Miljø og helse nr. 2 - 2007

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

2/07Årgang 26

F

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Råd om kokevarsel ved forurensning av drikkevann

s. 2

Geomedisin - Om helse og naturmiljø

s. 12

Hvilken betydning har luftforurensning for helsen?

s. 23

�

Råd om kokevarsel ved forurensning av drikkevann med E. coli eller intestinale enterokokkerAv Jens Erik Pettersen, Eyvind Andersen og Truls Krogh, alle Folkehelseinstituttet

Kokevarsel skal ikke gis på bakgrunn av funn av koliforme bakterier, kimtall eller Clostridium

perfringens alene. Det er bare E. coli og intestinale enterokokker som er sikre indikatorer på

at vannet er påvirket av avføring fra dyr eller mennesker, og funn av slike bakterier gjør at

umiddelbare tiltak må vurderes. Kokevarsel er ett slikt mulig tiltak, i tillegg til de tiltak som

vannverket gjennomfører for å rette opp vannkvaliteten.

Et kokevarsel er normalt et hast-

etiltak når drikkevannet er bakte-

rielt forurenset. I det følgende har vi

brukt to flytskjemaer for å illustrere

hvilke vurderinger man bør gjøre når

enten råvannet (figur 1) eller vannet i

ledningsnettet (figur 2) er forurenset.

Flytskjemaene består av flere trinn, som

til slutt ender i enten kokevarsel eller

at vannet friskmeldes. De vurderingene

som den ansvarlige må gjøre på disse

trinnene, er ofte komplekse, og flere

av boksene i flytskjemaet inneholder

derfor numre som viser til den følgende

teksten, hvor disse vurderingene gis en

fyldigere omtale.

Hvis vann får fosskoke, drepes eventuelle smittestoffer i vannet (Foto: Eyvind Andersen).

1. Unormalt høye verdier i en

råvannsprøve

Alle vannverk skal ha minimum to

hygieniske barrierer, og ved godkjen-

ningen av vannverket kan tilsynsmyn-

digheten akseptere at godt sikrede

overflatevannkilder utgjør én slik

barriere. Les mer om hygieniske barri-

erer i Vannforsyningens ABC www.

fhi.no/vannabc. Råvannsprøver viser

hvordan vannkvaliteten i en vann-

kilde varierer. Dersom verdiene for E.

coli eller intestinale enterokokker er

unormalt høye, eller disse bakteriene

forekommer oftere enn sporadisk, er

barrieren brutt. Da må tiltak som utvidet

kildesikring, styrket vannbehandling

eller kokevarsel vurderes. Dersom det er

innbygd minimum to hygieniske barri-

erer i vannbehandlingen, trenger man

ikke legge like mye vekt på variasjoner

i råvannskvalitet.

�. Er årsaken kjent?

Årsaken til dårlig vannkvalitet er viktig

for risikovurderingen og hvilke tiltak som

bør iverksettes. Et ukontrollert utslipp fra

et avløpsanlegg vil som regel være mer

alvorlig enn dårlig vannkvalitet som skyldes

flom i et relativt jomfruelig nedbørfelt. Det

bør straks vurderes om vannbehandlingen

er tilstrekkelig, se punkt 4.

3. Bekreftes funn av ny analyse?

Dersom årsaken ikke kan påvises, er det

mulig at de forhøyete verdiene skyldes

feil håndtering av vannprøven eller

tilfeldigheter knyttet til en enkelt vann-

prøve. Det kan derfor være fornuftig

å avvente situasjonen til man med en

kontrollprøve har fått bekreftet at

problemene er reelle. En slik kontroll-

prøve må tas umiddelbart, og det er

derfor viktig at vannverket har avtalt

med sitt analyselaboratorium at slike

analyser kan utføres alle dager i uka.

Dersom verdiene er svært høye, samtidig

med at man er trygg på at vannprøvene

er representative og korrekt håndtert, er

det ingen grunn til å vente på en bekref-

telse av resultatet før man vurderer om

tiltak bør iverksettes umiddelbart.

Figur 1: Flytskjemaet illustrerer vurderinger som bør gjøres når vannverkets råvann inneholder unormalt høye verdier av E. coli eller intestinale enterokokker (Figur: Eyvind Andersen, Karin Melsom og Truls Krogh).

Hvilke vurderinger gjør man når råvannet er bakterielt forurenset?

�

4. Er vannbehandlingen tilstrekkelig?

Når man har fastslått at problemene

med E. coli eller intestinale entero-

kokker er reelle, må man vurdere om

vannbehandlingsanlegget er tilstrek-

kelig dimensjonert og består av de

rette behandlingstrinn til å takle den

aktuelle vannkvaliteten. Hvis svaret

er nei, må man gi kokevarsel/-påbud.

Alternativet kan være at man fokuserer

på bedring av driften, for eksempel

ved at man øker klordoseringen eller

kobler inn reservekloranlegg der man

normalt bare bruker UV-desinfeksjon.

Det at en barriere har sviktet, bør også

føre til at man tar en ny gjennomgang

av om vannverkets hygieniske barrierer

er gode nok.

5. Kok vannet

Vann til drikke og matlaging bør foss-

koke, gjerne et par minutter, for å bli

trygt. Det kan gis påbud om koking

av vannet til virksomheter som driver

frambud av næringsmidler, mens til

private husholdninger kan det gis anbe-

faling/varsel. Det er viktig å få informert

alle abonnentene så raskt som mulig,

for eksempel ved bruk av lokalradio/

tv, telefon, oppslag, dør-til-dør-aksjon

eller lokalavis, og man må passe på at

man også når eventuelle hytteabon-

nenter. Spesielt sårbare abonnenter

som næringsmiddelindustri, sykehus,

aldershjem etc. må varsles direkte, og

vannverket må derfor ha oversikt over

slike abonnenter.

6. Oppfølgende prøver

Et kokevarsel/-påbud bør ikke oppheves

før man har minst to påfølgende prøver

av råvannet som viser at forurensnings-

situasjonen er over, da en enkelt prøve

kan vise et tilfeldig gunstig resultat.

Forurensninger i ledningsnettet vil

kunne være der i lang tid etter at tilfør-

selen er stanset og spyling igangsatt, så

et kokepåbud kan bli langvarig.

1. Funn etter vannbehandling

E. coli eller intestinale enterokokker

skal ikke påvises i behandlet vann eller

nettvann, siden disse regnes som sikre

indikatorer på at vannet er påvirket av

avføring fra mennesker eller dyr. Da

vannet i ledningsnettet når forbrukeren

uten videre vannbehandling, må situa-

sjonen vurderes umiddelbart (se pkt 2).

Feil i prøvetaking og analyse er også her

en mulighet, men det må umiddelbart

foretas en vurdering av om noen deler

av forsyningssystemet har sviktet.

2. Har vannbehandlingen sviktet eller

er vannkvaliteten ellers unormal?

Det kan være at behandlingsanlegget

ikke fungerer som det skal, på grunn

av teknisk svikt, eller fordi det ikke er

dimensjonert for den aktuelle vann-

kvaliteten. Dersom man ikke får rettet

problemet umiddelbart, skal man gi

abonnentene kokevarsel når vannet

er forurenset. Kokevarsel bør også gis

når man kjenner til en unormal foru-

rensning av råvannet, samtidig som

vannprøver viser at denne passerer

behandlingsanlegget.

�. Bekreftes funn av ny analyse?

Dersom man ikke kjenner noen mulig

årsak, er det mulig at de forhøyete

verdiene skyldes feil håndtering av vann-

prøven eller tilfeldigheter knyttet til en

enkelt vannprøve. Det kan derfor være

fornuftig å avvente situasjonen til man

med en kontrollprøve har fått bekreftet at

problemene er reelle. En slik kontrollprøve

må tas umiddelbart, og det er viktig at

vannverket har avtalt med sitt analysela-

boratorium at slike analyser kan utføres

alle dager i uka. Men dersom verdiene er

høye, bør man varsle umiddelbart uten å

vente på en bekreftelse av resultatet.

4. Kok vannet i hele eller deler av

forsyningsområdet

Vann til drikke og matlaging bør foss-

koke, gjerne et par minutter, for å bli

trygt. Det kan gis påbud om koking

av vannet til virksomheter som driver

frambud av næringsmidler, mens til

private husholdninger kan det gis anbe-

faling/varsel. Det er viktig å få informert

alle abonnentene så raskt som mulig,

for eksempel ved bruk av lokalradio/

tv, telefon, oppslag, dør-til-dør-aksjon

eller lokalavis, og man må passe på at

man også når eventuelle hytteabon-

nenter. Spesielt sårbare abonnenter

Figur 2: Flytskjemaet illustrerer vurderinger som bør gjøres dersom man påviser E. coli eller intestinale enterokokker i vannprøver av behandlet vann ut fra be-handlingsanlegget eller ute på distribusjonsnettet (Figur: Eyvind Andersen, Karin Melsom og Truls Krogh).

Hvilke vurderinger gjør man når behandlet vann eller nettvann er bakterielt forurenset?

4

som næringsmiddelindustri, sykehus,

aldershjem etc. må varsles direkte, og

vannverket må derfor ha oversikt over

slike abonnenter. Et kokevarsel/-påbud

kan avgrenses til deler av forsyningsom-

rådet dersom man vet at det kun er disse

områdene som er berørt av problemene,

for eksempel ved innsug av forurens-

ninger i ledningsnettet i forbindelse med

ledningsbrudd eller branntapping.

5. Oppfølgende prøver

Et kokevarsel/-påbud bør ikke oppheves

før man har minst to påfølgende prøver

som viser at forurensningssituasjonen

er over, da en enkelt prøve kan vise et

tilfeldig gunstig resultat. For behandlet

vann og nettvann kreves to påfølgende

prøver uten innhold av E. coli eller intes-

tinale enterokokker. Forurensninger

i ledningsnettet vil kunne være der i

lang tid etter at tilførselen er stanset og

spyling igangsatt, og perioden varselet/

påbudet skal gjelde, må bli like lang. Et

kokepåbud er ofte et resultat av svik-

tende hygieniske barrierer, og man bør

derfor følge opp kokepåbudet med å ta

en ny gjennomgang av om de hygieniske

barrierene fortsatt er tilstrekkelige.

Annonsér i

Stillingsannonser

Salg av produkter, tjenester mm.

Kunngjøringer

Send e-post til [email protected]

for annonser i tidsskriftet

�

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig jour-nalistikk forankret i formålspara-grafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A. Aschjem

Redaksjonsgruppe:Henning Gøhtesen

Randi HaugenMarianne Langedal

Ingrid MyrtveitAnn Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helse

Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard

Ammerudveien 220958 OSLO

Telefon: 900 99 065E-post: [email protected]

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Fra innholdet:Nordic Case Studies on Good Practices in Environmental Health .................s. 6

Sosiale skilnader i helse – blir dei større når ein snakkar om dei? ................s. 7

Drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse ....................................................s. 8

Høytrykkspyler mulig smittekilde til legionellatilfelle ................................s. 19

Mangelfulle sikkerhetsrutiner ved kommunale lekeplasser .......................s. 26

Miljø, helse og geomedisinInnen miljørettet helsevern dreier det meste seg om menneskeskapte miljøfor-

hold som kan ha (stort sett negative) konsekvenser for helsen på en eller annen

måte i en eller annen grad. Klassiske eksempler er støy, ulykker, inneklima og

forurensning til luft, vann og grunn. Mye av arbeidet går ut på å identifisere

og kartlegge disse forholdene og fremme tiltak for utbedring.

I dette nummeret har vi en interessant artikkel om fagområdet geomedisin.

Der er fokuset på hvordan det naturlige miljø influerer på helsen vår på godt

og vondt. Selv om vi i vår sivilisasjon distanserer oss en del fra naturen i vår

væremåte, så er vi en del av den. Og for å eksistere er vi helt avhengig av

inntak av vitaminer, mineraler og en rekke andre næringsstoffer fra naturen.

Faktisk har vi også i oss en stor cocktail av bakterier som er helt nødvendig

for at kroppen skal fungere.

Intuitivt tenker vel de fleste av oss at det som er naturlig det er bra for oss.

Men en sånn klar sammenheng er det selvsagt ikke. Alt er avhengig av dose.

Det som er sunt i små mengder er ofte skadelig i store mengder. Ta det natur-

lige sollyset for eksempel. Det er grunnlaget for alt liv på jorden, og vi føler

oss sunne og friske når vi er i solen en stund. Men alle har vel opplevd å bli

solbrent, og hudkreft av overdreven soling er ingen spøk. Det er heller ikke

alle de skumle bakteriene som finnes og som vi av og til også får i oss.

Både miljørettet helsevern og geomedisin handler altså om miljøets påvirk-

ning på helsen, men med litt ulikt fokus. Det bør ikke være noen motsetninger

eller tette vegger mellom disse fagområdene. Det er viktig å tenke helhetlig

og huske på noe Gro sa: Alt henger sammen med alt. Ta det med dere i en

travel hverdag hvor det noen ganger kanskje kan være lett å grave seg ned i

snevre problemstillinger i enkeltsaker.

Til slutt vil jeg nevne at vi i redaksjonen begynner å komme à jour igjen etter

noen tunge temanumre som har krevd store deler av våre knappe ressurser.

Neste nummer kommer derfor ganske snart.

L E D E R

6

Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje på drikkevann:

Fant mange feil hos vannverkeneFra mattilsynet.no

- Det er ikke tilfredsstillende at

Mattilsynet avdekket 943 avvik hos 202

vannverk. Det er videre bekymringsfullt

at det er så vidt mange forskriftsbrudd

hos vannverk som har godkjenning, sier

Anders Prestegarden i Mattilsynet. De

fleste forskriftsbruddene var imidlertid

ikke så alvorlig at det forelå helserisiko

ved konsum av drikkevannet.

Resultatvurderingen viste derfor

at flertallet av vannverkene leverte

vann av tilfredsstillende kvalitet til

forbrukerne.

Feilene omfattet blant annet

mangelfull hygienisk sikring og

mangler ved internkontrollsystemet

og beredskapsplaner. Flere vannverk

hadde ikke godkjenning. Flest feil ble

avdekket hos de mindre og mellomstore

vannverkene.

Mattilsynet sjekket i alt 357 vann-

verk under kampanjen. Vannverkene

ble valgt ut basert på en risikovurde-

ring. Disse anleggene forsyner cirka

2,8 millioner forbrukere. Tilsynet ble

gjennomført i form av forhåndsmeldte

revisjoner ute på anleggene.

54 prosent mangler godkjenning

Data fra Mattilsynets drikkevannsre-

gister viser at det fortsatt er 54 prosent

av drikkevannsanleggene som mangler

godkjenning.

- Mattilsynet fordrer at alle drikkevanns-

forsyninger som er i drift skal ha godkjen-

ning. Vannverkseierne må ta sitt ansvar

og sørge for at drikkevannsforsyningene

oppfyller regelverkets minimumskrav.

Forbrukerne har krav på trygt og godt

drikkevann, sier Anders Prestegarden,

regiondirektør på Mattilsynets region-

kontor i Hedmark og Oppland.

Vannverkseierne er ansvarlig for

helsemessig trygt drikkevann

Gjennom kampanjen har Mattilsynet tyde-

liggjort at det er vannverkseierne som har

ansvaret for å skaffe abonnentene helse-

messig trygt vann i tilstrekkelig mengde og

med tilfredsstillende leveringssikkerhet.

Mattilsynet har gjort bransjeorga-

nisasjonene som representerer vann-

verkseierne kjent med resultatene som

framgår av kampanjens sluttrapport.

Samtidig er det pekt på viktige forbe-

dringsområder for vannverkene.

Mattilsynet har under denne kampanjen

benyttet tilsynsmetoder og tilsynsverktøy

som har bidratt til å gjøre Mattilsynet

mer enhetlig. Alle distriktskontorer i

Mattilsynet deltok i kampanjen.

Mattilsynet gjennomførte tilsyns-

kampanjen i perioden oktober 2006

til mars 2007.

Nordic Case Studies on Good Practices in Environmental Health

Nordic working group on environmental health

In 2005 a Work Group was established

between Denmark, Finland, Norway and

Sweden with the intention to exchange

information related to the development

of national action plans to follow up

the Children’s Environment and Health

Action Plan for Europe (CEHAPE),

adopted at the Fourth Ministerial

Conference on Environment and Health

in Budapest 2004.

This Work Group has been supported

with funding for 2005-2006 from the

Nordic Council of Ministers’ Committee

of Senior Officials for Social and Health

Affairs. The Work Group decided to

develop a catalogue of case studies on

good practices in environmental health.

These case studies should be seen as

examples where there has been recent

activity related to children’s environ-

mental health in the Nordic countries.

Hopefully, the cases may give inspira-

tion to additional activities aiming at

providing the best possible environment

and health for children.

Rapporten er på engelsk. Den kan

lastes ned som pdf på http://norden.org/

pub/sk/showpub.asp?pubnr=2007:711.

Der kan den også bestilles gratis i trykket

versjon.

�

Over heile Europa snakkar ein for tida

om sosiale skilnader i helse. Her i landet

har helsestyremaktene nyleg lagt fram

grundig dokumentasjon om dette(1, 2).

Ikkje minst i Storbritannia har dette vore

kjent og drøfta gjennom mange tiår. Men

dei påviste skilnadene medfører ikkje berre

politiske utfordringar. Det er også knytt ei

rekkje faglege, metodiske utfordringar til

tolkinga av slike data. I mai 2007 blei det

publisert eit par artiklar i British Medical

Journal som synleggjer dette.

I eit prosjekt har dei studert utvik-

linga av sjølvrapportert helse i forhold til

aukande alder (3). Forskarane har følgt

ei stor gruppe personar gjennom nær 20

år. Resultata viser kort sagt at dei sosiale

skilnadene i sjølvrapportert helsetilstand

aukar med aukande alder. Det syner seg

også at personar med lågare ”arbeids-

status” eldest fortare enn personar med

høgare ”arbeidsstatus” når det gjeld

fysisk helse. Eit noko overraskande funn

kan kanskje vere at når det gjeld mental

helse, ser den jamt over ut til å bli betre

med alderen! Men også her er det sosiale

skilnader ved at betringa er mindre hjå

dei med lågare ”arbeidsstatus” enn dei

med høgare ”arbeidsstatus”.

I ein leiarartikkel i same tidsskriftet

er det gitt ytterlegare kommentarar til

denne undersøkinga (4). Forfattarane

av denne artikkelen peikar på at dei ved

å sjå nærare på dei data som er lagde

fram finn at folk no for tida opplever

eit større fall i opplevd helsetilstand

fysisk sett enn det dei gjorde for eit tiår

sidan! Dei har inga sikker forklåring på

dette, men peikar på at det ikkje kan

utelukkast at den stadige fokuseringa i

media på ”eldrebølgja” kan påverke folk

si eigen oppleving av elendet ved å bli

eldre! Vidare peikar dei på at kjønn er

den mest vesentlege skiljande faktoren,

slik at kvinner si sjølvrapporterte helse i

alle aldrar er dårlegare enn for menn.

Desse tekstane gir oss eit godt grunnlag

til å reflektere over risikoinformasjon.

Først og fremst ser vi at ”objektiv”,

forskingsbasert risikoinformasjon alltid

blir tolka i forhold til ein meir eller mindre

kompleks, og til dels subjektiv kontekst.

Den konteksten det her er snakk om kan

i dette tilfellet vere allmenne oppfat-

ningar om aldring. Folk flest vil fortolke

sin eigen situasjon i forhold til det dei

tenkjer er den allmenne oppfatninga. Har

ein eit bilete av at det er ille å bli gammal,

tenderer ein til å fortolke si eiga helse i

same retning.

Dernest kan det vere eit poeng å

tenkje at det er viktig å ha ei oppfatning

om kva ein vil bruke risikoinformasjonen

til når ein presenterer den. Dersom ein

ikkje har eit mål eller ei meining med å

presentere slik informasjon, bør ein vel

helst tenkje seg om det er verdt å gjere

det. Men det fører lett til at ein blir

skulda for å halde tilbake informasjon.

Då blir den offensive strategien at ein

ikkje skal presentere risikoinformasjon

utan at ein samtid har tankar om tiltak

for å handtere denne risikoen. Det er

kanskje ein bodskap som også miljø-

retta helsevern kan tenkje på? Andre

har skrive om dette med eit snevrare

utgangspunkt, t.d. i ein artikkel frå

2004 om å presentere risiko knytt til

røntgenundersøkingar (5).

Nytt frå verdslitteraturenAv Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Litteratur

1. Sund ER, Krogstad S.

Sosiale ulikheter i helse – en

kunnskapsoversikt. IS-1304. Oslo:

Sosial- og helsedirektoratet,

2005. (www.shdir.no/vp/

multimedia/archive/00006/IS-

1304_6242a.pdf)

2. Stortingsmelding nr. 20

(2006-2007). Nasjonal

strategi for å utjevne sosiale

helseforskjeller. Oslo: Helse- og

omsorgsdepartementet, 2007.

3. Chandola T et al. Social

inqeualities in self reported

health in early old age: follow-

up of prospective cohort

study. BMJ 2007; 334:990-93.

4. Lawlor DA, Sterne JAC.

Socioeconomic inequalities in

health. BMJ 2007; 334: 963-64.

5. Picano E. Informed consent

and communication of risk

from radiological and nuclear

medicine examinations: how to

escape from a communication

inferno. BMJ 2004; 329: 840-51.

Sosiale skilnader i helse – blir dei større når ein snakkar om dei?

�

Drikkevannforsyning i spredt bebyggelseAv Eyvind Andersen, Folkehelseinstituttet

I spredtbygde områder er det mange som har ansvar for egen vannforsyning, enten alene eller

sammen med naboer. Drikkevannsforskriftens krav til sikker forsyning av nok vann med god

kvalitet gjelder også for slike småanlegg, men det stilles ikke krav om godkjenning. Denne

artikkelen inneholder Folkehelseinstituttets råd for slik vannforsyning.

Hvor kan man søke hjelp?

Ved planlegging og drift av et lite vann-

forsyningsanlegg bør man søke assistanse

fra ulike hold, spesielt i forbindelse med

valg av vannkilde og vannbehandling. Når

man ber om hjelp må man være bevisst på

hvilke behov man har, slik at man kan stille

de rette spørsmålene. For små vannforsy-

ningsanlegg er det spesielt viktig å velge

kilder som har stabil god vannkvalitet, og

utstyr som krever lite vedlikehold og som

er enkelt å drive. Før man foretar valg

av løsninger, er det alltid fornuftig å ta

kontakt med noen som kjenner til eller

driver tilsvarende anlegg. Under nevnes

noen aktuelle kontakter:

Generell veiledning: Teknisk etat i

kommunen, det lokale Mattilsynet,

driftsassistanser for vannforsyning i

fylket og kommunens medisinskfaglige

rådgiver er normalt steder man kan

søke råd. Det finnes konsulentfirmaer

som har god kunnskap om

drikkevannsforsyning, men disse er

ofte dyre å bruke for et lite vannverk.

Brønnboring: Brønnboringsfirmaer

gir råd om plassering og utforming

av brønner og om pumper etc.

Norges geologiske undersøkelse

(NGU) har også mye informasjon

om grunnvannsressurser, se: www.

grunnvann.no

Tekniske løsninger, inkludert

vannbehandlingsutstyr: VVS-firmaer

som leverer slikt utstyr kan normalt gi

råd og veiledning på området, men man

bør i tillegg søke råd om løsninger hos

offentlige organer som ikke har noen

økonomiske interesser i spørsmålet.

Vannkvalitet: Det lokale Mattilsynet

kan gi råd om vannkvalitet,

mens ulike laboratorier utfører

vannanalyser. Vannanalyser koster

penger, men er nødvendige for å

sjekke at vannkilden har god kvalitet.

Vannbehov

Måling eller skjønnsmessig vurdering av

vannkildens kapasitet må gjøres i peri-

oder med lav vannføring. Vannbehovet

avhenger blant annet av antall personer

som forsynes. Normalt bør man regne

med at en husholdning trenger 200 liter

vann per person og døgn. Variasjonene

i forbruk er store gjennom døgnet,

mellom døgn og gjennom året. Der vann-

kildens kapasitet er for liten til å dekke

toppene i forbruket, kan dette avhjelpes

ved å bygge et utjevningsmagasin.

Generelt om vannkilder og vannkvalitet

Man bør prøve å finne en kilde med god

naturlig vannkvalitet som er lite utsatt for

forurensninger. En grunnvannskilde med

god vannkvalitet, spesielt i løsmasser, er

normalt å foretrekke, da det er lettere

å beskytte en slik kilde enn en overfla-

tevannkilde. Henter man vann fra et

oppkomme, bør man anlegge en brønn

i kildeutspringet på en slik måte at man

sikrer vanninntaket mot forurensning.

I valg mellom flere overflatevannkilder

er et en dyp innsjø å foretrekke framfor

et grunt tjern, mens en elv eller bekk

normalt er de dårligste alternativene.

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smitte-stoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard)

Overflatevannkilder har ofte surt vann

og vannet har mange steder gulbrun

farge som skyldes humus (organisk

stoff). Grunnvann varierer i kvalitet

avhengig av grunnforholdene på stedet,

og det må derfor undersøkes om hardt

vann, mangel på oksygen eller høyt

innhold av radon eller fluor kan skape

helse- eller bruksmessige problemer.

Bruk av regnvann kan være aktuelt der

man mangler andre alternativer. Sisternen

(oppsamlingstanken) bør romme nok

vann til å tåle en tørkeperiode. Vann

som renner på tak forurenses av fugle-

�

skitt, blader og annet. Trær som står nær

taket bør fjernes, og pigger, tråder eller

andre tiltak kan hindre fugler i å sette

seg på tak og piper. Vannkvaliteten kan

også forringes av stoffer fra takmate-

rialet, og vann fra salt- eller kreosotim-

pregnerte materialer må ikke anvendes.

Vannkvaliteten kan bedres noe ved bruk

av slamavskiller, filtrering eller oppsam-

lingsinnretninger som sørger for at det

første vannet som renner av taket etter

regnværsperioder går til avløp.

Hvor sikker er vannkilden?

Når man skal vurdere sikkerheten til en

overflatevannkilde, må man se på mulige

kilder til forurensning både rundt selve

kilden og lengre oppe i vassdraget. I en

innsjø vil dybden på vanninntaket kunne

medføre en viss beskyttelse, da mye av

de forurensningene som tilføres vannet

vil holde seg i de øverste vannlagene og

renne videre nedover i vassdraget. Elver

og bekker er vanskeligere å beskytte da

eventuelle forurensninger innblandes i

hele vanntverrsnittet.

Grunnvann strømmer normalt fra

områder der grunnvannet står høyt til

områder hvor det står lavere, og det er

ikke alltid grunnvannsstanden følger

formene på landskapet som vi observerer

på overflaten. Spesielt for grunnvanns-

brønner i fjell kan det være vanskelig

å avgjøre hvor vannet strømmer fra,

da vannet følger sprekksoner i fjellet.

Normalt gir likevel landskapsformene

et godt bilde på hvordan grunnvannet

strømmer, og da spesielt når man vurderer

grunnvann i løsmasser. Man bør i størst

mulig grad unngå å ha vesentlige foru-

rensningskilder som avløpsanlegg, jord-

bruksarealer osv. i tilsigsområdet. Vannets

opphold i grunnen vil kunne fungere som

en hygienisk barriere, da vannet filtreres

og mikrober dør mens grunnvannet

strømmer. Har vannet stabil kvalitet og

temperatur gjennom året, uavhengig av

årstider og nedbørsforhold, er det tegn

på at vannet har lang oppholdstid.

Hygieniske sikringstiltak

Både for overflatevannkilder og grunn-

vannskilder bør man vurdere om frem-

tidige endringer i arealbruk kan påvirke

vannkilden i negativ retning, og man bør

prøve å forhindre slike tiltak ved å legge

restriksjoner på arealbruken. Undersøkelser

viser at de fleste private brønner er dårlig

sikret mot forurensning. Med enkle tiltak

kan man forhindre at forurenset vann

renner inn i brønnen og at smådyr faller

i brønnen. Figur 1 viser en tegning av

hvordan en brønn i løsmasser bør sikres.

Figur 1: Sikringstiltak for gravet brønn i løsmasser (Illustrasjon: Eyvind Andersen)

10

Det er viktig å forsikre seg om at skjøtene

mellom kumringene er tette og at det

ikke er noen hull i sidene på kumrin-

gene, slik at vannet i brønnen strømmer

inn fra de grove massene i bunnen.

Slike kumringer er normalt 1-2 meter i

diameter, og øverste kumring bør stikke

opp over bakkenivå. Overflaten langs

brønnkanten bør helle bort fra brønnen,

slik at overflatevann dreneres vekk. Rundt

brønnen bør det legges tette masser

for å hindre vann i å renne ned langs

yttersiden av kumringene. På figuren

er dette gjort med et tett leirlag som er

overdekket med membran for å hindre

uttørking og påfølgende oppsprekking.

Oppå membranen er massene justert slik

at vann lett renner bort fra brønnen.

Brønnen må aldri legges i et lavpunkt i

terrenget, men heller på en liten topp.

Over brønnen bør det legges et tett,

låsbart lokk, gjerne av plast, da trelokk

vil morkne, og sementlokk kan sprekke.

Overgangen mellom pumperør og brønn

må være tett. Hvis brønnen har lufterør,

bør dette sikres mot forurensning og

smådyr, for eksempel ved at det har

svanehalsform med tett, finmasket, rust-

fritt gitter foran åpningen. Hvis brønnen

ligger i en skråning, bør det lages en

grøft på oversiden som leder overflate-

avrenning bort. Brønnen bør skiltes, og

området rundt bør gjerdes inn hvis det

går husdyr i nærheten.

Sikring av vanninntak for overfla-

tevannkilder er også viktig. Inntak i

vann bør legges dypt, helst dypere enn

10 meter for å dra nytte av den foru-

rensningsbeskyttelsen som tempera-

tursprangsjiktet gir, men sugepunktet

bør heves noe fra bunnen. Hvis vann-

kilden er en elv eller bekk bør man ha

et overbygget inntakskammer ved siden

av elva for å sikre inntaksanordningen

mot flomskader og isgang. Kammeret

kan bygges med en liten åpning ut

mot det rennende vannet, og gjør at

forurensning vil renne forbi når det

ikke er vannforbruk, mens partikler

vil bunnfelles i kammeret. Enda bedre

sikring kan oppnås ved å legge inntaket

i en brønn som ligger ved siden av

overflatevannkilden.

Vannanalyser

Vannkvaliteten til enhver drikkevanns-

kilde bør undersøkes for å finne ut om

bruk av vannet medfører helserisiko eller

bruksmessige problemer. Slik undersø-

kelse bør skje både ved planlegging av

nye anlegg og som kontroll av anlegg

i drift. Her omtales de viktigste para-

metrene som eiere av små vannverk bør

være oppmerksomme på, mens man i

Vannforsyningens ABC (www.fhi.no/

vannabc) finner detaljert informasjon

om vannkvalitet i kapittel B.

Lukt og smak: Vann skal ikke ha ubeha-

gelig lukt eller smak. Lukt og smak kan

være tegn på mange typer forurens-

ning, hvorav noen kan være helsemessig

betenkelige.

Utseende: Vann skal være klart og uten

farge. Blir innholdet av partikler i vannet

for høyt og fargen for fremtredende, vil

dette ofte skape problemer ved desin-

feksjon av vannet.

E. coli: Denne parameteren brukes for å

undersøke om vannkilden er forurenset

av avføring fra mennesker og/eller dyr.

Funn av E. coli tyder på at det er snakk

om relativt fersk forurensning, og smit-

terisikoen for sykdom vurderes da som

vesentlig.

Fluorid: Innholdet av fluorid i brønner,

og da spesielt dype borebrønner, kan

være høyt. I små mengder forebygger

fluorid hull i tennene, mens større

mengder kan skade tenner og bein-

bygning, og da spesielt hos småbarn.

Er fluoridinnholdet i drikkevannet over

0,5 mg/l bør man ikke bruke fluortann-

krem, og er det over 1,5 mg/l vil mange

barn få hvite tannflekker (fluoridose),

og ved enda større konsentrasjoner vil

man kunne få skade på skjelettet.

Hardhet: Hardt vann skyldes hoved-

sakelig innholdet av kalsium (Ca) og

magnesium (Mg), og slikt vann har

man noen få steder i Norge der berg-

grunnen er kalkrik. Høy hardhet (over

25 mg/l) reduserer effekten av vaske-

midler og gir utfelling av kjelstein på

varmeelementer.

Surhetsgrad (pH-verdi): pH-verdien skal

ligge mellom 6,5 og 9,5. Høyere eller

lavere verdier øker korrosjon i rørma-

teriale og armatur. pH kan økes ved å

la vannet passere et filter av kalksteins-

grus, men korrosjon kan også forhindres

ved å velge rørmaterialer og armatur i

korrosjonsbestandig materiale.

CO2: Grunnvann inneholder noen steder

mye fritt CO2, og vannet blir da særlig

korrosivt. Helst bør innholdet være

under 5 mg/l. Lufting av vannet vil drive

ut mye av den frie CO2-en.

Natrium: I kystnære strøk der man har

brønner som ligger under tidligere tiders

havnivå, kan det være mye salt i vannet,

og da hovedsakelig av natriumklorid. For

høyt inntak av natrium gir økt risiko for

hjerte-karsykdommer. Høyt saltinnhold i

vannet bidrar dessuten til økt korrosjon.

Grenseverdien er 200 mg/l.

Nitrat/nitritt: I grunne brønner med

jordbruk i tilsigsområdet kan innholdet

av nitrat og nitritt bli for høyt på grunn

av gjødsling og kloakk. Dette medfører

risiko for sykdom, spesielt hos småbarn.

Grenseverdiene er henholdsvis 10 og

0,05 mg/l.

11

Plantevernmidler: Brønner i jord-

bruksområder kan være forurenset av

plantevernmidler.

Jern/mangan: Hvis grunnvann eller

bunnvann i overflatevannkilder blir

oksygenfattig, kan man få løst ut store

mengder jern og mangan. I seg selv er

ikke disse stoffene helsemessig betenke-

lige, men de kan redusere effekten av

påfølgende desinfeksjon. Bruksmessig

skaper de store problemer, da de kan

føre til misfarging av klesvask, grumsete

og farget vann, samt dårlig lukt og

smak. Grenseverdiene er henholdsvis

0,2 og 0,05 mg/l.

Radon: Radon er en radioaktiv gass

som kan avgis til luft innendørs, og

medfører økt risiko for kreft. Dersom

radonkonsentrasjonen i vannet over-

skrider 500 Bequerel/l bør det gjen-

nomføres tiltak. Lufting fjerner radon

fra vann.

UV-transmisjon: Anvender man UV-

desinfeksjon, bør man sjekke hvor mye

UV-lys som passerer gjennom vannet

(UV-transmisjon) den tiden på året hvor

vannet er mest uklart, for å sikre at

vannet er så klart at UV-anlegget kan

fungere tilfredsstillende.

Tekniske anlegg og drift

Ledninger må legges frostfritt. Pumpen

må velges i forhold til de behov man

har når det gjelder kapasitet, pumpe-

plassering, avstand og høydeforskjell

fra hus til vannkilde og eventuelt

vanndybde i borehullet. Pris, drifts-

sikkerhet, levetid og vedlikehold er

viktige faktorer å ta hensyn til. I små

anlegg bør man ikke pumpe vannet

rett ut på ledningsnettet, men lede

det via en trykktank eller et høydebas-

seng, da dette øker pumpens levetid

og gir mer stabilt trykk i anlegget.

Når det gjelder desinfeksjon, er UV

normalt den enkleste løsningen. Les

mer om UV-desinfeksjon i Miljø&helse

nummer 3 i 2006 og på www.fhi.

no/drikkevann.

Vedlikehold av tekniske anlegg

bør følge en plan som er satt opp

etter leverandørens råd, og ofte er

det nyttig å ha de ulike tiltakene

på et skjema. Vedlikeholdsplanen

bør være klar når utstyret leveres,

og inneholde informasjon om over-

haling, oljeskif t osv. Ettersyn av

vannkilde og inntaksløsninger bør

gjøres hver vår når snøen har gått

og hver høst før frosten kommer.

Med jevne mellomrom bør man ha

tilsyn med brønner, hvor man renser

opp om nødvendig. Hvis brønnen har

blitt forurenset, for eksempel hvis

et pattedyr har druknet i brønnen,

kan brønnen desinfiseres med klor.

Tanker og sisterner bør rengjøres og

desinfiseres en gang årlig, og dersom

drikkevann samles fra tak, må siler og

takrenner også renses.

Artikkelen er basert på kapittel G1 i Vannforsyningens ABC (www.fhi.no/vannabc).

Alt drikkevann skal i utgangspunktet desinfiseres, men drikkevannsforskriften åpner for unntak fra dette kravet når det gjelder vann fra godt beskyttede grunn-vannskilder (Foto: Jens Erik Pettersen)

12

Geomedisin – om helse og naturmiljøAv Bjørn Bølviken (Norges geologiske undersøkelse), Eva Holmsen, Helle M. Meltzer (Folkehelseinstituttet), Harald Siem (Sosial- og helsedirektoratet) og Jan O. Aaseth (Sykehuset innlandet, Kongsvinger). Kontaktperson: Bjørn Bølviken, [email protected], telefon 61 16 47 09 / 901 11 761

Sammendrag

Geomedisin, også kalt medisinsk geologi,

kan defineres som vitenskapen om

hvordan det naturlige miljø influerer

på menneskers og dyrs helse. I denne

artikkelen behandles bare menneskers

helse, idet veterinærmedisin holdes

utenfor. Naturmiljøet, som er grunn-

laget for vår eksistens, kan stedvis være

mangelfullt eller direkte skadelig for

helsen. Forekomsten av fluor er et kjent

eksempel. I Norge har særlig lavt innhold

av dette sporstoffet forårsaket utbre-

delse av karies. Andre steder i verden, så

som i visse deler av Afrika og Asia, har

derimot forhøyede naturlige konsen-

trasjoner av fluor resultert i forekomst

av dental fluorose, i ekstreme tilfeller

også av invalidiserende skjelettdefor-

masjoner. I likhet med fluor kan mange

andre grunnstoffer være både skadelige

og nyttige alt etter hvilken konsentra-

sjon de forekommer i. Til disse hører

sporstoffer som arsen, jod, radon(?)

og selen. Solstråling har på tilsvarende

måte både helsebringende og skadelige

virkninger. Disse forhold illustrerer at

naturmiljøet influerer på vår helse ikke

bare gjennom ønsket eller uønsket oralt

inntak av naturprodukter, men også

gjennom atmosfærisk påvirkning og mer

kompliserte mekanismer. Økologiske

analyser ved leting etter samvariasjoner

mellom miljødata og epidemiske data

kan bidra til å avdekke ukjente korre-

lasjoner mellom endemiske sykdommer

og naturmiljø, og derved gi grunnlag

for nye etiologiske hypoteser.

Innledning

Fagområdet geomedisin, også kalt

medisinsk geologi, kan defineres som

vitenskapen om hvordan det naturlige

miljø influerer på mennesker og dyrs

helse(1). Spesielt kjemiske, men også

fysiske faktorer som klima og stråling er

inkludert i definisjonen. Forurensning og

andre menneske-skapte forhold holdes i

prinsippet utenfor, men overlapping kan

forekomme. Internasjonalt er fagområdet

omfattet med stor interesse, noe som

for eksempel markeres ved dannelsen

av The International Medical Geology

Association (IMGA)(2).

I Norge stammer trolig den første omtale

av geomedisinske observasjoner fra

geologen J.H.L. Vogt, som i 1888 beskrev

at forekomst av osteomalacia hos husdyr

hadde sammenheng med underskudd

på fosfor i beitegras(3). Innen veteri-

nærmedisin er det i vårt land senere

funnet flere tilsvarende korrelasjoner

både for mangel på og overskudd av

grunnstoffer, se for eksempel(4).

Innen humanmedisin fant J. Nicolaysen

på 1920-tallet at det var lavt innhold av

jod i matvarer og drikkevann fra områder

med endemisk struma(5) . Senere er det

påvist årsakssammenhenger mellom

fluor og tannråte og mellom radon og

lungekreft(6) (7).

I den siste halvpart av 1900-tallet

har professor Jul Låg (†) ved Norges

landrukshøgskole vært den tonean-

givende forsker innenfor geomedisin

i Norge(8). I 1978 tok Låg initiativet til

dannelse av Komité for Geomedisinsk

Informasjon og Forskning under Det

Norske Videnskaps-Akademi (DNVA).

Komitéen har arrangert en rekke åpne

nasjonale og internasjonale geomedi-

sinske symposier(9).

Denne artikkel begrenses til human-

medisin. Den gir en oversikt over fagom-

rådet belyst ved utvalgte eksempler på

noen etablerte årsaksforhold og enkelte

mer hypotetiske sammenhenger mellom

naturmiljø og human helse. Det legges

særlig vekt på norske arbeider, slik

mange av disse disse er sammenfattet

i 16 symposiereferater (såkalte ”grønne

bøker”) utgitt av DNVA. Disse bøkene

er det synlige resultat av akademiets

virksomhet innen geomedisin.

Fagområdet geomedisin fortjener å bli

bedre kjent blant norske leger. Forfatterne

tror at økologiske analyser ved leting

etter samvariasjoner mellom miljødata og

epidemiske data kan bidra til å avdekke

ukjente korrelasjoner mellom sykdommer

og naturmiljø, og derved gi grunnlag for

å fremme nye etiologiske hypoteser.

Epidemiologi, Helse, Miljø, Natur, Sykdom

Naturmiljø og helseNaturmiljøet kan påvirke menneskenes

helse på flere måter, hvorav noen av de

viktigste oppsummeres nedenfor.

Oralt inntak

Særtrekk i det geokjemiske miljø

avspeiles i de lokale vannforekomster og

i det stedegne plante- og dyreliv. Dette

innebær at naturmiljøet kan påvirke vår

helse via inntak av drikkevann og mat.

Mulighetene for dette er størst der

menneskene lever under enkle forhold

1�

i nær tilknytting til naturen. Slik er det

fremdeles i mange U-land, og tidligere

var det mer vanlig også i vårt land.

I vår tid med velutviklet varehandel

er det stort sett bare drikkevann og

visse egenproduserte vegetabiler som

blir konsumert innenfor eller nær sine

kildeområder med mulighet til å påvirke

lokale epidemiske forhold.

Enkelte vegetabilske produkter kan

medføre et visst inntak av jordpartikler.

Geophagia (jordspising) er for øvrig et

kjent fenomen i mange land og kan være

problematisk hos visse aldersgrupper av

barn også i Norge, for eksempel dersom

jorda i barnehager inneholder skadelige

substanser(10)(11)(12)(13).

Endringer i konsummønsteret eller tilsats

av enkelte substanser til næringsmidler

kan over tid ha medført endringer i

sykdommers utbredelse, slik tilfellet

er med struma. I løpet av evolusjonens

meget lange tidsrom kan utilstrekke-

lige tilpassninger til markerte forand-

ringer i levevilkårene (for eksempel

jordbruksrevolusjonen) ha ført til nye

sykdomsbilder(14).

I vår tid er Norge nærmest 100 % selv-

berget med animalske næringsmidler

(Fig 1)(15), men to forhold gjør at vi

antagelig er lite påvirket av geokje-

mien i områdene der disse matvarene

produseres. Det ene er at når dyra fores

inne, blir fôret nøye kontrollert og om

nødvendig justert. Bare i beitesesongen

kan for eksempel innholdet av ønskelige

sporelementer i melk bli for lavt(16)(17)(18).

Det andre er at varehandelen i vår tid

medfører sentraliserte enheter for bear-

beiding, pakking og distribusjon av kjøtt

og meieriprodukter, slik at forbrukernes

tilgang på disse produkter blir av mang-

foldig opprinnelse.

Atmosfærisk påvirkning

Luften vi lever i, inneholder partikler

og vannoppløste salter. Vi puster inn

gjennomsnittlig ca. 35 liter luft per

minutt. Dette medfører at vi påvirkes

av meget store mengder ulike gasser,

væsker og faste stoffer i løpet av et liv.

Bestanddeler i luft kan opptas direkte

gjennom hud- og lungeepitel eller ved

at innåndet støv og annet finfordelt

materiale blir avsatt i åndedrettsorga-

nene, og deretter transportert oppover

med flimmerhårene for tilslutt å havne i

fordøyelseskanalen(19). En del av luftens

bestanddeler vil være antropogene,

men visse fraksjoner er naturlige og

avspeiler regionale og lokale geokje-

miske forhold, slik disse er reflektert i

jordsmonn, vegetasjon og vann(20). Av

særlig interesse er de store variasjoner i

innholdet av havsalter med avstand fra

kysten(21)(22). Her er virkningen av ulik

tilgang på jod kanskje den mest kjente

– dog ikke nødvendigvis den viktigste

– i helsesammenheng.

Stråling

Det er velkjent at solstråler påvirker vår

helse på godt og vondt. Blant de mange

positive effekter er dannelse av vitamin

D i huden, mens forekomst av hudkreft

antagelig er den mest kjente nega-

tive(23). Ultraviolett stråling kan også

føre til reaktivering av latent liggende

virus og påfølgende oppblussing av en

sykdom som herpes simplex(24).

Naturlig ioniserende stråling kan

påvirke helsen i varierende grad

etter hvor menneskene bor, arbeider

eller oppholder seg i sin fritid, siden

innholdet av radioaktive elementer

i undergrunn, vann og luft varierer

både lokalt og regionalt. I Norge er

radon med datterprodukter av særlig

interesse, fordi inneluften i vårt klima

kan være anriket på dette gassformige

grunnstoffet. Årsakssammenhenger

mellom radoninnhold i luft og fore-

komst av lungekreft er fastslått(25)(26),

og hypoteser om assosiasjoner med

andre sykdommer er også foreslått, se

Tabell 1 og side 17.

Komplekse påvirkningsmuligheter

Naturmiljøet kan påvirke menneskenes

helse over flere ledd. Et eksempel fra

dyrelivet illustrerer dette. En farlig

parasitt på rein, hjernemarken Elaphost

ronghyis rangifera, har en fuktighet- og

kalsiumkrevende snegl som mellom-

vert(27). Sneglens krav til livsbetingelser

gjør derfor at forekomst av hjerne-

mark på rein avhenger av faktorer som

klima og innhold av kalsium i jord. To

tilsvarende eksempler på flerleddede

assosiasjoner mellom sykdommer og

miljø hos mennesker er forekomst av

malaria og – også på våre breddegrader

– pollenallergi. Innholdet av pollen i

luften avhenger av mange miljøfaktorer,

herunder klima og den lokale og regio-

nale plantesosiologi, som i sin tur også

reguleres av forhold som jordsmonnets

naturlige kjemiske sammensetning.

Fra klinisk medisin finnes det mange

eksempler på at naturlig forekommende

kjemiske forbindelser kan virke antago-

nistisk mot sykdomsagenser. Et velkjent

eksempel er innhold av penicillin i visse

naturlige sopparter. Synergisme mellom

skadelige agenser er også kjent. Således

gir samtidig eksponering for radon,

asbest og tobakksrøyk større risiko for

lungekreft enn det summen av disse

faktorer gjør enkeltvis(25).

I den senere tid er det fremmet hypo-

teser om at ernæringsstatus kan

påvirke skadevirkningene av virus hos

mennesker. I dyreforsøk er det vist at

oksidativt stress, indusert ved lavt selen-

inntak eller høye jernlagre, kan føre til

mutasjoner i cocksaskie- og influensa-

virus, med økt virulens som resultat.

Dersom tilsvarende stress hos mennesker

har lignende effekter, kan dette også

hos oss forsterke den patogene virk-

ning av bestemte virus. Slik erkjennelse

14

kan få stor betydning for vår forståelse

av smittsomme sykdommer og deres

utbredelse(28).

Av interesse er også fenomenet

hormese. Dette begrepet innebærer

at dose-responskurven for en skadelig

agens ikke er lineær ved lave doser. For

eksempel er det vist at ved lave radon-

konsentrasjoner kan forekomsten av

lungekreft øke med avtagende radon-

innhold i luft, altså omvendt av det som

er normalt(29). Med andre ord, hormese

kan komplisere samvariasjonen mellom

epidemiske og geokjemiske data.

Noen eksempler på sammenhenger mellom sykdommer og naturmiljøMer enn tre millioner av de årlige døds-

fall blant verdens mennesker skyldes

vannbårne sykdommer, se Tabell 2 De

dominerende agenser er bakterier, virus

og insekter(30). Men også uorganiske

miljøfaktorer kan spille en rolle. Tre

eksempler på skadelige virkninger av for

lite eller for mye av noen naturlig fore-

kommende sporelementer er beskrevet

nedenfor.

Fluor

Fluor er et nødvendig grunnstoff for

mennesker, men ikke desto mindre

skadelig når det inntas i for store

mengder. I verdensmålestokk er for mye

fluor i drikkevann et større problem enn

det underskudd som fører til tannråte

i flere land, deriblant Norge. Dental

fluorose har lenge vært kjent i mange

regioner i Afrika og Asia. Milde former

for denne lidelse er observert også hos

oss(6).

I varmt klima med stort vannkonsum

regnes drikkevann å være kilde for ca.

75% av fluorinntaket(31). Med et fluo-

rinnhold på mer enn ca. 4 mg/l kan

drikkevannet da forårsake alvorlige,

invalidiserende skjelettskader(32), se også

Tabell 1. Forskere på Sri Lanka under-

streker at vestlig U-hjelps boringer etter

grunnvann bør innbefatte etablering av

enkle rensemetoder for å fjerne fluor-

innholdet i vannet(33).

Arsen

Høyt innhold av det giftige grunnstoffet

arsen i drikkevann er påvist mange

steder i verden. Verst er forholdene i

Vest Bengal i India og i Bangladesh.

Tidligere ble overveiende overflatevann

brukt til konsum i disse områdene. Dette

vannet var i mange tilfeller infisert med

sykdomsfremkallende mikroorganismer,

noe som etter hvert har ført til at bakte-

riefattig grunnvann mer og mer er blitt

tatt i bruk. Men dette har forårsaket et

nytt problem: Når grunnvannstanden

senkes ved utpumping, gjøres lag med

arsenholdige mineraler i løsmassene

tilgjengelig for oksygen. Opprinnelig

bestandige mineraler begynner da å

forvitre, og det dannes vannløselige

arsenforbindelser. Drikkevannet kan

dermed få et innhold opp til 2000 μgAs/

l(34) . Dette er meget høyt sammenlignet

med en øvre toleransegrense på 10 μg/l

i USA og WHOs grenseverdi på 15 μgAs

/ kg kropsvekt, som tilsvarer 1050μg

/uke for en person på 70 kg.(35). Det

høye arseninnholdet har forårsaket en

rekke helseproblemer som keratose og

kreft i hud og andre organer. Det har

vært hevdet at innenfor 500.000 km2

av Ganges, Meghna og Bramaputras

elvesletter står 450 millioner mennesker

i fare for å måtte drikke sterkt arsen-

holdig vann. I de mest utsatte områdene

fryktes at så mange som 1 av 10 dødsfall

i de kommende år vil kunne skyldes

kreftformer initiert av høyt arseninn-

hold i drikkevannet (36), se også Tabell

2. Forskerne påpeker at vestlig U-hjelp

bidrar til problemene ved å bore etter

grunnvann til bruk i husholdninger og

i planteproduksjon. Det hevdes at store

menneskelige lidelser antagelig kunne

unngås og penger spares ved å bruke

renset overflatevann i stedet for grunn-

vann i disse områdene.

Selen

På 1980-tallet kom det en rekke rapporter

fra Kina om Keshan sykdommen, en

endemisk kardiomyopati, som rammet

særlig barn og unge kvinner. Økologiske

analyser viste at sykdommen forekom

i en ekstremt selenfattig region med

seleninntak mindre enn 20 µg/dag, noe

som er bare tredjeparten av det som

anses ønskelig.

Sykdommen er kjennetegnet av multi-

fokale nekroser og bindevevsinnvekst i

hjertemuskulaturen. Etter hvert utvikles

en dilatert kardiomyopati med alvorlig

hjertesvikt. Det har vist seg at interven-

sjon med selentilskudd til befolkningen

kan forhindre at nye tilfeller oppstår,

men slik behandling kan ikke rever-

sere hjertesvikten når den allerede er

inntrådt. Det blir antatt at selenunder-

skudd er en viktig årsaksfaktor, men at

et virus også medvirker.

Et annet syndrom i disse selenfattige

områdene er Kashin-Beck sykdommen.

Dette er en endemisk osteoartrose,

men knoklenes metafyseskiver angripes

også med veksthemming som resultat.

Foruten selenunderskudd anses

her mykotoksiner å spille en rolle i

etiologien.

En rekke andre degenerative sykdoms-

tilstander og enkelte kreftformer har

vært sett i sammenheng med lavt selen-

inntak, men disse forhold er ikke så

klart dokumentert som de kinesiske

syndromer (37). Det foreligger imidlertid

en intervensjonsstudie som indikerer

at selentilskudd kan beskytte mot

utvikling av visse kreftformer, blant

annet i prostata, tykktarm og lunger

15

(38). Det er her nødvendig med oppføl-

gingsstudier før det kan trekkes sikre

konklusjoner.

I Norden er innholdet av selen i jords-

monnet gjennomgående lavt. Dermed

er det fare for at de lokalt produserte

næringsmidler også blir fattige på

selen. I Finland har dette forhold ført

til at kunstgjødselen blir tilsatt selen. I

Norge har det gjennomsnittlige inntaket

av selen tidligere vært høyere enn i

våre naboland, fordi vi tradisjonelt har

importert mesteparten av matkornet

fra selenrike områder. I de senere år er

vi i stadig blitt mer selvforsynte (Fig.1).

Andelen av norske kornprodukter i det

totale forbruk av matkorn er nå ca 80%,

og det gjennomsnittlige nivå av selen

i blod i vårt land har sunket fra ca. 125

til knapt 100 µg/l. Dette tilsvarer et

fall i inntaket fra ca. 70 til 50 µg/dag (39). Det er imidlertid uklart om disse

lave seleninntak har helsemessige

konsekvenser.

Leting etter geomedisinske assosiasjonerØkologisk analyse innebærer i denne

sammenheng en undersøkelse av den

statistiske samvariasjon mellom gitte

epidemiologiske og korresponderende

geokjemiske eller andre typer miljødata.

Analysen utføres for representative

verdier fra et antall kommuner eller

andre geografiske enhetsområder.

Dette er en interessant metode for å

komme på sporet etter årsaken(e) til

endemiske sykdommer med ufullstendig

kjent etiologi. I mange tilfeller kan alle-

rede eksisterende registreringer brukes

i slike analyser. En usystematisk, tilfeldig

samvariasjon mellom sydomsdata og en

forklaringsvariabel kan tilsi at bestemte

årsakshypoteser svekkes, mens en påvis-

ning av signifikante korrelasjoner kan

gi nye innfallsvinkler og inspirere til

oppfølgende undersøkelser. Nedenfor

refereres to økologiske analyser fra

Norge, se også Tabell 1.

Drikkevann i Norge

T. P. Flaten samlet i 1991 inn represen-

tative vannprøver fra 374 norske vann-

verk som forsyner mer enn 70 % av

befolkningen i sitt distrikt. Prøvene ble

analysert på 27 grunnstoffer og i tillegg

på parametere som farvetall og elektrisk

ledningsevne. Analyseresultatene ble

korrelert med insidens 1975-84 av 15

grupper av kreft, og dødelighet av 16

andre sykdommer (40).

Det ble registrert systematiske

geografiske fordelinger i sammenset-

ningen av drikkevannet. Noen av disse

– for eksempel mønstrene for Al og

Mg – er tydelig påvirket av lang- og

korttransportert forurensning, men de

fleste elementfordelinger kan tolkes

som effekter av naturforholdene. For

eksempel er hovedtrekk i fordelingen

av elementer som Cl og Br tydeligvis

en effekt av nedfall av naturlige

havsalter.

Det ble ikke funnet sikre samvaria-

sjoner mellom de epidemiologiske og

de geokjemiske data. Dette behøver

ikke nødvendigvis å bety at slike korre-

lasjoner ikke finnes i Norge. Det kan

tenkes at effektene er for små til å bli

avdekket i et materiale av denne stør-

relse med de metoder som ble brukt.

Assosiasjoner mellom multippel

sklerose (MS) og miljøparametre i

Norge

Det er enighet blant forskerne om at

tre faktorer, nemlig arv, virus og miljø

spiller en rolle i MS-etiologien (41). I Sør-

Norge viser forekomsten av MS relativt

lave rater langs kysten og høye rater

i innlandet (42) (Fig.2). Dette kan tyde

på at en eller flere miljøfaktorer er av

betydning (43).

Den geografiske fordeling av MS ble

sammenlignet med utvalgte miljødata

ved hjelp av løpende korrelasjon (44).

Denne metoden beregner korrelasjonen

mellom parvise måledata, i dette tilfelle

rater av MS i 73 rurale kommuneaggra-

gater (populasjon 10.000+) mot korre-

sponerende data for radon i inneluft

og data for atmosfærisk nedfall av

havsalter.

Et sirkulært vindu ble definert for n

(i dette tilfelle 21) naboaggregater, og

korrelasjonskoeffisienten (Spearman

rank) mellom sykdomsrate og miljøpa-

rameter ble beregnet for dette vinduet.

Den oppnådde verdi ble plottet på

kartet som et symbol i vinduets midt-

punkt. Deretter ble et nytt sirkulært

vindu definert for n andre naboaggre-

gater. Korrelasjons-koeffisienten for

dette vinduet ble beregnet og plottet

på samme måte som for første vindus-

posisjon. Denne prosedyre ble gjentatt

for alle mulige posisjoner av vinduet.

Fig 3. Signifikansen av de oppnådde

korrelasjonskoeffisienter ble testet ved

å sammenligne med resultater av tilsva-

rende analyser for 1000 ulike sett med

permuterte data.

Det ble funnet at i Sør-Norge øker

forekomsten av MS med innholdet av

radon i boligluft, mens den minker med

nedfall av havsalter (Figurene 4 og 5).

Korrelasjonen med radon kan bidra

til å underbygge en tidligere foreslått

hypotese (45), mens funnet for havsalter

er nytt.

I Norge er det senere funnet at MS er

mer prevalent blant røkere enn blant

ikke røkere (46) . Dette indikerer at de

oppnådde resultater bør følges opp

med fortsatte undersøkelser. Foruten å

se om det kan være synergisme mellom

røyking og andre parametre, vil det

være av interesse med case controll-

16

studier for å undersøke

nærmere resultatene av de

økologiske studier som er

beskrevet ovenfor.

Konklusjon

Mange assosiasjoner er

kjent mellom naturmiljøet

og utbredelse av endemiske

sykdommer. Parasitter er

viktige i denne sammen-

heng, men effekter av for

små eller for store doser av

agenser som sporelementer,

solstråling eller ioniserende

stråling kan også være av

betydning. Sannsynligvis er

evolusjonsmessige tilpas-

ninger før og etter jord-

bruksrevolusjonen viktige (14). Kunnskap om naturfor-

holdenes betydning for vår

helse er grunnleggende for

å vurdere helsevirkningene

av forurensning og andre

menneskelige inngrep.

Dersom årsaken til en

endemisk sykdom er lite

kjent, kan opplysninger om

dens geografiske utbredelse

være et godt utgangspunkt

i den videre epidemiolo-

giske forskning. Økologiske

analyser ved sammenstilling

av epidemiske data og tilsva-

rende data for mulige forkla-

ringsvariabler er da en aktuell

arbeidsmåte. Erfaringer fra

mange land tyder på at slik

bruk av geomedisinske data

kan bidra med verdifulle

forsknings-resultater, ved

at det vil være muligheter

for å finne nye interessante

assosiasjoner. Samvariasjoner

påvist ved økologiske analyser

av denne type gir ikke uten

videre grunnlag for å fastslå

s ykdomskår saker, men

påviste korrelasjoner kan

likevel brukes til å fremme

etiologiske hypoteser, som

vil kunne testes nærmere ved

case control og andre typer

studier.

Fig. 1 Selvforsyningsgrad og dekningsgrad for næringsmidler i Norge 2003 (13).

Fig. 2 Forekomst av multip-pel sklerose i Norge. Stør-relsen på punktene symbo-liserer rater for summen av dødelighet og uførhet i rurale kommuneaggregater, beregnet etter verdier publi-sert av Knut Westlund (42).

Fig. 3 Illustrasjon av metode for beregning av løpende korrelasjon for rater av en sykdom versus måledata for en forklaringsparameter. Korrelasjonen beregnes for hver mulig sirkelposisjon på kartet, her 73 posisjoner hver med n lik 25. (44).

Fig. 4 Løpende Spear-man Rank korrelasjon for rater av multippel sklerose versus innholdet av radon i boligluft (44). Antall obser-vasjonspunkter n for hver sirkelposisjon (se Fig. 3) er i dette tilfelle 21.

Fig. 5 Løpede Spearman Rank korrelasjon for rater av multippel sklerose versus atmosfærisk årlig nedfall av magnesium med nedbør (44). Antall observasjonspunkter n for hver sirkelposisjon (se Fig 3) er i dette tilfelle 21.

1�

12 Jartun M, Ottesen RT, Steinnes E. Urban soil pollution and the playfields of small children. J. Phys IV France 2003; 107: 671-674.

13 Mielke HW, Berry KJ, Mielke PW et al. Multiple metal accumulation as a factor in learning achievement within various New Orleans elementary school communities. Environ. Res. 2005; 97: 67-75.

14 Mysterud, I. Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal, 2003

15 Sosial- og helsedirektoratet. Utviklingen av norsk kosthold 2005. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser. IS-1218. Oslo, 2005.

16 Dahl L, Opsahl JA, Meltzer HM et al. Iodine concentration in Norwegian milk and dairy products. Br J Nutr 2003; 90: 679-85.

17 Kommisrud E, Østeras O, Vatn T. Blood selenium associated with health and fertility in Norwegian dairy herds. Acta Vet Scand 2005; 46: 229-40.

18 Beck MA, Handy J, Levander OA. Host nutritional status: the neglected virulence actor. Trends Microbiol 2004; 12: 417-23.

19 Mineralogical Magazine. Special Issue. Environmental Mineralogy. Environmental Geochemistry and Health. Oct. 2005.

20 Pacyna JM. Contribution to the atmosphere from natural sources. I: Låg J, red. Chemical climatology and geomedical problems, Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1992: 91-105

21 Bølviken, B. Influence of chemical climate on regional geochemical distribution patterns. I: Låg, J. red. Chemical climatology and geomedical problems. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1992: 73-82.

22 Flaten TP, Bølviken B. Geographical associations between drinking water chemistry and the mortality and morbidity of cancer and some other diseases in Norway. Sci Tot Envir 1991; 102: 75-100.

23 Moan J. D-vitaminets fantastiske historie – fra urtiden og frem til 2006. Radioforedrag P2-Akademiet 23. februar 2006. Under trykking , Transit 2006.

24 Oakley C, Epstein JB, Sherlock CH. Reactivation of oral herpes simplex virus. Oral Surgery, Oral Medicine and Oral Pathology 1997; 84: 272-278.

25 Health effects of exposure to low levels of ionizing radiation. Committee on Biological Effects of Ionizing Radiations, Washington D.C: . 1990; National Research Council. National Academy Press, 421 p.

26 Darby S, Hill D, Auinen A, et al. Radon in homes and risk of lung cancer: collaborative analysis of individual data from 13 European case-control studies. BMJ 2005: 330

27 Nordkvist M. Some reindeer diseases from a geomedical point of view. I: Låg J. red. Geomedical research in relation

Tabell 1

Noen påviste geografiske samvariasjoner mellom endemiske sykdommer hos

mennesker og naturlig forekomst av kjemiske elementer.

Sykdom Elementer Kausal Litteratur

Struma I– Ja (5)

Tannråte F– Ja (5) (6)

Fluorose F+ Ja (6) (24) (33)

Lungekreft Rn+ Ja (7) (23) (24)

Keshan sykdom Se– Ja (34)(36)(37)

Kashin-Beck sykd. Se–, I– Ja (34)(36)(37)

Arsenforgiftning As+ Ja (30)(31)(32)

Leukemi Rn+ ? (25)

Nesesvelgkreft Th+, U+, Mg– ? (25)

Multippel sklerose Rn+, Mg– ? (44)

+: For mye, overskudd

–: For lite, underskudd

Tabell 2

Antall personer (millioner per år) døde, syke eller i risikogruppe på grunn av

vannbårne sykdommer i verden og noen land. Etter WHO 2004 (18).

Område Døde Syke I risikogruppe

Diaré Verden 1,8

Malaria ---”--- 1,2

Bilharzia ---”--- >0.01 160

Innvollsorm ---”--- 0,09 133

Trachoma ---”--- 146 500

Hepatitt A ---”--- 1,5

Arsenforgiftning Bangladesh 1,5 30

Fluorose, dental Kina 26

Fluorose, skjelett Kina 1,6

Litteratur1 Låg J. Survey of geomedical problems

, including some examples from investigations carried out in Norway. I: Låg J, red. Geomedical aspects in present and future research. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1978: 11-19.

2 Sellinus O,et al. Essentials of medical geology. London, Elsevier, 2004; 812 s.

3 Låg J. Osteomalacia causally related to low phosphorous concentrations: an important geomedical discovery in Norway 100 years ago. Soil Science 1989; 48: 284-285.

4 Øvernes G. Frøslie A. Geographical distribution of iodine and selenium deficiency in animals. I: Låg J, red. Chemical climatology and geomedical problems. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1992: 33-39.

5 Nicolaysen J. Struma og strumabehandling i Sandsvær. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Årbok 1927, 28-29..

6 Bårdsen, A. A study of fluoride in groundwater and dental fluorosis. Doktoravhandling. Bergen: Universitetet i Bergen, 1999.

7 Strand T. Radon og helserisiko. Miljø & Helse 2005: 24 (3-4):28-31.

8 Bergseth H. Jul Lågs skriftlige arbeider 1942-1984. Jord og Myr 1985: 9; 275-285.

9 Det Norske Videnskaps-Akademi www. DNVA.no 20. april 2006

10 Mills CF. Geochemical aspects of the aetiology of trace element related diseases. I: Appleton JD, Fuge R. McCall CJH. red. Environmental geochemistry and health. Geological Society Special Publication. 1996: 113: 1-5.

11 Thornton I.. Environmental geochemistry and health in the United Kingdom. I: Låg J. red. Geomedical research in relation to geochemical registrations. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1984: 125-136.

1�

to geochemical registrations. Oslo; 1984; Det Norske Videnskaps-Akademi og Universitetsforlaget, 147-151.

28 Beck MA, Levander OA, Handy J. Selenium deficiency and viral infection. J Nutr 2003; 133: 1463S-1467S

29 Pettersen, E.O. Low-dose hypersensitivity and adaptive responses to radiation. I: Bølviken, B. red. Natural ionizing radiation and health. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 2002: 92-102

30 Water Sanitation and Hygiene links to health, World Health Organization March 2004.

31 Formon, S.J. Ekstrand, J.. Fluoride intake. I: Fejerskov O, Ekstrand J. Burt BA. red. Fluoride in dentistry, København: Munksgaard, 1996: 40-52.

32 Jinan, T. red. The atlas of endemic diseases and their environments in the People’s Republic of China. 1985; Beijing; Science Press.

33 Dissanyake CB. Water quality and dental health in the dry zone of Sri Lanka. I: Appleton JD, Fuge R, McCall GJH, red. Enviromental geochemistry and health. London; The Geological Society, Special Publication 113, 1996; 131-140

34 Kashem, A.M., Singh, B.R. & Huq, S.M.I.. Arsenic in drinking waters – a calamity to human health in Bangladesh. I: Låg, J. red. Geomedical problems in developing countries. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 2000: 125-135.

35 Pinsker, L. M. Health hazards. Arsenic. I: Adams, S.S. red. Geosciences & Human Health. Geotimes. 2001 (46 No. 11): 32-33

36 Chakraborti, D., Sengupta, M.K., Rahman, M.M et al. Groundwater arsenic contamination and its health effects in the Ganga-Meghna-Bramaputra plain. J. Environ. Monit. . 2004: 6: 74N-83N.

37 Aaseth J. Selenium - tissue levels and humen health. I: Låg J. red. Chemical data as a basis of geomedical investigation. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi og Universitetsforlaget, 1996: 33-40.

38 Clark LC, Combs Jr GF, Turnbull BW et al. Effects for selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. JAMA 1996; 276: 1057-63.

39 Ellingsen D et al. Blood selenium in smokers and non-smokers in Southern Norway. J Trace Elem Exp Med 2001; 14: 333-334.

40 Flaten TP, Bølviken B. Geographical associations between drinking water chemistry and the mortality and morbidity of cancer and some other diseases in Norway. Sci Tot Envir 1991; 102: 75-100.

41 Martyn C. The epidemiology of multiple sclerosis. I: Matthews WB, Compton A, Allen IV,. red. Mc. Alpine’s Multiple Sclerosis. 1991: Edinburgh: 2-40.

42 Westlund, K. Recent statistical data on multiple sclerosis and some other diseases in Norway. Nordic Council of Arctic Medical Research, 1982; 32: 19-29

43 Franklin GM, Nelson L. Environmental risk factors in multiple sclerosis. Neurology 2004; 61: 1032-1034.

44 Bølviken B, Celius EG, Nilsen R, et al. Radon: a possible risk factor in multiple sclerosis. Neuroepidemiology 2003; 22: 87-94.

45 Lauer K:. Environmental associations with the risk of multiple sclerosis: the contribution of ecological studies. Acta Neurol. Scand. Suppl; 1995; 161: 77-88.

46 Riise T, Nortvedt MW, Ascherio, A.k Smoking as a risk factor for multiple sclerosis. Neurology 2003; 61: 1122-1124

Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som

skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør

den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får

kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i

en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av

omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.Opplysningene vi kan presentere denne gangen er:

Olav Noraker overtok stillingen som

konsulent for miljørettet helsevern

i Sørum, Fet og Aurskog-Høland fra

1. mars.

Stein Egil Granli begynte i Nannestad

og Gjerdrum 1. mars. Han har tidli-

gere vært konsulent for miljørettet

helsevern i Sørum kommune.

Janne Brovold sluttet i Ringsaker

kommune i juli etter å ha arbeidet

med miljørettet helsevern og miljø-

vern i 6 1/2 år i kommunen. Ny er

foreløpig ikke tilsatt.

Kari Kilskar har forlatt miljørettet

helsevern-feltet og startet i august

som seksjonsleder på kommunaltek-

nisk kontor i Bodø kommune.

Helene Holt Palerud som jobber med

Miljørettet helsevern for Elverum -

Engerdal - Stor-Elvdal - Trysil - Åmot

gikk ut i fødselspermisjon i august.

Ingrid Myrtveit skiftet jobb og gikk

fra Helse- og velferdsetaten i Oslo

kommune til Statens forurensnings-

tilsyn (SFT) 1. september. Hun har

stilling som seniorrådgiver i lokalmil-

jøavdelingen hvor hun skal jobbe med

lokal luftkvalitet og støy i forhold til

samferdselssektoren.

Elin H. Eckholdt ved Gjøvikregionen

Helse- og miljøtilsyn IKS går ut i

fødselspermisjon i november 2007.

Vikariatet er utlyst.

1�

Høytrykkspyler mulig smittekilde til legionellatilfelleAv Olav Brunborg, Kommuneoverlege i Gjøvik / Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn. Publisert på fhi.no.

En mann som ble smittet med legionellabakterien kan ha blitt smittet ved bruk av en

høytrykkspyler.

En tidligere frisk mann med røyking

som eneste risikofaktorer for legio-

nellasykdom, ble innlagt på sykehus

i april med pneumoni. Urinprøve ga

utslag på Legionella antigen. Tilfellet

ble meldt nominativt fra laboratoriet til

meg som smittevernlege i kommunen og

til Folkehelseinstituttet. Etter kontakt

med behandlende leger ved sykehuset

fikk jeg tilgang på ”legionellaanam-

nesen” i pasientjournalen. Det ble også

samarbeidet med smittevernlegen i

Bærum som var varslet på grunn av at

pasienten hadde arbeidssted der. Videre

kartlegging av pasientens aktiviteter

og oppholdssteder i tiden før sykdoms-

debut ble gjort via pasientens samboer.

Potensielle smittekilder ble vurdert.

Kjøletårn ble klarert ut uten nærmere

inspeksjoner. Forretninger med befukt-

ningsanlegg og bilvaskehaller hadde

ikke vært besøkt. Dusjanlegg i idretts-

hall og hybel i annen kommune, samt

dusj i boligen hjemme sto igjen som

potensielle kilder for det en antok måtte

være et sporadisk enkelttilfelle av legi-

onellasykdom. Kildene ble nærmere

undersøkt, initialt med hybelen som

hovedmistenkt på grunn av mindre

hyppig bruk (og hovedsakelig brukt

kun av pasienten). Dels ved vurdering

av renhold, kimtallsprøver og PCR-

metode ble mistanken til dusjene bety-

delig redusert. Ved ytterligere leting

etter potensielle smittekilder kom det

fram at pasienten hjemme hadde brukt

privat høytrykkspyler. Tidspunkt for

første gangs bruk etter vinterlagring

var innenfor 10 dager før sykdoms-

debut. Denne dagen hadde høytrykk-

spyleren initialt vært brukt til spyling

ned på bildekk med kort avstand til

disse, og for øvrig brukt i mange timer

til diverse rengjøring. Vanlig lagrings-

plass for spyleren var i garasje/kjeller i

sokkeletasje på boligen. Tre vannprøver

ble tatt fra spyleren, fra såpedispen-

seren, første stråle uten påslått motor

og deretter stråle med påslått motor.

Svar på prøvene viste at prøven fra

sprut uten påslått motor hadde et

kimtall ved 220C vesentlig over øvre

målegrense på 30 000 pr.ml, og ble

anslått til å kunne være rundt 450 000

bakterier pr. ml. Kimtall ved 370C i

denne prøven var 4 500 og tilsvarende

prøver med motoren på, var 1 500 og

under 10. Det ble ingen vekst av legio-

nella i dyrkning fra vannprøven med

høyt kimtall.

Foreløpig konklusjon

Det er påvist at pasienten var alvorlig syk

av legionellanbakterien. Kartlegging av

vanlige smittekilder har dels utelukket

og dels gjort slike lite sannsynlige.

Teknisk innretning (høytrykkspyler) som

under visse forutsetninger vil kunne gi

vekstbetingelser for legionella og som

ved bruk, danner aerosoler, har vært

brukt på sannsynlig smittetidspunkt.

Forutsetningene som skal til for legio-

nellavekst har også vært tilstede. Så

langt taler mye for at høytrykkspyleren

kan være smittekilde i dette tilfellet.

(Vekst i vannprøve fra høytrykkspyleren

i ettertid vil ikke nødvendigvis kunne

forventes.)

Dette er i så fall ifølge Folkehelse-

instituttet det første rapporterte

tilfellet i Norge av legionellasmitte fra

høytrykkspyler. Det har vært kontakt

med Folkehelseinstituttet for om mulig å

finne konklusive bevis gjennom gentek-

nologi som enten gir entydig match

mellom kilden og pasienten eller mellom

kilden og kjente gentyper som i andre

tilfeller har forårsaket alvorlig legionel-

lasykdom. Penselprøver tatt i ettertid

fra høytrykkspylerens pumperom og

munnstykke har ikke vist oppvekst av

legionella, men rikelig oppvekst av

pseudomonas.

Anbefalinger

Høytrykkspylere er svært utbredt og

det er liten grunn til å tro at det er en

vanlig årsak til legionellasmitte. Likevel

kan det være grunn til å gi anbefa-

linger som kan redusere en evt. risiko

for overføring av legionellabakterier

ved bruk av høytrykkspylere. Det antas

at det er den første utsprøytingen som

medfører løsning av biofilm og spred-

ning av bakterier med aerosoler. Etter

denne første utspylingen er det grunn

til å tro at både biofilmen og smitte-

risikoen i stor grad vil være fjernet.

Dette vil bety at en vil kunne redusere

en eventuell risiko for legionellasmitte,

dersom en ved første gangs bruk av

høytrykkspyler etter lagring, en kort

stund bruker smal stråle og retter denne

vekk fra seg selv og andre som måtte

befinne seg i nærheten. Et slikt tiltak

vil være enkelt å gjennomføre som et

foreløpig føre-var tiltak, inntil mer

kunnskap foreligger. I tillegg bør man

ikke lagre høytrykkspyleren i for varmt

lokale under vinteren.

20

Kurs:Helsehensyn i planprogram og

konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven

Vil du at våre omgivelser skal fremme helse og trivsel og forebygge helseskader?

Forum for miljø og helse arrangerer kurs om helsehensyn i fysisk planlegging med vekt på

planprogram og konsekvensutredning i samarbeid med Sosial og helsedirektoratet.

Første kurs ble arrangert i oktober 2007 og flere k.urs vil bli arrangert neste år.

Læringsmål

Deltagerne skal få en oversikt over

den kommunale planprosessen og

vite når og hvordan de kan delta i

kommunale planprosesser. Deltagerne

skal dessuten få en oversikt over hva

som kan være viktige helsehensyn

og hvordan de kan prioriteres og

fremstilles for bruk i arealplaner med

konsekvensutredning.

Tema

• Planprosess og planhierarki

• Helseperspektiv på planprogrammet

• Helse i konsekvensutredninger

• Framskaffing og vurdering av dokumentasjon

• Bruk av skjønn

• Verktøy for brukermedvirkning og framstilling

• Oppfølging av planer

Undervisning

Undervisningen vil veksle mellom fore-

lesning, og gruppearbeid. Det blir

lagt vekt på at deltagerne skal løse

praktiske oppgaver som bygger på

reelle utfordringer. Flere oppgaver

blir knyttet til en befaring. Kurset

bygger på engelske kurs om ”Health

Impact Assessment”, tilpasset norsk

regelverk og norske problemstillinger.

Kurset vil utdype Sosial- og helsedi-

rektoratets veileder om helsehensyn

i arealplanlegging.

Målgruppe

Kommuneleger, miljørettet helsevern

personell, barnas representant, plan-

leggere og andre interesserte.

Faglig ansvarlige

• Plan: Anne Sofie Lauritsen,

arealplanlegger Sande kommune

• Medisin: Svein Rønsen,

kommuneoverlege Fredrikstad

kommune

Forelesere

• Anders Smith, Sosial- og

helsedirektoratet

• Asle Moltumyr, Sosial- og

helsedirektoratet

• Svein Rønsen, Fredrikstad

kommune

• Finn Martinsen, Sosial- og

helsedirektoratet

• I tillegg vil relevante personer

presentere eksempler og erfaringer

med bruk av forskjellige verktøy

f.eks brukermedvirkning og GIS.

Praktisk info:

Kurset går over to dager og koster inntil kr 2000,-

Program og påmeldingsskjema kan lastes ned fra www.fmh.no. Påmeldingsskjema sendes [email protected].

Ved spørsmål, kontakt [email protected] / 900 99 065 NB! det er plass til max 30 personer.

21

Luftforurensningssituasjonen i Oslo i 2006Av Susanne Lützenkirchen, Oslo kommune

God luftkvalitet er en grunnleggende betingelse for menneskers helse og velferd (WHO

2006). Det har vist seg at økte nivåer av luftforurensning har sammenheng med mange

uønskede helseeffekter. Dette gjelder også for nivåene som forekommer i Norge og Oslo

(Folkehelseinstituttet). Oslolufta overvåkes derfor gjennom målinger og beregninger som

gjennomføres av Oslo kommune i samarbeid med Statens vegvesen. Informasjon om måleverdier

og forventet utvikling i luftkvaliteten både på kort og lang sikt gjøres tilgjengelig for befolkningen

(www.luftkvalitet.info/oslo).

Luftkvaliteten i Oslo har blitt betydelig

bedre i løpet de siste 50 årene. Imidlertid

har det de siste 5-10 årene ikke vært

noen entydig utvikling, særlig når det

gjelder NO2. Siden 1950-tallet har også

hovedkildene til luftforurensningen

endret seg, fra store stasjonære indus-

triutslipp til utslipp fra mobile kilder

(hovedsakelig veitrafikk). På grunn av

dette er stoffene som dominerer foru-

rensningsbildet også forandret. Nå er

det svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitro-

gendioksid (NO2) som er de viktigste

forurensningskomponentene i Oslo.

Svevestøv (PM10)

Hovedkildene til svevestøvforurens-

ningen i Oslo er veistøv, vedfyring og

dieseleksos. Ser man forurensningsbe-

lastningen gjennom et helt år samlet,

er veitrafikken den helt dominerende

kilden. I områdene langs hovedveiene

er det veitrafikken som bidrar mest

(50-70 %) til overskridelser av grense-

verdien for døgnmiddel. I kalde peri-

oder kan vedfyring bidra med opp til

50 % til overskridelser av grenseverdien

for døgnmiddel av PM10 i sentrums-

områdene (Oslo kommune og Statens

vegvesen, 2004).

Figur 1. Antall overskridelser av grenseverdien for PM10 i 2001-2006 på utvalgte veinære stasjoner�. Den røde streken viser antall tillatte overskridelser av grense-verdien for 2005.

Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten

1 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru - 2001; Manglerud - 2002; RV4 Aker - 2004. Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider.

Målinger de siste ti årene viser at det har

blitt målt overskridelser av grenseverdien

for døgnmiddel på flere av gatestasjo-

nene, men ikke på noen av bakgrunns-

stasjonene. Konsentrasjonsnivået av PM10

har blitt noe redusert siden midt på 90-

tallet. Dette har trolig hatt sammenheng

med reduksjonen i piggdekkandelen.

De siste 5-6 år har det imidlertid ikke

vært noe klar trend. Flest overskridelser

er det langs hovedveinettet i nordøstre

og østre deler av byen (Alnabru, Løren

og Manglerud).

I 2006 var det kun stasjonen på

Alnabru som hadde flere overskridelser

av grenseverdien for PM10 enn tillatt. Det

er trolig to hovedgrunner til at Alnabru

har hatt disse overskridelsene. For det

første har det ikke blitt støvdempet like

mye på Alnabru som langs de statlige

veiene og for det andre bidrar trolig

eksos fra biler og tungtransport mer til

forurensningen i Alnabru-området enn

ellers i byen. På Rv4 har støvdemping

i kombinasjon med redusert hastighet

til 60 km/t bidratt til den positive utvik-

lingen i perioden 2004-2006.

Nitrogendioksid (NO2)

Veitrafikk er den helt dominerende,

lokale utslippskilden til nitrogendi-

oksid (mer enn 90 %). Langtransportert

tilførsel av bakkenært ozon (O3) er den

andre vesentlige faktoren for NO2-

22

dannelsen. Tilførselen av O3 har de

siste årene økt og det har medført en

økende oksidasjon av NO til NO2. Det

betyr at det lokale utslippet av NOx må

reduseres betydelig (trolig med mer

enn 50 %) før man oppnår vesentlige

reduksjoner i årsmiddelkonsentrasjonen

(Oslo kommune og Statens vegvesen,

2004).

De høyeste konsentrasjonene og de

fleste overskridelsene av grensever-

dien for NO2 -timemiddel kan ventes i

Alnabru-området (figur 5). Årsaken til at

Alnabru-området får så mange flere høye

konsentrasjoner enn de andre stasjonene,

er trolig lokale meteorologiske forhold i

kombinasjon med høy trafikkbelastning

med en stor andel av tunge kjøretøy.

Figur 2. Antall overskridelser av grenseverdien for NO2 i 2001-2006 ved utvalgte veinære stasjoner2. Den røde streken viser antall tillatte overskridelser av grenseverdien for 2010.

Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten

Andre områder som kan være utsatt for høye timemiddelverdier av nitrogendioksid er sentrumsnære østre deler av byen

fra Alnabru til Bjørvika og områder langs de riksveiene. I disse områder har det enkelte år blitt målt overskridelser av

grenseverdien.

Figur 3. Årsmiddel for NO2 i 2001-2006 for utvalgt veinære stasjoner3, i µg/m3. Den røde streken viser grenseverdien for 2010.

Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten

2 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru, Kirkeveien - 2001; Manglerud - 2002. Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider.

3 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru, Kirkeveien - 2001; Manglerud - 2002. Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider.

2�

Selv om utslippene av NOx har blitt redu-

sert siden begynnelsen av 1990-tallet,

har konsentrasjonene av NO2 ikke blitt

vesentlig endret. Ut fra målingene kan

det heller se ut som om NO2-konsen-

trasjonene (kort- og langtidsmidler)

øker eller holder seg stabilt i hele byen

(figur 5 og 6) og at de ikke avtar slik

beregninger viser. Grunner til dette

er trolig bl.a. at ozontilførselen er en

viktig faktor, trafikkvekst og at lokale

værforhold (inversjon) medfører høye

NO2-konsentrasjoner. Sistnevnte gjelder

spesielt i perioder med høyest forurens-

ning og bidrar dermed i hovedsak til

maksimalkonsentrasjoner og antall over-

skridelser av timemiddel, men er ikke

like avgjørende på årsbasis. I tillegg er

det noen usikkerheter knyttet til utslipp

av NOx og NO2. Det viser seg at reelle

utslipp fra biler kan være større enn

typegodkjenning (og dermed utslipps-

beregninger) tilsier. Det har også i de

siste årene vært en sterk økning i antall

dieselbiler, som slipper ut mer NOx/NO2

enn bensinbiler. Dessuten tyder interna-

sjonale studier på at selv om utslippene

av NOx er redusert, kan det være mer

utslipp av direkte NO2

Tiltak for å bedre Oslolufta

Oslo kommune ved Friluftsetaten er

delegert myndighet etter foruren-

singsloven til å håndheve

luf tkvalitetsforskrif ten i Oslo.

Handlingspakke for bedre luftkvalitet i

Oslo ble vedtatt i 2005, i sammenheng

med Klima- og energihandlingspakken

for Oslo-regionen. Gjennomføring av

tiltakene skjer i et samarbeid mellom

kommunen og statlige myndigheter,

først og fremst Statens vegvesen.

Den kortsiktige handlingspakken

for 2005 er spesifikt rettet mot å redu-

sere PM10–konsentrasjonene. Disse

tiltak er i stor grad allerede er iverk-

satt i Oslo og resultater fra målingene

i 2006, samt evalueringer av enkelte

tiltak, tyder på at tiltakene har hatt

en god effekt.

Handlingspakke for 2010 inne-

holder en videreføring og økt effekt

av de fleste 2005-tiltakene. I tillegg

inkluderer det mer langsiktige tiltak

som er rettet mot NO2-forurensning.

Tiltakene er:

− Piggdekkgebyr

− Økt rengjøring og fukting av

veibanen

− Hastighetsreduksjon

− Reduksjon av utslipp av partikler

fra vedfyring

− Øke antall målestasjoner for

luftkvalitet

− Utslippsreduksjoner fra tyngre

kjøretøy

− Øke andelen miljøvennlige

kjøretøy

− Bedre kjørevaner

− Mobilitetsplanlegging

− Samordnet areal og

transportplanlegging

− Bedre rensing av luften i

tunneler

− Redusere antall problempunkter

− Reduksjon av utslipp fra skip

− Lokal handlingsplan for bedre

luftkvalitet i hver enkelt bydel

Referanser− Folkehelseinstituttet:

http://www.fhi.no− Oslo kommune, Statens vegvesen

region øst, 2004. Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker.

− WHO (2006): WHO Air Quality Guidelines for particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulphur dioxide. Global update 2005. Summary of risk assessment.

Hvilken betydning har luftforurensning for helsen?Av Susanne Lützenkirchen, Oslo kommune

Dårlig luftkvalitet i de største byene i Norge reduserer helsen og velferden til svært mange

mennesker (Statens helsetilsyn, 1999, SFT, 2000). Spesielt er dette et problem i en by som Oslo.

Tidligere beregninger utført av SSB og SFT indikerer at omfanget av helseskader på grunn av

forringet lokal luftkvalitet kan være betydelig også for nivåer som forekommer i Oslo.

Hvem berøres?

Eldre og personer med hjerte-karsykdom,

diabetes, astma og andre lungesykdommer

er særlig følsomme for den luftforurens-

ningen som dominerer i Oslo. Også fostre,

barn og unge er en sårbar gruppe. Disse

følsomme grupper utgjør om lag en

tredjedel av befolkningen. I tillegg er det

enkelte yrkesgrupper som er spesielt utsatt

for forurensning som sjåfører og andre

som har sin arbeidsplass langs trafikkerte

veger, i garasjeanlegg eller i annet miljø

24

med mye forurensning.

Befolkningen utsettes for luftforurens-

ninger ved bosted, ved arbeidsplass/skole/

barnehage og ved opphold på fortau

og i andre uteområder. I tillegg påvirker

luftforurensning også inneluft. Mange

er mest utsatt for luftforurensning ved

reiser langs veiene. For å begrense ekspo-

neringen er det spesielt viktig å begrense

fysisk aktivitet i områder med høy luft-

forurensning. Når man er i fysisk aktivitet

puster man sterkere og det medfører at

kroppen tar opp mer luftforurensning og

forurensningen vil kunne fraktes dypere

ned i luftveiene.

Barn og helseeffekter

Barn er definert som en følsom

gruppe for luftforurensninger i

og med at de har lunger som er

under utvikling som dermed er mer

påvirket av luftforurensninger. Det

finnes også studier som tyder på at

langtidseksponering til luftforu-

rensning kan føre til utvikling av

astma/allergi og at barn som har

vært utsatt for luftforurensning

over tid kan få nedsatt lungefunk-

sjon. Dessuten er barn i stor akti-

vitet når de leker ute, noe som gir

økt luftopptak og dermed høyere

opptak av luftforurensninger. Det

er derfor av helsemessige hensyn

viktig at barn ikke oppholder seg i

områder med høy luftforurensning

over lengre tid.

Helseeffekter

Helseskader forårsakes av både kort-

tidseksponering (timer til noen få døgn)

for høye verdier og langtidsekspone-

ring (måneder og år) for både høye

og lavere nivåer. Det er blant annet

klar sammenheng mellom partikkel-

forurensning og luftveissymptomer.

Videre tyder resultater fra forsøk på at

eksponering for svevestøv eller nitro-

gendioksid kan forsterke allergiske

reaksjoner samt bidra til utvikling av

ny allergi (Folkehelseinstituttet). En ny

norsk studie med data fra Oslo viser at

luftforurensningen også kan være en

medvirkende årsak til død hos alvorlig

syke og eldre (Næss et al. 2006).

Varsling av lokal luftkvalitet er

knyttet til korttidseksponering og det

er utarbeidet en oversikt over helsevirk-

ninger ved ulike konsentrasjonsnivåer

(tabell 1). Syke personer bør ta hensyn

til de helsemessige anbefalingene som

er gitt i forbindelse med varsling av lokal

luftkvalitet og kan i samråd med lege

også øke medisineringen ved høy foru-

rensning. Dessuten bør gravide, barn og

eldre som er særlig følsomme for luft-

forurensninger unngå lengre opphold i

områder med høy luftforurensning.

Tabell 1. Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luft-forurensning

Betegnelse Helsevirkning

Lite forurenset Ingen helserisiko.

Noe forurenset

Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved

opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbin-

delse med økt fysisk aktivitet.

Mye forurenset

Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og

luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i

mye forurensede områder.

Svært forurenset

Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luft-

veislidelser bør ikke oppholde seg utendørs i svært foru-

rensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold

utendørs i svært forurensede områder. Forbigående

slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos

friske personer.

Kilde: Statens helsetilsyn, 1999

Referanser− Folkehelseinstituttet:

http://www.fhi.no− Folkehelseinstitutt (2003): Miljø-

og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase.

− Næss, Øyvind, Per Nafstad, Geir Aamodt, Bjørgulf Claussen and Pål Rosland (2006):Relation between

concentration of air pollution and cause specific mortality. Four-year exposures to NO2 and particulate matter pollutants in 470 neighbourhoods in Oslo, Norway. American Journal of Epidemiology, 165; 435-443.

− SFT (2000): Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av

luftforurensning. Luftforurensninger – effekter og verdier (LEVE).

− Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK-2674. Statens helsetilsyn, Oslo.

− Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no

25

Ny retningslinje for vurdering av luftkvalitet i arealplanlegging på vei

Allerede på 70 tallet ble det etablert retningslinjer for behandling av støy i areaplanleggingen.

Imidlertid finnes det ikke tilsvarende statlige retningslinjer eller veiledningsmateriale for hvordan

luftkvaliteten bør håndteres i arealplansammenheng. En arbeidsgruppe1 konkluderte før jul med

at det er behov for å utarbeide en planretningslinje for luftkvalitet. Miljøverndepartementet har

nå bedt Statens forurensningstilsyn (SFT) starte arbeidet med å utarbeide en slik retningslinje.

1 Representanter fra Oslo kommune, Trondheim kommune, Norsk Folkehelseinstitutt, Statens forurensningstilsyn og Statens vegvesen.

I flere større byer og tettsteder som

Oslo, Trondheim, Lillehammer, Grenland,

Tromsø og Mo i Rana kan lokale luft-

forurensinger i perioder gi betydelige

helse- og trivselsproblemer. I Oslo viser

beregninger for 2005 at ca. 230 000

mennesker (ca 46 prosent av befolk-

ningen) bor i områder som utsettes for

overskridelser av det nasjonale målet2

for svevestøv for 20103. Den viktigste

kildene til disse overskridelsene er

veitrafikk, selv om vedfyring også er

viktig i flere områder.

Fram mot 2025 forventes en stor

trafikkvekst, spesielt langs hovedveier

i en del byområder. De tekniske tiltakene

som vi pr i dag kjenner til, vil ikke alene

kunne holde luftkvaliteten på et aksep-

tabelt nivå ved å oppveie virkningene

av denne veksten. Framskrivninger for

svevestøv som er gjort for 2015 viser at

det med eksisterende tiltak fortsatt vil

være betydelige overskridelser av det

nasjonale målet for 2010.

Dette betyr at det i lang tid fram-

over vil være luftforurensingsnivåer

i norske byer og tettsteder som gjør

utsatte arealer lite egnet til formål som

2 Det er beregnet i henhold til følgende nasjonale målsetning: Døgnmiddelkonsentrasjonen av PM10 skal innen 2010 ikke overskride 50 µg/m3 mer enn 7 dager pr. år

3 Beregninger gjennomført av NILU på oppdrag av SFT.

er ømfintlige for luftforurensing. Det

kan ofte være konflikt mellom en utbyg-

gers ønske om arealbruk i et område og

helsemyndighetenes anbefalinger for

å ivareta mennesker helse og trivsel.

Luftkvalitet oppfattes som et problema-

tisk tema da det er få avbøtende tiltak

som kan iverksettes. Uten en bevisst

planlegging av arealbruken kan dette

medføre sjenanse og helseeffekter for

befolkningen i disse områdene.

Planretningslinjer for luftkvalitet

kan medføre økt fokus på luftkvalitet

i utbyggingssaker, gi klarere retnings-

linjer og forutsigbarhet knyttet til

hvilke områder som egner seg for ulike

typer utbygging og gjøre det enklere

å stille krav om tiltak i plansaker. På

denne bakgrunnen setter SFT nå i gang

med å etablere planretningslinjer for

luftkvalitet.

Det er flere utfordringer knyttet til

dette arbeidet. Noen sentrale momenter

som vurderes videre er:

• Det kan være aktuelt å benytte

noe av den samme metodikk

på luft som det er gjort for

støy, der soner med ulike

konsentrasjonsnivåer angir

særskilte retningslinjer for

arealbruken.

• Fremstilling av luftforurensning på

kart ansees som hensiktsmessig.

• Svevestøv (PM10) er en

sentral komponent å vurdere

i plansammenheng, fordi

helseeffektene er store. Andre

komponenter som NO2 og PM2,5

vil også bli vurdert.

• Usikkerhetsmarginene ved

beregning av luftkvalitet vil

sannsynligvis være større enn ved

eksempelvis støykartlegging, dette

må håndteres i en retningslinje.

• Det kan være vanskeligere å

håndtere luftkvalitet enn støy

i arealplansammenheng, fordi

tiltakene sannsynligvis er mer

begrenset.

• Sonenivåene må velges ut fra

hvilke nivåer som er helsemessig

forsvarlige for ulik arealbruk, men

det må også tas hensyn til hva som

er realistiske konsentrasjonsnivåer

å benytte i norsk sammenheng.

• Det må utvikles en retningslinje

som gir klare føringer for

kommuner og utbyggere, men som

allikevel ikke blir så komplisert at

den er uhensiktsmessige å benytte

i den kommunale planleggingen.

• Et høringsutkast er ventet å

foreligge i begynnelsen av 2008.

26

Mangelfulle sikkerhetsrutiner ved kommunale lekeplasserFra www.dsb.no

Landets kommuner eier et stort antall lekeplasser, barnehager og skoler med tilhørende

lekeplassutstyr. Som eier er det kommunen som har ansvaret for at sikkerhet er ivaretatt og at

utstyret vedlikeholdes. DSBs tilsyn tyder på at flere kommuner har mangelfulle rutiner og lite

kunnskap om sine plikter på dette området.

Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB) gjennomførte i

2006 tilsyn med lekeplassutstyr i fire

kommuner. I inneværende år skal fire nye

kommuner kontrolleres. Det er kommu-

nenes systemer for risikovurderinger,

vedlikeholdsrutiner og avvikshåndtering

som kontrolleres (systemrevisjon).

- Vi opplever at mange kommuner

ikke er bevisst om hvilket ansvar som

påligger dem som eier av lekeplassut-

styr. Derfor etterlyser vi økt satsing på

sikkerhet ved lekeplassutstyr i kommu-

nene, sier avdelingsleder Gunnar Wold

i DSB.

Kommunene har ansvar for at utstyret

de eier vedlikeholdes og at sikkerheten

er ivaretatt slik at skader unngås. Den

enkelte kommune har plikt til å gjen-

nomføre internkontroll med lekeplass-

utstyr som den eier.

Til tross for at lekeplassforskriften

og internkontrollforskriften trådte i

kraft for ca 10 år siden, ser det ut til at

ansvaret som påligger eier av lekeplass-

utstyret ikke er godt nok kjent. DSB har

som målsetting at systemrevisjonene

skal bidra til økt fokus på eiers ansvar i

forhold til sikkerhet ved lekeplassutstyr

samt økt kunnskap vedrørende innkjøp,

kontroll og vedlikehold av utstyret.

Hovedfunn under tilsynene av kommu-

nene kan så langt oppsummeres slik:

− Kommunenes rutiner for å

iverksette tiltak for å avdekke,

rette opp og forebygge farlige

forhold ved lekeplassutstyret er

mangelfull. Kommunens egne

rutiner for utbedring av avvik/

feil på lekeplassutstyret blir i

varierende grad fulgt.

− I mange kommuner kan det tyde

på at sertifiserte kontrollører

utfører en godkjenning av

lekeplassutstyret. Sertifiseringen

av lekeplassutstyret er en frivillig

ordning og dette er ikke å betrakte

som en godkjenningsordning i

følge lov eller forskrift.

− Kommunene må satse tydeligere

på å etablere og etterleve gode

rutiner for internkontroll. Den

enkelte kommune har plikt til å

gjennomføre internkontroll med

lekeplassutstyr som den eier.

− Tilsynene har avdekket viktigheten

av å jobbe kontinuerlig med

sikkerhetsmessige områder knyttet

til lekeplassutstyr. Herunder

betydningen av systematisk HMS-

arbeid i kommunen.

Foto: Randi Haugen

2�

Radonseminar i regi av Statens StrålevernAv Randi Haugen

Den 15. februar inviterte Statens Strålevern til radonseminar hvor radon ble belyst fra ulike vinkler.

Seminaret ble avholdt i Ingeniørenes hus i Oslo. Først var det åpning med Ole Harbitz fra Statens

Strålevern og videre status for radonarbeidet ved Terje Strand fra Statens Strålevern.

I følge WHO er radon den viktigste årsak

til utvikling av lungekreft etter aktiv

røyking. Nye risikoanslag tyder på at

radon i boliger er medvirkende årsak til

ca. 14 % av alle nye lungekrefttilfeller i

Norge. Risikoen er størst for røykere.

Norge har noen av de høyeste radon-

konsentrasjonene i verden, pga. kombi-

nasjon av geologiske forhold, klima og

boligstruktur. Det er anslått at 170 000

boliger i Norge har et radonnivå over

200 Bq/m3. Frem til nå er under 10 000

av disse boligene identifisert ved at det

er foretatt radonmåling i inneluft. Det

er gjennomført utbedringstiltak i færre

enn 3000 boliger.

Aktsomhetskart

(Mark Smethurst, NGU)NGU har i samarbeid med Statens ståle-

vern laget radonkart for det sentrale

østlandsområdet. Kartene er basert

på målinger av naturlig bakgrunns-

stråling og måleresultater fra boliger.

Resultatene, sett i sammenheng med

kunnskaper om løsmasser og berggrunn

har resultert i et aktsomhetshetskart

for 10 000 km2 fra Hadeland/Romerike i

nord til Fredrikstad/Skien i sør. Kartene

kan brukes som grunnlag for vurdering

av radonrisiko ved arealplanlegging. Se

www.ngu.no.

Regelverk, ansvarsforhold

(Sigurd Holsbrekken, Statens bygningstekniske etat)Sikkerhet mot naturfarer i byggepro-

sessen er bl.a. i varetatt i PBL § 68 som

omhandler byggegrunn og miljøfor-

hold, derunder radon. Planlegging i

radonholdige områder må skje etter

føre-var-prinsippet. Kommunen skal

ikke bestemme eller godkjenne hvilke

praktiske sikringstiltak som må gjen-

nomføres. Kommunen kan kreve å få

fremlagt nødvendig dokumentasjon for

å forsikre seg om at radonforholdene er

tiltrekkelig vurdert og utredet.

Målinger med sporfilm over tid

(minimum 2 måneder i vinterhalvåret)

når bygget er ferdig er det eneste sikre

dokumentasjon på at radonforholdene

er tilfredsstillende. Temaveiledning

Radon (Byggeregler) finnes på www.

be.no.

Evaluering av tiltak mot radon under

Nasjonal kreftplan 1���-200�

(Katrine Ånestad, Statens Strålevern)I forbindelse med nasjonal kreftplan

1999-2003 ble det avsatt midler til tiltak

mot radon i boliger, som hovedsakelig

omfattet tilskudd til tekniske utbe-

dringer, men også kartlegging, infor-

masjonsrettede tiltak og kompetanse-

oppbyggende tiltak for byggebransje

og kommuner.

Det ble gjennomført tiltak i 116 boen-

heter i forbindelse med ordningen, og

gjennomsnittelig reduksjon i radonkon-

sentrasjon var på 62 %. Det ble utført

kartlegging i 158 kommuner (måling i

totalt 37 200 boliger). I flere kommuner

har mer enn halvparten av boligmassen

et radonnivå som overstiger tiltaks-

nivå på 200 Bq/m3. Det er ut fra dette

anslått at ca. 170 000 boliger i Norge

(9 % av boligmassen) har et radonnivå

som overstiger tiltaksnivå.

Vanligste tiltak mot radon er

innvendig punktavsug/radonbrønn,

balansert ventilasjonsanlegg og tetting

av sprekker og utettheter i konstruk-

sjonen. Det anbefales å forsøke rime-

lige tiltak først, da det nødvendigvis

ikke er slik at høy radonkonsentrasjon

krever dyre tiltak. Resultat mht. effekt

og kostnad er avhengig av erfaring og

kompetanse hos de som prosjekterer/

utfører tiltak.

Anbefalinger fra Strålevernet er ny

tilskuddsordning med bedre veiledning,

radonkartlegging i flere kommuner,

utarbeiding av bedre tekniske beskri-

velser og kostnadseffektive tiltak og

radonmålinger ved eierskifte m.v.

Det henvises videre til Statens

Stråleverns hjemmesider som gir svært

utfyllende opplysninger om radon og

spørsmål knyttet til dette: www.stra-

levernet.no

Se bl.a.:

• Tiltak mot radon i privatboliger

– oppsummering av nasjonal

kreftplan 1999-2003,

Strålevernrapport 2006:7

• Kartlegging av radon i 114

kommuner – StrålevernRapport

2001:6

• Radon i inneluft – Helserisiko,

målinger og mottiltak

Strålevernhefte 9, April 2004

2�

Nytt om tiltak mot radon

(Anna Næss Rolstad, SINTEF Byggforsk)

SINTEF Byggforsk Jf. faktablad fra

Byggforskserien.

• Tiltak mot radon i eksiterende

bygninger (701.706) sending 1,

2006 – om tiltak for å redusere

radon i eksiterende bygninger,

samt metoder for å måle og

undersøke bygninger.

• Sikring mot radon ved nybygging,

Byggedetaljer 2 (520.706) – 2006.

– om vurdering av radonfare

og beskrivelser av tiltak for å

redusere faren for innendørs

radonkonsentrasjoner som er

høyere enn Strålevernets anbefalte

tiltaksnivå på 200 Bq/m3.

Ved nybygg anbefales radonbrønn

som enkelt forebyggende tiltak. Denne

vil kunne kobles til vifte ved behov.

Radonsperre kan også benyttes, men

dårlig dokumentasjon på effekt av slike.

(Kan bli utettheter i skjøter/ overganger

m.m.) Pr. i dag er 6 typer radonsperrer

og en radonbrønn teknisk godkjent. Se

www.sintef.no/byggforsk.

Erfaringer/synspunkter fra

Fredrikstad kommunes arbeid med

radon

(Steinar Haugsten)Fredrikstad kommune ligger i et område

med uranholdig granitt med forhøyede

radonnivåer. Det er til nå utført målinger

i ca. 4000 av totalt ca. 20 000 boliger i

kommunen, og ca. 35 % av målingene

ligger over 200 Bq/m3. Det er mange som

ikke gjør tiltak selv ved høye verdier og

det er behov for lokale spesialister innen

byggebransjen og sentral økonomisk

støtte til tiltak.

Erfaringer/synspunkter fra Røyken

kommunes arbeid med radon

(Jan Erik Lindø)I Røyken er det foretatt radonmålinger

i 215 boliger (ca 3 % av boligmassen)

og det er påvist radonkonsentrasjon

høyere enn 200 Bq/m3 i 1 av 3 boliger.

Det er bl.a. avholdt folkemøte med

bl.a. Statens Strålevern, firma m.m. og

det informeres aktivt om radon ved

byggesaksbehandling og det er tatt inn

i planbestemmelsene for kommunen.

Erfaringer/ synspunkter sett fra en

utbygger/entreprenør

(Odd Magne Solheim, Block Watne)Det ble redegjort for erfaringer gjort

ifm. radonsikring i nye boliger i område

med risiko for radon. I dette utbyg-

gingsprosjektet ble det gjort tiltak for å

forebygge radon i nye hus. Forebygging

ble gjort ved av det i høyrisikoområder

ble lagt radonsperre samt lagt til rette

for radonbrønn. I øvrige områder ble

rørgjennomføringer tettet etter støping

og det ble lagt til rette for radonbrønn.

Det ble videre sagt noe om rutiner for

sakshåndtering og utbedringer hvis det

måles for høye verdier etter innflytting

i boligene. (Hvem betaler/ utfører hva

og hvilke tiltaksnivåer benyttes.)

Radon ved kjøp og salg av bolig

– innspill fra bransje organisasjonen

(Øyvind Stokke, Eiendomsakademiet)Det anbefales av opplysninger om

radon inngår i teknisk dokumentasjon

(tilsvarende boligsalgsrapporten) ved

boligkjøp men fagmyndighetene innen

strålevern må øve innflytelse for å få til

dette. Det er ønske om at informasjon

om radon gjøres lettere tilgjengelig i

kommunen og evt. offentlige register

(GAB).

Tilslutt var det kort oppsummering

med Terje Strand fra Statens

Strålevern

Anbefalt tiltaksnivå fra Statens Strålvern

er 200 Bq/m3, mens i revidert veiled-

ning for teknisk forskrift er 400 Bq/m3

satt som grenseverdi for når tiltak må

iverksettes. Det kan ikke vedtas lokale

bestemmelser for grenseverdier.

Forum for miljø og helse har fått nye nettsider

Forum for miljø og helse har i løpet av forsommeren gjennomgått og oppdatert hjemmesidene sine, se:

www.fmh.no. Det er Rune Skatt fra Bærum kommune som har gjort den tekniske jobben med å lage

sidene og han vil også hjelpe oss å holde sidene oppdatert! En stor takk til Rune for det!

Nyheter og informasjon om kurs og konferanser i regi av forumet vil fortløpende bli lagt ut på sidene.

Det samme gjelder andre aktuelle nyheter og lenker. Innspill og kommentarer til sidene kan sendes på

e-post til: [email protected]

2�

Veileder om ”Helse i plan” i VestfoldFra www.fylkesmannen.no/vestfold

- Vi håper den nye veilederen bidrar til

at hensynet til folks helse i større grad

blir ivaretatt i kommunenes utbyg-

gingsprosjekter, sier Anne Slåtten hos

Fylkesmannen. Helsehensyn handler blant

annet om å se på folks mulighet til å

bevege seg til fots, få til mer sammen-

hengende gang- og sykkelstier, og etable-

ring av flere sosiale møteplasser.

Veilederen er et samarbeid mellom

Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold fylkes-

kommune, Høgskolen i Vestfold, Larvik

kommune og Re kommune.

Sosial- og helsedirektoratet har fulgt

arbeidet med helse i plan i Vestfold

tett, og seniorrådgiver Asle Moltumyr

sier at fylket har lykkes godt i dette

arbeidet, fordi Fylkesmannen og fylkes-

kommunen har samarbeidet og involvert

pilotkommunene Larvik og Re fra tidlig

i prosessen. - Det er helt sentralt at man

ikke organiserer seg regionalt uten å ta

hensyn til hva kommunene trenger av

dialog og veiledning, sier Moltumyr.

- Oppgaven fremover blir å bidra til

at vestfoldkommunene tar veilederen

i bruk i sine planprosesser, sier Anne

Slåtten hos Fylkesmannen. Til høsten

arrangerer Fylkesmannen i Vestfold og

Vestfold fylkeskommune kurs i bruk av

veilederen.

Veilederen er også elektronisk tilgjen-

gelig på:

www.fylkesmannen.no/vestfold

http://folkehelse.vfk.no

www.vlg.no

Kontaktperson: Anne Slåtten, tlf 33

37 24 08.

FMH har fått nytt sekretariat – du har fått nytt medlemsnummerFra 01.01.07 overtok NITO flere av FMHs sekretariatsfunksjoner. Fra nå av må du sende alle

henvendelser angående medlemskap som for eksempel adresseendring, innmelding og

utmelding til NITO. NITO vil også ta seg av påmelding til kurs. Lill Krogh Mørkhagen og Bodil

Andren tar seg av henvendelsene, og sørger for riktig fakturering.

For å benytte NITOs datasystem for medlemskap og fakturering

vil alle få nytt medlemsnummer. Det finner du som vanlig på

etiketten/konvolutten til Miljø & helse.

Viste du at nesten 2/3 av FMHs medlemmer ikke har meldt inn

e-postadresse til FMH? Er du eller din arbeidsplass en av dem,

går du glipp av en del informasjon og gjør kontakten med

medlemmene mer tungvindt og kostbar for FMH. Benytt sjansen

og meld fra om e-postadressen til [email protected]!

Ny kontaktinfo for medlemskap og kurs: [email protected]

For kontakt med styret bruk [email protected] som før

Lill Krogh Mørkhagen og Bodil An-dren utgjør FMH sitt sekretariat på vegne av NITO.

�0

Norges geologiske undersøkelse (NGU)

har på oppdrag fra SFT utarbeidet veile-

dere for undersøkelser av jordforurens-

ning i barnehager og på lekeplasser.

Veilederne er rettet mot konsulen-

tene som skal gjennomføre slike under-

søkelser, og er også ment å være til hjelp

for de involverte kommunene.

To veiledere og én mal for rapportering

Det er laget en veileder for undersø-

kelser av jordforurensning i eksisterende

barnehager og lekeplasser og en annen

veileder for undersøkelser av jordforu-

rensning i nye barnehager.

I tillegg er det utarbeidet en mal

for rapportering fra undersøkelsene

av jordforurensning i barnehager og

på lekeplasser. Den trekker opp hvilke

typer opprydningstiltak som vil være

aktuelle i barnehagene.

Veileder om tilleggsvurderinger

En veileder som beskriver tilleggsvurde-

ringer som bør gjøres på de involverte

industristedene, er også snart klar. Den

vil bli publisert på sft.no.

Spørsmål kan rettes til SFT:

Sjefingeniør Erik Høygaard, seksjon for

kjemikalievurdering, telefon: 22 57 34

82, e-post: [email protected]

Forurenset jord i barnehager og på lekeplasser

• Miljøverndepartementet la i 2006 fram en handlingsplan for opprydding av miljøgifter i barns utemiljø.

• Planen omfatter kartlegging i barnehager i de ti største byene og i fem store industriområder innen utgangen av

2008.

• I de barnehagene der det er nødvendig med opprydningstiltak, skal opprydning være gjennomført innen

sommeren 2010.

• SFT skal sørge for gjennomføringen av handlingsplanen i samarbeid med berørte parter.

• Forurensningsnivåene i barnehagene utgjør ingen akutt forgiftningsfare. Det er summen av mange slike

påvirkninger over mange år, som vi ønsker å redusere effektene av.

Veiledere for undersøkelse av jord i barnehagerFra sft.no

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle

tidsskriftets flotte formål (s. 5) er vi

avhengige av at våre lesere sender

inn stoff. Med de små ressursene tids-

skriftet drives (Redaksjonen består av

entusiaster som gjør dette i tillegg til

sin jobb.) har vi begrensete mulig-

heter til å drive aktiv, oppsøkende

journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsskriftet mer spennende. Alt som

er relatert til forebyggende miljø- og

helsearbeid er interessant, enten det er

fra en kommunal hverdag eller fra en

doktorgradsavhandling. Alle dere som

jobber med slike spørsmål i det daglige

har mye å bidra med til andre, samtidig

som hver enkelt har mye å lære av

andre. Ikke føl noen begrensning på

å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller

tidsaktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Faglige artikler

• Aktuell debatt

• Presentasjon av spennende

prosjekter

• Aktuell informasjon

• Forumsstoff

• Presentasjon av fagmiljøer og

personer

• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser,

seminarer og andre begivenheter

• Store og små, positive og

negative erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

enten til Forum for miljø og helse

[email protected] eller til redaktøren:

[email protected]

31

Presentasjon av fagmiljøer

MIA – Miljørettet helsevern i AkershusNettverket av miljørettet helsevern i

Akershus har eksistert siden våren 1991.

Den gang var det daværende ass. fylkes-

lege Eva Holmsen som tok initiativ til å

avholde faste diskusjons- og temamøter

med ”ingeniørene” i kommunehelsetje-

nestene. Tanken var å etablere et regel-

messig faglig samarbeid med og mellom

det teknisk hygieniske miljøet etter samme

modell som fylkeslegen gjennomførte

med kommuneleger og helsesøstere. Etter

hvert har Miljørettet helsevern i Akershus

oppstått og har selv tatt over ansvaret for

organiseringen av møtene.

I starten var kommunene Bærum,

Asker, Skedsmo (+Rælingen) og

Ullensaker representert på møtene. I

dag er også kommunene Oppegård,

Nannestad (+ Gjerdrum) , Sørum

(+Fet, Aurskog-Høland), Ski og Frogn

(+Nesodden, Ås og Enebakk) med,

slik at nettverket til sammen består

av 14 personer. I tillegg inviterer MIA-

nettverket representanter fra Oslo og

Gjøvik-regionen (Gjøvik, Toten og Land

kommuner) til møtene. Andre nettverk

er også hjertelig velkommen til å invitere

seg selv på MIA-møtene.

MIA har som mål å arrangere 4

samarbeidsmøter i året. Temaene på

møtene er å presentere saker for hver-

andre, diskutere ulike tema og regel-

verk og utveksle erfaringer. Det er også

ønskelig å invitere eksterne foredrags-

holdere på møtene. Møtene holdes

nå primært i møtelokaler i Sosial- og

helsedirektoratet.

Programkomitè-arbeidet går på

omgang i nettverket. For 2007 er det

Rune Skatt og Halvard Lamark i Bærum

kommune som er i programkomitèen.

MIA-nettverket har også etablert

en egen nettside. Denne er av prak-

tiske hensyn lagt inn under sidene til

Miljørettet helsevern i Bærum (www.

baerum.kommune.no/mia). Her er det

etablert et diskusjonsforum som vi også

gjerne oppfordrer andre til å benytte.

Foruten sakspresentasjoner, tema-

diskusjoner, regelverkspresentasjoner,

høringer, faglige meningsutvekslinger

og sosiale treff har MIA også samarbeidet

om ulike kurs og seminarer - herunder

internkontroll, kvalitetssystemer, revi-

sjonsmetodikk, tilsyn m.v. Det faglige

samarbeidet og mulighetene for menings-

utvekslinger i ulike sakskomplekser er

svært nyttig og inspirerende (ikke minst

for nye kollegaer) og kan helt klart være

en form for kvalitetssikring i en for mange

”ensom” faglig hverdag.

Fra venstre: Egil Mossige (Bærum), Hans Petter Buvik (Skedsmo), Morten Vegelbo (Frogn), Stein Egil Granli (Nannestad), Rune Skatt (Bærum), Sonja Aamodt (Frogn), Olbjørn Lotten (Asker), Elin Eckholdt (Gjøvik), Suzana Akilah (Frogn), Dianne Steenberg (Oppegård), Halvard Lamark (Bærum) og Olav Noraker (Sørum)

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

• Tidsskriftet kommer ut med 4 nummer i året• Institusjonelt medlemskap i Forumet koster kr 950 pr. år• Personlig medlemskap i Forumet koster kr 300 pr. år

Abonnement på tidsskriftet inngår i medlemskapet i tillegg til redusert avgift på Forumets konferanser.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse:

Navn/institusjon:

Navn:

Adresse:

Postnr./sted

Slippen sendes:Forum for miljø og helse • c/o Miljøenheten • Trondheim kommune • 7004 Trondheim

Foto

fors

ide:

Arv

id B

ørre

tzen

•

Lay

out:

Gra

fisk

sent

er, T

rond

heim

kom

mun

e •

Tr

ykk:

Wen

nber

gs T

rykk

eri A

S

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o MiljøenhetenTrondheim kommune7004 Trondheim

Telefon: 72 54 25 70E-post: [email protected]: www.fmh.no