ISSN 0800-1804 Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening.
Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
ISSN 0800-1804
Medlemsblad for Norsk Ent omologisk Forening.
INSEKT-NYTT Post boks 1701 Rosenborg
7001 Trondheim
Postgironummer: 5 91 60 77 Trykkeri: YVI A/S, Trondheim.
I REDAKSJONEN : ODDVAR HANSSEN (RED. )
TROND NORDTUG
ASHILD RYAN
F o r s i d e b i l d e t : Gul myrsomn?erfugl Co,Zias paZaeno L. Foto: Ove Bergersen
F r i s t f o r inn lever ing av s t o f f ti1 nr.1: 1. mars.
Fra redaksjonen .............................................. 3
NEF's forrdann har ordet ....................................... 4
Vern av virvell0se dyr m0ter @kt forstdelse
hos vdre myndigheter ...................................... 5
NEF's aresmedlemmer ........................................... 7
Andersen, J.: On vurdering av tilfeldige funn
i faunistisk sarnmenheng ................................... 9
Midtgaard, F.: En god samletur for lenge siden ................ 12
LIK v/Borgersen, B., Stenl@kk, J.A. og Halvorsen, D.E.:
Roppestad-ekskursjonen 8.-11. juni 1984 ................... 14
Sagvolden, B.A. og Coulianos, C.-C.: Noen funn av teger
(Homoptera, Hemiptera) fra Buskerud, Telemark og Aust-Agder 18
Arsmelding og regnskap for NEF 1984 ........................... 24
6. Norske entomologm@te, Kongsvoll 1.-3. oktober .............. 29
Smdstykker .................................................... 31
Opprop ........................................................ 32
Konkurransedyret ........................................ 34
FRA REDAKSJONEN
Etter et opphold p i noen rnineder, er vi her tilbake i kjent stil. Det har vaert tett rnellorn ternanurnrene det siste Bret, slik at artikler og srnsstoff nB har samlet seg opp ti1 dette ordingre nurnrneret. Vi retter en stor takk ti1 de sorn har sendt oss stoff.
De fleste av dere har vel forlengst g i t t i hi for 5 arbeide rned fangstresultatene fra den sornrneren sorn sist suste forbi (trondere og folk nordfra vil sikkert spgrre: hvilken sornrner?), og i denne sarnrnenheng venter vi spent pi3 nye artikler. Vi tar ogsi irnot forslag om nye ternanurnre, slik at disse kan planlegges p i lang sikt.
Vir forening m i s i t s 1 gd svaert godt for tiden, og dette gj@r at redaksjons- arbeidet i Insekt-Nytt, tross enkelte vel travle tider, er inspirerende og rnorsornt. I 2ret sorn gikk kan vi b1.a. se tilbake pB den vellykkede ekskursjonen ti1 Roppe- stad (v1Larvik) i juni og ti1 det hyggelige motet p i Kongsvoll i oktober, men vi gleder oss ogsi over den Okte forstielsen foreningens arbeid har fBtt hos rnyndig- hetene. Det bekyrnrer oss irnidlertid litt a t det er oss entornologer sorn har rnittet vaere den pdgdende parten ndr det gjelder d knytte insekter ti1 rikets naturressurs- forvaltning. lnsektene burde sorn en selvf~lge ha vzrt rned i rnyndighetenes verne- planer fra forste stund av. "Vernetoget" har allerede hatt full fart en stund, og naerrner seg dessverre en noe kunstig endestasjon - uten a t insektene har fdtt vzre rned for nl i det alter siste. Argurnenter sorn a t det var vir oppgave 5 s i fra i tide, holder ikke mil. Det jobbes n i p i spreng rned kartlegging av truede insektarter, men p i den korte tiden sorn er igjen for alle verneforslag skal vzre avsluttet, er det urnulig l f i utredet insektenes sak godt nok. V i hiper de rette instanser blir klar over denne bornrnerten, og a t den kan rettes opp ved a t det ogsi for frarntiden vil vaere rnulig 5 tilby eventuelle truede interessante insektarter et vern.
PLASTESKER I
ENTOMOLOGISK 1 MED AKRYLKLART LOKK. OG G E O L O G l S K FINE SOM VEGGPRYD MED MONTERTE INSEKTER
L I T T E R A T U R
ELLER ANNET. S0KES T I L VhR PRBVER OG P R I S L I S T E NESTE BOKLISTE. SENDES MOT KR. 5 , - HAR DKI NOE A I FRIMERKER. T I L B Y ?
I
natur-hoDDu POSTBOKS 65, 3040 GULSKOGEN I
NEF's FORMANN HAR ORDET
Det er musedr i dr. Det kom sorn en overraskelse, ikke bare for musefelle- fabrikantene, men ogsP for biologene. Det er i det hele tatt svaert lite biologer er istand ti1 d forutsi av det som foregdr rundt oss i naturen. Det henger sammen med a t biologien er en umoden vitenskap, sorn fortsatt er uten innsikt i basale sammen- henger av den storste betydning i naturens kompliserte samspill. Biologien befinner seg pH det samme modningstrinn sorn kjemien gjorde under alkymien. Uten ennd 5 kjenne fagets "periodiske system" forsoker biologer d innfri politikeres og for- valteres onsker om gull imorgen, og enkelte biologer lover lettvint "gull" ti1 enhver forvaltningsfyrste som vil oppta en i s i t t hoff og underholde en med regulativsatser og dekorative permer ti1 internrapportene.
Det alvorlige i denne situasjonen er ikke at faget er umodent, men a t sd lite gjores for d bringe det videre. Vire forvaltningsfyrster i DVF, Miljoverndeparte- ment og (bkoforsk disponerer betydelige midler ti1 prosjekter sorn alltid m i gi forvaltningsrelevante resultater pd kort sikt, men sorn med f i unntak blir inkon- klusive fordi man mangler den basale innsikt sorn trengs for I tolke resultatene. Man overser at biologien er e t syntesefag, sorn n i r det gjelder naturforvaltning er fundamentert p i deskriptive fag sorn systematikk, faunistikk, dyregeografi, fysiologi og biokjemi, foruten andre realfag. Forvaltningsfyrstene vil ikke kaste bort penger p i d finne ut av basale sammenhenger og andre uinteressante subtiliteter. Man vil ha gullet pa bordet imorgen, og punger villig ut ti1 enhver biologisk alkymist som vil arbeide pd slike premisser.
Fag som fysiologi og biokjemi kommer i denne situasjonen allikevel bra ut, da de er hoyt prioritert ved universiteter og forskningsinstitusjoner verden over. Men for systematikk, faunistikk og dyregeografi er situasjonen alvorlig. De er ned- prioritert ved vdre universiteter, og bortsett fra fuglefaunistikk, er de knapt repre- sentert i forvaltningsforskningen. Denne likegyldigheten overfor de grunnleggende biologiske forhold og sammenhenger har fdtt s ~ r l i g uheldige konsekvenser for kunnskapene om insekter og andre invertebrater, som utgjor de uten sammen- ligning storste og 0kologisk viktigste dyregruppene. lnsektenes plass i det totale naturbilledet er kort og presist uttrykt i Reidar Mehls formulering i et radiopro- gram nylig: "Uten insektene stopper naturen."
Kunnskaper om arters utbredelse og generelle biologi danner en forutsetning for en innsiktsfull naturforvaltning. Ndr det gjelder viten om insektenes utbredelse, ligger Norge pd jumboplass i Europa. A rette pd dette burde vrere en sentral oppgave for vdr naturforvaltning sorn i stadig nye skikkelser sitter og tvinner fingre og lurer pd hvilke fugletelleprosjekter man n i skal sproyte millioner inn i. Det man idag, tross alle mangler, vet om den norske insektfauna er i hovedsak et resultat av interesserte amat0rentomologers innsats gjennom mange dr, en innsats som har gPtt stort sett utenom de pengesterke forvaltningshoffene. Det er ved 2 oppmuntre
denne virksomheten v8r forening representerer et verdifullt supplement ti1 den ensidige forvaltningsforskningen.
lkke minst i et uventet museer kan det vzre grunn ti1 i minne om insektenes sentrale rolle i naturen. Det finnes minst et hundretall arter av biller som oppgis d leve i smdgnagerbol. Hva med disse artenes rolle i de periodiske variasjoner i smi- gnagerbestandene (mellomverter for parasitter og sykdommer), og i hvilken grad kunne disse artenes forekomst brukes ti1 d varsle plutselige musebefolkningseksplo- sjoner? Se dette interesserer neppe vdre naturforvaltningsfyrster, selv om flere av artene det her gjelder har fjrerformede vinger.
Hilsen Karl Erik Zachariassen
VERN AV VIRVELLQSE DYR MQTER QKT
FORSTAELSE HOS VARE MYNDIGHETER
Vi gjengir her innholdet i et brev hvor Statens Naturvernrid tar opp temaet om vern av virvell0se dyr og spiller ballen over ti1 MiljGverndepartementet. Deretter folger MD's svar, hvor det med stor glede for oss entomologer, forplikter seg ti1 d opprioritere dette arbeidet.
T i l Milj0verndepartementet. Avd. for naturvern og friluftsliv.
Vern av virvell0se dyr.
I mote 1184, 13. februar d.3.. dr0f tet Statens Naturvernr id problemer i t i lknytn ing ti1 vern av virvell0se d y r i Norge. RBdet vedtok i denne forbindelse 1 oversende Miljoverndepartementet folgende uttalelse:
Det zoologiske vernearbeidet i Norge har h i t t i l va?rt konsentrert o m virveldyr, s r l i g patte- d y r og fugl. Dette har v a r t en naturl ig begynnelse fo rd i man har hat t god kjennskap ti1 hvi lke arter som har v a r t truet og hvi lke naturtyper ul ike arter og dyresamfunn er kny t te t til. Stadig flere land innlernmer nB ogsB de virvellose dyregruppene i vernearbeidet. Dette er i trBd med naturvernets overordnede mil, som i Stortingsmelding nr. 6 8 (1980-81) med t i t telen "Vern av norsk natur" er definert slik: "- 5 opprettholde variasjonsrikdomrnen og de fundarnentale okologiske prosessene i biosfaren."
lnnen dyreriket ligger tyngdepunktet av variasjonsrikdommen k lar t hos de virvell0se dyr . Norges ca. 600 virveldyrarter utgj0r bare 3-4% av landets dyrearter. De virvellose dyrene er representert med narmere 20.000 arter. Herav utgjor insektene ca. 70%. ( A v de vanligste insektgruppene har billene ca. 3.300 arter i Norge, Brevingene ca. 3.000 arter, tovingene ca. 2.500 arter og sommerfuglene ca. 2.000 arter.) Det er derfor innlysende at skal en ta vare pB mangfoldet, mB ogs5 de virvellose d y r med i vernearbeidet.
OgsB i Sp~rSrn~ le t o m 5 "opprettholde de fundarnentale okologiske prosesser" st% de virvellose dyregruppene sentralt. Disse fy l ler viktige funksjoner i alle akosystemer. E t 0ko- system funksjonelt sett, tar storre skade dersom de virvellgse dyrene fjernes, enn o m virvel- dyrene faller ut .
Den internasjonale naturvernorganisasjonen IUCN har i mange Br samlet opplysninger fra hele verden o m truete arter og samfunn av virvellqise dyr . Nyl ig utga organisasjonen den forste "Invertebrate Red Data Book", der status gjores opp for en lang rekke truete virvellose dyre- arter. Med denne boka har dette vernearbeidet fBtt internasjonal anerkjennelse.
Sarntidig pekes det pd at v l r kunnskap o m truete arter er sver t mangelfull og at det haster sterkt rned registreringer og vernetiltak verden over.
Boka understreker de virvellgse dyrs funksjoner i naturen og deres nytteverdi for rnen- nesket. Dyrene deltar b1.a. i ngkkelprosesser sorn nedbrytning av dgd t rnateriale, og inngdr i viktige naeringskjeder. lnsektenes bestgvning er ngdvendig bdde i naturen og i landbruket. I gkende grad tar man virvellgse d y r i bruk p5 felter som biologisk kontrol l , sorn "indikator- organisrner" og i frernstill ing av rnedisiner. For forskning og undervisning p5 en rekke felter er virvellgse d y r av uvurderlig verdi. Flere grupper, f.eks. somrnerfugler, har ogs5 stor estetisk verdi. I mange europeiske land har sornmerfuglfaunaen g l t t sterkt tilbake og en rekke arter er truet. Ogsl i Norge har en eksempler p l at insektarter er truet.
Statens Naturvernrld vi l pH denne bakgrunn oppfordre Miljgverndeparternentet ti1 l arbeide aktivt for d sikre fo r ettertiden rnangfoldet av virvellgse d y r i v l r t land. Det rnd fore- tas undersgkelser og kartlegging av truete arter og samfunn av virvellgse dyr. Dette verne- arbeidet bgr ha sarnrne priori tet som vernearbeidet fo r truete v i rve ldy~. Det i n n e b ~ r e r at et ornride rned ell sa?regen eller truet fauna av virvellgse d y r bgr fd status sorn naturreservat u t fra disse prernisser alene.
For Statens Naturvernrdd Olav Gjarevol l
formann
T i l Statens Naturvernrld vlsekretariatet
VERN AV V l R V E L L 0 S E D Y R
V i viser ti1 Naturvernrldets brev av 8. mars 1984. Departementet er enig i de hovedprinsipper sorn R l d e t skisserer for den frarntidige for-
valtningen av virvellgse dy r i Norge. De t er ogsl v i r oppfatning at undersgkelser og vern av truete arter og samfunn av virvellgse dy r er en v ik t ig del av det zoologiske vernearbeidet sorn ma gis stgrre priori tet i l rene som kornrner. Fram ti1 nZi er dette arbeidet g i t t lav priori tet b i d e pd grunn av mangelfull hjelp ti1 d forest5 registreringsarbeidet og kapasitetsproblerner i forvalt- ningsapparatet.
Pd den annen side v i l v i vise ti1 at opprettelsen av et landsornfattende nett av fredete vdt- rnarksomrlder, rnyrer, sjgfugllokaliteter, edellgvskogsornrdder rn.rn, ogsl ivaretar viktige orn- r lde r for en rekke virvellgse dyr . lrnidlert id har vi ingen god oversikt over hva sorn er ivaretatt av virvellgse dyresarnfunn og truete arter pd denne rndten. I den forbindelse har 0KOFORSK (Program fo r anvendt gkologisk forskning) igangsatt et forprosjekt for kornrnende forvalt- ningsrettede undersgkelser innen entornologi. Formdlet med dette forprosjektet er 5 sarnrnen- stille oversikter over kunnskapen o m insektfaunaen og artenes utbredelsesrngnster. Hoved- vekten vil b l i lagt p l grupper sorn IUCN har valgt u t sorn relevante naturforvaltningsobjekt, i fgrste rekke sornrnerfugler og gyenstikkere. Det kan vaere aktuelt d opprette en EDB-basert database for disse gruppene. Prosjektet ledes av Kaare Aagaard ved 0KOFORSK's oppdrags- enhet i Trondheirn.
Sorn et ledd i arbeidet med undersgkelser og vern av virvellgse dyr, ser departernentet p5 Norsk Entornologisk Forenings arbeid som betydningsfullt. V i har derfor i l r stgttet gkono- rnisk tre prosjekter sorn utfgres av foreningens rnedlernrner, nemlig undersgkelser vedrgrende:
- truete skogsinsekter i Norge -- gyenstikker-biotoper i Tr0ndelag - sornrnerfuglfaunaen vIOslofjorden
Departernentet kan ogsl nevne at v i har ti1 behandling et forslag fra Norsk Entomologisk Forening o m vern av Grgnnlsen i Al ta u t fra entomologiske verneinteresser.
Med hilsen Det Kongelige Miljgverndeparternent v/Jan Abraharnsen (e.f.) og At le Haga
Som de fleste andre veletablerte foreninger har ogs3 NEF valgt sine aeresmed- lemmer. Det er Carl Fredrik Luhr, Magne Opheim og Eivind Sundt, Disse vel- kjente entomologer har virkelig gjort seg fortjent ti1 tittelen ved s i t t energiske arbeide b3de for foreningen og vitenskapen i svcert mange Br.
Luhr og Opheim ble utnevnt som"aeresmedlemmer p3 et styremate den 29. september 1979, og som alle vet er begge internasjonalt kjent som v3re fremste lepidopterologer gjennom en Brrekke. PB et styremete den 1. september 1980 ble s3 Sundt utnevnt som aeresmedlem. Han er b1.a. kjent for sin store innsats innen Coleoptera-familien Ptilid3e.
Insekt-Nytt vil i det fglgende med stor glede presentere v5re tre aeresmedlemmer. De vil bli omtalt i alfabetisk rekkefelge, og denne gangen blir Luhr presentert av Kaare Aagaard. I felgende numre av Insekt-Nytt vil s3 Opheim og Sundt bli omtalt.
Carl Fredrik Liihr
Foto: Per E. Fredriksen.
Det er ikke mange av foreningens medlemmer som er eldre enn Norsk Ento- mologisk Forening selv. Carl Fredrik (C.F.) Luhr var imidlertid treLfire Br da fore- ningen ble stiftet i 1904. Under et sommeropphold p3 Nesodden traff han som 14- Bring den kiassiske lepidopterolog Karl Haanshuus. lnteressen for sommerfuglene ble vakt, og i noe mer "moden" alder meldte C.F. seg inn som medlem i NEF; det var i 1922 og han ble medlem nr. 36. Eksemplarer fra hans sommerfuglfangst pB Nesodden i disse ungdomdrene sitter fremdeles i hans samling.
Men entomologien m3tte vike for andre interesser da C.F. i tyvearene reiste ti1 Trondheim for 3 studere ved NTH. Han ble maskiningeniar fra 1926 og er for- evrig fremdeles med i styre og stell i NTH'S idrettslag. Favorittsporten var en lang stund is-race med automobil, en sport som delvis sitter i enni. Etter studiene var
C.F. Lihr ( t i 1 v e n s t r e ) og ekte - p a r e t Hesse lbar th ved Gargia i j u l i 1979. Foto: Tore R. N i e l s e n .
C.F. i rutebilbransjen, fgrst mange l r i Troms, s l en kort stund i Oslo, og ti1 slutt sorn disponent ved Ottadalens kornrnunale billag ti1 han trakk seg tilbake i be- gynnelsen av 70-1rene. Det var ogsl gjennorn s i t t yrke at han fikk s i t t come-back i entornologien. I forbindelse rned det 9. Nordiske Entornologrngte i Oslo i 1952 ble det organisert en ekskursjon ti1 hans distrikt, og interessen for sornmerfuglene viknet p i nytt. Sorn det stBr i en tidligere orntale av C.F.: "Han er lepidopterolog og i ledige stunder disponent i billaget". Siden den gang har entornologien bare f%tt stgrre og stgrre plass og rninst 50.000 sornmerfugler er havnet i hans rikholdige samling, hvor bare et dusin arter av "macros" mangler pB en kornplett Norges- samling. Etter B ha rundet de 80 Br har han "fornyet" seg ved 1 gB Igs p i "micros". Samtidig er store deler av sarnlingen allerede overflyttet ti1 Museet i Trondheim (hvor ogs% resten skal kornme), og utgjgr der hovedstarnmen i sornmerfuglsarn- lingen.
C.F. selv skal oppleves i felt. Selv har jeg vaert sB heldig B vaere rned ham og Kirsti L%hr pB fottur ti1 Paras i Signaldalen og ti1 hans kjaereste lokalitet, GrgnnBsen ved Gargia i Alta. Han har en egen forkjaerlighet for de nordnorske artene, og har i mange Br kjgrt tur-retur Finnrnark i sin kirsebaerrgde "Amazon", sorn nB er pensjo- nert etter 830.000 km. C.F. dekker ogd de sgrlige deler av riket, og ligger Brvisst i Grirnstad-traktene, hvor mange godbiter er nedlagt. Flere faunistiske arbeider er gjennorn Brenes lap blitt trykket i NET.
C.F. har vaert styrernedlern i NEF i 1959-1960 og kasserer i tidsrornrnet 1960-1966. Som tillitsrnann i foreningen i en mer "lukket" periode enn n l tok han Spent og hjertelig irnot nye rnedlernmer, og jeg minnes med glede mitt fgrste mate rned C.F. for tjue l r siden. C.F. var ogsB rned pB B starte den europeiske sornrnerfuglforeningen "Societas Europaea Lepidopterologica" i 1976, og har deltatt p% de fleste av mgtene, flere ganger sorn eneste nordmann. Han er en av de f% "institusjoner" Norsk Entomologisk Forening har, sB la oss ta godt vare pB ham som det aeresrnedlem han er fra og med hgsten 1979.
Kaare Aagaard
Om vurdering av tilfeldige funn i faunistisk sammenheng
Av Johan Andersen
Et rimelig formil rned faunistiske kataloger og utbredelseskart, m i vaere i vise arters utbredelsesarealer. Selv om dette lyder selvfolgelig, har disse intensjonene ofte ikke vert tilstrebet og jeg skal i det folgende vise hvilke konsekvenser det kan ha.
Hva er s i en arts utbredelsesareal? Det er rimelig Z skille mellom tre ulike fore- komstmiter for en art: a) reproduksjonsomrddet, b) omrider arten invaderer periodisk, men regelmessig, uten d reprodusere i (f.eks. overvintringsomrdder for fugl, ekspansjonsomr5der for lemen i lemenir), c) streifomrider, omrider arten opptrer tilfeldig i.
At a) tilhorer artens utbredelsesareal er det naturligvis enighet om. Om b) skal regnes ti1 artens utbredelsesareal, er det derimot forskjellig oppfatning av (jfr. f.eks. Lattin 1967, Udvardy 1969). Denne meningsforskjellen betyr l i t e sd lenge en bare gjar oppmerksom p i avgrensningen. Derimot regner verken Lattin (1967) eller Udvardy (1969) c) rned ti1 artens utbredelsesareal, noe jeg er helt enig i. Det er slike tilfeldige funn jeg skal behandle og diskutere i det falgende.
Baranowski og GLdenfors (1974) samlet inn materiale som var drevet iland p i en sandstrand i Skene under bestemte vrerforhold. I varme perioder rned SQ) vindretning ga dette materialet hoyst overraskende resultater. De fant en rekke billearter som tidligere ikke var kjent fra Skandinavia, men som er utbredt i Mellom- Europa i de omrider vinden kom fra. Det mest sensasjonelle funnet var likevel marihonen Harmonia octomaculata rned nsrmeste kjente forekomst i Tibet. Som forfatterne pipeker, er dette eksempler p i anemohydrochor spredning (en kombina- sjon av vind- og vannspredning) og flere eller alle artene som var nye for Sverige har sannsynligvis ikke etableringsmuligheter der. lallefall er det ikke noe grunnlag for i pisti dette for artene ogsi blir funnet i sine naturlige habitater innen omrddet. Sverige v i l i godvsrsperioder vzere utsatt for det rene bombardement av insekter fra Mellom-Europa, deriblant ogsi av arter som ikke horer hjemme i Sverige.
Vi trenger imidlertid ikke g i s i langt som ti1 S0r-Sverige for 8 finne eksempler p i anemochor langtransport. Undersokelser i granplantefelt i indre Troms doku- menterer a t billefaunaen der er rekruttert anemochort, opptil 180 km fra fore- komstene i Finland og Sverige (Nilssen 1978). Et eksemplar av lopebillen Bembi- dion obliquum ble t a t t p i Senja i en varmeperiode rned S0 vind. Arten er senere ikke gjenfunnet pFi stedet som ligger mer enn 300 km fra de nsrmeste sikre fore- komstene i Sverige og Finland (Andersen 1980). Det er ikke bare sm8 insekter som transporteres langt luhveien. I varme perioder rned fremherskende S0 winder blir trebukken Monochamus sutor og trevepsen Urocerus gigas ofte funnet helt Ute i havgapet i Troms og Finnmark, langt fra storre forekomster av furu som er begge
artenes vertstre i Nord-Norge. For trebukken dreier det seg iallefall om en avstand pa 100 km ti1 naermeste furuskoger. Bade trebukken og trevepsen har nok en betraktelig egenspredningsevne, men de har i tillegg sikkert f i t t hjelp av vind. Anthropochor spredning (spredning rned menneskets hjelp) kan det sees bort fra i disse tilfellene.
De funnene sorn er nevnt her fra Skane og Nord-Norge mener jeg er av til- feldig natur og derfor ikke skal regnes ti1 artenes utbredelsesarealer. Jeg ser da bort fra de barkbilleartene som er bundet t i 1 gran og som har etablert seg i plantefeltene i Troms. SpersmBlet er hvordan slike tilfeldige funn blir behandlet i faunistisk litteratur. Lundberg (1974) har etter rnin mening behandlet funnene som er gjort av Baranowski og Gardenfors pa en fornuftig mate, nemlig ved sette symbolet T (tilfeldig) ved dem. I den nye nordiske billekatalogen (Silfverberg 1979) oppgis derimot flere av artene for Sverige uten noen former for anmerkninger. Dette gjelder ogd for Harmonia octomaculata.
En innsamlingsmetode sorn ohe kan gi et fantastisk entornologisk utbytte, er having med etterfglgende tgrking og sikting av rusk fra elver i flom. Denne metoden har vort becyttet av bHde Strand (1938,1953) og av meg selv (Andersen 19621, og vi har begge hevdet at den gir et viktig bidrag nar det gjelder 4 skaffe oversikt over e t omrades fauna. Med det man i dag vet om insekters spredningspotensiale, mener jeg det er a l l grunn ti1 3 betvile a t dette er korrekt. I flomrusk er det nernlig store muligheter for funn av iangtransporterte dyr. Elver i rner kontinentale strek her i landet er stort sett i flom i de fgrste varrneperiodene om varen eller forsommeren. I slike perioder med S-S0 luftstrgmrner er myriader av insekter i lufta. Det kalde vannet i elva under slike forhold virker sorn en storstilt felle for vindbaret materiale. Breer og store vatn har samme virkning (Kaisila 1952, Palm 1949). Det er derfor grunn ti1 B vurdere funn gjort i flornrusk mer kritisk enn hva som har vort tilfelle ti1 na. Dette gjelder i ferste rekke for arter sorn ikke har noen naturlig forekomst pa elvebredder.
Skillet mellom faste forekomster og tilfeldige funn kornpliseres naturligvis ved a t artenes areal er mer eller mindre dynarniske og endrer seg over tid. Dette er godt dokumentert for sommerfugler i Finland (Kaisila 1962) og det er ogd sannsynlig at flere Iepebille-arter og noen kortvinge- og barkbillearter er nyinnvandrere i Norge eller hele Skandinavia og har ekspandert, rnens andre kan se ut ti1 H ha gatt tilbake (Lindroth 1949, Strand 1953, Kvamme 1976, Lekander e t al. 1977, Ligaard 1984).
Til tross for slike vanskeligheter rnener jeg det er viktig B ha en kritisk inn- stilling ti1 e t funns karakter. Dette gjelder b&le for den sorn gj0r funnene og for den sorn eventuelt skal syntetisere dem og sette dem inn i en videre sammenheng. For de som arbeider med kausal dyregeografi (studiet av arsaken ti1 dyrearters utbred- else) vil det -re helt vesentlig B kunne skille tilfeldige funn fra faste forekomster. Lindroth (1945, 1949) legger da ogd i s i t t berernte verk "Die fennoskandishen Carabidae" stor vekt pB e t slikt skilie. Saerlig kritisk ti1 funnene bar en vore der de er gjort i en arts marginale omrHder. Det ferste kravet som ber stilles ti1 en fast forekomst er a t arten er funnet i e t habitat som med rimelighet kan regnes som naturlig for den. Helst b0r det ogd kunne dokurnenteres at det er en populasjon pB stedet, iallefall da innsamlingen ble foretatt. Etter min mening er det bedre B vare for kritisk enn automatisk B akseptere alle registreringer som faste fore- komste~.
10
A fH prikker som ikke harer hjemme pH kart over arters utbredelsesarealer er ikke bare noe som gir et skjevt bilde av enkeltarters utbredelse. Etter som tida gHr og slike data akkumulerer, vil de etter hvert kunne gi et ganske skjevt bilde av faunaen innen geografiske omr&ler.
Jeg avslutter med en oppfordring om a t det i fremtidige faunistiske insekt- kataloger blir vurdert 3 benytte et eget symbol for funn som helt Jpenbart er tilfeldige.
LITTERATUR:
Andersen, J. 1962. Billefunn fra forskjellige deler av Norge, spesielt fra indre S@r- Tr~ndelag (Coleoptera). Norsk ent. Tidsskr. 12,49-54.
Andersen, J. 1980. The geographical distribution of numbers of the tribe Bembi- diini (Col., Carabidae) in northern Norway. Fauna norv. Ser. B 27,9-16.
Baranowsky, R. & Gardenfors, U. 1974. Vindlyft av jordlopare i sydostra Skine (Col., Carabidae). Entomologen 3,35-52.
Kaisila, J. 1952. Insects from arctic mountain snow. Ann. ent. fenn. 18,8-25. Kaisila, J. 1962. Immigration und expansion der Lepidoteren in Finnland in der
Jahren 1869-1960. Acta ent. fenn. 18,3-452. Kvamme, T. 1976. On the distribution and habital choice of Agonum dorsale
Pont. (Col., Carabidae) in Norway. NOW. J. Ent. 24.31-32. Lattin, G. de. 1967. Grundriss der Zoogeographic. F ischer, Jena. Ligaard, S. 1984. LBpebillefunn fra forskjellige deler av Norge; de fleste fra indre
Telemark (TEi) (Coleoptera). Fauna norv. Ser. B 31,61-62. Lekander, B., Bejer-Petersen, B., Kangas, E. og Bakke, A. 1977. The distribution
of the bark beetles in the nordic countries. Acta ent. fenn. 32, 1-37 med 48 kart.
Lindroth, C.H. 1945. Die fennoskandischen Carabidae. I. Goteborgs K. Vetensk. Vitterh-samh. Handl. Ser B, 4 (11, 1 -709.
Lindroth, C.H. 1949. Die fennoskandischen Carabidae. I. Goteborgs K. Vetensk. Vitterh-samh. Handl. Ser B, 4 (3), 1-91 1.
Lundberg, S. 1974. NBgra for Sverige nya skalbaggar, 3 (Coleoptera). Ent. Tidskr. 95,28-30.
Nilssen, A. 1978. Development of a bark fauna in plantations of spruce (Picea abies (L.) Karst.) in North Norway. Astarte 11, 151-169.
Palm, T. 1949. Ett eksempel pH anemohydrochor insektspridning vid Torne Trask. Ent. Tidskr. 70,65-74.
Silfverberg, H. 1979. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae et Daniae. Helsing- fors Entomologiska Bytesforening, Helsingfors.
Strand, A. 1938. lnnsamling av elvetransporterte insekter. Norsk ent. Tidsskr. 5, 87-89.
Strand, A. 1953. Coleoptera fra Nordreisa. Norsk ent. Tidsskr. 9.63-70. Strand, A. 1953. Om noen nykomlinger i den norske billefaunaen. Norsk ent.
Tidsskr. 9,55-58. Udvard y, M.D.F. 1969. Dynamic zoogeography. With special reference to land animals. Van Noostrand Runhold Company, New York. 1-445.
FOR FATTERENS ADRESSE:
Johan Andersen, lnstitutt for biologi og geologi, Postboks 3085 Guleng, Univer- sitetet i Tromso, 9001 Tromso.
En god samletur for lenge siden
Av Fred Midtgaard
Hans Kisr var en forholdsvis lite kjent norsk entomolog som drev med Hymen- optera Symphyta. Den eneste i Norge som har hatt dette som spesialitet.
Hans forste artikkel om Symphyta kom i 1892 og omhandlet en del arter nye for faunaen, senere (1893, 1895) publiserte han lister fra samlereiser i Sor-Norge. 1 1895 kom hans hovedverk "Ubersicht der phytophagen Hymenopteren des arktischen Norwegens" med flere nybeskrivelser, hvorav flere fortsatt er valide: Dolerus liogaster schneideri ( Kiaer ) , Eurogaster artica ( K iaer ) , lsch yroceraea (Kiaer ) og Amauronematus sempersolis ( Kiaer ) .
Som s i mange hymenopterologer har ogsi han forsokt 3 f3 den store oversikten over verdensutbredelsen ti1 de p i den tid kjente taxa, og i 1902 publiserte han en oversikt over "Die arktischen Tenthrediniden", en litteraturstudie over alle kjente, nordlige Symphyta. Hans siste arbeid p i dette felt ble en oversikt over materialet av Symphyta innsamlet under den norske ekspedisjonen ti1 Novaya Zemlya (1923). Fra Brhundreskiftet gikk hans tid mer og mer ti1 studier av marine evertebrater, men a t han i sin tid var en interessert samler vil fglgende fangstberetning fra hans "Fangst-Catalog for sommeren 1888" vitne om:
"20.Vl l l Nr. 1249-1 307. Hymenoptera, tagne ved Bstensjo og tat derved; soen bliver smalere og smalere og ender tilslut i en smal vig, hvis overflate delvis er bedakket med den gule vandliljes morkegronne blade og andre mindre frerntrzdende vandplanter; glohedt solskin, - no og da en Gienstikker (1326) enten jagende forbi mig eller graciost kredsende lzngre ude rned vingene spillende i sollyset, - over vandliljerne flere arter lchneurnonider (1303-1307) og formodentlig (1214) pteromalider, svaevende p5 sin jagt efter en bopael for sine unger,- bredden supersumpig, 55 man synker ned i den blade mose ti1 anklerne - piletrrer, - siv og forskjellige arter sumpgras i mangde og overalt hoie skjermplanter, hvis blomster besoges af Crabronider (1300). Vespider (1294-97) og talrige arter storre Diptera - p5 de lave surnpige evje tat ved bredden Pomphocerus grossus i mangde, istemrnende sin kvakagtige sang, og talrige mindre arter; af og ti1 horer du en svag lokustinsang - viridissirna's i forrnindsket rnfilestok, - det er Decticus brachyperus (1317-19, 1324) - vil du fange den, da var forsiktig! Sagte m5 du snige deg frem, undg5ende enhver stoi og skarpt speidende efter det adle vildt, se der sidder den, nesten skjult af graes og blade med de sm5 vinger i lynsnar bevagelse, er du heldig, s5 ser du hunnen et stykke fra langsomt nzrme sig, sl5 nu behandig og hurtig ti1 rned hoven, et feilslag er skjebnesvangert. Thi da er den sandsynligvis forsvunnet blant grzs og blade og er den farst sluppen fra dig, kan du liges5godt opgive en stund at lede efter den, - thi den er som de andre lokustiner magelos behaendig ti1 at smette bort i graesset og forsvinde sporlost."
Kjente du deg igjen? Her var det en gresshoppe det gjaldt, samt en del Hymen- optera. Kisrs etiketter er ellers lette B kjenne igjen. De er ofte b@yd dobbelt, h3nd- skrevne, og ofte forkortet som: Fisk 25.7.92 (Fiskumvannet 25.7.1892). Endel er ogsl bare forsynt med nummer som henviser ti1 katalogen.
Gamle fangstkataloger kan vsre god prosa.
LITTERATUR:
Kisr, H. 1892. Fortegnelse over nogle for Norges fauna nye arter af Phytophage Hymenoptera. Ent. Tidskr. 13.69-70.
Kiaer, H. 1893. lndberetning om en i det sydlige Norge foretagen entomologisk reise sommeren 1891. Ent. Tidskr. 14,225-234.
Kisr, H. 1895. Fortegnelse over Bladvepse indsamlede i det sydlige Norge i 1893. Ent. Tidskr. 16, 155-156.
Kisr, H. 1896. Ubersicht der phytophagen Hymenopteren des arktischen Nor- wegens. Tromsoe Mus. Aarsb. 19, 1-1 12.
Kiaer, H. 1902. Die arktischen Tenthrediniden in: Romer, F. and Schaudinn, F. Fauna Arctica. Vol. 2. Gustav Fischers Verlag, Jena.
Kisr, H. 1923. Tenthredinidae in: Friese, H., Kiar, H., Kieffer, J.J. and Roman, A. Report of the scientific results of the Norwegian expedition to Novaya Zemlya 1921 No. 14. Hymenoptera. A.W. Broeggers Boktrykkeri AIS, Oslo.
FOR FATTERENS ADRESSE:
Fred Midtgaard, NlSK, Postboks 61,1432 As-NLH.
Roppestad - EKSKURSJONEN 8.-11. juni 1984
I Insekt-Nytt nr. 1-84 innbod vi i Larvik lnsekt Klubb (LIK) ti1 stor ekskursjon ti1 Roppestad, som ligger ved Farrisvannet noen kilometer nord for Larvik. Stedet, sorn disponeres av Hedrum kommune, er lagt ut sorn friareal og brukes sorn camp- ingplass. Det ligger ogsi e t hus p i stedet, og det var dette og en del av omridet rundt huset vi fikk leid for en bi.llig penge. Denne utgiftsposten fikk vi dekket ved 3 ta kr. 10,- i avgift pr. personlfamilie.
De fleste hadde forhindspimeldt seg, slik at vi allerede p i forhind visste a t vi ville bli mange. Det noyaktige deltagerantallet var 39 store og smi entomologer, fra Kristiansand i s0r ti1 Trondheim i nord.
Noen overnattet i huset, men de fleste I5 i bil eller telt. Det virket dessuten sorn om sovn var ukjent for e t par av deltagerne. Stuen i huset fungerte som hoved- kvarter, der preparering, bestemrnelse og diskusjoner foregikk - og for ikke 3 glemme de hyggelige samvzrene mellom oktene. Et feltbibliotek med ca. 100 boker fantes i stuen, og vi stilte ogsi stereoluper ti1 disposisjon.
Vi var ogsi inne p i tanken om fellesmiltider, men dette kokte bort av seg selv da noen var aktive om dagen og andre om natten. Om kveldene grillet vi litt mens vi ventet p i at nattsvermerne skulle ta ti1 vingene.
B j s r n a r t a r e n titt pb en a v Vidars edderkopper .Foto: E r i k Tumyr, Nybrot t , Larvik.
De t r e a r r a n g e r e n e - fo ran : Dag E i n a r Halvorsen - bak: B j e r n a r Borgersen og J a n Arne Stenlekk. Foto: E. Tumyr.
V s r e t viste seg fra flere sider, og dessverre med kaldvsr om natten. Ryktene sa helt nede i 6OC, noe som nok var i de t kaldeste laget for enkelte nattsommer- fugler og kortbuksede entmologer. Men tross kaldvar og noe regn, ble det fanget
en god del da sola og varmen endelig kom - noe funnlistene skulle vise. Det var ferst og fremst omrsdene rundt Roppestad som ble finkjemmet for alt
med 6 og 8 bein (Bn samlet pH edderkoppdyr ogs8). Fellesturer ti1 vere jaktmarker,
som f.eks. Pauler (Brunlanes) og Vestmarka (Hedrum) ble arrangert. Gartnerhallen
T i 1 t ross for a t deltagerne s t o r t s e t t var spredt rundt i terrenget, var det mulig d samle de f les te ti1 e t gruppebilde. Foran f r a venstre (s i t tende): Runar Krogen (Trondheim), Kjell Jodestel (Vestby), Lars Ove Hansen (Drammen), Vidar Stenseth (Raufoss), Dag Einar Halvorsen (Larvik), Baard Atle Hansen (Larvik), Roy Andre Lanto (Rollag). Stdende bak: Bjrrnar Borgersen (Larvik), Ole Kristoffer Syvertsen (Vikersund), Frode Odegaard (Raufoss), Runar Larsen (Oslo), Bjern A. Sagvolden (Rollag), Jern Nikolaysen (Trondheim), Arne Pagh (Larvik), Finn Pagh (Larvik), Kai Berg- gren (Kristiansand), Oistein Berg (Asker), Helge Aarvik (As), Nini Aarvik (As), Lei£ Aarvik ( A s ) , Kjell Arne Johanson (Holum), Svein Svendsen (Kristiansand), Jan Arne Stenlekk (Larvik) . De som ikke var t i l s t ede under fotograferingen: Finn &asholm (Oslo), Christopher Rssholm (Oslo), Hans Olsvik (Oslo), Oystein Paulsen (Stokke), Audun Eriksen (Trondheim), Stein Are Saether (Trondheim), Thor Jan Olsen (Sarpsborg), Anne Lene Olsen (Sarpsborg), Stine Maria Olsen (Sarpsborg), Gro Reiersen (Sarpsborg), Oddvar Hanssen (Trondheim), Ashild Ryan (Trondheim), Svein Age Halvorsen (Larvik), Richard Lindboe (Larvik), Jan R. SvendSen (Larvik), Jar1 Gundersen (Larvik) .
15
(v/Faret i Hedrum komml~ne), like nord for Larvik, ble besokt om natten. Her er det en mengde store UV-lamper, og stedet m l betraktes som en av vlre (LIK's) beste nattfangstlokaliteter. En annen god nattfangstlokalitet ligger p l Heggedal i Tjdling (jfr. I-N nr. 2-83).
Men vi hadde da lamper p l Roppestad ogsl. Etter feilkoplinger og sikrings- brudd, fikk Sagvolden alle seks lampene ti1 5 lyse. Fern av disse var spredt rundt huset, mens lampa ti1 Kristiansandfolka, som gikk p l aggregat, 18 et stykke unna. Det var e t hektisk l iv rundt disse lampene - blde av insekter og mennesker. Spesielt livlig var det rundt (under) storlampa ti1 Sagvolden.
NRK ved "Norge Rundt" var ogsl p l bes0k. Etter B ha filmet en he1 etter- middag, en time ellei= to om natten, en halvtimes tid dagen etter og endelig bortimot tre timer hos Bjarnar privat, ble resultatet et tre minutters innslag i "Norge Rundt" den 22/6-84! Ogsd to lokalaviser fant arrangementet sdpass interessant a t de laget fine reportasjer om klubben vdr.
Vi i LIK er kjempeforn0yd med arrangementet p i Roppestad, og vil p l denne mlten takke for et hyggelig opphold sammen med dere andre som deltok.
FUNNLI STE
I l i s t e n u n d e r p r e s e n t e r e s e n d e l ar ter som b l e f u n n e t i f o r b i n d e l s e med e k s k u r - s j o n e n . D e t b l e n o k samlet i n n a t s k i l l i g m e r e n n d e t t e , men i k k e a l l e h a r m e l d t s i n e f u n n ti1 oss. D e s s u t e n er n o k h e l l e r i k k e a l t m a t e r i a l e t b e s t e m t e n n i . I n - i t i a l e n e ti1 f i n n e r n e ( l e g . ) er s a t t i parentes: BAS = B j a r n A r v e S a g v o l d e n , HO = H a n s O l s v i k , KAJ = K j e l l A r n e J o h a n s o n , KB = K a i B e r g g r e n , LA = L e i f A a r v i k , L I K = L a r v i k I n s e k t K l u b b , OH = O d d v a r H a n s s e n , RK = R u n a r K r o g e n , S S = S v e i n S v e n d s e n , AR 4 A s h i l d R y a n .
ODONATA (HO) . v a n n - n p f e r : Pyrrhosoma nymphula ( S u l z e r ) , Erythromma najas ( H a n s e m a n n ) , Coenagrion hastuZatwn ( C h a r p . ) , C. johanssoni W a l l e n g r e n (= concinnwn J o h . ) , C. puella (L. ) , C. puZcheZZwn ( L i n d e n ) , EnalZagma cyathigerwn ( C h a r p . ) . L i b e l l e r : Corduelegaster boltoni D o n o v a n (= annulatus L a t r . ) , Cordulia aenea (L. ) , Libellula quadrimaculata L., Leucorrhinia dubia ( L i n d e n ) , L. rubicunda (L. ) . COLEOPTERA. C a r a b i d a e : Carabus cancellatus I l l i g e r (RK) , Carabus glabratus P a y k u l l ( L I K ) , Ago- nwn sexpunctatwn L. (LIK,AR,OH), Agonwn muelleri H e r b s t ( L I K ) . S i l p h i d a e : SiZpha t r i s t i s L. ( L I K ) . C l e r i d a e : Korynetes cueruleus D e g e e r ( L I K ) . N i t i d u l i d a e : Ipidia quadriplagiata B i s t r 6 m ( S S ) . E l a t e r i d a e : Denticollis l inearis L. ( L I K ) , Ctenicera pect inicomis L. ( L I K ) , Anostirus castaneus L. (OH), Prosternon tesselatwn L. ( L I K ) , Ampedus sanguineus L. (HO), Ampedus pomonae S t e p h e n s ( L I K ) , Ectinus aterrimus L. ( L I K ) , i'ulcpius marginatus L. ( L I K ) . B u p r e s t i d a e : Anthaceia morio F a b r i c i u s ( L I K ) , AgriZus s u k i c o l l i s L a c o r d a i r e ( L I K ) , Agrilus ol iv icolor K i e s e n w e t t e r ( L I K ) . P y r o - c h r o i d a e : Pyrochroa coccinea L. (SS ,OH) , Schizotus pect inicomis L. (LIK,OH). T e n e - b r i o n i d a e : Diaperis bo le t i L. ( L I K ) . C e r a m b y c i d a e : Tetropiwn f u s m F a b r i c i u s ( L I K ) , Rhagium nordm D e g e e r ( L I K ) , Rhagiwn inquis i tor L. ( L I K ) , OXydPuS cursor L. ( A R ) , Stenochorus meridianus L. (BAS), Guurotes virginea L. ( L I K , ~ R , O H ) , AnopZodera mackl- icornis D e g e e r ( L I K , ~ R , O H ) , AnopZodera sangvinolenta L. ( L I K , ~ R , O H ) , Leptura metan- ura L. (LIK,AR,OH), Leptura nigra L. (LIK,AR,OH), Molorchus minor L. (LIK) , CaZlidi- um aenewn D e g e e r (OH) , Phymatodes a ln i L. (LIK,OH) , Xylotrechus rust icus L. ( L I K ) , Clytus a r i e t i s L. ( L I K ) , Ptagionotus arcuatus L. (OH), Lamia t ex tor L. (A.Pagh,BAS, OH), Monochamus sutor L. (OH), Stenostola sp. (LIK) , ?hytoeeia cylindrica L. ( L I K ) . C h r y s o m e l i d a e : Lab-ldostomis humeralis S c h n e i d e r (H0,OH). A t t e l a b i d a e : Apoderus cor-
16
yZi L . ( L I K ) , D?poauus betutae L. ( L I K ) , B y c t i s c u s popuzi L . ( L I K ) . A p i o n i d a e : A p i o n a p r i c a n s H e r b s t ( L I K ) . C u r c u l i o n i d a e : S c i a p h i Z u s a s p e r a t u s B o n s d o r f f ( L I K ) , N o t a r i s acriduZus L. ( L I K ) , C i o n u s s c h r o p h u l a r i a e L . ( L I K ) , C i o n u s hortuZanus F o u r c r o y ( L I K ) , C Z e o p u s puZcheZZus H e r b s t ( L I K ) , R h y n c a e n u s quercus L . ( L I K ) , M i a m t s companuZae L. ( L I K ) , M i a r i s gram?:nis G y l l e n h a l ( L I K ) .
LEPIDOPTERA. M i c r o p t e r i g i d a e : M i c r o p t e r i x c a Z t h e l Z a L . ( K B , S S ) . I n c u r v a r i i d a e : L a m p r o n i a corti- ceZZa L . (= rubieZZa B j e r k ) ( L A , K B , S S ) , L. f lavimitrel la Hb. ( K B , S S ) , L. r u p e l z a D. /Sch . ( K B , S S ) , N e m a t o p o g o n roberteZZa C 1 . ( K B , S S ) . P s y c h i d a e : Fwnea casta P a l l . ( B A S ) , L y p u s a m a u r e Z Z a D. /Sch . ( K B , S S ) . G r a c i l l a r i i d a e : A c r o c e r c o p s h o f m a n n i e Z Z a s c h l . ( K B , S S ) , C a L o p t i Z i a a Z c h i m i e Z Z a s c o p . ( L A ) . G l y p h i p t e r i g i d a e : G Z y p h i p t e r i x equiteZZa s c o p . ( K B , S S ) . Y p o n o m e u t i d a e : E u h y p o n o m e n t a stannetzus T h n b g . ( L A ) . E l a - c h i s t i d a e : E Z a c h i s t a a Z b i f r o n t e Z Z a Hb. ( K B , S S ) , E. ceruceZZa Hb. ( L A , K B , S S ) . Dou- g l a s i i d a e : T i n a g m a p e r d i c e Z Z w n 2. ( K B , S S ) . O e c o p h o r i d a e : ~ g n o p t e r i x a n g e Z i c e t Z a ~ b . ( K B , s s ) , A. Liturosa H t . ( K B , s s ) , O e c o p h o r a bracteZZa L . ( L A ) . G e l e c h i i d a e : T e Z e i -
o d e s p r o x i m e l Z a ~ b . ( K B , S S ) , T e Z e i o p s i s d i f f i n i s Haw. ( K B , S S ) . Momphidae: Mompha nodicoZeZLa F u c h . ( K B , S S ) , M. raschkieZla Z. ( K B , S S ) , P a n c a Z i a ZatreiZZeZZa C u r t . ( K B , S S ) . S c y t r i c h i d a e : E e y t h r i s insperselza Hb. ( K B , S S ) . ~ o c h y l i d a e : P h a Z o n i d i a manniana Fr . (KB, S S ) . T o r t r i c i d a e : A p o t o m i s s e m i f a s c i a n a Hw. ( L A ) , Eana d i c r o r q a ( B A S ) , E. osseana S c o p . ( B A S ) , E p i b Z e m a g r a n d a e v a n a L i e n i g / ~ e l l e r ( B A S ) , E. scutu- Lana D./Sch. ( K B , S S ) , L o b e s i a reliquana Hb. ( K B , S S ) , O Z e t h r e u t e s arcuetza C l . ( K B , s s ) . A l u c i t i d a e : A l u & t n hexadactyZa L . ( B A S ) . P y r a l i d a e : A n a n i a f u n e b r i s S t r i j m ( K B , S S ) , E u r r h y p a r a h o r t u Z a t a L . ( K B , S S ) , M i c r o s t e g a p a d a t i s Hb. ( K B , S S ) , S c o p a r i a ambiguaZis T r . ( L A , K B , S S ) . H e s p e r i i d a e : Erynnis t a g e s L . (KAJ ,RK) , OcZo- des venatus T u r a t i . ( R K ) , P y r g u s m a z v a e L. ( R K ) . P a p i l i o n i d a e : P a p i Z i o m a c h a o n L. (BAS,OH) . P i e r i d a e : A n t h o c a r i s c a r d a m i n e s L . ( R K ) , L e p t i d e a s i n a p i s (KAJ ,RK) , P i e - r i s brassicae L . ( R K ) , P. n a p i L . ( R K ) , P. r a p a e L . (RK). ~ y m p h a l i d a e : Cl0~S'iCrk-Z sezene D e . / S c h i f f . ( K A J , R K ) , C. e u p h r o s y n e L . ( K A J , R K ) , M e l i c t a a t h a Z i a ~ o t t e m b u r g ( R K ) , M e l i c t a d i a m i n a L. ( R K ) . L y c a e n i d a e : C y a n i r i s s e m i a r g u s R o t t . ( B A S ) , GZauco-
p s y c h e atexis Poda (KAJ), L y c a e n a p h Z a e a s L . ( R K ) . S a t y r i d a e : Coenonympha p a m p h i t - ius L . ( R K ) , P a r a r g e a e g e r i a L . ( R K ) . L a s i o c a m p i d a e : M a c r o t h y l a c i a rubi L . ( K A J ) , M a Z a c o s o m neustria L. ( l a r v e r ) ( R K , O H ) . T h y a t i r i d a e : T h y a t i r a bat is L . ( B A S ) . Geo- m e t r i d a e : A n g e r o n e p r u n a r i a t. ( B A S ) , B a p t a t e r n e r a t a ~ c h i f f . (BAS,KAJ) , C h i a s m i a cZatrata L . ( B A S ) , C o s y m b i a Z i n e k a L . ( K A J ) , C. p u n c t a z i s L . ( K B , S S ) , C r o c a Z Z i s e l i n g u u r i a L. ( L A , K B , S S ) , C y c Z o p h o r a p u n e t a r i a L. ( L A ) , C. q u e r c i m o n t a r i a B a s t e l b . ( L A ) , E u p h y i a c o r y l a t a T h n b g . ( B A S ) , J o d i s zactearia L. ( L A ) , L i t h i n a cZorosata L. ( K A J ) , P e r i z o m a h y d r a t a T r . ( L A , K B , S S ) , P Z a g o d i s doZabraria L. (LA,BAS) , P s e u d o -
p a t h e r a m a c u Z a r i a L . ( B A S , K A J , K B , S S ) , S e l e n i a bilunaria E s p . ( B A S ) , S . ZunuZaria Hb. ( L A ) , S. tetralunaria H u f n . ( B A S ) , S e m i o t h i s a Ziturata C l . ( B A S ) , S . notata L . ( B A S , K A J , K B , S S ) , S . s i g n a r i a ~ b . ( K A J ) , S i o n a Zineata s c o p . ( B A S , K A J , K B , S S ) , S t e r - rha p a Z Z i d a t a S c h . ( K A J , K B , S S ) , T h e r a j u n i p e r a t a L . ( B A S ) . s ~ h i n g i d a e : ~ e i l e p h i l a e l p e n o r L. ( L A ) , D. p o r c e Z Z u s L. ( R K ) , L a o t h o e p o p u Z i L . ( R K ) , S m e r i n t h u s oceZLatus L. ( R K ) , S p h i n x l i g u s t r i L . ( K A J , R K ) , S . p i n a s t r i L. (RK) . N o t o d o n t i d a e : p e r i d e a m e p s G o e z e ( B A S ) , P h a l e r a b u c e p h a l a L . ( R K ) , P h e o s i a gnoma F . ( R K ) , P y g a e r a curt- ula L . ( R K ) , P. p i g r a H u f n . ( B A S ) . A r c t i i d a e : S p i Z o s o m a l u b r i c i p e d w n L. ( R K ) . Noc- t u i d a e : A m p h i p y r a p y r a m i d e a L . ( K B , S S ) , Apamea secazis L . ( B A S ) , A. unmimis Hb. ( B A S ) , C a r a d r i n a cineraseens ~ g s t r . ( B A S ) , C. seleni B. (w) , C o Z o c a s i a c o r y Z i L . ( K A J ) , C r a n i p h o r a Z i g u s t r i S c h i f f . ( B A S ) , C u c u Z Z i a g r a p h a z i ~ b . ( F . 0 d e g a a r d ) , Dip- t e r g y i a scabriuscuta L . ( B A S ) , U r y o b o t o d e s p r o t e a ~ e n . / ~ c h i f f . ( B A S ) , E c t y p a g l y p - hica L . (BAS,KAJ) , E u c z i d i m e r a m i C l . ( B A S , KAJ) , G r a p h i o p h o r a a u g u r F . ( K A J ) , Her- minia s t r i g i l a t a L . ( L A ) , L y g e p h i l a v ic iae Hb. ( L A ) , Mamestra c o n t i g u u ~ c h i f f . (LA , B A S , K A J ) , M. g Z a u c a s c h i f f . ( K N ) , M. thaZassina H f n . ( K A J ) , ~ e c h i p o g o barbaZis C l . ( B A S , K B , S S ) , P Z u s i a confusa s t p h . ( B A S ) , T r a c h e a a t r i p Z i c i s L. ( ~ , L A ) , U n c a uncula
C l . ( B A S ) , Z a n e Z o g n a t h a t a r s i p t w n a t i s Hb. ( K A J ) .
Larvik lnsekt Klubb vIBj0rnar ~orgersen, Jan Arne Stenlokk og Dag Einar Halvorsen
Noen funn av teger (Homoptera, Hemiptera)
fra Buskerud, Telemark og Aust-Agder
Av Bjarn Arve Sagvolden og Carl-Cedric Coulianos
Tegene er en forholdsvis liten gruppe sorn er d3rlig undersgkt her i Norge, og det er pr. idag registrert i underkant av 400 arter i vir fauna (Coulianos & Ossi- annilsson, 1976).
lngen av de funnene vi her presenterer er nyfunn for Norge, men et par sjeldne arter bgr likevel frernheves: Aradus betulinus og Pitediapinicola. Ut fra et faunistisk sysnspunkt er ogs% de andre funnene av en viss verdi, da nesten alle representerer de fgrste sikre funn fra respektive fylkesdel.
Vi gjgr oppmerksom p i at det materialet sorn ligger ti1 grunn for artikkelen ikke er sarnlet inn i et spesielt tege-prosjekt, men er dyr sorn rner eller rnindre til- feldig har fulgt med i hiven under fangst av andre grupper. Hele rnaterialet opp- bevares i sarnlingen ti1 Bjgrn A. Sagvolden, sorn ogs3 st& for alle funnene. Arts- besternrnelser og komrnentarer vedrgrende utbredelse etc. er utf0rt av Carl-Cedric Coulianos.
Sigara distincta (F ieber) Bv: Rollag (EIS 35) Id399 7 VI. 1983 og 19 1.VII. 1983 TEy: Kjglebrenn (EIS 11) 3.IX. 1982. 2dd ble funnet i kanten av ei rnyr ca. 1 krn fra kysten. Arten er ganske vanlig fra AK ti1 NSy, men mangler ennH i TEi.
S. fossarum (Leach) TEy: Kjglebrgnn (EIS 11) 3.IX. 1982. 19 ble funnet p3 sarnrne lokalitet sorn foregiende art. Strand (1912) nevner arten fra Bratsberg Arnt, Langesund 11 .V. 1903, men det er ikke blitt funnet noen eks. i sarnlinger sorn kan be- krefte dette. Dette er derrned fgrste sikre funn fra regionen. Arten er ganske sjelden, og har en sgrlig utbredelse i Norge. Den er funnet i 0, AK, HEs, VE, TEy og AAy. Jon 0. Solem (in litt.) oppgir den fra STi: MHlsjgen. Warloe (1925) oppgir arten fra BQ, Ry og HOy, men dette har vist seg 3 vzre artene S. scotti (Fieber) og S. nigrolineata (Fieber), ifglge eks. i Zoologisk Museum, Oslo.
NOTON ECTl DAE
Notonecta lutea Muller Bv: Rollag (EIS 27) 1.VIII. 1977. 19 ble tatt etter a t den hadde stukket sarn- leren i beinet rnens han vasset i StaxnestjBnn. Arten er funnet helt opp t i 1 NSy, men med store luker i omridet rnellorn. Den er ellers vanligere nord- over, jfr. Olsvik (1981 ).
Limnoporus rufoscurellatus (Latrei lle) Bv: Rollag (EIS 27) 25.Vlll. 1977. l d ble funnet i en liten stri bekk som renner ut i NumedalslBgen. Den er ellers funnet i Sgr-Norge (0-AAy), samt a t det er gjort to isolerte funn i Fi og Fn.
Gerris lacustris ( L. Bv: Rollag (EIS 27) Id 28.VIl. 1977 og 19 24.V. 1978. Bv: Rollag (EIS 35) 19 28.IV. 1980. Arten er vanlig, og meldt fra 0 i s0r ti1 Nnv, men enni ikke fra Ri og SFi.
Saldula opacula (Zetterstedt) TEi: Tinn, Kalhovd, Lontjann (EIS 34) 23.Vll. 1982. 19 ble funnet i en myr- pytt 1 .I60 m 0.h. Arten er funnet spredt opp ti1 Fn og Fv.
S. pallipes (Fabricius) Bv: Rollag (EIS 35) 1 eks. 7.Vll. 1983. Er nB funnet i 0-Bv, VAy, Ry, HOy, MRi-NTi, TRi, Fv og Fn.
Ph yrocoris inrricarus F lor TEy: Kjalebrenn (EIS 11) 19 9.IX. 1983. Lever p i naletraer, hovedsakelig pB Pinus og Abies. Hittil pitruffet sjeldent i AK, 0s. B0, AAy, Ry, Hoy og MRy.
P. populi (L.) TEi: Tinn, HBkanes (EIS 26) I d 12.Vlll. 1983. Lever pB forskjellige I@vtr=r, delvis som predator. Spredte funn opp ti1 STi.
Adelphocoris seticornis (Fabricius) Bv: Rollag (EIS 27) 19.Vl ll. 1977. l d ble funnet ved B s l i med hiven langs en gBrdsveg. Dette er f~rs te sikre funn fra Bv. Strand (1900) oppgir arten fra Bv: Al i Hallingdal, men ingen eks. er gjenfunnet i museumssamlinger.
Miris srriarus ( L.) Bv: Rollag (EIS 27) 19.VI. 1978. 19 ble funnet i kanten av beitemark. Den er ellers funnet spredt nordover ti1 Tyssfjord i Nordland. Arten er for0vrig vanlig p i s0r- og vestlandet.
Stenorus binoratus (Fabricius) TEi: Tinn, HBkanes (EIS 26) 1g 12.V111. 1983. AAy : Sagesund (E IS 6) 2dd 299 19.V l I. 1983. Lever p i gress, f0rst og f remst Phleurn pratense. Hittil funnet i AK, Os, Be, Ry og HOi, men er sikkert mer utbredt i Norge.
L ygocoris lucorum (Meyer-Dur) AAy: Sagesund (EIS 6) 19 19.Vll. 1983. Lever p i flere ulike urter og treffes hos oss gjerne pd Burot (Arremisia vulgaris). Arten er sjelden i Norge og hittil bare funnet i 0, AK, B0, AAy og SFi.
L ygus gemellatus (Herrich-Schaeffer ) AAy: Sagesund (EIS 6) l d 19.Vll. 1983.
L. wagneri Remane AAy: Tromoya, Solli gdrd (EIS 6) 1d22.V. 1983.
Orthops campestris (L .) Bv: Rollag (EIS 35) 19 26.VI. 1983. Lever p i ulike skjermplanter, ofte i stort antall og i blant sammen med 0. basalis (Costa) og 0. kalmi (L.) som den ofte har blitt forvekslet med. Sikre funn fra Norge finnes fra AK, Os, B0, Bv, VE, AAy, VAy, Ry-HOi og SFi.
L iocoris tripustulatus (Fabr ici us) Bv: Rollag (EIS35) 19 26.VI. 1983. TEi: Tinn, Hdkanes (EIS 26) l g 12.Vlll. 1983. Lever p i stornesle og er tid- ligere rapportert fra 0, AK, HEs, Be og TEy.
Plesiocoris rugicollis (Fa l ldn ) Bv: Rollag (EIS 35) 19 6.Vlll. 1982. Arten er funnet helt opp ti1 Finnmark. Den lever p i Salix, men er i utlandet ogsi funnet p i frukttraer.
Capsus ater ( L. ) TEy: Kjolebronn (EIS 11) 19 5.V11. 1981. Bv: Rollag (EIS 35) I d 26.VI. 1983. Arten er vanlig p i gress fra 0 og opp ti1 SFi.
Stenodema virens ( t. ) Bv: Rollag (EIS 35) I d 27.V. 1982. Lever pd gress i friske enger, og er funnet fra 0 ti1 Bv, AAy, VAy og SFi.
Leptopterna dolabrata (L.) TEy: KjQlebr~nn (EIS 11) 5.Vll. 1981 Id ble fanget med slaghiv i gresset under gamle epletrgr. Arten er vanlig p5 heyvokste gressarter og er funnet opp ti1 Nnv.
L. ferrugata IFalldn) Bv: Rollag (EIS27) I d 19 1.VII. 1979. Bv: Rollag (EIS 35) 1 larve 6.Vl ll. 1982. Arten er vanlig p i torre gressmarker og er funnet nord ti1 TRi.
Cremnocephalus albolineatus ( Reuter) VE: Tjelling, Gon (EIS 19) 2dd 23.Vll. 1983. Det kom for0vrig mange av denne arten ti1 ei lysfelle som var satt opp i en hage.
Lopus decolor (Falldn) Bv: Rollag (EIS 35) l d 17.V11. 1983. Denne arten forekommer p i t0rr udyrket gressmark og lever hovedsakelig p i Agrostis-arter (b1.a. engkvein og hunde- kvein). Den er trolig vanlig i S0r-Norge og er tidligere funnet fra 0 ti1 VAy.
Orthonotus rufifrons (Falldn) AAy:Sagesund (EIS 6) 19 19.V11. 1983.
Bothynotus pilosus (Boheman) Bv: Rollag (EIS 35) I d 19.Vll. 1982. Dette er en sjelden art - vi kjenner ikke engang dens biologi, bortsett fra at eggene overvintrer. Hanner fanges ofte p i lys (som ved ovennevnte funn) og fees iblant sammen med de kortvingete hunnene ved slaghiving om natten i barskogstrakter med lyng etc. I Norge er den publisert fra On, Bv, HOi, Nsy, Nsi, Fv og Fi. Dessuten er den fanget i TEi: Vinje, Haukeliseter (1.000 m 0.h.) 19 19.Vll. 1969, leg. A. Fjellberg, in coll. Zool. Museum, Bergen.
Nabis brevis Scholtz Bv: Rollag (EIS 27) 19 26.VI. 1979. Arten finnes p5 tarrelfriske engmarker. Den er sikkert vanlig i S0r-Norge, men er hittil blitt forvekslet med andre arter. Det foreligger sikre funn fra 0 ti1 TEi, samt SFi.
Empicoris vagabundus ( L.) TEy: Kj0lebr0nn (EIS 11) 1 eks. 9.IX. 1983. Oenne lille stankelbein-lignende rovtegen er interessant. Den treffes ofte p5 trzer, der den jager smainsekter som f.eks. st0vlus. Dette dyret ble funnet dedt p i en ved-stabel med eike- stokker. Tidligere er arten bare funnet i AK, B0 og Ry, men er trolig mer utbredt.
Rhinocoris annulatus (L.) Bv: Rollag (EIS 27) I d 28.VI. 1978. Dette er det f0rste sikre funn fra Bv. Arten er tidligere nevnt fra regionen (Bv: Al i Hallingdal) av Strand (1900), men ingen eksemplarer finnes i v3re museumssamlinger. Denne flotte rovtegen er regnet som temmelig sjelden i S0r-Norge.
LYGAEIDAE
Kleidocerys resedae (Panzer ) Bv: Rollag (EIS 35) I d 13.V. 1979. Denne arten livnaerer seg ved 3 suge p8 raklene av bjork. Den er foruten Bv, funnet fra 0 ti1 AAy og MRi (Andalsnes juni 1929, 1 eks. in coll. Zool. Museum, Oslo).
Cymus glandicolor H ahn Bv: Rollag (EIS 27) 19 12.V. 1983. Arten lever p i Carex sp., og er tidligere funnet fra 0 ti1 VAy, og MRy.
Scolopostethus thomsoni Reuter AAy: TromOya, Solli (EIS 6) 19 22.V. 1983. Warloe (1925) angir den fra AAy: Risor, men eksemplaret som er oppbevart i Zool. Museum i Oslo viser
. seg B vzre S. affinis (Schilling).
Gastrodes abietum Bergroth Bv: Rollag (EIS 27) I d 20.X. 1978. Dette er f0rste sikre funn fra Bv. Strand (1900) oppgir arten fra Bv: Al, men ingen foreliggende eks. kan bekrefte dette. Arten lever hovedsakelig i grankongler og er funnet opp ti1 MRy, men med store luker i utbredelsesomridet. Den antas i vaere vanligere i Norge enn hva de f i funnene kan gi inntrykk av.
G. grossipes (De Geer) Bv: Rollag (EIS 27) I d 20.X. 1978. Lever i kongler, hovedsakelig av furu, men er ogsi funnet pa lerk og gran (ofte sammen med foregiende art). Arten er funnet opp ti1 MRi.
RHOPALIDAE .
Stictopleurus crassicornis ( L.) Bv: Rollag (EIS 35) 19 19.IV. 1982. Arten er ellers funnet fra 0 ti1 VAi.
Coreus marginatus (L.) Bv: Rollag (EIS 27) 2 larver i tredje stadium 27.Vlll. 1977 og I d 19 10.VI. .
1979. Arten lever p i Rumex sp., og er vanlig i S0r-Norge (fra 0 ti1 VAy, og SFi).
PENTATOMIDAE
Pitedia pinicola (Mulsant) Bv: Rollag (EIS 27) I d 10.VI. 1979. Dette er en meget sjelden art, som lever p2 furu. Foruten 3 publiserte funn fra 0 og AK (Warloe 1925), foreligger f0lgende funn: AK: Br0n0y 1 eks. 2.VI. 1933 leg. Fritz Jensen in coll. Zool. Mus. Oslo; B0: Kongsberg 2 eks. 29.V. 1898 leg. Miinster in coll. Zool. Mus Oslo; Be: Norderhov, Rytteraker 28.V. 1971 leg. J. Fjelddalen in coll. Statens Plante- vern, As; AAy: Riser 1 eks. l l .V . 1907 leg. Warloe in coll. Zool. Mus. Oslo. I Riksmuseet i Stockholm finnes 1 eks. (leg. Boheman) med etiketten: Nv. Alp, dvs. De Norske Fjell, som muligens kan vaere tatt i On eller Bv. Arten er for- Ovrig sjelden i Sverige ogsi.
Pentatoma rufipes (L.) Bv: Rollag (EIS 27) I d 10.Vlll. 1978. Arten er ikke sjelden i S0r-Norge. Den lever p i Iqjvtrzr, forst og fremst eik, men er ogsi tatt p i frukttrzr. Funnet fra 0 ti1 VAi, SFi og MRi.
Picromerus bidens ( L.) Bv: Rollag (EIS 27) I d 27.V111. 1977. Bv: Rollag (EIS 35) 19 25.Vll. 1982. Denne rov-levende breitegen er ikke sjelden i Sar-Norge og er funnet opp t i 1 SFi.
ACANTHOSOMATI DAE
Acanthosoma haemorrhoidale ( L.) Bv: Rollag (EIS 27) I d 1.VIII. 1977.
TEi: Tinn, Hikanes (EIS 26) 113 27.Vll. 1983. Arten forekommer hyppigst pB hagtorn, der b3de larver og voksne lever av baerene. I Norge er den funnet fra 0 og opp tit MRi.
Elasmucha ferrugata (Fabricius) Bv: Rollag (EIS 27) l d 13.Vlll. 1978. Bv: Rollag (EIS 35) 19 VII. 1982. Denne arten lever p i blibsr,der den suger p i fruktene. Den er funnet i AK, Bv, AAy og VAy, men er ganske sikkert mer utbredt - i alle fall i S0r-Norge.
Aradus betulae (L.) Bv: Rollag (EIS 35) I d 1.V. 1983. Denne barktegen lever p3 bj0rk - og da helst p i dode soppangrepne stubber, hvor man kan finne den hele Iret.
A. betulinus Fallen Bv: Rollag (EIS 35) 19 14.V. 1982. En meget sjelden barktege i Norge. Det eneste publiserte funn hittil, er fra Bv: Norefjell (Strand 1905), men ingen foreliggende eks. kan bekrefte dette. Dessuten er det gjort funn fra B0: Dram- men 4.VII. 1929 leg. Warloe, og fra TEy: Kragero 1 eks. leg. Ellingsen. Eks. fra disse funnene er oppbevart p i Zool. Mus. Oslo. Arten lever p3 sopp pi gran og md betraktes som en karakteristisk art for gammel naturskog (urskog).
A. depressus (Fabricius) Bv: Rollag (EIS 35) 19 1.VII. 1982. Lever p i soppangrepne stubber og under barken p i Iovtraer (bjork), der den suger p3 sopp. Den er vanlig i Norge og funnet nord ti1 Finnmark.
LITTERATUR
Coulianos, C.-C. & Ossiannilsson, S., 1976. Catalogus lnsectorum Sueciae. VII. Herniptera - Heteroptera 2nd Ed. Ent. Tidsskr. 97, 135-173.
Strand, E. 1900. Bidrag ti1 Hallingdals og Lyngors insektfauna. Nyt. Mag. Natur- vidensk. 37, 46-72.
Strand, E. 1905. Bidrag ti1 det sydlige Norges hemipterfauna. Arch. Mathem. og Naturvidensk. 27 (3), 1 -9.
Strand, E. 191 2. Neue Beitrage zur Arthropoden-Fauna Norwegens. XI l l Heterop- tera. Nyt. Mag. Naturvidensk. 50, 200-207.
Warloe, H. 1925. Fortegnelse over Norges Hemiptera Heteroptera. Forh. Vid. -Selsk. Kristiania 1924 (41, 1-42.
FORFATTERNES ADRESSER:
Bj0rn Arve Sagvolden, Postboks 33, N-3626 Rollag, Norge. Carl-Cederic Coulianos, Kummelnasvagen 90, S-13200 SaltsjG-Boo, Sverige.
ARSMELDING FOR NORSK ENTOMOLOGISK FORENING 12.1 1 .I983 - 4.12.1984
I PERIODEN HAR FORENlNGEN HATT F0LGENDE PERSONER I OMBUD:
Styret: Formann: Forsteamanuensis Karl Erik Zachariassen, Trondheim Nestformann: Forsker Sigmund HBgvar, As Sekreter : F0rsteamanuensis Trond Hofsvang, As i<asserer : Cand. real. Lise Hofsvang, Oslo Styremedlemmer: Fag. ass. Fred Midtgaard, As
Lektor Tore R. Nilsen, Sandnes Preparant Hans Olsvik, Oslo
Redaksjonen av Fauna norvegica Sef. 6: Redaktor : Professor Ole A. Saether, Bergen Medl. av redaksj. k. : F0rstekonservator Albert Lillehammer, Oslo
Konservator Arne Nilssen, Troms0 Forstekonservator John 0. Solem, Trondheim
Redaktgr av lnsecta Norvegiae: F0rstekonservator John 0. Solem, Trondheim
Norsk medlem av redaksjonskorniteen i Entornologica Scandinavica: Dosent Lauritz Somme, Oslo
Distributor:
Revisor:
Valgkornite:
Adm. dir. Jac. Fjelddalen, As.
Statsentomolog Trygve Rygg, As
Forstearnanuensis Erling Hauge, Bergen Lektor Knut Rognes, Madla
Kon taktrnann vedr. norske insektnavn: Forstearnanuensis Trond Hofsvang, As
Redaksjonen i Insekt-Nytt: Redaktor : Cand. mag. Oddvar Hanssen, Trondheim Medl. av redaksj.k.: Cand. scient. Trond Nordtug, Trondheim
Cand. mag. Ashild Ryan, Trondheim Cand. mag. Ove Bergersen, Trondheirn
MEDLEMSTALL PR. 4.12.1984:
303 norske og 32 utenlandske = 335
M0TER ARRANGERT AV HOVEDFORENINGEN:
15.1 1. 1983: Arsmote. Sigmund Hdgvar: Vern av virvellgse dyr. Fred Midtgaard: lgangvaerende entomologiske Verne- prosjekt.
8.5. 1984: Lauritz Somme: lnsekter i hoytliggende omrider i Andesfjellene, Venezuela.
1.-3.10.1984 6. norske entomologm@te, Kongsvold Fjeldstue. 22 deltagere. 26 foredrag.
Det har vaert holdt 2 styremoter.
FAUNA NORVEGICA SER. B. (NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY):
Vol. 31 no. 1 ble sendt ut i mars 1984 og vol. 31 no. 2 ble sendt ut i oktober 1984. Det ble betalt kr. 30,- pr. medlem ti1 Norsk Zoologisk Tidsskriftsentral (NZT) for tidsskriftet. Styret i NEF har besorget pakking og for- sendelse for 5 spare NZT for unodvendige utgifter.
INSEKT-NYTT: Argang 8, hefte 4 utkom i januar 1984. Argang 9, hefte 1 utkom i april 1984. Argang 9, hefte 213 utkom i September 1984.
0VRIGE AKTIVITETER:
Styret sokte Miljoverndepartementet om kr. 20.000,- ti1 foreningens drift for 1984. Soknaden ble avsldtt. Det er sokt om kr. 15.000,- for 1985.
Miljoverndepartementet innvilget i november 1983 kr. 10.000,- ti1 NEF ti1 informasjonstiltak. Det er sokt om kr. 10.000,- for 1985.
World Wildlife Fund (WWF) har i 1984 bevilget foreningen kr. 10.200,- ti1 fortsettelse av prosjektet: Registrering av biller i hule traer (vloddvar Hanssen).
Miljoverndepartementet gav i 1984 stotte ti1 tre undersokelser som foretas av medlemmer av foreningen:
1. Undersokelser av utvalgte insektgrupper p i Ost0yaIHd0ya v1Fred Midt- gaard (kr. 8.000,-).
2. Truete skogsinsekter i Norge vlsigmund Higvar (kr. 5.000,-1. 3. Verneverdige oyenstikkerbiotoper i Trondelag v1Dag Dolmen (kr.
7000,-). Disse midlene utbetales direkte fra departementet ti1 den prosjektansvarlige
etter a t spesifiserte regninger er oversendt departementet. NEF v/Larvik lnsekt Klubb arrangerte en ekskursjon ti1 Roppestad vIFarris-
vannet, 8. - 11. juni 1984. Det deltok 39 store og smH entomologer. NEF arrangerte en ekskursjon ti1 Ostoya 2.6. 1984. 12 deltakere. I oktober 1984 fikk foreningens medlemmer tilsendt to kart i A3-format med
E IS-koden inntegnet. Foreningens binokularlupe har vaert utlHnt ti1 en person. Norske insekttabeller nr. 4: ~ o h n 0. Solem. Norske buksvommere (Corixcidae,
Hemiptera, Heteroptera) foreld ferdig trykket i desember 1983.
25
FORENINGENS TILSTAND:
Norsk Entomologisk Forenings tilstand mB karakteriseres som god. Okonomien baerer seg noksl akkurat med den aktiviteten vi n l har lagt opp til. Insekt-Nytt utkommer jevnlig med 4 hefter i Bret. Det har imidlertid vsrt stillstand n5r det gjelder lnsecta Norvegiae og norske insekttabeller, noe styret vil beklage. Tilgangen p l nye medlemmer er tilfredsstillende (hittil i 1984: 30 nye medlemmer).
Karl Erik Zachariassen (f ormann ) Trond Hofsvang (sekretaer)
REGNSKAP 1.11.1983 - 20.11.84
. . . . . . . . . . . . . . . . . Postgirokonto 5 44 09 20 pr. 31.10.1983 kr. 3.431,53 Kassepr.31.10.1983 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr. 109,50
INNTEKTER:
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontingent kr. 24.986,92 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Salg av mrtrykk og karter )) 3.389,OO
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Loddsalg.. )) 1.130,OO Stotte ti1 informasjonstiltak fra Miljaverndepartementet . . . . . . . )) 10.000.00
kr. 39.505,92
UTG I FTE R:
Porto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Insekt-Nytt (inkludert kr. 3.000,OO tatt fra statten
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra Milj~verndepartementet) Fauna norv. Ser. B . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rekvisita . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diverse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skrivemaskin, 20% avskrivning
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overskudd
kr. 4.295.05
)) 15.720,OO 1) 10.295.00 )) 4.817.40 )) 268.70 )) 1.032.38
kr. 36.428,53 )) 3.077,39
ST0TT VARE ANNONSURER, DE STUTTER OSS.
STATUS PR . 20.1 1.84: Aktim: W m : Postgiro kto.nr. 5440920 .... kr . 243. 30 Kapitalkonto kr . 11.780.31 Postsparebank kto.nr. 107945
Serie 35 . . . . . . . . . . . w 7000.00 Kasse . . . . . . . . . . . . . . . . . w 407. 50 Skrivemaskin . . . . . . . . . . . . w 4.1 29.51
Oslo. 25.1 1 . 1984
L ise Ho fsvang Kasserer
Revidert. As. 28.1 1 . 1984 Trym RYN Revisor
REGNSKAP FOR INSEKT-NYTT 1.11.1983 - 1.11.1984
DEBET KREDIT
. . . . . . . . . . . . . . Kassebeholdning pr . 1.1 1.1983 365. 00 Postgirokonto pr . 1.1 1 . 1983 ............... 0. 10 Annonseinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.900.00 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilskudd fra NEF 15.720.00
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diverse inntekter 230. 00 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trykking av Insekt-Nytt
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postverket . . . . . . . . . . . . . . . . Forbruksmateriell. rekvisita
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre utgifter
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sum pr 1.11.1984. 18.215.10 . . . . . . . Balanse - kassebeholdning pr . 1.1 1 . 1984 . . . . . . . . Baianse - postgirokonto pr . 1.1 1 . 1984
Hovedsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18.215.10
Trondheim. 5.1 1.1984
Oddvar Hanssen Ashild Ryan
27
NORSK ENTOMOLOGISK FORENINGS FOND Bergen Bank, konto nr. 5361.60.1 5989
REGNSKAP 11.1 1.1983 - 20.1 1.1984
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beholdning pr. 11.1 1 .I983 kr. 10.524,64 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gave 22.1 1 .I 983 )) 500,OO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Renter 1983 )) 575,48
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Saldo pr. 20.1 1 .I984 kr. 11.600.12
Oslo, den 02.1 2.1 984
L ise Ho fsvang Kasserer
Revidert, As, den 03.1 2.1984
Trygve Rygg Revisor
REFERAT FRA ARSMOTET I NEF, BLINDERN 4. DESEMBER 1984
1. Arsmeldingen ble godkjent.
2. Regnskapet ble godkjent.
3. Folgende ble valgt: Karl Erik Zachariassen (formann) Trond Hofsvang (sekretaer) Lars Ove Hansen (styremedlem) Fred Midtgaard (styremedlem)
John 0. Solem (redaktgr av Fauna norv. Ser. B) Albert Lillehammer (medlem av red.kom. Fauna norv.
Ser. B) Ole A. Saether (medlem av red.kom. Fauna norv. Ser. B)
Det ble avgitt 35 stemmer (24 fremm0tte - 1 1 innsendte stemmesedler).
4. Kontingenten for 1985 ble fastsatt ti1 kr. go,-.
5. Det ble uttrykt onske om at irsmelding og regnskap i fremtiden skal sendes ut ti1 alle medlemmer samtidig med innkalling ti1 irsmote.
Etter irsmatet var ordet fritt for "Sommerens fangst". Deretter fortalte Sigmund Hagvar og Trond Hofsvang fra XVl l International Congress of Ento- mology i Hamburg, henholdsvis fra seksjonene "Conservation of nature and pro- tection of species" og "Trichogramma and other egg parasites".
Trond Hofsvang (sekretaer)
6. NORSKE ENTOMOLOGMQTE, KONGSVOLL 1. - 3. OKTOBER
Hele 22 deltagere hadde funnet veien opp ti1 Kongsvold Fjeldstue p5 Dovre disse hostdagene med et svaert varierende ute-vaer. Inne-vaeret besto av en munter atmosfaere kombinert med et godt faglig innhold. Hele motet ble dekket av NRK radio, som intervjuet og laget en rekke innslag som allerede har gitt p i lufta n i i vinter. Folgende 25 foredrag d 15 min. - 10 min. diskusjon ble avholdt:
H0YFJELLSENTOMOLOGI (FRA DOVRE OG GENERELT) AAgaard, Kaare: VBr kjennskap ti1 lepidopterfaunaen i KongsvollomrZidet - et kort historisk
overblikk. Solern, John 0.: Utbredelse og okologi hos vsrfluer (Trichoptera) innen Dovrefjell nasjonal-
park. Olsen, Anders: Tripsfaunaen p i Dovre. Vertsvegetasjon og geografisk fordeling. Ste~nkjer, Jarle: Steinfluer (Plecoptera) p i Dovrefjell. Somme, Lauritz: Livssyklusstrategier hos insekter og edderkopper i h6yfjellet. Fjellberg, Arne: Collemboler (spretthaler) i hgyfjellet. Noen betraktninger ang3ende levemate,
utbredelse, spredning etc. Andersen, Trond: Livssyklus og morfometrisk variasjon hos Chaetopteryx villosa (Trichoptera) i
hoyfjellet og lavlandet i Vest-Norge. Hofsvang, Trond: Stankelbein (Tipulidae, Diptera) i hoyfjellet. Ottesen, Preben: Sarnrnenhengen mellom habitatvalg, dognaktivitet, storrelse og vanntapsrater
hos noen hoyfjells-carabider. Ottesen, Preben: DQgnaktivitetsmonsteret hos sydskandinaviske hgyfjells-carabider. Nilssen, Arne: Paringsatferd hos reinens svelgbrems, Cephenemya trompe (Diptera). Somme, Lauritz: lnsekter i hoytliggende ornrsder i Andesfjellene, Venezuela.
FAUNlSTlSKE UNDERSBKELSER FjeldsB, Ari ld & Andersen, Trond: Sornrnerfugler pB tgrrmark i Vestfolds kystornr&ler. Midtgaard, Fred: Orientering om Ost0yaIHB0ya-prosjektet. Hanssen, Oddvar: Orientering om WWF's prosjekt, "Reyistrering av truete insektarter i gamle,
hule traer". Andersen, Arild: Lopebillen Agonum dorsale, norsk utbredelse.
GENERELL ENTOMOLOGI (BIOLOGI, 0KOLOGI. FYSIOLOGI) Solern, John 0.: Flygeadferd hos vsrfluer. Solern, John 0.: Feromoner hos virfluer. Bongard, Terje: Halesus radiatus (Lirnnephilidae, Trichoptera) - adferd og ferornonforsgk. Refseth, Dagfinn: Fenologiske tilpasninger hos Carabidae. Refseth, Dagfinn: Stgrrelsesvariasjoner hos Carabus-arter. Greve Jensen, Lita: L i t t Igst og noe fast om norske styltefluer (Micropezidae). Hofsvang, Trond: Effekt av samplanting pa skadedyr i kslvekster. Zachariassen, Karl Erik: Vannbalanse hos afrikanske grkeninsekter. Mehl, Reidar: Forsgk med rnidler mot rnygg og fluer.
STYRET: Formann: Karl Erik Zachariassen, Zoologisk institutt, Universitetet i
Trondheim, 7055 Dragvoll (07-596299).
Nestformann: Sigmund Hdgvar, NISK, postboks 61, As-NLH (02-949697).
Sekretsr: Trond Hofsvang, postboks 70, 1432 As-NLH (02-949451).
Kasserer: Lise Hofsvang, Brattvollveien 107, Oslo 11 (0.2-281756).
Styremedlemmer: Fred Midtgaard, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH (02-949695). Tore R. Nielsen, Juvelveien 19 D, 4300 Sandnes (04-674640). Lars Ove Hansen, Sparavollen 23, 3000 Drammen.
DISTRIBUTBR: (Salg av alle trykksaker fra NEF).
Jac. Fjelddalen, postboks 70, 1432 As-NLH (02-949439).
KONTAKTPERSONER FOR FORSKJELL IGE INSEKTGRUPPER:
Teger: Sigmund Hdgvar (adresse: se ovenfor).
Bladlus: Christian Stenseth, postboks 70, 1432 As-NLH (02-949441).
Sommerfugler: Leif Aarvik, Tirnveien 6, 1430 As.
Tovinger: Tore R. Nielsen (adresse: se ovenfor).
Biller: Torstein Kvamme, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH (02-949693).
Arevinger, Symphyta: Fred Midtqaard (adresse: se ovenfor).
Arevinger, Apocrita: Per Sveum, SINTEF, avd. 21, Gr. for anvendt biologi,
7034 Trondheim-NTH (07-592145).
Andre grupper/qenerelle spplrsmdl: Trond Hofsvanq (adresse: se ovenfor)
LOKALFORENINGER I NEF: Troms0 entomologiske klubb, v/ Arne Nilsen, Troms0 museum, 9000 Troms~.
Tr0ndelagsgruppa av NEF,v/Trond Nordtug, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, 7055 Dragvoll.
Entomologisk klubb i Bergen, v/ Lita Greve Jensen, Zoologisk museum, ~us6plass 3, 5000 Bergen.
Jzren entomologklubb, v/ Knut Rognes, Hav~rnbrautene 7 A, 4040 Madla.
Larvik Insekt Klubb, v/ Bjarnar Borgersen, Gonveien 61 B, 3260 0stre Halsen.
Drammenslaget NEF, v/ Devegg Ruud, Tomineborgveien 52, 3000 Drammen.
Oslo-avd. NEF, Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3.
NEF avd. Romerike, v/ Harald Gjerde, postboks 25, 1900 Fetsund.
NEF avd. As, v/ Fred Midtgaard (adresse: se ovenfor).
Smistykker
PSEUDOVESPULA OMISSA NA OGSA FRA TJ0ME
Da Drammenslaget av NEF tett oppunder St. Hans 1983 la ut pB en ekskursjon ti1 Notteioy og Tjome, var det p r i m ~ r t for B let@ etter macrosommerfugler. Noen godbiter ble da ogsi fanget, slike som Lasiommata megera og Melitaea cinxia. Med pB denne turen var ogsB "Rollags Store Sgnn", som han sB treffende ble tittelert i e t tidligere nr. av I-N, og han hadde selvfglgelig med seg "fella" si, Roy Andrd (vi er sB rare vi, for vi rasker med oss det vi finner).
Da Astrid Loken i fjor host hadde kontrollert vire innsamlede Aculeata (Hy- menoptera) fant hun to eks. av Pseudovespula omissa Biss., som med dette er kjent fra 3 lokaliteter i Norge. Hun tror forovrig at P. omissa er vidt utbredt i hele det sorlige Norge. Vi fant ogsd 4 eks. av snyltehumlen Psithyrus rupestris (Fabr.). Jeg vil herved rette en takk ti1 Astrid Lgken for bestemmelse av Brevingene, og ti1 administrasjonen i Drammenslaget av NEF for planleggingen og gjennomfgringen av turen.
Bjorn A. Sagvolden
NATTFLYET XANTHIA GILVAGO ESP. FUNNET I KJQ)LEBRQ)NN, (TE).
Nattflyet Xanthia gilvago ble fgrste gang rapportert fra Norge allerede i 1876 av Sparre Schneider, men dette funnet ble str0ket av listene fire dr etter da det viste seg B vEre en Xanthia fulvago CI. ab flavescens ESP. (Slektsnavnet for disse artene var pB denne tiden Cosmia.). Nils Knaben oppgir arten ny for Norge 20.IX. 1949, da en hunn ble tiltrukket av lyset pb hans arbeidsvaerelse pH Tgyen, dengang utenfor Oslo. Arten har senere blitt gjenfunnet pB Tgyen, ved at en hunn ble fanget 3.IX. 1968 av I. Vigeland. Fgrste funn utenom AK skulle bli VAy, i og med a t Kai Berggren den 19.IX. 1977 fanget en hann pB Kuholmen ved Kristiansand.
Etter en forrykende hoststorm, sorn visstnok la store deler av nedre Telemark i mgrke 8.IX. 1983, var jeg sB heldig 3 fange e t eksemplar av arten i en lampe- kuppel som var plassert 20 meter fra lysfella mi.
Xanthia gilvago er ikke nevnt i boken "Danske Nattsommerfugler" (Dansk faunetisk bibliotek), men det meldes fra Danmark at arten stadig brer seg nord- over, og kan vel av den grunn betraktes som vanlig i Danmark. I Sverige er arten sjelden, og bare fanget i det sydligste av fastlandet, samt pH Cbstersj0-0yene. B. Gullander (1971) opplyser a t arten ikke er fanget i Finland.
Av Leif Aarvik, As, har jeg f i t t telefonisk rapport om at arten ogsH er fanget i AK i 1983.
Bj0rn A. Sagvolden
NYTT FRA DET FRANSKE ENTOMOLOGISKE TIDSSKRIFTET "Nouvelle Revue dfEntomologie"
La "Nouvelle Revue dfEntomologie" ble grunnlagt av en gruppe fag- og amator- entomologer i 1971. Siden den tid har den publisert en rekke originale vitenskape- lige artikler (over 4.000 sider), og har vunnet en internasjonal leserkrets. N6 har dens sekretariat blitt flyttet fra Toulouse ti1 Paris, og blir utgitt av en nylig grunn- lagt forening "Association pour le Soutien d la Nouvelle Revue dlEntomologie".
Tidsskriftet publiserer artikler fra sine abonnenter om insektenes systematikk og biogeografi. Manuskriptene kan vEre skrevet pH fransk, engelsk, tysk, italiensk eller spansk. Det kommer ut fire hefter hvert Br, i mars, juni, oktober og desember. De danner sammen et bind pH omtrent 300 sider. Dessuten kan sidetallet 0kes alt etter antall mottatte kontingenter.
1 1984 er kontingenten for Europa utenfor C.E.E. 230 franske francs for personer, og 260 franske francs for laboratorier, bibliotek osv.
All korrespondanse b0r sendes til: Dr. J. Mateu C/O Laboratoire dlEvolution des Etres OrganiseJ 105 boulevard Raspail F-75006 Paris Frankrike
Kontingenter kan sendes ti1 kassereren, samme adresse.
0NSKER BREVVENN
Jeg er en 13-5rs gammel gutt som gjerne vil brevveksla med noen pi3 min alder som samler p5 sommerfugler.
Magnar Bjerga, Ellisivs gt. 9, 4040 Madla.
FAUNA ENT. SCAND. (KOMPLETT)
Vil noen kj0pe 16 stk. (komplett utgave) av Fauna ent. Scand. for kr. 1.750,-? ( verdi kr. 2.250,- 1. Det hadde vzrt fint om du ogs3 ville overta mitt abonnement p3 serien.
Ole Nordahl, Postboks 38, 1432 AS-NLH. tlf. (arbeide) : 02/94 94 51
Foto: Ove Bergersen
Heisan - dette ma vare ny rekord! Vi fikk inn hele 10 svar p i forrige nummers konkuriansedyr. Alle var nok ganske sikre p3 at det dreide seg om en humlebille Trichius fasciatus, men ikke alle d at det var en r0dknapp Knautia arvensis den satt p3. B&le blaknapp, krossved og fistel ble for0vrig foreslitt, men det gjorde ikke noe for trekningens skyld. Vinner ble Frode Odegaard, Rognerudvn. 18, 2830 Raufoss. Vi gratulerer og sender premie!
Hvilken vakker skapning har vi 4 p i bildet ovenfor? Send ditt forslag ti1 Insekt-Nytt, postboks 1701 Rosenborg, 7001 Trondheim, innen 1. mars 1985.
BLI MEDLEM AV NEF
DERSOM DU BLIR MEDLEM AV NEF FAR DU INSEKT-NYTT FIRE GANGER - OG FAGTIDSSKRIFTET FAUNA NORVEGICA SER, B - TO GANGER I ARET, I TILLEGG V I L DU MOTTA TILBUD OM KJBP AV INSECTA NORVEGIAE,
ELDRE TIDSSKRI FTARGANGER, NORSKE INSEKTTABELLER OG ANNEN
INSEKT-LITTERATUR,
MEDLEMSSKAP I NEF KOSTER KR, 9 0 , - KEDLEMSKONTINGENTEN BETALES T I L :
NEF, POSTBOKS 70 , 1432 AS-NLH, POSTGIRONR, 5 44 09 20
LOKALGRUPPER AV NEF KAN ABONNERE PA INSEKT-MYTT VED A BETALE
KR, 50 . - T I L :
INSEKT-NYTT, POSTBOKS 1701 ROSENBORG, 7001 TRONDHEIM,
POSTG I RONR, 5 91 60 77
b
T I
Norsk Entomom logisk ' Forening
- - A'
TEGNET AV KAI MYHR
LEVERANDHR AV BL. A.
PEICHERT-JUNG:
RADIOMETER :
S I GiIA
ELGA
Y.S . I .
BOCHEit
THIES
TECATOR
SHIMADZU :
SAUTER
STEREO- OG LYSNIKROSKOP,
MIKROTOMER
PH-METERE, TITkiRINGSUTSTYR
SENTRIFUGER
VANNRENSESYSTEM
OSYGEN-, LEDNIdGSEVNE-iiALERE
PREPARERINGSUTSTYR
NETEOROLOGISK UTSTYR
PROTEIN-, NITROGEN-, FIBER-
OG FETT-ANALYSATORER
SPEKTROFOTOi4ETERE
VEKTER
Kontakt oss for demonstmsjon!
- NORSKE SELSKAPER-I SAMARBEID -
Related Documents
