[email protected]www.uhr.no Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: ”Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene” http://www.uhr.no/ressurser/utredninger_og_rapporter/rapporter v/ Trine Grønn, seniorrådgiver, UHR
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Fellestrekk for praksisstudier i alle helse- og sosialfagutdanninger: Praksisstudier er opplæring som skal foregå
i yrkesfeltet, i reelle situasjoner og relasjoner. Studenten skal delta aktivt, og være under
veiledning av kompetent fagperson i yrkesfeltet
Egen vri for medisinutdanningene: Ekstern praksis omtales som ”utplassering”= å sende
studenter ut til andre legerelevante arenaer enn det/de universitetssykehusene hvert studieprogram har som sin hjemmearena.
All pasientkontakt og klinisk læring over årene ved eget universitetssykehus er ’klinisk undervisning’, som ikke omtales eller regnes som praksisstudier.
Praksisstudienes omfang ved utdanning av ett kull fra hvert studieprogram
• Regnestykket:– Per utdanningsprogram: Antall DBH-registrerte
1.årsstudenter høsten 2008 x det antall uker (omregnet fra studiepoeng) hver student skal ha ekstern, veiledet praksis i løpet av studiet (2,3,5 eller 6 år)
– Summering av resultatet over 21 utdanningsgrupper • Resultatet:
– 9.307 studenter skal utføre til sammen 330.971 studentukeverk i praksisfeltet før grunnutdanningen for alle er over, og de er klar for innsats i yrkesfeltet.
– Tilsvarer 8.275 studentårsverk tilbrakt i praksisfeltet – og de skal være veiledet.
Et innspill til utdanningenes oppfølging av samhandlingsreformen:
• Studentvolumet per studieår i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten= over 12.000 studenter hvert sted
• Ukevolumtallene, derimot, tyder på at spesialisthelsetjenesten skal betjene et nesten 3 ganger så høyt volum praksisstudier. – Slik tallene er tolket her, tyder det på at praksisperiodene
per student i sykehus er lengre og/eller flere enn i kommunehelsetjenesten.
• Dette gir grunnlag for noen refleksjoner:– Når i studieforløpet er spesialisthelsetjenesten riktig
praksisarena for hvilke studenter, og for hvor lenge?– Hvorfor brukes ikke kommunehelsetjenesten og kommunal
sektor som praksisarena i samme omfang?– Hva skal til for å få endret dette bildet?
Et styringsproblem = et kvalitetsproblem• Ja, NOKUT har rett:
UH-sektoren har et lovfestet ansvar for å sikre kvaliteten i alle deler av utdanningsløpene – men en vesentlig del av alle disse studieprogrammene er praksisstudier som foregår i helsesektoren, NAV og sosialsektoren, barnevernet, barnehage- og skolesektoren, privat sektor osv
• Dette betyr at utdanning og kvalifiseringen skjer på – flere læringsarenaer – uten felles styringsnivå– uten samordnet lov- og regelverk
Dette påvirker ansvars-, rolle- og oppgavefordelingen mellom partene - og praktiseringen av den! - på en måte som ikke synes å gavne praksisstudienes kvalitet per i dag
Hvorfor er dette så vanskelig??Det finns jo ikke noe nytt i noe av det UHR-undersøkelsen viser…
De fagstrategiske organene i UHR og referansegruppen som fulgte prosessen, var tilslutt unisont enige om behovet for et gjennombrudd for følgende typer av oppfølgingstiltak:
1) At det samarbeides med praksisfeltet om å få utviklet et sett av kvalitetskriterier for praksisstudier OG for hva som er gode praksissteder og –plasser. En helhetlig ”kvalitetspakke” som kan angi en nasjonal standard
2) At det utvikles et bedre og mer samordnet lov- og avtaleverk på tvers av alle aktuelle sektordepartement og typer og nivåer av velferdstjenester
3) At det utredes muligheter for et sektoransvar for utdanning
4) At partene tar sin del av ansvaret for at kvalitet koster
- Og gjerne også at de er enige om at kostnader knyttet til gode praksisstudier, er en god investering
Hva er alternativene til endrete og bedre rammebetingelser?
• Business as usual ? – som vil si fortsatt mas fra UH-sektorens siden, og motstand fra praksisstedenes side – særlig i kommunal og privat sektor, men også mange steder i spesialisthelsetjenesten, på kvantitet og kroner
• Kutte ut all ekstern, veiledet praksis? – heller bruke – mer tid til profesjonsfaglig basal- og
kjernefagundervisning– mer tid til fellesemner av betydning for å forstå og
fungere som fagperson i velferdstjenestene – mer tid til lærerstyrt ferdighetstrening– mer tid til grunnleggende forskningsforståelse og
deltakelse i FoU under utdanningen– mer tid til danning, og til ”å lære å lære” osv
• I sum = være klar for å lære håndverket gjennom yrkespraksis og opplegg for livslang læring først etter grunnutdanningen?
• Minner om at UHR-rapporten har et ganske interessant og omfattende tallmateriale, og særlig i vedleggsdelen som tar for seg tall for hver profesjonsutdanningsgruppe for seg.
- En annen rapport som går ”tettere på”, ved at den kartlegger og sammenligner visse trekk ved praksismodellen ved 10 helse- og sosialfaglige og pedagogiske bachelorstudier ved HiO: