-
Møtet er i menighetssaleni Vålerenga kirke tirsdag 18.
novemberkl.1900. Det blir vafler og selvfølgelig SætreKjeks til
kaffen
Hei, ja tiden går fort og den 18.næermer seg. Jeg har ikke
begynt åskjære til presentasjonen for dereenda, men grunnen til at
jeg vet endel om Sætre kjeks er at jeg harjobbet med fabrikkens
historie iflere sammenhenger gjennom 10 år.
Jeg har industrihistorie somspesialtema og ble derfor satt på
enjobb med å planlegge et museumfor bedriften da den holdt til
påKolbotn. Det ble ikke noe av demuseumsplanene fordi Sætrebestemte
å flytte sin produksjon tilSverige i år 2000. Fordi jeg
kjentebedriften fikk jeg iverksatt en
dokumentasjon av produksjonen.Det var vår første og største
kjeks-produsent for forsvant. I kjølvannetav det laget jeg, sammen
med enkollega, en museumsutstilling forSætre på Sandaker. Med
bakgrunni disse oppdragene har jeg skrevetog fortalt om fabrikken
ogprosjektene i mangesammenhenger. Sist på Sætres 125år jubileum i
sommer.
Jeg er etnolog av utdanning ogansatt på Akershus
fylkesmuseum,der jeg er konservator. Jeg jobbermed
samlingsforvaltning, doku-mentasjon og forskning, særliginnenfor
feltet industrihistorie.
Jeg gleder meg til å treffe dere.
mvhKari AmundsenKonservator NMF
5-øringfunnet itårnetDenne lille mynten ble funnetøverst oppe i
tårnet i kirka underrestaureringene som pågår i dissedager. På
mynten, som er helt fra1878, ble det funnet en inskrip-sjon. Det er
skravert inn 1902øverst og Fr. Schüszler nederst.Den må ha blitt
lagt der dengangen kirka ble bygd. Det 10. Ok-tober 1902 ble
Vålerenga kirkeinnviet av Biskop Bang. Byggmes-teren var Fredrik
Schüssler. FredrikSchüssler bygde og restaurertesammen med sin far
Günter mangekirker på østlandsområdet.
Tekst Ragnhild
ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
MER GAMMELTENN NYTT
-bydel med sjel
Kari Amundsen historiker i kjeks!
Nærmeste nabo med Sota-kafèenSe side 4
Motiv fra gammel matboks fra Sætre Kjeks
-
Av ulike årsakerble det ikkeutgitt noemedlemsblad
førfotoutstillingen.Derfor er viglade for å utgidette nummereti en
annenfasong og noeforsinket nå. Det ble isteden lageten fin
innbydelse om dette viktigehøstarrangementet som gikk ut tilalle
medlemmene. Vi hadde godtbesøk i år også. Det er så hyggelig å se
at så mangeav medlemmene stiller opp, ogselvfølgelig også nye fjes.
Den romslige utstillingssalen iVålerenga kirke er god å ha nårdet
er størst pågang. Nestenvemodig å demontere den flotteutstillinga
bare etter to hektiskedager. Dessverre fikk vi ikke tilnoen visning
for skolen i år, noesom skyldes at nestlederen ikkekunne stille opp
på dette.
Det viste seg at det også skullevære gudstjeneste på søndag,
ogGelius inviterte derfor deframmøtte på kirkekaffe inne hososs.
Som vanlig sørget de ivrigedamene på kjøkkenet forVålerengas beste
vafler og deilignytrukket kaffe. Av nye ting påårets utstilling, må
vi nevne flereflotte bilder fra Vålerengas gatersom Riksantikvaren
hadde i sittarkiv. I tillegg til disse hadde viogså kjøpt
visningsrettigheter tilflere trikkestallbilder fra OsloByarkiv.
Totengata er alltidspennende, og vi kunne bli med påen vandring inn
i denne beryktedegata og gjenoppleve de gamlehusene og miljøet som
var der. Vi hadde fått inn en mengde bilderfra Arne Wold som vokste
opp der.Det er utrulig viktig at vi fårsamlet viktige opplysinger
ombomiljøer som har blitt borte, og atbilder kommer fram fra
skuffer ogskap. Vi hadde da også gjort engrundig jobb med
intervjuing ogteksting av disse bildene. Mye avdette har vi skrevet
ned, og dettekan forresten leses i denne
utgaven av ”Mer gammelt enn nytt”.Bjørn Granlund hadde bestilt
segheisplass opp til kirkespiret medhåndverkerne som driver
medvedlikehold der oppe. Der haddehan foreviget vakre Vålerenga
ihøstfarger fra denne uvanligeutkikksposten. Disse unike bildeneble
også vist. I tillegg fikk vi låneen 5-øring som ble funnet
underkula der oppe. Den må ha liggetder i over 106 år, og
haddebyggmester Fr. Schüsslers navnrisset inn. Mynten var dog bare
påutlån, for håndverkerne legger denpå plass igjen i murpussen før
kulaigjen settes på plass.
Alltid gjør det seg godt medgjenstander på ei slik
utstilling.Dette manglet det ikke på i år, forAnne Teppen stilte
opp med enmengde Mikke Mus ting fra sinprivate samling. I tillegg
viste vigammelt håndarbeid, alt frabroderier av forskjellig
slag,håndvevde duker, nupereller og tilog med pyntehåndkleet til
fruBerger på Sotakafèen. Et glasskapvar fylt med glansbilder, og
enserviettsamling kunne ogsåbeskues.
Våre venner i Etterstadkolonihage deltok selvfølgelig, i ogmed
at de i år feirer sitt 100-årsjubileum. Masse bilder som varet
klart bevis for at folk trives idenne flotte oasen mellomVålerenga
og Etterstad.
Fred Ruud stilte også i årvelvillig opp med sine vakre bilderfra
Vålerenga. Vi fikk også et avbildene hans til utlodning, noesom
gjorde utlodningen vår mulig.
Vi var igjen så heldige at tohjelpsomme slektsforskere fra
DISOslo og Akershus var tilstede ogkunne hjelpe de frammøtte med
åfinne sine aner på Vålerenga ogandre steder.
I inngangspartiet hadde som ifjor, VIF sine bilder og
gjenstander.Denne gang var det spesiell fokuspå de cupfinalene som
de har værti tidligere. Jarle Teigøy som er eniherdig samler, kunne
vise fram etlite skrin med klenodier som nåler,mynter og et nydelig
postkort av
Vålerenga kirke fra det viktigestiftelsesåret til foreningen,
nemlig 1913.
I ”kremmerhjørnet” kunne vibl.a. friste med den nye filmen
somTor Høgvard har laget om Osloshistorie i samarbeid
medfellesrådet for historielagene iOslo. Også i år kunne vi tilby
våregen historiekalender for 2009-utgaven var rykende fersk
tilutstillinga.
Vi er i det hele strålendefornøyde med årets utstilling,
ogretter en stor takk til alle sombidro til at vi igjen kunne lage
etslikt stort arrangement. Vi kunneønske oss enda mer hjelp av
flerekreative sjeler neste år.
Siste lørdag i august var vi igjenpå plass med boden vår på
åretsinternasjonale torgdag påGrønland. Denne er det bydelGamle
Oslo som står bak.
Vi må heller ikke glemme at vihadde medlemsmøte i
september.Denne gang med en av Oslo mestprofesjonelle guider,
nemlig JaneEnnis. Hun leverte et fantastiskforedrag, og ingen av de
mangeframmøtte kan ha kjedet seg etsekund da vi fikk være med
pådenne reisen i byens historie.
Neste høydepunkt for oss i høster neste medlemsmøte den
18.november. Da får vi besøk av KariAmundsen som er konservator
vedAkershus fylkesmuseum. Hun vildele sin kunnskap om en
avVålerengas tidligere storearbeidsplasser, nemlig
Sætrekjeksfabrikk. Dette blir en unikmulighet til å høre mer om
dennebedriften som holdt til iØsterdalsgata i rundt 60 år. Vihåper
å se riktig mange av dereder. Vel møtt!
Even
2 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 4 - 2008
Endelig medlemsavis igjen. Av Even Haugseth
Totengata – beryktet, men likevelmed sjel Se side 8
-
Hei! Var på tur i Nittedal ei helgi oktober. Hvis en tar den
gamleriksveg 4 fra Gjelleråsen tilHagan og så videre nordover
tilBjønndalen Bruk, kommer en tilet busskur på høyre side som
ermerket ”Markerud”. Rett bakdette skuret ligger et
gammeltherskapelig murhus som erunder restaurering. Dette
erMarkerud. Hva har så dette medVålerenga å gjøre, vil sikkertmange
spørre seg. Jo, herfra bleen veldig viktig arbeidsplass
forVålerenga flyttet, nemligNitedals Tændstikfabrik. Denkom til
Grønvold i 1890-åreneog ble en av de viktigstearbeidsplassene for
folk på ogrundt Vålerenga. Noen huskerkanskje at vi var
påbydelsvandring fra Grønvold(bak Fyrstikktorget ved Helsfyr)og ned
til Vålerenga i juni 2006.Bildet av den gamle fyrstikk-fabrikken i
Nittedal har vi aldrisett før. Her ser vi den altså meddet omtalte
hvite huset lett synlig.Det er ikke mange spor igjen avfabrikken i
dag, men plassen erabsolutt verdt et besøk likevel.Dette er ikke
langt fra byen heller.Bildet er lånt av Jan Høvo.Even
Emil Ferdinand Trepkas sønn(Malthe Christopher) var førstgartner
i Christiania, så kontoristved Gassverket og ble senerebestyrer av
MarkerudsTændstikfabrik i Nittedal. Han vargift med Vendelene
EmilieMathilde Jarmann og de fikk 6barn sammen hvorav 2 døde
somspedbarn og to andre også dødeunge. Malthe døde allerede i
1877,bare 41 år gammel og hans 5 årgamle sønn, Carl Christian
JacobEmil Trepka, ble som nevnttidligere adoptert av sin slektning
iDanmark, Holten Fürstegott vonTrepka, som hadde giftet seg
tilgodset Schönböken i Holstein(Tyskland)
Nitedals TændstikfabrikDen første norske fyrstikkfabrikkble
grunnlagt av Frølich iKirkegaten i Christiania i 1838.Fabrikken ble
senere flyttet viaNedre Vollgate til Tjuvholmen (vedAker Brygge).
Den brant ogmaskinene ble kjøpt av JohanLaurids Sundt som anla en
fabrikkpå Markerud i Nittedal.. Deler avfabrikken ble i 1890-årene
flyttettil gården Grønvold i Østre Aker ogble en del av Bryn-Halden
&Nitedals Tændstik-fabrik A/S.Fabrikken på Markerud
produserte
i den første tiden bare”fosforstikker”, men etterhvert
blehovedproduktet de såkalte”sikkerhetstændstikker” som
høystsannsynlig var basert på enpatentert (1844) oppfinnelse avden
svenske professor G. E. Pasch.Disse fyrstikkene besto av
lettantennelig rødt fosforpulver ogpulverglass i ripeflaten og
etfyrstikkhode med antimonkloridsom brennbar substans,kaliumklorat
som oksygengiver oget bindemiddel. Fyrstikken varoverdekket med
parafin for å sikreflammeoverføringen og natriumfosfat for å hindre
ettergløding.Johan Laurids Sundt var født iLarvik og var en
ressurssterkperson. Etter utdannelsen var hanselger i utlandet i
flere år før hanetablerte en engrosforretning imanufaktur i
Christiania.Fyrstikkfabrikken i Nittedal blestartet i 1868 og
leverte også tileksport. I 1876 grunnla hansammen med to brødre
Norgesførste margarinfabrikk i Nittedal(Pellerin et Co). Han var
politiskengasjert og dessuten forfatter.Han skrev et par dramaer og
enstørre polemisk, fritenkersk roman”Vantro?” (1881). Han var gift
medMathiane Char-lotte Olivia Trepka,datter av Emil Ferdinand
ogGurine Marie TrepkaJan Høvo
MER GAMMELT ENN NYTT 3ÅRGANG 10 NR. 4 - 2008
Dette er MarkerudHva har dette med Vålerenga å gjøre?
-
Gerd Møller Eriksen, født i 1927og oppvokst i Strømsveien 53.
Der bodde hun også deler av sittvoksne liv.
I forrige utgave av ”Mergammelt enn nytt”, hadde vi meden fin
fortelling som het ”Den gangVålerenga het Vålerengen” avhenne. Som
mange andre fraVålerenga, glemmer hun aldribydelen sin. ”Jeg har
aldri følt meghjemme noe sted etter at jeg flyttetfra Vålerenga”,
sier Gerd. Det er såmoro å møte folk som har denneentusiasmen for
og stoltheten overVålerenga, så jeg fant ut at ennærmere prat med
henne, villevære lurt.
I sommer var hun med påkontoret vårt i Vålerenga kirke også
interessert gjennomhistorielagets tallrike fotosamling.Gleden var
stor da hun fant bildeav seg selv der. Hun ble ivrig på åfinne ut
mer om slekta si, og nårde kom til Vålerenga. I og med
athistorielaget reklamerer med hjelptil slektsforskning, møtte
hunforventningsfull opp påslektsstanden vår på åretsfotoutstilling
i oktober. Det var daikke lett å finne ut noe. Enhver
slektsforsker vet at slikt kan ta tid åfinne ut av, så jeg satte
meg ned forå lete videre.
I dagens dataverden, er detmulig å finne ut mye. Det viste segat
hennes oldefar maltkontrollørSamuel Larsen må ha flyttet
tilStrømsveien 53 mens Vålerengafortsatt lå i Aker, antakelig en
gangmidt på 1870-tallet etter å ha bodden del år i Oslogate 5 i
Gamlebyen.Om dette var da huset var heltnytt, vites ikke. Samuels
datter ogGerds farmor, Lovise Eleonore, bleenke allerede i 1899, og
Gerdvisste også lite om sin farfar. Hanhet Carl Octavius Møller,
såtanken slo meg om at han var avdansk opphav. Etter litt leting
fantjeg ut at dette stemte, for han varfra Holstebro på Jylland.
Dette varfor så vidt ikke så overraskende, forhun husker at de
snakket bådedansk og tysk innimellom hjemme.Hun fortalte at hennes
far, OddElith Møller døde da hun var bare7 år gammel.
Nysgjerrigheten for å finne utting om folks aner stiger etter
hvertsom en finner noe. Det endte medat jeg noen dager etter
overleverteen god del interessante
opplysninger til en megetbegeistret Gerd som nå bor påUlven. Det
ble en lang og hyggeligsamtale med kikking på bilder frahennes tid
på Vålerenga. Det blemange notater, og de må jeg jo delemed
dere.
For de som ikke er helt klar overhvor Strømsveien 53 er, kan
jegfortelle at det lå på det øvre hjørnetav Sotahjørnet, altså der
hvorEtterstadgata går inn fraStrømsveien. Huset lå helt ut
motStrømsveien der hvorbussholdeplassen er i dag.Nærmere nabo med
Sotakafèenkunne en knapt bli. Hun huskergodt Mor-Sota som de kalte
henne.Dette var fru Berger som drevSotakafèen. Hun hadde til og
medvært fadder på Gerds brødre.Det var for det meste fru
Bergersdatter som sto i kafèen. Der lagetde is selv, og en kunne
kjøpe is for5 øre stykke. Det var halv pris iforhold til ”Blåbua”
like ved. Detvar også sjokolade og noen storekaker som ble kalt
salmiakktoppereller jakober. Det ble visst ogsåsolgt drammer der,
og det var ikkelov. Gerd har fått fortalt at OlavaJensen, fru
Bergers mor, startet
4 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
Nærmeste nabo med Sota-kafèen Av Even Haugseth
-
opp spiseforretning i Strømsveien53, og at de så flyttet over
tilSotakafèen i nr. 51. Altså nok etbevis for at det har vært
mangeserveringssteder langs denne gamlehovedinnfartsåra til
byen.
Familien Møller holdt sammen,og det ble nærmest et bokollektiv
iStrømsveien 53. Under og etterkrigen var det stor boligmangel
ibyen. En sto på venteliste hoskommunen for å få leilighet. Dahun
og søsknene hennes stiftetfamilier, fikk alle hvert sitt rom idet
to etasjes huset. Hennesfarmor Lovise hadde også leiligheti annen
etasje. De delte kjøkken.
Det var en port inn fraStrømsveien rett på øversida avhuset i
nr. 53. Innenfor den haddedet en gang vært drosjeholdeplass,og det
var en som het Meilendersom var bestyrer av den. Denne varblitt
flyttet opp til trikkesløyfa påEtterstad.
Da Gerd var barn laget de enbitte liten skøytebane innenfordenne
bilporten. En gang haddenabojenta Ellen Svendsen låntskøyter av
tante ”Kons” iKampebakken. Gerd hadde aldriegne skøyter, så hun
lånte skøytenetil en nabogutt, Jørg Ingvaldsen,rett nede i veien.
De var av deførste skøytene med sko som sattfast til skøyta. Disse
var så store athun måtte ha 10 par raggsokker påseg. Det ble også
arrangertskøytedag på skolen. Den var påisbanen som lå rett ved
skolen.Ellers ble det også gått på Jordal.Brødrene hennes hadde
vært såheldige å få skruskøyter som varlaget av Smed-Olsen
iEtterstadgata 8. En tysker som hetCarl Mentz og bodde
iVålerenggata hadde spandert dissepå gutta. Han var fadder på flere
avbarna hos Møller, og var alltid rausog gavmild. Mentz var
kurvmakerog hadde verksted rett ovenfor derhvor kvinnehuset i
Stømsveien lå.
Grunnen til at det vanket en deltyskere hos Møller, kan ha vært
atfaren hennes hadde kontakt medflere før han døde i 1934. Hanhadde
studert i Tyskland og
snakket tysk. Faren var med i ensangforening for tyskere
iParkveien 1. Der var han deneneste norske, og han ble ogsåformann
der. Carl Mentz var ogsåmed i det samme koret.
Nr. 53 lå like ved skjæringa tilGjøvikbanen. I et plankegjerde
somvar mot den, var det en luke. Bakden ei trapp ned til
jernbanesporet.En gang under krigen hadde detvært en
sabotasjeaksjon ibensinstasjonen som også den ganglå på hjørnet der
hvor Ensjøveiengår inn fra Strømsveien. Da Gerdsmor kom ut i
bakgården, sto det tostøvete karer der. Det var nokmotstandsfolk
som hadde stukketav fra eksplosjonen, og som varlivredde for å bli
tatt av tyskerne.
Hun lukket opp luken i gjerdet, ogde forsvant ned trappa og
bortoverjernbanelinja.Gerd kan ikke huske at denbensinstasjonen kom
i gang igjenmens krigen varte.
Flyalarmen gikk hver natt underkrigen. Da var det bare å ta
medseg en unge hver under armen ogsette kursen mot tilfluktsrommet
ikjelleren på Sætre kjeksfabrikk iØsterdalsgata. Der var det mange
kjente fratrehusene i nabolaget. Det ble sagtat en fikk mulkt om en
ikke gikk ide anviste tilfluktsrommene nåralarmen gikk.
En mørk og tåkete høstkveldunder krigen kom kjøpmannThoresen i
Totengata 1 hjem med
MER GAMMELT ENN NYTT 5ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
-
hest. Han var pussa, og rettutenfor Totengata ble de påkjørt
avtrikken. Det forferdelige hylet frahesten kunne høres godt oppe
vedSotahjørnet. Det viste seg attrikken sto oppå brystet til
hesten.En fikk tak i en tysker som skjøthesten. Ungene i
Strømsveien 53fikk ikke lov av mora si til å gå nedfor å se på
ulykka.
Den lille bua ned motEtterstadgata på baksida av huset inr. 53
lå der den gangen som nå.Gerd husker en mann og koneArnesen som
drev bua og solgtebl.a. frukt, tobakk og blomster. FruArnesen var
ei ferm og brysk damemed hvitt hår. De leide antakeligbua av
Svendsen i det gule huset iEtterstadgata 2. De må ha vært derfra
før Gerd begynte på skolen tiletter krigen.
”Anton med beinet” var fin ogfornem og hadde sigarbutikknedenfor
Ingvaldsen i Strømsveien.Han hadde nok fått det kallenavnetfordi
han var strakbeint. Rønninghadde slakterbutikken sin nedenforder.
Pølsemakeren der het Sigurd.Turid og Ingeborg var mest ibutikken.
Kan huske Ingeborghadde gikt i fingrene. Sigrid hjalpogså til.
Bak Sotakafèen lå et hus som errevet for lengst. Det hadde
adresseEtterstadgata 3. Der bodde enfamilie som het Svarstad som
hunkjente godt til. Grunnen til det varnok at Gerds søster Else var
myesammen med ei av jentene der somhet Mossa. Broren Cato var
myesammen med sønnen der. Han hetAnders. Ei yngre søster av disse
tohet Guro.
En gang ble en hest som komnedover Strømsveien, skremt. Denhadde
ei kjerre full av møkk bak.Kjerra velta så møkka skvattoppover
veggen på Sota-kafèen.Etter dette fikk det lille huset segda en
real vask utvendig.
Det luktet alltid så godt ommorgen når Sætre hadde bakt. Enfikk
kjøpt 10-øresposer medkjeksbrudd av fylte kjeks i fleresmåbutikker
i området. Et sted enpleide å kjøpe disse posene var hos
Martha Eskildsen. Hun haddemelkebutikk der hvor Etterstadgata11
ble bygget i 1939-40. Den bleså flyttet på venstre side
nedoverVålerenggata i retning Ingeborgsgate. Martha giftet seg og
toknavnet Skjellum, og endte opp i etlokale i Danmarks gate vegg i
veggmed murgården i Ingeborgs gate 8hvor hun selv bodde.
Ved siden av Irma på hjørnet avIngeborgs gate og
Vålerenggata,holdt Snille-Mann til i bakken iIngeborgs gate. Han
haddelagerfrakk og små, runde briller.
Oluf og Åge Ekstrøm haddegravsteinsutsalg nede iStrømsveien.
På skifabrikken i Etterstadgata4 fikk en spon til kattene.
Bortenfor Gladengen påteglverkstomta fant ungene kritt.Det lå
masse steiner der også, ogde var fine å bruke når de skullehoppe
paradis.
På søndagsettermiddagene kom”kakemannen” inn i gårda. Hansolgte
småkaker som kona hanshadde bakt, fra en kurv som kunneåpnes på
begge sider. Det var storstas når han kom. I plankegjerdet som den
gang storett nedenfor brua overStrømsveien mot Sætre haddeGlad en
luke hvor han haddepølsebu.
Da tyskerne okkuperteVålerenga skole, måtte Gerdsjenteklasse
være ute på kirketrappaog noen ganger i sakristiet. Etterdet fikk
de fast tilhold på
Gamlebyen skole til de gikk ut avskolen i 1941.
Under krigen marsjerte tyskerneforbi med russiske fanger fra
leirenpå Etterstad. Hennes søster Elselaget vafler av militærstump
somvar et hardt, firkanta grovbrød.Hun la disse i småpakker
understakittgjerdet deres motEtterstadgata. Etter hvert
skjønterusserne dette, og det ble om ågjøre å gå nærmest gjerdet
for å fåtak i ei pakke når de marsjerteforbi. En gang var det ei
tysk vaktsom så at en av fangene tok eipakke. Han tok han over
hånda,men lot han beholde den til slutt.Tyskeren så bare bort.
Etterfrigjøringa i 1945 var to avrusserne med på festen
iStrømsveien 53. Den ene hetMaxim og den andre Leopold.Maxim spilte
da på gitaren somGerd og søstrene hennes hadde.
Under krigen var noen speiderepå ei hytte ved Grorud. Der sangde
”Ja, vi elsker…”. Dette bleiakttatt av en tysker. Han kom til.En av
de tilstedeværende kunne litttysk, og det viste seg at tyskerenselv
var speider. Han kom igjenflere ganger senere også.
Som ganske liten gikk Gerd påsøndagsskole i Vålerenga kirke.Hun
husker en liten, mørk mannsom het Magarian og varkirketjener, og
prestene Thomle ogMjørud. Konfirmantene i 1942gikk og leste hos
pastor Thomle,men ventet til etter krigen var sluttmed å konfirmere
seg. Det skjedde
6 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
Snille-manns sjappe til høyre for Irma
-
i desember 1945.Kjell Bækkelund som bodde på
Kampen, underholdt på speider’n iIngeborgs gate 8. Når han
skullespille piano, måtte de bygge oppmed bøker, for han var så
liten.
Speiderne i Ingeborgs gate 8holdt det gående litt inn i
krigen,men så ble det forbudt og de måttelevere inn uniformene
sine.Speider’n ble rett og slett nedlagt.Dette bildet i mitten ble
tatt på entur som de hadde til Sjøstrand, ogdet må ha vært rett
førnedleggelsen fordi noen av jentenefortsatt har uniform på
seg.Antakelig ble de lagt i en kasse iIngeborgs gate 8 til krigen
varslutt. Da fikk jentene uniformeneigjen, men da var de
selvfølgelig altfor små. Istedenfor den vanligespeider’n ble Gerd
med iFrelsesarmeens ungdomsavdeling,og de fleste der var speidere.
Denble kalt for ”Ungdomsforeningen”for at tyskerne ikke skulle
oppdagehva de drev med. Der var Gerdtroppsleder etter krigen til i
1949da hun giftet seg.
Onkelen til Gerd het Max, oghan ble postflyver i USA. Der
skrevhan seg for Max Miller. Er viheldige, kan det hende vi får
høremer om han senere.
Da Gerd senere i livet skulleflytte fra Oslo, nærmere bestemtfra
Lille-Tøyen til Sørum, ville hunta avskjed med Vålerenga
kirke.Dette var siste gang hun så denflotte kirken innvendig.
Gerds kjære barndomshjemmed adresse Strømsveien 53 blesanert på
grunn av at det varplanlagt brei motorvei som skullekomme nedover
Strømsveien. Detførste som ble gjort for å realiseredenne veien,
var å utvide brua overGjøvikbanen rett ovenfor huset.Hun husker hun
var på besøk der i1955 mens søstera og hennesfamilie fortsatt bodde
der. Deflyttet ikke lenge etter, så Gerdmener at det kan ha blitt
revet i1956-57 en gang. Heldigvis ble detaldri noen motorvei
gjennomVålerenga, men huset hennes er
MER GAMMELT ENN NYTT 7ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
Speidern fra Ingeborgsgt 8 på tur til Sjøstrand Gerd nederst til
venstre.
Avgangsklasse 1941. Bildet ble tatt ved Gamlebyen skole fordi
Vålerengaskole var okkupert av tyskerne. (Bildet eies av Gerd
Møller Eriksen)
-
I og med at Totengata fikk så storoppmerksomhet på utstillinga
vår ioktober, synes jeg det er på sinplass å ta med noe av det vi
harsamlet av opplysninger og bilder imedlemsavisen vår. Vi har
tidligerevært så heldige å få lese LivHellsaas utrolige fortelling
fradenne gata i 1930-40-åra. Fradenne vet vi at selv om gata
haddeet lurvete rykte, var den ikkekjedelig å bo i. Det skjedde
myeder. Takket være en annen tidligerebeboer i denne forvandlede
gata,Arne Wold, fikk inn en mengdebilder fra denne gata. Han er
født i1958 og vokste opp i nr. 8. For hanvar det svært vemodig å
dra inn idenne gata etter hvert som flere ogflere hus ble jevnet
med jorda etterat familien hans flyttet til rekkehuspå Vestli i
1976.
Totengata 1:Bjørg Staal vokste opp på 1930-tallet i Strømsveien
44 og varnærmeste nabo med Totengata.Hun forteller:
”KjøpmannThoresens kolonialhandel var enbutikk av gammelt, godt
merke –rene landhandelen. Atmosfæren slo
i mot en når en kom inn i lokalet,det lukta en blanding av salt
sild,sirup og parafin. Her var det melog sukker i store skuffer,
sild itønner, smør, ost og pålegg i løsvekt – og i tillegg til
matvarene vardet ei parafinpumpe på veggen bakdisken. På skiltet
over døra står detJoh. (Johan) Thoresen. Han hadde6 barn, og 2 av
sønnene overtokbutikkdriften etter ham. BrødreneDaniel og Birger
sto bak diskengodt hjulpet av husholdersken
Sussi. Butikken var renemøteplassen for folk, men ble detfor mye
uro, ble de nærmest kastetut. Mange handlet på bok – ogsåkalt ”på
krita” – og det kunne deogså hos Thoresen. Men Daniel gaikke ved
dørene og var en strengpengeinnkrever. Det samme gjaldtom du ikke
betalte husleia i retttid. Daniel var nemlig sjefen, hanvar ekte
”Bør Børson”, rundlett ogmektig med lommeur i et
gedigentklokkekjede over magen. Han eide6 gårder i Totengata, 1
iVålerenggata og 1 i Orknøygata ogvar litt av en storkar”.
På et gammelt bilde fra rundt1900, står det ”M. Thoresen”
overbutikkdøra i Totengata 1. Kan dettebety at faren til Johan
Thoresen
8 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
Totengata – beryktet, men likevel med sjelAv Even Haugseth
Flere minner fra Totengata
Totengata 5 etter branen i 1976
Totengata 5, her hadde de klaskedo
-
hadde butikk der før han? Huset i Totengata 1 fikk store
utvendige skader under trikke-ulykken 2. august 1958 da en
avsporveiens ”Gullfisker” brant rettutenfor Thoresen-gården. Det
var den største ulykken isporveiens historie, 5 omkom og17 kom på
sykehus.
Butikkdriften fortsatteimidlertid fram til 1968. Arneforteller :
”Daniel Thoresen”overlevde på grunn av ølsalget.Han solgte på borg,
noe som ikkevar lov. En som fikk stadigepurringer fra Thoresen, var
ikke istand til å betale for seg og gikk tilpolitiet. Resultatet
ble at debeslagla alle ”lappa”, ogkjøpmannen fikk aldri betaling
frasine tørste ”kunder”.
Totengata 3 - Rosendal Løkka Rosendal lå mellomStrømsveien og
Odalsgata, ogHedmarksgata og Solørgata.Løkkehuset er det eldste
huset iområdet, etter all sannsynlighet fra1823 og har adresse
Totengata 3.Det holdt på å gå riktig ille meddette huset da det sto
og forfalt fornoen år siden. Dagens eier, somselv er arkitekt,
reddet huset ogforetok en grundig og omfattenderestaurering. Arne
Wold husker atda han var barn på 1960-tallet,bodde Hedvig Larsen og
hennessøster i 3-ern, og at de hadde
rabarbra på forsida av huset.
Totengata 5Liv har et spesielt minne fra dennegården: ”Nesten
alle gårdene i gatavar gamle trehus, og de flestehadde bakgård med
verksteder ellerstall. Alle hadde utedoer. Bortsettfra noen få som
var murgårder oghadde do i etasjene. Klaskedo, vardet noen som sa.
Men da måtteman sitte i fjerde etasje for å høreklasket helt ned i
kjelleren! Jegkom aldri på do i ”femmer’n”, ogdet syntes jeg var
trist – der haddede klaskedo”.
Arne var derimot heldigere. Hanhusker det var stas å gå på do
hosnoen venner av foreldrene sine ifemmer’n. Innimellom kom en
frarenholdsverket eller ”pudretten”med ei stor skuffe og tok
utherligheten fra ei luke inne igården.
Totengata 7Liv har også minner fra dennegården: Nilsen i syver’n
pleide åkomme i drosje, og da visste defleste at da var’n full og
at Margitville få blomster. Kjøpmannennederst i gata sto også der
ogventet – det var mange som hadderegning der. Kjøpe på bok het
det.Kjøpmannen eide også flere avgårdene, og det var mange gangerså
som så med betalinga av husleie.Det var derfor Nilsen kom i
drosje,
så han kunne komme forbi usettom han bøyde seg ned.
Snekkerverkstedet i nr. 7 varparadis for oss. Kunne en fåkomme
inn dit som ærendspike, davar lykken gjort. Herlig varme påovnen
der limet ble varmet og ennydelig lukt av tre, lim og lakk. Detvar
ikke noe som het sniffing da,men lukten og hele atmosfæren varfor
meg noe av det beste jeg kunneoppleve. Der på snekkerverkstedetble
det laget en barneseng til osssom man kunne trekke ut så denble
dobbelt så lang. Den senga varvårt fineste møbel, syntes jeg –
enstund - inntil jeg fikk se at allemine venner hadde egen
seng”.
Totengata 7 var satt opp i 1877.Kl. 01.15 natt til 17. mai 1964
brøtdet ut brann i ei leilighet i førsteetasje i Totengata 7.
Brannårsakenskal ha vært sigarettrøyking.Brannen fikk godt tak og
spredteseg oppover i etasjene. Det blestorutrykning fra
brannvesenetsside på grunn av den storespredningsfaren. En mann på
59 åromkom i brannen.
Arne husker hans familie bleevakuert fordi gården hans, nr. 8som
lå rett over gata, var sterkttruet under denne brannen.Hedvig i
3-er’n hadde opptrekks-apekatt som han fikk leke med.Det var en fin
måte å glemmebrannen på, og han fikk sove overder. Arne fikk også
pledd av sinsnille nabo.
Det utbrente huset ble revetetter å ha stått utbrent over
lengretid. Det ble reist et stort skur påbranntomta. Arne minnes
at”Bertil” som bodde i Totengata 1hadde snekkerverksted i
bakgårdenpå 7-er’n.
Totengata 9Mellom nr. 9 og 13 gikk det av eiinnkjøring til høyre
i retningHedmarksgata. Denne ble bruktnår en skulle til husene i
Totengata11, 13 og 15. Før det høye ”nybyg-get” i Hedmarksgata 8-10
ble reisti 1938, kunne en se rett over imurgården som lå i
Hedmarksgata 11.
MER GAMMELT ENN NYTT 9ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
Totengata 7 etter brannen 1964
-
Totengata 11Her var det et gult murhus somOslo Ten Sing brukte
til hybelhus,sangøvelser og møter. Naboeneoppfattet dette som et
lukket miljø,for de holdt på med sitt. I periodervar det helt
stille der, og ingen varå se. Dette var på slutten av 1970-tallet.
Eigil Knudsen bodde iTotengata 10. Han minnes enbrann i nr. 11, og
at de sto ei kaldnatt og varmet seg på flammene fradenne brannen.
Odd MagnarSolbakken husker at beboerne iHedmarksgata 4 satt på
taket medvannslange for å berge det gamle,store trehuset sitt i
gnistregnet.Hvorvidt brannen som disse guttahusker er den samme som
gjengis iAtenpostens avisutklipp fra 23. mai1981, er usikkert. Hvis
det ikke er
det, må det i så fall ha vært flerebranner i Totengata 11.
Totengata 13Nr. 13 og litt av nr. 9 til høyre. Detmørke huset
bak til venstre erOdalsgata 13, og Odalsgata 15skimtes i buskene
til høyre for det.Odd Hildonen tok dette bildet ijanuar 1971.
Roland Wold og hans nieseGreta utenfor Totengata 13 som
låinnerst i gata. Tatt ca. 1938. Er det noen som vet hva slags
bildette er?Eier av bildet: Arne Wold
Totengata 15Arne Wold husker at ei som blekalt for ”Ballblomma”
eller”Nordlandsrypa”. ”Plommen”
hadde flytta inn sammen medhenne i bryggerhuset i kjeller’n.Der
hadde de seng og en reise-TV.”Plommen” flyttet sener til nr. 2.
Den gamle lastebilen til DanielThoresen nr. 1 ble parkert for
godtpå ”Femten-løkka”, og der lektegutta mye. De fikk låne hammer
ogspiker hjemme og snekra hytte pålasteplanet av gamle, råtne
planker.Da Arne var liten fant de noen beinder, og de gravde fram
knokler ognoe av en kjeve med tenner av etdyr. Han løp hjem og
fortalte stolttil mora si at han hadde funnetbeinrester av en
dinosaur. Morberoliget han med at det var en deltjuvslakting der
inne bl.a. underkrigen. Kanskje dette var grisensom Liv Hellsaa
forteller om frakrigen? Da var det en gris somtyskera hadde tatt,
falt av enlastebil i Strømsveien.
Ei som het Palma bodde i nr.15. Hun smugkikka fra vinduet sittda
dem hadde fått TV i 11-er’n rettover gata. Signe ”Poteta” og
enannen som het ”Tobben” bodde iførste etasje. Hun stakk av
underkrigen. I frigjøringsdagene komhun hjem, gikk rett inn og
satte påpotetkjelen. Ingen forklaring påhvor hun hadde vært i alle
de åra.Da potetene var kokte ropte hun uti gata: ”Tobben, nå er
potetaferdige, kom og spis middag!”.Etter denne episoden,
varkallenavnet klart. Hun var ikkevidere begeistret for tilnavnet
sitt,og Arne ble skikkelig tilrettesatt engang han brukte det.
Totengata 2Det var mange originaler somvanket i gata. De bodde
ikke der,men dukka opp nesten hver dag.Nederst i gata mot
Strømsveien vardet som oftest de var. Der var”Russen”, en flyktning
fra 1917, ogder var ”Plommen”, ”Rauen”,”Kronblom” og Ola i”. ”Ola
i” var viredd, men sjelden har vel ungerhatt bedre barnevakt. Det
var ikkeen unge som fikk gå ut iStrømsveien eller forlate gata
sålenge den gjengen av originalerhang på hjørnet. De visste hva
vi
10 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
Totengata 11. Foto av Reidun Willemsen
Totengata 13. Foto Odd Hildonen
-
het og hvor vi bodde, så det varbare å rusle inn i gata igjen
hvis viikke hadde ”lovli” ærend. Fortalt avLiv Hellsaa.
Dette huset ble rammet avbrann hele 3 ganger.Første gang var 15.
februar i 1967.Det var en loftsbrann. Et lager i 3.etasje ble
totalskadet. Huset må hablitt reparert etter denne brannen.6.
september i 1976 kl. 7 ommorgenen gikk alarmen igjen. Davar det
pipebrann. Den ble slukket,og brannvesenet forlot stedet etteren
time. Kl. 0855 samme dag vardet utrykning igjen. Da brant det i2.
etasje i en leilighet der. Dennegangen gikk det langt verre,
forbåde 2. etasje, loft og tak bletotalskadet.
Bare første etasje ble gjort istand igjen etter etter brannen
den6. september i 1976. Huset blekledd med etternittplater og
paneløverst. Kjøttspesialen holdt fortsattskansen. Det er fortalt
at på 1970-tallet sørget ei eldre ekspeditriseder for at flere
sosialklienter påVålerenga fikk kjøpt mat hoshenne. Det ble
organisert slik atnår de fikk trygden sin, gikk de tilhenne og
deponerte deler avtrygden sin. Så kunne de ta utjevnlige porsjoner
med mat utover,helt til neste gang de fikk trygd.Er det kanskje
noen som vet hvaekspeditrisa het? Kan det væreSussi som begynte der
etter å hajobbet i butikken hos Thoresenover gata?
Totengata 4Arne Wold husker Valter ”Vellinga”bodde i Totengata
4. Sønnen hansdøde før Valter. Han hadde en svartpuddel som het
Pia.
Totengata 8Fisk i går’n tatt inne i går’n påTotengata 8 rundt
1935. Bakgjerdet Totengata 6. Se bilde påsiste side i
medlemsbladet.
I bakgården på nr. 8 var detsøppelkasser. Utedoen var til
høyrenedenfor boden. Over haddeleilighetene i gården hver sin
bod.Disse ble også brukt tiloppbevaring av ved. Smith varantakelig
vognmann, og det erusikkert om han også bodde istallbygningen.
En brann den 12. august 1959startet i denne bygningen.
Pga.sammenhengende eller kort vei tilnabobebyggelsen, ble dette en
storutrykning fra brannvesenet.Brannen spredte seg til bakgården
inr. 10. Også loftsetasjen i ettoetasjers beboelseshus i
Strøms-veien 34 ble ødelagt. Strømsveien32 ble kraftig svidd.
Uforsiktighetmed ild var brannårsaken. Det varflere uteliggere som
hadde tilhold iområdet. Under brannen i stallenble merkelig nok
sidefløyen tilhøyre i gårdsrommet reddet.
Arne Wold forteller: ”Jeg huskerRagnhild Johnsen bodde i
gårdenvår, nr. 8. Antakelig var detvinteren i 1966 at det kom
storemengder snø. Smågutta måtte penthjelpe til med snømåking.
Streng var hun, men allikevel såreal og grei”.
Arne fortsetter: ”Da jeg begyntepå ungdomsskolen, mente mor
atjeg også, som de andre gutta, måttefå lov til å ha langt hår.
Fortvilelsenover dette var imidlertid stor fra sin side”.
Arne Wolds familie bodde i 8-er’ni flere generasjoner. De
flyttet fra dennedslitte og dårlig vedlikeholdtegården i 1976.
Mansor var troligTotengatas førte pakistaner og boddeder også etter
at Wold flytta.Totengata 10Under leiligheten var det
MER GAMMELT ENN NYTT 11ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
Totengata 2
Totengata 8, bakgården tegnet etter foto av Fred-Arild Ruud
-
bryggerhus hvor all klesvask forhele gården foregikk. Der sto
deten stor bryggepanne til å fyre oppmed ved under og flere
tredunkersom ble benyttet til vask ogskylling. Der badet vi alle
omsommeren. På vinterstid derimottok vi en av tredunkene inn
påkjøkkenet. Der badet vi alle, enetter en, etter alder. Jeg husker
jegvar redd for at den minste skulletisse i badevannet. Fortalt av
LivHellsaa.
Vasking foregikk i kjelleren ibryggerhuset i en diger kjele.
Denble fyrt opp med ved. Forelektrisitet var det ikke og hellerikke
noe luksus som varmt vann.Og så ble alt tøyet kokt. Og det
med Blenda. Så skulle det skylles ikaldt vann, og rulles! Tøyet
bletørket ute i bakgården på snorer,noen steder var det
drasnorer,sommer som vinter. Det ble ogsåtørket tøy inne på snorer
overvarmen fra kaminen. Og aller sistkom strykinga. Alt skulle
strykes,for man hadde smått medskapplass, og det måtte gjøres
såsmått og flatt som mulig. Fortalt avGrethe Sandmoen som bodde
iTotengata 10 på 1960-tallet.
Da Grethe bodde der skjedde enannen spesiell episode: Hun
haddesatt en kjele med ertersuppe inn iet skap ved inngangsdøra
påbaksida av huset. Da hun kom utdagen etter for å hente kjelen,
var
den tom. Den var ren og fin, og påbunnen lå en lapp hvor det
sto:”Takk for maten!”
I underetasjen på bakgården av10-er’n bodde Iver. Han
varbrukthandler og solgte tinn, sølv,veggur, klokker, spisebestikk
og altmulig skrot. Arne Wold husker hanholdt til der på 60-tallet,
men erikke sikker på om Iver bodde idenne gården.
TierløkkaPå Tierløkka var det dueslag. Herhadde de duer som ble
brukt tilkonkurranser.
Liv Hellsaa husker mye fradenne løkka: Innerst i gata motløkkene
var det frukttrær, og detilhørte neste gate. Disse trærneprøvde vi
å ribbe for frukt så godtvi kunne. Vi rakk ikke opp slik at vikunne
komme oss over gjerdet,men noen av oss laget langestenger med
blikkbokser på enden.Disse skjøv vi opp rundt fruktene.Vi fikk tak
i mye frukt på dennemåten, og Gerd var den som stodvakt og tittet
gjennom et hull igjerdet. Gerd var den minste, menden beste til å
plystre, så hunkunne varsle hvis noen kom.
På løkka kunne også allekonene sitte ute med håndarbeidmens de
ventet på at klesvaskaskulle tørke. Klærne ble hengtsirlig opp,
håndklær på rad,sengetøy for seg – ogdameundertøy ble godt
gjemtmellom snorene. Ytterst ble altarbeidstøyet hengt. Den
somslurvet med å henge klesvaskenpent opp, fikk ordet på seg for
åvære ei slurve. Fattige var de fleste,men orden skulle det være.
Flereav konene hadde småbarn i fangeteller liggende på et teppe
pågresset. Kaffe drakk de også mensde pratet om alt mulig. Da
kunnevi få høre mye som ikke var forbarneører.
Fredags- og lørdagskveldene varmannfolka på løkka og spilte
kort.De hadde ikke mye penger, men etslag poker ble det til.
Lykkelig varden ungen som fikk stå vakt vedporten for å si fra om
politiet kom.
12 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
Inne i Totengata gikk det av ei innkjøring til høyere i
retningHedmarksgata. Denne ble brukt når en skulle til husene i
Totengata 11, 13og 15. Her i denne innkjøringa ser vi Kåre Lysaker
til venstre og RolandWold til høyre. Bildet er fra rundt 1938. Det
høye “nybygget” iHedmarksgata 8-10 var den gang ikke reist, så
murgården vi ser innerst påbildet, må være Hedmarksgata 11. Til
høyre ser vi litt av Totengata 9,bakgården på 9-er´n og murgården i
Totengata 11. Den mørke gården tilvenstre er nok Totengata 15. Eier
av bilde: Arne Wold
-
For det fikk vi 50 øre og kanskje eitom ølflaske.For å skjule
kortspillet hadde de”musikkøvelse”. En av karenehadde en sag som
han spilte påmed en fiolinbue. Og Roald somhadde epilepsi, spilte
trekkspill.Dessuten var det en som spiltemunnspill. Pappa spilte
ned – på tospiseskjeer. De spilte virkelig godtenkelte ganger, og
flere avkvinnfolka dukket opp, og det bleen dans på gresset.
Deretter kunnede spille kort – med konenes lov ogvelsignelse.
Arne Wold husker politiet rykketut flere ganger og kom inn
iTotengata. Dette var nok på 60-tallet mens løsgjengerloven
fortsattgjaldt. Han har blitt fortalt at hansom liten hadde ropt
inn påTierløkka der ”gutta” satt og drakk:
MER GAMMELT ENN NYTT 13ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
”Plommen”, nå må du hjemmedeg, for nå kommer pol’ti! Arnehadde
medlidenhet med han, forhan var en snill kar. Politiet varikke
nådig, for de kom og tømte utde dyrebare dråpene de hadde
påflaskene sine.
Og så MÅ vi bare ta med dettefra Liv Hellsaas
fortelling:”HJULETEn av damene gata var veldig finfordi hun hadde
store stråhatterom sommeren og store filthatterom vinteren. Henne
kalte de”hjulet”, og jeg trodde det var pågrunn av de store
hattene. Det varmange fine herrer i bil som kom oghentet Hjulet, og
da kunne vi ungakjenne parfymelukta lenge før hunkom. Hvor jeg
ønsket å være så finsom henne når jeg ble stor! Hunhadde
blondehansker og var
forlovet med minst 25 menn. Foralle hennes herrebekjentskaper
het”min forlovede”. Jeg tenkte at detmåtte være paradis å ha så
mangesom var glad i en”.
Midt på 1980-tallet haddebranner og riving gjort at svært
litevar igjen. Den gamle Totengatasang da på siste verset.
Denutbrente murgården i nr. 11,bakgården på nr. 7 og murgården inr.
5 ble var av det siste som stoigjen. Nedenfor ble Solørgata 1
ogStrømsveien 28 rett bak ogsåjevnet med jorda.Totengata 1 og 3 er
i dag de enestehusene som står igjen innimellomOBOS sine
nybygg.
Julegrantenninga ved Vålerenga kirke30. november.16.00: Starter
programet.
Salg av fakler utenfor kirken kr 20,-
16.15: Fakkeltoget starter
17.00: Korpset spillerforan kirken
Servering av Gløgg, pepperkaker og saft ute
17.10: Tenning av granen
17.11: Gang rundtjuletreet.
17.25: Nissen deler utposer fra Kirketrappen
17.45: Så går vi hjem ......
Vi starter og avslutterforan kirken.
Bilder: Anette Beichmann
-
Denne gangen ble vi beæret med etbesøk av Jane Ennis. Hun er
tilvanlig guide i Oslo. Det var nok littuvant for henne å stå sånn
rett oppog ned foran en forsamling. Undertegnede kunne telle 80
frem-møtte og noen flere kom vel tiletter hvert. Even ønsket
velkommen og minteoss om fotoutstillinga den 11. Og12. Oktober i
kjerka, fra kl. 12 til16. Den må ingen gå glipp av.Medlemsmøtet i
november blir omSætre kjeksfabrikker. Jane Ennis er en egen
historiebok iseg selv. Hva den dama kan! Viraste gjennom
Norgeshistorienmed start fra 40 millioner år til-bake på 1 ½ time i
en fart av om-trent 100 år i minuttet og jobbetoss frem til
nåtiden. Hun fortalte oss om konger ogdronninger i Norges
historien. OmOslo by og Kristiania, om St Halv-
ard, om Magnus lagabøter, omMartestokker på Galgeberg. Omklostre
og munker, om avlat og omlivet på Vaterland. Innom livet
ogindustrien langs Akerselva var viogså og Teglverkene og
innflyttingafra distriktene og mye, mye mer.Og for de som ikke har
lest denennå, anbefalte Jane oss å leseOscar Braatens
Oslofortellinger.Og som en takk fra oss fikk hungode spanske dråper
fra Even. Og aller sist presenterte Tor Høg-vard en ny DVD fra
fellesrådet forhistorielag i Oslo. Den heter Oslo1000 år, streiftog
gjennom hoved-stadshistorien. Og den er verdt åse. Det er bare å
sette seg i godsto-len, snurre film og berike seg medenda mer
historie. Og så var detbare å stille seg opp i vaffelkøen.
Referent Ragnhild
Da var vi der, Vålerengas historie-lag. Dette var nok en av de
var-meste dagene i Oslo by dennesommeren. Og mens de flesteandre
Osloborgere tenkte på ferie,bading og annet hadde over ettusen
Vålerenga patrioter samletseg på Valle for å feire dagen,29.juli.
Her var alt som hørte enbursdag til, pølser, is og brus. Sangog
leker og mange blide fjes. A-laget var kommet til glede for
ossalle. Inni brakka hadde vi i historielagetrigget opp en egen
utstilling medfoto, protokollen fra 1913 og myeannet var hentet
fram for de somville se. En imponerende samlingav VIF drakter var
hengt opp tilglede for mange. Disse vakte tyde-ligvis stor
interesse. Vi fikk stadig
14 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
spørsmålet om de var til salgs. Bjørn Arild Gjerdalen og
JarleTeigøy kunne fortelle om stor ogsmå begivenheter fra VIF`s
histo-rie. Det er de jo eksperter på. Og
Da VIF fylte 95 årundertegnede, hun var plassert baket bord der
det var salg DVD’er ogleksikon.
Referent Ragnhild
Medlemsmøtet 16.september 2008
-
Og så var dagen endelig her,tirsdag den 3. Juni, og tiden
varinne for en ny og opplysendebydelsvandring om branner,
ilde-branner, kirkebranner ogtrikkebranner. Denne tirsdagen tokvår
leder og guide Even Haugsethoss ut på en rundtur i varme gater.Og
han fortalte om branner somhar herjet gjennom tidene her
påVålerenga og hvordan det harforandret bydelen vår. Og det
varmange som hadde tatt veien denneettermiddagen. Hele 140
personerkunne undertegnede telle.Vi startet i krysset Smålensgt
ogEnebakkveien. Her brant det den14. oktober i 1881. Da
forsvantmesteparten av kvartalet iflammene. Og så gikk vi opp
tilparken med utsikt til kvartaletDanmarksgt. – Vålerenggt. Her
varen stor ”ildebrann” den8.september 1887. Den fortalte
Even om. Ved denne brannen gikk21 bygninger tapt. Den
gangensorterte vi under Grønlandbrannstasjon og ikke like enkeltmed
utrykning, bilen var jo ikkekommet ennå. I 1890 fikk vi derforegen
brannstasjon. Den haddelokaler i St Halvardsgt. 59 helt tilden ble
nedlagt i 1923. Og så var spaserte vi opp til kjerkaog skolen. Og
Even fortalte omkjerka før og etter brannen. OgTrond, som tidligere
var brann-mann, fortalte om sine opplevelserden skjebnesvangre
dagen den 18.september 1979. Og så sang vi allesammen om orgelet
som speltealeine og taket som til sluttforsvant: ”Vålerenga
kjerke”.Hjaltlandsgt/Islandsgt. Her var detikke vanskelig å se at
det haddebrent for noen få år siden. Menhva som skjer videre med
detutbrente huset gjenstår å se.
Så gikk turen videre tilVålerenggt/Ingeborgsgt. Og den15.mai
1988 brant det iIngeborgsgt. 7. Denne gangen vardet ikke uforsiktig
omgang med ild,det var en pyroman som tente på.Men han tente jo
også på fleresmåbranner i Hedmarskgt 2,3 og 5før han ble tatt.
Natta den 10. mars i år brant i enleilighet i Vålerenggt 11 hos
enfamilie med tre barn. Men heldig-vis noen uredde mennesker somvar
i nærheten. Den ene var enung mann med navn TobiasAndersson og han
fikk hjelp til åkomme seg opp på verandaen. Medlyset av
mobiltelefonen sin komhan seg fram i den røyklagte leilig-heten og
fikk reddet ut familien.På hjørnet av Strømsv. og Totengtvar neste
stopp. I denne gata hardet brent flere ganger og detfortalte Even
om. Men det er veltrikkebrannen i Strømsveien i 1958hvor fire
mennesker omkom itrikkevogna og den femte dødesenere av skadene de
fleste huskerog har hørt om. I Hedmarksgt 6 fikk vi lov til åkomme
inn i bakgården. Og Evenfortalte om den dramatiske bran-nen her i
september i 1956 da enstakkars dame brant inne, tre bleskadd og 14
husløse.Og så var det fest! Siste stoppestedvar hos 100 års
jubilanten,Etterstad kolonihave og her var viventet. Styrelederen
Gry Sjødin ogEven holdt en velkomsttale med enekstra liten
brannhistorie fra havenpå kjøpet. Og her lå pølsene pågrillen og
mye kaldt, flytende føde ikjøleskapet. Og for de kvinner ogmenn som
fortsatt hang med så vardet godt å få satt seg ned. Og forde som
ennå hadde gnist igjen vardet omvisning i hagen og her vardet
anledning til å se både inni ogutenfor hyttene. Kolonistene
haddefor anledningen utgitt en egenkokebok, så det var bare å
kjøpe.Referent Ragnhild
MER GAMMELT ENN NYTT 15ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
Bydelsvandringa 3.juni
-
Leder: Even HaugsethNestleder: Knut Roar WestbyeKasserer: Bjørn
GranlundSekretær: Ragnhild StrømmeStyremedlem:Bjørn Arild
GjerdalenVaramedlem:Unni GranlundVaramedlem:Grete
MosbakkVaramedlem:Grethe Sandmoen
Arbeidsgrupper i historielaget:Utgivelse av
bildekalender:Kontakt: Even Haugseth Tlf.: 22 57 01 66, mobil
93801902
Fotogruppe:Fotografering, innsamling og avfotografering av
bilder:Kontakt: Bjørn Granlund Tlf.: 22 68 34 05, Mobil:
90180290
Idrettsgruppe: Om bydelens idrettsmiljøKontakt: Bjørn Arild
GjerdalenMobil: 90919250
Medlemsavisa:Kontakt: Knut Roar Westbye Tlf: 22 17 48 84, Mobil:
90831906Epost: [email protected]
Kyterngruppa som holder påmed bok om Kytern:Marion
JuliussenBjørn Arild GjerdalenEven Haugseth
16 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008
Vålerenga HistorielagHedmarksgata 20658 Oslo
Vålerenga Historielag på internett: e-mail:
[email protected]: http://www.valerenga.orgBankkonto:
0530 04 78222
Fra Sotahjørnet til Bohemen, DVD Kr. 150,-
Ny 2 stk. DVD: Fra Oslo´s historie Kr. 200,-
Historielagets flotte kalender for 2009 er selvsagtå få kjøpt
for Kr 70,-. Direkte hos Bjørn Granlund90180290 eller e-mail:
[email protected]
Medlemsmøter for neste år er ikke fastsatt ennå så det kommer i
neste blekke.
Husk medlemsmøte, møtet er i menighetssaleni Vålerenga kirke
tirsdag 18. november kl.1900
VINNERLODDET 222på fotoutstillingen Gevinsten ble gitt av
Fred-Arild Ruud akvarell fra Hedmarksgata 1. (Eid gården)Vi
gratulerer: Glenn Skavøy, Johan Thronesplass, Oslo
Har du lyst til og se flere AKVARELLER FRA VÅLERENGA se
påhttp//www.bilderfraoslo.no