Margunn Aanestad

Margunn Aanestad

Hvorfor er store IKT-systemer så vanskelige å lykkes med?

12. februar 2014

2

3

4

IKT

”VERKTØY”

”LØSNING”

”VIRKEMIDDEL”

PROBLEM ?

UTFORDRING ?

”Klinisk Arbeidsflate”, Oslo Universitetssykehus

5

”Dag 1” – 1. januar 2010 – Organisatorisk/administrativ fusjon”Dag 2” - 1. juni 2010 – ”IKT-systemene skal være på plass”

Mai 2011- Prosjektet kanselleres (kostnad ~160 mNOK)Aug 2012- Beslutter å innføre DIPS (2014), estimat 573 mNOK

6

Fra ”greenfield” til ”brownfield” systemutvikling

Vi mangler ”lærebøker” for komplekse IKT-prosjekter !

Informasjons-infrastrukturer (II)• II-begrepet i kontrast til ”informasjonssystem”

– Ikke ett enkelt, men mange IS– Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS

(flere organisasjoner)– Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få)

bruksområder, men med (potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter

– Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp)– Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel

brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter)

• Dette medfører: – Heterogenitet, avhengigheter, en annen dynamikk– Dette utfordrer tradisjonelle tilnærminger/metoder

Vårt forskningsfokus

• Komplekse IKT-systemer og informasjons-infrastrukturer (II)

• Hvordan forstå og håndtere ”sosio-teknisk kompleksitet”?– Hvordan utvikle, implementere, skalere,

håndtere informasjonsinfrastrukturer? – Hvilke overordnede arkitekturer lar seg

realisere/implementere/endre ?– Hvordan spiller ulike typer reguleringer

(juridiske, økonomiske, institusjonelle) inn på informasjonsinfrastrukturene?

• (GI-gruppen, Institutt for Informatikk)8

Min egen forskning (helse)

• Telemedisin i samhandling (lyd/bilde)– Samarbeid og opplæring av kirurger– Sunnaas sykehus – oppfølging av pasienter,

støtte til distribuert rehabilitering

• Digitalisering av sykehus-systemer– Rikshospitalet: overgang fra papirbasert til digital

journal

• Etablering av pasient-retta løsninger– Pasient-grensesnitt mot sykehus-journal, sikker

mail-kommmunikasjon, egenarkiv, m.m. 9

Vi hører ofte at:”Vi må ha sterkere styring!”

• ”Vår vektlegging av lokal læring bør leses som en kritikk av dagens diskurs, som anser sterkere styring, fastere grep og mer konkrete krav for å være løsningen på innføringsproblemer.” (s. 169)

Ikke ”utrulling”, men lokal ”rotfesting” av ny teknologi:• Tilpasning,

eksperimentering og læring etter implementasjon

• Endring av IKT-løsningen, arbeidsrutiner, organisering, kunnskap osv.

Nasjonale, sentralt styrte initiativer

• Utfordring: ”Kollektive handlingsdilemmaer”– Individuell rasjonalitet -> kollektiv irrasjonalitet– ”Sitte på gjerdet”

• Påstand: tradisjonell tilnærming er sårbar for denne type dilemmaer.

• Spørsmål: Kan man prosjektere slik at man unngår dilemmaene?• Alternative strategier

• Eksempler på alternative strategier: • Fürst Forum, ”Blårev”, Well Interactor, Nord-Norsk Helsenett

• Storbritannia: • Summary Care Record (England) versus Emergency Care Record (Skottland)

• Danmark: • GEPJ versus SUP (e-journal i sundhed.dk)

• Alternative strategier er:– Problemløsende heller enn visjonære – Prioritering og sekvensering av mål, ikke alt på en gang.– Kobler investering og gevinst tettere (for hver deltaker)– Minimere avhengigheter av eksterne parter– Ikke ” politiske” men ”organisk” definerte milepæler

Eksempler på alternative strategier:

• ”Kultivering av installert base”– Kultivering – motsats til ”konstruksjon”

• ”Bootstrapping”– Bruk det du har, ikke gjør deg avhengig av det du

ikke har. ”Deliver a better today, rather than promise a better tomorrow”.

• ”Fleksibel standardisering”– En selvmotsigelse? Hierarki av standarder

(lokale behov), gateway-standarder

14

EPJ i Danmark

• Sundhedstyrelsen:– Grundstruktur for

EPJ (G-EPJ) – Avsluttet

• Vejle, Viborg og Århus amt– Standardiseret

Udveksling av Patientdata (SUP)

– I dag: e-journal i sundhed.dk

15

Hva karakteriserer vellykkede prosjekter?

– Gir rom for langvarige prosesser preget av læring, ikke ovenfra og ned-kontroll

– Tar hensyn til eksisterende systemer: transisjons- eller migrasjons-strategi like viktig som å definere målbildet

– Tenker ikke ’utrulling’, men ’innrullering’ – erkjenner at det er en ’politisk’ prosess hvor interessemotsetninger (knyttet til kostnader og gevinster) må håndteres

16

Virker det?

• HISP (Health Information Systems Program)– www.hisp.uio.no

• Aksjonsforskning for informasjonshåndtering i primærhelsetjenesten i utviklingsland– Startet i post-apartheid Sør-Afrika 1994– Deltakende prototyping, kapasitetsbygging, nord-

sør-sør-nettverk– Åpen kildekode, lav ressursbruk (studenter)

17

Dental unit 1PAWC

City HealthClinic 1

54 private medical pract.

GeriatricServices

MOU(Midwife&

obstetric unit)PAWC

23 private dental pract.

12 private pharmacies

Private hospital:31 medical specialists

Day HospitalDNHPD

UWC OralHealth Centre

City HealthClinic 2

City HealthClinic 3

City HealthClinic 4

City HealthClinic 5

Dental unit 2PAWC

Dental unit 3PAWC

12-15 NGOs

SchoolHealth

DNHDPPretoria

Groote SchuurHospital

PAWC

DNHDPWestern Cape City Health

MITCHELL’S PLAIN DISTRICT

Environmentaloffice

MandalayMobile clinic

RSCYouth

Health Services

PsyciatrichospitalPAWC

RSC

Outsidehospitals

BirthsDeathsNotifiable diseases

New /emergingflow of information

South Africa after Apartheid: - fragmented and top down health structure - inequity in health services delivery

Problem: Reporting structure centralised

Vanlig problem:Mye data samles inn (og rapporteres oppover) men kommer ikke til nytte lokalt

DHMT

Kivunge

Gomani

Matemwe

Nungw

Chani

Mkokoti

Pwanimchangani

Kijini

Jongowe

District North A

Safe motherhood

Malaria

HIV/AIDS

Drugs

Nutrition

STI

EPITB

Statisticsunit

ETC.

Human resources

Zone (?)

DistrictHMIS

Kivunge

Gomani

Matemwe

Nungw

Chani

Mkokoti

Pwanimchangani

Kijini

Jongowe

Integrated HMIS

District North A

Safe motherhood

Malaria

HIV/AIDSDrugs

Nutrition

STI

EPI

TB

Statistics

Human resources

ZonalHMIS

CentralHMIS

Minister Of Health

Dir. Planning

Other directorsNationalStatistics

Other stake holders

Visjon: ”Information for Action” at lokale ledere bruker data til bedre styring av helsetjenestene

HISP – Health Information Systems Programme

Generell info: www.hisp.uio.nowww.dhis2.org

Nasjonal løsningProgramspesifikkPilot

24

25

26

Konklusjon

• IKT er ikke bare ”verktøy” eller ”virkemiddel” men en utfordring i seg selv– Vi må ’leve med’ kompleksitet– Standardisering og ’sterkere styring’ er ikke et

vidundermiddel– Vi må minimere kompleksitet, ikke skape det

• Alternative strategier: – kultivering, bootstrapping, fleksible standarder