Misjonstidende 1 2015%20web

n r . 1 - 2 0 1 5 1 7 0 . å r g a n g • V E K S Tmisjon s tidende

Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram.

Merker dere det ikke?

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

UTgiTT aV DET NorSKE MiSjoNSSElSKap (NMS)aDrESSE: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.norEDaKSjoNEN: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected])• Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) forSiDE: iStockphoto • Bibelvers: Jesaja 43,19 aboNNEMENT: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,- • Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-aNNoNSEr: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. TryKK: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Redaksjonen i Misjonsti-dende går med friskt mot løs på et nytt år, med litt fornyelse i staben. Marit Mjølsneset kommer inn for Helene Uglem som skal ut i fødselspermisjon. Ma-rit er en ung dame som er veldig motivert for å jobbe sammen med oss, og hun er allerede i gang med en artikkel i dette nummeret. Nye folk betyr nye impulser og nye måter å se tingene på. Det gleder vi oss til.

I 2015 fyller Misjonstidende 170 år. Det er et blad med lange og stolte tradisjoner, og når vi gjør endringer vil vi som regel få reaksjoner. Mange er positive, noen er negative, mens andre kan være litt overraskende. Alle tilbakemeldinger er med på å gjøre jobben vår interessant og menings-full, og vi er avhengige av dem. Vi vil oppfordre våre

lesere til å fortelle oss hva dere mener er riktig vei å gå for Misjonstidende i årene framover. Hva ønsker dere å lese om? Hvordan vil dere at bladet skal se ut? Hva skal vi gjøre for å få flere til å lese bladet og støtte opp om arbeidet vårt? Send gjerne en mail til [email protected] og si din mening.

Det er en utfordring for oss at antall abonnenter ikke øker. Vi ser heller en mot-satt trend. Årsakene til det er sammensatt. Det er fær-re enn tidligere som er opp-tatt av misjon. Det er også mange som henter informa-sjon fra internett, og ikke er interessert i å abonnere på tidsskrifter. Derfor kan det være at vi må fornye oss og tilpasse oss nye lesergrup-per. I 2015 kommer vi til å utgi åtte nummer i stedet for 10. Da sparer vi noen

utgifter, og vi slipper å øke prisen på abonnementet. Vi vil sannsynligvis også få noen flere sider per utgave.

Vi vil også benytte anled-ningen til å takke dere som er abonnenter. Dere er gode givere. Vi får god respons på de giroene vi legger ved bladet, og dette er i høyeste grad med på å gjøre NMS i stand til å fortsette arbei-det. Vi håper at de rappor-tene vi bringer fra misjons-arbeidet og de innsamlings-prosjektene vi presenterer i hvert nummer, kan være til inspirasjon for hver enkelt til å fortsette å dele.

Sigurd Egeland,kommunikasjonssjef

lEDEr

Godt nytt år!

misjonstidende 1 - 2015 3

kirkevekst: Tar av hatten for Kina Den enorme kirkeveksten i Kina har ført til prestemangel. I 2013 dro professor Karl Olav Sandnes til Nanjing for å undervise prestespirer.

kina: Kirkeveksten forandrer Kina

portrettet: Sophie Küspert-Rakotondrainy 26-åringen har allerede levd et liv utenom det vanlige.

biogass: Hva kan Kina lære av Madagaskar? Fire kinesiske representanter dro til Madagaskar for å lære av arbeidet der. Mye nytt og spennende møtte dem.

tilbake til thailand: Eivind Hauglid I 2015 reiser Eivind Hauglid og kona Alfhild Steinsbø Hauglid til Thailand som misjonærer for fjerde gang.

eiendommene: De fleste leirstedene består

satser ungt: Ny leder i Lærernes misjonsforbund (LMF)

4

6

8

12

14

22

24

iNNholD

DET NorSKE MiSjoNSSElSKap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. ViSjoN: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. arbEiDSprograMMEr: BUDSKAp: Evangelisering og menighetsbygging • BISTAND: Diakoni og bistand • ByGGING: Lederutvikling og organisasjonsbygging. fElT: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, pakistan, Sør-Afrika og Thailand. MiSjoNærEr/ETTåriNgEr: Ca. 62, inkludert misjonærer i norgestjeneste. NorgE: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. gaVEbUDSjETT 2015: 86 millioner kroner. gaVEr Til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år.SKaTTEfriE gaVEr Til MhS: Bankgiro: 8220 02 85073

6 12 148

misjonstidende 1 - 2015 5misjonstidende 1 - 20154 misjonstidende 1 - 20154

v MF-professor Karl Olav Sandnes ble i 2013 utsendt for NMS til et

teologisk seminar i Nanjing.

Den store kirkeveksten i Kina har ført

til et stort behov for flere prester.

MF-professor Karl Olav Sandnes

ble i 2013 utsendt for NMS til

Nanjing for å undervise ved et teolo-

gisk seminar som utdanner prester.

Han er misjonærbarn fra Kamerun,

har tidligere undervist ved Misjons-

høgskolen og vært NMS-misjonær i

Hongkong fra 1991-1993.

Offisielle tall sier at det er 30 millioner kristne i Kina, men de reelle tallene er trolig langt høyere. Med den enorme kirke-

veksten, har også prestemangelen blitt stor.

TAR Av HATTEN

for Kina

misjonstidende 1 - 2015 5misjonstidende 1 - 20154

KirKeveKst i Kina

– DET Er IKKE NOK prESTEr TIl å IvArETA KIrKEvEKSTEN.

Karl Olav Sandnes

Tekst: Stina M. Aa. NeergårdFoto: NMS-info

– Det er vanskelig å legge fram tall og statistikker, men jeg kan fortelle det jeg så med egne øyne i Nanjing, sier professor Karl Olav Sandnes ved Det teologiske Menighetsfaktultet (MF) i Oslo. I 2013 reiste han til Kina for NMS, for å undervise ved et teologisk seminar i Nanjing i ett år. Han ble da den første NMS-misjonæren som har vært di-rekte knyttet til kirkelig arbeid i Kina på 66 år. Mye har skjedd i løpet av disse årene.

Fikk god kontaktÅret i Nanjing gikk ut på å undervise bachelor- og mastergradsstudenter. Professoren ble også med i studentenes bibel- og bønnegruppe og ble ofte bedt om å undervise der også. Han bodde på uni-versitetsområdet og spiste alle måltider sammen med studentene.– Til tross for språkbarrieren, var det mange stu-denter som tok kontakt med meg. De hadde behov for noen å snakke åpent med og søke råd hos, for-teller han. Studentene forventet at han alltid hadde noe å komme med. Midt i avslappende landturer kom gjerne forespørselen: Hva kan du si oss i dag, pro-fessor Sandnes?

Behov For kunnskap– Kinesiske kristne er hengivne og engasjerte. De er sterke i troen og bruker mye tid på å be, men har ofte relativt lav kunnskap om kristen tro. Nettopp derfor er teologisk undervisning og utdanning av prester så viktig, sier Sandnes. Kina har rundt 30 teologiske læresteder som er til-knyttet den registrerte kirken, altså kirken som er tillatt av myndighetene. Nanjing er det eneste se-minaret som er nasjonalt og som gir mulighet til å ta mastergrad. – Det er ikke nok prester til å ivareta kirkeveksten. Det blir ikke bare vekst, men også vill vekst. Derfor har utdanning høyeste prioritet for den kinesiske kirken, sier professoren.Men det desperate behovet for prester gjør ikke at kirken ønsker seg hvem som helst. Den kinesiske kirken vil ha kvalifiserte folk med doktorgrad i bi-belfag når de skal få hjelp utenfra.– Den kinesiske kirken er stolt av sin historie og tradisjon. Det er på ingen måte slik at vi kommer dit for å sette ting på plass, presiserer Sandnes.

stor hengivenhet– I Nanjing la jeg fort merke til at kirkene hadde både fire og fem gudstjenester per dag. Folk gikk ikke hjem når de først var kommet til kirken. De tilbrakte gjerne hele dagen der når de først var kommet sammen, sier professoren.Kristne er fortsatt en minoritet i Kina, men de tør å

stå fram. Hvilke betingelser de lever under, avhen-ger i stor grad av de lokale myndighetene. Åpen misjonsvirksomhet er uansett ikke tillatt. – At kirken opplever denne kraftige veksten, er in-teressant med tanke på den møysommelige pro-sessen det er å bli døpt, sier Sandnes.For det er ikke slik at de som kommer og sier de tror på Jesus kan bli døpt samme dag. – Slik jeg så det i Nanjing, måtte nye kristne først gå i menigheten et helt år og være med på 10 dåps-forberedende kurskvelder. Deretter gikk presten på besøk i dåpskandidatens nabolag, og spurte folk om de hadde merket noen forandring hos na-boen sin. Tanken er at en ekte omvendelse vil mer-kes av omgivelsene, forklarer han.

Bønn skaper vekstSvaret på hvorfor kirken i Kina har vokst så kraf-tig, er sammensatt ifølge professoren. – Jeg kan komme med både teologiske, sosiologis-ke og personlige svar. Kina er et samfunn som vok-ser og er i endring. Det skaper lengsel etter konti-nuitet og tradisjon. Like sant er det at bønn har stor kraft, sier Sandnes. Han har med egne øyne sett hvordan kristne hen-gir seg til troen, og hvor mye som da skjer rundt dem. Han forteller en historie fra en menighet nord i landet: – Et kirkebygg skulle restaureres. Da bygget stod klart og gjenåpningen skulle feires, ble alle byg-ningsarbeiderne døpt i samme gudstjeneste. De var leid inn som håndverkere og hadde ikke kris-ten bakgrunn. Men etter å ha jobbet på kirkebygget og blitt kjent med menigheten, kom de alle til tro.

norsk misjonNMS sin historie i Kina, som startet i 1902, har lite med Nanjing å gjøre. Det var Hunan som var NMS sin provins. Nå kommer det studenter fra Hunan til Nanjing for å studere. Flere sier at de kommer fra menigheter grunnlagt av norske misjonærer. – Med samarbeidet vi nå har hatt med seminaret i Nanjing, er både Norge, NMS og MF på ny plas-sert på kartet for kirkens ledelse i Kina, sier Sand-nes, som er imponert over kinesiske kristne.– Jeg tar av meg hatten for kirken i Kina og måten de takler sin historie på. De finner måter å samar-beide og uttrykke seg på. De er en del av en kon-tekst som gir dem mange begrensninger, men like-vel lever de ut sin tro, avslutter Sandnes.


KyRKJEvEKST endrar KinaDen raske spreiinga av kristendommen endrar tankegangen rundt religion i Kina.

Tekst: Helene Uglem

Framveksten av kristendom i Kina merkas godt, ifølge avisa The Economist, som i november skreiv om den store kyrkjeveksten i artikkelen ”Det ate-istiske byggverket slår sprekker”. For no veks det nye kyrkjer fram overalt i landet. Det uroar myn-digheitene, som fryktar det kan ta lojaliteten vekk frå kommunistpartiet og staten.

millionvis kristneKor mange kristne er det eigentleg i Kina? Dei lær-de stridast, ifølgje The Economist. Offisielle tall seier at det no er mellom 23-40 millionar kristne, men dei tek ikkje med dei mange huskyrkjelydane som veks fram. Det var omlag 3 millionar katolik-kar og 1 million protestantar då kommunistpartiet kom til makta i 1949. I 2010 kom ei amerikansk un-dersøking fram til at det var 58 millionar protes-

iStockphoto


EKSpErTAr SEIEr AT DET Er FlEIrE KrISTNE ENN DET Er MEDlEMMAr Av KOMMUNISTpArTIET.

KirKeveKst i Kina

tantar og 9 millionar katolikkar. Mange ekspertar seier no at det er fleire kristne enn det er medlem-mar av kommunistpartiet.

endra landskapSom følge av den enorme kyrkjeveksten, skjer det store og synlige endringar. Eit eksempel er kyst-byen Wenzhou: Byen med 9 millionar innbyggarar hadde inntil nyleg ikkje meir enn eit dusin synle-ge kyrkjer. No er det hundrevis av tak med kors i byen. Samstundes er 230 klassifisert som ulovlige og difor fjerna det siste året. Videoar på internett viser folkemengder som prøver å danne eit men-neskeleg skjold rundt kyrkjene. Mange har blitt skada i desse demonstrasjonane. Kristne i Kina har lenge lidd under forfølging. Un-der Mao Zedong vart trusfridom nedfelt i den nye kommunistiske grunnlova. Likevel vart mange kristne drepne eller sendt til arbeidsleirar. Etter at Mao døde i 1976, har partiet sakte, men sikkert opna for meir religiøs fridom.

veks viltKristendommen spreier seg raskt, også i kommu-nistpartiets eigne rekker. Det dukkar opp både of-fisielle kyrkjer og huskyrkjelydar, og kristne spe-lar ei meir aktiv rolle i samfunnet. Kristendommen har også blitt populær blant dagens unge i byane. Ein ny type utdanna, urbane kristne dukkar opp.

Dei tiltrekkast kristendommen som tilbyr noko anna enn marxismen: Nemlig eit moralsk system og ei varig sanning i ei tid med raske og krampak-tige endringar. Mange av dei nye, frivillige organisasjonane er drivne av kristne, og det er stadig fleire kristne le-gar og akademikarar. Meir enn 2000 kristne skular er spreidd rundt i landet, og ikkje minst har Kina byrja å sende misjonærar til andre land. Også for-følginga har gått kraftig ned.Sidan 1980 har kyrkja i Kina vakse med gjennom-snittlig 10 prosent i året, ifølge The Economist. Fortsetter dette, vil det vere 250 millionar kristne i 2030. Det vil gjere Kina til det landet med flest kristne i verda.

Ønskjer du å støtte NMS sitt arbeid i Kina? Les meir om prosjekta på www.nms.no/kina

1900 200350 80 90 11 200

20

40

60

80

100

120

97

Kristne i Kina i millioner

Kilde: Yang Fenggang, Purdue University. Hentet fra The Economist

*regjeringens estimatestimat Prognose

*

Ill. foto:Ole-Jacob Grønvold


Tekst: Marit MjølsnesetFoto: privat

Heile intervjuet med kvinna med det litt framande namnet går føre seg på klingande nordlandsk. Alt to månadar etter at Sophie kom til verda i Freiburg i Sør-Tyskland, bestemte dei tyske foreldra hennar seg for å prøve noko nytt. Eit lite gardsbruk i Ha-marøy i Nordland blei svaret. Her hadde Sophie og de to syskena oppveksten sin, før det på nytt rykte i reisefoten til foreldra. Denne gongen var det meir sørlege trakter som lokka. Sommaren mellom ni-ande- og tiande klasse blei Sophie med på flyttelas-

set då foreldra fekk jobb som misjonærar for NMS på Madagaskar. Her stortrivdes ho. Etter eitt år på den norske sku-len blei ho ferdig med grunnskulen, og dei neste to åra kombinerte Sophie norsk fjernutdanning og gassisk skule. Dette gjorde at ho verkeleg fekk eit djupdykk i gassisk liv, språk og veremåte, og det gav meirsmak.– Eg har budd mindre enn halve livet mitt i Afrika, men det er nok til gjengjeld den tida som har prega meg mest. Eg var barn veldig lenge, men då eg kom til Madagaskar skjedde det noko.

Med tre «heimland» og nyoppstarta NMS-engasjement i eit fjerde, har 26 år gamle Sophie Küspert-Rakotondrainy alt levd eit liv utanom det vanlege.

vERDSborgaren


portrettet

privilegert tyskarPå Madagaskar var det færre andre nordmenn å vera saman med. Ho kjente seg heime på den afri-kanske øya og lærte seg raskt gassisk. Likevel såg Sophie på seg sjølv som ein norsk ungdom. I dag får folk til svar at ho er tysk viss dei spør. Passet hennar ber nemleg det tyske riksvåpenet. Det er enklast å definere kva ein er ut frå passet. For ei-gentleg er spørsmålet om kvar ho er ifrå, vanske-legare enn som så for Sophie. Ein ting er likevel sikkert; gasser blir ho aldri. Til det er Sophie for klar over alle privilegia den kvite huda og det eu-ropeiske statsborgarskapet gjev ho.– Eg skal ikkje prøve meg på «eg er kvit gasser». Det ville vore uforskamma, når ein ser kor mange rettar eg har som ikkje den gjennomsnittlege gasser har. Eg ville neppe bytta ut det europeiske passet mitt for eit gassisk, sidan eg veit kor mykje vanskelegare det til dømes er å få visum i andre land. Eg kan ikkje kalle meg gasser viss eg ikkje opplever dei negative sidene ved det også. Det hadde blitt feil. språkleg pågangsmotOppveksten i ulike land og tilhøyrsla til ulike kul-turar, har gjort sitt til at ho sjølv prøvar å sjå for-bi «opphavet» til menneska rundt seg. Ho skulle ynskje fleire gjorde det same; såg medmenneska sine for den dei er, ikkje kvar dei kjem ifrå, eller kva språk dei snakkar. Men det er kanskje enklare for Sophie enn dei fleste å sjå forbi språklege hind-ringar. For når ho ikkje snakkar norsk med barn-domsvener, fransk eller engelsk med tidlegare medstudentar, tysk med foreldra eller gassisk med vener frå Madagaskar, er ho oppteken med å lære seg amharisk, det offisielle språket i Etiopia.– Eg trur nok eg må lære meg litt oromo òg. Det er det mange som brukar i området eg skal jobbe i framover, seier den nye misjonæren full av pågangsmot. a4-livetTida på Madagaskar fekk eit opphald då ho etter tre år budde eitt år i Noreg for å fullføre vidaregå-ande. Sophie kjente seg ikkje like norsk lenger, og då året var omme, var det Madagaskar som freista mest. Der venta han som snart skulle bli ekteman-nen hennar. I dag har dei to gutar på tre og fem år.– Det skjedde mykje på ein gong i den tida. Eg reiste fram og tilbake mellom Noreg og Madagaskar for å ta ein bachelorgrad i pedagogikk. Innan dei tre åra var omme hadde me gifta oss, fått ein son, bygd hus på Madagaskar og skaffa oss hund og stasjonsvogn.Ho hadde enda opp med det som for mange er de-finisjonen på eit såkalla A4-liv. Men for Sophie og ektemannen Mparany er dette eit ukjent konsept. For dei er det å hoppe i nye utfordringar, og ta eit

halvt år om gongen meir regelen enn unntaket.– Eg har aldri levd eit A4 liv, og eg veit ikkje korleis eit slikt liv hadde sett ut for vår familie ei gong. På grunn av dei ulike bakgrunnane våre trur eg aldri me får eit A4-liv i norsk forstand.Sophie er nemleg ikkje typen til å uroe seg for fram-tida. Etter jul er ho og mannen ferdige på språkkurs i Addis Abeba. Etter dette skal borna halde fram i barnehagen i hovudstaden, og dei beheld bustaden der, men familien får også disponere eit hus i Boji, ei dagsreise mot vest. Dette ligg i området der Sophie skal vera rådgjevar for landsbyutviklingsprogram-met Green LiP. Korleis ein slik avstand skal la seg kombinere med familieliv?– Me engstar oss ikkje på forskudd. Gutane er veldig «flyttbare», og dei har ikkje starta på skulen endå, så me kan ta dei med oss i kortare periodar, svarar Sophie.Det er nok heller inga ulempe at gutane til Sophie for fyrste gong bur i nærleiken av foreldra hennar. Dei er nemleg busette i Addis Abeba som NMS-misjonærar. Sophie sjølv, og mannen, Mparany, har skrive under ein toårskontrakt med NMS. Sjølv om dei ser for seg å bli lengre, synest dei foreløpig kontrakten er meir enn lang nok.– Eg synest me er veldig flinke som har planar for to år fram i tid. Til vanleg har me måtte sett oss ned for å finne ut kva me skal gjera neste halvår, seier nordlendingen.

– EG SKAl IKKJE prøvE MEG på «EG Er KvIT GASSEr». DET vIllE vOrE UFOr-SKAMMA, Når EIN SEr KOr MANGE rETTAr EG HAr SOM IKKJE DEN GJEN-NOMSNITTlEGE GASSEr HAr.

s F.v. Sophie Küspert-Rakotondrainy, mannen Mparany og borna Markus og Jakob.

v Sophie Küspert-Rakotondrainy er rådgjevar for landsbyutviklingsprogrammet Green Lip i Etiopia.


i ForlagsBransjenSophie gler seg til å koma i gang som rådgjevar for landsbyutviklingsprosjekta i Vest-Etiopia på ny-året. Her er ho tilsett som spesialist på morsmåls-undervisning og kulturforståing. I arbeidet får ho truleg god bruk for mastergraden i Comparati-ve and international education frå Universitetet i Oslo. Sophie valde nemleg å skrive mastergrads-oppgåva si om morsmålsundervisning i Etiopia. Feltarbeidet fann stad hjå gumuz-folket i Vest Eti-opia, og Sophie fekk sjå at det er mange utfordrin-gar knytt til kulturell identitet og språk i møte med omverda.– Noreg er kanskje det landet i verda som har størst vekt på morsmålsopplæring, så for oss verkar det så sjølvsagt at ein skal få lære og bruke morsmålet sitt på skulen. For mange er røynda ei heilt anna; språket går tapt i møte

med utdanningssystemet der ein lærer eitt eller fleire andre språk, og ein kan lett bli framandgjort.Dette er ein av grunnane til at ho og ektemannen starta eit forlag på Madagaskar før dei flytta til Eti-opia. Dei såg at det var ein stor mangel på gassisk barnelitteratur, i eit land der morsmålet i alt for lang tid har lidd under koloniherrane si innføring av det franske språket. Arbeidet ligg litt i dvale for tida, men ekteparet håpar å halda fram med pro-sjektet på lengre sikt. språkleg likeverdOgså i Etiopia opplevde Sophie at menneske ikkje følte språket deira var like verdifullt som majori-teten sitt språk. Nokon av språka ho forska på un-der feltarbeidet sitt i Etiopia hadde nyleg fått eigne skriftspråk. Ho møtte folk som sa at dei ikkje var

r Sophie vatnar salatplantar i Mikoboka-fjella på Madagaskar.


klare over at språket deira var «godt nok» til å kun-ne brukast til skriving.– Det er så viktig å ta omsyn til språklege og kulturelle forhold når ein driv med landsbyutvikling. Ein kan gje folk innlagt vatn og straum, men dette treng ikkje føre til at menneske mistar sin kulturelle identitet. Her kan nok bagasjen min hjelpe meg litt til å ha forståing for fleire partar. Eg har sett at ein kan gjera ting på veldig ulike måtar. Chilli til FrukostBagasjen til Sophie var også ein av grunnane til at det kjentest naturleg å søke seg til NMS for nye ut-fordringar. Som barn av NMS-misjonærar hadde ho erfart arbeidsmetodane på nært hald, og ho lika det ho såg.– Eg likar arbeidet NMS gjer, og måten dei gjer det på.

Dessutan er det kristne aspektet viktig for meg. Eg trur at ein med trua i botn kan driva eit betre utviklingsar-beid. For i motsetnad til det mange i Noreg synest å tru, er det ikkje det å vera ikkje-religiøs som er normen. I størstedelen av verda vil det vera unaturleg å snakka om livet utan å også snakka om tru.Det brennande engasjementet for kultur, identitet og språk tek Sophie også inn i oppsedinga av bor-na sine. For sjølv om ho ser ein stor verdi i ei kultu-rell ballast og ynskjer å vidareføra dette til sønene, synest ho ein vel så viktig lærdom er at mange ting er relative. Måten me gjer ting på treng ikkje vera den einaste. Eller den beste.– Eg vil at dei skal forstå at ein ikkje må eta brød og drikka mjølk til frukost. Ein kan faktisk eta chilli og ris, eller noko heilt anna, avsluttar den verdsvante unge kvinna.

portrettet

r Sophie i landsbyen Achio Orda, heilt vest i Etiopia, under feltarbeidet til mastergraden.

r Mparany i raudt t.v. og Sophie t.h. leikar med borna ved landsbyskulen i Ambatolahy, Madagaskar.


Tekst & foto: Tom Kamau rode-Christoffersen

– Absolutt, mener Gloria ZhongFei. Hun er pro-sjektkoordinator for prosjektet «Biogass på tvers» i Kina, og ansvarlig for Amity Foundation sine pro-sjekter i Hunan-provinsen. Gjennom dette prosjektet overfører NMS sukses-sen biogass fra Kina til Madagaskar gjennom part-nerne i begge land.

lærEr aV hVEraNDrEI tillegg til miljøvern, fattigdomsbekjempelse og kvinners helse, handler det om utveksling. Fram til nå har prosjektet først og fremst gått ut på å over-føre erfaring og ekspertise fra Kina til Madagaskar. I slutten av august spurte vi derfor våre partnere i Kina om ikke de også har noe å lære av Den luth-erske kirken på Madagaskar (FLM). Det førte til at fire kinesiske representanter reiste til Madagaskar

HvA KAN KINA LæRE av madagaskar?Har Kina, som ofte omtales som «verdens neste supermakt», noe å lære av kirker og organisasjoner i et av verdens fattigste land?

r I høst reiste fire representanter fra Kina til Madagaskar for å lære hvordan gassere driver biogassprosjekt.


BioGass

for å se og lære. Mye nytt og spennende møtte dem. Allerede ved første besøk, på Sahambavy bibelsko-le for kateketer i Fianarantsoa, ble de inspirert. – De integrerer diakoni og praktisk jordbruks- undervisning på en teologisk institusjon. Det er en ny, spennende og utfordrende tanke, forteller bi-skop Jane Yao fra Hunan-provinsen.

STEDEgEN TEKNologi Også på den teknologiske fronten ble de kinesiske gjestene utfordret. – Det å bruke tradisjonell stedegen teknologi fram-for ny teknologi, syntes jeg først var rart. Nå ser jeg at dette faktisk både kan være billigere og bedre, og jeg utfordres til å tenke på om dette kan overfø-res til Kina, sier assisterende generalsekretær He-Wen i Amity Foundation. En annen overraskelse var at jordbruksskoler på Madagaskar utdanner mennesker til å bli vanli-ge bønder. I Kina blir nemlig de fleste med jord-brukutdanning enten rådgivere eller byråkrater. Landsbygda i Kina henger langt etter den raske utviklingen i byene når det gjelder inntekt og tek-nologi. Delegasjonen tror at det å utdanne vanlige bønder kan gi dem et løft. Refleksjonene og diskusjonene ble mange, og lis-ten over mulige strategier å prøve ut i Kina ble sta-dig lengre. Men selv om entusiasmen er stor, kan ikke alt kopieres. Enkelte ting er mindre relevant, og noen aktiviteter gjøres allerede bra i Kina.

UliK poliTiSK SiTUaSjoN Miljøutfordringer og stor fattigdom på landsbyg-da er noe Kina og Madagaskar har til felles. Sam-tidig er statsmakten i Kina svært sterk og aktiv,

mens myndighetene på Madagaskar er svake og passive. Det gjør at samfunnet er bygget opp svært forskjellig i de to landene. Likevel er det mulighe-ter for å lære av hverandre, og turen ble menings-full og spennende for kineserne. – For meg var dette min første reise utenfor Asia, og jeg føler jeg har lært mye, forteller Lu ErYa, pro-sjektleder for biogassprosjektet i Kina og viseleder av «Organisasjonen for Vennskap med utlendin-ger» i YongShun i Hunan.

r De kinesiske gjestene går over broen i Fiaranatsoa på Madagaskar. Foto: Stine Hedeager pedersen

”Deltagelsen i prosjektet Use your talents impo-nerte oss. i dette pro-sjektet bruker mennesker sine talenter for å bedre samfunnet, uavhengig av ekstern støtte. Det var interessant å se den store arbeidskraften prosjektet mobiliserte.”

”Bruken av tradisjonell teknologi, selv når ny tek-nologi er tilgjengelig, var inspirerende og lærerikt. teknologien de brukte i for eksempel byggingen av en dam, var både billi-gere og mer holdbar.”

Dette sier de kinesiske samarbeidspartnerne etter Madagaskar-besøket:


Tekst: Helene UglemFoto: privat

Det er 30. desember 1982. Eivind og Alfhild står med beina godt planta på asfalten i Bangkok. Eit nytt land og eit heilt nytt liv ligg framfor dei. – Det var langt å reise. Vi måtte innom både London og Hongkong på vegen. Det første vi gjorde då vi kom fram, var å gå til hovudpostkontoret for å ringe forel-dra våre og fortelje at vi var vel framme, fortel Haug-lid om sin aller første dag på misjonsmarka. Dei anar ikkje at dei skal bli buande her til juni 1997, berre avbrote av to lengre Noregs-opphald. Dei veit heller ikkje at dei i 2015 skal flytte tilbake.

rETT på SaKDei ferske misjonærane er ikkje før komne på plass i sin nye heim før den nye kvardagen startar. Mån-dag sit dei klare på skulebenken for å lære språket. – Det var som å bli førsteklassing igjen. Thai er eit tone-språk, heilt utan assosiasjonar til norsk. Det er 76 bok-stavar i alfabetet, og mange ord har opptil fem forskjel-lige tonar med ulike tydingar. Men det var ein effektiv skule. Tidleg lærte dei set-ningar å bruke i taxien eller på marknaden. – Slik kom vi raskt i gong med å bruke språket. Vi gjorde oss forstått, men forstod ikkje alle svara vi fekk tilbake. Etterkvart kom heldigvis det og. Overgangen til eit nytt land og ein ny kultur gjekk knirkefritt.

– Vi var så innstilt på at det ville bli annleis. NMS var gode til å førebu oss. Før vi landa i Bangkok hadde vi vore fem månader i England, der vi lærte korleis vi skal lære eit nytt språk og studerte tema som interkulturell kommunikasjon.

pioNErar NMS sende sine første misjonærar til Thailand i 1976. Då Hauglid kom til landet i 1982, var difor mykje framleis nytt. – Det var berre fire lutherske kyrkjelydar i byen, og i alt 26 døypte. At det var lite, gjorde det lettare å få oversikt over arbeidet og bli kjent med folk. Det var særs spen-nande og meiningsfylt å få vere med på dette nybrotsar-beidet, fortel Hauglid.I 1994 fekk dei sjå at dei hadde fått vere med å skri-ve misjonshistorie.– Målet då vi reiste ut var å vere med å bygge opp ei sterk kyrkje i landet. Gradvis vart det etablert ei nasjo-nal luthersk kyrkje medan vi var der. Den dagen i 1994

I januar 2015 reiser Eivind Hauglid tilbake til Thailand som misjonær for fjerde gong. Kona Alfhild kjem først

til sommaren.

– EIN TING HAr EG bESTEMT MEG FOr. EG SKAl AlDrI SEIE: SlIK GJOrDE vI DET Før.

TILBAKE til thailand


då kyrkja vart etablert, må vere den største dagen i løpet av dei tre periodane i Thailand.

laNgE NorEgS-opphalDEtter tre år på misjonsmarka, der dei også fekk to barn, bar det heim til Noreg for eit opphald på ni månader. – Det var godt å kome tilbake til Noreg. Vi fekk tid til å få opplevingane på avstand, og reflektere over alt vi hadde opplevd. Eivind fekk Noregs-teneste i NMS, der han reiste frå sør til nord og besøkte kyrkjelydar, misjonsfo-reiningar og møtte frivillige.– Det var travelt. Eg var mellom anna fire veker i Troms. Eg ser tilbake på det som ei verdifull tid. Eg fekk god kontakt med misjonsfolket, og fleire stader hamna vi på bønelistene. Mange traff eg fleire gonger, og det vart knytt band som har betydd mykje i seinare tid, for-tel Eivind, som likevel gleda seg til å reise tilbake til Thailand for den andre perioden. Det skulle bli godt å få eit normalt familieliv igjen.

EiT priVilEgiUM5. januar 2015, etter om lag 17 år, reiser han tilbake for fjerde gong. Denne perioden blir på to og eit

ny thailand-representant

Eivind Hauglid (58) Slutta nyleg som regionleiar i

NMS Region Stavanger,

er gift med Alfhild Steinsbø

Hauglid (58), har fire born i

alderen 20-31 år og tre barne-

barn mellom eitt og to år.

Har vore misjonær

i Thailand i tre periodar:

desember 1982-mars 1986,

desember 1986-desember 1989

og august 1991-juni 1997.

No er han tilsett som NMS sin

representant i landet han reiste

frå for 17 år sidan.

r Eivind Hauglid blir ny representant i Thailand.


halvt år. Alfhild kjem først i august og vil gå inn i diakonale oppgåver. Av ulike grunnar var det be-hov for at Eivind kom litt tidlegare. – Vi har vore opne for at denne dagen kunne komme. Då vi flytta i 1997, sa vi at vi kunne tenke oss ein ny periode når barna var vaksne. Det vi ikkje tenkte på då, var at vi kanskje hadde barnebarn. Det er litt tøft å reise vekk frå dei. Samstundes er det fleire moglegheiter for kontakt i dag, og både billegare og raskare å komme på besøk.Det har vore ei travel førjulstid, med pakking og eit hus som skal klargjerast for utleie.– Denne gongen flyttar vi til noko trygt og kjent. Vi kan språket og skal møte att venene våre. Det er verkeleg eit privilegium å få reise tilbake.

blir rEprESENTaNTEivind og Alfhild skal bu midt i hovudstaden, som har vakse til å bli ein storby sidan dei budde her sist. Eivind blir no representant for Mekong, med hovudvekt på Thailand og Laos. Det betyr å ha overordna ansvar for arbeidet, personalansvar, økonomisk ansvar, ha kontakt med samarbeids-kyrkja, planlegge og rapportere.

– Mykje er annleis denne gongen. Mellom anna arbei-det: No jobbar NMS ut frå programma bodskap, bistand og bygging. Det er ein heiltheitleg måte å tenke på, som eg har veldig sansen for, seier Hauglid. – Ein ting har eg bestemt meg for. Eg skal aldri seie: ”Slik gjorde vi det før.” Eg vil heller vere open, for eg gler meg til å lære nye ting. Han gler seg også til å treffe att gamle vener og kollegaer. – Dei er fantastiske, gjestfrie folk. Det er ikkje for ingen-ting at Thailand vert kalla ”smilets land”. I tillegg er klimaet og maten ein stor bonus.

MiSjoNSKall Det sa ikkje ”pang” då Eivind fekk sitt misjonskall. – Gjennom leirar og forkynning vaks det fram ei indre vissheit i barndomen. I svært ung alder visste eg at eg ville bli misjonær. Kanskje har bestemor mi også påver-ka meg. Ho hadde eit sterkt misjonsengasjement og bad mykje for misjonsarbeidet og om misjonærar. Ho hadde også ein åkerlapp, der alt gjekk til inntekt for misjon.Thailand var ikkje i tankane før seinare.– Etter at eg var ferdig på Misjonshøgskulen, søkte eg landsstyret om å få reise ut som misjonær. Eg sa dei kun-ne sende meg dit det var størst behov. NMS sitt arbeid i Thailand var framleis nytt, og ein trong misjonærar der. Eg hadde høyrd mykje om det og var fascinert.

SlUTTar SoM rEgioNlEiarEivind har no to og eit halvt år bak seg som regi-onleiar i NMS Region Stavanger. Han har besøkt sine siste julebasarar på ei stund og synes det er litt trist. – Men det var no eller aldri med jobben i Thailand. Eg ser tilbake på regionleiarjobben som svært lærerik, mei-ningsfull og spennande. Eg har fått bli kjent med gras-rotarbeidet og sett innsatsen til dei frivillige. Dei impo-nerer meg. No er likevel tida inne for noko nytt. Det er eit privilegium å ha moglegheit til å reise ut att, og eg gler meg til det som ventar i Thailand.

– EG SEr TIlbAKE på rEGIONlEIArJOb-bEN SOM SværT lærErIK, MEININGS-FUll OG SpENNANDE.

r Forsida av Misjonstidende 9, 1992. Foto: per Magne Tyvand.


fra lEDElSEN

øyvind Meling,landsstyreleder i NMS

Misjonsarbeid er ferskvareVi er ved starten av et nytt år. et nytt år som vi ikke vet hva vil bringe. Det er tid for å se både bakover og framover. Det er vik-tig for misjonen også: Å se bak-over for å se hva vi har gjort og hvor vi er på vei. se framover for å bestemme oss for hvor vi skal gå. Hva skal vi gjøre dette og de neste årene?

Det er noen ganger fristende å hvile på sine laurbær. når det gjelder misjon kan vi ikke det. Vi må stadig gå videre. For det er mange mennesker som trenger å få et verdig liv og et varig håp. i Jesu fortelling om den barm-hjertige samaritanen ville det ikke hjulpet den overfalte om vi sa at vi hjalp i fjor. mannen som ligger der trenger hjelpen nå, som ferskvare.

landsstyret har de siste møtene arbeidet med programplaner. Der skal vi bestemme hva vi skal gjøre de neste tre årene. Vi må velge hvem vi skal stoppe opp ved og hvem vi skal gå forbi. Dette er vanskelige, men nød-vendige spørsmål å stille ut fra den økonomien vi forventer å ha.

i dette arbeidet har vi valgt å stoppe opp blant de mest utsat-te gruppene: For eksempel kvin-ner, diskriminerte minoriteter, eller mennesker som av ulike grunner ikke er i stand til å for-sørge seg selv. nms ønsker å være en langsik-tig samarbeidspartner som ikke hopper inn og ut av arbeidet. Derfor er vi glade for at andre har mulighet til å stille opp når akutte ting skjer. Da har vi mu-lighet til å følge opp de forplik-telser vi påtar oss overfor våre samarbeidspartnere. samtidig ønsker vi å støtte dem i akutte situasjoner.

Vi skal fortsatt følge opp våre forpliktelser så langt vi makter. Det gir mange mennesker et verdig liv: et liv der de kan sørge for seg selv og familien og la barna få gå på skole. ikke minst skaper det samfunn der vi kan bekjempe sykdom og undertryk-kelse. Vi kan fortsette å ramse opp, men det viktige er at dette gjelder enkeltmennesker som vi ikke skal gå forbi. i hvert num-mer av misjonstidende ser vi eksempler på det.

så skal også vi få være med å dele av det vi har: «sørg godt for ham. og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kom-mer tilbake», sier den barmhjer-tige samaritanen i luk 10,35. Kan du og jeg si det samme til nms?

I JESU FOrTEllING OM DEN bArMHJErTIGE SAMArITANEN vIllE DET IKKE HJUlpET DEN OvEr-FAlTE OM vI SA AT vI HJAlp I FJOr.


bØNNESiDEN

brasil • Takk og be for studentene ved det teologiske fakultetet FATEV• Takk og be for Rodomar Ramlow som nå avslutter sin doktorgrad og overtar som rektor ved FATEV• Takk og be for Martin Weingaertner, for alt han har fått bety for kirken som rektor på FATEV, og be for hans nye skriveprosjekter• Be om at FATEV må få en god søker til ny lærerstilling • Takk og be for de brasilianske ungdommene som reiser til Norge (utveksling) og England (ettåring) for å engasjere seg i menighetsarbeid • Takk og be for misjonsbevegelsen Missão Zero sine misjonærer i Brasil, Norge (familien Steuernagel) og Ukraina• Be om visdom til ledelsen i Missão Zero til å utvikle organisasjonens nasjonale og internasjonale engasjement i en god retning• Be om gode samarbeidsforhold innad i kirken i Brasil og om Guds ledelse i arbeidet• Be om fortsatt ledelse til å finne gode strukturer til å fortsette vårt samarbeid med kirken i Brasil nå som vi ikke lenger har misjonærer i landet

Gunn bakken,ansvarlig for bønnesiden

Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.

Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan.

Grace Adolphsen brame

NMS og NMS U region Sør • Takk og be for alle ansatte og frivillige • Takk for nye tjenlige og gode lokaler for regionskontoret og gjenbruksbutikken• Takk og be for regionstyret og regionrådet, og be om visdom til å se hva Gud vil med NMS og NMS U i framtiden• Takk og be for godt samarbeid mellom NMS og NMS U• Takk og be for foreningene og klubbene, både i NMS og NMS U • Takk for alle julemessene som er gjennomført • Be om kreative ideer for bruk av leirstedene og om flere frivillige. Be for leirarbeidet, deltakere og ledere på Fjordglimt, Havglimt og Åpta. • Be for 18-30-arbeidet, om at flere vil komme på samlingene og for at vi kan bygge relasjoner med hverandre og Gud.

Norge• Takk og be for landsstyret og ledelsen i NMS • Takk for alle som gir både tid og penger slik at enda flere blir kjent med Jesus• Takk for alle engasjerte foreninger og menigheter • Be om at flere får erfare velsignelsen ved å gi og dele • Be for prosessen knyttet til hvordan arbeidet i NMS i Norge skal se ut i framtiden (MT 10 s. 32)

www.nms.no/bibelogbonn


aNDaKT

«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av

sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de be-

gynte å unnskylde seg, den ene et-ter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på

det. Vær så vennlig å ha meg unn-skyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt

fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg

unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og

fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren:

‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom

tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’

Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til

å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få sma-

ke festmåltidet mitt.’»

lukas 14: 15-24

Erik bischler,representant i

Kamerun

« KoM, for nå er alt ferdig»

så lett begynner vi å unnskylde oss: «Jeg har så mye jeg må gjøre i dag. Jobben krever sitt» «Jeg er på reise. snakkes når jeg er tilbake»«Jeg er sliten, og har nok med meg selv i dag»«Jeg må prioritere ektefelle og barn. Familien er viktig, vet du»

alltid har vi en unnskyldning. og noen er bedre enn andre. Ja, til og med viktige.

«Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.»

Det er Gud som kaller på oss. Han inviterer oss og sier: Kom, for nå er alt ferdig. Det kommer ikke an på meg selv, min fortref-felighet eller alt jeg gjør i min egen travelhet. Det er ikke slik at jeg kan bestemme agendaen. Jeg kan ikke bare komme når jeg selv vil, når jeg mener jeg er klar. Denne gangen er det ikke jeg og mitt ego som får bestemme tid og sted. invitasjonen kommer, og da er det opp til meg å være klar og svare ja.

Gud kaller på meg som sin tje-ner, og sier: «Gå i hast ut i byens gater og torg, og nød folk til å komme. Gjestene vi hadde regnet med kom ikke, fordi de var så opp-tatt av seg og sitt. Gå ut og før inn til meg de fattige, de blinde, lamme og uføre. De som vi bare ser, og som oftest bare går forbi. De som vi ikke regner ordentlig med. De vi trodde ikke var invi-tert.»

Det er for galt at noen av plasse-ne rundt Herrens bord er tom-me, og det bør ikke stå på meg. Det er Gud som kaller meg til å gå.

Kom, for nå er alt ferdig.

STØTT: KirKElig

UN

DErViSN

iNg

STØTT: KirKElig UNDErViSNiNg

Dette ønsker NMS og kirken i Kina å gjøre noe med. Offisielle tall sier at det nå er mellom 23-40 millioner kristne i Kina. Amazing Grace lutherske kirke i Hongkong, en av NMS sine samarbeids-partnere, kjenner det på kroppen. Prestene har for mye å gjøre. For i takt med kirkeveksten har også

Sommeren 2013 kom en ny bibelskole til verden i Nanning. Elevpågangen er stor, men de trenger fle-re bøker.

Fra kun ett klasserom med plass til 30 elever, kan bibelskolen nå ta imot over 300 elever i et sekse-tasjes bygg med mange klasserom, musikkrom og bibliotek. Men de har en stor utfordring. De man-gler bøker i biblioteket.

Biblioteket består av et 200 kvadratmeter stort rom med noen bokhyller som gir plass til 1800 bøker. Til sammenligning har den lutherske presteskolen i Hongkong ca. 90 000 titler, mens Menighetsfakul-tetet i Oslo har over 300 000. Mangelen på kristen litteratur og studiemateriell går igjen over hele Kina. Mange boksamlinger ble brent under kulturrevolusjonen på 1960- og 70-tallet, og kirken strever fremdeles med å erstatte tapet. Et bibelskolebibliotek må ha bøker. Målet er å øke antall titler til 10 000 i løpet av tre år. Som giver bidrar du til innkjøp av 6000 titler fra både Fast-landskina og Hongkong, og kirken selv skal kjøpe inn ca. 4000 titler. Det betyr at de i 2016 bør ha ca. 12 000 titler.

TrenGer flere prester

Den enorme kirkeveksten har ført til stor prestemangel i Kina.

biblioTeK søker bøker

behovet for ledere økt. Og for å få ledere, trengs det utdanning. Prosjektet Kirkelig undervisning støtter utdan-ning av prester på to steder: Luthersk teologisk seminar i Hongkong (LTS) og bibelinstituttet i Hunan (HBI).

v regina Ho døpes av Ole-Jacob Grønvold i Amazing Grace lutherske kirke i Hongkong. Foto: Gary Yim

Den enorme kirkeveksten har ført til stor prestemangel i Kina. Dette kan vi gjøre noe med.

Støtt presteutdanning i dag!

Bruk kontonummer 8220 02 85030 og merk med 541 324

Les mer på www.nms.no/kina

STøTT

Illustrasjonsfoto: NMS-info


DEI FLESTE LEIRSTADANE

består

Tekst: Helene Uglem Foto: iStockphoto

Fredag 5. desember vedtok landsstyret kva som vil skje med leirstadane i tida framover. Dermed er eit punktum sett for ein prosess som har vurdert alle NMS sine eigedomar, både leilegheiter, kontor, leirstader og diverse andre eigedomar. Alle eigedomane vart vurdert ut frå to viktige omsyn: Tener dei NMS sin misjonsstrategi? Har organisasjonen råd til dei?

bEhElD 11 lEirSTaDEr Landsstyret har tidlegare vedteke å selje Kvamse-ter i Kvam kommune og Philipshaugen i Sunndal kommune. På desembermøtet vedtok ein at verk-semda ved Vatnlia i Bodø kommune vert lagt ned og at leirstaden vert vurdert seld eller utleigd. Tømmerneset i Sørreisa kommune har fått forlen-ga drift ut 2015, for å arbeide vidare med nye kon-sept for samarbeid og drift. Himmel og Hav i Sola kommune har fått forlenga drift ut 2016 for å ar-beide vidare med nye konsept for å skape balanse i drifta. Dei resterande 11 leirstadane vil behaldast, noko som kom litt overraskande på generalsekretær Jef-frey Huseby. – Eg såg for meg at fleire skulle seljast sidan be-

hovet for vedlikehald er så stort. Frå 2012-2014 har NMS sine leirstader hatt eit driftsunderskot på heile 10 millionar kroner. Det er ein stor kostnad for orga-nisasjonen, seier Huseby.

Det var leirstadane som vart dei vanske-legaste eigedomane å vurdere.

– Dei har eit stort vedlikehaldsetterslep og vert brukt mellom 4-12 gonger i året til leirar, er geo-grafisk spreidde, og det er vanskeleg å vurdere om dei tener strategien vår når ein tek omsyn til kva det kostar å ruste dei opp, seier Huseby.

firE KriTEriErLandsstyret har vurdert eigedomane ut frå fire kri-terier:– For det første skal leirstaden tene NMS sin stra-tegi og vere viktig for NMS sitt arbeid. For det an-dre har økonomien og vedlikehaldsbehovet vore vurdert. For det tredje har ein teke geografiske om-syn. For det fjerde er lokal forankring naudsynt: Til dømes lokale støttegrupper som bryr seg om leirplassen og som kan yte dugnadsinnsats, forkla-rer Jeffrey. Trass i desse fire kriteria, var det ikkje lett å avgjere kva leirstader som skulle behaldast og ikkje. – Dei fleste oppfyller eit eller to av kriteria. No-kre er populære, men går dårleg økonomisk. An-

– No byrjar den verkelege jobben, seier generalsekretær Jeffrey Huseby.


dre kan ha mange støttespelarar, men lite leirverk-semd. Det vil framleis vere ein forventning om sunn drift, men det er særs viktig at dei tilsette og frivillige rundt leirstadane no får ro og fred til å ta tak i dei løfta som må gjerast. Det er no arbeidet byrjar. Det er viktig å stå saman om det, presise-rer han.

EiT rEgioNSKoNTorI vår gjorde landsstyret vedtak om bustader, kon-tor, jordlappar og andre bygg. No er det opp til forvaltningsstyret å forvalte eigendomane i tråd med desse vedtaka. Landsstyret gjorde vedtak om at NMS ikkje treng misjonærbustader.– Misjonærane har ikkje lenger lange opphald i Noreg, og det er difor ikkje naudsynt å eige busta-der til misjonærane, seier Huseby. Landsstyret har også vedteke at kvar region no berre skal ha eit regionskontor. Det vert likevel opna for unntak i regionar der folk bur spreidd. – Her kan det opnast for heimekontor, kontor på NMS Gjenbruksbutikkar eller på leirstadar, legg han til. Når det gjeld jordlappar og andre bygg har lands-styret vedteke at det ut frå strategien til NMS ikkje er bruk for dei, men at forvaltingsstyret skal driva dei med tanke på kva som tener misjonen best.

lærEriK proSESS «NMS sine eigedomar i misjonsperspektiv» er ei sak som har pågått sidan hausten 2011. – Vi har lært mykje undervegs i prosessen. I ettertid ser vi mykje vi ville gjort annleis: Det tok for lang tid før vi kom i gang. Eit leirstrategiutval vart sett ned. Dei skulle vurdere korleis leirarbeidet skulle vere. Det har vore ein svakhet at ikkje regionane var tilstrekkeleg involvert frå byrjinga. Men dette har vi gjort noko med, og eg vil hevde at dialogen har vorte god etter kvart, seier generalsekretæren. Den siste tida har regionane delteke meir. – Vi har til dømes hatt møter om eigedomane i alle regionane. Dei har kome med mange konstruktive innspel, og det var vore særs nyttige møter, seier Huseby, og legg til at engasjementet rundt eige-domssaka har vore stort omkring enkelte av leir-stadane.

No byrjar jobbEN– Saka er over for landsstyret sin del, men no byr-jar den verkelege innsatsen som handlar om opp-rusting, vedlikehald, finansiering og å legge gode planar og strategiar som løfter leirstadane, presise-rer generalsekretæren. Det kan bli eit stort og utfordrande løft for NMS. – Forvaltingsstyret skal forvalte eigedomane med inntekter frå drifta og sørgje for at vi driv i økono-misk balanse, seier Jeffrey. Landsstyret vedtok i 2010 at eigedomsavdelinga

skulle levere eit overskot på 2 millionar til misjons-arbeidet i NMS. – Dette vedtaket gjeld framleis, men det må vurde-rast om vi klarar det, grunna alle vedlikehaldsbe-hova som fins i eigedomane.

Vil bETrE KoMMUNiKaSjoNENNo skal kommunikasjonen mellom dei ulike ledda i organisasjonen betrast. – Leirstadsstyra har kanskje kjent at dei har stått aleine med eit stort ansvar om å driva leirstadane. Prosessen har vist at det har vorte for stort skilje mellom dei ulike arbeidsgreinene i NMS. No skal eigedomsavdelinga, regionane, NMS U og leir-stadsstyra samhandle meir om drifta på leirstada-ne. Ein kan til dømes sjå for seg at regionstyret vert reprsentert i leirstedsstyret og omvendt, avsluttar generalsekretæren.

eiGedomssaKa


Lærernes misjonsforbund (LMF) har nylig ansatt sin yngste daglige leder noensinne.

Tekst og foto: Stina M. Aa. Neergård

– Det er ikke jeg som skal i fokus, men LMF-erne, sier Inger Marie Andersen Oppegård når Misjonstidende vil ta bilder av henne. Den nye daglige lederen kan likevel ikke nekte for at en 40 år gammel småbarnsmor som leder for ærverdige LMF, er en ny-het i seg selv.

MiSjoN i bloDETVeien til LMF var relativt kort. Misjon har vært en del av livet til

Inger Marie siden før hun kom til verden. Hun er født på Madagas-kar, er prest og har selv vært misjonær for NMS i Japan.

Når man tar med at Inger Marie selv var utsending for LMF da hun var i Japan, at hun er over gjennomsnittet flink til å administrere og

holde orden, og at hun har et bredt nettverk som inkluderer de fleste organisasjoner i kirkenorge, er det lett å konkludere med at dette er rett

kvinne på rett plass. Da hun ble spurt om å være LMF-utsending som misjonær i Japan,

skjønte hun ikke riktig de andre misjonærenes reaksjon: De sa at hun var så heldig, at det å bli LMF-utsending var som å skyte

gullfuglen. Da det ble jul, og et femtitalls julekort fra om-sorgsfulle damer hun aldri hadde møtt fylte postkassa, gikk det opp for henne hva de mente.

STor giVErglEDEI 112 år har LMF gitt rause gaver til både NMS og andre store misjonsorganisasjoner i Norge. Og det har de tenkt å fortsette med. I 2013 ga organisasjo-nen 825 000 kroner til NMS. Fem av LMF sine 16 utsendinger er fra NMS, og gavebeløpet som LMF

pÅ JAKT ETTER

v – Det er ikke jeg som skal i fokus, men LMF-erne, sier Inger Marie Andersen Oppegård, den nye lederen i LMF.


forpliktet seg på i fjor var på 130 000 kroner per misjonær. LMF sitt økonomiske prinsipp er at alt som kommer inn skal ut.

MiSjoNSfEMiNiSTErLMF var en av aktørene i kampen for kvinners ret-tigheter og muligheter i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. De ønsket å heie fram og støtte kvinne-lige lærerinner som misjonærer. LMF har mye av æren for at det ble etablert en egen Misjonsskole for kvinner og for misjonærinnvielse av kvinne-lige misjonærer. Den første de finansierte lønnen for var en gassisk lærerinne, Ramary, i 1903. Deret-ter fulgte Hansine Moe Heimbeck, som dro til Kina for NMS i 1907. Et stort løft det står respekt av for en helt nyfødt organisasjon.Henny Dons grunnla LMF og var den første be-styrerinnen på Misjonsskolen for kvinner. Hun var en pådriver for å koble misjonskvinnebevegelsen sammen med den øvrige kvinnesaksbevegelsen i Norge og i Europa. LMF ble i 1912 en egen gren med rett til to representanter i Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), den fremste kvinneorganisa-sjonen i landet, der Gina Krog var formann. Hen-ny Dons var selv viseformann i NKN i en periode. Inger Marie mener at feministmerkelappen fort-satt kan være der, selv om navnebyttet til Lærer-nes Misjonsforbund har medført at også menn kan bli medlemmer.

UnG satsninG

– vI JObbEr MED å FINNE NYE MøTEplASSEr.

Lærernes misjonsforbund (LMF) ønsker å drive misjonsarbeid gjennom bønn og økonomisk støtte til kvinnelige misjonærer, som har undervisning som en del av tjenesten. organisasjo-nen ble stiftet i 1902, og i etterkrigstiden var 40 prosent av de kvinnelige lærerne i norge med-lemmer. i 2012 skiftet forbundet navn fra lærerinnenes misjonsforbund til lærernes misjons-forbund. i dag har de 2030 medlemmer, 600 enkeltmedlemmer og 80 lmF-grupper spredt utover hele norge. lmF støtter 16 misjonærer fordelt på 10 land. lmF-utsendinger fra nms er marit Breen, Po Chu Grønvold, liv Bente s. strømhaug og anne storstein Haug. en femte ut-sending skal velges til våren. landstyreleder er tidligere Kamerun-misjonær alvhild Vassel eide.

– Vi ønsker at kvinner skal ha en plass i kirke og misjon. Det gjenspeiler seg også i arbeidet til ut-sendingene vi støtter. Marit Breen i Etiopia er et godt eksempel, sier hun.

NyE TiDErInger Marie synes det er spennende og utfordren-de å ta en såpass gammel organisasjon inn i en ny tid. Noe av det første hun gjorde som leder var å sørge for at LMF er å finne på Facebook.– Vi jobber med å finne nye møteplasser. Vi skal fortsatt ha fokus på bønn og bibel, giverglede og fellesskap, men ønsker å gjøre noe med innpaknin-gen, forklarer Inger Marie.Akkurat hvilken innpakning det blir, kan hun ennå ikke si noe om. – Vi har noen planer, men det må utarbeides sammen med landsstyret, sier hun.En av programpostene til neste sommers general-forsamling i Alta blir elvesafari. Det sier oss i alle fall at LMF satser friskt og tør å gå nye veier.

ny innpakning



22.2-8.3 TEnErifE mED Si-rEiSErDen sydvestlige og mest solrike delen av øya - Playa de las Américas – er vårt reisemål. Morgen og kveld samles vi til bibeltimer, hyggesamvær, temakvelder m.v. Fine utflukter. Turteam: Kjell Hagen og Helge Hansen.

27.3-8.4 JapanKirsebærblomstring, historiske byer, innblikk i en kultur som er moderne, og som samtidig holder på sine gamle tradisjoner. reiseledere: Eldrid folkeson og Jofrid Vigre Braadland.

1.-11.10 ETiopiaEn svært innholdsrik reise i et spennende land. Nære møter med Mekane Yesus-kirken. Spesielt fokus på kvinne og helsearbeid. reiseledere: Hanne og magne Smørdal.

3.-11.10 iSTanBuL og prinSEøyEnEEn fengende reise i historiske skatter etter møtet mellom kristen, jødisk og muslimsk tro og kultur. reiseleder: gerd marie Ådna.

3.-14.10 armEnia og gEorgiaEn historisk reise i to spennende land. Armenia som anser seg for å være “verdens eldste land” og Georgia med de vel bevarte historiske bygningene, de vakre fjellene og den berømte maten. reiseledere: reidun og Kurt Hjemdal.

3.-16.10 maDagaSKar Høstferie i sommervarme. En rundreise med fokus på fellesskap, natur, kultur og misjon. reiseledere: ronald og Liv Kirsti mong.

21.10-3.11 Taiwan og Hong KongNydelig natur, religiøst mangfold, kulturell stolthet og spennende historie. Weekend i Hong Kong. reiseledere: Jofrid Vigre Braadland og asbjørn Kvalbein.

oKT’15 maDagaSKar – VanDringSTurFine fotturer i storslått natur og gjestfri kultur. Glimt fra misjons- og utviklingsarbeid. reiseledere: Kai arne Schie og per ørjan aaslid.

Reiser med mening - 2015

ravinala reiser aS - [email protected] - Tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no

-


6793 INNVIK

Arrangement våren 2015

6.-8. MARS.: KVINNEHELG, REGIONAL KONFERANSE FOR KVINNER I NETTVERK Talarar: Elin Linde Fagerbakke og Astrid Nærbø www.kvinnerinettverk.no

13.-15. MARS: KURS FOR EKTEPAR Arr.: Familiefokus i Ungdom i Oppdrag. Påmelding til Sølvi og Bjarte Urnes, tlf. 952 61 328/481 27 556, e-post: [email protected]

27.-30. MARS: FAMILIEHELG Arr.: Familiefokus i Ungdom i Oppdrag Marianne og Ronald Øvrelid. Påmelding til Betsy og Per Arne Tøsse, tlf. 417 67 316/952 84 985, e-post: [email protected]

1.-6. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL Tale/song: Nils Kåre Strøm og Stig Skarstein Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. påskedag etter lunsj. Ein kan delta på heile eller deler av opplegget.

Tlf: 57 87 49 90 [email protected] Fax: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no



I den estiske kirken er det vanlig-vis ganske stille på aktivitetsfron-ten fra juni til oktober. I skriven-de stund er en hekstisk novem-ber snart historie, og det er på tide med en liten oppsummering før vi går inn i et nytt kirkeår.I Saku menighet begynte måne-den med en stor dugnad i be-dehuset. I år traff vi godt med datoen: Bladene hadde falt ned fra trærne, og snøen hadde ikke kommet ennå. Det var raking av løv, rydding og vasking inne i be-dehuset, hogging og stabling av ved for vinteren, osv. En fin, men slitsom dag. Det er alltid noen du regner med skal komme, som ikke møter. Men desto hyggelige-re når folk du ikke hadde regnet med, dukker opp. Høydepunktet

var lunsjen, som bestod av en suppe som jenteklubben hadde laget til oss. I Saku har vi hatt bra gudstjeneste-oppmøte i november, og det er spesielt hyggelig. Dessverre er det ikke like mange hele året, men desto mer gledelig når det fylles opp mange søndager på rad. Så har det også vært en del “spesialgudstjenester“, som fa-milie- og ungdomsgudstjenes-te og gudstjeneste med norske gjester. 1. advent var det gjenåpning av Saku bedehus. Fra 1939 til 1994 var Saku bedehus postkontor. Bedehuset ble nemlig konfiskert da russerne kom. 1. advent 1994, for 20 år siden, begynte presten i nabosoknet å holde gudstjenes-

ter her. I dag er vi en selvstendig menighet som vokser litt år for år, og som ønsker å reise et eget kirkebygg i Saku. Til slutt kan jeg fortelle at jeg nå har fått vigselsrett i Estland. For å få den retten, måtte jeg ta en eksamen. Skrekk og gru! Jeg skal innrømme at diverse lov-verk med juridiske formuleringer på estisk ikke gjorde eksamens-lesningen til en veldig lystbetont greie, men det gikk bra til slutt. Nå har jeg stempel og kan utføre både de statlige og kirkelige si-dene av vigselshandlingen i Est-land.

bli KjENT MED EN MiSjoNærNavn: Sunniva Fowels HolbergAlder: 40Har vært i Thailand: 1,5 år

gliMT fra ESTlaND

1) Hvorfor valgte du å bli misjonær?Jeg har ved flere anledninger bodd utenlands. Både sammen med min fa-milie da jeg var liten, men også med egen familie. Denne gangen hadde jeg et ønske om å kunne bidra til å hjelpe lokalbefolkningen i et land. At det ble som misjonær var nok mer tilfeldig.

Tekst: Magne Mølster

Begivenheter i kø


– Nå har jeg fått ny vinterjakke og trenger ikke å fryse, forteller Peng Rei (9) stolt og viser frem den nye jakken sin. Etter at mo-ren har gått på vevkurs gjennom NMS sitt internasjonale biogass-prosjekt, har hverdagen blitt let-tere for familien.Peng Rei og broren PengZhen (10) bor sammen med moren og farmoren på landsbygda i Yong-Shun i Hunan-provins i Kina. De tilhører minoritetsfolkegruppen TuJia. Folkegruppen har sin egen kultur og egne tradisjoner. Siden familien tilhører denne folke-gruppen og bor på landsbygda, hadde foreldrene lov til å ha to barn.

Da Rei var nyfødt, dro faren de-res til byen for å finne sesongar-beid. Det er veldig vanlig for bøn-der i Kina at faren i familien, og noen ganger også moren, reiser til byen for å arbeide i 8-11 må-neder av året. Slik kan de tjene nok penger til familien mens moren eller besteforeldrene pas-ser på barna, gården og dyrene. Siden faren dro til byen for ni år siden, har de ikke hørt fra ham og vet ikke hva som har skjedd med ham.

Moren deres, Peng ShuiYing (36), har derfor måttet ta hånd om både barna og barnas far-mor, Chen YinNan (80). Det har ikke alltid vært lett. Noen ganger har de ikke hatt nok mat, og det

er kaldt i YongShun om vinteren, også inne. Spesielt hvis man ikke har nok klær. I fjor startet moren, Peng ShuiYing, på et kurs som er en del av det internasjonale bio-gassprosjektet i Kina. På dette kurset for kvinner, lærte hun en spesiell vevkunst som er tradi-sjonell for TuJia-folkegruppen. Når Rei og Zhen er på skolen, og det er et ledig øyeblikk, sitter mo-ren og vever vakre tepper. Disse selger familien og tjener ekstra penger. Det hjelper hele familien. – Vi har ikke blitt rike, men livet har blitt mye bedre enn før, for-teller moren Peng ShuiYing.

gliMT fra KiNa

2) utenom familie og venner, hva savner du mest fra norge?Frisk luft! Fargene og kontrastene i naturen hjemme. Å kunne gå fort uten å bli svett. Og nyplukkede bær.

3) Hva er det mest oppmuntrende du har opp-levd den siste tiden?Det er når minstemann, etter over et år der han ikke er så veldig fornøyd med engelsk skole, våkner opp og sier: I dag vil jeg på skolen!

Tekst: Tom Kamau

rode-Christoffersen

En lettere hverdag


tips

1 2

3 4

hobbyTipS Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan lage til deg sjølv eller andre.

Tekst & foto : Helene Uglem

På jakt etter ei enkel kvardagsgåve? Her har du ei personleg, heimelaga og nyttig bruksgåve. Enklare blir det ikkje.

1. Du treng: Telys og pyntetape

2. Fest tapen rundt telyset.

3. Tenn eit lys for deg sjølv, eller legg dei i eit fint glas og gi det til nokon du er glad i.

lykke til :)

Tøffare telys

misjonstidende 1 - 2015 33misjonstidende 1 - 201532 misjonstidende 1 - 2015 33

82 prosent av jentene i Etiopia omskjæres, men det finnes de som sier nei. misjonær marit Breen var der da en av synodene feiret disse jentene.

Selv om Etiopia har forbudt praksisen ved lov, omskjæres fremdeles ca. 82 prosent. Hvordan kan man forvente at en lov plutse-lig forandrer på sine landsmenns – og kvin-ners praksis? Den er jo dypt forankret i både kultur og tradisjoner. En kvinnes skjønnhet, dyd, ære, rykte og framtid, beror på om hun er omskåret eller ikke. Rettere sagt; om hun er kjønnslemlestet eller ikke. Ord bærer makt, men praksis bærer kanskje enda større makt. Selv om en kirke på papiret har tatt et stand-punkt mot praksisen, reflekteres ikke dette automatisk i dens handlinger.

Feiringen i denne synoden gav meg mulig-het til å treffe to av jentene som nekter å la seg omskjære: Atinaan (14) og Dingate (17). De har T-skjorter med påskriften ”Fight against FGM & Gender inequality – together we can make a difference” og ”Save yourself, your daughter, your family, your society from Harmful Traditional Practices and Beliefs.” Det er ikke hver dag disse jentene får mulig-het til å treffe andre med samme standpunkt. Sammenlignet med sine klassevenninner og kamerater, representerer de en minoritet på

sitt hjemsted. De fleste de kjenner er omskå-ret eller støtter praksisen. De må finne seg i å bli sett ned på og ledd av. Til tross for dette, er de ikke i tvil; – Vi vil aldri la oss omskjære. Det er en ska-delig praksis og familiene våre støtter den heller ikke, sier de.

Begge har gitt opp håpet om å endre holdnin-gene blant sine jevnaldrende, men de har tro på at yngre jenter kan påvirkes. Det viktigste er likevel at foreldrene og familiene velger å spare sine døtre fra den skadelige praksisen. Deres egne familier er imot praksisen, og fin-ner støtte i hverandre. De håper selvsagt at de etter hvert kan utgjøre majoriteten på sitt hjemsted, slik at flest jenter blir spart.

Programmet Western Ethiopia Women Empo-werment Program (WEWEP) har gjennom tre år hatt et tydelig fokus på å bekjempe kvinne-lig kjønnslemlestelse. Programmet har seks prosjekter i to regioner, og mye av arbeidet handler om å få hele synodestaben med i en felles kamp som utspilles gjennom distrikte-ne og i menighetene.

I 2014 fulgte vi misjonærene i England. I 2015 vil misjonærene i Etiopia dele historier

fra prosjektene der.

Sier nei til omskjæringi ETiopia1år

Tekst & foto: Marit Breen,

rådgiver i prosjektet

Kvinners posisjon i kirke og samfunn, som har fokus på

kvinners rettigheter

i Etiopia.


rUNDTUrEN

Helene Uglem,redaksjonssekretær

Hei!Nytt år. Nye, uoverkommelige nytt-årsforsett. Stappfulle treningssen-ter. Ambisiøse mål. Eit nytt og betre liv. Mat frå botnen av. Mindre TV. Vi menneskjer er flokkdyr, for det slår ikkje feil: I mars er treningssentra like tomme igjen. Og kven hugsar nytt-årsforsettet i april?

I 2014 skulle eg komme meg gjennom eittårs-Bibelen. Det skjedde ikkje. Eg er framleis i august og Jobs bok.Må ein ha nyttårsforsett? Kva er vitsen når ein ikkje klarar å halde dei og berre skuffar seg sjølv? Det er kanskje noko med dei blanke arka, den nye starten. Eg får ein ny sjanse. Eg klarar det som regel ikkje, og blir skuffa mange gon-ger. Men kvifor tenker vi alltid at vi skal klare alt på første forsøk? Eg trur kunsten er å seie ”pytt, pytt” og prøve på nytt. For det er ikkje berre 1. januar ein startar med nye, blanke ark, men kvar dag. Kvart år. La meg sitere eit vers frå Klageson-gane, sjølv om eg eigentleg ikkje har kome så langt i mi trege bibelferd: ”Herren er nådig, vi går ikkje til grunne. Hans miskunn tek ikkje slutt, for den er ny kvar morgon. Din truskap er stor.” Guds miskunn mot meg er ny kvar morgon. Men korleis står det til med nåden eg viser mot meg sjølv? Om eg ikkje når måla i dag, denne veka eller dette året, kva skjer då? Eg vil tru at den som vert mest oppgitt er nettopp meg.Så, kva er nyttårsforsettet mitt for 2015? Å fortsette på eittårs-Bibelen, med senka skuldrar og kvilepuls. Eg kan faktisk risikere at det vert litt kjekt og.

No går eg ut i fødselspermisjon. Frå og med januar 2015 vil Marit Mjølsneset vikariere som redaksjonssekretær.

Misjonshelg med Midtøsten-fokus I november var det misjonshelg i Bergmo og Røbekk kirke i Molde, der det ble samlet inn 90 400 kroner til NMS-prosjektene i Midtøs-ten. Lørdag var det misjonsfest i Bergmo, der sokneprest Geir Sak-seid, som har vært misjonær i Egypt i syv år, fortalte om NMS sitt arbeid i landet. Molde pensjonistkor stod for sangen, og NMS U-leder i Møre, Bjørg Marie Myhre, hold andakt for de 75 besøkende. Søndag var det gudstjeneste i Røbekk kirke ved sokneprest Jan Erik Syvertsen og misjonsorientering ved Myhre.

NMS-info

Tradisjonsrik julemesse ga 400 000 kroner til misjon

Også i 2014 gikk julemessene godt i NMS Region Sør. Den største julemessen, i Kristiansand bedehus, varte i hele to dager og gav et resultat på over 400 000 kro-ner. Vareutvalget var mangfoldig og inneholdt både strikkevarer, hjemmesydde ting, julepynt og bakevarer. Folk strømmet inn da dørene åpnet, og det ble fulle lo-kaler. Fredagen var det formiddagstreff, blomsterdemonstrasjon, familiemøte og kveldsmøte. På familiemøtet var bedehuset stappfullt, og kveldsmøtet ble en flott avrunding av messas første dag. Her holdt biskop Stein Reinertsen tale og Flek-kerøyguttene sang. Lørdag var det stor familiesamling med to barnekor, etterfulgt av barnelotteri. Senere på dagen fulgte konsert, auksjon og lotterier.

NMS-info

F.v. Bjørg Marie Myh-

re, Helga og Geir Saks-

eid og Turid Nyland.

Foto: Håkon Mork


Til MiNNESigny gahnstrøm døde 25. november d.å. Hun var født 31.01.1920, og var utdannet sykepleier/jordmor.Gahnstrøm var misjonær i Kamerun fra 1950 til 1970 sammen med sin mann Gunnar Gahnstrøm.Han var kretssekretær i Oppland krets 1971 til 1975, og deretter ansatt ved kontaktkontoret.Fra juli 1980 til han døde 19.08.84, var han områdesekretær for Ryfylke.

Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for hennes lange og trofaste tjeneste og lyser fred over hennes minne.

hjEM- og UTrEiSE Eivind Hauglid dro fra Norge til Thailand 5. januar for misjonærtjeneste. Kona Alfhild Steinsbø Hauglid reiser etter planen til Thailand sommeren 2015.

anne Brit Hatleskog, arne Hustrulid og barna gabriel, Jenny og Signe reiser fra Thailand til Norge 31. januar etter avsluttet periode.

Disippel 2015: «Når dere ber...»6.-8. februar samles studenter og unge voksne i Fagerborg menighetshus i Oslo for en helg fylt med inspirerende undervisning, gode samtaler og vakker sang og musikk. Innimellom alt dette blir det spennende mat fra hele verden, og møter med hyggelige mennesker. Årets tema er «Når dere ber…» I hvil-ken grad preger bønn vårt disippelliv? I løpet av helgen vil du forhåpentligvis lære og erfare mer om hva som kan skje når vi ber. Det blir også mulighet til å være med på bønnevandring og vel-signe byen. Som i fjor, blir det natt-åpen kirke i 12 timer med bønn, lov-sang, samtale og stillhet. NMS, NMSU, Oslo International Church og F2 ønsker deg velkommen til inspirerende dager på Disippel 2015.

representant på trøndelagsturneEtiopia-representant Klaus Christian Küspert var i høst på turne i Trøndelag. Han rakk fire arrangement, der han formidlet hva NMS er med på i Etiopia nå. Han kom direkte fra travle reisedager i Etio-pia, før han landet på trøndersk jord i oktober. Et lunsjmøte i Som-merveita samlet omlag 50 mennesker. Det ble gitt god tid til spørs-

mål, og mange fikk oppdatert kunnskap om Etiopia-prosjektene. Deretter reiste han vi-dere til Levanger menighetshus, der det var Etiopia-kveld. De 40 besøkende fikk smake god etiopisk mat. Küspert talte også på en søndagsgudstjeneste i Tiller kirke, før han dro videre til Rindal samme kveld. Trøndelag er nå utfordret på et skikkelig krafttak for pro-sjektene i Etiopia.

NMS-info

graTUlaSjoNEr

Kristin fjelde Tjelle fyller 50 år 9. januar. Hun er høgskoledirektør ved Misjonshøgskolen, men går fra 1. februar inn i ny stilling som studiesjef.

orlaug randi Eikeland fukuzawa fyller 70 år 20. januar. Hun er misjonær i Japan, hvor hun jobber som regnskapsfører og kontormedarbeider ved misjonskontoret i Osaka.

Les mer på www.nmsu.no

nyttårstankarDet kimer over jordapostludium for året.Vi høyrer klokkeklangen, no er det nyårskveld. Eit år går inn i tida, eit anna tek farvel.

Vi syng i midnattstimen, preludium til året.Ei bok med blanke siderskal fyllast dag for dag.Det året som ligg bak osshar slått sitt siste slag.

Vi tenkjer kvar på våre,på dei som er iblant oss.Vi tenkjer på dei kjæresom døden la i grav.Eit år renn inn i æva, eit år som tok og gav.

Vi tek det siste stegetog lukkar døra bak oss.Vi ser ei morgonstjernei denne nyårskveld.Eit år går inn i tida, eit anna tek farvel.

Haldis reigstad


NYTT Fra inn- oG Utland

Komiteen for norges dokumentarv vedtok i høst at protokollen fra stiftelsen av nmS i Stavanger i 1842 skulle innlemmes i det norske registeret i 2014.

Tekst: NMS-info og MHS-info

Stavanger er i norsk sammenheng ofte omtalt som ”misjonsbyen”, og med innlemmelse i UNESCOs register blir det både nasjonal og internasjonal opp-merksomhet om at grunnleggelsen av den eldste nor-ske misjonsorganisasjon skjedde nettopp der.Stiftelsen av den første misjonsforening i 1826 og sammenslutningen av 65 lokalforeninger i 1842 i en nasjonalt, frivillig organisasjon, er av historikere og statsvitere beskrevet som selve startskuddet for fram-veksten av det norske organisasjonssamfunnet.Norge regnes for å være blant de mest gjennom-organiserte samfunn i verden, og den posisjon frivil-lig sektor eller sivilsamfunnet har, tillegges stor betyd-ning for den demokratiske og egalitære struktur man finner i vårt land. Det var altså misjonsbevegelsen som utløste frivillighetsbølgen i Norge på 1800-tallet. Og frivilligheten lever den dag i dag. Misjonsbevegel-sen var også landets første organiserte kvinnebeve-

NMS historie innlemmet i UNESCos Memory of the World-register

gelse og var ved inngangen til det 20. århundre også den største.I begynnelsen av desember deltok representanter fra både NMS og Misjonshøgskolen (MHS) ved lanse-ringen av nye bidrag til Norges dokumentarv.Lanseringen av nye bidrag til Norges dokumentarv foregikk på Riksscenen i Oslo 2. desember 2014 i regi av Kulturrådet. Møteleder var Øyvind Ødegaard, leder av komiteen for Norges dokumentarv.Arrangementet startet med en oppvisning utført av medlemmer av Arendals Turnforening, til markering av at arkivet fra denne foreningen (1857-2011) nå ble inkludert. Lederen av den norske UNESCO-komiteen Tora Aas-land ga en innføring om dens oppgaver, arbeidsmåter og visjoner.Øyvind Ødegaard hadde en gjennomgang av utvik-ling og status for de norske bidragene til verdens do-kumentarv, som forvaltes av UNESCO. Første lanse-ring i Norge skjedde i 2012, og i denne runden ble 29 nye bidrag tatt inn. Tre av de nye innførslene ble pre-sentert av de aktuelle bevaringsinstitusjonene: Arki-vet etter Karen-Christine Friele (1932-2013), Oslonett (1993-1994) og Minnematerialet etter 22. juli 2011.

r Lanseringen av nye bidrag til Norges dokumentarv foregikk på Riksscenen i Oslo 2. desember 2014. Foto: Helen F. Nicholson/Riksarkivet


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

Nytt SaT-7 studio i beirutLørdag 15. november var det en storslått åpning av et nytt, stort og flott studio for SAT-7 i Beirut.Den nye bygningen inneholder tre store studioer i tillegg til kontorer og store åpne rom. Terence As-cott, som er SAT-7 sin direktør, sa i sin åpningsta-le at han minnes at da de åpnet sitt første studio i Libanon i 1996 på 100 kvm, lurte han på hvordan de i all verden skulle kunne bruke all den plassen. Når de nå har fått et nytt bygg på omtrent 1000 kvm, får han noen av de samme tankene, men sier: – Av erfaring vet jeg at vi vil utnytte plassen i løpet av kort tid.Terence Ascott forteller at de ønsker å nå barna i regionen. – Vi vil vise gode rollemodeller og på den måten hjelpe de unge til å bygge sin karakter, sier han, og legger til at 10 millioner barn ser jevnlig på SAT-7 sine barneprogrammer.Et av disse populære programmene ledes av Marianne Awaraji Daou (23). Hun har en hånd-full barn med seg i studio som er med og synger. Barn fra store deler av Midtøsten ringer inn og synger sine favorittsanger på direkten sammen med programleder Marianne, barna i studioet og et liveband.Vær med å be for SAT-7 sitt arbeid og deres an-satte i Libanon. NMS støtter SAT-7 med lønns- og driftsmidler.

NMS-info

Deretter ble det utdelt diplom for hvert av de nye bi-dragene, og dette skjedde i kronologisk rekkefølge ut fra arkivmaterialets alder. Den komplette oversikten finnes på Kulturrådets nettsted: http://www.kulturra-det.no/norges-dokumentarv. Landsstyreleder Øyvind Meling representerte NMS, og fra Misjonsarkivet ved MHS deltok førstekonsu-lent Bjørg Bergøy Johansen og arkivleder Gustav Steensland.Protokollen er bevart i Misjonsarkivet ved Misjons-høgskolen i Stavanger.

r ved 50-årsjubileet for NMS i 1892 var noen av konstituentene fra 1842 med.

Foto: ukjent. Kilde: Misjonshøgskolen-Misjonsarkivet

r Diplom for bidrag til Norges dokumentarv.


NMS U-SiDENE


Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

ja, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende:Ordinært - kroner 395,- pr. årLyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. årStudenttilbud - kroner 195,- pr. år

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

abonnementet er en gave, send regningen til: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp

bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected]

mt 1-2015

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom

aktuelt om det som betyr noe

Misjonstidende 1 2015%20web

Documents