller største utfordringa vi hari dag i helsepolitikken, er sosiale forskjellar i helse.

I mitt innlegg vil eg fokusera på det som er det vikti-gaste i helsepolitikken, nemleg folkehelsearbeidet. Folke-helsearbeid er ei samfunnsoppgåve og eit politisk ansvar.Helse blir ikkje skapt på legekontor eller sjukehus, men påalle dei arenaene der menneske lever og verkar.

Nasjonal politikk påverkar helsetilstanden og fordelin-ga av helse i befolkninga. Samhandlingsreforma og folke-helselova la eit viktig grunnlag. Vi ser no at kommunaneer ivrige og utolmodige med omsyn til å bygga opp detførebyggande arbeidet i kommunane. Eg meiner det er påtide å løfta fram det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet iNoreg.

Helse- og omsorgssektoren i Noreg er stor. Ein stor delav ungdomskulla går i dag inn i helse- og omsorgssektoren,og prognosane tilseier at om vi skal oppretthalda dagensstandard på tenestene, må ein enda større del av ungdom-mane velja yrke innafor helse- og omsorgsfeltet. Det blirdyrt for samfunnet, og det vil ikkje vera berekraftig. Detvil ha konsekvensar for heile verdiskapinga, for skatte- ogavgiftsnivået, og det vil kunna pressa fram private løysin-gar, som i praksis vil seia at det er dei mest ressurssterkesom greier å snakka fram si sak, som vil vinna fram. For åunngå dette må vi, mens vi enno har økonomisk handlefri-dom, samla oss om djerve grep for å styrka folkehelsa ogfor å førebygga sjukdomsutvikling. Det vil innebera at vimå bruka både pisk og gulrot. Det er viktig med både hald-ningskampanjar og bevisst tilrettelegging av sunn livsstil,f.eks. i barnehage og skule.

Eg vil peika på nokre hovudområde, der vi bør kunnaforbetra oss raskt. Eit område er fysisk aktivitet. 8 pst. av8-åringane er i dag overvektige eller har fedme. 15-åringa-ne våre er like lite fysisk aktive som dei eldste gamle. Vårneste store folkehelsesatsing må vera blant barn og unge.Det må vera å innføra éin time fysisk aktivitet i skulen kvardag.


10552012

Samfunnsøkonomisk analyse av å bygga samanhengan-de gang- og sykkelveg i norske byar tydar på at nyttaav dette tiltaket er minst fire til fem gonger større ennkostnadane knytte til utbygging og vedlikehald.

Eit anna område er kosthald. Dette område må òg bliein del av den neste, store folkehelsesatsinga. Vi må star-ta arbeidet med trinnvis innføring av skulemåltid i grunn-skulen. Gratis frukt og grønt har vore ein viktig start, menvi bør gå lenger. Vi må ikkje sjå på dette som ei skulesak,men som ei helsesak; ein politikk for å redusera sosialehelseforskjellar. I dag er kosthald eit klassespørsmål. Deter i barnehage og skule det førebyggande arbeidet får størsteffekt, og vi må begynna der.

Vi må òg ta steget vidare for å tora å ta i bruk avgiftspo-litikken på kosthaldsfeltet. Òg her må vi ha fokus på barnog unge. For barn og ungdom bidrar brus, saft og godte-ri til nesten halvparten av det samla sukkerinntaket. I dettebudsjettet er det innført auka avgift på sukker, sjokolade,snacks og alkoholfrie drikkevarer tilsett sukker og kunstigesøtingsstoff. Det er det helsefaglege grunnar for, men deter eit paradoks og ingen opplagt grunn for at vi framleisskal ha redusert moms på brus og andre kunstig produser-te sukkervarer. Eg er glad for at regjeringa i budsjettdoku-mentet varslar at ein vil fortsetta arbeidet med å vurderaøkonomiske verkemiddel for å fremja eit sunnare kosthald.

Eit anna viktig folkehelseområde handlar om rusmid-del. Denne regjeringa har varsla at ho skal ha ein tydelegog restriktiv politikk når det gjeld alkohol og røyk. Eg skalikkje koma nærmare inn på det akkurat no.

Vi har høyrt at opposisjonen no er samla om ein felleshelsepolitikk. Eg meiner det er ei skjør politisk samling.Eit forhold gjeld privatisering: Eg kan ikkje tru at Kriste-leg Folkeparti eigentleg er med på den linja som Høgre ogFramstegspartiet fører her.

Det andre store skillet går på folkehelsepolitikken. Egmerka meg at Kristeleg Folkeparti går saman med oss imerknader om å bruka aktive politiske verkemiddel for åførebygga. I motsetnad til Høgre og Framstegspartiet erdei for ein politikk for å redusera sosiale helseforskjellar iNoreg.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:09:09]: Senterpartietgir stadig inntrykk av at de er veldig opptatt av at man-gel på tilgjengelighet, sammen med høy pris på alkohol, eravgjørende for å lykkes i alkoholpolitikken. Samtidig sierSenterpartiet at de ønsker at enhver bonde som produsereregen vin og eget øl, fritt skal kunne selge dette – altså økttilgjengelighet.

I tillegg øker Senterpartiet avgiftene på alkoholfrievarer, og gjør det altså dyrere å velge bort alkoholen.

Hva er egentlig Senterpartiets alkoholpolitikk?

Kjersti Toppe (Sp) [11:09:41]: Viss ein verkeleg vilnoko med alkoholpolitikken i Noreg, synest eg det er gans-ke tafatt gong på gong å koma med dette med at bøndeneskal få selja alkohol frå eige utsal, for i den store saman-hengen betyr det veldig lite. Det eg ser at Framstegspartiet

ikkje ville gå inn for, er dei restriktive tiltaka for det storesalet. Ein foreslår i staden å redusera avgiftene. Det er joein tydeleg politisk forskjell mellom å ta i bruk restriktivetiltak på alkoholfeltet og ikkje.

Senterpartiet er heilt klar på at vi ønskjer å ta i brukrestriktive tiltak og bruka avgiftspolitikken slik at vi kanredusera konsumet. Det er mange gode grunnar for det.Eg merkar meg at alkohol framleis er eit område det ervanskeleg å snakka om for mange.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:10:56]: Stortinget behandletvåren 2009 en stortingsmelding om en sammenhengendesvangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og det ble gjortviktige vedtak som skulle bidra til å sikre bedre kvalitetog pasientsikkerhet i fødselsomsorgen. Nå, snart fire år se-nere, er det ingen bedring i jordmorberedskapen og følge-tjenesten, det er stor mangel på jordmødre i kommunene,jordmorbemanningen ved de store fødeklinikkene er ikkeøkt til tross for en økning i fødselstallet, og i barselomsor-gen er det avdekket et betydelig gap fra tidspunktet morog barn utskrives fra fødeavdelingen til helsestasjonen ersatt i beredskap for å følge opp familien. Helsetilsynet sierveldig klart at et brudd i tjenestetilbudet så kort tid etterfødselen truer pasientsikkerheten.

Er representanten Toppe tilfreds med regjeringens opp-følging av Stortingets vedtak på disse områdene for snartfire år siden for å sikre bedre og tryggere forhold spesieltfor kvinner i distriktene?

Kjersti Toppe (Sp) [11:11:58]: Først har eg lyst til åseia at eg deler den bekymringa som representanten SonjaIrene Sjøli har uttrykt både her og i fleire andre samanhen-gar, og synest det er veldig bra at ho er ein pådrivar for å fåei betre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge.

Det er ein del ting som blir påpeika her når det gjeldbåde følgeteneste, bemanning på klinikkar og barseltilbo-det, som vi ikkje er i mål med. Her må det framleis storeforbetringar til.

Eg er glad for at ein òg nemner tilbodet på dei store fø-deklinikkane. Vi er mest opptatt av dei små, men det er ògstore utfordringar på dei store.

No har ein frå regjeringa si side varsla at ein skal komamed ei sak i forhold til finansieringa av jordmødrer i kom-munane. Eg trur det er eit grep som kan føra til at det blirlettare å rekruttera jordmødrer i det kommunale helse- ogomsorgstenestetilbodet.

Inge Hallgeir Solli (V) [11:13:14]: I innlegget til re-presentanten Toppe var hovedtemaet folkehelse. Venstremener at en god helsesøstertjeneste også er god folkehelseog godt folkehelsearbeid. Derfor har vi i vårt budsjettfor-slag lagt inn betydelige ekstramidler til å styrke helsesøs-tertjenesten.

Mange steder er helsesøstertjenesten for dårlig. Denhar bl.a. for dårlig kapasitet. Spørsmålet til represen-tanten Toppe er om hun er enig i at helsesøstertjenes-ten er en god forebyggende tjeneste – og hvorfor vilikke Senterpartiet og regjeringen prioritere dette høye-re?


1056 2012

Kjersti Toppe (Sp) [11:13:56]: Eg er heilt einig i at eigod helsesøsterteneste er viktig. Det same er ei god skule-helseteneste, som òg omfattar andre ting enn berre helse-søster. Men dette er viktig både på helsestasjonen og iskulen. Det er òg ein viktig førebyggjande arena som vikan bruka endå meir i tida framover når vi skal realiseraSamhandlingsreforma.

Så er eg ueinig i at vi ikkje vil prioritera dette. Detaller viktigaste for å styrka helsesøstertenesta er jo å ha eingod kommuneøkonomi. Dersom Venstre løyver 10 eller15 mill. kr ekstra, gir ikkje det mange ekstra stillingar ut-over i heile landet. Så ein god kommuneøkonomi er viktigfor å få dette til, og for at kommunane vil prioritera det, ogeg er heilt sikker på at kommunane vil gjera det dersom deihar ein kommuneøkonomi som tillèt det.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:15:19]: Aller førstvil jeg si at vi generelt sett har en god helsetjeneste i Norge.– Mange pasienter får den hjelpen de trenger i dag.– Mange eldre er fornøyd med besøket av hjemmesyke-

pleien i dag.– De ansatte strekker seg langt og vil gjennom denne

dagen ta krevende avgjørelser.– På mange kontorer tas det i dag ledelsesavgjørelser som

får konsekvenser for mange syke, eldre og ansatte.Hvert enkelt av disse møtene er avgjørende for pasien-

tens sikkerhet. Men først og fremst er disse møtene viktigefor å gi en følelse av å bli sett, møtt og tatt på alvor.

Jeg er glad for at helseminister Gahr Støre vil satse påfolkehelsearbeid. Dette er i tråd med Bondevik II-regjerin-gens stortingsmelding Resept for et sunnere Norge.

Representanten Kjersti Toppes innlegg om folkehelse-politikk var som musikk i mine ører. Vi vet mye om hvorutfordringene er størst: Det gjelder områdene fysisk akti-vitet og kosthold. Den kunnskapen har vi. Men den størstepolitiske utfordringen er kanskje å få gjennomført en hel-hetlig folkehelsepolitikk som omhandler alle de viktigeområdene, som samferdsel, skole, kultur, finans, boligpo-litikk og kommunalpolitikk, for å nevne noen. Helsesekto-ren skal bare støtte opp om folkehelsearbeidet.

Slik Kristelig Folkeparti ser det, har hver og en av osset ansvar for egen helse. Men som samfunnsaktører harvi politikere ansvar for å legge til rette for de gode løs-ningene, som flere gang- og sykkelveier, som en time fy-sisk aktivitet hver dag i skolen, som turstier i nærmiljøet,og som avgifter som gjør at vi velger sunne matvarer nårvi plukker dem i matbutikken. Som sagt: Det blir ikkenoe løft hvis ikke de viktige sektorene går sammen om enfolkehelsesatsing.

I forbindelse med Samhandlingsreformen fikk kom-munene et tydeligere ansvar for folkehelsearbeidet. Kris-telig Folkeparti var den gang, som nå, kritisk til at det ikkeble satt av egne midler til kommunene til folkehelsearbeid.

Jeg håper snart at denne sal kommer til den erkjennel-se at det er lenge til Samhandlingsreformens ideer om merforebygging, mer behandling i kommunene samt kun ut-skriving til spesialisthelsetjenesten i visse tilfeller, som tid-

ligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen sa det, blir deoperative ideene kommuneadministrasjonen og kommune-helsetjenesten kan arbeide etter hver eneste dag.

La det ikke herske noen tvil om at Samhandlingsrefor-mens ideer er gode ideer, men skal kommunene klare åtenke og å jobbe ut fra et helhetlig folkehelseperspektiv,trengs det egne midler til dette.

Kristelig Folkeparti er opptatt av forebyggende fysiskaktivitet, og jeg viser til vårt alternative budsjett der visatser på både skolehelsetjeneste og mer fysisk aktivitetgjennom lag og foreninger.

Ideene til Samhandlingsreformen er gode. Men så langthar de ulike erfaringene i de forskjellige kommunene énfellesnevner, og det har vært fokus på de utskrivingsklarepasientene, det å kunne ta tilbake sine innbyggere på retttidspunkt. Dette er det mange kommuner som har lyktesgodt med. Men det er ikke slik at den sengen som nå brukestil utskrivingsklare pasienter, tidligere sto tom. Kommune-politikere og helsepersonell i pleie- og omsorgssektorenpeker på en forskyvning i tjenesterekkefølgen. Særlig hardette gått ut over tilbudet til korttidsopphold og rehabilite-ringsplasser. Jeg har lyst til å utfordre helseministeren til ålytte nøye nettopp til dette når han er ute og besøker kom-munene, slik at ikke ett tilbud svekker et annet til andrepasientgrupper.

Ved innføring av Samhandlingsreformen lå det en klarforutsetning om at reformen skulle fullfinansieres. Dettevar et viktig prinsipp.

Når det nå råder en viss usikkerhet ute i kommuneneom de reelle utgiftene i forbindelse med Samhandlingsre-formen, mener Kristelig Folkeparti at det ikke burde værenoe problem for regjeringen å foreta en etterberegning avSamhandlingsreformen. Jeg skjønner ikke helt hva som erutfordringen for regjeringen ved å gjøre noe slikt.

I Samhandlingsreformen har man så langt hatt sin ho-vedfokusering på det somatiske. Øyeblikkelig hjelp er påtrappene, rus og psykiatri er på vent.

Kristelig Folkeparti tar i dagens innstilling til orde forå sette i gang pilotprosjekter for rus og psykiatri når detgjelder både organisering og økonomiske beregninger. Jegsynes vi skal lytte nøye til kommunenes interesseorgani-sasjon, som talte klokt om dette på høringen nå i høst. Desa at det ikke går an å bruke samme tankerekke eller desamme økonomiske incitamenter overfor mennesker medrus- og psykiske lidelser som overfor dem som har soma-tiske plager. Derfor utfordrer Kristelig Folkeparti – sam-men med Høyre – i dag regjeringen til å bruke tiden framtil endelig avgjørelse om hvordan rus og psykiatri skal inn iSamhandlingsreformen, til å skaffe seg kunnskap om ulikeorganiseringer og ulike økonomiske incitamenter gjennompilotprosjekter.

Før jeg slipper rus- og psykiatrifeltet helt: Jeg synes deter litt underlig når situasjonen er slik for våre rusmisbru-kere, med 2 500 i kø for behandling – de har stilt seg ibehandlingskø fordi de ønsker å komme ut av rusmisbru-ket sitt – og vi samtidig har en samhandlingsreform medfullt trykk på somatikken, at øremerkede midler til rus-behandling i kommunene fjernes. Fjerningen var varslet,men Samhandlingsreformen var ikke varslet på dette tids-


10572012

punktet. Jeg håper at de 2 500 som står i kø i dag, ikkevar de som sto i kø da det ble varslet om fjerningen. Deter en grunn til at midlene til rusbehandling ble øremerket.Slik Kristelig Folkeparti ser det, burde disse midlene væreøremerket inntil rus og psykiatri har funnet sin rettmessigeplass i Samhandlingsreformen.

Vi må forebygge mer, vi må få rus og psykiatri inn iSamhandlingsreformen på en god måte, men det vil fort-satt være et stort behov for sykehjemsplasser for de sykesteav våre eldre.

12 000 sykehjemsplasser innen 2015 var statsministerJens Stoltenbergs valgløfte i 2009. Det var valgløftet, detvar det som ble kommunisert, enkelt og greit. Det var ikkefokusering på tilsagn om tilskudd, på oppussede rom ellerpå rehabiliterte rom, nei, fokuseringen var på 12 000 nyesykehjemsplasser.

Nå ser vi at under 1 000 nye sykehjemsplasser er byg-get. 2015 er bare litt over tre år unna. For å klare å inn-fri statsministerens valgløfte må det bygges mange syke-hjemsplasser hvert eneste år de neste årene. Derfor foreslårKristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å bygge 3 750nye sykehjemsplasser hvert år de neste tre årene – med etstatlig stimuleringstilskudd på 50 pst. Vi gir også penger tildrift av disse.

I helsetjenesten og i samfunnet generelt finnes det noenadelsmerker. Et av dem er hvordan vi behandler mennes-ker i deres siste uker, døgn og timer. Denne ukes oppslag iVårt Land fortalte oss nok en gang at vi fortsatt har et langtstykke å gå for å kunne gi våre døende en verdig og godomsorg. Når kreftsykepleier Marie Aakre, en pioner innendette feltet, sier at tilbudet til døende står i fare for å blidårligere fordi kommunale tjenester ikke har de nødvendi-ge ressurser og den nødvendige kompetanse, og at døen-de mennesker i liten grad er velkomne på sykehus, er detinnspill som må tas på høyeste alvor.

Kristelig Folkeparti mener vi trenger flere hospicer. Vitrenger lindrende enheter i kommunene og på sykehusene.Vi må bygge opp kompetansen rundt den døende, enten deter hjemme i stua, på korttidsoppholdet, på sykehjemmet,på lindrende enheter eller på hospicet at døden kommerlivet i møte – for det er det som skjer. Kristelig Folkepartiviser sin politiske vilje til dette både ved at vi i vårt alter-native budsjett bevilger mer penger til omsorg ved livetsslutt, og ved at vi er sammen med de andre opposisjons-partiene om diverse verbalforslag og merknader i dagensinnstilling.

Jeg tror at Kristelig Folkepartis forslag er tatt opp avandre representanter.


Are Helseth (A) [11:25:28]: Kristelig Folkeparti haret godt hjerte for ideell sektor. Det er jeg glad for. Såhører vi også at Kristelig Folkeparti vil være fødselsmed-hjelper for en eventuell Høyre–Fremskrittsparti-dominertregjering.

La meg få bemerke: Hjertets veier er uransakelige, menvi vet en del om blå-blått og ideelle, i hvert fall vet Frelses-armeen og Kirkens Bymisjon i Oslo en del om det. De

taper anbud til de veldig private og kommersielle og målegge ned egen virksomhet.

Spørsmålet er: Hvordan tenker Kristelig Folkeparti segat Kristelig Folkeparti kan bidra til å sikre at ideel-le vinner og private kommersielle taper i de konkurran-sene om helse og omsorg som kan komme i årene somkommer?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:26:23]: Jeg erglad for den omtalen som representanten Helseth har avKristelig Folkeparti.

Ja, vi har et varmt hjerte. Vi har et varmt hjerte for ide-ell sektor og for en offentlig helsetjeneste – ikke et vesen,men en tjeneste. Det er det den skal være, en tjeneste foralle oss i Norge.

Jeg kan avkrefte at Kristelig Folkeparti kommer til åvære noen fødselshjelper for en blå-blå regjering. Men vi iKristelig Folkeparti skal – hvis velgerne gir oss tillit – væremed og gi Norge en ny regjering som vil føre en helsepoli-tikk som gir de ideelle en god plass. Det er jo under denneregjeringen – med en rød-grønn politikk – mange ideel-le har tapt anbud, som har gjort at ideell sektor har fåttvanskeligere kår.

Kjersti Toppe (Sp) [11:27:30]: Representanten Hjem-dal frå Kristeleg Folkeparti sa om samarbeidet med Høgreog Framstegspartiet følgjande i Klassekampen 29. novem-ber:

«Men i helsepolitikk er kanskje dét området hvor deter lettest for oss å finne sammen.»Kristeleg Folkeparti og Hjemdal flaggar altså i denne

artikkelen at dei vil vera med på å støtta ein blå helsepoli-tikk – saman med Framstegspartiet og Høgre. Sanninga erat Høgre og Framstegspartiet ivrar etter å kommersialiseraog privatisera omsorgsfeltet. Det har vore med på å pressaut dei frivillige og ideelle aktørane, sistnemnde med Oslosom eksempel.

I tillegg er Høgre og Framstegspartiet tydelege på atdei ønskjer ei liberalisering av alkoholpolitikken, og at deii mindre grad ønskjer å ta i bruk avgiftspolitikken for åregulera kosthaldsfeltet.

Mitt spørsmål er om det er denne politikken der repre-sentanten Hjemdal meiner det var så veldig lett å finnasaman.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:28:29]: Nei, Kris-telig Folkeparti kommer ikke til å støtte en blå-blå helse-politikk. Kristelig Folkeparti kommer til å være med oglage en ny, god helsepolitikk for landets innbyggere, dervi sammen med bl.a. Fremskrittspartiet vil – som vi sieri dagens innstilling – bruke «økonomiske virkemidler forå fremme et sunnere kosthold», der vi sammen med bl.a.Høyre vil at hovedlinjene i alkoholpolitikken fortsatt skal«ligge fast». Dette er to merknader som representantenKjersti Toppe og representanten Hjemdal – og henholds-vis Fremskrittspartiet og Høyre – er enige om. Så represen-tanten trenger ikke å tegne et bilde som ikke i det hele tatter realitet.

Vi skal være med og fremme en god helsepolitikk, der


1058 2012

vi setter enkeltmennesket i sentrum, og der det offentligeog ideell sektor har gode vilkår.

Thomas Breen (A) [11:29:36]: Jeg hørte med undringpå resonnementet representanten hadde om at man nå harlagt de øremerkede kommunale ruspengene inn i rammen.Hun hadde først et resonnement om 2 500 rusmisbrukeresom sto i kø, for så å mene at det var et argument for ikkeå legge pengene inn i rammen til kommunene.

Men – bare til en oppklaring: Det er vel sånn at Kris-telig Folkeparti i framtiden ser for seg at de 2 500 som nåstår i kø, fortsatt skal behandles i spesialisthelsetjenestenog ikke i Kommune-Norge – at jeg har gjort en feiltolk-ning ut fra ditt resonnement i ditt innlegg. Så bare til enoppklaring, hvis du kan svare på det.

Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president-plassen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:30:20]: Hvis re-presentanten klarte å trekke de slutningene, skal jeg gjerneoppklare det.

De 2 500 som står i behandlingskø – på grunn av denrød-grønne politikken – skal få behandling i spesialist-helsetjenesten.

Men det er mange rusmisbrukere som kommunen har etansvar for, og de midlene har den rød-grønne regjeringennå fjernet. Det har gjort at bl.a. heroinprosjektet i Sarps-borg må ha penger fra Fylkesmannen for å bli gjennom-ført. Det var et prosjekt som fikk midler fra de øremerkedemidlene. Det har hjulpet jenter og gutter ut av heroinmis-bruk. Det er noe kommunen har gjort tidligere, men i dagmå man be om penger fra Fylkesmannen for å få fullførtdette toårige pilotprosjektet. Det er rød-grønn politikk. Deter godt vi har en fornuftig fylkesmann i Østfold.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Inge Hallgeir Solli (V) [11:31:24]: Venstre er ikke re-presentert i helse- og omsorgskomiteen. Jeg håper det ermidlertidig. Vi har derfor ikke hatt muligheten til å fremmeVenstres posisjon i innstillingen vi nå behandler.

På samme måte som da Stortinget tidligere behandletandre komiteers budsjett, har Venstre valgt ikke å fremmebevilgningsendringer under enkeltposter i henhold til våreprioriteringer i salen i dag. Vi stemmer derfor for regjerin-gens budsjettforslag, som en konsekvens av at vårt forslagtil alternativt budsjett under rammeområde 15 falt i forbin-delse med Stortingets behandling av finansinnstillingen.

Det er avgjørende i et velferdssamfunn at vi har et godtog likeverdig helsetilbud til alle som trenger det, når detrenger det. Informasjon, medbestemmelse og kvalitetssik-ring er nødvendig for at vi som pasienter skal føle trygghet.Venstre mener at et sterkt offentlig helsevesen er den bestegarantien for dette. For oss er det viktig at de tilgjengeligehelseressurser blir brukt til å skape et likeverdig tilbud medprioritering på medisinskfaglig grunnlag. I tillegg til et of-fentlig helsevesen må det imidlertid være rom for privateaktører.

Jeg vil bruke taletiden til å trekke fram tre av Ven-stres prioriteringer på helse- og omsorgsbudsjettet: Helse-søstertjeneste, psykiatrisk helsetilbud og rusomsorg. Detførste handler om treffsikker forebygging. Det andre hand-ler om å sette inn tiltak tidlig, og rusomsorg handler om åprioritere en av de svakeste gruppene i Norge.

Venstre har i sitt alternative budsjett satset på å styrkeprimærhelsetjenesten på en rekke områder, bl.a. gjennomøkt kapasitet og bedre tilbud av helsesøstre og helsestasjo-ner.

Helsesøstre er viktig for mange barn og unge. En godhelsesøster fanger lett opp vansker som ungdommer kanha, og kan bygge opp et tillitsforhold som vanskelig kanerstattes av andre i helsesektoren. Helsesøstrene kjennerogså systemet godt og kan lett henvise en ungdom til rettefagmiljø.

Jeg vil vise til Akershus, der fylkeskommunen – etterå ha gjennomført en prøveordning – tilfører midler forå styrke helsesøstertjenesten ved de videregående skole-ne i fylket, selv om det er et kommunalt ansvar. Dette eret eksempel på at det gode, forebyggende arbeidet helse-søstrene utfører, virkelig blir lagt merke til. Det utgjør enforskjell. Dette vil vi ha mer av.

Mange steder har imidlertid helsesøstertjenesten fordårlig kapasitet. Det er synd. For ikke bare er helsesøs-tertjenesten en god, forebyggende tjeneste, det er også ensamfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og helsetje-nester til ungdom.

Helsesøster og helsestasjonstjenesten har vide mulig-heter for å drive oppsøkende virksomhet helt fra sped-barnsstadiet og dermed god mulighet for å gi råd og setteinn hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt før alvorlige proble-mer utvikler seg.

Tilgjengeligheten av tjenester for personer med bådelettere og tyngre psykiske lidelser er for dårlig. Venteliste-ne er for lange, og det er for tilfeldig hvem som får hjelpnår. Jeg tror vi trenger nytenkning innen psykisk helse.Målet må være lavterskeltilbud i kommunene, hvor det ermulig å få rask hjelp uten henvisning.

Nesten 13 000 personer står i kø for psykisk hjelp iNorge. Samtidig er det registrert 1 400 brudd på behand-lingsgarantier. Ifølge Psykologforeningen blir det juksetmed ventelister over hele landet. Antall kliniske psykolo-ger med driftsavtaler har de siste årene gått ned. Dette erikke en god utvikling. Hadde vi hatt psykologer i sammetjeneste som vi i dag har leger, ville vi fått mye mer stabili-tet for dem som opplever psykiske problemer. Dagens sy-stem gjør at små psykiske problemer blir store, alvorlige oglivstruende. Slik kan vi ikke ha det. Venstre har derfor i sittalternative budsjett prioritert psykiatrisk lavterskeltilbud ikommunene.

En del såkalte svakerestilte, f.eks. innen psykiatri ogrusomsorg, sliter med å skaffe seg egnet bolig. Noen avdem faller mellom flere stoler når de f.eks. søker om å fåtildelt en kommunal bolig eller startlån for å skaffe segbolig i privatmarkedet. I slike tilfeller er det viktig å sedet enkelte mennesket, ikke bare paragrafer. Vi må skaperom for en helhetlig vurdering av dem som trenger bistand.Noen har kombinerte utfordringer, og vi må se på mulig-


10592012

hetene for å utøve skjønn, slik at de får den bistanden detrenger.

Møte onsdag den 5. desember 2012 kl. 10 - StortingSak nr. 1 [10:01:17] Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilg-ninger på statsbudsjettet for 2013, kapitler under Hel-se-

Documents