Målretta arbeidsprosesser Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Monica og Anders - Hallingdal 2016
Målretta
arbeidsprosesser
Monica Stolen Dønnum, SUA
Anders Johansen, Glenne
Monica og Anders - Hallingdal 2016
Dagens program - Målretta miljøarbeid
- Holdninger
- Kommunikasjon
- Atferdsanalytiske grunnbegreper
- Utfordrende atferd
- Oppgaver
- Lunsj og pauser
Målrettet miljøarbeid:
• ”Skal en miljøarbeider kunne kalle seg profesjonell, må man kunne beherske arbeidsredskaper som viser at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger til grunn for det arbeidet de gjør”
(Linde og Nordlund, 2003)
• For å være en profesjonell miljøarbeider er det ikke tilstrekkelig kun med gode fagkunnskaper, kvaliteten på det arbeidet man gjør, er også helt avhengig av gode holdninger og verdier
• ”Atferdsstøtte er endring av miljøet, ikke endring av personer”
(Horner, 2002)
• ”Man må gjøre endringer i miljøet som er tilrettelagt for å endre en persons atferd. Man må beskrive hva vi (lærere, personalet, foreldre osv.) skal gjøre annerledes for å endre personens atferd.”
Målrettet miljøarbeid:
Målretta miljøarbeid
”Miljøarbeid bygger på at vi påvirker hverandre når vi er sammen. Resultatet er at vi lærer. Dette er noe som skjer hele tiden, uten at vi planlegger samhandling og uten at vi planlegger å påvirke.
Men vi kan systematisere vår del av samhandlingen – hva vi gjør og derved oppnå en endring i hva andre gjør.
Det er bedre å vite hva man gjør, når man likevel gjør noe”
(Horne & Øyen, 2005)
Målrettet miljøarbeid
”Systematisk forandring av betingelser (inkludert egne og andre miljøarbeideres atferd) med sikte på å oppnå forandring i en eller flere personers atferd, hvor hensikten er å bedre personenes fungering i daglige omgivelser”
(Horne & Øyen, 2005)
Målretta miljøarbeid (Horne & Øyen, 2005)
• Miljøarbeidere må ha et språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker.
• Miljøarbeidere må ha vitenskaplig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre.
• Miljøarbeidere må ha tilgang til dokumenterte metoder knyttet til ulike problemer.
• Miljøarbeidere må ha metoder for å kunne dokumentere effekt av sitt arbeid.
Holdninger
Profesjonelle ferdigheter
Målrettet arbeidsprosess
Profesjonelt målrettet miljøarbeid
HOLDNINGER
Grunnlaget for vår yrkesutøvelse
Hva er holdninger?
“Kjenner vi en persons holdninger, kan vi til en
viss grad forutsi deres atferd”.
(En mye brukt påstand i markedsføringssammenheng)
- Våre tanker, ord og gjerninger?
Noen eksempler…(tanker)
”Huff, det er så ekkelt når han sikler så fælt…”
”Ja, ja jeg får dra over gulvet en gang ekstra etter
at han er ferdig med å vaske…”
”Fiskeboller til middag… Jeg spør om han vil ha
ostesmørbrød i stedet jeg…”
”Jeg tror vi går denne veien jeg, så slipper vi å
møte de beboerne fra den andre boligen…”
Noen eksempler…(utsagn)
”Ta litt til du – så blir du stor og sterk” ”Nå var du flink gutt som ryddet bort oppvasken etter deg” ”Du har kanskje ikke sett sånn som denne før du?” ”I dag har hu frøkna holdt det gående…” ”Det er ikke så rart at han sitter litt urolig da, han har jo tross alt ADHD” ” Nå er du i Norge – da må du følge reglene vi har her…” ”Han får ikke med seg noe av det vi snakker om…”
Noen eksempler…(handlinger)
- Sitter i fellesareal med cola og smågodt…
- Oppbevaring av håndvesker på «fellesen»
- Våken nattevakt som legger seg på sofa, med
alarm på mobilen…
- Parkering på handicap-parkering
- Unnlater å snakke med/møte pårørende
Forventninger ”Det du tror om meg,
slik du er mot meg,
hvordan du ser på meg,
slik blir jeg”
(M.Jennes, i Tidlig hjelp til bedre samspill)
• Hvilke forventninger har personen til seg selv?
• Hvilke forventninger har vi til vedkommende?
• Liker vi vedkommende?
• Hva utstråler vi i samhandling med vedkommende?
0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket
1. Målsetting for tiltaket
2. Planlegging av tiltaket
3. Gjennomføring av tiltaket
4. Evaluering av tiltaket
5. Avslutning
5. Nye målsettinger
Målrettet arbeidsmodell
0. Kartlegging /observasjon
• Hva er problemstillingen, hvem er problemstillingen for, og er dette den viktigste problemstillingen akkurat nå?
• Kartlegging og observasjon både i forhold til opplæring og avlæring.
• Kartlegging/registrering danner grunnlag for evalueringen
Overordnet målsetting
Generell mål
Spesifikke mål
Evt. del mål
1. Målsettinger
1. Målsettinger
Mål skal være SMARTE
• Spesifikke
• Målbare
• Aksepterte
• Realistiske
• Tidsbestemte
• Enkle
1. Målsettinger
• Forberedelsestrening (lære å sitte rolig, være oppmerksom, lære å lytte, imitere osv)
• Kommunikasjonstrening
• ADL ferdigheter
• Renslighetstrening
• Forebygging av passivitet
• Behandling og håndtering av utfordrende atferd
Mål er uttrykk for prioriteringer
Vil en økning eller reduksjon av atferd Cooper, J.O., Heron, T.E. & Heward, W.L. (2007) Applied Behavior Analysis (2.ed) Upper Saddle River, N.J. : Pearson/Merrill Prentice Hall.
Ja Nei
gi økt tilgang på attraktive hendelser
være nødvendig for å på sikt lære hensiktsmessige sammensatte ferdigheter
gi tilgang på nye arenaer der andre viktige ferdigheter kan brukes eller læres
føre til at andre samhandler med personen på en mer støttende og positiv måte
øke muligheter for å oppnå nye potensielt attraktive hendelse på kort eller lang sikt
Er atferden aldersadekvat
Om personen skal gjøre mindre av noe, finnes det en alternativ atferd med samme funksjon
Er det hva personen sier eller det han / hun faktisk gjør som er utfordrende
hvis målet i seg selv ikke er en atferd (for eksempel å gå ned i vekt), vil endringen bidra til å nå målet
Nei / Aldri
Sjelden Noen ganger
Ofte Ja / alltid
Er atferden farlig for personen selv eller andre?
Hvor ofte vil personen kunne bruke ferdigheten / hvor ofte forekommer problematferden?
Hvor lenge har dette vært et problem
Vil atferdsendringen redusere negativ og / eller uønsket oppmerksomhet fra andre?
Er atferden nødvendig for lære andre ferdigheter / økt selvstendighet?
Vil atferdsendringen være til betydelig glede for viktige nærpersoner?
Hvor sannsynlig er det man lykkes med å endre den aktuelle målatferden?
Hvor mye vil det ”koste” å endre atferden?
Målretta miljøarbeid (Horne & Øyen, 2005)
• Miljøarbeidere må ha et språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker.
• Miljøarbeidere må ha vitenskaplig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre.
• Miljøarbeidere må ha tilgang til dokumenterte metoder knyttet til ulike problemer.
• Miljøarbeidere må ha metoder for å kunne dokumentere effekt av sitt arbeid.
- språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker
• Han var urolig mens han venta på middag.
• Hun ble sint når jeg sa nei..
• Plutselig ble han frustrert og bet seg hardt i armen.
• Jeg stilte ikke noe krav engang, jeg sa bare at maten var klar, og da ble han sint.
1. Målsettinger
Hvordan skal mål utformes?
Atferdsrettede mål foregår ved å spesifisere tre dimensjoner i fysiske målbare termer:
A) Hvordan atferden ser ut
(Atferdsverb eks. skriver, snakker, går)
B) Under hvilke omgivelser, betingelser eller foranledninger
atferden forekommer
( Betingelser)
C) Hvordan atferden måles; hvor mye atferd som utføres eller
hvor godt atferden utføres. Kriterienivå eller mestringsnivå
(Kriterier)
Eks:
"Jeg grer (a) håret hver morgen (b) slik at det blir fritt for knuter (c)”
2. Planlegging av tiltak
• Valg av metodikk
• Valg av metode, valg av prompting teknikk, forsterkningsprosedyrer, registreringsrutiner, tiltaksperiode, avbrytelseskriterier…
• Tilrettelegging av miljøbetingelser, fremskaffe nødvendig utstyr …
3. Gjennomføring av tiltaket
• Personalet må holde seg til den beskrevne måten å jobbe på… Lojalitet !!!
• Opplæring og veiledning
• Gode registreringsrutiner
4. Evaluering av tiltaket
• Evalueres på bakgrunn av de registreringer som er gjort i tiltaksperioden.
• Registrering sammenlignes med registreringer fra kartleggingsperioden
• Hvis tiltaket ikke viser seg effektivt… BRA…
5. Nye målvalg eller avslutning
• Er målet nådd? Hvorfor, hvorfor ikke?
• Nye mål, hvis målet er oppnådd
• Hvis ikke, skal man holde på en stund til, skal man endre taktikk eller skal man avslutte og finne på noe annet
• Det er viktig å huske at hvis vi skal få til endring av målpersonens atferd, krever det først endring av vår atferd…
Psykisk utviklingshemming
Grad IQ-poeng Mental alder Prevalens i %
Lett 50-69 9 til under 12 år Ca. 85%
Moderat 35-49 6 til under 9 år Ca. 10%
Alvorlig 20-34 3 til under 6 år Ca. 2-3 %
Dyp 20 Under 3 år Ca. 1-2 %
Ca. 2 – 3 % av befolkningen har en psykisk utviklingshemming Normal IQ regnes fra 85 – 115 IQ-poeng
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/psykisk-utviklingshemning-2847.html?page=6
Autismespekterforstyrrelse
• Kjennetegnes ved omfattende språk- og kommunikasjonsvansker
• Spesielle og avvikende relasjoner til andre mennesker/ vansker med gjensidig sosialt samspill
• Spesielle relasjoner til omgivelsene/ begrenset, stereotyp og repetitiv atferd
Forståelsesvansker
Utviklinghemning innebærer nedsatte generelle kognitive og adaptive ferdigheter
Kognitive evner omfatter;
Tenkning og problemløsning
Språk og språkforståelse
Begrepsdannelse
Kausalitetsforståelse
Forståelse av konsekvenser av handlinger
• Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og medfører blant annet nedsatt sentral koherens
– Redusert fleksibilitet
– Insistering på rutiner
– Vansker med språk og språkforståelse
– Stereotype og rigide handlingsmønstre
– Vansker med sosial samhandling
Kognitiv svikt
Psykisk utviklingshemming
• Tekning
• Problemløsning
• Læring
• Hukommelse
• Persepsjon
• Språk
Autisme
• Svekket evne til innlevelse i andres tanker og følelser
• Tenker og resonnerer langsomt og omstendelig
• Rigid i tankemåte og atferd
• Vansker med å planlegge, organisere og målrette aktiviteter
• Vansker med sosialt samspill
Hjernens fungering www.autismesiden.no
http://www.autismesiden.no/
GAP Individuelle forutsetninger:
• Noen faktorer som påvirker individets forutsetninger:
• Biologiske forutsetninger
• Fysiske forutsetninger
• Kognitive forutsetninger
• Kommunikative forutsetninger
Miljøets eller samfunnets krav:
• Noen eksempler på rammebetingelser:
• Rettigheter/lovverk
• Omsorgsmiljø
• Fysiske rammefaktorer
• Økonomiske faktorer
• Sosiale nettverk
• Kulturelle normer og forventninger
PUH
ASD
Utfordrende
atferd
Målretta miljøarbeid (Horne & Øyen, 2005)
• Miljøarbeidere må ha et språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker.
• Miljøarbeidere må ha vitenskaplig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre.
• Miljøarbeidere må ha tilgang til dokumenterte metoder knyttet til ulike problemer.
• Miljøarbeidere må ha metoder for å kunne dokumentere effekt av sitt arbeid.
..vitenskapelig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre
• Finnes mange ulike teorier, det er ikke slik at en rett og en annen er feil.
• MEN det er forskjell på å ha vitenskaplige forankrede forklaringer, og å bruke ”folke vett”.
• Om dere folk med ulike faglig bakgrunn, BRA – ulike forklaringsmodeller kan forklare ulike sider ved det vi observerer, det er bra for helhetlig tenkning.
Atferdsanalyse - grunnleggende begreper
SD : R - SR
US - UR BS - BR
http://www.google.no/url?url=http://no.wikipedia.org/wiki/Non_Stop&rct=j&frm=1&q=&esrc=s&sa=U&ei=Hq9MVem2PMOXsAG104CgAQ&ved=0CBkQ9QEwAQ&usg=AFQjCNG2jyfsTN4HtTsOsFmWYpvM3cmO3A
Hva er atferd?
• Atferd er det vi ”gjør”
• Indre og ytre atferd
• Observerbar atferd
• Reflekser
Avhengighet - kontingens
• To hovedklasser av atferd
– «Det å reagere på noe» - respondent atferd, står i et avhengighetsforhold til forutgående stimulus/stimuli
– «Det å gjøre noe» - operant atferd, står i et avhengighetsforhold til etterfølgende stimulus/stimuli
Kartlegging
• For å vite hva som er årsaken til atferd, må man samle informasjon om det.
• Siden mennesker oppfatter ting forskjellig, er det viktig at man benytter verktøy slik at informasjonen blir forstått likt av alle.
• Dette arbeidet starter med at man lager konkrete beskrivelser av atferden.
Topografi og funksjon
• Atferd må analyseres med hensyn på:
Topografi – Responsers utseende, beskrivelser av nøyaktig hva personen gjør
Funksjon – Atferdens funksjonelle sammenheng, hvilken betydning har atferden
for personen, hvorfor gjør vedkommende det han/hun gjør?
Oppgave
Anvendt Atferdsanalyse
SE MO SD O SR
P
Setting Events
Motivasjonelle operasjoner
Diskriminative Stimuli
Operant
Forsterkende hendelser
Prompts
Forsterkning og straff
Tilføre Fjerne Forsterkning Positiv forsterker
En positiv forsterker er en stimulus som øker (eller opprettholder) forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter.
Negativ forsterker En negativ forsterker er en stimulus som øker (eller oppre ttholder) forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter.
Straff
Positiv straff
En positiv straffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter.
Negativ straff
En negativ st raffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter.
Hva er en positiv forsterker?
• En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser.
• Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke…
Hva er en negativ forsterker?
• En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser.
• Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)
Potente forsterkere
• En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder.
• Altså, ingen økning i målatferd – ikke riktig forsterker!
Ekstinksjon/Utslokking
• Atferd som tidligere har blitt forsterket, forsterkes ikke lengre – Sr holdes tilbake
• Atferd som vanligvis funker, funker ikke mer
• Først en midlertidig økning i respondering / atferden, så reduseres den
Andre strategier for å få til ekstinksjon
0
20
40
60
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
• DRA
– differensiell forsterkning av alternativ atferd med samme funksjon
– Gjøre noe annet som funker
• DRI
– differensiell forsterkning av uforenelig atferd
– Gjøre noe som du ikke kan gjøre målatferd samtidig med
• DRO
– differensiell forsterkning av annen atferd
– Ikke gjøre målatferd (obs – forsterker utsettes ved målatferd)
• NCR
– nonkontingent forsterkning
– Forsterker leveres uavhengig av atferd, både når målatferd forekommer og ikke.
– Ekstinksjon eller metning?
Er det mulig å forme atferd ved å fokusere på endringer i miljøbetingelser ved bruk av
forsterkning (og straff)?
• http://www.youtube.com/watch?v=PKAWGzzOZWo
http://www.youtube.com/watch?v=PKAWGzzOZWo
Eksempler på atferd opprettholdt av forsterkere:
Motivasjonelle operasjoner
MO
Foranledning
SD
Atferd
R
Forsterker/konsekvens SR+/SR-
Er sulten Mat tilgjengelig Spiser mat Blir mett
Er kvalm Toalett tilgjengelig
Kaster opp Kvalmen forsvinner
Er mørkeredd Mørkt i rommet Slår på lyset Redsel opphører
Krav om å gjøre oppgave
Utfører oppgave Får ros av lærer
Krav om å gjøre oppgave
Utfører oppgave Får klistremerke (token)
Oppgave:
• Velg atferd en ”målatferd”
• Beskriv / definer målatferden
• Bruk FAK skjema, beskriv foranledninger, atferd og konsekvens
Lurt å være sikker på…
• Man må være sikker på om man forsterker en ønsket atferd – eller om man forsterker ”uønsket atferd”!
• Er det positiv forsterkning eller negativ forsterkning man driver med?
• Er det elevens atferd som forsterkes – eller er det din egen atferd som blir forsterket?
Tegnøkonomi
Hva er tegnøkonomi?
• Tegnøkonomi er et ”kunstig” motivasjons-system
• Systematisert formidling av forsterkere (belønning) knyttet opp mot bestemte målatferder.
• Et tegnøkonomisystem består av ”tokens”, eller betingede forsterkere. • De betingede forsterkerne (tokens) kan på et bestemt tidspunkt veksles
inn i en sluttforsterker. • Tegnøkonomi kan øke sannsynligheten av atferdsforekomst (dersom
forsterkeren er potent). • Tegnøkonomi kan være et godt verktøy dersom barnet/ungdommen ikke
”klarer” å vente på en forsterker.
• Viktig: I et tegnøkonomi-system er det svært viktig at eleven kjenner betingelse for å oppnå sluttforsterker, samt at eleven vet hva som er sluttforsterker!
Når forsterkerne ikke virker…
• Hvis forsterkerne ikke virker – da er de ikke forsterkere!
• Kan skyldes metning
• Kan skyldes vikarierende forsterkning
• Hva kan vi gjøre?
Hvem kommuniserer dere med?
Kommunikasjonsferdigheter:
Tenkning
Lytting
Vokal
Nonverbal
Fordeling av det vi formidler…
Et eksempel
Hun ska'kke se meg når jeg er nedfor. Alle gardiner er der for å bli trekt for. Føler meg som flere folk enn Eckbo. I søkelyset, hater å bli sett på. Hver dag er bare nerver og drama men løper fortsatt foran kamera, veiver med arma. Noen greier jeg angrer på, er den greia her karma? For mannen oppå skulderen min er jævlig forbanna. Tyner og tyner meg han der styggen på ryggen. Hvisker inn i øret hvem som styrer den giggen. Kan'ke gjøre annet enn å høre på styggen der han jobber for å ødelegge kidden. Ta'kke telefon, rører ikke post. Ikke prøv å ringe på, døra mi er låst. Hopper snart i sjøen, det herre blir for grovt. Alt jeg har er tid, men det leger ingen sår…
https://www.youtube.com/watch?v=9ssNmStewmo
https://www.youtube.com/watch?v=9ssNmStewmohttps://www.youtube.com/watch?v=9ssNmStewmo
En toveis løpende prosess
Gode kommunikasjonsferdigheter
For å gi lytteren en god opplevelse
• Bekrefte • Stille åpne spørsmål • Reflekterende lytting
• Oppsummere
Når det er vanskelig å komme i posisjon til dialog (defokusert) • Ta utgangspunkt i personens kommunikative nivå (gester, språk,
avstand, tema) og forsøk å få et felles fokus ”utenfor” personen.
• Sitt ved siden av, fremfor ovenfor.
• Still åpne og undrende spørsmål, fremfor direkte spørsmål.
• Snakk om nøytrale tema, og unngå direkte fokus på personens opplevelser og følelser.
• Gi personen mulighet til å svare (tid) ved å legge inn noen ”pauser”, men sørg for å opprettholde ”dialogen” dersom svaret fra personen uteblir.
• Kontakt må reguleres – kommunikasjon med personen må tøyes i små trinn.
• Tj.yter må være avslappet og arbeide med å oppnå trygghet i forhold til personens reserverthet/taushet.
• Humor kan virke avvæpnende.
• Å si til personen at den ikke trenger å snakke til deg, kan virke frigjørende for personen.
• Hold et moderat affektnivå, og unngå å se på personen i begeistring over at den snakker.
• Planlegg din fremgangsmåte for samtalen på forhånd.
Hva bør vi tenke på?
• Hva sier vi?
• Hvordan sier vi det vi sier?
• Til hvem sier vi det vi sier?
• Hvorfor sier vi det vi sier?
• Må vi si det vi sier?
• Hvordan samsvarer kroppsspråket mitt med det jeg sier?
Utfordrende atferd
• Hvordan arter den seg, hvorfor forekommer den og hvordan kan vi håndtere den?
Illustrasjonsfoto
Begrepsavklaring
• ”Utfordrende atferd” er et begrep som dekker atferd som også blir omtalt som problematisk, vanskelig, negativ, avvikende, antisosial, uønsket, uakseptabel og overskytende atferd.
• Begrepet ”Utfordrende atferd” oppfattes av mange som mer positivt ladet og gjenspeiler optimisme på at atferden byr på utfordringer – og dermed også muligheter!
(Eknes, 2000)
Definisjon;
• ”Kulturelt avvikende atferd med intensitet, frekvens eller styrke som utsetter personen selv eller andre for fysisk fare, eller som i stor grad vil føre til begrenset bruk av eller tilgang på vanlig sosial deltakelse i samfunnet”
(Emerson mfl., 1996)
• ”En atferd eller handling som bryter med vanlige kulturelle normer til forventet væremåte utfra kontekst eller situasjon, alder tatt i betraktning”.
(IS-10/2004)
Nok en definisjon;
• ”Med atferdsproblemer menes ofte uhensiktsmessige handlinger eller handlingsmønstre med en tendens til å gjenta seg hos samme person i nokså lik form”.
• Omfatter også mangel på hensiktsmessig atferd i situasjoner der man ville forventet spesifikk atferd
Hovedkategorier av utfordrende atferd
• Utfordrende atferd omfatter ulike typer atferd
• Kan deles i tre hovedkategorier;
– Overskuddsatferd
– Underskuddsatferd
• Manglende atferd
• Vanligvis er det overskuddsatferd som gir mest bekymring i omgivelsene, underskuddsatferd blir ofte ”oversett”
Problematferd – typer (Willis,LaWigna,Donnellan,1993)
• Måltider og spiseproblemer
• Urin og avføringsproblemer
• Natt og søvnproblemer
• Muskulære problemer og spesielle vaner, selvstimulering
• Følelser og emosjoner, aggressiv atferd
• Oppmerksomhets og aktivitetsproblemer
• Opposisjonell atferd
• Andre atferdsproblemer
• Engstelig atferd
•
Utfordrende atferd – hva skaper bekymring?
• De atferdsproblemer som skaper mest bekymring er; – selvstimulering
– selvskading
– aggressiv atferd
• Det er her hovedtyngden av henvisning til Habiliterings/spesialisthelsetjenester ligger
• Ordner man de andre problemene selv?
Atferdsvansker i skolen
Atferdsvansker i skolen er elevatferd som bryter med skolens regler, normer og forventninger. Atferden hemmer undervisnings- og læringsaktiviteter og dermed også elevens læring og utvikling, og den vanskeliggjør samhandling med andre (Ogden, 2002, s. 15)
Hvorfor gjør de det?
• Utfordrende atferd er ofte et tegn på ønske om endring:
» Ønske om annen aktivitet
» Ønske om å unngå aktivitet
» Ønske om å bli sett
» Ønske om å få være i fred
» Ønske om å bli forstått
» Ønske om å slippe (eller endre) krav
» Ønske om hjelp/bistand
» Ønske om å kommunisere/forandre på/avlede smertetilstander
• Altså kan utfordrende atferd være et forsøk på å kommunisere egne behov
Mulige årsaker til utfordrende atferd
• Fysisk ubehag - somatisk
• Utilfredsstilte behov - sult/tørste/søvn/temperatur (basale behov)
• Sosial misstilpasning
• Konflikter
• Dårlig nettverk
• Reduserte muligheter til å takle nye situasjoner
• Problemer med å gjennomføre vanlig ADL
• Materiell nød
• Medikamenter
• Organiske påvirkninger
• Sykdommer i nervesystemet
• Psykiatrisk lidelse
Flere årsaker til utfordrende atferd
• TICS
• Tvangspreget atferd
• Epilepsi
• Psykoser
• Læringshistorie
Generelle risikofaktorer for utvikling av utfordrende atferd
• Generelt dårlige levekår
• Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet
• Fokus på uønsket atferd
• Inkonsekvente reaksjoner
• Kompliserte sosiale situasjoner
• Deprivasjon
• Utsatt for misbruk
• Uheldige modeller
• Avvisning
Generelle sårbarhetsfaktorer for utvikling av utfordrende atferd
• Sviktende mestring av dagliglivssituasjoner
• Lært hjelpeløshet
• Mangelfulle kommunikasjonsferdigheter
• Avhengighet av bistand
• Påvirkbarhet/Ytre styrt
• Redusert motstand mot stress
• Redusert indre ”rehearsal”
• Redusert evne til å løse følelsesmessige konflikter
• Negativt selvbilde
• Oppmerksomhetsproblemer
• Emosjonell ustabilitet
• Sanseproblemer
Hva kan vi gjøre med utfordrende atferd?
Overskuddsatferd
Underskuddsatferd Manglende atferd
Atferd som forekommer for hyppig eller for intens i forhold til de normene som gjelder for den situasjonen den forekommer i
Atferd som forekommer for lite eller for sjelden
Atferd som personen ikke kan eller har på sitt atferdsrepertoar, men som det er ønskelig at han/hun skal mestre
Eks: Fysiske angrep på andre elever/jevnaldrende
Eks: Rekke opp hånden i klasseromsundervisning
Eks: Be om hjelp i situasjoner som krever det
Mulige tiltak: - Funksjonell analyse - Tilrettelegge miljøbetingelser -Ekstinksjonsprosedyrer -Etablere alternativ atferd
Mulige tiltak: - Funksjonell analyse -Tilrettelegge miljøbetingelser -Forsterkningsprosedyrer -Prompting
Mulige tiltak: - Etablere atferd -Tilrettelegge miljøbetingelser -Forsterkningsprosedyrer -Prompting
Funksjonelle analyser
Ulike fremgangsmåter
Metoder/verktøy
Indirekte analyser
MAS FAIG
Deskriptive analyser
Scatterplot ABC-skjema (FAO)
Eksperimentelle analyser
Presentere målpersonen for betingelser som er fastlagt på forhånd
Funksjonelle analyser
Settinghendelse (SE)/(EO)/(MO)
Forutgående trigger (SD)
Atferd (O)
Opprettholdende konsekvenser (SR)
Sitter bakerst i klassen
Ser at annen elev får hjelp av lærer
Dunker hodet i pulten – gjentatte ganger
Læreren kommer umiddelbart bort til pulten
Eksempel på utfordrende atferd opprettholdt av positiv forsterkning (oppnåelse av gode)
Foranledning Atferd Konsekvens
http://www.google.no/url?url=http://no.wikipedia.org/wiki/Non_Stop&rct=j&frm=1&q=&esrc=s&sa=U&ei=Hq9MVem2PMOXsAG104CgAQ&ved=0CBkQ9QEwAQ&usg=AFQjCNG2jyfsTN4HtTsOsFmWYpvM3cmO3Ahttp://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Bamsemums.JPG
Funksjonelle analyser
Settinghendelse (SE)/(EO)/(MO)
Forutgående trigger (SD)
Atferd (O)
Opprettholdende konsekvenser (SR)
Sitter bakerst i klassen
Ser at annen elev får hjelp av lærer
Rekker opp hånden
Læreren kommer til pulten – for å gi eleven hjelp
Eksempel på alternativ til å unngå forekomst av den utfordrende atferden ved å etablere ny ferdighet ”rekke opp hånden”
Funksjonelle analyser
Settinghendelse (SE)/(EO)/(MO)
Forutgående trigger (SD)
Atferd (O)
Opprettholdende konsekvenser (SR)
Forebyggende tiltak (Knyttet til skole/botiltak)
• Forutsigbarhet/struktur
• Tydelige (og få) instrukser
• Forberede endringer
• Etablering av nye ferdigheter/vedlikeholde etablerte ferdigheter
• Personavhengighet vs. Systemavhengighet
• Balanse mellom autonomi og bestemte regler/aktiviteter
• Behandlingsklima/omsorgsklima/opplæringsklima
• Kompetanseheving
• Spontanitet – bør være planlagt!
Målretta miljøarbeid (Horne & Øyen, 2005)
• Miljøarbeidere må ha et språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker.
• Miljøarbeidere må ha vitenskaplig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre.
• Miljøarbeidere må ha tilgang til dokumenterte metoder knyttet til ulike problemer.
• Miljøarbeidere må ha metoder for å kunne dokumentere effekt av sitt arbeid.
18.11.2016 Monica Stolen Dønnum
Hva, hvordan, når, hvor?
18.11.2016 Monica Stolen Dønnum
Hva? Utfordrende atferd Psykisk lidelse Tanker, følelser, form Svingninger Funksjon
Hvordan? Standardisert • Intervjumaler • Sjekklister Ikke standardisert • Intervju • Registreringer
Hvor? • Egnede situasjoner
• Initiativ i frileik • Uegnede situasjoner
• Motorisk uro når fastspent under biltur Hvor synelig er det for andre at vi står der og teller?
Når? • Kontinuerlig
• Hver dag • Hele dagen
• Perioder • 1 uke hver mnd • 1 time x pr dag
Registrere / telle? Telle hver forekomst / frekvens Telle antall timer / intervaller
Tall er alltid nok – kvalitative metoder har også en viktig funksjon! Din mening er viktig! Den kan vi bruke så lenge vi vet at det er din mening vi får og ikke en et forsøk på en objektiv sannhet.
Takk for i dag!
• 41 43 95 97
• www.glennesenter.no
mailto:[email protected]://www.glennesenter.no/