Mt03 2010 web

a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e

165. årgan

g3

mars 2010

Forvandling 4Gedigen fest for Hamsatou 8

Ekstraordinær generalforsamling 12

forsidefoto: barn i malifoto: stina m. aa. neergård

Utgitt av

Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

Adresse:

Boks 226 Sentrum,

4001 Stavanger

Besøksadresse:

Misjonsmarka 1,

4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00

Telefax 51 51 61 61

E-post:

[email protected]

www.nms.no

Redaksjonen:

Generalsekretær:

Kjetil Aano

Redaktør:

Eivind Hauglid ([email protected])

Redaksjonssekretær:

Marit Rødland (60 %)

([email protected])

Informasjonskonsulent:

Siv Ane Nerhus (80 %)

([email protected])

Grafisk formgiver:

Inger Marie K. Stangeland

(50 %) ([email protected])

Abonnement:

Tlf. 51 51 61 00

[email protected]

Årsabonnement kr 380,-

Studenter kr 190,-

Utlandet utenom

Skandinavia kr 440,-

(med fly kr 540,-)

Lyd-cd: KABB A/S.

Årsabonnement kr 380,-

Bankgironr.:

8220 02 85030

Annonser:

Halsne Reklame & Media

tlf 51 31 57 00

Dette bladet er trykt på

svanemerket, klorfritt og

resirkulert papir hos

Bryne Stavanger Offset AS.

Kjære lesar

Utgangspunkt

Nistepakken

Bønnesiden

Misjonærkontakten

Rundturen

Bokomtaler

Nytt

NMS U-sidene

3

15

16

17

26

28

31

32

34

madagaskar: Fra karrig terreng til frodig dal

estland: En spire gror i Mustamä

mali: Stråhytte med stil

kamerun: Kvinnenes internasjonale bønnedag 2010

norge: Ekstraordinær generalforsamling

norge: Omstrukturering – Spennande å tenke nytt

kamerun: Frigjerande bodskap

lausanne: En appell om dialog mellom kristne og muslimer

4

6

8

11

12

14

18

20

i dette nummer

faste spalter

innhold

4 Det er mulig å endre

et karrig terreng til en

frodig dal. Dette har Den

gassisk lutherske kirken

gjort lenge.

Eg fekk nett ei spennande og engasjerande bok i

postkassa: ”Bare natten har verdensrom.” Boka er

skreven av Solveig Tufte Johansen, som er pastor i

Skien Misjonskyrkje. Du som les dette kjenner hen-

ne kanskje som andaktsskribent i avisa Vårt Land.

Fyrste kapittel har ”Nytt landskap” som over-

skrift. Ho skriv ein del om tida vi lever i, at vi er i over-

gangen mellom den moderne og den postmoderne tid, og

at det er mykje som endrar seg. Tida er uferdig, skriv ho,

og ein må gå nye stigar. Vegen må bli til medan vi går. Så

nemner ho eit visdomsord frå Forkynnaren i Det gamle tes-

tamentet: ”Du skal ikkje seia: Kva kjem det av at alt var be-

tre i gamle dagar enn no? Du spør ikkje så om du er klok.”

(Fork. 7,10)

Eg har tenkt ein del på dette bibelverset dei siste

dagane. Med fare for å bli misforstått i desse ek-

straordinære generalforsamlingstider, vågar eg li-

kevel å nemne det her.

Den fyrste artikkelen du finn i dette bladet er om

bønder på Madagaskar som vågar å lytte til råd

og som prøver ut nye dyrkingsmåtar. Resultatet er at av-

linga blir mykje større. Så går turen til Estland. Der er NMS

med på å plante ein ny kyrkjelyd, og det i eit land der folk

i over 40 år ikkje fekk lov til å vere aktive kristne. Det sør-

gja det kommunistiske Sovjet for. På side 30 kan du lese om

eit ungt par frå Brasil som førebur seg til misjonærteneste i

Noreg. Ting er ikkje lenger som dei alltid har vore.

eivind hauglid

kjære lesar

6 Det gror en spire i

Mustamä, en nyplantet

menighet tar form. Les

om menighetsplan-

tingsprosjektet i Est-

land som NMS støtter.

8 Bli med på en

fantastisk dag i Mali,

der fulanerkvinnen

Hamsatou får sin

egen hytte.

12 Landsstyret vil ta

ansvar for den alvorlige

økonomiske situasjo-

nen NMS er kommet i,

og ber om støtte

på GF i Bergen.

18 Det er ikkje

enkelt å bryte ut av

trua som familien

og stamma tilhøy-

rer, sjølv om kristen-

domen blir oppfatta

som både positiv

og god.

helsing frå redaktøren

misjonstidende 3 - 2010 3

madagaskar: Jeg fikk være med Joro, en av veilederne i FaFaFi* Antsirabe, på besøk til en av deres kontaktbønder. Vi kjørte forbi kolo-nien for spedalske på Mangarano, og videre så langt veien gikk. Etter en snau times gange i bratt, steinete og karrig terreng, kom vi ned i en fro-dig dal med rismarker, frukttrær og spedt bosetting. Landsbyen het Saha-tany. Da så vi huset vi skulle til langt oppe på motsatt side av dalen. Vi kla-tret opp en steinete skråning til hu-set. Mannen i huset, Razafimahatra-

tra, var ute med kyrne på beite, men kona, Marie Louis, tok imot oss. De to eldste barna var flyttet hjemmefra, mens de to yngste var på skole, fikk vi vite. Da var det ingen annen råd enn at hun og mannen selv jobbet og slet på gården, selv om barna selv-sagt hjalp dem når de var hjemme fra skolen og skolearbeidet var unna-gjort. Hun viste oss stolt rismarkene deres som de selv hadde ryddet og planert.

Nye dyrkingsmåterHan far sjøl måtte ta jobben som gje-tergutt. Vi fulgte etter ham og fant ham langt oppe i lia der det ikke så ut som det kunne være noe som helst

å beite på. Det var mest ”steinrøys, steinrøys, sveltihjel” etter mine be-grep. Men de var ved godt mot og klagde ikke. De hadde jo hus og jord, fire friske barn, og så hadde de hjelp fra FaFaFi. De hadde lært nye dyr-kingsmåter av ris som de praktiser-te. Ved å plante ut risen etter to uker istedenfor etter fire til seks uker som er vanlig, får de nå mye mer igjen for såkornet. Hvert aks gir mer avling si-den det får mer plass, mer næring og lys, og det blir også mer avling per arealenhet, selv om de bruker mye mindre såfrø. Med tradisjonell dyrk-ing brukte de omtrent 60 kg såfrø pr ha, og fikk ca 1,5 tonn ris tilbake i av-lingen. Med den nye metoden tren-ger de bare seks kg såfrø pr. ha, og de kan få en avling på tre til seks tonn! En av hemmelighetene var også at

”Gi en mann en fisk, og han blir mett en dag. Lær ham å fiske, og han har mat for et helt liv,” sier Barack Obama som en illustrasjon på hva utviklingsarbeid er ment å være. Dette kjente kinesiske ordtaket har Den gassisk lutherske kirken (FLM) levd etter i lang tid.

tekst og foto:per ivar våje

* Det vrimler av forkortelser i FLM, og FaFaFi er en av dem. Forkortelsen står for veiledningstjeneste innenfor landbruk og husdyrbruk. Det startet først i Antsirabe, som et utspring fra Landbruksskolen (SeFaFi) på Tom-bontsoa. Senere er det blitt FaFaFi flere steder på Madagaskar, og det går for å være et vellykket arbeid, selv om suksessen nok er varierende.

Fra karrig terrengtil frodig dal

Marie LousieRazafimahatratra

misjonstidende 3 - 20104

de nå planter på rader, noe som gjør ugraskampen med enkle redskaper mye lettere enn før.

Mer avling og bedre jordkvalitetVi måtte også se jordet deres der de hadde dyrket mais og bønner i flere år uten jordarbeiding. Han hadde oppdaget at slitet med å spavende jorda hvert år ikke var nødvendig. Jorda ble mye mer full av liv når den fikk ligge i fred. Det dannet seg et lag av døde planterester på top-pen som etter hvert råtnet og tilfør-te jorda ny næring. Dette igjen ga gunstige levekår for mark og andre smådyr som graver ganger i jorda og gir den sin fine porøse struktur, som gir god in-filtrasjon når regnet kom-mer og som også holder på fuktigheten. Porene sikrer også god lufttilgang til røttene, og gjør det lett for dem å finne veier dypt ned i jorda. Dette er med på å holde jorda sammen og hindrer erosjon og ut-vasking av det lille jordsmonnet som fins. Han pratet ivrig om alle fordele-ne; mindre arbeid, mer avling og be-dre jordkvalitet. Mange bønder had-de besøkt ham og sett hva han hadde gjort, og begynt med det samme på egen jord. Så hadde de også fått po-det cassava (maniok) fra FaFaFi. Av-lingen kunne da øke fra tre kg, som var vanlig før, til ti kg pr. plante når den var podet. Når de så i tillegg tilførte kompost til jorda ble det opp mot 25 kg avling per plante; nesten en tidobling av opprinnelig resultat.

FlerbruksplanterDe hadde plantet ut furu og eukaly-potus-trær som ga verdifull brensel og tømmer. De dyrket også nye sor-ter av kaffe og ulike frukttrær som de hadde fått av FaFaFi for utprøving. Og de prøvde ut andre treslag der bladene kunne brukes både som fôr til dyra og til kompost. Mange bøn-

der i nærheten etterspurte også frø fra disse trærne (Tephrosia og Grota-laria). Trærne har også evne til å fik-sere nitrogen fra lufta, og har derfor en viktig funksjon for å bedre jord-kvaliteten. Så dyrket de også en plan-te (kaonsoda) som kunne brukes til mye forskjellig; bladene kunne leg-ges i vann i 15 dager og vannet bru-kes som gjødsel eller som et insekt-middel. Bladene, som inneholdt mye nitrogen, var også glimrende å ha i komposten, eller man kunne koke dem i vann og avkoket brukes som medisin mot magesår, mot diare el-ler leddsmerter. Røttene kunne males opp og brukes som legemiddel mot sår. Alt var å finne i en oppskrift som var utgitt av FaFaFi.

Profet på eget hjemstedHans store sorg var like-vel at bøndene i hans egen menighet i den lutherske kirken ikke var særlig iv-rige etter å ta imot ny lær-dom og erfaring som han gjerne ville dele videre. I nabolandsbyen derimot, der de fleste var katolik-ker, hadde nesten alle nå begynt å pode cassava og bruke kompost med stor

suksess. Hvorfor lykkes han ikke i samme grad i sin egen hjemmeme-nighet? Kanskje er det noe om å være profet på eget hjemsted, kanskje er det janteloven som har sneket seg inn via norske misjonærer i den luther-ske kirken. Uansett; om utviklingen går til lutheranere eller katolikker, om det er de nærmeste eller de som bor litt lenger unna som tar imot, ut-vikling og forandring blir det. Van-lige ivrige bønder på landsbygda er med på å føre forandringen videre til stadig nye. Det går ikke fort, og det kan ofte bli to skritt fram og ett tilbake. Men det er dette som er ut-vikling; at folk selv tar ansvar for sin egen situasjon og gjør noe med det. Det er her FaFaFi og Fanilo og de integrerte prosjektene kommer inn; med nye metoder, nye vekster og sorter, inspirasjon og oppmuntring og en god porsjon idealisme. Har vi kunnet bidra til dette, da er vi med på noe som nytter!!

t Marie Louise med den mangfoldige virksomheten sin.

Per Ivar Våje er utsending for NMS på Mada-gaskar, og rådgi-ver innenfor in-tegrerte prosjekt,

landbruk og miljø. Han var ny-lig med ut på landsbygda utenfor Antsirabe for å se hvordan kirken driver utviklingsarbeid, setter bøn-der i stand til å dyrke sin egen mat og føre kunnskapene om dette vi-dere til andre.

Gi en mann en fisk, og

han blir mett en dag. Lær ham å fiske, og han har mat for et

helt liv.

Tephrosia.

Kaonsoda.

Ugrasbekjemping i risen.

Noen av rismarkene.


tekst: mar it rødlandfoto: inger mar ie k. stangeland

estland: I bydelen Mustamä i hovedstaden Tallinn i Estland har Det Norske Misjonsselskap (NMS) sammen med den lutherske kirken i Estland satt i gang et menighetsplan-tingsprosjekt.Det kommunistiske Sovjet hadde i over 40 år makten i Estland, som et-ter andre verdenskrig ble innlemmet som stat i supermaktens område. Det var i denne perioden ikke lov å være aktiv som kristen eller som kirke, ikke en gang overfor egne barn.

Det var også slik at det ikke var di-rekte forbud mot å gå til gudstjenes-te, men samtidig ordnet staten det slik at du ofte måtte arbeide på søn-dagen i gudstjenestetiden, og van-

skeliggjorde på alle måter, det å delta aktivt på en gudstjeneste. Dette gjor-de at det ikke var mange som klarte å få til å gå til gudstjeneste, noe staten i neste omgang brukte som argument for å bruke kirkebygget til andre ting enn gudstjenester. Dette førte igjen til at flere generasjoner estere nesten ikke lærte noe som helst om kristen tro. Dette har vært med på å prege de menneskene som nå er fra 40 til 60 år, og gjøre Estland til et av de mest se-kulære land i Europa.

Et trosprosjektProsjektleder for menighetsplantin-gen i Mustamä heter Tiina Kliimann. Hun er fra Estland, er 36 år og dia-kon. Deler av utdanningen sin har hun fra Norge. Tiina har også tatt teo-logisk utdanning, og kan bli prest om hun får et kall fra en menighet. Det er slik det gjøres i Estland. Uten kall fra

en menighet kan du ikke være prest.Det er nå ett og et halvt år siden pro-sjektet med å plante en menighet i Mustamä startet. Tiina har hele tiden kalt dette et trosprosjekt, og det gjør hun enda.– For meg har det hele tiden vært klart at dette er et trosprosjekt. Jeg har bedt mye. Hva er Guds vilje? Vi har etter hvert vokst fra å være noen ganske få til å bli en god kjerne på ti medlem-mer. De medlemmene er trofaste, de kan jeg stole på i alle ting. Men er det mulig å få flere med? Hvorfor tar det så lang tid å bli flere? Hvordan kan vi få overbevist mennesker om at det er viktig å høre til i en kristen menighet? spør hun.Tiina er i tillegg til å være prosjektle-der for ny menighet i Mustamä også

Å plante en kristen menighet i Europa er spennende. Men er det nødvendig? Er ikke Europa kristent fra før? Er det vår jobb å misjonere i vår egen verdensdel?

i MustamäEn spire gror


ungdomsarbeider i Jaani kirke i Tal-linn. Jaani menighet er den menighe-ten NMS i sin tid startet samarbeid med om barne- og ungdomsarbeid. NMS har hatt flere misjonærer knyt-tet til arbeidet der, men har ingen nå.

HusgruppeTiina startet med et par-tre mennes-ker som skulle være kjernen i den nye menigheten. Så kom det et par til, og enda et par til. Nå er de altså ti menighetsmedlemmer i den nyplan-tede menigheten, som leier lokaler i menighetshuset til den lutherske na-bomenigheten i Nõmme. Presten der er veldig positiv til prosjektet, og det er hele menigheten hans også.

– Vi startet som en husgruppe. Et-ter hvert ble det klart at vi ikke bare kunne være en husgruppe, vi ut-viklet oss. Vi kjente at vi måtte ha gudstjenester også. Lokalet vi nå lei-er i menighetshuset til menigheten i Nõmme, har vært bra for oss. Der har vi gudstjeneste annenhver søn-dag. De to andre søndagene i måne-den går vi i Nõmme lutherske kirke. Og i de ukene vi ikke har egen guds-tjeneste, møtes vi til samvær på ons-dagene i vår lille menighet, forteller Tiina Kliimann.

Tar tid– Dette tar tid, mye lenger tid enn jeg skulle ønske! Jeg kun-ne gjerne tenke meg at vi vok-ste mye raske-re, at vi allere-de hadde fun-net et lokale i vår egen bydel, slik at vi kunne sluppet å dra til nabo-bydelen, sier Tiina. Hun ønsker at menigheten skal vokse seg større og sterkere.

– Det er lett å tenke at ting må utvikle seg fort, men slik er det ikke i virke-ligheten. Fra å være del av en stor me-nighet der det alltid kommer folk på alle arrangement, til å være en bitteli-ten menighet, der vi er totalt avhengig av hver enkelt, er det et stort sprang, sier hun. – Men det er noe veldig fint med å være en bitteliten menighet, også. Det er noe godt med å være av-hengig av hverandre. Og når man er så få, er det i alle fall ingen som føler at de ikke blir sett! Her trengs hver eneste av oss, og alle har oppgaver. Vi er helt avhengige av at alle er med, at alle møter opp, at alle gjør det de skal.

Få kristneDet er få kristne i Estland. Men i Tal-linn er det mange kirker, og de fylles for det meste opp til gudstjenestene. Det er under en prosent av de unge i landet som er kristne. Det er ikke mange, akkurat, når vi vet at innbyg-gertallet i Estland nå ligger på om-kring 1,3 millioner. – Det er ikke mange som er kristne, men det er ikke mange som er ateis-ter, heller. En god del mennesker er forvirret over at det er så mange for-skjellige kristne kirker her. De skjøn-ner ikke helt forskjellen på katolik-ker, baptister, lutheranere og meto-dister, sier Tiina, og fortsetter: – I tillegg er det mange mennesker som er veldig travle. Spesielt etter at

finanskrisen var et faktum. De som fort-satt har jobb er vil-lige til å strekke seg ganske langt både når det gjelder ar-beidsvolum og ar-beidstid. De som ikke har jobb, er tra-velt opptatt med å prøve å finne noe de kan gjøre. Alle er travle, og alle vil ha frihet. Å ha ansvar i en menighet, og være trofast, det er det ikke lett å få folk med på.

Er i gang– Men nå er vi i gang. Vi er en kjer-ne av mennesker som har funnet sammen i en menighet, og vi arbeider for at menigheten skal vokse. Vi leter som sagt også aktivt etter et egnet sted hvor vi kan være i Mustamä. Det har ikke vært lett å finne et slikt sted enda, men vi har tro på at vi snart skal finne noe. Vi håper at alle som følger med oss i Norge må være med og be for at vi skal bli en god menighet med man-ge medlemmer, der alle kan kjenne seg hjemme, uansett hva de kommer fra, sier Tiina Kliimann til slutt.

t Tiina Kliimann er leder for menighetsplantings-prosjektet i Tallinn.

p Tallinn er en nydelig, gammel by med mange kirker og få kristne.

Vil du være med på å støtte Menighetsplanting i Estland, kan gaven gis til prosjektnummer 534 278.


tekst & foto:

stina m. aa. neergård

mali: I fulanikulturen i vårt område er det en stor be-givenhet når en nygift jente skal få sin egen hytte for før-ste gang. Nomadefulaniene bor i små runde stråhytter, og både bygging og riving av hyttene hører inn under kvin-nenes arbeid. Da er det jo i grunnen bare rett og rimelig at det også er konene som ”eier” hyttene. Når hyttene skal bygges og rives, skjer det som dugnad, for ingen kan klare å sette opp en hytte alene. Men når nygifte jenter skal få sin første hytte, blir hyttebyggingen en gedigen fest.

Tydelige hintEn av damene i menigheten vår, Diko, har en søster på en liten boplass som heter Wayre, en drøy times kjøring fra Douentza. Det siste året har Hamsatou, som hun he-ter, hatt det litt vanskelig med svigerfamilien sin, for hun hadde allerede født tre barn men enda ikke fått sin egen hytte. Bryllupsgavene fra hennes egen familie kjørte vi til Wayre allerede i fjor, et ganske tydelig hint om at nå bør

det bygges! Endelig ble alle enige, og hyttebyggedatoen fastsatt. Diko er den eneste kristne i sin familie, men har gode relasjoner til søstrene sine. Flere av dem er ganske nysgjerrige på kristen tro. Det er tydelig at det er viktig for Diko å være et vitnesbyrd for familien sin ved måten hun lever på. Når søsteren nå skulle få sin egen hytte, var det ingen som arbeidet hardere enn henne. Ingen skal kunne si at hun har blitt kristen for å slippe unna forpliktelsene fu-lanikulturen pålegger henne overfor familien! Jeg ble glad da Diko spurte om jeg ville være med på hyttebyggefesten i Wayre. Sammen med Lise Fossli, som er rektor på den norske skolen, dro vi av sted med lasteplanet fullastet av både mennesker, gaver og stråhyttematerialer. Vi hadde også med en tønne med vann, for rent vann er bokstavelig talt gull verdt på avsidesliggende boplasser som Wayre.

Fantastisk dagDet ble en fantastisk og vakker dag: Strålende sol og knall-blå himmel over det gulsvidde paddeflate landskapet. Og om naturen her ikke har andre farger å by på enn blekgult og brunt, så tar fulanidamer revansj når det kommer til

Hamsatou hadde det litt vanskelig med svigerfamilien sin. Hun hadde alt født tre barn, men enda ikke fått sin egen hytte. Det vanlige er at de nygifte jentene får sin egen hytte, og at når hytten er ferdig, blir det duket til fest.

med stilStråhytte

Hamsatou setter på plass bryllupsgavene i sin nye hytte.


utsmykking av seg selv og sine hjem. Til tross for at det-te var en dag med knallhard fysisk jobbing i solsteiken, hadde alle de seksti damene som møtte opp, pyntet seg i sine fineste klær som strålte i alle slags farger. I ørene og flettene blinket det av gull, og rundt halsen hadde de fles-te blytunge kjeder av en slags runde, glassaktige steiner som fulanidamene her henger på seg ved store anlednin-ger. Også selve hytten blir nydelig. Innvendig dekkes den nesten fullstendig med vevde, fargerike bomullstepper, og utvendig festes det stokker med surringer av farget garn over døra. Men Hamsatou, som skal eie denne hytten, så vi ingenting til denne dagen. Hun hadde værsågod å holde seg unna til alt var ferdig, slik skikken er. Når kveldsmålti-det serveres, skal hun få komme fram og se hvor fin hytten hennes er blitt!

En stor jobbLise og jeg var imponert over hvordan alle disse seksti da-mene fant seg sine gjøremål, tilsynelatende uten at noen trengte å snakke om fordelingen av arbeidsoppgaver. De eldste damene satt i skyggen og surret pyntestokkene som skulle pryde døra og senga som lages til inni hytta. De voksne damene stod for selve hyttebyggingen. Noen bar stokker og greiner, noen surret greinene sammen til len-gre bunter, og andre monterte det hele sammen. De yngre damene forberedte kveldens festmåltid og stampet hirse så det dundret. Bare én eneste ting faller det på en mann å gjøre en slik dag, og det er å slakte sauen som skal i gryta. Innimellom ble det kokt atskillige runder med kruttsterk

og oversøt te. Etter å ha stått noen timer med hyttebygging i den stekende solen, er det forresten akkurat slik te som trengs for å orke en ny økt, det fikk vi selv kjenne på kroppen!Etter hvert som dagen gikk kunne vi konstatere at det er en stor jobb å bygge en slik hytte. Hundrevis av surringer som

skal knyttes etter hvert som flere og flere greinbunter fes-tes til reisverket. ”Nå skal de vel begynne med å surre fast stråmattene,” tenkte jeg flere ganger, bare for å konstatere at det skulle enda en runde med greiner til. Og enda en. Til slutt var hyttereisverket ganske smårutete, og kvinnene

t Mennene har èn oppgave: Å slakte en sau som ungjentene lager et deilig måltid av.

De voksne damene stod for hyttebyggingen.

De eldste damene satt og surret pyntestokker.

Alle fant seg sine gjøremål.


begynte å bære fram stråmattene. Så var det på’n igjen med mer surringer. Faktisk kan en nesten si at disse stråmattene veves fast til reisverket av greiner. Det er ofte sterk vind på slettene i Mali. Hvis hytten skal bli stående en 2-3 år slik den bør, kan det ikke være noen løse deler. Alt som brukes av materialer på en slik hytte er selvlaget, også tauet det surres med har fulanidamene selv flettet.

BryllupsgaverUtpå ettermiddagen gikk det opp for oss at vi nok ikke kom til å få med oss det store øyeblikket når hytten skulle overrekkes sin nye eier, i hvert fall ikke hvis vi skulle rekke hjem før noen begynte å bli redde for oss. Bryllupsgavene stod i stabler utenfor hytta, der moren til Hamsatou hadde nøye opptelling av gryter og gresskarboller. Inni hytta var det hektisk jobbing med å lage til den store gode senga og de mange finurlige hyllesystemene som bryllupsga-vene skal settes i. Utvendig var det fremdeles nye lag med gressmatter som skulle veves på plass. Motvillige erkjente vi at det var på tide å dra, og faktisk rakk vi akkurat tids-nok tilbake til å hindre at kollegene våre sendte ut lete-mannskaper. Sånn går det når dagen er spennende. Men siden vi ikke fikk med oss slutten av feiringen, passet vi på å dra på et nytt besøk til Wayre etter noen dager. Da traff vi en smilende Hamsatou i en vakkert innredet hytte, med akkurat så mange tepper og gryter og gresskarboller og brikker og pledd som det sømmer seg for en adelig fulani-jente av Barislekt!

Praktiske bryllupsgaver står i stabler utenfor hytten.

De unge damene står for bevertningen. Barna får også være med.

Innvendig dekkes hytteveggene med vevde, fargerike bomullstepper.


tekst: norges kr istne rådred. av: mar it rødland

foto: ole henr ik kalviknes

kamerun: Feiringen av Bønnedagen ble startet av kvin-ner i USA i 1887. Bakgrunnen var nøden de så blant immigran-ter og etterkommere av slaver.

Kvinner fra ulike kirkesam-funn samlet seg om en felles bønnedag for disse. Noen år senere ble det satt fokus også på de globale utfordringene.

BønnesamlingerI 1920 sendte den amerikanske

komiteen et opprop til kristne kvinner over hele verden om å komme sammen til bønn første fredag i fasten. De fant fram til felles bønneemner, og ofringene ble gitt til indre- og ytremisjon. Etter noen år ble det vedtatt å be-nytte den første fredagen i mars som bønnedag.

I dag har bønnedagen komiteer i mer enn 170 land og regioner. Norge kom med i bønnedagstra-disjonen på slutten av 1920-åre-ne. I vårt land er det Norsk Øku-menisk Kontaktforum for Kvin-ner som står bak markeringen av

Kvinnenes internasjonale bønnedag. Dette året er det altså Kamerun bøn-nedagen er knyttet opp mot. Hvert år forberedes opplegget for bønne-dagen av en kvinnegruppe fra ett av landene som er med i World Day of Prayer-komiteen. Kvinner over hele landet feirer nå bønnedagen sammen med kvinner fra Kamerun som har laget opplegget. Opplegget er et for-slag til bibeltekster, sanger og bønner som har med mottoet å gjøre. Mot-toet dette året er: ”Alt som har ånde skal love Herren”.

Ester-prosjektetOfringer på Bønnedagen går til Ester-prosjektet i Kamerun. Dette prosjek-tet er det Bibelselskapet som driver, og det gir støtte og hjelp til tenårings-mødre og til unge prostituerte. Pro-sjektet har navnet sitt etter Bibelens Ester, kvinnen som etter å ha blitt tvangsgiftet inn i kongens harem, fikk mot til å ta styring over sitt eget liv slik at hun kunne bli brukt som redningskvinne for å berge mange tusen fra å bli utryddet. På samme vis vil Ester-prosjektet i Kamerun gi unge jenter mulighet til et nytt og meningsfullt liv.

Kvinnenes internasjonale bønnedag, 8. mars, er det-te året spesielt knyttet opp mot Kamerun. Tekstene

til bønnedagen er laget av kvinner fra Kamerun, og temaet er: ”Alt som har ånde skal love Herren”.

Kvinnebønnfor Kamerun


tekst: eivind hauglid

– Landsstyrets (LS) vedtak om ny organisering av arbeidet i Norge fra desember 2009 står fast, men siden protokollkomiteen mener at et gen-ralforsamlingsvedtak er nødvendig for å gjennomføre de endringer som LS ønsker, kaller landsstyret inn til ekstraordinær generalforsamling (GF). Og da er det grunnregelend-ringer som står på dagsorden, sier landsstyreleder Kari Skår Sørheim.

Ny organisering i Norge Det har i lengre tid vært arbeidet med organiseringen av arbeidet i Norge. I dokumentet nevnes en gruppe ned-satt i 2006 for å arbeide med langtids-budsjett og strategimelding og lands-styret forslag til ny strategimelding, lagt fram på rådsmøtet i 2007. I følge strategimeldingen vedtatt på GF i Bergen i 2008 ble landsstyret bedt om, sammen med regionstyrene, å utrede og iverksette en ny administrativ or-ganisering av arbeidet i Norge (pkt: 4.4.2). I etterkant av GF i Bergen ble en referansegruppe nedsatt, og en prosjektleder ansatt. En strategikon-feranse ble arrangert i oktober 2009. Her ble tre ulike modeller lansert. Etter innspill på denne konferansen bestemte LS seg for å gå for den mest radikale modellen, som i bearbeidet utgave ble sendt ut på høring. Resul-tatet av denne høringen ble innarbei-det i ”Forslaget til ny organisering av arbeidet i Norge”, som ble vedtatt på LS i desember (sak 45/09).

Forenkling og omorganiseringDokumentet gir også en oversikt over planlagte og gjennomførte or-ganisatoriske endringer i Norge. Arbeidsutvalget (AU) har vedtatt en forenklet organisering av hoved-kontoret. Her er avdelingsnivået kuttet ut, slik at en i dag har en fla-tere struktur. Nedbemanningen ved hovedkontoret er gjennomført for å imøtekomme de budsjettmessige krav landsstyret har fastsatt. Videre har alle leirstedene og eiendommene blitt samlet i en felles enhet. Nødven-dig nedbemanning i regionene, som skulle vært gjort i 2009 for å oppfylle landsstyrets budsjettkrav for 2010, ble satt på vent. En ønsket først å ha på plass den nye organisasjonsmo-dellen, og kunne foreta nedbeman-ning i tråd med denne.

Ikke bare økonomiNMS er i en alvorlig økonomisk si-tuasjon. For å vinne tid til å gjennom-føre en helt nødvendig snuoperasjon på en god måte, har det vært budsjet-tert med underskudd de siste årene. Landsstyret la opp til å kunne bud-sjettere med underskudd på 12,8 mil-lioner i 2009, 7,8 millioner i 2010 og 3,0 millioner i 2011. Underskuddet for 2009 ser ut til å bli betydelig stør-re, dette fordi en har fått vesentlig mindre i testamentariske gaver enn budsjettert. Denne krevende økono-miske situasjonen er bakgrunnen for at landsstyret nå krever at budsjettet for 2011 skal være i balanse.

En har i budsjetteringen av gaver vært for optimistisk, og sett for seg at det ville være mulig å øke krone-beløpet for gaveinntekter. Dette har ikke slått til. Denne økonomiske si-tuasjonen er en viktig bakgrunn for de organisatoriske endringene som landsstyret ønsker å gjennomføre. Det viktigste for landsstyret er at når en nå går inn i en tid med mindre ressurser tilgjengelig, er det viktig at disse brukes utadrettet så langt det er mulig.

På grunn av den pressede økonomis-ke situasjonen, og landsstyrets krav om budsjettmessig balanse i 2011, fattet landsstyret i desember 2009 vedtak om å gjennomføre nedbe-manningen i regionene i én omgang, med mål å være i balanse i 2011.

LS ønsker likevel å understreke at en ikke utelukkende legger en økono-misk argumentasjon til grunn for de endringer en gjør. LS mener at den struktur en nå legger opp til vil være en bedre organisering for framtiden enn dagens ordning.

GrunnregelendringerBlant grunnregelendringene som den ekstraordinære generalforsam-lingen må ta stilling til er bl.a. para-grafene tre, fem og elleve. I paragraf tre må følgende setning ut: ”Arbei-det i områder og regioner i Norge er grunnlaget for virksomheten,” og er-stattes med denne: ”Arbeidet i Norge er grunnlaget for virksomheten.” I

En lettbent, fleksibel & effektiv organisasjonNår delegatene til den ekstraordinære generalforsamlingen i Bergen samles til forhand-linger, er det grunnregelendringer som det skal debatteres og stemmes over. Dokumen-tet på 28 sider er nå sendt til alle påmeldte og er tilgjengelig på www.nms.no.


:EKSTRAORDINÆR

BERGEN 19-20MARS 2010GENERALFORSAMLING

:EKSTRAORDINÆR


:EKSTRAORDINÆR


paragraf fem, om generalforsamlin-gen og dens oppgaver, er følgende setning foreslått tatt ut: ”Fastsettelse av regionenes antall.” Paragrafen som delte NMS’ virksom-het i regioner og områder lyder nå slik:”I viktige saker kan landsstyret søke råd hos landsdelsrådene. Lands-delsrådene arbeider sammen med ansatte og ulønnede arbeidere i de landsdeler som landsstyret deler virksomheten inn i. Landsdelsråde-ne skal bidra i utarbeidelse av NMS` strategi for arbeidet i Norge og se til at strategien iverksettes i landsdelen. Landsdelsrådene kan selv ta initiativ overfor landsstyret for å få saker opp til behandling. Landsstyret fastset-ter mandat for landsdelsrådene. Et landsdelsråd består av inntil 10 med-lemmer. Disse velges på områdemø-ter eller på annen tjenlig måte der arbeidet ikke er organisert i områder. Landsdelsrådene har minimum to møter i året.”

– Landstyret vil ta ansvar for den al-vorlige økonomiske situasjonen som NMS er kommet i, og tror at vi med denne omorganiseringen vil bygge en lettbent, fleksibel og effektiv or-ganisasjon, der ressursene i størst mulig grad brukes i utadrettet virk-somhet, sier landstyreleder Kari Skår Sørheim i en kommentar.

kilde: forelegg ekstr aordinær gener alfor samling 2010.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) ønsker velkommen til ekstraordinær generalforsamling (GF) i Bergen 19. - 20. mars 2010.

Sted: Betlehem i Bergen sentrum Adresse: Vestre Muralmenning 15 (dvs. forsamlingshuset der NMS’ regionkontor ligger). Tid:Fredag 19. mars - lørdag 20. mars Program:Fredag: Kl. 19.30: Åpen misjonssamling. Tale ved biskop Halvor Nordhaug

Lørdag: Kl. 09.00: Bibeltime ved tidl. misjonær i Kamerun, Ove SjursenKl. 10.00 - 16.45: Forhandlinger Kl. 16.45 - 17.00: Avslutning

Søndag:Kl. 11.00: Misjonsgudstjeneste i Bergen Domkirke. Preken ved generalsekretær Kjetil Aano. Reise og overnatting:Ravinala Reiser AS tilbyr opplegg for overnatting og fellestransport.

Informasjon med invitasjon:Medlemmer, foreninger, medarbeidere i NMS Gjenbruk-butikkene og menigheter med samarbeidsavtale har mottatt invitasjon i posten.

Velkommen til GF i Bergen


163. årgan

g

2februar 2008


tekst & foto: eivind hauglid

Saman med mannen Arne har ho vore misjonær i Paris i fleire år. Dei traff kvarandre då ho studerte på Menighetshøgskolen og han på Mi-sjonshøgskolen i Stavanger. Etter at dei kom tilbake frå Paris i 2004 har Ingfrid hatt ulike stillingar i NMS, i tillegg til at ho har tatt vidareutda-ning i spesialpedagogikk.

Audmjuk GF-sekretærDet siste året før generalforsamlinga i Bergen sommaren 2008 var Ingfrid GF-sekretær. Oppgåva det året var å vere eit bindeledd mellom alle komi-teane, hovudkontoret og regionkon-toret. – Det var eit utruleg spennande og kjekt år, sjølv om det var hektisk og med mange trådar å halde tak i. Eg vart verkeleg kjent med NMS Bjørg-vin, og eg vart godt kjent med dei mange frivillige i regionen. Tenk, over 200 frivillige var med i arbeidet med generalforsamlinga. Det viser litt av det store engasjementet som

finnes i organisasjonen. Det gjorde meg audmjuk å vere den som skulle prøve å koordinere alt dette arbeidet.

Omstilling og nedskjering– I dag er du administrasjonsleiar i Region Bjørgvin, ei av dei stillingane som skal bort, i følgje landsstyrets vedtak. Kva tenkjer du om det?– Eg trur det kan vere bra for NMS å snu på steinane og tenke nytt. Sjølv-sagt ser eg utfordringane, men kan-skje går det an å gjere ting annleis enn det vi liksom alltid har gjort. Eg synes faktisk det kan vere litt fri-gjerande å tenke nytt. Det er i alle fall ingen katastrofe. For meg personleg er det heilt greitt. Om eg må slutte i NMS nå, eller får tilbod om ein ny jobb, veit eg ikkje. Men ein jobb skal eg nok finne meg.

Styrking av områdenivået?– Modellen vi har hatt i NMS har vore god, men nå trur eg tida er inne til å tenke nytt. Vi må setje ”tæring etter næring”. Også hovudkontoret har redusert på ein del stillingar. Nå

har landstyret valt ein tonivå-modell for arbeidet i Norge, og det trur eg er heilt greitt. Samstundes må eg inn-rømme at eg har nok reagert litt på at det har vore sagt at omlegginga er ei ”styrking av områdenivået.” Eg kan ikkje sjå at ein med færre tilsette vil få ei sterkare områdesatsing enn før, seier Ingfrid.

Uløna medarbeidarar– Vil det vere nok tilsette att til å in-spirere dei uløna og frivillige medar-beidarane?– Det vil tida vise. Eg er litt oppteken av at vi ikkje, i ein periode med re-duksjon og nedskjering, må hamne i ein negativ spiral. Nå er det svært viktig at vi maktar å tenkje offen-sivt for å snu den negative trenden. Vi må ha fokus på nye måtar å gjere ting på, og korleis vi kan nå ut til nye grupper, avsluttar Ingfrid, som saman med regionleiar Grethe Lun-de på nytt er sentral i planlegging av ei generalforsamling, denne gongen – den fyrste ekstraordinære general-forsamlinga i NMS si historie.

Spennande å tenke nytt

Ingfrid Mulen har sidan generalforsamlinga i Bergen i 2008 vore administrasjons-leiar i Region Bjørgvin. Dette er ei av dei stillingane som i følgje landsstyret sitt vedtak skal bort.

Ingfrid Mulen saman med general-sekretær Kjetil Aano, på avslutnings-

gudstenesta i Bergen 2008


Bare 20 måneder etter at den ordinære generalforsamlingen gikk av stabelen i Bergen, innkalles igjen NMS` øverste organ til forhandlinger mellom de syv fjell. Denne gangen til den første ekstraordinære generalforsamlingen i NMS` historie. Påmeldingene strømmer inn, og det ser ut til å kunne bli en forholdsvis stor flokk som benker seg i Betlehem Bedehus 20. mars. Det har de siste ukene her-sket mye usikkerhet om akkurat dette. Hvor stor vil deltakelsen bli på en slik ”vintersamling” som ikke har noen tradisjon i organisasjonen? Det ser nå ut til at det absolutt vil bli en representativ forsamling som møtes i mars. Og det er bra! Skal demokratiet fungere må folk stille opp.

Vi bærer med oss mange gode minner fra storsamlingen i Bergen i 2008. Denne gang er omstendighetene annerledes, det varer bare en kort helg og det blir mindre storslagent. Likevel er det grunn til å tro at dette kan bli en minnerik opplevelse. Dette først og fremst fordi landsstyret ber om tilslutning til grunnregelendringer som vil få stor betydning for hele organisasjonen i årene som kommer. I forbindelse med den strategikonferansen som ble avholdt i fjor høst, ble det lagt fram et notat som inneholdt viktig informasjon om bakgrunnen for de endringer som landsstyret ønsker å gjennomføre. Dokumentet er selvsagt til-gjengelig for de som måtte ønske det. Vi vil her bare nevne noen få stikkord fra de viktigste punktene: Samfunnsmessige endringer: Kommunikasjonsmulighetene i landet vårt er to-talt endret siden NMS etablerte en kretsstruktur allerede i 1840-årene. Flyruter og bredbåndsløsninger er to av utallige eksempler på det.Endringer for frivillige organisasjoner: Folkebevegelsenes tid er på hell, færre forplikter seg til en bestemt organisasjon, men folk er gjerne med på tidsav-grensede aktiviteter. Vi ser en tydelig vegring mot å ta på seg styreansvar. Mye arbeid innenfor frivillig sektor har dermed nå fått et mye sterkere ”ad hoc-preg” enn tidligere. Endringer for misjonsbevegelsen: Vår bevegelse møtes med stadig større skep-sis fra stadig større grupper i det norske samfunnet. ”Fra folkebevegelse til sekt” er en spissformulering for akkurat det.Utvikling i NMS: NMS kjernetropper er i dag i aldersgruppen 70+. Vi må er-kjenne betydelige utfordringer i arbeidet med å verve yngre medlemmer og givere. De siste 20 årene har NMS hatt 7 % økning i kronebeløpet for gaver. I samme periode har generelt lønnsnivå i Norge økt med 130 %. De fleste regio-nene har hatt tilbakegang i gaver siden årtusenskiftet. Med dette som utgangspunkt har LS utfordret oss alle – medlemmer i NMS og NMS U – til å være med å ta ansvar for organisasjonen vår. Behovet for endrin-ger skulle være godt dokumentert. Den aktuelle økonomiske situasjonen til-sier også at endringene må komme fort. Foran dette viktige møtet er det å håpe at generalforsamlingen makter å samle seg om framtidsrettede løsninger. Slik kan vi reise fra Bergen med fornyet tro på at NMS fremdeles kan være et gagnlig redskap i det verdensvide misjonsarbeidet.

utgangspunkt

Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

er en selvstendig organisasjon

innenfor Den norske kirke

og ser seg som et redskap

for å realisere denne kirkes

misjonsoppdrag.

Visjon:

En levende, handlende og

misjonerende kirke i alle land.

Arbeidsprogrammer:

• Evangelisering og

menighetsbygging

• Diakoni og bistand

• Lederutvikling og

organisasjonsbygging

Felt:

Brasil, England, Estland, Etiopia,

Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/

Hongkong, Laos, Madagaskar,

Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-

Afrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer:

Ca. 90, inkludert misjonærer

i norgestjeneste.

Norge:

NMS/NMS U består av nesten

2 400 for eninger/grupper og

arbeider i ni regioner.

Misjonsavtaler:

NMS har 576 misjonsavtaler

med 542 menigheter i Den

norske kirke.

Gavebudsjett 2010:

ca. 85,8 millioner kroner.

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85030

NB! 28 % skattefradrag for gaver

inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MHS:

Bankgiro:

8220 02 85073

Velkommen til Bergen - igjen

leif hadland,assisterende gener alsekretær

i det nor ske misjonsselskaputgangspunkt


Jeg var så heldig å få besøke Det Norske Misjonsselskap og andre organisasjo-ners arbeid i Sør-Amerika i fjor høst. Sammen med kolleger fra Samarbeidsråd for Menighet og Misjon (SMM) besøkte vi Brasil og Ecuador for å se på det ar-beid som norsk misjon driver i disse landene. Og la det være sagt med en gang, jeg er stolt av å representere SMM-organisasjonene og formidle hva som skjer i disse landene som en frukt av misjonens arbeid. Jeg tror ikke det ville vært mye motstand mot norsk misjon her hjemme dersom en opplevde den takk-nemlighet som mange viser på de stedene vi besøkte.

Vi møtte mennesker i slummen i Guayaquil. Mennesker som nå ser håp fordi mi-sjonen bruker ressurser på å utvikle bydeler med skole, vei, vann og kirke som gjør at disse får en mye bedre livskvalitet. Misjonsalliansen har et motto i Ecua-dor som de virkelig lever opp til, og det er: ”Hva vil du jeg skal gjøre for deg?”

I Ecuador møtte vi også Kiswha-folket oppe i Andesfjellene i Canjãr-området. Her har Normisjon vært siden begynnelsen av 1970-tallet. Det gjorde sterkt inntrykk å høre kirkepresidentens bønn til oss om ikke å slutte å sende misjo-nærer til dem. Tankevekkende var det også å høre rektor Rafael Allaico’s ord til oss på Tamboskolen, en skole for minoriteter som støttes av norsk misjon: ”Tidligere kom misjonærene med sine sosiale prosjekter, de evangeliserte på gater og streder. I dag har ting endret seg. Nå er det måten de kristne lever på som er viktig. ”

Vi besøkte også Brasil og fikk et innblikk i menighetsplantningsprosjektene som NMS driver i landet. Det var lærerikt å se hvordan NMS arbeider i forhold til den lutherske kirken i Brasil. Vi besøkte den lutherske menigheten i Rio Pre-to. Det som sitter igjen er den utholdenhet de viser i arbeidet. Til tross for at de sliter med å få folk til å komme til gudstjeneste, gir de ikke opp. De er frimodi-ge, de er offensive, og lærevillige. Det gjør inntrykk, og mine tanker går tilbake til vår situasjon her i Norge.

Vi har mye å lære av kirkene ute. Jeg tror det er her vi kan hente den største in-spirasjon for vår kirke fremover. Vår reise har endret mitt syn på misjon: Vi har vel så mye å lære av våre samarbeidskirker som vi har å gi dem.

svein arve egelandmisjonskonsulent agder og telemark

bispedømme

Et møte som forandrer

foto: mona dysjeland

nistepakken

• Takk for det gode barne- og ungdomsarbeidet i samarbeidsmenighetene i London (St. George’s i Holborn og Christ Church i Turnham Green)• Be om at NMS-ettåringene som arbeider i disse menighetene (Kristin, Ingrid, Gustavo og Laudecir) må bli rike på erfaring og inspirert til videre innsats• Be for ungdomsskoleelev Birte Østrem som skal ha arbeidsuke sammen med ettåringene i London i uke 11• Takk for visjonen om å gjøre noe nytt for ungdommen i Carlisle bispedømme• Be om at dører må åpnes og entusiasme skapes i flere av kirkene i Barrow, hvor misjonærene Ingvild og Roar Evjedal og ettåringene Therese og Sophie arbeider blant barn og unge for å legge grunnlag for byens første ungdomsmenighet• Be om at ettåringene Ana Paula og Michele må få være gode kontaktskapere mellom menigheten og klienter i gjenbruksbutikken hvor de har mye av sitt arbeid• Be for fellessamlingen i uke 12, hvor NMS-misjonærer og ettåringer fra både Carlisle og London skal møtes til fellesskap og inspirasjon

Hva er bønn?Bønn formidler Guds nærhet, sier Anders Frostenson i den lille bønneboken ”De første kristnes bønner”. Fra denne boken siterer vi en bønn av Gregor fra Nazians:”Når dagen gryr, gir jeg deg, Gud, mine hender. Jeg vil ikke ta del i noe som er ondt, men la deg, du allmektige, ta hånd om denne nye dagsreise. (…) og være urokkelig og kunne beherske mine lidelser. Jeg skammer meg over at jeg etter et langt liv er deg så lite verdig, jeg som er gjest ved et hellig bord. Se hva jeg ønsker, o min Kristus, led min ferd!”

Vårt eget land:• Ettåringstjenesten i NMS• Takk og be for årets ettåringer• Takk for alt de får bidra med• Be om at de må klare å se Guds ledelse i livet sitt når det gjelder utdannelse og jobb• Be om at de må klare å finne sin plass i NMS / NMS U• Be om mange og gode søkere til et nytt arbeidsår

England

FrankrikeRegion Bjørgvin:• Takk for Hald-studentene Mateus og Welton, som er til stor inspirasjon og glede for regionen• Takk for alle frivillige medarbeidere i Bjørgvin• Takk for samarbeidet med menighetene i regionen, og be om at det må føre til mer misjonsinteresse og flere givere• Be for områdestyrene og regionsstyret, om ledelse til å ta de riktige valgene• Be for leirene som NMS U arrangerer i vår• Be for alle møter og arrangement i Bjørgvin• Be for leirstedene: Alværa og daglig leder Kirsten Systad, og Kvamsæter og daglig leder Jelte Smit

bønnesiden

Aktuelt nå:• Ekstra generalforsamling (GF) 20. mars• Takk for mange trofaste medarbeidere• Takk for alle misjonsvennene som stiller opp og gjør en stor innsats for NMS• Be for forberedelsene til GF• Be om visdom til å finne den rette veien videre for NMS• Be om gode forhandlinger• Be for ledelsen og landsstyret• Be for dirigentskapet• Be om Guds ledelse og velsignelse

• Takk for at ungdomsorganisasjonen MiJi har fått faste møte- og øvingslokaler i kirken i Bourg-la-Reine

• Takk for kontakten som ettåringene Unni og Kari Helene har fått med utenlandske kvinner som kommer til språkopplæringskurs• Be om at prosjektet med gudstjenestefornyelse, som misjonær Mary Rakotovao skal lede, må bli til inspirasjon og vekst for menighetene i Paris


kamerun: Det er Finn Ove Kaldhol (57) som seier dette. I haust returnerte han til Norge etter nye åtte år som misjonær i Kamerun.

Kvifor kristendomen?– Kva skal til for at ein kamerunar be-stemmer seg for å bli ein kristen?– Folk har nok eit generelt positivt inntrykk av kristendommen og ei for-ståing av at den kristne guden er ein kjærleg gud. Animistane lever med gudar som vil straffe dei, og livet går ut på å tilfredsstille strenge gudar. Slik blir kristendommen frigjerande. Når det gjeld tilhøvet til islam, er det svært positivt med språket, for dei slepp å be på arabisk, som dei fles-te ikkje skjønar noko av. Ein gam-mal mann som ikkje var ein kristen men som hadde vore med i ei kris-ten gravferd, sa det slik: ”Presten tala og bad på eit språk eg forsto. Eg vil tru på ein gud eg kan snakke med.”

I ein landsby var eg ein gong med på ordinasjon av fem prestar. Etterpå sa den lokale kongen: ”Sjå, dei kristne tar fem frå vår stamme og gjer dei til leiarar (prestar). Så langt har ingen frå stamma vår blitt funnen verdige til å bli imamar.”– Vi opplever at islam kopierer man-ge av våre arbeidsmetodar. Dei har etablert mange helseinstitusjonar og skular. Pengar kjem det tydelegvis meir enn nok av frå Saudi-Arabia.Men eg vil likevel understreke at til-høvet mellom islam og kristendomen er svært bra i Kamerun. Hadde det berre vore slik andre stader i verda! Muslimane i Kamerun likar ikkje dei ekstrema retningane innan islam.

På deira eige språkFinn Ove fortel at han som lands-evangelist også fekk ansvar for å vise Jesus-filmen. Sjølv om filmen er ga-mal, så fungerer den framleis godt. Han er også glad for at filmen stadig vert dubba til fleire språk. – Det er alltid ei stor oppleving å

kome til ein landsby med Jesus-fil-men på folket sitt eige språk. Har vi ikkje det lokale språket, brukar vi fu-lani, men det blir omtrent som å bru-ke engelsk i Norge. I dag har vi fil-men på fransk, fulani, moundang og guiziga. Sawtu Linjila (Radiostasjo-nen Evangeliets røyst) har vore med og dubba filmen til andre språk.

Tusenvis– Vi har vist filmen i både by og landsby. Nokre gonger har vi hatt både 1000 og 1500 sjåarar, men det vanlege er alt frå 200 til omkring 500 på kvar stad. Eg har hatt med meg ein assistent, så då har vi klart to sta-der på ein kveld. Den eine med ein gammal 16 mm maskin, og den an-dre med dvd og prosjektør. – Vi var i ein liten landsby på gren-sa til Sentralafrikanske Republikk. Vi hadde berre eit kvitt laken som vi fes-ta på muren framom huset til lands-bysjefen. Landsbysjefen sat sjølv og såg på, men då vi starta, såg vi at folk vart urolege. Det såg nemleg ut som

– Kristendomen blir oppfatta som ein positiv og god religion. Men det er likevel på ingen måte enkelt å bryte ut av trua som familien og stamma tilhøyrer.

tekst: eivind hauglidfoto: pr ivat

Frigjerande bodskap


Frigjerande bodskapom menneska på filmen gjekk inn i huset til landsbysjefen. Folket vart så urolege og bekymra for det dei såg at vi måtte stoppe filmen og forklare. Det var nok ikkje så ofte dei såg film i denne landsbyen, forklarar Finn Ove.

Den siste evangelist?Frå 1990 til 1993 var Finn Ove leiar for evangeliseringsdepartementet i kyrkja. Etter det er det berre kame-runarar som har hatt leiinga. I dag er det Fomgbani Etienne som er assiste-rande biskop, og han er då også leiar av evangeliseringsarbeidet. – Kyrkja har ikkje lønsmidlar til å en-gasjere ein person på full tid, så dei har plassert ansvaret for evangeli-sering på stillinga som assisterande biskop. Då eg kom ut til ny periode, vart det bestemt at eg skulle arbeide som evangelist i den nordre delen av landet. Seinare har området stadig blitt utvida, så i praksis har eg reist omkring i heile landet. Eg har faktisk vore i ni av ti provinsar.– Er du den siste evangelisten?– Eg er kanskje den siste misjonæren i ei slik stilling, men kyrkja er svært opp-teken av evangelisering, så slik sett er ikkje eg den siste, forsikrar Finn Ove.

Fyrste gongen Finn Ove Kald-hol reiste ut var i 1981. Frå 1993 til 2001 var fa-milien i Norge.

Frå 2002 til 2009 var kona Ran-veig (f. Follesøy) representant for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i landet, og Finn Ove var evangelistmisjonær.

t Ein to-timars padletur over den kunsti-ge innsjøen Lagdo, i nærleiken av Garoua, for å vise Jesus-filmen i ein landsby.

Ein sykkel er til god hjelp i evangeliseringsarbeidet.

Klar for ein ny evangeliseringstur med Jesus-filmen.

Mabanga kapell i Ngaoundéré, resultat av evangelisering sidan 1980-talet.


Jeg har aldri helt forstått hvorfor noen ser på dialog og misjon som en-ten/eller. Særlig evangeliske kristne (jeg deler deres teologi) er unødven-dig mistenksomme overfor dialog bare fordi den er brukt av noen som erstatning for misjon. Ordene burde aldri bli atskilt. Ikke bare er de for-enlige – de må forme hverandre.

En livslang reiseJeg vokste opp i et muslimsk-domi-nert samfunn som troende på Gud og Jesus. Jeg skjønte jeg var annerle-des, og forstod gradvis at jeg hadde noe dyrebart å dele med mine mus-limske venner.

Først hadde jeg muligheten til å dis-kutere religion med mine muslim-ske klassekamerater på skolen. Jeg ble overrasket over at mange av dem var svært interessert i å få vite mer om kristendom og kristne. Jeg ønsket også å forstå islam bedre. En enestå-ende mulighet kom da islam-læreren godtok mitt ønske om å være med. Han spurte meg ofte om mitt syn som kristen på visse emner, og dis-kusjonen fortsatte ofte utenfor klas-serommet.

Etter eksamen i kristen teologi i Paris følte jeg som arabisk kristen et sterkt behov for å relatere min tro til islam. Det forsterket seg da jeg arbeidet for International Fellowship of Evangeli-cal Students blant arabiske og mus-limske studenter. De utfordret meg ofte med spørsmål jeg ikke hadde tenkt alvorlig over som teologisk student. Derfor var det ikke vanske-lig for meg å finne forskningstemaer for mine islam-studier ved Sorbonne. Studiet av islam fikk meg til å gå inn i på ny det i min kristne tro som jeg

ofte hadde tatt for gitt.

I tolv år arbeidet jeg for det misjons-orienterte All Nations Christian Col-lege i England. Jeg hadde ansvar for islam-kurset og inviterte hvert år en muslimsk foreleser. Det han eller hun sa, ga mulighet for ekte og ofte opphetede diskusjoner mellom stu-denter, taleren og meg selv.

I tre år nå har jeg arbeidet for World Vision, som har som målsetning det Jesus forkynte i synagogen i Nasaret (Luk 4,17-19). (World Vision definerer seg som et in-ternasjonalt felleskap av kristne som vil følge vår Herre og frelser ved å ar-beide med fattige og undertrykte for å fremme endring og rettferdighet og vitne om Guds rikes gode nyheter.)Denne kristne hjelpeorganisasjonen arbeider i 20 islam-dominerte land, som Afghanistan, Mauritania og So-malia. Å orientere medarbeiderne om kristendom og islam har vært en givende erfaring, der vi arbeider med trosspørsmål og lærer fra hver-andre om hverandres tro og ofte om vår egen! Uten å ignorere hver tradi-sjons spesielle tro, øker det vi har fel-les arbeidet for samfunnets beste.

Hva er dialog?Med dialog mener jeg et gjennom-tenkt arbeid med full respekt for hverandre, vilje til å lytte og forstå,

åpen for å lære og bli utfordret, et øn-ske om å kommunisere og bli forstått. I kristen-muslimsk dialog vil fokuset være kristen og muslimsk tro og det de innebærer for individ og samfunn i dette liv og i neste.

I flere hundre år har vestlige kristne ignorert eller motarbeidet den mus-limske verden. Å ignorere muslimer er umulig i dagens ”globale landsby” hvor muslimer og kristne bor side om side. Noen kristne forsøker å nå muslimene ved å angripe islam i en ordkrig. Det virker mot sin hensikt. Vanligvis inspirerer det muslimer til å bli enda mer radikale og provoserer også ofte en offensiv reaksjon – mus-limer angriper kristendommen enda voldsommere. Polemikk mot islam er også uforenlig med ”fredens evan-gelium” (Ef 6.15), som framhever kjærlighet, forsoning og tilgivelse.

Kristen-muslimsk dialog blir ofte et forsvar av minst to grunner. For det første har kristendom og islam ofte motstridende krav på sannheten om Guds åpenbaring, som for kristne når sitt klimaks i Jesus Kristus, for mus-limer i Koranen. Dernest anerkjen-ner islam kristendommen som gud-gitt, men forkaster samtidig kjernen i evangeliet (Kristi guddom, hans død og oppstandelse). Kristne vil forsva-re den kristne tro overfor angriper-ne (1. Pet 3:15). Men dette bør gjøres

Chawkat Moucarry er direktør for ”Interfaith Relations” i World Vision International. Han er arabisk kristen fra Syria, bosatt i UK. Han har skrevet flere bøker og arti-kler, bl.a. ”The Prophet” and ”The Messiah” og ”Two Prayers for Today”.Artikkelen er oversatt av Carl Bjarne Johnson.

Den Globale Samtale: del 6

En appell om dialog mellom kristne & muslimer


www.lausanne.org

med ”varsomhet og respekt”. Også i en opphetet debatt må den kristne avstå fra polemikk, personangrep og nedlatende argumenter om musli-mer og deres tro.

Dialogens omfang og resultatDialog må være mer enn ord. Den er liv, åpenhet overfor andre, søken et-ter å nå og ønske velkommen også de som er annerledes eller fiendtlige. Forstått slik er kristen-muslimsk di-alog et møte på tre nivåer, som Jesu møte med den samaritan-ske kvinne (Joh.4, 1-26).

For det første må kristne og muslimer møte hver-andre som mennesker, med felles behov, gleder, sorger, håp og kamp.Dernest møtes de som monoteister, som deler mye i troen og i etiske ver-dier, selv om de forstår dem ulikt.Endelig krever kristne og muslimer å være Guds vitner. En integrert del av dialogen er å fjerne de store misfor-ståelser vi har om hverandres tro og vitne om det.

En fruktbar dialog måles ved resul-tater: bedre forståelse av den andres og egen tro, bedre forhold mellom de to og styrket sosial innsats. Dialog er også en utmerket skole i toleranse. Den hjelper oss mot uvitenhet, for-dommer, selvsentrering, mot vår fa-natisme og åndelige stolthet.

Er omvendelse et legitimt resultat av dialog? Ja, for troende som tar sin re-ligions eksklusive krav alvorlig og prøver å overtale andre. Det er in-tet galt i å håpe, endog forvente, at noen, etter alvorlig å ha studert disse krav, vil ta en livsendrende beslut-ning som et resultat av en tydelig, fri dialog. Uten at vi godtar omvendel-se som et mulig resultat av dialogen, blir ikke kravet om toleranse bevist.

Å forholde seg til muslimer på Jesu visMuslimer finner i sine skrifter en hel

del om kristendom og kristne, i Bi-belen er det intet om islam. Men Je-sus gav en klar ordre om hvordan vi skal forholde oss til andre generelt: ”Gjør alltid mot andre det du vil de skal gjøre mot deg, for dette er Loven og Profetene.”(Mt 7:12)Hvordan vil vi muslimer skal for-holde seg til oss og vår tro? Her vil jeg fokusere på noen konsekvenser for oss kristne som vil møte islam og muslimer misjonerende.

Først: Som uttrykk for kjærlighet til vår neste må vi vise re-spekt overfor muslimer og det sentrale i deres identitet: Profeten, religi-onen, deres skrifter. Med denne holdning unngår vi enkelte spørsmål, ned-settende kommentarer og provoserende språk. Sant nok, noen muslimer følger ikke Koranens an-befaling om å diskutere

på best mulig måte med kristne og jøder (Kor 29.46). Men det er ingen unnskyldning for kristne til syrlig kritikk av islam.

Det betyr ikke å avstå fra kritikk av islam. Men vi kan unngå provose-rende språk i våre kritiske kommen-tarer og kunne begrunne dem. Jesus ber sine disipler se kritisk på selv-proklamerte profeter (Mt 7,15-20). I samme åndedrag byr han dem også å se lenge og kritisk på seg selv (Mt 7:1-4, 21-23).Dernest må vi være rettferdige. Det

betyr, for eksempel, å ha den rette balanse mellom likheter og forskjel-ler når vi sammenligner de to, så bil-det ikke blir forvrengt. Vi må også sammenligne likt med likt, ikke mo-derate kristne med ekstreme musli-mer, ideell kristendom med folkelig islam, vakre bibeltekster med pro-blematiske avsnitt i Koranen. Og kristne må ikke ignorere Det Gam-le Testamente i spørsmål som hel-lig krig, polygami, straff, profeter og teokrati.

Endelig trenger vi å studere islam og bli kjent med muslimer. I samhand-ling med islam er det uhyre viktig at vi bruker islamsk materiale riktig, ydmykt og med vilje til å lære. Vi må erkjenne at det muslimske samfunn ivaretar sin egen tradisjon: De er de rette tolkere av sine skrifter. Noen prøver å kristne islam, andre demo-niserer den; ingen yter islamsk lære rettferdighet: den må vurderes ut fra sin egenverdi.

Et kristent perspektiv på islam bør være sympatisk, kritisk og konkret. Det bør være mer opptatt av musli-mer enn av islam. Som Jesu disipler har vi en dobbelt forpliktelse: å elske vår muslimske nabo som oss selv og dele de gode nyheter med ham. Ikke bare går disse hånd i hånd, men den andre utføres best som et uttrykk av den første. Dialog er virkelig den priviligerte måten å være ”sann-heten tro i kjærlighet”(Ef 4.15) på, overfor muslimer og andre religons-samfunn.

Dialog er virkelig å

være ”sann-heten tro i kjærlighet”

(Ef 4.15)

En hel verden ligger foran deg- Studier i samfunnsfag, kultur, globalisering og kommunikasjon - Religion, K/RLE og teologi

www.mhs.no


Velkommen til Ungdom i Oppdrags

For info og påmeld.: www.familiefokus.no

Familiefokus tilbyrdisse leirene sommeren 2010

Dato 3–7år

8–12år

Ung.arbeid

Nordtun 21.–24. mai x x

Grimerud 5.–10. juli x xFlämslätt I 12.–17. juli x xFlämslätt II 19.–24. juli x x

Flämslätt III 26.–31. juli x x

Skjærgårdsheimen 1 12.–17. juli x xSkjærgårdsheimen 2 19.–24. juli x x Eintrøa 13.–17. juli x xLyngmo 19.–24. juli x x

Grimstad 20.–25. juli x x x

FOTO

: ST

EVE

CO

LE, I

STO

CK

PHO

TO

■ De leirene som ikke annonserer ungdomsarbeid vil selvsagt også tilby noe for ungdommene.

■ Det kan bli endringer under veis i dette opp-settet. Følg med på www.familiefokus.no for oppdateringer og ytterligere informasjon utover våren.

Påmeldingsfrist: 17.mai


www.bocon.no

Stavanger 51 59 97 40 Bryne 51 77 15 80

Hommersåk Tlf. 90010717 www.bkhelle.no

Høk Kro og MotellSkjeberg

Tlf. 69 16 80 00

Solbekk Møbler ASwww.fagmobler/solbekk

Gilje, 4335 Dirdal

Trenger du noen å snakke med ?Velkommen til å ta kontakt med

Fermate Rogaland i Sandnes. Tlf. 467 46 670Egenandeler på samtaler.

Topland BegravelsesbyråGrimstad • Lillesand • Birkenes • Tlf: 37 04 06 76

Esca ForlagMoss. Tlf. 69 27 33 85

www.esca.no

Velkommen til sommerdager på fjellet mellomValdres og Hallingdal, 850 moh. En del ledige plasser i tidrommet 3. - 19. juli. Ypperlig turterreng, ørretfiske, guidede minibussturer,sykkelutleige m.m. Vi kan friste med velsmakende mat-bord. Daglige kveldssamlinger med sang og musikk.

Kontakt oss for nærmere info på 61364077 - e-mail: [email protected]

www.stolsdokken.no

Juridisk landhandelAdvokat for folk flest og mindre bedrifter

‘Advokatvalg er verdivalg’

Gratis konsultasjon på tirsdag og torsdagved forhåndsavtale. Også fri rettshjelp.Ta kontakt!

Advonor - Advokat Sverre K. BergePostboks 1393 Vika, 0114 OSLOBesøksadr: Lille Grensen 7, OsloTlf. 22 91 00 50 / 90 19 52 50 Fax 22 91 00 51 Mobil 90 19 52 50E-post: [email protected]

Ri-Ma Service AS6453 Kleive

www.bocon.no

Stavanger 51 59 97 40 Bryne 51 77 15 80

Hommersåk Tlf. 90010717 www.bkhelle.no

Høk Kro og MotellSkjeberg

Tlf. 69 16 80 00

Solbekk Møbler ASwww.fagmobler/solbekk

Gilje, 4335 Dirdal


Fermate Rogaland i Sandnes. Tlf. 467 46 670Egenandeler på samtaler.

Topland BegravelsesbyråGrimstad • Lillesand • Birkenes • Tlf: 37 04 06 76

Esca ForlagMoss. Tlf. 69 27 33 85

www.esca.no

Velkommen til sommerdager på fjellet mellomValdres og Hallingdal, 850 moh. En del ledige plasser i tidrommet 3. - 19. juli. Ypperlig turterreng, ørretfiske, guidede minibussturer,sykkelutleige m.m. Vi kan friste med velsmakende mat-bord. Daglige kveldssamlinger med sang og musikk.

Kontakt oss for nærmere info på 61364077 - e-mail: [email protected]

www.stolsdokken.no

Juridisk landhandelAdvokat for folk flest og mindre bedrifter

‘Advokatvalg er verdivalg’

Gratis konsultasjon på tirsdag og torsdagved forhåndsavtale. Også fri rettshjelp.Ta kontakt!

Advonor - Advokat Sverre K. BergePostboks 1393 Vika, 0114 OSLOBesøksadr: Lille Grensen 7, OsloTlf. 22 91 00 50 / 90 19 52 50 Fax 22 91 00 51 Mobil 90 19 52 50E-post: [email protected]

Ri-Ma Service AS6453 Kleive

Velkommen til fjells og til gode vinteropplevelser!Ledige plasser i vinterferien fra 19. - 28. febr. Velpreparerte løyper i lett og attraktivt terreng, kort vei til alpinanlegg, daglige kveldssamlinger med sang, musikk m.m.

SANGDAGER MED LENNART LARSSON fra 28/2 - 3/3. Noen ledige plasser i uke 10 fra 7. - 14. mars.

Kontakt oss på 61364077 E-post: [email protected]

Anne-Lise og Asle ønsker deg velkommen

Lyst på tur denne våren? Si-REISER inviterer Deg med på en tur som er …mer enn ferie!

PARIS…............. 27/3 Jostein Mulelid, Svein Bjarne Aase og Martin Birkedal

DANMARK....... 27/3Klaus Muff og Marta Veivåg

HOLLAND........ 28/4 Jostein Mulelid, Torgeir Lauvås, m.fl

CRUISE tilAmsterdam…...... 27/4

ISRAEL Direktefly 5/3 og 26/3

♥

♥

Priser inkl. frokostServering/alle rettigheterHenter/bringer døgnet rundt

ENKELTROM fra kr 595,-DOBBELTROM fra kr 695,-

Tlf: 63930050www.gardermoenbb.no

e-post: [email protected]

Gardermoen HotellBed & Breakfast

Gratis trådløst nettverk"

Affordable accomodation



Fermate Rogaland i Sandnes. Tlf. 467 46 670Egenandel på samtaler.

Solbekk Møbler AS www.fagmobler/solbekk

Stavanger 51 59 97 40 Bryne 51 77 15 80

Gilje, 4335 Dirdal

Høk Kro og MotellSkjeberg Tlf. 69 16 80 00

www.bocon.no

Telefon 51 93 90 00 www.havlyhotel.no

BEST WESTERN HAVLY HOTELL STAVANGER

LADSTEIN BYGGwww.ladstein.no

FINNØY - ein god stad å leva!

FAGFORENINGEN DU VELGER SELV - et verdifullt valg

Krifa - Kristelig Fagforening - en ny arbeidstakerorganisasjon for alle uansett bransje. Kun 139 kr/mnd å være medlem. Den enkelte står fritt til å velge forsikringer eller andre tjenester i tillegg til medlemskapet, mens foreningens jurister hjelper alle medlemmer med lønns- og arbeidsvilkår. Bli medlem av en politisk nøytral fagforening.

Se andre medlemsuttalelser på krifa.no – eller ring 2272 0020 for mer informasjon

”Svært få organiserer seg i min bransje; de tenker ikke over det med fagforening. Jeg meldte meg inn i Krifa for ikke å stå alene.” Eva, salgskoordinator


Fermate Rogaland i Sandnes. Tlf. 467 46 670Egenandel på samtaler.

Solbekk Møbler AS www.fagmobler/solbekk

Stavanger 51 59 97 40 Bryne 51 77 15 80

Gilje, 4335 Dirdal

Høk Kro og MotellSkjeberg Tlf. 69 16 80 00

www.bocon.no

Telefon 51 93 90 00 www.havlyhotel.no

BEST WESTERN HAVLY HOTELL STAVANGER

LADSTEIN BYGGwww.ladstein.no

FINNØY - ein god stad å leva!

FAGFORENINGEN DU VELGER SELV - et verdifullt valg

Krifa - Kristelig Fagforening - en ny arbeidstakerorganisasjon for alle uansett bransje. Kun 139 kr/mnd å være medlem. Den enkelte står fritt til å velge forsikringer eller andre tjenester i tillegg til medlemskapet, mens foreningens jurister hjelper alle medlemmer med lønns- og arbeidsvilkår. Bli medlem av en politisk nøytral fagforening.

Se andre medlemsuttalelser på krifa.no – eller ring 2272 0020 for mer informasjon

”Svært få organiserer seg i min bransje; de tenker ikke over det med fagforening. Jeg meldte meg inn i Krifa for ikke å stå alene.” Eva, salgskoordinator


Et år utenom det vanlige

w w w. j e l o y. f h s . n o

Temareiser i kristen regi

For 2010 nevner vi spesielt:

ISRAELVinterferien Direktefly Stavanger - Eilat t/r 24/2 – 8/3. Bibelferie i Eilat og rundturer.

PåskeferienDirektefly fra Stavanger og Oslo til Tel Aviv t/r, 26/3 – 5/4. Rundturer

Boks 723, 4666 Kristiansand. Telefon: 38 12 56 60. Fax 38 12 56 61 [email protected] www.fokusreiser.no

Pasjonsspillet i Oberammergau.I perioden mai – september har vi grupper med fly t/r og bussgrupper. Enkelte grupper er fullteg-net, så vi anbefaler rask påmelding.

Alle våre gruppereiser er presentert på vår nettside www.fokusreiser.no. Du kan også ta kontakt, så sender vi deg turoversikt.

12. - 14. mars: Ekteparweekend. Arr. Familiefokus i UiO15. - 19. mars: ”Vi over 60”. Gunnar Kjøde. Bjørg Bredvold19. - 21. mars: Temahelg om Israel. Vebjørn Selbekk. Joy og Per Erling Sætre. Ove Aksnes m/fam.31. mars - 5. april: Påske v/fjord og fjell. Inge Hyld. Marta og Johan Vistnes. Ragnhild og Thor Bjørn Tjelta

Tlf: 57 87 49 90 [email protected]: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no

6793 INNVIK

THAILAND med Laos og Kambodsja22. juni - 6. juli 2010Reiseleder: Knut Hallen

Vi setter opp en studietur til Thailand med Knut Hallen som reiseleder, til en av Den norske kirkes søsterkirker i Thailand. Den Lutherske kirken i Thailand er liten, men likevel livskraftig. Vi skal besøke menigheter og diakonalt arbeid i pulserende Bangkok og i fredelige Mukdahan i Nordøst- Thailand.

På turen skal vi også innom Kambodsja, hvor vi bl.a. skal se det fantastiske Angkor Wat. Tempelet fra ellevehundretallet står på UNESCOs verdensarvliste. Vi skal også krysse Mekongfloden og besøke byen Savannakhet i Laos.

Knut Hallen er daglig leder i Samarbeidsråd for Menighet og Misjon, og har vært menighetsprest i en menighet i Bangkok og lærer på det teologiske seminaret og jobbet med landsbyutvikling i Laos.

Andre turer:Vi har noen få plasser ledig på tur til Madagaskar med Erling og Per Ørjan Aaslid, 15. april til 1. mai 2010.

Vi har også startet påmeldingen til turen til Etiopia med Jakob Vea, 27. september - 12. oktober 2010.

Foto: Åsmund Johansen, Ravinala Reiser

[email protected] telefon 51 51 61 47 www.ravinala.no


misjonærkontakten hverdagshilsener

samholdJeg vil gjerne fortelle litt fra en vanlig arbeidsdag på den norske skolen i Mukdahan i Thailand. Denne høsten har jeg fått æren av å jobbe enda tettere sammen med min kol-lega og venn Kari Synnøve Sollie. Sammen driver vi skolen og SFO-tilbudet for misjonærbarna.

I år har vi fem flotte elever på den norske skolen i Mukda-han. Den norske skolen leier to rom på en privat katolsk skole som heter St. Joseph. Skolen har omlag 1600 elever fordelt på barnehage og barneskole. Barna kommer med skoleskyssen litt før klokken 08.00 om morgenen. Når sko-lens St. Joseph-sang kommer over høyttaleranlegget er det på tide å stille opp på plassen foran flaggstangen. Hver klasse stiller opp med en gutterekke og en jenterekke. Så setter 1670 elever i gang med å synge skolesangen etter-fulgt av nasjonalsangen og et par bønner. Så er det felles morgengym etterfulgt av meditasjon.Etterpå går elevene klassevis tilbake til sine klasserom Et-ter oppstilling samles vi i klasserommet, der vi har en fel-les morgensamling. I år har vi delt elevene inn i to grup-per, der den ene gruppen har SFO fra morgenen av, mens den andre gruppen har skole. Etter lunsj bytter gruppe-ne. Gruppene veksler seg i mellom om å starte tidlig an-nenhver uke. 11.45 til 13.00 er det lunsj. I ”matsalen”, som egentlig er 1. etasje på en av skolebygningene uten vegger, blir 1600 elever pluss lærere servert mat. På omlag 30 mi-nutter har alle fått servert varm mat. Her er det snakk om

stor køkultur og effektivitet. Desibelnivået her er forresten utrolig høyt. Elevene har nå tid til å leke samme med sine thaivenner.

Våre elever har tegning, gym og musikk sammen med sine thaiklasser. Og er ellers med på store arrangement som morsdag, farsdag, sportsdag, elevens dag, lærerens dag og juleavslutning. Dette er flotte dager der vi får oppleve sam-hold og thaikultur på sitt beste. Den norske skolens visjon er at skolehverdagen skal være preget av glede. Vi følger så klart kunnskapsløftet, men har mye fokus på hvordan skolehverdagen kan være både lærerik, spennende og kjekk. For å blant annet oppnå dette er fokuset vårt at barna skal integre-res i Thailand, samt være faglig ster-ke og litt forberedt på hva som venter når de kommer hjem til Norge.

kine gahnstrøm, thailand

foto: kine gahnstrøm

Rettelse: Vi gjør våre lesere oppmerksom på at det forekom en redigeringsfeil i teksten hentet fra Guro og Ørjan Aaslids misjonærblogg i februarnummeret. Riktig informasjon er at det finnes sju døveskoler på Madagaskar, ikke bare èn døveskole. Disse døveskolene er fremdeles det eneste tilbudet Madagaskar har til døve.

Redaksjonen beklager feilen.


Jeg arbeider fortsatt 100% som lærer ved den norske sko-len (DNS) her i Ngaoundéré i Kamerun, og trives med det. Mye er annerledes fra skole-hverdagen i Norge, på godt og vondt, men mest på godt!

I høst besøkte vi Solbjørg Pil-skog (tidligere misjonær, sy-kepleier og jordmor) i Gadji-wan. Hun nærmer seg 80 år, og bor vinterhalvåret i Kame-run og sommerhalvåret i Nor-ge. Vi hadde en spennende tur med mange opplevelser utenom det vanlige. Veiene til Gadjiwan er forferdelig dårli-ge etter regntiden, så vi brukte over sju timer på ca 20 mil. Li-vet i Gadjiwan er det man kan kalle ”skikkelig bushliv”, by-livet i Ngaoundéré blir rene luksusen i forhold. I Gadjiwan er det ikke strøm eller telefon-dekning, de fleste innbygger-ne bor i simple jordhytter og lever veldig enkelt. Mange driver med jordbruk, så de klarer for det meste å forsyne seg med mat. Hos Solbjørg er det alltid hjerterom og hus-rom. Hun bor på den lille misjonsstasjonen med solcel-lepanel og det man ellers måtte trenge for å overleve i et så primitivt samfunn. De fleste som bor i landsbyen kal-ler henne for ”Mor Gadjiwan”, det er fordi hun har tatt imot så mange av barna i byen på fødestua til misjonen. Jeg er mektig imponert over Solbjørg og det arbeidet hun har gjort og fortsatt gjør i Gadjiwan!

Det mest utfordrende med å bo og arbeide her i Kame-run, er at man møter så mange sterke skjebner. En dag kom en mann på døren min. Han fortalte at han hadde slup-pet ut av fengsel dagen før. Han hadde sittet inne i fem

utdrag av brev og blogger fra NMS-misjonærer

år og var nå fri, men sto på ”bar bakke” og hadde ingen familie i byen. Foreldrene til hans tidligere kone (som bor her i byen) nektet henne å ha noe med ham å gjøre. Han viste meg stygge sår og utslett som lignet på skabb. Han hadde fillete klær og var ustelt på håret. Jeg vet at forhol-dene i fengslene i Kamerun er veldig dårlige, og det sies at forholdene i Ngaoundéré er blant de verste i hele lan-det. Man får for eksempel ikke mat, så man er avhengig av å ha familie eller venner som kommer med mat til en, for i det hele tatt å overleve. Kapasiteten er sprengt, det

er gjerne tre ganger så mange fanger som det fengselet er bygget for. Sanitærforholde-ne er veldig dårlige, og syk-dommer sprer seg raskt. Jeg kjente at jeg hadde mest lyst til å begynne å gråte der jeg sto og snakket med mannen. Vi er så uendelig heldige som er født i Norge, der man har alt man trenger, til og med om man sitter i fengsel.

Her i Kamerun lever de fles-te uten noe som helst ”sik-kerhetsnett”. Det finnes in-gen NAV å gå til når man er arbeidsledige eller trenger sykemelding. For å få medi-sinsk behandling må man be-tale i dyre dommer, mange setter seg i stor gjeld p.g.a. livsnødvendige sykehusopp-hold. Det er utfordrende å bli konfrontert med sin egen rik-dom hver eneste dag, og det er lett å bli motløs. De fleste kamerunere tror at ”de hvi-te” har ubegrenset med pen-ger, de klarer jo til og med å få penger ”ut av veggen”( i minibanken). Men til tross for mange frustrasjoner, er det er en stor berikelse å bli k j e n t

med denne kirken og denne kultu-ren som er så annerledes fra det jeg er vant til. Det går stadig opp for meg hvor mye jeg har å lære av dis-se menneskene som jeg møter i min hverdag her i Kamerun, som er så gjestfrie, spontane og takknemlige for det lille de har.

lena susort, kamerun

ill. foto: ole henr ik kalviknes

uten sikkerhetsnett


Hei!Har du det av og

til slik at du tenker mer på alt du skul-

le ha gjort og det du burde ha gjort, enn det du gjør?Sånn har jeg det. Jeg skulle ha vært

mer oppmerksom, jeg skulle besøkt noen mer enn jeg gjør, jeg skulle ha

vært snillere, jeg skulle vært en bedre mor og kone. Jeg burde ha gått mer

der Guds ord forkynnes, jeg burde vært mer oppdatert på kristen litteratur, jeg

burde i alle fall lest mer i Bibelen.Kjenner du deg igjen? Jeg tror ikke jeg

er alene om å ha det slik. Vi burde og vi skulle. Hvorfor ble det ikke slik?

”Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti” sier salmisten i

Salme 119,105. Hvis jeg skulle ha skrevet dette verset i salmen, så kanskje det ville ha blitt slik:

”Ditt ord burde nok være en lykt for min fot, og i alle fall et lys på min sti. Men

jeg beklager, Herre, jeg føler at jeg ikke bruker den lykten noe godt. Ikke bruker

jeg det lyset du har gitt meg for at jeg skal se stien, heller. I alle fall ikke slik jeg

burde. Jeg skulle jo så gjerne, men hva skal jeg si? Jeg burde og jeg skulle…

Heldigvis var det ikke jeg som skrev den salmen.

Kanskje må jeg rett og slett til med en av mine berømte lister på dette områ-

det også. Da følger jeg en plan. Planen trenger ikke ha mer enn tre punkt:

• Ett besøk pr. uke til noen som skulle hatt besøk av meg for lengst• Bruke bibelleseplanen på ferga.• Benytte tiden jeg bruker til matpakke-laging til også å tenke på hvordan jeg ønsker å være mot andre, hvordan jeg kan være omtenksom og god å være sammen med denne dagen.

Men viktigst av alt tror jeg det er å leg-ge dagen, meg selv, alle de jeg møter

og alt jeg skal gjøre, i Guds hånd.

Marit

rund turen ansvarlig for rundturen: marit rødland

Sneklokken barneforening 100 årSneklokken barneforening i Romsdal er 100 år! Foreningen ble startet 23. januar i 1910 av frøken Emma Strande. Dagens forening feiret 100-årsjubileet 22. januar 2010, men mange el-dre foreningsmedlemmer som gjester.

Foreningen har i dag 15 med-lemmer, både jenter og gut-ter. Det er flest gutter, noe som ikke er så vanlig i dag. Lederne for foreningen er Sigrid Hovland og Oddveig Gustad. Sigrid har vært formann i 30 år, og Oddveig har vært leder i 25 år. Begge fikk på jubileumsdagen takk og di-plom for lang og tro tjeneste. Bar-neforeningen fikk diplom med gratulasjoner fra generalsekretær Kjetil Aano, og diplomet ble overle-vert av barne- og ungdomssekretær Bjørg Marie Myhre.

En fest har mange elementer, og det var både andakt, allsang, attersyn, matøkt og det alltid populære åresalget. Dette var ekstra spennende for gjester som ikke hadde opplevd det før, og til og med vant! Vi gratulerer Sneklokken barneforening med 100 år, og håper det kan bli like mange nye år hvor barn kan lære om Jesus og misjon, ha et sosialt fellesskap i nærområdet, og jobbe for en god sak.

sigr id sundsbø, områdeleder romsdal

Bildet øverst: Noen av de som går i barneforeningen i dag.

Bildet i midten: Marie Sundsbø Rasmus-sen, 5 år, som opplevde åresalg

for første gang, og vant!

Bildet nederst: F.v. Oddveig Gustad, Sigrid Hovland og Bjørg Marie Myhre.


gratulasjoner

En dame som gir lys og varme

MT-kruset går denne gangen til en aktiv dame i Lillesand. Som tidlige-re lærer i Birkenes og Lillesand, har Anna Kulia vært med i Lærerinnenes Misjonsforbund (LMF) i 59 år. Hun er også med i en lokal misjonsfore-ning og har vært leder for samme forening i mange år.

Foreningen heter ”Fetaka” som betyr ”noe som gir lys og varme” på kame-runsk. Ettersom Fetaka misjonsfore-ning fikk flere og flere medlemmer, opprettet man nye Fetaka-foreninger. På det meste var tre misjonsforeninger (Fetaka 1, 2 og 3) aktive, men den ene foreningen har nå måttet legge ned aktivitetene pga.

sykdom og annet frafall blant med-lemmene. I høst feiret Fetaka 1 sitt 40-årsjubileum. Foreningen laget til fest, og Anna ledet festen med stø-dig hånd.

Anna Kulia er engasjert og bren-ner for misjonsarbeid. Hun er ivrig i bønn, og etter sin 85-årsdag ga hun pengegaver til menighetens misjons-prosjekt. Anna har også vært en ak-tiv deltaker på julemessen i alle år, og som medlem av menighetsrådet har hun hatt et sterkt engasjement i menigheten sin. I Anna Kulia har Det

Norske Misjonsselskap en trofast støttespiller.Gratulerer med MT-kruset.

Tekst: Siv Ane Nerhus

Thor Ringsbu fyller 70 år 18. april. Han tjenestegjorde som misjonær på Madagas-kar fra 1970 til 1988. Fra ja-nuar-06 og fram til pensjons-alder i april-07 var han tilbake på Madagaskar i stilling som rådgiver ved jordbruksskolen på Tombontsoa. Som pensjo-nist er han fortsatt aktiv og er nå ute i sitt andre engasje-ment som volontørmisjonær med arbeidsoppgaver innen programmet Lederutvikling og organisasjonsbygging. Han avslutter nåværende en-gasjement i mars.Adresse: Blomstervegen 83, 2208 KONGSVINGER GRATULERER!

Gratulasjon også til: Kirsti Pedersen Haugen, f. 03.04.60, Randi Nordby, f. 12.04.40, Ole Spydevold, f. 12.04.40, Ingjerd Ofstad, f. 15.04.20 og Nils Christian Skjauff, f. 20.04.60

Anna Kulia

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: [email protected] eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

MT-kruset

Hinna film- og misjonsklubb 5 år21. januar var dagen da Hinna film- og misjonsklubb for herrer, tilhørende i Sta-vanger, feiret femårs-jubileum med brask og bram. (Det var vel kanskje noe mer brask enn bram, men la det ligge.) I løpet av disse fem årene har vi klart å bygge opp en god kjerne som en gang i måneden møtes til andakt, film og kollekt (i den rekkefølgen). Misjonsforeningen har i alle disse årene vært tro mot målsettingen om å gjøre ting enkelt. Det er ikke nødvendig med noen overdreven innsats med støvkluten eller ved komfyren bare fordi misjonsgutta kommer på besøk. Dette konseptet har vist seg levedyktig, og vi tar det for gitt at vi holder det gående om fem år også. Vi blir ikke fornærmet om noen andre skulle ha lyst til å kopi-ere konseptet.

Under jubileet lempet vi litt på målsettingen om enkelhet, og siden en av gutta er utdannet kokk, slo vi til med en festmiddag. Undertegnede dro til med en fest-film, Blues brothers, og Bjarte Thorsen slo til med en gave fra NMS, de dårlige økonomiske tidene til tross. Hver av de fremmøtte fikk nemlig et refleksbånd med NMS-logo på. Det er disse vi ser blinker så vakkert på bildet.

henr ik seglem grydeland


BRASILdagbok fra mona dysjeland,

misjonær

Kjære Misjons-tidende!

Så i sist nummer av MT at dere et-terlyser gode ideer.

En ide vi i vår lille gruppe vil gi videre til alle lesere av Misjons-tidende, er:

Man tenker ut en person (el-ler flere) man vil gi et Misjons-tidendeabonnement til. Det må selvsagt være noen som ikke har det fra før. Denne personen /disse personene får ved dette tre ting på en gang:– en positiv overraskelse– slik er vi med og snur ned-gangen i Misjonstidende-abon-nement– slik er vi med og sprer god misjonsinformasjon, slik at flere får kjennskap til det fantastiske arbeidet Det Norske Misjonssel-skap driver, og kanskje får eier-skap til NMS.Vi gjør dette en gang i året, i de-sember. Husk at mange bekker små fort kan bli en å!

hilsen fr a maia i ”per sillekvasten”

Det er lite som skjer i Brasil før etter karnevalet, men denne uken starter vi så vidt opp igjen på skolen. Jeg gleder meg til å bli kjent med de nye studentene! I går, på gudstjenesten i sentrumskir-ken, så jeg en del av dem. Det var presentasjonsgudstjeneste, og før menig-heten reiste seg og ba for dem, fikk vi vite hva de heter og hvor de kommer fra. Vi har rundt 20 nye studenter i år. Det er vi veldig fornøyde med! Men foruten å få et glimt av de nye studentene, var det noe annet som gjorde gudstjenesten i går svært spesiell. En av våre tidligere studenter, Maicon Steuernagel, og hans kone, Carolina, har i lengre tid kjent seg kallet av Gud til misjonærtjeneste i Norge. Det var sterkt å sitte i benkeraden og høre og se landet mitt bli presentert av disse to unge brasilianerne. Det lå mye kjærlighet og omsorg bak ordene. De snakket om realiteten og utfor-dringene til kirken i Norge og om hvor mye Norge har betydd for misjons-arbeidet i mange land, også i Brasil. Nå er det Norge som trenger hjelp, og det er på tide at kirkene i sør tar på alvor kallet om å drive misjon i Europa. Maicon og Carolina har ingen illusjon om at det vil være lett å jobbe som misjonærer i Norge, heller ikke ser de for seg å reise ut alene og bare starte opp et sted. I et par år har de vært i samtaler med misjonsorganisasjonen, Missão Zero, og de har søkt kontakt med NMS for å ha en samarbeidspart-ner i Norge. Det de ser for seg er å jobbe innenfor rammene av Den norske kirke, gjerne på Østlandet og i et arbeid som er utadrettet. Vi ba også for Maicon og Carolina på gudstjenesten i går. Det var fint å på samme tid både få hilse nye studenter velkommen, og samtidig få sende ut en som er ferdig og klar til tjeneste. I første omgang skal Maicon og Caro-lina ut på en litt kortere reise. De skal jobbe i noen måneder i et menighets-prosjekt som Missão Zero har i byen Juazeiro do Norte i Nordøst-Brasil. Hensikten er at de skal få mer praktisk erfaring og tid til å bli enda bedre kjent med Missão Zero – organisasjonen som om et halvt års tid tar sikte på sende ekteparet til Norge. Sentrumskirken i Curitiba har forpliktet seg på å be og bidra til å forsørge Maicon og Carolina, og jeg håper at også noen av dere i Norge vil ta på dere den samme forpliktelsen. Jeg har veldig tro på dette unge misjonærekteparet. Det hadde vært flott å kunne ta imot dem som misjonærer i Norge. De har mye å bidra med!

Maicon og Carolina Steuernagel skal til

Norge som misjonærer.

Idéa k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e

165. årgan

g

1januar 2010

Lar seg ikke stoppe s4

Ber om unnskyldning s6

Historisk bispeinnvielse s18

Solen skinner”For du, Herre, er god og tilgir gjerne. Du er rik på miskunn mot alle dem som påkaller deg.”Salme 86,5

”Solen skinner, håpet lyser over verden mørk og tung.¨Snart så rinner Himmellyset,klart og rent i morgenstund.

La oss rope Halleluja, Gud er Redningsmannen vår.La oss prise Herren Jesus,For det som Han i hjertet sår.

Jesus er vårt lys og lykte, Jesus han er Frelseren.La oss vente da, tålmodigtil Han komme skal igjen.”

solveig mar ia liknes


bokomtaler

drevet av kjærlighet Heidi Baker med Shara Pradhan Per Arne DahlProkla-Media 2008

– hvordan forandre verden gjennom enkle kjærlighets-handlinger

Forfatteren Heidi Baker er en ame-rikansk kvinne som sammen med mann og barn er misjonær i Mosam-bik. Der driver hun bl.a. et barne-hjemsarbeid som omfatter over 7 000 barn. Shara Pradhan, som er medfor-fatter til boken, er Heidi Bakers per-sonlige assistent.

Boken, med undertittelen, ”Hvordan forandre verden gjennom enkle kjær-lighetshandlinger”, er en bok til opp-byggelse og velsignelse. Heidi Baker har turt å gå der hun opp-lever at Gud kaller henne. Hun som i utgangspunktet er en rikmannsdatter fra California, arbeider nå blant de al-ler fattigste i Mosambik.

Boken er skrevet på bakgrunn av Bergprekenen i Matteus 5, og det-te gjenspeiles ved at hvert kapittel i boken er basert på Saligprisningene i Bergprekenen. Etter hvert kapittel er det sitater fra Moder Teresa samt en liten epistel til ettertanke.

Historiene som formidles er jordnæ-re, men samtidig overveldes leseren av Guds inngripen.Heidi Baker forteller om senteret hun driver, og om hvordan hun og de an-dre som arbeider på senteret tar i mot de foreldreløse barna. ”Det eneste jeg kunne gjøre var å omfavne dem for at de på den måten kunne få merke Guds kjærlighet.” Hun forteller le-vende om barn som kom til senteret etter forferdelige mishandlinger og om hvordan de over tid, gjennom en-kle kjærlighetshandlinger fra ansat-te (og andre barn) på senteret, igjen kunne finne mening og glede i livet. Boka innledes med ordene: ”Den-

ne boka er til deg, Herre Jesus. Livet vårt er ditt. Hvert åndedrag er for deg. Måtte hvert ord være tilbedelse av deg. Jesus, ta imot all ære, og kall mange til nærhet med deg og kjærlig-het til de fattige”.Boken er preget av historier om hvor-dan enkle kjærlighetsgjerninger kan forvandle liv. Samtidig kommer en bak de tørre fakta om et vellykket misjons- og nødhjelpsprogram. Heidi Baker framstår som en ydmyk person som ikke på noen måte framhever seg selv, men gir all ære for de store tin-gene som skjer, til Herren.Boken anbefales på det varmeste.

anne beth bore

for livets skyld52 øvelserUlla KällEfrem Forlag 2009

Mange er opptatt av å halda seg i form og trimmer jamt og trutt. Øvingane i denne vesle boka handlar ikkje om å bøya og tøya krop-pen, men kanskje heller sjela, eller endå rettare: heile mennesket, ånd, sjel og kropp. Ulla Käll har mange års erfaring med åndeleg vegleiing, og her deler ho med seg på ein enkel og jordnær måte.

For kvar veke i året er det eitt fokus; og rådet er å lesa dei få linjene fleire gonger gjennom veka. Eit bibelord, ei lita tankerekke, eit bilde og nokre øvingar; av og til veldig konkrete, som denne under ”Gjestfrihet”: Kan jeg invitere noen hjem til meg denne uken? Kanskje noen som aldri har vært her før? Andre gonger handlar det meir om tankeøvingar, som un-der overskrifta ”Tegn på håp”: Hva er mitt håp for denne dagen? For livet? I dag vil jeg speide etter håpet.Boka er tenkt både for den som har eit bevisst forhold til trua, og for den som ikkje heilt veit, skriv forfatta-ren i forordet: ”Det viktigste er kan-skje ikke hvor vi begynner eller hvor sluttpunktet er, men at vi er på vei i

ønsket retning”. Å omtale denne boka burde ein kan-skje ikkje gjera før etter at dei 52 ve-kene er over, men også på bakgrunn av nokre få veker aner ein at dette kan gi nyttig hjelp og nye perspektiv, også for menneske som meiner at dei har det for travelt til å stoppa opp.

åslaug ihle thingnæs

tro, håp og kjærlighet Schibsted 2009

I denne boka har Dahl samlet sine småbøker, artikler i Aftenposten og an-

net stoff i tre deler, som tittelen vi-ser. Den bør alle troende, søkende og spørrende lese! Han både skriver og forkynner godt. Og han forenkler ikke, styrer ikke utenom de vanske-lige spørsmålene. Men han gir heller ikke fasitsvar!

Her har mange sjelesørgere mye å lære, og vi ”vanlige” kristne kan fin-ne hjelp i det vi sliter med. Det for-svinner ikke, men vi får hjelp til å leve med det. Dahl har hodet i himmelen og beina på jorda! Noen overskrifter: TRO: Rom for alle, men ikke rom for alt. Tro er ikke skråsikkerhet. Lyk-ke og lidelse. HÅP: Livet er et annet sted? Adjø resignasjon. Et stort nok mål. KJÆRLIGHET: Mellom drøm og virkelighet. Kjærlighetssorger. Kjær-lighetens gjenskapermakt.

Det siste er kanskje det vanskeligste og mest sårbare tema for mange. I vår sex-fikserte tid tar Dahl opp de pro-blemer og utfordringer vi alle møter, ærlig og direkte, og på en sunn måte.

Ikke alt passer for alle. Men det er ikke nødvendig å lese fra perm til perm. Leseren kan la interessen styre – kanskje ta resten seinere. Dette er en bok som vil gjøre din tro, ditt håp og din kjærlighet godt!

carl bjarne johnson

leseopplevelser som venter


DELK – trofast samarbeidspartner

– Trofaste samarbeidspartnere som Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (DELK) er utrolig viktige for NMS. Fra starten i 1982 til dags dato har DELK vært å regne med for oss, sier programleder Åslaug Ihle Thingnæs. – De fleste av disse årene har de tatt ansvar for ”sine” misjonærer i NMS, og også nå når vi ikke har misjonærer fra DELK i aktiv tjeneste, føl-ger de opp med støtte og engasjement. Forutsigbar-heten i slike avtaler er gull verdt for oss.Som ansvarlig for programarbeidet innen Evangeli-sering og menighetsbygging har Thingnæs hoved-ansvaret for kontakten med DELK, og hun kan takke for nærmere 650 000 kroner som er gitt og formidlet fra DELK i 2009.Et årlig møte rundt årsskiftet har blitt et sentralt mø-tepunkt i samarbeidet mellom DELK og NMS, og i år ble det holdt i Stavanger den 7. januar med tre representanter fra hver av partene. DELK ønsker å være med videre både på Madagaskar og i Kame-run, og det er særlig innen kirkelig undervisning de har prosjekter. Nå i 2010 har NMS dessuten gleden av å være mottaker for skoleaksjonen i DELK. De har valgt to prosjekt i Kamerun som innsamlings-mål; radioarbeidet og støtte til barn som er rammet av hiv/aids ved at foreldrene er syke/døde.

nms-info, foto: eivind hauglid

nytt fra inn- og utland

Gassisk vekkelsesleder til minne

For en tid tilbake kom det melding fra Vangaindrano på Øst-Madagskar om at To-vily Jean Bert var død. Med ham er en sterk og trofast kir-kens leder gått bort.Jean Bert var den første som kom til høvding Kidizoky en juninatt i 1938 da høvdingen hadde hatt et syn av den opp-standne Kristus. Han var den gang en ung mann på om-kring 20 år, men etter hvert framstod Jean Bert som den virkelige lederen av denne vekkelsesbevegelsen som har betydd så mye for kirken på Madagaskar.Hans oppgave var å gå på besøk i områdene omkring Mi-dongy. Han hadde lett for å få kontakt med folk, vennlig og klok som han var. Han var også en bønnens mann, og det var hellige øyeblikk å få være sammen med ham inn i bønnens rom.Jean Bert ledet den lokale vekkelsesbevegelsen på en måte som hele tiden inkluderte den i kirkens arbeid og struktur. Han fikk også besøke Norge på 1960-tallet, og han fortalte ofte med glede om denne store opplevelsen.Utenfor Vangaindrano ble det etter hvert bygget både en kirke og et vekkelsessenter etter gassisk skikk og tradisjon. Her tok man seg av mange mennesker som trengte hjelp, psykisk syke, handikappede, fattige, foreldreløs barn og an-dre. Her hadde også Jean Bert sin plass og sitt hjem. Nå er vekkelseslederen borte, men velsignelsene etter ham lever!

ola sandland og yngvar langås

Ny NMS Gjenbruksbutikk i Møre Den 36. NMS Gjenbruksbutikken ble åpnet i Myrvåg i Møre 21. januar. Dugnadsgjengen har lagt ned et kjempe-arbeid for å få butikken fin og ferdig til åpningen. De som skal stå bak disken, har ”kurset” seg i to dager sammen med gjenbrukskonsulent Anne Margrete Seland. Det ble en god salgsdag. Møblene gikk unna. Kaffikroken ble solgt først av alt! Men en ny sofa står klar til å overta. Og damene og mennene i butikken håper på mange flere gode dager. Velkommen innom til en god handel eller en trivelig prat i kaffikroken! Sjekk www.nms.no/gjenbruk for å finne din nærmeste gjenbruksbutikk.

barbro østrem

Vekkelsespredikanten [Tovily] Jean Bert fra Øst-Madagaskar

på besøk i Norge ca.1968.


Ny samarbeidsavtale mellom Døvekirken og NMS

Lørdag 30.1 ble en ny samarbeidsav-tale mellom misjonskomiteen i Døve-kirken og NMS undertegnet. Under-skrivingen foregikk på Døvekirkens fellesmøte 2010 på Sola Strandhotell. Avtalen er en videreføring av tidli-gere avtaler som gjør Døvekirkens misjonskomite til en samarbeidspartner som bidrar faglig i forhold til alt døvearbeid som NMS støtter. Det nye med den-ne avtalen er at den gir Døvemenigheter som ønsker det, mulighet til å inngå ordinære misjonsavtaler på lik linje med andre menigheter i Den norske kirke. Samtidig fortsetter innsamlingen til døvearbeid på Madagaskar.Norske døve har en lang tradisjon for å støtte døve på Madagaskar. Tone Rørvik Elvenes, som selv er døv, fortalte i hilsenen sin om hvordan hun og hen-nes medelever som barn engasjerte seg for å samle inn til døve barn på Madagaskar. Deretter trakk hun fram en sjekk på 30.000 kroner. Pengene skal brukes til å bygge den nye døveskolen som er under opp-føring i Fianarantsoa. Det har vært drevet undervis-ning for døve lenge i Fianarantsoa, men de har ikke hatt hensiktsmessige lokaler. Støtten fra Døvekirken kommer godt med for å ferdigstille dette prosjektet.

nms-info

Ønsker flere seere

Daglig leder i Eikon, Geir Sandvik, hå-per at en avtale om å distribuere Frika-nalen over kabel og satellitt kommer på plass i løpet av våren. En slik avtale vil bety flere seere. Det kristne sendeselskapet Eikon har le-vert program til Frikanalen i ett år. No-

rea Mediemisjon, Normisjon, Misjonsselskapet og Frikir-ken står som eiere av selskapet. Frikanalen er de frivillige organisasjonenes egen tv-kanal og startet sendinger i 2008. - Kommer det på plass en avtale om distribusjon over kabel og satellitt, vil vi nå om lag åtti prosent av befolkningen, sier Sandvik, som også sitter i styret til Frikanalen. I dag sendes Frikanalen kun over det digitale bakkenettet, og de nyeste anslagene selskapet sitter på viser at programmene når ut til en tredjedel av tv-markedet. - Vi får mye posi-tiv tilbakemelding på programmene våre, men vi får også mange henvendelser fra folk som er frustrerte over at de ikke har mulighet til å se programmene på tv, sier Sandvik.Fra 2011 er planen å utvide sendetidene til Frikanalen. Fram til da sender kanalen i et begrenset tidsrom midt på dagen. Sandvik tror Frikanalen vil klare å vokse seg sterke, og trek-ke til seg flere seere. - Jeg tror Frivillighets-Norge vil klare å fylle en sendeplan med gode og interessante produksjoner. Kvaliteten vil nok variere noe, men så lenge innholdet hol-der god kvalitet, tror jeg folk vil akseptere at den tekniske produksjonen ikke alltid er på topp, sier Sandvik.

håvard skattum, kpk

Ser konturene av et kristent universitet

Generalsekretær Rolf Kjøde i Nor-misjon ser konturene av et evan-gelikalt universitet i Norge. – Norsk Lærerakademi (NLA) ble i 1968 et viktig tiltak for å vise at i noen oppdrag er vi avhengige av

å stå sammen. Dette gjelder i enda større grad i dag. Om fem år er et par andre kristne høgskoler fusjonert inn som regionale avdelinger av NLA. Det kan også hende at vi om ti år, om ikke før, har en NLA-høg-skole med avdelinger i flere byer og med en bredere evangelikal basis enn dagens lutherske. Dersom det-te innebærer nye fagkretser som sykepleie, diakoni, musikk, teologi, medievitenskap, kan vi se konture-ne av et evangelikalt kristent universitet i landet vårt, sier Kjøde i et intervju i NLAs organ, Hilsen. Han tror at mange følger NLAs fusjonsprosess med argusøyne og at det vil skje mer på denne sektoren framover. Ikke bare det, han mener også at NLA og eiermiljøene aktivt må posisjonere seg for enda stør-re endringer.

kpk

Tone Rørvik El-venes fra Dø-

vekirken og programkon-

sulent i NMS, Ragnhild Me-stad, signerer

den nye samar-beidsavtalen.

For lite nyheter fra NMS?

Send navn og e-postadresse til [email protected] og få nyhetsbrev tilsendt annenhver uke.


nms u sidene

tekst & foto helge dagsland

Temaet for konferansen var «Følg meg», og det ble en del snakk om sauer. Hildegunn Drabløs åpnet kon-feransen med et fåredrag om sauer. Fårsamlingen fikk en informativ og morsom oppdatering på sauer, og et-terpå var det ingen tvil om at saue-ne har tre viktige oppgaver: De skal kjenne røsten til gjeteren; følge gjete-ren og de skal stole på gjeteren.

FårhandlingerDet ble debattert og vedtatt både strategier, grunnregler og vedtekter. Det var 40 delegater og rundt 20 med talerett som til tider viste stort en-gasjement i debattene, hengivenhet i lovsangen og var lyttende til for-kynnelsen. Samtidig var det en god og sosial stemning som preget mye av konferansen. Det er liten tvil om at nattcafeen, konserten med Com-pass og ikke minst den himmelske festmiddagen lørdag kveld var sosi-ale høydepunkter som satte en ekstra spiss på konferansen.

TeambuildingBUK reviderte blant annet NMS U sin strategi, hvor fremtidens satsnings-områder er skissert. Disse strategiene tilsier at man i fortsettelsen vil satse

sterkt på disippelgjøring, glo-balt engasjement og misjon, og profilering. Ut fra strategi-planen vil det bli laget hand-lingsplaner i de forskjellige regioner - og det vil om mulig gjøre NMS U-arbeidet enda bedre. Det er ingen tvil om at dette arbeidet må skje i et samarbeid mellom frivillige og ansatte. I den vedtatte strategien står det også at et satsningsområde for organisasjonen er å utvikle teamarbeidsformer som inkluderer både frivillige og ansat-te. Derfor burde det ikke overraske noen at teambuilding er en naturlig programpost når NMS U-ere samles. Slik var det også på Kjeldsund, hvor man blant annet hadde øvelser med padleårer i robåter og syketransport i skauen. Og det skal ikke være tvil om at viljen var stor.

NMS U landsstyreDet har også blitt valgt et nytt lands-styre i NMS U (tidligere LUR), og 11 ungdommer har fått BUK sin støtte til å lede arbeidet de neste årene. An-ne-Marthe Leinebø ble gjenvalgt som leder, og Nils Ingar Hovde Drøp-ping fikk tillit som nestleder. De re-gionsvalgte representantene er Lina Håland (Stavanger), Solveig Aae (Agder), Andrea Landsverk (Tele-

mark/Vestfold/Buskerud), Øyvind Raen (Oslo/Borg), Andreas Danbolt (Hedmark/Oppland), Torstein Dankel Stavenjord (Bjørgvin), Oddvar Åsmul (Trøndelag), Ragnhild Øygard (Møre) og Anette S. Brennesvik (Nord-Norge).

Ragnhild Kristensen ble valgt som ansattes representant til NMS U-landsstyret, som forøvrig er valgt for to år. De er dermed ansvarlige for ar-beidet i NMS U frem til NMS U sitt landsmøte blir arrangert på Østlan-det i februar 2012.

NMS U sin visjon er fremdeles klar: ”Unge disipler i hele verden”.

unge disipler

i hele verden

Barne- og ungdomskonferansen (BUK) ble en historisk konferanse i NMS U, - og den siste. Vi har nå hatt vårt siste landsungdomsråd (LUR) og fått vårt første NMS U landsstyre. Og det var mange som skiftet navn på Møre denne helgen. Vertskapet forsøkte også på alle måter å lære oss den lokale kultur, og hører du noen gang en østlending si ”ho hi ho he” (oversatt: hun der hun har), så er det mye mulig at vedkommende har vært på BUK 2010.

BUK 2010 ble arrangert

på Kjeldsund på Sunnmøre

4. - 7. februar 2010.

Det var 40 delegater fra NMS U

sine ni regioner.

I tillegg møtte 21 personer

med talerett.

BUR Møre var arrangør.


prosjektkoordinator i nms uhelge dagsland

i hele verden

www.nmsu.no

Barne og ungdomskonferansen (nå NMS U Landsmøte) er det høyeste organet i NMS U, og vedtok blant annet følgende navneendringer:

Det Norske Misjonsselskaps Barne- og ungdomsorganisasjon (NMS U) –> NMS U

Landsungdomsrådet (LUR) –> NMS U landsstyre

Barne- og ungdomskonferansen (BUK) –> NMS U landsmøte

Barne- og ungdomsråd (BUR) –> Regionsråd

Barne- og ungdomskonsulent –> Leder NMS U (Region-nivå)

Protokollen fra Barne- og ungdomskonferansen vil bli lagt ut på www.nmsu.no

Teamarbeid kan være vanskelig.

Personene på bildet ville være ”anonyme”!

Nytt NMS U landsstyre:Bak fra venstre: Torstein Dankel Stavenjord,

Andrea E. Landsverk, Rolv Olsen (LS repr.),

John Martin Bore (Daglig leder NMS U).

Midt fra vensre: Anne-Marthe Leinebø

(leder), Ragnhild Kristensen (ansattes repr.)

Øyvind Raen, Nils Ingar H. Drøpping

(nestleder), Oddvar Åsmul.

Foran fra venstre: Ragnhild Øygard, Anette

S. Brennesvik, Lina Håland, Solveig Aae.


q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus*

Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q

Navn: ______________________________________________________________

Adresse: ____________________________________________________________

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________

Tlf.: ___________________

Bladet gis som gave, send derfor regning til:

Navn: ______________________________________________________________

Adresse: ____________________________________________________________

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________

Tlf.: ___________________

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: [email protected]

* Gjelder nye abonnenter.

B-BLADEttersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Kan sendes ufrankert i Norge.

Adressaten vil betale portoen.

SvarsendingAvtalenr.: 413 000/511

4099 STAVANGER

foto

fra

bra

sil:

geo

rg t

um

yr

Som et rom uten vindu– er en kirke uten misjon

misjonstidendeditt vindu til en

annerledes verden!

“

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

kjetil aano, generalsekretær i nms

mt

10-0

4

B-POSTABONNEMENT

Ordinært til kroner 360,- Lyd-cd til kroner 360,- Studenttilbud til kroner 180,-

Navn: .................................................................................................Adresse: .............................................................................................Postnr./sted: ......................................................................................Telefon: ..............................................................................................E-post: ...............................................................................................

Abonnementet er en julegave, send regningen til:

Navn: ................................................................................................Adresse: ............................................................................................Postnr./sted: ....................................................................................Telefon: .............................................................................................E-post: ...............................................................................................

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected] løper til det blir sagt opp.

svarsending 7030 0096 oslo

mt

12-2

00

9

Julegaven som varer et helt år

Gi en julegave som varer. Fyll ut kupongen og send den inn. Portoen er betalt.

I første sending får mottager Misjonstidenes julenummer, kalender og et gavekort på abonnementet.

Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende med den nye julecd-en av Sissel Kyrkjebø og Odd Norstoga i velkomstgave: (sett kryss)


Har du lest årets giverkatalog?

Her finner du 80 prosjekter med helt konkret nestekjærlighet til å la seg utfordre av.

NMS’ utfordring er å skaffe 1000 nye, faste givere i 2010. Hva er din utfordring?

Vår utfordring

- din utfordring?

Helt konkret nestekjærlighet

Tar DU utfordringen?

KAtALOgER FåR du vEd å KOntAKtE nMS’ InFOSEntER På tELEFOn 51 51 61 00 ELLER

E-POSt [email protected] i ord og handling

dEt nORSKE MISjOnSSELSKAP

nms.

no

giverkatalog 2007 1

Det Norske MisjoNsselskaps givertjeNeste

giverkatalog 2010

Mt03 2010 web

Documents