Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Mobbing,Læringsmiljø og Vennskap 1-4
Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter
Mobbing,Læringsmiljø
og Vennskap
1-4
Mobbing er et vanskelig og
emosjonelt tema :
Det utfordrer vår moral og etikk og
verdigrunnlag.
Mange har personlige erfaring selv eller
gjennom egne barn.
Vi vet hvor negativ effekt mobbing kan
ha for vår psykiske helse.
Skolen er en pliktarena som en ikke kan
velge bort.
Siste elevundersøkelse
7,2% i Grunnskole ( alle former)Andre elever 5,7% ( Rogaland) (5,9 % på landsbasis)På 5 trinn blir nær 7,8 prosent mobbet av medelever.
(Høyest forekomst på 5 trinn) Av voksne på skolen 1,7% Digitalt 1,9%• Digitalt 1,7% gutter og 2,4% jenter• 94,1 prosent har ofte eller alltid noen å være sammen
med i friminuttene. Det er også uendret fra året før.• 89,5 prosent av elevene trives godt eller svært godt på
skolen. ?• 40,5 prosent svarer at ingen voksne på skolen visste om
mobbingen.• 16 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men
ikke gjorde noe.
Mobbing i skolen har et enormt fokus for tiden.
• Vi voksne mobber også, devaluerer
hverandre, krenker hverandre (5.5%
generelt i arbeidslivet) Halvparten av
de som mobbes opplever at det er
sjefen som gjør det.
• 147 000 mobbes i en slik grad at det
har tatt livsmotet fra dem.
• 20% av studentene på universitetene
opplever mobbing.
3 former for mobbing
1. Klassisk (flest gutter)( mer på
lave trinn)
2. Skjult ( relasjonell aggresjon)
Likt fordelt mellom kjønn, men
gutter og jenter har litt ulik
fremgangsmåte.
3. Digital ( noe mer jenter enn
gutter) ( øker med alderen)
Fra et Individualpsykologisk perspektiv med
vektlegging av karakteristika og egenskaper
Sosialpsykologisk perspektiv med fokus på
sosialt klima og læringsmiljø
Begge
perspektiver
Vi ser også at mobbedefinisjonene gradvis går mer i retning av å
subjektive kriterier som å oppleve :
• Sosial verdsetting
• Sosial innflytelse
• Sosial tilknytning
• Sosial tilhørighet
• Inkludering.
• «Mobbing av barn er handlinger fra
voksne og/eller barn som hindrer
opplevelsen av å høre til, å være en
betydningsfull person i fellesskapet
og muligheten til medvirkning.»
Lund, Helgeland &
Kovac, 2017
Utfordringen
Slutte å
være
stygg
mot
Mobbe
Sosialt
vakum
?????
Begynne å
være snill
motInkludere
Bygge vennskap
Aggressivitet og Mobbing▪ At det er mye sinne og aggressivitet blant yngre barn er
godt dokumentert i forskningen. Det er aldri mer slåing,
biting, kloring, riving og dytting enn i førskolealder og i de
første årene på skolen. (Ref. Barn nr 1/2005 side 79-94 Norsk senter for barneforskning, « Mobbing knyttet til barns sosiale hierarki på pedagogiske arenaer» Kvello og Wendelborg)
▪ Det er også mest sosial utestenging og erting i stor
grad i de første årene på skolen.
▪ Når går vanlig lek og sosialt samspill mellom barn over fra å være
uskyldig til å være krenkende og preget av mobbing. Når blir erting
noe mer enn uskyldig «lek» og « klossete flørting» til å bli bevisst,
sårende og krenkende? En slik opplevd grense vil være flytende og
være preget av barnets sårbarhet, sosiale referanser og
erfaringsgrunnlag.
0 20 40 60 80 100
2. - 4. kl.
5. - 7. kl.
8. - 10. kl.Fysisk
Utestenging
Erting
Relativ andel av typer av mobbing rapportert av de som blir mobbet ofte
mobbing som skjer hver uke eller oftere
Høyest forekomst av
utestegning og klassisk
fysisk aggressiv mobbing
Mobbere og sosial status• Aggresjon er en viktig del av mobbingens
psykologi.• Det er mange barn som skårer høyt på aggresjon
og det er desidert mest aggresjon i barnehagen og nest mest i skolens første år 1-3.Særlig er aggresjon et fenomen som er relatert til gutter, men jentene er flinkere til å skjule sin aggressivitet.
• Noen former for aggresjon gir høyere sosial status, andre gir lav.
• Barn som er svært selvhevdende og bruker proaktiv aggresjon ( sinte for å oppnå noe) har særlig høy status i 1 klasse. (Ref. Barn nr 1/2005 side 79-94 Norsk senter for barneforskning, « Mobbing knyttet til barns sosiale hierarki på pedagogiske arenaer» Kvello og Wendelborg)
Tove Flack : Læringsmiljøsenteret 2015
• Ut i fra den forskningen som foreligger i dag er det derfor grunn til å tro at selv barn helt ned i barnehagen kan plage andre jevnlig verbalt og fysisk. De kan også utestenge andre barn fra lek og spre rykter om andre
• Forskning viser også at barnehagebarn som har en slik begynnende mobbeatferd har økt risiko for å fortsette med denne typen atferd i barneskolen. Voksne har ansvar for å lede barn inn på gode spor. For å veilede små barn inn i positivt samspill med andre barn trenger voksne derfor kunnskap om hvorfor barn utvikler mobbeatferd.
Hva sier yngre barn selv om mobbing
• «Som erting, bare litt slemmere»• Barna sier selv dette om hva mobbing
er: «Mobbing er hvis noen gjør noe dumt med vilje», «mobbing er å si noe slemt, si dritt eller dumming», «mobbing betyr at noen slår hverandre og bokse hverandre», eller «mobbing er som å erte, bare litt slemmere». Det å bli utestengt fra lek synes de er noe av det vanskeligste
http://www.nrk.no/ytring/mobbing-i-
barnehagen-1.12002852
• Mobbing er negative handlinger mot andre som har vansker med å kunne forsvare seg.
Opplevelsen av
å ha det
Trygt
Og
Godt
Et
positivt
lærings
miljø
( Skole
Sentrale kriterier ( effekt)
Trivsel
Faglig trivsel ( læring)
Sosial trivsel ( vennskap
og relasjoner)
Fravær av mobbing og
krenkelser
Opplæringsloven par 9a
At barn har det trygt :• Systemisk trygghet er et voksenansvar. • Indre trygghet er mer komplisert.( angst-
usikkerhet-utrygghet)
Jo lavere indre trygghet et barn her, desto større ytre trygghet trengs.
At barn har det godt :- Å ha det godt med andre ( sosiale aspektet)
- Å ha det godt med seg selv. ( det psykiske
helseaspektet)
3 nivåer i livskvalitet ref. Helseth og Misvær, 2010
1.Å ha det topp :•Mange venner
•Oppleve seg populær
•Oppleve seg respektert og akseptert
•Ha positivt selvbilde, trygg på deg selv, tør å skille
deg ut.
•Beskriver et godt miljø rundt deg.
•«Tror at andre også har det bra».
•Balanserte aktiviteter på fritiden.
•Opplever skolefaglig mestring.
2. Å ha det bra.• Ha få men gode venner.
• Betrakter seg selv som ikke av de mest populære.
• Har et rimelig bra selvbilde.
• Kan være seg selv sammen med venner.
• Syns det er vanskelig å skille seg ut.
• Aksepterer sin plass i hierarkiet.
• Ser at ikke alle har det bra, men syns det er
vanskelig å gjøre noe med det.
• Har venner på fritiden og deltar i
fritidsaktiviteter.
3. Å ha det dårlig
• Har et dårlig selvbilde, er ikke «venn med seg selv».
• Føler seg utenfor- har ikke nære venner.• Avstandsvennskap.• Blir ikke sett• Kan bli utestengt.• Har resignert.• Er lite med andre på fritiden.• Kamuflerer, kompenserer eller melder seg
ut.• Varierende hjemmeforhold.
Barn som ikke har det bra
Sliter med å konsentrere seg og sliter med manglende skolefaglig mestring.
Sliter med å få venner.
Dersom de også har et dårlig forhold til voksne så blir det ekstra komplisert.
Alle barn skal ha rett til :
1. Å bli behandlet høflig
2. Å bli behandlet respektfullt
3. Å få være med i jevnaldringsrelasjoner ( felles
lek og aktiviteter)
Men barn må kvalifisere seg for :
4. Tillitsrelasjoner ( være til å stole på)
5. Verdsettingsrelasjoner og anerkjennelse.
6. Kjærlighetsrelasjon ( som f.eks vennskap)
Voksenperspektivet på mobbing
1. Tydelige voksne som formidler klare verdier og holdninger og som følger opp.
2. Voksne som er flinke på relasjonsbygging og relasjonsdesign. ( stimulere til vennskap)
3. Voksne som er gode på å bygge fellesskaper. ( vi-følelse)
Hva gjør tydelige voksne ? ( lærere og foreldre)
Høyt oppmerksomhetsnivå. ( følger med)Høy grad av tilstedeværelse. ( fysisk nærhet)Er mentalt til stede. ( fokusert)Griper tidlig inn. ( før ting utvikler seg)Identifiserer risiko (ser etter tegn)Reduserer risiko. ( involverer seg)Aktive deltakere i barnas lek. (treningsperspektivet)Regulerer og sikrer at lek og sampill mellom bARN går bra. (reguleringsperspektivet)Har tydelige forventninger og en klar prososial kommunikasjon. ( klarhet)
Sentralt i par 9a er Aktivitetsplikten
• 1 : Plikt til å følge med• 2 : Plikt til å gripe inn• 3 : Plikt til å varsle• 4 : Plikt til å undersøke• 5 : Plikt til å iverksette tiltak og evaluere
Plikten gjelder alle ansatte i hele skolesamfunnet.Det gjelder utvidet aktivitetsplikt dersom det er en voksen som ikke behandler elever på en respektfull og ok måte.
Teoretiske perspektiver
Teoretisk infalsvinkel til mobbing
Tilknytningsteori : Fokus på voksen barn-relasjoner og barn-barn relasjoner og vennskap
Sosial kompetanse : Der særlig empati, positiv selvhevdelse og selvkontroll er sentrale elementer.
Arbeid med etikk og moral : Med fokus på inkludering, fellesskap, respekt og etisk refleksjon.
3 perspektiver
Å slutte å være
stygg mot
( utestenge,erte
devaluere etc)
Å få være i fred Å være snill mot
(inkludere)(ignorere)
Trinn1 Trinn 2 Trinn 3
Er det vanskeligste.Kan også oppfattes
som mobbing selv om
den konkrete negative
atferden har opphørt
Aktive,
aggressive,
negative
handlinger
Sosial kompetanse som motvekt mot mobbing
• Empati og rolletaking - innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker
• Prososial atferd - positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, trøste og dele med andre
• Selvkontroll - å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter
• Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang
• Lek, glede og humor - å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro
BFD 2002
Mobbing handler omPerspektivtaking som grunnlag for empati og
innlevelse.Eget positivt selvverd som grunnlag for å ikke
«trø på andre mennesker for å heve eget selvbilde og sosiale status.
Empati betyr at man må ta eget perspektiv for å forstå andre.
Empati er grunnlag for å ta hensyn til andre menneskers følelser og behov
Empati og perspektivtaking er grunnlag for å etablere varige relasjoner og vennskap og gjør at vi ikke krenker andre mennesker.
Foreldreperspektivet
Absolutte verdierFormidler og snakke med våre barn om
mellommenneskelige verdier. Bekrefte og
framsnakke verdier og atferd som
etterleves i praksis.
Være klar Rollemodell
Være klar over at barn
tar etter voksnes atferd
og væremåte
Sanksjoner
Observere og følge med ,sette rammer for og
jobbe med sosial stressing overfor barn når
deres atferd bryter med sentrale verdier for
væremåte mot andre.
Trening
Å øve og trene
på ferdigheter
som fremmer
sosial
kompetanse og
evne til
perspektiv-
taking
De som utsettes for mobbing
Garanti for at
mobbingen stopper
Uforbeholden
støtte til den
som utsettes for
mobbing
Kompenserende
tiltak• Mer kontroversielle
• Øke robusthet
• Sosial kompetanse
,selvhevdelse
• Stressmestring
De som opplever mobbing
Bli trodd Uforbeholden støtte Garantier for at dette skal
bli slutt ( voksenansvar) Sikres
trygghet(voksentrygghet)
De som mobber
Må stoppe mobbing Evnt. Sanksjoner hvis ikke.(trapper) Moralske/etiske konfrontasjoner Relasjonsbygging til voksne ( noen som følger dem opp over tid)
DobbeltrollerTrenger sammensatte tiltak fra både offerroller og overgriperrolle.Støtte og konfrontasjoner/sanksjoner.Kompetansebygging/Kompenserende
tiltak. ( sosial kompetansetrening)Relasjonsbygging til voksne og
medeleverSosial speiling og veiledning.Dobbeltroller er noe vanligere hos
yngre elever.
Stressmestring som barn må lærer
Ser du mobbing og blir tilskuer til det som foregår så er du med på det.
Da har du 3 alternativer:1. Si fra til de som mobber at de skal slutte.2. Si fra til voksne hva som foregår.
Tør du ingen av disse to så :Pell deg vekk.
Har vi som foreldre noe ansvar?
Generelt ansvar for å redusere krenkelser og mobbing mellom barn.
( verdiformidlere/rollemodeller)Når vårt barn mobber andre
barn?Når vårt barn blir mobbet?Det er sammenheng mellom
oppdragerprofiler og om våre barn er i mobbefeltet.
Å støtte eget barn
Ta deres virkelighet på alvor, men skjønne at
saken kan ha flere sider.
Signalisere at du tror på barnet ditt.
Jobbe med perspektivtaking og sosial speiling.
Jobbe med stressmestring ( hvordan de kan
reagere best mulig på negativitet fra andre)
Jobbe med å øke robusthet hos eget barn.
Sjekke opp saken gjennom dialog, ikke
konfrontasjon.
Spørre etter positivitet. ( Er de noen som har
vært greie med deg i dag? Hva har vært kjekt i
dag?)
De som utsettes for mobbing : (ofre=BARN SOM UTSETTES FOR MOBBING
• Kan være helt tilfeldig
• Kan signalisere avmakt og passivitet som
trigger overgripere.
• Kan representere en utfordring/trussel for
overgriper.
• Sliter mer med sosial kompetanse og
stressmestring enn snittet.
• Noen kan ha « overfølsomhet» og
«tolkningsproblemer»
Mobber/overgripere
▪ Mobbing representerer en mulighet for å dekke
sentrale ønsker/behov.
▪ Sliter ofte med perspektivtaking som danner
grunnlag for empati.
▪ Noen sliter med sosial kompetanse, andre
behersker både det prososiale og det antisosiale.
▪ De som mobber fysisk er ofte dårligere likt av
både medelever og lærere.
▪ De som mobber skjult har høyere status, er bedre
likt eller har kontroversiell status.
Varselsignalene du som foreldre skal se etter:
Barnet er selvhevdende og dominerende, og
manipulerer andre barn i lek.
Barnet tenker veldig svart-hvitt: Enkelte personer
er fantastiske, mens andre er umulige – og de
fortjener å gjennomgå.
Barnet er utvelgende og ekskluderende
angående hvem det vil være sammen med.
Barnet er rask til å starte eller henge seg på
negative stemningsbølger mot noe eller noen.
Barnet snakker ofte negativt om og til andre barn
– også på tull.
• Barnet har ustabile venneforhold. Særlig
jenter opptrer i par, ofte i skiftende
kombinasjoner, og får problemer når de er
tre.
• Det virker som om barnet liker å håne,
krenke, herse med, latterliggjøre eller
skade andre barn.
• Barnet er aggressivt, frekt, trassig og i
generell opposisjon.
• Barnet er tiltrukket av aggressive
handlinger i lek eller på film, eller liker å
pine dyr.
Ref.Tove Flack Læringsmiljøsenteret
De som både blir mobbet og mobber
Har ofte lav status
Sliter svært med vennskap og sosial
posisjonering.
Har større emosjonelle problemer.
Har dårligst prognose
Sliter mest med sosial kompetanse.
Kan være mer bråkete og urolige.
Skårer høyt på stress og frustrasjon.
Er ofte hissige og har reguleringsproblemer.
Dobbeltroller ( mest av hos yngre barn)
Klassen og mobbing
Det sosialpsykologiske klimaetHandler om læringsmiljø.▪ Trygghet ( fravær av mobbing og krenkelser)▪ Åpenhet ( tør å si min mening-raushet-romlighet)▪ Sosial/emosjonell støtte ( viktig for psykisk helse og
effekten av mobbing og bli utsatt for mobbing)▪ Klarhet ( klare forventninger og sosiale spilleregler)▪ Ferdigheter ( konsentrasjon og fravær av uro er
relatert til mobbing)▪ Felles forankring ( sosial lim, skaper tilknytning)
slår sterkt ut på forekomst av mobbing▪ Medvirkning ( elevene som aktører og bidragsytere)▪ Identitet ( kollektive forestillinger om klassemiljøet)
Faktor Læringsmiljø Spørreskjema Fargekode Identifisering
Identitet 1.71 -stolt av og fornøyd med klassen(1.70)
-si til andre at klassen er kjekk( 1.83)
Inkorporasjon (enighet) 1.73 -diskusjoner og felles problemløsn.(2.00)
Felles forankring 1.62 -gjøre kjekke og pos. ting sammen(1.78)
Ferdigheter 1.64 -uro (1.88)
Klarhet 1.65 -lærerne forholder seg til samme regler (1.83)
Støtte 1.76 -fortelle problemer til lærer (2.08 )
Åpenhet 1.75 -snakke åpent i klassen (1.80)
-si ting åpent(1.84)
Trygghet 1.53 -støtte fra medelever (1.64 )
Snitt 1.67
Tilleggfaktorer Questback Fargekode Identifisering
Foreldrestøtte 1.29
Friminutt 1.52 -observerer konflikter(1.96)
Mobbing 1.29 En elev er litt enig i å bli mobbet
-lærer oppdager mobbing (1.80)
Akademisk støtte
/tilrettelegging
1.76 -lærer mye viktig(1.88)
-mestrer skolefag(1.80)
-variasjon i timene( 1.80)
-får feedback/tilbakemelding(1.92)
Motivasjon 1.75 -lærer mye viktig (1.88)
-har fremtidsmål( 1.80)
-motivert for skolearbeid (2.0)
-venner som er motivert for skolearbeid(1.96)Snitt 1.52
1 – 1,8 1,9 – 2,2 2,3 – 2,7 2,8 -
Vurdering Questback -Læringsmiljø Skoleåret 2017 - 2018Forklaring av fargekoder:
Fungerer bra Bør settes inn tiltak Må settes inn tiltak Kritisk faktor
Eksempel 6 trinn ( tatt på våren)
6,3
%
6,76
%
6,5
%
26,6
%
19,2
%
17,4
%
1.26 1.47 1.42
Totalt for barnetrinnetAlle klasser 1-7
Sosial status (valg) Vennskap ( gjenvalg) Vennskapsfaktor
Fag Friminutt Fritid Fag Friminutt Fritid Fag Friminutt Fritid
Faglig
fellesskapSosialt
fellesskap
Utenforskap Sosialt stress Vennskap ( fordeling)
Sosiometri
6 kart3 handler om attraksjoner ( sosiale ønsker) Disse forteller oss om sosial status.Fag- Friminutt-Fritid
3 kart handler om relasjoner ( hvem du faktisk er sammen med)Fag – Friminutt – Fritid
Vi spør også om du er med elever fra andre klasser i friminutt og fritid.
PetraOlga
Hanna
AnneLisa
Berit
Tora
Tonje
Anna
Ina
MarteEmily Mari
Frida
Jonas
Elias
Stein Carl
Finn
Hans
Frode
Jakob
Asle
David
LarsOle
Vennskap
Vennskap
Barnets kapasitet• Temperament
• Sosiale kompetanse
Tilgang
StimuleringSosialt klima
5 ulike landskap som barn i og skolen må forholde seg til
StrukturlandetKunne forholde seg til
rutiner og regler, vente på
tur, stille opp, felles
oppmerksomhet, etc.
Vennskapslandet
Være grei mot andre, bygge
vennskap.
Spenningslandet
Våge og tørre nye ting, takle
forandring, eksponering,
strekke egne grenser.
Voksenlandet
Forholde seg til den voksne
som autoritet, ta imot
beskjeder, høre etter m.m
Følelseslandet
• Filtreringsevne ( sette
ord på)
• Frustrasjonstolranse
• Problemløsningskapasite
t
• Affektinntoning
• Selvkontroll
Den beste medisin mot vansker hos barn er :
VennerNære, sensitive og fortrolige
voksneEt positivt selvverd ( som
formes av disse nære fortrolige voksne)
Barns vurderer vennskap i forhold til 3 kriterier : (
Borge, 2009)
Prososiale kriterier
Å dele
Å trøsteÅ hjelpe
Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale
ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial
status.
Venner
1.Reduserer muligheten for å bli utsatt for mobbing.
2.Reduserer effekten av å bli mobbet fordi vi opplever støtte.
3.De klassene som har det beste sosiale miljøet har minst mobbing.