05.06.2015 Valgkampen 2015: Fokus på NATURVERN En partipolitisk undersøkelse om holdninger til seks ulike miljøspørsmål i Verdal kommune
05.06.2015
Valgkampen 2015: Fokus på
NATURVERN En partipolitisk undersøkelse om holdninger til seks ulike miljøspørsmål i Verdal kommune
1
Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 2
Gjennomgang av seks spørsmål ...................................................................................................................... 4
1. Strandsonevern ................................................................................................................................... 4
2. Klima- og energiplanen ....................................................................................................................... 6
3. Kalksteintransporten .......................................................................................................................... 8
4. Snøscooterløyper .............................................................................................................................. 11
5. Parkeringsplasser i sentrum .............................................................................................................. 13
6. Fættaskogen ..................................................................................................................................... 16
Konklusjon ..................................................................................................................................................... 18
2
Forord
Da Naturvernforbundet i Verdal holdt årsmøte den 12. mars 2015 fikk det nye styret i oppdrag å
utfordre førstekandidatene til lokalvalget angående seks konkrete spørsmål. Spørsmålene politikerne
skulle ta stilling til handlet om:
Strandsonevern
Klima- og energiplanen til Verdal kommune
Kalksteintransporten
Snøscooterløyper
Parkeringsplasser i sentrum
Framtida til resten av Fættaskogen
Resultatet av spørreundersøkelsen er presentert i denne rapporten. Styreleder tok på seg oppgaven
med å administrere arbeidet og redigere rapporten. Politikerne fikk spørsmålene oversendt per e-
post 12. april, med frist for tilbakemelding innen 8. mai. Listetoppene som ble spurt var:
Bjørn Iversen, AP
John Hermann, FRP
Silje Heggdal Sjøvold, H
Tor-Petter Abelsen, KRF
Arvid Wold, MDG
Tor Erik Berg, R
Marit Voll, SP
Hilde Grøtting, SV
Brita Kleven Thorsvik, V
De som ikke hadde svart innen 10. mai ble kontaktet påny og endelig frist ble satt til 17. mai. Alle har
derfor hatt anledning til å svare. Hvert enkelt svar fra politikerne skulle ikke overstige 100 ord. Noen
svar var vesentlig lenger. Disse er i rapporten forkortet av redaktøren, men under bedømminga var
heile teksten med. Et panel bestående av seks engasjerte personer fikk oppgaven med å dele ut
terningkast og kommentere politikersvarene. Disse var:
Mathea Bye, leder for Natur og ungdom Verdal
Grethe Dyrstad, Naturvernforbundet i Verdal
Tore Granum, Naturvernforbundet i Verdal
Rune Logstein, leder for Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag
Tone Stuler Myhre, Naturvernforbundet i Verdal
Oddvar Rønsåsbjørg, Naturvernforbundet i Verdal
3
Naturvernforbundet er en partipolitisk nøytral miljøvernorganisasjon. Med det mener vi at vi støtter
god miljøpolitikk uansett hvor i partifloraen vi finner den. For å få til en mest mulig upartisk
bedømming av politikersvarene laget vi en blindtest-metode: Redaktøren sorterte svarene tilhørende
hvert spørsmål og anonymiserte ved å fjerne partinavnene. Ingen andre visste hvem som hadde
skrevet hva. De seks listene med anonymiserte svar ble sendt til de seks "dommerne".
I retur fikk redaktøren et terningkast og en kort begrunnelse for hvert enkelt politikersvar. Alt dette
er å finne i tabellene 1 – 6 i rapporten. (Her er selvsagt svarene presentert med partinavn, slik de så
ut i utgangspunktet.) En skal være forsiktig med å dra for sterke slutninger av detaljene i tabellene. Til
det er rommet for misforståelser for stort, blant annet fordi «dommerne» var fratatt muligheten til lese
svarene inn i den riktige partipolitiske konteksten. Naturvernforbundet i Verdal takker de seks personene
for bidraget i evalueringa. De skal selvsagt ikke holdes ansvarlig for noe av innholdet i denne rapporten.
Under hver enkelt tabell er det gitt en oppsummerende evaluering. Her er politikersvarene satt inn i
en dagsaktuell kontekst, jamfør Naturvernforbundet i Verdal sitt syn. Styreleder står ansvarlig for
disse tankene.
Takk til alle politikerne som har bidratt til undersøkelsen! Verdal trenger debatt og engasjerte
politikere. Til høsten håper vi å få anledning til å følge opp denne rapporten med en bredere
gjennomgang av partiprogrammene. God valgkamp!
Verdal, torsdag den 4. juni 2015
Gunnar Gustad
Styreleder / redaktør
4
Gjennomgang av seks spørsmål
1. Strandsonevern
Verdal er en av seks kommuner i Nord-Trøndelag som har stort press på strandsonen langs sjøen. Av disse
seks kommunene er det Verdal og Stjørdal som har minst tilgjengelig strandsonearel for allmennheten sitt
friluftsliv: Begge har 90 m2 strandsone per innbygger . De andre fire kommunene med stort press på
strandsonen er Steinkjer (160 m2 per innbygger), Levanger (310 m2 per innbygger), Frosta (910 m2 per
innbygger) og Inderøy (1220 m2 per innbygger).
Er det riktig av Verdal kommune å omregulere friluftsareal i strandsonen til privat hyttebygging?
Tabell 1. Tilbakemeldingene er gitt av Grethe Dyrstad, styremedlem i Naturvernforbundet i Verdal.
Innlegg merket med * er forkortet.
Svar Terningkast - kommentar
Krf
I prinsippet ikke riktig å regulere strandsonen til privat
hyttebygging. Når det gjelder utbygging på Trones stemte jeg
for utbyggina, men tilkjennega behovet for tilrettelegging slik at
alle kan bruke området til friluftsliv og idrettsaktivitet.
4 Prinsippene er gode men
hva skjer når de skal gjøre
teori til praksis? Som
situasjonen er i dag, så er
dette området allerede
tilrettelagt for at alle kan
bruke det. Dessuten vil jeg
gjerne vite hvem som da skal
stå for denne
tilretteleggingen? Grunneier
eller kommunen?
V
Verdal Venstre mener at man bør unngå bygging innenfor 100
meters sonen langs fjorden. Verdal har en svært kort strandlinje
og vi vil ikke tillate utbygging innenfor 100 meters sonen av
hensyn til allmenheten. Venstre har i kommunestyret i april
2015 gått i mot bygging i 100 metersbeltet på Trones halvøya.
6 Her har partiet sett denne
saken ut fra lovverket og
dessuten tatt hensyn til
allmennheten.
H
Høyre vil jobbe for å bevare naturmangfold og muligheten for
friluftsliv. Det at Verdal har minst tilgjengelig strandsoneareal
per innbygger bør sees i sammenheng med at strandsonen vår
er relativt kort i utstrekning sammenlignet med andre
kommuner. Høyre ønsker at store deler av strandsonen skal
4 Selv om partiets
argumenter er motstridende
med vår organisasjon – har de
vurdert saken på en objektiv
5
være uberørt fra hytte- og boligutbygging, men mener at det
skal være rom for å utøve politisk skjønn i hver enkeltsak.
Tilrettelagte og gjennomtenkte tiltak kan bidra til at hensynet til
allmenhetens tilgang på friluftsområder ivaretas. Høyre er i
utgangspunktet positive til planene for hytteutbygging på
Trones, og så langt virker det som at utbyggerne vil ta hensyn til
allmenhetens tilgang på friluftsområder i strandsonen.*
og ryddig måte, men partiet
overlater samtidig ansvaret på
grunneier–betyr det at dette
partiet egentlig ikke vil ha noe
ansvar for å ivareta
allmennhetens interesser?
Mdg
Det prinsipielle svar er NEI. Attraktiv strandsone er en begrenset
ressurs i Verdal. Omdisponering av landbruksareal til
hyttebygging i Verdal må derfor hensynta det ordinære vern av
strandsonen.
5 Selv om det ikke er et
landbruksareal det er snakk
om - så forholder de seg til
lovverket om vern av
strandsonen og ivaretagelse av
allmennheten.
Sp
Sp. kjenner godt til den korte strandsonen. Det er mange
interesser som ønsker en bit av den. Industri og
fredningsområde utgjør en stor del av de få km. Vi ønsker at det
skal legges best mulig til rette for allmenheten. Tilretteleggingen
av et resterende delvis stort område er det en grunneier som
står for. De har vært rause til allmenheten, slik at Verdalingene
har vent seg til å bruke området som om det er offentlig eid. Nå
ønsker grunneieren å utnytte en del av eiendommen sin. Noen
av hyttene ligger nærme strandsonen, men der er det til
gjengjeld store høydeforskjeller og lite tilgjengelig. Vi er positive
i det tilfellet.*
2 Partiet er kjent med
problematikken men velger
likevel å legge alt i hendene på
grunneier, basert på tidligere
erfaringer med han/dem
(raushet) Det er vel en grunn
til at dette er en sak i
kommunestyret – lite
gjennomtenkt – og mangel på
kunnskap om allemannsretten
Sv
Verdal har en strandsone som i utstrekning er svært begrenset.
Verdal SV mener at privat hyttebygging i strandsonen kan føre
til at områdene gjøres mindre attraktive for allmennheten.
4 Litt utydelig hva partiet
mener, viser ikke at det tar et
standpunkt
Ap
Dette er sett over år en svært lite aktuell problemstilling i Verdal
kommune, men med ett unntak: Vi sier sammen med et stort
flertall i kommunestyret så langt ja til den omsøkte utbyggingen
på Trones. Vi mener å ha gode argumenter for dette
standpunktet.
1 Lite framsynt og vurdere
ikke konsekvensene for
innbyggerne og fremtidige
generasjoner. Gir inntrykk av
at de ikke er interessert i å
høre på motstanderen.
Hvorfor er denne
problemstillingen lite aktuell?*
6
Vi spurte etter verdien av strandsone sett opp mot hyttebygging på generell basis. Rødt, Fremskrittspartiet, Sp og Ap unnlater å svare på hvordan de stiller seg til prinsippet om strandsonevern. H argumenterer for politisk skjønn i hver enkeltsak. Det er naturlig at partiene også drøfter hyttebygging ved Trones-stranda. Saken kjennetegnes av:
1) Byggeforbudet i 100-metersbeltet skal praktiseres strengt der hvor det er stort press på strandsona. Det gjelder i Verdal.
2) Det er tidlig i planprosessen. Etter hvert vil saken opplyses med konsekvensutredninger, reguleringsplanforslag, synspunkt fra rådmannen og offentlig høringsrunde. Så langt er det først og fremst utbyggeren som har kommet til orde.
Ut fra dette er det mildt sagt forstemmende at Ap, Sp, H og Krf tilkjennegir at de «i utgangspunktet» er positive til hyttebygging ved Trones-stranda. En skulle tro at folkevalgte stilte med en dose skepsis tidlig i en planprosess for nedbygging av slike friområder. Iveren etter å applaudere byggeplanene allerede nå er et stort tankekors i forhold til respekten for naturen, allmenninteressene, planprosessen og ikke minst demokratiet i lokalsamfunnet Uttalelsene fra V, Sv og Mdg viser at de ønsker å forsvare strandsonevern i Verdal, Trones inkludert.
2. Klima- og energiplanen
Klima- og energiplanen for Verdal kommune presenterer seks tiltaksprogram med til sammen 20 delmål.
Vi er nå kommet halvveis i den tiårige planperioden.
Hva er hovedutfordringene kommunen står overfor med tanke på å nå hovedmålene innen 2020?
Tabell 2. Tilbakemeldingene er gitt av Mathea Bye, leder for Natur og ungdom Verdal. Innlegg merket
med * er forkortet.
Svar Terningkast - kommentar
Krf Hovedutfordringa for å nå klimamålene lokalt. Dårlig
kommuneøkonomi.
3 Jeg synes ikke at alt skal
skyldes på dårlig
kommuneøkonomi, det er
mye man kan gjøre for å nå
klimamålene lokalt nesten
helt gratis, som å oppfordre
folkene i kommunen til å sykle
og bruke mer kollektiv trafikk.
7
V
Nåværende plan er altfor lite brukt og vi i Venstre ser fram til å
få presentert og brukt en mer offensiv, omfattende og
forpliktende klimaplan.
5 Kjempebra at de vil bruke
en mer offensiv, omfattende
og forpliktende klimaplan.
H
Høyre mener at klima- og energiplanen for Verdal kommune
trenger en revidering med enda mer ambisiøse klima- og
miljømål, og med enda flere konkretiserte klima- og miljøtiltak.
Førti prosent av den landbaserte energibruken i Norge blir
brukt i bygninger (SINTEF, 2015), og Enova peker på et stort
energisparingspotensiale i bygningsmasse.
Energieffektiviseringen er en av de mest effektive tiltakene for
å redusere klimagassutslippene. Mye av Høyres klima- og
energipolitikk er rettet mot å redusere energibruken i bygg. Vi
mener også at H/FrP-regjeringens jernbanereform ”På rett
spor” er viktig. En fortgang i prosessen med å elektrifisere
Trønderbanen vil komme Verdal, klimaet og de tusenvis av
verdalinger som pendler hver dag til nytte.*
6 Jeg liker at de vil revidere
og skape en ny og bedre
klima- og energiplan her i
Verdal. Det er også ganske bra
at de vil tilrettelegge for både
elbil og at flere bruker sykkel i
stedet for bil.
Mdg
Hovedutfordringa til kommunen er politisk vilje til å
ansvarligjøre industrien, da spesielt Verdalskalk for å ha
mulighet til å nå målene innen 2020.
Generelt ønsker vi å fremme bærekraft og miljøvennlighet.
5 Liker at de ønsker å
fremme bærekraft og
miljøvennilghet, fint at de
skjønner at industrien har noe
ansvar for forurensningen her
i Verdal.
Sp
Den største utfordringen for å nå målene er nok økonomi, men
også gode løsninger. Landbruk står for store utslipp av Metan,
der har vi ikke gode løsninger som den enkelte bonde kan klare
økonomisk. Kommunen skulle gjort mye på energibruken i
bygningsmassen, men det står på penger. Storforbrukeren
Verdalsøra u.skole er erstattet av et nytt bygg. Jeg er glad for at
ECCOpro nå ser på bedre utnyttelse av restproduktene sine.
Der vil vi få miljøvennlig gass som kan brukes på lastebiler og
busser. Jeg har tillit til at også brentkalkfabrikken hele tiden
søker løsninger på hvordan redusere utslippene. Får vi
transportband fra Tromsdalen reduseres
transportforurensningen betydelig.
5 Fint at de vil finne gode
løsninger, og at de ”Jobber”
med å finne gode løsninger for
å bedre klima og miljø i
Verdal. Det er, som sagt
tidligere, mye man kan gjøre
for klima og miljø, som nesten
er gratis å gjennomføre.
8
Dette er direkte pinlig: Ikke bare støver klima- og energiplanen bort i en skuff, som Sv peker på,
kommunen hadde så og si også glemt hvilken skuff den lå i: Marit Voll (Sp) oppdaget at planen ikke var å
finne på kommunen si nettside. Nå er den plukket fram igjen og skal rulleres på lik linje med andre
kommuneplaner.
Her er det på høg tid å brette opp ermene og jobbe! Godt at store deler av partifloraen ser dette – vi fikk
konkrete svar fra fra H, Sv, Sp, Mdg og V.
Fremskrittspartiet og Rødt ga ikke noe svar mens innleggene fra Krf og Ap var tafatte. Eksemplet fra Bjørn
Iversen (Ap) må kommenteres: Utslippene fra NorFraKalk er dessverre høyst reelle. Det forholder seg slik:
Et eller annet sted har vi en fabrikk som produserer kolossale mengder CO2. Hvis dette går opp i
atmosfæren blir det dyrt (CO2-kvoter). Heldigvis (for denne fabrikken) trengs store mengder CO2 i
produksjonen av PCC fra brentkalk (via lesket kalk). Uheldigvis (for klimaet) må NorFraKalk slippe ut
samme mengder CO2 fra kalksteinen for å produsere denne brentkalken. I tillegg kommer CO2 fra
brenning av spilloljen. Dette er grunnen til at Verdal er en av Norges klimaverstinger.
3. Kalksteintransporten
Hvert sjuende minutt går det en lastebil med kalkstein fra Tromsdalen og ned fv 72. Denne trafikken
oppleves som en stor utrygghet og belastning for innbyggere og trafikanter. Det er dessuten en lite
miljøvennlig måte å transportere kalkstein på. Det har blitt antydet at uttaket av kalkstein vil dobles,
firedobles eller tidobles iløpet av de nærmeste tiårene. Derfor arbeides det nå med en ny reguleringsplan
Sv
Klima-og energiplanen støver dessverre bort i skuffen i Verdal
kommune. Den må forbli en egen plan og den må være lett
tilgjengelig for befolkningen. De overordnede målene i planen
må ikke svekkes, og revideringa bør også inneholde en
tiltaksplan med tidsfrister og ansvarsfordeling.
Naturvernforbundet må gjerne komme med innspill til
revideringa av planen.
6 Er veldig enig. Fint at de vil
inkludere
Naturvernforbundet.
Ap
For en industrikommune som Verdal er en ren kommunevis
tilnærming krevende og vil ofte gi et misvisende bilde av
utfordringene: Eksempelvis NorFraKalk’s virksomhet – der
Verdalsfabrikken frigjør CO2 – mengder som for en stor del
«vinnes tilbake» seinere i prosessen, men da i andre
kommuner.
4 Litt dumt at de viser til noe
som fungerer når spørsmålet
handler om hva
hovedutfordringene er.
9
for Tromsdalen. En reguleringsplan kan sette som vilkår at infrastruktur, som for eksempel transportband,
må ferdigstilles før utvinning tillates på bestemte areal. Uten en slik bestemmelse kan steinbruddet vokse
til fire eller fem ganger dagens størrelse på 560 daa, uten at transportband noensinne blir realisert.
Vil ditt parti jobbe for at en vesentlig andel av det nye steinbruddarealet holdes igjen inntil
transportband står ferdig?
Tabell 3. Tilbakemeldingene er gitt av Tone Stuler Myhre, medlem i Naturvernforbundet i Verdal. Innlegg
merket med * er forkortet.
Svar Terningkast - kommentar
Krf
Vi deler beskrivelsen av utfordringene. Men vi er av den
oppfatning at uttaket må økes før vi kan få den mest
miljøvennlige transporten av kalken. Vi må ha god dialog med
utbygger, og slik få miljøbeslastningene redusert før utbygging,
og utbygging så tidlig som mulig.
1 Uforståelig at det
argumenteres med at uttaket
av kalk må økes for å få den
mest miljøvennlige
transporten.
V
Venstre er bekymret for de store naturødeleggelsene som
kalkvirksomheten medfører i Tromsdalen. Vi kan ikke akseptere
større ødeleggelser enn det er behov for. Det allerede regulerte
bruddet er tilstrekkelig for mange tiårs drift framover. Vi vil gå
imot en ny regulering av utvidet brudd, industri- eller
deponiareal. I forhold til rekkefølgebestemmelsene må det
prioriteres bygging av gang og sykkelveg fra Vinne til
Lysthaugen på grunn av forventet økning av uttak av kalkstein.
5 Positivt med fokus på
naturødeleggelsene som følge
av kalkvirksomheten samt at
partiet ikke ønsker et utvidet
brudd. Men partiet sier ikke
noe om transportbånd og
svarer derfor ikke på
spørsmålet.
H
Høyre vil sikre et 100-årsperspektiv for utnyttelse av
naturressursene i Tromsdalen. Høyre anerkjenner at
transportløsningen ned fv. 72 er en uholdbar situasjon i dag, så
som i fremtiden. Høyre vil jobbe for å få på plass et
transportbånd så snart som mulig, men vil ikke gå med på å
holde igjen en vesentlig andel av steinbruddarealet. Behovet
for nye transportløsninger øker i økt uttak av kalkstein. Det vil
være avgjørende for kalknæringen selv at gode
transportløsninger er på plass ved større utvinninger. Det er
derfor viktig for både kalknæringen og kommunen at vi sikrer
nye transportløsninger så fort som mulig. Dette skal vi få til i
samarbeid med næringen.*
3 Partiet vil åpne for større
uttak samtidig som de vil
jobbe for transportband.
Positivt at partiet erkjenner de
store utfordringene som
lastebiltransport innebærer.
10
Mdg
Vi ønsker ikke å utvide arealet og uttakskvantumet i vesentlig
grad før transportband er på plass. Brenning av kalk må skje
uten spillolje som forbrenningsmiddel. Vi ønsker bruk av
fornybar miljøvennlig energi. Vi mener de har tilgang til det de
trenger av kalk i et tilstrekkelig langt tidsperspektiv og ønsker
ikke større åpent brudd i denne omgang.
6 Konkret svar på
spørsmålet! Positivt at partiet
sier hva de mener om bruk av
spillolje som
forbrenningsmiddel.
Sp
Vi vil jobbe aktiv for at selskapet skal raskest mulig realisere et
transportband. Om det skal gjøres gjennom å stille krav til maks
transport i løpet av 1 år, eller ved å holde igjen deler av arealet,
har vi ikke konkludert på.
5 Positivt at partiet vil jobbe
for å få på plass et
transportband så raskt som
mulig, men dårlig at partiet
ikke har konkludert.
Sv
Verdal SV sier i sitt program at vi vil jobbe mot en mer
miljøvennlig kalkindustri i Verdal med underjordisk drift,
rensing av utslipp fra NorFraKalks fabrikk og mer miljøvennlig
transport fra Tromsdalen til Ørin
5 Svært positivt med fokus
på rensing av utslipp fra
fabrikken på Ørin! Det trekker
ned at partiet ikke vet om
man vil gå for underjordisk
drift eller transportband.
Ap
Verdal kommune arbeider for at aktørene skal realisere en så
snarlig transportbandløsning som mulig. Dette må selvfølgelig
skje innenfor forsvarlige bedriftsøkonomiske rammer. Verdal
kommune kommuniserer meget tydelig vår utålmodighet i
denne saken.
4 Svarer ikke på spørsmålet,
men positivt at det er fokus på
å realisere en snarlig
transportbandløsning!
De viktigste verktøyene kommunen har for å styre utviklingen av kalkindustrien finner vi i Plan- og
bygningsloven. Spørsmål nr. 3 var en test: Er politikerne villige til å ta i bruk et konkret verktøy for (om
mulig) å sikre at vi når målsettinga "alle" synes å enes om? Her var det nykommeren Miljøpartiet De
Grønne som stakk av med seieren. Lykke til i valget!
Flertallet i dagens kommunestyre ønsker at kommunen skal styre kalkindustrien ved hjelp av "god dialog"
(Krf), "samarbeid" (H) og ved å "kommunisere meget tydelig" (Ap). Altså ingen etterprøvbare løfter til
innbyggerne langs fv. 72. Hvorfor denne uviljen mot å bruke Plan- og bygningsloven til å sikre ei utbygging
av transportbandet i takt med arealutvidelsen av steinbruddet?
Det er fordi transportbandet er en framtidsvisjon, i motsetning til utvidelsesplanene som konkretiseres i
disse dager. Dagens kommunestyre ønsker å gi bort til sammen 2270 dekar i Tromsdalen uten å legge inn
bindinger til en visjon som kan bli umulig å realisere.
Allikevel argumenteres det for større steinbrudd for å få større uttak for å muliggjøre transportbandet.
For det første burde det være flaut at kommunen baserer dagens arealplanlegging på en fjern
11
framtidsdrøm. For det andre er realiseringa av transportbandet prisgitt "bedriftsøkonomiske rammer" (jfr
Ap v/ Iversen) som i sin tur er mer avhengig av størrelsen på framtidig kalksteinetterspørsel enn størrelsen
på kalksteinbruddet. For det tredje er det ikke nødvendig å mangedoble bruddarealet for å få til ei
mangedobling av steinuttaket.
Det har vært for mye snakk om transportband og for lite snakk om hvordan kalksteinen faktisk skal
transporteres iløpet av årene som kommer. Det er det ingen som vet. Dagens lastebiltransport på fv. 72 er
en mulighet men vi kan like gjerne ende opp med en annen «midlertidig» løsning. Det er merkelig at
politikerne har vedtatt en kommunedelplan som legger til rette for en mangedobling av kalksteinuttaket
uten at en har tenkt på hvordan steinen skal fraktes ut av Tromsdalen. Dette er et stort
usikkerhetsmoment som bør komme på dagsorden iløpet av valgkampen.
Rødt og Fremskrittspartiet svarte ikke på spørsmålet vårt om transportband. I tillegg til Mdg kan vi
anbefale en stemme til Sv, Sp eller V som alle signaliserer at de vil bruke reelle politiske verktøy for å styre
utviklinga av kalksteinindustrien i Verdal.
4. Snøscooterløyper
Folk søker ut i naturen for å oppleve ro og stillhet. I et samfunn der en stadig større del av befolkningen
bor i by eller byliknende områder vil behovet for denne ressursen bare øke. Motorisert ferdsel i utmark
fører til økt press på naturen; belastning på biologisk mangfold, nye utslipp av klimagasser og et økt
forbruk av bensin. Allikevel har Verdal kommune startet et arbeid med å etablere en handfull
snøscootertraseer i kommunen. Allerede under utarbeidingen av planprogrammet kom det fram
vesentlige konflikter. Per i dag ligger prosjektet i bero fordi etablering av slike traseer ikke er lovlig1. Det
kan likevel bli aktuelt senere. En stor andel av velgerne i Verdal deler Naturvernforbundet sin skepsis mot
tilrettelegging for fornøyelseskjøring med snøscooter.
Hva mener du?
Tabell 4. Tilbakemeldingene er gitt av Oddvar Rønsåsbjørg, medlem i Naturvernforbundet i Verdal.
Innlegg merket med * er forkortet.
Svar Terningkast - kommentar
Krf Vi skulle helst sett at det ikke var lokal bestemmelse for
snøscooterkjøring. Men det er vedtatt på Stortinget. Lokalt vil
2 Tar ikke standpunkt
til saken. Ansvars-fraskrivelse
i.o.m. at de helst hadde sett
1 Dette ble altså endret med ny motorferdsellov 7.mai d.å, dvs. etter at vi utfordret politikerne.
12
Krf arbeide for få begrensete løyper og at det blir tatt hensyn
til friluftsliv, naturvern og reindrift.
at det ikke var lokal
bestemmelse.
V Verdal Venstre mener at snøscooterkjøring på snø i utmark
bør begrenses til et minimum.
3 Har ikke standpunkt i
saken. Sier ikke noe om hva
en begrensning til et
minimum innebærer.
H
Regjeringspartiene og Senterpartiet sørget for at en ny
snøscooterlov ble vedtatt. Den sikrer lokal forvaltning av
motorferdsel i utmark. Jeg mener det er positivt å legge til
rette for fornøyelseskjøring med snøscooter. Verdal har store
friluftsområder. Det er plass til både snøscootere,
naturmangfold og friluftsmennesker som ønsker ro i naturen.
Høyre vil jobbe for snøscootertraseer, men skal sørge for at
hensynet til naturmangfold, kulturminner, reindrift og
støyplager for friluftsliv og hytter ivaretas. Vi ønsker at det
dannes skiløyper adskilt fra snøscooterløypene. Det er mange
som ønsker å bruke utmark til scooterkjøring, og som i dag må
kjøre til Sverige. Jeg mener det er bedre om disse får gjøre
dette lokalt.*
1 Fritt frem for
fornøyelseskjøring for de
mennesker som ikke er født
med ski på beina. Helt
fantastisk uttalelse fra et
politisk parti og sier vil også
mye om hvor lite kunnskap
politikerne i dette partiet har
om konsekvensene av dette.
Mdg
Prinsipielt har vi en restriktiv holdning til scooterkjøring til
fritidsbruk og ønsker ikke å tilrettelegge for økt bruk. I den
sammenheng ønsker vi regulering av kamdybde og støykrav
og strenge restriksjoner for å hindre villmannskjøring.
4 Klart standpunkt og ønsker
ikke økt bruk. Jeg stiller meg
undrende til manglende
argumentasjon for å få
gjennomslag for dette
standpunktet.
Sp
Som dere skriver på hjemmesiden dere, er Sp positive til
scooterløyper. Ikke mange, men et tilbud til alle de som kjører
til Sverige hver helg i vinterhalvåret for å kjøre. Det blir ikke
mindre utslipp når 1/2 Verdals befolkning kjører over grensa,
og så kjører der. Ønsker at naturvernforbundet setter inn et
kraftig fokus mot motorene på lystbåtene. I de mest
forurensete fjordene burde det vært forbudt, eks Oslofjorden.
1 Forunderlig tilbakemelding.
Dette partiet lider av mangel
på kunnskap om hvor sårbar
naturen er. De har jo faktisk
tanker om at motorer
forurenser.
Sv
SV jobber for en lov om motorferdsel i utmark og
praktiseringen av den skal hindre motorferdsel i utmark som
forringer naturopplevelsene ved friluftsliv.
5 Endelig et parti som vil
regulere dette av
naturmessige hensyn.
13
Lovverket vi har i dag rundt
dette er godt, så jeg stiller
meg litt tvilende om en ny lov
vil lempe eller stramme inn
kjøring i utmark.
Ap
Jeg deler selvfølgelig ønsket om å kunne finne
naturopplevelser i fred og ro. I likhet med et flertall i
kommunestyret mener jeg at det likevel må kunne gis strengt
regulerte muligheter for snøscooterbruk langs noen få, klart
avgrensede traseer i meget begrensede områder.
5 Jeg synes tanken om klart
avgrensede traseer i meget
begrensede områder er
interessant. Hvis dette betyr
at det kan legges til rette for
snøscooter-kjøring på
baner/jorder så er vi på linje
med andre motoraktiviteter.
Som vi fryktet ble dette spørsmålet enda mer aktuelt etter at vi hadde stilt det. Den ferske endringen av
motorferdselloven åpner for at kommunen fortsetter utredningene av disse snøscootertraseene:
Årstad – Hestådalen – Juldalen
Snekkarmoen – Juldalen – Bellingen – Ørvilltjern
Vera – Breivatnet
Indal – Grønningen – Meråker / Levanger
Åkran – Malsådal – Steinkjer
Snøscooterløyper bør i stedet legges til innmark. I dette spørsmålet kan vi anbefale å stemme enten på Sv,
Ap eller Mdg. Fremskrittspartiet og Rødt hadde ikke svart.
5. Parkeringsplasser i sentrum
Overgang fra bil til sykkel gir bedre helse, reduksjon i CO2-utslipp og mindre støy. Samtidig opplever både
syklister og fotgjengere at store parkeringsplasser er uoversiktlige og trafikkfarlige. Det er på tide å
erkjenne at høgt aktivitetsnivå i et konsentrert Verdal byområde ikke kan kombineres med store
parkeringsområder på bakkeplan. Dette gjelder ikke minst med tanke på barn og unge. Siste års praksis
har vært at nytt areal til detaljhandel skal ha èn parkeringsplass per 50 m2. Til sammenlikning kreves det i
Trondheim sentrum 100 m2 før det kan anlegges maksimum èn parkeringsplass. Naturvernforbundet
mener det ikke er framtidsrettet å kreve over dobbelt så mange parkeringsplasser som i Trondheim. Vi
14
foreslår at det i den nye kommunedelplanen fastsettes at for 75 m2 areal til detaljhandel skal det
anlegges maksimum en parkeringsplass for bil samt tre oppstillingsplasser for sykkel.
Hvilken parkeringsdekning vil du gå inn for?
Tabell 5. Tilbakemeldingene er gitt av Rune Logstein, leder for Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag.
Innlegg merket med * er forkortet.
Svar Terningkast - kommentar
Krf
Som en følge av byfortetting og økt bosetting i sentrum er det
naturlig å se på reduksjon av parkeringsbehovet. Vi er åpen
for en reduksjon.
4 Respondenten har forstått
at byfortetting krever færre
biler og annen kurs.
V
Vi har ikke tatt stilling på nåværende tidspunkt til tetthet av
parkeringsplasser i sentrum, men vi mener at ved bygging i
sentrumskjernen må det legges inn parkeringskjellere. Det bør
legges økt vekt på sykkelparkering i sentrum.
3 Dette er uklart. Tar ikke
stilling til spm, når det gjelder
kjeller, Det blir ikke færre
biler av P-kjellere, bare dyrere
utbygging og høyere priser på
bygg og leiligheter. Pluss for
sykkel
H
Høyre ønsker at det fortsatt skal være god tilgjengelighet på
parkeringsplasser. Vi vil føre en sentrumspolitikk for liv og
røre i sentrum, og da må vi ha god parkeringsdekning. Vi vil
jobbe for at Verdalsøra utvikles og tilrettelegge for at enda
flere verdalinger handler i Verdal, fremfor å dra til
nabokommunene. Handelsnæringen i Verdal opplever en stor
handelslekkasje til nabokommunene, og det vil virke negativt
på handelsnæringen dersom antall parkeringsplasser
reduseres. Det virker dessuten negativt på klima og miljø at
mange velger å kjøre til nabokommunene i stedet for å
benytte seg av lokalt næringsliv. Vi ønsker samtidig å
tilrettelegge for at enda flere benytter seg av sykkel som
fremkomstmiddel.*
3 Fastholder at bilen er viktig
for å unngå handelslekkasje,
men mener at sykkelparkering
også er viktig. Både plusser og
minuser.
Mdg
Generelt er det ulogisk å bruke maler fra en by som
Trondheim og overføre det til en by som Verdal og er enige i
75m2 areal er nok.
2 Uklart hva som menes her.
75 er ok, samtidig som
Trondheim ikke er til
etterfølgelse.
15
Sp
Det er vanskelig å sammenligne Verdal med Tr.heim. Verdal
handel konkurrerer med Magneten og Amfi Steinkjer. Der er
det rikelig med gratis parkeringsplasser, likt City Syd i Tr.heim.
Det er store forskjeller på kollektivtilbudet i Verdal kontra
Tr.heim også. Det har vært mye fortetning i Verdal de siste
årene, og med de prosjektene som bygges nå, forsvinner det
også mange parkeringsplasser. Enig i at vi må tilrettelegge
mye bedre for sykkel enn det vi har gjort så langt. Både
parkering og tydelige sykkelveier. Sp har ikke konkludert, men
en pr. 50 m2 er vel også en innstramming i forhold til tidligere.
3 Tradisjonell bekymring for
antall parkeringsplasser. Men
også positiv for sykkel.
Sv
Verdal SV støtter Naturvernforbundet i at for 75 m2 areal til
detaljhandel skal det anlegges maksimum en parkeringsplass
for bil samt tre oppstillingsplasser for sykkel.
5 Bra svar, men mangler
kommentar som utdyper.
Ap
Jeg støtter de vedtak som er gjort. Det er umulig å ha en
troverdig tilnærming til dette spørsmålet uten å legge inn
vurderinger i forhold til det utfordringsbildet varehandelen i
Verdal sentrum konstant lever i. Sammenligningen med
Trondheim har lite for seg – konkurransesituasjonen og
rammebetingelsene er mildt sagt vidt forskjellige.
2 Svarer omtrent som Sp.
Tradisjonelt svart og forsvar
av bilen.
Denne gangen var det Sv og Krf sine svar som kom nærmest Naturvernforbundet sin inngang i en artig
diskusjon om sentrumsutvikling, trafikksikkerhet, vilkår for handelsnæringa og tilrettelegging for et mer
miljøvennlig samfunn.
Selvsagt har Ap, Mdg og Sp rett i at forskjellene mellom Verdal og Trondheim er såpass store at
regelverket for Trondheim ikke skal kopieres. Samtidig omtales sentrum som et byområde og fortetningen
av bosetningsmønsteret de siste årene bekrefter en slik utviklingen. Da er det viktig å reflektere over
hvilket ideal en ønsker å strekke seg mot. Sp peker på Magneten, Amfi Steinkjer og City Syd.
Naturvernforbundet synes en istedet skal bygge videre på de gode kvalitetene Øra har: Et nokså tett,
aktivt og trivelig handelssentrum rundt en sentral for offentlig kommunikasjon.
Høyre virker sikker på at handelslekkasjen vil øke dersom det blir færre parkeringsplasser. Kan det være
motsatt? Vi er mange som bare oppsøker de store kjøpesentrene og deres trafikkmaskiner når det er
tvingende nødvendig. Vi foretrekker å handle lokalt. Færre parkeringsplasser gir:
1. Et enda triveligere handelssentrum.
2. Mer plass til leilighetsbygg, dvs flere lokalkunder som kommer til fots.
3. Med større kundegrunnlag (og bedre plass) kan handelen utvikle seg videre.
Dermed vil det gå enda lenger tid mellom hver gang en må ut av kommunen for å handle!
16
6. Fættaskogen
I industriområdet på Ørin er det stadig mulig å finne areal. For eksempel kan høgspentledningen legges i
bakken. Det ubrukte Ørin Nord er på ca. 250 daa. Fættaskogen er allerede knapp som buffersone mot
kulturlandskapet, turområdet, bo-området og landbruksvirksomheten på Fætten.
Vil ditt parti la Fættaskogen stå i fred?
Tabell 6. Tilbakemeldingene er gitt av Tore Granum, styremedlem i Naturvernforbundet i Verdal. Innlegg
merket med * er forkortet.
Svar Terningkast - kommentar
Krf
Fættaskogen. Vi har behov for industriareal på kort og lang sikt.
På kort sikt er vi for ei bedre utnytting av eksisterene areal og at
Fættaskogen må vurderes.
På lang sikt må Ørin Nord utbygges.
2 Ser på behovet her og nå og i
fremtiden. Sier kun at
Fættaskoen må vurderes som
industriområde, og ingen ting
om bevaring. Redder seg litt inn
ved å trekke inn Ørin Nord, men
ikke nok til å redde stumpene.
V
Verdal Venstre mener at man bør slutte å se sørover i utvidelsen
av areal på industriområdet på Ørin og bevare det lille som er
igjen av skogen på Fætta og fortette dagens industriområde i
sammenheng med en gjennomgang av eksisterende benyttet
areal på området. Grønne lunger i nærområdet er viktige for
bolyst og rekreasjon. Det gjenværende skogbeltet bør bestå som
en naturlig grense mellom industriområdet og
bebyggelsen/landbruksarealet på Fætta.
5 Ser behovet for
sentrumsnære
rekreasjonsområder, og å bruke
dette som naturlige grenser
mellom de forskjellige miljøene.
H
Høyre er opptatt av å bevare turområder og kulturlandskapet i
Verdal, samtidig som vi er opptatte av at det tilrettelegges for
næringsutvikling og vekst på industriområdet. Verdal er avhengig
av at det skapes nye arbeidsplasser og vekst i kommunen, og
Høyre vil derfor være en pådriver for at mer næringsareal gjøres
tilgjengelig for nyetableringer og eksisterende næringsliv i
kommunen. Vi vil imidlertid så langt det lar seg gjøre ta hensyn til
natur og turområder i en utvidelse av industriområdet, men kan
ikke love at Fættaskogen skal stå som den er i dag.
3 Kommer egentlig med
intetsigende tomprat som ikke
sier noe om de vil eller ikke vil.
Snur kappen etter vinden.
17
Mdg Vi ønsker å verne Fættaskogen, hvis den absolutt skal
omdisponeres ønsker vi at den brukes til dyrkingsjord.
4 Har bevaring som ideal, men
om det skal brukes til noe annet
så er det i allefall til noe
matnyttig. Om det er vårt ideal
er noe annet.
Sp
Vi ønsker en gjennomgang av arealutnyttelsen av
industriområdet. Tror vi har mye å gå på. Der er det romslige
parkeringsplasser og en arealkrevende høyspentledningsgt. Håper
bygging av transportbånd til Tromsdalen kommer i gang, slik at
massene kan benyttes til Ørin Nord. Det er nok mange skogteiger
med større verdi som skog enn Fættaskogen. Som buffer mot
landbruket og boligområdet har den en verdi. Om det vernet må
Fættaskogen slik den står, eller om det burde vært en bred
parklignende gate fra Bobyen og ned til Havfruområdet er jeg
usikker på. Da hadde vi lagt til rette for allmenheten og friluftsliv.
Dette er noe som bør diskuteres i forbindelse med arealplanen.*
6 En helhetlig tankegang, både
mht utnytting av massene ved
bygging av transportbånd,
fortetting av eksisterende
område og bedre utnytting av
høyspentgata. Ser også for seg å
knytte Fætta/Fættaskogen opp
mot resten av sentrum. Bra
Sv Verdal SV vil jobbe for en fortetting av industriområdet på Ørin og
å bevare det som er igjen av grøntområder
3 OK -, men lite konkret. Savner
noe mer utfyllende enn
uforpliktende svada.
Ap
Verdal Industripark i dag opplever betydelig mangel på
tilgjengelige ferdigregulerte arealer. Disse vil i et realistisk
tidsperspektiv måtte finnes som en forlengelse sørover. Dette er i
henhold til tidligere inngått forlik med verneinteressene ved den
betydelige flyttingen av moloen rundt Ørin Nord og påfølgende
betydelige minsking av ferdig utregulert industriareal der for å
oppnå større avstand til elveoset og verneverdiene der. Dette
medførte som kjent en reduksjon på > 250 da industriareal.
Naturvernforbundet var sentral part i dette forliket.
1 Ser kun bakover. Bruker ikke
energi på å tenke nytt. Går i
gamle opptråkkete stier. Bruker
forliket fra 2002 for hva det er
verdt, og skyver ansvaret for
raseringen av Fættaskogen over
på andre. Toer sine hender og
vasker seg selv ren med å
henvise til dette igjen og igjen.
Hvor er fremtidsvyene?
I tillegg til å være en industrikommune skal Verdal også være et sted å bu og trives i. Vi nekter å tro at det
er så dårlig stilt med oss at siste rest av buffer mellom industriområdet og Fætta må ofres. Holdningene til
Sp, V og Mdg gir håp om at det må gå an å redde stumpene av anstendighet ovafor innbyggere som
bruker Fætta som rekreasjonsområde og ikke minst ovafor de som bur der. Det var synd vi ikke fikk vite
hva Fremskrittspartiet og Rødt tenker om denne saken.
18
Konklusjon
Alle terningkastene er vist samlet i tabell 7. En skal være forsiktig med å dra for sterke slutninger av
detaljene i slike undersøkelser. Allikevel er det mulig å peke på tendenser i hvor godt de enkelte politiske
partiene scorer når de må svare på spørsmål fra oss i Naturvernforbundet i Verdal.
Tabell 7. Oversikt over terningkast.
Strandsonevern Klima- og
energiplanen Kalkstein-
transporten Snøscooter-
løyper
P-plasser i sentrum
Fætta-skogen Total
Frp - - - - - - 0 R - - - - - - 0 Krf 4 3 1 2 4 2 16 V 6 5 5 3 3 5 27 H 4 6 3 1 3 3 20 Mdg 5 5 6 4 2 4 26 Sp 2 5 5 1 3 6 22 Sv 4 6 5 5 5 3 28 Ap 1 4 4 5 2 1 17
Dessverre fikk vi ikke tilbakemeldinger fra Fremskrittspartiet og Rødt. Blant de som avga svar kom
posisjonspartiene Kristelig folkeparti og Arbeiderpartiet klart dårligst ut. Sistnevnte hadde et forslag som
kan tolkes slik at snøscooterløyper kun skal kunne anlegges på innmark – det støtter vi! Nå er det heldigvis
noen måneder igjen til valget. Disse fire partiene må bruke tiden godt skal de sanke miljøstemmer i
Verdal.
I mellomsjiktet fant vi Høyre og Senterpartiet – disse scoret godt på enkelte saker. Som Høyre skriver så er
det på tide at kommunen setter mer ambisiøse og målbare klimamål. Det var oppmuntrende å lese det
konstruktive innlegget fra Senterpartiet om arealbruken på industriområdet / Fætta.
I et tydelig tetsjikt fant vi nykommeren Miljøpartiet De Grønne sammen med Venstre og Sosialistisk
Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti var det eneste partiet som uten forbehold godkjente forslaget vårt
til parkeringsdekning – gratulerer! Venstre har tydelig markert at hyttebygging i Verdal kommune må skje
utafor hundremetersbeltet fra sjøen. Når det gjelder viljen til å stille konkrete krav til kalksteintransporten
så var det Miljøpartiet De Grønne som stakk av med seieren.
Naturvernforbundet håper temaene i denne rapporten blir sentrale i den lokale valgkampen.