Foto: Kjersti A. Bergstein FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN 1/08 Årgang 27 F - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Radonarbeid i Fredrikstad kommune s. 6 Da Oslos drikkevann måtte kokes s. 12 Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyr s. 26
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Foto: Kjersti A. Bergstein
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN
1/08Årgang 27
F
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
Radonarbeid i Fredrikstad kommune
s. 6
Da Oslos drikkevann måtte kokess. 12
Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyr
s. 26
2
”Mjøskameratene”- nettverk for kollegaer innen miljørettet helsevern i Hedmark og OpplandNettverket i Mjøs-regionen avholder
2-3 nettverksmøter i året hvor aktuelle
faglige problemstillinger og saker blir
tatt opp og diskutert. Hensikten er å
være til hjelp for hverandre (utveksle
erfaring/ informasjon, sjekklister og
annet materiell) og sikre mest mulig
enhetlig forståelse av regelverket innen
miljørettet helsevern.
Første møte i nettverket ble avholdt
på Biri i januar 1993 og et av hoved-
temaene da var problemstillinger
og planlegging av tilsyn ifm. OL 94’.
Deltakerkommunene var de samme
som i dag – og flere av ingeniørene var
også de samme!
Nettverket består i dag av følgende
kommuner:
Fra venstre: Randi Haugen, Gudbrand Skinnerlien, Bjørn Stårvik, Ane Christensen Tange, Egil Johansen, Jon Brevik og Kåre Heggelund
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig jour-nalistikk forankret i formålspara-grafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Da Oslos drikkevann måtte kokesAv Sigurd Grande, avdelingdirektør for produksjonavdelingen og leder for krisestaben ved vann-og avløpsetaten i Oslo kommune
Den 17. oktober fant Vann-og avløpsetaten (VAV) i samråd med Helse-og velferdsetaten, Mattilsynet
samt Folkehelseinstituttet det nødvendig å gå ut til Oslos befolkning med anbefaling om å koke vann
til drikke, matlagning og tannpuss. Anbefalingen omfattet innbyggere i forsyningsområdet til Oset
vannrenseanlegg som har Maridalsvann som kilde og forsyner 85 % av byen.
Hendelsen begynte med at en bedrift
i Storo-området varslet om funn av
koliforme bakterier i drikkevannet. VAV
fulgte opp dette med prøvetaking etter
vanlige rutiner, og de første analysene
indikerte koliforme og E. Coli bakte-
rier samt intestinale enterokokker. VAV
innførte derfor en lokal kokeanbefaling
for 4 eiendommer.
Etter flere dager med spyling og
videre oppfølging med utvidet prøveta-
king var situasjon i ferd med å bli norma-
lisert. Men om kvelden tirsdag den 16.
oktober kom det overraskende melding
om funn av parasitter i tre av fire prøver
sendt til parasittanalyse. Det ble i en
prøve funnet i en 1 Cryptosporidium,
2 Cryptosporidium i en annen prøve
og 1 Giardia den tredje prøven. Samme
kveld dette analyseresultatet forelå ble
det innkalt til møte i VAVs beredskaps-
ledelse, og i løpet av natten ble det
besluttet å anbefale byens befolkning
å koke vannet.
VAVs beredskapsledelse gikk ut med
en sterk understrekning at kokean-
befalingen var basert på en føre-var
holdning, på bakgrunn av at en ikke
hadde gode retningslinjer vedr. para-
sitter i drikkevann, og at det hadde
vært en uklar bakteriologisk situasjon
i området.
Morgenen etter at kokeanbefalingen
gikk ut opplevet VAV og de samarbei-
dende etatene Helse- og velferdsetaten,
Mattilsynet og Folkehelseinstituttet en
voldsom pågang fra media, publikum
og næringsliv med ulike spørsmål.
I de nærmeste dagene jobbet man
intenst med undersøkelser rundt vann-
kilden og ledningsnettet, med utvidet
prøvetaking av drikkevannet, og oppføl-
ging av helsesituasjonen i byen. Det
ble arrangert daglige presskonferanser
hvor media ble informert om siste
nytt i etaten og helsemyndighetenes
arbeid.
Tidlig ble det klart at det ikke var
spesielle forurensninger på lednings-
nettet eller i nedbørfeltet, og man
begynte å mistenke at parasittfunnene
var fra det bakgrunnsnivået i vannkilden
Maridalsvannet. Renseprosessen i Oset
vannrenseanlegg fjerner ikke parasitter.
Problemstillingen ble drøftet i bered-
skapsledelsen, og Mattilsynet rettet en
henvendelse til Folkehelsinstituttet om
en betenkning og vurdering av konse-
kvenser for drikkkevannsforsyning.
Etter fem dager med:
omfattenede prøvetaking av •
drikkevannet som viste kun få
enkeltprøver med 1 parasitt/
Cryptosporidum
oppfølging av helsesitasjonen •
i byen som viste at det ikke
var sykdomtilfeller knyttet til
drikkevann
og en vurdering fra •
Folkehelseinstituttet av den
helsemessige betydningen av slike
spredte funn av enkeltparasitter
fant VAVs beredskapsledelse søndag
den 21. oktober grunnlag for å oppheve
kokeanbefalingen.
Denne hendelsen har resultert i at
helsemyndighetene har kommet på banen
med en konkret vurdering av helsemessig
sider av drikkvannet ved funn av enkelt-
parasitter i spredte prøver. Videre har
VAV fått testet sin beredskap i forhold til
situasjoner som får et betydelig media- og
publikumsfokus, og gjort erfaringer som
kan bedre beredskapsplanverket.
Men uansett ser vi i VAV fram til mai
2008 når nye Oset vannbehandlings-
anlegg med dobbel barriere også mot
parasitter står ferdig.
13
Definisjoner
Kommunelegen:
Smittevernoverlegen og
kommuneoverlegen i Helse- og
velferdsetaten
Helsemyndighetene: Mattilsynet
og Kommunelegen
VAV = Vann- og avløpsetaten
HEV= Helse- og velferdsetaten
VAV tok ansvar for varsling til de berørte
og siden dette var et begrenset område
med kun næringseiendommer, lot dette
seg greit gjennomføre ved plakater og
direkte kontakt.
Siden årsaken til forurensningen var
uklar ble det samtidig besluttet (etter
råd fra helsemyndighetene) å ta daglige
prøver fra samme forsyningspunkt, men
også prøver oppstrøms og nedstrøms i
forhold til forsyningspunktet.
Prøvene som ble tatt i dagene etter
var negative og tirsdag 16.10. var alle
parter enige om at vannet i berørte
område kunne karakteriseres som
hygienisk betryggende og at kokean-
befalingen kunne oppheves 17.10. På
ettermiddagen 16.10. kom meldingen
om påvisning av parasitter i vannet i
flere av prøvene og VAV ønsket igjen
å innkalle helsemyndighetene.
Møtet mellom helsemyndighetene og
VAV startet 16. 10. kl 22.30 og hoved-
problemstillingen var om drikkevannet
i deler av Oslo kunne være helsefarlig
eller om funnene var helt tilfeldige.
Prøvesvarene fordelte seg over et større
område og det var like sannsynlig (fra
de tilgjengelige prøvesvar) at kilden
var råvannet (= Maridalsvannet) som
forurensning fra nettet.
Situasjonen ble grundig diskutert
og ble også drøftet med Avdeling for
vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinsti-
tutt over telefon. I lys av at det hadde
vært påvist en bakteriell forurensning
med ukjent årsak kunne ikke helse-
myndighetene ignorere parasittfun-
nene (svært lave verdier, dog over det
som er normalt bakgrunnsnivå) og
Kommunelegen anbefalte at det ble
sendt ut kokeanbefaling til alle personer
som fikk vann fra Maridalsvannet. Den
faglige vurderingen var at sannsynlig-
heten for at vannet var helsefarlig var
svært liten, men at vi ikke var sikre nok
på vannkvaliteten og derfor anbefalte
koking av vannet for sikkerhets skyld.
I tillegg ble det bestemt å ta utvidede
bakteriologiske prøver og parasittprøver
i dagene fremover.
Det ble bestemt at melding
skulle gå ut med første sending på
Østlandssendingen onsdag 17. 10. og
melding ble også lagt ut på nettet tidlig
samme morgen. Kritiske abonnenter
(sykehusene) ble varslet med telefax.
Møtet avsluttes 03.30.
Vurdering av arbeidet i beslutnings-
fasen: Kokeanbefaling til >300.000
mennesker og en rekke næringsmid-
delbedrifter kan virke dramatisk, og
første spørsmål blir om de helsefag-
lige rådgivere hadde den nødven-
dige kompetanse til å gi dette rådet.
Kommunelegen hadde den nødvendige
helsefaglig kompetanse til å vurdere
hvilken sykdomsrisiko som kunne fore-
ligge ved parasitter i vannet, og trengte
ikke bistand fra spesialister fra infek-
sjonsmedisin/ mikrobiologi der og da.
Derimot var det behov for vannfaglig
høyere kompetanse for å vurdere
vannets ”farlighet”. Vi fikk diskutert
forholdene med Avdeling for vannhy-
giene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og
fikk derfor den nødvendige støtte for
våre anbefalinger.
Konklusjonen er at Kommunelegen
hadde den nødvendige helsefaglige
og formelle kompetanse til å gi koke-
anbefalingen. I tillegg til den varsling
som gikk til sykehusene fra VAV burde
kommunelegen varslet Helse Sør - Øst
og andre kritiske helseabonnenter.
Videre forløp
Da nyheten ble sluppet neste morgen
(7.10. ) ble Kommunelegen (og
Mattilsynets distriktssjef) nedringt
av privatpersoner, aktører i helseve-
senet, tannleger og andre. (Direkte
telefonnummer til smittevernover-
legen og kommuneoverlegen var lagt
ut på VAV`s nettside) Spørsmålene
Kokeanbefalingen oktober 2007 med særlig vekt på kommunelegens rolleAv Smittevernoverlege Frantz Leonard Nielsen og kommuneoverlege Eilif Rytter, Oslo kommune
Episoden startet med påvisning av mulig bakteriell forurensning av drikkevannet i et avgrenset område
i Nydalen. Vanneier (VAV) innkalte Mattilsynet og Kommunelegen fredag 12.10. for å drøfte situasjonen.
Der og da var det ingen grunn til å mistenke at nettet kunne være forurenset, men mistanken til vannet
i berørte område var sterk nok til at Mattilsynet og Kommunelegen anbefalte koking av vannet der.
14
dreide seg om hva en kokeanbefaling
innebar og for tannlegene spesielt om
de kunne bruke vannet ubehandlet
til sine ulike prosedyrer. I tillegg til å
gjøre et forsøk på å besvare de ulike
spørsmål, ble kommunelegen bedt om
å holde overordnede helsemyndigheter
orientert, både skriftlig og ved å møte
opp i Rådhuset, Sosial- og helsedirekto-
ratet og Sosial- og helsedepartementet.
(varsling blir særskilt diskutert senere)
Kommunelegen deltok samtidig i det
videre strategiske arbeidet med VAV i
forhold til å finne mulig årsak til ”foru-
rensningen” og for å vurdere riktig
omfang av videre prøvetaking. Samtidig
ble Kommunelegen ”omringet” av
media som skulle ha sine kommentarer
og de fikk sine tilmålte minutter til
intervjuer.
Vurdering: Denne fase varte 3-4 timer
og situasjonen var ikke under nødvendig
kontroll og styring av Kommunelegen.
Fra første minutt denne morgenen
burde Kommunelegen hatt en stab som
kunne besvart telefoner og som kunne
utført nærmere bestemte oppgaver på
oppdrag fra Kommunelegen.(standar-
disere råd, lage nettnyheter, innhente
data fra legevakt, andre m.v.) Dette
hadde frigjort Kommunelegen som
kunne startet arbeidet tidligere med en
strategisk tilnærming til videre oppføl-
ging av situasjonen. I dette videre strate-
giske arbeidet hadde det vært ønskelig
med en styrking av kompetansen / den
samlede erfaring og en innkalling av en
utvidet Beredskapsgruppe smittevern
hadde vært gagnlig.
I løpet av formiddagen fikk kommu-
nelegen bistand fra Info-seksjonen i
HEV samt vannfaglig konsulent-
hjelp og helsefaglig støtte. Da fikk
Kommunelegen i større grad ivaretatt
strategiske oppgaver. Det viktigste for
Kommunelegen var å komme i kontakt
med viktige akuttmedisinske sentre som
Legevakten og laboratorier for sikrest
mulig å ha kontroll med mulig utbrudd
av epidemisk parasittsykdom. Det ble
inngått avtale om daglig rapportering
fra Legevakten om antall mulig smit-
tede og det ble også inngått avtale
med sykehuslaboratoriene om varsling
til Kommunelegen om parasittsykdom
med sannsynlig innenlandssmitte.
Sykehuslaboratoriene endret også sine
rutiner slik at analyser av parasitter ble
prioritert. Bydelene ble varslet og fastle-
gene skulle også varsle Kommunelegen
ved sannsynlig parasittsykdom.
Et annet viktig element i det videre
arbeid var planleggingen av medie-
håndteringen. For å nå offentligheten
med vesentlige råd og informasjon
var Kommunelegen helt avhengig av
å benytte seg av og samarbeide med
media. Også i planleggingen av dette
kunne Kommunelegen hatt nytte av en
større helsefaglig og informasjonsfaglig
referansegruppe.
Vurdering: Kommunelegen fikk
gjennomført sine oppgaver på en
forsvarlig måte og i etterkant ser man
at det vesentlige er ivaretatt. Hadde
en info- og fagstab vært tilgjengelig
fra første stund kunne Kommunelegen
arbeidet med større ro og oversikt og
Kommunelegen ville også hatt nytte av
flere fagfolk rundt seg (se forrige vurde-
ringspunkt). Den viktigste oppgave for
Kommunelegen var å overvåke mulig
utvikling av sykdom forårsaket av para-
sitter i vannet og det ble prioritet. Ved å
sikre seg en fagstab kunne dette skjedd
mer systematisk og strukturert.
Nye vannanalyser kom daglig og
rapporter fra Legevakten og syke-
huslaboratoriene kom også daglig.
Vannanalysene de nærmeste dager
var normale og selv om mange flere
oppsøkte legevakten og langt flere
parasittprøver ble rekvirert og analy-
sert, tydet ingen ting på at det forelå
noen parasittepidemi. I disse dagene
samarbeidet kommunelegen tett med
VAV, Mattilsynet og Avdeling for vann-
hygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og
lørdag 20. 10. var helsemyndighetene
så sikre på at vannet var helt trygt at
vannanbefalingen kunne oppheves.
Vurdering: Kommunelegen hadde de
siste dagene kompetanse og kapasitet
til å dekke nødvendige samfunnsmedi-
sinske behov knyttet til ”vannsaken”,
men hvis Beredskapsgruppen smit-
tevern hadde vært involvert ville det
vært naturlig å holde denne løpende
orientert.
V a r s l i n g : V a r s l i n g e n f r a
Kommunelegen natt til 17.10. nådde
ikke fram til alle som burde vært varslet.
Her har Kommunelegen i samarbeid
med sine overordnede gjennomgått
rutinene slik at varsling neste gang vil
nå dem som skal ha den.
Hovedkonklusjoner
Kommunelegen, som VAVs •
rådgiver, anbefalte utsending av
kokeanbefaling. Dette skjer i en
rekke av nasjonens kommuner
inntil flere ganger i året på grunn
av usikkerhet om vannets hygi-
eniske kvalitet. Dette er hendelser
som ryster få og som sjelden har
interesse utover kommunen. Selv
om langt flere potensielt kunne
rammes i Oslo forklarer ikke det
omfanget saken fikk. Saken fikk
en enorm interesse, til tross for at
Kommunelegen tidlig understreket
at sannsynligheten for sykdom var
marginal, og at denne kokeanbe-
falingen ble gitt for å være helt på
den sikre siden.
Kommunelegen hadde det beste •
samarbeid med VAV og Mattilsynet
under hele saken. Kommunelegen
følte seg aldri presset av vann-
eier, og interessen til alle parter
15
var å være sikre nok på at vannet
var hygienisk tilfredsstillende før
”friskmelding”.
Saken ble i det store og hele •
forsvarlig og godt hånd-
tert fra både vanneier og
helsemyndigheter
Varslingsrutinene fungerte ikke •
optimalt slik at noen som burde
vært varslet ikke ble varslet
Delvis på grunn av manglende •
varsling, men også på grunn av
manglende melding om behov fra
kommunelegen var ikke nødvendig
støtte og faglig støtte tilgjengelig
fra morgenen 17. oktober
Privatpersoner som hadde •
spørsmål knyttet til vannet om
mulige helsefarer burde fått svar
fra info-tjeneste opprettet i VAV
med nødvendige ressurser tilført
fra HEV (med støtte fra helse-
faglig stab med kommunelegen
tilgjengelig) En kommune - et
informasjonsnummer
Kommunelegen hadde hatt nytte •
av sterkere faglig støtte i det stra-
tegiske arbeidet knyttet til plan-
legging av videre oppfølging samt
mediehåndtering. I første omgang
kunne Helse- og velferdsetatens
egne ressurser blitt brukt i større
grad, og muligens burde også
Beredskapsgruppen Smittevern
vært innkalt.
Saken var i hovedsak en ”vann-•
krise” og VAV satte sin kriseledelse
og organiserte en kriseorganisa-
sjon. Helsemyndighetene ble
invitert inn i kriseledelsen primært
som rådgivere. For Kommunelegen
viste det seg også at det raskt
ble behov for ressurstilgang for
å mestre de spesifikke helseopp-
gaver knyttet til ”vannkrisen”. Det
var aldri aktuelt å sette krisele-
delse i HEV eller iverksette HEV’s
beredskapsplan.
Kommunelegen og medarbeidere •
hadde stor nytte av å oppleve
”vannkrisen”. Det ble gjort nyttige
erfaringer i forhold til publikums-
informasjon, mediehåndtering,
kriseorganisering (inkludert
varsling) og ikke minst i forhold
til samarbeid med andre etater og
fagpersoner.
Den åttende oktober tok Vann- og
avløpsetaten i Oslo ut to prøver i
Nycoveien 1 og én i en nærliggende
kum (274). Alle prøvene som ble tatt
ut av Vann- og avløpsetaten i Oslo, ble
analysert ved Norsk matanalyse (NOMA)
etter standard EN ISO 9803-1. Prøven fra
kummen viste ni koliforme og én E. coli
per 100 ml, mens prøvene fra Nycoveien
1 ikke viste koliforme bakterier (og da
heller ikke noen E. coli) i. Ny prøve til
bekreftelse av funnet i kummen tatt 10.
oktober viste fire koliforme og fire E.
coli, samt to intestinale enterokokker,
alt per 100 ml. Vann- og avløpsetaten
har anmerket at stenderen hvor prøvene
i kummen ble tatt fra, ikke var brent av
for sterilisering. Dette ble gjennomført
ved senere prøvetakninger.
Fredag 12. oktober ble Helse- og
velferdsetaten (HVE) varslet, og HVE
og Mattilsynet ble innkalt til møte
samme dag. I møtet ble det enighet
om at det skulle varsles om anbefaling
av/pålegg om koking av vannet til adres-
sene Nycoveien 1 og 2, Sandakerveien
105 og Vitaminveien 6.
Vann- og avløpsetaten i Oslo tok
nye prøver lørdag 13. og søndag 14.
oktober fra de samme prøvestedene
som det var tatt prøver fra tidligere,
pluss ti nye steder nedover mot Nybrua.
Søndag 14. oktober ble det besluttet å
ta 4 prøver for parasitter i drikkevann
fra forskjellige steder i Oslo.
Mandag 15. oktober var det klart
at det i fem av i alt tretten prøver fra
fredag 13. og lørdag 14. muligens fantes
koliforme bakterier, men koloniene var
små og utypiske. I et møte med NOMA
og Mattilsynet opplyste NOMA at den
svake veksten kunne tyde på at det
BetenkningVann- og avløpsetaten i Oslo. Forurensning av drikkevann observert i forsyningsområdet fra Oset
vannbehandlingsanlegg. Kokevarsel gitt 17. oktober 2007
Av avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet
Fredag ettermiddag 5. oktober meldte GE Healthcare til Vann- og avløpsetaten i Oslo at de hadde
funnet koliforme bakterier i vann levert fra vannverket. I perioden 18. september til 3. oktober
var det funnet koliforme bakterier ved ’present/absent-test’ i ni prøver, men det var ikke funnet E.
coli. I seks prøver ble bakteriene identifisert, i fire var det Enterobacter amnegius og i to Serratia
fonticola, men altså ingen E. coli.
16
dreidde seg om miljøkoliforme, det
var blant annet funnet Bacillus-arter.
Kokeanbefalingen ble opprettholdt
inntil svarene fra NOMA var endelige.
Tirsdag 16. oktober meldte NOMA at
det verken var koliforme bakterier, E. coli
eller intestinale enterokokker i prøvene
fra 12. (3 prøver), 13. (13. prøver) og 14.
oktober (13 prøver), men det ble vedtatt
å avvente resultatene fra prøvene tatt
15. oktober. Ca kl 18.00 samme dag
meldte Norges veterinærhøgskole at
det var funnet parasitter i 3 av de fire
prøvene (hver på 10 liter):
Vitaminveien 1
Cryptosporidium
Sandakerveien 2
Cryptosporidium
Grefsenveien 1 Giardia
Nycoveien ingen funn
Kl 22.30 samme dag ble det avholdt
krisemøte med krisestab Vann- og avløp-
setaten i Oslo, kommuneoverlege og
smittevernoverlege, hvor Mattilsynet
ble innkalt, og det ble konferert
med undertegnede Truls Krogh fra
Folkehelseinstituttet over telefon.
Med bakgrunn i funn av E. coli-bakte-
rier i området omkring Nycoveien, samt
funnene av parasitter ble det besluttet
ut fra føre-var-holdning å gå ut med
kokeanbefaling for hele området som
forsynes fra Oset vannbehandlings-
anlegg, dvs. hele Oslo bortsett fra de
delene av byen som med sikkerhet
forsynes fra Skullerudanlegget. Det
ble også vedtatt å fortsette prøvetak-
ning for parasitter fra prøver fordelt
over hele byen.
Fra og med 18. oktober er det holdt
daglige møter i kriseberedskaps-
gruppen, med deltakelse fra Helse-
og velferdsetaten, Mattilsynet og
Folkehelseinstituttet.
I møtet 18. oktober ble det bestemt
Følgende steder inngikk i prøvetakningsprogammet:
Råvann, Oset
Behandlet vann, Oset
Hellerudveien 92
Herslebsgate 5
Kalbakkveien 16
Hjortneskaia
Ammerudveien 21
Drammensveien 215
Disen vanntårn, Iver Olsensvei
Vækerøveien pumpestasjon
Holmliveien 102
Cecilie Thoresensvei 13
Bjørndal pumpestasjon
Behandlet vann, Skullerud
Råvann, Skullerud
Bekkelaget renseanlegg
Sørkedalen
Råvann, Langlia
Behandlet vann, Langlia
Holmenkollen restaurant
Voksentoppen
oppfølgende tiltak for å finne eventu-
elle forklaringer på funnene av E. coli
i området ved Nycoveien, og funnene
av parasitter i samme område:
Det er ikke funnet hendelser eller •
avvik på ledningsnettet som har
kunnet medføre innsug.
Undersøke om byggevirksomhet •
har kunnet medføre inntreng-
ning av fremmedvann i området.
Rapporten er ikke klar (21.
oktober).
Undersøke om det er gjennom-•
ført spylinger, avstengninger eller
arbeider på ledningsnettet som
kunne medføre innsug av frem-
medvann. Rapporten er ikke klar
(21. oktober). Det er fire hendelser
som må følges opp.
Brannvesenet har i løpet av de siste •
6 månedene ikke hatt aktiviteter
i området som kunne medføre
undertrykk på ledningsnettet.
Sjekking av alle kummer i området •
omkring Storo er igangsatt, og
fortsetter over helgen.
I 21 prøver tatt forskjellige steder over
hele byen 17. oktober ble det ikke funnet
giardia-cyster, men det ble funnet 1
cryptosporidium-oocyste i hver av
sju prøver. Det ble funnet 1 koliform
bakterie i hver av to av prøvene, men
ingen E. coli.
Prøvene fra de samme stedene 18.
oktober viste ingen giardia-cyster, og
kun rest av én cryptosporidium-oocyste
i én prøve, hvor det ble funnet et tomt
skall. Det ble verken funnet koliforme
eller E. coli i prøvene.
Prøvene fra 19. oktober fra alle de
21 stedene viste verken giardia-cyster,
cryptosporidium oocyster, koliforme
bakterier eller E. coli.
Prøvene fra 20. oktober fra 20 av
de samme 21 stedene (en prøve var
blitt ødelagt) viste én prøve med én
giardia-cyster og én prøve med to cryp-
tosporidium-oocyster. Én prøve viste
muligens én cryptosporidium-oocyste,
men dette resultatet var usikkert fordi
det i henhold til analyseattesten ”lå noe
over”. Det ble funnet fem prøver med
atypiske kolonier i test for koliforme
bakterier, bekreftelsen av disse ville ta
noen dager, men alle tidligere funn av
atypiske kolonier hadde vist seg ikke å
være koliforme bakterier. Prøvene fra
råvann Oset og råvann Langlia viste
begge sannsynligvis 1 E. coli.
17
Til sammen ble det altså i disse 83
prøvene påvist giardia-cyster i 1 prøve
og cryptosporidum oocyster i 9 (10
medregnet den ene usikre) prøver (hvorav
7 gjaldt prøvene tatt 17. oktober).
Trettisju næringsmiddelbedrifter hvor
internkontollen krever at de utfører
egne bakterieanalyser av vannet, ble
kontaktet spesielt. Tjuesju meldte
tilbake, og ingen hadde funnet avvik
på vannets innhold av bakterier i den
siste perioden.
Vedtaket om kokeanbefaling ble
fattet med bakgrunn i kunnskap om
analyser som viste sannsynlig bakterielt
forurenset vann, samt at det i tre av fire
prøver ble funnet parasitter, dvs i 75 %
av prøvene. Vedtaket ble fattet ut fra
føre-var-prinsippet. I de i alt 83 oppføl-
gende prøvene fra 17. til 20. oktober ble
det kun funnet parasitter i 12-13 % av
prøvene, og ingen antydning til avvik
på bakteriologisk kvalitet.
Norges veterinærhøgskole (B.
Gjerde og L. Robertson) gjennomførte
i 1998-1999 en omfattende undersøkelse
av drikkevannskilder i Sør-Norge. De fant
giardia-cyster i 19 % av vannkildene,
og cryptosporidium-oocyster i 25 %. I
de fleste positive prøvene var det bare
én cyste/oocyste per 10 liter, i noen få
to, og aldri mer enn tre. Det er ikke
noe klart mønster som kan forklare
utbredelsen av slike cyster/oocyster,
det er sannsynlig at slike cyster/oocyster
finnes i alle norske vannkilder, med en
bakgrunnsverdi som ligger noe lavere
enn 1 cyste/oocyste per 10 liter som en
medianverdi (kanskje rundt 1 per 40-60
liter). Det ble ikke i denne undersø-
kelsen analysert om hvorvidt de funne
parasittene var av humanpatogen type
(som gir sykdom hos mennesker) eller
ikke. Det finnes av disse parasittene
typer som infiserer dyr, mens andre
typer infiserer vesentlig mennesker, og
noen er zoonotiske (infiserer bådedyr
og mennesker).
I perioden 2001 til dags dato har
Vann- og avløpsetaten i Oslo analysert
prøver fra Maridalsvannet (råvannet til
Oset vannbehandlingsanlegg). Det er i
alt analysert 37 prøver i denne perioden,
og det er funnet 8 prøver med giardia-
cyster i (1 med tre cyster, 8 med 1 i hver),
og 4 med cryptosporidium-oocyster
(1 med 2 oocyster, 3 med 1 i hver). Én
prøve inneholdt både giardia-cyste og
cryptosporidium-oocyste. Altså 21 %
av prøvene inneholdt giardia-cyster,
mens 12,5 % inneholdt cryptosporidium-
oocyster. Nivået av cyster/oocyster i
Maridalsvannet ligger altså på samme
nivå som er generelt for alle undersøkte
drikkevannskilder i Sør-Norge.
Det er ikke funnet større utbrudd av
giardia-sykdom eller cryptosporidium-
sykdom i Norge. Giardia-sykdom (giardi-
asis) er en meldepliktig sykdom i Norge,
men det er all grunn til å tro at den er
underrapportert, i hvert fall var den det
inntil utbruddet i Bergen i 2004, særlig
fordi diagnostiseringen sjelden gjen-
nomføres ved hjelp av parasittanalyser.
Cryptosporidium-sykdom (cryptospori-
diosis) er ikke meldepliktig for vanlige
mennesker i Norge, dette innebærer at
det er enda dårligere oversikt over fore-
komsten av denne sykdommen i Norge.
Likevel regner Folkehelseinstituttets
Avdeling for infeksjonsovervåkning
av eventuelle større utbrudd av disse
sykdommene ville blitt oppdaget av
helsevesenet. Det er derfor all grunn til
å konkludere med at bakgrunnsverdiene
for giardia og cryptosporidium som
finnes i norske vannkilder ikke medfører
fare for utbrudd av sykdommer.
Oslo legevakt og fastlegene i Oslo
har siden kokeanbefalingen ble sendt
ut, hatt stor pågang av pasienter med
symptomer på magetarm-infeksjon. Det
er sendt inn prøver fra 70 til 80 personer
hvor symptomene ble vurdert som aktu-
elle for parasittinfeksjon, resten har hatt
symptomer som ikke er i overensstem-
melse med giardia-sykdom eller crypto-
sporidium-sykdom. Kun i avføringen fra
én pasient er det funnet giardia-cyster,
og det er ikke funnet cryptosporidium-
oocyster i noen av pasientprøvene. Det
at det er funnet ett tilfelle av giardia-
sykdom, er i overensstemmelse med
hva en må forvente i en befolkning på
en halv million personer, uten at det
skulle ha noen sammenheng med en
felleskilde, som drikkevannet ville ha
vært. Det er derfor ingen indikasjon på
at drikkevannet i Oslo har vært kilde til
parasittinfeksjoner i oktober.
DWI (Drinking Water Inspectorate) i
Storbritannia angir at en forekomst av
opptil én oocyste i ti liter vann er en
akseptabel vannbehandlingsstandard,
som er satt for at vannverkene skal
ha et mål å strekke seg etter og sikre
riktig drift og vedlikehold av vannbe-
handlingsanleggene. Det er ikke en
grense som er satt ut fra et helsemessig
grunnlag, fordi man i liten grad kjenner
cryptosporidienes sykdomsfremkallende
faktorer, og at det er sterkt varierende
mottakelighet for infeksjon av denne
parasitten i befolkningen. I alle tilfeller
hvor det er observert utbrudd av crypto-
sporidium-sykdom har det vært funnet
langt over én oocyste per ti liter vann.
Konklusjon
Det var riktig med den usikkerheten som
hersket med hensyn til drikkevannets
kvalitet om kvelden tirsdag 16. oktober
2007, å gå ut med en anbefaling om
koking av alt drikkevann i Oslo levert fra
andre kilder enn Skullerudanlegget.
Det er per dags dato, 21. oktober
2007, med den kunnskapen som er
innhentet om drikkevannets kvalitet
i Oslo i perioden fra og med 17. til og
med dags dato, grunnlag for å oppheve
varselet om koking av drikkevannet.
18
Norge langt etter Sverige – også på barnesikkerhetAv Skadeforebyggende forum, www.skafor.org
Norge er ikke noe foregangsland i sikkerhetsspørsmål, heller ikke hva angår sikkerheten for
barn og ungdom. I en undersøkelse som er gjort av The European Child Safety Alliance har man
analysert 18 land i Europa på 9 innsatsområder og 3 strategiområder.
Hovedkarakter for sikkerhet for barn og unge i Norge:
Karakterskala
Topp resultat
Godt resultat
Bestått
Dårlig resultat
Ikke bestått
Norges karakter i undersøkelsen blir ikke
bedre enn ”Fair performance”, det kan
vel best oversettes med ”bestått”.
Målet med undersøkelsen er å vise:
Hvor mye hvert land gjør for å 1.
skape sikkerhet for barn og unge,
Hvilke områder hvert land skulle 2.
arbeide mer med
Hvilke typer tiltak og praksis som 3.
bør innføres for å øke sikkerheten
I undersøkelsen har man studert 9 skade-
områder og 3 områder innenfor hvordan
man fra det offentliges side håndterer
sikkerhetsspørsmålene. Beste karakter
er 5 stjerner:
I oppsummeringen ser vi at ulykkes-
skader er den viktigste dødsårsak for
barn og unge mellom 0 og 19 år i Norge.
I 2001 døde 122 i denne aldersgruppen.
Hadde Norge hatt like høyt sikkerhets-
nivå som Sverige, ville 35 av disse livene
vært spart.
I rapporten får Norge ros for arbeidet
med å forbedre trafikksikkerheten for
denne gruppen, både som passasjer i
kjøretøy, som motorsyklist, mopedist
og som fotgjenger. Sikkerhet i hjem
og fritid for øvrig har fått for liten
oppmerksomhet.
Spesielt pekes det på behov for å
utvikle og sette i verk policy og tiltak for
å forebygge skader ved fall, drukning,
forgiftninger, kvelning og stryping samt
forbrenning og skålding. Det er behov
for offentlig finansiering og støtte til
arbeidet med å utvikle virksomme tiltak
ved orkestrerte tiltak, både opplæring,
fysisk tilrettelegging og krav om stan-
darder og forskrifter på de områdene
vi er dårligst på.
Spesielt understrekes de gode
muligheter vi har i Norge for å arbeide
med sikkerhet for barn og unge, men
at arbeidet lider under manglende
styring og handling fra statens side
og manglende støtte til infrastrukturer
som kan skape resultater.
I rapporten slås det fast at det er
behov for aktiv statlig styring for å
utvikle en nasjonal strategi med defi-
nerte mål for forbedret sikkerhet, for
prioriterte områder og for områder
der man ser at forholdene må forbe-
dres. Strategien må omfatte utvikling
av teknisk ekspertise og nettverk for
å sikre flyt av informasjon om resul-
tater og vellykkede tiltak, hele veien
fra statlig nivå og ned til lokale enheter
som engasjerer seg i arbeidet.
Staten kan også oppnå mye ved å enga-
sjere seg med støtte til utviklingen av
”good practice” ved å ta dette inn i nasjo-
nale mål for folkehelse. Mer innsats i fore-
bygging av barne- og ungdomsulykker i
slike programmer vil gjøre det mulig å drive
en samordnet, evidensbasert utvikling for å
sikre Norges mest dyrebare ressurs, landets
barn og unge, i følge rapporten.
Norges “karakterbok” fra undersøkelsen:
Passasjersikkerhet
Sikkerhet på moped/motorsykkel
Fotgjengersikkerhet
Sykkelsikkerhet
Vannsikkerhet/drukningsforebygging
Forebygging av fall
Forebygging av forgiftninger
Forebygging av forbrenning og skålding
Forebygging av kvelning og stryping
Ledelse av sikkerhetsarbeidet for barn/unge
Infrastruktur for sikkerhet for barn/unge
Utviklet kapasitet til sikkerhetsarbeid for barn/unge
19
Gjennomgang av miljørettet helsevernfeltetAv Randi Haugen
Med bakgrunn St .meld. nr. 16
”Folkehelsemeldingen” har Helse- og
omsorgsdepartementet gitt Sosial- og
helsedirektoratet i oppdrag å utføre en
gjennomgang av miljørettet helsevern
feltet. Oppdraget vil bli gjennomført
i to faser, hvor første fase omfatter
bedre dokumentasjon om utfordringer
innen miljørettet helsevern og fase to
vil bestå av utvalgsarbeid med forslag
til å møte utfordringene som kommer
fram i fase 1.
Fase 1 består av tre delprosjekter:
Gjennomgang av de ulike 1.
miljøfaktorenes betydning for
helsen og fordelingen av disse
(Folkehelseinstituttet)
Evaluering av regelverket for 2.
miljørettet helsevern, herunder
fremskaffe en samlet oversikt
over hvordan tjenesten fungerer i
da som et grunnlag for målrettet
arbeid. (prosjektgruppe)
utredning av sosiale miljøfaktorer3.
Delprosjekt 2 og 3 gjennomføres og
ledes av Sosial- og helsedirektoratet.
I forbindelse med delprosjekt 2 er det
opprettet en prosjektgruppe som består
av representanter for myndigheter og
aktører som berøres av miljørettet
helsevern-regelverket. Statens helse-
tilsyn, Kommunenes Sentalforbund,
Leger i samfunnsmedisinsk arbeid, Norsk
forening for samfunnsmedisin, Norsk
Industri og Forum for miljø og helse
deltar i gruppen.
Gjennomgangen vil innebære evalu-
ering av regelverket, organisering av
tjenesten, ressursbruk, aktivitetsnivå
og prioriteringer. Evalueringen krever
en sammenstilling fra flere kilder, og
er avhengig av opplysninger fra både
lokalt og regionalt nivå
Sosial- og helsedirektoratet har derfor
oppfordret alle landets fylkesmenn til å
invitere kommuneleger og miljørettet
helsevern-personell i sitt fylke til møte
for å informere om undersøkelsen og
få tilbakemelding om situasjonen for
miljørettet helsevern i fylket.
For å innhente opplysninger fra
lokalt nivå ble det i mars 2008 sendt
ut en spørreundersøkelse til alle landets
kommuner. Skoler og barnehager,
sosiale miljøfaktorer, helsehensyn i
samfunns- og arealplanlegging, radon
i bolighus, drikkevann m.m er eksempler
på tema som det vil bli fokusert på i
undersøkelsen
Rapport fra undersøkelsen i delpro-
sjekt 2 skal oversendes Helse- og
omsorgsdepartementet innen 1. juli
2008.
Har du lyst til å treffe kollegaer i Nord-Irland?FMH har en utvekslingsavtale mellom Norge og Nord-IrlandForum for miljø og helse er medlem
Nytt frå verdslitteraturenv/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
Ingen kan ha unngått å få med seg at
kampen for å vinne presidentvalet i
haust er i full gang i USA. For dei fleste
er det vel meir uklårt kva dei ulike kandi-
datane står for når det gjeld konkrete
politiske lovnader, ikkje minst innanfor
førebyggjande helsearbeid. Rimeleg
klårt er det at den presidenten som
blir vald må gjere noko med helsesys-
temet i USA, heilt uavhengig av kva
parti vedkomande kjem frå. Utgiftene
er der, som elles i velståande økonomiar,
ikkje heilt under kontroll for tida, for å
seie det mildt.
New England Journal of Medicine
publiserte i vinter ein leiarartikkel der
forfattarane stiller alvorlege spørsmål
ved grunnlaget for førebyggingsop-
timismen som mange av kandidatane
har presentert i nominasjonsrunden (1).
Utsegner som har blitt brukte er: ”fokus
på førebygging: helse, ikkje sjukdom”;
”undersøking etter undersøking syner
at førebygging og primærhelseteneste
vil gje store innsparingar i kostnadene
til helsetenester i framtida” osv.
I leiarartikkelen peikar dei på at rett
nok er det mykje som tyder på at visse
førebyggingstiltak kan vere kostnads-
senkande. Dette gjeld til dømes tiltak
retta inn mot røyking, kosthald, alkohol-
bruk og fysisk aktivitet. Talet på dødsfall
som kan førebyggjast blir rekna til å
vere tett opp under ein million kvart
år i USA; altså nær 40 prosent av den
årlege mortaliteten. Vidare viser dei
til ei rekkje døme på at meir spesifikke
tiltak retta inn mot visse sjukdommar
også er kostnadssparande.
Likevel manar dei til varsemd i lovna-
dene. Det er også slik at førebygging
kan føre til auka kostnader, til dømes
der ein startar med omfattande tiltak
retta inn mot meir sjeldne tilstandar. Dei
påstår difor at kor vidt eit førebyggjande
tiltak er kostnadssparande eller ikkje, er
avhengig av kva tiltaket går ut på, og
den gruppa av folket som det handlar
om. Dei viser såleis til at ein får gunstige
kostnadsforhold dersom ein rettar til
dømes kosesterolsenkande behandling
inn mot høgrisikogruppa, i staden for
mot grupper med lågare risiko.
Dette er enno ein gong ei påpeiking
av kor viktig det er å ha eit bevisst forhold
til skilnadene mellom høgrisikostrategi
og massestrategi, som er omtala av
Geoffrey Rose og andre (2,3).
Når det er sagt om kostnader og føre-
bygging, nemner forfattarane vidare at
sjølv om det er slik at nokre førebyg-
gingstiltak sparar kostnader, andre ikkje,
så vil det likevel vere slik at førebygging
kan vere av verdi (”worthwhile”), rett
og slett fordi dei har tydelege helseef-
fektar relativt sett i forhold til kostna-
dene. Altså stundom må vi akseptere
at førebygging rett og slett kostar!
Det er eit poeng som kanskje vi også
bør ha med i den heimlege debatten.
Førebygging kan ha verdi i seg sjølv,
ikkje berre gjennom å vere eit middel
for å redusere helsetenestekostnadene
(3,4).
Litteratur
Cohen JT et al. Does preven-1.
tive care save money? Health
economics and the presiden-
tial candidates. N Engl J Med
2008;358:661-63.
Rose G. The strategy of 2.
preventive medicine. Oxford:
Oxford University Press, 1992.
Mæland JG. Forebyggende 3.
helsearbeid i teori og praksis.
Oslo: Universitetsforlaget,
2005.
Seedhouse D. Health promo-4.
tion. Chichester: John Wiley,
2004.
Presidentkandidatane i USA vil ha meir førebygging for å spare pengar
21
Veien til god helseMiljø & helse har normalt ikke redaksjonell
omtale av nye bøker eller andre produkter
som kommer på markedet, men vi gjør her
et unntak for boken Veien til god helse av
Ørn Terje Foss. Forfatteren er mangeårig
medlem i Forum for miljø og helse og har
tidligere skrevet flere artikler i bladet vårt.
En av dem, som sto på trykk for snart 10 år
siden (3/98), var Nekrolog over miljørettet
helsevern. Den ble skrevet i frustrasjon
over at han som kommunelege/helsesjef i
Nannestad kommune følte seg fullstendig
overkjørt av storsamfunnet etter at hans
helsefaglige råd og innspill ble oversett
i planprosessen om Gardermoen som ny
hovedflyplass.
Selv om han ble desillusjonert den
gangen, er likevel Ørn Terje Foss en av
et fåtall leger her i landet som forstår
og tar inn over seg den betydningen
miljørettet helsevern og forebyggende
og helsefremmende arbeid har for folke-
helsen. En av hans hjertesaker er støy, og
han sitter i Støyforeningens sakkyndige
råd. Et sitat fra boken illus-
trerer dette:
”Selv i grisgrendte strøk
av Norge er det flere som
er mer utsatt for høyt blod-
trykk, hjerte- og karsyk-
dommer, diabetes, overvekt
og svekket immunforsvar som følge av
økt stressnivå pga støy, enn de er utsatt av
for høyt kolesterol. Hvis det ble iverksatt
tiltak som gjorde at ingen fikk nattesøvnen
forstyrret av støy, ville det spart flere liv
enn om alle i landet fikk fri tilgang til
helsestudio og lavglykemisk kost”.
Boken er skrevet for vanlige folk og er
ingen lærebok. Den er lettlest og tar på
en grei måte for seg hvordan kroppen
fungerer, en bruksanvisning for kroppen,
tips for god helse gjennom livets faser,
noen vanlige sykdommer og de viktigste
påvirkningene utenfra. Som en del av
det siste punktet inneholder boken noen
sider om miljø og helse. Her er det nok
lite eller ingenting å hente av faglig påfyll
for de som jobber innen feltet, men det
er positivt at det er omtalt.
Ørn Terje Foss har svært variert arbeids-
erfaring som lege. Han er nå konsernover-
lege i NSB. For mange er han kjent som
huslege i Puls på NRK i noen år. Han har
også jobbet som lege i allmennpraksis,
på legevakt, på helsestasjon, på skole, på
både vanlig og psykiatrisk sykehjem, innen
idrett og som byråkrat i Statens helsetilsyn.
Det er hans allsidige erfaring som har
inspirert ham til å skrive denne boken, og
grunntanken er at boken skal få leseren til
å ha et avslappet forhold til hva man selv
kan gjøre for å påvirke helsen.
Boken gis ut av J.M.Stenersens Forlag,
se www.jms.no.
Interessert i bærekraftig utvikling?Av Svein Rønsen
På møtet i European Federation of
Environmental Health (EFEH) i oktober
ønsket Henning Hansen, en av de danske
delegatene, hjelp til arbeidet med bære-
kraftindikatorer. Gjennom flere år har
han samarbeidet med International
Institute for Sustainable Developement.
Særlig har han vært engasjert av en
nettbasert tjeneste med gode eksem-
pler på bruk av indikatorer for å over-
våke utviklingen lokalt og globalt. I
øyeblikket inneholder databasen nesten
900 eksempler. Men forholdene er svært
forskjellige i ulike land, og det er behov
for flere. Særlig var Hansen opptatt av
at flere afrikanske land trenger indika-
torer for å prøve å styre utviklingen i
bærekraftig retning. Han var foredrags-
holder på Miljø og helse-konferansen
i Nairobi i august 2007. Han har også
vært invitert av OECD, EU-kommisjonen,
universiteter og andre instanser i mange
land for å fortelle om arbeidet med
bærekraftindikatorer.
Forum for Miljø og Helse er medlem
av EFEH, som er den europeiske
delen av International Federation of
Environmental Health (IFEH). Møtet i
oktober ble holdt i Glasgow og Svein
Rønsen representerte forumet der.
Andre saker som ble drøftet var den
europeiske handlingsplanen for barns
miljø, nye muligheter for å finansiere
ulike prosjekter og hospiteringsord-
ningen for medlemmer. FMH har avtale
med tilsvarende organisasjon i Nord-
Irland om at medlemmer kan besøke
hverandre for å utveksle erfaringer.
Lenker til IFEH og Sustainability
Indicator Initiative finnes på forumets
nettsted: www.fmh.no. Kan noen
tenke seg å medvirke i bærekraftpro-
sjekter, kan styret formidle kontakt.
Mulighetene er mange, og mye kan
finansieres gjennom EU-systemet.
22
Nyheter om lokalt folkehelsearbeidVi gjengir her utdrag fra Sosial- og helsedirektoratet sitt nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid
som kan være av interesse Miljø & helse og som fortsatt er aktuelle.
Helse i plankonferansen i Molde, 18.
– 19. september
Det legges opp til en Nasjonal folkehel-
sekonferanse i Molde 18.-19. september
2008. Konferansen er et samarbeidspro-
sjekt mellom Møre og Romsdal fylke,
Helse i Plan – prosjektet og Partnerskap.
Utvikling av konferanseinnhold og
praktisk tilrettelegging skjer i et tett
samarbeid med representanter fra helse/
sosial-, plan-, kulturavdelingen og folke-
helsekoordinator i Møre og Romsdal
fylke og Helse i Plan i Shdir.
Hovedfokus på konferansen vil være
erfarings- og kunnskapsoverføring fra
partnerskapsarbeidet og helse i plan
prosjektet, gjennom innlegg og parallellse-
sjoner. Det tas også sikte på å sette fokus
på nye virkemidler i folkehelsearbeidet
som den nye folkevalgt forvaltningsre-
formen, sannsynligvis gjeldende fra 1.
januar 2010, og ny plan- og bygningslov,
sannsynligvis gjøres gjeldende fra 1. januar
2009. En konferanseøkt vil dessuten bli
viet helse som investeringsfaktor regionalt
og kommunalt.
Nettverkssamling, 28. – 30. oktober
2008
Det planlegges en nettverkssamling
28.-30. oktober for ledere og saksbe-
handlere på folkehelseområdet hos
landets fylkesmenn og fylkeskommuner.
Samlingen vil bli samlokalisert og tildels
være et fellesarrangement med fylkes-
mannens fagpersoner knyttet til psykisk
helse, og det vurderes å utvide rammene
for samlingen ytterligere.
Gledelige tall om tobakk
Andelen dagligrøykere i alderen 16–74
år blir stadig mindre. I Norge var det 22
prosent som røykte daglig i 2007, mot
24 prosent i 2006. Statistisk sentralbyrå
(SSB) gjennomfører hvert år undersø-
kelser om tobakksbruk. Dette er en
nedgang som tilsvarer om lag 75 000
færre dagligrøykere. Undersøkelsen
fra 2007 viser at 22 prosent av befolk-
ningen i alderen 16–74 år sier at de
røyker daglig. I tillegg røyker 10 prosent
av og til. Den største andelen som røyker
daglig finner vi blant personer i alderen
35 til 64 år, mens den laveste andelen
er blant de yngste og eldste.
Fra 2006 til 2007 har andelen som
røyker daglig i alderen 16–24 år blitt
redusert fra 20 til 16 prosent. I tillegg
røyker 15 prosent av og til. Også fra
2005 til 2006 var det en reduksjon på fire
prosentpoeng i denne aldersgruppen.
Dette er en positiv trend. Blant kvinner
er det 23 prosent som sier de røyker
daglig, mot 24 prosent i 2006. Blant
menn er det 21 prosent som sier de
røyker daglig, mot 24 prosent i 2006.
I tillegg røyker 9 prosent av kvinnene
og 11 prosent av mennene røyker av
og til.
Totalt i den voksne befolkningen i
Norge er det rundt 6 prosent som bruker
snus daglig (2006-2007), 4 prosent
bruker snus av og til. Det er særlig unge
menn som bruker snus, og andelen har
økt kraftig de senere årene. Bruken av
snus er omtrent som året før (2005-2006)
hvor det også var henholdsvis 6 prosent
som brukte snus daglig og 4 prosent av
og til. For mer fakta, se her www.shdir.
no/tobakk.
Disse tallene er et viktig steg i riktig
retning for å oppnå målene satt i
Nasjonal strategi for det tobakksfore-
byggende arbeidet 2006-2010. Likevel
oppfordres fylkene til et aktivt tobakks-
forebyggende arbeid gjennom å sette
fokus på ulike befolkningsgrupper.
Undervisningsprogrammet FRI er et
godt alternativ som retter seg mot den
yngre delen av befolkningen.
Bra mat i barnehagen
er et satsingsområde også i 2008. Mat og
drikke i barnehagen er av stor betydning
for barns, kosthold, trivsel, utvikling og
helse. Barnehagen har et ansvar for å
legge til rette for måltider som fremmer
helse. Den skal bidra til at barna får
gode vaner når det gjelder kosthold,
og får kunnskaper og gode holdninger
til mat og helse på en naturlig måte.
Støttemateriell til Retningslinjer for
mat og måltider i barnehagen som kom
i september 2007, vil bli lansert i løpet
av våren. Materiellet omfatter et veiled-
ningshefte for barnehagepersonell med
råd, tips og oppskrifter, plakater og
postkort. Alt materiellet vil være gratis.
Satsingen har nettadressen www.shdir.
no/matibarnehagen.
Det vil også i år bli gitt økonomisk
støtte til arrangering av regionale
fagdager eller konferanser om mat i
barnehagen.
23
Nytt sentralt virkemiddel i
folkehelsearbeidet. Ny plandel i plan-
og bygningsloven.
Ot. prp. Om ny plandel i plan- og bygnings-
loven gikk i statsråd 15. februar 2008.
Noen sentrale elementer med blikk på
folkehelsearbeidet på kommunalt nivå:
Formålsparagrafen (§1-1): 1.
Bærekraftperspektivet er nå løftet
inn i lovens formålsparagraf.
Folkehelse/helse inngår, i forar-
beidene til loven, som en del av
bærekraftbegrepet. Prinsippet om
universell utforming skal ivaretas
i planleggingen og kravene til det
enkelte byggetiltak.
Innen rammen av formålspara-2.
grafen skal loven (§ 3-1 pkt g)
”fremme befolkningens helse
og motvirke sosiale helsefor-
skjeller, samt bidra til å forebygge
kriminalitet.
Kommuneplanens samfunnsdel 3.
(§11-2) er en ordning som åpner for
å trekke nye aktører med i plan-
leggingen, bl.a. faggrupper innen
helse/sosial. Hensikten med kommu-
neplanens samfunnsdel er å få fram
en samlet oversikt over de utfor-
dringene kommunen stor overfor
på ulike samfunnsområder. Jo flere
aktører som trekkes inn, dess bedre
grunnlag for relevante planer.
Det er også vert å merke seg at ny 4.
planlov påpeker at samfunnsdelen
skal ”gi retningslinjer for areal-
bruk” eller ”legges til grunn” for
arealdisponering. Dette åpner for
at ny planlov framstår nå mer som
en samfunnsplanleggingslov, enn
en ren arealplanleggingslov.
Medvirkningsparagrafen (§5-1) er 5.
styrket bl.a. ved at kommunen har
en spesiell plikt til å tilrettelegge
for grupper som ”krever spesiell
tilrettelegging”.
Ny planlov bygger i hovedsak på planlov-
utvalgets arbeid som igjen ligger til grunn
for utprøvingsarbeidet ”Helse i Plan”, et
samarbeid mellom MD, HOD og Shdir.
Proposisjonen er tilgjengelig på følgende
nettside: www.regjeringen.no/nb/dep/
md/dok/regpubl/otprp/2007-2008/
Otprp-nr-32-2007-2008-/9.
html?id=500646
Helse i planprosjektet
Det femårige Helse i Plan- prosjektet er et
samarbeid mellom Helse og omsorgsde-
partementet, Miljøverndepartementet
og Sosial- og helsedirektoratet.
prosjektet har en todelt målsetting; (1)
Utprøving av metoder for forankring/
planfesting av folkehelsetiltak i ordi-
nære plan- og styringsdokumenter og
(2) oppbygging av plan- og prosesskom-
petanse innen helsesektoren. Det pågår
et utprøvingsarbeid i 30 kommuner i 8
fylker, i samarbeid både med fylkeskom-
munen og fylkesmannen.
Oppdaterte tilbakemeldinger, fra
kommune- og regionalt nivå høsten
2007, viser at det i løpet av 2 års utprø-
vingsperiode har bortimot samtlige av
utprøvingskommunene (30 kommuner)
forankret folkehelse som tema i over-
ordnet kommuneplan, kommuneplanens
samfunnsdel eller står på terskelen for
forankring. Noen få kommuner reser-
verer seg mot å bruke folkehelsebe-
grepet i samfunnsdelen eller bruker
alternative begreper som ”Livskvalitet
og trivsel”.
I mer enn halvparten av utprøvings-
kommunene er folkehelse fokusert på
i arealdelen, f.eks har samtlige av de 6
Østfold kommunene fokusert på tiltak
i arealdelen utledet av samfunnsdelen.
En god del planarbeid bl.a. på konkreti-
seringsgrad, står igjen. Vurdert i forhold
til utprøvingstiden er det grunn til å gi
ros til den innsatsen som gjøres regionalt
og lokalt i kommunene.
De færreste kommuner har tatt i bruk
egne folkehelseplaner/temaplaner. Flere
kommuner rapporter at folkehelsetiltak
er forankret i kommunens økonomi-
plan. Folkehelsetema det arbeides med
er bl.a.: fysisk aktivitet, ernærings-/
kostholdsoppgaver, planforankring av
universell utforming, plan i et psykisk
helseperspektiv, plan som virkemiddel
for motvirking av sosiale ulikheter i helse,
plan som virkemiddel i trygge lokalsam-
funn, samfunnssikkerhet, tobakk og
rusmidler, sosial tilhørighet, miljø og
levevaner og psykososialt arbeid.
Det arbeides med å trekke enkelte
fagavdelinger tettere til Helse i Plan -
arbeidet; bl.a. avdeling Ernæring, avde-
ling Fysisk aktivitet og Deltasenteret
(Universell utforming).
I samarbeid med Høgskolen i Vestfold
og Helsebiblioteket arbeides det med
etablering av Eksempeldatabasen. Basen
er under utvikling: www.helsebibli-
oteket.no. Klikk i venstre felt under
samfunnsmedisin og folkehelse. Rapport
fra høsten 2007 om Helse i Plan er under
utarbeidelse og vil bli gjort tilgjengelig
på www.shdir.no.
Politikeropplæring
På bakgrunn i regionale initiativ, høsten
2007, om behovet for politikeropplæ-
ring om folkehelse for nye politikere,
har Shdir i samarbeid med Nasjonalt
Nettverk av helse og miljøkommuner,
regionale folkehelsekoordinatorene
initiert et kursopplegg for politikere
om folkehelse. Arbeidet er i gang og
ventes avsluttet sommer 2008.
Flere indikatorer, nytt verktøy
og lettere i bruk - Versjon to av
Kommunehelseprofiler er på lufta
Kommunehelseprofiler er et verktøy
som samler kunnskap om folkehelseut-
fordringer og viktig folkehelsestatistikk
på kommunenivå i et eget nettsted.
24
Dette er gjort for at planleggere som
jobber med folkehelse i kommunene
på en enkel måte skal finne tall og
bakgrunnsstoff til bruk i de kommu-
nale plan- og utviklingsprosessene.
Versjon 2 av Kommunehelseprofiler er
nå lansert.
Kommunebarometeret
Prosjektet har ønsket å lage et verktøy
som hjelper kommunene til å få et raskt
og enkelt overordnet bilde av folkehel-
seutfordringer i egen kommune. Vi har
derfor plukket ut noen indikatorer som
er presentert i ett statistikkbilde. Dette
har vi kalt et ”Kommunebarometer”.
Ba ro m e te re t v i s e r hvo rd a n
kommunen avviker fra landssnittet og
evt. fylkessnittet innefor ett sett med
17 indikatorer. Hele settet med indi-
katorene er presentert i ett bilde. Alle
indikatorene kan man også gjenfinne
i Kommunehelseprofiler, hvor man kan
se egen utvikling over tid.
Nye indikatorer i
Kommunehelseprofiler
Etter tilbakemelding fra brukerpanel og
fagpersoner i kommunene er det også
gjort endringer i utvalget av indika-
torer i Kommunehelseprofiler. De nye
indikatorene i verktøyet er:
Frafall i videregående utdanning•
Lovbrudd•
Netto driftsutgifter pr. innbygger •
til idrett
Netto driftsutgifter til kultur i •
prosent av kommunens totale
netto driftsutgifter
Bedret brukergrensesnitt i
presentasjonsverktøyet
Inngangssiden til statistikkverktøyet i
Kommunehelseprofiler er også endret.
Nyvinningen består i at endringer i
utvalg av kommuner og indikatorer skjer
i samme skjermbilde som tabellen vises.
Endringen vil medføre at brukerne lettere
kan endre utvalget av indikatorer.
Lokalt kurs i sikkerhet ved lekeplassutstyrAv Randi Haugen
I n ove m b e r 20 07 a r ra n g e r te
Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn kurs
i sikkerhet ved lekeplassutstyr i samar-
beid med skolekontoret og park og
idrett i Gjøvik kommune, med foredrags-
holdere fra Norsk Lekeplassforum.
Kurset hadde ca. 100 deltakere med
ulik bakgrunn (rektorer, SFO-ledere,
barnehagestyrere, vaktmestere, drifts-
ansvarlige etc). Kurset gikk over en
dag og ga en innføring i hvilket ansvar
man har som rektor, barnehagestyrer,
innkjøpsansvarlig etc. Videre ble gjel-
dende regelverk gjennomgått, samt hva
som forventes av ettersyn og internkon-
troll etter regelverket. Dagen avsluttet
med praktiske eksempler og mulighet
for et engasjert publikum til å lufte
problemstillinger fra egen hverdag og
lekeplassutstyr.
Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-
utstyr er hjemlet i Produktkontrolloven
og det er Direktoratet for samfunnssik-
kerhet og beredskap som fører tilsyn
etter forskriften
§ 14 i Forskrift om miljørettet helse-
vern i barnehager og skoler gir også
hjemmel for tilsyn med sikkerhet i barne-
hager os skoler
se:
www.dsb.no
www.lovdata.no
www.lekeplassforum.no
25
Nytt hefte om universell utformingAv Miljøverndepartementet
Et nytt hefte med tips, gode råd og erfaringer knyttet til universell utforming
er nå tilgjengelig for alle uu-interesserte. Heftet, som tar opp universell
utforming i det kommunale plansystemet, er en av foreløpig tre delrapporter
som er initiert av Miljøverndepartementets pilotkommuneprosjekt.
Innholdet i heftet er i hovedsak basert på innspill, dokumenter og kommentarer fra deltakerne i de 16 pilotkommunene.
Men også andre organisasjoner som har
jobbet med universell utforming har
bidratt med sin kompetanse.
Heftet formidler erfaringer, og er
ment å gi inspirasjon i forbindelse med
utbyggingsprosjekter i kommunene.
Det er også tenkt som et hjelpemiddel
til kommunale saksbehandlere, folk i
byggebransjen og andre interesserte.
Heftet kan lastes ned gratis i pdf-
format (20 sider) fra www.univer-
sell-utforming.miljo.no. Det er også
tilgjengelig som trykksak, blant annet
som vedlegg til mai-utgaven av bladet
Kommunalteknikk. Utgiveren, Norsk
kommunalteknisk forening, har for øvrig
fungert som sekretær for arbeidet med
heftet.
Skadedyrseminar 2008Av Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune
Den 6. og 7. februar arrangerte Folkehelseinstituttet (FHI) skadedyrseminar på Rica Hotell
Gardermoen. Det er første gang et slikt seminar er blitt arrangert i Norge, og den gode
oppslutningen med nærmere 150 deltakere viste at seminaret var etterlengtet. Deltakerne kom
fra Mattilsynet, skadedyrfirmaer, tilsynsmyndighet, kjemikaliefirmaer, næringsmiddelindustri og
butikkjeder. Gledelig er det også at seminaret ble arena for unnfangelsen av et bransjeråd for
skadedyrbekjempere.
Seminaret startet med nyheter fra
Folkehelseinstituttet. Arnulf Soleng
fortalte om skadedyrforskriften som er
under revidering. FHI foreslår forbud mot
tåkesprøyting innendørs der mennesker
oppholder seg, og de foreslår forbud
mot bruk av permetrin i kombinasjon
med organiske løsemidler på de samme
stedene. Videre vil det bli enkelte spesi-
fiseringer av formuleringer som allerede
ligger inne i forskriften.
Nytt internasjonalt helsereglement
– IHR ble vedtatt 1. januar 2008, og de
gamle ”rottesertifikatene” ble ugyl-
dige fra 15. desember 2007. Det skal nå
utstedes ”hygienesertifikater” på skip.
Som følge av disse endringene er § 5-7
i skadedyrforskriften endret.
Heidi Heggen kunne fortelle at
Folkehelseinstituttet nå fører statis-
tikk over skadedyrbekjempelser. Antall
skadedyrbekjempelser utført av skade-
dyrfirmaer registreres og resultatet
legges ut som statistikk på hjemmesiden
til FHI. Statistikken bygger på tall som
FHI får inn fra ca 25 ulike skadedyrfir-
maer. Foreløpig føres det statistikk på
stokkmaur, stikkveps, brun pelsbille,
kles-/pelsmøll, tysk kakerlakk, veggedyr
og faraomaur. Bakgrunnen for at man
gjør disse registreringene er at man
ønsker å finne ut om antallet av ulike
skadedyr er stabilt eller endres over tid.
Resultatet fra registreringen påvirker
forskningen og informasjonsarbeidet
til FHI og det oppfordrer til kompetan-
seheving om aktuelle arter hos skade-
dyrfirmaer. I tillegg har det en historisk
verdi, og det kan være med på å avlive
gamle myter.
Preben Ottesen fortalte om klima-
endringer og globalisering som fører til
endret utbredelse av skadedyr, deriblant
sykdomsspredere. Kombinasjonen av
fremmede arter og klimaendringer kan
26
Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyrAv Henning Gøhtesen, Helsekonsulent i Bydel Søndre Nordstrand
Vi vet at fysisk aktivitet hos barn er
viktig bl.a. i forhold til motorisk utvik-
ling. Derfor er det i Forskrift om miljø-
rettet helsevern i barnehager og skoler
lagt vekt på å tilrettelegge med gode
uteområder som gir rom for lek og fysisk
utfoldelse. Noen barnehager er heldige
og har flotte uteområder med variert
terreng som byr på utfordringer for barn
i ulike aldre, mens andre barnehager har
knappe utearealer med flat topografi
som ikke gir disse mulighetene. På slike
uteområder har man ofte flere lekeap-
parater som skal kompensere for dette.
Utfordringen ved lekeapparater er at
de til enhver tid skal være i sikkerhets-
messig forsvarlig stand i henhold til
Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-
utstyr. Det har de seinere åra blitt økt
fokus på denne forskriften, noe som jo
er positivt ettersom det har skjedd flere
tragiske ulykker og dødsfall. Det har
blitt etablert en rekke firmaer som tilbyr
lekeplasskontroll ved sjekk og gjennom-
gang av apparatene, og dette gjøres i
henhold til vedtatte standarder som gir
veiledning til oppfyllelse av lekeplass-
forskriftens krav. For lekeplassutstyr
som ikke er i overensstemmelse med
standardene, må tilstrekkelig sikkerhet
dokumenters særskilt.
Oslo kommune har hatt en slik gjen-
nomgang av alle lekeapparatene i sine
skoler og barnehager, og det foreligger
en statusrapport for hvert uteområde.
Som helsemyndighet ser vi det som
gi oss nye utfordringer. Vi har stadig
fått nye skadedyr her i landet og vi
har de siste årene særlig fått mange
nye maurarter. Tone Birkemoe kunne
fortelle at maur forårsaker flere ulike
problemer; de ødelegger strukturer,
stikker, biter, kan forårsake allergi, kan
være smittespredere, kan forurense
matvarer og skaper irritasjon og hysteri.
Maurene spres ved import/handel og
reisevirksomhet.
Karl-Martin Vagn Jensen, ansatt
ved Statens Skadedyrlaboratorium
(Aarhus universitet) i Danmark fortalte
om veggedyr og resistens. Danmark
har i dag ingen lovlige midler som er
effektive mot veggedyr. Nesten alle
undersøkte stammer viste resistens mot
pyretroider.
Bjørn Arne Rukke ved FHI tok opp
temaet hvorvidt innendørs bruk av
pesticider påvirker vår helse. Pesticider
er stoffer som benyttes til å drepe/
kontrollere uønskede organismer og de
spiller en viktig rolle ved skadedyrkon-
troll i landbruk, industri, hage og hjem.
Eksponering for pesticider innendørs
er klassifisert som en høy helserisiko.
Pesticidmengde i luft er ofte høyere
innendørs enn utendørs og nedbryting
av pesticider tar også mye lengre tid
innendørs enn utendørs. Støv er en
viktig kilde til eksponering innendørs
ettersom pesticidrester kan vedvare
lenge i støvet. Barn er mest utsatt for
eksponering samtidig som kjønn, helse-
status, endret følsomhet pga tidligere
eller samtidig eksponering og arvelig
toleranse spiller inn. Helseeffekter av
eksponering for pesticider kan komme
lang tid etter bruk. Effekter av akutt
eksponering for pesticider er relativt
godt kjent, mens effekter av gjentatt
eksponering for lavere konsentrasjoner
er mer uavklart. Antall studier som viser
negative effekter av gjentatt ekspone-
ring for lave konsentrasjoner øker imid-
lertid. Effektene kan deles inn i hoved-
kategoriene nevrologiske effekter, kreft
og forplantningseffekter.
På dag to av seminaret var skadedyr i
matvarebutikker tema. Representanter
fra skadedyrfirmaer, butikkkjeder og
Mattilsynet fortalte om sin rolle i denne
sammenhengen. Dagen endte med
en heftig paneldebatt mellom de tre
partene.
En av postene på programmet var
innlegg og diskusjon om behovet for
et bransjeråd for skadedyrbekjempere.
Skadedyrbransjen har i dag ikke noen
felles organisasjon som kan fungere
som et talerør for bransjen overfor
myndigheter og andre aktører. I løpet
av innlegget under seminaret ble det
besluttet at representanter fra skadedyr-
bransjen allerede samme ettermiddag
skulle diskutere opprettelsen av et bran-
sjeråd videre.
Det var stor enighet om at seminaret
var vellykket, og det var ønske om nytt
seminar neste år. Det gjenstår å se om
det blir FHI som blir hovedarrangør
neste år også, eller om et kommende
bransjeråd tar over.
Foredragene fra seminaret er lagt ut
på hjemmesiden til Folkehelseinstituttet
www.fhi.no/skadedyr.
27
svært positivt at det blir gjennomført
en grundig kartlegging hvor intensjonen
er at man skal utbedre feilene.
I kartleggingen viser det seg at flere av
barnehagene i Bydel Søndre Nordstrand
har lekeapparater som ikke tilfredsstiller
forskriftskravene, og i enkelte tilfeller
hvor man har karakterisert feilene som
såkalte A-feil (feil som utgjør en fare for
liv og helse), har apparatene blitt helt
eller delvis stengt over lengre tid, eller
fjernet inntil forholdene er utbedret.
Problemet er bare at det tar altfor lang
tid før utbedringene av feilene skjer eller
at det blir anskaffet nye apparater. Dette
går igjen utover barna som ikke får den
muligheten til lek og fysisk aktivitet som
de har krav på. Når vi ser på hvordan
man de senere årene har hatt fysisk
aktivitet som et av satsingsområdene
innenfor folkehelsearbeid, bl.a. gjennom
Stortingsmelding nr. 16: Resept for et
sunnere Norge, så er det svært uheldig at
man ikke sørger for at barn i barnehager
har tilgang på gode og egnede utea-
realer som ivaretar sikkerheten samtidig
som de innbyr til fysisk aktivitet.
Vi som arbeider med miljørettet
helsevern har jo her en rolle som tilsyns-
myndighet i forhold til å påse at ”vår”
egen forskrifts § 10 og 14 er oppfylt
med hensyn til sikkerhet og mulighet for
aktivitet. Men, som i flere andre miljø-
rettet helsevern saker, støter man her
på problematikken med at kommunen
fører tilsyn med seg selv. Det er for så
vidt en annen debatt, men er nok mye
av årsaken til at vi som helsemyndighet
ikke alltid får gjennomslag i saker som
har en økonomisk bakside/konsekvens.
I vår bydel har vi stilt krav om at vi skal
ha tilfredsstillende tilbakemelding på
at alle påpekte avvik i barnehagen er
utbedret før vi gir endelig godkjenning
etter forskriften, og det gis altså ingen
godkjenning på vilkår. Dette innebærer
at lekeapparatene også skal være utbe-
dret slik at de ikke utgjør noen ulykkes-
fare, og vi godkjenner ikke barnehager
som har fått fjernet lekeapparater uten
at det er anskaffet nye. Dette løser imid-
lertid ikke problemet med at det tar for
lang tid, og at barnehagene må ta til
takke med uteområder som medfører
et nedsatt aktivitetsnivå.
Det er derfor viktig at barnehage-
eiere/drivere nå setter større fokus på
det fysiske miljøet ved utearealene og
at man prioriterer dette feltet. Det er
viktig at det gjennomføres tiltak, både i
forhold til eksisterende barnehager som
har uteområder med defekte lekeappa-
rater samt at nye barnehager planlegges
med gode uteområder som innbyr til
variert aktivitet.
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.
Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn/institusjon:
Navn: Adresse:
Postnr.: Sted:
Tlf: E-post:
Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: [email protected] kan lastes ned på www.fmh.no
Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.