Morfin og kreft Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. kreftforeningen.no >
Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Morfin og kreftInformasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende.
kre
ftfo
ren
ing
en
.no
>
30
Innhold3 Innledning
6 Kreftsmerter
8 Om smerter og smertebehandling
17 Generelt om morfin i smertebehandlingen
22 Praktisk gjennomføring av smertebehandlingen
31 Morfin og bivirkninger
34 Morfin og offentligheten
40 Den siste tiden
43 Eksempler på skjema
48 Ordforklaringer
52 Egne notater
54 Kreftforeningen
56 Kreftforeningens tilbud
59 Kreftforeningens landsdekkende virksomhet
”Morfin og kreft. Informasjon til helse-
personell, pasienter og pårørende”
er utgitt av Kreftforeningen
FAGLIG ANSVARLIG
Seksjonsoverlege, dr med, Stig Ottesen
GRAFISK DESIGN:
Radar Reklame og Rådgivning AS
ILLUSTRASJONER
Lasse Nilsen AS/ Kreftforeningen
FOTO:
Terje Rakke, Nordic Life
PRODUKSJON:
Nordby Grafisk AS
OPPLAG:
3. opplag: 20 000 eks november 2005
Kreftinformasjon,
ISSN-1502-7295
< I
nn
led
nin
g
Innledning
Kreftforeningen ønsker med denne håndboken å informere, endre
holdninger og å bidra til bedre forståelse av et vanskelig emne,
både hos helsepersonell, pasienter og pårørende.
Grunnen er at morfin kan være et negativt ladet ord, som vi lett
forbinder med misbruk, narkomani og narkodødsfall. På den
annen side anbefaler Verdens helseorganisasjon morfin i smerte-
stillende behandling. Morfin – som er grunnpillaren i denne
behandlingen – er effektivt, billig og fleksibelt.
En av to kreftpasienter har plagsomme smerter.
Dette viser en undersøkelse gjort ved norske sykehus. Mer alvorlig
er det at flere av de som hadde uutholdelige smerter ikke fikk
morfin eller annet sterkt smertestillende (opioider). Dette er
beklagelig, ikke bare fordi et opioid svært ofte er nødvendig for å
lindre kreftsmerter, men også fordi disse legemidlene er ufarlige
dersom de brukes riktig. Dette bekrefter at opiofobi, dvs angst for
å bruke morfinpreparater, dessverre er ganske utbredt både blant
helsepersonell og folk flest.
Morfin har flere ”søsken”, som er andre sterke opioider som kan
skille seg fra morfin i virkning og i bivirkninger. Valg av opioid må
tilpasses den enkelte pasient. Prinsipielt gjelder det som sies i
denne håndboken om morfin alle de sterke opioidene. Men i ett
avsnitt omtales også disse spesielt.
3
Pasienter og pårørende har ofte mange spørsmål når morfinbe-
handling blir foreslått. Vi håper å kunne gi nøkterne og riktige svar.
For å lette fremstillingen er det noen steder brukt faguttrykk. Ord-
forklaringer er gitt bak i boken. Der finnes også ulike registrerings-
og behandlingsskjema. De kan kopieres og brukes etter behov.
Dette er 3. utgave av Morfin og kreft. Kreftforeningen vil herved
takke for det gode samarbeidet vi har hatt med overlege, dr med,
Stig Ottesen. Han har vært faglig ansvarlig ved alle utgivelsene.
Oslo, november 2005
Med vennlig hilsen
Kreftforeningen
4
SITUASJONEN I DAGKreft blir vanligere. Årlig oppdagesover 23.000 nye tilfeller i Norge. Ien 15 årsperiode fram mot 2020 vilantallet nye krefttilfeller øke medca. 25%. Omtrent halvparten kanikke helbredes. Smerter rammer70-90% av kreftpasienter medlangtkommet sykdom. ”Du skal ihvert fall slippe å ha vondt”, lovesdet, men det er ingen selvfølge atdette løftet blir holdt. Selv om det idag er teoretisk mulig å gi god lin-dring til 80-90%, betyr ikke det atså mange faktisk oppnår god lin-dring. Ulindret kreftsmerte haralvorlige følger for pasientens livs-kvalitet og uoverskuelige følger forsamfunnet for øvrig. Dette erunødvendig.
Flere offentlige utredninger harunderstreket behovet for økte res-surser, spredning av kompetanseog bedre organisering av tilbudetom lindrende behandling. Ikkeminst er bedre samhandlingmellom sykehusene og kommune-helsetjenesten et satsingsområde irapporten Nasjonal strategi forarbeid innenfor kreftomsorgen, 2004– en forutsetting for at de syke skalføle seg trygge når de er hjemme.Palliativ eller lindrende behandlinger blitt satsningsområde i helse-vesenet.
Det har skjedd mye positivt de siste
ti årene både hva gjelder fagligutvikling hos helsepersonell og detoffentliges presisering av pasientersrettigheter. I tillegg til behandlingav smerter er andre symptomersom plager den syke kommet ifokus.
Morfin er et nøkkelbegrep ibehandling av kreftsmerter.Gradvis bedres vår kunnskap ommorfinbruk samtidig som nærtbeslektede medisiner markedsføresog sikrer den syke bedre lindringuten plagsomme bivirkninger. Enøkt forståelse for kreftpasientenstotale smerteproblem (se punkt 2)har gjort palliativ behandling til enbred tverrfaglig utfordring.
Selv om fortsatt mye er ugjort ogkompetanse mangler er det noenganger skepsis hos pasienten somgjør at behandlingen kommer sent i gang. Jeg er ikke vant til å tatabletter er vanlige ord. Smerte-forskning har vist at det er direktegalt å være for tilbakeholden medsmertestillende medisiner. Måpasienten tåle sterke smertergjennom lang tid, er det store sjan-ser for at det totale medisinforbru-ket vil bli større og smertelindring-en dårligere enn om man kom tid-lig i gang med god smertelindring.Morfin bør gis forebyggende ogsmertegjennombrudd bør unngås.Smerte føder smerte!
< K
reft
sme
rte
r
6
Kreftsmerter
”SMERTEFRIHET ER EN MENNESKERETT
FOR ALVORLIG SYKE.”FNs Generalforsamling
8
1. HVA ER SMERTE?Verdens Smerteorganisasjon(IASP), sier at
”Smerte er en ubehagelig sensoriskog emosjonell opplevelse som assosi-eres med vevsødeleggelse eller som beskrives som vevsødeleggelse”.
Sagt på en annen måte: Smerte eren ubehagelig fysisk og følelses-messig opplevelse som forteller degat kroppen din trues av eller utset-tes for skade.
Det er viktig å merke seg at fysiolo-gisk sett består smerteopplevelsenav to deler:
- En fysisk (sensorisk) del somblant annet er ansvarlig for regis-trering av hvor i kroppen smertenoppstår, hvor intens den er og hvil-ken smertetype som oppleves.Smerteterskelen, som angir grensenfor den svakeste påvirkning somkan registreres som smerte, er nærtknytet til den fysiske delen og ernesten lik hos alle individer.- En følelsesmessig (emosjonell)
del som registrerer ubehaget og girtrang til flukt fra det som forårsa-ker smerten. Denne delen er an-svarlig for smertetoleransen, dvs.den sterkeste smerte et individ kantåle. Smertetoleransen er personav-hengig og påvirkes av flere forhold.Slik kan smertens varighet (akutteller kronisk), pasientens erfaringmed lindrende tiltak, situasjonensmerten oppleves i og dens mening(for eksempel fødsels- eller kreft-smerte), sosiale faktorer og vevs-skadens omfang, spille en viktigrolle for den endelige smerteopp-levelsen og graden av smerte indi-videt kan tåle å leve med. Smerte-reaksjonen på en bestemt smerte-full påvirkning er derfor vanskeligå forutsi. Hos noen mennesker for-årsaker tilsynelatende bagatellmes-sig påvirkning sterke smerter, mensandre benekter smerte selv vedstørre skade.
Kroppens selvforsvar mot smerter(egenapparat og endorfiner, sepunkt 14), spiller en viktig rolle forden endelige smerteopplevelsen.
< S
me
rte
r o
g
smer
te-
beh
an
dlin
g
Om smerter og smertebehandling
Smerteopplevelsen og -toleransen påvirkes av forskjellige faktorer.
9
2. HVA ER SPESIELT MED KREFT-SMERTER?Kreftsmerten er en komplisertopplevelse.
Den har minst fem ulike dimensjo-ner. Den fysiske delen av smerte-opplevelsen (se punkt 1) er lettest åforstå som direkte følge av vevsska-den som sykdommen forårsaker.Men idet pasienten forstår at hanlider av en alvorlig, kanskje dødeligsykdom, utløses en emosjonellkomponent som får ”smertefulle”følger for både psykiske, sosiale,eksistensielle og åndelige elementeri lidelsen. Alle disse har betydningfor kreftpasientens totale smerte.
- Den fysiske smerten, hvis den ersterk, overdøver de andre smerte-komponentene. Lindring av denneblir avgjørende viktig. Straks dener lindret, og ikke lenger fyller heleoppmerksomheten, blir det romfor andre inntrykk fra de andredimensjonene.
- Den psykiske smerten begynnergjerne med reaksjonen på melding-en om uhelbredelig, alvorlig syk-dom. Depresjon og angst er vanligeingredienser i det påfølgendevonde, men nødvendige sorgarbei-det som noen ganger tar den sykegjennom fornekting, raseri ogkjøpslåing til en slags aksepteringtil slutt. Sterk skyldfølelse og indig-nasjon over å ha blitt avhengig avhjelp fra andre er ikke uvanlig.
Selv om psykiater og psykolog kanvære viktige for å løse pasientensfølelsesmessige problem, er det idenne dimensjonen vanligvis ikkesnakk om psykiatri, slik dettebegrepet oftest blir forstått. Hosnoen kan det være riktig å brukemedisiner mot angst, og hos noenmot depresjon. Men det er klart atden psykiske smerten oftest er ennormal reaksjon på den livskriseden syke og hans familie har kom-met i, og behandling med storedoser beroligende medikamenterer vanligvis galt.
- Den sosiale smerten er ogsåvesentlig. Lidelse kan være enensom ting. Ofte savnes språk somkan bidra til at pasienten og famili-en kan uttrykke og dele hverandressmerte. Forholdet til venner ogkjente kan forandre seg. Etter hvertkan det bli vanskelig å følge opp påjobben, og økonomien kan svikte.Det meste av livet handler nå omsykdommen. Alt dette gjør vondt!
- Den eksistensielle smerten gjen-speiler den smertefulle virkelighethos den syke der hans friske livslivsforståelse leter etter ny mening.I søken etter et nytt ståsted må for-holdet til eget selvbilde og omgi-velsene defineres på nytt. Gjennomopplevelse av kaos skjer etter hverten eksistensiell nyorientering.Eksistensielle spørsmål hos men-nesker som er i en slik situasjon erresultatet av rare og vonde tankersom presser på. Hva er meningenmed livet nå? Hva er vitsen med åkjempe? Er det ikke like bra å fådet overstått? Finnes det håp? Hvaer kjærlighet? Har jeg levet, elsketog lidd forgjeves?
- Den åndelige smerten kan opple-ves under den eksistensielle nyori-enteringen. Spørsmålene kan få etreligiøst tilsnitt. Hva er livet?Finnes et liv etter døden? Finnes enGud ... likevel? .. eller et ellerannet? En engelsk studie viser at75% av de spurte, uavhengig avlivssyn, gjør seg slike fundamentalerefleksjoner mot slutten av livet.
Møtes den syke med lytting, ærlig-het og forståelse kan det etter hverttegne seg et nytt livsgrunnlag derpasienten kan få livsgnisten tilbakesom forutsetting for et godt liv.
3. HVILKEN ROLLE SPILLER MORFINI BEHANDLINGEN AV DISSESMERTENE?Morfin kan bare lindre den fysiske
smerten. Når den er dempet, blir deandre smertedimensjonene merfremtredende. Nå trengs hjelp frafagfolk fra forskjellige yrkesgrup-per (tverrfaglighet), en forutset-ning for å lindre den totale smerten.
Det er ikke alltid like enkelt å skilledisse smertene fra hverandre. Detfinnes historier om pasienter somhar tatt svært høye morfindoseruten å oppnå lindring, men somble mye bedre da man forsto at detpasienten trengte var hjelp til å løseet psykososialt og eksistensielt pro-blem og ikke bare et fysisk. Å kart-legge pasientens smerteproblem erderfor en stor og viktig utfordringfor tverrfaglige team.
4. HVILKEN ROLLE SPILLER LEGEN I DET TVERRFAGLIGE ARBEIDET?I tidlige faser av sykdommen foku-serer det meste av den medisinskediagnostikken og behandlingen påkreftsvulsten. Denne tiden står”mennesket rundt svulsten” i farefor å bli glemt og den sykes selvbil-
10
11
de reduseres lett til ”å være svul-sten”. På et senere stadium, nårsykdommen kanskje er funnetuhelbredelig, er det viktig at legenfortsetter å interessere seg for pasi-entens liv og helse, men nå gjelderdet å behandle hele mennesket. Nåtrengs legen som et menneske somkan være, og har tid til å være bådelege og medmenneske. Ingen andrekan erstatte legen på dette området.Lindrende behandling er en stormedisinsk utfordring ved uhelbre-delig kreft, rik på muligheter forlegen som skal gi lindring til densyke. I dag er mye av dette arbeidetoverlatt til sykepleiere og annethelsepersonell. Disse trengs også(se punkt 64), men det er mangeoppgaver som ikke bør eller lar segdelegere bort fra legen.
5. FINNES DET FORSKJELLIGE TYPERFYSISKE SMERTER?Vi skiller vanligvis mellom tohovedtyper fysiske smerter:
- Nociseptive, eller ”normale”,fysiologiske smerter som er krop-pens umiddelbare og naturligereaksjon på vevsskade. Nocisep-tive smerter kan igjen deles inn ismerter fra indre organer (viscerale)og smerter fra muskler, skjelett ogbindevev (somatiske). De kan kreveforskjellige medikamentelle tiltak,men har til felles at det vanligvis ermulig å oppnå lindring med vanligesmertestillende medisiner. Eks-empler på nociseptive smerter er
benbrudd, sårsmerter etter opera-sjoner og de fleste kreftsmerter.
- Neuropatiske smerter eller nerve-smerter oppstår pga. skade ellersykdom i nervesystemet. De er ofteen følgetilstand etter en tidligerevevsskade. Eksempler er nerveska-der etter kirurgiske operasjoner,arrsmerter etter helvetsild, kreft-svulster som ødelegger større ellermindre nerver, fantomsmerteretter amputasjoner osv. Nerve-smerter er vanskeligere å lindremed vanlige smertestillende medi-siner, men de forekommer heldig-vis ikke så ofte som nociseptivesmerter.
6. HVOR STOR ER SJANSEN FOR ATMINE SMERTER SKAL BLI LINDRET?Sjansene er store for god lindring,selv om det ikke alltid betyr fullsmertefrihet. Det forutsetter godtsamarbeid med legen og annet hel-sepersonell. Vi vet at familie ognære venner også er viktige å hamed. Ingen mennesker eller syk-domsforløp er like. Alle trengerindividuell oppfølging for å få riktigdose medisin. Noen smerter kanvære vanskelige å lindre, og kankreve mer morfin og annen medi-sin i tillegg.
7. KAN JEG REGNE MED Å BLISMERTEFRI?Som regel er det mulig å forbedreden sykes livskvalitet vesentlig slikat man kan fungere i hverdagslivet.
12
Likevel er det viktig at man ikkeskrur forventningene for høyt.Ofte er det ikke mulig å oppnå fullsmertefrihet, snarere må vi værefornøyd med å klare å ta broddenav smerten som ellers ville vanske-liggjøre et godt liv.
8. HVOR FORT BLIR JEG SMERTE-LINDRET?Vanligvis kan man oppnå godsmertelindring i løpet av få dager.I startfasen er det særlig viktig medgodt samarbeid med legen slik athan kan vurdere virkning og even-tuelle bivirkninger av medisinen.Underveis i sykdommen kan dess-uten smertesituasjonen forandreseg, noe som kan gjøre det nød-vendig med forandringer på medi-sinlisten.
9. KAN MAN HA MER ENN ENSMERTE SAMTIDIG?Kreftpasienter kan ha både en ogto eller flere fysiske smerter på engang. Det er ikke uvanlig at disseulike smertene kan kreve forskjelli-ge behandlingstiltak. Selv om mor-fin er grunnpillaren i lindring avkreftsmerter, er ikke morfin første-valg ved all slags smerte. F.eks. harmorfin begrenset virkning på skje-lettsmerter, virker utilfredsstillendepå muskel- og hudsmerter og vir-ker ofte dårlig på nervesmerter (sepunkt 25). Med en smerteanalysekan legen bestemme hvilke typesmertestillende medisin som erbest egnet til å gi lindring.
10. HVA ER DE VIKTIGSTE PRINSIP-PENE I SMERTEBEHANDLING?Det er viktig å komme tidlig i gangmed behandlingen. Vi har i daggode holdepunkter for at det erdirekte galt å la pasienten tåle sterke smerter lenge. Da kan smer-ten blir kronisk og vanskeligere åbehandle. Smerte føder smerte! Detblir vanskeligere å ta igjen det for-sømte senere. Behandling av krefts-merte skal være en kronisk forebyg-gende behandling, dvs. smertestil-lende skal gis før smerten rekker åbli sterk. Dersom pasienten opple-ver gjennombruddssmerte (se punkt37) skal det gis ekstra smertestil-lende i tillegg til den faste dosen.Gjentar smertegjennombruddeneseg ofte, skal opptrapping av denfaste dosen vurderes.
13
Fordi smerte er en subjektiv opp-levelse, er det bare pasienten selvsom kan fortelle om hvor vondthan har. Det er viktig at han blirtrodd, at han ikke må forholde segtil for mange behandlere, men athan får hjelp av de som kjennerhans smerteproblem.
11. ER MORFIN DEN ENESTESMERTESTILLENDE MEDISIN VEDKREFTSMERTER?Morfin har flere ”søsken” som er ifamilien sterke opioider. Selv omdisse har morfinlignende virkning,kan de skille seg fra morfin, f. eks.hva gjelder bivirkninger. Fentanyl,oksykodon, hydromorfon, ketobe-midon og metadon er slike stoffer.Generelt gjelder det som sies herom morfin også for disse. Kodein,tramadol og buprenorfin er andrestoffer som på forskjellig måte erbeslektet med de sterke opioidene.
Ikke-opioidene, er en annen gruppemedisiner. Mest kjent er paraceta-mol og betennelsesdempende mid-ler (NSAID) som også har smerte-stillende egenskaper. I tillegg bru-kes hjelpemedisiner som kan for-sterke virkningen av opioidene ogikke-opioidene.
12. HVA ER SMERTETRAPPEN?På smertetrappen er ikke-opioi-dene og opioidene plassert på trap-petrinn slik som det er vanlig åtrappe opp behandlingen hvissmertene forverrer seg.
Trinn 1 – Ikke-opioider:Paracetamol, som er vårt mestbrukte reseptfrie middel mot vanli-ge smerter, er også viktig i behand-lingen av kreftsmerter. Dersomsmertene oppstår pga. sykdom iskjelettet eller betennelse i vevet,kan ikke-steroide antiflogistika(NSAID) være et bedre valg. Trinn1 følger med på alle de høyere trin-nene for å sikre et ”dobbeltangrep”mot smerten.
Trinn 2 - Trinn 1 + svakt opioid.Kodein og tramadol er de viktigstestoffene i gruppen svake opioider(se punkt 47).
14
Trinn 3 - Trinn 1 + sterkt opioid(oralt eller via plaster).Morfin eller annet sterkt opioidtatt gjennom munnen (oralt) ellervia plaster (smerteplaster), erstatterdet svake opioidet på trinn 2.
Trinn 4 - Trinn 1 + sterkt opioid(subkutant eller intravenøst).Det sterke opioidet kan gis frasmertepumpe via en nål som erlagt under huden eller inn i enblodåre (se punkt 41).
Trinn 5 - Trinn 1 + sterkt opioid(epiduralt eller spinalt).På dette trinnet kombineres mor-fin nesten alltid med lokalbedø-velse som tilsammen gir helt spesi-elle smertestillende egenskaper,også mot smerter som er lite påvir-kelige av morfin alene.
13. HVA MED SMERTESTILLENDESTRÅLEBEHANDLING?Lindrende strålebehandling er etsvært godt alternativ ved smertersom skyldes kreftspredning til skjelettet, svulster som trykker på
nerver eller vokser inn i nærliggendevev eller organer. Ulike typer celle-gift er også med på å forebygge oglindre kreftsmerter. Strålebehand-ling og kjemoterapi gis først ogfremst av landets regionale kreftav-delinger. Kapasiteten til å gi lin-drende strålebehandling har blittmye bedre de siste årene.
14. ER SYKEHUS OG MEDISINERDET ENESTE SOM KAN BRUKES FORÅ LINDRE SMERTER?Alle som lider av invalidiserendesmerter bør vite at også vår egenkropp er i besittelse av et smerte-stillende system (”egenapparatet”)som kan aktiveres på forskjelligemåter. Organismen kan nemlig sti-muleres til å produsere smertestil-lende stoffer med morfinlignendevirkning, stoffer som er særdelesspesifikke, og som gir smertelin-dring og velvære uten bivirkninger.Disse kalles endorfiner. Endorfin-produksjonen øker ved akuttesmerter, men avtar igjen dersomsmerten blir kronisk eller for dårliglindret. Minst endorfin produseres
15
det hos deprimerte, sengeliggendepasienter. Mest produseres hos sykesom er i aktivitet, som er optimis-tiske og som føler glede og trygg-het. Endorfiner frigjøres ogsåunder akupunktur og transkutannervestimulering (TENS), en typeelektrisk stimulering av nervesyste-met gjennom huden.
15. HVILKEN ROLLE SPILLER ALTER-NATIV BEHANDLING FOR SMERTE-LINDRING?Vårt offentlige helsevesen utøverskolemedisin. Det betyr at det er etmål at mest mulig av den behand-ling som gis skal være kunnskaps-basert. Dette innebærer et krav omat det skal finnes en tallfestet sann-synlighet for at de medikamenterog metoder som brukes i en beha-ndling, skal være virksomme motden aktuelle sykdommen eller pla-gen.
I alternativ behandling er ikkeeffekten av behandlingene som gis,vitenskapelig dokumentert. Såsnart en behandling er dokumen-tert virksom, kan det søkes om denkan inkluderes i det skolemedisin-ske behandlings-repertoaret. Brukav en alternativ behandling be-grunnes noen ganger med at denhar virket på en eller et fåtall per-soner. Men ”Det biologiske mang-foldet tillater ikke en generaliseringfra en til alle” (Norsk kreftplan,NOU 1997:20).
Likevel brukes alternativ behand-ling ofte av norske kreftpasienternår skolemedisinen ikke lenger kantilby helbredende behandling ellertilfredsstillende lindrende behand-ling til pasienter med uhelbredeligkreftsykdom. Pasient og familiesøker alternativene for å bevarehåpet. Man har ingen bevis for atdisse behandlingene virker.
Se også NOU 1998: 21, Alternativmedisin.
16. HVOR OPPTATT BØR JEG VÆREAV MIN EGEN SMERTESITUASJON?Du blir ikke erklært hypokonderselv om du bryr helsepersonellmed smertene dine. Ikke overlat alttil andre. Vær engasjert. Sett degbest mulig inn i behandlingen oghva som skjer med deg. Prøv å lærenavnet på medisinene og førbehandlingsdagbok. Her kan duogså ta med andre plager enn smerter og andre problemer fra dagtil dag, virkning og bivirkning avmedisinene og hvordan de doseres.En slik dagbok vil være til storhjelp og nytte når du skal møtelegen og annet helsepersonell.
Fordi smerteopplevelsen er såkomplisert, er den også vanskelig åmåle. En metode som gir et bruk-bart mål på hvor intens smerten er,og som du kan bruke selv, er densåkalte visuelle analoge skalaen(VAS). Denne skalaen er en rettlinje, med eller uten nummerering.
16
Du spør deg selv: Hvor sterke smer-ter har jeg akkurat nå?Sett et kryss på linjen.
Jo mindre vondt du har, jo lengertil venstre setter du krysset. Du kansammenligne din smertescore fradag til dag.
Liknende registrering kan du gjørefor andre plager, for eksempelkvalme, munntørrhet, slapphetosv., (se også ESAS, side 43 og 44).
17. HVA ER MORFIN OG HVORDANVIRKER DET?Morfin er ett av flere smertestil-lende stoffer (opiater) som utvin-nes av saften fra opiumvalmuenskapsel. Opioider er en rekke andrestoffer som har smertestillendeegenskaper som ligner på morfin.De kan være halv- eller helsyntetis-ke stoffer. Endorfinene, ”kroppenseget morfin”, er også opioider.
Gjennom flere hundre år har mor-fin vært det sterkeste smertestil-lende stoff som er tilgjengelig. Vedsiden av smerte, demper det ogsåhoste, åndenød og diaré. Smerteblir lindret ved at morfin eller opi-oider binder seg til spesielle stederi nervesystemet (reseptorer). Dettefører til at smertesignalet på vei tilhjernen blir stoppet.
18. ER IKKE MORFIN ET NARKO-TIKUM?Morfin er et narkotisk stoff, mendet betyr ikke at den som tar detblir narkoman. Det har avgjørendebetydning for virkningen i hvilkenhensikt brukeren tar morfin:
I ulovelig ikke-medisinsk bruk tasmorfin oftest som injeksjon medsprøyte for å oppnå rus (eufori),ikke smertelindring. For å oppnåden samme rusen kreves snart
høyere dose. Den narkomanesadferd er preget av den stadige jak-ten etter mer stoff. Han eller hunhar utviklet psykisk avhengighet avmorfin. Mange mister dessverrekontrollen over forskjellen på rus-dose og overdose, særlig dersommorfin blandes med andre stoffer(blandingsrus). Dette kan få fatalefølger for brukeren.
Tar brukeren morfin i smertelin-drende hensikt, er det smertelin-dring som er målet, ikke rus.Morfin gis vanligvis som depotta-bletter (se punkt 35), ikke sominjeksjon med sprøyte. De sommerker tendens til rusvirkning,synes oftest det er ubehagelig. Sålenge behandlingen ledes av kvali-fisert lege, er det liten sjanse forfarlig overdosering. Utvikling avpsykisk avhengighet, narkomani,uteblir. Sjansen for at en pasientsom tar morfin mot kreftsmerterskal utvikle misbruk og bli narko-man, er derfor svært liten. Dette ervitenskaplig bevist i store interna-sjonale undersøkelser.
19. SÅ DET ER OVERHODET INGENFARE FOR UTVIKLING AV AVHENG-IGHET?Pasienter som har fått morfin fast i mer enn 1-2 uker, bør ikke brå-stoppe behandlingen. I så fall er det
17
Generelt om morfin i smerte-behandlingen
< G
en
ere
lto
m
mo
rfin
store sjanser for at de får ubehage-lige abstinenssymptomer som svet-tetokter, hurtig puls, skjelvinger,angst og diaré. Disse skyldes atpasienten har utviklet fysisk av-hengighet som er noe helt annetenn psykisk avhengighet eller nar-komani. Dersom årsaken til smer-tene forsvinner, kan morfinbe-handlingen avvikles problemfrittved at morfindosen trappes ned iløpet av en ukes tid.
20. MORFIN? BETYR DET AT JEG ERVED VEIS ENDE?Som sagt tidligere er det viktig åkomme i gang med god smertelin-dring tidlig for å unngå unødigeproblemer med utvikling av kro-niske smerter. For mange pasienterer morfin fundamentet i dennebehandlingen, og vil følge demgjennom lang tid. Morfinbrukerenkan være alt fra kreftpasienten somfortsatt er i fullt arbeid, til dendøende som takket være morfinkan få en verdig og fredfylt slutt på livet med god smertelindring.
21. VIL IKKE MORFIN REDUSERELEVEUTSIKTENE?Tvert imot. Smerte kan føre til
komplikasjoner og forkorte livet,blant annet pga. negativ virkningpå kroppens immunforsvar. Myetyder på at riktig bruk av morfinkan forlenge kreftpasientens livfordi han blir smertelindret, ogdermed i stand til å hvile, sove ogvære mer i aktivitet.
22. DERSOM JEG BEGYNNER MEDMORFIN ALLEREDE NÅ, VIL JEG IKKEDA FORSPILLE SJANSEN FOR GODSMERTELINDRING SENERE?Nei. Startes god smertelindring irett tid, er det stor sjanse for variggod lindring. Etter hvert som syk-dommen utvikler seg, trengs kan-skje mer morfin. Men doseøkningkan nesten alltid skje uten atbivirkningene blir mer plagsomme.
23. HVA ER MAKSIMALDOSEN FORMORFIN?Morfin er lite giftig dersom detbrukes riktig. Bivirkninger kanvære begrensende for å gi nokmorfin, særlig i starten av behand-lingen, men disse avtar som regeletter hvert. Noen få pasientertrenger, og tåler, flere tusen milli-gram morfin daglig for å oppnågod smertelindring.
18
19
Heldigvis:Det finnes ingen maksimaldosefor morfin, så lenge som doseøk-ning leder til bedret smertelin-dring og pasienten ikke utviklervarig plagsomme bivirkninger.
Å vente for lenge med å sette igang smertelindring er galt. Prisener redusert livskvalitet på grunn avsmerter som dessuten etter hvertblir vanskeligere å behandle.
24. MÅ JEG ALLTID BRUKE MORFIN,NÅR JEG EN GANG HAR BEGYNTMED DET?Smerteintensiteten og behovet forsmertestillende medikamenter kanvariere i forløpet av sykdommen.Det er ikke uvanlig at pasientersom får lindrende strålebehandlingkan trappe ned eller slutte heltmed morfin. I såfall er det viktig åbruke noen dager på denne ned-trappingen. Hvis ikke, risikererman plagsomme abstinenssympto-
mer som resultat av at kroppen harutviklet fysisk avhengighet av mor-fin.
25. ER MORFIN LIKE BRA MOT ALLESMERTETYPER?Morfin er best mot dype, verkendesmerter. Sitter smerten i skjelettet,bør morfin kombineres med etikke-opioid (se smertetrappenpunkt 12) mens man samtidigutreder muligheten for lindrendestrålebehandling. Ved muskel- oghudsmerter er virkningen dårli-gere, og ved nervesmerter (neuro-patier) uteblir noen ganger smerte-lindrende effekt helt. Men også vedslike smerter bør morfin forsøkes.
26. KAN MORFIN BARE GIS SOMSPRØYTE?Kan man spise og drikke, skal mor-finbehandlingen gis gjennommunnen (oralt), enten som tablet-ter eller mikstur. Injeksjoner eller”sprøytebehandling” av kroniskesmerter er ubekvemt samtidig som
det blir mindre effektivt etterhvert. Morfininjeksjoner skal reser-veres for akutte nødsituasjoner ismertebehandling.
27. BETYR DET AT ORAL BEHAND-LING ER DEN ENESTE RIKTIGEMÅTEN Å GI MORFIN PÅ?Dersom den syke av en eller annengrunn ikke lenger er i stand til å tamorfin gjennom munnen, er smer-teplaster eller fortløpende tilførsel(infusjon) av morfin via underhu-den, intravenøst, eller epiduraltkjærkomne alternativer (se punk-tene 39-45).
28. BLIR MORFIN MINDRE EFFEK-TIVT ETTER HVERT?Dersom kreft vokser og sprer segtil andre organer, kan dette resul-tere i økt smerteintensitet. For åholde smerten i sjakk, trengs dethøyere dose morfin. Pasienter medstabil sykdom, dvs. uten særligvekst og spredning av kreften, harvist at man kan klare seg utendoseøkning over lang tid, dvs.morfin forblir like effektivt.
29. HVORFOR TRENGER NOENMENNESKER MER MORFIN ENNANDRE?Dette har mange årsaker. Sykdoms-aktiviteten og resulterende smerte,hvilken type smerte man behandler(se punkt 25), smertetoleransen(se punkt 1), alder (se punkt 36),sosial og kulturell bakgrunn, ogpasientens evne til å mobilisere
endorfiner (se punkt 14) har allebetydning for nødvendig morfin-dose. Kjønn og vekt synes ha min-dre betydning. Nyere forskning haravdekket at forskjell i gener framenneske til menneske kan hastore konsekvenser både for hvorgodt morfin virker hos den enkelteog variasjoner i menneskers evnetil å produsere endorfiner! Det erogså forskjeller på hvordan ulikemennesker tar opp morfin fra tar-men. Man skal derfor ikke bli over-rasket over at noen menneskertrenger relativt mye morfin for å fågod smertelindring mens andreklarer seg med mindre. Som nevnter det også viktig at man har kom-met i gang tidsnok, slik at ikkesmerten har fått utvikle seg til enkronisk smerte som er vanskelig ålindre med ”normale” morfindoser.
30. HVORDAN PASSER MORFINSAMMEN MED MAT OG ANDREMEDISINER?Morfin kan tas enten til eller uten-om måltider. Virkningen av andremedisiner reduseres ikke hvis debrukes sammen med morfin.Samtidig inntak av beroligendemidler kan gi økt døsighet og kan-skje innvirkning på åndedrettet,særlig de første dagene i behand-lingen. Det samme gjelder alkohol.
31. MÅ JEG AVSTÅ FRA ALKOHOLUNDER MORFINBEHANDLINGEN?Hvis inntak av alkohol ikke gir noeubehag, er det ikke grunn til å fra-
20
21
råde et moderat alkoholforbruk.Alkohol kan i likhet med beroli-gende midler forsterke morfinetsbivirkninger på bevisstheten og f. eks. lede til økt døsighet og for-virring.
Noen kreftpasienter vil erfareendret smaksopplevelse av mat ogdrikke, slik også av alkohol, menikke pga. morfin.
32. HVOR OFTE MÅ JEG TA MORFIN?I starten er det viktig å finne dosensom er nødvendig for å lindre dinsmerte. Vi setter opp et tidsskjemasom viser at du skal ta ny dosemorfin hver 4. time, pluss ekstra-dose dersom du opplever gjennom-bruddssmerte (se punkt 37). Når vihar funnet din rette dose, kan du gåover til å ta depotmorfin hver 12.time (se punkt 35).
33. HVORFOR HVER FJERDE TIME?Behandling av kreftsmerte skalvære en kronisk forebyggendesmertebehandling. Når en morfin-dose er tatt, og den har gitt smerte-lindring, må neste morfindose tasfør smerten vender tilbake, dvs. førmorfinnivået i kroppen rekker å bliså lavt at det ikke lenger er høytnok til å lindre den aktuelle smer-ten. Bruker man hurtigvirkendemorfintabletter, må ny dose gisminst hver 4. time for at dette ikkeskal skje. Jo lenger neste dose
utsettes utover fire timer, jo størreer sjansen for smertegjennom-brudd. Bruker man depotmorfinskal ny dose tas hver 12. time.Bryter smerten gjennom i dissetidsintervallene tas en ekstradosehurtigvirkende morfin.
DU KAN ALTSÅ VELGE MELLOM TOMÅTER Å TA MORFIN PÅ:
1. Hurtigvirkende morfin hver 4.time, evt. dobbel dose ved sengetidsom erstatter nattdosen, eller2. Depotmorfin hver 12. time.
I begge tilfeller blir antall milli-gram morfin som inntas hvertdøgn det samme. I begge skjemaskal gjennombruddssmerter taklesmed ekstradose hurtigvirkendemorfin.
34. DOBBEL KVELDSDOSE, ER IKKEDET LITT FARLIG?Når man etter 2-3 dager er godt igang med morfinbehandlingen,
< P
rakt
isk
gje
nn
om
føri
ng
Praktisk gjennomføring avsmertebehandlingen
22
23
skal det mer til enn en dobling avden faste dosen for å gi overdose-ring. Dobbel kveldsdose øker sjan-sen for at man får sove smertefritttil neste morgen. Tar man ikkedobbelt kveldsdose risikerer man åbli vekket av gjennombruddssmertenår kroppens morfinnivå har blittfor lavt i løpet av natten. Har manfor vane å stå opp en gang hvernatt, for eksempel for å late vannet,kan fire timers intervalldosen inn-passes på denne ”turen”. Eller mankan stille vekkerklokken. Men detmest bekvemme når man kjennernødvendig døgndose morfin er ågå over fra hurtigvirkende morfintil behandling med depotmorfin.Det tar bort problemet med natt-dosen.
35. HVILKE FORSKJELLIGE TYPERMORFIN FINNES?Man kan velge mellom morfintabletter og morfin mikstur.Tablettene finnes både som hurtig-virkende morfin og som depot-morfin (”langsomtvirkende”).
Behandling med depotmorfin erden mest bekvemme måten. Opp-leves gjennombruddssmerte underbehandling med depotmorfin, skaldenne takles med en ekstradosehurtigvirkende morfin.
36. HVORDAN VET DU HVOR MYEMORFIN JEG TRENGER?Selv om behovet varierer fra pasi-ent til pasient, er det nødvendigmed en viss standardisering avmorfindosen. Vanligvis startes med10 mg hurtigvirkende morfin hverfjerde time (se punkt 33) evt. merved veldig sterke smerter. Eldreover 70 år skal ha halv startdose.Avhengig av virkning, økes dosenderetter med 25 til 50 til 100 pro-sent daglig inntil tilfredsstillendeeffekt.
I denne fasen da optimal morfin-dose bygges opp, er det viktig atpasienten har en ekstradose morfinumiddelbart tilgjengelig (f.eks. pånattbordet) dersom den faste fire-timersdosen viser seg å være for
lav. For eksempel kan han ha opp-levd at smertene vedvarer eller hankan ha fått gjennombruddssmer-ter. Hvis pasienten benytter seg avekstradosen, skal en ny stilles tildisposisjon med en gang.
Når pasienten har oppnådd godnok smertelindring ved hjelp avhurtigvirkende morfin, regner manut hvor mange milligram morfinsom var nødvendig for dette sistedøgn (ekstradoser medregnes).Denne døgn-milligramdosen delespå 2. Svaret angir hvilken enkeltdo-se depotmorfin pasienten skal tahver 12. time for fortsatt å opplevegod smertelindring.
Eksempel:Totalt har pasienten tatt 200 mghurtigvirkende morfin siste døgn.Ønsker man å gå over til depot-morfin, divideres døgndosen 200mg på to som gir enkeltdosendepotmorfin, 100 mg, som altså
skal tas to ganger per døgn.Merk: Det er ingen forskjell på densmertelindrende virkningen av ettmilligram hurtigvirkende morfinog ett milligram depotmorfin.Sistnevnte tablett-type frigjør mor-finet langsommere fra tabletten.
37. HVA ER GJENNOMBRUDDS-SMERTE?Gjennombruddssmerte kan opptrehvis virkningen av forrige morfin-dose opphører før den neste harbegynt å virke. Bevegelsesutløstesmerter, for eksempel fra kreft-spredning til skjelettet eller plutse-lige smerter som skyldes skader på nerver, kan også være gjennom-bruddssmerter. Slike ”smertetop-
24
25
per” skal umiddelbart takles meden ekstradose hurtigvirkende mor-fin. Som hovedregel skal dennedosen være sjettedelen av den tota-le morfin-døgndosen. Det betyr atstår pasienten på 60 mg depotmor-fin eller hurtigvirkende morfin perdøgn, skal en ekstradose være mor-fin 60 mg : 6 = morfin 10 mg. Stårpasienten på 600 mg, skal en eks-tradose være morfin 600 mg : 6 =morfin 100mg. Størrelsen på eks-tradosen kan evt. justeres ned der-som gjennombruddssmerten kom-mer sent i doseringsintervallet.
Det er vanlig at det brukes for laveekstradoser, særlig hos pasienter sombruker høy fast døgndose morfin.Opptrer gjennombruddssmerterofte, er sannsynligvis den fastedøgndosen morfin for lav. Opp-trapping skjer da som beskrevetovenfor (se punkt 36).
38. HVA ER VIKTIG Å PASSE PÅ NÅRBEHANDLINGEN ER I GANG?Det viktigste er at du ikke godtar åha sterke smerter. Det er viktig å haen god behandlingsplan, som blantannet beskriver nødtiltak vedgjennombruddssmerter. Dersomdet ikke lykkes å dempe smertenmed enkle tiltak slik som en ekstra-dose morfin, er det bra å ha num-meret til en kontakttelefon til desom kan hjelpe. Det kan være lurtå sette opp en liste med aktuelletelefonnumre til din fastlege, hjem-mesykepleien, din lege og avdeling
på lokalsykehuset og til andre detkan bli bruk for i en nødsituasjon.Dersom sykehuset har ”åpen-retur-ordning”, kan det være praktisk åha inngått en avtale om å brukeden som nødløsning. Det er viktigpå forhånd å ha tenkt gjennom hvadu skal gjøre i tilfelle du kommer ivanskeligheter. I dag satses det på ålage en individuell plan for pasien-ter med kroniske sykdommer derdet også skal være valgt en koordi-nator som kan hjelpe deg.
Tiltagende plagsomme smerterbetyr sannsynligvis at du trengerhøyere dose smertestillende medi-sin. Har du derimot vært godtsmertelindret i noen uker, særlighvis du plages av morfinbivirk-ninger som døsighet og kvalme,kan det gjøres et forsiktig nedtrap-pingsforsøk av morfindosen, f.eks.25 prosent reduksjon av døgndo-sen et par ganger i uken.
39. DE MANGE TABLETTENE JEG MÅ TA, ER ET AV MINE STØRSTEPROBLEMER.Inntak av mange medisinergjennom munnen er et stort pro-blem for mange pasienter. Noen erikke vant med å ta medisiner i dethele tatt. For svake pasienter medproblemer i mage-tarm-kanalen(medisinbivirkninger som forstop-pelse, munntørrhet, kvalme, opp-kast osv.), kan hver ny tablett betyen stor tilleggsbelastning. Da er detkjærkomment at morfin og flere
26
andre medikamenter kan gis somfortløpende infusjon fra smerte-pumpe, f.eks. under huden (subku-tant).
40. NÅR ER DET TID FOR Å GÅOVER FRA ORAL TIL SUBKUTANMORFINBEHANDLING?Problemer med å ta mange medi-kamenter gjennom munnen ersom nevnt en god grunn til å skiftetil subkutan behandling.
Noen få pasienter får uvanlig storeplager med kvalme og oppkast avoralt morfin, bivirkninger som kanvære vanskelig å lindre godt nok medkvalmestillende medisin. Av og tiltåler disse subkutant morfin bedre.
Dersom det er stopp i mage-tarm-kanalen slik at mat og medisinerikke kan fordøyes eller passere,kan subkutan tilførsel av medika-menter være den eneste løsningen.Slik kan det også være hos svake
pasienter med langt fremskredetsykdom.
41. HVA ER EN SMERTEPUMPE?En smertepumpe er en liten bær-bar datamaskin med en medisinbe-holder. Fra denne går det en plast-slange som ender i en tynn nål.Gjennom denne får den syke fort-løpende tilførsel av morfin, foreksempel under huden (subkutant)eller intravenøst. Andre medisinerkan blandes med morfin i beholde-ren, slik som kvalmestillende ogberoligende. Pasienten selv kan gisen viss innflytelse på behandlingen.Dersom han føler smerte, kan hantrykke på en knapp (”Bolus”) somgjør at han får en ekstradose medi-sin. Behandlingsprogrammet, bådeden jevne tilførselen og ekstrado-sene, er programmert i pumpen avlegen.
Hjemmebehandling med smerte-pumpe etter utskrivning fra syke-
27
huset, er blitt vanlig mange steder ilandet.
42. HAR BEHANDLING MED SMER-TEPUMPE NOEN ULEMPER?Selv om smertepumpe er et lettvintog praktisk verktøy, innebærer detat pasienten må godta å bruke tek-nisk utstyr som krever en viss opp-følging av kvalifisert personell.Selv om pumpene ikke veier mye,mener noen pasienter at det er enbør de gjerne skulle slippe. Noensynes også at smertepumpenminner dem om at de har en alvor-lig sykdom.
Den subkutane nålen må skiftes entil tre ganger i uken.
43. ER VIRKNINGER OG BIVIRK-NINGER AV SUBKUTAN OG ORALBEHANDLING DE SAMME?Hovedregelen er at subkutant ogoralt morfin har samme virkningog bivirkninger. Likevel kan pasi-enter med langt fremskredet syk-dom, ha problemer med å oppnågod nok smertelindring med oralbehandling (se punkt 40). Bådepasienter som ikke blir godt noksmertelindret og de som får plag-somme bivirkninger av morfin tattgjennom munnen kan oppleveavgjørende bedring i livskvalitetenmed subkutan behandling.
Vanligvis blir subkutan smertelin-dring mer og mer aktuelt jo lengerpasienten kommer ut i sykdoms-
forløpet.
44. HVA MED EPIDURAL MORFIN-BEHANDLING?Femte trinn på smertetrappenforeslår morfin epiduralt som alter-nativ til oralt eller subkutant mor-fin (se punkt 12). I tillegg til util-fredstillende smertelindring kanogså plagsomme bivirkninger av deandre metodene være en grunn tilå prøve epiduralt morfin. Denstørste fordelen med epiduralbe-handling er imidlertid mulighetenå tilføre morfinet sammen medlokalbedøvelse. Ved smerter som ervanskelige å påvirke med morfinalene, f. eks. visse nervesmerter, girdenne metoden en god mulighetfor bedre smertelindring.
Virkningen av epidural behandlingbegrenser seg til det smertefullestedet og nære omgivelser. Et nærtbeslektet alternativ til epidural erspinal smertelindring. Prinsipielt er denne metoden ikke veldig for-skjellig fra epidural.
28
45. HVA ER ULEMPENE MED EPIDURAL BEHANDLING?Epidural behandling gis gjennomet tynt kateter som legges inn i detsåkalte epiduralrommet på utsidenav ryggmargen. Innleggelsen avkateteret krever at det blir gjort enmindre operasjon som må utføresav kvalifisert lege. Ved uhell kankateteret falle ut. Epidural behand-ling fra smertepumpe betyr atpasienten må godta å bruke tekniskutstyr.
Pga. samtidig bedøvelse av muskel-nerver, kan metoden innebære littredusert bevegelsesevne hos noenpasienter.
46. ER DET MULIG Å GI MORFINREKTALT?Ja, men generelt gjelder det atmedisiner som gis gjennom ende-tarmen, for eksempel som stikkpil-ler, gir mer usikker effekt. Rektaltmorfin kan være et kortvarig alter-
nativ for pasienter som ikke kan taoral medisin og som ikke ønskerbehandling med smertepumpe.
47. FINNES DET ANDRE STERKESMERTESTILLENDE MEDISINER ENNMORFIN?Som nevnt tidligere har morfinflere ”søsken” med lignende virk-ningsmekanisme: oksykodon,hydromorfon, ketobemidon, meta-don og fentanyl. Dette er de sterkeopioidene. I hovedsak gjelder detsom sies om morfin i dette heftetogså for disse legemidlene. Andrebeslektede stoffer som kan være engod løsning for noen er kodein,tramadol og buprenorfin.
Oksykodon, hydromorphon ogketobemidon kan på mange måter sammenlignesmed morfin, men morfin er merutprøvd i behandling av kreftsmer-ter og betegnes fortsatt som gull-standarden. Selv om virkninger og
Legemiddel Hurtigvirkende Depottabletter Depotplaster Infusjon
Morfin ja* ja nei jaOksykodon ja* ja nei jaHydromorfon ja ja nei neiKetobemidon ja nei nei jaMetadon ja nei nei neiFentanyl ja** nei ja ja
* Finnes også som hurtigvirkende mikstur* * Sugetabletter
tabletter/kapsler
DE STERKE OPIOIDENE
29
bivirkninger ikke skiller seg myefra morfin, kan likevel de andresterke opioidene være kjærkomnealternativ for pasienter som ikketåler morfin. Ketobemidon eromtrent like potent som morfin,mens oksykodon og hydromorfoner henholdsvis dobbelt og 7,5ganger så potent. Men det betyrikke nødvendigvis at de gir bedresmertelindring.
Det viktigste er hvilket sterkt opioidden syke tåler best, dvs. det som girminst bivirkninger.
MetadonI starten av behandlingen er meta-don omtrent like potent som mor-fin, men grunnet lang halveringstidi plasma øker potensen betydelignår det gis i langtidsbehandling.Fordi halveringstiden varierer myefra pasient til pasient er det van-skelig å bruke. Middelet kan brukesved nyresvikt.
FentanylFentanyl gis som et smertestillendeplaster. Det festes på huden og byt-tes hver 72. time. Smerteplaster eren god og lettvint løsning for pasi-enter som ikke ønsker smertepum-pe som alternativ til å ta tablettergjennom munnen. Bivirkningenesynes å være noe mildere enn hosde andre opioidene. Ved gjennom-bruddssmerter kan man bruke etav de hurtigvirkende alternativene.
PetidinPetidin har plagsomme bivirkning-er når det må gis i høye doser. Deter derfor lite egnet i vedlikeholds-behandling av kreftsmerter.
BuprenorfinDette stoffet skiller seg fra de sterkeopioidene ved at det har en noeannen virkning i nervesystemetenn de sterke opioidene. Stoffetfinnes både som injeksjon, tablettersom legges under tungen der stof-fet suges opp og som smerteplastersom det er nok å skifte en gang iuken. Fordelen med buprenorfinkan være noe mildere bivirkninger,for eksempel mindre forstoppelse.Ved langvarig bruk gjelder desamme forholdsreglene som for desterke opioidene.
KodeinKodein markedsføres som tabletterog stikkpiller som også inneholderparacetamol. Hos 9 av 10 individerbrytes kodein ned til morfin ikroppen som gir smertelindring.Derfor kan man egentlig erstattekodeinbehandling med morfin.Tas morfinet som depottabletter erdette dessuten mer praktisk enn åmåtte ta kodein flere ganger daglig.Men noen pasienter kvier seg for åta morfin.
TramadolI tillegg til å frigjøre morfin hartramadol også andre smertestil-lende egenskaper. Midlet finnes
både som hurtigvirkende kapslerog depottabletter som skal tas 1-2ganger per døgn. Det kan være etgodt alternativ hvis smertene ikkeer sterke. Både for kodein og tra-madol gjelder bivirkninger og for-holdsregler som for de sterke opi-oidene selv om de er plassert påtrinn 2 på smertetrappen.
48. HVORFOR TRENGER VI SÅMANGE FORSKJELLIGE OPIOIDER.ER DET IKKE NOK MED MORFIN?Selv om disse stoffene har nærtbeslektet virkningsmekanisme, kan
det noen ganger være betydeligforskjell på virkning og bivirkning-er fra pasient til pasient.
Opioidskifte kan for eksempel væreaktuelt hos pasienter som ikkeoppnår god nok smertelindring avett opioid eller som får plagsommebivirkninger. Bivirkninger kan for-hindre opptrapping til nødvendigdose. Noen kan for eksempel opp-leve sterk kvalme av ett opioid,men tåle et annet utmerket. Det erderfor viktig å ha et bredt utvalg åvelge fra.
30
31
49. HVILKE BIVIRKNINGER HARMORFINBEHANDLING?Morfin kan ha bivirkninger. Devanligste er:
• Kvalme og oppkast• Forstoppelse • Døsighet og svimmelhet• Forvirring, drømmeaktivitet• Hallusinasjoner• Munntørrhet• Svetting• Muskelrykninger • Åndedrettspåvirkning
For noen få pasienter er bivirkning-ene så problematiske at det er van-skelig å gjennomføre smertebe-handling med morfin. For de flesteer bivirkningene overkommelige og de fleste er også forbigående. Degjenværende kan som regel behand-les. Og man må ikke glemme mu-ligheten for opioidskifte dersombivirkninger er mest uttalt av éntype morfin (se punkt 48).
50. JEG BLIR KVALM OG KASTEROPP AV MORFIN. BETYR DET AT JEGER ALLERGISK?Morfinallergi er svært sjelden. Der-imot er morfinvirkning på brek-ningssenteret i hjernen en vanligårsak til at pasienten kan bli kvalm,særlig i starten av morfinbehand-lingen. Dette forveksles gjerne medallergi. Forstoppelse og forsinkettømming av magesekken under
morfinbehandling kan forverreproblemet med kvalme og oppkast.Morfinkvalme kan vanligvis lindresmed kvalmestillende medikamenter.
Ulindret kvalme og oppkast overlang tid har alvorlige følger for livs-kvaliteten. Derfor er det like viktig ågi dette problemet oppmerksomhetsom behandling av smerter.
51. HVORFOR MÅ JEG BRUKEAVFØRINGSMIDDEL SAMMEN MEDMORFIN?Forstoppelse er den mest hårdnak-kede av alle morfinbivirkningene.Med få unntak, skal alle sombegynner med morfin samtidigstarte med laksantia (medisin motforstoppelse). I tillegg til morfin,bidrar også redusert aktivitetsnivå,fiberfattig kosthold og lavere inntakav mat og drikke til forstoppelsehos kreftpasienten. Hos pasienter
< M
orf
in o
g
biv
irkn
ing
er
Morfin og bivirkninger
der lakserende behandling har værtforsømt, kan det være mye vanske-ligere å løse problemet med for-stoppelse enn å finne en god løs-ning på smertebehandlingen.
Behandling av forstoppelse børvære en kombinasjon av riktigkosthold, rikelig drikke, mestmulig fysisk aktivitet og lakserendemedisin som både stimulerer tar-men og mykner innholdet.
Det er lurt å føre en behandlings-dagbok der også avføringsvaneneregistreres (se side 47). Avføringhver tredje dag kan regnes som etminstekrav. Hvis avføring uteblir,bør økt dose laksantia vurderes.Stikkpillebehandling og/eller klys-terbehandling kan også bli aktuelt.
Dersom lakserende behandling fården oppmerksomhet den fortjenerfra begynnelsen, blir forstoppelseneppe noe stort problem.
52. MORFIN GJØR MEG SÅ TRETTOG DØSIG. ER JEG OVERDOSERT?Døsighet er normalt en bivirkningsom avtar noen dager etter be-handlingsstart. Hos eldre og svakemed langtkommet sykdom, kandøsighet, tendens til forvirring ogandre påvirkninger på bevissthetenvære mer problematiske. For noenkan døsighet være et tegn på atman har fått fred fra smerten.
Økt drømmeaktivitet og problemer
med å vite om det opplevde harvært drøm eller virkelighet, kanogså være et morfinfenomen.
53. HAR MUNNTØRRHET SAMMEN-HENG MED MORFINBEHAND-LINGEN?Munntørrhet er en vanlig plagehos morfinbrukere. I likhet med endel andre medisiner som gis for ålindre kreftpasienters plager, redu-serer morfin spyttproduksjonen.Ved siden av å være ubehagelig iøyeblikket, kan munntørrhet haugunstige virkninger på lang sikt,for eksempel forårsake karies ogbakterie- og sopp- infeksjoner imunnen. Kostråd, god munnhygi-ene, riktig tannkrem og myk tann-børste, fluortabletter, kunstig spyttog spyttstimulerende sugetabletterer nyttige lindrende tiltak. Apo-teket selger flere midler som kanredusere problemet med munn-tørrhet. I Munnpleiesettet er slikemidler samlet i en behandlings-pakke.
32
33
54. KAN MORFIN GI ØKT SVETTING?Morfin kan bidra til sjenerendesvetting, særlig om natten. Bedretemperert soverom, svalt nattøy oggod kroppshygiene vil hjelpe, selvom effekten er begrenset.
Skyldes svettingen sykdommensom kan gi svingninger i kropp-stemperaturen, kan problemet evt.påvirkes med febernedsettendemedisin.
55. KAN MORFIN GI ÅNDEDRETTS-LAMMELSE?Hvis morfin ikke er kraftig overdo-sert, er det ingen risiko for at pasi-enten skal slutte å puste. Alleredeetter 2-3 dagers behandling harhjernens åndedrettssenter blitt mermotstandsdyktig mot denne virk-ningen av morfin, en virkning somkan være til stede i starten avbehandlingen.
Kombinasjon med beroligendemedikamenter, for eksempelValium, kan forsterke virkningenpå åndedrettet.
Dersom det hos pasienter sombruker morfin startes med enbehandling som raskt redusererstyrken på smerten (for eksempelepidural behandling med lokalbe-døvelse eller strålebehandling vedskjelettmetastaser), kan morfinetsom fortsatt er i kroppen begynneå virke som en overdose med enviss fare for undertrykkelse av
åndedrettet. Hos disse pasientenemå reduksjon av morfindosen væreplanlagt eller allerede iverksatt nårvirkningen av den nye smertelin-drende behandlingen innsetter.
Ved langt fremskredet sykdom ermorfin et godt lindrende middelfor pasienter som plages medåndenød.
56. ER IKKE MORFIN DYRT?Stor etterspørsel etter ”stoff” i nar-kotikamiljøene gjør at prisen pånarkotika presses i været. Til medi-sinsk bruk er morfin derimot rela-tivt rimelig.
Rikstrygdeverket har gitt regler forbidrag til, og forenklet oppgjør for,visse legemidler til pasienter medlangtkommet kreft. Det betyr atpasienten ikke blir belastet utgif-tene til avførende, beroligende,hostestillende, kvalmestillende,smertestillende og søvnfremkal-lende medisiner.
Apoteket utleverer legemidlet utenat pasienten må betale, dersomlegen har gjort følgende anmerk-ning på resepten:
«§ 5-22, konf. § 9 pkt. 9”
57. HVEM SKAL FORSKRIVEMORFIN?Det er viktig at man forholder segtil én lege. Vanligvis vil dette værefastlegen. Legen og pasienten skalkjenne hverandre godt. Ved innleg-gelse i sykehus bør denne legenvære pasientens medisinske kon-taktperson i primærhelsetjenesten.Ved utskrivning fra sykehus kansykehuslege forskrive morfin ogandre legemidler til fastlegen igjenovertar.
Morfin skal forskrives på numme-rert narkotikaresept.
58. BLIR JEG ET ATTRAKTIVT RANS-OBJEKT DERSOM JEG BEHANDLESMED MORFIN?Heldigvis forekommer tyveri avpasienters morfin og andre lege-midler sjelden. Likevel bør du forsikkerhets skyld ikke gå rundt medstørre mengder morfin enn nød-vendig.
Skulle du likevel bli utsatt for ran,bør du ikke sette deg selv i fare vedå nekte å utlevere morfinet.
59. HVORDAN BØR JEG OPPBE-VARE MORFIN?Morfin skal være tydelig og for-svarlig merket fra apoteket. Detbør ikke nødvendigvis låses inn,men behandles med samme forsik-tighet og respekt som andre lege-midler. Dette betyr blant annet atdet skal holdes utenfor barns rek-kevidde. Skulle et familiemedlemeller en nabo få bruk for noe smer-testillende, er det viktig at man for-står at mofin ikke er et vanlig hånd-kjøpspreparat mot smerter. Morfiner forskrevet kun til ditt personligebruk.
< M
orf
in o
g
off
en
tlig
he
ten
Morfin og offentligheten
34
35
60. HVA MED DOKUMENTERS GYL-DIGHET DERSOM DE ER SIGNERTAV EN PERSON SOM BEHANDLESMED MORFIN?*
Arveloven setter formkrav til densom gjør – eller tilbakekaller – tes-tament. Disse bestemmelser står iarveloven av 3. mars 1972 Kap.VIII og IX. Det viktigste er at testa-mentet må gjøres skriftlig, og atdet må være to vitner. Testament-vitnene bør, sier loven, opplyse attestator gjør testamentet av fri viljeog at han er ved sans og samling.Disse bestemmelser gjelder entenen person har tatt morfin ellerikke. Spørsmålet er hele tiden omtestator er ved sans og samling. Densom har tatt morfin for å lindresmerter, blir ikke testamentudyktig;han kan bli bedre i stand til å gjøretestament. Dersom han blir døsigeller forvirret, bør undertegningenutsettes til han er ved sans og sam-ling.
Dette gjelderikke bare testa-menter, menogså underteg-ning av andreviktige doku-menter. Disseblir også ugyldi-ge om den sykeikke var ved sansog samling da dokumentene bleundertegnet. Har legen ved et for-svarlig skjønn kommet til at pasi-enten er ved sans og samling, skul-
le det ikke være grunnlag for noenå betvile dokumentets gyldighet.Det vil naturligvis være en fordel at dette skjønn fra legens side fore-ligger i skriftlig form.(*I samarbeid med høyesteretts-advokat Jens Chr. Hauge).
61. KAN JEG KJØRE BIL NÅR JEGBRUKER MORFIN?**
Pasienter som bruker morfin, skaladvares av sin lege mot å kjøre bileller passe farlige maskiner. Morfiner klassifisert som en spesielt tra-fikkfarlig medisin. Likevel diskvali-fiserer ikke morfin automatisk forbilkjøring. Merkingen av dennemedisinen med rød varseltrekant,slik tilfelle vil være for alle morfin-holdige medisiner, innebærer enadvarsel til brukerne om ikke åføre motorvogn eller betjene farligemaskiner inntil man er kjent medsin egen reaksjon på medisinen.Ved lengre tids bruk av preparatetkan pasienten, i samråd med sinlege og når hun/han føler seg kvali-fisert til det, gjenoppta bilkjøringeller andre risikofylte aktiviteter.Det er imidlertid mest tilrådelig atpasienten aldri kjører de nærmeste2-4 timer etter inntak av morfin.
Den faktiske kjøreferdigheten til enkreftpasient som bruker morfin,avhenger av flere faktorer:• Hvor lenge vedkommende har
brukt morfin.• Hvor stor morfindose og hvilken
morfintype vedkommende tar.
• Hvor lenge vedkommende har vært stabil på denne dosen.
• Om vedkommende tar annen trafikkfarlig medisin eller bruker alkohol.
• Hvor langt fremskredet syk-dommen er.
• Om smerter og andre plager er godt lindret.
Alle reagerer ikke likt på medisiner.Det er derfor viktig at du finner uthvordan de medisiner du brukervirker på deg. Ta dessuten imot rådfra dem du omgås til daglig, ogglem ikke å rådføre deg med dinfaste lege.
Dersom du fungerer alminneligbra i dagliglivet, du er i en stabilsmertesituasjon og har stått på enfast morfindose i 2 uker eller mer,samt tar morfin i form av depot-morfin-tabletter eller får tilførtmorfin subkutant eller epiduraltfra smertepumpe, samt forstår atsykdom og medisin kan bli begren-sende for din kjøreferdighet (foreksempel ved doseøkning, eller vedbruk av alkohol eller annen trafikk-farlig medisin), kan du antageligvære en akseptabel bilfører.Dersom du prøver å unngå rush-trafikken, fortrinnsvis kjører idagslys med en annen bilfører sommedpassasjer, er du enda mer påden sikre siden.
Vær oppmerksom på at du er for-pliktet til å melde fra dersom det
inntrer en forandring i din til-stand, som gjør deg mindre skikkettil å kjøre bil. En slik forandringkan bety at det oppstår totalforbudmot bilkjøring.(**I samarbeid med prof. dr .medJørg Mørland).
62. HVA SKJER MED MORFINBE-HANDLINGEN DERSOM JEGØNSKER Å REISE UTENLANDS?Statens legemiddelverk skriver(utdrag):Regelverket som gjelder når en rei-sende har behov for å medbringelegemidler til personlig bruk vedopphold i utlandet, vil være noeforskjellig fra land til land.
Landene som deltar i Schengen-samarbeidet har imidlertid blittenige om felles bestemmelser somgjelder visse sovemidler, beroli-gende midler og sterke smertestil-lende legemidler.
Ved reiser til land som deltar iSchengen-samarbeidet bør du hamed en ”Schengen-attest” når dumedbringer visse typer legemidler.Statens legemiddelverk har utar-beidet en liste over de aktuellelegemidlene. Attesten har 30 dagersgyldighet som betyr at du kanmedbringe nødvendige narkotika-klassifiserte legemidler i en mengdetilsvarende inntil 30 dagers for-bruk. Attesten utstedes av landetsapotek.
36
37
Følgende land deltar i dag iSchengen-samarbeidet: Belgia,Danmark, Finland, Frankrike,Hellas, Island, Italia, Luxembourg,Nederland, Norge, Portugal,Spania, Sverige, Tyskland ogØsterrike.
Når man har med seg reseptpliktigelegemidler til sitt personlige brukpå reiser til utlandet, bør en alltidvære forberedt på å kunne doku-mentere at man er den rettmessigeeier av legemidlene. Ved passeringav den norske grense vil for eksem-pel legeerklæring, kopi av resepteller originalemballasjen fra detnorske apoteket kunne tjene somdokumentasjon på eierskapet.
63. HVORDAN KAN JEG ENKLESTOG RASKEST MULIG KOMME HJEM,DERSOM JEG SKULLE BLI DÅRLI-GERE UNDER UTENLANDSOPP-HOLDET?Flere organisasjoner tilbyr trans-port hjem for syke som ikke kanbenytte vanlige transportmulighe-ter.
Forholdene er derfor lagt godt tilrette for å hjelpe den syke. Menspørsmålet blir ofte hvem sombetaler for kostbar spesialtran-sport. For har man en behand-lingstrengende sykdom som eksis-terte før utreise, vil ingen privatforsikring dekke utgiftene tilbehandling i utlandet. Derfor, lesforsikringsvilkårene nøye.
Enkelte forsikringsselskaper for-langer legeattest av den som har enkronisk sykdom før de lar degkjøpe reiseforsikring. Det skalerklæres at det er lite sannsynlig atsykdom vil oppstå under reisen.
Riktignok vil utgiftene ved sykdomi utlandet, eller deler av disse,kunne bli dekket av den norske folketrygden ved behandling hoslandets offentlige helsetjenester,men evt. hjemtransport til Norgeeller tilkalling av pårørende vedalvorlig sykdom blir ikke dekket avfolketrygden.
Organisasjoner som kan kontaktes:
SOS-International i Københavnordner hjemtransport i samarbeidmed flere forsikringsselskap forreisende med reiseforsikring.Telefon: +45 70 10 50 50
Trygg Vesta Alarm+45 70 26 20 07, for Vesta-kunder.
Euro Alarm sørger for hjemtrans-port i samarbeid med EuropeiskeReiseforsikring.Telefon: +47 81533121 (før kl.17.00), ellers + 45 33 25 25 33Det kan evt. tegnes en tilleggsforsi-ring, ”Reiseforsikring - Eksiste-rende sykdom”, som blir vurdertetter innsendt egenerklærings-skjema.
Norsk Luftambulanse (NLA) sør-ger for fri transport hjem for med-lemmer som er blitt syke underferieopphold i utlandet, uavhengigom man har reiseforsikring.Alarmtelefon: +47 22 96 50 00Medlemskap i Norsk Luftambu-lanse har også et forsikringsmessigaspekt. NLA presiserer at medlem-skapet ikke kan erstatte en reisefor-sikring.
64. KAN SYKEPLEIERE HÅNDTEREMORFIN PÅ VEGNE AV LEGE?Ifølge legelovens § 17 kan en lege isin virksomhet nytte annet helse-personell i den utstrekning det erforsvarlig ut fra personellets kvali-fikasjoner, arten av de oppgaver detgjelder, den instruksjon som gis ogden kontroll som føres. Dette dele-gerte ansvaret er med andre ordavhengig av at det personellet sombenyttes har fått opplæring og blirfulgt opp av legen som har hoved-ansvaret for pasientens behandling.Slik delegering er i dag svært vanligbåde på sykehus og i primærhelse-tjenesten, blant annet i håndteringav morfin.
38
40
65. BØR MORFINDOSEN TRAPPESNED MOT SLUTTEN?Nedtrapping bør kun skje dersomden syke virker overdosert. Selv ompasienten har blitt svakere fordilivet går mot slutten, er det intet åvinne på nedtrapping. Redusererman en tidligere tilpasset morfin-dose, risikerer man at pasienten viloppleve tilbakefall av smerter, angstog annet ubehag og vil kunne for-styrre en fredfylt, verdig slutt pålivet. Det er en menneskerett å fågod smertelindring helt til livetsslutt.
66. HVA MED ANNEN MEDISINSKBEHANDLING DEN SISTE TIDEN?Håpløse forsøk på livsforlengendebehandling bør unngås når dennaturlige dødsprosessen er i ganghos den syke. For leger og annethelsepersonell gjelder det nå ågjøre riktige medisinsk faglige ogetiske avveininger. Dette gjelderikke minst bruk av morfin ogandre nødvendige legemidler isluttfasen. Mot terminalfasen stillesdet av og til spørsmål om den lin-drende behandlingen som er satt igang for å lindre smerte og angstunder dødsprosessen, kan frem-skynde dødsøyeblikket. Her er detviktig på forhånd å ha definerthensikten med behandlingen. I lin-drende behandling, slik Verdenshelseorganisasjon (WHO) define-rer den, skal intensjonen hele tiden
være å lindre, verken fremskyndeeller utsette døden. At det kan fore-komme en dobbelteffekt av behand-lingen aksepteres i dag av helseper-sonell og andre fremtredende fag-miljøer som kjenner døende pasi-enters behov. Dobbelteffekten avsmertebehandling kan bety atdøende dør noen timer før enn hvade ville ha gjort dersom han ellerhun hadde hatt smerter. Men detansees som etisk uakseptabelt atprisen for en kortvarig livsforleng-else er sterke smerter og annenuutholdelig lidelse. Dessuten vet vii dag at smerte kan drepe, dvs. ube-handlet smerte kan fremskyndedødsøyeblikket hos noen pasienter.
Meningsløs bruk av sondemating,intravenøs væske- og næringstil-førsel, behandling med antibiotikaog andre medikamenter, håpløskirurgi osv., bør unngås hosdøende.
Som tidligere under sykdommen,er det også i denne sykdomsfasenviktig at alt som bestemmes ogforeskrives av behandling blirskriftlig dokumentert. Når det skaltas særlig vanskelige avgjørelser, erdet spesielt viktig at legen som harhovedansvaret, konfererer medkolleger og andre i teamet for åsikre at det er enighet om valget.
Det er også viktig at de som har
< D
en
sis
te t
ide
n
Den siste tiden
41
ansvaret for den medisinskebehandlingen fortløpende holderpasienten og familien ajour med deavgjørelser som tas, og at man tardem med i diskusjonen når detskal tas viktige avgjørelser for denvidere behandlingen. Dette betyrikke at man skal overlate ansvar ogbeslutninger til pasienten og fami-lien, men de bør gis grunnlag til åforstå hvorfor helsepersonell gjørsine ulike valg.
67. ER DET STOR SJANSE FOR ATPASIENTEN VIL BRUKE MORFINETTIL Å BEGÅ SELVMORD?Smerter og andre plager som resul-terer i dårlig livskvalitet, er denvanligste årsaken til at pasienterønsker å dø. Morfin er et av de vik-tigste hjelpemidler til å gjøre godlivskvalitet mulig. Erfaring viser atselvmord med overdose morfin eret helt underordnet problem hospasienter med uhelbredelig kreft,og i hvert fall ikke et større pro-blem enn hos befolkningen ellers.
68. KAN DU GI ET EKSEMPEL PÅHVORDAN JEG KAN OPPLEVE Å BLI SATT PÅ SMERTEBEHANDLINGMED MORFIN – BÅDE PÅ GODT OG VONDT?Dag 1Du har vært hos legen og snakketom ulike problemer i forbindelsemed din kreftsykdom. Du har for-talt om smerter som plager deg såmye at du ikke finner overskudd tilå gjøre det som er viktig for deg.
Legen har undersøkt deg og harinformert om hva han tror er årsa-ken til smertene. Han anbefaler åstarte med depotmorfin to gangerdaglig og har dessuten gitt deghurtigvirkende morfin for å takleeventuelle gjennombruddssmerter.Dessuten har du fått paracetamol.
Han har fortalt at morfin virker”stoppende”. Derfor har du fåttavføringsmiddel. Du fortalte undersamtalen at du blir lett kvalm.Derfor fikk du også resept på kval-mestillende. Han ber deg ringe om3 dager for å fortelle hvordan duhar det.
Dag 1-2Du tar de første tablettene når dukommer hjem. Allerede første kvel-den merker du stor forskjell:Smertene blir klart mindre intense,du opplever i hvert fall i perioderat du kan tenke på andre ting ennsmerten. Men du merker ogsånoen bivirkninger. Du føler degkanskje litt ”småuggen”, om ikkeakkurat kvalm. Kanskje føler dudeg litt trettere, susete og svimmel– ikke vanskelig å forstå at det erlurt å vente med bilkjøring!
Dag 3”Magen” som har brukt å ”virke”hver dag har blitt hardere selv omdu tar avføringsmiddel. Selv omsmertelindringen er bedre, har dutrengt 2-3 ekstradoser morfin dag-lig pga. gjennombruddssmerter.
42
Men disse har ikke forverretbivirkningene som kanskje alt harblitt noe mildere bortsett fra at duogså har blitt munntørr.
Som avtalt ringer du legen.
Samtale med legenDu forteller om forandringene iplagene de siste dagene. Legen sva-rer at fordi du har trengt 2-3 ekstramorfindoser daglig bør du økedosen av depotmorfin. Han sier atdet allerede nå er god grunn til åhåpe på at alle bivirkningene frahodet og fordøyelsen vil gå tilbake.Kanskje kan du slutte med kvalme-stillende om 2-3 dager, men du fårbeskjed om å fortsette med avfø-rende.
Hvis dere ikke avtaler en ny samta-le, ber han deg holde kontaktenslik at dere sammen hele tiden kanfinne en best mulig løsning på dittsmerteproblem.
Dette var et ”gjennomsnittstilfelle”.Noen opplever det vanskeligere åstarte med morfin, andre oppleverbare det positive ved å bli smertelin-dret. Fordi vi alle er forskjellige,trenger vi alle individuell oppfølgingav helsevesenet. Men med kombina-sjon av god kompetanse og organise-ring er det godt håp om at alle skalfå hjelp.
Smerte i ro
*ESAS (Edmonton Symptom Assessment System)
ESAS*
HVORDAN HAR DU DET I DAG? (Sett kryss på linjene for å angi grad av plage.)
Navn: F. nr: Dato:
Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig
Smerte ved bevegelse
Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig
Slapphet
Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig
Kvalme
Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig
Tungpust
Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig
Munntørrhet
Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig
Matlyst
Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig
Angst/uro
Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig
Trist/deprimert
Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig
Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag?
Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig
43
ECOG-status: 0 = Normal aktivitet1 = Begrensning ved fysisk aktivitet. Oppegående, kan gjøre lett arbeid.2 = Oppe 50% av dagtid. Selvhjulpen, kan ikke arbeide3 = I seng eller stol 50% av dagtid. Noe hjelpetrengende4 = Helt sengeliggende. Helt hjelpetrengende
*ESAS (Edmonton Symptom Assessment System)
ESAS*-forløpsskjema
Navn: F.nr:
Dato
Tidspunkt
Smerte i ro
Smerte ved bevegelse
Slapphet
Kvalme
Tungpust
Munntørrhet
Matlyst
Angst/uro
Trist/deprimert
Alt tatt ibetraktning,hvordan har du det i dag?
ECOG Utfylt avSign:
1050105010501050105010501050105010501050
09 0918 18 18 18 18 18 18 18 1809 09 09 09 09 09 09
44
Smerteanalyse
Smertens karakter:
I. KonstantII. Ujevn III. Utløst av bevegelse
a. Verkende b. Pulserende c. Stikkende d. Skjærende e. Rivende f. Trykkende g. Brennende h. Utstrålende i. Sviende j. Ilende k. Annet
1.Smertelokalisasjon:Tegn inn stedet for dine ulike smerter (A,B,C osv.)
2.Smerteintensitet:Angi tallverdi fra 0-10
Sammenfatt for den enkelte smerte (1-4)*:
* F.eks.:Hvor mangesmerter har du? A-4-I-g
3.
4.
Navn: F.nr:
45
Medikamenter Kl: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl: Virkning: Faste:
Legemidler for lindrende behandling
Medikamenter Virkning: ved behov:
T=Tablett, K=Kapsel, M=Mikstur, S=Stikkpille, Kly=Klyster, Mg=milligram, g=gram, ml=milliliter, stk=antall.
Lege kontakt: Signatur:
Sykepleier kontakt:
Navn: F. nr: Dato:
46
Fore
bygg
ing
og b
ehan
dlin
g av
fors
topp
else
BEH
AND
LIN
GSD
AGB
OK
*) S
mer
te, k
onsi
sten
s, fo
rm, f
arge
.
Dat
o Av
førin
gsm
idde
l,
Klys
tér-
elle
r stik
kpill
ebeh
andl
ing
And
re ti
ltak
Avfø
ringe
r: Ja
: +, N
ei: –
do
seAn
tall,
bes
kriv
hvis
unor
mal
*
Nav
n:F.
nr:
47
48
< O
rdfo
rkla
rin
ge
r
OrdforklaringerAbstinenssymptomer – ubehage-lige symptomer som utløses av bråstopp i tilførsel av vanedannendemedikamenter, for eksempel mor-fin, som har vært gitt gjennomlang tid
Akutt – plutselig begynnende
Buprenorfin – smertestillendemedisin med morfinlignende egen-skaper
Cellegiftbehandling – behandlingsom gis i forsøk på å helbrede ellerlindre plager fra kreft gjennomdens evne til å drepe eller stanseformeringen av kreftceller
Depotmorfin – morfin som frigjø-res langsomt, for eksempel fra eninntatt tablett
Emosjonell – følelsesmessig
Endorfiner – smertestillende stoffer som kroppen selv kan pro-dusere, for eksempel under smerte-påvirkning
Epidural – på utsiden av den harderyggmargshinnen
ESAS - Edmonton SymptomAssessment System.Graderingsverktøy for ulike plager
Fentanyl - sterk smertestillendemedisin med morfinlignende virk-ning
Hjelpemedisin – medisin som skalforsterke virkningen av andremedisiner
Hydromorfon – sterk smertestil-lende medisin med morfinlignendevirkning
Fysisk – legemlig
Gjennombruddssmerte – smertesom bryter gjennom den jevnegrunnsmerten
Immunforsvar – en del av krop-pens sykdomsforsvar (antistoff-forsvar)
Ikke-opioid – smertestillendemedisin uten morfinlignendeegenskaper, for eksempel para-cetamol
Infusjon – jevn tilførsel av væske,f. eks. fra smertepumpe eller intra-venøst drypp
Intravenøst – begrep som fortellerat en væske eller medisin gis direkteinn i en blodåre
Kateter – tynt rør som føres inn ikroppen, for eksempel for å tilføremedisin som infusjon, eller for å gi avløp for en kroppsvæske somnormalt ledes ut gjennom ennaturlig kanal (f. eks. urin)
49
Ketobemidon – sterk smertestil-lende medisin med morfinlignendevirkning
Kodein – smertestillende medisinmed morfinlignende egenskaper
Kronisk – langvarig
Laksantia – medisiner som virkermot forstoppelse ved å fremskyndetarmtømmingen
Lokalbedøvelse – middel sombedøver nervene der det sprøytesinn, f. eks. den vanligste type tann-legebedøvelse
NSAID – legemiddel med beten-nelsesdempende og smertestillendeegenskaper
Metadon – sterk smertestillendemedisin med morfinlignende virkning
Metastase – spredning av kreft-svulst
Narkotikum – bedøvende middel.I daglig tale forstås gjerne ”narkoti-kum” som et smertestillende middel som gir tilvenningsfare ved feil bruk
Neurogen smerte, neuropati – nervesmerte. Vanligvis en sykeligfølgetilstand i en nerve etter en vevs-skade. Ofte oppstår neuropatierlenge etter den opprinnelige skaden
Nociseptiv – umiddelbar ”normal”smertereaksjon ved vevsskade
Oksykodon – sterkt smertestil-lende medisin med morfinlignendevirkning
Opiater – stoffer som utvinnes fraopiumsvalmuen, blant annet medsterke smertestillende egenskaper.Morfin er det mest kjente opiat
Opiofobi – angst for å bruke opioider
Opioid – stoff med smertestillendeegenskaper som ligner på morfin.Opioider kan være halv- eller hel-syntetiske
Oral – gjennom munnen
Paracetamol – vanligste smertestil-lende medisin som kan kjøpes utenresept
Petidin – sterkt smertestillendemedisin med morfinlignende virkning
Psykisk – sjelelig
Rektal – gjennom endetarmen
Sensorisk – sanselig
Smerteanalyse – prosedyre for åbestemme en smertes type, lokali-sasjon og intensitet med best muligsmertebehandling som mål
50
Smertegjennombrudd – plagsomopplevelse av smerte som følge av at det er for lavt innhold avsmertestillende medisin i kroppen
Smertepumpe – liten program-merbar datamaskin som er tilko-blet et reservoar som inneholdersmertestillende medisin
Smerteterskelen – den svakestesmertestimulering som kan utløsesmerte
Smertetoleransen – den sterkestesmerte som et individ kan tåle
Startdose – begrep som angir stør-relsen på dosen som gis når enbehandling starter, for eksempel 10 mg morfin hver fjerde time
Strålebehandling – joniserendestråler som kan redusere den smer-tefulle virkningen av en kreftsvulst
Sonde – rør som føres inn i krop-pen, for eksempel ned i mage-sekken, for å tilføre næring til enpasient som ikke kan spise selv.En sonde kan også brukes for å giavløp, for eksempel for mageinn-hold, som ikke kan transporteresvidere til tarmen
Spinal – på innsiden av den harderyggmargshinnen
Subkutan – under huden
Tidsskjema – begrep som angir aten medisin skal gis etter et skjemamed faste tidsmellomrom (inter-valler), for eksempel fire timer
Tramadol – smertestillende medi-sin, blant annet med morfinlig-nende egenskaper
Transkutan nervestimulering,TENS – elektrisk behandling somblant annet gjør at det frigjøresmer endorfiner i kroppen
VAS, visuell analog skala – metodefor å måle smerteintensitet
Virkningsprofil – grafisk kurvesom beskriver hvordan en medisinvirker i kroppen over en bestemttidsperiode
WHO – Verdens helseorganisasjon
52
Egne notater
< E
gn
e n
ota
ter
53
54
Kreftforeningen er en landsdek-kende organisasjon for frivilligkreftarbeid i Norge. Foreningen er livssynsnøytral og partipolitiskuavhengig. Virksomheten er basert på innsamlede midler.Over 110 000 medlemmer og etstort antall givere slutter opp omforeningens arbeid. Denne bredestøtten gjør oss til den ledende frivillige organisasjonen i kreft-arbeidet i Norge og bidrar til mål-rettet innsats innenfor forskning,omsorg og forebyggelse.
Foreningen samarbeider med flerepasientforeninger og finansierer detvesentlige av virksomheten til disseforeningene.
HOVEDMÅL:• bidra til at flere unngår å få
kreft• bidra til at flere overlever• sikre best mulig livskvalitet
for kreftpasienter og deres pårørende
INNSATSOMRÅDER:• kreftforskning i vid forstand• helseopplysning • hjelp til kreftpasienter og
pårørende• talerør til beste for kreftsaken• internasjonalt arbeid
Hvert år bevilger foreningen rundt120 millioner kroner til kreftforsk-ning, 35 millioner til informasjons-og forebyggende arbeid og vel 80millioner til omsorgsarbeid ogdirekte pasientstøtte. Kreftforen-ingen er største bidragsyter tilkreftforskning i Norge. Om lag 275forskere, stipendiater og tekniskpersonell ved de største forsknings-institusjonene og sykehus rundtom i landet er finansiert med mid-ler fra Kreftforeningen. Den støttesom befolkningen gir til forskninggjennom foreningen er avgjørendefor å opprettholde et høyt interna-sjonalt nivå innen kreftforskningog behandling.
< K
reft
fore
nin
ge
n
Kreftforeningen
55
HVORDAN KAN DU STØTTEKREFTFORENINGENS ARBEID?Det meste av Kreftforeningens akti-viteter er basert på innsamledemidler og gaver fra privatpersonerog bedrifter. Takket være dennestøtten kan Kreftforeningen spilleen sentral rolle i kreftforskning,forebyggelse av kreft, være talerørtil beste for kreftsaken og i omsor-
gen for kreftpasienter og derespårørende. Bidrag fra alle de somstøtter kreftsaken gjør det mulig foross å være en pådriver i kreftarbei-det og overfor myndighetene.Gjennom å støtte Kreftforeningenkan hver enkelt av oss være med på å gjøre en forskjell – sammenskaper vi håp!
Små og store beløp, hvert bidrag og engasjement betyr økt innsats i kampen mot kreft.
VELG DET SOM PASSER DEG BEST.
• Støtt kreftsaken på nett: www.kreftforeningen.no
• Gi en gave på kontonummer 5005 05 11011
• For medlemskap: se kupong bakerst
• Givertelefon: Ring 820 43001 og gi kr 100,-
• Minnegaver kontonummer 5005 05 05151
• Har du spørsmål om testamentariske gaver?
Ring oss på 07877.
Takk for ditt bidrag!
Støtt kampen mot kreft- det nytter!
<
kre
ftfo
ren
ing
en
.no
56
Vi ønsker å være en pådriver over-for myndigheter og samarbeids-partnere for å sikre kreftrammedebest mulig utredning, behandlingog livskvalitet. Foreningen bidrartil å avdekke og imøtekomme pasienters og pårørendes behov;enten ved at vi iverksetter egne tiltak, eller ved å påpeke hvordanbehovene kan imøtekommes i helsevesenet generelt.
OPPLYSNINGSMATERIELLVi har utarbeidet en rekke brosjy-rer og annet materiell om kreft. Påden bakerste omslagssiden avdenne brosjyren finner du en listeover brosjyrer og annet materiellsom kan være av interesse. Forbestilling eller en mer komplettliste over våre brosjyrer, gå inn på www.kreftforeningen.no eller kontakt oss på telefon 07877.
WWW.KREFTFORENINGEN.NO På vår hjemmeside finner du infor-masjon om kreft og Kreftforen-ingen. Siden har en kalender somviser kurs, seminarer og andre akti-viteter rundt om i landet. Der erogså lenker til andre aktuelle nett-steder i Norge og utlandet.
KREFTFORENINGEN LOKALTVi tilbyr støttesamtaler, kurs ogveiledning til pasienter, pårørendeog helsepersonell rundt om i lan-det. For en oversikt over vår lands-dekkende virksomhet, se side 59.Ønsker du å vite mer om tilbudet inærheten av deg, ikke nøl med å takontakt eller se kalenderen påwww.kreftforeningen.no.
ØKONOMISK STØTTE TILKREFTPASIENTER OG PÅRØRENDEPasienter kan søke økonomiskstøtte fra Kreftforeningen hvis deeller pårørende har store økono-miske problemer som følge avkreftsykdommen. Denne hjelpen er ment som tillegg til offentligeytelser. Du kan få søknadsskjemasamt råd og veiledning om trygde-rettigheter og andre hjelpeordning-er fra Kreftforeningens sosionomer,eller sosionom på ditt sykehus.Enhet for økonomisk rådgivning iKreftforeningens fagavdeling, fore-tar saksbehandling og kan gi hjelptil å fylle ut skjemaet. Søknads-skjema kan også lastes ned frawww.kreftforeningen.no.
< K
reft
fore
nin
ge
ns
tilb
ud
Kreftforeningens tilbud
57
Kreftlinjen800 48 210
> SMS til 1980 merket Kreftlinjen> eDialog 24 på www.kreftforeningen.no> [email protected]> FAQ / ofte stilte spørsmål (www.kreftforeningen.no)
Kreftlinjen er åpen for alle og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Den er et tilbud til alle som har spørsmål om kreft. Kreftlinjen bemannesav helsepersonell som har taushetsplikt.
<
kre
ftfo
ren
ing
en
.no
58
PASIENTFORENINGERPasientforeningenes arbeid dreierseg om besøkstjeneste og like-mannsarbeid for andre i sammesituasjon. Foreningene gir støtte oghjelp, bidrar til sosial tilhørighet ogarrangerer kurs og seminarer.Arbeidet drives av medlemmene,for medlemmene.
Kreftforeningen har et nært samar-beid med 8 pasientforeninger:• Foreningen for brystkreft-
opererte (FFB) tlf 02066• Norsk Landsforening for
Laryngektomerte (NLFL)• Ungdomsgruppen i
Kreftforeningen (UG)• Støtteforeningen for
Kreftsyke Barn (SKB)• Norsk Forening for Stomi- og
Reservoaropererte (NORILCO)tlf 02013
• Norsk Forening for Benmargs-transplanterte (NFBMT)
• Prostatakreftforeningen (PROFO) tlf 06122
• CarciNor
Ønsker du å komme i kontakt meden av pasientforeningene? RingKreftforeningen på telefon 07877. Mer informasjon finner duogså på www.kreftforeningen.no
59
Vil du ha mer informasjon? Ring oss, vi vil hjelpe deg.HOVEDKONTOR
KreftforeningenTullins gate 2, N-0166 OsloPostboks 4 Sentrum, N-0101 OsloT: 07877 F: 22 86 66 10e-post: [email protected]
Kreftforeningen er landsdekkende. Foruten hovedkontoret er foreningensvirksomhet organisert i syv seksjoner. Seksjonene er utgangspunkt forlokale nettverk og tilstedeværelse.
Seksjon Nord: Grønnegt 80, 9008 Tromsø, tlf 77 64 70 80 Postboks 2087, 9266 Tromsø
Seksjon Midt-Norge: Eirik Jarls gate 6, 7030 Trondheim, tlf 73 80 54 20Postboks 6008 Sluppen, 7434 Trondheim
Seksjon Vest: C. Sundts gate 29, 5004 Bergen, tlf 55 90 74 70Postboks 6125, 5892 Bergen
Seksjon Sør-vest: Dronningens gate 2 A, 4610 Kristiansand tlf 07877Postboks 265, 4663 Kristiansand
Seksjon Sør-øst: Øvre Langgate 42, 3110 Tønsberg, tlf 07877Postboks 2100, 3103 Tønsberg
Seksjon Innlandet: Strandgata 65, 2303 Hamar, tlf 07877Postboks 378, 2309 Hamar
Seksjon Stor-Oslo: Tullins gate 2, 0166 Oslo, tlf 07877Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
Kreftforeningen er også representert med kontor i Bodø (Sandgata 3,tlf 75 54 84 40) og i Stavanger (Niels Juels gate 10, tlf 07877)
(Adresser og telefonnummer pr november 2005. Oppdatert informasjonfår du ved å ringe Kreftforeningens fellesnummer - 07877 – eller å besøkewww.kreftforeningen.no)
Sammen skaper vi håpKreftforeningen er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreft-arbeid i Norge. Foreningen er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig.Virksomheten er basert på innsamlede midler. Over 110 000 medlemmerog et stort antall givere slutter opp om foreningens arbeid. Denne bredestøtten gjør oss til den ledende frivillige organisasjonen i kreftarbeidet i Norge og bidrar til målrettet innsats innenfor forskning, omsorg ogforebyggelse.
Foreningen jobber for å:
• bidra til at flere unngår å få kreft• bidra til at flere overlever• sikre best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende• være talerør til beste for kreftsaken
Vi finansierer størstedelen av kreftforskningen i Norge og arbeidet vårter basert på gaver og støtte fra privatpersoner og næringsliv.
<
kre
ftfo
ren
ing
en
.no
Kreftlinjen800 48 210
> SMS til 1980 merket Kreftlinjen> eDialog 24 på www.kreftforeningen.no> [email protected]> FAQ / ofte stilte spørsmål
Kreftforeningen, Tullins gate 2, 0166 Oslo. t: 07877 f: 22 86 66 10 e-post: [email protected]
Related Documents
