Med lov til å pine: Om bruk og beskyttelse av dyr (2013)

MED LOV TIL Å PINE

PASTE -DYREVELFERD••_Layout 1 10.09.13 14.27 Side 1


Rune Ellefsen

MED LOV TIL Å PINEOm bruk og beskyttelse av dyr

Redaktør:

Øyvind Asbjørnsen

www.dyrogsamfunn.no


Copyright © 2013 Inspirator Forlag/Fritt ForlagDet må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

ISBN 9788281791008

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stilles til:Inspirator Forlagv/ Main Island Production ASKristian IVs Gate 10164 Oslowww.mainisland.no

Boken er produsert med støtte fra Dyrevernfondet.

Produksjon: Øyvind Asbjørnsen, Inspirator Forlag/Fritt ForlagSats: Copyright Grafisk DesignOmslagsdesign: Cecilie Breivik HansenTrykk: United Press Trykkeri, Latvia

Takk for støtten


Innholdsfortegnelse

Forord: En viktig bok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Forfatterens forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

1. Innledning: Om bruk og beskyttelse av dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Med lov til å pine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Offentlig dyrevelferdspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Velferd eller rettigheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Kort om innholdet i boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Del I Dyrene, loven og statlig dyrevelferdskontroll

2. Endringer i menneskers bruk av dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Utnyttingen av dyr effektiviseres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Bruk av dyr i hav- og landbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Dyreforsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30Negativ utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

3. Dyrevelferdslovens forhistorie og virkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Lovens forhistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Dyrevelferdsloven – fra vern til velferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35Prinsipper som videreføres fra dyrevernloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Hva betyr dyrevelferdsloven for dyrene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38Får dyrene bedre rettsvern? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Lovlig pinepåføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41Nødvendige påkjenninger og belastninger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Lovlig lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43Uetisk, men lovlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44Loven omhandler mer enn dyrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47


Samfunnet avgjør dyrevelferdslovens virkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48Velferdslovgivning og dyrevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49Dyrevelferdsloven: En velferdslov, ikke rettighetslov . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Har loven tilslørende funksjoner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51Lovens ideologiske funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

4. Offentlig kontroll med dyremishandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55Den statlige dyrevelferdskontrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Mattilsynet, bukken og havresekken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57Eksempel på Mattilsynets kontroll: Pelsdyrnæringen . . . . . . . . . . . . . . . . 59Forsøksdyrutvalget og forsøksdyrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

Sanksjoner mot dyremishandling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63Ulike typer pinepåføring og vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Del II Utnyttelsen av dyr og dens legitimering

5. «Dyrevelferd» og språkets makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71Språkets makt og bruk av dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Sosial konstruksjon av «dyrevelferd» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73Eksempel på skillelinjer i debatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74Kartleggingen av ulike måter å snakke på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Fire diskurser om dyrs status . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76Kritikkdiskursen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77Reguleringsdiskursen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78Dyrerettighetsdiskursen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80Dyreproduksjonsdiskursen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Diskursenes konsekvens: Forandring eller legitimering? . . . . . . . . . . . . . . . 83Den dominerende diskursen: Myndighetenes diskurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

Hvordan skjer utelukkelsen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87Makt til å utelukke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Motstridende diskurser – ulike verdisystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91Motsetninger mellom partene i lovprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92Dyrevelferd som retorikk eller realitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95

6. Å forstå overgrep mot dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96Spesiesisme og legitimering av overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

Spesiesisme som sosial struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100Avstand til offeret og moralsk ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102

Flytende ansvar i det moderne samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106

MED LOV TIL Å PINE6


Kunnskap og fornektelse av overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111Kjøtt og psykologiske forsvarsmekanismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113Hva betyr dette for overgrep mot dyr? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

Del III Motstand og sosial forandring

7. Den norske dyrevernbevegelsens historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119Bevegelsens to epoker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

Den tidlige dyrevernbevegelsen: «Vær ikke haard mot dyrene» . . . . . . . . . . 121Strid om dyreforsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123Den moderne dyrevernbevegelsen våkner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126Dyrevernbevegelsen i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134Forskjeller mellom den tidlige og moderne dyrevernbevegelsen . . . . . . 135

Etikken til den moderne dyrevernbevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137Den anti-spesiesistiske posisjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139Den første generasjonen utfordres og utvikles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

Hvor står den norske bevegelsen i dag? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143

8. Hvordan bekjempes overgrep mot dyr? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145Et spekter av aksjonsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145

Dyrevernbevegelsens aksjonsrepertoar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151En annerledes bevegelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153

Reform eller abolisjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154Reformisme, enkeltsaker og ulike abolisjonister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

De vanskelige valgene: Å bli inkludert eller lukket ute . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161Motmakt og legalstrategienes potensial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162

Media og motparter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166Motreaksjoner fra næringsliv og myndigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

Etterord: Slaveriet av dyr kan avskaffes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195Om forfatteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207Takk for støtten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208

INNHOLDSFORTEGNELSE 7



Forord: En viktig bok

Av Guri Larsen

Rune Ellefsen har skrevet en svært viktig bok om dyrs levekår i dagens norskesamfunn, og om hvordan dyr utnyttes på utallige måter med sikte på å ivaretasamfunnets økonomiske interesser og menneskets ønsker. Han diskuterer ulikeforklaringer på hvorfor menneskets store forbruk av dyr godtas av de fleste, oghvordan dyrevernbevegelsen kan bidra til å endre denne praksisen. Hoved -perspektivet til Ellefsen er synet på dyr som like verdige arter som artenmennesket, og som derfor har krav på et liv i samsvar med arts naturlige interesserog behov. Basert på egen og andres forskning dokumenterer Ellefsen måter dyrpå lovlydig vis påføres lidelse i samfunnets tjeneste, og hvordan dette rettferdig-gjøres av både myndigheter og befolkningen.

Bokens tittel, Med lov til å pine, er illustrerende for Ellefsens hoved-anliggende: kritisk å belyse hvordan dagens industrialiserte dyrehold omgjør dyrtil vare og til menneskets eiendom som kan forbrukes alt etter menneskers ogsamfunnets ønsker. Ellefsen dokumenterer hvordan dyr ikke bare lider som enfølge av ulovlig mishandling, men også av å holdes innesperret i landbruket derde frarøves det meste, som blant annet mulighet for fri bevegelse, sosial utfold-else med artsfrender og artsnaturlig livslengde. Myndighetenes politikk overfordyr og Lov om dyrevelferd diskuterer han ut fra egen forskning, og belyserhvordan denne politikken gjør pinepåføring til legal virksomhet og dermedgodtakbar for folk flest.

Et område som er lite beskrevet tidligere, er den historiske utviklingen avden norske dyrevernbevegelsen. Ellefsens analyse er nybrottsarbeidet avhvordan denne bevegelsen har utviklet seg fra å være få menneskers anliggende


med budskap om at dyr ikke skal behandles slik at de lider, til dagens modernedyrevernsbevegelse som argumenterer ut fra forskningsbasert kunnskap og medvekt på å kjempe for dyrs rettigheter. At dyr skal tilkjennes rettigheter er formange uhørt; rettigheter er forbeholdt mennesker, ikke andre dyr. Ellefsen taropp dyrevernorganisasjoners og forskeres etiske begrunnelser for hvorfor ogsåandre dyr må ha rett til å leve et artsnaturlig liv uten å påføres lidelse. Om dyrskal tilkjennes rettigheter eller bare ha krav på god velferd slik tilfelle er i dag,er en viktig diskusjon som denne boken bidrar til å fremme. Rettighetspolitikkeller myndighetenes velferdspolitikk er et brennende spørsmål. Ellefsen viserhvorfor rettighetspolitikken av hensyn til dyrene ikke må forbli en fjern utopi.

Forfatteren er en av få norske kriminologer og rettssosiologer som modig harbrutt med fagets tradisjon med kun å ha forholdet mellom mennesker ogsamfunn som forskningstema. Rune Ellefsen tar del i et internasjonalt nettverkinnen det voksende forskningsfeltet økologisk-global kriminologi som også inkluderer forholdet mellom natur, dyr og samfunn, og han har allerede rukketå bidra med betydelig forskning innen dette forskningsfeltet. Han tilhører entype forskere som kombinerer teori og praksis: hans store kunnskap om dyrslevekår og måter de utnyttes er både basert på egen forskning så vel som annenforskning, og også på egne erfaringer med dyr og praksis som aktiv deltaker idyrevernbevegelsen. Han har et nedenfra-perspektiv på dyr i sin forskning: Hantaler dyrenes sak og viser hvordan det industrialiserte dyreholdet fungerer sett ut fra et etisk perspektiv som oppfatter dyr som sansende og følende vesener med krav på å bli oppfattet som moralske subjekter, og ikke som objekter for menneskets behov og samfunns økonomiske interesser.

Boken er en knyttneve mot det hegemoniske synet på dyr som underlegneog mindre verdig enn arten mennesket. Denne rasistiske ideologien brukes idag som rettferdiggjøring av menneskets økende forbruk av dyr. Håpet er atboken kan bidra til å fremme større forståelse og innsikt i de negative kon-sekvensene det har for dyrs livssituasjon og trivsel at de misbrukes i mennesketstjeneste. Boken fortjener å bli lest av mange, og ikke bare av de som er spesieltopptatt av forholdet mellom mennesker og andre dyr. Håpet er at boken vil blilest også av dem som ikke har et bevisst forhold til dyret bak varer som mat, pelsog skinnprodukter og som forbrukes i det daglige liv, uten refleksjon over deomkostninger det har hatt for hvert individuelle dyr.



GURI LARSEN er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. De siste årene har hennes forskningstema vært innenforområdet økologisk-global kriminologi med hovedvekt på forholdet mellomnatur og samfunn, og måter dyr misbrukes og forbrukes på i dagens samfunn.

FORORD 11



Forfatterens forord

Denne boken ville aldri sett dagens lys om det ikke var for den økonomiskestøtten fra Dyrevernfondet. Støtten har gjort det mulig å omarbeide stoff fra minmasteravhandling om dyrevelferdsloven, utvide med flere undersøkelser ogsamle det hele i en ny og mer leservennlig form. Deler av boken er basert på ut-drag fra min masteroppgave i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo: Nydyrevelferdslov: Beskyttes dyr eller næring? (2009). Store deler av boken byggerimidlertid på nye undersøkelser og nytt stoff.

Boken har blitt til gjennom en kollektiv prosess hvor bidragene fraenkeltpersoner har vært viktige. Det jeg har skrevet er basert på egne og andresstudier, men like viktig er erfaringer, diskusjoner, læring og innspill fra venner,fagkollegaer og bekjente i dyrevernbevegelsen. Ansvaret for eventuellesvakheter ved innholdet hviler likevel på mine skuldre. Guri Larsen fortjeneren spesiell takk; både for veiledning i arbeidet med masteravhandlingen somdeler av boken bygger på, men like mye for å ha lest tidlige utkast til boken oggitt fyldige og konstruktive bidrag som har vært til stor hjelp. Arild Tornes harogså gitt av sin tid for å diskutere innhold, komme med forslag og lese utkast ogskisser. Engasjerte tilbakemeldinger har jeg dessuten fått fra Ingvill H. Riise ogBen C. Pedersen. Marte Rua og Birk Ellefsen Rua har som alltid bidratt medpåfyll av pågangsmot og tilrettelegging i det daglige. Marte har spesielt bidrattunderveis i skriveprosessen. Jeg vil også takke for støttebidraget fra Blitzbok.Resultatet av all hjelpen og støtten underveis er at bokprosjektet nå er kommeti havn.

Som leser oppfordres du til å dele dine egne spørsmål og svar med andrelesere og meg som har skrevet boken: Mens du leser boken vil du forhåpentligvisoppleve et ønske eller behov for diskutere det du berøres av. Det kan værespesielle tema i boken du vil vite mer om eller konkrete spørsmål du ønsker til-bakemelding på. Kanskje er du dypt uenig i noe av det som står skrevet? For å


gjøre lesingen av boken mer interaktiv er det laget en egen nettside dedikert tilboken. Her kan lesere stille spørsmål og få tilbakemelding, finne relevantelitteraturtips, laste ned opplegg for lesesirkler og få mer informasjon om mennes-kers forhold til dyr. Besøk www.dyrogsamfunn.no for å følge med videre.

Oslo, august 2013Rune Ellefsen



1. Innledning: Om bruk og beskyttelse av dyr

Min personlige interesse for temaene som tas opp i denne boken har vokst framgjennom en kombinasjon av politisk engasjement, deltakelse i dyrevern -bevegelsen og akademisk arbeid. Til tross for egen bakgrunn i dyrevernbeveg-elsen er ikke boken et manifest med enkle forklaringer og løsninger. Hensiktener heller at leserne kan bruke boken som utgangspunkt for å tenke videre påegenhånd. Ambisjonen er ikke å overbevise leseren, målet er å skape større for-ståelse for temaene som tas opp. Å lære og forstå handler om hele tiden å stillespørsmål, både til hva andre og en selv tar for gitt. I ærlige forsøk på å forstå,ender man ofte opp med flere spørsmål enn svar. Her gis leseren en introduksjontil tema og debatter om menneskers relasjon til dyrene. Boken henvender segtil det bredere, samfunnsengasjerte publikum, foruten dem som allerede har eninteresse for dyr, dyrevern, dyreetikk, dyrevelferdspolitikk eller andre sider av forholdet mellom mennesker og dyr.

Med lov til å pine belyser dilemmaene rundt vår bruk og beskyttelse av dyr.Boken reiser aktuelle spørsmål om menneskers behandling av dyr, og tar ut-gangspunkt i norske forhold. Med en ikke-moraliserende form er målet å tilbyinnsikt i dyrenes situasjon, endringene i menneskers forbruk av dyr og utford-ringen fra en voksende dyrevernbevegelse. Boken tar på ulike måter for segspørsmålene om hvor grensen trekkes mellom ulovlig dyremishandling og lovlig utnytting av dyr, og hvorvidt legalisert vold mot dyr er akseptabelt. Heltgenerelt omhandler boken vårt forhold til de andre dyrene, hvordan dettereguleres gjennom lovverk og offentlig kontroll, samt kontrasten mellom det åbehandle dyrene som medskapninger eller ressurser som bør brukes. Boken taropp spørsmål som i vår tid får stadig mer oppmerksomhet internasjonalt, bådeinnen akademia, i offentlig politikk og i samfunnsdebatten for øvrig.

Til tross for at mennesket bare utgjør en av mange hundre tusen andre arterpå jorden, er våre tanker ofte begrenset til vårt eget beste. Norske innbyggere


omgis samtidig av et stort antall dyrearter. De tamme dyrene teller mange titallsmillioner flere individer enn oss selv. En grunnleggende interesse i å leve ogikke lide deler vi med dyrene. Hensynet til dyrs interesser må likevel ofte vikenår det gir oss fordeler, forlystelse eller fortjeneste. Menneskers bruk av dyr økeri vår tid, og spesielt innen produksjonen av mat og klær ser vi at systemene fordyrehold blir stadig mer intensivert. Et stigende antall dyr holdes på stadig færreproduksjonsanlegg, og tiden som bøndene og oppdretterne bruker på detenkelte dyret går samtidig nedover. Industrialiseringen innen næringene somholder dyr for vareproduksjon, medfører mindre mulighet for hensyn tilenkeltdyrene og mer effektivitet for produsentene.

For dyrene som lever tett på oss, de vi knytter sterke følelsesmessige båndtil, kan situasjonen være annerledes. Dyrene som er nære oss og de ville dyreneutgjør imidlertid bare en del av dyrene som lever her til lands. Et stort antall dyrser vi nærmest aldri: Dyrene som brukes i dyreforsøk, havbruk og landbruk. Deer i stor grad ute av syne og ute av sinn for den gjennomsnittlige innbyggeren.Fysisk og følelsesmessig avstand gjør at vi heller ikke har grunnlag for å knyttebånd til dem. Det vi derimot har, er et lovverk som veier menneskers interesseav å bruke disse dyrene opp mot hensynet til deres velferd. Et spørsmål somberøres gjennom boken er derfor hvordan lovverket utøves i praksis, og hvorvidtdyrenes interesser blir ivaretatt.

Med lov til å pineDyrevelferdsloven slår fast at dyr kan påføres pine (ubehag, smerte, frihets-berøvelse) når samfunnet ser det som nødvendig. Samtidig beroliger landbruks-myndighetene oss med at norsk dyrevelferd er på verdenstoppen. Det nevnessjelden at hva som kalles dyrevelferd er forenlig med å påføre dyr pine, og atdyrevelferden kalles god på samme tid som dyr opplagt utsettes for smerte. Så lenge formålet med pinen anses som viktig er den lovlig, og behand lingen av dyr kan dermed smykkes med betegnelsen «dyrevelferd». Er en dyrevel -ferdslov som legger til rette for pinepåføring en selvmotsigelse? Lovens dob-belthet gjenspeiler menneskers forhold til dyr – det preges av tvetydighet.

Mennesker har på mange måter et inkonsekvent forhold til dyrene: Det avgjørende for hvordan dyr behandles i menneskesamfunnet er ikke dyrs evnetil å føle, frykte og lide. Det er heller ikke deres kognitive evner, sosiale båndtil artsfrender eller behovet for å leve i tråd med sine artsspesifikke behov.Mennesker gir derimot dyrene status ved å kategorisere dem i et hierarkisksystem ut fra deres relasjon til oss selv. Ulike dyrearter inndeles i brukskategoriersom «forsøksdyr», «slaktedyr», «skadedyr», «kjæledyr», «sirkusdyr» og så videre.Dyrene får sin status etter hvilken nyttefunksjon de har for mennesker. Deres



status er igjen avgjørende for hvordan vi betrakter og behandler dem. Såkaltekjæledyr gis en annen status enn forsøksdyrene, og de ulike kategoriene dyr for-skjellsbehandles deretter. Lovverket er tilpasset denne forskjellsbehandlingen,slik at forsøksdyr lovlig kan påføres større piner enn kjæledyrene vi har sterkefølelsesmessige bånd til.

Grovt sett kan dyr deles i to hovedkategorier; ville og tamme eller domestis -erte dyr. Denne boken omhandler i hovedsak de dyrene mennesker har temmet.Med tamme dyr menes dyrene som ikke lenger lever uavhengig av mennesker,men som er innlemmet i menneskesamfunnet gjennom domestis ering. For-holdet mellom mennesker og domestiserte dyr reguleres gjennom dyrevelferds-loven. En utbredt forståelse av denne loven er å se den som en av de viktigstebeskyttelsesmekanismene for dyr. Videre i boken gis imidlertid leseren en annenhistorie, gjennom innblikk i de mindre belyste og mer problematiske sidene avdenne lovgivningen.

Offentlig dyrevelferdspolitikkDen offentlige dyrevelferdspolitikken, slik den praktiseres av norskemyndigheter, preges av ordbruk og framstillinger som er velegnet til å opprett-holde befolkningens tillitt til de styrende. I loven slås det blant annet fast atdyrene har «egenverdi», og at loven skal fremme «god dyrevelferd» og «respekt for dyr». Dette er formuleringer som oppfattes positivt av de fleste.Om vi derimot ser nærmere på den praktiske bruken og behandlingen av dyr,er det mange forhold som verken gjenspeiler «velferd», «respekt» eller «dyrsegenverdi». Begrepene blir heller et problem enn en løsning når de ikke harkonsekvenser for dyrenes liv. Måten loven håndheves på avhenger dessuten istor grad av den politiske innflytelsen til næringene som baserer seg på brukenav dyr. Ved konflikter om behandlingen av dyr, har sterke næringsaktører ofteinteresse av å motvirke endringer i lovverket, og spesielt når endringer kan gjøredet mer økonomisk kostbart å bruke dyrene.

Pinepåføringen som er legalisert blant annet i industrielt husdyrhold1 og dyre-forsøk, er et resultat av at utnyttingen av dyr er institusjonalisert: Utnyttingener med andre ord normalisert ved at det er utbredt, i stor grad akseptert og be-skyttet av lovverket. Det som kvalifiserer til dyremishandling etter loven er kunpinepåføring som verken er utbredt, allment akseptert eller «nødvendig». Deninstitusjonaliserte pinepåføringen blir aldri ansett som dyremishandling i juridiskforstand, så lenge den skjer innen lovens rammer. Dilemmaet med en velferds-lov som åpner for pine er påfallende, men likevel er det lite kjent og debattert ioffentligheten. Dette grunnleggende problemet er noe av bakgrunnen for atakademikere, praktikere og mange i dyrevernbevegelsen fremmer forslag

OM BRUK OG BESKYTTELSE AV DYR 17


internasjonalt om at eksisterende velferdslover bør erstattes av rettighetsloverfor dyr.

Velferd eller rettigheter?Budskapet om «dyrevelferd» høster oppslutning fra de aller fleste innbyggere iNorge. Norske landbruksmyndigheter, offentlige kontrollorganer og næringenesom bruker dyr bedyrer samtidig at dyrevelferden er god i dag. Imidlertid harrettighetene, som deler av dyrevernbevegelsen vil tilkjempe dyrene, et heltannet innhold og andre implikasjoner enn dagens dyrevelferdspolitikk. Dyre-rettighetene står i motsetning til dyrevelferdspolitikken. Dyrevernbevegelsensforslag om å gi dyrene rettigheter handler om å etablere en mer absolutt beskytt-else av dyrs liv og interesser, og representerer derfor en fullstendig omveltningi forhold til det som ligger i dagens offisielle dyrevelferdspolitikk.

I takt med at kritikken mot industriell bruk av dyr har økt i den vestligeverden, har det utviklet seg en egen retorikk rundt dyrevelferd. Vi ser det tydeligi dyrevelferdsloven og i den dyrevelferdspolitikken som regjeringen fører. Deter utviklet et nytt begrepsapparat i loven, og flere politiske partier tar innpunkter om dyrevelferd i sine partiprogrammer. Ser man på myndighetenes brukav retorikken rundt dyrevelferd, kan man få inntrykk av at dyrenes situasjonnærmest er fri for problemer. Et eksempel er hvordan landbruksmyndigheteneomtalte det som om dyrevelferden ble enda bedre for revene og minkene i pels-farmene da den nye forskriften for pelsdyroppdrett ble innført i 2011.Dyrevelferdsproblemene i næringen ble i liten grad nevnt av myndighetene,mens de positive begrepene ble brukt flittig. Ordene vi bruker for å beskrivemåten dyrene brukes på preger også vår forståelse av denne bruken.Myndigheter og store næringsaktører har her mye makt til å påvirke våre opp-fatninger. Den dominerende dyrevelferdsretorikken framstiller bruken av dyrsom nærmest uproblematisk, og tildekker de mer alvorlige og vanskelige etiskespørsmålene.

Budskapet om å gi dyrene rettigheter utfordrer derfor ikke bare innholdet idyrevelferdsbudskapet, som nærmest alle støtter, men også befolkningens sterketillit til at staten kan sikre dyrenes velvære. Norge skiller seg nemlig ut, sammenmed de andre nordiske landene, når det gjelder innbyggernes sterke tiltro tilstaten og myndighetenes politikk. Spørsmål om dyrs rettigheter handler derfori stor grad om å utfordre autoriteter og den dominerende fortellingen om dyrenessituasjon. Forhåpentligvis kan denne boken bidra til å styrke arbeidet fordyrenes rettigheter, og utfordre leserens egne syn på både bruk og beskyttelseav dyr.



Kort om innholdet i boken Kapitlene varierer både i form og tema. Noen lesere vil kanskje ha større inter-esse for visse deler av boken enn for andre. Kapitlene kan leses enkeltvis fordide omhandler forholdsvis atskilte tema som ikke forutsetter at man har lest deandre kapitlene. Likevel er boken bygd opp i en logisk rekkefølge, der hvertkapittel gir innsikt som det delvis bygges videre på i senere kapitler.

Boken er tredelt: Først beskriver jeg dyrenes situasjon og hvordandyrevelferdsloven og myndighetenes kontrollapparat fungerer overfor dyreneog dem som bryter loven. Det andre temaet er overgrep mot dyr og hvordanovergrepene legitimeres og kan forstås. Til sist handler det om dyrevernbeveg-elsens historie og etiske plattformer, og spekteret av metoder den tar i bruk forå øve motstand og endre måten vi omgås dyr på. Under følger en kort beskrivelseav bokens kapitler som er sortert etter de tre hovedtemaene.

Del I: Dyrene, loven og statlig dyrevelferdskontrollI det neste kapitlet, Endringer i menneskers bruk av dyr, presenterer jeg noenhistoriske tilbakeblikk sammen med beskrivelser av situasjonen for dyr i dag.Utviklingen av dyreholdet over tid illustrerer hvordan samfunnsendringer harmedført omfattende forandring av systemene for industriell bruk av dyr. Det erlettere å forstå dagens situasjon og tydeligere se i hvilken retning utviklingengår når en sammenlikner mellom nær fortid og nåtid. Tredje kapittel,Dyrevelferdslovens forhistorie og virkning, omhandler dyrevelferdslovens his-torikk, innhold og dens problematiske konsekvenser. Her drøftes hvordan loventrekker grenser mellom piner som er lovlige og ulovlige, samt de viktige for-skjellene mellom velferds- og rettighetslovgivning. I det fjerde kapitlet, Of-fentlig kontroll med dyremishandling, gis leseren kritiske blikk på Mattilsynetsog Forsøksdyrutvalgets forvaltning av dyrevelferdsloven og forsøksdyr-bestemmelsene. Her ser jeg nærmere på det jeg kaller den statlige dyrevelferds-kontrollen, og det kontrollsystemet som i dag kontrollerer hvorvidtdyrevelferdsreglene overholdes.

Del II: Utnyttelsen av dyr og dens legitimeringI kapittel fem, «Dyrevelferd» og språkets makt, presenteres en analyse avtekster og intervjuer med representanter for ulike interesseorganisasjoner somtok del i lovforarbeidene før dyrevelferdsloven. Aktørene hadde motstridendeforståelser av dyrene, dyrevelferd og hvordan den nye loven bør virke. I kapitletbeskriver jeg også hvordan en bestemt forståelse av dyr og dyrevelferddominerer i den offentlige dyrevelferdspolitikken og i tolkningen avdyrevelferdsloven. I det sjette kapitlet, Å forstå overgrep mot dyr, introduseres

OM BRUK OG BESKYTTELSE AV DYR 19


leseren for forskjellige måter å forklare lovlige og ulovlige overgrep mot dyr.Ulike perspektiver og forskningsresultater gir alternative fortolkninger av over-grep mot dyr. Hva folk forstår som dyremishandling vil også påvirke hva de gjørfor å motvirke det, og her tegner jeg opp ulike forståelsesmåter.

Del III: Motstand og sosial forandringDet sjuende kapitlet, Den norske dyrevernbevegelsens historie, gir en oversiktover den norske dyrevernbevegelsens oppkomst, og utviklingen av den interna-sjonale bevegelsens etiske budskap. Her gjøres et skille mellom den tidlige ogmoderne dyrevernbevegelsen, og jeg forklarer hvilke verdier og standpunktersom skaper grunnlaget for den moderne bevegelsens ulike avgreininger. Åttendekapittel, Hvordan bekjempes overgrep mot dyr?, tar for seg aktivist-strategienesom den moderne dyrevernbevegelsen tar i bruk for å drive påvirkningsarbeid.Her tas leseren med inn i viktige debatter som pågår innad i bevegelsene. Des-suten legges det fram ideer og innspill til hvordan dyrevernbevegelsen kan jobbestrategisk for å bli mer effektive og oppnå økende oppslutning.

Bokens avsluttes med et etterord av den svenske forfatteren Pelle Strindlundsom har jobbet med fredsaktivisme og dyrerettigheter i en årrekke. Her delerhan blant annet innsikter fra sin siste bok Jordens herrar: Slaveri, djurförtryckoch våldets försvarare.



DEL IDyrene, loven og statlig dyrevelferdskontroll



2. Endringer i menneskers bruk av dyr

Dyrenes plass og betydning i det norske samfunnet har endret seg radikalt de siste hundre årene. Det samme har menneskers syn på dyr. Forandringenehar skjedd parallelt med omstrukturering i samfunnet, teknologisk utvikling ogøkonomisk vekst. I perioden fra 1950-årene og fram til i dag har endringeneskjedd raskere enn noensinne. Dette kapitlet beskriver de viktige omvelt-ningene som har preget Norge de siste tiårene, og som samtidig har påvirkethvordan dyrene i dag blir brukt og beskyttet.

Mennesker avgjør hvordan dyrene får leve, hvilken status de gis og hva slagsbeskyttelse de får. Å forstå hvordan dyrene brukes og misbrukes dreier seg derfori stor grad om å forstå menneskesamfunnet. Mennesker er kulturelle og sosialevesener som påvirkes av normene og reglene som gjelder i samfunnet. Vi tenkerikke alltid over hvorfor vi gjør våre dagligdagse og rutinemessige valg, menhandler i stor grad ut ifra vaner og i tråd med hva som er praktiske og godtatteværemåter. Normene og reglene som påvirker og styrer oss er imidlertid i kon-stant endring. Dette gjelder også vaner og holdninger overfor dyrene, og dermedendres også våre relasjoner til dem. Mange tar likevel forholdet til dyrene forgitt. Det er ikke uvanlig å høre at «sånn er det bare» når folk blir spurt hva somrettferdiggjør menneskers utnytting av dyr. Slike svar er til liten nytte for å forståvårt forhold til dyr, og de forklarer ingenting.

Ved å sammenlikne nåtiden med fortiden kan vi derimot få et klarere bildeav hva som har endret seg. Vi kan dermed bli bedre i stand til å vurdere om end-ringene er positive eller negative. Historiske tilbakeblikk kan hjelpe oss å forståforandringene i egne holdninger og handlinger. Å se tilbake er også avgjørendefor å kunne kartlegge samfunnsendringene som har ført fram til dagens situasjon.Denne kunnskapen er til hjelp for å forstå dagens forhold, samtidig som det giret bedre utgangspunkt for å vurdere hvordan folk kan endre forholdene. Dettekapitlet omhandler industrialiseringen av det kommersielle dyreholdet fra tiden


etter 1950 og fram til i dag, og dyrenes situasjon i noen av næringene som brukerdyr i størst utstrekning.

Utnyttingen av dyr effektiviseresI ti tusen år har mennesker holdt dyr i fangenskap og under kontroll, for å brukedem til ulike formål.2 I takt med at samfunnet har forandret seg, har også måtervi bruker dyr og holdninger til dyr gjennomgått store forandringer. I årene etterandre verdenskrig skjedde store omveltninger i landbruket ved hjelp av ny tek-nologi og vitenskap. Forholdet mellom mennesker og dyr ble dermed radikaltomorganisert.3 Etter 1950 gikk det norske samfunnet inn i hva veterinæren ogforfatteren Bergljot Børresen kaller det industrielle husdyrholdets tidsalder. Herstarter overgangen fra datidens mer allsidige og selvforsynte småbruk, over tilden mer ensidige produksjonen i effektiviserte dyrefabrikker4.

Allerede i 1977 skrev professoren Finn Gjesdal i en bok om dyrevernloven atrasjonaliseringen i husdyrbruket har «ført til driftsformer som utelukker en ellerflere av dyrenes naturlige livsfunksjoner og derfor synes betenkelige avdyrevernmessige grunner». Som eksempler trekker han fram «den økendetendensen til ‘fabrikkproduksjon’ av egg og kyllinger (broilere) og av gris».5

Gjesdal var tidlig ute med å peke på en utvikling som senere har akselerert heltfram til i dag. I perioden 1969 til 1999 ble antallet norske gårdsbruk som«produserte» husdyr redusert med 70-80 prosent, samtidig som det totale an-tallet husdyr økte.6 Denne utviklingen har fulgt en internasjonal trend hvorproduksjonsformene intensiveres for å bli mer kostnadseffektive. Effektiviseringog sentralisering er logiske skritt for å øke inntjeningsmuligheter og konkurranse fortrinn. Men hva er konsekvensene av denne utviklingen for dyrene?

I stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd fra 2002 skriver regjeringen:«Norge har fortsatt relativt høye statlige overføringer til landbruketsammenliknet med de fleste andre land. De offentlige tilskudd er imidlertidredusert mye de siste årene. Fokus på billigere produkter, kombinert med enreduksjon i de offentlige tilskudd, gjør det til en utfordring å unngå en omlegg-ing og kostnadsjakt som går ut over den svakeste part, husdyrene.» Kostnad-sjakten har medført industrialisering av husdyrholdet. Industri aliser ingeninnebærer blant annet at driftsanleggene har blitt større og dermed rommer fleredyr. I tillegg produserer hvert enkelt dyr mer enn tidligere7 på grunn av selektivavl, spesialfôr og andre teknikker for å øke effektiviteten hos dyrene. Det industrialiserte husdyrholdet har blitt til dyrefabrikker, hvor dyrene masse -produseres for å bli omgjort til varer. Bondens kontakt med, oversikt over oghensyn til enkeltindividene blir sterkt redusert når antallet dyr skyter i væretog daglig drift utføres ved hjelp av hel- og halvautomatiserte løsninger. Auto-



matisering av den daglige driften gjør at fôring skjer raskt og tidsbruken per dyrminimeres. Når en høyindustriell dyrefabrikk rommer opp til flere tusen ogtitalls tusener dyr, minimeres også muligheten for å kunne fange opp sykdom,skader, problemer og behov hos de enkelte dyrene. En praktisk konsekvens avhøyindustriell dyreproduksjon, enten den er ønsket eller ikke, er at dyrene istørre grad omgjøres til en produksjonsmasse. Dyrevelferdsloven er derimot individrettet og skal gi vern til det enkelte dyr. Men reglene tar i liten grad høydefor at dyrefabrikkene gjør individhensynet nærmest umulig.8 Industrialiseringenhar fullstendig endret husdyrlandbrukets struktur og form. Det samme harskjedd med dyrenes situasjon.

Bruk av dyr i hav- og landbruketNorsk husdyrlandbruk og havbruk har utviklet seg mot stadig mer industrialisertdyrehold, særlig innen grise- og fjørfenæringene. Blant annet ble antallet norskegårder som holdt griser for kjøttproduksjon halvert i perioden 1990-2000.9

Samtidig er kjøttforbruket per person mer enn doblet siden begynnelsen av1950-tallet.10 I løpet av 2012 fortærte den gjennomsnittlige nordmann og kvinne75,3 kilo (79,4 kilo medregnet grensehandel) kjøtt.11 I årene fra 1959 til 2011 harden totale kjøttproduksjonen i Norge økt fra 119.000 tonn12 til 321.000 tonn13.Produksjonen av kjøtt fra både sau, gris og fjørfe har økt.14 Storfekjøttproduk-sjonen har gått litt ned de siste årene, men nedgangen skyldes at folk spiserstadig mer kjøtt fra kylling og gris.15

I 2011 drev 605 norske bedrifter slaktekyllingproduksjon i anlegg medminimum 1000 dyr. Totalt ble rundt 61,5 millioner kyllinger alet opp og dreptdette året.16 En gjennomsnittlig kyllingoppdretter aler dermed opp over hundretusen dyr i året. I 2013 ble den øvre grensen for antall kyllinger som hver opp-dretter kan slakte per år (konsesjonsgrensen) økt; fra 120.000 til 140.000 dyr. Imajoriteten av disse kyllingfabrikkene holdes dyrene på gulvet i haller på over600 kvadratmeter, hvor hvert dyr har minimal plass å bevege seg på. Dagensregler sier at omtrent 19 «slakteklare» kyllinger kan presses sammen på hverkvadratmeter i de enorme hallene. Mattilsynet jobber for tiden med å tilpassedagens forskrift for kyllinghold til nye EU-regler. Resultatet kan blant annet bliat det åpnes for at kyllingene må leve enda tettere i mange kyllinghaller.17 Detoffentlige organet Rådet for dyreetikk er en av mange som fraråder Mattilsynetå åpne for en slik endring.18 I 2011 gjennomførte Mattilsynet dessuten en storstiltkontroll med dyrevelferden i disse dyrefabrikkene. Resultatene av kontrolleneskapte sterke reaksjoner: Av de 152 bedriftene Mattilsynet inspiserte ble detavdekket regelverksbrudd hos 132 bedrifter. Hos 102 av disse ble det avdekkethva Mattilsynet beskriver som alvorlige avvik fra regelverket.19

ENDRINGER I MENNESKERS BRUK AV DYR 25


De 300 eggproduksjonsanleggene, som hadde 76 prosent av landets høner i2007, holdt minst 5000 høner i hvert anlegg. Den offentlige statistikken20 og denevnte tallene viser en klar utvikling i husdyrlandbruket: Antallet gårdsbrukreduseres sterkt, mens antall dyr stort sett øker.21 Animalsk vareproduksjon foret konkurransebasert marked har ført til et industrilandbruk som mangemennesker reagerer negativt mot når de gjøres kjent med forholdene, ifølgedyrevelferdsmeldingen (2002-2003).22 Problemet er at folk flest har dårlig kjenn-skap til hvordan husdyrene lever i produksjonssystemene.23 Dermed er hellerikke reaksjonene sterke nok til å kunne påvirke i retning av en ny kurs.

Det er imidlertid ikke innen landbruksnæringene at det største antallet dyrbrukes i Norge. Det desidert største antallet individer som brukes finner vi ihavbruksnæringene. Spesielt fiskeoppdrett har blitt en stor næring i Norge.Rundt 300 millioner laks og regnbueørret settes årlig ut i oppdrettsanlegg i sjøen,i tillegg kommer andre fisker og sjødyr.24 Næringene som driver oppdrett av laksog ørret har ekspandert kraftig fra 1970-tallet og fram til i dag. De har utvikletseg fra mange små, lokalt eide bedrifter til stadig færre oppdrettsselskaper, hvorde største er store, børsnoterte, internasjonale konserner.25 Innhegningene, eller


En av lidelsene kyllingene utsettes for er sviskader under føttene. Sviskader som vist påbilder skyldes vanligvis fuktig underlag i kyllinghallene og dårlig ventilasjon.

Foto: Mattilsynet (2012).


merdene, som laksene avles opp i kan romme 200.000 dyr og er på størrelser heltopp til 80.000 kubikkmeter. Disse fiskene pumpes opp i store brønnbåter etter12-16 måneder i sjøen og transporteres videre til slakteriene. Av alle laksene somholdes i oppdrettsanleggene dør omkring 20 prosent (over 50 millioner) før deender opp på slaktebenken.26

Omfanget av forbruk av dyr er nest størst innen landbruksnæringene. Dissenæringene bruker hovedsakelig sauer, kyr, høner, griser, minker og rever. Fradyrenes kropper produseres animalske varer som kjøtt, egg, melk, pels, ull ogannet. I løpet av 2012 ble mer enn 60 millioner kyllinger27, nærmere en millionpelsdyr, over en og en halv million griser, 1,1 millioner sauer, over 300.000 storfeog mer enn tre og en halv millioner høner slaktet. En beregning på antall dyrsom ble slaktet i Norge i 2009 viste at 8459 dyr drepes hver time, døgnet rundt.28

I 2012 er tallet enda høyere, og alle millionene oppdrettsfisker som slaktes erda ikke regnet med.

Pelsdyrfarmer har hatt en tilsvarende utvikling, lik den som er illustrert over,med færre farmer og økt antall dyr per farm. I dag produseres det pels med opptilførti tusen dyr i samme farm.29 Tabellen under viser utviklingen gjennom størstedelen av pelsdyrnæringens historie (1929-2010) med hensyn til antallfarmer, totalt antall pelsdyr i næringen og gjennomsnittlig antall dyr per farm.Det mest påfallende her er endringene i det gjennomsnittlige antallet dyr perfarm.30




Tabell 1: Antall farmer, pelsdyr og dyr per farm 1929-2011

År Antall Antall pelsdyr Gj.snitt. antall farmer (rev og mink) dyr per farm

1929 2 500 30 200 12

1939 20 738 584 102 26

1949 7 094 274 600 39

1959 2 436 871 000 357

1969 4 7163 240 400 687

1979 1 709 1590 100 930

1989 2 324 1400 500 603

1999 839 896 900 1 069

2009 345 980 000 2 840

2010 315 905 000 2 873

2011 2809 90 000 3 536

Dagens antall pelsdyrfarmer er sterkt redusert sammenliknet med toppen i 1939,da det var godt over 20.000 farmer i Norge. Men antallet dyr som brukes i pels-dyroppdrett er fortsatt høyt. Tabellen viser hvordan utviklingen har gått fra fådyr per farm i perioden 1929-1949, til hele 2873 pelsdyr per farm i 2010. Økningen har vært nesten konstant i hele perioden, med en spesielt dramatiskøkning i periodene 1949-1959 og 1999-2009. I 2013 er det i underkant av 280pelsdyrfarmer igjen i Norge, men antallet dyr per farm har fortsatt å øke fra 2011til 2013.31 Tiden som pelsdyroppdretterne bruker per dyr i farmene er ogsåredusert med årene.32 I motsetning til de fleste husdyrhold i landbruket, er pels-dyrnæringen heller ikke underlagt konsesjonsgrenser. Konsesjonsgrensenesetter et øvre tak på antall dyr som kan holdes samtidig (eller slaktes per år) isamme dyrefarm.33

Foruten intensiveringen i måten dyrene holdes på, så sentraliseres ogsåslakteriene, slik at dyrene må transporteres over stadig lengre avstander for å blislaktet.34 Hvert år dør flere titalls tusen dyr i dyretransporter før de i det heletatt når fram til slakteriet. Lengden på transportene påvirker påkjenningene somdyrene utsettes for. Det største antallet døde dyr finner vi blant såkalte slaktekyl-linger, hvor 86.954 dyr døde på vei til slakteriene i løpet av 2011.35 De siste ti-årenes endringer i landbruket har kanskje de mest synlige og omfangsrikekonsekvensene for dyr. Noen fakta om dyreforsøk hører likevel hjemme her,siden forskningsindustrien er et annet område hvor dyrene utnyttes i stort



Bildet viser tidlig pelsdyroppdrett på 1920-tallet, hvor revene holdes to og to i store innheg-ninger hvor dyrene går på bakken. Bildet er fra Stokkan pelsdyrgård i Nord-Trøndelag.Ukjent fotograf. Trykket i Pelsdyravlen med tilknyttede næringer av Georg Haller (1930), side 106.

Innsiden av en «moderne» norsk minkfarm, med flere lange rekker av bur i en stor hall.Bildet er fra en minkfarm med mange tusen dyr i Marnadal, Vest-Agder.

Foto: Dyrebeskyttelsen Norge/Nettverk for dyrs frihet (2010).


omfang. Nyere tall viser også at Norge ligger på verdenstoppen i antall dyrefor-søk per innbygger. I antall som brukes totalt ligger vi på tiende plass, i en over-sikt over 36 vestlige lands bruk av forsøksdyr.36

DyreforsøkI 2010 ble over 1,4 millioner dyr brukt og drept i norske dyreforsøk.37 Ifølge detoffentlige Forsøksdyrutvalget (FDU) ble i tillegg nærmere 1,3 millioner dyrbrukt i forbindelse med forsøk i 2010. De 1,3 millionene ble innrapportert tilFDU, men regnes ikke inn i statistikken over det totale antallet forsøksdyr fordide ikke passer inn i lovverkets definisjon av forsøksdyr.38 Disse dyrene omfatterblant annet såkalte «overskuddsdyr» som likevel ikke blir brukt i forsøk, dyrsom brukes til oppdrett i forsøksdyravdeling og dyr som brukes til blodprøvetak-ing eller undervisning. Flertallet av forsøksdyrene som ble brukt i 2010 var fiskersom ble brukt i tilknytning til fiskeoppdrettsindustrien. Her er målet å utviklenye vaksiner og medisin som kan forhindre at fiskene dør og blir syke i opp-drettsanlegg hvor de praktisk talt lever som «sild i tønne». Antallet dyr sombrukes i det FDU definerer som «smertevoldende» forsøk har dessuten øktkraftig de senere årene, fra 12.692 dyr i 2007 til hele 78.567 dyr i 2010.

FDUs definisjon og forståelse av «smertevoldende forsøk» bør diskuteres.Smertevoldende dyreforsøk er de som innebærer vedvarende eller betydeligsmerte. Ethvert forsøk som antas å påføre dyret smerte, og der forsøkets formåler til hinder for at det brukes bedøvelse eller smertestillende medikamenter,regnes også som smertevoldende ifølge en prinsippavgjørelse i FDU.39 FDUpresiserer at «smerte» omfatter både fysisk og psykisk smerte, angst og stress.En langt større andel enn de smertevoldende dyreforsøkene kan likevel sies åinnebære en form for smerte, ubehag eller frykt for dyrene som brukes. Alle forsøksdyrene lever under svært stimulifattige forhold, som oftest i små bur ellerandre beholdere hvor de er fratatt muligheter for utløp for sine naturlige behov.Dette resulterer blant annet i stereotyp atferd, som ifølge etologer og andrefagfolk er direkte uttrykk for at dyrene mistrives og ikke takler forholdene demå leve under. Dyreforsøk i seg selv må kunne sies å være smertevoldende ogofte dødelige. Tilnærmet alle dyrene som brukes i dyreforsøk blir drept når dehar utspilt sin rolle som forskningsobjekter. I tillegg risikerer noen dyr å bli brukti gjentatte eksperimenter før livet som forsøksdyr blir avsluttet av dyreforskerne.



Negativ utviklingTallene over viser det enorme antallet dyr som utnyttes innen dyreforsøk ogland- og havbruksnæringene. I løpet av ett år blir langt over 325 millioner dyrdrept i slakterier eller i tilknytning til dyreforsøk.40 I tillegg selvdør og avlives etstort antall husdyr før de når «slakteklar» alder, på grunn av sykdom, skader ogandre årsaker. Antallet dyr som i dag forbrukes på ulike måter er enormt myestørre enn for femti år siden. Selv om dyrevernbevegelsen har eksistert i overhundre år her til lands, så øker likevel antallet dyr som utnyttes kommersielt.Ikke minst går størstedelen av dyreholdet stadig lengre i retning av storindustriog fabrikkdrift, hvor enkeltindividene blir usynlige for bonden. Denne ut-viklingen er alarmerende. Har dyrevernbevegelsen feilet fullstendig? Bryrmennesker seg mindre om dyrs situasjon i dag? Eller er det myndighetene oglandbruksaktørene Nortura, Norges Bondelag og Norsk landbrukssamvirke sompåvirker folk til å tro at dyrene nå har det bedre enn noensinne? Er lovverket ogstatens kontroll så sterk at folk flest ikke lenger trenger å bry seg med dyrevern?Eller er det heller slik at dyrene trenger vår beskyttelse og støtte mer enn noengang? Disse viktige spørsmålene behandles utover i boken, og leseren gis fleremulige svar.



3. Dyrevelferdslovens forhistorie og virkning

I middelalderen ble normer mot dyreplageri begrunnet ut ifra hensynet tilmenneskers humanitet: Det å nedgradere seg til å plage dyr ville være skadeligfor mennesket, mens hensynet til dyrene var mer eller mindre fraværende.Thomas Aquinas var på den tiden en av kirkens talsmenn for dette synet.41 På1200-tallet hevdet han blant annet: «Hvis det i den hellige skrift står noe omforbud mot grusomhet mot dyr, så er dette enten for å få mennesker til å fraståfra grusomhet mot andre mennesker, eller fordi skaden på dyret vil representereet tap for et annet menneske. Når Gud anbefaler god behandling av dyr, er detbare for at vi skal øve oss i å ha medlidenhet med hverandre.» Helt opp til 1800-tallet finnes det eksempler på at dyr også ble dømt og straffet. I tidligere retts-systemer ble dyr faktisk stilt for retten for forbrytelser mot mennesker. Eteksempel er hvordan en hane i 1400-tallets Sveits angivelig hadde lagt et egg,og dermed ble dømt for å stå i forbindelse med djevelen og brent på et bålsammen med egget.42

Situasjonen i dag er en ganske annen. I dette kapitlet skal vi først se på for-historien til dagens dyrevelferdslov, og videre lovens betydning for dagens industrielle dyrehold. Et delkapittel tar for seg det betente spørsmålet om når,og i så fall hvorfor, det er lovlig å påføre dyrene pine. Avslutningsvis drøfteslovens forhold til samfunnet for øvrig, og hvordan lovens virkning avhenger avbestemte samfunnsforhold.

Lovens forhistorieI mai 2009 ble den nye dyrevelferdsloven vedtatt etter en mangeårig prosess.Da loven trådte i kraft året etter, var det over 30 år siden den tidligeredyrevernloven ble iverksatt. Norges første dyrevernlov kom allerede i 1935. Førdette fantes bare lovverk som skulle verne dyr på begrensede områder. Blantannet inneholdt Straffeloven av 1842 et forbud mot dyreplageri, og i 1929 kom


forbudet mot sjekting (blodtapping av dyr ved slakt) uten bedøvelse.43 I kom-mentarutgaven til dyrevelferdsloven beskriver Inger Helene Stenevik og CecilieM. Mejdell historien bak Norges og andre europeiske nasjoners dyrevernlover.England var først ute med lovverk som spesifikt var rettet mot å beskytte dyrmot mishandling, med sitt forbud mot å mishandle hester i 1822.44 Noe av bak-teppet for de nye dyrevernlovene som kom på slutten av 1800-tallet var ifølgeforfatterne innflytelsen fra Darwins verker The Origin of Species (1859) og TheDescent of Man, and Selection in Relation to Sex (1871). Verkene påviste at for-skjellene mellom mennesker og dyr er gradsforskjeller heller enn vesens -forskjeller, både fysisk og mentalt. Darwins evolusjonsteori og -lære bidro tilytterligere å rokke ved den antroposentriske tradisjonen. Antroposentrisme eren forestilling om at mennesker er den sentrale, viktigste og primære enheten iuniverset. Den antroposentriske verdensforståelsen kjennetegnes ved tolk-ninger av og syn på verden som tar utgangspunkt i menneskers erfaringer og for-ståelser. Antropo sentrismen medfører, før som nå, at dyrenes interesser ogerfaringer underkjennes, samt at dyrene betraktes som en del av naturen somhovedsakelig eksisterer for menneskers nytte.

Historikeren Keith Thomas skriver at den antroposentriske forestillingen blealvorlig utfordret allerede før Darwins verker. Thomas redegjør detaljert for end-ringene i menneskets syn på og forhold til naturen i England, i perioden fra1500til 1800-tallet. Han skildrer blant annet hvordan totalt dominerende, antro -posentriske verdensforståelser ble svekket allerede mot slutten av 1600-tallet.Thomas beskriver denne historiske endringen som en av de store revolusjonenei vestlig tenkning, en del av historien som historikere sjelden har gitt opp-merksomhet som fortjent.45 Thomas peker på flere faktorer og enkeltpersoner somvar med på å svekke oppfatningen om mennesket som universets sentrum. Hanframhever spesielt hvordan astronomer, botanikere og zoologer spilte en viktigrolle i å bryte ned den gamle antroposentriske forestillingen.46 I 1820-årene bleantroposentriske virkelighetsforståelser ytterligere utfordret da geologene ble sikrepå at jordens forhistorie ikke bare gikk tusenvis av år tilbake i tid, men faktiskmillioner. Ifølge Thomas viste geologene dermed at en rekke dyrearter, planterog annen natur hadde oppstått, blitt utslettet og eksistert i lang tid før mennes-keheten i det hele tatt eksisterte.

Thomas, samt forfatterne Stenevik og Mejdell, trekker også fram et annetviktig skifte i synet på dyr, som kom mot slutten av 1700-tallet. Skiftet ga merdirekte grobunn for å verne dyrene gjennom loven. Den nye tenkningen om dyrbygget på at det var de lidende objektenes følelser som var viktig, ikke deresintelligens eller evne til moral og fornuft. Denne tenkningen var ikke markanti Norge så tidlig, men ble først viktigere utover på 1800-tallet. I andre deler av

DYREVELFERDSLOVENS FORHISTORIE OG VIRKNING 33


Europa reiste imidlertid viktige tenkere både etiske og filosofiske spørsmål ommenneskets behandling av dyr. I 1776 skrev Humpry Primatt at «smerte ersmerte, enten det påføres menneske eller dyr».47 Jean-Jacques Rousseau haddeallerede tjue år tidligere sagt at verken mennesker eller dyr bør behandles dårliguten grunn, fordi de begge er følende vesener.48 Og i 1789 formulerte JeremyBentham det etter hvert så kjente utsagnet: «Spørsmålet er ikke om de kantenke, heller ikke om de kan snakke, men; kan de lide?»49 Benthams poeng harblitt løftet fram mange ganger, helt fram til i dag, og den moderne dyrevern-bevegelsen argumenterer fortsatt ut fra samme logikk.

Den amerikanske juristen og dyrerettighetstilhengeren Gary Francionemener at spiren til dyrevernlovgivningen kom som resultat av et paradigmeskiftepå 1800-tallet, og at hovedarkitektene bak dette skiftet var de to utilitaristiskefilosofene Jeremy Bentham og John Stuart Mill fra Storbritannia.50 Bentham ogMill talte aktivt for å innføre lovverk som kunne kriminalisere det å påføredyrene «unødvendige lidelser». Francione mener dagens dyrevernlover og ideenom ikke å påføre unødvendige lidelser som finnes i Norges, USAs og andre vest-lige nasjoners lovverk, kan spores direkte tilbake til 1800-tallets britiskeutilitarister.51 Utilitarisme er den moralteorien som sier at hvorvidt en handlinger moralsk riktig eller gal avhenger av handlingens konsekvenser.52 Dennetankegangen favnet i utgangspunktet bare mennesker, men den ble med tidenogså utvidet til å omfatte dyrene, etter innsats fra Mill og Bentham. Dermed bleogså dyrenes evne til å lide og føle velvære tatt med i moralske avveiinger.

Oppfatningen om at dyrenes følelser og evne til å lide er det sentrale, gjen-speiles direkte i de norske dyrevern- og velferdslovene. Både de to førstedyrevernlovene (fra 1935 og 1974) og dagens dyrevelferdslov (av 2009) harsentrale paragrafer om at dyrene ikke skal lide unødig.53 I dagens dyrevel ferdslover imidlertid ordlyden endret til unødige påkjenninger og belastinger, men be-tydningen er fortsatt den samme. I loven fra 1974 ble det også lagt til at detmåtte tas hensyn til dyrenes naturlige instinkter og trang (behov). I dagens lov står det i tillegg at lovens formål er å fremme «god dyrevelferd» og«respekt for dyr». Endringene i lovene, i deres ordlyd og sentrale begreper, gjen-speiler forandringer i samfunnet for øvrig. Dagens lov har tydelige likheter, menrepresenterer også endringer fra forrige dyrevernlov.



Dyrevelferdsloven – fra vern til velferdIdeen om en gjennomgang av dyrevernloven ble først lansert i 2000 av BjarneHåkon Hansen54, da han var landbruksminister.55 Han uttrykte et ønske om enny helhetlig debatt om dyrehold og dyrevern i Norge, og foreslo å gjøre det i enegen stortingsmelding. Landbruksdepartementet startet deretter arbeidet medstortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd (heretter kalt dyrevelferdsmeld-ingen).56 Den ferdige meldingen ble lansert i 2002 og inneholdt en evalueringav ulike typer dyrehold, ny fagkunnskap om dyr og nye målsettinger for norskdyrehold. Dyrevelferdsmeldingen lanserte også nye prinsipper, blant annet iform av en etisk plattform, og forslag om å utarbeide en ny lov om dyrevelferd.Lovarbeidet ble påbegynt kort tid etter, og den ferdige dyrevelferdsloven bletil slutt vedtatt av Stortinget i 2009.

Den nye loven gjenspeiler et skifte av fokus bort fra dyrevern og over tildyrevelferd. Endringen er i tråd med de nye begrepene og fagkunnskapene somble lansert i dyrevelferdsmeldingen. Begrepet dyrevelferd er en fornorsking avdet engelske begrepet «animal welfare» og omhandler det enkelte dyretssituasjon.57 Ifølge lovens forarbeider58 legger begrepet vekt på et positivt målom at dyr skal trives, og gir dermed inntrykk av en annerledes tilnærming tildyrehold enn dyrevernlovens intensjon om vern mot lidelse. Velferd skal gi inn-trykk av noe mer aktivt og offensivt, mens det å hindre lidelse er mer defensivt,ifølge myndighetene. Ordlyden og retorikken i dyrevelferdslovens hoved-paragrafer er forholdsvis mye endret sammenliknet med forrige lov, mens enkelt-bestemmelsene i minimal grad åpner for noen vesentlige endringer ibehandlingen eller bruken av dyr. Myndighetenes forskyvning av fokus fra lidelse over til velferd kan derfor tolkes som en hovedsakelig retorisk og kos-metisk endring, som har liten betydning for dyrs livsforhold.

Dyrevelferdslovens retorikk og innhold er altså i stor grad bygget på føringerog begreper som ble lansert i dyrevelferdsmeldingen. Mye av lovens be-stemmelser er likevel en direkte videreføring av tidligere rettsprinsipper, somenten slår fast eller videreutvikler prinsipper fra dyrevernloven.59 I det følgendegis det en kort beskrivelse av noen forskjeller mellom hovedbestemmelsene idagens lov kontra forrige dyrevernlov, samt deler av lovteksten som er mestrelevante for dyrenes status og situasjon.

I dyrevernloven var hovedparagrafen, om at dyr skal behandles godt og ikkekomme i fare for å lide unødig (i utrengsmål), samlet i § 2.60 I dagens lov er dettedelt opp i en formålsparagraf (§ 1) og en paragraf med generelle bestemmelser(§ 3). I tråd med den etiske plattformen som ble lansert i dyrevelferdsmeldingenforeslo departementene som styrte lovprosessen (Landbruks- og mat -departementet og Fiskeri- og kystdepartementet) at formålet med den nye loven



skulle være å fremme «god dyrevelferd» og «respekt for dyr».61 Dyrevelferds-lovens § 1 lyder dermed: «Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd ogrespekt for dyr».62 Krav om respekt for dyr innebærer ifølge departementenevisse rammer for bruk og avliving av dyr, utover det som følger av rene velferds-betraktninger. Dyrevelferdslovens § 12 forbyr avliving av dyr som et selvstendigunderholdnings- eller konkurranseelement. Forbudet begrunnes med at dennetypen avliving kan virke støtende på mennesker, og at det strider med lovensformål om å fremme respekt for dyr. Departementene understreker likevel atde med forbudet ikke vil legge opp til en diskusjon om dyrs rett til liv. Depåpeker heller at dyr lovlig kan avlives uten at det er av dyrevelferdsmessigegrunner.63 Det å fremme respekt for dyr skal, ifølge departementene, være etselvstendig hensyn, selv om manglende respekt for dyret ikke nødvendigvismedfører redusert velferd. Departementene sier samtidig at ved tolkning av be-grepet respekt så vil etiske vurderinger om hvordan dyr bør og ikke bør be-handles bli vektlagt – utover rene velferdsbetraktninger.64

Både dyrevelferdsmeldingen og Stortinget uttrykte et ønske om at dyrs statusog rettigheter65 skulle presiseres når dyrevelferdsloven ble utarbeidet.Departementenes løsning var å fastslå dyrs egenverdi i lovens generelle bestemmelser66, slik at lovens tredje paragraf nå lyder: «Dyr har egenverdi uav-hengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godtog beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Dennelovteksten er tydelig endret sammenliknet med tilsvarende ordlyd i forrige lov:«Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjådyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.»67 Første ledd i dyrevelferds-lovens § 3 er ny. Andre ledd viderefører et prinsipp fra forrige lov, men begrepet«lidelse» har blitt erstattet med «påkjenninger og belastninger». Formuleringenom «påkjenninger og belastninger» skal tydeligere omfatte både negative fysiske(smerte/skade) og mentale (frykt/angst/stress) opplevelser, ifølgedepartementene.68 Med paragrafen har departementene ønsket å tydeliggjøreønsket om at dyr skal behandles godt, utover bare å beskytte mot unødig lidelse.Hva ordlyden «dyr skal behandles godt» konkret skal bety presiseres ikke, ogdepartementene sier det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.69

Dyrevelferdsloven sier at dyrene skal beskyttes mot fare for unødige påkjenn-inger og belastninger. Ordlyden «fare for» innebærer at det skal treffes tiltak førpåkjenninger og belastninger har inntruffet, sier departementene.Departementene sier også at ordlyden innebærer at man bør legge et forsiktig-hetsprinsipp til grunn på områder med manglende kunnskap om dyrevelferd.70

Hvorvidt og hvordan disse nye momentene kan få konsekvenser for framtidigpraksis, er vanskelig å se for seg.



Med dyrevelferdsloven kom det også skjerpelser i form av et eget kom-petansekrav til dyreeiere71, innføring av varslingsplikt72 og en adgang hos tilsyns-myndigheten73 til å frata en person retten til å holde eller ha med dyr å gjøre.Det kom også et mer utfyllende og generelt krav til dyrs levemiljø enn forrigelov, et eget kapittel som omfatter viltlevende dyr og en hjemmel til å gi forskriftom forenklet forelegg for brudd på dyrevelferdsloven74. Lovutkastets § 14 fast-slår dessuten særskilte forbud mot å utøve vold mot dyr, å hensette dyr i hjelpe-løs tilstand, å foreta utuktige handlinger med dyr samt å bruke levende dyr somagn. Disse bestemmelsene fantes ikke i den forrige loven.

Prinsipper som videreføres fra dyrevernlovenTil tross for ønskene om å presisere dyrs moralske og juridiske status idyrevelferdsloven, ble dyrs juridiske status verken presisert eller diskutert i lov-forarbeidene. Derfor ble heller ikke dyrs juridiske status endret fra å være «ting»uten rettigheter.75 Juridisk sett er de tamme dyrene fortsatt definert sommenneskers eiendom. I rettssystemet oppfattes dyrene som ting, løsøre og eiendom: De kan eies, selges, leies, lånes bort, gis bort, mistes, avlives og bligjenstand for eiendomsforbrytelser som tyveri, heleri og skadeverk.76 Spørsmålom dyrs moralske status omhandler hvilke hensyn vi bør utvise overfor dyrenesliv og interesser: Et slikt spørsmål er hvorvidt det er etisk forsvarlig at menneskerrangerer sine egne fordeler av å bruke dyr, høyere enn hensynet til dyrenesgrunnleggende interesse av å leve og ikke lide.77 Dette spørsmålet berøres ogsåutover i boken.

Det er kanskje ikke overraskende at dyrevelferdsloven feilet i målet om åpresisere dyrs moralske og juridiske status. I den grad temaene ble diskutert,skjedde det på en overflatisk måte som ikke benyttet seg av den omfattendefagkunnskapen fra fagmiljøene som har disse spørsmålene som sine spesialfelt.Dyrenes status som eiendom og deres økonomiske verdi som varer er i dag detrådende synet. Dette er spesielt tydelig om vi avgrenser oss til dyrene sombrukes i det industrielle land- og havbruket. Her medfører større hensyn tildyrenes interesser raskt økte krav til næringene eller begrensninger i mulighetenfor å bruke dyrene kommersielt. Dermed reduseres også næringenes øko-nomiske gevinst, all den tid dyrene er selve middelet til fortjeneste. Diskusjonerom dyrs moralske status som konkluderer at dyrene bør være mer enn mennes-kers midler til fortjeneste og forlystelse, vil raskt komme i konflikt med dyrenesøkonomiske status som varer og eiendom. Ved å unnlate å diskutere og defineredyrenes moralske status i lovforarbeidene, unngikk regjeringen også å gå inn ide opplagte konfliktene mellom hensyn til dyrenes moralske status og deresøkonomiske status som varer og eiendom.



Dyrevelferdsloven har videreført rettsprinsippet om at dyr lovlig kan påførespåkjenninger og belastninger. Lovens § 3 sier at dyr skal beskyttes mot fare forunødige påkjenninger og belastninger. Det betyr at dyr kan utsettes for påkjen -ninger og belastninger så sant det anses som nødvendig. Dette forholdet liggersom et grunnleggende premiss i hele loven.78 Det at lovverket gjør det muligrettmessig å påføre dyr pine (påkjenninger og belastninger) var ifølge ArneFrøslie et viktig ankepunkt mot den tidligere dyrevernloven.79 Dette er ogsåblitt påpekt av Rådet for dyreetikk og dyrevernorganisasjonene. Likevel bleprinsippet videreført i dyrevelferdsloven. Prinsippet er viktig for hele loven, ogdette behandles mer dyptgående i det følgende.

Hva betyr dyrevelferdsloven for dyrene?Hvordan kan dyrevelferdsloven påvirke dyrenes situasjon? Dyrevelferdsloveninneholder flere skjønnsmessige begreper og verdiladete formuleringer som, isammenlikning med den gamle dyrevernloven, utrykker en endret holdning tildyr. Men den konkrete betydningen og de praktiske virkningene av de nye be-grepene er utydelig. Dette er en konsekvens av at departementene ikke harpresisert hva begrepene skal bety for tolkning og praktisering av de enkelte lov-bestemmelsene (og for nye forskrifter). De mest problematiske formuleringeneligger i dyrevelferdslovens § 1: «Formålet med loven er å fremme goddyrevelferd og respekt for dyr»; og § 3: «Dyr har egenverdi uavhengig av dennytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttesmot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Hvilke mulige virkningerkan de sentrale bestemmelsene i dyrevelferdsloven gi?

Fagmiljøer har forskjellige definisjoner av «dyrevelferd», men departe -mentene har ikke definert sin egen forståelse av begrepet. Lovens begreper omrespekt og egenverdi er utydelige i rettslig sammenheng (juridisk forstand), oghar i tillegg en uavklart betydning i loven. Hvilke kriterier som legges til grunnfor å avgjøre lovens definisjon av hva som er nødvendige påkjenninger og be-lastninger er også diffust. Departementene påpeker selv at det fra mange holdhevdes at bruken av begrepet «unødig» i § 3 er både problematisk og diffust;formuleringen kan forstås slik at dyr aktivt kan påføres lidelse så framt lidelsenikke anses som unødvendig.80

Dyrevelferdsloven presiserer ikke dyrs status, utover at dyrs egenverdilovfestes og det slås fast at dyr ikke har rett til liv. Departementene har berørtdyrs moralske status ved å lovfeste egenverdien, men virkningen av dette erhovedsakelig ment å være holdningsskapende.81 Mot slutten av arbeidet med åferdigstille dyrevelferdsloven uttalte daværende landbruks- og matminister LarsPeder Brekk at begrepet egenverdi «ikke vil ha noen dyrevelferdsmessige kon-



sekvenser» men kun er ment å «ha en symbolverdi».82 Hva slags holdnings-skapende eller andre effekter dette vil gi kan man imidlertid spørre seg. Kanskjebidrar det mest til å gi et bedre inntrykk av loven enn hva den fortjener? Dyrenehar ifølge myndighetene egenverdi, men uten verken å ha status som retts -subjekt (en juridisk person)83 eller levende og følende skapninger i rettslig for-stand. Departementenes uttalte hensikt med begrepet egenverdi og videre -føringen av dyrs status som menneskers eiendom, viser tydelig at dyrevelferds-loven ikke gir noen juridiske rettigheter for dyr.

I dyrevelferdsmeldingen het det at ny kunnskap fra studier av dyrs atferd,har gitt økt innsikt i dyrenes naturlige atferd og behov, samt om hvordan stressog ytre påkjenninger kan påvirke deres oppførsel og væremåte.84 Dette bleframhevet som viktige grunner til å utarbeide dagens lov, i tillegg til at den nyekunnskapen måtte få konsekvenser for regelverket. Ser en på bruken av de nyebegrepene i loven, tas det hensyn til denne nye kunnskapen. Men kunnskapenhar ikke gitt konsekvenser i form av krav (i lovens enkeltbestemmelser) tilhvordan dyreholdet skal være. Lovens krav om løsdrift (driftsform hvor dyreneholdes i innhengninger, i motsetningen til å bli holdt i bur eller bås) for noenproduksjonsdyrehold kan riktignok oppfattes som en erkjennelse av ny kunn-skap om dyrs atferd. Det samme kan lovens endring bort fra dyrevern og overtil dyrevelferd. Lovendringene og målsettingene om løsdrift gjenspeiler imid-lertid en tilpasning til en internasjonal utvikling som var i gang allerede før lov-prosessen startet.85 For eggproduserende høner er løsdrift fortsatt bare enmålsetting, mens for rev og mink i pelsdyroppdrett blir ikke løsdrift diskutertoverhodet. Løsdriftskravet som ble foreslått å tre i kraft for melkekyr fra 1. januar2024, ble under jordbruksoppgjøret for 2008 utsatt i 10 år.86 Det ble samtidigåpnet for dispensasjon som medfører at et stort antall melkekyr ikke gis løsdrift,men heller må leve videre som tidligere. Begrunnelsen for utsettelse og dis-pensasjon var økonomiske og praktiske forhold, som dermed går på bekostningav hensynet til dyrene. På denne måten blir ikke ny kunnskap om dyrs behovtatt på alvor.

Flere har påpekt det de mener er tegn til forbedringer av regelverket på flereområder: Dyrevelferdslovens eksplisitte forbud, kompetansekrav, varslings-plikt/rett, aldersgrense for dyreeiere, Mattilsynets mandat til å frata eiere rett tildyrehold, utvidelse av hva som faller under forsøksdyrforskriften, hjemmel forå innføre forbud mot produksjon og omsetning av varer fra dyr samt nye hjemlerog tiltak i loven. I omtale av den nye loven har både husdyrnæringene, politikereog andre vært ivrige med å løfte fram det positive ved å få en «enda bedre lov»enn den tidligere dyrevernloven. Den grunnleggende debatten om lovens funk-sjon diskuteres imidlertid ikke av myndighetene, og de negative forholdene i



loven videreføres uten at det stilles spørsmål. Det er også eksempler på at lovengir dyr svakere vern mot direkte mishandling: I forrige lov var forsøk på dyremis-handling straffbart, dessuten kunne uaktsom dyremishandling straffes. Med den nye loven er forsøk på dyremishandling nærmest avkriminalisert. Dersomen person forsøker å mishandle et dyr, men mislykkes, kan vedkommende stort sett ikke straffes for det.87 Når en ser loven under ett er det få tegn til at loven kan åpne for store endringer i dyrenes livsbetingelser eller endringer ihvordan dyrs liv og interesser (ikke) beskyttes. Dyrevelferdsloven setter hoved-sakelig rammene for at bruk, utnytting og avliving av dyr skal fortsette som før.

Får dyrene bedre rettsvern?Gir dyrevelferdsloven dyrene en sterkere beskyttelse? Kan vi snakke om etstyrket rettsvern for dyr? I avhandlingen «Dyrs rettsvern» drøfter Marit Nesjerettsvernbegrepet når hun vurderer dyrevelferdslovens mulige virkninger fordyrene.88 Selve begrepet rettsvern brukes først og fremst i tingsretten (det juri-diske feltet som omhandler rettsregler om eiendom, løsøre og materielle gjen-stander) om en rettighet som er gitt i lovgivningen, eller en interesse som etindivid har, som er lovbeskyttet mot angrep fra tredjemann.89 Avliving og be-skyttelse av individets liv er et sentralt tema ved vurdering av dyrs rettsvern,ifølge Nesje. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om dyr i det hele tatt haret rettsvern når de ikke har lovfestet rett til å leve, og loven legger til rette forpinepåføring. Svaret beror på hvordan begrepet rettsvern brukes og hva somlegges i begrepet.90 Nesje bruker begrepet om dyrs rettsvern når lovgivningengir dyrene en form for beskyttelse, og som en betegnelse på individets (dyrets)interesse i at det offentlige beskytter det mot overgrep fra andre. Ifølge Nesjehandler dyrs rettsvern om hva dyrevelferdsloven uttrykker og hva rettssystemetkan sikre eller beskytte dyrene mot. Å hevde at loven gir dyrene reelt rettsvern,er etter min mening problematisk så lenge de ikke har et vern mot å bli påførtpine eller å miste livet. Rettsvernbegrepet bør derfor ikke brukes når vi snakkerom lovens virkning for dyr, fordi det bidrar til at de grunnleggende negativeaspektene av loven forblir tildekket heller enn synliggjort og problematisert.

Sammenliknet med forrige lov er dyrevelferdsloven forandret på flere punkter.Endringene som er beskrevet over omfatter altså både forbedringer og negativeendringer, mens flere problematiske forhold i loven også videre føres uten å hablitt diskutert. Til tross for den nye loven fortsetter utnyttingen av dyr stort settsom før – noen store praktiske resultater eller endringer har loven så langt ikkemedført. Det er fortsatt lovlig å påføre dyr smerte og ubehag, så lenge det ansessom «samfunnsnyttig». Virkninger av loven avhenger i stor grad av hvordan



samfunnets syn på dyr utvikler seg. I tillegg vil kontrollapparatets ressurser ogprioriteringer, politiets evne og vilje til å ta dyrevel ferds lovbrudd på alvor, øko-nomiske forhold innen landbruket, det internasjonale matvaremarkedet og andresamfunnsforhold påvirke lovens virkning i ulike retninger.

Allmennhetens holdninger, forbruksmønstre, matvaner og engasjement, samtsamfunnsforhold knyttet til økonomi, vil ofte være viktigere for dyrenes liv ogframtid enn selve lovbestemmelsene. Det er ikke loven i seg selv som avgjørhva som skal være lovlig og ulovlig å gjøre med dyr. Lovverket fungerer alltid ien samfunnsmessig kontekst, hvor normer og samfunnsforhold setter rammerog påvirker rettssystemets tolkinger og beslutninger. Og lovene skal, i hvert falli prinsippet, gjenspeile de normene som dominerer i samfunnet. Hvordan ut-viklingen i synet på bruk og behandling av dyr blir i tiden framover er usikkert,men at uenigheter og konflikt om industrielt dyrehold fortsetter er nok sikkert.

Lovlig pinepåføringDyrevelferdsloven og -forskriftene angir hva det er lovlig å gjøre med dyrene.Loven spiller også en viktig rolle i det statlige kontrollapparatets arbeid med åfølge opp bekymringsmeldinger om dyremishandling, og for anmeldelse avstraffbare handlinger mot dyr. I loven står det at dens formål er å fremme goddyrevelferd og respekt for dyr. Det heter også at dyr skal behandles godt og be-skyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Ifølge lovteksten skalaltså dyrene ikke engang komme i fare for å påføres slike negative opplevelser.Dersom det å påføre dyr påkjenninger og belastninger anses som nødvendig forå opprettholde eller oppfylle samfunnsinteresser, oppfattes slike handlingerlikevel sjelden som lovbrudd.91

Dyrevernlovens92 formål var ikke å forsvare dyr mot påkjenninger og belast-ninger93, men heller å beskytte mot unødvendige påkjenninger og belastninger.Viktige spørsmål for dette delkapitlet er derfor; Når er det nødvendig at dyrenepåføres påkjenninger eller belastninger (lidelser), og hvordan defineresnødvendigheten? Hva er forskjellen mellom den lovlige og ulovlige påføringenav lidelse? Oppfatninger om nødvendigheten av å påføre dyr lidelse varierersterkt blant mennesker, og henger nært sammen med deres syn på hva det eretisk akseptabelt å gjøre med dyr. Under presenteres synspunkter fra noen avorganisasjonene som deltok i dyrevelferdslovens lovforarbeider, og utsagneneer både hentet fra deres høringsuttalelser og fra egne intervjuer med organisa-sjonenes representanter.



Nødvendige påkjenninger og belastninger?Dyrevelferdslovens tredje paragraf sier blant annet: «Dyr skal behandles godtog beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» I prosessenforut for at loven ble vedtatt, reagerte flere høringsinstanser spesielt på brukenav begrepet «unødig» i lovforslaget. De mente at begrepet er upresist ogproblematisk fordi det er vanskelig å tolke i rettslig sammenheng. Dyrevern -alliansen er en av høringsinstansene som pekte på at formuleringen «unødigepåkjenninger og belastninger» burde vært nyansert i forarbeidene, ved å innføreen hovedregel om at dyr har krav på et liv uten påkjenninger og belastningerpåført direkte eller indirekte av mennesker. Dyrevernalliansen foreslo derfor atdet som hovedregel ikke bør godtas at menneskelig bruk av dyr medfører lidelsefor dyrene, og at ethvert unntak bør begrunnes. Departementene skrev imid-lertid i høringsnotatet at de vil beholde «unødig» som vurderingskriterium ilovteksten, men at de isteden ønsker: «[…] å tydeliggjøre en plikt til både å be-handle dyr godt og forebygge fare for unødige påkjenninger og belastninger.»Videre skriver de: «Det er ikke meningen at loven skal beskytte dyr mot enhverpåkjenning. Det viktige er at man søker å hindre fare for påkjenninger og be-lastninger som er unødvendige eller uakseptable, og som kan unngås.»94

Rådet for dyreetikk kritiserte også bruken av begrepet unødig i sitt hørings-innspill. Rådet mente det burde vært erstattet med en sterkere aktsomhetsplikt95

hvor man forebygger lidelser og andre belastninger. Rådet mente at begrepetunødig allerede i dyrevernloven ble brukt for mye i betydningen «nødvendigav hensyn til for eksempel økonomi». Rådet foreslo derfor en klargjøring av be-grepet og en tydeligere grensetrekking i loven. Forslaget ble imidlertid ikkefulgt opp av departementene som styrte lovarbeidet. I høringsinnspillet fraNOAH ble utkastet til lovens § 3 beskrevet som «meget viktig og god». Organisasjonen påpekte samtidig at begrepet unødig åpner for stor fleksibiliteti forhold til hvor mye påkjenninger og belastninger dyr kan utsettes for når deter til nytte for mennesker. NOAH foreslo derfor å fjerne begrepet unødig fordidet undergraver paragrafens øvrige gode hensikter. I intervju sa NOAH i tilleggdette om lovteksten som sier at dyrene har egenverdi uavhengig av nytteverdiende måtte ha for mennesker (§ 3, første ledd): «Egentlig kan det bety alt, akkuratden setningen der. Og selvfølgelig syntes vi det bør bety at egenverdien da måsettes mye høyere. Og dyrenes mest essensielle behov for liv og livskvalitet måsettes mye høyere, enn nytteverdien for mennesker. Det er det vi jobber for.»

Flere høringsinstanser kritiserte formuleringen i lovutkastets § 3 for at den ifor stor grad dreier mot menneskers ønsker og behov, og dermed motvirkerlovens intensjon om å finne balansepunktet mellom hensynet til dyrs interesserpå den ene siden og nytten eller nødvendigheten ut fra menneskers ståsted på



den andre.96 Enkelte høringsinstanser97 foreslo også en omskriving av loven, hvorman skulle ta inn en positiv formulering som kunne bidra til å flytte vekten bortfra i hvor stor grad mennesker kan utnytte dyr, og heller over til hvordan vi kangi dem gode levekår.98 Disse innspillene fikk heller ingen innvirkning påhvordan loven til slutt ble utformet.

Av alle høringsinstansene som sendte innspill til lovutkastet, var Norskskogeierforbund og Norges Jeger- og Fiskerforbund de eneste som foreslo atsetningen «dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha formennesker» burde tas ut av loven. De begrunnet forslagene med at de mentesetningen var fristilt fra resten av innholdet i loven og at det ville bli gjenstandfor svært ulik forståelse. Tine99, Geno100, Helsetjenesten for storfe101 og Norskkjøttfeavlslag102 ønsket på sin side en klargjøring av hvorvidt lovfestingen av dyrsegenverdi skulle gi dyrene juridisk status, utover den vanlige status som «ting»og eiendom.103 Dette ble senere klargjort da landbruks- og matminister LarsPeders Brekk (som nevnt over) forsikret om at formuleringen ikke skulle gipraktiske endringer, men kun var ment å ha en «symbolverdi».

Lovlig lidelseBegrepet «unødig» er altså videreført fra dyrevernloven til dagens lov i setningen: «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenn-inger og belastninger». I en vurdering av dyrevernloven skriver Arne Frøslie atbegrepet «utrengsmål» (unødig) gjør loven fleksibel i positiv forstand, men atdette forholdet samtidig er lovens svakhet fordi det åpner for å påføre lidelse ogstress innenfor lovlighetenes grenser.104 Lidelsen som påføres dyr innenforlovens grenser kaller Frøslie for rettmessig lidelse, som kan omformuleres tillovlig lidelse. Han påpeker at dyrevernloven bare var ment å ramme de unødigelidelsene, det han kaller rettsstridig lidelse. De rettsstridige lidelsene er lidelses-påføring som er ulovlig ifølge loven. Frøslies poeng kan overføres direkte tildyrevelferdsloven, hvor begrepet unødig fortsatt brukes med akkurat sammebetydning og funksjon.

Et ankepunkt mot dyrevernloven har ifølge Frøslie vært at den åpnet for lov-lig å påføre dyr lidelse.105 Flere har hevdet at rettsprinsippet burde vært snuddrundt, slik at det gis påbud om å beskytte mot lidelse generelt, og ikke bare motunødig lidelse. Rettsprinsippet i dyrevelferdsloven forbyr fortsatt bare unødigelidelser. På denne måten lager loven et skille mellom hva dyr må kunne tåle,som det dermed er rimelig å påføre dyr, og hva det er urimelig å påføre dyr avlidelse.106 I boken Dyrevern eller samfunnsvern? skriver professor i kriminologi,Guri Larsen, at den store moralske forskjellen mellom hvordan mennesker ogdyr behandles, har et juridisk fundament.107 Hun viser til at dyr ikke har samme



rettslige beskyttelse mot å bli påført negative opplevelser som mennesker har,gjennom straffeloven og menneskerettighetskonvensjonen, til tross for at det ipraksis kan være liten forskjell på behandling mennesker og dyr utsettes for.Ifølge Larsen har dyr til felles med undertrykte mennesker at de kan påførespine uten at det oppfattes som illegitimt, så lenge store økonomiske interesserer involvert.

Lovforarbeidene uttrykker at kommersielt dyrehold med få unntakinnebærer frihetsberøvelse og begrensninger i forhold til dyrenes normale atferdi naturen, og at dyrenes mentale behov ofte ikke ivaretas godt nok.108 Loven for-utsetter samtidig at produksjonsdyr rettmessig (lovlig) kan påføres påkjenningerog belastninger (lidelser), men sier ingenting om hvor grensen mellom detnødvendige og unødige skal trekkes opp. For å avgjøre hvorvidt lidelsene skalkunne anses som unødige eller ikke, må man i ethvert tilfelle foreta en avveiingav motstridende interesser, slik Frøslie beskriver det:

En må undersøke hvorvidt de interesser som er forbundet med å påføre dyrenelidelse, tjener et så berettiget formål at hensyn til dyrene og deres lidelse måvike. Men selv om formålet i seg selv anses berettiget, kan en bare påføre dyrlidelse hvis dette er nødvendig for oppfyllelse av formålet. En har ikke undernoen omstendigheter rett til å utsette dyr for større lidelse enn nødvendig for atformålet skal nås.109

I Larsens beskrivelse av dyrevernloven viser hun hvordan Landbruksdeparte -mentet bekrefter synet om at det er nødvendig å skille mellom rettmessig (lovlig) ogrettsstridig (ulovlig) lidelse.110 Dyrevelferdsmeldingen viser hvor dan dette skillethandler om en avveiing mellom ulike interesser; dyrenes og menneske samfunnets.Larsen mener det er menneskers interesser som i hovedsak gis forrang.

Uetisk, men lovligKonflikten mellom menneskers og dyrs interesser kom tydelig til syne da Dyre-beskyttelsen i 1998 anla søksmål mot to pelsdyroppdrettere. Dyrebeskyttelsenspåstand var at pelsdyrnæringen generelt var i strid med den daværendedyrevernlovens § 2, som tilsvarer dyrevelferdslovens 3 § (andre ledd). Søksmåletog den påfølgende rettssaken viser på en klar måte hvor problematisk og uavklartbegrepet «unødig» er i praksis.

I 1999 avla Eidsivating lagmannsrett dom i saken, og retten understreket atdyrevernlovens § 2 var en rettslig standard for hvordan dyr skal behandles. Lag-mannsretten trakk fram at denne bestemmelsens ordlyd gir en sterkt skjønnsmes-sig norm for hva som kan aksepteres av dyrebehandling, og at en avgjørelse vilbero på en avveiing av ulike momenter. Lagmannsretten fastslo videre at loven



hviler på en forutsetning om at det ikke er til å unngå at dyr i visse sammenhengervil lide når samfunnet utnytter dyr av økonomiske eller andre grunner. I rettensvurdering av hva som vil være unødig lidelse sier den at en rekke momenterkommer inn, momenter som til dels ikke er sammenlignbare. I tolkningen av § 2viser lagmannsretten til forarbeidene til dyrevernloven:111

Spørsmålene er imidlertid hvilken lidelse som er «unødig» eller ikke. Her kom-mer en lang rekke kryssende interesser og hensyn inn, likesom vurderingenebaseres på inkommensurable [usammenlignbare] verdier: etiske, moralske, religiøse, økonomiske, emosjonelle. Spørsmålet er uhyre vanskelig å ta stilling til.Komiteen vil i den forbindelse […] peke på at moderne pelsdyravl berøver dyrenefriheten i en grad som for de fleste pelsdyr antagelig føles som en lidelse. Ser manpå nyttehensynet av pelsdyrholdet i etisk lys, skulle pelsdyrholdet […] ikkekunne forsvares så fremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp avannet materiale. Komiteen finner det ikke realistisk å trekke så stramme grenserfor «unødig lidelse» at slikt dyrehold blir forbudt. 112

Eidsivating lagmannsrett trakk fram dyrevernlovens forarbeider fra 1973 for åfinne føringer på hvordan avveiingen om unødig lidelse skulle gjøres i 1999.Problemstillingen som understrekes i sitatet, og som preget hele rettssaken, eruklarhetene i den daværende lovens § 2. Problemet er å avgjøre hvordan be-grepet unødig skal tolkes i rettslig sammenheng, et problem som er videreført idyrevelferdsloven. I dyrevernlovens forarbeider ble det påpekt at en avgjørelseom hva som er unødig må vurderes ut fra en lang rekke kryssende interesser oghensyn, i tillegg til å baseres på motstridende verdier. I likhet med Larsensvurdering over, viser også lagmannsrettens vurdering at samfunnets interessergis tungtveiende forrang når de står i motsetning til dyrs interesser, selv når for-målet med lidelsespåføringen er å produsere lite nødvendige pelsprodukter.

Eidsivating lagmannsrett sa i sin domsavsigelse at dersom en kun la en etiskbetraktning til grunn for vurderingen av pelsdyravl, så ville slik næringsvirk-somhet vanskelig kunne aksepteres.113 Lagmannsretten la for øvrig til grunn atpelsdyroppdrett av rev og mink skjer i en form som strider mot dyrenes opp-rinnelige og grunnleggende behov.114 Rettens begrunnelse for at pels-dyrnæringen likevel ikke kunne sies å være i strid med loven, sier noe omkriteriene som ble lagt til grunn for å vurdere lidelsespåføringen som lovlig.Kriteriene for å akseptere pelsdyroppdrett var virksomhetens distriktspolitiskebetydning, og argumentasjonen i dyrevernlovens forarbeider som konkluderteat mink og rev lovlig kan påføres lidelser innen pelsdyravl. Lagmannsrettenbygger sin konklusjon på en forutsetning om at det innen pelsdyroppdrett ikkeer til å unngå at dyr i visse situasjoner lider, når samfunnet utnytter pelsdyrene



i økonomisk hensikt. I lagmannsrettens konklusjon vurderes økonomisk inn-tjening i pelsdyrnæringen som så viktig at hensyn til dyrenes lidelser settes tilside. Lagmannsrettens avveiinger gjenspeiler hvordan samfunnsøkonomiskehensyn styrer rettens avgjørelse av hva dyrene lovlig kan utsettes for. Dommenillustrerer argumentasjonen og kriteriene som retten bruker for å avgjøre hvasom er rettmessig (lovlig) lidelse. Guri Larsen skriver at lovbestemmelsens for-mulering om unødvendig lidelse er som en strikk som tøyes alt etter menneskersbehov, syn på dyrs nytte-unytte, samt økonomiske og samfunnsmessige inter-esser i dyreholdet.115 Larsens beskrivelse er like dekkende for dagensdyrevelferdslov.

Rådet for dyreetikk mente i sitt høringsinnspill til dyrevelferdsloven atdepartementene burde ha tatt konsekvensen av ny kunnskap når de utformetloven. Rådet pekte på at når man i 1974 ble mer bevisst på dyrs behov, ble for-muleringen «instinkt og naturleg trong» tatt inn i dyrevernlovens § 2. Nesteskritt burde, etter Rådets syn, ha vært at en del bestemmelser fikk et merabsolutt preg i dyrevelferdsloven, slik at viktige hensyn til dyr ikke bare tas nårdet passer samfunnet. Rådet viste i den sammenhengen til dyrevelferdsmeld-ingens kommentar om pelsdyrdommen og argumenterte samtidig for en ut-videlse av § 3:

«Eidsivating lagmannsrett konkluderte i retts saken om lovligheten av pels -dyroppdrett (1998) at pelsdyroppdrett slik det i dag drives ikke er i strid meddyrevernloven, selv om dyreholdet kan karak teriseres som uetisk. Dommen reiserdet prinsipielle spørsmålet om verdien av å ha en dyrevernlov som tillater uetiskdyrehold»116 , og; «Regjeringen legger til grunn at norsk dyrehold og øvrige in-ngrep og regulering som berører dyr, skal skje innenfor rammer som er etisk ogfaglig akseptable.» 117

Ut fra dette foreslo rådet at følgende ordlyd burde vært lagt til som nytt ledd i §3: «Dyrehold og øvrige inngrep og regulering som berører dyr, skal skje innenforrammer som er etisk og faglig akseptable».118 Noen slik formulering ble aldritatt inn i loven.

Diskusjonen om dyrs status og posisjon i samfunnet handler nettopp om slikeetiske avveiinger. Dyrs juridiske status diskuteres ikke i lovforarbeidene, mensdiskusjonen om dyrs moralske status kun behandles overflatisk. Konflikten mel-lom samfunnets interesser og dyrenes interesser omformuleres og omdannes avretten til et rettslig anliggende, hvor de etiske aspektene lukkes ute. Lovverketbidrar til at spørsmål om etikk og moral i stor grad fraskrives relevans for hvordanloven skal fungere i praksis. Dette er uttrykk for rettsliggjøring av et etisk/politisk spørsmål, hvor det rettslige spørsmålet blir overordnet konfliktens



politiske og verdimessige sider.119 Thomas Mathiesen beskriver slike prosesserved at den politiske konflikten omdannes og får en ny, juridisk karakter. Noesom, ifølge Mathiesen, gjør at man «mister kontakten» med den opprinneligekonflikten og det den gjaldt. Han viser til at politiske standpunkter gjerne haret bredt og sammensatt grunnlag, som inneholder mange verdimessige ogmoralske komponenter, men når slike konflikter rettsliggjøres blir de innsnevretslik at det som er juridisk relevant tas med, men heller ikke mer.120 Pelsdyr-dommen viser tydelig hvordan spørsmål om etikk og dyrs atferd ble lukket uteog underordnet av retten. Det juridisk relevante og utslagsgivende var samfunns-nytten ved å opprettholde bruken av rev og mink for pelsdyroppdrett.

Til tross for rettens erkjennelse av tydelige etiske og dyrevernmessigeproblemer innen pelsdyroppdrett, ville ikke lagmannsretten legge opp til at pels-dyroppdrett var i strid med loven. Pelsdyrnæringen er på samme tid sterktkritisert fra mange hold, flere politiske partier121 ønsker å avvikle næringen ogoffentlige organer har konkludert med at virksomheten er uetisk og avvikles.Når dyrevelferdsloven ikke engang i tilfeller som med pelsdyroppdrett tolkes idyrenes favør, er det naturlig at det stilles spørsmål om hvilke interesser loven irealiteten beskytter.

Departementene har trukket fram et forhold som er viktig når man under-søker hvilke interesser som beskyttes av loven. I høringsnotatet til dyrevelferds-loven kan man lese: «Det at loven beskytter dyr ikke bare av hensyn tilmennesker, men også av hensyn til dyrene selv, kan ha betydning for tolkningenav loven».122 Videre trekker de fram at gjeldende lov er uklar med hensyn tilspørsmålet om hvem loven primært beskytter, og departementene bekrefter atdet fra mange hold er hevdet at gjeldende lov ikke primært er begrunnet ihensyn til dyrene. I dyrevelferdslovens forarbeider ble et uavhengig hensyn tildyrene i større grad omtalt, men det er tvilsomt at det kan medføre vesentligeendringer.

Loven omhandler mer enn dyreneDyrevelferdsloven har ikke, slik vi kan forledes til å tro, bare positive virkningerfor dyrene. Loven handler heller ikke bare om dyrevelferd. Loven anvendes ogvirker på måter som har lite og ingenting med dyrevelferd å gjøre. Ofte handlerdet mer om distrikts-, nærings- og landbrukspolitikk. Loven verner på mangemåter menneskers bruk av dyr, mer enn dyrene som brukes. Hvor tettsammenvevet loven er med politikken og økonomiske samfunnsforhold omtalesflere steder i boken, men i neste delkapittel er dette hovedtema.



I et intervju bekreftet en informant fra næringskomiteen på Stortinget at lovenogså begrunnes ut fra landbrukspolitiske hensyn. Informanten ser dyrevelferds-loven som et viktig ledd i næringspolitikken: «[…] så er det vel heller ikke til åstikke under en stol at dyrevelferd også er en del av statens strukturpolitikk over-for næringen. For det er klart det at det har vært ønsket av staten, av faglagene.Altså, det [en ny dyrevelferdslov] er en måte å få fram omstilling, nyinvestering,endring i næringen.»123

I arbeidet med å lage pelsdyrforskriften (som trådte i kraft 2010) gjordeMattilsynet en egen utredning for å kartlegge reglenes konsekvenser for pels-dyrnæringen. I utredningen trekker Mattilsynet fram tre positive konsekvenserfor pelsdyrnæringen: «økt kompetanse om dyrevelferd» og «velferdsforbedringfor dyrene», men også «en bedre drift».124

Husdyrnæringene kan selv påvirke utviklingen av nye regler i retning avstrukturendringer, for å skape omstilling i næringen. Slike endringer har ikkenødvendigvis som mål å forbedre dyrevelferden, men kan være motivert ut ifraet ønske om å skape mer effektiv og rasjonell («bedre») drift i næringen. Somet eksempel på pelsdyrforskriftens positive konsekvenser for pelsdyrnæringen,nevner Mattilsynet blant annet at pålegget om frostfritt drikkevannsanlegg tildyrene gir «en betydelig tids- og arbeidsbesparelse».125

Et siste eksempel på hvordan dyrevernloven og dyrevernargumenter er blittbrukt som vikarierende motiver, viser at de også er brukt som del av diskriminer-ende politikk eller overgrep mot mennesker: I en rapport fra 2009 beskriver Dennorske Helsingforskomité (DNH) hvordan norsk romani- og taterpolitikk på 1900-tallet medførte sterk diskriminering av denne folkegruppen.126 Flere innstram-ninger i lovverket ble gjort utover 1900-tallet som ytterligere svekketfolkegruppens muligheter for å være selvforsørget og livnære seg på lovlig vis.Ifølge DNH finnes de to klareste eksemplene på dette i endringene i loven forhandelsnæring og dyrevernloven, da særlig lovens innvirkning på folkegruppensmulighet for å holde hest. I 1952 vedtok Stortinget å gjøre det ulovlig for «om-streifere» å bruke hest i forbindelse med reising og næringsvirksomhet. Forbudetmot å ha hest ble framstilt som et dyreverntiltak, men hadde heller til hensikt å fåtaterne til å bli bofaste. Dette var altså assimilering ved bruk av tvangsmidler, hvordyrevernloven var ett av midlene som ble tatt i bruk.127 Lovforbudet som rammetromanifolket ble først opphevet i 1974.

Samfunnet avgjør dyrevelferdslovens virkningSom alle andre lover blir dyrevelferdsloven til og virker i en større samfunns-messig kontekst, i samspill med en lang rekke forhold.128 Rettssystemet (retten)og samfunnet henger tett sammen ved en kontinuerlig gjensidig påvirkning,



understøtting og utvikling. Det blir både kunstig og sosiologisk feilaktig åstudere dyrevelferdsloven uten å relatere den til påvirkningene fra samfunnetfor øvrig.129 Lovens virkning avhenger av lovens «omgivelser» og hvordan den«lander» i det landskapet den skal regulere. Studier av lovens virkning er derfori fare for å bli mangelfull om den ikke sees i sammenheng med samfunnets øko-nomiske, sosiale og politiske betingelser.130 Disse betingelsene belyses undernår jeg trekker inn teori og teser som omhandler hva disse samfunnsforholdenesbetyr for lovens virkning.

Velferdslovgivning og dyrevernI Norge vil folk flest si seg enige i at det moralsk sett er feil å mishandle dyr.Selv om loven gjenspeiler dette synet, viser ikke alltid retten slike moralskehensyn i praksis. Den omtalte pelsdyrdommen er et godt eksempel på det. Vitillater nemlig utbredt bruk av dyr så lenge det bidrar til å maksimere sosial vel-stand for mennesker, ifølge den amerikanske jussprofessoren Gary Francione.131

Francione bygger sin argumentasjon på egne erfaringer som advokat og studierav retten i USA, men grunnprinsippene er tilsvarende for retten og dyrevelferds-loven i Norge. Franciones poenger kan overføres til norsk lovgivning, selv om det politiske og økonomiske systemet i USA på mange måter er anner -ledes. Deler av Franciones arbeid brukes her for å forstå dyrevelferdsloven. Iboken Animals, Property, and the Law132 presenterer han sin tese om den amerikanske dyrevelferdslovgivningen: «Rettsregler som hovedsakelig krever‘human’ behandling eller som forbyr ‘unødvendig’ lidelse, kan simpelthen ikkegi reell beskyttelse til levende vesener, som er definert som eiernes private eiendom.»133

Francione134 omtaler denne typen rettsregler som velferdslovgivning 135 (legalwelfarism). Velferdslovgivning kjennetegnes ved en velferdstilnærming til brukav dyr, og kan sees som en motsetning til rettighetstilnærmingen. Velferds -tilnærmingen tar utgangspunkt i et formål om «god dyrevelferd» innen rammenav det eksisterende, lovregulerte dyreholdet. I en velferdstilnærming tas detikke stilling til hvorvidt dyrene har eller bør ha rettigheter, for eksempel rettentil eget liv. En rettighetstilnærming kjennetegnes derimot ved oppfatningen omat dyrene har individuelle interesser som må gis full beskyttelse gjennom retts-systemet. Dyrene vil i så fall få status som rettssubjekter (juridiske personer)136

og deres status som menneskers eiendom må dermed avskaffes. I velferd-stilnærmingen stilles det ikke spørsmål ved bruken av dyr, den fokuserer hellerpå hvordan dyr behandles mens de er i live. Dyrerettighetstilnærmingenvektlegger at den utstrakte bruken av dyr mangler legitimitet, og mener at dyrsinteresser må beskyttes gjennom lovfestede rettigheter. Francione beskriver



velferdstilnærmingen som en normativ doktrine som ligger implisitt idyrevelferdslovverket. Han mener imidlertid at de grunnleggende premissenei velferdstilnærmingen nærmest aldri blir satt ord på og tilkjennegitt, og at deenda sjeldnere blir diskutert innen juss, rettsstudier og akademia for øvrig.137

Velferdslovgivning kjennetegnes ved en oppfatning om at loven best sikrerdyrs «velferd» ved å la næringene, som bruker og eier dyrene, avgjøre nivået avvelferd som er fordelaktig for dem selv. Francione skriver at måten lovgivningenfastsetter grensen for lovlig dyrevelferd på, skjer ut ifra dyreholdets formål ognæringenes interesser. Loven setter rammen for et lovlig minstenivå avdyrevelferd, i nært samarbeid med husdyrnæringene (dyreeierne) og andremektige aktører som bruker dyr. Myndighetenes minstestandard utgjør den lov-lige grensen for det nedre nivået av dyrevelferd. Lovens nedre grense for lovligdyrevelferd avgjøres ikke ut ifra en vitenskapelig definisjon av hva som er goddyrevelferd, men bestemmes i stor grad av dyreeiernes interesser, hevderFrancione.

Francione legger til grunn at dyrene ikke har rettigheter i dagens retts-system.138 Til tross for lover og forskrifter som regulerer bruken av dyr, medførerikke disse rettigheter for dyr. Det samme gjelder for vår egen lov i Norge.Francione framhever dyrenes eiendomsstatus som et helt avgjørende momentfor å forstå rettens virkninger overfor dyr. Francione påpeker at menneskers in-teresser er beskyttet av rettigheter generelt, og retten til eiendom spesielt. Irettssystemet er dyrene definert som eiendom tilhørende en eier. IfølgeFrancione er det et fundamentalt prinsipp for all eiendomslovgivning at eiendomikke kan ha rettigheter som strider mot eierens interesser. Utfallet av konfliktermellom den som eier eiendommen og selve eiendommen er forutbestemt til ågå i eierens favør.139 Denne eiendomsrelasjonen er innarbeidet i hele vårtsamfunn, vår økonomi og våre lovverk.140

Dyrevelferdsloven: En velferdslov, ikke rettighetslovHva kjennetegner en velferdslov? Francione viser til fire kjennetegn vedvelferdslovgivningen. For det første defineres dyrene som menneskers eiendomi velferdslover. Det andre kjennetegnet ved velferdslovene er at dyrs eiendoms-status fungerer som et forsvar for å behandle dyr som middel for menneskersmål. For det tredje forutsetter velferdslover at bruk av dyr er nødvendig så lengebruken er del av en akseptert sosial institusjon (det som er utbredt og lovlig).Til slutt kjennetegnes velferdslover ved at de tillater påføring av lidelse.141 Enslik velferdslovgivning fastslår at dyrene kan behandles som et middel for å nåmenneskers mål, så lenge utnyttingen ikke medfører unødvendig lidelse ellerdød.142



Ved et nærmere blikk på dyrevelferdsloven, og forrige dyrevernlov, ser manat begge lovene oppfyller de fire kriteriene som kjennetegner velferdslover.Norske myndigheter gjorde det klart i lovforarbeidene at loven ikke er en rettig-hetslov, men heller en velferdslov, siden dyr ikke anses som selvstendige retts-subjekter (juridiske personer). I denne boken tolkes dyrevelferdsloven nettoppsom en velferdslovgivning.

Har loven tilslørende funksjoner?I dyrevelferdsloven er det innført mange formuleringer som gir positive assosiasjoner. Inntrykket som skapes når man leser lovteksten samsvarer ikke all-tid like godt med virkeligheten, hvor dyr lovlig utsettes for pine. Gary Francionepåpeker at rettssystemet nærmest har en særevne til å framstille det som omuprivilegerte grupper gis god rettslig beskyttelse, selv om det ikke alltid er tilfelle.Rettsosiologiske undersøkelser viser til samme type tilslørende effekt.143 Ved ålede vår oppmerksomhet mot rettslige forhold som ofte er mindre relevante, kanden juridiske diskusjonen unngå de mer fundamentale etiske og økonomiske for-utsetningene som rettssystemet faktisk hviler på.144 Disse forutsetningene er av-gjørende for rettens funksjon, men de er ofte ikke-uttalte og utydelige for folkflest. Dyrevelferdslovens forutsetning om industriell bruk av dyr som eiendom,ble tatt for gitt og minimalt diskutert i lovforarbeidene. Ordvalget i lovteksten kantolkes som ideologiske grep i en meningskamp, som føres gjennom bruken avvisse ord og begreper. Språket kan brukes som middel for å omdefinere overgrepslik at det fremstår som naturlig: «En av måtene som undertrykkelse maskeressom noe riktig og naturlig, spesielt i mer velstående nasjoner, er gjennom bruk avspråket. Selve ordene vi bruker utøver betydelig kontroll over vår bevissthet ogover vårt syn på verden.»145 I kapittel fem er slik språkbruk, og makten som liggeri dette, et hovedtema.

I dyrevelferdsloven kan det spores en uttrykksform som styrer unna de grunn-leggende ikke-uttalte forholdene som er avgjørende for bruk av dyr: Dyrs eiendomsstatus, samfunnsnyttens forrang foran hensyn til dyr samt lovens åpning for lovlig påføring av påkjenninger og belastninger. I rettslig forstandmedfører dyrs eiendomsstatus at dyrene kun er midler for menneskers mål, ikontrast til lovens fokus på begrepene om dyrs egenverdi, dyrevelferd og respektfor dyr.146 Dyrevelferdsloven framhever at dyrene har egenverdi, uavhengig avden nytteverdien de har for mennesker.147 Å innlemme dyrs egenverdi i lovener et normativt grep som ikke er ment å gi praktiske konsekvenser for dyr. Detavgjørende er hvordan dyrs egenverdi tolkes, og hvorvidt det gir utslag i rettsligpraksis som regulerer hva vi gjør mot dyr. Ifølge Franciones teori vil dyrenesegenverdi uansett underkjennes når det kommer i konflikt med samfunnsinter-



esser. Om norsk rettspraksis er i tråd med Franciones teori, har lovens fokus på«egenverdi», «respekt for dyr» og «god dyrevelferd» en effekt som tilslører ube-hagelige fakta heller enn å virke til dyrenes beste. Francione advarer derfor motvelferdslovgivningens normative formuleringer, som avleder oppmerksomhetenbort fra mer avgjørende rettslige forhold.148 Språket kan ha samme type funksjonogså utenfor retten, på en måte som tilslører handlinger som utsetter dyrene forlovlige påkjenninger og belastninger.149 Blant annet viser den norske professorenRagnhild Sollund til pelsdyroppdretternes bruk av betegnelsen «pelsing» omprosessen med å ta livet av pelsdyr, flå dem og klargjøre pelsene deres for salg.Begrepsbruken framstiller det å ta dyrs liv som noe nøytralt og naturlig.150 Dennormative språkbruken i loven framstiller det som om retten ivaretar dyrs inter-esser til fulle. Derimot må det framheves at alle lover og regler som regulererproduksjonsdyreholdet påvirkes sterkt av mektige næringsinteresser, som hus-dyrnæringene, kjæledyr- og forsøksdyrindustrien.151

Lovens ideologiske funksjonKan dyrevelferdslovens paragraf en og tre påvirke tolkingen av loven og utform-ing av nye forskrifter i dyrenes favør? Om lovteksten hovedsakelig er ment å hasymbolverdi og holdningsskapende effekter, da har formuleringene en ideo-logisk funksjon til myndighetenes og næringenes fordel. Et eksempel er land-bruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentar om lovfestingen av dyrsegenverdi, hvor han understreket at det ikke vil ha noen dyrevelferdsmessigkonsekvens å ta dette inn i loven og at begrepet kun vil ha en symbolverdi.152

Under Odelstingets behandling av dyrevelferdsloven ble det også påpekt at blant annet dyrevernorganisasjoner mener en lovfesting av dyrs egenverdi kan ha betydelige rettslige konsekvenser.153 Det er en fare for at dyrevern-organisasjonene overdriver betydningen av at dyrs egenverdi er tatt inn i loven,spesielt når man ser det opp mot Brekks beskrivelse av formålet med begreps-bruken.

Når politikere og myndighetsrepresentanter deltar i lovprosesser, kan de bevisst eller ubevisst ha andre interesser i lovarbeidet enn interessene som uttrykkes åpent i selve lovprosessen. Ifølge rettssosiologen Jørgen Dalberg-Larsen kan en lovs ønskede virkning være å bringe stridende parter nærmeresammen, for å skape et bedre samarbeidsklima både mellom dem ogmyndighetene.154 En slik politisk virkning av loven kan være ønsket fra myndig-hetsrepresentanter uten at det framgår verken i loven eller lovprosessen, ifølgeLarsen. Han trekker også fram politikernes ønske om å fremstå som hand-lekraftige ved å skape ambisiøse lover. Hvis folk oppfatter politikerne som hand-lekraftige på bakgrunn av slike «prestasjoner», da kan man si at politikerne har



oppnådd en viktig virkning, uavhengig av hvordan utviklingen går videre. Detteer hva Larsen kaller lovgivningens ideologiske funksjon.

De ideologiske funksjonene kan deles i tre kategorier slik Larsen ser det.155

Disse kategoriene kan knyttes opp mot dyrevelferdslovens mulige ideologiskefunksjon: Den første kategorien består i at folk forledes til å tro at myndigheteneveldig aktivt jobber for å beskytte dyrs interesser og livsvilkår, selv om det enestestaten reelt gjør er å fremsette idealer uten praktisk virkning. Den andrekategorien ser man der myndighetene faktisk oppfyller lovens intensjon og for-mål for å beskytte dyrs interesser. Her oppnår politikerne også popularitet, mendenne gangen på et reelt grunnlag. For å vurdere hvorvidt politikerne oppfyllerlovens formål kan en blant annet se på myndighetenes framtidige praktiseringav dyrevelferdslovens eksplisitte forbud, og se hvilke ressurser og føringer somlegges til Mattilsynets kontrollvirksomhet. Til slutt har vi kategorien hvor be-folkningen har utviklet mistillit til autoritetene og motvilje mot staten, slik atpolitikerne føler seg presset til å gjøre konkrete tiltak. Det er først og fremst denførste kategorien av ideologiske virkninger man tenker på når det snakkes omrettens ideologisk virkninger, slik Larsen ser det. Avslutningsvis påpeker Larsenat hvorvidt man oppnår den første eller siste formen for ideologisk virkning blantannet avhenger av synligheten i avstand mellom løfter (lovens tilsiktede/uttalteformål) og resultater (lovens reelle virkninger).

For å kunne vurdere lovens reelle virkning, er det nødvendig å analysere av-standen mellom lovens løfter og hvilke resultater den får. Virkningen avhengerav flere samfunnsforhold som er omtalt i dette kapitlet og i boken for øvrig, mendet er ingenting som tyder på at dyrevelferdsloven gir større endringer isamfunnets bruk av dyr. Likevel omtaler myndighetene dyrevelferdsloven somen milepæl for dyrevelferden, og et uttrykk for at Norge fortsatt er «i verdens-toppen når det gjelder dyrevelferd.» Bildet som skapes av lovens betydning fordyr, kan sees som en del av partipolitikernes strategi overfor offentligheten. Herspiller framstillingen av egne prestasjoner (partiets eller regjeringens) en sentralrolle. Når dyrevelferdsloven framstilles som en viktig prestasjon, er det et ut-trykk for partienes ønske om å fremstå som handlekraftige. Slike bakenfor-liggende formål hos partier og regjeringen er vanskelig å påvise, men er langtfra ukjent i politikken. Det ligger dermed også tett opp til Larsens første kategoriav lovens ideologiske funksjoner: Folk forledes. Ut ifra regjeringens egne inter-esser av utstrakt bruk av dyr, har den all grunn til å være fornøyd med loven.Denne tilfredsheten står i kontrast til dyrevernorganisasjonenes oppfatning omat loven ikke endrer de grunnleggende, kritikkverdige forholdene for dyr.

Moderne samfunn er bygget på dominans over naturen, og dette forholdetpreger hele vår tenkning og våre verdisyn.156 Verdisynet som dominerer i Vesten



er det antroposentriske verdensbildet som bygger på antakelsen om atmennesker er universets sentrum, med forrang over alle andre former for liv.Dette er ikke bare en selvopphøyende overdrivelse. Ifølge forfatteren og aka-demikeren John S. Sorenson er det også en urovekkende vrangforestilling, somignorerer forskernes og miljøbevegelsens bevis på den gjensidige avhengighetenmellom alle jordens livsformer.157 Mennesker bør derfor se sitt ansvar for og rollei å beskytte naturen. Menneskers overlegne makt burde utløse et større ansvarfor å beskytte, heller enn dagens overordnete rett til å utnytte både dyr og natur.



4. Offentlig kontroll med dyremishandling

Hvor ligger ansvaret for å avgjøre om pinen som dyr påføres er lovlig eller ulovlig?Det er instansene innen statsapparatet som har hovedansvaret for å forvaltedyrevelferdsloven og reagere overfor ulovlig dyremishandling. Men er dette etsystem som kan sikre dyrene mot pine og mishandling? Vi vet at dyrene utsettesfor pine i mange lovlige virksomheter, mens lovbrudd som avdekkes i de sammevirksomhetene sanksjoneres mildt eller ikke overhodet. Så hva slags reaksjonerutløses når noen bryter dyrevelferdsloven, og hva rettes den statlige kontrollenmot? Kontrollinstansene framstiller sitt eget arbeid som om de har god kontrollog utfører et betryggende tilsyn med dyrehold over hele landet. Men hva er detegentlig de kontrollerer? Og hvordan fungerer det dyrevelferdstilsynet somMattilsynet har hovedansvaret for? I dette kapitlet gis et overblikk over deviktigste offentlige kontrollinstansene og problematiske sider ved deres kon-trolloppgaver. Gjennomgangen vektlegger mindre kjente sider ved det som herkalles den statlige dyrevelferdskontrollen.

Den statlige dyrevelferdskontrollenDen som blir vitne til fysisk vold mot dyr, finner et hjemløst dyr, eller serdyrehold som bryter loven, er pålagt (etter dyrevelferdsloven) å melde fra tilMattilsynet eller politiet. Det er Mattilsynet som har hovedansvaret med å følgeopp bekymringsmeldinger om dårlig eller ulovlig dyrehold, samt å kontrollereat dyrehold skjer i tråd med dyrevelferdsloven og gjeldende forskrifter.Dyrevernnemndene, som tidligere hadde en viktig rolle i det offentligedyrevernapparatet, har nå blitt en del av Mattilsynet.158 Politiets oppgaver er åfølge opp anmeldte tilfeller av dyremishandling eller vanskjøtsel, i tillegg til åbistå Mattilsynets arbeid i enkeltsaker. Politiet kan også rykke ut i mer akuttedyremishandlingssaker. Mattilsynet og politiet er de viktigste offentlige kon-


trollorganene på dyrevelferdsområdet, og disse instansene gir dyrene en viss be-skyttelse på noen områder. Samtidig er det svakheter og problemer meddyrevelferdskontrollen som gjør at hele apparatets praksis og funksjon bør belyses.

Både politiet og Mattilsynet håndhever dyrevelferdsloven. Politiet tilhørerstrafferettssystemet, der også påtalemyndigheten (som leder politiets etterforsk-ing og avgjør spørsmål om påtale) og domstol inngår, og deres ansvar er å sørgefor etterforskning, dom og straff. Mattilsynet har derimot ikke noe liknende an-svar for å straffe, men utøver derimot en administrativ kontroll. Som Guri Larsenpåpeker, inneholder dyrevelferdsloven både forvaltningsbestemmelser ogstraffebestemmelser: Politiet og domstolene håndhever straffebestemmelsene,mens Mattilsynet håndhever forvaltningsbestemmelsene.159 For at brudd påloven skal kunne straffes, må saken først anmeldes til politiet og deretter gåveien videre gjennom strafferettsapparatet.

De offentlige instansene som driver tilsyn og kontroll ut ifra dyrevelferdsloven,kan utelukkende reagere mot den ulovlige utnyttingen og lidelses påføringen. I tilfeller hvor ulovlig mishandling eller vanskjøtsel avdekkes, er det dessutenavliving av dyr, heller enn behandling og livredning, som er Mat tilsynets vanligstetiltak eller krav til dyreeier. Dette gjelder spesielt i tilfeller med hjemløse dyr, dyrsom fratas eier eller dyr som er skadde eller syke i landbruk – hvor mulighetenefor behandling og livredning helt klart er til stede.

Foruten Mattilsynet og politiet har også Forsøksdyrutvalget (FDU) en kontroll-oppgave med bruken av dyr i forsøk. FDU er et offentlig forvaltningsorgan somhar ansvaret for å godkjenne avdelinger som driver dyreforsøk. I tillegg behandlerde søknadene fra dem som vil utføre dyreforsøk, og de inspiserer forsøksdyravdel-inger i samarbeid med Mattilsynet. FDU godkjenner og har hovedansvaret med åkontrollere norske dyreforsøk. Alle de andre tamme dyrene som lever innen Norgesgrenser er Mattilsynets hovedansvar, mens de kommunale viltnemndene rundt omi landet har ansvarsoppgaver knyttet til de viltlevende dyrene. Mattilsynetpresiserer hele tiden at det er den som eier dyrene som har hovedansvaret for åfølge loven, mens Mattilsynet bare skal kontrollere at dyreeierne faktisk holder seginnenfor lovverket. Mattilsynets arbeid baserer seg i stor grad på tips som folkmelder inn til Mattilsynet via telefon eller nettvarsling.160 I juni 2010 lanserteMattilsynet en varslingsknapp for bekymringsmeldinger på sine nettsider, og fralanseringen til årsskiftet mottok de 2850 henvendelser. 1710 av meldingene gjaldtdyrevelferd, mens 1140 av meldingene gjaldt mat og næringsmidler.161 I 2011 komdet inn i alt 1268 bekymringsmeldinger til Mattilsynet, hvorav tre av fire var be-grunnet i dårlig dyrevelferd.162

Ifølge dyrevelferdsloven har alle en lovpålagt plikt til å varsle Mattilsynet eller



politiet når man har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller van-skjøtsel.163 Etter at Mattilsynet etablerte varslingsknapp på sine nettsider skalantallet varslinger ha økt merkbart. Innsending av melding via nettsidene skjeroftest fra folk som bor i bynære strøk, og ifølge Mattilsynet handler mange avmeldinger om velferden for hunder og katter.164 Varsling via nett har gjort detenkelt å varsle, men blant folk flest er det likevel mange som nok ikke kjennertil at Mattilsynet er instansen som forvalter dyrevelferdslovgivningen. For hvahar egentlig mattilsyn å gjøre med dyrevern?

Mattilsynet, bukken og havresekkenMattilsynet er underlagt Landbruks- og matdepartementet, og navnet gjen-speiler deres hovedoppgave som er tilsyn med mat. Mye av Mattilsynets arbeidhandler derfor om kontroll med matproduksjon, restaurantdrift og nærings-midler. For departementet blir hoveddelen av dyrene de har oppsyn med – produksjonsdyrene som brukes i kommersiell matproduksjon – nettopp ansettsom kilder til mat og næring. Og her kommer en viktig og grunnleggende kritikkmot Mattilsynet inn. Et dyrevelferdstilsyn utført av Mattilsynet under Land-bruks- og matdepartementet er i utgangspunktet problematisk, fordi departe -mentet er et næringsdepartement som har ansvaret for mat- og land bruks politikken. Dagens landbruks- og matpolitikk forutsetter og aksepterer atproduksjonsdyrene utsettes for påkjenninger og belastninger når det tjenerdenne politikken. Produksjonsdyrene er en viktig del av disse politikkområdene,mens kjæledyr og forsøksdyr her ikke er relevant. Men, produksjonsdyrene sombrukes innen hav- og landbruket er den overlegent største kategorien av dyr sombrukes i Norge. I matpolitikken, samt hav- og landbrukspolitikken (og herunderdistriktspolitikken), er nettopp produksjonsdyrene viktige politiske brikker. IMattilsynets dyrevelferdstilsyn ligger det derfor store begrensninger på hva dekan gjøre, for deres virksomhet skal ikke komme i konflikt med Landbruks- ogmatdepartementets formål om å stimulere til økt næringsvirksomhet blant be-driftene som bruker dyr industrielt. Seksjonssjefen for dyrevelferd i Mattilsynet,Torunn Knævelsrud, beskriver situasjonen på en treffende måte: «Vi må veiehensynet til dyrevelferden opp mot hva som er økonomisk forsvarlig. Det bliret politisk spørsmål hvor man skal legge nivået. Det finnes ingen eksaktgrense.»165 Ved konflikter mellom hensyn til dyrene og hensynet til næringersom bruker dyr, viser praksis at det i all hovedsak er næringsinteressene somvinner fram.

For at offentlig tilsyn med etterlevelse av dyrevelferdsloven skal bli mer uav-hengig og troverdig, har dyrevernorganisasjoner og andre påpekt at tilsynet måflyttes ut av Landbruks- og matdepartementet.166 Som erstatning for Mattilsynet

OFFENTLIG KONTROLL MED DYREMISHANDLING 57


har det vært foreslått at et nytt tilsynsorgan kan opprettes underMiljøverndepartementet. Det har også kommet forslag om å opprette et Dyre-ombud etter modellen fra Barneombudet.167 En annen mulighet som har blittskissert er å opprette et eget dyreverndirektorat som helt er løsrevet fra land-bruks- og næringsinteressene. Inntil dyrevernkontrollen blir løsrevet fra mat-politikk og hensyn til sterke næringsinteresser, vil statens kontrollsystem ha litentroverdighet – i hvert fall sett fra et dyrevernståsted. Uavhengighet fra nærings-interesser og -politikk er helt avgjørende for at instansen kan stå fritt til å vernedyrenes interesser på en mer dyrevennlig måte. Hovedpoenget er at ansvaret fordyrevern må flyttes bort fra Mattilsynet til et uavhengig tilsyn. Og da er det heltavgjørende at det plasseres inn under et departement eller en instans som ikkehar oppgaver som kommer i konflikt med dyrenes interesser.

Mattilsynet har måttet tåle mye og variert kritikk, både for hva de gjør og ikkegjør i sitt dyrevelferdstilsyn. Blant annet er de kritisert for ikke å gi dyrevelferdnok prioritet. Det har også kommet fram at dyrevelferd tidvis har måttet vike avhensyn til Mattilsynets øvrige ansvarsområder, både i oppfølgingen av enkeltsakerog etatens generelle prioriteringer. Disse forholdene har bidratt til at dyrevelferds -tilsynet til tider har vært svakere enn man burde kunne forvente. Plutselige hend-elser som utbrudd av dyresykdommer eller matrelaterte kriser har også tappetMattilsynets budsjetter, slik at dyrevelferdstilsynet har blitt nedprioritert kraftigog helt uteblitt i perioder.168 I et intervju uttaler en ansatt i Mattilsynet, med langfartstid som praktiserende veterinær, dette: «Vi blir som oftest for snille. Det blirfor mye fokus på mennesker og for lite fokus på dyrene. Det tar for lang tid før vioppdager tilfellene og når vi oppdager dem så går det også for lang tid før saken erendelig løst. I mellom tiden lider dyr og mennesker unødig. Det er for lite ressurseri Mattilsynet og vi rekker knapt nok å holde oversikten på de gårdsbrukene vi fårinn bekymringsmeldinger på».169

Mattilsynet har også måttet tåle kritikk for hvordan de gjennomfører sine kon-troller og følger opp bekymringsmeldinger. For det første har Mattilsynet ofteforhåndsmeldt sine inspeksjoner. Det betyr at Mattilsynet gir beskjed til densom skal kontrolleres før dyreholdet skal sjekkes. Forhåndsvarslingen resultereri at enhver som har noe å skjule gis en mulighet til å dekke over eller midlertidiggjøre om på kritikkverdige forhold. Dermed får ikke Mattilsynet et reelt inn-trykk av den faktiske situasjonen. Ved flere tilfeller har Mattilsynets dyrevelferd-stilsyn også blitt kritisert av European Food Safety Authority170 (EFSA).171

Kritikken herifra har både rettet seg mot mangler ved dyrevelferdskontrollenog andre relaterte forhold. En annen innvending mot Mattilsynets tilsyn gjeldermåten de reagerer når de kommer over lovbrudd, finner alvorlig skadde dyr ellernår de avdekker ulovlige forhold som åpenbart medfører lidelse og ubehag for



dyrene. Det finnes en rekke eksempler fra Mattilsynets tilsyn med pelsfarmeri Norge som viser noen av disse problemene i praksis. Under omtales noen slikeeksempler.

Eksempel på Mattilsynets kontroll: PelsdyrnæringenNår Mattilsynet har funnet syke eller alvorlig skadde dyr under tilsyn ved norskepelsfarmer, er det verken rapportert eller anmeldt dersom dyrene ble avlivet påstedet.172 Ved gjennomgang av Mattilsynets tilsynsrapporter, som de er forpliktettil å skrive når de inspiserer dyrehold, er det flere ganger dokumentert atMattilsynet finner alvorlig syke og skadde dyr uten at disse avlives på stedet.173

Mattilsynet har påpekt at dyrene med slike lidelser må avlives «straks» eller innenen gitt dato.174 De tar sjelden i bruk det som kalles hastevedtak, som vil ha en merumiddelbar virkning (kortere tidsfrist før oppdretteren må følge opp eller over-klage Mattilsynets pålegg). Saksdokumenter fra Mattilsynet viser eksempler hvorpelsdyroppdretter har vært uenig i etatens ønske om å avlive pelsdyr, og vedkom-mende har derfor utsatt avlivning i flere uker, eller ventet med å avlive dem tilalle dyrene på farmen uansett skulle slaktes. Dyreeierne har som regel også anled-ning til å klage på Mattilsynets vedtak og varsler om vedtak, slik at dyrene irealiteten kan måtte lide videre med skader i mange uker mens saksbehandlingenpågår. Saksbehandlingen kan strekke seg ut over flere uker i slike saker.

Det er viktig å merke seg at det verken er hvorvidt dyrene lider eller nivåetpå dyrevelferden som Mattilsynet kontrollerer. Det de kontrollerer er omdyreholdet er innenfor lovverket. Selv om dyreholdet er innenfor lovverket,finnes det ikke belegg for å si at dette automatisk medfører god dyrevelferd.Mattilsynet kontrollerer i størst grad hvorvidt de fysiske innretningene som bur,vanningssystem og matingssystem er i tråd med forskriftene. Og hvorvidt det ersynlige sår eller andre ytre skader på dyrene. Kontrollen handler altså omhvorvidt lovverket følges, ikke om dyrevelferden er god eller dårlig. Dyre -velferdsloven i seg selv sier ingenting om hvordan myndighetene skal vurderedyrevelferden i praksis. I lovens forarbeider finnes heller ingen avklart definisjonav dyrevelferd, noe som derimot er normal praksis i alle fagmiljøer som jobbermed dyrevelferdsspørsmål.

Dyrevelferdsloven skal gjelde for individene, altså hvert enkelt dyr.Mattilsynets kontroll med pelsfarmene illustrerer tydelig hvor overflatisk kon-trollene med industrielt husdyrhold kan arte seg. Hva slags tilsyn kanMattilsynet ha til enkeltindividene i fabrikkproduksjonen av pels og animalskeprodukter, når opptil flere titalls tusen dyr blir holdt i anleggene? Et eksempelble omtalt i media etter at dyrevernere hadde filmet skadde og syke pelsdyr ifarmen tilhørende lederen i pelsdyrnæringens bransjeorganisasjon Norges pels-



dyralslag.175 I etterkant av medieoppslagene inspiserte Mattilsynet pelsfarmenhvor misforholdene var avdekket. I inspeksjonsrapporten fra tilsynet sier de atde brukte fire timer på inspeksjonen. Dette på en farm som holder 13.500mink.176 Om man fordeler den tiden Mattilsynet brukte på antallet dyr i farmen,brukte de altså omtrent 0,9 sekunder på hver mink.177 Mattilsynet bruker ogsåtid på papirarbeid, samtaler med dyreeier og gjennomgang av produksjons-anlegget for øvrig under sine tilsyn. Når en regner med tiden som brukes utenomdyrene blir tidsbruken per mink altså enda lavere. Når Mattilsynet ut ifra sliketilsynsrutiner konkluderer at «dyrevelferden er god» er det misvisende. Å kon-trollere graden av regelverksetterlevelse i dyreholdet er noe helt annet enn åvurdere nivået av dyrevelferd. Mattilsynet ser her ut til å sette likhetstegn mel-lom lovlig drift og god dyrevelferd. Dette til tross for velkjente dyrevelferds-problemer i både pelsdyrnæringen og de andre husdyrnæringene

Etter flere år med dyrevernorganisasjoners gjentatte avsløringer fra norskepelsfarmer og sterk kritikk mot Mattilsynets forhåndsvarslede pelsfarmkon-troller, måtte landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i 2010 instruereMattilsynet om å legge om til flere uanmeldte inspeksjoner. Dette ville aldriskjedd uten det enorme presset som ble lagt på statsråden og Mattilsynet.Praksisen med å forhåndsvarsle kontrollene fortsetter i større grad innen andrehusdyrnæringer. Dette viser at press utenfra og avsløringer av systemsvikt erviktig, og på områder som dette avgjørende, for å få skape forandring.

Etter avsløringer av ulovlige og kritikkverdige forhold på en rekke pelsfarmeri 2008 og 2009, satte Mattilsynet i gang storstilte inspeksjonsrunder av farmene.Det de samtidig gjorde i 2008, var å instruere alle distriktskontorene iMattilsynet om hva de ansatte skulle si om pelsfarm-inspeksjonene dersommedia og presse stilte spørsmål. Aftenposten skrev dette da Mattilsynets internemedieplan ble lekket ut: «I en intern medieplan ber Mattilsynet sine ansatteom å ‘friskmelde’ landets pelsdyrfarmer i kontakt med journalister. Dette tiltross for at kun 79 av 367 planlagte kontroller er gjennomført, og at de fleste til-synsrapportene avdekker at farmene ikke oppfyller kravene i Forskrift om holdav pelsdyr, som ble innført for ti år siden.»178 Hva skyldes det at Mattilsynetlegger så sterke føringer på hva som kan sies offentlig om pelsdyroppdrett?Mattilsynet mottar hele tiden politiske føringer og instrukser fra Landbruks- ogmatdepartementet om hvordan de skal utføre sitt arbeid. Departementet harbåde med forrige landbruksminister Lars Peder Brekk, og den nåværende minis-teren Trygve Slagsvold Vedum, hatt et uttalt ønske om å bevare pelsdyroppdrett.Mediesaken over avslørte at det var blitt lagt føringer på Mattilsynet om å uttaleseg på en måte som toner ned kritikken, dekker over problemene og heller om-taler pelsdyrnæringen på en positiv måte.



Det var også Mattilsynet som laget de nye forskriftene for pelsdyroppdrettsom trådte i kraft 1. januar 2010. Forskriftene ble utarbeidet på oppdrag fraLandbruks- og matdepartementet. I dette tilfellet er det også tydelig hvorproblematisk det er at reglene for pelsdyroppdrett er laget av et departementledet av en landbruksminister (Lars Peder Brekk fra Senterpartiet) som har etuttalt politisk ønske om å bevare pelsdyroppdrett. Da Mattilsynet fikk oppdragetmed å lage forskriftene, fikk de samtidig klar beskjed fra statsråden om å leggetil grunn at pelsdyroppdrett skulle opprettholdes. Underveis i regel -verksutviklingen måtte Mattilsynet blant annet lage detaljerte oversikter overhva de nye forskriftene ville medføre av utgifter for pelsdyrnæringen. En av-gjørende ramme for de nye forskriftene var altså at pelsdyroppdrett skullevidereføres, og at forskriftsendringer ikke måtte medføre betydelige kostnaderfor pelsdyrfarmene.179 Hensynet til dyrevelferd eller ivaretakelse av dyrenes in-teresser kom dermed i annen rekke, og gjorde det umulig å innføre større for-skriftsendringer. De nye forskriftene har derfor ikke medført annet ennkosmetiske endringer i pelsdyrnæringen.

Når Mattilsynets dyrevelferdstilsyn er preget av såpass store problemer, brukav kritikkverdige metoder og manglende uavhengighet fra pelsdyrnæringen deer satt til å kontrollere – hva da med de andre store næringene som bruker dyrindustrielt? Pelsdyroppdrett har vært sterkt kritisert og under hardt politisk pressde siste fire-fem årene (2008-2013). Dette har medført at Mattilsynet har værttvunget til å bruke ekstra ressurser på tilsyn med pelsdyrfarmer. Likevel harMattilsynets dyrevelferdstilsyn etter min mening vært utilfredsstillende, selvunder det uvanlige presset som har vært i pelsdyrsaken. Med tanke på disse for-holdene kan man bare spekulere i hvordan situasjonen er på de dyrevern-områdene som ligger utenfor offentlighetens søkelys, og lengre ned påMattilsynets prioriteringsliste.

Forsøksdyrutvalget og forsøksdyreneI diskusjoner om dyrevern og dyreforsøk gjentas stadig mantraet om at Norgehar verdens strengest lovgivning og en veldig streng kontroll med bruken av dyrinnen pelsdyroppdrett, industrielt dyrehold og dyreforsøk. Innholdet i denneboken bidrar forhåpentligvis til at mantraet kan sees med mer kritiske blikk.Akkurat som Mattilsynets kontroll med dyrehold avhenger av deres økonomiskeog menneskelige ressurser, er det samme tilfelle for det offentlige Forsøksdyr-utvalget (FDU), som også er organisert inn under Mattilsynet. I løpet av de sisteårene har det kommet fram mangler og svakheter ved FDUs kontroll med dyre-forsøk. I 2010 avdekket VG at over halvparten av alle dyreforsøksavdelinger harmanglet godkjennelse siden 2005.180 FDU hadde da heller ikke vært på en



eneste uanmeldt inspeksjon siden 2005, og de hadde dessuten ikke hatt midlertil å utføre det tilsynet de er pålagt181 i årene 2008-2009.182 Spesialtiltak fraMattilsynets inspektører i 2010 førte etter hvert til at noen flere forsøksdyravdel-inger fikk formell godkjenning etter å ha blitt inspisert. Ingen av inspeksjonenevar uanmeldte, og i årsrapporten for 2010 påpekte FDU at Mattilsynetsrapportering fra inspeksjonene var mangelfull.183 Ved utgangen av 2010 var detfortsatt 14 forsøksdyravdelinger som ikke hadde blitt inspisert og godkjent. «Vitar selv selvkritikk på at det har gått mange år før det ble tatt grep, men jeg vilikke spekulere i hvorfor», sa assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjet-land til VG da den manglende kontrollen ble avslørt.184 Henrik Rasmussen vedNasjonalt Folkehelseinstitutt mener den svake kontrollen har innvirkning påde som driver dyreforsøk: «Vi har vel erfart […] at når det gjennom flere år harblitt gjort veldig få inspeksjoner, og ingen uanmeldte inspeksjoner, så innretterfolk seg bevisst eller ubevisst etter det.»185

Forsøksdyrutvalget har syv medlemmer, hvor en av disse er oppnevnt etterinnspill fra dyrevernorganisasjonene. Veterinæren og lederen for dyrerettighets-organisasjonen NOAH, Siri Martinsen, har vært medlem i utvalget siden 2009.Martinsen opplevde utvalgets kontroll med dem som driver dyreforsøk sommildt sagt forsømt. Martinsen skriver at hun har kjempet for at utvalget skal leveopp til sine pålagte oppgaver i så måte, og i 2012 gjennomførte utvalget sin førsteuanmeldte inspeksjon. Da representantene fra Forsøksdyrutvalget kom til etfiskeforsøksanlegg for å gjøre det uanmeldte tilsynet, ble de ifølge Martinsenmøtt med vantro: «De som jobbet på anlegget trodde visstnok først at det varen spøk. Det sier i grunnen alt».186

Når Forsøksdyrutvalget i dag vurderer søknader om dyreforsøk, skjer det idet minste med én dyrevernrepresentant til stede. I en ny forsøksdyrforskriftsom er på trappene, vil Mattilsynet selv ta over hele prosessen med vurdering,godkjenning og tilsyn med dyreforsøk. Dyrevernorganisasjonenes innblikk i ogmulighet for innflytelse står da i fare for å bli ytterligere redusert. Ved inngangentil 2013 ble et nytt EU-direktiv om dyreforsøk iverksatt, og det norske reg-elverket er nå i ferd med å tilpasses direktivet. En ny forskrift forventes å tre ikraft i løpet av 2013.187 Det nye EU-direktivet inneholder en målsetting om full-stendig å avvikle bruken av dyr i forsøk med vitenskapelige formål, så snart deter vitenskapelig mulig å ta i bruk alternative metoder. Det er et positivt mål,men det ligger dessverre uoverskuelig langt fram i tid. I likhet med formålsfor-muleringen i dyrevelferdsloven, er ikke ordene i seg selv verdt mye før depåvirker hva som i realiteten skjer med dyrenes situasjon. Likevel ermålsettingen om helt å gå bort fra dyreforsøk – så snart det er mulig – en myemer radikal målsetting enn dyrevelferdslovens formål om å fremme god velferd



og respekt for dyr. Den nye forsøksdyrforskriften har en ny paragraf om at «for-søk som påfører dyr alvorlig smerte, frykt eller annen lidelse som forventes å blilangvarig og ikke kan lindres, er forbudt.» Likevel er de viktigste begrepeneudefinerte og så uklare at det er vanskelig å se hvordan det skal føre til en end-ring i praksis med hvilke forsøk som tillates.

En av de foreslåtte forskriftsendringene her til lands, er at forvaltning og tilsynmed dyreforsøk legges til Mattilsynet. Den tidligere ordningen med Forsøks-dyrutvalget som hovedansvarlig skal dermed bli erstattet. I prosessen med å ut-vikle den nye forskriften, gikk samtlige medisinske fakultet, forsøks dyr-avdelingene ved universitetssykehusene og Folkehelseinstituttet sammen omet felles innspill til utkastet til forskriften. I sin samlede kommentar retter dekritikk mot Mattilsynets beregning av ressursbruk; de reagerer sterkt på atMattilsynet legger til grunn at kun syv av rundt 800 forskjellige dyreforsøk skalinspiseres årlig, noe som fremstår i strid med EU-direktivet, som krever inspek-sjon av en tredel av de som driver dyreforsøk.188 Kritikerne mener at Mattilsynetsforslag virker å bygge mer på hensyn til effektivisering og økonomi enn hensynettil dyrevelferden. I høringssvaret skriver institusjonene: «Flere av de foreslåtteendringene vil kunne føre til redusert dyrevelferd hos forsøksdyr i Norge.»

En positiv endring i den kommende forskriften, er at terskelen for når bruk avdyr regnes som forsøk blir senket. Blodprøvetaking og andre prosedyrer som girsmerte eller ubehag tilsvarende et sprøytestikk, skal omfattes av reglene. Ogsågruppen av dyr som omfattes av forskriften er utvidet. Dette vil blant annet bidratil at den reelle bruken av dyr i forsøk kommer tydeligere fram i statistikken. Detnye regelverket for dyreforsøk inneholder store forandringer, sammenliknet meddet forrige. Imidlertid er det vanskelig å se for seg at endringene merkbart kanredusere bruken av forsøksdyr eller heve terskelen for å tillate smertefulle dyre-forsøk. De nye reglene representerer størst endringer i hvordan den statligedyrevelferdskontrollen skal godkjenne, forvalte og føre tilsynet med forsøkene.

Sanksjoner mot dyremishandling?Hvilke sanksjoner kan Mattilsynet iverksette om de reagerer mot kritikkverdigeforhold? Og når velger de å reagere med mer enn en veiledning til dyreeierenom å utbedre visse kritikkverdige forhold innen en tidsfrist? Mattilsynets trevanligste reaksjonsformer er: påpekning av plikt (den mildeste og mest bruktereaksjonen), varsel om vedtak om pålegg, og den strengeste reaksjonen som ervedtak uten forhåndsvarsel (også kalt hastevedtak). Påpekning av pliktinnebærer at Mattilsynet veileder dyreeier om hva som står i regelverket, ori-enterer om at det er observert regelverksbrudd og påpeker at vedkommendehar plikt til å følge reglene. Mattilsynet kan også pålegge en dyreeier å etterfølge



regelverket ved å fatte et vedtak. Da får dyreeieren et varsel om vedtak ompålegg, og dyreeier får dermed en uttalelsesfrist før Mattilsynet eventuelt fatteret vedtak. Hvis dyreeier imidlertid gir tilbakemelding til Mattilsynet om at for-holdet er rettet opp innen uttalelsesfristen, blir saken avsluttet uten at det fattesvedtak. Vedtak uten forhåndsvarsel (hastevedtak) kan brukes av Mattilsynet itilfeller der de mener det er viktig at avvik rettes opp umiddelbart, og derfor gisdet i de fleste tilfellene ikke noe forhåndsvarsel før vedtaket fattes.

Foruten disse vanligste reaksjonsformene har Mattilsynet mulighet til å po-litianmelde spesielt alvorlige forhold og/eller bruke oppfølgende virkemidler itilfeller hvor dyreeier er ansvarlig for gjentatte regelverksbrudd. Bruk av opp-følgende virkemidler betyr at det fattes nye vedtak hvor strengere virkemidlertas i bruk. Virkemidlene kan for eksempel være å ilegge dyreeieren tvangsmulkt(økonomisk gebyr), nedlegge forbud mot visse aktiviteter og annet.189

Mattilsynet har foreslått å innføre en ny forskrift som setter faste satser forovertredelsesgebyrer som kan gis ved brudd på loven. Dyrevelferdsloven (§ 34) åpner for at slike gebyrer kan utstedes av Mattilsynet, men dettevirkemidlet er foreløpig ikke tatt i bruk.190 Utstedelse av gebyr er en administ-rativ sanksjon som Mattilsynet kan bruke. Det er likevel noe annet enn bøteneog straffen som strafferettsapparatet utsteder.191 Som nevnt er det politiet,påtalemyndigheten og domstolene som utsteder straff. Strafferammen for for-settlig eller grov uaktsom overtredelse av dyrevelferdsloven er bøter eller straffeller begge deler (§ 37). Medvirkning kan også straffes på samme måte, og grovovertredelse kan straffes med fengsel i inntil tre år. Strafferammen, ogMattilsynets sanksjonsmuligheter for gebyr, kan fremstå som omfattende ogstrenge. Men hvilke reaksjoner som brukes i praksis, og hva som faktisk må tilfør det blir dom eller iverksettelse av strenge sanksjoner, er noe annet.

Mattilsynet sier selv at de ikke skal ta i bruk sterkere sanksjoner enn hva deanser som best egnet for å få dyreeieren til å innrette seg etter loven.192 HvordanMattilsynets inspektører faktisk tolker og reagerer i forholdsvis like tilfeller, harvist seg å være veldig varierende.193 I 2012 gjorde Riksrevisjonen en vurderingav Mattilsynets tilsynsarbeid, blant annet på dyrevelferdsfeltet. Riksrevisjonenkonkluderte at like saker behandles ulikt, og at dette øker risikoen for atMattilsynet unnlater å iverksette tiltak som er nødvendige av hensyn tildyrevelferden.194 Det samme året gjorde Mattilsynets egen etatsrevisjon en gjen-nomgang av tilsynsarbeidet i griseholdet, hvor resultatet var nedslående: «Al-vorlige regelverksbrudd beskrevet i observasjonene, følges i enkelte tilfellerikke opp med vedtak. Vi har observert flere tilfeller der det unnlates å fattevedtak fordi DK [Mattilsynets Distriktskontor] ønsker å bruke det minst inn-gripende virkemiddel for å oppnå hensikten. Det er også registrert at det



påpekes plikt i de tilfeller inspektøren får en forståelse av at tilsynsobjektet harvilje til å utbedre forholdet. [...] Det er avdekket tilsynsrapporter fra 3 av 4reviderte DK, der til dels alvorlige avvik er observert og beskrevet, uten noenform for forvaltningsmessig oppfølging. Revisjonen avdekker manglende enhet-lig virkemiddelbruk og frister for utbedring på tilsynelatende like observa-sjoner». Mattilsynets egen undersøkelse dokumenterer både mangel påoppfølging, og for svak eller varierende bruk av sanksjoner i saker hvor grise-oppdrettere bryter lovverket.

I 2012 ga to dyrevernorganisasjoner ut en rapport som detaljert tok for segMattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen. Rapporten bygger på et omfattendedatamateriale som omhandler ulike sider av Mattilsynets tilsyn og etatens egenrapportering om sitt tilsyn med pelsdyrnæringen. Rapportens funn og konklu-sjoner er nedslående: Både feilrapportering, systemsvikt, samt feil og ulik brukav reaksjonsformer, er noe av det som dokumenteres i rapporten.195 Etter atrapporten ble offentliggjort, innrømmet Mattilsynet at de hadde rapportert feil-aktige og for lave tall på avvik i pelsdyrnæringen til departementet.196 Det betyrat det hadde vært flere alvorlige avvik i pelsdyrfarmene enn hva Mattilsynethadde rapportert videre til Landbruks- og matdepartementet.

Mattilsynet har også rett til å ta dyret fra eieren. Hovedsakelig dreier detteseg om kjæledyr som tas fra eieren og omplasseres eller avlives. Mattilsynet kanikke fradømme folk retten til å holde dyr, da dette er opp til domstolene å av-gjøre – om alvorlige misforhold avdekkes, anmeldes og det ender med tiltale idomstolen. Dyrevelferdsloven gir likevel Mattilsynet mulighet til å ileggedyreeiere aktivitetsnekt (§ 33). Om Mattilsynet vedtar aktivitetsnekt, betyr detat dyreeieren pålegges å avvikle dyrehold innen en gitt tidsfrist, og hvordyreeieren har rett til å klage før Mattilsynet iverksetter vedtaket. Aktivitetsnektkan omfatte hele eller deler av dyreholdet (bl.a. krav om å redusere antallet dyr),det kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periodeeller inntil videre. Aktivitetsnekt er imidlertid et virkemiddel som ytterst sjeldenblir tatt i bruk. Mattilsynet sier de brukte det flere ganger i 2011, men uten å giflere detaljer i sin årsrapport. I 2012 og 2013 har Mattilsynet også iverksatt ak-tivitetsnekt for dyreeiere, men antallet framgår ikke av årsrapporten for 2012 ogtallene for 2013 er ikke tilgjengelige før i 2014.

Mattilsynet bør i likhet med enhver privatperson ha plikt til å anmelde graver-ende forhold til politiet. Det har imidlertid vist seg at det skal mye til førMattilsynet faktisk politianmelder lovbrudd og misforhold. Dagbladetpresenterte i 2010 en gjennomgang av Mattilsynets tilsyn med pelsfarmer i pe-rioden 2009-2010, og skrev: «Mattilsynet bekrefter overfor Dagbladet at bareett tilfelle av brudd på dyrevernloven er politianmeldt i løpet av to år. I løpet av



2010 har ikke Mattilsynet politianmeldt én eneste pelsdyroppdretter, til trossfor flere funn som krevde umiddelbar avliving av dyr som led.»197 DersomMattilsynet faktisk skulle anmelde en dyrevernsak, er sannsynligheten størrefor at saken henlegges enn at den blir fulgt opp eller etterforsket. En tidligereundersøkelse av anmeldt dyremishandling for Oslo-området, viser at av 101 an-meldte saker førte bare 19 av sakene til en reaksjon fra politiet.198 Majoritetenav sakene ble altså henlagt. Hvordan en anmeldelse blir håndtert av politietavhenger av deres ressurser, prioritering og vurdering av saken og eventuellebevis. Dyrevelferdssaker har ikke høy prioritet hos politiet. Deres ressurs-prioriteringer medfører allerede at de må henlegge en stor andel av alle typeranmeldelser, nettopp fordi de ikke har ressurser nok til å etterforske eller følgeopp alle enkeltsakene. I en slik situasjon har dyrevernsaker kommet langt nedpå prioriteringslisten.

I en norsk undersøkelse om dyremishandling og vanskjøtsel blir blant andreansatte i Mattilsynet intervjuet om det å anmelde lovbrudd. I undersøkelsensier flere veterinærer i Mattilsynet rett ut at de har sluttet å anmelde saker tilpolitiet. Veterinærene i Mattilsynet begrunner dette med at politiet ikkeprioriterer sakene, og at saker blir henlagt, til tross for at god dokumentasjon erlagt ved sakene.199 I en dyrevernsak anmeldte en dyrevernorganisasjon seks pels-dyrfarmer i Sogn og Fjordane. Med anmeldelsene ble det vedlagt dokumenta-sjon som fotografier, dyreeiers navn og adresse, samt tidspunktet for nårlovbruddene ble observert. Til tross for dokumentasjonen valgte politiet åhenlegge alle anmeldelsene, med henvisning til manglende kapasitet. Ietterkant av henleggelsene kom statsadvokat Kjell-Otto Lilleberg ved Møre ogRomsdal, Sogn og Fjordane Statsadvokatembeter, på banen og understreketoverfor politiet at slike saker ikke kan overses på grunn av manglende ressurser:«Saker som går på slike mulige lovbrudd i næring med levende dyr, er for alvor-lige til at de kan bli lagt vekk på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet»,skrev Lilleberg i sitt brev til Sogn og Fjordane politidistrikt.200 PolitiinspektørRonny Iden ved Sogn og Fjordane politidistrikt uttalte deretter at selv om Stats-advokaten oppfordrer til gjenopptakelse av sakene, betyr det ikke at detnødvendigvis vil skje. Det er heller ingenting som tyder på at sakene noen gangble gjenopptatt.

Av det som er drøftet over kan det sies å være en lang vei fra utsagnene ilovteksten og forholdene i den virkelige verden. Det er også stor avstand mellomframstillingen Mattilsynet gir av seg selv, hva de gjør og måten de faktisk gjørdet på. Mattilsynets arbeid er ikke preget av den fullkomne oversikt, kontrollog troverdighet som de tidvis vil gi inntrykk av. Det er mange ledd og forholdsom avgjør hvordan den statlige dyrevelferdskontrollen kan fungere. De øko-



nomiske ressursene og prioriteringen innad i både Mattilsynet, politiet og For-søksdyrutvalget er helt avgjørende for hvor mye og hva de kan gjøre av oppfølg-ing i saker med ulovlig dyremishandling, vanskjøtsel eller andre forskriftsbrudd.I undersøkelsene av registrert dyremishandling i Oslo-området, framgår det at denanmeldte dyremishandlingen sannsynligvis bare er toppen av isfjellet.201 I under-søkelsen trekkes også den svenske forskeren Helena Striwing fram, som en avde få i Norden som har forsket på dyremishandling og dyrevern. Striwing menerdet ikke råder noen tvil om at det foregår langt mer dyremishandling enn demishandlingssakene som anmeldes. Det er en tolkning det er all grunn til å siseg enig i med tanke på Mattilsynets tilbakeholdenhet med å anmelde lov-brytere i dyrevernsaker.

Ulike typer pinepåføring og voldDet går et grunnleggende skille mellom den lovlige og den ulovlige pinepå-føringen som rammer dyrene. Det er også en viktig forskjell mellom den institu-sjonaliserte og den individuelle pinepåføringen. Den institusjonelle pine på føringener den som er lovlig og fyller en rolle som samfunnet beskriver som nyttig ellerønskelig. Den individuelle pinepåføringen er den som utføres av enkeltpersonerog som oftest oppfattes som lovbrudd og uønsket. I boken Samfunnsvern ellerdyrevern? skiller Guri Larsen også mellom to andre former for ulovlig pinepå-føring, nemlig fysisk vold og vanskjøtsel: «Vanskjøtsel fører ofte ikke til synligskade, og varer over tid. Utøvelse av fysisk vold er derimot en konkret hendelse,et tids- og situasjonsbestemt lovbrudd, ofte dramatisk, og noe som kanskje helleroppfattes som en politisak enn et anliggende for [Mattilsynet].»202

Hva med den lovlig påførte pinen? Kan det anses som en form for langvarigog lovlig vanskjøtsel når dyrene nektes tilfredsstillende livsbetingelser? I bokensom ble nevnt over, trekker Larsen begrepet strukturell vold fram som en muligmåte å beskrive slik lovlig vanskjøtsel: «Strukturell vold brukes gjerne som be-tegnelse på [pine]påføring som ingen enkeltperson er ansvarlig for, og som ikkedefineres som lovbrudd, men som er en ikke-intendert følge av systemers virk-somhet, eller av offisielle økonomiske eller politiske forhold.» Når den pinensom dyr påføres oppfattes som en nødvendig forutsetning for dagens landbruks-og matpolitikk, men uten at noen enkeltperson kan stilles ansvarlig og uten atpinepåføringen er en del av politikkens formål eller tenkte bivirkninger; bør vida beskrive det som en form for strukturell vold mot dyr? Det er i hvert fall entreffende beskrivelse av den lovlige pinepåføringen som dyrene opplever.

Samtidig er det viktig å huske at den strukturelle volden gjøres mulig og blirpraktisert av enkeltmennesker. Volden er et resultat av systemer og strukturersom ikke kan fristilles fullstendig fra enkeltmenneskers moralske ansvar. Spørs-



målet vi hele tiden må stille oss er hvordan det er mulig å endre de negativestrukturene og enkeltmenneskene som er bidrar til å opprettholde dem. Detteer dyrevernbevegelsens hovedoppgave og utgangspunktet for at bevegelsenoppstod. Når vi ser dyrenes plass i samfunnet under ett, blir det dessuten tydeligat det ikke er Mattilsynets virksomhet som er hovedproblemet. Hovedfokus børderfor ikke begrenses til den statlige dyrevelferdskontrollen. Det er nødvendigå se lengre enn det.



Del IIUtnyttelsen av dyr og dens legitimering



5. «Dyrevelferd» og språkets makt 203

Hvordan legitimeres dagens bruk av dyr? Når jegere jakter på og dreper ville dyr,omtales det ofte som «å høste av naturen» eller «å ta ut dyr». Ordbruken gir assosiasjoner til noe naturlig og uproblematisk, på linje med å høste inn og plukkeepler. Når Mattilsynet har dokumentert omfattende og alvorlige lovbrudd innendyrehold i landbruket, beskrives det som «forbedringspotensial».204 Ordene vibruker om det som gjøres mot dyr gjenspeiler også hvordan vi forstår handlingene.Ulike måter å snakke om og forstå dyr kommer til uttrykk i debatten om«dyrevelferd».205 Hva dyrevelferd innebærer, og hva det skal bety for menneskersforhold til dyr, er omstridt. Selve dyrevelferdsbegrepet er uklart, og flere inter-essegrupper forsøker å fylle begrepet med ulikt meningsinnhold.

Innen den norske dyrevelferdsdebatten kan det spores tydelige skillelinjer isynet på menneskers behandling og bruk av dyr. Denne debatten ble spesielttydelig i prosessen hvor dyrevelferdsloven ble utarbeidet. I dette kapitlet be-skrives disse skillelinjene som atskilte diskurser i den allmenne dyrevelferds-debatten. En diskurs forstås her som én måte å snakke om og forstå verden elleret utsnitt av verden.206 En diskurs kan skille seg fra en annen ved at den for-midler andre beskrivelser og forståelser av virkeligheten. To personer somsnakker om dyreforsøk, vil kunne velge å vektlegge helt motsatte sider av slikeforsøk: den ene vil påpeke dyreforskningens etiske problemer, mens den andrevil holde fast ved dets mulighet til å skape nyttig kunnskap. Ulike diskurser representerer forskjellige syn på dyr og bruken av dyr. Et utgangs-punkt for å kartlegge diskursene om dyr er spørsmålene: Hva skiller de ulike diskursene fra hverandre, og hvilket syn på dyr uttrykker de? Hva er disse diskursenes sosiale konsekvenser og hvilken diskurs dominerer? Bidrar diskursene til å endre eller å opprettholde dyrs status som ting og menneskers eiendom? Diskursanalysen som følger gir svar på disse spørsmålene. Analysengir innsikt i ulike aktørers syn på dyr og hvordan dyr skal behandles. Ved å


tydeliggjøre de motsetningsfylte interessene til de involverte blir konflikten omdyrevelferd mer forståelig.

Videre i kapitlet presenteres en diskursanalyse som viser hvordan aktørerbrukte språket i lovprosessen forut for dyrevelferdsloven. Analysen bygger påmine egne intervjuer og undersøkelser. Diskursanalyse er en framgangsmåte deren undersøker hvordan den nåværende organiseringen av samfunnet er resultatet av politiske prosesser som gir sosiale konsekvenser.207 Derforprioriteres også politiske prosesser i diskursanalysen,208 i dette tilfellet en prosesssom leder fram til en ny lov.

Språkets makt og bruk av dyrI en av sine bøker diskuterer den amerikanske forfatteren Joan Dunayer språketsbetydning for å opprettholde og motvirke det hun kaller misbruk av dyr.209

Dunayer stiller spørsmål ved den utstrakte og lovlige bruken av dyr som – til tross for at den er lovlig – påfører dyrene lidelser og fratar dem muligheterfor livsutfoldelse. Når Dunayer benytter betegnelsen «misbruk» om lovlig brukav dyr, gjenspeiler det en kritikk av selve bruken som impliserer at bruken liknerovergrep. Dunayer argumenterer for at språket er dypt forankret i måten vibruker dyr på. Ofte benytter vi betegnelser som «forsøksdyr», «produksjonsdyr»,«bruksdyr» og andre kategorier av dyr, som om dyrene eksisterer for å brukestil disse formålene. Betegnelsene tilslører hvilke dyr det handler om, hvordande blir behandlet, samt hvilke negative konsekvenser bruken kan medføre fordyrene. Kategoriene er sosiale konstruksjoner som bidrar til å normaliserebruken av dyr. Dunayers poeng er at språket kan brukes som et middel for åskjule og omdefinere overgrep, slik at de fremstår som noe naturlig og normalt.David Nibert vektlegger også at overgrep tildekkes som noe forsvarlig og natur-lig, spesielt i mer velstående nasjoner, gjennom språkbruken: Selve ordene vibruker utøver betydelig innflytelse på vår bevissthet og vårt syn på verden.210

Den norske kulturhistorikeren Ingvill H. Riise har studert språkbruken i dennorske dyrevelferdsmeldingen, og hun illustrerer hvordan språket sommyndighetene benytter er med på å forme forholdet mellom mennesker ogdyr.211 Hun beskriver også hvordan utnyttelsen av dyr blir opprettholdt gjennomdet hun kaller konseptuell makt, altså makten som ligger i bruken av spesielletegn og symboler (språk og begreper), samt uttalelser som legges fram avpersoner eller grupper med makt.

Den irske sosiologen og dyrerettighetsaktivisten Roger Yates er også opptattav språkets betydning og funksjon for menneskers syn på dyr. Han påpeker blantannet hvilken viktig rolle språket spiller i å formidle normative verdier til folkflest. Yates, som har vært aktiv i dyrevernbevegelsen i over 40 år, kommer også



med en oppfordring om at enhver sosial bevegelse (deriblant dyrevernbeveg-elsen) vil gjøre klokt i å sette seg godt inn i hvordan det dominerende språketblir brukt i den «kampen om ideer» som bevegelsen er involvert i.212 Analysensom følger under gir innsikt i denne kampen. Her vil jeg vise på hvilke måterideologi og verdier ligger innbakt i språkbruken, og hvordan ulike inter-essegrupper bruker språket for å forsvare eller kritisere dyrevelferdsloven og industriell bruk av dyr.

Sosial konstruksjon av «dyrevelferd»Hva vi anser som dyremishandling endrer seg over tid. Hanekamper var tidligeretillatt her til lands, men er nå forbudt. I andre land, som for eksempelFilippinene, er hanekampene fortsatt lovlige. Hva vi forstår som dyremishand-ling, avhenger av kulturen vi lever i og de sosiale forholdene som rår. Vår for-ståelse av dyremishandling er altså sosialt konstruert. Det samme gjelderdyrevelferdsbegrepet. Fagmiljøer har forskjellige definisjoner av «dyrevelferd»,men departementene definerte som nevnt tidligere aldri hvordan begrepet skalforstås i dyrevelferdsloven. I høringsnotatet til lovutkastet skilte departe -mentene mellom faglige og skjønnsmessige vurderinger av dyrevelferd, i kon-trast til en etisk vurdering av hvor velferdsnivået for dyr bør ligge i en gittsammenheng: Hva som er god dyrevelferd etter loven skal bero på en avveiingmellom hensynet til dyrenes behov og opplevelser på den ene siden, og mennes-kers interesse av å bruke dyr til næring, hobby, rekreasjon og liknende på denandre.213 Hvordan en slik avveining skal praktiseres, skrev departementene imid-lertid ingenting om. Dermed er det åpent for skjønnsmessig tolking. Rådet fordyreetikk påpekte i sitt høringssvar at høringsnotatet mangler en samlet gjen-nomgang av begrepet «dyrevelferd»:

Det som nå står [om dyrevelferdsbegrepet] er spredt og ikke alltid like klargjør-ende. […] Høringsnotatet slår fast at dyrevelferdsvurderinger forutsetter et til -strekkelig faktagrunnlag. Dette er viktig, og bør innebære at der faktagrunnlageter mangelfullt, må vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap erverves. Det erikke akseptabelt at regelverk hjemlet i dyrevelferdsloven i stedet bygger påpraktiske og økonomiske hensyn eller rådende allmenne oppfatninger. På sammeside blandes god dyrevelferd med akseptabel dyrevelferd: «Hva som er goddyrevelferd etter loven, vil bero på en avveining mellom hensynet til dyrenesbehov og opplevelser på den ene siden, og bruksinteressen i form av næring,hobby, rekreasjon m.m. på den andre.» (Rådet for dyreetikk214)

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) trekker i sitt høringsinnspill framdet samme sitatet fra høringsnotatet, kaller det både forvirrende og faglig ukor-

«DYREVELFERD» OG SPÅKETS MAKT 73


rekt, og mener en klargjørende definisjon og beskrivelse burde vært tatt inn ilovutkastets kommentardel. Den nasjonale forskningsetiske komité fornaturvitenskap og teknologi (NENT) sa i sitt høringsinnspill at det burde skillesmellom hva som anses som god dyrevelferd fra dyrenes perspektiv, og hva somanses som akseptabel dyrevelferd etter en avveiing mellom dyrenes behov ogsamfunnsbehov.215 På linje med Rådet for dyreetikk, UMB og NENT påpektebåde NOAH og Dyrebeskyttelsen at dyrevelferdsbegrepet framsto som utydeligi lovutkastet, og at det derfor burde vært definert klarere. Noen ytterligeredefinisjoner ble imidlertid aldri gitt før loven ble vedtatt. Mattilsynet, Animaliaog Dyrevernalliansen uttrykte for øvrig ingen innvendinger mot dyrevelferds-begrepet slik det ble presentert i høringsnotatet.

Eksempel på skillelinjer i debattenI analysen tar jeg utgangspunkt i begrepet «dyrevelferd» fordi det var sentralt ihele prosessen forut for dyrevelferdsloven. Informanter fra dyrevernorganisa-sjonene uttrykker imidlertid en viss skepsis til i det hele tatt å bruke begrepetdyrevelferd, fordi det er så sterkt bundet opp til den meningen som er definertav husdyrnæringene og myndighetene. Og fordi meningen begrepet får skillerseg så sterkt fra deres egen forståelse. To motstridende måter å snakke omdyrevelferd kan illustreres gjennom uttalelser fra informanter med helt forskjel-lige synspunkter:

Vi er opptatt av dyrevelferd, men vi mener også at det er veldig viktig å presisereat våre produksjonsdyr generelt holdes på en etisk og dyrevelferdsmessig godmåte. Men forbedringspotensial er det alltid. [...]Norge har god dyrevelferd,mener vi. (Bondelaget)

Sitatet over har en konstaterende form, det uttrykker tilfredshet og en oppfat-ning om at dagens situasjon både er etisk og dyrevelferdsmessig god.Dyrevelferd brukes som en betegnelse for å beskrive produksjonsdyrenes for-hold på en positiv måte, men uten å si noe om hva dyrevelferd må bety for dyrslivssituasjon. Oppfatningen problematiserer heller ikke dyrs rett til liv216 ellerannet prinsipielt innhold i dyrevelferdsbegrepet; altså hva dyrevelferd betyr formenneskers bruk og behandling av dyr. Oppfatningen bidrar derimot til å opp-rettholde situasjonen slik den er, selv om det framheves at forbedring er mulig.Mot dette blir kontrasten til en alternativ forståelse tydelig ved sammenlikningmed en annen uttalelse:



Man kan ikke si at velferd og rett til liv er to forskjellige ting, altså mange gjør jodet. Myndighetene blant annet. Personlig mener jeg at det er en grunnleggendemisoppfatning. Hvis du sammenlikner med menneskerettighetene så er faktiskrett til liv den mest grunnleggende rettighet etter menneskerettighets-erklæringen. Og for meg er det helt innlysende at det må det også være for dyr.(Dyrevernalliansen)

Dette sitatet har en argumenterende form, og reiser spørsmål om dyrs rett til liv.I utsagnet trekkes paralleller til menneskerettighetene når temaet er hvilkemomenter som bør integreres i dyrevelferdsbegrepet. Sitatet uttrykker et kritiskblikk på hvordan dyrevelferd bør forstås, sett i forhold til dagens rettssituasjonsamt myndighetenes og næringenes oppfatning, og har dermed potensial for åbidra til endring. Sitatene over viser altså to svært ulike forståelser avdyrevelferdsbegrepet.

Eksemplet viser tydelig hvordan oppfatninger enten kan bidra til reproduk-sjon eller forandring av måten dyr defineres og behandles i dag. I det andresitatet problematiseres dyrevelferdsbegrepet og myndighetenes forståelse avdyrs rett til liv, gjennom en kritisk tilnærming. I det første sitatet brukes«dyrevelferd» på en måte som gir positive assosiasjoner, og informanten brukerbegrepet som en måte å legitimere produksjonsdyrehold. Jeg vil videre i ana-lysen kartlegge likheter og ulikheter mellom diskursene, og vise hvorvidt debidrar til reproduksjon eller endring av forholdene de konkurrerer om å definere:dyrs juridiske og moralske status. Det er en radikal forskjell mellom å opp-rettholde dyrenes juridiske status som eiendom (rettsobjekter), slik situa-sjonen er i dag,217 og det å skulle omdefinere dyrene til personer (rettssubjekter)med rettigheter,218 slik noen av dyrevernorganisasjonene ønsker. Dyrs juri-diske status påvirkes samtidig av dyrs moralske status. Spørsmål om dyrsmoralske status omhandler hvilke hensyn vi bør utvise overfor dyrenes liv oginteresser.

Kartleggingen av ulike måter å snakke påDiskursanalyse219 er et eget analytisk verktøy som egner seg til å vise at våremåter å snakke på ikke avspeiler vår omverden nøytralt, men derimot spillerviktige roller i å skape og forandre vår omverden.220 Ved å framstille virkelig-heten på én måte framfor andre mulige måter, blir noen handlinger omtalt somønskelige, mens andre fremstår som utenkelige. Diskursene gir derfor sosialekonsekvenser. En viktig del av analysen er å undersøke hvilken diskurs somdominerer, og hvilket syn på dyr som ligger innbakt i denne diskursen. Kartleg -ging av hvilken diskurs som dominerer sier samtidig noe om hvilken forståelse



av dyr som dominerer i forvaltningen av dyrevelferdsloven og i den offentligedyrevelferdspolitikken.

Analysen er basert på min gjennomgang av utvalgte tekstdokumenter ogintervjuer (de intervjuede omtales heretter som informanter) med representanterfor ti av partene som var involvert i lovprosessen som fant sted før dyrevelferds-loven ble vedtatt. Informantene som ble intervjuet representerer de viktigsteaktørene som tok del i lovprosessen:221 Dyrevernorganisasjonene, nærings-organisasjonene, statlige institusjoner222 og aktører som driver forskning relaterttil dyrevelferd.

Intensjonen med intervjuene var å få kunnskap om informantenes syns-punkter på sentrale formuleringer og skjønnsmessige begreper i utkastet tildyrevelferdsloven. Formålet var å få fram forståelsen av lovens nye verdiladetebegreper som «dyrevelferd», «dyrs egenverdi» (§ 3) og «respekt for dyr» (§ 1).Jeg ønsket å få synspunkter på hvor grensen bør trekkes mellom hva som ernødvendige og unødvendige lidelser å påføre dyr. Dette fokuset valgte jeg medutgangspunkt i at forskjeller mellom diskurser og aktører best kan belyses vedå fokusere på verdisyn som omhandler bruk og behandling av dyr.Datamaterialet og intervjusamtalene er avgrenset til å fokusere på dyrene sombrukes for vareproduksjon i husdyrnæringene, de såkalte «produksjonsdyrene».Avgrensningen ble gjort med tanke på å øke muligheten for å fange likheter ogforskjeller på utsagnene til partene. Men også med antakelsen om at motset-ninger mellom hensynet til økonomiske interesser og dyrs interesser (av å leveog ikke lide) ville være lettere å få fram her enn i en diskusjon om for eksempelkjæledyr eller ville dyr.

Fire diskurser om dyrs statusDatamaterialet (intervjuene og tekstdokumentene) har jeg sortert som fire ulikediskurser: kritikkdiskursen, reguleringsdiskursen, dyrerettighetsdiskursen ogdyreproduksjonsdiskursen. Under gjengir jeg sitater fra informantene og de stat-lige institusjonene som speiler de ulike diskursene. I tillegg til å beskrive hverav diskursene, belyses også deres sosiale konsekvenser. De ulike institusjonenerepresenterer organiserte interesser, som har tatt del i lovprosessen for å fremmesine syn og interesser. Derfor trekkes også institusjonenes formelle,egendefinerte målsetninger fram der de gir innblikk i bakgrunnen for institu-sjonenes argumentasjon. Informantenes utsagn kan plasseres innen flere dis-kurser, men de posisjonerer seg likevel i et tydelig mønster.



KritikkdiskursenKritikkdiskursen kjennetegnes ved at det uttrykkes skepsis til måten dyr be-handles innen industrialisert husdyrhold, men uten at spørsmål om dyrs rett tilliv og den generelle legitimiteten i dagens produksjonsdyrehold proble mati -seres. Diskursen preges av aktørenes skepsis til hvorvidt dyrevelferdslovensprinsi pielle formuleringer kan gi særlige endringer i dyrenes praktiske livsfor-hold:

[…] hvis du ikke har noe mer i en forskrift [enn at dyr har egenverdi uavhengigav nytteverdi], så tror jeg dette er en pynteparagraf. Det tror jeg nok at det er.Man kan jo selvfølgelig tenke seg mange tilfeller hvor dette kan være i strid [medetablert dyrehold]. For eksempel dyreparker som produserer masse dyreungersom publikumsattraksjoner om sommeren og så avliver dem etterpå. (Rådet fordyreetikk)

Innen kritikkdiskursen problematiseres deler av norsk dyrehold, og det er enklart kritisk innstilling til forhold innen deler av produksjonsdyreholdet. Innendiskursen trekkes det fram sider ved produksjonsforholdene som er negative fordyrene, og skepsisen uttrykkes hovedsakelig med tanke på hva dyrene må gjen-nomgå mens de lever. Kritikkdiskursen formidler ingen tydelig oppfatning omdyrs rettslige status, deres egenverdi eller andre grunnleggende etiske spørsmålom hvordan dyr bør behandles. Skepsisen er først og fremst tydelig gjennom enkritikk av negative konsekvenser som industrielle driftsformer medfører for dyr.Det er også et kritisk fokus på mulige virkninger av det foreslåtte innholdet iloven:

Disse lovverkene, det er jo noe med hvordan de tolkes også. Vi har denne para-grafen i den forrige [dyrevernloven] som også er videreført i dyrevelferdsloven;den om avl. Den er veldig streng i ordlyd. Ikke sant, det er forbudt å endre dyrasine arveanlegg dersom dette gjør dyret uskikket til å utføre normal atferd ellerpåvirker fysiologiske funksjoner i uheldig lei. Altså, det [å endre dyrenes arve-anlegg] gjør nesten alt avlsarbeide. Det kan jo påvirke fysiologiske funksjoner iuheldig retning. Det er gjort omfattende [i dyre avlen], uten at denne paragrafener blitt brukt. Blant annet hundeavlen ikke sant, hvor du har hunder som avlessånn at de har stor risiko for å få visse skavanker eller skader eller sjukdommer.Og som svineavl hvor alle får så mange grisunger at de har ikke spener nok til allegrisungene. Når de øker melkeproduksjonen som for kyr, så melker de jo merenn det som er fysiologisk ikke sant, med masse sykdommer som bi-effekt. Sådette her har jo vært gjort veldig mye uten at denne paragrafen er brukt i det heletatt. (Rådet for dyreetikk)



I tillegg til skepsis mot sider av produksjonsdyreholdet, kjennetegnes kritikk-diskursen ved skepsis mot lovprosessen og lovens hensikt:

Så det er jo på en eller annen måte en mobilisering [rundt dyrevelferdsloven],det er en veldig sånn ovenfra-mobilisering, som virker litt sånn som enlegitimeringsfunksjon på meg. For det har ikke vært mye mobilisering eller opp-merksomhet i befolkningen. (Statens institutt for forbruksforskning; heretterSIFO)

Kritikkdiskursen skiller seg sterkt fra dyreproduksjonsdiskursen ved at densviktigste kjennetegn er problematisering av forholdene som omfatter produk-sjonsdyrehold, samt skepsis mot hvordan reguleringen av behandlingen av dyrpraktiseres og virker:

[...] det jeg har oppfattet for eksempel når det gjelder økologisk produksjon, er atnorske bønder har kjempeproblemer med det [statens regulering]. Bøndene sierdet er for mye byråkrati og for mye kontroll, for de blir kontrollert en gang i året.Det blir for mye. Og det er så ille for dem at da slutter de med økologisk produk-sjon. Og da tenker jeg at det er i en sånn virkelighet at man går inn og skalregulere dyrevelferden. (SIFO)

Informantene som hovedsakelig kan plasseres innen kritikkdiskursen, er representantene for Rådet for dyreetikk og Statens institutt for forbruks -forskning (SIFO). SIFO sier i sin selvbeskrivelse at de gjennom forskning ogeksperimenter skal legge grunnlaget for å utrede viktige forbrukerproblemer ogkonsekvenser av offentlige tiltak og markedets tilbud.223 Rådet for dyreetikk eret rådgivende organ oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, som harsom mandat å vurdere etiske sider av moderne avlsarbeid og dyrehold. Rådetskal også vurdere behov for endringer i eksisterende lovverk og forvaltnings-praksis, og ut fra dette gi råd til myndighetene når det gjelder tilsyn pådyrevelferdsområdet og hold av dyr.224

ReguleringsdiskursenReguleringsdiskursen kjennetegnes ved en forståelse av at regulering og kon-troll, innen rammen av næringshensyn og dagens bruk av dyr, er de viktigste til-takene for å sikre dyrevelferden. En viktig oppfatning er her at så lengedyreholdet er lovlig, så er hovedoppgaven å sørge for at dyreholdet skjer innenrammene av forskrifter og bestemmelser. Reguleringsdiskursen problematisererikke de etiske sidene ved industrielt husdyrhold, men uttrykker derimot at sliktdyrehold skjer i forsvarlige former. Innen reguleringsdiskursen vektlegges også



at bruken av dyr skjer innenfor et godt system for kontroll og regulering avdyrenes livsforhold, slik det her kommer til uttrykk i regjeringens uttalelse i lov-forarbeidene:

Et utbredt moralsyn i Norge i dag er at man skal kunne holde og avlive dyr forviktige menneskelige hensyn. Samtidig mener de fleste at man ikke skal utsettedyr for vilkårlig, tankeløs eller formålsløs avliving. Det viktigste er imidlertidhvordan dyrene holdes og behandles mens de lever, at avlivingen skjer skånsomt,og at formålet med den aktuelle aktiviteten lar seg forsvare som tilstrekkeligviktig.

Reguleringsdiskursen går ikke nærmere inn på hvilket nivå av velferd som utgjørgrensen mellom det akseptable og uakseptable. Hovedvekten i reguleringsdis-kursen legges på selve reguleringen av dyreholdet, uten at det tas stilling til spørsmålom legitimiteten i det som gjøres mot dyr:

Sånn er det, altså samfunnet vårt aksepterer at vi har husdyr og da påfører vidyrene noen begrensninger i deres livsutfoldelse, vi bestemmer nesten alt overderes forplantning, vi bestemmer når de skal ha mat og hvor lenge de får leve oghvordan de skal leve og så videre. Og det mener jo vi da – lovmakerne og andreogså – at det samtidig pålegger oss en plikt til aktivt å gjøre det vi kan, for likevelå ivareta det som betyr noe for dyrene. (Mattilsynet)

Reguleringsdiskursen kjennetegnes ved at en unngår å ta stilling til de etiskespørsmålene om legitimiteten i å påføre dyr lidelse for å tjene menneskelige for-mål, samtidig som det erkjennes at velferd er et gode for dyrene. Diskursenkarakteriseres ved oppfatningen om at dyrevelferden må defineres med hensyntil hva som er praktisk og økonomisk mulig sett ut ifra et samfunnsøkonomisk-og husdyrnæringsperspektiv:

[V]årt prinsipielle syn [er] at vi mener at alle dyr bør ha det i prinsippet best mulig,det som er praktisk og økonomisk mulig. […]Men, akkurat tilbake til det her medunødighet, det er ikke noe viktig argument for etologene,225 fordi hvismyndighetene vil ha en type dyrehold så må vi gjøre det best mulige ut av det.(Universitetet for miljø- og biovitenskap; heretter UMB)

Reguleringsdiskursen representerer et pragmatisk syn om at så lenge samfunnetaksepterer det som gjøres mot dyr, har mennesker et visst ansvar for å ta vare pådyrene innenfor rammene av hva som er økonomisk og praktisk. Aktørene somhovedsakelig uttrykker denne reguleringsdiskursen er departementene,



Mattilsynet og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Disse aktørenehar uttalte interesser som sammenfaller med kjennetegn i reguleringsdiskursen:Mattilsynet skriver på sin nettside om dyrevelferd at de har forvaltningsansvaretfor dyrevelferdsloven, og loven stadfester at dyr både har egenverdi ognytteverdi.226 Representanten for Universitetet for miljø- og biovitenskap sierunder intervjuet med meg at hovedmålet er å drive utdanning og forskninginnen alle aspekter av husdyrfag og husdyrvitenskap, med hovedvekt på hus-dyrernæring. Landbruks- og matdepartementet har som rolle å forvalte ansvaretfor den offentlige mat- og landbrukspolitikken.227 Ifølge departementet skaldenne landbrukspolitikken blant annet sikre ressursgrunnlaget for landbruks-produksjonen, og i produksjonsdyreholdet er det dyr som er hovedressursen.Fiskeri- og kystdepartementet har på sin side ansvaret for å legge til rette fornæringsvirksomhet som baseres på marine levende ressurser, i hovedsak fisk.228

DyrerettighetsdiskursenDyrerettighetsdiskursen kjennetegnes ved at det stilles grunnleggendeprinsipielle spørsmål om dyrs status i samfunnet og i gjeldende lovverk. Spørs-målene som reises her problematiserer legitimiteten ved måter dyr utnyttes.Dyrerettighetsdiskursen er i tydeligst opposisjon til dagens industrielledyrehold, dyrevelferdsloven og måten loven forvaltes på. Opposisjonen kommertil uttrykk gjennom kritikk mot både dyreproduksjonsnæringen som daglig haransvaret for dyreholdet, og myndighetene som gir lover og forvalter rettsreglerfor hvordan dyr behandles. Dyrerettighetsdiskursen kan sees som radikal i for-hold til ønsket om å endre dyrs rettslige status. Innen denne diskursen tilnærmeraktørene seg begrepet «dyrevelferd» ved å framheve dyrenes egenverdi, og atdyrevelferd må innebære en oppgradering av dyrs status fra ting til en statussom sansende vesener. I tillegg vektlegges argumenter om at dyr bør tilkjennesjuridiske rettigheter i loven:

[at dyr ble tilegnet rettigheter] ville rettslig sett vært en mye mer ryddig løsning,for da ville dyrene hatt rettigheter etter dyrevelferdsloven, på lik linje med atbarn for eksempel har rettigheter etter barneloven, og så ville vi hatt plikter over-for dyrene. (Dyrevernalliansen)

Dyrerettighetsdiskursen bygger på en etisk argumentasjon, fordi mye av fokusetrettes mot spørsmål om hva mennesker bør gjøre mot dyr. Innen diskursen stillesdet spørsmål ved hvilket vern dyrevelferdsloven faktisk gir og kan gi dyrene nårde defineres som ting og eiendom, samtidig som næringsinteressene er så tungt-veiende i forvaltningen av loven. Innen diskursen er disse spørsmålene del av



en mer omfattende kritikk mot manglende hensyn til dyrene i sosiale relasjonermellom mennesker og dyr. Kritikken er spesielt synlig når den omhandler øko-nomiske hensyns forrang over hensyn til produksjonsdyrene:

[D]et er på en måte påfallende i seg selv å se at det er så åpenbart at det er detøkonomiske som er den røde tråden for næringen. De leker jo ikke butikk, deter jo det de driver med. Det som på en måte ikke gir noen effekt i forhold tilprofitt, det vil jo heller ikke ha noen betydning [for husdyrnæringen]. Men, daser man jo helt konkrete områder hvor det er en motsetning mellom økonomiskeinteresser og dyrevelferd. Det er jo nesten bare å ramse opp. Og da er det jospesielt innen produksjonsdyrehold at det er synlig. (Dyrebeskyttelsen Norge)

Informantene innen dyrerettighetsdiskursen ytrer skepsis mot å bruke begrepetdyrevelferd fordi det allerede er fylt med en mening som skiller seg sterkt fraderes egen forståelse. Skepsisen begrunnes samtidig med at diskurser som ståri et motsetningsforhold til dyrerettighetsdiskursen, har mye større makt til ådefinere begrepet:

Det handler jo hele tiden om kampen om å definere de ordene man bruker. Hvaskal de inneholde? Så man ser jo en tendens til at det brukes mye fine ord nettoppfor å tilsløre litt, og det er ikke lovsystemet i seg selv sin feil, altså man trenger jolover. Men, det er tanker bak hvilke ord næringen bruker og det er tanker bakhvilke ord politikerne bruker. Det skal være en dyrevel ferdslov og det er begrunnetmed at vi skal ikke være fornøyd med at dyr bare skal skjermes fra lidelse – innfor-stått at de selvfølgelig skjermes fra lidelse. Men, de skal også ha velferd. De skalha det hyggelig. Og man begrunner det på den måten og har makt til å få ut denbegrunnelsen fordi man faktisk er minister og fordi alle mikrofoner stilles opp foranmunnen på en. Da blir jo det [dyrevelferdsbegrepet] veldig farlig. (NOAH)

Informantene som kan plasseres innen dyrerettighetsdiskursen er Dyrebeskytt-elsen Norge, NOAH og Dyrevernalliansen. Disse organisasjonene har klartdefinerte målsettinger om å beskytte og ivareta dyrenes interesser: NOAH sierat en del av deres visjon er at dyr ikke skal drepes for å ivareta menneskers in-teresser, men at deres liv heller må sees som verdifullt for dyrene selv.229 Dyre-beskyttelsen sier i sine vedtekter at formålet er å spre kunnskap om dyrevern,og søke å påvirke holdninger som vedrører dyrs behov, velferd og rettigheter.230

Dyrevernalliansen har en uttalt forutsetning om at interesser begrunnet i under-holdning, økonomi, vitenskap, religion eller tradisjon ikke gir mennesker noenubetinget rett til å utsette dyr for negative opplevelser, eller frata dem retten tilpositive opplevelser.231 Disse aktørenes formål fremstår som upåvirket av øko-



nomiske og praktiske egeninteresser. Argumentasjonen bygges heller på etiskehensyn som har dyrenes livsforhold i fokus. Organisasjonenes egne formål gjen-speiler den virkelighetsoppfatningen som kjennetegner dyrerettighetsdiskursen.

DyreproduksjonsdiskursenDyreproduksjonsdiskursen kjennetegnes ved et fokus på praktiske og øko-nomiske konsekvenser av dyrevelferdsloven for næringen som driver indus trielthusdyrhold. Innen denne diskursen er aktørene opptatt av at produk sjonsdyreholdbåde er lovlig og legitimt, og diskursen preges av en tilfredshet med dyrenessituasjon i dagens produksjonsdyrehold. Dyreproduksjonsdiskursen kan sees somkonservativ i forhold til å høyne dyrs rettslige status og øke kravene til dyreholdet.Dyreproduksjonsdiskursen skiller seg fra reguleringsdiskursen gjennom entydeligere og sterkere skepsis mot endring, i stor grad fordi endring oftest medførerøkte kostnader. Næringens interesser er det premissgivende i diskursen. Innendyreproduksjonsdiskursen unngås de prinsipielle diskusjonene rundt dyrs statusog rett til liv. Slike diskusjoner problematiserer nettopp legitimiteten i produk-sjonsdyreholdet. Tilnærmingen til dyrevelferd innen dyreproduksjonsdiskurseninnebærer en konstatering av at velferden for produksjonsdyrene er god og atdagens dyrehold derfor er etisk, slik det her uttrykkes av Senterparti-representanten i Stortingets næringskomite:

[...] det norske samfunnet er gjennomregulert og oversiktlig. Så jeg tror vi harrimelig grei oversikt over hva som skjer og hva som er situasjonen [innen hus-dyrholdet]. På kort og på mellomlang sikt så tror jeg det viktigste er at du har ut-øvere innenfor dyreholdet som har ansvar og lønnsomhet og ærekjærhet ogintegritet. Og et verdigrunnlag som gjør at man behandler dyr på en skikkeligmåte. Og det tror jeg faktisk er stort sett alle.

Argumenter for dyrevelferd settes her i sammenheng med næringens interesser,og det uttrykkes at dyrevelferd bidrar til økt produksjon og økt inntjenings-mulighet for næringen. I denne diskursen uttrykkes et instrumentelt syn påvelferd, dyrevelferden sees som et middel i produksjonen av mat og andre varer.Det impliseres at husdyrnæringene ønsker god dyrevelferd, fordi det også girbedre økonomi:

Et dyr som lider produserer ikke optimalt. Så, derfor er bøndene generelt opptattav god dyrevelferd fordi det gir en optimal produksjon. Og med en optimalproduksjon får du også en optimal økonomi. Så de dyktigste bøndene drivermed veldig god dyrevelferd. (Bondelaget)



Som sitatet viser, er en viktig del av dyreproduksjonsdiskursen at detargumenteres for en slags naturlig logikk i at produksjonsdyreholdet ivaretardyrevelferden, fordi bonden er avhengig av god økonomi og god økonomi erikke mulig uten god dyrevelferd og godt dyrehold. Innen diskursen legges dettil grunn at produksjonsdyrehold i seg selv er uproblematisk, og dette er utgangs-punkt for å forsvare legitimiteten i produksjonsdyreholdet:

Og det er jo et interessant spørsmål det, hva som er nødvendig og ikke nødvendig.Men, det er klart vi som på en måte jobber i husdyrnæringen med husdyrproduk-sjon, det er jo litt vanskelig hvis vi skulle være prinsipielt mot husdyrhold.(Animalia)

I dyreproduksjonsdiskursen uttrykkes en skepsis mot at diskurser somproblematiserer dyreetiske sider ved produksjonsdyrehold skal tillegges for storvekt i utforming av regelverk og rettsforvaltning:

Det finnes ganske mange ekstreme dyrevernere, og mange bønder har fått deekstreme dyrevernerne opp i halsen. Og når det da blir for mye etologiske uttrykkså er det en del som rygger automatisk. Det er det. (Bondelaget)

Informantene som hovedsakelig kan plasseres innen dyreproduksjonsdiskursener Bondelaget, Animalia og Senterparti-representanten i næringskomiteen. Disseaktørene jobber ut fra en posisjon hvor bruk av dyr for vareproduksjon er en for-utsetning: Bondelaget er en fagorganisasjon for norske bønder, som selv sier atformålet er å bedre forholdene for landbruket, og at de er den ledende organisa-sjonen for næringspolitikk i landbruket.232 Animalia kaller seg et fag- og ut-viklingsmiljø som arbeider for og sammen med hele den norske kjøtt- ogeggbransjen. Animalia skriver på sine nettsider at de har som oppgave å formidlepraktisk anvendbar kunnskap om dyrevelferd i samspill med næringen ogmyndighetene.233 Senterpartiet uttrykker i sitt partiprogram at de ser landbruks-politikken som en av grunnpilarene i distriktspolitikken. Senterpartiet mener ennasjonal landbrukspolitikk utarbeidet i nært samarbeid med næringsutøverne girdet beste grunnlaget for en målrettet og effektiv næringspolitikk.234 De tre aktørenehar altså som hensikt å ivareta og fremme landbruksnæringenes interesser.

Diskursenes konsekvens: Forandring eller legitimering?For å belyse de fire ulike diskursenes fellestrekk og forskjeller vil jeg utdypediskursenes posisjon innen den generelle debatten om dyrevelferd. Fokusetrettes nå mot de ulike sosiale konsekvensene som ligger innbakt i de for-



ståelsene som diskursene formidler. Diskursenes innflytelse på måtene folktenker om og forstår verden rundt seg, påvirker også hva folk faktisk gjør. Derforer det viktig å se hvorvidt de enkelte diskursene bidrar til å forsvare den nåvær-ende situasjonen for dyr, eller om de legger opp til endring.

Dyrerettighetsdiskursen og kritikkdiskursen forenes ved at de bygger på for-ståelser som problematiserer hvordan dyrevelferdsloven regulerer behandlingav dyr. De to diskursene forenes også ved en felles tilnærming til dyrevelferdsom vektlegger negative sider ved hold av dyr for å produsere varer. Ingen avde to diskursene bidrar til å opprettholde dagens rettslige og moralske status fordyr. Begge diskursene er derimot preget av å søke endring av disse forholdene.Hovedskillet mellom de to diskursene er imidlertid at dyrerettighetsdiskurseninneholder et klart formål om å anerkjenne dyrs moralske status og juridiskerettigheter, mens kritikkdiskursen kun fokuserer på kritikkverdige forhold idagens industridyrehold og manglende regulering.

Felles for reguleringsdiskursen og dyreproduksjonsdiskursen er at begge dis-kursene framhever at måtene dyr holdes på i dag i hovedsak er akseptable.Reguleringsdiskursen har som et viktig element at dyrevelferd og økonomi måvektes opp mot hverandre når reglene for dyrs livsvilkår skal vurderes i ny lovgiv-ning. Dyreproduksjonsdiskursen åpner i liten grad for at hensynet til dyr børkunne gå på bekostning av næringsøkonomien. De to diskursene forenes i synetpå berettigelsen av dagens produksjonsdyrehold. Reguleringsdiskursen og dyre-produksjonsdiskursen preges begge av tilnærminger til dyrevelferd som i hoved-sak opprettholder dagens situasjon for dyr, og samtidig legitimerer dyrs statussom eiendom og varer. Det som imidlertid skiller disse to diskursene er at re-presentanter for dyreproduksjonsdiskursen hovedsakelig fokuserer på næringensinteresser, mens man innen reguleringsdiskursen fokuserer mer på hvordandyrevelferdshensyn kan ivaretas innen rammen av de etablerte produksjons -systemene. I motsetning til dyrerettighetsdiskursen og kritikkdiskursen sinproblematisering av legitimiteten i måter dyr utnyttes på, virker regulerings -diskursen og dyreproduksjonsdiskursen legitimerende for forholdene som de toandre diskursene betegner som kritikkverdige eller uakseptable.



Figur 1: Diskursene innen dyrevelferdsdebatten

Figur 1 viser hvordan de fire diskursene kan plasseres innen dyrevelferds-debatten. Framstillingen tydeliggjør det som forener og skiller diskursene. Ifiguren plasseres diskursene horisontalt etter forholdet de har til hverandre, utifra deres sosiale konsekvenser og kjennetegn. Dyrerettighetsdiskursen og dyre-produksjonsdiskursen er i figuren plassert på hvert sitt ytterpunkt fordi det fo-religger et klart, gjensidig utelukkende motsetningsforhold dem imellom: Hverav de to diskursene har implisitte målsettinger som må gå på bekostning avmotparten. Kritikkdiskursen og reguleringsdiskursen står også i et motsetnings-forhold til hverandre, men ikke så tydelig og sterkt som dyrerettighetsdiskursenog dyreproduksjonsdiskursen. To og to diskurser er plassert i samme rom fordide forenes ved felles forståelser, og fordi de impliserer samme type sosiale kon-sekvenser.

Ut ifra en analyse av de ulike aktørenes uttalelser under intervjuene, deresdefinerte formål og høringssvar, vil jeg vise hvordan informantene kan plasseressom handlende aktører etter hvilke diskurser de tar i bruk når de formulerer seg.Jeg plasserer her også myndighetene som en aktør for å vise deres posisjon. Ifiredelingen over er de ulike institusjonene plassert i diskursen de hovedsakeligtar i bruk, men de fleste tar i bruk flere diskurser. Figuren under er en utvidelseav figur 1.



Figur 2: Aktørene og diskursene innen dyrevelferdsdebatten

Figuren over plasserer aktørene innenfor den diskursen de hovedsakelig trekkerpå, og linjene som dras fra informantene viser hvilke andre diskurser de trekkerpå i mindre grad. Når ulike aktører er plassert mot ytterkantene innenfor en dis-kurs, viser dette i hvilken retning aktørene posisjonerer seg i forhold tilytterpunktene. Eksempelvis er Dyrevernalliansen plassert mot høyre innendyrerettighetsdiskursen, der NOAH plasseres mot venstre. Plasseringen avDyrevernalliansen til høyre i dyrerettighetsdiskursen indikerer at aktøren ernærmere kritikkdiskursen enn hva NOAH er. På samme måte er Bondelagetplassert mot høyre innen dyreproduksjonsdiskursen, mens Animalia posisjoneresmot venstre. Her indikerer dette at Animalia er nærmere reguleringsdiskursenenn Bondelaget, og at Bondelaget trekker på dyreproduksjonsdiskursen i tyngregrad enn Animalia.

Formålet med modellen over er å illustrere hvor de ulike aktørene posi-sjonerer seg i forhold til hverandre. Modellen plasserer aktørene innenfor dis-kurser med ulike typer kjennetegn og konsekvenser. Med hensyn til diskursenesulike syn på dyr viser modellen også aktørenes ulike utgangspunkt for å påvirkedyrevelferdsloven. Myndighetenes plassering er viktig å merke seg, fordi densier noe om deres holdning som er avgjørende for lovens virkning.



Den dominerende diskursen: Myndighetenes diskursLovgivningsprosessen kan studeres både som en rettslig og sosial prosess, hvorulike grupper kjemper for å påvirke utformingen av samfunnet. Kampene innenlovprosessen handler om å utøve makt over andre, og maktforholdene gir båderettslige og sosiale konsekvenser. Hvem som utøver makt over hvem, er et sentraltsamfunnsteoretisk spørsmål. Til tross for at kampene kan være synlige, er det ikkealltid like innlysende hvem som er tapere og vinnere i en lovprosess.235 Det somkan kalles den diskursive kampen om «dyrevelferd» i lovprosessen har værtrammen for analysen, men er samtidig en del av en større maktkamp om å påvirkerettsutviklingen på dyrevelferdsområdet.

Nye rettsregler kommer oftest ikke som resultat av en smertefri og harmoniskutvikling, men derimot må retten avveie sterke og kolliderende hensyn mothverandre: Rettsreglene gjør sitt inntog som resultat av interessekamp og inter-esseavveiing.236 Dette illustreres i den aktuelle lovprosessen, hvor de som ihovedsak vektlegger dyreetiske hensyn står i klar motsetning til dem som i størstgrad prioriterer husdyrnæringenes økonomi.

Den dominerende diskursen påvirker og begrenser representantene for dealternative diskursene sine muligheter for å nå fram med sine virkelighetsfor-ståelser og -beskrivelser. Dominans og hegemoni, som oppnås når man vinnerfram med en viss forståelse av virkeligheten, gir makt til å påvirke sosiale pro-sesser og politiske forhold,237 deriblant lovgivningsprosesser. Innen diskursana-lyse tolkes situasjoner der én diskurs utelukker andre forståelser, somhegemoniske intervensjoner. I prosessen og debatten fram mot den nye loven,utelukket myndighetenes diskurs andre diskurser på denne måten. Nårreguleringsdiskursen fremstår som forholdsvis uutfordret innen lovprosessensdyrevelferdsdebatt, så uutfordret at den oppfattes som naturlig, da eksistererdet en tilstand av hegemoni.238 Myndighetenes innflytelse i lovprosessen kanderfor kalles hegemonisk.

Det er altså reguleringsdiskursen som her dominerer debatten, mens den del-vis understøtter og understøttes av dyreproduksjonsdiskursen. Dyrerettighets-diskursen utelukkes i sterkest grad. Utelukkelsen gjelder også kritikkdiskursen,men i mindre grad fordi det alltid er rom for kritikk der det er diskursiv kamp(som i dyrevelferdsdebatten).

Hvordan skjer utelukkelsen?Hvordan den dominerende reguleringsdiskursen vinner fram på bekostning avandre forståelser, kan blant annet observeres i departementenes utelukkelse avvisse tema og diskusjoner i løpet av lovprosessen: Prosessen fram mot denendelige stadfestelsen av dyrevelferdslovens i Lagtinget, kan beskrives som delt



i tre faser: Fra den åpne fasen i begynnelsen av prosessen, via en innsnevrings-fase og fram til den avsluttende lukningsfasen. Da dyrevelferdsmeldingen239

som markerer starten på lovforarbeidene ble lansert, og departementet ba omhøringsinnspill, var den politiske diskusjonen på det mest åpne stadiet. For-muleringer, prinsipper og målsettinger var i teorien ennå ikke fastlagt og frams-tod som åpne for påvirkning. Desto lengre ut i prosessen man kom, blemulighetene for innspill og radikale endringer mindre, og det begynte å utpekeseg en retning for loven. Ved denne innsnevringen i prosessen kan en se at endel av aktørenes innspill og innsigelser ikke lenger kan innlemmes, og dermedavgrenses handlingsrommet i lovforarbeidene. Forståelsen av innsnevring i pro-sessen uttrykkes slik av en informant:

[L]ovgivningen er ikke veldig endret [sammenliknet med forrige lov]. Og denble mer og mer konservativ jo flere runder det [lovforarbeidene] gikk. Altså, ambi-sjonsnivået ble senket og ansvarsforholdene avgrenset og sånt. Det var jo en kampi skrivingen av stortingsmeldingen. (SIFO)

Visse problemstillinger av mer grunnleggende prinsipiell art utelukkes og av-skrives, bortsett fra de nye skjønnsmessige begrepene i selve lovteksten (dyrsegenverdi med flere). Både den etikkfaglige diskusjonen om dyrs rettigheter,og en grundig diskusjon av legitimiteten i dagens industrielle husdyrhold, lukkesi hovedsak ute fra lovprosessen. I dyrevelferdsmeldingen gis det kun en kortbeskrivelse av moderne dyreetikk, hvor tilhengere av dyrs rettigheter omtalesnegativt:

Dagens ytterliggående [min uthevelse] dyrevernaktivister bygger gjerne entenpå et utilitaristisk syn, der menneskers og dyrs opplevelse av smerte og lyst skaltelle likt i en etisk avveining, eller en rettighetsfilosofi som fremholder dyrs integritet og selvstendige rett til liv. Dette synet har sine fremste nålevende tals-menn i henholdsvis Peter Singer og Tom Regan.

Debatten om dyrs rettigheter tas ikke opp senere i lovprosessen. Når lovforslagetnærmer seg lukningsfasen og den avsluttende behandlingen i Stortinget, ermange av de kritiske innspillene og diskusjonene om bruken av dyr og dyrsrettigheter fullstendig utelukket; debatten går over til tekniske detaljer ogmindre endringer i lovtekstformuleringene. Da loven ble vedtatt, var mange avde mer verdimessige spørsmålene ubehandlet.240

Selv om det i deler av lovprosessen var åpent for kritiske innspill, og detfaktisk ble fremsatt kritikk fra mange hold, hadde kritikken fra dem som ut-trykte dyrerettighetsdiskursen minimal innvirkning. Når en ser på motsetnings-



forholdet mellom den dominerende reguleringsdiskursen og dyrerettighetsdis-kursen, er det logisk at potensialet for reelt å kunne utfordre dyrs status som eiendom og bruken av dyr er minimalt innen rammen av denne lovprosessen(mer om dette i kapittel 8: «Motmakt og legalstrategienes potensial»). Dersomdyrevernarbeidet foregår løsrevet fra prosesser og rom som er underdepartementenes og myndighetenes direkte kontroll, kan imidlertid potensialetvære annerledes. Eksempelvis vil dyrevernorganisasjonene stå friere til å formeinnholdet og vinklingen i saker de selv fronter i massemedia. Det samme vilofte være tilfelle når de iverksetter egne kampanjer, aksjoner og politisk påvirk-ningsarbeid utenfor rammen av en lovprosess.

Makt til å utelukkeNår man vil forstå politiske prosesser som fører til ny lovgivning, er det viktig åvære oppmerksom på hvilke tema som lukkes ute av den politiske debatten, oghvilke mulige lover som aldri blir en realitet. I boken Lovene og livet presentererrettssosiologen Jørgen Dalberg-Larsen begrepet «non-decision making» somhan forstår som studiet av slike prosesser, og spesielt hvilke faktorer som førertil at visse problemområder holdes utenfor en politisk prosess eller dagsorden.241

Dalberg-Larsen mener at makten til å holde problemer utenfor i mangesammenhenger er helt avgjørende på det politiske området. Politisk makt til åutelukke og utdefinere kan forstås i sammenheng med diskursanalysen avhegemoniske intervensjoner, hvor reguleringsdiskursen lukker andre diskurserute for å opprettholde hegemoni.

Dyrevelferdslovens forarbeider, som blant annet omfatter stortingsmeldingenom dyrevelferd (dyrevelferdsmeldingen) og departementenes lovutkast og andresaksdokumenter, representerer hovedsakelig en reguleringsdiskurs. Kjenneteg-nene for denne diskursen tilsier at en problematisering av bruk av dyr, og forsøkpå en grundig utredning av dyrs moralske status, kan gi uønsket innvirkning påinteressene som preger reguleringsdiskursen, dyreproduksjonsdiskursen ogselve formålet til Landbruks- og matdepartementet. Ifølge departementet skalderes mat- og landbrukspolitikk blant annet baseres på en effektiv og framtids-rettet næringspolitikk som ser samfunns- og næringshensyn i sammenheng.242

Slik jeg tolker departementets formål, vil et for kritisk blikk på produksjons-dyreholdet kunne svekke legitimiteten og tillitten til husdyrnæringen, ogdermed virke negativt på næringsøkonomien. I høringsnotatet til lovutkastetskriver Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet omretninger innen dyreetikk:



Diskusjonen om det etiske grunnlaget for å bruke dyr i strid med deresinteresser er vanskelig, blant annet fordi det er vanskelig å finne noen av-gjørende og allmenngyldige etiske begrunnelser. Man bruker dyr fordiman har mulighet for og nytte av det, og fordi det har bred aksept isamfunnet.243

Uttalelsen fremstår som en begrunnelse for ikke å gå grundigere inn i spørsmåletom dyrs status og rettigheter. Hva departementene mener med «allmenngyldigeetiske begrunnelser» er likevel uklart. Det kan bety at departementene ser detsom vanskelig å finne etiske begrunnelser for å bruke dyr i strid med deres in-teresse (av å leve og ikke lide), som alle interessegrupper kan enes om. Enighetom disse forholdene er, som diskursanalysen viser, vanskelig eller uoppnåeligpå grunn av aktørenes ulike synspunkter og grunnpremisser – og interesser.Motsetningene mellom de forskjellige diskursene utgjør grunnlaget for konfliktom bruk og behandling av dyr, og det ser ut til at det er slike konflikterdepartementene ikke ønsker å komme inn på ved å diskutere dyrs moralskestatus.

Dyrerettighetsdiskursen, og delvis kritikkdiskursen, ble utdefinert i lov proses -sen. Utdefinering brukers her i betydningen å marginalisere, lukke ute og å gjøreuvesentlig – enten det gjelder en annen motstridende gruppering eller diskurs.

Det er mange eksempler på at ideen om dyrs rettigheter blir forsøkt utdefinertved å framstille den som latterlig, truende eller ekstrem.244 KulturhistorikerenIngvill H. Riise245 viser også hvordan dyrs rettigheter blir utdefinert, når hunanalyserer innholdet i dyrevelferdsmeldingen (St.meld 12: 2002–2003). Hunviser hvordan myndighetene her konstruerer tre kategorier av standpunkter idyrevelferdsdebatten: Først det normale standpunktet; hvor utnytting av dyr formenneskers formål sees som normalt, og hvor kritikk enten er fraværende ellermoderat. Den andre kategorien er det moderate standpunktet, som innbefatterkritikk mot behandlingen av dyr på visse områder: Denne kategorien er mereller mindre akseptert innen kategorien for det normale. Den siste kategoriener det ekstreme standpunktet som innbefatter tilhengere av dyrs rettigheter somønsker å avvikle all utnytting av dyr: Denne kategorien framstilles som et avvikfra det «normale». Riise påpeker at den første kategorien ikke framstilles somen egen kategori i dyrevelferdsmeldingen, men at den heller framstår som det«naturlige» standpunktet som det vises til i form av hva «vi» eller «alle» mener.Usynliggjøringen (naturaliseringen) av det dominerende standpunktet, paralleltmed framstillingen av de to andre stand punktene, gjenspeiler definisjonsmaktentil myndighetene som førte dyrevel ferdsmeldingen i pennen. Den sammemakten til å definere og utdefinere har myndighetene også hatt gjennom mangeav de øvrige delene av lovprosessen.



Det kan se ut som utdefineringen påvirker dyrevernorganisasjonenes måte ådelta i lovprosessen. Blant annet ved måten de framstiller sine overordnede for-mål; som om deres svake posisjon temmer deres opprinnelige budskap. Ut-definering av dyrerettighetsdiskursen kan bidra til at spesielt dyrevernorganisasjonene demper sine langsiktige formål og heller tilpasser seg lovpro-sessen på en måte som ikke setter dem på sidelinjen. Tilpasningen av lang-siktige og offisielle målsettinger kan karakteriseres som en form forinndefinering av aktørene som utgjør motmakten.246 Inndefinering kan skje vedav motmakten integreres så sterkt i det etablerte systemet at grensene viskes utmellom motmakten og det etablerte systemet som domineres av myndighetenesreguleringsdiskurs.

Motstridende diskurser – ulike verdisystemerNiklas Luhmans systemteori kan kaste lys over skillelinjene i den diskursivekonflikten. Luhman mener det sosiale kan forstås som ulike systemer og felt,hvor hvert system fungerer strengt i tråd med sin egendefinerte kode og utenforståelse for den måten andre systemer oppfatter sine omgivelser.247 Luhmanviser til det økonomiske systemet som eksempel. Fordi det økonomiske sys-temet har en intern logikk som dreies rundt penger, har eksterne verdier sommoral ingen viktig rolle der. I tråd med Luhmans systemteori, kan konfliktenmellom dyrerettighets- og dyreproduksjonsdiskursen sees som uttrykk for enkollisjon mellom to ulike systemer, med sine atskilte interne logikker, verdierog feltspesifikke diskurser. De to diskursene kan i en slik forståelse sees somuttrykk for ulike systemer med ulike «språk» som representerer ulike verdier.

Fortsatt gjelder det rettslige prinsippet om at mennesker lovlig kan påføredyr lidelse og ubehag om det gir økonomiske eller andre samfunnsnyttige for-deler. Når menneskers økonomiske interesse av å bruke dyr veies opp mot hus-dyrenes liv og interesser, er det i lovprosessen og dyrevelferdspolitikken denøkonomiske nytten som tillegges størst vekt. Dette er gjennomgående og illustrerer hvordan verdier fra det økonomiske systemet dominerer på bekost-ning av konkurrerende verdier og systemer.

Diskursiv kamp kan sees som uttrykk for interessekonflikt, der den eneparten kun kan oppnå forbedring eller vinning på den andres bekostning. Interessekonflikten som framgår av analysen, er direkte knyttet til diskursenesimplisitte verdisyn på dyr. Interessekonflikter som på samme tid er verdikon-flikter er desto vanskeligere å løse enn en ren interessekonflikt.248 Motsetningenmellom et etisk motivert vern av dyrs interesser og en økonomisk motivert brukav dyr, er uløselig når vi sammenlikner dyrerettighets- og dyreproduksjonsdis-kursen. Så lenge målet om å gi dyrene rettigheter til å leve og ikke bli påført



lidelser er en grunnleggende del av dyrerettighetsdiskursen, vil dens framgangalltid gå på bekostning av aktørene som uttrykker dyreproduksjonsdiskursen.En implementering av slike rettigheter for dyr forutsetter en avvikling av hus-dyrnæringene slik vi kjenner dem i dag. Dyrerettighetsdiskursen fordrer dermeden omfattende strukturell endring i samfunnets animalske vareproduksjon ogmåten mennesker omgås andre dyr.

Motsetninger mellom partene i lovprosessenMotsetningsforholdet mellom diskursenes ytterpunkter kan beskrives som detLaclau og Mouffe kaller en antagonisme, et begrep som beskriver en uløseligmotsetning mellom diskurser. Antagonisme kommer til uttrykk der hvor ulike dis-kurser støter sammen, der det er diskursiv kamp.249 Da landbruks- og mat -departementet lanserte sitt lovforslag i Ot. Prp. nr. 15 (2008-2009), uttaltedaværende landbruks- og matminister Lars Peder Brekk at «vi har nådd en milepæli arbeidet for enda bedre dyrevelferd.»250 Brekks uttalelse står i sterk kontrast tilden beskrivelsen Dyrevernalliansen ga av det samme lovforslaget: «Fine ord på etpapir hjelper ikke dyr som lider. Denne loven vil ikke bedre dyrevelferden på deområdene hvor problemene er størst.»251 Avstanden mellom oppfatningene avdyrevelferdslovens virkning for dyrs rettsvern og velferd, er her et uttrykk formotsetningsforholdet mellom dyrerettighetsdiskursen og reguleringsdiskursen.

Landbruks- og matdepartementets presentasjon av loven, og i Mattilsynetsomtale av den, fremstår dyrevelferdsloven som et nytt og effektivt middel somsikrer at Norge ivaretar en dyrevelferd som er blant verdens beste. Aktører somtrekker på kritikk- og dyrerettighetsdiskursen framhever en annen oppfatning.Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet ser i litengrad ut til å problematisere industrielt dyrehold eller erkjenne de negativesidene ved dyrevelferdsloven som påpekes i lovprosessen. Under gjengis sitaterfra de som trekker på diskurser som representerer fundamentalt ulike oppfat-ninger av dyrevelferdsloven, for å vise motsetningen mellom diskursene somstår i klarest konflikt:

Du har de dyrevelferdsmessige kravene som nå på en måte krever at man skaløke arealstørrelser og da blir det med en gang mer kostnadskrevende. Og dajobber vi for; må man dette på en måte? Altså, vi ønsker å få rapporter som tilsierat dyrene har det bedre dersom de får større område å gå på for eksem pel, sant.Det blir en kost-nytte analyse, så det er vi opptatt av. (Bondelaget)

Sitatet over representerer dyreproduksjonsdiskursen. I sitatet omtales rettsligedyrevelferdskrav til større areal i husdyrrom, men sier lite om hva dyrevelferder. Det kommer imidlertid fram at dyrevelferden vurderes ut ifra et nærings-



ståsted, hvor velferd i stor grad vurderes opp mot kostnader og inntjenings-muligheter i produksjonen. I en slik forståelse av dyrevelferd er økonomien av-gjørende. Dette er i tråd med holdningen som gjenspeiles i det tidligere forslagetom lovfestet løsdriftskrav for gris og ku, som ble utsatt og endret til fordel forhusdyrnæringene. Motsatsen til denne økonomisk betingede dyrevelferden kanvi spore i dyrerettighetsdiskursen:

[…] jeg tror at det er kvinnekampen som er mest nærliggende å sammenliknemed, fordi det er den andre kampen som medførte mest strukturelle endringer isamfunnet. Det medførte en enorm endring, at kvinner for eksempel gikk ut ijobb – det endret jo hele det økonomiske systemet ikke sant. Og det samme viljo skje når man endrer måten som dyr blir behandlet på, det vil medføre endiametral endring av hele samfunnsøkonomien. (Dyrevernalliansen)

Sitatet over omhandler hvordan samfunnet må forandres når man skal gjøre storeendringer i måten å behandle dyr. Her legges også et økonomisk aspekt inn,men her med et motsatt fortegn i forhold til dyreproduksjonsdiskursen. Det ut-trykkes en forståelse for at en omfattende endring av behandling av dyr, for-utsetter store endringer i det økonomiske systemet. Her fungerer ikkeøkonomien som en begrensende ramme, men samtidig påpekes hvordan be-handling av dyr og det økonomiske systemet påvirker hverandre. Informantenesom posisjonerer seg innenfor dyreproduksjonsdiskursen og reguleringsdis-kursen omtaler også dyrevelferd som et slags moralsk prinsipp, men de byggerhovedsakelig argumentasjonen på de økonomiske aspektene ved dyrevelferd:

[I norsk landbruk] har du nødt til å være god på miljø, du er nødt til å være godpå velferd, du er nødt til å være god på mattrygghet, kulturlandskap, sysselsetting.Alt det som til sammen skaper den legitimiteten næringen trenger, for både å haet markedsvern gjennom tollen og for nasjonale støtteordninger som man må haover statsbudsjettet. Og er ikke legitimiteten på plass så er det bare et spørsmålom tid før det her rakner. Det vet jo alle. Derfor har man egeninteresse av, og harhatt det i veldig mange år, på å ligge i forkant hele veien. Min analyse av norsklandbruk er at det dummeste dem kan gjøre er å legge seg ut med verdinormer isamfunnet, og si det ikke er interessant å behandle dyr bra. Og ut fra et nærings-perspektiv så… tenkingen og posisjonen til norsk landbruk gjør at man må værelitt proaktiv i forhold til det her. (Senterpartiet-representant i næringskomiteen)

Forståelsen over representerer hovedsakelig dyreproduksjonsdiskursen, og densetter dyrevelferd i sammenheng med trygg mat. I sitatet trekkes det fram atlandbruksnæringen må være god på dyrevelferd for å skape den legitimiteten



som den er økonomisk avhengig av. Forståelsen av dyrevelferd handler om atnæringen ut ifra en økonomisk logikk er opptatt av dyrevelferd, fordi dyrevelferdskaper legitimiteten som næringen behøver. I sitatet framgår det ikke noe syns-punkt om hvordan dyrene bør behandles, kun at dyr bør behandles bra fordistorsamfunnet forventer det. I dyrerettighetsdiskursen kritiseres den vektenøkonomien gis i dyreproduksjonsdiskursens forståelse av dyrevelferd, og kritikkrettes direkte mot husdyrnæringen:

[D]yrenes interesser er på en måte bare salgsargumenter. I forskriftsform blir detav og til presset fram noen tiltak som skal minske litt lidelse her og litt lidelseder, men erfaringsmessig så er det sånn at næringen jobber frenetisk mot alle detiltakene helt til de blir en lov eller en forskrift. Etterpå, når de ikke kan protes-tere lenger, når det er avgjort, da bruker de innskjerpinger som et slags salgs-argument: Ja, våre griser har det så mye bedre og våre pelsdyr har større plass, ogher er det velferd for alle pengene. Så det er en gang i det; næringene stritterimot, stritter imot, stritter imot, de vil ikke måtte gjøre nye investeringer. Mennår de først har fått innskjerpinger, da skal de i hvert fall bruke det som salgs-argument. Så alt dreier seg på en måte om det å selge, sånn jeg ser det. De siersikkert at de er veldig opptatt av dyrevelferd – men hvorfor er de det? (NOAH)

I NOAHs argumentasjon ligger en kritikk av motpartens intensjoner for brukav dyrevelferdsbegrepet. Informanten uttrykker at husdyrnæringen brukerdyrevelferd for å gjøre sine dyreprodukter mer salgbare, og at intensjonen ikkeførst og fremst er hensyn til dyrene for dyrenes egen del.

Dyrevelferdsdebattens ytterpunkter – dyrerettighetsdiskursen og dyre-produksjonsdiskursen – preges av motstridende interesser og oppfatninger.Kritikkdiskursen er med på å åpne opp for problematiseringen av status quo,som et slags bidrag til en plattform hvor dyrerettighetsdiskursen kan komme tiluttrykk. Slik utfyller kritikkdiskursen og dyrerettighetsdiskursen hverandre, vedat de begge delvis underbygger den andres interesse av problematisering ogendring. Reguleringsdiskursen preges av interesse for næringsøkonomi, menheller mer over mot interesse for samfunnsøkonomi fordi dyrene sees som etredskap som ikke bare skal gi fortjeneste til næringen, men som utgjør en viktigdel av samfunnsøkonomien. Reguleringsdiskursens fokus på kontroll for å sikresåkalt god dyrevelferd og regulering av industrielt husdyrhold, kan i noentilfeller gå på bekostning av dyreproduksjonsdiskursen. Samtidig utfyller de todiskursene stort sett hverandre, ved at reguleringsdiskursen bidrar til å ginæringen den legitimiteten den trenger gjennom kontrollen av dennes virk-somhet.



Dyrevelferd som retorikk eller realitet?I lovprosessen før dyrevelferdsloven ble vedtatt var det kamp mellom aktørersom ville definere dyrevelferdsfeltet og påvirke loven i tråd med sine interesser.Analysen av intervjudata og tekstdokumenter viser at ulike interessegrupperbåde har svært ulike ønsker for loven og forskjellige syn på dyr. Diskursanalysenillustrerer konflikt mellom motsetningsfylte interesser, og at aktørene utgjørulike posisjoner i dyrevelferdsdebatten. I materialet sporet jeg altså fire diskursersom utgjør skillelinjene i debatten: kritikkdiskursen, reguleringsdiskursen, dyre-rettighetsdiskursen og dyreproduksjonsdiskursen.

Siden diskursene har sosiale konsekvenser, er kampen mellom represen tanterfor ulike diskurser en kamp om ulike måter å organisere samfunnets behandlingav dyr. Diskursen som dominerer vil dermed være bestemmende for hvordandyrevelferd forstås i offentlig politikk og forvaltning og dermed ledende forpraksis. Den dominerende diskursen, reguleringsdiskursen, har mest vidtrekk-ende sosiale konsekvenser. Og det er nettopp denne diskursen myndigheteneog de statlige institusjonene hovedsakelig uttrykker; et syn som representereret forsvar for situasjonen slik den er, og som bidrar til å opprettholde dyrs statussom varer og eiendom.

Retorikk som spiller på dyrevelferd har blitt markant i norsk offentlighet desiste femten årene. Dyrevelferdstematikk kan først og fremst observeres på detdiskursive og retoriske planet. Den offentlige dyrevelferdspolitikken ogmenneskers behandling av dyr har imidlertid ikke endret seg i takt medretorikken. Det er derfor viktig å belyse hvordan dyrenes situasjon ser ut ipraksis.



6. Å forstå overgrep mot dyr

At dømme efter de Gjerninger, som udføres af Vivisektører [dyreforskere], skulleman være fristet til at tro at disse er helt ulige andre Mennesker. Jeg har kjendtmange og vover at paastaa, at saa er ikke Tilfældet. Mod mig personlig var deuden Undtagelse elskværdige. Jeg husker især én, som, medens han udsatte etDyr for de sværeste Smerter, tilbød sig at forlade det i denne Tilstand for at gøremig en ubetydelig Tjeneste. For min egen Del er jeg overbevist om, at de ikkeer grusomme for Grusomhedens egen Skyld.252

Teksten over er et utdrag fra en gammel norsk pamflett (1907) som kritisererdyreforsøk. Beskrivelsen gjenspeiler forfatterens oppfatning om at folk som gjørdyreforsøk ikke skiller seg grunnleggende fra andre mennesker, og at de hellerikke driver forsøkene ut ifra sadistiske motiver. Over hundre år etter at detteble skrevet er det fortsatt god grunn til å framheve at verken grusomhet ellersadisme er nyttige forklaringer på grusomheter mot dyr. Det er imidlertid storforskjell på den institusjonaliserte utnyttingen av dyr som kontinuerlig pågårinnen dyreforsøk og andre lovlige institusjoner, og de individuelle mishandlings-sakene som oftere blir ansett som lovbrudd.253 Sadistiske motiver kan muligensspille en rolle i enkelte mishandlingssaker utført i det private, men dette er ikkedet viktigste for å forstå overgrep mot dyr mer generelt. Viktigere er det å sehvordan pinepåføringen legitimeres, forsvares og videreføres, noe som er sentralti dette kapitlet.

Hvordan klarer mennesker aktivt å påføre dyr lidelser i dyreforsøk eller i sitteget hjem uten å få følelsesmessige problemer? Hvorfor unnlater folk å gripeinn i tilfeller hvor de vet at det pågår overgrep? Slike spørsmål har både forskereog dyrevernere stilt seg gang på gang. Men hva er svarene? Og hvorfor er detviktig å kjenne svarene? I dette kapitlet presenteres perspektiver som hjelpeross å forstå og forklare overgrep mot dyr. Begrepet «overgrep» er ikke mye brukttidligere i boken, men brukes mer heretter for å tydeliggjøre de etiske


problemene ved ulike former for utnytting av dyr. En vanlig forståelse er at over-grep skjer når en eller flere utfører en handling som krenker en annen, motdennes vilje. For at det skal kalles overgrep må handlingen etter min meninginnebære smerte, frykt, frihetstap, vold eller ufrivillig død for offeret. Her forståsovergrep i tillegg som behandling av dyr som strider mot dyrenes interesser, somhar negative konsekvenser eller innebærer pine for dyrene.

Spesiesisme og legitimering av overgrepAt samfunnet preges av en spesiesistisk ideologi har med tiden blitt en utbredtforklaring på hvordan overgrep mot dyr blir legitimert, opprettholdt og framstiltsom naturlig. Begrepet «spesiesisme»254 ble først lansert i bokform i 1970 avbritiske Richard D. Ryder. Fem år senere publiserte Peter Singer den klassiskeboken Animal Liberation (senere utgitt på norsk med tittelen Dyrenes fri-gjøring), hvor han tar for seg spesiesisme som forklaring på menneskers for-dommer mot dyr. Singer argumenterer for at spesiesisme, på linje med rasismeog sexisme,255 bidrar til undertrykkelse og rettferdiggjøring av overgrep mot ut-satte grupper – i dette tilfellet dyrene. Singer beskriver spesiesisme som en for-dom eller en tilbøyelighet til å favorisere interessene til ens egen art, påbekostning av medlemmene av andre arter.256 I 1983 fulgte forfatteren og dyre-rettighetsfilosofen Tom Regan opp Singers ideer i boken The Case for AnimalRights. Her støtter han opp under og videreutvikler forklaringen av overgrepmot dyr ut ifra en forestilling om spesiesisme. Richard D. Ryder, Peter Singerog Tom Regan er alle talsmenn for ulike former for dyreetikk som forsøker å taoppgjør med spesiesismen, og de har alle gitt viktige bidrag til å sette dis-kusjonen om dyrs rettigheter og frigjøring på agendaen.

Oxford English Dictionary definerte i 1985 spesiesisme som «menneskersdiskriminering mot eller utnytting av visse dyrearter, basert på en antakelse ommenneskehetens overlegenhet.»257 Ved å betegne andre grupper somannerledes, basert på artstilhørighet eller fysiske karaktertrekk som hudfarge,hjernens størrelse eller kjønn, blir det mulig å legitimere utnytting.258 Ideen omspesiesisme og dens konsekvenser for vårt syn på og behandling av dyr gjør ossbedre rustet til å granske utbredte samfunnsforhold i et kritisk perspektiv, somstiller spørsmål ved legitimiteten i forhold vi tar for gitt. Professor i kriminologi,Ragnhild Sollund, skriver at «når vi forstår spesiesisme som en ideologi fungererden som legitimering av dyremishandling, mens den også bidrar til å skape bådeutnytting og misbruk av dyr».259 Hun sier også at spesiesismen er så omfattende,utbredt og mangefasettert at dette synet på dyr fremstår som noe «naturlig» ognoe som er gitt at skal fortsette. Derfor er det også nødvendig å sette spørsmåls-tegn ved berettigelsen ved å se dyr som kvalitativt forskjellige, og kritisk vurdere

Å FORSTÅ OVERGREP MOT DYR 97


hvorvidt vi begår stor urett ved måten dyrene behandles på i dagens samfunn.260

I artikkelen Protecting the Animals? forklarer Per Anders Svärd grunntankeni dyrerettighetsfilosofien, og illustrerer dens motsetningsforhold til spesiesismen.261

Han påpeker at mennesker, på samme måte som dyr, føler smerte og lidelse for-uten glede og velvære. I tillegg representerer en for tidlig påført død etpermanent og ikke-kompensatorisk tap av all framtidig positiv erfaring, for ethvert individ. Ut ifra denne erkjennelsen skriver Svärd at:

Disse fakta er fortsatt moralsk relevante uavhengig av de berørte enkelt-individenes evne til rasjonalitet, tale, gjensidighet – eller andre tilsynelatende«unike menneskelige» egenskaper. I likhet med oss selv har mange ikke-mennesker262 moralsk relevante interesser i å unngå smerte, lidelse og død. Oghvis dette er tilfelle, følger det at de av oss som er i stand til å utvise og handle utifra moralsk dømmekraft er forpliktet til å respektere disse interessene hos allevåre medskapninger. Å unnlate å gjøre det betyr å begå den moralske feilen somkalles spesiesisme […].263

Debatten om og kritikken mot spesiesisme er radikal, fordi den legger opp tilen omveltning av måten mennesker nedvurderer, forskjellsbehandler og utnytterdyrene i dag. Til tross for debattens radikale karakter kritiserer Joan Dunayertidligere definisjoner av spesiesisme, deriblant blant annet Peter Singers defini-sjon, for ikke å vise tilstrekkelig hensyn til dyrs interesser.264 Dunayer beskriverSingers definisjon som uttrykk for en form for spesiesisme som fortsattfavoriserer mennesker på dyrs bekostning. Dunayers kritikk tar utgangspunkt ihennes egne utvidete spesiesisme-definisjon: «Spesiesisme er […] unnlatelsen,i holdning eller i praksis, av å gi samme grad av omtanke og respekt til alle ikke-mennesker.»265 Ut ifra denne forståelsen mener Dunayer at Singers syn ikke erforenlig med et virkelig anti-spesiesistisk perspektiv. Dunayers definisjoninneholder blant annet begrepet «respekt» som også er å finne i dyrevelferds-loven. Dunayer tillegger begrepet en helt annen betydning, og mener at en likgrad av «omtanke og respekt» for alle dyr (ikke-mennesker) må bety atmennesker ikke kan ta andre dyrs liv og påføre dem lidelse uten at det stridermed respekten for individene det er snakk om. I dyrevelferdsloven betyr «respekt for dyr» at det skal tas et visst hensyn til dyr, men da alltid vurdert oppmot menneskers interesse av å bruke dyrene. I dyrevelferdsloven og den offentlige dyrevelferdspolitikken er «respekt for dyr» fullt ut forenlig med åpåføre dyr pine og død for en lang rekke formål. Dunayers forståelse står i klarmotsetning til den forståelsen av «respekt» som dominerer i norsk dyrevelferds-politikk.

Dunayer hevder at Singer bare vurderer individers interesser likt når det er



snakk om lidelse – ikke når det er snakk om rettigheter, deriblant retten til åleve. Hun underbygger sitt argument ved blant annet å vise til Singersstandpunkt om at det er moralsk akseptabelt å bruke ikke-pattedyr (fugl/fisk)til matproduksjon om de «drepes raskt» og «uten å lide».266 Hun mener derforat Singer selv er med på å opprettholde en ny form for spesiesisme. Dunayer be-skriver gammelspesiesisme som en oppfatning om at dyr verken bør ha rettighetereller tilkjennes samme moralske status som mennesker.267 Gammel spesiesismener altså den vanlige og allmenne formen for spesiesisme, som preger helesamfunnet. Nyspesiesisme preger derimot også deler av dyrevernbevegelsen,og den skiller seg tydelig fra den dominerende spesiesismen: «Mange dyrerettig-hetstilhengere argumenterer for at moralske og juridiske rettigheter bør utvidestil å gjelde for andre arter enn mennesket, men mange av dyrerettighetsteorieneer ikke-egalitære268 og utgjør derfor en ny form for spesiesisme».269 Med ikke-egalitær mener Dunayer at visse dyrearter fortsatt forskjellsbehandles, slik somnår Singer anser fugler og fisker som legitime arter å utnytte for matproduksjon.Dunayer mener derfor at Singers syn represen terer en form for nyspesiesismefordi han fortsatt legitimerer diskriminering av visse arter.

Dunayer på sin side er tilhenger av det som kalles et abolisjonistisk dyrerettig-hetsperspektiv, hvor målsettingen er å avskaffe all bruk og utnytting av dyr. Aboli-sjonisme betyr her total avskaffelse, og begrepet er hentet fra bevegelsen somkjempet for å avskaffe slaveriet. I kampen mot menneskeslaveriet var det etviktig skille mellom abolisjonistene som ønsket total av avskaffelse av slaveriet,og reformistene som trodde på en forbedring av menneskeslavenes situasjon utenå endre slavenes juridiske status som slaveeiernes eiendom.

Ifølge Dunayer innebærer spesiesisme både arroganse og urettferdighet vedat mennesker favoriserer seg selv, samtidig som mennesker har en tilbøye lighettil å misbruke dyr.270 Hun hevder at spesiesisme er med på å nedvurdere dyrsinteresser, fordi dyr sees som mindreverdige skapninger som vi kan vise mindrehensyn til i den spesiesistiske tankegangen. Dunayer mener at spesiesister, påsamme måte som rasister og sexister, rasjonaliserer sine egne diskriminerendehandlinger: De diskriminerende handlingene henger nært sammen med dis-kriminerende holdninger. Spesiesistiske handlinger og holdninger forsterkerhverandre kontinuerlig gjennom gjensidig påvirkning.271 Dyrerettighetsper-spektivet utfordrer både de spesiesistiske handlingene og holdningene. I densammenhengen viser Dunayer til et sitat fra Tom Regan: «Rettighetsper-spektivet utfordrer selve oppfatningen om dyr som juridisk eiendom.» Samtidigbeskriver hun hvordan logiske resonnementer og en lang rekke fakta taler for åavvise dyrenes eiendomsstatus.272 Dunayer mener at frihet fra slaveri (det å væreannens eiendom) er en forutsetning for at dyr skal kunne tilkjennes juridiske



rettigheter.273 En første forutsetning for å kunne oppnå dyrs juridiske rettigheterblir i dette perspektivet å avskaffe dyrs eiendomsstatus.

Med utgangspunkt i definisjonene av spesiesisme kan dyrevelferdsloven betegnes som spesiesistisk fordi dyrene her defineres som mindreverdige ogverken gis vern mot pine eller død. Lovens spesiesistiske karakter gjenspeiles ilovforarbeidene og gir sterke indikasjoner for hvordan konflikter mellomsamfunnets og dyrenes interesser vil falle ut. Dagens dyrevelferdslov harspesiesistiske grunntrekk, og håndhevelsen av loven preges av et fraværendeønske om å verne dyrs liv og interesser i form av rettigheter.

Spesiesisme som sosial strukturSpesiesisme kan beskrives som et fenomen som kommer til uttrykk på ulikenivå; som individuelle fordommer, som diskriminerende handlinger eller somen sosial struktur. I boka Animal Rights/Human Rights: Entanglements of Opp-ression and Liberation vektlegger Nibert betydningen av en sosiologisk tilnærm-ing når man skal analysere utnytting av dyr. Han støtter ideene til forfatternesom har etablert begrepet spesiesisme, men mener det er nødvendig med ensosiologisk innfallsvinkel til fenomenet. Heller enn å forklare spesiesismen somen fordom på individnivå, slik blant andre Peter Singer gjør, mener Nibert at vimå se den som en ideologi på linje med rasisme og sexisme – som en kulturellstruktur som skapes gjennom institusjonelle prosesser, og ikke en psykologiskprosess som kommer til uttrykk via fordommer på individnivå. Han kritisererde individualistiske og psykologisk orienterte forklaringene på undertrykking.Forklaringer som tar utgangspunkt i enkelt individene baserer seg ifølge Nibertpå en antakelse om at alle individer er autonome og rasjonelle aktører som er mereller mindre fristilt fra de materielle og historiske betingelsene de lever under.Dette er ikke tilfelle, slik Nibert ser det.

Undertrykking av dyr skjer innenfor et ideologisk rammeverk, hvor en kom-binasjon av ideologiske og materielle krefter bidrar til å opprettholde status quogjennom ulike sosiale institusjoner.274 For å forstå disse sosiale mekanismene,viser Nibert til tre samfunnsforhold som utgjør forutsetninger for å kunne utvikleog opprettholde undertrykkelse av både mennesker og dyr.275 Det første for-holdet er økonomisk utnytting/konkurranse: Den motiverende faktoren, strebenetter økonomisk egeninteresse, kan forklare hvordan oppsplitting, utnytting ogutryddelse av dyr skjer i takt med samfunnets ekspansjon. Mennesker konkur-rerer med dyr om økonomiske ressurser, inkludert bruken av land.276 Utnyttingav dyr tjener en lang rekke økonomiske formål for mennesker. Dyrene er enkilde til mat, klær, møbler, underholdning og dyr kan brukes som forsknings-verktøy.277 Det andre forholdet er ulik maktfordeling: Et viktig aspekt ved makt



er en gruppes evne til å utøve sin vilje ovenfor andre, uavhengig av gruppensmotstand. Eksempler på maktmisbruk kan observeres gjennom hele historien,når ulike menneskegrupper har utviklet våpen og teknikker for å dominere dyr,samt for å fordrive, kontrollere, fange, utnytte og utrydde dem.278 Det tredje for-holdet er ideologisk kontroll: Undertrykking krever rasjonalisering oglegitimering, for at slike handlinger skal fremstå som akseptable, både overforden undertrykte gruppen og for folk flest. Et sett av ideer som nedvurderer enhel gruppe – en ideologi, som for eksempel rasisme eller spesiesisme – er derforsosialt konstruert ifølge Nibert.279 På bakgrunn av de tre faktorene som er be-skrevet over, bør utnyttingen forstås som et fenomen som er innarbeidet imenneskers økonomiske og ideologiske system, i motsetning til å være for-dommer på individnivå.280 Spesiesismen er innvevd i menneskenes mentale,sosiale og økonomiske maskineri og blir opprettholdt og reprodusert ved samspillmellom alle de tre nivåene.281

Forestillingen om at dyrene er kvalitativt forskjellige fra mennesker gjør detmulig å behandle dem slik det passer mennesker,282 og vektleggingen av for-skjellene fungerer ideologisk i den forstand at det nøytraliserer og rasjonaliserermaktskjevheter.283 Denne typen tenkning har de samme ideologiske røttenesom raseideologien og sosialdarwinismen, hvor enkelte raser framstilles somoverlegne andre raser.284 «De andre» skapes dermed gjennom en prosess pregetav dominans og hierarkisk tenkning som rettferdiggjør utnytting, ikke bare påindividnivå, men også på det strukturelle nivået. Den hierarkiske tenkemåtenskaper fordommer som forsterkes og reproduseres gjennom samfunnets øko-nomiske og ideologiske strukturer.285

Med utgangspunkt i modellen over hevder Nibert at vi mennesker genereltsett har en tendens til å splitte opp, utrydde eller utnytte grupper vi oppfattersom ulike oss selv (en utgruppe eller «de andre») når det er i vår egen øko-nomiske interesse å gjøre det.286 Niberts generelle tese er at undertrykking avmennesker og dyr er nært knyttet sammen, og at slik undertrykking hoved-sakelig er motivert av økonomiske interesser. Den økonomiske motivasjonenfor utnyttelse av dyr gjenspeiles tydelig i prosessen forut for dyrevelferdsloven,og i måten loven nå fungerer i praksis.

En ganske annerledes forklaring på menneskers overgrep mot dyr serveresav den amerikanske forfatteren og aktivisten Norm Phelps i boken Changingthe Game (2013).287 Her skriver Phelps at mange av teoriene som forklarer over-grep mot dyr ut ifra religion, filosofi eller økonomiske og politiske systemer,overser det som er hovedpoenget; nemlig at mennesker til alle tider og allesteder har utnyttet dyrene – uavhengig av hvilken religion, filosofi, økonomisksystem og kultur de har vært påvirket av. Han mener overgrep mot dyr over-



skrider tid, sted og kultur, og at denne praksisen er en universell urett somhovedsakelig utøves fordi det gir goder for mennesker, reelle eller forestilte, ogskyldes derfor ikke ideologi, sosiale normer eller religiøse dogmer. Menneskersiver etter å forbruke og utnytte dyr, former våre trossystemer og holdninger imye større grad enn våre trossystemer fører til overgrep mot dyr, ifølge Phelps.Han mener at vi tilpasser våre normer og trossystemer til måten vi bruker dyr,for å kunne fortsette å utnytte dyr, og at vi på denne måten rettferdiggjørspesiesistiske holdninger og handlinger. Ifølge Phelps rasjonaliserer vi altså vårehandlinger etter at de er iverksatt eller utført, og både handlingene og denpåfølgende legitimeringen skyldes menneskers sterke iver etter å bruke dyr foregen vinning. Phelps poeng skiller seg ut og kan sies å underdrive hvilken be-tydning tros- og samfunnssystemer har for utnyttingen av dyr. Han har relevantepoenger, men rasjonaliseringene som også han omtaler varierer etter tid, sted ogkultur. Nettopp derfor er det nyttig å se på variasjonene og endringene ilegitimeringen av overgrep mot dyr, for bedre å forstå hvordan de rettferdiggjøresog forklares av dem som vil opprettholde bruken av dyr. Det er dessuten viktigå forstå rasjonaliseringen av overgrep mot dyr, enten den skjer før eller etterselve overgrepet. Videre i kapitlet diskuteres flere perspektiver på måten bådesosiale og psykologiske faktorer spiller inn og påvirker hvordan folk flest for-holder seg til bruk av og overgrep mot dyr.

Avstand til offeret og moralsk ansvarDet er flere samfunnsforhold som spiller inn og enten kan motvirke ellermedvirke til utnytting og diskriminerende holdninger eller handlinger. Denkritiske samfunnsforskningen har bidratt til å forklare menneskers grusomhetmot hverandre. De samme teknikkene, rettferdiggjøringene og handlingene sommennesker iverksetter for å legitimere urett begått mot hverandre, brukes i storgrad også for å legitimere menneskers vold mot dyr.288 Under drøftes noen sosialtskapte samfunnsforhold som bidrar til å bryte ned de moralske hemningene somnormalt motvirker overgrep.

Hemninger mot å utsette dyr for ulike typer smertefull behandling variereretter hvilken sosial kategori dyret er plassert i. For eksempel er det stor forskjellmellom måten vi behandler produksjonsdyr og kjæledyr. Både gjennom lov-verket og våre sosiale normer skilles det tydelig mellom disse kategoriene avdyr. Ifølge Keith Thomas er det tre særtrekk som kjennetegner kjæle dyrene: Vispiser dem ikke, vi gir dem navn og vi tar dem inn i huset.289 Nærheten tilkjæledyrene øker våre moralske hemninger, det følelsesmessige båndet og opp-levelsen av dyrene som individer med særegne personligheter. Samlet sett bidrardisse forholdene til at for eksempel selskapshunder omtales som



familiemedlemmer og menneskets beste venn. I Guri Larsens undersøkelse avanmeldt dyremishandling i Oslo, viser det seg at hunden står i en særstilling290:mishandling av hunder dominerer blant anmeldelsene (nærmere 50 prosent),andre kjæledyr anmeldes sjeldnere, mens det er svært få anmeldelser som gjelderdyr i landbruket.291 Larsen mener denne skjevheten i anmeldelser blant annetskyldes at kjæledyr er mer synlige enn andre dyr, og at deres lidelse er mer åpen-lys for våre blikk enn lidelsen hos dyrene i landbruket, som lever avskjermet fravåre liv og oppmerksomhet. Samtidig understreker Larsen at forskjellene harsammenheng med hvilke dyrearter mennesker bryr seg så mye om at eventuellemistanker om dyremishandling anmeldes:

Lidelsen til de gjenkjennelige – de vi identifiserer oss med – tar vi inn over oss,mens lidelsen til dem vi velger å oppfatte som fremmede – «de andre» – oppfattervi ikke som lidelse. [...] Sosial avstand slår antakelig ut i vårt syn på hvor dan ulikedyrearter kan behandles. Vi har investerte interesser i ikke å se dyr i matproduk-sjon som menneskelige, derfor kan vi behandle dem inhumant [...].292

Hunden er et familiedyr med forholdsvis høy status, både når mansammenlikner med andre kategorier av dyr og andre arter av kjæledyr. Detfinnes imidlertid eksempler på at hunder kategoriseres annerledes. I Norge ut-settes hunder for ulik behandling og grad av pinepåføring, alt ettersom dendefineres som en familiehund eller en forsøkshund.293 Å utsette en familiehundfor den samme behandlingen som kan forekomme i forsøksdyrlaboratorier, vil imange tilfeller medføre streng straff. Likevel finnes det hunder som blir definertog behandlet som forskningsverktøy heller enn som familie, fordi samfunnetsinstitusjoner og lovverket åpner for en mer hensynsløs utnytting når det er for-delaktig for mennesker. I andre deler av verden brukes hunder som mat. Athunden spises eller benyttes i dyreforsøk, skaper sterke reak sjoner blant folksom har hunder som en del av familien eller som kjær følgesvenn. Slike re-aksjoner er imidlertid sjeldne å se når de får innblikk i skjebnene til de andreslaktedyrene som utnyttes i kjøttproduksjonen eller rottene som brukes i la-boratorieforskning. Det er hundens spesielle status som kjæledyr, med densnærhet til menneskets dagligliv, som skaper så sterke motforestillinger mot åbruke den som slakte- og forsøksdyr. Dette viser helt konkrete måter dyreneblir forskjellsbehandlet på. Det viser også hvordan følelsesmessig og fysisk av-stand eller nærhet har stor innvirkning på graden av medfølelse mennesker harmed dyr.

Produksjonsdyrene oppfattes som kjæledyrenes rake motsetning. Vår relasjontil disse dyrene preges av distanse, manglende kontakt og påfølgende fravær av



moralske hensyn. Larsen mener ulike former for distanse bidrar til at produk-sjonsdyrenes lidelser er mer allment akseptert enn om kjæledyr ble utsatt forsamme type behandling.294 Larsens undersøkelse av anmeldte mishandlings-saker viser at ingen av anmeldelsene som gjaldt dyr i landbruket medførte reaksjon fra politi eller dyrevernnemnd, mens derimot nesten alle anmeldelseneav mishandling som gjaldt «menneskets beste venn» – kjæle hunden – ble opp-fattet av politiet som enten lovstridig mishandling, eller som behandling igråsonen mellom tillatt og lovstridig dyrehold (28 av 29 tilfeller med anmeldthundemishandling i årene 1995-2000). De fleste anmeldelsene av andrekjæledyr ble henlagt av politiet.295

I boken Moderniteten og holocaust296 presenterer Zygmunt Bauman enkritisk samfunnsdiagnose av det moderne samfunnet. Bauman er sosiolog, ogbeskriver hvordan Holocaust ble gjort mulig av opplysningstiden og det somkalles «det moderne prosjektet». Han viser hvordan konsekvenser av moder -niteten og typiske moderne samfunnsprosesser er med på å bryte ned våremoralske barrierer mot å begå overgrep mot andre mennesker. Flere avmodernitetens kjennetegn og negative konsekvenser gir utslag som også kanobserveres innen den institusjonaliserte pinepåføringen som dyr utsettes for.Baumans kritiske analyse av det moderne samfunnet kan brukes for å granskesosiale og rettslige forhold som preger dagens industrielle utnytting av dyr. Hanstre kriterier som belyser hvordan moralske hemninger mot grusomheter og makt-bruk kan bli uthulet, kan altså overføres til menneskers utnytting av dyr.Baumans første kriterium er at volden er autorisert (ved offisielle ordre somkommer fra lovlig hold): Dyrevelferdsloven fastslår at man rettmessig kan avlivedyr og lovlig påføre dyr både påkjenninger og belastninger (former for vold).Kriterium nummer to er at voldsutøvelsen er rutinemessig (ved å følge fastepraksiser og nøyaktig angitte roller): Når for eksempel husdyr utnyttes kom-mersielt kalles det produksjon, og hele produksjonskjeden er regulert viaarbeidsdeling og ulike lovbestemmelser. Det tredje kriteriet er at ofrene bliravhumaniserte (her: deanimaliserte)297 (via ideologiske definisjoner og indok-trinering): Deanimaliseringen skjer gjennom sosiale prosesser som har til hensiktå rettferdiggjøre og normalisere slakt av dyr.298 Dyrene defineres som eiendom,og kategoriseres etter deres nytteverdi for mennesker. I tillegg nedvurderes ogunderkjennes dyrenes interesser konsekvent når disse veies opp mot samfunns-nytten av å bruke dyrene. Den institusjonaliserte utnyttingen av dyr skjerdermed i tråd med alle de tre kriteriene som bryter ned og eliminerer våremoralske barrierer. Foruten de nevnte kriteriene legger Bauman stor vekt påhvordan graden av nærhet/distanse mellom partene i overgrepsrelasjoner ogsåkan forklare hvordan menneskers moralske hemninger svekkes og forsvinner:



Ansvar, all moralsk atferds byggestein, oppstår ut av den annens nærhet. Nærhetinnebærer ansvar, og ansvar er nærhet. […] Å uskadeliggjøre ansvaret, og dervednøytralisere den moralske impuls som følger med, må nødvendig innebære (oger faktisk ensbetydende med) å erstatte nærhet med fysisk eller åndelig dis-tanse.299

Befolkningens relasjon til dyrene som brukes i husdyrnæringene og forsøksdyr-virksomhet preges som kjent av både fysisk og mental distanse. Det finnes imid-lertid flere typer sosialt konstruert distanse. Når Noelie Vialles studerte slakterieri Vest-Frankrike oppdaget hun hvordan slakterne fortalte om en tillært distansetil slaktingen av dyr. En av slakternes ambivalente følelser kom tydelig til uttrykknår han beskriver sin egen tilvenning til slakteprosessen:

Blikket kan gjøres ufokusert med vilje. Man kan få blikket til å vike unna og barekonsentrere seg om den konkrete jobben som ligger foran en. Å bli vant til det[slakting] betyr faktisk å slutte å se, slutte å presentere det man ser for seg selv:Du gir det ikke oppmerksomhet. Likevel settes en rekke tiltak i verk for å blikvitt blodet, for så langt som mulig å gjøre det helt usynlig.300

For slakterne er det snakk om en psykologisk orientert distanse til handlingensom utføres på slakteriet. Bauman viser til flere former for sosialt produsert dis-tanse som er relevante for å forstå fraværet av moralske hemninger. Han pekerblant annet på Milgrams lydighetseksperiment301 som dramatisk demonstrertehvordan moralske hemninger og reaksjoner kan undergraves ved å gjøre hand-lingsmålene (konsekvensene av handlingen) fjerne og knapt synlige. Avstandenvi opplever til våre handlinger, er proporsjonal med vår uvitenhet om dem, oggraden av uvitenhet er i sin tur et mål på lengden av kjeden mellom oss selv ogvåre handlinger, ifølge Bauman.302 Når bevisstheten om sammenhenger mellomvåre handlinger og dens konsekvenser forsvinner, da opplever vi handlingenesom bevegelser uten konsekvenser. Når konse kvensene er ute av syne blir folki stand til å delta i umoralske handlinger, uten å stille spørsmål ved sin egen rolleeller ansvar:

[...] det er svært vanskelig å se hvordan våre egne handlinger gjennom sinefjernvirkninger kan bidra til å skape elendighet. Å tro at en selv er skyldfri ogisteden klandre samfunnet er ikke et forsøk på å redde sitt eget skinn. Det er detnaturlige resultat av en storstilt formidling som nødvendigvis medfører bunnløsuvitenhet.303



Når Bauman viser til negative trekk ved moderniteten, mener han at vi må er-kjenne at selve «sivilisasjonsprosessen» blant annet er med på å frita voldsbrukfra moralske overveielser.304 Sivilisasjonsprosessen frigjør rasjonalitetens (blantannet økonomisk rasjonalitet) formål fra innblanding av etiske normer ellermoralske hemninger. Den økonomiske rasjonalitetens uavhengighet, og fraværetav etiske betenkeligheter, er tydelig i dyrevelferdslovens forarbeider, som eks-plisitt unngår diskusjoner om dyrs rett til liv. Dette forholdet kommer også tilsyne i utfallet av den omtalte pelsdyrdommen (se kapittel 3: «Lovlig pinepå-føring») og i måter økonomiske hensyn generelt gis forrang på bekostning avdyreetiske hensyn.

Paragraf 14 i dyrevelferdsloven inneholder for øvrig et direkte forbud mot åutøve vold mot dyr. Vold oppfattes i dagligtalen som det å påføre andre individersmerte, lidelse, frihetstap eller død. Den institusjonaliserte utnyttelsen av dyrinnebærer slike handlinger i stort omfang, men disse handlingene definereslikevel ikke som vold i dagligtalen. I likhet med all annen vold og overgrep, erspørsmålet om hva som til enhver tid oppfattes som dyremishandling avhengigav fortolkninger og lovbruddsdefinisjoner. Den sosiale sammenhengen pinepå-føringen skjer i, og forholdet mellom voldsutøver og offer, avgjør om påføringav pine defineres som ulovlig eller ikke.305 Det er bare den såkalt «unødvendige»volden som juridisk sett er ulovlig, mens den insti tusjonaliserte volden som skjerinnen lovens rammer anses som nødvendig. Volden er dermed fritatt framoralske overveielser, i tråd med Baumans beskrivelse. Manglende moralskehensyn påvirker både mennesker og dyr, slik den tsjekkiske forfatteren MilanKundera beskriver det i boken Tilværelsens uutholdelige letthet:

Menneskets sanne godhet kan bare opptre fullstendig rent og fritt overfor de somikke har noen styrke å fremby. Menneskets virkelige moralske test (den mestradikale, den som ligger på et så dypt nivå at den unnviker blikket vårt) er for-holdet til de som lever på menneskehetens nåde: dyrene. Og det er her mennes-kets mest katastrofale nederlag har oppstått, det grunnleggende sammenbruddsom alle de andre springer ut fra.306

Flytende ansvar i det moderne samfunnetSpørsmålene om distanse og ansvarsforvitring har over blitt diskutert isammenheng med det moderne samfunnets kjennetegn og samfunnsøkonomi. Itråd med flere sosiologiske teorier kan modernitetens307 særtrekk bidra til å svekkemoralske hemninger og moralske argumenters verdi i takt med økt distanse, an-svarspulverisering og dominerende diskurser som preges av markedslogikk. I bokaGlobal Harms skriver Ragnhild Sollund om psykisk, mental og sosial distanse som



en av flere forklaringer på spesiesistisk praksis og overgrep mot dyr.308 Sollundmener disse formene for distanse blant annet skyldes dyrenes fysiske isolasjon frafolk flest. Den fysiske distansen til dyr spiller en viktig rolle, og gjør at folk somkjøper produktene som er laget av dyr ikke ser sammen hengen til den foregåendeproduksjonsprosessen som har transformert levende dyr til forbruksvarer:

Å være plassert langt fra dyr og kjøttproduksjon kan bidra til at folk som spiserdyr undertrykker det faktum at dyrene de spiser en gang var levende vesener.En norsk undersøkelse viste at en av seks forbrukere mister appetitten for kjøttnår de tenkte på at kjøttet en gang var i live.309

Sollund beskriver hvordan den fysiske distansen gjør at vi mister mulighetenfor inntrykk som kunne ha påvirket våre moralske valg direkte. Når vi ikke kanse, høre eller lukte konsekvensene av våre valg, går vi samtidig glipp av viktigesensitive stimuli som kunne ha bidratt til å påvirke oss til å ta mer etiske valg.310

Både det individuelle og samfunnsmessige moralske ansvaret for pinen som dyrutsettes for, ser ut til å ha blitt redusert i takt med industri aliseringen og rasjonalisering av det industrielle husdyrholdet og dyreforskningen. I det mo-derne samfunnet blir bruken av dyr ansett som en forutsetning for en rekkesamfunnsgoder, og bruken representerer pinepåføring og tidlig død for dyr somingen «egentlig» vil erkjenne at de har et direkte ansvar for.

John Lachs omtaler handlingsmediasjon som et av de mest framtredende oggrunnleggende kjennetegnene ved det moderne samfunnet.311 Handlings-mediasjon skjer når en handling blir utført på en persons vegne av en annen, aven mellommann som står mellom personen og handlingen, og som dermed gjørdet umulig for personen å oppleve handlingens konsekvenser direkte. Ek-sempler på slik handlingsmediasjon er organiseringen og oppdelingen av slakte-prosessen som foregår langs et samlebånd med avgrensete oppgaver til hverenkelt slakteriarbeider:

Vi kjenner arbeidsdelingens effekt i å redusere bevissthetsnivåer, og arbeidsdel-ingen i slakteprosessen er sannsynligvis ingen tilfeldighet. Hver person blir i standtil, når vedkommende utfører en oppgave som har blitt redusert til et lite antallav bevegelser, å overse betydningen av disse bevegelsene. Slaktere påpeker ofteat med en gang man «blir vant til det» vil man «slutte å tenke på det»; En «gjørdet på samme måte som hva som helst annet.»312

I de franske slakteriene som Vialles har studert er slakteprosessen oppdelt i mangemindre delprosesser som gjør det vanskelig å se hvem som faktisk tar dyrets liv.313

Gjennom oppstykking av prosessen og arbeidsoppgavene fremstår det som om



ingen faktisk tar liv, noe som medfører en uttynning av ansvarsfølelse og potensialfor skyldfølelse, ifølge Vialles.314 Arbeidsdelingen gjør det utydelig hvem som haransvaret, og handlingsmediasjonen kompliserer ansvarsplasseringen ytterligere.De franske og norske slakteriene er forskjellige, men samme type oppstykkingav slakteprosessen finner man i hvert fall i norske fjørfe-slakterier.

Under intervjuene fra studien som deler av denne boken bygger på, ble alle deti informantene315 spurt om hvor man kan plassere ansvar for kritikkverdige forhold,og hvilke faktorer som er viktigst for å forklare forhold som er til ulempe for dyrene.Informantene ga forholdsvis ulike svar på hvem som kan sies å ha det formelle ogmoralske ansvaret for hvordan dyrene behandles i dagens landbruksnæringer:

Egentlig har jo alle et ansvar. Klart myndighetene har jo et ansvar når det gjelderinternasjonale forhandlinger og lovverk, og Mattilsynet og organisasjonene og desom har med dyreeierne å gjøre må ta ansvar for å skolere dem. Men, også for-brukeren sjøl har et ansvar. Altså, så lenge man har en dyreetikk og man har ennorsk lovgivning som er basert på et filosofisk syn at man skal ta vare på dyr, såbør det forplikte forbrukeren også. Slik at hvis en vet at å få kunnskap om at deog de matproduktene er produsert på den og den måten, så velger jeg detproduktet for da er dyret plassert litt bedre. Det er først når forbrukeren selvvelger dyrevelferdsmessig god mat, for å si det enkelt, at man på en måte har fåtttak på hele kjeden. Men da må forbrukeren også være villig til å betale litt merfor det kjøttstykket der enn det kjøttstykket der, fordi at dyrene har hatt detbedre. For det har stort sett folk råd til likevel. Så alle har et ansvar. (UMB)

Informanten mener her at alle har et ansvar. Når ansvar er kollektivisert og gjorttil hele samfunnets ansvar, kan det samtidig være at ansvaret frag menteres ogblir det Baumann kaller frittflytende ansvar.316 Frittflytende ansvar kjennetegnesved at hver enkelt mener ikke å ha noe selvstendig ansvar fordi vedkommendehandler som resultat av noe annet eller noen andre. I et system preget av fritt-flytende ansvar vil personene som er utpekt til å være ansvarsbærere leggeskylden videre på andre. Et slikt system kan fungere som redskap for å utsletteansvar.317 En annen informant er uenig i at dyrenes forhold bør være et ansvarsom legges på forbrukerne:

[…] jeg synes egentlig ikke at det er noe forbrukeransvar å sørge for god dyre -velferd. Det skal regelverket vårt gjøre, og gjennom holdninger hos de som drivermed husdyr. Men det er tydeligvis ikke inne i tiden akkurat de tankene der. Nåer det forbrukeren som skal velge og «forbrukerens ånd» som gjelder. Så drar detil utlandet og velger noe annet. Men, jeg syntes dyrevelferd er veldig dårligfokusert, og landbruksnæringen selv gjør ikke mye med det. Fordi de er redde



for at hvis de skryter av økologiske egg, så betyr det at andre egg er uforsvarligprodusert. Så de sitter jo i et dilemma der. Så de [landbruksnæringen] har værtveldig lite interesserte i å fremme ting [produkter] som kunne ha noe meddyrevelferd å gjøre. (Rådet for dyreetikk)

Uttalelsen henspiller på at regelverket og holdninger hos husdyreierne er detviktigste for dyrene, men at næringen samtidig er tilbakeholdne med å promo -tere produkter som bedre enn andre med hensyn til dyrevelferden. At reg el verklegger rammer for dyreholdet er klart, men like viktig er kontroll apparatet ogoppfølgingen av dyreholdene. Representanten fra Mattilsynet gir uttrykk for atde skal utøve kontroll som er basert på risikovurderinger:318

Mattilsynet kan ikke ukentlig gå og se på 20.000 dyrehold i Norge. Det somkanskje er tydeligere i forskriftsverket og loven av i dag enn det var før, det er atdet er dyreholderen som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Det er det i dagikke tvil om, det er sånn det er. De har ansvaret, vi skal føre et tilsyn med at deetterlever ansvaret, men vårt tilsyn må være risikobasert. (Mattilsynet)

Mattilsynet mener det er bøndene individuelt som har det formelle ansvaret forproduksjonsdyrene, og gir uttrykk for å ville dempe forventningene til sin egenrolle som kontrollorgan. Representanten fra Dyrevernalliansen mener det størsteansvaret må ligge hos myndighetene, men ser samtidig problematiske sider vedå skulle plassere ansvaret her:

[…] i det systemet vi har i Norge så har Statens institutt for forbruksforskningkommet til at myndighetene har en avgjørende rolle på grunn av strukturen i detnorske landbruket, med det veldig sterke landbrukssamvirket og den lave gradenav konkurranse. De faktorene gjør at det er vanskelig for forbrukeren å påvirke. Dukan ikke forvente at landbrukssamvirket og deres medsammensvorne, for å si detsånn, gjør det selv. Fordi de har ingen umiddelbar økonomisk interesse av det. Medandre ord, myndighetene må gjøre det. Og da må myndighetene blant annet brukelovverk og disse andre tiltakene. Men, problemet er igjen at myndighetene jo engang er påvirket av næringene. Og du har Senterpartiet som i praksis er næringenesforlengede arm, det er jo det gamle Bondepartiet... som gjør at man ikke får denpåvirkning som åpenbart ville vært gunstigst for dyrene. (Dyrevernalliansen)

Spørsmål om formelt og moralsk ansvar er kompliserte, og informantene ga vidtforskjellige svar på hvem som har eller bør ha et slikt ansvar. Det som imidlertidble tydelig, er at ingen eksplisitt vil si at dette er «mitt» eller «vårt» ansvar. In-formantene ga svar som hovedsakelig handler om et formelt ansvar, men noenuttrykte også holdninger som henviser til et moralsk ansvar:



Vi tar ikke moralsk stilling, men jeg som privatperson har selvfølgelig et syn pådet. Jeg mener at, som en veiledning for hvem som har skyld, man kan se på andresamfunnsordninger som har undertrykket individer. Hvordan bedømmer vi det?Se på barnearbeid, se på nazitiden, se på undertrykkingen av kvinner – hvordanvurderer vi da hvem som har skyld? Jeg tror ikke man kommer unna å si at allehar skyld, alle har en forpliktelse til å gjøre noe, i hvert fall for seg. Du kan kanskjeikke pålegge enhver enkeltforbruker å endre disse strukturene, men du kanpålegge dem et ansvar for å ta konse kvensen av det de faktisk vet eller det defaktisk burde ha forstått. Men, de som utfører selve handlingene har et særlig an-svar. Etter min oppfatning så går det ikke an å påstå at en pelsdyrholder ikke haransvar for det han gjør. Selvfølgelig har han ansvar for alle disse individene hanhar holdt i fangenskap gjennom hele deres liv. Men, samtidig mener jeg at desom kjøper produktene har et ansvar. (Privat syn fra informant)319

I sitatet snakker informanten vekselvis om ansvar og skyld. Skylden er denlogiske konsekvensen av ansvar, og informanten ser ut til å mene at noen harforsømt sitt ansvar og dermed kan tillegges skyld i moralsk forstand. Det Baumanmener vi kan lære av hans studie av Holocaust320, kan også overføres til mennes-kers sviktende evne og vilje til både å plassere og ta ansvar for dyrenes situasjon:

Det vi kan lære [...] er hvor lett folk flest argumenterer seg bort fra spørsmåletom moralsk ansvar (eller lar være å argumentere seg til det) dersom de blir satt ien situasjon som ikke innebærer noen mulighet for å foreta et godt valg, eller somgjør et godt valg ytterst kostbart, og de i stedet velger fornuftsinteressene321 ogselvoppholdelsen.322

Bauman viser til at menneskene er den største taperen i systemer hvor rasjo -nalitet og etikk peker i hver sin retning. Overført til dyrevernfeltet kan vi si: Isystemer for bruk av dyr, hvor økonomien og etikken peker i hver sin retning,er dyrene den største taperen.323 Menneskene taper også når folks moralskeevner og barrierer svekkes fordi samfunnet normaliserer en verdsetting av ra-sjonalitet og økonomi, på bekostning av etikken. Når det moderne samfunnetsprioritering av rasjonalitet – framfor etikk – normaliseres og internaliseres ikulturen, står våre etiske barrierer, og evnen til å motvirke moralske overtrampgenerelt, i fare for å svekkes i.324

Lingvisten og diskursanalytikeren Norman Fairclough er opptatt av den brederesosiale drivkraften han mener har kommet til syne i det senmoderne325 sam -funnet.326 Fairclough viser til det han kaller «marketization of discourse», oghevder at markedsdiskurser327 er i ferd med å kolonisere offentlige institusjonersdiskursive praksis (deres måter å snakke og formulere seg på).328 Når økono -miske prinsipper fortrenger de moralske, kan det bidra til det Bauman er be-



kymret for: Dominansen til den økonomisk baserte tankegangen gjør atlegitimiteten til og prioriteringen av de moralske vurderingene forvitrer.329

Dermed svekkes også de moralske vurderingenes funksjon som beskyttelse motovergrep. I vår samtid gir det mening ikke bare å snakke om markedsøkonomi,men også om markedssamfunn. Markedssamfunnet kjennetegnes ved atmenneskers streben etter privat vinning i økende grad blir det organiserendeprinsippet for alle sider av våre liv.330 En utvikling i retning av markedssamfunnetbetyr at alle andre prinsipper for sosial og institusjonell organisering blir ugyldig-gjort, og underordnet det dominerende prinsippet om privat vinning.331

I dagens vestlige demokratier vokser utbredelsen av rasjonalitetstenkning ogøkonomiske effektivitetsprinsipper, samt deregulering og privatisering.332 Denneutviklingen går stadig lengre i retning av et markedssamfunn, og dermed skapesden distansen som Bauman advarer mot: En sosialt produsert distanse, somresulterer i større teknisk ansvar og mindre moralsk ansvar.333 Denne utviklingenog kjennetegnene ved moderniteten har en klar sammen heng med hvilket øko-nomiske system som dominerer i Vesten. Rettssosiologen Håkan Hydén er enav mange som peker på den kapitalistiske markedsøkonomien som en av deviktigste premissleverandørene for samfunnets beslutningsprosesser.334 I den of-fentlige dyrevelferdspolitikken, og forvaltningen av dyrevelferdsloven, er dettydelig at økonomisk logikk og hensyn til næringslivets rammebetingelser gjen-nomgående vinner fram når de står i konflikt med mer etiske hensyn til dyrs livog interesser. Utviklingen og samfunnstrekkene som er beskrevet over, er mentå gi et bakteppe for forståelsen av hvordan dagens overgrep mot dyr henger nærtsammen med samfunnsforhold som preger vår samtid. Dominansen til den øko-nomiske logikken er bekymringsverdig, men ikke ugjennomtrengelig.

Kunnskap og fornektelse av overgrepEn natt i New York i 1964 ble en kvinne ved navn Kitty Genovese brutalt over-falt på gaten like i nærheten av sitt eget hjem. Overfallsmannens angrep varte iover førti minutter. Kvinnen hadde hele tiden kjempet, forslått og blodig, for ånå fram til leiligheten sin. Kvinnens skrik og mange rop om hjelp ble hørt avminst 38 naboer. Naboene hadde både sett og hørt den voldsomme kampen somforegikk. Likevel tilbød ingen av naboene sin hjelp, verken ved direkte å gripeinn eller ved å ringe politiet. I dag, over 45 år senere, diskuteres fortsatt overfalletog det brukes som utgangspunkt for forskning. Sosialpsykologer har intenstundersøkt hva de kaller «den passive tilskuer- effekten» (passive bystandereffect), og minst 600 artikler er skrevet om emnet i ulike akademiske tidsskrift.335

Det som har opprørt og engasjert så mange, er selvfølgelig det skremmendefaktum at folk kan være vitne til direkte vold og grusomhet uten å gripe inn.



Spørsmålene forskerne søker svar på, er hvilke sosiale forhold og psykologiskeegenskaper i mennesker som gjør det mulig at denne typen passivitet og mangelpå empati kan eksistere. Forskerne har samtidig vært opptatt av å finne måter åforebygge at folk blir stående som passive tilskuere til vold.

Eksemplet på menneskers likegyldighet er skremmende. Det sier noe omfolks evne til å unnlate å reagere, selv når de har førstehåndskunnskap og ervitne til overgrep mot noen i sitt eget nabolag. Med denne voldsepisoden itankene kan vi spørre oss hvorfor folk ikke reagerer sterkere på overgrep motdyr. Når folk ikke engang reagerer i overfallssaken over, da overrasker det hellerikke at folk frastår fra å reagere mot hva dyr utsettes for. Det dyrene gjennomgårskjer dessuten utenfor våre blikk og uten at folk flest har kunnskap om det somforegår. Situasjonen er likevel ikke håpløs. Det finnes mange organisasjoner,sosiale bevegelser og engasjerte enkeltpersoner som jobber for å hjelpe eller for-bedre situasjonen til både mennesker og dyr. Eksemplet over sier likevel noeom hvordan mennesker har en evne til å fornekte og fortrenge hendelser hvorde etter mitt og mange andres syn burde ha reagert. Fornektelsen kan forståssom en ubevisst psykologisk forsvarsmekanisme som utløses for å takle følelserav skyld, redsel eller andre opprørende følelser som vekkes til live ved innblikki ubehagelige sider av verdenen vi lever i. 336

Når folk blir spurt, svarer nærmest alle at de synes dyr skal behandles bra, ogat dyremishandling er uakseptabelt. Det er imidlertid store forskjeller i hva folkmener er «bra behandling» og «dyremishandling». Det koster lite å si at man eropptatt av dyrevelferd og dyrevern. Det krever verken kunnskap eller empati. Åvære tilhenger av at dyr skal behandles bra er en utbredt verdi. Men det er barede færreste som går videre og engasjerer seg aktivt i dyrevern. Å engasjere segkan være kostbart på flere måter. De sosiale og psykologiske kostnadene kanvære viktige grunner til at folk unngår å hjelpe når det er valgfritt eller enkelt åunngå.337 Psykologer bruker begrepet «empati-unnvikelse» (empathy avoidance)for å beskrive den tendensen folk har til å styre unna følelser av empati, for åunnslippe følelsenes ubehagelige innvirkning på egen atferd.338

Folk flest bruker flere psykologiske strategier for å unngå å måtte forholdeseg til samfunnsproblemer, og de største dyrevernproblemene bør forstås nett-opp som samfunnsproblemer. To måter å unngå å ta stilling til samfunns-problemer er å innta en apatisk holdning, ved å gi uttrykk for at man ikke bryrseg. Eller man kan gjøre det ved å resignere, ved å gi uttrykk for at det uansettikke spiller noen rolle hva en selv gjør – så hvorfor bry seg? Ved å innta en avdisse to posisjonene kan folk rettferdiggjøre at de selv overser problemene, ifølgeden amerikanske dyrevernaktivisten og forfatteren Nick Cooney. Slike unnvik-elsesstrategier gjør også folk i stand til å unngå kostnader og opprivende følelser



som kunne kommet om en tok problemene inn over seg.339 En tredje posisjonsom folk kan innta er å fornekte at det aktuelle samfunnsproblemet i det heletatt eksisterer: Enten ved å omfortolke situasjonen gjennom relativisering (åhevde at problemet er ubetydelig), ved en fraskrivelse av ansvar («det er ikkemin skyld») eller ved projisering (å legge skylden på andre).340

En kan også tenke seg at folk unnlater på gå til anmeldelse av dyremishand-ling fordi det kan ta tid, og bety at de kan bli involvert videre i kontrollapparatetsoppfølging av saken.

Kjøtt og psykologiske forsvarsmekanismerMelanie Joy er en amerikansk professor i sosialpsykologi som blant annet harforsket på årsakene til at folk bidrar med indirekte støtte til overgrep mot dyr,spesielt innenfor kjøttindustrien. I sin forskning har Joy funnet at veldigmange mennesker blir opprørte og føler seg skyldige når de tenker på hvakjøttspising innebærer for dyrene. Samtidig føler de en slags frykt for ikke åfortsette med å spise kjøtt.341 Dette vanskelige motsetningsforholdet i hold-ningen til kjøttforbruk gjør at mange får et behov for å beskytte seg gjennomulike psykologiske forsvarsmekanismer. Forsvarsmekanismene gjør at folk kanunngå å måtte forholde seg aktivt til sitt konfliktfylte forhold til kjøtt. Joy harundersøkt slike forsvarsmekanismer, og har funnet at folk beskytter seg ved åta i bruk minst fem ulike teknikker (forsvarsmekanismer):

1) Å fornekte: «Dyrene lider ikke når de ales opp og drepes for kjøttproduksjon».2) Å rettferdiggjøre: «Dyrene er skapt for at mennesker skal spise dem».3) Å dikotomisere: «Jeg ville aldri ha spist en hund, men jeg elsker ribbe».4) Å unnvike: «Ikke snakk om det, du ødelegger måltidet mitt».5) Å ta avstand: «Hvis jeg tenker på dyret når jeg spiser kjøtt føler jeg meg uvel».342

Ifølge Joy gjør disse forsvarsmekanismene at folk kan ta avstand fra, eller kopleseg følelsesmessig fra, det ubehagelige ved kjøttspisingen.343

I boken Living Among Meateaters beskriver forfatteren og dyrerettighetsfor-kjemper Carol J. Adams en frykt som mange mennesker føler når de tenker påkonsekvensene av å kutte kjøttet fra kostholdet. Denne frykten, som kanskjekan virke uforståelig for mange vegetarianere og veganere, handler blant annetom redsel for å bli utstøtt av venner og familie. Det handler også om redsel forekstra belastninger, å bli syk eller å gå ned i vekt, å bli overveldet av nok en opp-gave man må følge opp, eller frykt for å bli møtt med fordommer og fordømmelsefra andre. For noen kan frykten være forbundet med redsel for å føle ned-



stemthet og skyld: De vil ikke risikere å miste sin trygghets- og uskyldighets-følelse ved å erkjenne at de har vært feilinformert om overgrep mot dyr i kjøtt-industrien. Kanskje viktigst er folks redsel for å miste en del av sin identitet.For dyrevernere og andre som har kuttet kjøttet fra kostholdet, kan det værevanskelig å forstå disse følelsene. For mange kjøttspisere er de imidlertid heltreelle, og derfor noe dyrevern- og veganbevegelsen kan ta hensyn til når de ut-vikler kampanjer for å promotere vegetarisk og vegansk kosthold.344 Å be folkom å kutte kjøtt fra kostholdet innebærer mer enn bare å be dem endrespisevaner. Det handler derimot om radikalt å endre deres identitet, hva angårderes forhold til dyr og seg selv. Det handler om å gjennomgå et paradigmeskiftefor dem som spiser kjøtt. Dette kan også forklare hvorfor så mange kjøttspisereblir provoserte og kommer i en forsvarsposisjon når de møter informasjon ogholdninger som kopler kjøttindustrien til illegitim behandling av dyr.345 Kjøtt-spisere kan til og med gå til verbale angrep når andre velger vegetarmat:Vegetarianeren tar tross alt avstand fra de samme kjøttproduktene som dagligpasserer kjøttspiserens gane.

Norske undersøkelser bekrefter at forbrukerne mener at dyrevelferd er viktig,også i forhold til produktene som selges i butikken.346 En undersøkelse utførtav Statens institutt for forbruksforskning viser at selv om forbrukerne sier de eropptatt av dyrevelferd og er villige til å betale mer for produkter som gir bedredyrevelferd, så er det bare de færreste (14 prosent) som av og til tenker påhvordan dyret har hatt det når de handler kjøtt. Holdningene påvirker altså ikkenødvendigvis folks forbrukervalg i butikken.347 I en utenlandsk undersøkelsehvor fem hundre mennesker ble intervjuet om personlig ansvar for å plukke oppsøppel, sa 94 prosent seg enige i at folk bør plukke opp søppel. På vei ut fralokalene etter intervjuet var det likevel bare 2 prosent som plukket opp søppeletsom hadde blitt plassert ut av forskerne.348 Veien fra gode intensjoner til faktiskehandlinger er ofte lang. Også i studier som har vist at det er sammenheng mellommiljøvennlige holdninger og miljøvennlige handlinger, har sammenhengen barevært svak.349

En østerriksk studie fra 2004 viste at 86 prosent av befolkningen støttet enavvikling av burhønsdrift.350 80 prosent av eggene som ble kjøpt i Østerrike komlikevel fra denne typen burhønsdrift. Dette viser at selv når majoriteten var over-bevist om at burhønsdrift var uetisk, fortsatte de å kjøpe de samme produktenesom de var kritiske til. Dette skyldes ikke at forbrukerne manglet informasjonom hva slags egg de faktisk kjøpte. Eggkartongene var nemlig tydelig merketmed at de kom fra høner i bur. Forklaringen er heller at bur hønseggene var desom var lettest tilgjengelig: De var de billigste, de ble brukt i alle typer ferdig-produkter og de ble servert i landets hoteller og restau ranter. For å unngå



burhønseggene måtte forbrukerne i så fall gjøre en større innsats. Noe for-brukerne ikke var villige til. Flere av de som valgte bort burhønsegg begynteogså å kjøpe dem igjen etter en stund, fordi de ikke så noen tegn på at endringi deres egne valg skapte forandring i samfunnet. For forbrukerne som ønsketden enkleste veien, ble burhønseggene det naturlige valget. Selv om altsåflertallet av forbrukerne faktisk mente burhønsdrift både var uetisk og burdeforbys.

I 2012 kuttet dagligvarekjeden Rema 1000 ut egg som er produsert i bursys-temer. I en overgangsperiode med utfasing av burhønseggene ble kartonger avdenne typen egg tydelig merket at de stammet fra burhøns, i kontrast til andrekartonger merket «Egg fra frittgående høner». I utfasingsperioden ble også for-skjellene mellom høns i bur og frittgående høns omtalt på eggkartongene. Inn-kjøpssjef Tor-Erik Aag i Rema 1000 forklarte den uvanlige dyrevel ferds-merkingen slik: «Det vi gjør er å opplyse kundene om forskjellene idyrevelferden. I resten av Europa er det krav om å merke egg fra burhøns. Norgeer det eneste landet der den informasjonen ikke når fram til kundene, og detgjør vi noe med nå, på en saklig måte.»351 Hvordan merkingen påvirket kun-denes valg av egg er ukjent, men kunne ha fortalt oss i hvilken grad tydelig in-formasjon om dyrs leveforhold påvirket forbrukernes valg. Det vi imidlertid vet,er at andelen burhøner har sunket fra 56 prosent i 2011 til 42 prosent i 2012. I2013 holdes 54 prosent av hønene i løsdrift og 4 prosent i økologisk drift.352

De nevnte undersøkelsene viser at selv om folk har gode holdninger, er detlangt igjen til at de gjør faktiske endringer i sine liv. En forklaring på slik mang-lende samsvar mellom synspunkt og handling som trekkes fram i norsk forbruks-forskning, er folks generelle tillit til at norsk landbruk følger opp dyrevelferdenpå en betryggende måte. I tillegg mener store deler av befolkningen at ansvaretfor dyrevelferden ligger hos myndighetene, heller enn hos de individuelle for-brukerne.353 Norske forbrukeres tillitt til statens kontroll og regulering avdyrevelferd er dessuten så sterk at de sjelden problematiserer forhold rundtdyrevelferd.354

Psykologiske forsvarsmekanismer gjør det enkelt å fornekte eller unngå delerav virkeligheten, mens sosialt press og normer påvirker folk til å følge strømmenog ikke gjøre endringer som avviker for mye fra det «normale». Tendensen til åoppvurdere det eksisterende og nedvurdere framtidige muligheter, formermange folks grunnleggende holdning og moralske oppfatning.355 Folks hold-ninger og normer, samt bakgrunnen for disse, kommer ofte ikke som resultat avegen kritisk refleksjon eller personlige opplevelser – men gjenspeiler heller ut-bredelsen og populariteten til allment godtatte normer i samfunnet.356 Sosialenormer spiller en mektig rolle i å forme våre holdninger og handlinger. Folk ser



en holdning som riktig i den grad de ser at andre har den samme holdningen,spesielt når disse andre er like dem selv.357

Hva betyr dette for overgrep mot dyr?Eksemplene og perspektivene over kan være til hjelp for å forstå samfunnsfor-holdene og psykologiske mekanismer som bidrar til at overgrep mot dyr (ogandre negative samfunnsforhold) fortsetter forholdsvis uforstyrret. Selv om myeav det omtalte er dystre fakta, skjer også positive sosiale endringer hele tiden.De negative forholdene er likevel blant dyrevernbevegelsens viktigste utford-ringer. Om de som jobber innen bevegelsen erkjenner problemene og utford-ringene, har de også større mulighet for å skape virkningsfulle kampanjer.Kunnskap kan gjøre det enklere å utvikle de virkningsfulle strategiene.

Sosiale bevegelser kan rette seg mot å endre holdninger, handlinger eller offisiell politikk. Disse tre ulike målene for påvirkning henger nært sammen ogpåvirker hverandre gjensidig. Om en sosial bevegelse jobber for en størresamfunnsendring, er det ikke tilstrekkelig bare å få folk til å støtte bevegelsensmålsetting på holdningsplanet. Å skape støtte kan være et nødvendig første skritti en kampanje, men bør aldri være hovedmålet. Som vist over er endring i folksmeninger ikke nok til å sikre forandring i atferden. Derfor kan en bevegelsessuksess aldri måles i holdningsendringene alene. Dyrevernbevegelsen, somandre sosiale bevegelser, fokuserer derfor i like stor grad på å endre folks atferdog den offentlige politikken.358 Så hvordan bør dyreverngruppene gå fram for åfå folk til å reagere overfor dyremishandling? Hva er den mest effektive måtenå inspirere flere til å legge om til vegetarisk og vegansk kosthold? Hvordan kande politiske partiene påvirkes mest effektivt for å gå inn for et politisk forbudmot pelsdyroppdrett? Og hvordan kan en på sikt avskaffe dyrs eiendomsstatus?Dette er noen av spørsmålene som stilles innad i dyrevernbevegelsen. Spørs-målene gir imidlertid mange svar. Hvordan dyrevernbevegelsens arbeids-metoder og strategier ser ut, og hvordan de begrunnes og forsvares, er tema ibokens tredje og siste del. Diskusjonene om valg av strategi i dyrevernarbeidethar opptatt aktivister helt siden bevegelsens fødsel, og temaet er fortsatt ut-gangspunktet for uenigheter og skillelinjer i bevegelsen.



Del IIIMotstand og sosial

forandring



7. Den norske dyrevernbevegelsens historie

Henrik Wergeland publiserte i 1833 sin Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden: Av Vesle-Brunen udgivet af hans Ven Henrik Wergeland.Professor i kulturhistorie, Liv Emma Thorsen, beskriver talen som «et sterktinnlegg mot å begå grusomhet mot dyr».359 Det er visstnok Vesle-Brunen, Werge-lands hest, som innleder og begrunner sin appell til menneskene med at «nåralle undertrykte grupper, selv kvinnene, reiser seg og fremmer sine rettigheter,vil dyrene følge etter.» Den organiserte norske dyrevernbevegelsen markertesin oppkomst noen tiår senere, når Foreningen mot mishandling av dyr ble opp-rettet i 1859. Det foregikk også dyrevernarbeid før den tid, men foreningenmarkerer starten på det organiserte dyrevernarbeidet i den tidlige dyrevern-bevegelsen.

Den moderne dyrevernbevegelsen ble født mer enn 120 år senere i Norge.På 1970- og 1980-tallet dukket nye dyreverngrupper opp, og flere av dem varpreget av en mer radikal og tydelig ideologisk tilnærming til dyrevernspørs-målene enn tidligere. Med de nye gruppene kom også nye ideer med krav omdyrs rettigheter og frigjøring på agendaen. Disse aktivistgruppenes prinsipperog arbeidsmetoder markerte et tydelig skille og stod i kontrast til de mer kon-servative gruppene med diffus ideologi som fantes blant dyrevennene i Dyre-beskyttelsen og de eldre dyrevernorganisasjonene. De tidlige gruppene varpreget av tankegangen «Vær snill mot dyrene» og kritikk mot selve bruken avdyr forekom ikke. Det fantes selvfølgelig også mer radikale og progressivekrefter i Dyrebeskyttelsen på den tiden og tidligere, men organisasjonen barpreg av, slik den fortsatt gjør i dag, en prioritering av praktisk arbeid for hjemløsedyr, ved å hjelpe forlatte og forvillede dyr til å gjenforenes med sitt opprinneligehjem eller ved omplassering til et nytt. Dyrebeskyttelsens tidligere og nåvær-ende arbeid er viktig, og jeg ønsker ikke å rangere ulike former for dyrevern-arbeid. Poenget er at de nystartede gruppene fylte et nytt rom og gjorde


dyrevernbevegelsen mer allsidig ved å reise nye spørsmål. Disse spørsmålenehar utfordret folk flest sine holdninger til dyr på en mer prinsipiell og grunn-leggende måte. Mange av medlemmene i Dyrebeskyttelsen og den tidligedyrevernbevegelsen har likeledes blitt utfordret.

Videre i dette kapitlet drøftes først de atskilte epokene i norsk dyrevern-bevegelses historie, og deretter beskrives deler av det etiske grunnlaget for denmoderne dyrevernbevegelsen.

En egenopplevd historie illustrerer godt hvordan møtet mellom gamle og nyeholdninger skaper skillelinjer innad i en dyrevernorganisasjon. Under Dyre-beskyttelsen Norges årsmøte i Bergen i 1994 var en av de større sakene hvor -vidt Dyrebeskyttelsen Norge skulle opprettholde vedtaket om at mat somserveres på arrangementer betalt av Dyrebeskyttelsen skulle være vegetarisk.Daværende leder i Dyrebeskyttelsen, Ove Myrmel, skrev om bakgrunnen forvedtaket i foreningens medlemsblad360: «Hva med oppfatningen av vår moral,og hvordan ville signaleffekten bli dersom Dyrebeskyttelsen på sine landsmøterserverer egg fra burhønsanlegg og neste dag argumenterer med at burhønsholder uforenlig med etikk og dyrevernlov?» Myrmels argumenter burde i utgangs -punktet ikke være ukjente for dyrevernere, men mange av årsmøte delegateneble kraftig provoserte. Å velge vegetarmat som en konsekvens av engasjementetfor dyr var et tema som kom med den moderne dyrevernbevegelsen. Spesieltde yngre generasjonene dyrevernere har valgt et vege tarisk og vegansk361

kosthold av dyreetiske årsaker. Dyrebeskyttelsens årsmøte var imidlertid pregetav en overvekt av godt voksne kvinner og noen menn, fra ulike deler av landet,som hovedsakelig var engasjert i omplasseringsarbeid og innsats for hjemløsekatter i sine lokalområder. Flere av disse dyrebeskytterne var først og fremstopptatt av hjelp til hjemløse kjæledyr, og mindre opptatt av spørsmål omsammenhenger mellom matvaner og uetisk husdyrhold. Kreftene i Dyrebeskyt -telsen som talte for å opprettholde vegetarmat-vedtaket møtte kraftig motbørfra omplasserings-fraksjonen i samme organisasjon. Vedtaket om at alle skullefå servert vegetarmat på Dyrebeskyttelsens arrangementer ble nærmest opp-fattet som et personangrep av flere av dem. Årsmøtedebatten om vegetar-vedtaket viste hvordan ikke-vegetarianerne oppfattet vedtaket som en trusselmot sine private matvaner, og ikke som et prinsipielt viktig vedtak til fordel fordyr. Den opphetede stemningen mellom tilhengere og motstandere avvegetarisk årsmøtemat illustrerte vidt forskjellige holdninger til dyrevern innenen og samme organisasjon. Enden på debatten ble en videreføring avvegetarmat-vedtaket, men ikke uten reaksjoner. Flere frustrerte års-møtedelegater uttrykte sin protest ved å kjøpe kjøttpølser fra nærliggendekiosker, heller enn ufrivillig å spise vegetarmaten som ble servert. I Dyrebeskytt-



elsens medlemsblad fra samme år, avslutter lederen sin omtale av årsmøtestridenslik: «Jeg engasjerer meg normalt ikke i hva andre spiser, men jeg håper likevelat våre landsmøtedeltakere (uansett spisevaner) kan spise vegetarkost denneene dagen i året.» Det er mye som tyder på at forståelsen for valget av vegetar-og veganmat har vokst med årene, også blant Dyrebeskyttelsens medlemmer.

Bevegelsens to epokerDyrevernbevegelsens historie i Norge kan inndeles etter dens to ulike hoved-epoker: den tidlige (1859-1972) og den moderne dyrevernbevegelsen (1972 til idag). Jeg tidfester de to periodene på bakgrunn av konkrete hendelser i 1859 og1972, og hendelsene gjenspeiler viktige kjennetegn ved de respektive perio -dene. Dyreverngruppene som utgjorde 1970- og 1980-årenes start på den mo-derne bevegelsen hentet inspirasjon fra likesinnede i USA og Europa, blantannet fra forgjengerne i England. Viktige akademikere som Peter Singer og TomRegan bidro fra slutten av 1970-tallet til å inspirere til en mer tydelig, teoretiskog faglig begrunnet argumentasjon for dyrs rettigheter. Mens den tidligedyrevernbevegelsen var opptatt av å bedre dyrenes forhold innen de eksister-ende rammene, ønsker den moderne bevegelsen å bryte rammene og utfordredet etablerte paradigmet om at dyr skal kunne brukes til alle tenkelige mennes-keformål. Den moderne bevegelsen preges av sine krav om rettigheter for dyrog målet om dyrenes frigjøring. Dermed har dyrevernbevegelsen som helhetblitt mer allsidig, og den preges sterkere av ulike retninger, etiske standpunktog ideologier. Det er mange viktige forskjeller på den tidlige og den nye beveg-elsen, og noen av disse trekkes fram under. Men, først skal jeg ta opp hva somkjennetegnet den mer tradisjonelle dyrevernbevegelsen, for deretter å beskriveden moderne bevegelsen, før jeg avslutter med å løfte fram forskjellene.

Den tidlige dyrevernbevegelsen: «Vær ikke haard mot dyrene»Dyrebeskyttelsen Norge feiret sitt 150-års jubileum i 2009, og er landetssuverent eldste dyrevernorganisasjon. Ifølge Dyrebeskyttelsen startet det heleda grosserer D. Graah ble inspirert av en løpeseddel med budskapet «Vær ikkehaard mot dyrene», som han fikk overrekt på vei inn i en av Londons hes-tedrosjer.362 Da grossereren returnerte til Christiania, tok han initiativ til å starteForeningen mot mishandling av dyr i 1859. Foreningens medlemsliste fra 1859talte både en professor, politimester, kriminaldommer, leger og politi -fullmektiger. Kort tid etter, i 1863, ble navnet endret til Foreningen til DyrenesBeskyttelse i Christiania. Den mannsdominerte foreningen slo seg etter noenår sammen med Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse, og sammen an-satte de en inspektør som skulle arbeide med dyrevernsaker. I påfølgende år ble

DEN NORSKE DYREVERNBEVEGELSENS HISTORIE 121


det opprettet flere lokale dyrebeskyttelsesforeninger rundt om i landet, og i 1893ble en ny forening med navnet Dyrenes Beskytter opprettet. I 1985 blir DyrenesBeskyttelse etablert ved sammenslutning av Foreningen til Dyrenes Beskyttelse(stiftet 1859) og Dyrenes Beskytter (stiftet 1893). De tidligere eksisterende for-eningene Dyrenes Beskyttelse og Norges Dyrebeskyttelsesforbund ble i 1992innlemmet i Dyrebeskyttelsen Norge.

Helt fra begynnelsen var en del av Dyrebeskyttelsens arbeid å ha egneinspek tører som skulle inspisere og følge opp ulike steder hvor dyr ble holdt,for å vurdere forholdene og gi råd om hva som burde forbedres. Dyrebeskytt-elsen hadde aldri, og har fortsatt ikke noen myndighet til å gripe inn, bøte leggeeller ta dyrene fra eieren ved vanskjøtsel eller mishandling. 30. januar 1951kunne man lese om en av disse inspektørenes arbeid i et oppslag i VG. Underoverskriften «Cirkus Berny nekter dyrebeskytterne adgang» skrev avisen omhvordan Oslo og Omegn Dyrebeskytterforening møtte opp ved sirkuset for å in-spisere at alt var i orden med hensyn til behandlingen av de forskjellige dyrenesom sirkuset hadde med seg. Den lokale formannen Kjell Heidal fra Oslo ogomegn Dyrebeskytterforening uttaler i avisen at «som regel har vi funnet ting åpåpeke. Så også i fjor da vi gjorde ledelsen oppmerksom på at enkelte avpersonalet hadde for vane å slå dyrene. Det kan tenkes at det er dette som harfått ledelsen til å nekte inspeksjon i år.»

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det arbeidshesten,dyretransport og slakting som var i Dyrebeskyttelsens søkelys.363 Kategorien avhester som ble kalt arbeidshester var mye i dyreverneres fokus ved inngangentil det 20. århundre, mens arbeidshesten knapt lengre finnes i dag. Arbeids-hesten ble brukt til en rekke formål ved det forrige århundreskiftet, og ble utsattfor mye overdrevet press og hensynsløs utnytting. I dag er samfunnet endret,og maskiner har erstattet arbeidshestene. Tidlig på 1900-tallet iverksatte For-eningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania et hjelpetiltak for dem som ikkehadde penger til å hjelpe sine syke dyr. De fikk tilbud om å behandle husdyrenesine gratis gjennom et samarbeid med en veterinær og foreningen.364 I 1910 satteforeningen søkelys på at ville dyr stadig mistet mer av sine leveområder, og for-eningen påpekte at dyrearter sto i fare for å utryddes. Denne kritikken kom lengefør den organiserte natur- og miljøvernbevegelsen eksisterte i Norge, så her varforeningen tidlig ute med å påpeke det som i vår tid anses som et alvorligproblem. Foreningen ønsket dermed forslaget om «Lov om naturfredning» vel-kommen, og loven ble senere innstilt av regjeringen og bifalt ved kongelig resolu-sjon. En sak som ble heftig debattert i den samme foreningens tidsskrift på1920-tallet, var slakting av dyr uten bedøv else, og hvorvidt religion var et gyldigargument for å tillate det. Foreningen arbeidet for at dyrene alltid skulle bedøves



før blodtapning, og jobbet for at kosherslakt skulle forbys. I 1929 ble den norskeloven om avlivning av husdyr vedtatt, og det ble dermed innført påbud om at dyrmåtte bedøves før slakting.365

Dyrebeskyttelsen og de senere dyreverngruppene jobbet med det de opp-fattet som de mest prekære spørsmålene i sin tid. Eller de valgte å fokusere påhva de mente det var mest sannsynlig å få gjennomslag for. Dyrevernbeveg-elsens prioriteringer og innsats har naturlig nok alltid vært preget av hvilkeprinsipielle og strategiske vurderinger som til enhver tid blir gjort, noe som igjenkan variere sterkt etter hvilke enkeltpersoner som har sentrale posisjoner i deulike organisasjonene.

Strid om dyreforsøk Foruten de ulike dyrebeskyttelsesforeningene som eksisterte i den tidligedyrevernbevegelsen, dukket det også opp egne antiviviseksjonsforeninger – foreninger som jobbet dedikert med spørsmål om dyreforsøk. I 1907 ga Norskkvindeforening til Dyrenes Beskyttelse ut det de kalte en skrift mot vivis-eksjon366: Dr.med. Stephen Smith skrev boken Et blik bag kulisserne som girkritiske blikk på dyreforsøk gjennom beskrivelser av hans egne erfaringer ogobservasjoner av viviseksjon og vivisektører (dyreforskere) i flere euro peiskeland. Dyreforsøk i ulike land var et tema som bevegelsen på denne tiden haddehøyt på listen, men ulike gruppers syn på dyreforsøk var i lang tid preget avuenigheter. Professoren Kristin Asdal fra Universitetet i Oslo tar for seg dissetidlige konfliktene rundt dyreforsøk, når hun beskriver striden som blusset opprundt år 1900. På denne tiden kom viviseksjonssaken opp i forbindelse med dennye straffeloven, som ble presentert for Stortinget våren 1899. Asdal skriver atstriden sto om, slik avisen VG uttrykte det, «den saa stærkt omstridte § 382» – en paragraf i forslaget til ny straffelov som ville medføre regulering avsamtidens laboratoriepraksis med forsøk på levende dyr. Videre skiver Asdal atviviseksjonen (bruk av levende dyr i eksperi menter, det vi i dag kaller dyrefor-søk) her til lands utviklet seg til å bli et av de virkelig store stridsspørsmålene itilknytning til reformen av den aktuelle straffeloven. I europeisk sammenhengkom likevel denne debatten og refor men litt på etterskudd her hjemme. Tilsammenlikning fikk England sin første lov som regulerte dyreforsøk allerede i1876, ifølge Asdal. I den tidlige norske debatten uttrykte norske dyreforsøkstil-hengere, og de som selv utførte dyreforsøk, sterk skepsis til at dyreforsøk skullereguleres og kontrolleres utenfra. De forsvarte forsøkene med det samme hoved-argumentet som fortsatt høres fra forsvarere av dyreforsøk: vi må ha dyreforsøkfordi det er nyttig for mennesker. Dyreforskerne og dyreforsøkstilhengernesskepsis mot regulering og kontroll skiller seg fra dagens situasjon, hvor både



dyreforskere og folk fra andre dyreforbruksindustrier ofte uttaler seg positivt omlovverket og en regulering. Ifølge juristen og dyrerettighetsaktivisten GaryFrancione skyldes dagens positive holdning til regulering imidlertid at det nåbidrar til å legitimere virksomhetene.367 Det kan være flere grunner til den sterkemotstanden mot regulering på slutten av 1800-tallet. Dette var et område somikke tidligere var regulert, og påvirket yrkesgrupper (i stor grad leger ogveterinærer) som hadde høy sosial status, autonomi og lite styring utenfra. I dager reguleringen mye mer utbredt og akseptert på alle samfunnsområder, menhar også en funksjon den gang som nå i å skape kompromissløsninger mellomstridende parter med det resultatet at konflikter dempes.

Leder for Det veterinærpatologiske laboratoriet, samtidig også veteri nær -direktør,368 Ole Olsen Malm, var en ivrig deltaker i debatten om reguleringenav dyreforsøk rundt 1900. Ifølge Asdal reflekterte hans argumentasjon en hold-ning om «at straffelovskomiteen i det hele tatt hadde tatt opp spørsmålet om vi-viseksjon, var ‘en meget stor feil’». Hele antiviviseksjonsbevegelsen var «en storMisforståelse». Men over 100 år senere lever bevegelsen mot dyreforsøk videre,og frontes av dyrevernorganisasjoner og andre i en rekke land. Den tidligedyrevernbevegelsen, som bestod av ulike dyrebeskyttelsesforeninger og antivi-viseksjon-grupper, krevde ifølge Asdal ikke totalforbud mot dyreforsøk i de-batten rundt lovreformen som omhandlet dyreforsøk rundt århundreskiftet.Spørsmålet om hvorvidt dyreforsøk er akseptabelt, blir i større grad reist i dagbåde av den norske og internasjonale dyrevernbevegelsen. Svaret bevegelsengir i dag er mye klarere og prinsipielt enn tidligere – nå taler man for at det å ut-nytte og drepe dyr i dyreforsøk ikke kan forsvares etisk, og ofte heller ikke viten-skapelig.

Den prinsipielle holdningen til dyreforsøk innad i Dyrebeskyttelsen og andreav de tidligere dyreverngruppene har endret seg med årene, og temaet har skaptmange interne konflikter innad i den tidlige bevegelsen. Noen eksempler trekkesfram i det følgende. Forfatter og dyrevernaktivist fra overgangen mellom den tid-lige og moderne perioden, Kåre Knutsen, har blant annet utgitt boken Dyrenesbestyrtelse: Dyreforsøk med støtte av dyrevernbevegelsen i 1988369 som om-handler hvordan personer som drev dyreforsøk fikk verv innen Dyrebeskyttelsenog dyrevernlegatet Rahns legat. I tillegg beskriver han hvordan aktører idyrevernbevegelsen, som for eksempel Nordisk samfunn mot smertevoldendedyreforsøk ga direkte eller indirekte støtte til dyreforsøk.370 Boken gir en rekkedetaljerte eksempler på hva forfatteren mener er alvorlige svik mot dyrene somdyrevernbevegelsen er ment å forsvare. Dyrebeskyttelsen tar i dag klart avstandfra dyreforsøk, og i deres etiske plattform skriver de at de arbeider for «at forsøkmed dyr må avvises og forbys både på etisk og medisinsk grunnlag.»



Den tidligere støtten og daværende holdningen til dyreforsøk kan være enviktig lærdom for framtiden. Spesielt i forhold til hvor tette samarbeid dyrevern-bevegelsen kan ha med de partene en ønsker å endre eller påvirke i retning avå avslutte en praksis som anses som uetisk. Farene og ulempene ved å ha fortette bånd mellom dyrevernbevegelsen og dens motparter, er et viktig tema iKnutsens bok. I bokens innledning skriver han: «Sviket mot dyrene i dagenssituasjon [1988] er ikke et tilfeldig engangsfenomen. Sviket har lange tradisjoneri bevegelsen. Med utgangspunkt i dagens overgrep bør vi søke tilbake til vårerøtter – og rotfylle dem.» Forfatteren mener dyrevernbevegelsens tidligere støttetil, eller manglende motstand mot, dyreforsøk må forstås som et overgrep motdyrene, og at folk må forstå hvordan dette var mulig for å forhindre at noeliknende skjer igjen. I dag er situasjonen annerledes. Men som forfatterenpåpeker, kan historien være en lærdom for dagens bevegelse. Det var flere ennKnutsen som varslet mot å la dyreforskere få innpass i datidens dyrevern-organisasjoner. Allerede i 1950 brakte redaktør for det tidligere organet for Nord-isk samfunn mot smertevoldende dyreforsøk (Dyrets rett), Leif Heide,gjengivelsen av oppfordringen som ble gitt fra en norsk dyrevernrepresentantpå en internasjonal antiviviseksjon-kongress i Haag 1950.371 Representanten,Clara Allers Tresselt, advarte fra kongressens talerstol mot dyreforskerne:

Jeg overbringer hilsener fra antiviviseksjonister i Sverige og Danmark, samt denforening jeg selv tilhører, med en intens oppfordring til denne kongress om å be-stemme at ingen vivisektør [dyreforsker] må bli tillatt medlemskap i noen dyre-beskyttelsesforening i hele verden. Skulle en vivisektør først bli medlem, villedet sikkert være mulig for dem å oppnå ledende stillinger. Derfor ber vi at denneresolusjonen må bli tatt her: ingen vivisektør må få medlemskap i noen dyre-beskyttelsesforening i hele verden».372

Den tidlige dyrevernbevegelsen i Norge besto hovedsakelig av ulike foreningersom opererte under Dyrebeskyttelse-navnet (for eksempel Bergens Dyre-beskyttelsesforening), men det fantes også foreninger som arbeidet motsmertevoldende dyreforsøk. I 1983 skrev Aftenposten om Nordisk samfunn motsmertevoldende dyreforsøk sitt 60-års jubileum som ble feiret med en tilstelningi Bærum.373 Nordisk samfunn mot smertevoldende dyreforsøk het opprinneligNorsk forening mot dyreforsøk, og de utga magasinet Dyrets rett i en årrekke,og dette var en fortsettelse av det som tidligere var Tidsskrift mot videnskapeligdyreplageri (fram til slutten av 1930-tallet). Både Dyrebeskyttelsen og Nordisksamfunn mot smertevoldende dyreforsøk eksisterer fortsatt, henholdsvis over150 og nærmere 90 år etter at de først startet opp. I dag er det imidlertid flere



etablerte dyrevernorganisasjoner som er aktive i Norge. Under drøftes deres bak-grunn, og hvordan en omveltende fornying av dyre vernbevegelsen startet småttpå 1970-tallet, men for alvor kom i gang utover 1980-tallet.

Den moderne dyrevernbevegelsen våknerDen tidlige dyrevernbevegelsen (1859-1972) var preget av moderate og kon-servative krefter. Mange av personene med verv var godt voksne og eldre, oftemed høystatusyrker og tilhørighet i de øvre samfunnslag. Bevegelsen i denneperioden jobbet med det som i dag kalles reformorientert dyrevelferdsarbeid,hvor fokuset ikke var å stoppe utnyttingen av dyr, men heller å redusere dereslidelse. Mange dyrevernere fra denne perioden ville nok si seg enige i at dyrikke skal lide unødig, men de aksepterte tydeligvis en viss lidelse når de aksepterte at dyr skulle brukes som arbeidsredskap, som mat og så videre. Denmoderne dyrevernbevegelsen ser ut til å ha rokket ved alt dette. Under følgeren kronologisk framstilling av utviklingen av den moderne dyrevernbevegelseni perioden fra 1972 og fram til i dag.

I juli 1976 kunne en lese i VG at Inga-Johanne Jebsen Haave, veterinær ogformann i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Bergen, hadde sendt protestbrevtil Landbruksdepartementet. Haave mente at burhønsdrift var brudd pådyrevernloven, og uttalte at «alternativet må være å forby opprettelse av nyeburanlegg og gi de som i dag eksisterer en rimelig frist til å avvikle anleggene.»I samme artikkel nevnes det også at Haave får støtte for sitt syn fra en rekkeveterinærer og dyrevenner. Fokuset på burhøns var viktig for Dyrebeskyttelseni mange år etter dette. Fortsatt retter Dyrebeskyttelsen og andre dyrevern-organisasjoner kritikk mot måten burhønsdrift (inkludert såkalte «berikete bur»)og industrisystemer i landbruket skaper lidelser for dyr, og at de ikke kan væreforenlig med dyrevelferdsloven. Denne holdningen og kritikken mot in-dustrialiseringen i husdyrholdet var også tema i boken Når dyr blir maskiner avRuth Harrison. Boka utkom allerede i 1964, og var en norsk oversettelse av denengelske Animal Machines: The New Factory Farming Industry som historisksett var et viktig bidrag til den gryende internasjonale diskusjonen omdyrevern.374 Den gang var negativ utvikling for dyr i landbruket og in-dustrialisering av dyreholdet i fokus, men utviklingen ser vi også i dag – og denhar skutt fart. Den gang, som nå, pekte dyrevernere på hvordan dyreholdetmåtte være i strid med dyrevernlovverket. Men da, som nå, er det helt tydeligat myndighetene tolker loven annerledes enn dyrevernorganisasjonene.

Det første konkrete tegnet på en ny vending innen dyrevernbevegelsen varoppstarten av Rettighetsaksjonen for dyr i 1972. Rettighetsaksjonen represen -terte en ny måte både å tenke og snakke om dyrevern på, hvor rettighetstanken



ble tatt aktivt i bruk. Kjente personligheter fra den tidlige perioden, som SoniaLøchen og Kåre Knutsen var sentrale i opprettelsen av dette nye og friske initiativet. Kåre Knutsen ble intervjuet i 1995 om sin bakgrunn fra det førstenorske prosjektet som løftet fram dyrenes rettigheter som et viktig hovedbud-skap.375 Knutsen forteller i intervjuet hvordan han først var aktiv i Foreningentil Dyrenes Beskyttelse, men at han senere traff andre dyrevenner med et annetsyn enn det som var vanlig i Dyrenes Beskyttelse på den tiden. Knutsen og hanslikesinnede samlet seg for å skape noe nytt. Knutsen beskriver det slik: «Detvar i begynnelsen av 1970-årene vi startet Rettighetsaksjonen. Vi hevdet at alledyr har rettigheter, og vi brakte inn mer moderne arbeidsmåter. Vi var opptattav å nå ut til publikum.» En viktig del av Rettighetsaksjonens arbeid gikk ut påå fremme en dyrerettighetserklæring, som ble laget etter idé og inspirasjon fraKnutsens tidligere menneskerettighetsarbeid i FN-sambandet.376 I 1972 haddeRettighetsaksjonen et innlegg på trykk i Avisa Nordland hvor de beskriver noeav sitt arbeid: «Rettighetsaksjonen for dyr baserer sitt arbeid på en Erklæringom Dyrenes Rettigheter som er utarbeidet etter mønster fra FNs Mennes-kerettighetserklæring.» Videre skriver de hvordan de planlegger å spre infor-masjon om betenkelige sider ved minkoppdrett og selfangst, for «[v]ed sliketiltak håper en å påvirke utformingen av den nye dyrevernloven som Stortingetventelig skal behandle i løpet av få måneder.» Rettighetsaksjonen for dyr blemed dette Norges første organisasjon som promoterte rettigheter for dyr, selvom rettighetene de fremmet var moderate og annerledes enn de kjente dyre-rettighetsteoriene og -filosofiene av i dag. Hva slags rettigheter de snakket ompå den tiden, gjenspeiles i deres avisinnlegg: «Konkret innebærer Erklæringenom dyrenes rettigheter krav om mer dyrevennlige driftsmetoder i husdyrbruket,og dessuten strengere restriksjoner på utnyttelsen av dyr i underholdnings-øyemed.»377 Forfatterne skriver ikke om å stoppe utnyttingen, men argu -menterer heller for å gjøre utnyttingen mer akseptabel. I et annet oppslag i VGfra 1972 uttaler Irene Leifsen seg om Rettighetsaksjonens målsettinger og mot-stand mot dyreforsøk, og forteller hvordan de gjennom å spre informasjon ogoppnå en sterk opinion håper at aksjonen kan påvirke politikere og samfunnet,slik at lovlig dyremishandling kan avskaffes.378

To år etter at Rettighetsaksjonen for dyr startet opp, utga Kåre Knutsen, somi en periode var formann i rettighetsaksjonen, boken Dyrenes Rettigheter: Lov-lig og ulovlig dyreplager i Norge. Dette må være den første norske bokutgivelsenav sitt slag, også her brukes «dyrs rettigheter» som en ny måte å tilnærme segdyrevern på. Boken Når dyr blir maskiner379 utkom allerede i 1965, men var over-satt fra engelsk og brukte ikke samme rettighetsbegrep som Knutsen gjorde isin bok. I perioden fram til 1978 hadde også Rettighetsaksjonen ulike innlegg i



aviser, gjennomførte utadrettede arrange menter og uttalte seg til pressen omflere dyrevernsaker. Et eksempel er hvordan de i 1977, sammen med Aksjonenmot burhøns, viste seks filmer om «moderne dyreplageri» på Ingeniøreneshus.380 I 1977 lanserte for øvrig filmskaper Bredo Greve protestfilmen Den finepelskåpa di, som ble den første filmen om bruk av dyr i norsk pelsdyroppdrett.381

I 1978 skiftet Rettighetsaksjonen navn til Norsk liga for dyrs rettigheter og or-ganisasjonen forble aktiv utover 1980- og 1990-tallet. Spesielt var Sonia Løchenen aktiv skribent som jevnlig fikk sine tekster på trykk, på vegne av ligaen. Løchens siste avisinnlegg ser ut til å være fra 1992, og deretter er det få spor etterligaens aktivitet i media. Sonia Løchen trekkes i dag fram av flere som dyrevern-bevegelsens «grand old lady», og som en av de mest markante dyrevernerne iovergangen mellom den tidlige og moderne dyrevernperioden.382 Løchen dødei 1998, men med sitt modige dyrevernengasjement har hun satt spor som fortsatter til inspirasjon. Løchens innsats fortjener nok en større plass enn hva hun gisher. Hun var norgesmester i fekting, i tillegg jobbet hun som sosialarbeider ifengsler, blant Oslos prostituerte og uteliggere. Hun var aktiv i motstands-kampen under andre verdenskrig, og ble utsatt for tortur av Gestapo. Arbeidetfor dyr holdt hun fram med, til tross for motstand og få likesinnede. I et intervjufra 1993 gir hun oss innblikk i hvordan hennes erfaringer har påvirket henneslivssyn: «Jeg har mistet troen på menneskeheten, men ikke på individet. Når jeger nedtrykt er det den eneste lise jeg har å kunne tenke på folk som Mor Theresa,Albert Schweitzer, Fridtjof Nansen og Frans av Assisi, som betraktet dyrene somsine søsken.»383 Løchens verdier lå til grunn for Norsk liga for dyrs rettigheter,og hun inspirerer fortsatt, lenge etter at hun gikk bort.

På 1990-tallet ble fire av de viktigste bøkene om dyrevern på norsk utgitt.Norsk liga utga i 1991 boken Vi kaller det utvikling: Når husdyrhold blir industri, skrevet av Liv Klungsøyr. I 1997 kom Om å sitte på en sten av front-figuren Sonia Løchen, og året etter Vårt hellige overgrep: Noen myter og faktaom dyreforsøk, skrevet av Birgitta Råd.384 Organisasjonens virksomhet og midlerble fra 2012 omgjort til årlig tildeling av pengestøtte til prosjekter som har dyrsrettigheter og velferd som formål, gjennom Sonia Løchens pris.385 Foruten detre bøkene utgitt av Norsk liga for dyrs rettigheter, skrev den mer kjente for-fatteren Elin Brodin bøkene Kan du ikke tale? Menneskeverd og dyreverd(1991) og Slavenes bok – ti tekster om dyr (1993), begge med dyrevern somtema. I den første boken beskriver Brodin datidens dyrevernbevegelse på dennemåten: «I Norge har det seriøse dyrefrontarbeidet bare så vidt begynt, og foreløpig kan det ikke kalles noen innflytelsesrik bevegelse. Men, ting skjergradvis. Det er å håpe at Norge vil komme etter i løpet av ganske kort tid».386

Det Brodin kaller seriøst dyrefrontarbeid er kanskje det som ble startet med



Rettighetsaksjonen for dyr, men fulgt opp og intensivert gjennom den nye rettig-hetsorganisasjonen NOAH, samt grupper som Antiviviseksjonen og Lupus.Antiviviseksjonen var aktive spesielt på siste halvdel av 1980-tallet, med til-knytning til de selvstyrte ungdomshusene Blitz i Oslo og UFFA i Trondheim.Lupus eksisterte en kort periode på slutten av 1980-tallet og de første årene av1990-tallet. Ole Høgtun i Lupus uttaler i 1992 til Aftenposten at «vår oppgaveer i første rekke å kjempe for pelsdyrene», og organisasjonen gjennomførte bådeinformasjonsarbeid og flere aksjoner rettet mot norsk pelsdyroppdrett. Opp-rettelsen av NOAH i 1989 markerer at den moderne dyrevernbevegelsenvirkelig er i ferd med å våkne. NOAH brøt markant med den tidlige bevegelsenskonservative tenkning, der dyrs rettigheter ikke hadde noen plass. Samme årkom også den første dokumentaren som viser norske dyrs liv og død på entankevekkende måte i filmen Dyrenes Dans. Filmen ble laget av ThomasRobsahm som senere ble ansatt i NOAH, og med tiden er blitt en kjent og pris-belønnet filmregissør og -produsent. Med NOAH startes det organiserte dyre-rettighetsarbeidet for alvor opp, etter idé og initiativ fra Aileen Hennes. Henneshadde tidligere vært engasjert i Dyrebeskyttelsen, og i et intervju i BergensTidende387 i 1992 forklarer hun hvordan NOAH ble startet etter at hun gikk iprotest fra sin stilling som formann i Dyrebeskyttelsen. Misnøyen overfor Dyre-beskyttelsen skal ha kommet som følge av hvordan organisasjonen forvaltet sineegne midler, ifølge avisen. Ifølge Kåre Knutsen skal Hennes ha skrevet et opp-sigelsesbrev til Dyrebeskyttelsens styre hvor hun forklarer sin misnøye med at«enhver som kommer i nærmere befatning med organisasjonen, frustreres overforeningens manglende profil og usunne foreningspraksis.»388 Videre skriver hunat «foreningen mangler ideologisk identitet... og ledes av et styre hemmet vedinterne stridigheter og dårlig fremmøte.» NOAH kan derfor ses som Hennes sittforsøk på å realisere en ny organisasjon som skulle bli en motvekt til hva hun opp-levde som ideologiske, organisatoriske og strategiske svakheter ved Dyrebeskytt-elsen. På samme måte som Rettighetsaksjonen for dyr, har også NOAH fokusertpå dyrs rettigheter fra begynnelsen. Selv om Rettighetsaksjonen brukte rettig-hetsspråket, er likevel avstanden stor til det NOAH legger i sitt dyrerettighets-budskap. NOAH har publisert en egen Dyrerettighetserklæring, men erklæringener mer radikal og konsekvent enn Rettighetsaksjonens – NOAH ønsker ikke å reformere utnyttingen, men å avvikle den. I motsetning til Rettighetsaksjonen erNOAH representativ for dagens dyrerettighetsorganisasjoner, hvor dyrs rett til liv,rett til kroppslig integritet og fravær av lidelse er grunnleggende.

I boken Kan du ikke tale gir Brodin nok en treffende beskrivelse av en kon-sekvens av den moderne dyrevernbevegelsens mer radikale organisasjoner:«Gamle dyrevernbevegelser, der flertallet av medlemmene er konservative og




Dyrevernere demonstrerer utenfor regjeringsbygningen tidlig på 1970-tallet, i forbindelsemed overrekkelsen av «Erklæringen om Dyrenes Rettigheter» til daværende statsministerTrygve Bratteli. I første rekke fra venstre ser vi sangeren Ruth Reese, fullmektig SonjaJølsen og skuespilleren Mona Hofland. Bildet er fra Kåre Knutsens bok Dyrenes Rettigheter:Ulovlig og lovlig dyrplageri i Norge (1974). Ukjent fotograf.


strengt lovlydige, ryker i tottene på nystiftede aksjonsgrupper og mer kom-promissløse dyrefrontere.»389 Det Brodin sikter til her, er nok de mer kompro -missløse dyrerettighets-, antiviviseksjon- og anti-pelsaksjonistene som oppstodutover 1980-tallet og senere. En del av disse gruppene var mye mer konfronter-ende i sine aksjonsformer enn forgjengerne i Dyrebeskyttelsen og de tidligegruppene. De nye grupperingene tok i større grad til gatene og protesterte merhøylytt. En del av gruppene tok i bruk sivil ulydighet, og kunne også støtte detde kalte «konstruktiv sabotasje». Slik sabotasje kunne for eksempel være enikke-voldelig aksjon hvor aktivister senket en tom hvalfangstskute for å hindrehvalfangst. Organisasjonen NOAH var også mer kompromissløs i sine arbeids-metoder på begynnelsen av 1990-tallet. Et eksempel er da NOAH-aksjonister i1990 kjørte med buss inn på flere minkfarmer på Jæren, for å fotografere dyrenesforhold og protestere mot det de, ifølge VG,390 kalte innesperring og «livstids-fengsling av uskyldige dyr». Bussen ble etter en stund stoppet av sinte mink-oppdrettere som sperret veien med traktorer, og aksjonen måtte avsluttes dapolitiet truet med å beslaglegge aktivistenes buss og utstyr om de dro til flerepelsdyrfarmer. I en nyhetsartikkel391 to år senere intervjues NOAH-aktivisterom en aksjon hvor de i 1991 okkuperte et av kontorene i Fiskeridepartementeti protest mot selfangst. I samme artikkel forteller Aileen Hennes om hvordande også kjørte bussen sin inn på selskapet Rieber Skinn sitt lager på Laksevåg iBergen, der Rieber oppbevarte mengder av selskinn, for å protestere mot sel-fangst og for å «inspisere anlegget». Hennes beskriver hvordan de fant flereskinn fra selunger som ikke bar merker etter verken hakapik eller skudd, og atdette sannsynligvis betød at fangstfolkene kun hadde slått selungene i hodetslik at dyrene ble flådd levende. I intervjuet sier Hennes også at NOAH ikke erfremmed for «konstruktiv sabotasje»: «Hvis vi føler at sabotasje er nødvendigsom protestmiddel, er det ikke noe i veien for det. Men vi tror ikke på hærverkfor hærverkets skyld». Hennes legger til at hun personlig ikke ville ha problemermed å senke hvalfangstbåter, men i artikkelen er det mer uklart hva slagssabotasje hun mener NOAH kan gjennomføre. I 1992 ble flere griser hentet utfra en industrifarm, og NOAH støttet aksjonen. NOAHs talsperson uttalte tilVG at de ikke står bak aksjonen, men at de har fått vite «at dyrene som manglernå befinner seg på en gård hvor de får gå fritt omkring.»

Den kompromissløse og radikale innstillingen som preget flere av de yngredyrevern-aktivistene på denne tiden, gjenspeiles også i spillefilmen SvartePantere392 som kom ut i 1992 og er produsert av Thomas Robsahm, som var ansatt som daglig leder i NOAH under organisasjonens første år. Filmen handlerom fem ungdommer som tar saken og loven i egne hender for å gjøre hva de kanfor å redde dyr og for å sabotere hva de anser som dyremishandling. Filmens



fiktive, men ikke urealistiske hovedpersoner, hadde fått nok av å sitte og se påhva dyrene utsettes for. Politikerne har de heller ingen tiltro til, så de bestemmerseg for å gjøre noe på egenhånd med den framgangsmåten de selv tror på. Film-skaperen uttalte om filmen at hensikten var å skape engasjement og debatt. Ogi Bergens Tidendes anmeldelse av filmen, kort tid etter at den ble vist på kino,heter det: «Norske dyrevernerne er blitt oversett før. Men filmen demonstrereri alle fall en generasjons- og kulturkløft som er verdt å merke seg. For de svartepanterne er det voksne etablerte samfunnet og makthaverne en ugjen-nomtrengelig bastion av urettferdighet, trangsyn og uvilje. Det trenger ikke væreriktig, men bare det at norske ungdommer oppfatter virkeligheten slik, burdevære nok til ettertanke.»393

Fra oppstarten og utover 1990-tallet la NOAH ned mye krefter i kampen motnorsk hval- og selfangst. I 1993 uttalte den daværende lederen Aileen Hennestil VG at «vi vil ikke dø for hvalen, men det legges planer for skadeverk motbåde hvalbåter, hvalkjøttmottak og distributører. Vi tar risikoen med langefengselsstraffer.»394 Hennes fratrådte som leder kort tid etter, og i senere år harNOAH inntatt en mer lovlydig linje når det kommer til både sabotasje og aksjoner som kan medføre straff.

I 1995 ble Norsk vegetarforening etablert, og foreningen har fokusert mye pådyrevern selv om de hovedsakelig jobber med vegetarsaken. Videre utover 1990-tallet dukker nok en ny dyreverngruppe opp, bokstavelig talt med et brak.Denne gangen mer kontroversiell enn noen av de tidligere gruppene. I mars1996 aksjonerte for første gang Dyrenes Frigjøringsfront ved å knuse 28 ruter,kaste smørsyre og maling, samt å spraymale initialene DFF på veggen til NorskPelsdyralslag sitt anlegg på Økern i Oslo.395 Ifølge nyhetskilder gjorde aksjonenskade for flere hundre tusen kroner.396 Initialene DFF er forkortelsen forDyrenes Frigjøringsfront, en norsk avlegger av det internasjonale aksjonsnett-verket Animal Liberation Front. Videre utover 1990-tallet rapporterte media omflere aksjoner fra DFF. Skadeverk mot pelsforretninger og slakterbutikker,sabotasje mot Priors eggsentral, utslipp av mink fra pelsfarm og det mest alvor-lige; ildspåsettelse ved Fatland slakteri i Bergen, er noen av aksjonene dags-pressen omtalte i løpet av dette tiåret.397 Etter Fatland-aksjonen satte politietinn store ressurser for å finne gjerningspersonene, noe de klarte på forholdsviskort tid. Da flere av DFF-aktivistene i 1998 satt på tiltalebenken i Bergen byrett,uttalte en av aksjonistenes advokat: «Min klient mener at han i reglene omnødverge har rom for å gå til aksjoner som innebærer materielt skadeverk for påden måten å hindre et større onde, nemlig at dyr lider». I 1998 ble flere DFF-aksjonister fra Bergens-området tiltalt og dømt for skadeverk. To av de domfeltemåtte sone fengselsstraffer, og flere ble idømt bøter og erstatningskrav. Etter



dette har likevel sporadiske aksjoner blitt utført i DFF-navnet i mangepåfølgende år. Dyrenes Frigjøringsfront har ikke aksjonert eller gjort seg synligei media siden 2008.398

I løpet av 1990-tallet foregikk det altså mange ulike typer aktiviteter innenden moderne dyrevernbevegelsen. Nye grupper, bokutgivelser og filmer, samten utålmodig og radikal aksjonslinje som ingen har sett tidligere i bevegelsen,satte preg på perioden. Flere av de nye gruppene som oppstod på 1980- og 1990-tallet svant hen utover 2000-tallet, mens NOAH besto, vokste og står igjen somden viktigste av de nye organisasjonene. NOAH viderefører sitt dyrerettighets-budskap, men arbeidsmetodene ser ut til å bli mindre konfronterende. Organisa-sjonen legger heller større innsats i opplysningsarbeid, formidling av kunnskapom dyrenes situasjon og politisk påvirkning. Etter hvert får imidlertid NOAHselskap av flere viktige organisasjoner.

Utviklingen av dyrevernbevegelsen fortsetter utover på 2000-tallet. I 2001blir Dyrevernalliansen etablert, og organisasjonen representerer igjen noe nyttinnen bevegelsen. Dyrevernalliansen ser ut til å ha en annerledes strategi. Organisasjonen skiller seg fra de tidligere aksjonsrettede gruppene, og foku sererheller på lobbyvirksomhet overfor offentlig forvaltning og det politiske systemet.Bakgrunnen for å opprette organisasjonen var i utgangspunktet at den skullepåvirke myndighetenes arbeid med utviklingen av den nye dyrevelferdsloven,der målet var å få lovverket til å bli mest mulig fordelaktig for dyrene. Etter lov-arbeidet ble Dyrevernalliansen imidlertid etablert på fast basis, og har videreførtarbeidsmåten med lobbyvirksomhet mot myndig hetens politikk overfor dyrenesom brukes i dyreforsøk og industrilandbruk. Dyrevernalliansen sier selv at debåde jobber for dyrs velferd og rettigheter, men representerer en mer kon-servativ og pragmatisk motvekt til NOAHs konsekvente rettighetslinje. Mens1990-tallet så flere nye og radikale initiativer, kan Dyrevernalliansen ses som enreaksjon på dette. Organisasjonen fremstår nå som den som jobber tettest motpolitikerne, og som legger stor vekt på at deres kritikk av dagens dyrehold haret faglig og vitenskapelig grunnlag. Slik er Dyrevernalliansen også et eksempelpå at dyrevernarbeidet har blitt mer profesjonelt og kunnskapsbasert. I 2008etablerte organisasjonen også Dyre vernfondet, som det første av sitt slag her tillands, hvor det årlig deles ut økonomisk støtte til forskning og publikasjonersom fremmer dyrs interesser.399

I 2007 så nok en ny dyrevernorganisasjon dagens lys: Nettverk for dyrs frihetetablerer seg som en anti-spesiesistisk400 sammenslutning med et uttalt mål omå drive grasrotaktivisme for dyrs frihet. Nettverket er dermed den første organisasjonen som eksplisitt kaller seg anti-spesiesistisk, som betyr at de fram -hever motstanden mot spesiesisme. Av nettverkets arbeid er det de skjulte



undersøkelsene av dyrs forhold i norske pelsfarmer som har fått mest opp-merksomhet i offentligheten. Gjennom nettverkets bruk av foto- og video-kamera, og reaksjonene bildematerialet har skapt, har pelsdyrsaken i de sisteårene (spesielt i 2008-2012) kommet høyt på dagsordenen. Metodene med om-fattende skjulte opptak og organiserte «inspeksjoner» i pelsfarmer uten tillatelserepresenterer også en ny arbeidsmetode i norsk sammenheng. Det aller siste til-skuddet i det norske dyrevernlandskapet er Norsk vegansamfunn. I 2009 blevegansamfunnet etablert med formål om å fremme veganisme.401 Foreningen erdermed den første som har veganisme som hovedtema, og gir uttrykk for å væretilhengere av den abolisjonistiske402 dyrerettighetsideologien som taler for enfullstendig avvikling av all dyreutnytting, og hvor den veganske livsstilen sessom en nødvendig forutsetning.

Dyrevernbevegelsen i dagDyrevern er et vidt begrep som favner mange typer arbeid på vegne av dyr. Idag består dyrevernbevegelsen av en rekke ulike tiltak, foreninger,enkeltpersoner, kortvarige prosjekter og ulike initiativer. De tre viktigstedyrevernorganisasjonene i dag fremstår som medlemsorganisasjonene Dyre-beskyttelsen Norge, NOAH – for dyrs rettigheter og Dyrevernalliansen. Detmindre aktivistnettverket Nettverk for dyrs frihet har også hatt viktige funk-sjoner, men de operer på en annen måte og i mindre skala enn de tre store. I til-legg eksisterer det flere andre sammenslutninger og initiativer fra helt ulikesosiale miljøer. Et eksempel er Mote mot Pels, et initiativ fra motejournalist ogredaktør Hilde Marstrander, designer og stylist Kjell Nordström (Baron von Bull-dog) og designer Fam Irvoll – sentrale personer i den norske motebransjen. Motemot pels jobber sammen med NOAH for å få motebransjen til å si nei til pels.Av andre tiltak som har dukket opp kan det nevnes; Antispesiesistiske kunst-nere, en egen kampanje for å stenge forsøksdyrfarmen Løken Gård og andremer sporadiske aksjonsgrupper. Nordisk samfunn mot smertevoldende dyrefor-søk har eksistert i årevis, men er nærmest usynlige i offentligheten i dag. I 2011bevilget de imidlertid penger til å opprette en stilling tilknyttet Norecopa, somer en offentlig utnevnt organisasjon med representanter for forvaltningen, forsk-ningsmiljøene, industrien og dyrevernorganisasjonene. Et av målene medNorecopa var å videreføre arbeidet med NORINA-databasen som formidler au-diovisuelle hjelpemidler som kan brukes som alternativ (eller tillegg) til brukav dyr i undervisning og opplæring.403 Og Norsk liga for dyrs rettigheter har opp-hørt, mens organisasjonens økonomiske midler er overført til årlige pengeut -delinger gjennom Sonia Løchens pris.

Organisasjoner som Foreningen for omplassering av dyr, Society for the



Prevention of Cruelty to Animals Norge og andre grupper som driver omplas-serings- og hjelpearbeid er en viktig del av dyrevernbevegelsen. Disse tiltakeneer ofte mindre synlige i media. De har sjeldnere aksjoner og utadrettet aktivitetslik som de store dyrevernorganisasjonene, men de bruker mye tid og krefter påpraktisk hjelpearbeid, omsorg for og omplassering av hjemløse dyr. Mange av desom enten kaller seg dyreverner, veganer, dyrerettighetsforkjemper eller dyrevenner ikke nødvendigvis tilknyttet noen av organisasjonene som er nevnt over, mendet finnes et hav av dyreverngrupper på Facebook og andre sosiale medier, hvorfolk som er opptatt av dyrevern tar del i former for dyre vern. Det finnes ogsånettforum hvor folk engasjerer seg, diskuterer, sprer informasjon omdyrevernsaker og oppfordrer andre til å delta via internett ak sjoner, som å signereopprop, sende inn protestbrev, videreformidle dyre verninformasjon, donere tilen kampanje og annet som enkeltpersoner lett kan gjøre via en datamaskin medinternettilgang.

Bruk og kontroll av dyr innen ulike områder, dyreetikk og spørsmål om dyrsrettigheter, har også blitt mer aktuelle forskningstema innen ulike fag disiplineri akademia i Norge de senere årene. Internasjonalt har forskning om spesie sisme,dyremishandling og dyrevern vokst og utviklet seg kraftig i løpet av de siste ti-femten årene,404 spesielt innen deler av filosofi og samfunnsvitens kape ligefag. Ved Universitetet i Oslo gir for eksempel Institutt for krimino logi og retts-sosiologi ved Det juridiske fakultet undervisning i emnet økologisk-globalkriminologi. I dette emnet har dyreetikk, dyrerettighetsteori, debatt om rela-sjonen mellom natur og samfunn, samt måter dyr og natur utnyttes på en viktigplass. Utgivelsen av boken Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og naturi antropocen, menneskets tidsalder i 2013 gjenspeiler også denne utviklingen.Boken er den først av sitt slag her til lands, og inneholder en rekke populærviten-skapelige bidrag på tvers av fag- og arbeidsområder som viser hvordan og hvorformenneskets bruk av andre dyr skjer på sviktende moralsk og intellektuelt grunn-lag. Økt forskning og undervisningstilbud relatert til forholdet mellommennesker og dyr gjenspeiler at dyrevern etter hvert har blitt et tema som folkflest er mer opptatt av, og som har fått økt status og utbredelse.

Forskjeller mellom den tidlige og moderne dyrevernbevegelsenDet er spesielt tre forhold som skiller den tidlige og moderne bevegelsen frahverandre. For det første er de to periodene preget av at dyrevernere har ulikeformål. For det andre bruker bevegelsen nokså ulike arbeids- og uttrykksformer.Sist men ikke minst har det vært endringer i hva slags folk som deltar i dyrevern-arbeidet. Det er ikke uproblematisk å sammenlikne ulike historiske perioder pådenne måten, men hensikten her er å vise at bevegelsens røtter strekker seg



langt tilbake, og at bevegelsen er i stadig utvikling og endring. Hva somkjennetegner dagens situasjon blir dessuten tydeligere i lys av fortiden. Hvordanbevegelsen jobber, og hva den fokuserer på i ulike perioder, vil alltid hasammenheng med hvordan samfunnet er i det aktuelle tidsrommet. For ek-sempel har oppkomsten av den moderne bevegelsen skjedd i sammenheng meden radikalisering av bestemte generasjoner, ulike opprør og oppgjør med tid-ligere etablerte «sannheter» og autoriteter som preget flere områder avsamfunnet, som innen borgerrettighetsbevegelsen og den vestlige kvinnebeveg-elsen på 1960- og 1970-tallet. Omveltningene og de radikale strømningene sompreget store deler av USA og Europa mot slutten av 1960-tallet og utover i detpåfølgende tiåret, har nok vært viktig for den moderne og mer radikale dyrevern-bevegelsens fødsel.

Den tidlige bevegelsen snakket om å være snill mot dyrene og ønsket å gjøreredusere dyrs lidelser ut ifra et ganske tvetydig verdigrunnlag (det som kankalles en «snillhetsideologi»), mens store deler av den nye bevegelsen har enmer utviklet etisk plattform som kan inndeles i ulike teoretiske retninger. I dager målet om dyrenes rettigheter mer utbredt og mer uttalt i bevegelsen, selv omdet fortsatt varierer hva slags rettigheter organisasjonene kjemper for. Tidligerevar det snakk om ikke å være unødvendig hard mot dyrene, og at bruken av dyrmåtte bli mest mulig human. Når det gjelder for eksempel pelsdyroppdrett sernorske dyrevernorganisasjoner det nå som feilslått å jobbe for at rev og minkskal få litt større bur – organisasjonene kjemper for at pelsfarmene skal avvikles.I den tidlige perioden var det vanligste å ville reformere forholdene som varkritikkverdige, heller enn å avvikle dem. Spørsmålet om reform kontra avviklinger fortsatt viktig i dagens dyrevernbevegelse: Uenigheter mellom organisa-sjonene som støtter reformer på den ene siden, og de som utelukkende går innfor avvikling på den andre, skaper skillelinjer innen dyrevernbevegelsen i Norgeog internasjonalt (mer om dette i kapittel 8: «Abolisjon eller reform?»).

Den tidlige bevegelsen jobbet i stor grad med å spre informasjon gjennom ådele ut informasjonsmateriell, gi råd til folk som holdt dyr, inspisere dyrehold(Dyrebeskyttelsens inspektører), utgi medlemsblader og pamfletter, samt å or-ganisere møter og kongresser. I dag har bevegelsen helt andre muligheter til åformidle sitt budskap via egenproduserte filmer, bøker, brosjyrer og andre trykk-saker og gjennom internett, sosiale medier og andre kanaler som kan nå ut tilmange mennesker. Dagens bevegelse benytter seg også i mye større grad avulike former for demonstrasjoner, aksjoner og utadrettede aktiviteter pågateplan. Bevegelsen har blitt mer profesjonell både når det gjelder å nå ut imassemedia, foreta undersøkelser om dyrehold og organisere kampanjer for åskape et politisk press for forandring. Disse arbeidsformene er selvfølgelig til-



gjengelige på en helt annen måte i dag enn for 100 år siden. Den moderne ak-tivismen kan tidvis være mer kompromissløs, med mer konfronterende oghøylytte aksjonsformer enn de mer moderate og ofte konservative protestene i«gamle dager», men dette varierer mellom de ulike organisasjonene og aksjonene. I den tidlige perioden var det hovedsakelig Dyrebeskyttelsen og noenantiviviseksjonsforeninger folk kunne engasjere seg i, mens det i dag er et større ut-valg organisasjoner å knytte seg til. Organisasjonene er ulike både med hensyn tilideologi, målsettinger og strategiene de tar i bruk. I dag kan folk i større grad velgehvor de vil legge ned en innsats; ved å velge organisasjonen som jobber på den måtende selv har mest tro på. Før som nå er de fleste medlemmene passive betalere hellerenn aktivt deltakende i det daglige dyrevernarbeidet. Likevel er det nok flere i dagsom engasjerer seg aktivt – det finnes flere organisasjoner, som gjør at personer medulik sosial bakgrunn og alder finner et miljø med likesinnede hvor de kan jobbe fordyr på en måte de finner meningsfylt.

Blant de som hadde verv og var medlemmer i den tidlige Dyrebeskyttelsen,var det overvekt av godt voksne folk fra de øvre sosiale sjikt. På den tiden var detogså mer prestisje i det å ha et verv i Dyrebeskyttelsen. Situasjonen ser ut til væreannerledes i dag; dyrevernere kan oppleve å møtes med både fordommer ognegative holdninger på grunn av sitt engasjement. Den tidlige dyrevernbevegelsenvar heller ingen høylytt utfordring av det etablerte og representerte ingen trusselmot synet om at dyr kan utnyttes så lenge det er i menneskers interesse. Dettehar imidlertid endret seg med den nye bevegelsen.

Etikken til den moderne dyrevernbevegelsenTil vanlig brukes ordene dyrevern, dyrevelferd og dyrs rettigheter om hverandre.Med «dyrevern» mener jeg her alt sosialt engasjement med formål å forsvaredyrs interesser. Betydningen er bred. Inn under dette faller forskjellige gruppermed varierende oppfatninger om etikk og strategier. Dyrevernbevegelsen om-fatter både grupper som jobber for dyrevelferd og dyrs rettigheter. Vissedyrevernorganisasjoner uttaler også at de arbeider for både dyrs rettigheter ogvelferd på samme tid.

Dyrevelferdstanken handler om å redusere dyrs lidelser mens de lever ogbrukes av mennesker. Oftest innebærer et slikt syn at det å bruke eller drepe dyrfor menneskelige formål er uproblematisk så lenge dyrene ikke lider mer ennnødvendig. Samtidig ser vi at det eksisterer store gap mellom ulike syn på begrepetdyrevelferd. Det er for eksempel stor forskjell på hvordan en dyre verner og en pelsdyroppdretter definerer hva som er «god dyrevelferd» for rever og minker. Dyrerettighetsstandpunktet er likevel fundamentalt annerledes ennvelferdstankegangen, og det er rettighetsetikken som er hovedtema i den



videre teksten. Når en ser nærmere på hvordan den moderne dyrevernbe -vegelsens etikk har utviklet seg, blir også kontrasten til dyrevelferdstankentydeligere.

Med den moderne utviklingen av dyrevernbevegelsen på 1970- og 1980-talletoppstod tydeligere skillelinjer innen bevegelsen. Et budskap om at dyr harrettigheter ble vanligere. Flere av dyrerettighetsforsvarerne tok avstand fra dentradisjonelle dyrevernbevegelsens verdigrunnlag og prioriteringer. Utviklingenav den moderne bevegelsen tok preg av et nytt fokus på likhet og rettferdighetsom ledende prinsipper for dyrevern. Moralfilosofer fungerte som «jordmødre»for den nye dyrerettighetsbevegelsen, skriver sosiologene James M. Jasper ogDorothy Nelkin i The Animal Rights Crusade (1992). Bidragene fra denaustralske filosofen Peter Singer og den amerikanske filosofen Tom Regan fikkstørst ringvirkninger. Spesielt Singers Animal Liberation (1975) fikk stor betyd-ning. The Case for Animal Rights (1984) av Regan er ikke like leservennlig,men ble likevel et viktig akademisk bidrag til dyrerettighetsbevegelsen.

Fellesnevneren for Singer, Regan og andre nye dyreetikere er oppfatningenom at hvordan mennesker behandler dyr er et spørsmål om likhet og rett-ferdighet. Det handler ikke først og fremst om å bedrive veldedighet, lindre lid-elser eller unngå brutalitet som fornærmer folks estetiske sensitivitet. Dethandler heller ikke bare om å være «glad i» eller «snill mot» dyr. Både Singerog Regan kritiserer de tradisjonelle oppfatningene om dyrevern som i stor gradbaserte seg på slike holdninger. De mener heller at dyrevern handler om å tadyrs interesser på alvor og å vie dyrene interesse på en moralsk upartisk måte,på samme måte som våre moralske forpliktelser til andre mennesker er uav-hengig av om vi personlig liker dem eller ikke. Menneskerettigheter gis ikkesom gaver til venner og unndras heller ikke fiender. Den humanistiske moralensom tar utgangspunkt i at alle mennesker er likeverdige og skal behandles rett-ferdig, er ment å stå over og uavhengig av personlige sympatier og aversjoner.Derfor sies det at rettferdigheten er blind.

Kritikken som Singer og Regan reiser går ut på at vi har en systematiskmoralsk forsakelse av andre dyr og at den ikke har noen god rasjonell forklaring.Den beste forklaringen på hvorfor vi behandler andre dyr slik vi gjør er å finnei de mørkeste sidene av menneskets natur. Vi bruker og behandler dyr på måtervi tjener på, og ingen straffer oss for det. Hvis dyrene pines og drepes i prosessen,aksepteres det fordi vi tross alt setter vår egen vinning først. Når vi utnytter,skader, dreper og konsumerer andre dyr, og kun forsvarer det med at de ikke ersom mennesker (eller med begrunnelser vi finner uholdbare når de brukes forå diskriminere andre mennesker), da deltar vi i en diskriminering av ikke-menneskelige dyr som er like moralsk korrupt som rasisme, ifølge blant andre



Singer og Regan. Denne diskrimineringen av andre arter (fortrinnsvis dyrearter)har derfor blitt gitt navnet spesiesisme (mer om spesiesisme i kapittel 6).

Den anti-spesiesistiske posisjonenDenne dyreetiske posisjonen drar begrepet om likestilling lenger enn vanlig.Det er en etikk som forsvarer en moralsk likestilling mellom dyrearter, og kanderfor defineres som en anti-spesiesistisk etikk. Dyr er like i egenskap av å væredyr. Mennesker er også dyr og deler mange likehetstrekk og egenskaper medandre dyrearter, men som regel ikke med alle skapninger som biologisk klas-sifiseres som dyr (denne gruppen er enorm, og inkluderer blant annet mangeamøbelignende mikroorganismer). Det menes heller dyr som er følende, be-visste eller med en slags subjektivitet. De karaktertrekkene eller egenskapenevi finner moralsk relevante i oss selv (som evnen til å føle glede og smerte, be-vissthet og selvbevissthet, solidaritet og samhold) må også være moralskrelevante når de deles av andre dyr. Hvis det er galt å torturere mennesker fordidet gjør dem vondt, må det være galt å torturere andre skapninger som også følersmerte. Hvis det er galt å drepe et menneske fordi det da mister mulighetenetil å oppleve fremtidige gleder, da må det også være galt å drepe et ikke-mennes-kelig dyr som også opplever livsglede på sin måte. Alternativet vil være artsdis-kriminering.

Teoretikere som plasserer seg i denne anti-spesiesistiske posisjonen har forskjel-lige oppfatninger om hvilke egenskaper som er moralsk relevante, hvilke dyr detgjelder, og hvilke moralske regler vi bør handle etter. De vil derfor ha forskjelligeoppfatninger om hvilke praktiske konsekvenser den moralske likestillingen mel-lom dyr har, og vil ha forskjellige oppfatninger av hva som utgjør spesiesisme.Hovedtrekkene som definerer den anti-spesiesistiske posisjonen er:

1) mennesker og andre dyr er like i egenskap av å besitte moralsk relevanteegenskaper, og

2) som moralske aktører er vi forpliktet til å ta like mye hensyn til alle moralskrelevante subjekter/skapninger (det er irrelevant om de er mennesker ellerikke).

Ut over disse to grunntrekkene finnes mange variasjoner. Det er først og fremstsynet til de to nevnte filosofene, Singer og Regan, jeg skal komme nærmere innpå nå.

Bruken av rettighetsretorikk i forsvaret av dyrs interesser tok til etter at PeterSinger ga ut boken Animal Liberation i 1975. De siste årene har det også blitten tiltagende bruk av begrepet «dyrs rettigheter» her til lands. Rettighets-



begrepet er ikke nødvendigvis mer presist enn begrepet «vern». Både dyre -vernere, politikere og næringsrepresentanter snakker om hvor viktig det er åverne om dyrenes rettigheter. I stor grad er slik begrepsbruk kun retorisk, oginnebærer ikke å slutte opp om et paradigmatisk nytt moralsk syn på dyr, oglangt ifra støtte til en dyrerettighetsetikk. Rettighetsbegrepet har også enjuridisk betydning det er beleilig å bruke for å appellere til endringer i lover ogregelverk. Men ikke alle moralske krav kan fremmes som rettighetskrav, og idyrevelferdsloven tilkjennes dyrene ikke engang evne til å ha juridiskerettigheter.

Dyrerettighetsetikk tar utgangspunkt i prinsippet om likhet og rettferdig be-handling av dyr. Dyrerettighetsbevegelsens erklærte mål er å avskaffe all ut-nytting av dyr. I Animal Liberation argumenterer Singer: hvis alle menneskerhar rettigheter, så må også andre dyr ha det. Men Peter Singer forsvarer enutilitaristisk etikk, og her har ikke rettigheter en plass. Utilitarismen er ennyttemoral som fokuserer på velferd og følelser. Den utilitaristiske etikkenskjernepunkt er å søke maksimering av glede og nytte, samt å lindre ellereliminere smerte og lidelser. Siden utilitarismen tar utgangspunkt i subjektivefølelser og velferd er etikken velegnet for også å inkludere hensynet til andredyr. En utilitarist vil mene at vi bør handle slik at vi maksimerer den samledemengden glede og lykke i verden, slik at vi reduserer den samlede mengdenlidelser. Alle individer som har evne til å sanse og føle blir tatt med i beregningenog i like stor grad (av utilitaristene som inkluderer dyr). I den forstand er denutilitaristiske etikken basert på et egalitært prinsipp. Men siktemålet er likevelen kollektiv hevelse av den samlede glede/nytte, noe som kan få skadelige ogsmertefulle konsekvenser for enkeltindivider.

Utilitarismen åpner for utbytting av enkeltindivider når det tjener størresamfunnshensyn. For eksempel er Peter Singer en kontroversiell filosof pågrunn av sin støtte til avliving av uønskede spedbarn. I dyrerettighetsbevegelsener han kontroversiell av flere grunner, men spesielt på grunn av sin delvise støttetil dyreforsøk. Fra et menneskerettighetsperspektiv eller et dyrerettighetsper-spektiv forestiller en seg at det er visse grenser for hva en kan utsette individerfor, selv om det ville være kollektivt fordelaktig. Spesielt retten til liv er avgjør-ende. Slik er det ikke i Singers utilitarisme. Kun skapninger med selvbevissthetbør tilkjennes en rett til liv mener han. Den type selvbevissthet Singer snakkerom er imidlertid noe som både nyfødte menneskebarn og mange ikke-mennes-kelige dyr mangler. Av den grunn kan deres liv ofres hvis det tjener et høyere(kollektivt) formål. Som regel mener Singer at ikke-menneskelige dyr ikke harrett til liv. Det er en oppfatning som kan virke overraskende etter første gjen-nomlesning av Animal Liberation, siden argumentasjonen der er så radikal, selv



om den ofte er hypotetisk. Men i den mye omtalte boken går Singer i liten gradinn på spørsmålet om dyrenes rett til liv. Boken bruker en rettighetsretorikk,men Singer forsvarer ikke en rettighetsetikk slik andre gjør det. I forordet til enav de senere utgavene av samme bok, skriver Singer at hans bruk av begrepet«rettigheter» har medført misforståelser om hva han egentlig mener, og at handerfor angrer på dette retoriske grepet.405

I The Case for Animal Rights (1984) legger filosof Tom Regan fram en rettig-hetsetikk for dyr. Han går gjennom utbredte etiske teorier og teorier om dyrspsykologi, han analyserer og kritiserer slike teorier og argumenter for sitt egetsyn. På samme måte som Singer, kommer Regan også fram til at mennesker og andre dyr er like på moralsk relevante måter. For Regan handler ikke dyrs moralske betydning så mye om at de har følelser, men mer om at de erindivi duelle livsformer med egne interesser. Dyr har rettigheter fordi de harindivi duelle interesser, og både mennesker og andre dyr er det han kaller livs-sub jekter. Individer er livssubjekter fordi de har en iboende verdi, og denne ver-dien er ukrenkelig, slik Regan ser det. Videre mener han at mennesker har enmoralsk plikt til å respektere den verdien som ligger i andre livssubjekter.Rettigheter, skriver Regan, kan forestilles som usynlige «ingen adgang-skilt»som omgir individet/individene. Det er grenser for hva vi kan gjøre med andremennesker og andre dyr. Vi har ingen rett til å ta deres liv eller frarøve demfriheten. En slik rett er fraværende i Singers utilitarisme. Singer og Regansteorier er ikke samstemte om hvilken likestilling som gjelder eller bør gjeldemellom mennesker og andre dyr, eller hvilken spesiesistisk diskrimineringdyrene faktisk utsettes for. Likevel representerer de begge en anti-spesiesistisketikk med de samme hovedtrekkene. Deres felles utgangspunkt er vektlegg-ingen av likheter mellom mennesker og andre dyr, og formålet om å finne måterå vie dem likestilte hensyn.

Den første generasjonen utfordres og utviklesBåde Singer og Regans tidlige bøker og bidrag har vært svært viktige for dis-kusjonen om og forståelsen av dyrs rettigheter. De representerer den førstegenerasjonen i den moderne dyrevernbevegelsen, og mye har skjedd på dyre-rettighetsfeltet siden den tid. Singers bok Animal Liberation blir stadig omtaltsom dyrevernbevegelsens bibel, men beskrivelsen treffer nok i stadig mindregrad i dag. Boken har vært betydningsfull for den moderne bevegelsens førstegenerasjon, men i dag har både dyrerettighetsdebatten og -bevegelsen utvikletseg til en andre generasjon. Etter Singer og Regans tidlige bøker har det skjedden enorm utvikling internasjonalt. Som Singer selv sier i boken In Defense ofAnimals: The Second Wave (2005): På 1970-tallet var antallet tekster om dyrs



etiske status helt minimalt, mens det nå er oppe i mange tusen og debatten harspredd seg internasjonalt.406 Blant dagens annengenerasjons dyrerettighets-teoretikere møter spesielt Singer, men også Regan, kritikk for sine standpunkter.Singer kritiseres blant annet for å representere en ny form for spesiesisme, fordihan selv rangerer og favoriserer visse arter over andre arter.407 Joan Dunayer ogSteve F. Sapontzis påpeker at Singer favoriserer mennesker og andre dyr somligner på mennesker, og bruker «normale» voksne mennesker som målestokk.408

Både Singer og Regan har imidlertid møtt kritikk for bare å ville gi beskyttelseog rettigheter til noen arter, og ikke alle følende vesener. Viktig kritikk harkommet fra blant andre Gary Francione, Marti Kheel og Joan Dunayer.409

I dag finnes det også andre tilnærminger til dyreetikk som ikke har nær til-knytning til naturvitenskap eller som baserer seg utelukkende på abstrakteresonnementer. Et eksempel er feministisk omsorgsetikk, slik den formidles avfilosofer og feminister som Marti Kheel, Josephine Donovan, Carol J. Adams ogLori Gruen: Den holistisk-feministiske etikken de representerer handler om atbåde individene og helheten har verdi. Ingvill Riise påpeker at denne etikkendermed skiller seg fra dyrerettighetsteori, som ifølge Kheel og Donovan bytterut en form for hierarki med en annen ved å framsette kriterier for moralsk inklusjon basert på menneskelignende egenskaper, i tillegg til å ekskludereandre deler av naturen, som planter og trær.410 Donovan kritiserer Regan ogSingers teorier for at de forkaster følelser og sympati som legitime begrunnelseri teorier om hvordan dyr bør behandles.411 Mange feminister hevder detmotsatte: sympati, medfølelse og omsorg utgjør nettopp den grunnmuren sometiske teorier om behandling av både mennesker og dyr bør bygge på. Donovanmener omsorgsetikken er viktig og bedyrer samtidig at etikken må kombineresmed politisk analyse, spesielt for å kunne formulere en etisk respons på ut-nytting av dyr.412 Feministiske moralteoretikere demonstrerer at etikk ikke barehandler om plikter og rettigheter, men at den heller bør ses i sammenheng medhvordan folk forstår seg selv og sine relasjoner til verden for øvrig.413

Deler av den tidlige dyrevernbevegelsens har fellestrekk med omsorgs -etikken, ved at engasjementet ble basert på sympati og medfølelse. Verdienevar samtidig helt generelle og lite utviklet. I den tidlige perioden medførte ver-diene heller ikke at det ble stilt spørsmål ved legitimiteten i å bruke dyr. Slikespørsmål er derimot sentrale for flere av representantene for dagens om-sorgsetikk, som er mye mer teoretisk utviklet og anvendt i praktiske, personligeog politiske spørsmål.

Disse nyere bidragene er bare noen eksempler som viser bredden som i dagfinnes både når det gjelder dyrerettighetsteori og andre fagetiske retninger somtar dyrene i forsvar. Den andre generasjonens arbeider, og bidrag fra feministisk



omsorgsetikk, har vært med på å skape en mer allsidig etisk plattform som støtteropp under dyrevernbevegelsen ut ifra flere ulike verdisyn og perspektiver.Dyrevernbevegelsens etiske fundament har dermed blitt både sterkere og mermangfoldig i tiden etter de tidlige arbeidene fra den moderne dyrevernbeveg-elsens første generasjon.

For kort å oppsummere dette delkapitlet: Begrepet dyrevern brukes bredtom enhver intensjon om å verne, beskytte eller frigjøre dyr. Dyrs rettigheterbrukes om en etisk tilnærming som fokuserer på rettferdig behandling av dyrog likestilling med mennesker. Det samme kan kalles en anti-spesiesistisk etikk.Mer presist er dyrerettighetsetikken mer enn det, og innbefatter ikke bare likehensyn til individer uavhengig av art, men også et forsvar for individuelle dyrsukrenkelige rett til liv og ikke å bli påført lidelse av mennesker. En slik rettig-hetsetikk får abolisjonistiske konsekvenser. Næringene som avler og bruker hus-dyr kan ikke reformeres når de baserer seg på systematiske rettighetskrenkelser.Den eneste konklusjonen for et slikt dyrerettighetsperspektiv vil være å avskaffeog forby husdyrnæringene.

Hvor står den norske bevegelsen i dag?Når jeg har undersøkt og lest gjennom eldre materiale fra dyrevernbevegelseni Norge, har det vært påfallende hvordan bevegelsen sliter med mange av desamme utfordringene i dag som på 1970-tallet. Den samme typen skuffelser ognederlag ser ut til å gjenta seg for bevegelsen. Blant annet har troen på å løsedyrevernproblemene gjennom å påvirke lovverket vært en gjenganger de sisteførti årene.414 Men fortsatt er dyrevelferdsloven langt fra et redskap som førertil et godt og verdig liv for dyr. Å kjenne sin egen historie er nyttig for å forståsin egen bevegelse, men viktigere kan det være for å lære av arbeidet som harført til suksess eller fiasko.

Dyrevernbevegelsen har utviklet seg mye fra begynnelsen av 1800-tallet ogfram til i dag. Likevel er det problematisk å hevde at bevegelsen har større inn-virkning på samfunnet nå enn for hundre år siden, til tross for at bevegelsen harvokst og blitt både større og mer mangfoldig, og fått en mer velfun dert etiskplattform. Utfordringene i den tidlige perioden var helt annerledes enn i dag,og det samme gjelder mulighetene for motstand og endring. Mens fleremennesker på en eller annen måte tar del i dagens dyrevernbevegelse, har an-tallet dyr som utnyttes skutt i været. Flere engasjerer seg, men flere dyr fratassamtidig friheten. Om dyrene hadde det bedre for 100 år siden er vanskelig åvite sikkert. Det avhenger av hvordan dyrs trivsel måles. Det som er sikkert erat industriene som utnytter dyr kommersielt er enormt mye sterkere i 2013 ennfor hundre år siden. De har større politisk innflytelse, og representerer en mye



større makt og økonomisk interessegruppe. Hvilke seire dagens bevegelse vilklare å oppnå, og hvordan framtiden for dyrene vil se ut, avhenger av flere for-hold. Hvilke forhold som spiller inn er drøftet i tidligere kapitler. Hvordan en-gasjerte enkeltpersoner kan påvirke i dyrenes favør er noe av det jeg belyser ineste kapittel.



8. Hvordan bekjempes overgrep mot dyr?

Folk flest har sannsynligvis lite kjennskap til forskjellene mellom organisa-sjonene innen dyrevernbevegelsen som helhet. Dyrevernbevegelsen er etsamlebegrep for både dyrebeskyttelsesforeninger, dyrerettighets- og dyrevelferds-organisasjoner. Allmennheten oppfatter sjelden forskjellene mellom dyrevelferdog dyrs rettigheter. Blant tilhengerne av rettigheter for dyr er det også varierendehvilke rettigheter de ønsker – og ikke minst hva rettighetene skal bety forhvordan mennesker behandler dyrene. Under illus treres slike skillelinjer når jegdrøfter debattene som pågår i bevegelsen: om ulike målsettinger og hvilkemetoder som er mest effektive for nå målene.

Når overgrep mot dyr er innbakt i kulturen og beskyttes av lovverket, hvordankan man da bekjempe dem? Er holdningsskapende informasjonsarbeid veien ågå? Eller er det nødvendig å ty til sivil ulydighet for å redde dyr fra overgreps-situasjoner? Bør man inngå dialog med næringene som bruker flest dyr for åpåvirke dem? Kanskje er det mest effektive å rette seg mot politikere som kanendre lovverket? Eller er det påvirkning av folk flest sine forbrukervalg som girbest utfall for dyrene? Spørsmålene går rett inn i kjernen av dyrevernbevegelsensdaglige arbeid og diskusjonen om arbeidsmetoder. Spørsmålene er også utgangs-punkt for videre drøfting utover i dette kapitlet.

Et spekter av aksjonsformer«Cleo velter seg i gresset og strekker seg ut på kaniners vis. Ove hopper fram tilhenne og dytter henne forsiktig med snuten. Så setter han seg ned og slikkerhenne i ansiktet, før han fortsetter med å spise litt lysegrønn løvetann.» Sitateter hentet fra boken Motståndets väg,415 og er dyrerettighetsaktivisten Ylva Janssons beskrivelse av to kaniner som svenske Räddningstjänsten reddet fraen gård utenfor Uppsala. Bare noen dager tidligere var kaninene Cleo og Ove


navnløse vesener som satt innesperret i nettingbur som del av kjøttproduksjon,ifølge aktivistene.416 Etter at Räddningstjänsten gjennomførte sin ikke-voldeligeaksjon og hadde omplassert «kjøttkaninene» til nye hjem, stod aksjonistene framoffentlig og fortalte om hva de hadde gjort og hvorfor. Etter en stund ble dedømt av Uppsala tingsrett for «tyveri» av kaniner. Aktivistene uttaler likevel atfredelig sivil ulydighet både er legitimt og nødvendig for dyrenes sak.417

I en tidligere sivil ulydighetsaksjon, utført av norske NOAHs Redningstje-neste, ble en rev hentet ut fra en pelsfarm og omplassert til en gård der den fikkleve uten bur og med frie livsforhold.418 En aktivist fra redningstjenesten for-klarer i et intervju hvorfor hun mener sivil ulydighet er nødvendig: «For å skapeforandring er det viktig at mennesker tar steget fra bare å demonstrere og protes-tere, til selv å gjøre motstand mot det som oppleves som galt. Når et tilstrekkeligantall mennesker er ulydige overfor de lover som gjelder, må makthaverne tilslutt gi etter. Ethvert krav om forandring blir mye sterkere idet det bygges oppmed direkte motstand.»419

En handling kan bare kalles sivil ulydighet når den oppfyller fem krav: Åp-enhet, ikke-vold, lovbrudd, alvorlig overbevisning og samfunnsmessig og/elleretisk siktemål, ifølge forfatterne av boken Den nødvendige ulydigheten.420 Sivilulydighet skiller seg fra de lovlige aksjonsformene som er mest utbredt idyrevernbevegelsen. Men blant aktivistene som mener det noen ganger ernødvendig å bryte loven går det også et grunnleggende skille dem imellom: påden ene siden sivil ulydighetsaktivistene og andre som jobber åpent (ikke-anonymt), uten å skjule sin identitet, og på den andre siden de som jobberanonymt og bevisst skjuler hvem de er for å unngå å bli straffet. Tabellen underer ment å illustrere det spekteret av aksjonsformer som dyrevernbevegelsen tari bruk. Her vises forskjellene mellom lovlige og ulovlige aksjonsformer som sivilulydighet, samt flere skillelinjer både blant de lovlige og ulovlige strategiene.



Tabell 2: Strategier som brukes innen dyrevernbevegelsen

Kategori Type strategi Lovlig Semi-lovlig Ulovlig Åpen Semi-åpen Anonym

a) I dress og slips Forhandlings- og X Xovertalelsesstrategi

b) I nyhetsbildet Opplysnings- og X Xovertalelsesstrategi

c) På gata Intervensjons- og X X Xopplysningsstrategi

d) Intervensjon Intervensjons- og X X X Xulydighetsstrategi

e) I det skjulte Dokumentasjons- og X X X Xopplysningsstrategi

f) Undergrunn Intervensjons- og i X Xsabotasjestrateg

Tabellen er min videreutvikling av en engelskspråklig tabell av Lyle Munro.421

I tabellen over skiller jeg mellom seks hovedkategorier av strategier. Strategieneer plassert (med X) på skalaer som handler om lovlighet (lovlig, semi-lovlig ellerulovlig) og åpenhet (åpen, semi-åpen eller anonym). Der hvor strategiene angissom semi-åpen eller semi-lovlig er de i såkalte gråsoner, hvor det er flytendegrenser mellom lovlig og ulovlig, samt mellom åpen og anonym.

Tabellen over og beskrivelsene under er en forenkling av virkeligheten. Deulike kategoriene og strategiene som omtales bør forstås som forenklede fram-stillinger av det typiske ved et fenomen (som idealtyper)422 , i dette tilfellet uliketyper strategier og arbeidsmetoder. Målet med tabellen er dermed ikke å gjen-speile alle sider av hver strategi, men heller å framheve de vanligste og viktigstekjennetegnene, mens annet bevisst utelates. Under følger korte beskrivelser avde seks strategiene, med noen få eksempler på aksjonsformer (taktikker) innenhver kategori:

a) Innen kategorien «I dress og slips» er formålet å påvirke makthavere, for eksempel gjennom lobbyvirksomhet eller samarbeid/dialog med myndigheterog næringene som bruker dyr. Strategien betegnes som «forhandlings- og over-talelsesstrategi» fordi mye av arbeidet her går ut på å forhandle med andre parter,som ofte er i viktige posisjoner, i tillegg til forsøk på å overtale eller få

HVORDAN BEKJEMPES OVERGREP MOT DYR? 147


enkeltpersoner til å støtte eller endre et bestemt synspunkt, iverksette tiltakeller liknende.

Eksempel på taktikk: Direkte påvirkning av politikere gjennom møter og informasjonsarbeid, forhandling med næringsaktører som bruker dyr om å inn-føre dyrevelferdsreform eller samarbeid med aktører som ikke bruker dyr ommarkedsrettede dyrevern- og dyrevelferdstiltak (for eksempel markedsføring avvegetarmat, salg av ikke-dyretestet kosmetikk og annet).

b) Innen kategorien «I nyhetsbildet» er formålet å nå ut til allmennheten ved aktivtarbeid overfor pressen for å få oppmerksomhet om en sak og/eller skape politiskpress mot en bestemt virksomhet/praksis. Strategien betegnes som «opplysnings-og overtalelsesstrategi», fordi formålet her er å opplyse med tanke på å endre hold-ninger eller for å overtale parter om å endre standpunkt/politikk/praksis ved å informere og skape folkelig press gjennom en opinion som støtter dyrevernkrav.

Eksempel på taktikk: Markeringer, aksjoner eller annet som har et formål om åoppnå pressedekning og/eller dialog, i tillegg til å framlegge dokumentasjon/in-formasjon til media for å skape nyhetssaker/avsløringer/dokumentarer. Dyre-beskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet sin formidling av bilder frapelsdyrfarmene ut i media er et godt eksempel på en slik taktikk.

c) I kategorien «På gata» er formålet direkte å protestere mot/ved en lokalisasjoneller gateaktiviteter som løpeseddelutdeling, demonstrasjon, gateteater, standeller filmvisning for å informere publikum. Strategien betegnes som «interven-sjons- og opplysningsstrategi» fordi hensikten her er å intervenere eller kon-frontere direkte ved å demonstrere ved/mot steder som er konkret knyttet tilovergrep mot dyr. Samtidig kan demonstrasjoner og andre utadrettede ak-tiviteter på gateplan også ha som hovedformål å spre informasjon (opplyse) omsaker aktivistene vil rette oppmerksomhet mot.

Eksempel på taktikk: Fakkeltog mot pelsdyroppdrett, stand med gratis utdelingav vegetar- og veganmat, utdeling av løpesedler og andre former for utadrettedemarkering som trekker oppmerksomhet og formidler informasjon/budskap omdyrevern.

d) Innen kategorien «Intervensjon» er formålet å forhindre overgrep mot dyrved aktivt å stille seg mellom dyrene og den/de som forsøker å skade dyrene.



Omfatter også aksjoner hvor aktivister griper inn og henter ut dyr fra situasjonerhvor de påføres pine. Strategien betegnes som «intervensjons- og ulydighets-strategi» fordi den kjennetegnes ved at aktivister griper inn på egenhånd ogbryter med normer og/eller lover ved å gjøre noe som er sivilt ulydig eller somdirekte forstyrrer og motvirker det de oppfatter som kritikkverdig behandlingav dyr.

Eksempel på taktikk: Ta seg inn på industrielt oppdrettsanlegg for å hente ut dyrog omplassere dem til nye hjem hvor de kan leve mer i tråd med sine behov.Ulike former for jaktsabotasje og å forhindre hval- eller selfangst ved å plassereseg mellom dyrene og fangstfartøyet.

e) I kategorien «I det skjulte» er formålet å dokumentere/avsløre overgrep, lov-brudd eller forhold som holdes skjult eller er lite kjent i offentligheten.Strategien betegnes som «dokumentasjons- og opplysningsstrategi» fordiarbeidet her handler om å bevise/dokumentere forhold som anses som kritikk-verdige, og deretter opplyse allmennheten ved å formidle dokumenta sjonen/ -avsløringen ut gjennom massemedia og andre kanaler.

Eksempel på taktikk: Ta seg inn på og undersøke produksjonsanlegg som holderdyr og dokumentere (med film, foto og notater) forholdene under dekke av åvære ansatt, eller på annen måte undersøke og dokumentere forholdene utendyreeiers tillatelse/ viten. Undersøkelsene av dyrs forhold i norske pelsfarmer,som Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet har gjennomført iNorge, er et annet godt eksempel på en taktikk i denne kategorien.

f) I kategorien «Undergrunn» er formålet direkte å forhindre, motvirke ogsabotere overgrep og/eller hente ut dyr fra overgrepssituasjoner. Dennekategorien skiller seg ut ved at aksjonene er ulovlige og utføres av aksjonistersom skjuler sin identitet.

Eksempel på taktikk: Økonomisk sabotasje mot firmaer eller andre institusjonersom skader dyr, hente ut/slippe ut dyr fra overgrepssituasjoner, skaffe infor-masjon/dokumentasjon av offentlig interesse og/eller som dokumenterer ulov-ligheter/overgrep mot dyr. Alle taktikker i denne kategorien er ulovlige.De tre første strategiene (a-c) er de mest utbredte innen den norske dyrevern-bevegelsen, mens de tre siste (d-f) er mindre brukt. De tre første er også i utgangspunktet tillatt, mens aksjoner innen kategorien «På gata» kan være eller



gå over til å bli forstått som ulovlige, for eksempel om demonstranter nekter åflytte seg eller følge andre pålegg fra politiet, noe som ser ut til å være mer etunntak enn en regel. Grensen mellom hva som tillattes og ikke tillates ved endemonstrasjon kan være flytende og utydelige, fordi politiet hele tiden står fritttil å gi demonstrantene pålegg og endre betingelsene som i utgangspunktet blegitt. Politiet kan kreve at demonstrasjoner (eller f.eks. mindre folkeansamlingerde oppfatter som demonstrasjoner) oppløses og pålegge deltakerne å forlate om-rådet. På noen områder er imidlertid grensene klare: I Oslo er for eksempel detå dele ut løpesedler med argumenter mot pels nærmere enn 200 meter fra enpelsforretning forbudt, etter at Oslo politiet innførte en ny praksis i 2010 (merdette i kapittel 8: «Motreaksjoner fra næringsliv og myndigheter»). Slik politi-praksis kan, som «forbudssonen» i Oslo illustrerer, innebære innskrenkninger iaktivisters ytringsfrihet og muligheter for å protestere.

Strategien «Undergrunn» er den som skiller seg mest ut, ved at aksjoneneher alltid er både anonyme og ulovlige, og i tillegg er det den mest kritiserte ogkontroversielle aksjonsformen.

Organisasjoner og grupper kan ta i bruk både to eller flere av strategiene, deer ikke gjensidig utelukkende. Imidlertid er det vanskelig å si hvorvidt aksjon-ister som opererer i «Undergrunn»-kategorien eventuelt også benytter seg avde andre strategiene, fordi de er anonyme og det som oftest ikke er kjent hvemde er. Et eksempel på en organisasjon som har brukt alle strategiene over, inkludert «Undergrunn»-kategorien, er den internasjonale miljøvernorganisa-sjonen Sea Shepherd. Sea Shepherd ble opprettet i 1977 med et mål om å be-skytte livet i havet og økosystemer verden over,423 og er mest kjent for åintervenere direkte for å stoppe det de selv definerer som miljøkriminalitet,blant annet ved å sabotere sel- og hvalfangst, i tillegg til annet de anser somulovlig fangst. I 1992 forsøkte organisasjonen å senke den norske hvalfangstskutaNybræna da den lå til kai i Steine i Lofoten, og de hevder også å ha stått baksenkningen av Steinar Bastesens hvalfangstskute Moril i Brønnøy sund 1997.424

Sea Shepherd hevder at deres aksjoner utføres i tråd med internasjonale avtaler,som for eksempel FN-resolusjonen The World Charter for Nature, og at de ak-sjonerer for å håndheve disse avtalene der internasjonale myndigheter ikkegriper inn.425 Sea Shepherd kombinerer lovlig kampanjearbeid med aksjonersom tydelig bryter med loven, i tillegg til lobbyvirksomhet, arbeid overforpressen og samarbeid med store markedsaktører og kjendiser.

Kategoriene av strategier som er beskrevet over viser at det utøves svært ulikeformer for dyrevernaktivisme. Av de fire hovedfaktorene som skaper sosial for-andring i et samfunn – aktivisme, statlig regulering, økonomisk om organ ise ringog internasjonal styring – er aktivismen den mest grunnleggende pådriveren for



reform og endring, ifølge sosiologiprofessoren Frederick H. Buttel.426 Aktivisme(inkludert dyrevern) har altså et stort potensial for påvirkning. En sentral opp-gave for aktivistene er imidlertid å utforske hvilke strategier og taktikker somer de mest effektive.

Dyrevernbevegelsens aksjonsrepertoarDet er sagt at en bevegelse er like mye hva den gjør som hvorfor den gjør det.427

Oversikten over sier mest om hva som gjøres (de ulike strategiene). Under dis-kuteres både hva som gjøres og hvorfor. Dette handler både om bevegelsensstrategier og taktikker, i tillegg til de ideologiske og politiske vurderingene somgjøres av personer og grupper i bevegelsen. Det kan være nyttig å se på strategisom en «bred organiseringsplan» for hvordan man skaffer til veie og bruker res-surser for å oppnå bevegelsens mål.428 Mens en taktikk omfatter de konkretemetodene (aksjonsformene) som brukes for å realisere en strategi.429 Innenstrategisk organisering er et viktig prinsipp at en kampanje eller strategi skalbygges opp rundt en gjennomtenkt plan som forholder seg til de viktigste ut-fordringene i påvirkningsarbeidet. Her er ni spørsmål som peker ut noen grunn-


Bildet viser noen av de rundt 4000 menneskene som deltok i NOAHs fakkeltog mot pels iOslo (2011). På landsbasis deltok nærmere 5600 personer i markeringer i totalt åtte byer.Dette er i skrivende stund norgeshistoriens største dyreverndemonstrasjon.

Foto: Nettverk for dyrs frihet (2011).


leggende overveielser som bør avklares i forkant av større kampanjer ogprosjekter. Spørsmålene er utarbeidet av det internasjonale DemocracyCenter som gir kurs i strategisk organisering:430

1. Hva vil vi oppnå? Hva er vårt mål?2. Hvem kan gi oss det vi vil oppnå? Hvem har makt til å realisere våre

krav?3. Hvilken informasjon trenger de for å møte kravene? Hvordan kan vi

vinkle vårt budskap for å nå de gruppene vi vil påvirke, inklusive våremotstandere?

4. Hvem trenger de å høre det fra? Trengs det for eksempel at fagfolkstår fram for å gi tyngde til våre krav? Hvordan skal vi presentere ossselv i offentligheten og overfor dem som sitter i makt- og nøkkelposi-sjoner?

5. Hvordan får vi dem til å lytte til vårt budskap? Hvilke ressurser harvi? Hvilke tidligere kampanjer har vi å vise til og hvilke allianserkan vi bygge?

6. Hva er våre svakheter og hvordan kan vi styrke oss på disse om-rådene?

7. Hvordan kommer vi i gang? Hvilke kortsiktige mål kan vi definere?8. Hvordan kan vi vite hvorvidt strategien fungerer?9. Hvordan kan vi evaluere og måle våre framskritt og eventuelle feil-

trinn?

Spørsmålene over er ment som hjelp til å utvikle en gjennomtenkt kam-panjestrategi. I tillegg er det flere spørsmål om strategi og taktikk somdeltakerne i sosiale bevegelser stiller seg: Er det enkeltpersoners hand-linger eller holdninger som skal påvirkes? Er det markedet ellerenkeltaktører og firmaer som er adressaten? Rettes innsatsen motStortinget eller regjeringen for å skape politiske, rettslige ellerstrukturelle endringer? Jobbes det for endring som kan oppfylles innendagens samfunnssystem eller forutsetter målsettingene en radikal omorganisering av samfunnets økonomiske og politiske system? Ses det som formålstjenlig å jobbe innenfor dagens system og samarbeidemed dyreindustriene? Eller frykter aktivistene at budskapet og arbeidetblir kompromittert ved å delta på systemets og dyreindustrienespremisser? Hvilke farer er forbundet med taktikkene som planleggesbrukt? Hvordan forbereder en seg på uforutsette mottrekk og angrep fra motparter? Det er mange spørsmål deltakerne i dyre-



vernbevegelsen stiller seg om hvordan de bør gå fram. Det daglige dyrevern-arbeidet handler likevel i mindre grad om å planlegge strategier enn å iverksettetaktikker, aksjoner, tiltak og praktisk arbeid. Dyrevernbevegelsens og andre sosiale bevegelsers arbeid handler både om å endre folks forståelse av segselv og samfunnet rundt dem, i tillegg til å forandre selve lovverket og po-litikken.431

En annerledes bevegelseDet er ett grunnleggende forhold som skiller dyrevernbevegelsen fra andrerettighets- og frigjøringsbevegelser: de som er ofre og skal tilkjempes rettigheterhar ikke evnen til selv å delta i arbeidet. Ser vi på andre sosiale bevegelser, somkvinnebevegelsen og LHBT-bevegelsen, har folk fra gruppene de slåss for selvvært en helt avgjørende drivkraft. Slik er det imidlertid ikke med dyrevern-bevegelsen. Dyrene som gruppe kan ikke representere seg selv, og de kansjelden forsvare seg. De kan heller ikke tale sin egen sak eller mobilisere mot-stand. Dermed er det opp til mennesker å vurdere hvilken innsats som kankomme dyrene til gode. Det gjør dyrevernbevegelsens arbeid mer komplisert.På bakgrunn av dette følger også uenigheter mennesker imellom om hva sombest tjener dyrenes sak.

Den amerikanske forfatteren og dyrerettighetsforkjemperen Norm Phelpsskriver om dette forholdet i en av sine bøker. Han peker på at dyrevernbeveg-elsen er den første sosiale rettferdighetsbevegelsen i historien som forsøker ålykkes uten organisert, bevisst deltakelse fra ofrene som skal beskyttes.432 Hanmener dette unike aspektet ved dyrevernbevegelsen gjør at dyrevernere måvære forsiktige med å overføre erfaringene fra tidligere frigjøringsbevegelser tilsitt eget arbeid. Hovedgrunnen til dette er at strategier som kan fungere nårgruppemedlemmene (ofrene) og talspersonene i hvert fall i stor grad er desamme, ikke vil fungere på samme måte når ofre og talspersoner er to helt for-skjellige grupper. Dyrevernbevegelsen mangler også muligheten for kritiske til-bakemeldinger fra den utsatte gruppen av ofre, noe som gjør at bevegelsensarbeid ikke kan korrigeres eller påvirkes av gruppen den kjemper for. Phelpstrekker paralleller til andre bevegelser når han skriver: «Prøv å forestille deg enborgerrettighetsbevegelse som ledes og består bare av hvite, uten noenmekanismer for å få regelmessige, pålitelige tilbakemeldinger fra svarte. Elleren feministisk bevegelse ledet utelukkende av menn uten regelmessige innspillfra kvinner. Slike scenarioer fremstår som absurde. Likevel er det sliksituasjonen er for dagens dyrevernbevegelse. Slik vil det også fortsette å være,fordi det ikke finnes noen måte for dyrene å bidra til utviklingen av bevegelsen



som er til deres eget forsvar.»433 Diskusjon om og valg av mål og arbeidsformerer derfor spesielt viktig for dyrevernbevegelsen.

Reform eller abolisjon?To av de viktigere skillelinjene i dyrevernbevegelsen er på den ene siden skilletmellom dyrevelferd og dyrs rettigheter, som er to ulike syn på dyr som angirmålene for dyrevernarbeidet. På den andre siden er skillet mellom reform ogabolisjonisme, som handler om hvilke metoder man bør velge for å nå sine mål.Dyrevelferdstilhengerne omtales som reformister, fordi de ikke jobber for å av-vikle institusjonalisert bruk av dyr (abolisjon). Det er hovedsakelig dyrerettig-hetsforkjempere som kalles abolisjonister, men diskusjonen om hvorvidtreformisme eller abolisjonisme er veien å gå foregår også heftig i denne leiren.

Når jeg skiller mellom dyrevelferdstilhengere og dyrerettighetsforkjempereer forskjellen - mellom reformisme og abolisjonisme tydelig fordi retningenegjenspeiler fundamentalt ulike holdninger til bruken av dyr: Dyrevelferdstil-hengere vil reformere bruken av dyr for å gjøre den mest mulig «human» – devil redusere lidelsen til et «nødvendig minimum». Dyrerettighetsforkjemperemener på sin side at selve bruken av dyr er illegitim og derfor bør avvikles: brukinnebærer tidlig død, frihetstap og uakseptable lidelser. Blant dyrevelferdstil-hengerne er ikke nødvendigvis det å drepe dyr problematisk i seg selv, så lengelidelsene minimeres. For dyrerettighetstilhengerne er det uakseptabelt å drepedyr for menneskets formål, om det ikke er en siste utvei til dyrets eget beste.Dyrevelferd og dyrs rettigheter representerer altså to helt forskjellige ideer, hvorbåde målsetninger og holdninger til dyr går i helt ulike retninger. Dyrevelferdhandler altså om å redusere lidelsene som forårsakes av masseforbruk av dyr.Mens dyrs rettigheter handler om fundamentalt å endre relasjonen mellommennesker og dyr. Noe som på sikt innebærer en avvikling av institusjonalisertutnytting av dyr i matindustrien, andre næringer, dyreforsøk og på andre områdersom i underholdning, sport og konkurranser.

Det er innad blant dyrerettighetsforkjemperne at den mest interessante diskusjonen om reformisme og abolisjonisme foregår. Uenigheten handler herhovedsakelig om hvordan man best oppnår målet: Hvordan skaper man mest ef-fektivt de samfunnsendringene som kan føre fram til det langsiktige målet om etsamfunn hvor dyr ikke lenger er menneskers eiendom, men heller personer (retts-subjekt) med rettigheter og vern mot overgrep? Hvordan går man helt konkretfram for å oppnå rettigheter for dyr? Under følger et innblikk i diskusjoner somforegår mellom reformister og abolisjonister i dyrerettighetsmiljøene. Begge leiredeler de langsiktige målene om at dyr må vernes mot overgrep og at institusjonalisert bruk av dyr må avvikles. Begge partene ser også promotering av



en vegansk livsstil som en viktig del av arbeidet, fordi det vil være umulig å avvikleproduksjonen av kjøtt og andre animalske varer uten å svekke denne etter-spørselen og samtidig øke tilgjengeligheten av vegansk mat og veganske varer.

Der reformistene og abolisjonistene skiller lag – og der hvor den største dis-kusjonen foregår – er rundt spørsmålet om hvorvidt lovreformer som redusererdyrenes lidelser noe er et positivt og nødvendig skritt, som trekker i retning avdet langsiktige målet, eller om det heller svekker dyrevernbevegelens mulighetfor mer radikale endringer i tråd med de langsiktige målene. Eksem pler på lov -reformer kan være en endring i loven som krever omlegging fra tradisjonelle til«berikete» bur i eggproduksjonen, eller en forskriftsendring som sier at griseneskal få litt større plass i farmen. En annen måte å beskrive forskjellen mellomde to retningene, er at abolisjonistene argumenterer ut ifra en pliktetikk(deontologisk etikk). Her vurderes arbeidsmetoder og strategier mot etprinsipielt standpunkt om dyrs likeverd. Det betyr at abolisjonistene legger vektpå at arbeidsmetodene moralsk sett må være i tråd med de langsiktige målene.Dermed blir det uakseptabelt å støtte en lovreform som medfører litt mer«humane» (mindre «inhumane») avlivingsmetoder på slakteriet, fordi støttenblant annet gir kjøttindustrien mulighet til å reklamere med «enda bedredyrevelferd». Enda viktigere er at det moralsk sett er feil å gå inn for å reformeredet samme man tar avstand fra. Reformistene på sin side har en argumentasjonsom bygger på en konsekvensetikk. Her er det resultatene av arbeidet somvektlegges og avgjør hvorvidt strategien er ønskelig. Reformistene erpragmatiske og fokuserer på resultatene (konsekvensene), mens abolisjonisteneer mer opptatt av at metodene ikke skal bryte med de moralske standpunktenede tolker som kjernen i dyrerettighetsbudskapet. Splittelser og skillelinjer mel-lom reformister og abolisjonister finner naturlig nok sted også i mange andresosiale bevegelser. I alle bevegelser gjenspeiler slike splittelser ulike syn påhvordan man bør gå fram for å endre samfunnet.

For å vise hvordan uenighetene konkret uttrykkes, vil jeg gjengi deler av dis-kusjonen mellom kjente reformister og abolisjonister i den internasjonaledyrevernbevegelsen. I et essay retter den østerrikske dyrerettighetsaktivistenMartin Balluch kritikk mot abolisjonistenes strategi, og han presenterer sin egenalternative, reformistiske tilnærming og begrunner hvorfor dette er veien å gå.Balluch retter en del av kritikken direkte mot Gary Francione. Francione regnesav mange som pioneren som først utviklet den abolisjonistiske tilnærmingen. Iessayet beskriver Balluch ett av sine (og reformistenes) argumenter:



Det primære målet for dyrs rettigheter må være å skape politisk press for å oppnåtrinnvise reformer i retning av dyrs rettigheter. En reform er et skritt i retning avdyrs rettigheter dersom det medfører vesentlig skade på dyreindustriene, dvs.hvis det svekker dem og/eller tvinger dem til å bruke mer kostbare produksjons-systemer. Dette er et faktum, fordi den eneste fienden i den politiske konfliktenfor å oppnå dyrs rettigheter er dyre industriene. Uten dem kan dyrenes rettigheterbli en realitet. Å svekke dyreindustriene gjennom strengere lover tjener vårt for-mål på to måter: For det første svekker det vår motstander for fremtidige lovre-former, og for det andre gjør det dyreproduktene dyrere slik at færre folk vil kjøpedem og de veganske alternativene vil få bedre muligheter i konkurransen på detfrie markedet. Strengere lover forhindrer ikke folk fra å bli oppmerksomme pådyrerettighetsspørsmål, de bidrar heller til å fremme det, fordi dyrevelferd er detpsykologiske grunnlaget for dyrs rettigheter.434

Balluch er veganer og kaller seg dyrerettighetsforkjemper, og over beskriver hanhvordan skrittvise dyrevelferdsreformer kan føre fram mot det langsiktige måletom dyrs rettigheter. Balluch har selv vært aktiv i arbeid som har endret lovverketpå flere områder i Østerrike, blant annet en velferdsreform der eggproduksjon iburdrift gjorde at nærmest en hel næring ble utsatt for økonomisk pressproduk-sjonen slik den var ikke lengre ble lønnsom. Gary Francione har tatt til motmælemot Balluchs innlegg, og han kaller denne typen retorikk og Balluchs posisjonfor en «ny form for dyrevelferdsstandpunkt» (new welfarism).435 I boken RainWithout Thunder: The Ideology of the Animal Rights Movement436 definererFrancione «det nye dyrevelferdsstandpunktet»437 som «den holdningen at deter et kausalt forhold mellom dyrevelferdsreformer og abolisjon på den måten atdet første skal føre til det andre, og at dette er den beste (eller eneste) metodenfor å oppnå abolisjon.» Francione argumenterer for at «det nye dyrevelferds-standpunktet» er sterkt problematisk både av moralske og praktiske grunner. Itillegg mener han at Balluch representerer et dyrevelferdsstandpunkt som ikkeer forenlig med dyrerettighetsbudskapet.

Francione hevder at «Balluch feiltolker hvordan overgrep mot dyr ogdyrevelferdsreformer fungerer. Dyrevelferdsreformer svekker generelt sett ikkedyreindustriene. Reformene generelt gjør overgrep mot dyr mer økonomisk effektive, og dermed styrkes dyreindustriene.»438 Francione mener at de skritt-vise reformene har en stikk motsatt effekt av hva Balluch hevder. I sine innleggtrekker de begge fram eksempler som delvis støtter opp under argumentenederes,439 og her ser vi hvor vanskelig debatten blir å forholde seg til fordi beggesider faktisk har forståelige argumenter som kan underbygges med reelle ek-sempler. Kjernen i den abolisjonistiske tilnærmingen beskriver Francione slik:



Jeg tar avstand fra dyrevelferdsreformer og enkeltsak-kampanjer. Ikke bare er deuforenlige med kravene om rettferdighet som vi bør reise om vi virkelig menerat overgrep mot dyr er feil, men disse tilnærmingene kan heller ikke fungere ipraksis. Ved å akseptere velferdsreformer som tilsynelatende gjør overgrepenemer «dyrevennlige» eller enkeltsak-kampanjer som feilaktig framstiller det somom det er en gyldig moralsk forskjell mellom kjøtt og melk, pels og ull eller biffog gåselever – da bryter vi med rettferdighetsprinsippet som sier at følendevesener er likeverdige i retten til ikke å bli brukt utelukkende som ressurser formennesker. Og på det praktiske planet fører dette ikke til annet enn at folk følermindre ubehag ved tanken på dyr utnyttes.440

Francione kritiserer også reformistene fordi velferdsreformer ikke endrer ellerutfordrer dyrenes rettslige status som eiendom og ting. Her har Francione etviktig poeng, og hans standpunkt er at dyrenes eiendomsstatus er den størstehindringen for å kunne oppnå dyrs rettigheter. Francione mener likevel at noentyper reformer kan være forenlig med sitt abolisjonistiske standpunkt, blantannet om det dreier seg om en avvikling av for eksempel pelsdyroppdrett ellerforbud mot bruk av bur i eggproduksjonsanlegg. Dette standpunktet er hanimidlertid blitt kritisert for av abolisjonisten Joan Dunayer.441

Så hva er Franciones alternativ til reformistenes skrittvise strategi og enkeltsak-kampanjer? Francione og tilhengerne av hans abolisjonistiske posisjon ser denveganske livsstilen som nøkkelen til dyrs rettigheter. Og de mener at kreativ, ikke-voldelig promotering av veganisme er veien å gå for å endre folk til en livsstil somer forenlig med dyrs rettigheter. Med veganisme mener de det individuelle valgetom å ta avstand fra å spise, ikle seg og bruke dyr. Samtidig påpeker Francione atdet å være veganer handler om mer enn forbrukervalg: «Først og fremst handlerdet [veganisme] om å utvise rettferdighet og å innse vår moralske forpliktelse tilikke å behandle andre som ting.»442 Balluch mener likevel at abolisjonistenes tankeom å endre personer en etter en for så å oppnå vidtrekkende samfunnsendring erfeilslått. Han mener denne strategien er dømt til å feile om man ikke samtidig for-andrer selve samfunnssystemet: «Samfunnssystemet avgjør atferden til dem somlever i samfunnet. Og i et ekstremt spesiesistisk samfunn koster det ekstremt myeenergi å leve vegansk. Derfor vil det bare være en liten minoritet som har nokmotivasjon til å opprettholde denne livsstilen på sikt.»443 Balluch mener heller atet samfunn som ikke lenger tilbyr animalske dyreprodukter – etter å ha svekketog avviklet dyreindustriene gjennom politisk press – automatisk medfører at folkblir veganere, og at bevisstheten om dyrs rettigheter da naturlig vil komme etteret par generasjoner med unge som vokser opp i et slikt samfunn.

Abolisjonister påpeker ofte at veganisme handler om mer enn kostholdsvalg:Det handler om å endre livsstil og innta et standpunkt som vil fremme en sosial



rettferdighet som også må gjelde dyrene. Veganisme kan altså være mer enn etiherdig fokus på forbruksvaner. Det ser likevel ut til at veganerne selv ofte bidrartil å opprettholde oppfatningen om at veganisme hovedsakelig dreier seg om individuelle kostholds- og forbrukervalg.

Abolisjonistenes strategi handler i stor grad om å oppnå sosial endring viaholdnings- og handlingsendring hos folk flest (endring unnenfra). Dette skalblant annet oppnås gjennom opplysningsarbeid og holdningsskapende kam-panjer, ifølge abolisjonistene. Reformistene fokuserer mer på politisk endringsom retter seg mot myndigheter og samfunnsstrukturer (endring ovenfra). Reformistene vil skape forandring via politikken og lovverket, hvor endringerfra dette nivået skal virke nedover på hva folk flest gjør og tenker.

Historikeren Aileen Kraditor skiller også mellom disse to typene av aktivisme,som er å finne i de fleste sosiale bevegelser, men hun bruker andre begreper forå beskrive dem. Hun skiller mellom agitatorer (abolisjonister) på den ene sideog politikere (reformister) på den andre. Kraditor beskriver den fundamentaleforskjellen dem imellom slik: «Mens politikken er det muliges kunst, er agi-tasjonen det ønskeliges kunst.»444 Selv om abolisjonisme ikke er umulig på langsikt, er likevel Kraditors beskrivelse treffende. Det handler om to vidt forskjel-lige innfallsvinkler. Men som Norm Phelps skriver er forskjellene ofte tydeligsti teorien, mens det i praksis er slik at mange effektive sosiale rettferdighetskam-panjer nettopp har kombinert agitasjon og politikk for å lykkes.445 Som eksempelnevner Phelps Dr. Martin Luther King Jr. og den amerikanske borgerrettighets-bevegelsen på 1960-tallet. King hadde en klar visjon om en annen verden og entydelig teori om hvordan dette målet skulle nås. Underveis i borgerrettighets-kampen fulgte han kontinuerlig med på utviklingen og vurderte alle hendelsernøye. På denne måten kunne han hele tiden påvirke bevegelsen til å tilpassestrategiene etter hvert som situasjonen og utfordringene endret seg. Borger-rettighetsbevegelsen lyktes til slutt fordi King fungerte som agitator og politikerpå en og samme tid, og han fikk bevegelsen med på å gjøre det samme. Han varinspirert av en klar ideologi og ambisiøs målsetting (i likhet med abolisjonistene),samtidig som han måtte gjøre praktiske tilpasninger og pragmatiske valg påveien (i likhet med reformistene). Bevegelsen nådde ikke det endelige måletsom King beskrev i talen om sin store drøm i 1963 («I have a Dream»), men deoppnådde likevel store delseire. Phelps’ poeng er at borgerrettighetsbevegelsenlyktes fordi den greide å kombinere agitasjon og politikk på en effektiv måte,en kombinasjon han også mener dyrevernbevegelsen bør etterstrebe.446

Samtidig er det å oppnå lovfestede rettigheter og krav om likebehandling ikkedet samme som en reell likestilling og likebehandling ute i samfunnet. Detteer noe blant annet borgerrettighetsbevegelsen fikk erfare. Deler av kvinne-



bevegelsen påpeker det samme forholdet i dag: vi har formell likestilling, meni realiteten fortsetter forskjellsbehandlingen av kvinner på ulike måter. Det av-gjørende er altså hva slags rettigheter som tilkjempes gruppen, og hvorvidt dissereelt kan endre deres livsforhold. Det samme gjelder for dyrevernbevegelsen.

Reformisme, enkeltsaker og ulike abolisjonisterBlant organisasjonene som jobber for dyrs rettigheter innen den norske oginternasjonale dyrevernbevegelsen, er det fortsatt reformistene som dominerer.Verdens største dyrerettighetsorganisasjon, People for the Ethical Treatment ofAnimals (PETA), driver blant annet flere reformistiske kampanjer.447 Og det erblant de største og mest etablerte organisasjonene at reformistiske kampanjerer vanligst. Abolisjonistene på sin side er mer tallrike blant grasrotgruppene. Nårorganisasjoner som jobber for dyrs rettigheter inngår samarbeid meddyreindustriene om for eksempel å markedsføre kjøtt fra «lykkelige dyr», så erdet ikke overraskende at andre dyrerettighetsaktivister reagerer. Det er imid-lertid forskjell på abolisjonistenes kritikk av reformer som innebærer alvorligekompromiss med dyrerettighetsstandpunktet, og abolisjonistenes kritikk avenkeltsak-kampanjer. Den første kritikken er forståelig selv om det kan værevanskelig å se konkrete, fruktbare alternative strategier utover abolisjonistenesveganske opplysningsarbeid. Men mange av enkeltsak-kampanjene er nettoppdet som engasjerer og opplyser folk. Det får dem til å interessere seg fordyrevernspørsmål og dermed åpnes muligheten for at de øker sin bevissthet omdyrevern og dyrs rettigheter. Er det ikke nettopp gjennom slike kampanjer atde fleste av dagens dyrevernere først møtte dyrevernbudskapet, for deretter åengasjere seg selv?

Om alle organisasjoner skulle legge om til abolisjonistiske strategier, ville detinnebære en fundamental endring av hele bevegelsen og de metodene som overlang tid har vært brukt og utviklet. Det er lite som tyder på at hele bevegelsenvil adoptere den abolisjonistiske posisjonen med det første. Men abolisjonistenekommer med en legitim kritikk og gode poenger som utfordrer reformistene.Imidlertid mener en del av abolisjonistene at enkeltsak-kampanjer, og arbeidetfor å endre samfunnsstrukturene via politisk arbeid (endring ovenfra), heller målegges ned til fordel for vegansk opplysningsarbeid. Det synes jeg er etproblematisk standpunkt. «Veganisme er den viktigste aktivismen», skriverFrancione.448 Det er flere grunner til ikke å si seg enig i denne konklusjonen.Abolisjonistene som er tilhengere av Gary Francione (og Lee Hall) sin ideologi,kritiseres samtidig av andre abolisjonister. I motsetning til «Francione-aboli-sjonistene» (eller «Francionittene»449) vil de ikke redusere aktivismen til ulikeformer for vegansk opplysningsarbeid. Andre abolisjo nister taler heller for å ta i



bruk flere metoder som Francionittene tar avstand fra. Francionittene kritiseresfra flere hold for å være dogmatiske og for til tider å være mer opptatt av å holdefast på sin teori enn å åpne for et mangfold av abolisjonistiske strategier. De toamerikanske abolisjonistene Steve Best og Jason Miller ser det som en viktigoppgave å formulere et alternativt stand punkt som verken kan plasseres i denreformistiske eller Francione-abolisjonistiske båsen. Best og Miller mener atbegge de to tilnærmingene har alvorlige mangler:

Vi vil understreke at det er mange forskjellige typer abolisjonisme, og vi vil fremmeen rikere form enn den som er formulert av Francione og akseptert av hans til-hengere. Vår tilnærming er kontekstualistisk, pluralistisk og pragmatisk, og mer pålinje med det nittende århundres amerikanske abolisjonsbevegelse [for abolisjonav menneskeslaveri] som inspirerer dagens kamp for dyrs frigjøring.450

Kritikk rettes også mot Franciones strategi fordi den baserer seg på å skulle endresamfunnet hovedsakelig gjennom enkeltindividers holdninger og forbrukervalg.Tanken er at dette skal medføre endring på tilbudssiden i markedet – bort fraanimalske produkter og over til veganske varer. En ting som da overses, er atdyreindustriene er kraftig subsidierte av staten. Det betyr at dersom færre kjøperde animalske produktene, vil sannsynligvis subsidiene kunne økes minimalt for åjevne ut den reduserte etterspørselen. En annen motvekt til Franciones vegan-strategi er Bob Torres sitt syn om at man må se overgrep mot dyr i en størresamfunnsmessig sammenheng, hvor disse overgrepene har mange av de samme ba-kenforliggende årsakene som miljøødeleggelser og overgrep mot mennesker:«[Spesiesisme] er vevet inn i våre mentale, sosiale og økonomiske maskinerier, i til-legg til at den reproduseres gjennom interaksjon mellom disse delene. [Spesiesisme]er et strukturelt aspekt ved vår politisk-økonomiske orden.451 [...] Om vi skal kommenoen vei i kampen mot overgrep – enten overgrepene baseres på rase, klasse, art ellerkjønnsidentitet – er vi nødt til å bekjempe hjertet i det økonomiske systemet som erdrivkraften bak overgrepene. Vi er nødt til å bekjempe kapitalismen.»452

Torres kritikk har noe for seg etter mitt syn. Om markedet endres til å tilbybare veganske varer, hvilke nye negative konsekvenser kan produksjonenmedføre om den fortsetter innen samme økonomiske (kapitalistiske) og politiske/ideologiske (nyliberalistiske) system? Er det ikke da fare for at over-grepene fortsetter, men at dyrene erstattes av arbeidere som utbyttes og natursom utarmes? Det går en skillelinje mellom dyrevernaktivistene som bare eropptatt av dyrevern, og de som ser dyrevernkampen som del av en større rett-ferdighetskamp som også inkluderer miljø, klima og mennesker. Aktivistene iden siste gruppen er mer opptatt av å motvirke samfunnsstrukturene de menerer hovedårsakene til problemene. For dyrevernaktivistene i denne delen av be-



vegelsen er det «tydelig at politisk økonomi er selve kjernen i utnyttingen avdyrene og miljøet – at kapitalisme spesielt krever lønnsom bruk av dyr og miljøsom et middel for å skape verdier.»453 Har man et slikt perspektiv, rettes blikketogså mot samfunnsstrukturene som skaper og opprettholder utnyttingen av natur(inkludert dyr), miljø og mennesker.

De vanskelige valgene: Å bli inkludert eller lukket utePolitiske pressgrupper og sosiale bevegelser står overfor vanskelige avveiingernår de vurderer hvilken posisjon de bør innta for å kunne påvirke mest mulig,samtidig som de inngår minst mulig kompromisser: Om de tilpasser metoder ogbudskap for å få innpass i viktige beslutningsprosesser kan de oppnå en visspåvirkningsmulighet, men risikerer samtidig å bli kooptert. Kooptering (inkludering) betyr her å bli så godt integrert blant makthaverne og i beslut-ningsprosesser at pressgruppen endres til å bidra mer til å opprettholde det eks-isterende systemet enn å endre det. På den annen siden står gruppene i fare forå bli utdefinert (lukket ute) dersom målene og virkemidlene deres ligger forlangt unna det som fremstår som oppnåelig i den bestående situasjonen. Ombevegelsen utdefineres, står den i fare for å bli fullstendig marginalisert ogstemplet som så virkelighetsfjern at beslutningstakerne ikke engang vil væreinteressert i en dialog.

Både reformistene og Francione-abolisjonistene som er omtalt over har godeargumenter, men diskusjonen likner tidvis en verbal skyttergravskrig hvor kunden ene parten kan ha «rett». Det er mye å lære fra disse og andre leire av aktivister, men kritikken mot sterk tilslutning til dyrevelferdsreformer er spesieltviktig for å problematisere en trend innen dyrevernbevegelsen internasjonalt.Den utbredte støtten til velferdsreformer er problematisk, og slike reformersfordeler og ulemper for dyrene bør diskuteres. Tilbøyeligheten til å prioriterevelferdsreformer handler nok også om organisasjonenes iver etter å oppnå noehåndfast, kunne påvirke og se konkrete resultater.

Dyrevelferdsreformene er det som befinner seg innenfor rekkevidde i dag.Det dreier seg om krav som fremstår som realistiske og nøkterne, i motsetningtil de mer «radikale» og «virkelighetsfjerne» målene til abolisjonister. Ved å tadel i politiske prosesser og samarbeide med næringene kan reformorganisa-sjonene inkluderes. Dette i motsetning til eksklusjonen som skjer om ens kravstår i for stor kontrast til hva næringene og myndighetene kan akseptere, og hvamajoritetsbefolkningen anser som «fornuftig». Dyrevelferds reformistenes natur-lige og legitime iver etter resultater på vegne av dyrene setter dem også i fare forå bli kooptert. De risikerer å bli for godt inkludert i prosessene og samarbeidet



med dem som er i maktposisjoner: Det kan føre til at de delvis får innflytelse,men at de samtidig blir for mye disiplinert, temmet og påvirket i sine krav ogbudskap. Er man først inkludert i viktige prosesser og miljøer, blir frykten størrefor å bli stemplet som ekstreme, uansvarlige eller rabiate. Dermed blir et viktigstrategisk hensyn å fremme krav som er «realistiske». Organisasjonene kan i til-legg ha egeninteresse av å satse på akseptable reformer heller enn radikale kravsom innebærer fare for utestengning fra fora hvor viktige beslutninger tas.

I boken Det uferdige gir Thomas Mathiesen rike beskrivelser av hvordan reformarbeid innenfor systemet kan virke disiplinerende og skape hindre for ånå langsiktige målsettinger. Han skriver dette om å strebe for å oppnå «marginalegoder» (her forstått som marginale dyrevelferdsreformer):

[Streben etter marginale goder] fører først den enkelte til å delta i systemet, og idets undersystemer. Deretter begynner selve muligheten for å oppnå demarginale goder å stilne ens opposisjon som deltaker. Ytterligere stilnet blir mangjennom beslutningsorganenes oppbygning: Man blir hyppig stående isolert elleri hvert fall i mindretall, noe som gjør at man «roer seg» av «taktiske» grunner.Dessuten kanaliseres den opposisjonen som er tilbake, inn i saker og spørsmålsom er mer eller mindre fjernt fra det politiske utgangspunktet. Når man erkommet så langt, begynner man å tre inn i mellommenneskelige forhold som erytterligere disiplinerende: Gjennom innvielse, perspektivfor skyving og til sluttmedansvarliggjøring skyves man så langt «inn» i systemet at man lett havner i enav rollene som utformes nettopp for og av tidligere opposisjonelle. Eventuelt pas-serer man gjennom de forskjellige rollene fra å fungere som radikalt alibi viatvetydig brobygging og fagkyndig avspaltning til en resignert eller aktiv overløping.

Dyrevernorganisasjonenes deltagelse i lovprosessen forut for dyrevelferdslovener et eksempel på en prosess innen systemet hvor dyrevernere bør spørre segom innflytelsen som er mulig utgjør mer enn «marginale goder» på dyrs vegne.For å lære om hva deltakelse i lovforarbeidene har resultert i, ville det vært in-teressant å vite mer om hvordan organisasjonene i dag opplever sin tidligeredeltakelse. Dette kunne vært et eget og interessant prosjekt. Uten å kjenne alleorganisasjonenes svar kan viktige spørsmål drøftes ved å spørre hvilke generellefarer det er ved å satse for mye på deltakelse i slike lovprosesser? Under dis-kuteres dette spørsmålet i relasjon til generelle muligheter og farer ved å brukerettslige strategier (legalstrategier).

Motmakt og legalstrategienes potensialFeministiske teoretikere har gjentatte ganger stilt spørsmål ved potensialet i enkvinnekamp som baserer seg på legalstrategier.454 Dette er gjort på bakgrunn



av feministenes erfaringer med rettssystemets makt til å lukke ute alternative(feministiske) virkelighetsforståelser. Spørsmålet kan overføres til dyrevern-organisasjonenes strategivalg og syn på legalstrategier. Utgangspunktet for dis-kusjonen om legalstrategier er spørsmålet om enkeltmenneskers og gruppersmuligheter til å fremme bestemte interesser gjennom den eksisterende retts-orden eller via en rettspolitisk innsats.455 Diskusjonen omhandler spesieltmuligheten for å bedre ressurssvake og underprivilegerte gruppers situasjon vedå bruke rettssystemet (retten). Imidlertid kan legalstrategier også ses som en avmulighetene borgerne har til å påvirke hvordan en lov praktiseres, enten i over-ensstemmelse med lovens intensjoner eller motsatt.456

Den feministiske teoretikeren Carol Smart setter spørsmålstegn ved sosialebevegelsers aktive bruk av retten (via advokater, domstoler, rettslig argumen -tasjon og rettssystemet for øvrig) som middel for samfunnsendring:

Det er et dilemma som alle radikale politiske bevegelser konfronteres med, nemligproblemet med å utfordre en form for makt uten å akseptere dets egne premisserog dermed tape kampen før den engang har begynt. Forenklet kan man si; ved å ak-septere rettens vilkår for å skulle utfordre retten, oppgir feminismen alltid for mye.457

Jeg tolker Smart dit hen at når pressgrupper og aktivister aksepterer rettssys-temets egne betingelser, ut fra ønsket om å påvirke retten, vil de stå i fare for ågjøre for store kompromisser i forhold til det de kjemper for. Overført tildyrevernbevegelsen kan det sies at dyrerettighetsaktivistene risikerer å akseptere for mye som strider med deres egne overordnete målsettinger. Bådeved å akseptere rettens egne betingelser for å øve rettslig påvirkning, og ved åha for stor tiltro til legalstrategienes potensial. Smart mener på ingen måte atman skal eliminere enhver bruk av rettslige virkemidler, men heller at sosialebevegelser bør gjøre motstand mot en dreining i retning av mer rettsfokus, ogmot rettens snikende hegemoni.458 Foruten Smart retter også Tove Stang Dahlkritikk mot lovgivningens funksjon for kvinner. Dahl går så langt som å si at ikkeengang lover mot seksuell diskriminering har særlig relevans for kvinners liv ogsamfunnsposisjon. Hun påpeker at til tross for at en lov er kjønnsspesifikk i sittinnhold, betyr det ikke nødvendigvis at loven er betydningsfull for kvinnersposisjon i retten eller samfunnet. Dahl mener at retten ikke bør gis den grad avautoritet og viktighet som den ofte tilkjennes av dem som bruker legalstrategieri sosial kamp. Dahls budskap er at både rettens autoritet, og troen på legal-strategier, må nedjusteres.459

Potensialet for å oppnå endring via legalstrategier avhenger selvfølgelig avhvorvidt målsettingen er å endre selve bruken av dyr eller elementer i behand-



lingen av dyr. Thomas Mathiesens diskusjon av bevegelser og pressgruppersbruk av legalstrategier460 viser til poenger som jeg mener berører dyrevern-organisasjonenes positive syn på legalstrategiene. Mathiesen beskriver den retts-optimistiske holdningen til legalstrategier ved fire hovedtrekk:

1. Det første kalles framheving av egne argumenter og viser til pressgrupperstendens til å framheve overfor seg selv de rettslige momentene som taler forens egen sak, framfor de rettslige momentene som taler imot. Mathiesenmener momentene som taler for kommer i forgrunnen, mens de som taler motsvinner hen i bakgrunnen.

2. Det andre kjennetegnet er slutning fra moral til juss, hvor han viser tiltendensen til å se moral og juss som en og samme ting. Dermed heller manmot å konkludere at dersom man har moralsk rett, noe organisasjonene van-ligvis mener de har, vil man også få juridisk rett. Mathisen understreker at irealiteten er moral og juss langt fra nødvendigvis det samme, noe som blantannet bekreftes gjennom rettens avgjørelse i pelsdyrdommen (se kapittel 3:«Uetisk, men lovlig»).

3. For det tredje nevnes nedtoning av den samfunnsmessige sammenhengen.Her viser Mathiesen til tendensen til å skyve bort de trekkene ved samfunnetsom i realiteten griper inn i de ulike rettslige instansenes arbeid, og som kanvære medbestemmende for utfallet, som for eksempel at en klageinstans iforvaltningen er en del av systemet som det klages på, slik at lojalitetsbånd ertil stede. Samtidig kan domstolen også være påvirket av samfunnsmessige for-hold utenfor domstolen og «den rene juss».

4. Fjerde hovedtrekk er nedvurdering av betydningen av å tape. Mathiesen visertil holdningen: hvis vi vinner er det bra og hvis vi taper gjør det ikke noe – forvi taper ikke mer enn vi hadde før, sies det. Han mener en slik nedvurderingav et rettslig tap imidlertid ser bort fra den politiske betydningen av et sliktnederlag. Politisk sett kan et tap i retten medføre at hele spørsmålet som sakengjelder avsluttes i den offentlige debatten, slik Mathiesen ser det.461

Dyrevernorganisasjonene uttrykker både optimisme og skepsis til å bruke legal-strategier. Det optimistiske synet på legalstrategier gjenspeiler troen på radikalendring av dyrs moralske og juridiske status ved bruk av rettslige virkemidlerog argumentasjon: Strategier som i stor grad vil måtte bygges på kortsiktige ogavgrensete, skrittvise reformer – på veien mot et langsiktig mål, langt fram i tid.De som er mer kritiske til legalstrategiene erkjenner at lovgivningen erprodusert gjennom kamp mellom interesser, der de som vinner kampen også girpremissene for lov- og rettsutviklingen. Kritikerne erkjenner likevel at rettssys-



temet i praksis tilgodeser et videre spekter av interesser enn maktens. Men hvaslags påvirkning er mulig? En kritisk holdning til rettssystemet innebærer be-vissthet om rettens begrensninger, at optimismen tones ned og legalstrategienebrukes forsiktig og veloverveid.462

Dyrevernorganisasjonene ser ut til å ha opptrådt med en blanding av retts-optimisme og en rettskritisk holdning i lovprosessen før dyrevelferdsloven blevedtatt. Ingen av informantene fra dyrevernorganisasjonene oppfattes som retts-pessimister i mine undersøkelser av lovprosessen. Rettspessimisme er motset-ningen til rettsoptimisme, og den kjennetegnes ved en oppfatning om at manfor all del må unngå rettsapparatet i politisk aktivisme.463 Rettspessimismenbygger på synet om at lovgivningsprosesser og rettssystemet entydig fungerer imaktens tjeneste, og at ethvert rettslig initiativ er bortkastet eller til og med far-lig fordi det suger motmakten464 inn i maktens system og tenkemåte. Detfeministiske synet på legalstrategier som ble presenter i starten av dette kapitlet,ligger på grensen mellom det rettskritiske og det rettspessimistiske, men meden klar helning mot det pessimistiske synet. Det finnes opplagt andre feministermed et mye mer optimistisk syn på potensialet i de rettslige virkemidlene. Deter også verdt å spørre seg hvorvidt dyrevernorganisasjonene er for optimistiskei synet på legalstrategier. Spørsmålet blir da samtidig hvilke alternative strategiersom er mulige og hvilke virkninger disse kan gi. Å sammenlikne virkningen ogutfallet av legalstrategier med andre strategier er komplisert og avhenger blantannet av den konkrete sammenhengen de brukes og motmaktens tilgang på res-surser (aktivister, penger, nettverk med mer).

Et eksempel på paradoksale konsekvenser av å bruke legalstrategier ser man idyrevernorganisasjonenes arbeid for å få formuleringen om dyrs egenverdi inn idyrevelferdsloven. Underveis i lovprosessen var det stor debatt og uenighet omhvorvidt begrepet overhodet kunne tas inn i loven. Blant annet var næringsaktøreneskeptiske til hvilken betydning begrepet kunne få for bruk og hold av dyr. På etpunkt i prosessen ble formuleringen om dyrs egenverdi fjernet fra lovteksten. I denendelige versjonen av loven ble imidlertid setningen tatt inn igjen, men da med enklar forsikring fra daværende landbruksminister Lars Peder Brekk om at for-muleringen bare har en symbolfunksjon: Lovfestingen av dyrs egenverdi har ingeninnvirkning på dyrs juridiske stilling eller bruken av dyr for øvrig. I dyrevelferdsloven§ 3 heter det i dag at «dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtteha for mennesker». Dette har nærmest vært en parole for dyrevernbevegelsen. Meninnholdet i utsagnet – slik det nå tolkes og praktiseres i loven – er utvannet og fyltmed et helt annet innhold enn bevegelsens. Dette kan tolkes som en kooptering avdyrevernbevegelsens budskap: En viktig del av dyrevernbudskapet tas opp avmyndighetene, men med konsekvensen at betydningen fullstendig endrer karakter.



Dette er nok en grunn til å stille spørsmål ved hva dyrevernbevegelsen kan oppnåinnenfor rammen av slike myndighetsstyrte prosesser.

Når dyrevern- og dyrerettighetsarbeid foregår løsrevet fra lovprosesser og romsom er under departementene og myndighetenes direkte kontroll, kan imid-lertid potensialet være annerledes. Eksempelvis vil dyrevernorganisasjonene ståfriere til å forme innholdet og vinklingen i saker de selv fronter i massemedia.Det samme vil være tilfelle når de iverksetter egne kampanjer, aksjoner og po-litisk påvirkningsarbeid utenfor rammen av en lovprosess. På andre arenaer harbevegelsen et helt annet utgangspunkt for å nå fram med påvirkningsarbeidet.

Media og motparterForuten dyrevernbevegelsens valg av strategier er det andre forhold som påvirkerhvordan bevegelsen oppfattes i befolkningen, og som dermed også påvirker beveg-elsens muligheter for å skape endring. Mesteparten av dyrevernarbeidet som foregårhver eneste dag er lite synlig i offentligheten. Det er heller ikke noe som nødvendig-vis omtales i media. Formidling av informasjon gjennom massemedia er likevel av-gjørende for at bevegelsen skal nå ut med sitt budskap. Media bidrar også med egneundersøkelser og reportasjer som kan avsløre dyrs forhold for offentligheten, noe somsamtidig kan bidra til å øke forståelsen for dyrevernarbeidet. Samtidig bruker andreaktører tid på å nå ut i massemedia med negative karakteristikker av bevegelsen.Dette kan skape større skepsis til dyrevernorganisasjonene. Blant dyrevernbeveg-elsens motparter er det flere som har interesse av å skade bevegelsens omdømmeeller å gjøre det vanskeligere for dyrevernere å lykkes med sine mål. Når dyrevern-bevegelsen kritiserer industriell bruk av dyr kan de ansvarlige industriene føle segutfordret. De kan se bevegelsen som en reell eller potensiell trussel mot sin egenvirksomhet, fordi bruken av dyr er selve grunnlaget for deres næringsvirksomhet.

Både pelsdyrnæringen og andre husdyrnæringer spår at motstandere av pelsdyr-oppdrett, og dyrevernbevegelsen mer generelt, ikke vil gi seg selv om de oppnåren avvikling av pelsdyroppdrett. Under et møte i regi av Bondelaget ga pelsdyr-oppdretter Odd Arne Myromslien denne oppfordringen til husdyrbøndene:«Dyrevernaksjonistene vil neppe nøye seg med bare å ta pelsdyrnæringen. Allehusdyrfolk har interesse av å stå samlet mot angrepene mot lovlig virksomhet.»465

Myromslien refererer her til det kritiske fokuset som var på næringen hans i 2010,da bilder av syke og skadde dyr i pelsfarmer skapte mediestorm. Uavhengig av hvade andre husdyrnæringene mener om pelsdyrnæringen, kan de likevel ha interesseav å beskytte den. Næringen kan fungere som en buffer mot dyreverneres presspå deres egne næringer, slik Myromslien poengterer.466

Uansett hvordan dyrevernorganisasjoner planlegger og forbereder sine kam-panjer vil medias omtale påvirke det endelige utfallet av kampanjen. I 2009 slo



Dagbladet stort opp en sak hvor den samme Myromslien hevdet at noen haddeplassert syke dyr på pelsfarmens hans i Gudbrandsdalen. Han påstod samtidigat bilder som var offentliggjort fra hans farm var falske.467 Bildene han viste tilvar innhentet av Nettverk for dyrs frihet, og jeg tok selv del i arbeidet for å møtebeskyldningene om at bildematerialet var fabrikkert – som var det inntrykketsom nå ble spredd i flere medier etter pelsdyroppdretterens medieutspill. PerArne Tøllefsen, også fra Nettverk for dyrs frihet, uttalte det alle i organisasjonenvar overbevist om: «Dette er en bevisst plan. Om den er gjort fra næringen ellerbonden selv, vet jeg ikke. Men det er åpenbart at de prøver å sverte arbeidet vihar gjort.» Tøllefsen var en av aktivistene som hadde besøkt den aktuelle pels-dyrfarmen og både filmet og tatt bilder av dyr med skader. Denne hendelsenviser hvordan aktivisters motparter bruker media bevisst i forsøk på å skadedyrevernorganisasjoners arbeid og omdømme. Påstanden om fabrikkertbilledmateriale hadde alvorlige konsekvenser på kort sikt. Påstandene og pels-dyroppdretterens fabrikkerte «bevis» greide likevel ikke å bryte neddokumentasjonsarbeidets troverdighet på lengre sikt. Samme type undersøk-elser er gjentatt flere ganger senere, og da er det utviklet nye metoder for å sikreseg enda bedre mot påstander om forfalskning.

Dyrevernbevegelsens motparter kan altså bruke uredelige metoder og for-midle løgner som media gjengir som fakta. Det er mange eksempler på at dennetypen metoder er tatt i bruk av dyrevernbevegelsens motparter. Tommelfinger-regelen for aktivister bør være å være bevisst på at slike motreaksjoner kankomme, og at man derfor forsøker å forberede seg på hvordan slike situasjonerbør håndteres. Det er også avgjørende å bygge argumentasjonen på fakta somkan dokumenteres.

Pelsdyrnæringen er den husdyrnæringen i Norge som har vært hardest ut-fordret av dyrevernbevegelsen de senere årene. I en situasjon hvor næringenopplever å miste støtte samtidig som tilslutningen til kravet om å avviklenæringen øker, er det ikke overraskende at de forsvarer seg ved å angripedyrevernere på nye måter. De kan også få bistand av andre, som for eksempelpolitiet, til å gjøre dyrevernbevegelsens arbeid vanskeligere (se eksemplerunder). Når sosiale bevegelser utfordrer mektige grupper i samfunnet og skaperendring som koster dem dyrt, kan man også regne med motreaksjoner. Motstandog sosial protest møter ofte represjon og sterke reaksjoner. Represjon skjer nårenkeltpersoner eller grupper forsøker å svekke protestaksjoner, kollektiv or-ganisering og mobilisering av motstandere. Svekkelsen kan skje ved å gjøre detmer kostbart å engasjere seg, for eksempel ved at en form for protest går fra åvære lovlig til å bli kriminalisert (gjort ulovlig), eller ved at aksjonistenesmuligheter for innflytelse blir minimert.468 Represjon kan komme i mange



former. Den kan for eksempel skje som en svertekampanje rettet mot en or-ganisasjon eller ved spredning av falske beskyldninger gjennom media. Eks -emplene under viser konkrete tilfeller av represjon og noen konsekvenser dettekan få for dyre- og miljøvernarbeid.

Motreaksjoner fra næringsliv og myndigheterI mars 2010 brakte Aftenposten469 nyheten om at Oslo-politiet innførte en for-budssone for ytringer mot pels, i en radius av 250 meter rundt alle byens pelsfor-retninger. Forbudet innebar at aktivister ble fratatt muligheten til å markere segeller dele ut informasjon mot pels i store deler av hovedstadens mest sentrale by-områder. Politiet begrunnet de nye reglene med et høynet konfliktnivå mellompelsdyrnæringen og dyrevernaktivister. «Vi opplever dette som er forsøk på å kveleen politisk bevegelse fordi handelsstanden ikke liker den», uttalte dyrevern-aktivisten Erling Sem i samme avis. Kort tid etter kunne man lese at AmnestyInternational hadde utredet forbudssonen hos advokatfirmaet Wiersholm, oggeneralsekretær John Peder Egenæs fra Amnesty uttalte at «hendelsen rettersøkelyset mot det faktum at pelsdyrmotstanderne i Norge har fått sin ytringsfrihetsterkt begrenset. Regler som er ment å ramme dem som ikke bruker fredeligemidler, rammer i praksis alle likt. Det er ikke en rettsstat verdig.»470 Politiets tiltakkom i etterkant av møter mellom pelsdyrnæringen, daværende justisminister KnutStorberget, PST-sjef Jørn Holme, politidirektør Ingelin Killengreen og førstestats-advokat Ingunn Fossgard.471 Målet var å stoppe ulovlige aksjoner som hadde funnetsted nattestid mot flere pelsforretninger i Oslo, men de som ble rammet varpersoner som lovlig delte ut løpesedler på dagtid.

I etterkant av Danmarks klimatoppmøte COP 15 meldte avisen Politiken472

at Københavns politidirektør Johan Reimann innrømmet ulovlige telefon-avlyttinger i forbindelse med toppmøtet. 17 danske miljøaktivister tilknyttetGreenpeace hadde fått sine telefoner avlyttet i desember 2009, og politiet er-kjente at noen av avlyttingene var ulovlige. Reimann begrunnet avlyttingen medat det var nødvendig for å avverge planlagte, straffbare forhold.473 «Vi får jo følelsen av at politiet her har anvendt de samme verktøy som de vanligvis brukeroverfor hardkokt kriminalitet», uttalte Greenpeace-aktivist Mads Flarup Christensen474 som selv ble avlyttet.

Forskning om sosiale bevegelser og represjon viser at intensiverte kontrollinn-satser mot deler av bevegelser som myndigheter definerer som «ekstremister»også kan medføre økt kontroll, overvåking og andre tiltak som rammer større delerav bevegelsene.475 Det har nylig (2007-2011) vært en større sak i Østerrike, som il-lustrerer hvordan protestgruppers demokratiske rettigheter kan trues av politiskrepresjon.476 Saken var kontroversiell, og skapte stor medieoppmerk somhet og



politisk debatt, etter at mange dyrevernere ble siktet for mafia-virksomhet. Sikt-elsene kom samtidig som en rekke kontorer og boliger tilhørende dyrevern-aktivister og -organisasjoner ble raidet av væpnede spesialstyrker, og en rekkeaktivister ble varetekstfengslet i flere måneder. Hele politiaksjonen kom etter årmed intens overvåking (romavlytting, bilsporing, videoovervåking av privateboliger m.m.), infiltrasjon og annet som ble utført av en egen spesialenhet i politiet(SOKO) som var opprettet utelukkende for å overvåke dyrevernbevegelsen. Dethadde tidligere skjedd en del ulovlige sabotasjeaksjoner mot pelsdyrnæringen iØsterrike, men ingen av de anonyme aksjonistene ble tatt – og det kan dermed seut til at politiet har måttet flytte fokus videre til grupper som er åpne og «til-gjengelige» for både overvåking og represjon. Alle de 13 siktede var tilknyttet lov-lige dyrevernorganisasjoner, og saken utløste internasjonale støtteaksjoner og-kampanjer til støtte for de siktede. Organisasjoner som Amnesty International ogpartiet De Grønne var blant dem som kritiserte myndighetenes innsats og mafia-anklagene, og mente saken represen terte en trussel mot rettssikkerheten og yt-ringsfriheten generelt. Etter en langvarig rettssak ble de siktede til slutt frikjent,og saken ble en viktig seier for de organisasjonene som ble utsatt for omfattendeovervåking og falske beskyldninger. Saken var også en seier fordi dette var førstegang mafialovgivning ble forsøkt brukt i Østerrike, mot en lovlig sosial bevegelse.Hadde rettssaken endt med at dyrevernere ble dømt for mafia-virksomhet, dahadde muligheten også åpnet seg for å bruke samme lovgivning mot andre beveg-elser. Aktivistene som ble utsatt for represjonen sier selv at den sterke støtten demottok fra både poli tiske partier, menneskerettighetsgrupperinger, akademikereog andre deler av samfunnet nok var avgjørende for at utfallet ble som det ble –uten støtte i opinionen og reaksjoner fra et bredt spekter av organisasjoner villemyndighetene lettere ha kunnet lykkes i å bruke mafia-lovgivningen for å øve re-presjon mot lovlige og legitime protestgrupper.

En liknende sak pågår nå i Spania. Her er både den spanske delen av deninternasjonale organisasjonen Animal Equality (Igualdad Animal) og EquAnimalrammet av anklager om diverse ulovlige aksjoner utført av anonyme grup -peringer.477 Over tjue personer er i skrivende stund mistenkt for blant annet åha vært involvert i en ulovlig aksjon hvor mink ble sluppet ut av burene i enpelsfarm. Ingen av organisasjonene bruker slike virkemidler som de er anklagetfor, og det er også her opprettet internasjonale kampanjer til støtte for organisa-sjonene som er rammet av anklagene. Også i Spania har myndighetene mislyktesi å spore opp de anonyme aktivistene, og heller går de etter de lovlige organisa-sjonene. Både i Spania og Østerrike uttaler organisasjonenes representanter atde tolker represjonen som en reaksjon på at de har vært særlig effektive i å brukefredelige og åpne metoder for å påvirke politikken og sette fokus på dyrs mis-



forhold, spesielt innen landbruksnæringene. Felles for begge sakene over erogså at politiet ikke ser ut til å klare å skille mellom de anonyme aktivistenesom benytter ulovlige arbeidsmetoder og de mer etablerte, åpne og lovlige or-ganisasjonene. I begge tilfellene anklager politiet de lovlige organisasjonene for«på en eller annen måte» å ha bidratt til anonyme lovbrudd. I USA ser vi akkuratde samme trekkene ved den politiske represjonen mot dyre- og miljøvernbeveg-elsen. Den amerikanske journalisten og forfatteren Will Potter beskriver grundighvordan represjonen utøves mot disse bevegelsene i USA. I boken Green is theNew Red (2011) gir han forklaringer på hvorfor myndighetene går etter de lov-lige organisasjonene: Han mener represjonen kommer som resultat av aktivlobbyvirksomhet og politisk press fra næringene som bruker dyr. For dissenæringene er det de lovlige og effektive organisasjonene som er de største «trus-lene».478 De anonyme aktivistene lykkes de også sjelden å stoppe eller finne.Næringene kan derfor, av de nevnte og flere grunner, ha et ønske og en bevisststrategi hvor de forsøker å viske ut grensene mellom de anonyme som brukerulovlige virkemidler på den ene siden, og de åpne og lovlige gruppene på denandre, slik at represjonen kan fremstå som «legitim».

Et siste eksempel på dyreindustrienes motreaksjoner er hentet fra Danmark,der nestlederen i den danske pelsbransjens organisasjon, Kopenhagen fur, i 2011anla injuriesøksmål mot dyrerettighetsorganisasjonen Anima. Søksmålet kometter at Anima hadde omtalt bilder av sterkt skadde og syke minker, somstammet fra nestlederens farm, som «grov dyremishandling». Animas bilde-beskrivelse stod på trykk i et brev om pels som organisasjonen hadde sendt til 50motebedrifter. I mars 2012 kom dommen fra byretten på Frederiksberg, hvorAnima ble frikjent for anklagene om injurier og ærekrenkelser. Retten begrunnetdommen med at uttrykket Anima brukte for å beskrive bildene er innenfor ytringsfrihetens grenser.479 Saken ble imidlertid anket av pelsbransjens re-presentanter, og i Østre landrett ble Anima senere dømt til å betale et beløp på160.000 danske kroner (halvparten er saksomkostninger). Anima har deretter anketsaken videre. Organisasjonen mener det må være åpent for å bruke beskrivelsersom «grov dyremishandling» om slike bilder, og at slike uttrykk må være beskyttetav Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10 om ytrings-frihet.480 Saken behandles av Danmarks høyesterett i 2014.

Eksemplene over reiser viktige spørsmål om hvordan represjon kan rammelovlige protestbevegelser og enhvers demokratiske rett til å protestere. Ofte erdet en utvalgt del av bevegelsen, eller en spesiell gruppe, som utsettes for represjon. Konsekvensene kan likevel favne alle som kjemper på samme om-råde. Erfaringene fra sakene over viser at solidaritet på tvers av organisasjoner,miljøer og bevegelser er blant de beste måtene å stå imot represjonen. I tilfeller



av represjon, eller tiltak fra dem som vil svekke dyrevernbevegelsen, spillermedia en avgjørende rolle. Om motpartene vinner fram med sine negative, og imange tilfeller usanne, karakteristikker og påstander, påvirker det allmenn-hetens oppfatninger. Dersom oppfatninger av bevegelsen som rabiate eks-tremister eller uvitende ungdommer fester seg, gjør det også at færre vil reageremot tilfeller av represjon. Selv om represjonen er opplagt urettferdig og trueraktivistenes demokratiske rettigheter, kan en negativ stempling av bevegelseni offentligheten gjøre at represjonen oppfattes som nødvendig. Massemediaspiller her en viktig rolle.

Det er ikke uten grunn at media kalles den fjerde statsmakt. Gjennom mediaskjer en omfattende påvirkning av holdninger, politikk og kultur. Medias påvirk-ningskraft kan både virke til fordel og ulempe for dyrevernbevegelsen. Et be-visst forhold til hvordan man formidler sine budskap og kampanjer gjennommedia må derfor innarbeides i enhver sosial bevegelses strategi.

Avslutning

Det finnes ingen enkle eller allmenngyldige svar på hva som er de mest effektive strategiene for å motvirke overgrep mot dyr. Hva som virker varierermed sted, tid og sak. Siden dyrevernbevegelsens fødsel, men i økende grad ivår tid, har bevegelsen vært preget av flere måter å jobbe på og bruk av ulikestrategier. Aktivisters valg av arbeidsmetode avhenger av mange faktorer:hvilken kampanje eller sak de jobber med, hvor mange andre de samarbeidermed, langsiktige målsettinger, samfunnsforståelse, politisk og religiøst ståsted,tilknytning til en etablert dyrevernorganisasjon, tilgjengelige ressurser, erfaringerfra tidligere dyrevernarbeid eller politisk aktivisme og en rekke andre forhold.Oppfatningen av hvordan man jobber mest effektivt for å oppnå sine mål,varierer etter hvorvidt aktivistene er tilhengere av reformisme eller aboli-sjonisme, og om de mener man må jobbe innen grensene av hva som er lovligeller om de ser det som nødvendig også å bryte loven i visse tilfeller. Som ellersi samfunnet er også dyrevernere forskjellige, og arbeidsmetodene de velgeravhenger blant annet av forholdene som er beskrevet i dette kapitlet. I Norgeog internasjonalt pågår det hele tiden diskusjoner om strategier. Ulike grupperog miljøer er uenige, og uenighetene vil fortsette. At det er uenighet omstrategier og arbeidsmetoder i bevegelsen må likevel forstås som en styrke hellerenn en svakhet. Alle typer protestbevegelser trenger mangfold for å ha plass tilalle, vokse og utvikles, men like viktig for å kunne presse fram nødvendige end-ringer på mange nivåer og fra mange hold.



Det å engasjere seg i en sosial bevegelse kan gi sterk inspirasjon, men ogsånedstemthet. Når man lykkes i å realisere et viktig prosjekt, eller ser konkreteresultater av egen innsats, får man bekreftet at engasjementet nytter. Samtidiglærer man hvor vanskelig det er å oppnå mer dyptgripende endringer i måtensamfunnet er organisert på. Slike innsikter kan demotivere og føre til et tap avtro på at ens innsats betyr noe. Gjennom oppvekst og skole lærer vi lite omhvordan man best engasjerer seg for å påvirke samfunnet utenfor det ordinærepartipolitiske systemet. For folk som engasjerer seg i dyrevern kan det å prøveog feile bli den mest nærliggende måten å skolere seg selv på, om man ikke gårinn i prosjekter som er forhåndsdefinert av de etablerte organisasjonene.

Dyrevernarbeid kan tidvis føles som en lang og utfordrende selvskolerings-prosess. En konstruktiv måte å bidra til hverandres læring og utvikling er å deleerfaringer om måter å arbeide strategisk og organisere seg på. De siste årene hardet blant annet blitt utgitt mer litteratur som nettopp tar for seg strategisk tenk-ning og planlegging i dyrevernarbeidet. Jo mer dyrevernere lærer om hvordanengasjement kan settes i system for å gi resultater, desto bedre grunnlag har be-vegelsen for å lykkes. Ved å se på hverandres erfaringer, og hvor andre har lykkesog mislykkes, kan en lære og forhåpentligvis unngå å repetere feilslåtte strategier.

I tillegg til å lære av det som er gjort tidligere er det viktig, for alle sosiale be-vegelser, å være åpne for nye muligheter, nye løsninger og strategier, og ikkegro fast i gamle tanker og vante mønstre. Heller bør aktivister dyrkekreativiteten, prøve ut nye veier og ikke bli forutsigbare. Som den tidligerejegeren Steve Hindi innså etter at han engasjerte seg i dyrevern: «Du må væresterkere enn din motpart. Men styrke kommer i mange former. På samme måtesom i kampsport er det ikke nødvendigvis størrelsen eller den fysiske styrkensom avgjør, det er heller tempo og årvåkenhet: Du må legge ned krefter i å ut-vikle en god plan, skifte kurs ettersom forholdene endrer seg og alltid være ut-holdende.»154

Forhåpentligvis har denne boken bidratt til å gi deg nye perspektiver ellerutvidet forståelse. Kanskje har den fått deg til å se temaene som er diskutert pånye måter. Noen vil nok være uenige i bokens framstillinger og inspireres for-håpentligvis til motsvar. Muligens bidrar boken til endringer i holdninger oghandlinger som kommer dyrene til gode. Om lesingen har gitt noen av disse re-sultatene har boken fylt en viktig funksjon.

Du kan diskutere, lese og tenke videre på bokens nettside www.dyrogsamfunn.no.



Etterord: Slaveriet av dyr kan avskaffes

Av Pelle Strindlund

Utnyttingen av andre arter som Rune Ellefsen beskriver så mangfoldig i denneboken anses som noe normalt og naturlig i vårt samfunn. Det å ale opp, drepeog spise dyr er en selvfølge for de fleste. Et samfunnssystem som har oppslutningfra en stor majoritet i befolkningen, blir nesten automatisk oppfattet sommoralsk rettferdig. Holdninger som deles av nærmest alle kan vel ikke være feil-aktige? Jo da. Slaveriet av svarte mennesker som eksisterte i USAs sørstater ogde europeiske koloniene er et slikt historisk eksempel. Dette tvangsarbeidetvar en voldsorden som var allment akseptert, på samme måte som dagens ut-nytting av dyr. Argumentene til de som forsvarer utnyttingen er på mange måterlike nå som da.

«De primitive kan utnyttes»På herskapsgårder i 1800-tallets amerikanske sørstater ble slaveriet av afrikanererettferdiggjort med argumentet om at de vestlige befolkningsgruppeneskulturelle og moralske overlegenhet ga dem rett til å utnytte «primitive» folk.En variant av denne forestillingen kommer også til uttrykk i dag. Den svenskefilmskaperen Tarik Saleh slår fast at han «er for å drepe dyr» med motivasjonen:«Mennesker er moralsk overlegne dyrene. Rovdyr vil ikke vike en tomme for ådrepe oss, men vi har moral så vi kan bestemme om vi vil drepe eller ikke drepe.

Det er imidlertid ironisk at mennesker påberoper seg sin høye moral somargument for å utgyte blod. Burde vi ikke heller leve opp til vårt selvbilde sommoralsk ansvarlige ved nettopp å utvise moralsk ansvar, i stedet for å drepe ogpine medlemmer av andre arter når vi ikke trenger å gjøre det?


«Vi er øverst»Under slaveriepoken var det selvsagt for hvite amerikanere at verden var enhierarkisk orden, hvor de selv befant seg på toppen. At noen ble styrt og andrestyrte var naturlig, hevdet de. I alle velstående og siviliserte samfunn hadde deteksistert herskere, en gruppe mennesker som levde av andres arbeid. Sørstatenes slaverisystem var bare en variant av denne universelle loven. Ideenom at verden er en pyramide hvor «de der oppe» har rett til å utnytte «dem dernede» lever fortsatt. Ifølge krimforfatteren Anne Holt har vi moralsk rett til åspise dyr «fordi vi står øverst i en næringskjede».

Begrepet «næringskjede» er en beskrivelse av hvordan næringsstoffer inaturen overføres fra en organisme til en annen: planter (gress) spises av enplanteeter (antilope), som deretter blir spist av en kjøtteter (løve). Arter somikke har noen naturlige fiender – de som ikke selv blir spist – betegnes som«øverst i næringskjeden», «øverst i næringspyramiden» eller som «toppkon-sumenter». Løver, spekkhuggere og mennesker er noen eksempler på disse. AtHomo sapiens plasseres «øverst i næringskjeden» i en modell over økosystemet,er imidlertid ikke et argument for å bruke animalske produkter. At vi kan spisedyr betyr ikke at vi bør gjøre det. Næringskjeden, eller næringspyramiden, eren beskrivelse av økosystemet, og ikke en anvisning for menneskers matvaneri det påbegynte 2000-tallet.

«Slik har det alltid vært»Ufrie arbeidere har funnes til alle tider. De klassiske sivilisasjonene, som Hellasog Roma, var slavesamfunn. Dette gjorde lyshudete menn og kvinner i de ame-rikanske sørstatene ofte et poeng av. Slaveriet, hevdet professor GeorgeFrederick Holmes (1820-1897), «er naturlig og uunngåelig» fordi «det alltid hareksistert». Sverigedemokratenes partileder Jimmie Åkesson rettferdiggjør isamme ånd kjøttforbruket med henvisning til tradisjonen; «vi har gjort det tilalle tider».482 Men, som slaverimotstanderne påpekte allerede den gang; det atnoe har eksistert lenge er i seg selv ikke noen god grunn til å bevare fenomenet.

En kamp mot alle oddsI 1887 levde tre av fire mennesker på jorden som slaver eller i en annen formfor organisert ufrihet.483 «Om noen hadde stilt seg opp på et gatehjørne i Londontidlig det året, og hevdet at slaveriet er moralsk feil og må stoppes, ville ni av titilskuere ledd av personen og ansett vedkommende som gal». Dette skriverAdam Hochschild i boken Bury the Chains484, som omhandler den britiske anti-slaveribevegelsen. «Den tiende tilskueren ville kanskje vært enig i prinsippet, men likevel vært overbevist om at avskaffelsen av slaveriet var fullstendig ugjen-



nomførbart: det britiske imperiets økonomi ville jo bryte sammen.» Allmenn-hetens oppslutning om det ufrie arbeidet hindret ikke noen dusin britiske ak-tivister fra å danne en liten gruppe med mål om å arbeide for at slavehandelen,og deretter slaveriet som sådan, skulle forbys i det britiske imperiet. Det var enkampanje mot alle odds. Slaveriet framstod som det eneste mulige systemet.

Skotten Adam Smith, en framstående filosof og nasjonaløkonom, forklarte i1763: «Slaveriet […] har knapt noen mulighet til å bli avskaffet. […] Det harvært universelt i samfunnets begynnelse, og kjærligheten til eiendomsretten ogmakt over andre kommer sannsynligvis til å fortsette for alltid.»485 Også de somvar kritiske til den ufriheten som europeerne hadde påtvunget afrikanerne, vartvilende til at fenomenet kunne avskaffes. Filosofen og parlamentsmedlemmetEdmund Bruke (1729-1797) var mot slaveriet, men anså muligheten for å kunnestoppe handelen med slaver over Atlanteren som «illusorisk».486 I løpet av noenår hadde imidlertid aktivistene som samlet seg i London i 1787 lyktes i å gjørede svartes tvangsarbeid til en av de mest omdiskuterte politiske spørsmålene ilandet. Dette klarte de takket være iherdig kampanjearbeid, som for eksempellansering av kampanje for boikott av slaveprodusert sukker.487 I 1833 var slaverietavskaffet i hele det britiske imperiet. Slavehandelen var lønnsom, så beslut-ningen var sterkt symbolsk og moralsk ladet. Dette satte press på andre eu-ropeiske stormakter om å gjøre det samme. På slutten av 1800-tallet var slaverietavviklet i hele Vesten.

Historien lærer oss at aktivister og politiske bevegelser kan spille en viktigrolle. Samfunn kan reformeres. Det er mulig for allmennheten å endre sinemoralske oppfatninger. Slaveri er ikke det eneste eksempelet. I mange årtusenerble mishandling av barn for oppdragelsesformål, både i skolen og i hjemmet, an-sett som noe nødvendig og bra. Praksisen ble blant annet forsvart med henvis-ninger til Bibelen. I dag er alle former for fysisk avstraffelse av barn forbudt imange europeiske nasjoner, deriblant alle de nordiske.

I tidligere epoker hevdet folkeflertallet att kvinnene burde underordne segsine menn og holde seg borte fra politikken. I dagens vestlige nasjoner er detbare er liten minoritet som fortsatt støtter dette standpunktet. Synet på homo-seksualitet har også endret seg radikalt. Sex mellom menn var forbudt ved lov iNorge helt fram til 1972. I Norge var kjærlighet mellom mennesker av sammekjønn betraktet som psykisk sykdom, og myndighetene fjernet diagnosen førsti 1982.488 I dag er det på mange områder snarere homofobien som ansesproblematisk.

Menneskets slaveri av andre mennesker oppstod samtidig med den mennes-kelige sivilisasjonen. Ufriheten bestod og ble opprettholdt helt inn på 1800-tallet,men var likevel ikke, slik Smith og Bruke trodde, en udødelig samfunnsorden.

ETTERORD 175


Den ble avskaffet. Dette er noe alle som har tatt til seg Rune Ellefsens viktigebok bør erkjenne: Tidligere generasjoner har lyktes i å eliminere barbari. Detsamme kan vi gjøre.

PELLE STRINDLUND er en svensk forfatter, dyrerettighets- og fredsaktivist.Blant bøkene han har skrevet er Jordens herrar: Slaveri, djurförtryck och våldetsförsvarare (2011) som har skapt mye debatt og høstet gode kritikker i Sverige.Strindlund er også en aktiv foreleser om ikkevold som teori og praksis.



DEL I

1 Industrielt husdyrholdhenviser til oppdrett avhusdyr (såkalte «produk-sjonsdyr») for produksjonav animalske varer,hoved sakelig innen land-og havbruksnæringene.

2 «Menneskets medfødteforutsetninger som vert-skap for produksjonsdyr»av Bergljot Børresen(2000), side 25.

3 Ibid.4 Begrepet «dyrefabrikker»ble første gang brukt pånorsk i boken «Når dyr blirmaskiner» (1965). Det erBergens-veterinærenInga-Johanne JebsenHaave som her bruker be-grepet i forordet til sinnorske oversettelse avRuth Harrisons bok«Animal Machines» (1964).Her bruker Jebsen Haavebegrepet «dyrefabrikker»,og det ser ut til å være enoversettelse inspirert avHarrisons engelske ut-trykk «factory farming» og«animal machines». Be-grepet ser ut til å ha blittbrukt for første gang i ennorsk nyhetssak (jfr. søk imedie-tjenesten Retriever)i VG-artikkelen «Rovdriftpå jordsmonn og dyr: Kyl-linger lever i angst»

(29.9.1973), hvor JebsenHaave uttaler: «Jeg skalikke benekte atproduktene som kommerfra dyrefabrikkene errimelige i pris, og det ervel derfor folk flest ikkeprotesterer og tror at in-dustrialiseringen av hus-dyrhold er berettiget.»

5 «Dyrevernloven med kom-mentarer» av Finn Gjesdal(1977), side 6.

6 St.meld. nr. 12 (2002-2003): «Om dyrehold ogdyrevelferd».

7 Se rapporten «Kjøttets Til-stand» fra Animalia (2012),side 32.

8 Se «Den moderne pelsdyr-fabrikken: Kampen omlegitimitet» av RuneEllefsen (2013).

9 St.meld. nr. 12 (2002-2003): «Om dyrehold ogdyrevelferd».

10 «Tillit til kjøtt – endringerog utfordringer i detnorske markedet» fraStatens institutt for for-bruksforskning (2010),side 22.

11 «Utviklingen i norskkosthold: Matforsynings-statistikk» fra Helse-direktoratet (2012), side 45(tabell 2.36).

12 «Landbruket i Norge2007» fra Statistisksentralbyrå (2008), side 56.

13 «Små endringer i totalkjøttproduksjon» fraNorges bonde- og små-brukarlag (2012).

14 «Landbruket i Norge2007» fra Statistisksentralbyrå (2008), side 56.

15 «Kjøttets Tilstand» fraAnimalia (2012), side 89.

16 Ibid., side 36.17 «Nå kan det bli endatrangere for norske kyl-linger» fra VG (12.12.2012).

18 «Høringssvar – utkast tilendring av forskrift omhold av høns og kalkun»fra Rådet for dyreetikk(2012).

19 «Dyrevelferd i slaktekyl-lingproduksjonen» fraMattilsynet (2012).

20 Statistisk sentralbyrås(SSB) publikasjon «Land-bruket i Norge 2007» viserat antall jordbruks-bedrifter (omfatter hus-dyrhold m.m.) fra 1959 til2007 ble redusert med 75prosent, fra 198.000 til50.000 (Statistisksentralbyrå 2008, side 21).

21 St.meld. nr. 12 (2002-2003): «Om dyrehold ogdyrevelferd», side 9.

22 Ibid., side 22.23 Meld. St. 9 (2011-2012):«Landbruks- og mat-politikken - Velkommen tilbords».

24 I 2011 ble det satt ut 281

Noter



millioner laks og 21millioner ørret, ifølgerapporten «Risiko -vurdering norsk fiskeopp-drett 2012» avHavforskningsinstituttet(2012), side 12.

25 Se «Historien om laksen –fra elvas konge til Norgesviktigste husdyr» av ToreS. Kristiansen (2013).

26 Ibid. 27 Se tabellen «Utviklingslakta kyllinger fordelt påfylke» fra Statens land-bruksforvaltning (2010).

28 «Kjøttbransjen jubler» fraNorsk vegetarforening(22.4.2011).

29 «Valpene får lære seg ådrikke selv, eller så får debare daue» fra NRK(25.10.2012).

30 Tabellen gjengis fra ar-tikkelen «Den modernepelsdyrfabrikken: Kon-flikten om legitimiteten»av Rune Ellefsen (2013).Artikkelen drøfter end-ringene som har pregetpelsdyrnæringen fra denble etablert og fram til idag, med vekt på dyrenesforhold og debatten omnæringens legitimitet. Ta-bellen er her utvidet medtall fra 2011 hentet fra«Pelsdyrhold i

31 2012 og 2013 er ikke in-kludert i tabellen fordi detnyeste tallmaterialet ikkevar tilgjengelig da detteble skrevet.

32 Utregninger fra Norsk in-stitutt for landbruksøko-nomisk forskning (2008,side 1) viser at det totalearbeidsforbruket hos pels-dyroppdretterne tilsvarte580 årsverk i 2007, danærmere en million dyrble holdt i farmene. I pe-rioden 1999-2007 økte an-

tallet pelsdyr mens antallårsverk sank. Tiden sombrukes per dyr er altsåtydelig redusert i denneperioden, ifølge Norsk in-stitutt for landbruksøko-nomisk forskning (2006,2008, 2012).

33 Konsesjonsgrenser forkraftfôrbasert husdyrhold iNorge er: 2100 slakte-griser, 7500 høner, 30.000kalkuner, 140.000slaktekyllinger ifølgeStatens Landbruksforvalt-ning (2013). Tallene om-fatter den øvre grensen forantallet dyr en driftsenhethar lov til åholde/slakte/selge per år.

34 «Kjøttets Tilstand» fraAnimalia (2012), side 3 og73.

35 Ibid., side 66.36 «Flest forsøksdyr per inn-bygger» fra Dyrevernalli-ansen (22.4.2009).

37 Forsøksdyrutvalgets års-rapport for 2010 (publisert2011).

38 Til sammen ble det i 2010rapportert om 1.295.453fisker og 58.821 andre dyrsom Forsøksdyrutvalget(FDU) ikke regner som«forsøksdyr». Se FDUsårsrapport for 2010, side15 og 19 (tabell 6).

39 Se Forsøksdyrutvalgetsprinsippavgjørelse «For-søksdyrutvalgets policyved smertevoldende dyre-forsøk» (2002).

40 Summen avslaktede/drepte dyrbygger på tallene som eroppgitt tidligere i kapitletog omfatter bare noendyrearter. Det reelle talleter derfor høyre. De over325 millionene dyr som ernevnt over omfatter:omtrent 255 millioner (300

millioner innsattesmolt/fisker – 15 prosentdødelighet = 255 millionerlaks/regnbueørret) laks ogregnbueørret i oppdrett(2011), 61,5 millioner kyl-linger i landbruket (2011),3,5 millioner høner i land-bruket (2011), 2,7 millionerulike dyr i tilknytning tildyreforsøk (2010), 1,5millioner griser i land-bruket (2011), 1,1 millionersauer i landbruket (2011),905.000 minker og rever ipelsdyrnæringen (2010) og300.000 kyr i landbruket(2011).

41 «Dyrevernets røtter» avSiri Martinsen (2000).

42 «Om kålorm og andrevoldsmænd, tyve ogrøvere» av Vagn Greve(1998).

43 Dyrevelferdsloven: Kom-mentarutgave av Stenevik,Inger Helen og CecilieMejdell (2011), side 11.

44 Ibid.45 Man and the NaturalWorld: Changing Attitudesin England 1500-1800 avKeith Thomas (1984), side166.

46 Ibid., side 168.47 Ibid., side 176.48 Ibid.49 Animal Rights and Soulsin the Eighteenth Centuryav Aaron Garrett (2000),side vii. Min oversettelse.

50 The Animal Rights Debate:Abolition or Regulation avGary Francione og RobertGarner (2010), side 7.

51 Ibid., side 10.52 Ibid., Side 7.53 Se Dyrevernloven medkommentarer av FinnGjesdal (1977) og Dyre -vernloven og andre be-stemmelser om dyrevernav Torleiv Bull Njaa (1940).


179NOTER

54 Forhandlinger i Stortingetnr. 200 (2003): «Møte tirs-dag den 3. juni – Sak nr. 1Innstilling fra nærings-komiteen om dyrehold ogdyrevelferd», side 36-37.

55 Bjarne Håkon Hansen fyltedenne ministerposten forArbeiderpartiet underJens Stoltenbergs førsteregjering (2000-2001).

56 St.meld. nr. 12 (2002-2003)«Om dyrehold ogdyrevern» omtales he-retter som dyrevelferds-meldingen eller St.meld.nr. 12.

57 Forhandlinger i Stortingetnr. 200 (2003): «Møte tirs-dag den 3. juni – Sak nr. 1Innstilling fra nærings-komiteen om dyrehold ogdyrevelferd», side 16.

58 Med lovforarbeider menerjeg den politiske pro-sessen og det arbeidetsom ble gjort av forbered-elser, utredninger og dis-kusjoner for å kommefram til den endelige ver-sjonen av dyrevelferds-loven. Lovforarbeidenespiller alltid en viktig rollefor hvordan loven tolkes,fordi forarbeidene har be-handlet bakgrunnen forloven og dens innhold merdyptgående og grundigereenn hva som står i selvelovteksten. Med lovfor-arbeidene henviser jeghovedsakelig til St.meld.nr. 12 (2002-2003), utkastettil dyrevelferdsloven medhøringsnotat og Ot. Prp. 15(2008-2009), men ogsårelaterte dokumenter somInnst. S. nr. 226 (2002-2003), Innst. O. nr. 56(2008–2009), stortingsfor-handlinger og debattene iOdels- og Lagting(Stortinget 2009a-c m.fl.).

59 Forhandlinger i Stortingetnr. 200 (2003): «Møte tirs-dag den 3. juni – Sak nr. 1Innstilling fra nærings-komiteen om dyrehold ogdyrevelferd», side 16.

60 Dyrs rettsvern (master-oppgave i rettsvitenskap)av Marit Nesje (2008), side5.

61 Ot. Prp. nr. 15 (2008-2009):«Om lov om dyrevelferd»,side 18.

62 Landbruks- ogmatdepartementet/Fis-keri- ogkystdepartementet (2007):«Høringsnotat med utkasttil ny lov om dyrevelferd»,side 108.

63 Ibid., side 29.64 Ibid., side 66.65 I dyrevelferdsmeldingen(side 153) står det: «Land-bruksdepartementet vil påbakgrunn av denne meld-ingen foreta en fullstendiggjennom gang avdyrevernloven, som blantannet tar sikte på: […] En presisering av dyrsstatus og rettigheter iloven.»

66 Landbruks- ogmatdepartementet/Fis-keri- og kystdeparte -mentet (2007):«Hørings notat med utkasttil ny lov om dyrevelferd»,side 20.

67 «I utrengsmål» tilsvarer«unødvendig» i bokmåls-form, ifølge Arne Frøslie(2000), side 45.

68 Landbruks- ogmatdepartementet/Fis-keri- og kystdeparte -mentet (2007):«Høringsnotat med utkasttil ny lov om dyrevelferd»,side 81.

69 Ibid., side 67.70 Ibid.

71 Dyreeiere som er kom-petente gir grunnlag for enbedre dyrevelferd, ifølgeLandbruks- ogmatdepartementet/ -Fiskeri- og kystdeparte -mentets høringsnotat(2007), side 11.

72 Varslingsplikt innebæreren lovfestet plikt til åvarsle tilsynsmyndighetenved grunnlag for mistankeom at dyr utsettes for mis-handling eller annensviktende behandling(ibid.).

73 Departementene gir i ut-kastet hjemmel for atMattilsynet kan gjøre slikevedtak, for å hindre atpersoner som har bruttloven gjentatte gangereller på en grov måte,skaffer seg nye dyr (ibid.).

74 Ibid.75 Ot. Prp. nr. 15 (2008-2009):«Om lov om dyrevelferd»,side 24.

76 Dyrevern eller samfunns-vern? Dyremishandlingsom lovbrudd og lovlydighandling av Guri Larsen(2003), side 160.

77 Se for eksempel Djur ochmänniskor: En antologi idjuretik av Lisa Gålmark(1997) og The AnimalEthics Reader av SusanArmstrong & RichardBotzler (2003).

78 «At dyr ikke kan lide i ‘ut-rengsmål’: Omdyrevernlovens hoved-paragraf» av Arne Frøslie(2000), side 45.

79 Ibid., side 48-49.80 Landbruks- ogmatdepartementet/Fis-keri- og kystdeparte -mentet (2007):«Høringsnotat med utkasttil ny lov om dyrevelferd»,side 19.


MED LOV TIL Å PINE18081 «Dyrevelferdsloven opp-stiller et sett regler formenneskers handlingermed sikte på å beskyttedyr. Departementet leggertil grunn at denne lovenikke medfører at dyr fårrettigheter utover dette.Loven vil heller ikke hadirekte virkning for dyrsstatus etter andre lover.»Utdrag fra: Innst. O. nr. 56(2008-2009), side 29.

82 Lars Peder Brekk i brev tilStortingets næringskomite(10.2.2009), sitat fra breveter gjengitt i Innst. O. nr. 56(2008-2009), side 29.

83 Rettssubjekt er detsamme som en juridiskperson; en person somifølge rettssystemet harevne til å ha interessersom skal beskyttes gjen-nom lovverket. Retts-objekter er ting, løsøre ogmaterielle gjenstandersom ikke har evne til å hainteresser, og somdermed også har en myesvakere juridisk stilling oget radikalt svakere retts-vern.

84 St.meld. nr. 12 (2002-2003), side 9.

85 St.meld. nr. 12 (2002-2003), side 61.

86 St.prp. nr. 69 (2007-2008):«Om jordbruksoppgjøret2008 – endringer i stats-budsjettet for 2008 m.m.»,side 87-88.

87 Man kan bare straffes foruaktsomhet hvis den harvært grov. Grov uaktsom -het er en streng straffe-rettslig norm, og dettebetyr i realiteten at det nåbare er forsett og de alleralvorligste til fellene avuaktsomhet som kan ledetil fellende dom.

88 Dyrs rettsvern av MaritNesje (2008), side 2-3.

89 Ibid., side 2.90 Ibid., side 21.91 «At dyr ikke kan lide i ‘ut-rengsmål’: Omdyrevernlovens hoved-paragraf» av Arne Frøslie(2000), side 40-45.

92 Når jeg omtalerdyrevernloven mener jeg«Lov om dyrevern» (1974):LOV-1974-12-20-73.

93 St.meld. nr. 12 (2002-2003), side 17.

94 Landbruks- ogmatdepartementet/Fis-keri- og kystdeparte -mentet (2007): «Hørings -notat med utkast til ny lovom dyrevelferd», side 19.

95 HøringsinstanseneDyrevernalliansen,Veterinærinstituttet ogNENT uttrykte i sinehøringsinnspill ogsåønske om en sterkereaktsomhetsplikt enn hvalovutkastet foreskrev,ifølge Ot. Prp. 15 (2008-2009), side 23.

96 Ot. Prp. 15 (2008-2009),side 23.

97 Dyrevernalliansen ogRådet for dyreetikk erblant høringsinstansenesom ønsker dette.

98 Ot. Prp. Nr. 15 (2008-2009),side 23.

99 Tine driver næringsmid-delvirksomhet på sam -virkebasis. Tine er repre -sentert over hele landetmed sine over 15.000eiere. Melkeprodusentenesom er medlemmer i Tineog leverer melk, er Tineseiere. Ifølge Tine er deresoverordnede mål «å gi ei-erne en best mulig melke-pris» (Tine 2013).

100 Geno eies av over 10.000

norske storfebønder isamvirke. Geno sinehoved oppgaver er avl ogutvikling av storferasenNorsk Rødt Fe (Geno 2013).

101 Helsetjenesten for storfehar blant som målsettingå bedre økonomien ogtrivselen i storfeproduk-sjonen. Helsetjenesten forstorfe i Norge er et sam-arbeid mellom Tine, Kjøtt-og fjørfebransjens lands-forbund (KLF), Nortura,Geno, Tyr og Den norskeveterinærforening (Helse-tjenesten for storfe 2012).

102 Tyr (tidligere Norsk kjøtt-feavlslag) beskriver segselv som en avls- og in-teresseorganisasjonfor norske storfekjøtt-produsenter. Tyrs mål set -ting er blant annet «å sikreøkonomien i kjøttpro duk -sjon på kjøttfe og øvrigkjøttproduksjon.» (Tyr 2013).

103 Ot. Prp. nr. 15 (2008-2009),side 11.

104 «At dyr ikke kan lide i ‘ut-rengsmål’: Om dyrevern -lovens hovedparagraf» avArne Frøslie (2000), side40-45.

105 Ibid., side 48-49.106 Dyrevern eller samfunns-vern? Dyremishandlingsom lovbrudd og lovlydighandling av Guri Larsen(2003), side 13.

107 Ibid.108 Ot. Prp. 12 (2008-2009)side 12 og 24.

109 «At dyr ikke kan lide i ‘ut-rengsmål’: Om dyre vern -lovens hovedparagraf» avArne Frøslie (2000), side45-46.

110 Dyrevern eller samfunns-vern? Dyremishandlingsom lovbrudd og lovlydighandling av Guri Larsen


181NOTER

(2003), side 15-16.111 Ot.prp. nr. 27 (1973-74):«Om lov om dyrevern.Tilråding fra Landbruks-departementet av 1. februar 1974».

112 Eidsivating Lagmannsrett(1999): «Dom avsagt 15.desember 1999 påHamar», side 12.

113 Ibid., side 11.114 Ibid., side 10.115 Dyrevern eller samfunns-vern? Dyremishandlingsom lovbrudd og lovlydighandling av Guri Larsen(2003), side 16.

116 St.meld. nr. 12 (2002-2003), side 20.

117 St.meld. nr. 12 (2002-2003), side 150.

118 Rådet for dyreetikk (2008),side 4.

119 Retten i samfunnet avThomas Mathiesen (2005),side 201.

120 Ibid., side 201-202.121 Sosi alistisk Venstreparti,Miljøpartiet De Grønne,Arbeiderpartiet, Venstre ogflere av de store par tienesungdomslag har enten etprogramfestet eller uttaltønske om å avvikle pels-dyroppdrett med rev ogmink i Norge. I 2002 slodyrevelferdsmelding en(2002-2003, side 169) fast at«Dersom det ikke oppnåsvesentlige avlsmes sige for-bedringer når det gjelderdyrenes men tale helsetil-stand i løpet av en tiårs-periode, bør det vur deres åavvikle pelsdyrholdet.»

122 Landbruks- og mat -departe mentet/Fiskeri- ogkystdepartementet (2007):«Høringsnotat med utkasttil ny lov om dyrevelferd»,side 20.

123 Uttalelse fra en Senter -partiet-representant i

næringskomiteen. Representanten er ano-ny misert av forsknings-etiske grunner og var del av studien hvor ved-kommende ble interv-juet.

124 Se Mattilsynets utredning(18.2.2010, referanse:2007/ 52402): «Konse -kvens utredning - Utkasttil ny forskrift om hold avpelsdyr», side 8.

125 Ibid.126 Se rapporten «Norskromani-/taterpolitikk: For-tid, nåtid, fremtid» av Dennorske Helsingforskomitè(2009).

127 Rapport fra granskings-utvalget i Kristiansandkommune (2007): «Barne-hjem i Kristiansand», side46.

128 «Virker» brukes her omhva slags virkning lovenkan få/gi og i betydningen«å oppfylle ulike funk-sjoner».

129 Retten i samfunnet avThomas Mathiesen (2005),side 136-137.

130 Ibid., side 137.131 Animals Property and theLaw av Gary Francione(1995), side 4 og 28.

132 Ibid., side 19.133 Ibid. Min oversettelse.134 Ibid., side 4.135 «Velferdslovgivning» ermin oversettelse av GaryFranciones begrep «legalwelfarism» i bokenAnimals, Property, and theLaw (1995).

136 Rettssubjekt er detsamme som en juridiskperson; en person somifølge rettssystemet harevne til å ha interessersom skal beskyttes gjen-nom lovverket. Retts-objekter er ting, løsøre og

materielle gjenstandersom ikke har evne til å hainteresser, og somdermed også har en myesvakere juridisk stilling oget radikalt svakere retts-vern.

137 Animals Property and theLaw av Gary Francione(1995), side 4.

138 Ibid.139 Ibid.140 Making a Killing: The Po-litical Economy of AnimalRights av Bob Torres(2007), side 67.


142 Ibid., side 18.143 Retten i samfunnet avThomas Mathiesen (2005),side 92-93.


145 Animal Rights/HumanRight: Entanglements ofOppression and Liberationav David Nibert (222), sideII. Min oversettelse.




149 «Causes for Speciesism:Difference, Distance andDenial» av Ragnhild Sol-lund (2008), side 117.

150 Ibid., side 118.151 Animals Property and theLaw av Gary Francione(1995), side 25.

152 Innst. O. Nr. 56 (2008-2009), side 29.


MED LOV TIL Å PINE182153 Odelstingets ko-mitemedlemmer fraFremskrittspartiet uttryktedenne bekymringen, seInnst. O. nr. 56 (2008-2009), side 29.

154 Lovene og livet: En retts-sociologisk grundbok avJørgen Dalberg-Larsen(1999), side 256.

155 Ibid., side 257.156 «People Come First –Conceits of Antrophocen-trism» av John S. Soren-son (2003), side 267.

157 Ibid.158 Før opprettelsen avMattilsynet haddedyrevernnemndene enviktigere rolle i å følge oppdyrevernsaker og utføreoppgaver som i dag erovertatt av Mattilsynet.Dyrevernnemndene bleinnlemmet i Mattilsynet dadyrevelferdsloven trådte ikraft 1. januar 2010.

159 Se boken Dyrevern ellersamfunnsvern? Dyremis-handling som lovbrudd oglovlydig handling (2003) avGuri Larsen, spesieltkapitlet «Mishandlings-kontrollens praksis».

160 Mattilsynet kan kontaktespå telefon 06040 over helelandet, varsling viainternett kan gjøres påwww.mattilsynet.no/varsle.

161 Tallene er hentet fraMattilsynets årsrapportfor 2010 (2011), side 30(pkt. 3.3.15 Beredskap).

162 Se Mattilsynet årsrapportfor 2011 (2012), side 25(pkt. 2.3.2.3 Dyrevelferd:Bekymringsmeldinger).

163 Dyrevelferdslovens § 5sier: «Enhver som hargrunn til å tro at dyr blirutsatt for mishandlingeller alvorlig svikt vedrør-

ende miljø, tilsyn og stell,skal snarest mulig varsleMattilsynet eller politiet.Varslingsplikten gjeldermed de begrensningersom følger av annenlovgivning. Enhver somfår kjennskap til at etstørre antall ville eller for-villede dyr er utsatt forsykdom, skade ellerannen lidelse utenom detnormale, skal snarestmulig varsle Mattilsyneteller politiet.»

164 Se Mattilsynets års-rapport for 2011 (2012),side 25 og 62.

165 Uttalelsen er hentet fraVG: «Nå kan det bli endatrangere for norske kyl-linger» (9.12.2012).

166 Juridisk rådgiver iDyrevernalliansen, LiveKleveland, uttaler blantannet: «Mattilsynet harverken kompetanse ellerressurser nok til å føre etgodt nok tilsyn meddyrevelferd. Vi menertilsyn med dyrevelferdburde skilles ut til et egettilsynsorgan». Hentet fraAftenposten: «-Mattilsynet bør ikke haansvaret for dyrevern»(1.8.2007).

167 Barneombudet er uav-hengig, selvstendig ogpartipolitisk nøytral, opp-rettet gjennom en egenlov (Lov av 6. mars 1981nr. 5 om barneombud).Barneombudets hoved-oppgave er å fremmebarns interesser overfordet offentlige og private,og følge med i utviklingenav barns oppvekstkår,ifølge Barneombudetsnettside: «Om Barne-ombudet».

168 «Mattilsynet har nå hatt

sammenhengende kutt ibudsjettet siden fusjonen1. januar 2004. Det sliterpå organisasjonen. De an-sattes arbeidshverdag eranstrengende og det ermange oppgaver somikke blir gjennomført ellergjennomført i mindre gradenn ønskelig, sier hoved-tillitsvalgt Bjørnar W. Ja-kobsen i Mattilsynet.»Hentet fra nettsak om Dennorske Veterinærfor-eningens kritikk av bud-sjettkutt i Mattilsynet:«Budsjettkutt iMattilsynet» (14.10.2011).

169 Hentet fra master-avhandlingen i samfunns-sikkerhet Dyretragedier:En studie om dyremis-handling i gårdsbeset-ninger og beredskapenfor å fange opp slikehendelser tidlig i forløpet(2009) av Kjell Løvik, side86.

170 EFSA er EFTAs (EuropeanFree Trade Association)overvåkingsorgan, somhar ansvaret for å følgeopp EØS-avtalen overforNorge og andre EØS-land.

171 Se for eksempel NTB(9.3.2010): «Mattilsynetskyllingkontroll slaktes avESA», Aftenposten(23.11.2009): «Hard EU-kritikk av norsk dyrehold»,Nationen (23.11.2006):«ESA kritiserer Mattil-synet» og NTB (27.9.2006):«Mattilsynet lover bedretilsyn med dyretransport».

172 Se rapporten fra Dyre-beskyttelsen Norge ogNettverk for dyrs frihet(2012): En undersøkelse avMattilsynets kontroll medpelsdyrnæringen, side 14og Mattilsynets rapportNasjonalt tilsynsprosjekt -


183NOTER

Velferd for pelsdyr (2009).173 En undersøkelse avMattilsynets kontroll medpelsdyrnæringen av Dyre-beskyttelsen Norge ogNettverk for dyrs frihet(2012), side 15.

174 Ibid.175 Se for eksempel«Mattilsynet fant skaddedyr hos lederen i Pelsdyr-alslaget» i Nationen(11.11.2010). I nyhets-saken framgår det også atmer enn 13.000 dyr holdesi minkfarmen.

176 Inspeksjonsrapport fraMattilsynets Distriktskon-tor for Midt-Rogaland:«Tilsynsrapport medvarsel om vedtak ompålegg» (12.11.2010).

177 240 minutter / 13.500 dyr= 56,25 dyr i minuttet,som betyr at Mattilsynetbrukte 0,93 sekunder forhvert enkelt dyr.

178 «Mattilsynet ber ansattegå god for pelsdyrfarmer»i Aftenposten (15.4.2009). Inyhetssaken på avisensnettsider er ogsåMattilsynets interne me-dieplan publisert.

179 Se blant annet hørings-brevet fra Mattilsynet(18.2.2010, referanse:2007/52402): «Høring – Utkast til ny forskrift omhold av pelsdyr».

180 «Dyreforsøk uten tilsyn» iAftenposten (20.6.2010).

181 Forskrift om forsøk meddyr (1996), § 4 sier: «For-søksdyravdeling skal god-kjennes avforsøksdyrutvalget før av-delingen tas i bruk.» Instruks for Utvalg for for-søk med dyr (Statensdyrehelsetilsyn 2000), § 6sier: «I løpet av periodenbør det foretas uanmeldte

inspeksjoner for å kon-trollere at forutsetningenefor den gitte godkjennelsestår ved lag, og at pro-sjekter som er i ganggjennomføres i samsvarmed godkjent forsøksp-lan.» I skrivende stund erbåde en ny «Forskrift forbruk av dyr til viten-skapelige formål» og «In-struks for forsøksdyr -forvaltningen» under ut-arbeidelse.

182 «Dyreforsøk uten tilsyn» iAftenposten (20.6.2010).

183 Årsrapport for 2010 fraForsøksdyrutvalget (2011),side 3 (pkt.2a.).

184 «Dyrt tilsyn» i VG(20.6.2010).

185 Uttalelsen er hentet fraintervjuet med Rasmus -sen i «Enda mer usynlige?»fra Noahs Ark (2012).

186 Opplysningene om SiriMartinsens arbeid i ut-valget er hentet fra «Ube-haget i utvalget» i NoahsArk (2012a).

187 Det er Mattilsynet som eransvarlig for prosessenmed å lage ny forskrift. SeMattilsynets informasjonom saksgangen:http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrev-elferd/forsoksdyr/ny_forskrift_for_bruk_av_dyr_til_vitenskapelige_formaal.7491 [lesedato: 10.6.2013].

188 «Forsknings-Norgefillerister ny forskrift omforsøksdyr» i Uniform(16.1.2013).

189 Se Mattilsynets beskriv-else av sine egne re-aksjonsformer «Mattil- synets reaksjonsformerog virkemidler ved bruddpå dyrevelferdsloven»(2011a).

190 Se Mattilsynets hørings-

forslag (Mattilsynet 2013).191 Ibid.192 Se Mattilsynets beskriv-else av sine egne re-aksjonsformer«Mattilsynets reaksjons-former og virkemidler vedbrudd på dyrevelferds-loven» (2011a).

193 Se blant annet undersøk-elsen av Mattilsynets tilsyn med pelsdyrfarmer,som viser «Systematiskforskjell i inspektørersvirkemiddelbruk» irapporten En undersøk-else av Mattilsynets kon-troll med pelsdyrnær -ingen (2012) utgitt avDyrebeskyttelsen Norgeog Nettverk for dyrs frihet.

194 Se Riksrevisjonensundersøkelse avMattilsynet (2012).

195 Rapporten En undersøk-else av Mattilsynets kon-troll med pelsdyrnær -ingen. Utgitt av Dyrebe -skyttelsen Norge og Nett-verk for dyrs frihet (2012).

196 Mattilsynet innrømmetfeilrapportering på NRKSøndagsrevyen(17.6.2012).

197 «Politianmelder ikkebrudd på dyrevernloven» iDagbladet (3.11.2010).

198 Undersøkelse utført avprofessor Guri Larsen vedInstitutt for kriminologi ogrettssosiologi, Universitet -et i Oslo. Undersøkelsener gjengitt i, og sitat erhentet fra, boken Dyreverneller samfunnsvern?Dyremishandling som lov-brudd og lovlydig handling(2003), side 69.

199 Dyretragedier: En studieom dyremishandling igårdsbesetninger og be-redskapen for å fange oppslike hendelser tidlig i for-



løpet av Kjell Løvik (2009),side 100-101.

200 «Får ikkje legge vekkpelsdyrsaker» fra NRK(21.8.2009).

201 Undersøkelse utført avprofessor Guri Larsen vedInstitutt for kriminologi ogrettssosiologi, Universi te teti Oslo. Undersøkelsen ergjengitt i, og sitatet undererhentet fra, hennes bokDyrevern eller samfunns-vern? Dyremishandlingsom lovbrudd og lovlydighandling (2003), side 27.

DEL II


203 Deler av dette kapitlet harblitt publisert som ar-tikkelen «Å fylle‘dyrevelferd’ med mening:Skillelinjene i dyrevel-ferds debatten» i fagtids skriftet Soiologi i dag(2/2013).

204 Se for eksempelMattilsynets årsrapportfor 2011 (utgitt 2012, side62): «Mattilsynet har øktsitt tilsyn med pelsdyr ogslaktekylling i 2011. […]Tilsynet med slaktekyllinghar vist at næringen haret betydelig forbedrings-potensial.» Nesten sam -tidig som dette ble skrevetkom Mattilsynets rapport«Dyrevelferd i slaktekyl-lingproduskjonen»(2012a), som doku men -terer utbredte lovbrudd iden samme slaktekylling-produksjonen.

205 Her brukes anførselstegnrundt dyrevelferd for å

markere at begrepet haren uavklart og tvetydig be-tydning.

206 Diskursanalyse som teoriog metode av Jørgensenog Phillips (2008), side 9og 38.

207 Diskursanalyse som teoriog metode av Jørgensenog Phillips (2008), side 61.

208 Ibid.209 Animal Equality: Lan-guage and Liberation avJoan Dunayer (2001).

210 Animal Rights/HumanRights: Entanglements ofOppression and Liberationav David Nibert (2002).

211 «Natural Exploitation: TheShaping of the Human-Animal Relationshipthrough Concepts andStatements» av Ingvill H.Riise (2012).

212 «Language, Power andSpeciesism» av RogerYates (2010).


214 «Høring om ny lov omdyrevelferd» fra Rådet fordyreetikk (2008), side 1.

215 Ot. Prp. nr. 15 (2008-2009),side 18-19.

216 Når jeg omtaler dyrenes«rett til liv» henspiller jegpå den moralfilosofiske ogfagetiske debatten omdyrenes moralske statusog rettigheter. I denne dis-kusjonen argumenteresdet fra flere hold for at dyrbør tilkjennes moralskstatus og rettigheter sombeskytter enkeltindividetsrett til å leve (ikke bliavlivet/slaktet/drept) ogdets interesse av ikke åbli utsatt for påkjenninger

og/eller belastninger ellerå fratas muligheter tilglede og/eller positiveopplevelser. Blant de merkjente representantenefor denne retningen erPeter Singer (1975) og TomRegan (1983).

217 Se for eksempel avAnimals, Property, and theLaw av Gary Francione(1995), Dyrevern ellersamfunnsvern? Dyremis-handling som lovbrudd oglovlydig handling av GuriLarsen (2003, side 160) ogOt. Prp. nr. 15 (2008-2009,side 24).

218 Se Speciesism av JoanDunayer (2004).

219 Det teoretiske grunnlagetfor diskursanalysenbygger på diskursteorien,slik den framstilles iboken Diskursanalyse avJørgensen og Phillips(2008) og i boken NewTheories of Discourse avJacob Torfing (1999). Disseforfatterne bygger sinetolkninger på original-arbeidene av ErnestoLaclau og Chantal Mouffe:Hegemony & SocialistStrategy: Towards aRadical Democratic Po-litics (1985).

220 Mening, materialitet ogmakt av Iver B. Neuman(2001), side 9.

221 Representanter fra ti ulikeorganisasjoner og institu-sjoner ble intervjuet:Dyrebeskyttelsen Norge,Dyrevernalliansen, NOAH– for dyrs rettigheter (he-retter NOAH), Mattilsynet,Animalia – fagsenteret forkjøtt (heretter Animalia),Norges Bondelag (he-retter Bondelaget),næringskomiteen påStortinget, Rådet for


185NOTER

dyreetikk, Institutt forhusdyr- og biovitenskapved Universitetet formiljø- og biovitenskap(heretter UMB) samtStatens institutt for for-bruksforskning (heretterSIFO).

222 Med statlige institusjonersikter jeg spesielt tilLandbruks- ogmatdepartementet og Fis-keri- og kystdeparte -mentet som har kon trol- lert store deler av arbeidetmed dyrevelferdsloven.Men også Stortinget,Mattilsynet og Uni-versitetet for miljø- ogbiovitenskap (eies av Ut-dannings- og forsknings-departementet) er blantde statlige institusjonenesom har vært med på åutforme, behandle ogpåvirke dyrevelferds-loven.

223 «Om SIFO» av Statens in-stitutt for forbruksforsk-ning (2013).

224 «Mandat for rådet fordyreetikk» av Rådet fordyreetikk (2013).

225 Etologer er fagpersonerinnen faget etologi; lærenom dyrs naturlige atferd.

226 «Dyrevelferd» avMattilsynet (2012b).

227 «Ansvarsområder» avLandbruks- ogmatdepartementet (2012).

228 «Ansvarsområder» avFiskeri- ogkystdepartementet (2013).

229 «NOAHs visjon» av NOAH(2013).

230 «Vedtekter for Dyre-beskyttelsen Norge medunderavdelinger» avDyrebeskyttelsen Norge(2013).

231 «Dyrevernalliansensprinsipper» av Dyrevern-

alliansen (2012).232 «Om Bondelaget» avNorges Bondelag (2012).

233 «Om Animalia» avAnimalia (2013).

234 «Senterpartiets prinsipp-og handlingsprogram2009 – 2013» avSenterpartiet (2013), side95-96.

235 Lovene og livet: En retts-sociologisk grundbok avJørgen Dalberg-Larsen(1999), side 128-129.

236 Retten i samfunnet avThomas Mathiesen (2005),side 27.

237 New Theories of Dis-course av Jacob Torfing(1999), side 81.

238 Mening, materialitet ogmakt av Iver B. Neumann(2001), side 178.

239 St.meld. nr. 12 (2002-2003): «Om dyrehold ogdyrevelferd», side 18-20.

240 Se Innst. O. nr. 56: 2008–2009 og Dyrevelferdsloveni Odelstinget 27.4.2009.

241 Lovene og livet: En retts-sociologisk grundbok avJørgen Dalberg-Larsen(1999), side 226.

242 «Ansvarsområder» avLandbruks- og mat -departementet (2012).

243 «Høringsnotat med utkasttil ny lov om dyrevelferd»av Landbruks- og mat -departementet og Fiskeri-og kystdepartementet(2007), side 5.

244 Se for eksempel «Const-ructing Terrorists:Propaganda about AnimalRights» av John S.Sorenson (2009) eller«Debating ‘Animal Rights’Online» av Roger Yates(2007).

245 «Natural Exploitation: TheShaping of the Human-Animal Relationship

through Concepts andStatements» av Ingvill H.Riise (2012), side 151.

246 Makt och motmakt avThomas Mathiesen (1982).

247 «Hva er den moderneretten? Niklas Luhmannsbidrag» av Inger-JohanneSand (1996), side 50-56.

248 Se «Interessekonflikt» avSteen Scheuer (2004) iSosiologisk leksikon.


250 «Dyrevelferd:Dyrevelferdsloven klar forStortinget» av Landbruks-og matdepartementet(2.12.2008).

251 «Dyrevernnemndene be-står» i Nationen(29.11.2008).

252 Et blik bag kulisserne:Skrift mod vivisektionenav Stephen Smith Dr.med.(1907), side 39.

253 Se undersøkelsenSamfunnets dyrevern:Dyras vern mot lidelse?Om anmeldt dyremis-handling i Oslo-områdetav Guri Larsen (2002).

254 «Spesiesisme» er enoversettelse av det eng-elske begrepet«speciesism» (av species,som betyr arter). «Arts-sjåvinisme» er et annetbegrep som er brukt for åbeskrive det sammefenomenet.

255 «Sexisme» er et teoretiskbegrep for diskriminering,undertrykking og utnyttingav mennesker på bak-grunn av kjønn. Betegn-elsen ble introdusert avkvinnebevegelsen i USA i1960-årene som enparallell til begrepetrasisme, og springer ut avdet engelske ordet «sex»,



som viser både til sex ogtil kjønn (Wikipedia).Norsk har ikke densamme doble betyd-ningen av ordet, noe somkan være en av årsakenetil at begrepet er mindrebrukt (av så vel feministersom andre) her til landsenn andre steder. Jegbruker begrepet her nårjeg referer til litteratur derdet tas i bruk.

256 Animal Rights/HumanRights: Entanglements ofOppression and Liberationav David Nibert (2002),side 7.

257 Animal Rights/HumanRights: Entanglements ofOppression and Liberationav David Nibert (2002),side 7-8.


259 «Speciesism as DoxicPractice Versus ValuingDifference and Plurality»av Ragnhild Sollund(2012).



262 Svärd skiller mellomhumans (mennesker) ognonhumans (ikke-men -nesker/dyr).

263 «Protecting the Animals?An Abolitionist Critique ofAnimal Welfarism andGreen Ideology» av Per-Anders Svärd (2008), side168. Min oversettelse.

264 Speciesism av JoanDunayer (2004), side 5.

265 Ibid., side 77.266 Ibid., side 77-79.267 Ibid., side 9.268 Egalitarisme er denmoralske doktrinen at in-divider skal behandlessom likeverdige, ettervisse kriterier ellerprinsipper. Ikke-egalitærbetyr her (jfr. Dunayersforståelse av ny-spesiesisme) at alle dyrikke blir behandlet somlikeverdige, men hellerforskjellsbehandles etterartstilhørighet.

269 Speciesism av JoanDunayer (2004), side 77.

270 Ibid., side 4-5.271 Ibid.272 Ibid., side 136.273 Ibid.274 Making a Killing – ThePolitical Economy of Ani-mal Rights av Bob Torres(2007), side 8.

275 Nibert presenterer entredelt teori om under-trykkelse som bygger pået teoretisk rammeverkfra 1968, hvor Donald Noelanalyserte opprinnelsentil etnisk lagdeling (Nibert2002, side 12).

276 Et tydelig eksempel erenkelte rovdyrmot-standeres ønske om å ut-rydde ulven, medbegrunnelse om at ulvenskader næringsgrunnlagetfor dem som livnærer segpå sauehold, når sauerplasseres i ubeskyttedebeiteområder hvor ulvenhar sitt naturlige revir.


278 Ibid.279 Ibid.280 Making a Killing – The

Political Economy of Ani-mal Rights av Bob Torres(2007), side 8.

281 Ibid., side 9.282 Dyrevern eller samfunns-vern? Dyremishandlingsom lovbrudd og lovlydighandling av Guri Larsen(2003), side 156.

283 Law and Social Change avSharyn L. Roach Anleu(2000), side 68.


285 Making a Killing – ThePolitical Economy of Ani-mal Rights av Bob Torres(2007), side 87-88.


287 Changing the Game: Whythe Battle for Animal Lib-eration Is So Hard and HowWe Can Win It av NormPhelps (2013), side 50-52.


289 I boken Man and the Nat-ural World av KeithThomas (1984).


291 Ibid., side 130.292 Ibid., side 131.293 I Norge brukes hunderfortsatt i dyreforsøk. Enomstridt gård som driverforsøksdyroppdrett, Løkengård (i Østfold), har et an-legg med plass til over 100hunder (og katter) somavles og selges til dyrefor-


187NOTER

søk i og utenfor Norge.294 Ibid., side 131-132.295 Ibid., side 134.296 Moderniteten ogholocaust av ZygmuntBauman (2005), norsk ut-gave.

297 Deanimalisering er et be-grep Noelie Vialleslanserer i boken Animal toEdible (1994), side 63-64. IVialles studieobjekt(franske slakterier) skjerdeanimalisering blantannet ved å omtale slak -ting av dyr som «felling avtrær», i tillegg til andrestrategier for ådeindividualisere dyrene,slik at levende vesenerenklere kan transfor-meres til gjenstander somkan spises.

298 Animal to Edible avNoelie Vialles (1994).

299 Moderniteten og holo -caust av ZygmuntBauman (2005), side 241.

300 Animal to Edible avNoelie Vialles (2002), side79. Min oversettelse.

301 Lydighetsksperimentet eret berømt psykologiskeksperiment som bleiverksatt av Stanley Mil-gram på begynnelsen av1960-tallet. Eksperimentetviste at et vanligmenneskes lydighet over-for en øvrighet er myestørre enn mennesketselv tror, i forhold til sinegen frie vilje og sam -vittighet. En overraskendestor andel av deltakernevar villige til å påføreandre mennesker storesmerter når de ble bedtom det under eksperie -mentet. Se:http://no.wikipedia.org/wiki/Milgram-eksperimentet

302 Moderniteten og

holocaust av ZygmuntBauman (2005), side 253.

303 Ibid., side 253.304 Ibid., side 66.305 Dyrevern eller samfunns-vern? Dyremishandlingsom lovbrudd og lovlydighandling av Guri Larsen(2003), side 12.

306 Tilværelsens uutholdeligeletthet av Milan Kundera(1992), side291.

307 Mer allment viser be-grepet moderniteten til«en tidsperiode preget avtil dels markante brudd iforhold til tidligere(førmoderne) samfunns-formers religiøse og tra-disjonsforankrede/statiskestrukturer og virkemåte:uttrykt som sekulari ser ing,funksjonell differen sieringog rasjonalisering.Modernitet forbindes derforogså ofte med uttrykk somindividualisering, in-dustrialisering, demo-kratisering og viten skaps-orientering.» Beskrivelsener av Olav Korsnes m.fl. iSosiologisk leksikon (1997).


309 Ibid.310 Ibid.311 Moderniteten ogholocaust av ZygmuntBauman (2005), side 62.

312 Animal to Edible avNoelie Vialles (1994), side51.

313 Ibid., side 45.314 Ibid.315 Representanter fra 10ulike organisasjoner oginstitusjoner ble inter-vjuet; DyrebeskyttelsenNorge, Dyrevernalliansen,NOAH – for dyrsrettigheter, Mattilsynet,

Animalia – fagsenteret forkjøtt, Norges Bondelag,næringskomiteen påStortinget, Rådet fordyreetikk, Institutt forhusdyr- og biovitenskapved Universitetet formiljø- og biovitenskapsamt Statens institutt forforbruksforskning.

316 Moderniteten ogholocaust av ZygmuntBauman (2005), side 216-217.

317 Ibid.318 Å basere tilsynet meddyrehold pårisikovurderinger vil si atdet utarbeides rapporterover risiko- og problem-områder (som angåroverholdelse av lov-verket), og at dissevurderingene legges tilgrunn i planleggingen avtilsynsarbeidet.Mattilsynet definererrisiko som en «kom-binasjon av sannsynlighetfor at skade inntreffer ogalvorligheten av denneskaden». Likevel sierMattilsynet selv at deresfokus på «fare for dårligdyrevelferd» passer dårligi forhold til vanlige defini-sjoner av risiko. (se «In-teressentdialogendyrevern 2007» avMattilsynet 2007). Å skulleforutsi risiko for dårligdyrevelferd og mennes-kers brudd på dyrevel -ferds lovverket skiller segfra mer vanlige former forrisikovurderinger påandre samfunnsområder.

319 Uttalelsen ble under-streket å være en privatholdning, som ikke re-presenterte den organisa-sjonen somvedkommende jobbet i. Av



hensyn til informanten/or-ganisasjonen oppgis detderfor ikke hvilken or-ganisasjon vedkommendejobbet for.

320 Moderniteten ogholocaust av ZygmuntBauman (2005), side 267.

321 Fornuftsinteressene betyrher rasjonelle interesser,ifølge Zygmunt Baumann(2005).

322 Moderniteten ogholocaust av ZygmuntBauman (2005), side 267.

323 Diskursanalysen og denomtalte pelsdyrdommenviser at det er slik konfliktmellom etikk og økonomiofte manifesteres. Likeveluttrykker flere infor-manter, som til sammenrepresenterer alle de firediskursene, at det også ertilfeller hvor hensyn til dyrpeker i samme retningsom hensyn til økonomi.Om det som kalles dyre -velferdstiltak begrunnesut ifra hensyn til dyreneeller produksjonen erimidlertid mer uklart.


325 «Senmoderniteten» er ensosiologisk betegnelse påkjennetegn ved nåvær-ende vestlige samfunn, ogpå et paradigmeskifteinnenfor moderniteten.«Høymodernitet» er ogsået vanlig begrep innendiskusjonen om hva somkjennetegner innevær-ende tidsepoke. Dette be-grepet skiller segimidlertid fra de to fo-regående ved en oppfat-ning av at samtidenreepresenterer et bruddmed – og reaksjon mot –

modernitetenskjennetegn. Forklaring av«modernisme/post-modernisme» iSosiologisk leksikon avSverre Moe (1997).


327 Diskurser som bygger påen markedslogikk.



330 Globalization & Crime avKatja Franko Aas (2004),side 18-19.

331 Ibid.332 Ibid.333 Moderniteten ogholocaust av ZygmuntBauman (2005), side136.

334 Normvetenskap av HåkanHydén (2002), side 269.

335 States of Denial: Knowingabout Atrocities and Suf-fering av Stanley Cohen(2001), side 69-70.

336 Ibid., side 5.337 Change of Heart: WhatPsychology Can Teach UsAbout Spreading SocialChange av Nick Cooney(2010), side 33.

338 Ibid.339 Ibid., side 34.340 Ibid.341 Strategic Action for Ani-mals: A Handbook onStrategic MovementBuilding, Organizing, andActivism for Animal Liber-ation av Melanie Joy(2008), side 117.

342 Ibid.343 Ibid.344 Ibid., side 117-118.345 Ibid., side 118.346 Se for eksempel under-

søkelsen Dyrevelferd iNorge 2002 av Statens in-stitutt for forbruksforsk-ning (2003).

347 Dyrevelferd i Norge 2002av Statens institutt for for-bruksforskning (2003),side 1.

348 Bickman (1972) i Changeof Heart: What PsychologyCan Teach Us About Spre -ading Social Change avNick Cooney (2010), side 51.

349 Fransson (1999); Bam-berg (2003); Bamberg(2007) i Change of Heart:What Psychology CanTeach Us About SpreadingSocial Change av NickCooney (2010), side 51.

350 «Abolitionism versus Re-formism» av MartinBalluch (25.3.2008).

351 «Rema 1000 stopper salgav egg fra burhøns» avNationen (5.8.2011).

352 «Stadig færre burhøns»av Dyrevernalliansen(21.3.2013).

353 Dialogue between Citi-zens and Experts Regard-ing Farm Animal Welfare:Citizen Juries in the UK,Norway and Italy av MaraMiele m.fl. (2010), side 61.

354 Ibid., side 71.355 Change of Heart: WhatPsychology Can Teach UsAbout Spreading SocialChange av Nick Cooney(2010), side 42.

356 Ibid.357 Craig and Prkachin(1978); Altheide and John-son (1977); O’connor(1992); Bandura, Crusecand Menlove (1967) iChange of Heart: WhatPsychology Can Teach UsAbout Spreading SocialChange av Nick Cooney(2010), side 57.

358 Change of Heart: What


189NOTER

Psychology Can Teach UsAbout Spreading SocialChange av Nick Cooney(2010), side 51.

DEL III

359 Utdrag fra «Wergelandsbeste venn» av Liv EmmaThorsen i Morgenbladet(5.12.2008).

360 «Vegetarisme» i Dyre-beskyttelsen Norgesmedlemsblad Dyrens For-svarer (2/1995).

361 Et vegansk kosthold eks-kluderer alle produktersom er laget av dyr.Veganere unngår ogsåandre produkter somskader dyr, som for ek-sempel kosmetikk oghusholdningsproduktersom er testet på dyr.

362 Se «DyrebeskyttelsenNorge – på dyrenes side i150 år» i Dyrenes For-svarer (1/2009). Ifølge ar-tikkelen bygger opp -lysningene på en bok avforfatteren GeorgSverdrup. Sverdrup skalha samlet en nøye gjen-nomgang av foreningensarbeid fra starten i 1859og fram til 50 års-jubileet i1909, og utgitt dette i bok-form med hjelp fra Kris ti ania Steenske Bogtrykkeri.

363 Ifølge DyrebeskyttelsenNorge avdelingLillehammer sin beskriv-else av Dyrebeskyttelsen iNorges historie. Se «His-torie» på lokalavdelingensnettside: http://www.db-lillehammer.no/index.php/om-oss/historie.

364 «Dyrebeskyttelsen Norge– på dyrenes side i 150år» i Dyrenes Forsvarer

(1/2009).365 Ibid.366 I dag er begrepet dyrefor-søk mer vanlig og utbredti Norge. På mitt spørsmålom når og hvorfor end-ringen har skjedd, svarerNorsk språkråd (e-post av1.12.2011): «Et søk i Na-sjonalbibliotekets baseviser at ‘viviseksjon’ oftevar mer i bruk enn ‘dyre-forsøk’ frem til rundt 1959.Etter dette årstallet har‘viviseksjon’ gradvis blittavløst av ‘dyreforsøk’.Årsaken til dette er merusikkert. Kanskje har detnoe å gjøre med at ‘vivis-eksjon’ er en mer tekniskterm som ikke er likeumiddelbart forståeligsom ‘dyreforsøk’. Medandre ord ble en tekniskterm (med latinsk opphav)avløst av en mer allmentforståelig term (mednorsk opphav). Dette kanogså sees i sammenhengmed lov om dyrevern fra1974 [som bruker be-grepet ‘dyreforsøk’]. Juri-diske dokumenter kanofte virke styrende på be-grepsbruk og -forståelse,også innenfor tekniskefagfelt.»

367 Se for eksempel Gary L.Franciones bidrag i bokenThe Animal Rights Debate:Abolition or Regulation avFrancione og Garner(2010).

368 Stillingen somveterinærdirektør var sivil,og ikke en del av stats-apparatet: i 1890 ble Malmutnevnt til overlege for detsivile veterinærvesen ogpålagt å bestyre Detveterinærpatologiske la-boratorium og Detanimale vaccineinstitut,

som samtidig var blittetablert på hans initiativ. I1894 ble tittelen endret tilveterinærdirektør, ifølgeWeiert Velle (2013).

369 En ny og oppdatert ver-sjon av boken ble utgitt i1993 på Vesle-Brunen for-lag.

370 Blant annet skal de ifølgeKnutsens bok ha kjøpt innde såkalte Skinner-boksene, som ble brukt tildyreforsøk med rotter, forbruk på Norgesveterinærhøgskole.

371 Dyrenes bestyrtelse:Dyreforsøk med støtte avdyrevernbevegelsen avKåre Knutsen (1993, 2. ut-gave), side 27.

372 Ibid., side 28.373 «Dyrevenner feiretjubileum» i AftenpostenAften, (9.11.1983), side 3.

374 Forfatteren Dr. Richard D.Ryder, som lanserte be-grepet spesiesisme (over-settelse av Rydersengelske begrep«speciesism»), harskrevet ett av kapitlene iboken.

375 Intervjuet ble gjort avBeatrix Nyttingnes fortidsskriftet Noahs Ark(1/1995), som utgis avNOAH – for dyrs rettig -heter.

376 Dyrerettighetserklær -ingen ble gjengitt i begynnelsen av KåreKnutsens bok Dyrenesrettigheter: Ulovlig og lovlig dyrplageri i Norge(1974) og lyder: «Er-klæring om dyrenesrettigheter: Vi proklame -rer herved denne er-klæringen om dyrenesrettigheter. Vi vil at ethvertmenneske og enhversamfunnsmyndighet gjen-



nom undervisning og opp-dragelse skal søke åfremme respekten fordisse rettigheter ogfriheter, og ved nasjonaleog internasjonale tiltaksikre at de blir effektivtanerkjent og overholdt.Artikkel 1: Alle dyr har enverdi i seg selv, uavhengigav mennesket. De hargrunnleggende rettighetersom ikke er bestemt avmennesket. Artikkel 2:Dyrene har rett til årealisere sine medfødtemuligheter for positiv livs-utfoldelse. Artikkel 3: Dehar rett til ikke å bli ut-nyttet til matproduksjonpå en måte som medførerlidelse. Artikkel 4: Rett tilikke å bidra til mennes-kets fornøyelse, når dettevil skade dyret eller ermot dets natur. Artikkel 5:Rett til ikke å bli benyttettil smertevoldende forsøk.Artikkel 6: Rett til ikke åbli utnyttet i en avls-politikk som frembringervanskapt eller svakeligavkom. Artikkel 7: Rett tilå bli vernet mot sykdomgjennom bevisst oppbygg-ing av motstandskraft. Ar-tikkel 8: Rett til sollys.Artikkel 9: Rett til å be-vege seg. Rommeligehusdyrbygninger og opp-hold i det fri når klimafor-holdene tillater det.Artikkel 10: Rett til natur-lig og balansert foring.Beitedyr skal ha adgangtil beite når markene ergrønne. Alle stoffer somtilføres dyret skal væreforsvarlig helsemessigbegrunnet.»

377 Sitat fra Nordland Avis(1972).

378 «– Skammelig med

legalisert dyremishand-ling» i VG (5.12.1972), side12.

379 Boken er omtalt tidligere ikapitlet og er skrevet avRuth Harrison.

380 Arrangementet bleannonsert i Aftenposten(16.2.1977).

381 Filmen kan sees gratis påinternett:http://www.youtube.com/watch?v=w0qCJ7YwnvM[lesedato: 9.8.2013].

382 For mer innblikk i SoniaLøchens tanker ogarbeider, se for eksempelhennes bok Om å sitte påen sten (1997).

383 Basert på sitat fra «Por-trettintervju med SoniaLøchen» i Noahs Ark(2/1993) og opplysningerfra telefonsamtale medLiv Klungsøyr fra Norskliga for dyrs rettigheter(2012).

384 Birgitta Råd var også re-daktør for Dyrebeskytt-elsens magasin DyrenesForsvarer i perioden 1987-1992, ifølge boken Vårthellige overgrep: Noenmyter og fakta om dyre-forsøk av Birgitta Råd(1998).

385 Sonia Løchens pris eropprettet til minne omSonia Løchens (1908–1998) engasjement for dyr.Prisen utdeles årlig (fra2012), og har som formål«å fremme og hedrearbeid for dyr som utføresi det små; av enkelt -personer eller mindresammenslutninger, somikke har store midler tildisposisjon.» Ifølge nett-saken «Sonia Løchenspris» av NOAH (10.4.2012).

386 Kan du ikke tale?Menneskeverd og

dyreverd av Elin Brodin(1991), side 167.

387 «Ny og militant dyrevern-gruppe» i Bergens Tid -ende (11.7.1992), side 35.

388 Se Dyreforsøk med bi-drag fra dyrebeskyttelsenav Kåre Knutsen (1993),side 93.

389Kan du ikke tale? Mennes-keverd og dyreverd av ElinBrodin (1991), side 168.

390 «Mink-kamp på Jæren» iVG (8.10.1990), side 19.

391 «Ny og militant dyrevern-gruppe» i Bergens Tid -ende (11.7.1992), side 35.

392 Filmen er utgitt avSperanza film. Infor-masjon om filmen liggerpå deres nettside:http://www.speranza.no/films/svartepantere/[lesedato: 9.1.2013].

393 «Ungdom mot makten» iBergens Tidende(15.10.1992), side 24.

394 «Hvem er hvem i Hval-krigen» i Aftenposten(26.5.1993), side 13.

395 «Ga råd om pelsaksjon» iVG (7.3.1996), side 20.

396 «Frykter gerilja» i Dag-bladet (7.3.1996), side 14.

397 Jfr. mine egne søk på«Dyrenes frigjøringsfront»i medie-tjenesten Retriever.

398 I 2008 var det flere ny-hetsartikler om etrekordhøyt antall sabota-sjeaksjoner mot pels-butikker på Østlands om-rådet, se for eksempel«Pelsterroristene tilbake»i Aftenposten (26.5.2008),side 3. På Dyrenes fri-gjøringsfront sin egennettside (www.dyrenesfri-gjoringsfront.com) ble deti 2008 også rapportert omflere slike aksjoner.

399 Se www.dyrevernfondet.no400 Nettverk for dyrs frihet


(NDF) skriver dette omspesiesisme på sine nett-sider: «Spesiesisme kanobserveres som fordom -mer og undertrykkendepraksis som resulterer i – og legitimerer overgrepmot dyr. Spesiesisme kansees som en ideologi kon-struert av mennesker forå opprettholde og rett-ferdiggjøre at dyr utnyttes,pines og drepes formenneskers formål.»Hentet fra NDFs nettside:http://www.dyrsfrihet.no/om-nettverket [lesedato:21.11.2012]

401 Norsk vegansamfunn(NV) definerer veganismepå denne måten: «Ordet‘veganisme’ betegner enfilosofi og levemåte somsøker å ekskludere – sålangt det er mulig ogpraktisk – alle former forutnytting av og grusomhetmot andre dyr for mat,klær eller andre formål;og som derved fremmerutviklingen og bruken avdyrefrie alternativer til detbeste for mennesker, dyrog miljøet. For fødens delbetyr det å gå bort ifra alleprodukter som er lagethelt eller delvis av dyr.»Hentet fra NVs nettside:http://www.vegansamfunnet.no/om-nvs [lesedato22.11.2011].

402 Abolisjonisme er enmotvekt til reformisme.Abolisjonister har et prin -sipielt standpunkt somtaler for avvikling av alldyreutnytting, mens refor-mistene heller ønske åendre/reformere dyre -utnyttingen til det de be-tegner som bedre/mindreuakseptabelt. Forskjellenog diskusjonen mellom

abolisjonister og refor-mister er et av flere vik -tige tema i denne bokensåttende kapittel.

403 Informasjonen er hentetfra Norecopas nyhetsbrev(7/2011).

404 Se for eksempel The International Handbook ofAnimal Abuse and Cruelty: Theory, Research,and Application redigertav Frank R. Ascione(2010), side 1.

405 Peter Singer beskriverproblemene med sin tid-lige bruk av rettighets-begrepet, og hvordanrettigheter ikke har noenplass i hans argumenta-sjon, i artikkelen «TheFable of the Fox and theUnliberated Animals»(1978), side 119-125. Påside 122 skriver han blantannet: «Med etterpåklok-skapens fordeler, angrerjeg på at jeg tillot rettig-hetsbegrepet å snike segså unødvendig inn iarbeidet mitt på dettepunktet, jeg kunne haunngått misforståelserom jeg ikke hadde bruktdenne referansen tilpopulær moralsk reto -rikk.» Min oversettelse.

406 In Defense of Animals:The Second Wave av PeterSinger (2005), side 2.

407 Mer om kritikken motSinger i kapittel 6, under«Spesiesisme oglegitimering av overgrep».

408 Se Morals, Reason, andAnimals av Sapontzis(1987, side 165) ogSpeciesism av Dunayer(2004, side 77) – referert iDen selvfølgelige ut-nyttingen: Om formingenav vårt samfunns forholdtil dyr av Ingvill H. Riise

(2010), side 55.409 Se for eksempel Animalsas Persons: Essays on theAbolition of Animal Ex-ploitation av Gary Fran-cione (2008), «The Liber -ation of Nature: A CircularAffair» av Marti Kheel(2007) og Speciesism avJoan Dunayer (2004).

410 Se Kheel (2007), Donovan(2007) i Den selvfølgeligeutnyttingen: Om form-ingen av vårt samfunnsforhold til dyr av IngvillRiise (2010), side 44.

411 Se «Att upmärksammalidande» av JosephineDonovan (2001).

412 Ibid., side 277.413 Se «From Heroic to Holis-tic Ethics: The EcofeministChallenge» av Marti Kheel(1993).

414 Se for eksempel Å skapeen standard for velferd:Forsøksdyr i norsk bio -medisin 1953-1986 av ToneDruglitrø (2012), side 174.

415 Motståndets väg: Civilolydnad som teori ochpraktik av Pelle Strindlundog Stellan Vinthagen(2011), side 26.

416 Ibid.417 Ibid., side 27.418 Se intervju med IselinHewitt fra NOAHs Red-ningstjeneste: «Rev reddetfra pelsfarm» i Noahs Ark(2/2002).

419 Ibid.420 Den nødvendigeulydigheten av Åsne BerrePersen og JørgenJohansen (1998).

421 Se Confronting Cruelty avLyle Munro (2005), side130-132.

422 Makt og byråkrati av MaxWeber (2005), side 199-200.

423 «Who We Are» av Sea

NOTER 191


Shepherd (2012).424 «Står uten mistenkte ettersabotasje mot hvalfangs-tskute» fra NTB tekst(3.4.2010).

425 «International Laws andCharters» av Sea Shep-herd (2012).

426 Buttel (2003) i Transna-tional EnvironmentalCrime av Rob White(2011), side 142.

427 Tilly (1985) i ConfrontingCruelty av Lyle Munro(2005), side 128.

428 Turner og Killian (1987,side 286) i ConfrontingCruelty av Lyle Munro(2005), side 129.

429 Confronting Cruelty avLyle Munro (2005), side129.

430 Strategic Action for Ani-mals: A Handbook onStrategic MovementBuilding, Organizing, andActivism for Animal Liber-ation av Melanie Joy(2008), side 58.

431 Social Movements andActivism in the USA avStephen Valocchi (2010),side 24.

432 Changing the Game: Whythe Battle for Animal Lib-eration Is So Hard andHow We Can Win It avNorm Phelps (2013), side83-85.

433 Ibid., side 88-89. Minoversettelse.

434 «Abolitionism versus Re-formism» av MartinBalluch (25.32008). Minoversettelse.

435 «A ‘Very New Approach’or Just More New Wel-farism?» av Gary L. Fran-cione (2008a).

436 Rain Without Thunder:The Ideology of the AnimalRights Movement av GaryFrancione (1996).

437 Min oversettelse av GaryFranciones begrep «Newwelfarism».

438 «A ‘Very New Approach’or Just More New Wel-farism?» av Gary L. Fran-cione (2008a).

439 Ibid.440 «Got Faith (in Animal Wel-fare)?» av Gary L. Fran-cione (2011). Min over -settelse.

441 Joan Dunayer skriver:«According to Francione,bans on particular ‘hus-bandry’ practices, such asthe caging of hens or crat-ing of calves, can be aboli-tionist. To the contrary,such bans are inherently‘welfarist’ because theymodify, rather than pro-hibit, exploitation». Sitateter fra artikkelen «Advanc-ing Animal Rights: A Re-sponse to ‘Anti-specie-sism’, Critique of GaryFrancione’s Work, andDiscussion of Specie-sism» av Dunayer (2007),side 16.

442 Sitat fra Gary L.Franciones blogg(24.1.2013):http://www.abolitionist-approach.com/quotes/[lesedato: 13.6.2013].

443«Abolitionism versus Re-formism» av MartinBalluch (25.3.2008). Minoversettelse.

444 Se Kraditor (1969) iChanging the Game: Whythe Battle for Animal Lib-eration Is So Hard andHow We Can Win It avNorm Phelps (2013), side336-337.

445 Ibid., side 339-340.446 Ibid., side 365-366.447 For eksempel har PETAinngått avtale medhurtigmatkjeden

Kentucky Fried Chicken(KFC) i Canada, hvor KFClover å kjøpe inn all kyl-lingen de selger fraleverandører som brukermetoden som kalles«controlled atmospherekilling». Se «PETA andKFC: ‘No Differences ofOpinion about how Ani-mals Should be Treated’»av Gary Francione (2008b).

448 «Abolition and Incremen-tal Reform» av Gary Fran-cione (2007).

449 Min oversettelse av be-grepet «Francionites» fraartikkelen «The Power ofWords: Welfarists, Newwelfarists, and Fran-cionites» av Corey Wrenn(2011).

450 «Averting the China Syn-drome» av Steve Best ogJason Miller (2009). Minoversettelse.

451 Making a Killing – ThePolitical Economy of Ani-mal Rights av Bob Torres(2007), side 9.

452 Ibid., side 11.453 White (2002) i «GreenCriminology and the Pur-suit of Social and Ecologi-cal Justice» av Rob White(2007), side 42.

454 Debatten om legal-strategier omhandler hvorhensiktsmessig det kanvære for bevegelser,press grupper og or-ganisasjoner å brukerettslige virkemidler(domstolene, andre retts-lige beslutningsorganer,rettslig argumentasjon) iarbeidet for å fremme sinepolitiske mål. Se Retten isamfunnet av ThomasMathiesen (2005), side 192.

455 Lovene og livet: En retts-sociologisk grundbok avJørgen Dalberg-Larsen



(1999), side 286.456 Ibid.457 Feminism and the Powerof Law av Carol Smart(2003), side 5. Min over-settelse.

458 Ibid.459 Se Feminism and thePower of Law av CarolSmart (2003), side 24.

460 Retten i samfunnet avThomas Mathiesens(2005), side 194-195.

461 Ibid.462 Ibid., side 196.463 Ibid., side 195.464 Motmakt brukes her i be-tydning av maktens mot-stykke, slik ThomasMathiesen omtaler det iMakt och motmakt (1982),side 81.

465 «– Husdyrnæringene måstå sammen» i Bonde-bladet (9.12.2010), side 2.

466 Se også «Motstanden motpelsdyrnæringen – Et ut-trykk for noe større?» avRune Ellefsen (2013).

467 «Pelsfarmer får ube-hagelige SMS» i Dag-bladet (6.9.2009).

468 Definisjon fra «LimitingDissent: The Mechanismsof State Repression in theUSA» av Jules Boykoff(2007), side 282–283.

469 «Forbudt å demonstreremot pels» i AftenpostenAften, (18.3.2010), side 24.

470 «Dyrevernere knebles» avAmnesty InternationalNorge (15.11.2011).

471 Se blant annet «Skjerperkampen mot pelsterror» iAftenposten Morgen(21.5.2008), side 5.

472 «Politidirektør erkenderulovlige aflytninger» i Po-litiken (2.3.2010).

473 Reimanns uttalelse fra«Politiet erkender to ulov-

lige aflytninger» i Politiken(12.1.2010).

474 Christensens uttalelsefra«Greenpeace-chef: Jegblev aflyttet af politiet» iPolitiken (1.2.2010).

475 Se for eksempel Capersin the Churchyard: AnimalRights Advocacy in theAge of Terror av Lee Hall(2006, side 77-82), Muz-zling a Movement: The Effects of Anti-TerrorismLaw, Money & Politics onAnimal Activism av DaraLovitz (2010, side 105-129)og Den skjulte disipliner-ing: Artikler om politiskkontroll av Thomas Mat -hiesen (1978, side 88-96).

476 Se studiet av og artik -kelen om saken «GreenMovements as Threaths toOrder and Economy» avRune Ellefsen (2012).

477 Se www.unitedagainstre-pression.org for mer in-formasjon om saken ogom kampanjen til støttefor aktivistene som errammet.

478 Se Green is the New Red:An Insider’s Account of aSocial Movement UnderSiege av Will Potter (2011).

479 «Pressemeddelelse:Kopenhagen Fur taberinjuriesag mod Anima» avAnima (28.3.2012).

480 «Hvornår må mink-mis-handling kaldes dyremis-handling?» i Politiken(14.5.2013).

481 Steve Hindis uttalelse ergjengitt fra Animal Impact:Secrets Proven to AcheiveResults and Move theWorld av Caryn Ginsberg(2012), side 190.

482 Hør respektive intervjuermed Saleh, Holt og Åkes-son i «Moraltestet» i pro-grammet Christer på

Sveriges Radio (P3).Publisert online:http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?pro-gramid=3130&artikel=2007099 [lesedato: 7.5.2013].

483 Spräng bojorna: Kampenmot slavhandeln av AdamHochschild (2007), side 10.

484 Bury the Chains: TheBritish Struggle to AbolishSlavery av AdamHochschild (2005).

485 Spräng bojorna: Kampenmot slavhandeln av AdamHochschild (2007), side 92.

486 Bury the Chains: TheBritish Struggle to AbolishSlavery av AdamHochschild (2005), side 15.

487 Spräng bojorna: Kampenmot slavhandeln av AdamHochschild (2007), side193.

488 Se «Historisk oversikt» avLandsforeningen for les-biske, homofile, bifile ogtranspersoner (2013).

NOTER 193


Litteratur

Aftenposten. 20.6.2010. «Dyreforsøk uten tilsyn». Skrevet av Ingar Steinholt. I AftenpostenMorgen, side 3. Oslo: Aftenposten.

Aftenposten. 18.3.2010. «Forbudt å demonstrere mot pels». Skrevet av Andreas Slettholm. I Aftenposten Aften, side 24. Oslo: Aftenposten.

Aftenposten. 23.11.2009. «Hard EU-kritikk av norsk dyrehold». Skrevet av Per AndersJohansen. I Aftenposten Morgen, side 8-9. Oslo: Aftenposten.

Aftenposten. 15.4.2009. «Mattilsynet ber ansatte gå god for pelsdyrfarmer». Skrevet av IdaHalvorsen Kemp. Publisert online: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Mattilsynet-ber-ansatte-g-god-for-pelsdyrfarmer-5569455.html [lesedato: 22.12.2012].

Aftenposten. 26.5.2008. «Pelsterroristene tilbake». Skrevet av Roald Ramsdal. I AftenpostenMorgen, side 3. Oslo: Aftenposten.

Aftenposten. 21.5.2008. «Skjerper kampen mot pelsterror». Skrevet av Arild M. Jonassen.Aftenposten Morgen, side 5. Oslo: Aftenposten.

Aftenposten. 1.8.2007. «– Mattilsynet bør ikke ha ansvaret for dyrevern». Skrevet av SolrunDregelid. Publisert online: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1914444.ece[lesedato: 21.12.2012].

Aftenposten. 26.5.1993. «Hvem er hvem i Hvalkrigen». Skrevet av Arild M. Jonassen. I Aften-posten Morgen, side 13. Oslo: Aftenposten.

Aftenposten. 1983. «Dyrevenner feiret jubileum». I Aftenposten Aften, side 3. Oslo: Aften-posten.

Amnesty International Norge. 15.11.2011. «Dyrevernere knebles». Skrevet av MarianneAlfsen. Publisert online: http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/oslopolitiet-krenker-dyrevernernes-ytringsfrihet#comment-6149 [lesedato 16.2.2013].

Anima. 28.3.2012. «Pressemeddelelse: Kopenhagen Fur taber injuriesag mod Anima». Publisert online: http://anima.dk/pelsdyr/pressemeddelelse-kopenhagen-fur-taber-

injuriesag-mod-anima#.UdE6svn0F8E [lesedato: 1.7.2013].

Animalia. 2013. «Om Animalia». Publisert online: http://www.animalia.no/Footer/Om-oss/Om-Animalia/ [lesedato: 5.4.2013].

Animalia. 2012. Kjøttets tilstand 2012: Status i norsk egg- og kjøttproduksjon. Oslo:Animalia.



Armstrong, Susan & Richard Botzler (eds.). 2003. The Animal Ethics Reader. London: Rout-ledge.

Ascione, Frank R. (ed.). 2010. The International Handbook of Animal Abuse and Cruelty: The-ory, Research and Application. West Lafayette, Ind.: Purdue University Press.

Balluch, Martin. 25.3.2008. «Abolitionism versus Reformism». Publisert online:http://www.vgt.at/publikationen/texte/artikel/20080325 Abolitionism/index_en.php[lesedato: 2.1.2013].

Barneombudet. 2013. «Om Barneombudet». Publisert online: http://www.barneombudet.no/om_barneombudet [lesedato: 10.6.2013].

Bauman, Zygmunt. 2005. Moderniteten og holocaust. Oslo: Vidarforlaget.Bergens Tidende. 15.10.1992. «Ungdom mot makten». Skrevet av Grete

Holstad. I Bergens Tidende, side 24. Bergen: Bergens Tidende.Bergens Tidende. 11.7.1992. «Ny og militant dyreverngruppe». Skrevet av Nazneen Khan. I

Bergens Tidende, side 35. Bergen: Bergens Tidende.Best, Steve & Jason Miller. 2009. «Averting the China Syndrome». Publisert online:

http://www.opednews.com/articles/Averting-the-China-Syndrom-by-Jason-Miller-090227-837.html [lesedato: 2.2.2012]

Bondebladet. 9.12.2010. «– Husdyrnæringene må stå sammen». Ytring, side 2. Oslo: Tunmedia.

Boykoff, Jules. 2007. «Limiting Dissent: The Mechanisms of State Repression in the USA». InSocial Movement Studies, 6(3), pp. 281-310. London: Routledge.

Brodin, Elin. 1993. Slavenes bok: Ti tekster om dyr. Oslo: Aschehoug.Brodin, Elin. 1991. Kan du ikke tale? Menneskeverd og dyreverd. Oslo:

Aschehoug.Børresen, Bergljot. 2000. «Menneskets medfødte forutsetninger som vertskap

for produksjonsdyr». I Andreas Føllesdal (red.), Dyreetikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Cohen, Stanley. 2001. States of Denial: Knowing about Atrocities and Suffering. UK: Polity.Cooney, Nick. 2010. Change of Heart: What Psychology Can Teach Us About Spreading Social

Change. USA: Lantern Books.Dagbladet. 6.9.2009. «Pelsfarmer får ubehagelige SMS». Skrevet av Siril K. Herseth.

Publisert online: http://www.dagbladet.no/2009/09/06/nyheter/innenriks/pelsoppdrett/dyrevern/aktivister/7967422/ [lesedato: 30.5.2013].

Dagbladet. 3.11.2010. «Politianmelder ikke brudd på dyrevernloven». Skrevet av Eiliv FrichFlydal. Publisert online: http://www.dagbladet.no/2010/11/03/nyheter/mattilsynet/innen-riks/pelsdyr/pelsdyrneringen/14123383/ [lesedato: 22.7.2013]. Oslo: Dagbladet.

Dalberg-Larsen, Jørgen. 1999. Lovene og livet: En rettssociologisk grundbok. Danmark:Akademisk forlag.

Den norske Helsingforskomité. 2009. «Norsk romani-/taterpolitikk: Fortid, nåtid, fremtid».Skrevet av Bjørn Engesland. Tilgjengelig online: http://www.ldo.no/Global/Norsk_romani-taterpolitikk.pdf [lesedato: 15.1.2013]. Oslo: Den norske Helsingforskomité.

Den norske veterinærforeningen. 14.10.2011. «Budsjettkutt i Mattilsynet». Skrevet av AnnePrestbakmo. Publisert online: http://195.26.0.137/default.asp?V_ITEM_ID=1826 [Lesedato:21.12.2012].

Donovan, Josephine. 2001. «Att upmärksamma lidande». I Lisa Gålmark (red.), Djur & män-niskor (andre opplag). Sverige: Nya doxa.


197LITTERATUR

Druglitrø, Tone. 2012. Å skape en standard for velferd: Forsøksdyr i norsk biomedisin 1953-1986. PhD-avhandling ved Pedagogisk forskningsinstitutt og Intermedia. Oslo: Universitetet i Oslo.

Dunayer, Joan. 2007. «Advancing Animal Rights: A Response to ‘Anti-speciesism’, Critique ofGary Francione’s Work, and Discussion of Speciesism». In Journal of Animal Law, 3(2),pp. 17-49. Michigan: Michigan State University College of Law.

Dunayer, Joan. 2004. Speciesism. Derwood, Maryland: Ryce Publishing.Dunayer, Joan. 2001. Animal Equality: Language and Liberation. Derwood: Ryce Publishing.Dyrebeskyttelsen Norge. 2013. «Vedtekter for Dyrebeskyttelsen Norge med

underavdelinger». Publisert online: http://www.dyrebeskyttelsen.no/dyrebeskyttelsen-norges-vedtekter [lesedato: 5.4.2013].

Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet. 2012. En undersøkelse av Mattilsynetskontroll med pelsdyrnæringen. Oslo: Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet.

Dyrenes Forsvarer. 2009. «Dyrebeskyttelsen Norge – på dyrenes side i 150 år». Skrevet av Linda Rognli. I Dyrenes forsvarer 1/2009. Oslo: Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrenes Forsvarer. 2009a. «Dyrevern på 1900-tallet». Skrevet av Linda Rognli. I Dyrenes forsvarer 1/2009. Oslo: Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrenes Forsvarer. 1995. «Vegetarisme». Skrevet av Ove Myrmel. I Dyrenes forsvarer 2/1995.Oslo: Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrevelferdsloven i Odelstinget (27.4.2009): «Referat fra Odelstinget: Møte mandag 27. april2009». Publisert online: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publika-sjoner/Referater/Odelstinget/2008-2009/090427/[Lesedato: 5.8.2013].

Dyrevernalliansen. 21.3.2013. «Stadig færre burhøns». Publisert online: http://dyrevern.no/artikler/nyheter_on_fjorfe/stadig_ferre_burhons [lesedato: 3.6.2013].

Dyrevernalliansen. 2012. «Dyrevernalliansens prinsipper». Publisert online: http://www.dyrevern.no/om_oss [lesedato: 5.12.2012].

Dyrevernalliansen. 22.4.2009. «Flest forsøksdyr per innbygger». Publisert online:http://www.dyrevern.no/artikler/nyheter_om_dyreforsok/flest_forsoksdyr_per_innbygger [lesedato: 2.10.2012].

Eidsivating lagmannsrett. 1999. «Dom avsagt 15. desember 1999 på Hamar». I ankesak nr.99-00306 A og 99-00307 A. Hamar: Eidsivating Lagmannsrett.

Ellefsen, Rune. 2013. «Den moderne pelsdyrfabrikken: Konflikten om legitimiteten». IRagnhild Aslaug Sollund, Guri Larsen og Morten Tønnessen (red.), Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder. Oslo: Scandinavian Academic Press.

Ellefsen, Rune. 2013. ««Motstanden mot pelsdyrnæringen – Et uttrykk for noe større?». I Ragnhild Aslaug Sollund, Guri Larsen og Morten Tønnessen (red.), Hvem er villest ilandet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder. Oslo: Scandinavian Academic Press.

Ellefsen, Rune (2013): «Å fylle ‘dyrevelferd’ med mening: Skillelinjene i dyrevelferdsdebatten». I Sosiologi i dag. Vol 43, 2/2013, side 84-112. Oslo: Novus.

Ellefsen, Rune. 2012. «Green Movements as Threaths to Order and Economy». In Rune Ellef-sen, Ragnhild Sollund & Guri Larsen (eds.), Eco-global Crimes. USA: Ashgate Publishers.

Fiskeri- og kystdepartementet. 2013. «Ansvarsområder». Publisert online: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dep/ansvarsomraader.html?id=282 [lesedato: 4.4.2013].



Forhandlinger i Stortinget nr. 200. 2003. «Møte tirsdag den 3. juni – Sak nr. 1 Innstilling franæringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd. (Innst. S. nr. 226 (2002-2003), jf. St.meld. nr.12 (2002-2003))». Oslo: Stortinget.

Forskrift om forsøk med dyr. 1996. FOR 1996-01-15 nr. 23. Oslo: Landbruks- ogmatdepartementet.

Forsøksdyrutvalget. 2011. Årsrapport for 2010. Publisert online: http://www.mattilsynet.no/fdu/multimedia/archive/00067/FDUs_rsrapport_ 2010_67373a.pdf [lesedato: 21.1.2013].

Forsøksdyrutvalget. 11.12.2002. «Forsøksdyrutvalgets policy ved smertevoldende dyrefor-søk». Prinsippavgjørelse fra Forsøksdyrutvalget. Publisert online:http://www.mattilsynet.no/fdu/prinsippavgjorelser/article28719.ece [lesedato: 02.12.2012].

Frøslie, Arne. 2000. «At dyr ikke skal lide i utrengsmål: Om dyrevernlovens hovedparagraf». I Andreas Føllesdal (red.), Dyreetikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Francione, Gary L. 2011. «Got Faith (in Animal Welfare)?» Publisert online: http://www.abolitionistapproach.com/got-faith-in-animal-welfare [lesedato: 1.2.2012].

Francione, Gary L. & Robert Garner. (2010). The Animal Rights Debate: Abolition or Regulation. New York: Columbia University Press.

Francione, Gary L. 2008. Animals as Persons: Essays on the Abolition of Animal Exploitation. New York: Colombia University Press.

Francione, Gary L. 2008a. «A ‘Very New Approach’ or Just More New Welfarism?» Publisertonline: http://www.abolitionistapproach.com/a-very-new-approach-or-just-more-new-welfarism/ [lesedato: 31.1.2012].

Francione, Gary L. 2008b. «PETA and KFC: ‘No Differences of Opinion about how AnimalsShould be Treated’». Publisert online: http://www.abolitionistapproach.com/peta-and-kfc-no-differences-of-opinion-about-how-animals-should-be-treated/ [lesedato: 6.2.2012].

Francione, Gary L. 2007. «Abolition and Incremental Reform». Publisert online:http://www.abolitionistapproach.com/abolition-and-incremental-reform [lesedato: 1.2.2012].

Francione, Gary. 1996. Rain Without Thunder: The Ideology of the Animal Rights Movement.Philadelphia: Temple University Press.

Francione, Gary. 1995. Animals, Property, and the Law. Philadelphia: Temple University Press.Garrett, Aaron. 2000. Animal Rights and Souls in the Eighteenth Century. UK: Thoemmes

Continuum. Geno. 21.2.2013. «Om Geno». Publisert online: http://www.geno.no/no/Forsiden/Om-Geno/

[lesedato: 7.6.2013].Ginsberg, Caryn. 2012. Animal Impact: Secrets Proven to Achieve Results and Move the

World. Arlington, USA: Priority Ventures Group LLC.Gjesdal, Finn. 1977. Dyrevernloven med kommentarer. Oslo: Tanum.Greve, Vagn. 1998. «Om kålorm og andre voldsmænd, tyve og røvere».

I Kriminalistisk Årbog 1998. København: Det retsvidenskabelige institut, Københavns universitet.

Gålmark, Lisa. 1997. Djur och människor: En antologi i djuretik. Nora: Nya Doxa. Hall, Lee. 2006. Capers in the Churchyard: Animal Rights Advocacy in the Age of Terror.

Connecticut: Nectar Bat Press.Haller, Georg. (1930): Pelsdyravlen med tilknyttede næringer. Oslo: Norges næringsveier i

tekst og billeder.Harrison, Ruth. 1964. Animal Machines: The New Factory Farming Industry. UK: Vincent

Stuart ltd.


LITTERATUR 199

Harrison, Ruth. 1965. Når dyr blir maskiner. Oversatt av Inga-Johanne Jebsen Haave. Oslo:Tanum.

Havforskningsinstituttet. 2012. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012. Publisert online:http://www.imr.no/filarkiv/2013/02/risikovurderingen_ 2012.pdf/nb-no [lesedato: 7.7.2013].

Helsedirektoratet. 2012. Utviklingen i norsk kosthold: Matforsyningsstatistikk (langversjon).Publisert online: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-matforsyningsstatistikk/ Publikasjoner/ IS-2037_NY.pdf [lesedato: 28.7.2013].

Helsetjenesten for storfe. 16.4.2012. «Hva er helsetjenesten for storfe?» Publisert online:http://storfehelse.tine.no/page?id=109 [lesedato: 7.6.2013].

Hochschild, Adam. 2007. Spräng bojorna: Kampen mot slavhandeln. Stockholm: Ordfront.Hochschild, Adam. 2005. Bury the Chains: The British Struggle to Abolish Slavery. London:

Macmillan.Hydén, Håkan. 2002. Normvetenskap. Sverige: Lund Universitet.Innst. O. nr. 56. 2008-2009. Innstilling fra næringskomiteen om lov om dyrevelferd. Innstilling

til Odelstinget fra næringskomiteen. Oslo: Næringskomiteen.Innst. S. nr. 226. 2002-2003. Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd.

Oslo: Næringskomiteen.Joy, Melanie. 2008. Strategic Action for Animals: A Handbook on Strategic Movement

Building, Organizing, and Activism for Animal Liberation. USA: Lantern Books.Jørgensen, Marianne Winther og Louise Phillips. 2008. Diskursanalyse som teori og metode.

Roskilde: Roskilde Universitetsforlag.Kheel, Marti. 2007. «The Liberation of Nature: A Circular Affair». In Josephine Donovan &

Carol J. Adams (eds.), The Feminist Care Tradition in Animal Ethics: A Reader. New York:Columbia University Press.

Kheel, Marti. 1993. «From Heroic to Holistic Ethics: The Ecofeminist Challenge». In GretaGaard (ed.), Ecofeminism: Women, Animal, Nature. Philadelphia: Temple University Press.

Knutsen, Kåre. 1988. Dyrenes bestyrtelse: Dyreforsøk med støtte av dyrevernbevegelsen.Sofiemyr: Vesle-Brunen forlag.

Knutsen, Kåre. 1993. Dyreforsøk med bidrag fra dyrebeskyttelsen. Sofiemyr: Vesle-Brunen forlag.

Knutsen, Kåre. 1974. Dyrenes rettigheter: Ulovlig og lovlig dyrplageri i Norge. Stavanger;Oslo: Dreyer forlag.

Korsnes, Olav, Heine Andersen og Thomas Brante (red.). 1997. «Moderniteten». I Sosiologiskleksikon. Oslo: Universitetsforlaget.

Kristiansand kommune. 2007. Barnehjem i Kristiansand. Rapport fra granskingsutvalget iKristiansand kommune. Tilgjengelig online: http://www.sfm.no/Barnevern/Granskings-rapport%20barnehjem%20Kristiansand%20 16.11.2 007.pdf [lesedato 15.1.2013].

Kristiansen, Tore S. 2013. «Historien om laksen – fra elvas konge til Norges viktigste hus-dyr». I Ragnhild Aslaug Sollund, Guri Larsen og Morten Tønnessen (red.), Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder. Oslo: Scandinavian Academic Press.

Kundera, Milan. 1992. Tilværelsens uutholdelige letthet. Oslo: Aventura Pocket.Laclau, Ernesto & Chantal Mouffe. 1985. Hegemony & Socialist Strategy: Towards a Radical

Democratic Politics. London: Verso.Landbruks- og matdepartementet. 2012. «Ansvarsområder». Publisert online:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dep/ansvarsomraader.html?id=652 [lesedato: 5.12.2012].


Landbruks- og matdepartementet. 2.12.2008. «Dyrevelferd: Dyrevelferdsloven klar forStortinget». Publisert online: http://www.regjeringen.no/nb/ dep/lmd/aktuelt/nyheter/2008/des-08/dyr-dyrevelferdsloven-klar-for-stortinge.html?id=537738 [lesedato:12.1.2012].

Landbruks- og matdepartementet/ Fiskeri- og kystdepartementet. 2007. «Høringsnotat medutkast til ny lov om dyrevelferd». Oslo: Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- ogkystdepartementet.

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. 2013. «Historisk oversikt».Publisert online: http://www.llh.no/nor/homofil/homohistorien/Historisk+oversikt.9UFRDI0d.ips [lesedato: 7.8.2013].

Larsen, Guri. 2003. Dyrevern eller samfunnsvern? Dyremishandling som lovbrudd oglovlydig handling. Oslo: Unipub.

Larsen, Guri. 2002. Samfunnets dyrevern: Dyras vern mot lidelse? Om anmeldt dyremis-handling i Oslo-området. Oslo: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet iOslo.

Lov om dyrevern. 1974. LOV-1974-12-20-73. Oslo: Landbruksdepartementet.Lovitz, Dara. 2010. Muzzling a Movement: The Effects of Anti-Terrorism Law, Money & Politics

on Animal Activism. Brooklyn, NY: Lantern Books.Løchen, Sonia. 1997. Om å sitte på en sten. Oslo: Norsk liga for dyrs rettigheter. Atnbrua:

Sollia forlag.Løvik, Kjell. 2009. Dyretragedier: En studie om dyremishandling i gårdsbesetninger og be-

redskapen for å fange opp slike hendelser tidlig i forløpet. Masteroppgave i samfunns-sikkerhet. Stavanger: Universitetet i Stavanger.

Mathiesen, Thomas. 2005. Retten i samfunnet. Oslo: Pax forlag.Mathiesen, Thomas. 1982. Makt och motmakt. Gøteborg: Bokforlaget Korpen.Mathiesen, Thomas. 1978. Den skjulte disiplinering: Artikler om politisk kontroll. Oslo: Pax

forlag.Mattilsynet. 2013. «Høring – Forslag til forskrift om overtredelsesgebyr etter

dyrevelferdsloven». Mattilsynets høringsforslag, datert 14.1.2013. Tilgjengelig online:http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/regelverksutvikling/aktive_prosesser/horing_overtredelsesgebyr. 7420/BINARY/H% C3%B8ring%20overtredelsesgebyr [lesedato1.2.2013]. Oslo: Mattilsynet.

Mattilsynet. 2012. Dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen: Sluttrapport nasjonalt tilsyns -prosjekt. Oslo: Mattilsynet.

Mattilsynet. 2012a. Mattilsynets årsrapport for 2011. Oslo: Mattilsynet.Mattilsynet. 2012b. «Dyrevelferd». Publisert online: http://mattilsynet.no/dyrevelferd

[lesedato: 3.7.2012].Mattilsynet. 2011. Mattilsynets årsrapport for 2010. Oslo: Mattilsynet.Mattilsynet. 2011a. «Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler ved brudd på

dyrevelferdsloven». Publisert 26.1.2011 (sist endret 17.10.2012). Tilgjengelig online: http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/mattilsynets_reaksjonsformer _og_virkemidler_ved_brudd_paa_dyrevelferdsloven.2533 [lesedato: 31.5.2013].

Mattilsynet 12.11.2010. «Tilsynsrapport med varsel om vedtak om pålegg». Inspeksjons-rapport fra Mattilsynets Distriktskontor for Midt-Rogaland, datert 12.11.2010,referansenummer 2010/215345. Sandnes: Mattilsynet.

Mattilsynet. 18.2.2010. «Høring – Utkast til ny forskrift om hold av pelsdyr». Høringsbrev fra Mattilsynet om ny forskrift for hold av pelsdyr, datert 18.2.2010, referansenummer: 2007/52402. Oslo: Mattilsynet.

200 MED LOV TIL Å PINE


LITTERATUR

Mattilsynet. 18.2.2010. «Konsekvensutredning - Utkast til ny forskrift om hold av pelsdyr». Konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelsen av forskrift for hold av pelsdyr, datert 18.2.2010, referansenummer: 2007/52402. Oslo: Mattilsynet.

Mattilsynet. 2009. Nasjonalt tilsynsprosjekt – Velferd for pelsdyr. Sluttrapport fra Mattilsynet.Oslo: Mattilsynet.

Mattilsynet. 2007. «Interessentdialogen dyrevern 2007». Publisertzonline:http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00031/Interessent -dialogen_31448a.ppt [lesedato: 17.4.2012].

Meld. St. 9. 2011-2012. Landbruks- og matpolitikken: Velkommen til bords. Oslo: Landbruks- og matdepartementet.

Miele, Mara, Adrian Bruce Evans & Marc Higgin (eds.). 2010. Dialogue between Citizens and Experts Regarding Farm Animal Welfare: Citizen Juries in the UK, Norway and Italy. Welfare Quality Reports no. 16. Cardiff: School of City and Regional Planning, Cardiff University.

Moe, Sverre. 1997. «Modernisme/postmodernisme». I Olav Korsnes, Heine Andersen og Thomas Brante (red.), Sosiologisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget.

Munro, Lyle. 2005. Confronting Cruelty: Moral Orthodoxy and the Challenge of the Animal Rights Movement. Brill; Leiden; Boston: Brill Academic Pub.

Nationen. 5.8.2011. «Rema 1000 stopper salg av egg fra burhøns». Skrevet av Sverre Steen. Tilgjengelig online: http://www.nationen.no/2011/08/05/naring/rema_1000/mat/ fritt-gaende/burhons/6801034/ [lesedato: 3.6.2013].

Nationen. 11.11.2010. «Mattilsynet fant skadde dyr hos lederen i Pelsdyralslaget». Av NTB/Nationen. Tilgjengelig online: http://www.nationen.no/2010/11/11/naring/ pelsdyr/norgespelsdyralslag/pelsdyrfarm/mink/6268656 [lesedato: 21.12.2012].

Nationen. 29.11.2008. «Dyrevernnemndene består». Skrevet av Silje Sjursen. I Nationen, side 6. Oslo: Nationen.

Nationen. 23.11.2006. «ESA kritiserer Mattilsynet». Notis i Nationen, side 11. Oslo: Nationen.Nesje, Marit. 2008. Dyrs rettsvern. Masteroppgave i rettsvitenskap. Oslo: Institutt for offentlig

rett, Universitetet i Oslo.Neuman, Iver B. 2001. Mening, materialitet og makt. Bergen: Fagbokforlaget.Nibert, David. 2002. Animal Rights/Human Rights: Entanglements of Oppression and

Liberation. Lanham; Boulder; New York; Oxford: Rowman & Littlefield Publishers.Njaa, Torleiv Bull. 1940. Dyrevernloven og andre bestemmelser om dyrevern. Utgitt med

kommentar av Torleiv Bull Njaa. Oslo: Tanum.NOAH. 2013. «NOAHs visjon». Publisert online: http://www.dyrsrettigheter.no/om-

noah/noahs-vi-sjon/ [lesedato: 5.4.2013].NOAH. 10.4.2012. «Sonia Løchens pris». av NOAH – for dyrs rettigheter Publisert online:

http://www.dyrsrettigheter.no/Noah/sonia-lochens-pris/ [lesedato: 19.6.2013].Noahs Ark. 2012. «Enda mer usynlige?». Skrevet av Siri Martinsen. I Noahs Ark 2/2012.

Tilgjengelig online: http://www.dyrsrettigheter.no/forsoksdyrindustri/ forskning/ forsoks-dyrene-enda-mer-usynlige/ [lesedato: 3.2.2013].

Noahs Ark. 2012a. «Ubehaget i utvalget». Skrevet av Knut Jul Meland. I Noahs Ark 2/2012. Tilgjengelig online: http://www.dyrsrettigheter.no/forsoksdyrindustri/ubehaget-i-utvalget/ [lesedato: 3.2.2013].

Noahs Ark. 2002. «Rev reddet fra pelsfarm». Skrevet av Signy Lyngsgård. I Noahs Ark2/2002. Tilgjengelig online: http://www.dyrsrettigheter.no/pelsindustri/rev-reddet-fra-pelsfarm/ [lesedato: 19.5.2012].

201



Noahs Ark. 2000. «Dyrevernets røtter». Skrevet av Siri Martinsen. I Noahs Ark 1/2000. Tilgjengelig online: http://www.dyrsrettigheter.no/menneske-og-andre-dyr/politikk-og-samfunn/dyrevernets-r%C3%B8tter/ [lesedato: 6.3.2013].

Noahs Ark. 1993. «Portrettintervju med Sonia Løchen». Skrevet av Aileen Hennes. I Noahs Ark 2/1993. Tilgjengelig online: http://www.dyrsrettigheter.no/menneske-og-andre-dyr/politikk-og-samfunn/portrettintervju-med-sonia-l%C3%B8chen/ [lesedato: 3.6.2013].

Norecopa. 2011. Nyhetsbrev 7/2011. Tilgjengelig online: http://www.norecopa.no/sider/tekst.asp?side=157 [lesedato: 10.8.2012].

Norges Bondelag. 2012. «Om Bondelaget». Publisert online: http://www.bondelaget.no/om-bondelaget/category7.html [lesedato: 5.12.2012].

Norges bonde- og småbrukarlag. 2012. «Små endringer i total kjøttproduksjon». Skrevet av Einar Meisfjord. Publisert online: http://smabrukarlaget.etp.no/sider/ tekst.asp?side=4214 [lesedato: 31.1].

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. 2008. Pelsdyrholdet i Norge: Utvalgteemner. Av Ivar Hovland. Oslo: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. 2006. Verdiskapning og sysselsetting ipelsdyrnæringen i Sør-Trøndelag: Notat 2006-16. Av Otto Sjelmo. Oslo: Norsk institutt forlandbruksøkonomisk forskning.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. 2012. Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform. Notat 2012 – 21. Av Ivar Hovland og Erik Bøe. Oslo: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

Norsk vegetarforening. 22.4.2011. «Kjøttbransjen jubler». Publisert online: http://veg-veg.no/nyheter/kj%C3%B8tt/slaktetall_stiger_kj%C3%B8ttbransjen_jubler [lesedato: 1.3.2013].

NRK. 25.10.2012. «Valpene får lære seg å drikke selv, eller så får de bare daue». Skrevet av Ida Dahl Nilssen, Anders Brekke, Håvard Heggen, Håvard Grønli og Lisbeth Jørgensen.Publisert online: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8371466 * [lesedato: 1.3.2013].

NRK Søndagsrevyen. 17.6.2012. «Mattilsynet innrømmer feilrapportering». Tilgjengeligonline: http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa03061712/17-06-2012#t=11m58s [visningsdato: 10.4.2013].

NRK. 21.8.2009. «Får ikkje legge vekk pelsdyrsaker» Skrevet av Oddleif Løset. Publisert online: http://www.nrk.no/sognogfjordane/1.6741029 [lesedato: 10.1.2013].NTB. 3.4.2010. «Står uten mistenkte etter sabotasje mot hvalfangstskute». Oslo: NTB.

NTB. 9.3.2010. «Mattilsynets kyllingkontroll slaktes av ESA». Publisert online:http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Mattilsynets-kyllingkontroll-slaktes-av-ESA-1906598.html#.UbWJMvm-18E [lesedato10.6.2012].

NTB. 27.9.2006. «Mattilsynet lover bedre tilsyn med dyretransport». Oslo: NTB.Ot.prp. nr. 15. 2008-2009. Om lov om dyrevelferd. Oslo: Landbruks- og matdepartementet.Ot.prp. nr. 27. 1973-74. Om lov om dyrevern. Tilråding fra Landbruksdepartementet av

1. februar 1974. Oslo: Landbruksdepartementet.Persen, Åsne Berre og Jørgen Johansen. 1998. Den nødvendige ulydigheten. Oslo:

Folkereisning mot krig.Phelps, Norm. 2013. Changing the Game: Why the Battle for Animal Liberation is so Hard

and How We Can Win it. E-book. New York: Lantern Books.Politiken. 14.5.2013. «Hvornår må mink-mishandling kaldes dyremishandling?» Skrevet av

Rune Engelbreth Larsen. Tilgjengelig online: http://politiken.dk/debat/profiler/engelbreth/ECE1970248/hvornaar-maa-mink-mishandling-kaldes-dyremishandling/ [lesedato: 1.7.2013].


LITTERATUR 203

Politiken. 2.3.2010. «Politidirektør erkender ulovlige aflytninger». Skrevet av Frank Hvilsom. Tilgjengelig online: http://politiken.dk/indland/article913997.ece [lesedato: 5.3.2013].

Politiken. 1.2.2010. «Greenpeace-chef: Jeg blev aflyttet af politiet». Skrevet av Frank Hvilsom.Tilgjengelig online: http://politiken.dk/klima/Topmode_i_Kobenhavn/ article891115.ece[lesedato: 5.3.2013].

Politiken. 12.1.2010. «Politiet erkender to ulovlige aflytninger». Skrevet av Frank Hvilsom. Tilgjengelig online: http://politiken.dk/klima/Topmode_i_Kobenhavn/ article878240.ece[lesedato: 5.3.2013].

Potter, Will. 2011. Green is the New Red: An Insider’s Account of a Social Movement Under Siege. Monroe, Oregon: City Lights Publishers.

Regan, Tom. 1983. The Case for Animal Rights. Berkeley: University of California Press.Riise, Ingvill H. 2012. «Natural Exploitation: The Shaping of the Human-Animal

Relationship through Concepts and Statements». In Rune Ellefsen, Ragnhild Sollund &Guri Larsen (eds.), Eco-global Crimes. USA: Ashgate Publishers.

Riise, Ingvill H. 2010. Den selvfølgelige utnyttingen: Om formingen av vårt samfunns forhold til dyr. Masteravhandling i kulturstudier. Porsgrunn: Høgskolen i Telemark.

Riksrevisjonen. 2012. Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet. Tilgjengelig online: http://www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Sider/Mattilsynet.aspx [lesedato: 3.2.2013]. Oslo: Riksrevisjonen.

Roach Anleu, Sharyn L. 2000. Law and Social Change. London; Thousands Oaks; New Dehli:Sage Publications.

Råd, Birgitta. 1998. Vårt hellige overgrep: Noen myter og fakta om dyreforsøk. Oslo: Norsk liga for dyrs rettigheter.

Rådet for dyreetikk. 2013. «Mandat for rådet for dyreetikk». Publisert online: http://www.radetfor-dyreetikk.no/mandat/ [lesedato: 5.4.2013].

Rådet for dyreetikk. 2012. Høringssvar – utkast til endring av forskrift om hold av høns ogkalkun. Oslo: Rådet for dyreetikk.

Rådet for dyreetikk. 2008. «Høring om ny lov om dyrevelferd». Høringsinnspill om utkast til lov om dyrevelferd fra Rådet for dyreetikk. Datert 15.2.2008.

Sand, Inger-Johanne. 1996. «Hva er den moderne retten? Niklas Luhmanns bidrag». I Sosiologi i dag 26, nummer 1/1996, side 45-69. Oslo: Novus forlag.

Sapontzis, Steve F. 1987. Morals, Reason, and Animals. USA: Temple University Press.Scheuer, Steen. 2004. «Interessekonflikt». I Olav Korsnes, Heine Andersen og Thomas

Brante (red.), Sosiologisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget.Sea Shepherd. 2012. «Who We Are». Publisert online: http://www.seashepherd.org/who-we-

are/ [lesedato: 10.2.2012].Sea Shepherd. 2012. «International Laws and Charters». Publisert online:

http://www.seashepherd.org/who-we-are/laws-and-charters.html [lesedato: 10.2.2012].Senterpartiet. 2013. «Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2009 – 2013».Tilgjengelig

online: http://www.senterpartiet.no/stortingsprogram-09-13/category14299.html[lesedato: 12.6.2013].

Singer, Peter. 2005. In Defense of Animals: The Second Wave. USA; UK; Australia: Wiley-Blackwell.

Singer, Peter. 2002. Dyrenes frigjøring. Oslo: Spartacus.Singer, Peter. 1978. «The Fable of the Fox and the Unliberated Animals». I Ethics, vol. 88,

no. 2. (1978), pp. 119-125. Chicago: The University of Chicago Press.Singer, Peter. 1975. Animal Liberation: A New Ethics for Our Treatment of Animals.

New York Review of Books.



Smart, Carol. 1989. Feminism and the Power of Law. London: RoutledgeSmith, Stephen. 1907. Et blik bag kulisserne: Skrift mod vivisektionen. Oversettelse. Oslo:

Norsk kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse.Sollund, Ragnhild. 2012. «Speciesism as Doxic Practice versus Valuing Difference and

Plurality». In Rune Ellefsen, Ragnhild Sollund & Guri Larsen (eds), Eco-global Crimes.USA: Ashgate Publishers.

Sollund, Ragnhild. 2008: «Causes for Speciesism: Difference, Distance and Denial». In Ragnhild Sollund (ed.), Global Harms: Ecological Crime and Speciesism. New York: Nova Science Publishers.

Sorenson, John S. 2009. «Constructing Terrorists: Propaganda about Animal Rights». In Critical Studies on Terrorism, 2(2), pp. 237-256. UK: Routledge.

Sorenson, John S. 2003. «People Come First – Conceits of Antrophocentrism». In Culture ofPrejudice, by Judith C. Blackwell, Murray E.G. Smith & John S. Sorenson. Canada; New York; New South Wales: Broadview Press.

St.meld. nr. 12. 2002-2003. Om dyrehold og dyrevelferd. Oslo: Landbruksdepartementet.Statens dyrehelsetilsyn. 2000. Instruks for Utvalg for forsøk med dyr. Fastsatt av Statens

dyrehelsetilsyn den 20. november 2000. Oslo: Statens dyrehelsetilsyn.Statens institutt for forbruksforskning. 2013. «Om SIFO». Publisert online:

http://www.sifo.no/page//SIFO/10336/10342 [lesedato: 5.4.2013].Statens institutt for forbruksforskning. 2010. Tillit til kjøtt: Endringer og utfordringer i det

norske markedet. Av Svein Ole Borgen Unni Kjærnes, Anita Borch & og Randi Lavik. Oslo:Statens institutt for forbruksforskning.

Statens institutt for forbruksforskning. 2003. Dyrevelferd i Norge 2002. Oppdragsrapport nr. 10, 2002. Av Lisbeth Berg. Oslo: Statens institutt for forbruksforskning.

Statens Landbruksforvaltning. 2013. «Husdyrkonsesjon». Publisert online: https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/kjott-og-egg/husdyrkonsesjon#om-husdyrkonsesjon [Lesedato: 6.6.2013].

Statens landbruksforvaltning. 2010. «Utvikling slakta kyllinger fordelt på fylke». Publisert online: https://www.slf.dep.no/no/11105/utvikling-slakta-kyllinger-fordelt-p%C3%A5-fylke;jsessionid=02EB39572B4AC272AF90922A6C7DFD14 [lesedato: 6.6.2013].

Statistisk sentralbyrå. 2012. Statistisk årbok 2012. Tabell 344: Pelsdyr og tamrein. Publisert online: http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-344.html [lesedato: 24.6.2013].

Statistisk sentralbyrå. 2008. Landbruket i Norge 2007. Oslo: Statistisk sentralbyrå.Stenevik, Inger Helen og Cecilie Mejdell. 2011. Dyrevelferdsloven: Kommentarutgave.Oslo: Universitetsforlaget.

Stortinget. 2009a. «Dyrehold og dyrevelferd – St.meld. nr. 12 (2002-2003), Innst. S. nr. 226(2002-2003)». Tilgjengelig online: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=25304 [lesedato: 7.2.2012].

Stortinget. 2009b. «Lov om dyrevelferd – Ot. Prp. 15 (2008-2009)». Tilgjengelig online: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=41337 [lesedato: 9.12.2012].

Stortinget. 2009c. «Referat fra Møte 12. mai 2009: Sak nr. 3» Tilgjengelig online:http://www.stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Lagtinget/2008-2009/090512/ [lesedato: 13.5.2012]. Oslo: Stortinget.

Strindlund, Pelle. 2011. Jordens herrar: Slaveri, djurförtryck och våldets försvarare. Stockholm: Karneval förlag.

Strindlund, Pelle og Stellan Vinthagen (red.). 2011. Motståndets väg: Civil olydnad somteorioch praktik. Stockholm: Karneval Forlag.


LITTERATUR 205Striwing, Helena. 1998. Djur som brottsoffer. Nora: Nya Doxa.Sveriges Radio. 2006-2009. «Moraltestet». I radioprogrammet Christer på P3. Lydfiler er

publisert online: http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid= 3130&artikel=2007099 [lesedato: 7.5.2013].

Svärd, Per Anders. 2008. «Protecting the Animals? An Abolitionist Critique of AnimalWelfarism and Green Ideology». In Ragnhild Sollund (ed.), Global Harms: Ecological Crime and Speciesism. New York: Nova Science Publishers.

Tine. 2013. «Om Tine». Publisert online: http://ny.tine.no/om-tine [lesedato: 7.6.2013].Thomas, Keith. 1984. Man and the Natural World: Changing Attitudes in England 1500-1800.

Harmondsworth: Penguin Books.Thorsen, Liv Emma. 5.12.2008. «Wergelands beste venn». I Morgenbladet, side 22-23.

Oslo: Morgenbladet.Torfing, Jacob. 1999. New Theories of Discourse. Oxford-Massachussets: Blackwell

Publishers.Torres, Bob. 2007. Making a Killing: The Political Economy of Animal Rights. Oakland;

Edinburgh; West Virginia: AK Press.Tyr. 2013. «Vår visjon». Publisert online: http://www.tyr.no/OmTYR/V%C3%A5rvisjon.aspx

[lesedato: 16.4.2012].Uniform. 2013. «Forsknings-Norge fillerister ny forskrift om forsøksdyr». Skrevet av Sølvi

Waterloo Normannsen. Tilgjengelig online: http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/01/universitetene-fillerister-forskrift.html [lesedato: 3.2.2013]. Oslo: Uniform.

Valocchi, Stephen. 2010. Social Movements and Activism in the USA. London; New York: Routledge.

Vialles, Noelie. 1994. Animal to Edible. Cambridge: Cambridge University Press.Velle, Weiert. 2013. «Ole Olsen Malm». I Store norske leksikon. Publisert online:

http://snl.no/.nbl_biografi/Ole_Olsen_Malm/utdypning [lesedato: 20.1.2013].VG. 12.12.2012. «Nå kan det bli enda trangere for norske kyllinger». Skrevet av Øystein

Larsen-Vonstett og Øyvind Engan. Publisert online: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10063860 [lesedato:11.1.2013].

VG. 20.6.2010. «Dyrt tilsyn». Skrevet av Kari Spets, Geir Olsen og Bodil Sundbye. I VG, side 18-23. Oslo: VG.

VG. 7.3.1996. «Ga råd om pelsaksjon». Notis i VG, side 20. Oslo: VG.VG. 7.3.1996. «Frykter gerilja». Skrevet av Anja Hegg. I VG, side 14. Oslo: VG.VG. 8.10.1990. «Mink-kamp på Jæren». Skrevet av Øyvind Næss. I VG, side 19. Oslo: VG.VG. 19.9.1973. «Rovdrift på jordsmonn og dyr: Kyllinger lever i angst». Skrevet

av Kai-Otto Hansen. I VG, side 24-25. Oslo: VG.VG. 5.12.1972. «– Skammelig med legalisert dyremishandling». Skrevet av Dag

Folke Snare og Knut Snare. I VG, side 12. Oslo: VG.Weber, Max. 2005. Makt og byråkrati. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.White, Rob. 2011. Transnational Environmental Crime. London; New York: Routledge

Publisher.White, Rob. 2007. «Green Criminology and the Pursuit of Social and Ecological Justice».

Piers Beirne & Nigel South (eds.), Issues in Green Criminology. Devon; Portland: Willan publishing.

Wrenn, Corey. 2011. «The Power of Words: Welfarists, New welfarists, and Francionites» Publisert online: http://www.examiner.com/vegan-in-roanoke/the-power-of-words-welfarists-new-welfarists-and-francionites [lesedato: 1.2.2012].


Yates, Roger. 2010. «Language, Power and Speciesism». In Critical Society, Issue 3 summer 2010, pp. 11-19. E-journal: www.criticalsocietyjournal.org.uk.

Yates, Roger. 2007. «Debating ‘Animal Rights’ Online: The Movement-counter Movement Dialectic Revisited». In Piers Beirne & Nigel South (eds.), Issues in Green Criminology: Confronting Harms against Environments, Humanity and other Animals.UK: Willan Publishing.

Aas, Katja Franko. 2004. Globalization & Crime. London: Sage Publications.

206 MED LOV TIL Å PINE


Om forfatteren

RUNE ELLEFSEN er rettssosiolog og stipendiat ved Institutt for kriminologiog rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har bakgrunn fra dyrevernbeveg-elsen, og har blant annet studert sosiale bevegelser og utviklingen av dagensdyrevelferdslov.

Ellefsens faglige interesser er blant annet innen fagfeltene økologisk-globalkriminologi (grønn kriminologi) og kritiske dyrestudier. Hans doktorgradspro-sjekt omhandler dynamikken mellom grønne protestbevegelser (miljø- ogdyrevern) og det statlige kontrollapparatet.

Ellefsen har nylig publisert flere bokkapitler og tekster om temaer knyttet tildyrevernbevegelsen og forholdet mellom mennesker og dyr. Blant annet i fag-boken Eco-global Crimes: Contemporary Problems and Future Chal-lenges (2012), i debattboken Hvem er villest i landet her? (2013) og ifagtidsskriftet Sosiologi i dag (2013).


Takk til bidragsyterne

Følgende har støttet utgivelsen av denne boken:

United Press Trykkeri, Latvia Grete Hummelvoll Mette Hummelvoll Iselin HewittTetyana KalchenkoNina- Elisabeth LøkåsElin MalmedalVibeke Strand-Jensen


Med lov til å pine: Om bruk og beskyttelse av dyr (2013)

Documents