Mattilsynets anbefaling - Regjeringen.no...3.2.1 Sykdomssituasjonen generelt - Mattilsynets anbefaling Deler av tekst fra 2008 ; Ut fra en smittemessig vurdering vil Mattilsynet generelt

FiskeridirektoratetPostboks 1855804 Bergen

v/ Terje Magnussen

Deres ref:Vår ref:Dato: 06.07.2009Org.nr: 985 399 077

VURDERINGER I FORBINDELSE MED TILDELING AV TILLATELSER TILAKVAKULTUR AV LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET 2010 RUNDENVi viser til bestilling fra Fiskeri- og kystdepartementet av 4. juni med ref 200900464 og til e-postfra Fiskeridirektoratet av 7. juni. Mattilsynet bes i første omgang om en foreløpig vurdering på ethelt overordnet, nasjonalt nivå om mulig kapasitetsvekst i 2010, jfr punkt 1 i brevet fra FKD. Detteforutsettes basert på rapporten gjort i forkant av 2009-runden.

I dette innspillet ønsker vi å ha fokus på hovedlinjen i utfordringene på fiskehelseområdet.Nedenfor hår vi likevel knyttet noen kommentarer og statusvurderinger til underpunktene i kapitletpunktene 3.2 om fiskehelse fra rapporten før 2009 runden, for å knytte vurderingene sammen. Delerav tekst fra 2008 er lagt inn med liten skrift i bokser. Under punkt 3.2.3 har vi lagt til noen flereelement enn det som var med i innspillet fra 2008.

3.2.1 Sykdomssituasjonen generelt - Mattilsynets anbefalingDeler av tekst fra 2008 ; Ut fra en smittemessig vurdering vil Mattilsynet generelt ikke anbefale nytildeling i områderder det drives sykdomsbekjempelse, og de peker spesielt på PD-soneforskriften og dens virkeområde som omfatterfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal nord til Hustadvika. Videre anbefaler Mattilsynetat forholdene vedrørende VHS situasjonen i Storfjorden i Møre og Romsdal må vurderes nærmere før Mattilsyneteventuelt kan vurdere nye etableringer i dette området.. Til tross for de siste årenes tendens til forholdsvis høyforekomst av ILA i nordlige deler av landet, mener Mattilsynet ikke at dagens ILA-situasjon gir grunnlag for spesielleområdeanbefalinger.

Pr i dag er det under halvparten så mange påvisninger/utbrudd i PD-sonen sammenlignet medsamme tidspunkt i 2008. Næringens tiltak, PD-forskriften, samt miljøforholdene i år, med laveretemperaturstigning kan ha bidratt til denne reduksjonen.

ILA situasjonen som startet i 2007 i Sør- og Midt Troms er foreløpig ikke under kontroll.

Vi mener de strukturelle tiltak som beskrevet nedenfor er det primære fokus vi bør ha ved utvidelseog nyetableringer, for å få en langsiktighet i vår strategi.

www.mattilsynet.noMattilsynet Saksbehandler: Friede Andersen Postadresse: Hovedkontoret, Seksjon forHovedkontoret, Seksjon for fisk og Tlf: 55215737 fisk og sjømatsjømat Besøksadresse: Felles postmottak, Postboks 383

E-post: ostmottak mattils net.no 2381 Brumunddal(Husk mottakers navn) Telefaks: 23 21 68 01

3.2.2 LakselusDeler av tekst fra 2008 ; Etter Fiskeridirektoratets og Mattilsynets vurdering ikke gjennomføres nytildelingen i områderder det foreligger resistens eller tydelig nedsatt følsomhet mot de medikamenter som vanligvis brukes til behandling avlakselus, Det anbefales at det tas hensyn til eventuell resistensproblematikk mot viktige lusemidler ved tildeling, særlig iNord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Havforskningsinstituttet peker spesielt på situasjonen i Hardangerfjorden,men presiserer også at det kan være andre oppdrettsintensive områder der hensynet til lakselus tilsier tlbakeholdenhetved nyetablering.

Forekomst av nedsatt følsomhet mot de benyttede preparat mot lakselus ser ut til å ha økt siden2008, men vi har ikke full oversikt over hvor stort dette problemet er. Rapporteringsplikten vednedsatt følsomhet mot lusebehandling som følger med ny luseforskrift vil forhåpentligvis gi oss etbedre bilde av situasjonen. Nasjonalt program for overvåkning og kontroll (OK-program) avresistens hos lakselus som igangsettes til høsten vil også gi oss mer kunnskap. Vi ser ikke bort i fraat det avdekkes større problem med resistens enn det vi kjenner til i dag.

Suboptimal behandling mot lakselus gir økt fare for resistensutvikling. Det er vesenlig atbehandling mot lakselus gjennomføres optimalt, for å unngå ytterlige resistensproblemer. Det børderfor ikke tillates drift på lokaliteter hvor det ikke kan dokumenteres at effektiv behandling ermulig.

Mattilsynet mener at lakselus pr i dag er en av de store utfordringene for å oppnå bærekraftigoppdrett av laksefisk i Norge. Utfordringene på dette området er ellers beskrevet under punkt 4.1 i"Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring" hvor det blant annet står; Selv om det eren positiv trend i lusetallet på oppdrettsfisk, viser data fra bl.a. Havforskingsinstituttet og NorskInstituttfor Naturforskning at det i enkelte områder er svært høye lusetall på villfisken. Eksempelvisviser tall fra ytre deler av Hardangerfjorden at enkelte innfangede vill laks og sjøørret hadde 3-5ganger så mye lus som det som antas å være "dødelig dose.

Rådgivende biologer og Havforskningsinstituttet rapporterer om varierende funn av lakselus påvillfisk så langt i 2009. HI konkluderer med at mengden er betydelig lavere enn foregående år.Dette illustrerer betydningen av å tenke langsiktig og arbeide for strukturelle endringer, og ikke laårvise endringer styre forvaltningen. I "Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring" erdet også foreslått at lusetall også hos viltlevende bestander er måltall for tiltak i oppdrettsanlegg.Mattilsynet mener dette er riktig. Styrket offentlig overvåking av villfisk krever betydelig merressurser enn det som brukes til dette i dag.

3.2.3 Smitteforebygging genereltDeler av tekst fra 2008 ; I lys av PD-situasjonen og for å oppnå en mer sykdomsrobust strukturering av næringen bådepå kort og lang sikt, pågår det et arbeid med nye driftmodeller og ny lokalitetsstruktur av virksomhetene i hele regionSør, Vest og Møre og Romsdal. Dette innebærer etablering av smittehygieniske fellesområder (SF) med såkalte«branngater» mellom, der det praktiseres samordnet utsett og brakklegging. Utvidelser av enkelte lokaliteter,lokalitetsbytter mellom aktører og om mulig en del nye lokaliteter i områder som i dag ikke har vært benyttet tiloppdrett vil være aktuelt i denne prosessen. Utviklingen går mot en driftsmodell med færre, men større lokaliteter medrelativt kort produksjonstid. Det bør utvises stor forsiktighet med hensyn til å gi tillatelser til nyetablering i områdersom arbeider med omstrukturering, slik at dette ikke bidrar negativt i denne viktige prosessen.

Smittestatus for ulike sjukdommer inkludert lakselus endres relativt raskt over tid og mellomområder. Det er derfor viktige å sikre etablering av gode og optimale driftsstrukturer på godelokaliteter. Der slike strukturer ikke er etablert, vil sjukdomsrisikoen være større.

Endringer i lokalitetstrukturI "Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring står det under punkt 4.3;Havbruksaktivitet skal heller ikke drives på en måte som fører til uakseptabel negativsykdomspåvirkning på ville bestander. Næringa må derfor ha en driftsstruktur som reduserer faren

Side 2 av 2

for at sykdom i oppdrett kan få bestandsregulerende virkning på bestander av villfisk. Synkronisertbrakklegging av anlegg i et større område er et eksempel på en driftsform som vil være sværtgunstig for å redusere lakselusbelastningen på villfisk.

Det finnes eksempler på at en kan oppnå en bedre struktur på oppdrettsnæringen gjennom å gi nyetillatelser/tillatelse til utvidelser, og her vil muligheter for å få til en bedre koordinert brakklegging,bedre avstand mellom anlegg eller klynger (SFer) og bedre avstand til brønnbåtleder være viktigemomenter.

Mattilsynet, region Hordaland, Sogn og Fjordane har sendt et brev til næringens regionale PDgruppe hvor en modell med områdevis koordinert brakklegging som strategi for å redusereproblemet med lakselus presenteres som et utgangspunkt for diskusjon om fremtidig strategi iregionen.

En slik løsning betinger imidlertid 100 % oppslutning i områdene dette gjelder og overgangen franåværende drift til nye strukturer kan medføre driftstap i perioder. Næringens aktive medvirkning erderfor svært viktig for å kunne gjennomføre denne typen løsninger, slik vi har sett i arbeidet medPD soner. En restrukturering må være basert på kunnskap om hovedstrømmer/smittespredning m.m.slik at store grep som dette blir gjennomført på basis av oppdatert faglig kunnskap.

Om transport og logistikkutfordringerI "Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring" punkt 4.1.3 Smitterisiko ved flyttingav fisk, står det blant annet; Allflytning av fisk innebærer en risikofor spredning av sykdommer. Itillegg utgjør selve laste- og losseprosedyren en risikofaktor for rømming. Matfisk som allerede ersatt i sjøen flyttes utfra driftsmessige hensyn. Enkelte lokaliteter egner seg bedre for smoltutsetteller for storfisk enn andre. Fisk kan også bli flyttet for å sikre at taket for maksimalt tillattbiomasse på lokaliteten ikke overskrides. Utviklinga går mot færre og større slakterier. Her slaktesdet fisk hele året og ofte i flere skift. I tillegg er det også på denne siden av produksjonskjedenkonserner med matfisklokaliteter spredt over store geografiske områder, som ønsker å bruke egneslakterier, noe som igjen øker transportbehovet.

Næringen har selv påpekt betydning av en god logistikk blant annet i "Generalplanen for PD". Bådei konklusjonen og i vedleggene fra bl.a. Veterinærinstituttet er det fokus på smitteforebygging vedtransport. En skriver blant annet; Slaktetransporten fra anlegg i en region bør være så kort sommulig for å minimalisere risiko for smitte til andre anlegg i tilfeller der slaktetransporten er infisert(lokal slakting). Økonomiske strukturer vanskeliggjør dette i dag.

Mattilsynet mener at det er behov for et bedre regelverk innen forebyggende smittespredning ibrønnbåtnæringen som gjelder både transport av smolt og slaktefisk. Foreslått regelverkendringforventes å redusere sykdomsproblemene og dermed øke mulighetene til en miljømessigbærekraftig kapasitetsøkning. En bedre struktur på transport- og logistikk området ioppdrettsnæringen vil også bidra til dette. Utfordringene på dette området kan ikke løses vedmyndighetsutøvelse alene og det er oppdrettsnæringen som må finne løsningene til dette selv ogsom må være villig til å foreta de nødvendige investeringene for å fa det på plass.

Biprodukt og beredskapsplanerSåkalt kategori 2 materiale skal behandles ved egne anlegg som er godkjent for dette formålet.Oppdretterne er avhengig av slike anlegg for å kvitte seg med avfall som er en følge av sykdom påfisk og det er oppdretterne sitt ansvar å ha en plan for levering av smittet materiale.

Det finnes ikke slike anlegg i Norge i dag og Mattilsynet har varslet tilbaketrekking av denmidlertidige dispensasjonen som gir kategori 3 anlegg anledning til å prosesserer slik materiale. Detkan derfor bli en stor utfordring for opprettsnæringen å håndtere smittet avfall i den nærmestefremtid .

Side 3 av 2

Realistiske beredskapsplaner må foreligge før en produksjonsutvidelse kan godkjennes. Uten at detsnarlig etableres mottaksordninger for kategori 2 avfall kan dette bli vanskelig for mangeoppdrettere.

OppsummeringMattilsynet står i hovedsak fast ved de vurderingene vi kom med i 2008. Problem i forhold tillakselus og fiskehelse for øvrig er en stor utfordring for oppdrettsnæringen, og hensynet til dissefaktorene bør ha avgjørende innflytelse for hvor mye biomasse som tillates. PD situasjonen harbedret seg. Overvåking av lakselussituasjonen i år viser så langt i 2009 et sammensatt bilde.Resistenssitasjonen på lakselus er noe uviss.

For å foreta en miljømessig bærekraftig kapasitetsøkning og kanskje også for å beholde dagensproduksjon innenfor slike rammer, mener vi det er nødvendig å foreta store endringer idriftsstrukturen, både når det gjelder struktur på lokaliteter og struktur på logistikk/transport av fisk.Mattilsynet mener at en gradvis økning i produksjonen uten konkrete tiltak på disse områdene kanfå negative og uforutsette konsekvenser på fiskehelseområdet. Slik strukturelle endringer kan ikkeløses ved myndighetsutøvelse alene og næringen må ta en stor del av ansvaret for dette.Håndteringen av PD situasjonen viser at dette er mulig. Dette kan kreve investeringer og kanskjeproduksjonsnedgang på kort sikt men vil gi gevinst og større bærekraft på lang sikt. På områdetberedskapsplaner har oppdrettsnæringen en utfordring, særlig knyttet til håndtering av smittetavfall. Mulighet for optimal behandling mot lakselus er en forutsetning for godkjenning avdriftsplaner.

Til spørsmålet om potensialet for en miljømessig bærekraftig kapasitetsøkning ut i fra fagligevurderinger på Mattilsynets forvaltningsområde kommer vi i denne omgang ikke med noe konkretetall. Driftsplangodkjenninger - i aktivt samarbeid med næringsaktørene - er ett av de viktigstevirkemidlene Mattilsynet kan bruke for å oppnå gode driftsstrukturer. I områder hvor næringen kanfremlegge driftsplaner som gir solide driftsstrukturer på gode lokaliteter er derfor muligheten forutvidelser størst. I områder hvor det fra før er problem med fiskehelsen eller hvor suboptimaledriftopplegg gjør det sannsynlig at utvidelser kan medføre slike problem er dette mindre aktuelt.

I del 2 av vår vurdering vil vi konkretisere vår vurdering av hvilke områder som kan ha potensialefor utvidelser. Det er vår oppfatning at næringen selv sitter med nøkkelen til å få dette til.

Med hilsen

Ole FjetlandAssisterende tilsynsdirektør

Side 4 av 2

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET2L I;\STITtJTE OF MARINE RESEARCH

Fiskeridirektoratet

P+estboks 185 Sentrum

5804 Bergen

Deres ref: Vår ref: 20091770

Ark ivnr. 401

Øpenr: 4031/2009

Bergen 09.07.2009

BESTILLING AV VURDERING I FORBINDELSE MED TILDELING AV TILLATELSER TILAKVAKULTUR AV LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET

Havforskningsinstituttet har i brev av 4 juni mottatt bestilling fra Fiskeri- og kystdepartementet aven vurdering av potensialet for en iniljØmessig bærekraftig kapasitetsøkning av norsk laksenæringpå et helt overordnet, grovmasket nasjonalt nivå. Denne gjelder makrobetraktninger om muligkapasitetsvekst i 2010. Våre vurderinger og innspill går til Fiskeridirektoratet som er gitt ansvar foroversendelse til Fiskeri- og kystdepartementet.

Havforskningsinstituttet har lagt opp betraktningene tematisk etter de fem punktene somfremkommer i departementets "Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring": 1)genetisk påvirkning og rømming, 2) forurensing og utslipp, 3) sykdom medregnet parasitter, 4)arealbruk og 5) forressurser.

Siden bestillingen er på et overordnet nasjonalt nivå har vi bare unntaksvis nevnt spesifikkegeografiske områder. Vi gir først våre konklusjoner, og deretter våre faglige begrunnelser.

Faglige konklusjonerPåvirkning eller effekt av en eller flere av de fem påvirkningsfaktorene nevnt her kan slå positivteller negativt ut for en lokalitet eller en region. Det er viktig å merke seg at slår en faktor negativt utvil det være denne som setter grensen for endelig produksjonsnivå slik at den begrensende faktoreni enkelte regioner kan være produksjon av lakselus, mens det i andre for eksempel kan væregenetiske interaksjoner.

Genetiske interaksjonerBasert på en høy innblanding av rØmt oppdrettslaks i norske lakseelever, studier som viser klarenegative effekter av innkryssing og til dels manglende kunnskap om effekten av langsiktigpåvirkning, er det Havforskningsinstituttets vurdering at antatt talegrense for rømt fisk i mange avvåre vassdrag allerede er overskredet.

Havforskningsinstituttet Avdeling: Forsknings- og rådgivningsprogram Org.no. NO 971 349 077Akvakultur

Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: Karin Kroon Boxaspen Bank: 7694.05.00849Tif.: 55 23 85 00 Tlf,: 55 23 86 46 Swift-adr.: DN BANOKKFaks: 5523 85 31 E-post: [email protected] IBAN: N074 7694 0500 849E-post: havforskningsinstituttetOimr.no Besøk: www.imr.no

2

Inntil ny kunnskap tilsier at tålegrensen i disse laksevassdragene ikke er overskredet er detHavforskningsinstituttets vurdering at det ikke er grunnlag for en videre ekspansjon av akvakulturav laks i tilhørende områder dersom FKD's mål om at "Havbruk bidrar ikke til varige endringer i degenetiske egenskapene til villfiskbestandene" skal kunne oppnås. I andre områder der tålegrenseneikke er overskredet, kan det være grunnlag for videre utvikling av akvakultur av laks.

Utslipp/forurensingRegional påvirkning fra utslipp/ næringssalter fra oppdrettsanlegg vil ikke føre til eutrofiering,innenfor de grenser som er omtalt her. Lokal påvirkning av bunnen på oppdrettslokaliteter trengerikke være begrensende for veksten i norsk oppdrettsnæring. Det forutsetter bruk av lokaliteter medgod bæreevne, at påvirkningen overvåkes nøye og at forvaltningen har adekvate reaksjoner dersompåvirkningen blir for stor. Det er behov for kvalitetssikring og opplæring ved bruk av NS 9410.

Sykdommer herunder parasitterDet er en forutsetning for økt oppdrettaktivitet at smittespredning og tiltak rundt sykdom blir satt ifokus. Basert på dagens situasjon kan konsesjoner utdeles under forutsetning av at det bygges oppkunnskap om aktuelle sykdomsproblemer.

Det kan ikke anbefales at det tildeles konsesjoner i områder hvor det registrerte antall lakselus påvillfisk er for høyt. En foreløpig foreslått effektindikator er antall lakselus på vill utvandrendelaksesmolt. Med dagens kunnskapsgrunnlag bør denne ikke overstige 10 lakselos/fisk.

ArealbrukKunnskap om optimal arealbruk videreutvikles hele tiden, men ansees ikke som ett genereltbegrensende problem på kort sikt. Havforskningsinstituttet har ikke tatt med andre brukere av areali sin utredning.

ForressurserAlle ingredienser i for til norsk oppdrettfisk må være høstet fra bærekraftige kilder. Det børvurderes å gi forprodusenten ansvar for å dokumentere at slik er tilfelle.

Forutsetninger

Våre vurderinger viser at det er klare kunnskapshull, spesielt for å kunne gi uttalelser ompåvirkningene fra akvakultur i geografisk ulike områder og om spesifikke områders sårbarhet.Havforskningsinstituttet bør som det nasjonale forvaltningsrettede instituttet pålegges å utvikle ogtilføres midler til å realisere et nasjonalt overvåkningsprogram for å måle miljøeffektene avakvakultur av laks, Ørret og regnbueørret. Havforskningsinstituttets satsning på plattformen MOLO(miljøovervåkning og lokalisering) kan være en del av dette programmet.

Det bør etableres et "Frisk fisk" program hvor det satses betydelige midler hvert år på å genererekunnskap om, og behandlingsmetoder av parasitter, bakterier og virus i anlegg, Interaksjonenmellom ville bestander og fisk og skalldyr i oppdrett må vies oppmerksomhet. Det må legges vektpå at ny kunnskap brukes for å forbedre forvaltningsmodellene og for å bedre smittehygienisketiltak. Programmet bør drives i regi av Norges Forskningsråd med samfinansiering fraakvakulturnæringen.

Dersom det etableres nye og mer omfattende programmer for utvikling av den kunnskap som enbærekraftig oppdrettsnæring trenger, spesielt innenfor tema bæreevne, sykdommer og parasitter, såkan en på det nåværende tidspunkt utdele konsesjoner i problemfrie områder. Tilstrekkelig medkunnskap vil være en forutsetning for videre økning av oppdrett i fremtiden.

3

F'glig begrunnelseGenetisk påvirkning og rømming (laks og regnbueørret)L,cu,sFi skeri- og kystdepartementets "Strategifor en miljømessig bærekraftig havbruksnæring" beskriver status ogut fordringer knyttet til genetiske interaksjoner og rømming. Det framtidige målet er at "Havbruk bidrar ikketil varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene"

Havforskningsinstituttet og flere andre forskningsmiljø både i Norge og i andre nasjoner, har gjennom enårrekke utført vitenskaplige undersøkelser av interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og villaks.UØersøkelsene kan grupperes i følgende tilnærminger: a) simuleringsstudier hvor man modellerer genetiskeforandringer i villaksbestander ut i fra bla innkrysningsrate og relativ overlevelse hos avkom avoppdrettslaks og villaks, b) sammenligninger av genetiske egenskaper hos oppdrettslaks og villaks somorrfatter både spesifikke enkeltgener og sammensatte egenskaper knyttet til overlevelse i naturen, c)sammenligninger av DNA profiler før og etter oppvandring av rømt oppdrettslaks i utvalgtelaksepopulasjoner, d) eksperimentelle sammenligninger av overlevelse i naturen hos avkom av oppdrettslaks,villaks og krysninger.Undersøkelsene av andel rømt oppdrettslaks som ble initiert rundt 1985 og siden 2005 videreført av blantannet Fiskeridirektoratet og Norsk Institutt for Naturforskning, gir sammen med tilleggsundersøkelser et godtgrunnlag for a trekke konklusjoner om situasjonen for mange norske villakspopulasjoner. I denne forbindelsebØr det også vektlegges at det fremdeles ikke har lykkes å få etablert prosedyrer for effektiv gjenfangst avrømt oppdrettslaks, og heller ikke en finansieringsordning for arbeidet med oppfisking av rømt oppdrettsfisk.

Rc RnbueØrretRegnbueørret er en introdusert art som vi ikke Ønsker skal etablere seg tvår fauna. Rømt regnbueørret kan hanegativ økologisk påvirkning i elv og som predator på utvandrende ]askesmolt i sjøen. Det er helt unntaksvismeldt om vellykket gyting i elv hos regnbueørret slik at denne risikoen må ansees som lav. Det er ennå ikkepåvist eller antydet i mageprøver at rømt regnbueørret spiser småfisk. Graveaktivitet av kjønnsmodenregnbueørret tidlig på våren har blitt observert i nedre del av noen små elver i nærheten av rØmminger (somArnaelv i Osterfjordsystemet), og dette kan skade lakseegg hvis de ligger samme sted. Pga fraværet avgenetiske interaksjoner så utgjør oppdrett av regnbueørret et mye mindre press på villaksbestandene ennoppdrett av laks. Forhold rundt regnbueørret og lakselus- se sykdom og parasitter seinere i brevet.

Forurensing og utslipp, NæringssalterSkalering er viktig i denne sammenhengen og FKD skiller da også mellom lokal og regional påvirkning.

Regional påvirkningI forbindelse med det som noe upresist kalles forurensning og utslipp vil regional påvirkning i første rekkekunne være eutrofiering som følge av Økt utslipp av næringssalter. Havforskningsinstituttet skrev i 2005"Konsekvensutredning av regionale miljøvirkninger av et framtidig Økende fiskeoppdrett i Norge (Ervik etal, feb 2005, vedlagt). Noen av rapportens hovedpunkter er:

• Fylkene i sør er forholdsvis små og de tre nordligste har 60 % av det totale sjøarealet nordfor Vest-Agder.

• Ved en valgt nziljøstandard på 12.5 % Økning av primærproduksjonen (alger) viser beregningene atved dagens (2005) fylkesmessige fordeling vil fiskeproduksjonen ha en Øvre grense på omlag 4millioner tonn.

• Beregningene viserat selv den største vurderte Økning av primærproduksjonen fra fiskeoppdrett (25%a) gir relativt små endringer av litrogentransporten i kystrømmen.

• Dent regionale bæreevnen for eutrofiering kan begrenses av lokal bæreevne for bunnpåvirking ogtilgang på areal. Det er derfor mulig at disse forholdene vil begrense bæreevnen på fylkesnivå.

Lokal bæreevne og tilgang på areal var ikke utredet i denne rapporten.

4

ffavforskningsinstituttet har deltatt i OSPAR (Oslo - Paris konvensjonen) arbeidet. Definisjonene fra dennekonvensjonen brukes og det er laget en felles prosedyre for å vurdere hvorvidt et område er overgjødslet.JÆardanger som har en produksjon av laks på ca 60 000 tonn (2007) har i følge våre målinger lavekonsentrasjoner av næringssalter. Beregninger viser at utslippene fra akvakultur utgjør om lag 5 % av totaleni systemet. Det betyr at det lokalt ved anleggene kan ha effekter på fastsittende alger, men neppe påfytoplankton.

Et annen mulig regional effekt er redusert oksygennivå under terskelnivå i terskelområder, men det er særligniindre terskelområder som er følsomme og slik påvirkning er lett å overvåke.

Den tredje mulige regionale effekten er klynger av anlegg der summen av lokal bunnpåvirkning får regionalbetydning, det er en innfløkt sak, men den kan ivaretas med MOM-C undersøkelser.

Lokal påvirkningDe lokale påvirkingene omfatter i første rekke benthos og viktigst er bunnpåvirkningen. Der har næringenfått en nådetid ettersom de flyttet fra de første, grunne og strØmsvake lokalitetene og ut i eksponerte områder.Anleggene har imidlertid vokst jevnt, og har sikkert i mange tilfeller langt på vei spist opp den ekstrabæreevne de fikk ved å flytte. Det er også slik at de nye konsesjonene som eventuelt blir tildelt i meget storgrad vil bli nyttet i samlokalisering med andre konsesjoner, dvs. vi får enda større anlegg. Det blir viktig åutforme indikatorer for akseptable belastning i forhold til lokal bæreevne. Det vil kreve både bedre metodertil å beregne bæreevne, tilpassing av forskrifter og ikke minst en betydelig mer konsekvent håndtering av NS9410 fra myndighetenes side.

Sykdom medregnet parasitterNår det blir for mye av et dyr i Økosystemet så vil utbrudd av parasitter og sykdommer forårsaket avbakterier eller virus gjerne inntre som regulerende mekanismer.

Bakteriesykdommer regnes i dag som et mindre problem innen norsk oppdrett, og det eksisterer godevaksiner for de fleste bakteriesykdommer. Vi mangler imidlertid en kontinuerlig overvåking av de bakteriersom av og til forårsaker nye utbrudd. Det er behov for mer kunnskap om bakterier som forårsaker sykdomhos nye oppdrettsarter, samt hvilke reservoarer som finnes og hvilke smitteveier som finnes. Basert pådagens situasjon kan konsesjoner utdeles under forutsetning av at det bygges opp kunnskap om aktuellesykdomsproblemer.

Virussykdommer representerer den største trusselen, og er et problem vi vil slite med i årene som kommer.Her har vi noen vaksiner, men dette er et typisk forskningsområde som krever langsiktighet og tålmodighet,og som vi mener bør prioriteres i årene som kommer. Spesielt er vår kunnskap om spredningsveier oginteraksjonen mellom villfisk og oppdrettsfisk mangelfull.

Det bør vurderes å endre dagens praksis for tildeling av maksimum tillatt biomasse (MTB) til å gi et visstantall smolt hvert år. Dette vil kunne føre til bedre miljø, mindre transport, mindre rømming og mindresykdom fordi oppdretteren må fokusere på hver fisk og ikke får ny fisk når noe forsvinner.

Lakselus spesifiktLakselus er i dag et av hovedproblemene for oppdrettsnæringen. Primært fordi dette er et problem for villebestander av laks og sjøørret, mens luselarvene i det vesentlige produseres på oppdrettsfisk.Havforskningsinstituttet mener at infeksjonspresset av lakselos på ville bestander på nasjonal basis er pågrensen av bæreevnen og at en i enkelte regioner overskrider det som er bærekraftig. Dette er godtdokumentert over flere år. Havforskningsinstituttet ga for eksempel allerede i 2004 råd om atinfeksjonspresset i Hardangerfjorden var for høyt og at tiltaksgrensen for eggbærende lakselus burdereduseres fra 0,5 til 0,1 lus per laksefisk i perioden vill laksesmolt vandrer ut.

Med bakgrunn i FKD's "Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring" må det forutsettes at detnasjonale lakselusinfeksjonspresset ikke skal Øke ut over 2008 nivå. Det innebærer at økning av antall verter(laks og regnbueørret) må kompenseres ved at tiltaksgrensen for behandling mot lakselur reduserestilsvarende.

Oppdrettsnæringen kan tåle en betydelig Økning i luseinfeksjonen før det begynner å gå ut overoppdrettsanleggenes produktivitet. Det er imidlertid data som tyder på sammenheng mellom luseinfeksjon ogandre sykdommer. Dette kan gi store sykdomsproblemer, jfr. situasjonen i Chile.

Infeksjonspresset vil være produktet av gjennomsnittlig antall eggbærende lus multiplisert med antall verter(laks og regnbueørret i oppdrettsanlegg). Antall utsatt settefisk (laks og regnbueørret) har de siste 10 år blittfordoblet (121 mill. i 1998 til 224 mill. i 2007). Bedre utnyttelse av MTB (Maksimalt tillatt biomasse ioppdrettsanlegget) tilsier at antall utsatte smolt kan øke med opp mot 5 og 10 % per år, denne Økningen vilbli størst i Nord-Norge fordi anleggene der i dag har den laveste utnyttelsesgrad av MTB. Utsiktendeframover er at infeksjonspresset vil Øke ytterligere bare på grunn av økt utsett innen de konsesjonsrammersom allerede er tildelt.

Dersom vi får spredning av multiresistent lakselus vil det være sannsynlig at lakselussituasjonen i Norge kankomme ut av kontroll. (dvs at oppdrettsnæringen ikke greier å holde tiltaksgrensen). Likeså må vi regne medat infeksjonspresset mot utvandrende vill laksesmolt vil kunne mangedobles våren 2010. Det vil være ensvært alvorlig situasjon fordi vi i enkelte regioner allerede nå har et uakseptabelt høyt infeksjonspress påutvandrende laksesmolt. I høring fra Havforskningsinstituttet levert til Mattilsynet for ny forskrift (22.4.09)anbefales følgende:

• Infeksjonsindeks skal ikke øke verken nasjonalt eller regionalt over en tidsperiode fra 2009og i fem år framover. Etter denne periode skal indeksen reduseres med 10 % per år inntilinfeksjonspresset er redusert med 50 %. Infeksjonsindeks = utsatt antall laksesmolt (mill) xtiltaksgrense for lus (0,5 per i dag).

• Det tillates ikke Økning av antall verter (oppdrettslaks/Ørret) før næringen harlakselussituasjonen under kontroll og er i stand til å foreta en tilsvarende reduksjon itiltaksgrensen. Det må heller ikke aksepteres at MTB grensene overskrides.

• Tiltaksgrensen er knyttet til lokalitet og skal være absolutt. Det iverksettes omfattendekontroller på at tiltaksgrensen etterleves. I de tilfeller en ikke makter å holde grensen skalfisken slaktes. Vi må unngå en seleksjon mot mer og mer resistent lus. Dersom ikkeresistent lus avlives og resistent far lov å blomstre vil vi i løpet av kort tid ha rendyrketresistente lus i norske oppdrettsanlegg.

• Det gjennomføres resistenstesting av lus fra alle oppdrettslokalitetene. Dataene er offentlige.Det tillates ikke bruk av medikamenter som det lokalt er resistens mot.

• I regioner der det dokumenteres større luseinfeksjoner på utvandrende laksesmolt enngjennomsnitt på 5 eller der det påvises et gjennomsnittlig (minimum 10 observasjoner)antall lus på sjøørret (>300 g) høyere enn 15 skal det iverksettes tiltak som medfører enreduksjon i infeksjonsindeks på 10 %. Dette kan for eksempel være storstilt re lokalisering avoppdrettsanleggene, alternativt en nedslakting med tilsvarende virkning.

• Ingen fiskepopulasjon skal behandles påfølgende med samme preparat.

• All behandling av lakselus skal overvåkes av autorisert personell.

• All budbehandling skal skje i lukkete systemer med kontrollert dosering. Innen 7 dager etterbehandling skal lus telles på minimum 30 laks eller Ørret av autorisert personell. Funn avkjønnsmoden lus skal rappoteres og resistenstesting gjennomføres. Innen 7 dager skal nybehandling med alternativt middel igangsettes.

• Det må iverksettes en målrettet forskningsinnsats for å få utviklet vaksine og nye kjemikaliermot lakselus.

6

Det kan derfor ikke anbefales at det tildeles konsesjoner i områder hvor det registrerte antall lus på villfisk erfor høyt. Per i dag er den foreslåtte effektindikatoren antall lakselus på vill utvandrende laksesmolt, med enmaksimum på 10 lakselusl vill laks

Betraktninger spesielt for regnbueørretDet har visst seg at regnbueørret har annerledes oppførsel etter rømming og er mer stedegen enn laks. Denblir stående i systemet rundt oppdrettsanlegget den kom fra (som for Osterfjorden). I trange fjorder hvor deter mer brakt vann vil dette ikke være noe problem, men i mer åpne fjorder med saltere vann kan regnbueørretmuligens lokalt bidra mer enn rømt laks. Selv om det er en ulempe i noen tilfeller at den blir i større grad blirstående lenger i fjorden der smolten skal vandre etter rømning, så er "fordelen" at den blir mer fangbar ifjorden pga denne oppførselen slik at det er lettere å gjøre noe med problemet.

ArealbrukRasjonelt valg og bruk av lokaliteter med stor bæreevne er avgjØrende for hvor mye areal havbruksnæringentrenger, og under samme resonnement kommer også etableringen av cluster av anlegg. Ved bruk avteknologi som tillater stor grad av eksponering for bølger, strøm og vind har vi muligheter til å leggeanleggene i "gode" områder med tilstrekkelig bæreevne for bunnpåvirkning for eksempel.

Det studeres også spesifikt om gruppering av flere anlegg er å foretrekke med hensyn på smittespredning vedfor eksempel PD eller lakseloss.

Arealbruk i forhold til andre brukere er ikke vurdert i denne utredningen.

FårressurserDet bør være en forutsetning at alle ingredienser som brukes i for til oppdrettsfisk høstes bærekraftig og itråd med de vitenskapelige rad som er gitt. En bør pålegge farprodusentene og/ eller oppdretterne ådokumentere at slik er tilfelle.

Tore Nepstad Karin Kroon Boxaspen

Administrerende direktør Programleder

Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur

Kopi til:

Fiskeri- og kystdepartementet

Mattilsynet

Veterinærinstituttet

Konsekvensutredning av regionale miljøvirkningerav et framtidig økende fiskeoppdrett i Norge

avArne ErvikJan Aure

Hein Rune SkjoldalJon Alvsvåg

HavforskningsinstituttetFebruar 2005

Sammendrag• I beregning av eutrofiering har vi benyttet en midlere naturlig årlig primærproduksjon

på 100 gram karbon per m2 per år. Utslippet av omsettelig nitrogen per tonn fisk perår er satt til 27 kg.

• Ved beregning av tilførsler av næringssalter til kyststrømmen fra fylkene har vi ikketatt i betrakting tilbakeholdelse av næringsalter (karbon) i fjorder og indrekystområder. Ved beregning av sedimentering av næringssalter (karbon) i fjorder ognære kystområder har vi ikke tatt hensyn til eksport av næringssalter (karbon) tilkystvannet.

• En miljøstandard på 12.5 % økning av primærproduksjon gir en reduksjon avsiktedyp på om lag 6 %, og vil være å påvise ved overvåkning.

• Beregningene er konservative, det vil si at virkningene som er beregnet trolig er størreenn de reelle.

• Fylkene i sør er forholdsvis små og de tre nordligste har 60 % av det totalesjøarealet nordfor Vest-Agder.

• Ved en valgt miljøstandard på 12.5 % økning av primærproduksjonen viserberegningene at ved dagens fylkesmessige fordeling vil fiskeproduksjonen ha en øvregrense på omlag 4 millioner tonn (figur 1).

• Dersom produksjonen skal økes utover 4 millioner tonn må vi utnytte den naturgittebæreevne i Nord-Norge. Ved en valgt økning av primærproduksjonen på 12.5 % kan vida produsere i underkant av 6 millioner tonn.

• Bæreevnen for fiskeoppdrett over fjordbasseng øker betydelig fra sør mot nord.Begrensinger for fiskeoppdrett i de nordlige regionene vil derfor i større grad enn isør være knyttet til økt algeproduksjon.

• Beregningene viserat selv den største økning av primærproduksjonen frafiskeoppdrett (25 %) gir relativt små endringer av nitrogentransporten i kystrømmen.

• Den regionale bæreevnen for eutrofiering kan begrenses av lokal bæreevne forbunnpåvirking tilgang på areal. Det er derfor mulig at disse forholdene vil begrensebæreevnen på fylkesnivå. Lokal bæreevne og tilgang på areal er ikke utredet i dennerapporten.

• Det bør utvikles et system som kan bidra til å tilpasse miljøpåvirkningen etter regionalog lokal bæreevne. Systemet må omfatte både planleggings- og driftsfasen av oppdrett,og innbefatte beregning av bæreevne, GIS og overvåkningsprogram

4

ForordUtredningen er laget på oppdrag fra SFT. Den gir en kortfattet vurdering av regionale(fylkesvise) miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff ved øktoppdrettsaktivitet. Beregningene tar sikte på å skalere påvirkningene og å klargjøre hvilkepåvirkninger som har størst betydning i de ulike deler av landet. Miljøvirkningene som ervurdert er økt algevekst (eutrofiering), transport i kyststrømmen, oksygenforbruk iterskelbassenger og bunnpåvirkning. Beregningene er konservative, det vil si at virkningenesom er beregnet trolig er større enn de reelle. På slutten gir utredningen synspunkter påtilpassning til bæreevne.

InnledningOppdrett kan ha ulike miljøvirkninger, slik som genetisk påvirkning av ville bestander,spredning av smitte og parasitter, effekt av fremmedstoffer og organisk påvirkning. Hver avdisse påvirkningene har sin egen tålegrense som kan begrense omfanget avoppdrettsaktiviteten. Kriterier for å vurdere betydningen av påvirkningene er blant annetreversibilitet, sårbarheten til de miljøverdiene som blir berørt, hvor store områder som blirberørt og økonomisk betydning av påvirkingen. Ut fra disse kriteriene anserHavforskningsinstituttet genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks for å være denalvorligste på landsbasis, mens lakselus trolig har mest betydning på deler av Vestlandet.Innsatsen for å løse disse problemene er betydelig, og en må tro at de er løst innen 20-årsperspektivet for denne konsekvensutredningen.

Utslipp av næringssalter og organisk stoff er uløselig knyttet til oppdrett av akvatiskeorganismer og kan ikke elimineres. Den målbare organiske påvirkningen har så langt værtlokal, og overbelastning av bunnen i anleggsområdene har tidvis vært et problem. Dennepåvirkningen reguleres nå ved overvåkning etter Norsk standard 9410. Ved en videreutbygging av oppdrettsnæringen kan den organiske påvirkningen også få regional betydning.Vurdert etter kriteriene ovenfor må betydningen av potensielle regionale miljøvirkningervurderes ut fra at de kan påvirke sårbare områder, har stor geografisk spredning og kan haøkonomiske konsekvenser. Organisk påvirkning fra oppdrett vil forøvrig i noen grad økeproduktiviteten i kystsonen og derved mulighetene for økt uttak av økonomisk utnyttbarearter.

Rapporten bruker to ulike måter til å beregne hvordan økt produksjon av fisk påvirkerprimærproduksjonen. Den første beregner hvor mye primærproduksjonen i det enkelte fylkeøker dersom vi beholder dagens fylkesvise fordeling av produksjonen, men økerproduksjonen til henholdsvis 2, 4, 6 og 10 millioner tonn fisk. En slik modell innebærer atmesteparten av produksjonen finner sted i Sørnorge. Den andre beregning viser hvor mye vikan produsere i det enkelte fylke dersom vi tillater primærproduksjonen å øke medhenholdsvis 4, 8, 12.5 og 25 %. Denne beregningsmåten tilsier at Nordnorge vil produseremest fisk. Rapporten sammenligner følsomheten av fjordbassenger i Sør- og Nordnorge forekstra oksygenbelastning fra fiskeoppdrett og utreder hva disse økning i primærproduksjonbetyr for transport av nitrogen i kyststrømmen. Den gir også en vurdering hvordanmiljøvirkningene kan reguleres.

5

Beregning av eutrofieringØkt primærproduksjon som følge av utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett er beregnet forkystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark og beregnet på grunnlag av utslipp av nitrogen.Nitrogen er valgt fordi det normalt er begrensende faktor for primærproduksjon i marinesystemer, eventuelt er nitrogen og fosfor i ballanse. Innerste del av fjorder med sterkferskvannsavrenning er et unntak fra denne regelen, her kan fosfor være begrensende. Videreblir en stor del av metabolisert nitrogen skilt ut som ammonium over fiskens gjeller og erderfor direkte tilgjengelig for algene. Fosfor er i motsetning til nitrogen i hovedsak bundet tilpartikler som synker ut av produksjonslaget. Innholdet av nitrogen i fiskeforet er videreproporsjonalt med innholdet av protein og bestemmes av fiskens ernæringsmessige behov.Utslippene av nitrogen ligger derfor relativt fast, og en fortsatt betydelig nedgang avforfaktoren kan ikke forventes. Fosforinnholdet i foret er derimot vesentlig høyere enn detfisken trenger, og kan reduseres dersom det er ønskelig. Utslipp av fosfor følgelig ikke såkonservativt som utslipp av nitrogen og derfor mindre egnet som grunnlag for enkonsekvensanalyse med langt tidsperspektiv.

Relative utslipp av nitrogen settes til 45 kg per tonn produsert laks (Kiev 2000), det antas atutslippene er de samme for regnbueørret. Tallet er noe høyere enn beregnet med MOM-modellen som gir 38 kg per tonn (Stigebrandt et al. 2004). Torskefor har et noe høyereinnhold av protein en laksefor, men vi har ikke tall for utskillelse av nitrogen fra torsk.Beregningene skiller derfor ikke mellom produksjon av laksefisk og torsk. MOM-modellenangir at 60 % av nitrogenet skilles ut som ammonium, og dette tallet brukes ved beregning aveutrofiering. Det antas at all utskilt ammonium går inn i primærproduksjon og atproduksjonen skjer i det fylket utslippet finner sted. Beregningene tar ikke hensyn til atprimærproduksjonen er lysbegrenset i vinterhalvåret. Det er heller ikke tatt hensyn til atfortynningen av nitrogenet kan begrense tilgjengeligheten for algeproduksjon.

I beregning av eutrofiering har vi benyttet en midlere naturlig årlig primærproduksjon på 100gram karbon per m2 per år (se nedenfor). Utslippet av nitrogen per tonn fisk per år er satt til45 kg *0.6 som forklart ovenfor. Vi har antatt at en del nitrogen produserer 5.7 deler karbon(alger) under primærproduksjonen (Redfield et. al. 1963).

I tilknytning til beregning av tilførsler av næringssalter til kyststrømmen fra fylkene har viikke tatt i betrakting tilbakeholdelse (sedimentering) av næringsalter (karbon) i fjorder ogindre kystområder. Det samme er tilfelle for beregning av sedimentering av næringssalter(karbon) i fjorder og nære kystområder hvor vi ikke heller har tatt hensyn til eksport avnæringssalter (karbon) til kystvannet.

Årlig primærproduksjon og sedimentasjon i norske kystområderWassmann (1990 a, b) sammenfattet de tilgjengelige beregningene av årlig primærproduksjonbasert på målinger i norske kystområder. Verdiene ligger stort sett i området 100-150 g C m2

åf1 , med en tendens til noe høyere verdier for åpne fjordlokaliteter. Vi har brukt en verdi på100 g C M-2år-' for årlig primærproduksjon som grunnlag for beregningene i denne rapporten.Denne verdien er i det nedre området av de rapporterte verdiene og vi kan betrakte den som etkonservativt (minimum) anslag.

6

Den totale årlige primærproduksjonen kan deles i to bidrag: ny produksjon og regenerertproduksjon. Ny produksjon er produksjon basert på vinter-akkumulerte næringssalter ellernæringssalter som tilføres det øvre vannlaget gjennom den produktive periode, enten vedavrenning fra land eller ved blanding og oppstrømming av dypere vannmasser.

Om vinteren er primærproduksjonen sterkt begrenset pga. lite lys. Dette gjelder en ca. 4måneders periode (November - Februar) hvor lysbegrensning er så sterk at det er nesten ingenprimærproduksjon. I denne perioden anrikes det øvre vannlaget i kyststrømmen og fjorder tilet maksimalt vinternivå. For nitrogen (nitrat) kan dette nivået variere mellom 5 og 10 gmol 1"1avhengig av ferskvannstilførsel (som er fattig på næringssalter) og lagdeling i vannmassene.Vanligvis er de laveste verdiene ved lav saltholdighet i indre kystområder. Atlantisk vannutenfor kyststrømmen har en vinterverdi på ca. 12 gmol NO311.

I løpet av våren når lyset øker og vannmassene stabiliseres, skjer det en kraftig økning iveksten av planteplankton. Denne våroppblomstringen av alger kommer vanligvis i mars ellerførste del av april, med litt tidsforsinkelse fra sør til nord. Våroppblomstringen fører tilnedsatt sikt i vannet ("groe" i sjøen). Den begrenses og stoppes ved at næringssaltene som erakkumulert i overflatelaget i løpet av vinteren, blir brukt opp. Våroppblomstringen er ihovedsak ny produksjon og mye av denne sedimenterer ut fra det øvre vannlaget nårblomstringen kulminerer (Wassmann 1990a, Skjoldal & Wassmann 1986).

Etter våroppblomstringen skjer det fortsatt vekst av alger i det øvre vannlaget. Næringssaltenefor denne veksten kommer i hovedsak fra ekskresjon (utskillelse i urin og fekalier) frabeitende dyreplankton og mikroorganismer som bryter ned dødt organisk materiale.Dyreplankton som copepoder (hoppekreps) skiller i hovedsak ut ammonium. Nårdyreplanktonet beiter på planteplankton er det bare en mindre fraksjon (ca. 20 %) avnitrogenet som bindes opp i ny biomasse; resten (ca. 80 %) blir metabolisert og skilt ut igjentilbake til vannet (Skjoldal et al. 2004). Her kan disse regenererte næringssaltene (mestepartenammonium) brukes om igjen til ny produksjon av planteplankton. Derfor kalles denneproduksjonen basert på gjenbruk for regenerert produksjon.

Som et gjennomsnitt over tid og over større områder vil det være likevekt mellom nyproduksjon og den delen av primærproduksjonen som synker ut (sedimenterer) fra detproduktive overflatelaget. Denne delen betegnes som eksport-produksjon fordi deneksporteres ut fra det produktive lag og representerer input av organisk materiale og energi tildypere vannlag og bunn. Wassmann (1990 a, b) undersøkte sammenhengen mellom eksport-produksjon og total primærproduksjon i norske kystområder basert på empiriske data. Hanfant at for verdier av primærproduksjon i området 100-200 g C m 2 åf1 utgjør eksport-produksjonen 30-40 % av total primærproduksjon. Ca. 1/3-del av primærproduksjonen synkerderfor ut fra det øvre belyste vannlaget og ned i underliggende vannlag. Her utgjør det mat fordyr i vannsøylen og på bunnen og noe brytes også ned av bakterier og andremikroorganismer. Dette fører til forbruk av oksygen, og sedimentasjon av organisk materialekan føre til redusert oksygeninnhold i terskelbassenger med liten vannutskiftning.

7

Sjøareal i det enkelte fylkeSjøarealet innfor grunnlinjen i det enkelte fylke og totalt sjøareal fra Vest-Agder til Finnmarker beregnet som sum av segmenter i "Fjordkatalogen" (Tabell 1). De åpne områdene avVestfjorden er ikke inkludert. Som en ser skiller de tre nordligste fylkene seg ut medNordland som det arealmessig klart største. Samlet har disse tre fylkene 60 % av det totalesjøarealet nord for Vest-Agder.

Tabell l Sjøarealene innenfor grunnlinjen og totalt sj øareal i kystfylkene på strekningen Vest-Agder -Finnmark. Åpne områder av Vestfjorden er ikke inkludert. Kilde: Fjordkatalogen.

Fylke sjøareal (kmz ) % sjøarealVest-Agder 803 1

Rogaland 2 723 4Hordaland 3 959 5

Sogn og Fjordane 4 532 6

Møre og Romsdal 6 271 8Sør-Trøndelag 7 262 10

Nord-Trøndelag 4 996 7Nordland 19 906 26Troms 11 354 15Finnmark 14 604 19

Totalt 76 410 100

Produksjonsøkning uten å endre fordelingen mellom fylkene.Denne beregningen viser hvordan primærproduksjonen endres med økt fiskeproduksjondersom vi beholder dagens fylkesmessige fordeling av produksjon (fordeling i 2003).Beregningene er gjort for totalproduksjon på henholdsvis 2, 4, 6 og 10 millioner tonn per år.Tabell 2 viser produksjonen i det enkelte fylke og hvor mye nitrogen som slippes ut.

Tabell 2 . Venstre del av tabellen viser fylkesvis og total fiskeproduksjon i det enkelte fylke ved total produksjonpå 0.6, 2, 4, 6 og 10 millioner tonn per år. 0.6 millioner tonn er produksjonen i 2003. Den prosentvisefordelingen mellom fylkene er den samme som i 2003. Høyre del viser fylkesvis utslipp av nitrogen veddisse produksjonsmengdene.

Total fiskeproduksjon (tonn) 0,6 mill

Østlandet/Vest -Agder 11 000

2 mill 4 mill 6 mill 10 mill 0.6 mill 2 mill 4 mill 6 mill 10 millFylkesvis produksjon av fisk (tonn) Fylkesvise utslipp av nitrogen (tonn)

37 997 75 993 113 990 189 983 298 1 028 2056 3 085 5 141Rogaland 36 000 124 352Hordaland 111 000 383 420Sogn og Fjordane 62 000 214 162

Øre og Romsdal 77 000 265 976Sør - Trøndelag 66 000 227 979Nord - Trøndelag 40 000 138 169Nordland 100 000 345 423Troms 38 000 131 261Finnmark 38 000 131 261

248 705 373 057 621 762 974 3 365 6 730 10 095 16 825766 839 1 150 259 1 917 098 3 004 10 375 20 751 31 126 51 877428 325 642 487 1 070 812 1 678 5 795 11 590 17 386 28 976531 952 797 927 1 329 879 2084 7 197 14 395 21 592 35 987455 959 683 938 1 139 896 1 786 6 169 12 338 18 507 30 846276 339 414 508 690 846 1 082 3 739 7 478 11 217 18 694690 846 1 036 269 1727116 2 706 9 347 18 694 28 041 46 736262 522 393 782 656 304 1 028 3 552 7104 10 656 17 760262 522 393 782 656 304 1 028 3 552 7 104 10 656 17 760

8

De arealmessig små fylkene i Sørnorge har i dag høy produksjon. En proporsjonal økning avproduksjonen gir derfor svært store kvanta og store utslipp av nitrogen ved de scenariene somgir størst vekst. Ved en total produksjon på 6 og 10 millioner tonn vil Hordaland produserehenholdsvis 1.1 millioner tonn og 1.9 millioner tonn fisk. De tilsvarende tallene for Troms ogFinnmark er 400 000 og 600 000 tonn.

Utslippene av nitrogen fra oppdrett sør for Stad er beregnet til 20 000, 40 000, 60 000 og100 000 tonn dersom vi produserer 2, 4, 6 eller10 millioner tonn. Til sammenligning er deantropogen utslippene i samme område (unntatt oppdrett) omlag 10.000 tonn (Skjoldal et al.1997).

....... ....................

o, o ot oI g%<<m ,<<Ø

C3

80757065605550454035302520151050

....

% avTotC2003

% av Tot C 2003 2mill tonnD % av Tot C 2003 4mill tonn

D % av Tot C 2003 6mill tonn

% av Tot C 200310 mill tonn

.....

... .... ... . ...

... . . .. ... . .... .

Figur 1. Prosent økning i primærproduksjonen fra oppdrett med totalproduksjon på 0.58 (2003), 2, 4, og 10 milltonn fisk. Produksjonen er fordelt ut fra dagen produksjon (2003) i de enkelte fylkene. Horisontaleprikkete linj er viser tålegrenser for henholdsvis 4, 12.5 og 25 % økning av primærproduksjonen.

Den fiskemengden vi kan produsere i innen en region bestemmes av hvor stor økning avprimærproduksjonen vi vil godta. Disse grensene for miljøpåvirkning kaller vimiljøstandarder, og hvor mye fisk vi kan produsere uten å bryte miljøstandarden kaller vibæreevnen. Figur 1 viser hvordan primærproduksjonen øker med økte utslipp av nitrogen, oghar lagt inn miljøstandarder for 4, 12.5 og 25 % økning i primærproduksjonen. Det framgårdet er rom for en moderat produksjonsøkning i alle fylker ved en miljøstandard på 4 % økningav primærproduksjonen. Det må understrekes at det ikke er påvist økt vest av planktonalger iHordaland som i dag har størst produksjon av oppdrettsfisk og størst tetthet av anlegg. Ved enøkning på 12.5 % begrenses produksjonen i alle fylker sør for Nord-Trøndelag. Det innebærer

...............................................

9

at vi med dagens fylkesvise fordeling ikke kan produsere 4 millioner tonn fisk ved 12.5 %økning av primærproduksjonen fordi fylkene i sør når taket, slik at de ikke kan ta sin relativedel av produksjonen. Figuren viser videre at bæreevnen i sør i enda større grad overskridesnår miljøstandarden setters til 25 % økning av primærproduksjonen, samtidig som detbæreevnen lenger nord ikke er utnyttet.

Beregningene viser at dagens fylkesmessige fordeling av fiskeproduksjonen ikke erhensiktsmessig ved en større utbygging av oppdrettsnæringen. I neste kapittel ser vi derforbort fra nåværende struktur i oppdrettsnæringen og beregner den naturgitte bæreevnen foroppdrett.

Beregning av naturgitt bæreevneBeregningene tar utgangspunkt i sjøarealet i det enkelte fylke og regner ut hvor nye fisk vikan produsere (bæreevnen) dersom vil tillater at primærproduksjonen øker med 4, 8, 12.5 og25%.Bæreevnen for det enkelte fylke og total bæreevne er presentert i tabell 3. Den viser atbæreevnen er stor selv med moderate økninger av primærproduksjonen, og svært stor dersomvi godtar en økning på 25 %. Beregningene samsvarer med resultatene for "Perspektivanalysefor havbruk i Rogaland", som basert på oksygeninnhold i bunnvann angir en samlet kapasitetpå 100 000 tonn i de sentrale delen av Rogaland. Det tilsvarer 8 % økning avprimærproduksjonen dersom den spres over hele fylket. Tabellen viser at det størstepotensialet ligger i Nordnorge, eksempelvis kan Nordland produsere 800 000 tonn ved 8 %økning av primærproduksjon, og 1.5 millioner tonn ved 12.5 %. Den store bæreevnen iNordnorge er illustrert i figur 2. Når en beregner en økt framtidig produksjon ut fra naturgifteforhold, vil ca 80 % av produksjonen foregå nord for Møre og Romsdal, mens dagensfordeling er ca 50 % Resultatene underbygger vurderingen fra forrige kapittel om at det errom for betydelig produksjonsøkning også i Sømorge, men at en omfordelelig mot nord ernødvendig dersom produksjonen økes utover 3 til 4 millioner tonn.

Tabell 4. Høyre del av tabellen viser fylkesvis og total bæreevne ved 4, 8, 12.5 og 25 prosent økning avprimærproduksjon, og venstre del hvor mange ganger produksjonen kan økes fra produksjonen i 2003.

Produksjon i tonn fisk (tonn)Ganger økning av dagens

produksjonØkning i primær-produks'on (%) 4 8 12.5 25 4 8 12.5 25Vest -Agder 19754 32 120 60 225 120450 1,8 2,9 5,5 11,0Rogaland 66 986 108 920 204 225 408 450 1,9 3,0 5,7 11,3Hordaland 97 391 158 360 296925 593 850 0,9 1,4 2,7 5,4Sogn og Fjordane 111487 181 280 339 900 679 800 1,8 2,9 5,5 11,0Møre og Romsdal 154267 250 840 470 325 940 650 2,0 3,3 6,1 12,2Sør-Trøndelag 178645 290 480 544 650 1 089 300 2,7 4,4 8,3 16,5N- Trøndelag 122902 199 840 374 700 749 400 3,1 5,0 9,4 18,7

Nordland 489 688 796 240 1492 950 2 985 900 4,9 8,0 14,9 29,9Troms 279 308 454 160 851 550 1 703 100 7,4 12,0 22,4 44,8Finnmark 359 258 584 160 1 095 300 2 190600 9,5 15,4 28,8 57,6

Total fiskeproduskjon (tonn) ! 879 680 3 056 400 5 730 750 11461500

10

3 2500003 000 0002 750 000 ® Bæreevne tonn fisk 4.1 %2 500 000

v 2 250000 O Bæreevne tonn fisk 8 %

2 000 000 Bæreevne tonn fisk 12.5 %1 750 000

Bæreevne tonn fisk 25%c 1 500 0000w- 1 250 000

1 000 0000 750 000a 500 000

250 0000

P.6,bm\ca a

ca,Jey QOO' t$

wos'

Ø 1.r

Figur 2 Bæreevne (tonn) i det enkelte fylke ved økning i primærproduksjon på 4, 8, 12.5 og 25 prosent somfølge av utslipp av nitrogen fra fiskeoppdrett.

Organisk belastning i fjordbassengDagens oppdrettsanlegg er vanligvis lokalisert langs land slik at organisk materiale bunnfellergrunnere enn terskeldyp. I fremtiden kan mangel på areal og store anlegg føre til at anleggeneplasseres midtfjords, dvs over fjordbassengene slik av de partikulære utslippene sedimentererpå dypt vann. Figur 3 presenterer beregning av oksygenminimum i bassengvannet i et middelsstor fjord med og uten fiskeoppdrett. Den tenkte fjorden plassers i alle fylkene fra Rogalandtil Finnmark. Den har et areal på 100 km2, terskeldyp 50 m og dybden av bassenget er 100 m.Produksjonen er 25.000 tonn fisk per år, og anleggene ligger over fjordbassenget. I forhold tiloksygenforbruket i bassengene er det "worst case". Oksygenminima er beregnet medmodellen "Fjordmiljø" (Aure og Stigebrandt 1990, Stigebrandt 2001).

Tidevannstrømmene i innløpet av fjorden bestemmer hyppigheten av innstrømning av nyttvann og dermed oksygenminimum i bassengvannet. Tidevanns - strømmen i innløpet avfjorden øker betydelig fra sør til nord (tidevannsforskjellen øker med en faktor på 7 fraRogaland til Finnmark). Det naturlige oksygenminimum i fjordbassenget vil derfor øke frasør mot nord, samtidig som oksygenreduksjonen som følge av oppdrett avtar, se figur 3. Hvisvi for eksempel antar at oksygenminimum i fjordbassenget ikke skal være under 3.5 ml 1"1, vildet ikke kunne drives oppdrett over fjordbassenget i Rogaland, mens det i Møre og Romsdalkan produseres ca 25.000 tonn per år. Dette viser at bæreevnen for oppdrett over fjordbassengøker betydelig fra sør mot nord, og at begrensinger for fiskeoppdrett i de nordlige regionene istørre grad vil være knyttet til økt algeproduksjon.

11

® 02min N

02min F5.0 4.6

6.0

4.0

3.0

2.0

1.0

0.0

2.0

3.9

2.3

3.5

5.0

4.2

5.3

4.6

5.45.0

Rog Hordaland Møre og Nordland Troms Finnmark-1.0 -0.5 Romsdal

Figur 3 . Beregnet naturlig oksygenminimum (O2minN) og oksygenminimum ved en fiskeproduksjon på 25.000tonn per år (02minF) for en middels stor fjord fra Rogaland til Finnmark.

Fjord - kyst fiskeoppdrett.Midlere transport av nitrogen i kyststrømmen mellom 0 og 30 m dyp er antatt å øke fra ca 1.5mill tonn/år utenfor Sør vestlandet til ca 5 mill tonn/år i Troms/Finnmark (Aure og Skjoldal,2003). Dersom vi tar utgangspunkt i beregnet naturlig bæreevne for fiskeoppdrett i de enkeltefylkene (tabell 3), kan vi beregne de relative tilførslene av nitrogen fra fiskeoppdrett tilkyststrømmen ved 4, 8, 12.5 og 25 % økning av primærproduksjonen. Beregningen ser bortfra retensjon av nitrogen i den enkelte region, de er derfor "worst case". Resultatene viser atdet er små forskjeller langs kysten og at bidraget til kyststrømmen fra dagens fiskeoppdrett ermindre enn 0.5 %. Ved økt fiskeproduksjon øker bidraget til kyststrømmen, og dersomprimærproduksjonen øker 4, 8, 12.5 % og 25 % som følge av oppdrett, er bidraget tilnitrogentransporten i kystrømmen beregnet til henholdsvis ca 0.5 %, 0.5 - 1 %, 1-1,5 % og 2 -3 %. Beregningene viser at selv med den største økning av primærproduksjonen frafiskeoppdrett (25 %) gir relativt små endringer av nitrogentransportene i kystrømmen.

BunnpåvirkningFiskeoppdrett belaster bunnen på to måter, økt sedimentasjon grunnet økt primærproduksjonog partikulære utslipp fra anleggene. Sedimentasjonen fra økt primærproduksjon utgjør 30 -40 % av primærproduksjonen (se foran), og er regional på samme måten somprimærproduksjonen.

Det partikulære utslippene fra fiskeoppdrettsanlegg er lokale og består av spillfor og fekalier.MOM-modellen beregner utslippene fra et normalt drevet matfiskanlegg til å være i overkantav 200 kg partikler per tonn produsert fisk. Synkehastigheten for intakte forepellets varierermed størrelse og sammensetning, men ligger vanligvis omkring 10 cm sek-'. De storepartiklene bunnfeller derfor vanligvis i selve anleggsområdet. Intakte fekalier synker omlag 3cm sek-', men de går ofte i stykker. Svevepartikler fra forstøv eller rester av fekalier harvesentlig langsommere synkehastighet. Overbelastning av bunnen i områder med oppdrett kanvære et problem, og påvirkningen på lokaliteten og resipient blir overvåket etter Norskstandard 9410.

12

Den regionale bæreevnen kan bare utnyttes dersom det er tilstrekkelig lokal bæreevne innenregionen. Det er mulig at det bunnpåvirkningen på lokalitetene som bestemmer bæreevneninnen er region. Lokal bæreevne er ikke behandlet i denne rapporten. En vurdering av lokalbæreevne er arbeidskrevende og forutsetter omfattende innsamling av data.

System for tilpassing til bæreevneScenariene som er vurdert forutsetter av vi er i stand til å regulere miljøpåvirkningene iforhold til de miljøstandardene myndighetene har fastsatt. For å gjøre det trenger vi et systemsom kan bidra til å tilpasse miljøpåvirkningen etter lokal og regional bæreevne.Reguleringssystemet må dekke de viktigste miljøvirkningene fra oppdrett, slik somsmittespredning og organisk belastning, og det må omfatte både planleggings- og driftsfasenav oppdrett. Det kan basers på konseptene som ble utviklet gjennom LENKA (NOU 1990:22) og MOM (Ervik el al. 1997, Hansen et al. 2000, Stigebrandt el al. 2004), men også nyttenyvinninger innen simulering og geografiske informasjonssystemer. Havforskningsinstituttetvurderer å ta initiativet til å utvikle et slikt reguleringssystem. I forbindelse med innføringenav EU's "Rammedirektiv for vann" vurderes det nå hvilke miljøstandarder som skal brukes oghvordan vannkvaliteten skal overvåkes.

Referanser

Aure J. & A. Stigebrandt. 1990. Quantitative estimation of the eutrofication effects of fishfarming in fjords. Aquaculture 90: 135-156.

Aure, J. & H.R. Skjoldal. 2003. OSPAR Common Procedure for Identification ofEutrophication Status: Application of the Screening Procedure for the NorwegianCoast north of 62° N (Stad - Russian border). SFT Report 1997/2003.

Ervik, A., P.K. Hansen, J. Aure, A. Stigebrandt, P. Johannessen & T. Jahnsen. 1997.Regulating the local environmental impact of extensive marine fish farming. I. Theconcept of MOM (Modelling - Ongrowing fish farms - Monitoring). Aquaculture 158:85-94.

Hansen, P., A. Ervik, M. Schaanning, P. Johannessen, J. Aure, T. Jahnsen & A. Stigebrandt.2001. Regulating the local environmental impact of extensive marine fish farming. II.The monitoring programme of MOM (Modelling - Ongrowing fish farms -Monitoring). Aquaculture. 194: 75-92.

Klev, S.M. 2000.Miljøeffekter av intensivt fiskeoppdrett i kystsonen med hovedvekt påutslipp av nitorgen, forfor og organisk materiale. Hovedoppgave, Institutt forhusdyrfag, NLH. 66 pp.

Redfield. A.C., B.H. Ketchum & F.A. Richards. 1963. The influence of organisms on thecomposition of sea-water. In M.N. Hill (ed) The Sea, pp26-77.

Skjoldal H.R. & P. Wassmann 1986. Sedimentation of particulate organic matter and siliciumduring summer in Lindåspollene, Western Norway. Mar. Ecol. Prog. Ser. 30:1, pp49-

13

Skjoldal, H.R., Aure, J., Bakke, T., Dahl, F.E., Fredriksen, S., Gray, J.S., Heldal, M., Røed,L.P., Olsen, Y. & Tangen K. 1996. Ytre Oslofjord. Eutrofitilstand, utvikling ogforventede effekter av reduserte tilførsler av næringssalter. SFT, Oslo. (ISBN 82-577-2945-0).

Skjoldal, H.R., Aure, J., Bakke, T., Dahl, F.E., Fredriksen, S., Gray, J.S., Heldal, M., Røed,L.P., Olsen, Tangen K. & J. Molvær. 1997. Kyststrekningen Jomfruland - Stad.Rapport fra ekspertgruppe, redaktør H.R. Skjoldal, 129 pp.

Skjoldal, H.R., Dalpadado, P. & Dommasnes, A. 2004. Food webs and trophic interactions.Pp. 447- 506 i: The Norwegian Sea Ecosystem. Ed. by Skjoldal, H.R., Sætre, R.,Færnø, A., Misund, O.A. & Rottingen, I. Tapir Academic Press, Trondheim.

Stigebrandt, A., Aure, J., Ervik, A., Hansen, P.K. 2004. Regulating the local environmentalimpact of intensive marine fish farming. III: A model for estimation of the holdingcapacity in the MOM system (Modelling - Ongrowing fish farm - Monitoring).Aquaculture, 234:239-261.

Stigebrandt, A. 2001. FjordEnv . a water quality model for fjords and inshore waters.Gøteborg University, Earth Science Centre, Report C40. 41 pp.

Wassman, P. & Adnesen, Aa. 1984. Hydrography, nutrients, suspended organic matter andprimary production in a shallow fjord ecosystem on the west coast of Norway. Sarsia69: 139-153.

Wassmann, P. 1990a. Relationship between primary and export production in the borealcoastal zone of the North Atlantic. Limnology and Oceanography 35: 464-471.

Wassmann, P. 1990b. Calculating the load of organic carbon to the aphotic zone ineutrophicated coastal waters. Marine Pollution Bulletin 21: 183-187.

Direktoratet for naturforvaltning

Fiskeridirektoratet

Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato:2009/7470 ART-FF-HHArkivkode:

30.06.2009

Vurderinger i forbindelse med tildeling av tillatelser til akvakultur avlaks, ørret og regnbueørret

Vi viser til e-post fra Fiskeridirektoratet 7. juni 2009 vedrørende en bestilling fra Fiskeri- ogkystdepartementet i brev av 4. juni 2009 om vurderinger i forbindelse med tildeling avtillatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret.

InnledningVerdens bestander av viltlevende atlantisk laks er vesentlig redusert de siste 30 årene. Desamlede fangstene i Nord-Atlanteren er redusert med 75 prosent, og de norske fangstene erredusert med 50 prosent. 45 laksebestander i Norge er utryddet og ca 150 av 401laksebestander er truet, sårbare eller svake. I tillegg kommer negative effekter av innblandingav gener fra rømt oppdrettslaks og effekter av lakselus. Om lag 1/3 av verdens forekomst avatlantiske laks har sine gyteområder i Norge. Gjennom internasjonale avtaler har Norgeforpliktet seg til å ta et særlig forvalteransvar for den ville atlantiske laksen. Det kan væremange årsaker til nedgangen i bestandene av vill laks de siste 30 årene. Dette er blant annetbeskrevet i St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonalelaksevassdrag og laksefjorder. Vi har fatt mer forskningsbasert kunnskap om skadeligeeffekter fra akvakulturrelaterte virksomheter på viltlevende anadrome fiskearter samtidig somproduksjonsvolumet av lakse, ørret og regnbueørret har økt kraftig de siste ti årene.

De siste 5 årene er fangsten av sjøørret nær halvert på Vestlandet og i Midt-Norge.Nedgangen har vært særlig dramatisk de siste årene, og i alle 7 av fylkene var 2008 detdårligste eller det nest dårligste året i den siste 15-års perioden.

Slik Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurderer situasjonen utgjør rømt oppdrettslaks,lakselus og Gyrodactylus salaris i dag tre eksistensielle trusselfaktorer som hver alene er istand til å utrydde villaksbestander. Lakselus vurderes også som en eksistensiell trussel motsjøørreten.

Besøksadresse: Telefon: Videokonf: Internett: Saksbehandler:Tungasletta 2 73 58 05 00 73 90 51 40 www.dirnat.no Heidi HansenPostadresse: Telefaks: E-post: Telefon:N-7485 Trondheim 73 58 05 01 [email protected] 73 58 07 06


Overordnede føringer

Vill laksefiskI følge Fiskeri- og kystdepartementets "Strategi for en miljømessig bærekraftighavbruksnæring" bør Regjeringens politikk for vern av villaksen, som er nedfelt i St.prp. nr.32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag oglaksefjorder, også legges til grunn for oppdretternes egne strategier.

Regjeringens overordnete mål og en del prinsipper for villaksforvaltningen er slått fast iSt.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdragog laksefjorder:

Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning

som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Laksens leveområder skal

forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og

fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon,

størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Påvirkninger som truer laksens

genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010.

Den internasjonalt anerkjente føre-var-tilnærmingen i lakseforvaltningen (jf. kapittel 2.6.2) skal legges

til grunn av alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som

forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden.

Innenfor disse rammene skal lakseressursene forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet,

rettighetshavere og fritidsfiskere.

I proposisjonen er det også slått fast at rømming av oppdrettsfisk og Gyrodactylus salaris erto av de mest alvorlige truslene mot villaksen.

Proposisjonen varsler en omfattende tiltakspakke på alle relevante områder. I forhold tilbeskyttelsesregime for bestander i NLV og NLF sies det følgende:Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal sikre villaksen en særlig

beskyttelse. Regimene åpner likevel for nye tiltak og aktiviteter dersom disse ikke medfører økt risiko for

de laksebestandene som skal beskyttes. Regimene bygger derfor på den grunnleggende forutsetningen

at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordområdene over tid ikke skal medføre Økt,

men snarere redusert risiko for villaksen.

I forhold til Norges internasjonale forpliktelser med hensyn til vill laks og spesielt oppfølgingav NASCO-konvensjonen sies det i St.prp. nr. 32:

Regjeringen legger til grunn at Norge har et særlig ansvar for den atlantiske laksen og dermed bør være

et foregangsland i arbeidet med å følge opp de internasjonale retningslinjene for villaksforvaltningen.

2


Det foreligger også en del overordnete føringer for forvaltning og videre utvikling av havbruksvirksomhet

som er spesielt relevante i forhold til villfisk.

Rømt fiskRømt oppdrettslaks og påfølgende innkryssing i ville bestander anses å være en av de størstetruslene mot villaksens eksistens. Innkryssing av rømt fisk vil over kort eller lang tid medføreat den ville bestanden utslettes og erstattes av en form forvillet laks og rømt oppdrettslaks. Itillegg vil innkryssing av oppdrettslaks mer eller mindre umiddelbart føre til betydelig laveresmoltproduksjon og overlevelse frem til gytemoden fisk. Vitenskapelige undersøkelser viserat et innslag på 55 prosent oppdrettslaks i gytebestanden gir 30 prosent færre smolt ut av elvaenn hva man kan forvente ut fra antall egg som er gytt.

Overvåking har vist at det gjennom en 20-30 års periode har vært vedvarende høye innslag avrømt oppdrettsfisk i elvene om høsten, i flere vassdrag har innslaget vært over 50 prosent. Påtross av relativt store årlige variasjoner i rapporterte rømminger har innslaget av rømt fisk pågyteplassene vært tilnærmelsesvis stabilt de siste 10 årene. Heller ikke den markantenedgangen i antall rapporterte rømminger i 2007 og 2008 sammenlignet med rekordårene2005 og 2006, har resultert i lavere forekomst av oppdrettsfisk på gyteplassene de to sisteårene. Innslaget av rømt fisk i gytebestandene var høyere i 2008 enn i 2007. Særligbekymringsfullt er det økte innslaget i elver som Gaula og Orkla som tidligere har hatt relativtlavt innslag av rømt oppdrettslaks.

Andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden er den viktigste faktoren i forhold til å forutsihvor rakst endringene i de ville laksebestandene vil skje. NINA har gjennomført overvåkingav rømt fisk i ville laksebestander siden 1989. Med bakgrunn i disse dataene har NINAgjennomført regionvise beregninger og simuleringer for å se på nåværende og fremtidigeendringer i ville laksebestander som en funksjon av beregnet nivå for innslag av rømtoppdrettslaks i bestandene. Modellen viser at andelen laks med vill bakgrunn sank ned mot 80prosent i Øst-Norge i løpet av 16 års perioden 1989-2004, resten av laksen harhybridbakgrunn. Ved å framskrive denne utviklingen vil vassdragene i region Øst-Norge endeopp med mindre enn 70 prosent vill laks i vassdragene i år 2040. I fylkene fra og medRogaland til og med Finnmark er det stor forskjeller når det gjelder årlig innslag av rømtoppdrettslaks. Hordaland skiller seg ut med særlig høyt innslag av rømt oppdrettslaks i alleobservasjonsårene fra 1989-2004. Hordaland er allerede i dag i en situasjon der det igjennomsnitt er mindre enn 20 prosent villaks i vassdragene. I Hordaland er det rømtoppdrettslaks og "hybrider" mellom rømt laks og villaks som dominerer. I følge modellen erdet bare, fra og med Rogaland og nordover, fylkene Sør-Trøndelag og Finnmark som i daghar, og i fremtiden kan regne med å ha mindre enn 20 prosent innslag av hybrider mellomvillaks og oppdrettslaks i vassdragene (se vedlagt figur 1).

Det er derfor svært viktig at man så fort som mulig får på plass et program for sterilisering avrømt oppdrettslaks, slik NOFIMA-Tromsø nå har satt i gang for torsk. På grunn av den sværtalvorlige situasjonen for villaksen og sjøørreten har DN igangsatt en prosess for å utvide

3


genbankkapasiteten for å kunne ta inn villfisk som ennå er relativt upåvirket av rømtoppdrettslaks og lakselus.

Sykdom, medregnet parasitterHistorien har vist at kjente spredninger av sjukdom i både tamme og ville fiskebestander erdirekte knyttet til flytting av biologisk materiale og annen menneskelig aktivitet.Introduksjonen av Aeromonas salmonicida (furunkulose) og Viral hemoragisk septikemi(VHS) i 60- årene, og av furunkulose i 1985; introduksjon og til dels spredning avGyrodactylus salaris i 70- og 80 årene; spredning av infeksiøs pankreasnekrose (IPN) i førstehalvdel av 80-årene, infeksiøs lakseanemi (ILA) i perioden 85-9 1, proliferativ nyresyke (PKD)i 2006 og nå nylig VHS og Pankreassykdom (PD) langs kysten av vestlandet, ytterligere ILA-smitte i Troms i 2009 samt flere tilfeller av resistensutvikling mot behandlingsregimer forlakselus (Lepheoptheirus salmonis), og nå nylig multiresistens lar seg forfølge ved hjelp avomsetningsmønsteret i - og/eller aktiviteter knyttet til oppdrettsnæringen.

LakselusPåslag av lakselus på laksesmolt, sjøørret og sjørøye medfører redusert vekst og øktdødelighet. Påslag i størrelsesorden 8 -11 lus på en laksesmolt er normalt nok til at fiskendør. Påslag helt ned i 4-5 lus fører til signifikant nedsatt helsestatus som igjen reduserersjansen til å overleve. Postsmoltstadiet er laksens mest sårbare livsfase for påslag av lus.

Sjøørreten, som vokser opp i fjordsystemene, er enda mer utsatt. Det er vist at sjøørret pressestil for tidlig tilbakevandring til ferskvann for avlusing. Luseinfeksjonene medfører redusertvekst i tillegg til økt dødelighet. I flere oppdrettsintensive områder er sjøørretbestandene nåsterkt svekket. Problemet med lakselus kan forsterkes ved at kyst og fjordområdene har høyetettheter av rømt oppdrettsfisk. Rømt oppdrettsfisk kan ikke behandles mot lus og dennesituasjonen bidrar derfor ytterligere til et kontinuerlig smittepress gjennom alle årstider.

Oppdrettsnæringen vokser, og fortsatt økning i antallet oppdrettsfisk (nå mer enn 300gangermer oppdrettslaks enn det årlige innsiget av villlaks) kan medføre en kontinuerlig økning imengden lakselur. Samtidig er det vist at konsekvensene for villaks og sjøørret er merdramatiske enn hva vi tidligere har antatt. Tilsvarende kan også gjelde for sjørøye.

Med bakgrunn i resistensutvikling mot de mest brukte, og i praksis mest effektive,legemidlene må lakselus nå regnes som en eksistensiell trussel på linje med rømt fisk ogGyrodactylus Salaris. Potensialet for produksjon av lakseluslarver er med dagens omfang avoppdrettsfisk i våre kystområder er såpass stort at det vil kunne slå ut hele smoltårsklasser, ogdermed utrydde bestander av vill laksefisk, når lakselur ikke kan behandles minst likeeffektivt som til nå.

I enkelte områder gjør oppdrettere en svært god jobb med synkron avlusing, noe som fører tillusepåslag ned i 0,04 prosent i merdene. På grunn av den store mengden fisk som er ianleggene produseres det likevel så mye lus at påslaget på villfisk er over skadelig nivå.

4


Det er derfor vanskelig å se for seg hvordan den totale påvirkningen fra lakselus skal holdesstabilt eller gå ned når samlet oppdrettsproduksjon øker.

Mange vassdragsregulanter er fra miljøforvaltningens side pålagt store utsettinger av ungfiskav laks. Dette er tiltak som kompenserer for delvis ødelagte leveområder, og som har hatt godeffekt. Utsettingspålegg til vassdragsregulanter er nå flere steder i ferd med å bli verdiløse dasmolten "spises" opp av lakselus på vei ut fjordene.

NINA har i 2009 utgitt to rapporter som sammenfatter lakselusproblemet både nasjonalt oginternasjonalt (NINA Rapport 447 og NINA Special Report 39). Rapportene er skrevet avbåde norske og utenlandske forskere fra forskjellige forskningsinstitusjoner. Det er godtdokumentert at det er en sammenheng mellom lakselusinfeksjon hos laks og sjøørret ognærhet til oppdrettsanlegg. Det blir også konkludert med at det finnes vektige bevis for atlakselus som kommer fra oppdrettsanlegg kan representere en signifikant trussel i enkelteområder.

Den norske rapporten anbefaler følgende tiltak: "I tillegg til de nasjonale laksefjordene, kandet derfor være nødvendig og både senke tiltaksgrensen og synkronisere tiltakene for åredusere infeksjonsnivået til godt under 10 lus per villfisk, og dermed nå målsetningen omingen negativ effekt". Dersom dette med dagens mengde oppdrettsfisk ikke lenger er mulig, erdet nødvendig å redusere produksjonen eller finne alternative produksjonsregimer foroppdrettslaks i enkelte områder som for eksempel Hardangerfjordsystemet.

Øvrige sjukdommerHistorien har vist at kjente spredninger av sjukdom er ofte direkte knyttet til flytting avbiologisk materiale og annen menneskelig aktivitet. Introduksjonen av Aeromonassalmonicida (furunkulose) og Viral hemoragisk septikemi (VHS) i 60- årene, og avfurunkulose i 1985; introduksjon og til dels spredning av Gyrodactylus salaris i 70- og 80årene; spredning av infeksiøs pankreasnekrose (IPN) i første halvdel av 80-årene, infeksiøslakseanemi (ILA) i perioden 85-91, proliferativ nyresyke (PKD) i 2006 og nå nylig VHS ogPankreassykdom (PD) langs kysten av vestlandet samt ytterligere ILA-smitte i Troms i 2009lar seg forfølge ved hjelp av omsetningsmønsteret i - og/eller aktiviteter knyttet tiloppdrettsvirksomhet.

Effekten av interaksjoner med villfisk og effekten av de fleste sjukdomsorganismer på de villepopulasjonene er imidlertid lite undersøkt, noe som gjelder i minst like stor grad forsjukdommer som er knyttet til oppdrett av marine arter.

Nye sjukdommer blir imidlertid jevnlig påvist. En av disse nye og til dels ukjentepåvirkningsfaktorene er mikrosporidien Paranucleospora theridion (PT), som mestsannsynlig sprer seg ved hjelp de to kjente lakselusene Lepeoptheirus salmonis og Caliguselongatus. PT gir inflammasjoner av alle vitale organ hos både oppdrettsfisk og villfisk. Itillegg fører den til immunsuppresjon og økt smittesannsynlighet for andre sykdommer.Microsporidien smitter via alle stadier av lusen (både L. salmonis, C. elongatus og C. curtus)

5


og spres via egg til omgivelsene. Parasitten har trolig vært av betydning siden slutten av 90tallet og gir nye perspektiver på konsekvensen av lakselusinfeksjoner utover den direkteskaden fra lusa alene. Lusa er hovedvert for parasitten. Undersøkelser på vill laks og aure,viser at dødeligheten som følge av denne microsporidien er svært høy og egnet til å forklarebestandsutviklingen av vill laksefisk de siste årene. Samtidig finner en opptil 100 prosentprevalens i foruroligende mange oppdrettsanlegg opp til Nordlandskysten.Det er på denne bakgrunn all grunn til å anta at også spredning av sjukdom utgjør en alvorligtrussel mot bestander av vill fisk og at slik spredning allerede kan ha bidratt til å svekkebestander av villfisk i betydelig grad.

KonklusjonTil tross for stadig bedre teknologi og rutiner i oppdrettsnæringen er innslaget av rømtoppdrettslaks i elvene alt for høyt.

Synkroniserte lusebehandlinger i belastede regioner har ført til at lusenivået i merdene er nedepå 0,04 lus pr laks. Allikevel er påslaget av lus på vill smolt av laks og sjøørret over dødelignivå. Lakselus som vektor for andre patogener ble påpekt av DN første gang i forrigeårhundre. Nå er imidlertid dokumentasjonen så vidt overbevisende at ethvert forsøk påytterligere oppskalering av oppdrettsproduksjon i nærområder eller utvandringsområder tilanadrome villfiskpopulasjoner (laks, sjøørret og sjørøye) er uforsvarlig.

På denne bakgrunn og av "føre var"-hensyn mener vi at produksjonen i norsk lakseoppdrettikke bør økes på det nåværende tidspunkt. Infeksjonen av lakselus hos villfisk må bringes nedpå et bærekraftig nivå og utvikling av en steril oppdrettslaks må gjennomføres før nyekonsesjoner innvilges. Genbanken må utvides for å kunne ta inn villaksbestander som ennåikke er negativt påvirket av effekter fra oppdrettsnæringen. De foreslåtte tiltakene og andreavbøtende tiltak bør vurderes gjennomført umiddelbart. Miljøvernmyndighetene vil på sinside redusere fisket, øke fiskeoppsynet og bestandsovervåkningen.

Med hilsen

Yngve Sigurd Svarte Heidi HansenDirektør Artsforvaltingsavdelingen

Kopi til:MiljøverndepartementetSFT

6


7

1995

2100

-<50

%-<

50%

-<50

%-5

0-75

%W

50

-75%

S-s

o-7s

%

75-9

0%75

- 90

%75

-9o

-95%

-.90

-95%

.

4,-9

0-95

9:

->95

%->

95%

i->

95%

Fig

ur

1. M

odel

leri

ng

av

den

regi

onvi

se

gyte

best

ande

n av

lak

s i N

orge

et

ter

gyti

ng

i 19

95,

2004

og

2100

. F

arge

skal

aen

angi

rbe

regn

et p

rose

ntan

del

gyte

fisk

med

vill

aksb

akgr

unn.

For

åre

t 21

00 e

r tr

ende

ne f

ram

skre

vet

ved

å tr

ekke

årl

ige

røm

min

gsan

dele

r ti

lfel

dig

blan

t de

reg

ionv

ise

bere

gnin

gene

i t

idsp

erio

den

1989

-200

4. Kild

e:

NIN

A

Bes

øks

adre

sse:

Tel

efo

n:

Vid

eoko

nf:

Inte

rnet

t :S

aksb

ehan

dle

r:T

unga

slet

ta 2

73 5

8 05

00

73 9

0 51

40

ww

w.d

irnat

.no

Hei

di H

anse

nP

ost

adre

sse:

Tel

efak

s:E

-po

st:

Tel

efo

n:

N-7

485

Tro

ndhe

im73

58

05 0

1P

ostm

otta

k@di

mat

.no

73 5

8 07

06

VeterinærinstituttetNational Veterinary Institute

Fiskeridirektoratetv/Anne OslandPostboks 185 Sentrum5804 BERGEN

Ref:200900464

Oslo

Ullevålsveien 68Postboks 750 Sentrum - 0106 Oslo

Sentralbord 23 21 60 00 - Faks 23 21 60 01

Vår ref. Dato09/01074 8. juli 2009

VURDERING I FORBINDELSE MED TILDELING AV TILLATELSER TIL AKVAKULTUR AV LAKS, ØRRET OGREGNBUEØRRET 2010 RUNDEN

Vi viser til bestilling fra Fiskeri- og kystdepartementet av 4. juni med ref 200900464 og til e-post fraFiskeridirektoratet 7.juni. Veterinærinstituttet er i første omgang bedt om å gi en foreløpig vurdering på etoverordnet, nasjonalt nivå om mulighetene for kapasitetsvekst i 2010. Veterinærinstituttet vil i sinbehandling av denne saken begrense seg til å kommentere de forhold som kan ha helsemessige ogvelferdsmessige implikasjoner.

Helsesituasjonen for oppdrettsfisk

Veterinærinstituttet har i de senere år samlet informasjon om helsesituasjonen hos oppdrettsfisk i Norge ogpresentert dette i egen rapport "Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk". Denne rapporten er basert på data fraVeterinærinstituttets egne undersøkelser og på informasjon fra Mattilsynet, fiskehelsetjenester og private ogoffentlige laboratorier.

Hovedkonklusjonen fra rapportene de siste årene er at helsesituasjonen for norsk oppdrettsfisk har vært oger relativt god. Dette gjelder spesielt bakteriesykdommer hos laksefisk og kommer bl.a. til uttrykk ved sværtlavt forbruk av antibiotika. Imidlertid viser rapportene en bekymringsfull utvikling ved at forekomsten avsykdommer forårsaket av enkelte virus og andre smittestoffer øker. Rapportene viser også et stadig merkomplekst sykdomsbilde, som i tillegg til kjente sykdomstilstander også omfatter mulige nye sykdommerunder utvikling. I flere tilfelle synes samtidig infeksjon med flere smittestoffer å bidra til redusert tilvekst ogøkt dødelighet. Dette kan tolkes som næringen mangler en grunnstruktur som er helsemessig robust.

Sykdommer

De siste årene har det vært en problematisk utvikling, ikke minst når det gjelder virussykdommenpankreassyke (PD) og lakselusinfeksjoner. Den senere tids utbrudd og spredning av infeksiøs (lakseanemi) ILAi Troms har også vært alvorlig. For PD har det særlig vært Vestlandet og Nord-Vestlandet som har hatt enutvikling vi har funnet grunn til å følge nøye. Sykdomstapene har vært betydelige innen disse regionene.Sammen med Mattilsynet har næringen satt i gang en rekke tiltak med sikte på å bekjempe og reduserebetydningen av denne virussykdommen, samt hindre videre spredning. Veterinærinstituttet arbeider medevalueringen av bekjempelsesplanene. Dette er et komplisert arbeid, og det er først over noe tid vi vil kunnetrekke sikre konklusjoner.

Når det gjelder lakselus, er det de siste årene registrert resistensutvikling som kan settes i sammenheng medbehandlingsfrekvens og behandlingsmetode. Grunnlagstall over antall behandlinger (Havbruksdata) viser atenkeltregioner har en langt høyere behandlingshyppighet en andre regioner, noe som i seg selv kan økerisikoen for resistensutvikling. Både næring og tilsyn har i løpet av det siste året lagt ned et betydelig arbeid

www.vetinst.no • Fakturaadresse Postboks 1509, 7435 Trondheim • Bank 7694 05 12030 • Organisasjonsnr. 970 955 623 MVA

for å bedre situasjonen. Imidlertid gjenstår det mye arbeid med implementeringen av nybehandlingsmetodikk og nytt utstyr.

Veterinærinstituttet mener at en helhetlig forebyggings- og bekjempelsesstrategi for de viktigstesykdommene må på plass før næringen gis muligheter for videre vekst.

Svinn i sjøvannsfasen

I en nylig avlagt dr. gradsavhandling av Arnfinn Aunsmo, angis samlet tap (døde, rømt fisk, uregistrert tap ogutkast ved slakteri) i sjøvannsfasen å være nærmere 20 %. En stratifisering på smolttype viser at tapetfordeler seg med ca 23 % for 0-åring smolt og ca 17 % for 1-årigene. Fiskeridirektoratet oppgir det samledeantall tapte individer til nærmere 40 millioner, hvor mer enn 90 % av tapet skyldes dødelighet. Erfaringer fraFærøyene viser at det under tilsvarende produksjonsforhold er fullt mulig å redusere svinnet.

Sykdomssituasjonen for oppdrettslaks i Chile er i dag dramatisk. Forut for dette har det vært en betydeligøkning i svinn i chilensk oppdrett, utrykt som produksjon pr sjøsatt smolt. Vi mener derfor at slike tall kanvære en helseindikator. Veterinærinstituttet tilrår derfor at det totale produksjonsvolumet ikke økes førdette svinnet er redusert til et akseptabelt nivå.

Smittereduksjon

Dagens konsesjonsordning er basert på MTB. En maksimal utnyttelse av MTB stimulerer til flytting av sjøsattfisk, ettersom fisken vokser til. Dette er prinsippielt en uheldig konsekvens av MTB-ordningen, idet flyttingmedfører økt risiko for utvikling av sykdom og spredning av smittsomme agens. Dette betyr at full utnyttelseav en konsesjon krever flere avlastningslokaliteter som alle må inkluderes i en og samme smittemessigeenhet.

Vi har i dag ingen fullstendig kunnskap om smitteproduksjon og smitteutskillelse hos oppdrettsfisk. Menspredningsmodeller for ILA, PD og HSMB viser at antall fisk på en lokalitet uttrykker smittepresset fralokaliteten bedre enn samlet biomasse. Fra en generell smittespredningsvurdering er dette logisk rentbiologisk, ettersom smittemengden som utskilles fra en gruppe individer er avhengig av antall utskillere(antall individer) og ikke størrelsen på individene. Denne betydningen av antall smittede individer erallerede implementert i lakseluskontrollen hvor tiltaksgrensen er rettet mot lus pr fisk og ikke lus pr kg fisk.For å redusere smittepåvirkningen til omgivelsen (inkl nabolokaliteter) er det derfor viktig å inkludere antallindivider som tillates på en lokalitet i framtidige konsesjonsgrenser.

Smitte kan spre seg horisontalt gjennom vannmassene, enten passivt via vannstrømmene/ tidevannet ellermer aktivt ved hjelp av vektorer (for eksempel fisk). Dette betyr at lokaliteter står vannmessig i kontakt medhverandre og kan påvirke hverandre. Kartlegging av vann- og smittekontakt mellom lokaliteter ved bruk avhydrografiske smittemodeller er derfor viktig, enten for å etablere fornuftige fortetninger i et område ellerfor å forhindre kontakt mellom enheter. Økt forståelse og kartlegging av horisontal smittekontakt kan brukesfor å styre hvor og hvordan lokaliteter utplasseres i forhold til hverandre, og i forhold til andre resipienter.Dette kan bidra til å synliggjøre antall lokaliteter og hvilken anleggsstruktur et område kan tåle(smittemessig bærekraft).

Betydning av næringsstruktur for bekjempelsestiltak

I løpet av de siste årene har det blitt en større bevissthet om at næringen må samarbeide om driftsrutinersom brakklegging, generasjonsadskillelse, flytting, behandling o.a. i områder som utgjør smittemessigeenheter ("single bay management"). I noen områder (Hardanger) har næringsstrukturen utgjort et problemfor å gjennomføre dette. En tildeling av nye konsesjoner kan derfor tenkes brukt for å stimulere tilnystrukturering av slike problemområder.

Både økt tetthet av fisk/ biomasse per lokalitet, samt etablering av flere lokaliteter der det holdes fisk vilvanskeliggjøre håndheving av lovverket som regulerer tiltak mot smittsom sykdom. Det er også sannsynlig attapene ved sykdomsutbrudd, og da i første rekke som følge av infeksjoner, vil øke ved større tetthet avlokaliteter i drift og økt biomasse/ økt antall fisk på hver lokalitet. Dersom det åpnes for drift på flerelokaliteter, enten ved at utnyttelsesgraden øker på eksisterende lokaliteter (" reservelokaliteter") eller vedat det etableres nye, vil det føre til at opprettelser av bekjempelsessoner og observasjonssoner ved utbrudd


av smittsom sykdom vil omfatte flere lokaliteter. Sykdomsutbrudd vil følgelig få større konsekvenser enn vedopprettholde antall lokaliteter i drift på dagens nivå.

Økt utnyttelsesgrad av eksisterende lokaliteter og etablering av nye lokaliteter med høyere utnyttingsgrad vilogså vanskeliggjøre bekjempelsestiltak ved utbrudd av smittsom sykdom. I de fleste tilfeller vil effektivbekjempelse av smittespredning fra sjukdomsutbrudd inkludere utslakting av all fisk innenforbekjempelsessona og påfølgende brakklegging av hele sona i ei lengre periode. For å kunne begrense denegative konsekvensene av slike tiltak for berørte oppdrettsselskap, er det nødvendig å kunne disponerealternative lokaliteter med tilstrekkelig avstand fra smittesona der ny drift kan settes i gang.

Flytting av fisk utgjør en klar risikofaktor for smittespredning. En oppdeling av Norge i selvforsynteproduksjonsområder vil bidra til å redusere denne risikoen. En konsesjonstildeling som stimulerer til dette vilkunne bidra til en helsemessig mer robust næringsstruktur

Helsesituasjonen for villfisk

Det har lenge vært diskutert hvordan helsesituasjonen i oppdrettsnæringen påvirker vill laksefisk. Til nå hardet manglet systematisk overvåking og undersøkelser for bestandseffekter av sykdom og parasitter påvillfisk. Først når dette er satt i system, vil en kunne vurdere om oppdrettsnæringen er bærekraftig i forholdtil påvirkning på villfisk.

Unntaket er lakselus, hvor det gjennom en årrekke er gjennomført undersøkelser av infeksjonsbelastningerpå vill laksefisk. Det er bred enighet om at lusesituasjonen for oppdrettsfisk påvirker villfisken og at risikoener knyttet til det totale antall modne hunnlus som produseres i oppdrettspopulasjonen. Resultater publisert iNINA rapport 447 (Nasjonal lakse(usovervåkning 2008 ...) viser at det er noe variasjon langs kysten, menforfatterne konkluderer med at: "Utvandrende laksesmolt og sjøørret møter imidlertid generelt et forhøyetinfeksjonstrykk i ytre fjord- og kystområder. Den totale biomassen av oppdrettslaks kan derfor være så høyav selv "lovlige" luseantall pr fisk ikke er tilstrekkelig til å redusere infeksjonstrykket til et bærekraftignivå.." Dette gir, sammen med andre observasjoner langs kysten, klare indikasjoner på at betydningen avlakselusinfeksjoner på villfiskens helse og overlevelse er uakseptabelt høy. Den offisielle fangststatistikkenfor laks og sjøørret (Direktoratet for naturforvaltning, Lakseregisteret) viser en reduksjon i fangst av sjøørreti 2008 ned til 10-20 % av fangstvolumet for få år siden for Vestlandet og Trøndelag. Bestandsreduksjonen harført til fredning av mange vassdrag i de samme områdene. Det er ikke entydig vist at lakselus fra oppdrett erden eneste årsaken, men en rekke undersøkelser indikerer at dette er sterkt medvirkende.Mattilsynet og næringsaktører har satt inn tiltak, men disse må evalueres, og det kan være behov forytterligere tiltak mot lusebelastningen før kravene til bærekraft kan sies å være oppfylt.

Inntil det er på plass, har vi valgt å tolke helseindikatorer (som uregistrert svinn, registrete sykdomsutbruddhos oppdrettsfisk, registrete parasittforekomster og sykdomstilfeller hos villfisk) dit hen at økt smittepressmht sykdommer og parasitter kan ha bestandseffekter på villfisk. Først når det kan dokumenteres en positivutvikling for slike parametere, vil vi kunne vurdere å tilrå at det tildeles nye konsesjoner eller atproduksjonsvolumet økes.

Oppsummering

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at en eventuell produksjonsvekst skal skje innen miljømessigebærekraftige rammer. For Veterinærinstituttet vil helsesituasjonen for oppdrettsfisk og villfisk være viktigeindikatorer på miljømessig bærekraft.

Kartlegging av vann- og smittekontakt mellom lokaliteter ved bruk av hydrografiske smittemodellerkombinert med sykdomsdata kan brukes for å synliggjøre hvilken anleggsstruktur et område kan tåle(smittemessig bærekraft).

Flytting av fisk utgjør en klar risikofaktor for smittespredning. En oppdeling av Norge i selvforsynteproduksjonsområder vil bidra til å redusere denne risikoen. En konsesjonstildeling som stimulerer til dette vilkunne bidra til en helsemessig mer robust næringsstruktur

Det bør etableres en systematisk overvåking og undersøkelser for bestandseffekter av sykdom og parasitterpå villfisk. Når en slik overvåking er etablert, vil en bedre kunne vurdere om oppdrettsnæringen erbærekraftig i forhold til påvirkning på villfisk.


Svinn i sjøvannsfasen som skyldes sykdom, er i dag på et for høyt nivå. Veterinærinstituttet tilrår derfor atdet totale produksjonsvolumet ikke økes før dette svinnet er redusert til et akseptabelt nivå.

Norge har vært et foregangsland i arbeidet med å etablere et regelverk for akvakultur, inkludert helse ogsykdom. Både myndigheter og næring har bidratt i dette arbeidet. Helsesituasjonen innen næringen ogtrusselen overfor villfiskbestanden har imidlertid utviklet seg på en slik måte at det bør iverksettes tiltak avgrunnleggende karakter for å sikre en bærekraftig utvikling av norsk fiskeoppdrett.Veterinærinstituttet mener at en helhetlig forebyggings- og bekjempelsesstrategi for de viktigstesykdommene må på plass før næringen gis muligheter for videre vekst.

Med hilsen

Brit Hjeltnesavd. dir.Avd. for fiske- og skjellhelse - regionale laboratorier


• Statens forurensningstilsyn• Norwegian Pollution Control Authority

FiskeridirektoratetStrandgaten 229, PB 185 Sentrum5804 BERGEN

Dato: 29.06.2009 ØO `) /13 3 -vår ref.: 2009/6 008

Deres ref.:

Saksbehandler: Hilde Skarra, telefon: 2257 36 57

Statens forurensningstilsyn.Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo

Besøksadresse: Strømsvaien 96

ITelefon: 22 57 34 00

Telefaks: 22 67 67 06

E-post: [email protected]: www.sft.no

Vurderinger i forbindelse med tildeling tillatelser til akvakultur av laks, ørret og.regnbueørret i 2010 - Innspill fra SFT

Vi viser til deres e-mail av 7. juni med henvisning til bestilling fra FKD datert 4. juni d.å.i forbindelse med tildeling av tillatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret i2010. Vi takker for forespørsel om SFTs miljøvurderinger i denne saken.

På bakgrunn av at SFT arbeider med en egen forskrift i forhold til etablering og utvidelserav akvakulturvirksomhet, har vi valgt å svare kort på denne henvendelsen.

Utslipp fra akvakulturvirksomhetSFT viser til at utslippene av næringssalter fra akvakulturvirksomhet har økt betydelig desiste årene. Akvakultur er den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter(nitrogen og fosfor) på strekningen Lindesnes - grensa til Russland.

Når forspill og ekskrementer slippes direkte ut i vannforekomstene, gir dette engjødslingseffekt i vannmassene. Dersom utslippet blir for stort i forhold til detvannmassene kan tåle, vil det få følger både for de organismene som lever der og detomkringliggende miljø. Flere steder på Vestlandet og enkelte områder i Nord-Norge er detpåvist at forurensningssituasjonen ikke er god og at dette kan skyldes overgjødsling. SFTer bekymret for at de økte tilførslene av næringssalter fra akvakulturvirksomhet skal føretil ytterligere tilfeller av eutrofiering. I kombinasjon med økende sjøtemperaturer kanutslipp fra akvakulturvirksomhet føre til overbelastning i allerede sårbare resipienter.

Det er en sammenheng mellom produksjon (antall/biomasse) og miljøpåvirkning.Regulering i forhold til resipientens bæreevne er en forutsetning for videre ekspansjon avoppdrettsvirksomhet i Norge.Vi ser at utviklingen innen akvakulturnæringen går mot større ansamlinger i klynger.Slike klyngeanlegg kan ha en stående biomasse på opptil 10-12 000 tonn. SFT mener detmå utvises stor forsiktighet ved tildeling av nye tillatelser som medfører at eksisterende

Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.: 970 935 657

• Side 2 av 2•

anlegg utvides til stor-skala anlegg, fordi produksjonen kan bli større enn lokalitetensbæreevne.

Avsluttende kommentarNår det gjelder SFTs vurderinger i forhold til tildelinger av nye tillatelser i 2010 viser vitil arbeidet med egen forskrift som omhandler regulering av akvakulturvirksomhet iforhold til etablering og utvidelser. Forslaget til ny regulering omhandlerforurensningsmessige forhold. SFT mener det er viktig at tildelinger av nye tillatelser forlaks, ørret og regnbueørret blir styrt mot områder som har god miljøtilstand.

Klimaendringer og stigende sjøtemperaturer i overflatevann kan være problematisk iforhold til krav i akvakulturdriftsforskriftens § 19 om god vannkvalitet og godfiskevelferd. Dette er forhold som det bør tas hensyn til ved nye tildelinger av tillatelser.

SFT vil også fraråde tildeling av nye tillatelser som medfører utvidelser til meget storeanlegg, som kan medføre nedklassifisering av vannforekomsten miljøtilstand som følgeav overgjødsling.

Med hilsen

Marit Kjeldby v e S byeavdelingsdirektør ksjonssjef

W#

6

Mattilsynets anbefaling - Regjeringen.no...3.2.1 Sykdomssituasjonen generelt - Mattilsynets anbefaling Deler av tekst fra 2008 ; Ut fra en smittemessig vurdering vil Mattilsynet generelt

Documents