Mat- og kornproduksjon i global sammenheng

Norsk matproduksjonsett i en global sammenheng

Eivind Hageberg

Fagmøte plantekultur, 10. februar

AgriAnalyse og rapporter på K

Norsk matproduksjon i en global sammenheng

• Internasjonale trender

– Produksjon

– Forbruk

– Lager

– Handelsstrømmer

• Norsk matproduksjon?

– Importavhengighet i ulike former og fasonger

Korn utgjør en stor del av kaloritilgangen

Global kornproduksjon, forbruk, lager

0

200

400

600

800

1,800

2,000

2,200

2,400

2,600

Mill. tonnMill. tonn

Lager (høyre akse) Produksjon (venstre akse) Forbruk (venste akse)

Hveteproduksjon, forbruk og lager

0

50

100

150

200

250

0

100

200

300

400

500

600

700

800

Mill. tonnMill. tonn

Lager (høyre) Produksjon (venstre) Forbruk (venstre)

Lager som antall dager forbruk

Totale kornlagre 84 dager

Hvetelagre 87 dager

- hvetelagre hos eksportører 50 dager

Andel til de tre største eksportland

Produkt

(total produksjon)

Andel

i handel

Tre største eksportland

(andel av total eksport)

De tre største

importland

Hvete (709 mill. tonn) 20 % Australia, USA, Canada (46 %) Egypt, Brasil,

Indonesia

Ris (492 mill. tonn) 8 % Thailand, Vietnam, India (63 %) Nigeria, Kina, Iran

Oljefrø (502 mill. tonn) 26 % Brasil, USA, Canada (74 %) Kina, EU, Mexico,

Global kornhandel og produksjon

0 500 1000 1500 2000 2500

Totalt

Mais

Hvete

Ris

Bygg

Sorghum

Mill. tonn

Handel prognose 2013/14 Total produksjon 2013

Handelsbalanse for mais, hvete og oljefrø 2013/14 (mill. tonn)

Globale kornmarkeder

• Høy produksjon

• Fortsatt forbruksvekst, lavere enn produksjonen

• Lageroppbygging

• Høyere handel, men få store eksportører

Globale faktorer og trender

• Voksende etterspørsel

– Befolkning

– Voksende middelklasse

– Biodrivstoff

• Klimaendringer

Hveteprisindeks (januar 2000 = 100)

0

100

200

300

400

500

Kornforbruk og kornproduksjon 2012/13 – 2018/19

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2000

2050

2100

12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19

Produksjon Forbruk

Klimaendringer

• Lekket IPCC-sammendrag

• Temperaturøkninger på 1 C eller mer vil gi lavere avlinger totalt.

• Tilbud: 0-2 % reduksjon per tiår til 2100

• Etterspørsel: 14 % økning per tiår til 2050

Eksportrestriksjoner 2007-2010Land Vare Tiltak brukt

Argentina Hvete, mais, soyabønner, solsikkefrø Skatt, kvote, forbud

Kina Ris, hvete, mais, mjøl Skatt, kvote/lisens

India Basmatiris, vanlig ris, hvete Minimumspris på eksportvare, skatt,

statlig handelsselskap, forbud, kvote

Egypt Ris Skatt, kvote, forbud

Pakistan Basmatiris, vanlig ris, hvete Minimumspris, skatt, kvote, forbud

Russland Hvete, mais, bygg, mjøl, raps Skatt, forbud

Ukraina Hvete, mais, bygg Kvote

Vietnam Ris Minimumspris, kvote, forbud, skatt,

statlig handelsselskap

20 andre

land

35 produkter påvirket, i hovedsak korn,

men også sukker, bønner, olje, storfe

32 tilfeller av forbud, 1 minimumspris,

1 skatt, 1 statlig handelsselskap

Globale faktorer og Norge

• Tilgang på nok korn og oljefrø?

• Rimelig pris på korn og oljefrø?

• Riktig å kjøpe varene fordi vi kan?

• Hvor avhengige av fungerende internasjonale markeder er vi?

Selvforsyning – noen definisjoner

Selvforsyningsgrad:

(Norsk produksjon– eksport)

Engrosforbruk

Selvforsyningsgrad korrigert for fôrimport:

(Norsk produksjon (uten fisk) – eksport (uten fisk))Engrosforbruk (inkl. fisk)

Selvforsyningsgrad 1990-2013

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

19

90

19

91

19

92

19

93

19

94

19

95

19

96

19

97

19

98

19

99

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

Selvforsyningsgrad Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr

Korn og norsk selvforsyning

• Fiskeforbruk i dag: 50 kcal/person/dag

• Alstadheimutvalget: 240 kcal/person/dag

= ca. 7 prosentpoeng høyere selvforsyning

• 9 % av total tilgang, ca. 5 ganger dagens forbruk. Mulig å øke ytterligere?

• Heller økt forbruk av korn, rotfrukt og melkeprodukter.

Korn og norsk selvforsyning

• Korn og kornvarer utgjør ¼ av tilgjengelig energi i Norge.

• Norsk kornproduksjon hovedkilde til variasjon i selvforsyningsgrad.

Norsk kornproduksjon 1975-2013

1976: 846 000

2013: 892 500

0

200,000

400,000

600,000

800,000

1,000,000

1,200,000

1,400,000

1,600,000

1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Tonn

Norsk kornareal 2003-2013

2,600,000

2,700,000

2,800,000

2,900,000

3,000,000

3,100,000

3,200,000

3,300,000

3,400,000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013*

Korn og norsk selvforsyning

• Varig lavere kornproduksjon = varig lavere selvforsyningsgrad.

• Høyere import av råvarer til kraftfôr = lavere selvforsyningsgrad (korrigert for fôrimport)

Risiko = konsekvens og usikkerhet

Konsekvens

Lav Middels Høy

Usi

kk

erh

et

Lav 0-10 %

reduksjon av

kornimport

11–49 %

reduksjon av

kornimport

50–100 %

reduksjon av

kornimport

Middels

Høy

Norge og kornet

• Lav og fallende kornproduksjon

• Kort sikt: Mye internasjonalt, tilbake til «normalt» vær.

• Lengre sikt: Urolighet nasjonalt og internasjonalt

• Risiko: Konsekvens, ikke bare usikkerhet.

Hvordan påvirkes norsk matproduksjon av globale trender?

• Konkurranse i det norske markedet

• Økt konkurranse om nødvendige råvarer

• Klimaendringer osv.

Matkornforbruk –med og uten importerte ferdigvarer

-

50,000

100,000

150,000

200,000

250,000

300,000

350,000

400,000

450,000

500,000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Tonn

Matkornforbruk norske møller (tonn) Totalt matkornforbruk (inkl. RÅK)

Norskandel til møller og i maten

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012

Norskandel i korn til norske møller

Norskandel i det totale kornforbruket (inkl. RÅK)

Korninnhold (tonn) i importerte RÅK-varer (1988-2013)

-

20,000

40,000

60,000

80,000

100,000

120,000

140,000

19

88

19

89

19

90

19

91

19

92

19

93

19

94

19

95

19

96

19

97

19

98

19

99

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

Deiger, kakemiks o.l. Pasta Brød, kjeks, knekkebrød

Forbruk av norske jordbruksråvarer i produksjonen av RÅK-varer (mill. l/kg)

31

Råvare 2010 2011 2012 Andel av total

produksjon i

2011

Andel av total

produksjon i

2012

Korn 149,9 22,3 117,3 61,9 % 71,4 %

Frukt og

bær

3,5 3,1 3,7 20,1 % 19,3 %

Melk 217,9 214,3 209,6 14,5 % 14,0 %

Egg 6,3 5,5 6,3 9,3 % 10,1 %

Potet 14,7 12,6 12,1 5,2 % 4,8 %

Kjøtt 2,3 2,8 2,8 1,2 % 1,1 %

Kilde: Orkla/NILF

Råvarepris er en av flere viktige faktorer som påvirker importen av brød og brødvarer

Kilde: Norske Felleskjøpet

Forbruk av kraftfôrressurser

0

200,000

400,000

600,000

800,000

1,000,000

1,200,000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Tonn

Karbohydratråvare norsk Karbohydratråvare import Protein, norsk

Protein, import Fett, mineraler og vitaminer

Forbruk og norskandel matkorn og kraftfôrråvarer 2013/14 (prognose

Total forbruk Norskandel i %

Matkorn 462 000 38 %

- estimert korn i importerte RÅKprodukter (2013) 124 000 0 %

Kraftfôr 1 970 000 42 %

- derav karbohydratråvare 1 409 000 52 %

Totalt 2 432 000 41 %

Norsk matproduksjon i en global sammenheng

• Hvorfor ha norsk matproduksjon?

– Behov for mat i verden

– Sikkerhet 1: Tilgangsrisiko

– Sikkerhet 2: Prisrisiko

• Hvordan påvirkes norsk matproduksjon?

– Konkurranse i det norske markedet

– Økt konkurranse om nødvendige råvarer

– Klimaendringer

Takk for meg