This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
DRONNING MAUDS GATE 11TOTALREHABILITERTE PRESTISJE- LOKALER I HJERTET AV VIKA
KONGENS GATE 6SJØFARTSBYGNINGEN TOTALRENOVERES!
HOFFSVEIEN 1CEFFEKTIVE OG MODERNE KONTOR-LOKALER SENTRALT PÅ SKØYEN
ØSTRE AKER VEI 60 NYTT MILJØBYGG
Tekst: Krohnark
Den tradisjonelle oppbygningen av kontorlokaler har gjennomgått en dramatisk endring de siste årene. Der et bedriftslokale tidligere var sammensatt av cellekontorer hvis størrelse symboliserte den ansattes plassering i firmahierarkiet, består nå ofte lokalene av et åpent rom de ansatte, både praktikant og avdelingsleder, sitter side om side på like pulter.
Med kreative og suksessfulle bedrifter som Google og Microsoft i spissen har åpne planløsninger blitt den nye normen for det moderne kontoret. Faktisk viser undersøkelser at hele 70% av moderne kontorer er innredet på denne måten 1. Samtidig fylles aviser og tidsskrifter opp med den ene kritiske artikkelen etter den andre om alle de ufordelaktige sidene ved å slå ned alle vegger i bedriftslokalene. Som interiørarkitekter opplever vi ofte å få skylden for den stadig økende bruken av åpne landskap. Men er hensikten bak inn- føringen av åpne landskap å tilfredsstille interiør- arkitektens estetiske behov? Og er det virkelig slik at en romløsning fri for vegger er interiørarkitektens drøm?
Mange bedriftsledere og ansatte opplever kanskje usikkerhet ved flytting til et nytt kontorlokale. Med den åpne planløsningen som den nye normalen for dagens og fremtidens kontor, tenker kanskje mange at de likså godt kan utforme det nye lokalet selv i sam-arbeid med en møbelleverandør.
— Hvor vanskelig kan det egentlig være å kjøpe inn og plassere ut en rekke med kontorpulter i et stort åpent rom?
Andre igjen frykter kanskje at akkurat de skal bli utsatt for en interiørarkitekt som kommer valsende med luftige plantegninger og estetisk lekre bilder av Googles suksessfulle interiør som begrunnelse for hvorfor bedriften bare må ha «den trendy, åpne planløsningen». Mytene om interiørarkitektene er mange. I 2012 skrev komiker og reporter i P3 Gunhild Dahlberg den lett humoristiske artikkelen «Jeg er ikke redd for muslimer, jeg er redd for interiørarkitekter» 2. Hun kunne fortelle om interiørarkitekten som på begynnelsen av 2000-tallet invaderte P3 sine lokaler, og skamløst rev ned alt som kunne minne om vegger. Tilbake sto et interiør kjemisk rensket for både funksjon og alle
«koselige» effekter. Bildet av interiørarkitekten som en smakens bedreviter uten begrep om verken funksjon eller økonomi har festet seg godt blant satirikerne, og kanskje også blant folk flest. Men særlig riktig er det ikke. Vi er ikke estetiske bedrevitere som ønsker å påtvinge bedrifter verken åpne planløsninger eller trendy nips i sesongens farger. Vår rolle handler om å sette seg inn bedriftens behov, for å få en forståelse av både hvilke romlige funksjoner bedriften trenger og hvilke kvaliteter brukerne ønsker og har behov for i sitt miljø.
Kort fortalt er vårt hovedansvar ved utformingen av et nytt bedriftsinteriør å skape lokaler som sikrer under-bygning av identitet, verdier og ambisjoner, og lokaler som kan fungere som bedriftens ansikt utad.
Hvis vi tar et steg tilbake til det «trendy og åpne landskapet». Hvor kommer det egentlig fra? Ideen om det åpne landskapet ble faktisk utformet med noble hensikter. Tanken var at alle ansatte i en bedrift skulle få rikelig med dagslys og få lov til å sitte i store, åpne rom. En nyere argumentasjon om fordelen ved åpne
landskap er muligheten for dialog og spontant sam-arbeid med kollegaer, som man tidligere kun møtte i kantinen, hvis man var heldig. Den åpne planløsningen er på mange måter blitt selve symbolet på den kreative og sosiale arbeidsplassen.
Likevel øker kritikken. Ansatte som jobber i åpne landskap kan rapportere om mindre effektive arbeids-dager og større generell misnøye. I en undersøkelse utført av Stig Rusti i konsulentfirmaet Fourstep, ble det fremlagt at effektiviteten kunne synke med opptil 30% i det åpne landskapet 3. Så hva er det som ikke fungerer med den åpne planløsningen?
Å innrede et godt interiør handler ikke bare om å gripe fatt i det første og beste konseptet. Som interiør- arkitekt holder det faktisk ikke å vise til bilder av Microsoft eller Googles «kule» interiør, for deretter skape en blåkopi av disse i oppdragsgiverens lokaler.
— Interiørarkitektens rolle er å gripe fatt i bedriftens personlige filosofi og mål, for deretter å skreddersy lokaler som gjenspeiler og forsterker disse.
Likevel ser vi en økende bruk av åpne planløsninger i bedriftslokaler. Men i stedet for å skylde på Google eller den trendhungrige interiørarkitekten er nok den åpne planløsningen snarere en konsekvens av at vi lever og arbeider annerledes enn før. Med inntoget at den nye, digitale verdenen har menneskets livsstil blitt mer fleksibel i seg selv, og daglige gjøremål som å jobbe, spise, være sosial og slappe av er ikke lenger henvist til angitte rom.
Nå ønsker vi å ha muligheten til å utføre alle disse aktivitetene både på jobb, i hjemmet og på korte og lange reiser. Dette krever en langt mer fleksibel utforming i det offentlige miljø så vel som det private miljø. Vi har blitt mer mobile, og det er nødvendig at designet vi omgir oss med følger dette. Denne utviklingen har skapt en etterspørsel for multifunksjonelt design, både innenfor interiør, møbler, teknologi og produkter. Vi ser stadig oftere hvordan kontor ikke lenger består av lokaler utelukkende med kontorer, møterom og kantine, men er sammensatt av flere funksjoner – en hybrid. Tidligere måtte man ut av huset for å få seg en god kaffe eller nyte en hyggelig lunsj i inspirerende omgivelser. Nå ligger ofte kaffebaren i 1. etasje, kun en heistur unna. Det å gå i kantinen skal være et fullgodt tilbud som om man hadde valgt å gå på café i lunsjen. Selve kontorlokalet omfatter ulike arbeidsplasser som åpne prosjektbord og lukkede multirom med lounge-innredning. Alt dette for å skape det mest optimale arbeidsmiljø som inspirerer og stimulerer de ansatte, og skaper trivsel på jobb. Selv om innføringen av loungemøterom og lukkede multirom skaper fleksible løsninger som gir rom for flere arbeidsmåter, er dette ingen oppskrift for et vellykket interiør. Den får man kun ved å tilrettelegge alle rom etter bedriftens behov.
Mange vil nok påstå at den eneste grunnen til at åpne landskap har blitt så populært er den økonomiske gevinsten ved å kunne ha flere ansatte på færre kvadrat- meter. For noen bedrifter stemmer nok dette. I disse tilfellene er det faktisk interiørarkitekten som kan bidra til å skape et godt arbeidsmiljø, uansett hva ut-gangspunktet måtte være. Vår viktigste rolle er å sette menneskets behov i sentrum. Det er interiørarkitekten som jobber med å fremme kommunikasjonen mellom menneske og rom ved å utvikle et tydelig konsept, å skape et godt miljø for brukerne og gi interiører den identiteten og de kvalitetene de trenger for å møte menneskets krav til utfoldelse og videre utvikling. Interiørarkitekten har ansvar for å inkludere alle grupper som bruker en bygning i dag, og grupper som vil bruke bygningen i fremtiden. Gjennom sitt arbeid kan vi også avdekke ting som ikke fungerer i en organisasjon, både når det gjelder profilering og kommunikasjon innad i bedriften. Vår rolle er ikke bare å skape nye og praktiske løsninger, men å sørge for at det finnes rom for brukerne å utfolde seg innenfor gitte rammer.
— Derfor er det ekstra viktig å utvikle et interiør, ikke bare for, men med de som skal bruke det nye miljøet. Er åpne planløsninger interiørarkitektens drøm? Noen ganger. Men kun hvis det fremmer oppdragsgivers bedriftsidentitet og arbeidssituasjoner. Å skape et godt interiør handler ikke om å slå ned alle vegger, forsøke å kopiere noe man har sett ett annet sted eller legge sin tillitt til at en møbelleverandør kan gjøre
den jobben og skape gode rom. Det å innrede et godt kontorlokale handler om å se helheten mellom menne-skelige behov, dagens livsstil og fremtidens arbeids-metoder. I en flytteprosess er det viktig å hente inn den kompetansen man ikke har selv, kun da blir resultatet like vellykket som Googles lokaler er for Google.—ÅPENT LANDSKAP
– INTERIØRARKITEKTENS DRØM?
en artikkel om hva interiørarkitekten gjør – egentlig
Kilder:1. When One Size Does Not Fit All. Rethinking the Open: Office: www.archdaily.com/595033
2. Jeg er ikke redd for muslimer, jeg er redd for interiørarkitekter.www.dagbladet.no/2012/03/01/kultur/debatt/00-tallet/interior/20477250
PPB Office i Melbourne: PPB jobber innenfor regnskapssektoren, og kan ved første øyekast virke som et tradisjonelt kontor. Utformingen er derimot ikke basert på en standard mal, men er utarbeidet for å styrke firmaets profil, identitet og kjerneverdier, samtidig som lokalene understøtter de ansattes behov for ulike arbeidssoner. For å få en kontorinnredning som fungerer for det spesifikke kontoret er det avgjørende at bedriftens profil og behov ligger til grunn for utformingen.
Neue House New York: Neue House er et kontorlokale der flere mindre aktører/bedrifter kan leie arbeidsplass. Kontoret består av ulike arbeidssoner der ingen har faste plasser eller tilmålte soner, noe som leder til uventede møter og spontane samarbeid mellom de ulike bedriftene. Kontor-utformingen har blitt fremmet som fremtidens arbeidsplassløsning, spesielt innenfor de kreative bedriftene.
1
2
1
21
1
2
2 – www.malling.no Eiendomshuset Malling & Co – 3
Tekst: Krohnark
Den tradisjonelle oppbygningen av kontorlokaler har gjennomgått en dramatisk endring de siste årene. Der et bedriftslokale tidligere var sammensatt av cellekontorer hvis størrelse symboliserte den ansattes plassering i firmahierarkiet, består nå ofte lokalene av et åpent rom de ansatte, både praktikant og avdelingsleder, sitter side om side på like pulter.
Med kreative og suksessfulle bedrifter som Google og Microsoft i spissen har åpne planløsninger blitt den nye normen for det moderne kontoret. Faktisk viser undersøkelser at hele 70% av moderne kontorer er innredet på denne måten 1. Samtidig fylles aviser og tidsskrifter opp med den ene kritiske artikkelen etter den andre om alle de ufordelaktige sidene ved å slå ned alle vegger i bedriftslokalene. Som interiørarkitekter opplever vi ofte å få skylden for den stadig økende bruken av åpne landskap. Men er hensikten bak inn- føringen av åpne landskap å tilfredsstille interiør- arkitektens estetiske behov? Og er det virkelig slik at en romløsning fri for vegger er interiørarkitektens drøm?
Mange bedriftsledere og ansatte opplever kanskje usikkerhet ved flytting til et nytt kontorlokale. Med den åpne planløsningen som den nye normalen for dagens og fremtidens kontor, tenker kanskje mange at de likså godt kan utforme det nye lokalet selv i sam-arbeid med en møbelleverandør.
— Hvor vanskelig kan det egentlig være å kjøpe inn og plassere ut en rekke med kontorpulter i et stort åpent rom?
Andre igjen frykter kanskje at akkurat de skal bli utsatt for en interiørarkitekt som kommer valsende med luftige plantegninger og estetisk lekre bilder av Googles suksessfulle interiør som begrunnelse for hvorfor bedriften bare må ha «den trendy, åpne planløsningen». Mytene om interiørarkitektene er mange. I 2012 skrev komiker og reporter i P3 Gunhild Dahlberg den lett humoristiske artikkelen «Jeg er ikke redd for muslimer, jeg er redd for interiørarkitekter» 2. Hun kunne fortelle om interiørarkitekten som på begynnelsen av 2000-tallet invaderte P3 sine lokaler, og skamløst rev ned alt som kunne minne om vegger. Tilbake sto et interiør kjemisk rensket for både funksjon og alle
«koselige» effekter. Bildet av interiørarkitekten som en smakens bedreviter uten begrep om verken funksjon eller økonomi har festet seg godt blant satirikerne, og kanskje også blant folk flest. Men særlig riktig er det ikke. Vi er ikke estetiske bedrevitere som ønsker å påtvinge bedrifter verken åpne planløsninger eller trendy nips i sesongens farger. Vår rolle handler om å sette seg inn bedriftens behov, for å få en forståelse av både hvilke romlige funksjoner bedriften trenger og hvilke kvaliteter brukerne ønsker og har behov for i sitt miljø.
Kort fortalt er vårt hovedansvar ved utformingen av et nytt bedriftsinteriør å skape lokaler som sikrer under-bygning av identitet, verdier og ambisjoner, og lokaler som kan fungere som bedriftens ansikt utad.
Hvis vi tar et steg tilbake til det «trendy og åpne landskapet». Hvor kommer det egentlig fra? Ideen om det åpne landskapet ble faktisk utformet med noble hensikter. Tanken var at alle ansatte i en bedrift skulle få rikelig med dagslys og få lov til å sitte i store, åpne rom. En nyere argumentasjon om fordelen ved åpne
landskap er muligheten for dialog og spontant sam-arbeid med kollegaer, som man tidligere kun møtte i kantinen, hvis man var heldig. Den åpne planløsningen er på mange måter blitt selve symbolet på den kreative og sosiale arbeidsplassen.
Likevel øker kritikken. Ansatte som jobber i åpne landskap kan rapportere om mindre effektive arbeids-dager og større generell misnøye. I en undersøkelse utført av Stig Rusti i konsulentfirmaet Fourstep, ble det fremlagt at effektiviteten kunne synke med opptil 30% i det åpne landskapet 3. Så hva er det som ikke fungerer med den åpne planløsningen?
Å innrede et godt interiør handler ikke bare om å gripe fatt i det første og beste konseptet. Som interiør- arkitekt holder det faktisk ikke å vise til bilder av Microsoft eller Googles «kule» interiør, for deretter skape en blåkopi av disse i oppdragsgiverens lokaler.
— Interiørarkitektens rolle er å gripe fatt i bedriftens personlige filosofi og mål, for deretter å skreddersy lokaler som gjenspeiler og forsterker disse.
Likevel ser vi en økende bruk av åpne planløsninger i bedriftslokaler. Men i stedet for å skylde på Google eller den trendhungrige interiørarkitekten er nok den åpne planløsningen snarere en konsekvens av at vi lever og arbeider annerledes enn før. Med inntoget at den nye, digitale verdenen har menneskets livsstil blitt mer fleksibel i seg selv, og daglige gjøremål som å jobbe, spise, være sosial og slappe av er ikke lenger henvist til angitte rom.
Nå ønsker vi å ha muligheten til å utføre alle disse aktivitetene både på jobb, i hjemmet og på korte og lange reiser. Dette krever en langt mer fleksibel utforming i det offentlige miljø så vel som det private miljø. Vi har blitt mer mobile, og det er nødvendig at designet vi omgir oss med følger dette. Denne utviklingen har skapt en etterspørsel for multifunksjonelt design, både innenfor interiør, møbler, teknologi og produkter. Vi ser stadig oftere hvordan kontor ikke lenger består av lokaler utelukkende med kontorer, møterom og kantine, men er sammensatt av flere funksjoner – en hybrid. Tidligere måtte man ut av huset for å få seg en god kaffe eller nyte en hyggelig lunsj i inspirerende omgivelser. Nå ligger ofte kaffebaren i 1. etasje, kun en heistur unna. Det å gå i kantinen skal være et fullgodt tilbud som om man hadde valgt å gå på café i lunsjen. Selve kontorlokalet omfatter ulike arbeidsplasser som åpne prosjektbord og lukkede multirom med lounge-innredning. Alt dette for å skape det mest optimale arbeidsmiljø som inspirerer og stimulerer de ansatte, og skaper trivsel på jobb. Selv om innføringen av loungemøterom og lukkede multirom skaper fleksible løsninger som gir rom for flere arbeidsmåter, er dette ingen oppskrift for et vellykket interiør. Den får man kun ved å tilrettelegge alle rom etter bedriftens behov.
Mange vil nok påstå at den eneste grunnen til at åpne landskap har blitt så populært er den økonomiske gevinsten ved å kunne ha flere ansatte på færre kvadrat- meter. For noen bedrifter stemmer nok dette. I disse tilfellene er det faktisk interiørarkitekten som kan bidra til å skape et godt arbeidsmiljø, uansett hva ut-gangspunktet måtte være. Vår viktigste rolle er å sette menneskets behov i sentrum. Det er interiørarkitekten som jobber med å fremme kommunikasjonen mellom menneske og rom ved å utvikle et tydelig konsept, å skape et godt miljø for brukerne og gi interiører den identiteten og de kvalitetene de trenger for å møte menneskets krav til utfoldelse og videre utvikling. Interiørarkitekten har ansvar for å inkludere alle grupper som bruker en bygning i dag, og grupper som vil bruke bygningen i fremtiden. Gjennom sitt arbeid kan vi også avdekke ting som ikke fungerer i en organisasjon, både når det gjelder profilering og kommunikasjon innad i bedriften. Vår rolle er ikke bare å skape nye og praktiske løsninger, men å sørge for at det finnes rom for brukerne å utfolde seg innenfor gitte rammer.
— Derfor er det ekstra viktig å utvikle et interiør, ikke bare for, men med de som skal bruke det nye miljøet. Er åpne planløsninger interiørarkitektens drøm? Noen ganger. Men kun hvis det fremmer oppdragsgivers bedriftsidentitet og arbeidssituasjoner. Å skape et godt interiør handler ikke om å slå ned alle vegger, forsøke å kopiere noe man har sett ett annet sted eller legge sin tillitt til at en møbelleverandør kan gjøre
den jobben og skape gode rom. Det å innrede et godt kontorlokale handler om å se helheten mellom menne-skelige behov, dagens livsstil og fremtidens arbeids-metoder. I en flytteprosess er det viktig å hente inn den kompetansen man ikke har selv, kun da blir resultatet like vellykket som Googles lokaler er for Google.—ÅPENT LANDSKAP
– INTERIØRARKITEKTENS DRØM?
en artikkel om hva interiørarkitekten gjør – egentlig
Kilder:1. When One Size Does Not Fit All. Rethinking the Open: Office: www.archdaily.com/595033
2. Jeg er ikke redd for muslimer, jeg er redd for interiørarkitekter.www.dagbladet.no/2012/03/01/kultur/debatt/00-tallet/interior/20477250
PPB Office i Melbourne: PPB jobber innenfor regnskapssektoren, og kan ved første øyekast virke som et tradisjonelt kontor. Utformingen er derimot ikke basert på en standard mal, men er utarbeidet for å styrke firmaets profil, identitet og kjerneverdier, samtidig som lokalene understøtter de ansattes behov for ulike arbeidssoner. For å få en kontorinnredning som fungerer for det spesifikke kontoret er det avgjørende at bedriftens profil og behov ligger til grunn for utformingen.
Neue House New York: Neue House er et kontorlokale der flere mindre aktører/bedrifter kan leie arbeidsplass. Kontoret består av ulike arbeidssoner der ingen har faste plasser eller tilmålte soner, noe som leder til uventede møter og spontane samarbeid mellom de ulike bedriftene. Kontor-utformingen har blitt fremmet som fremtidens arbeidsplassløsning, spesielt innenfor de kreative bedriftene.
1
2
1
21
1
2
2 – www.malling.no Eiendomshuset Malling & Co – 3
En økende andel av byggeiere og leietakere er opptatt av selskapets miljøavtrykk, ofte målt i antall CO2-ekvivalenter. Det skilles i denne sammenheng mellom klima og miljø, der «miljø» er langt mer omfattende og inkluderer også andre utslipp som har andre miljøkonsekvenser enn bidraget til klimaendringer. Mange fokuserer derfor på klima- avtrykket i form av et klimaregnskap der utslippene omregnes til CO2-ekvivalenter – som jo er den viktigste drivhusgassen og en relevant referanse.
I tillegg er bedriftene opptatt av å få mest mulig miljø for pengene, og energikjøpet er intet unntak. Vi ønsker i denne artikkelen å fokusere på enkle grep du som leietaker kan ta for både å bedre ditt klima- regnskap og spare penger.
— Et mylder av miljøstandarder – forvirret?Det er lett å bli forvirret med hensyn til alt det som skjer innenfor energi- og miljø i relasjon til både nybygg, større rehabiliteringer og eksisterende næringsbygg. Det er tekniske forskrifter (i dag TEK10 og snart TEK15), BREEAM, LEED, Green Star, Miljø- fyrtårn, Energimerking, Lavenergi, Passivhus og endog Plusshus.
Felles for samtlige av de ovennevnte standardene er at de baserer seg på teoretiske modeller og tilhørende beregning av et byggs energibruk fordelt på ulike formål. Disse beregningene skiller seg svært ofte vesentlig fra byggets reelle energibruk. Det er ikke så rart at det er slik, da en hel rekke parametere styrer energibruken og ingen klarer å tilpasse seg helt til virkeligheten.
— Det er bruken som tellerNår bygget kommer i driftsfasen, og du som leietaker skal samvirke med bygget og dine medarbeidere, er teoretiske beregninger historie og det er realitetene som råder. Samspillet mellom gårdeier og leietaker er og blir sentralt for byggets samlede ytelse. Denne dialogen bør basere seg på harde fakta og ikke synsing, og gjerne bygget rundt en eller annen samspillsmodell.
Et viktig prinsipp er nedfelt i standarden for Energiledelse (ISO 50001). Denne modellen fokuserer
på samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon.
— Å måle er å viteDe fleste bygg er i dag utstyrt med et energioppfølgings- system (EOS). Omfanget av målere og bruk varierer, og i mange tilfeller benyttes systemet kun til årlig rapportering av energibruk.
Aktiv energioppfølging fordrer minimum ukentlig oppfølging av energibruken. Dette gjøres ved å registrere mildere utetemperatur på ukebasis og sammenstille dette med ukentlig energibruk. Ved et oppsett i et diagram med ukentlig energibruk på y-aksen (E = kWh/uke/m2) og utetemperatur på x-aksen (T = °C), og ukentlig innplotting av samvariasjonen mellom disse over en representativ periode, har man etablert en ET-kurve for bygget. Dette er byggets energisignatur og et utrolig effektivt verktøy i oppfølging og korrigering av energibruk. Dette er ingen teori med mange ulike forutsetninger – dette er virkeligheten.
— Denne ukentlige oppfølgingen av energibruk kan gjerne fordeles på ulike formål som;› Oppvarming› Ventilasjon› Varmtvann› El. spesifikk (lys, vifter, pumper etc.)› Kjøling
Oppdelingen gir en økt bevissthet rundt energibruk og poster leietaker kan påvirke. Enova (som representerer Statens tilskuddsordning for energieffektivisering) benytter en besparelse på 5 % av samlet energibruk i sine beregninger. Alt avhengig av før-tilstand, kan denne besparelsen variere fra fem til helt opp mot 15%. EOS er med andre ord et meget effektivt virkemiddel i arbeidet med kontinuerlig forbedring av energiytelsen og samspillet mellom byggeier og leietaker.
— Typiske poster leietaker kan påvirke;› Lysstyring› Driftstider for ventilasjon› Innetemperatur (varme og kjøling)› Vannforbruk› Unødig strømbruk til apparater og utstyr
— Besparelser som er oppnåddOrganisasjonen Grønn Byggallianse har for 3. året på rad arrangert en øvelse de kaller «fang energityven» for sine medlemmer. I praksis går man en runde av varighet 2-3 timer én sen høstkveld for å avdekke unødig lysbruk, utstyr som trekker strøm utenfor arbeidstid, ventilasjons- anlegg som går på feil tider av døgnet og lignende sløsing med energi. Bare dette ene stuntet én gang per år har gitt besparelser opp mot 10 kWh/m2/år, og en vesentlig andel kan krediteres leietakertilpasninger.
Hvis dette blir en del av systematikken og en kultur som preger både byggeier og leietaker, snakker vi om vesentlig høyere besparelser. Besparelsen går rett på felleskostnadene og representerer ingen investeringer av noe slag.
HVA KAN DU GJØRE SOM LEIETAKER FOR Å BEDRE DITT KLIMA-
REGNSKAP OG SPARE PENGER?
høst de lavthengende fruktene først – brukertiltak før investeringer
DETTE DANNER GRUNNLAGET FOR VÅRE 3 TIPS
1 — Gå i dialog med byggeier og forhør deg omEnergioppfølgingssystemets funksjonalitet og bruk.
2 — Skaff deg oversikt for årlig energibruk, eventuellformålsdeling og din mulighet til påvirkning.
3 — Engasjer deg i den ukentlige energioppfølgingen ogetabler en systematikk rundt effekten av ulike brukertiltak.
Ta gjerne kontakt med oss i Eiendomshuset Malling & Co Energi & Miljø for rådgivning og hjelp til å komme i gang.
DET ER ET MYLDER AV MILJØ-STANDARDER – FORVIRRET? VI PRØVER
I KORTE TREKK Å BESKRIVE DEM:
BREEAM (BRE Environmental Assessment Method). Verdens
eldste og europas ledende miljøklassifiseringsverktøy.
ENERGIMERKING Energimerking er obligatorisk å fremskaffe for
alle som skal selge eller leie ut næringsbygg.
PASSIVHUS / LAVENERGIPassivhus anerkjennes som moderne miljøvennlige
bygninger med meget høy kvalitet, godt inneklima og ekstremt lavt energibehov. Standarden deles opp i tre
kategorier; Lavenergi klasse I og II, samt Passivhus.
PLUSSHUSEt plusshus er bygninger som produserer like mye
eller mer energi enn det de forbruker. Primært menes bygninger som er energipositive i hele sin totale
levetid – fra produksjon av materialene, gjennom hele brukstiden, til riving og resirkulering.
MILJØFYRTÅRN Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for
virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å være Miljøfyrtårn innebærer
systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen.
LEED Er et miljøsertifiseringssystem (Leadership in Energy & Environmental Design) laget for å støtte bygging av miljømessig ansvarlige og ressurseffektive bygninger.
TEK07 / TEK10 / TEK15 Er en veiledning om tekniske krav til byggverk ved
nybygging og om- og påbygging. Her stilles det en del egenskapskrav til bl. a. energi, varmeisolering, brann og lyd. Den som oppfører bygningen, vanligvis huseieren,
har ansvar for å følge bestemmelsene. Å sørge for at dette skjer må bygningsrådet i den aktuelle kommunen gjøre.
I dag er det TEK10 som gjelder, denne trådte i kraft fra 2010. I år forventes det nye tekniske krav og
«Energiledelse krever samspill mellom mennesker, teknologi og organisasjon»
ENERGILEDELSE
4 – www.malling.no Eiendomshuset Malling & Co – 5
En økende andel av byggeiere og leietakere er opptatt av selskapets miljøavtrykk, ofte målt i antall CO2-ekvivalenter. Det skilles i denne sammenheng mellom klima og miljø, der «miljø» er langt mer omfattende og inkluderer også andre utslipp som har andre miljøkonsekvenser enn bidraget til klimaendringer. Mange fokuserer derfor på klima- avtrykket i form av et klimaregnskap der utslippene omregnes til CO2-ekvivalenter – som jo er den viktigste drivhusgassen og en relevant referanse.
I tillegg er bedriftene opptatt av å få mest mulig miljø for pengene, og energikjøpet er intet unntak. Vi ønsker i denne artikkelen å fokusere på enkle grep du som leietaker kan ta for både å bedre ditt klima- regnskap og spare penger.
— Et mylder av miljøstandarder – forvirret?Det er lett å bli forvirret med hensyn til alt det som skjer innenfor energi- og miljø i relasjon til både nybygg, større rehabiliteringer og eksisterende næringsbygg. Det er tekniske forskrifter (i dag TEK10 og snart TEK15), BREEAM, LEED, Green Star, Miljø- fyrtårn, Energimerking, Lavenergi, Passivhus og endog Plusshus.
Felles for samtlige av de ovennevnte standardene er at de baserer seg på teoretiske modeller og tilhørende beregning av et byggs energibruk fordelt på ulike formål. Disse beregningene skiller seg svært ofte vesentlig fra byggets reelle energibruk. Det er ikke så rart at det er slik, da en hel rekke parametere styrer energibruken og ingen klarer å tilpasse seg helt til virkeligheten.
— Det er bruken som tellerNår bygget kommer i driftsfasen, og du som leietaker skal samvirke med bygget og dine medarbeidere, er teoretiske beregninger historie og det er realitetene som råder. Samspillet mellom gårdeier og leietaker er og blir sentralt for byggets samlede ytelse. Denne dialogen bør basere seg på harde fakta og ikke synsing, og gjerne bygget rundt en eller annen samspillsmodell.
Et viktig prinsipp er nedfelt i standarden for Energiledelse (ISO 50001). Denne modellen fokuserer
på samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon.
— Å måle er å viteDe fleste bygg er i dag utstyrt med et energioppfølgings- system (EOS). Omfanget av målere og bruk varierer, og i mange tilfeller benyttes systemet kun til årlig rapportering av energibruk.
Aktiv energioppfølging fordrer minimum ukentlig oppfølging av energibruken. Dette gjøres ved å registrere mildere utetemperatur på ukebasis og sammenstille dette med ukentlig energibruk. Ved et oppsett i et diagram med ukentlig energibruk på y-aksen (E = kWh/uke/m2) og utetemperatur på x-aksen (T = °C), og ukentlig innplotting av samvariasjonen mellom disse over en representativ periode, har man etablert en ET-kurve for bygget. Dette er byggets energisignatur og et utrolig effektivt verktøy i oppfølging og korrigering av energibruk. Dette er ingen teori med mange ulike forutsetninger – dette er virkeligheten.
— Denne ukentlige oppfølgingen av energibruk kan gjerne fordeles på ulike formål som;› Oppvarming› Ventilasjon› Varmtvann› El. spesifikk (lys, vifter, pumper etc.)› Kjøling
Oppdelingen gir en økt bevissthet rundt energibruk og poster leietaker kan påvirke. Enova (som representerer Statens tilskuddsordning for energieffektivisering) benytter en besparelse på 5 % av samlet energibruk i sine beregninger. Alt avhengig av før-tilstand, kan denne besparelsen variere fra fem til helt opp mot 15%. EOS er med andre ord et meget effektivt virkemiddel i arbeidet med kontinuerlig forbedring av energiytelsen og samspillet mellom byggeier og leietaker.
— Typiske poster leietaker kan påvirke;› Lysstyring› Driftstider for ventilasjon› Innetemperatur (varme og kjøling)› Vannforbruk› Unødig strømbruk til apparater og utstyr
— Besparelser som er oppnåddOrganisasjonen Grønn Byggallianse har for 3. året på rad arrangert en øvelse de kaller «fang energityven» for sine medlemmer. I praksis går man en runde av varighet 2-3 timer én sen høstkveld for å avdekke unødig lysbruk, utstyr som trekker strøm utenfor arbeidstid, ventilasjons- anlegg som går på feil tider av døgnet og lignende sløsing med energi. Bare dette ene stuntet én gang per år har gitt besparelser opp mot 10 kWh/m2/år, og en vesentlig andel kan krediteres leietakertilpasninger.
Hvis dette blir en del av systematikken og en kultur som preger både byggeier og leietaker, snakker vi om vesentlig høyere besparelser. Besparelsen går rett på felleskostnadene og representerer ingen investeringer av noe slag.
HVA KAN DU GJØRE SOM LEIETAKER FOR Å BEDRE DITT KLIMA-
REGNSKAP OG SPARE PENGER?
høst de lavthengende fruktene først – brukertiltak før investeringer
DETTE DANNER GRUNNLAGET FOR VÅRE 3 TIPS
1 — Gå i dialog med byggeier og forhør deg omEnergioppfølgingssystemets funksjonalitet og bruk.
2 — Skaff deg oversikt for årlig energibruk, eventuellformålsdeling og din mulighet til påvirkning.
3 — Engasjer deg i den ukentlige energioppfølgingen ogetabler en systematikk rundt effekten av ulike brukertiltak.
Ta gjerne kontakt med oss i Eiendomshuset Malling & Co Energi & Miljø for rådgivning og hjelp til å komme i gang.
DET ER ET MYLDER AV MILJØ-STANDARDER – FORVIRRET? VI PRØVER
I KORTE TREKK Å BESKRIVE DEM:
BREEAM (BRE Environmental Assessment Method). Verdens
eldste og europas ledende miljøklassifiseringsverktøy.
ENERGIMERKING Energimerking er obligatorisk å fremskaffe for
alle som skal selge eller leie ut næringsbygg.
PASSIVHUS / LAVENERGIPassivhus anerkjennes som moderne miljøvennlige
bygninger med meget høy kvalitet, godt inneklima og ekstremt lavt energibehov. Standarden deles opp i tre
kategorier; Lavenergi klasse I og II, samt Passivhus.
PLUSSHUSEt plusshus er bygninger som produserer like mye
eller mer energi enn det de forbruker. Primært menes bygninger som er energipositive i hele sin totale
levetid – fra produksjon av materialene, gjennom hele brukstiden, til riving og resirkulering.
MILJØFYRTÅRN Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for
virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å være Miljøfyrtårn innebærer
systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen.
LEED Er et miljøsertifiseringssystem (Leadership in Energy & Environmental Design) laget for å støtte bygging av miljømessig ansvarlige og ressurseffektive bygninger.
TEK07 / TEK10 / TEK15 Er en veiledning om tekniske krav til byggverk ved
nybygging og om- og påbygging. Her stilles det en del egenskapskrav til bl. a. energi, varmeisolering, brann og lyd. Den som oppfører bygningen, vanligvis huseieren,
har ansvar for å følge bestemmelsene. Å sørge for at dette skjer må bygningsrådet i den aktuelle kommunen gjøre.
I dag er det TEK10 som gjelder, denne trådte i kraft fra 2010. I år forventes det nye tekniske krav og
«Energiledelse krever samspill mellom mennesker, teknologi og organisasjon»
ENERGILEDELSE
4 – www.malling.no Eiendomshuset Malling & Co – 5
Tekst: May Helene Dahl
Spådommer om mørke skyer over Lysaker skaper ikke bekymring hos en av landets største eiendoms-forvaltere, Storebrand Eiendom AS. Planene som omfatter boligutvikling og hotell vil gjøre Lysaker mer levende og sentral. Når Fornebubanen er ferdig, vil Lysaker bli et av landets største kollektivknutepunkter.
Det er klart at når selskaper innen olje og offshore må redusere på sine ansatte blir det etter hvert arealer ledig. Det gir beliggenheten for våre eiendommer et konkurransefortrinn, mener eiendomssjef Thorleif Halden i Storebrand Eiendom AS.
Storebrand Eiendom AS er en av Norges største eiendomsforvaltere og har en betydelig portefølje på Lysaker. På Lysaker Torg 5, 15 og 25 er det satt i gang en omfattende opprustning av kontor- og fellesarealer. Eiendomssjefen kan tilby god beliggenhet, effektive kontorarealer, ny bedriftsrestaurant, stor innendørs sykkelparkering, dusj- og garderobefasiliteter og gode tekniske anlegg. I tillegg er det plass til 500 biler i parkeringshuset under byggene. Så langt har han ikke problemer med å få inn nye leietakere.
Vi får blant annet inn leietakere fra Fornebu og Asker, forteller han.
— Får øynene opp for Lysaker Jeg ser lyst på Lysaker og våre eiendommer fordi de ligger så sentralt. De er attraktive på grunn av beliggenheten. Det blir utfordringer på utleiesiden når konkurransen øker, men det kan samtidig gjøre området mer attraktivt. Jeg tror folk får øynene opp for Lysaker og ser at her får de gode lokaler til gunstigere betingelser enn steder som for eksempel Skøyen og Oslo sentrum. Her har vi god kvalitet på byggene, alle fasiliteter, CC-vest, Lysaker Brygge, gode parkeringsmuligheter og et svært godt kollektivtilbud, påpeker Halden.
Lysaker har et av landets beste kollektivtilbud med både jernbane, Flytoget, buss, i tillegg til båt-forbindelse til Nesodden. I dag er det rundt 25 000 arbeidsplasser innenfor en radius av 800 meter fra Lysaker stasjon. Flere store bedrifter har valgt å legge hovedkontoret sitt hit, blant annet Lundin, Statkraft, PGS, Microsoft, SAP og Wilhelmsen. I 2009 flyttet også Storebrand AS hovedkontoret sitt hit, til Lysaker Park.
SER LYST PÅ LYSAKERintervju med eiendomssjef i storebrand eiendom as
Thorleif HaldenEiendomssjef — Storebrand Eiendom AS
«Jeg tror folk får øynene opp for Lysaker og ser at her får de gode lokaler til gunstigere betingelser enn
steder som for eksempel Skøyen og Oslo sentrum»
Våre ansatte og leietakere trives i dette området. Det er de tilbakemeldingene vi får. De er godt fornøyd med beliggen-heten. Lysaker er det beste stedet i Akershus å leie kontor-lokaler, konstaterer Halden fornøyd.
— Store planer for fremtidenBortsett fra økende konkurranse i utleiemarkedet, ser det endelig ut til å ha løsnet for Lysakers mange planer i tiden fremover. Med den nye Fornebubanen, som er planlagt å være ferdig innen 2022, ligger alt til rette for Thons nye hotell, flere tusen nye boliger og enda flere kontorbygg de nærmeste årene. Blant annet har Mustad Eiendom konkrete planer om å bygge en elveby med over 1 000 boligenheter og en næringspark.
Hvilken posisjon har Lysaker om 5 og 10 år?
Da tror jeg Lysaker har en enda sterkere posisjon enn i dag. Lysaker vil vokse med boliger og kontorer. Det er jo praktisk å ha boligen i nærheten til jobben sin. Det blir positivt med flere boliger og den økte aktivitet det fører med seg. I tillegg må også Fornebubanen komme på et tidspunkt, avslutter han.
Det er mange veier til Lysaker. Områdets største fortrinn er det gode kollektivtilbudet, samt den nære tilknytningen til E18. I tillegg til tog og Flytoget går det mer enn 1 000 daglige bussavganger. Parkeringsdekningen for både bil og sykkel er god, og det er et godt utbygget sykkelveinett. Foto: Thomas Bjørnflaten.
Sentrale kontorlokaler på Lysaker vil fortsatt være attraktive på grunn av beliggenheten. Mer enn 25 000 har sin arbeidsplass i området rundt Lysaker sentrum. Foto: Thomas Bjørnflaten.
Lysaker Torg ligger meget sentralt med direkte tilknytning til Lysaker stasjon og bussterminalen. Byggene 5, 15 og 25 ble ferdigstilt i 1998, men blir nå pusset opp med blant annet ny bedriftsrestaurant, sykkelparkering, kaffebar og dusj- og garderobefasiliteter. 3D-illustrasjon: Krohnark (interiør), Foto: Thomas Bjørnflaten.
1
1
2
3
1
3 3
2
«Det blir positivt med flere boliger og den økte aktivitet det fører med seg. I tillegg må også Fornebu-
banen komme på et tidspunkt»
«Lysaker er det beste stedet i Akershus
å leie kontorlokaler»
6 – www.malling.no Eiendomshuset Malling & Co – 7
Tekst: May Helene Dahl
Spådommer om mørke skyer over Lysaker skaper ikke bekymring hos en av landets største eiendoms-forvaltere, Storebrand Eiendom AS. Planene som omfatter boligutvikling og hotell vil gjøre Lysaker mer levende og sentral. Når Fornebubanen er ferdig, vil Lysaker bli et av landets største kollektivknutepunkter.
Det er klart at når selskaper innen olje og offshore må redusere på sine ansatte blir det etter hvert arealer ledig. Det gir beliggenheten for våre eiendommer et konkurransefortrinn, mener eiendomssjef Thorleif Halden i Storebrand Eiendom AS.
Storebrand Eiendom AS er en av Norges største eiendomsforvaltere og har en betydelig portefølje på Lysaker. På Lysaker Torg 5, 15 og 25 er det satt i gang en omfattende opprustning av kontor- og fellesarealer. Eiendomssjefen kan tilby god beliggenhet, effektive kontorarealer, ny bedriftsrestaurant, stor innendørs sykkelparkering, dusj- og garderobefasiliteter og gode tekniske anlegg. I tillegg er det plass til 500 biler i parkeringshuset under byggene. Så langt har han ikke problemer med å få inn nye leietakere.
Vi får blant annet inn leietakere fra Fornebu og Asker, forteller han.
— Får øynene opp for Lysaker Jeg ser lyst på Lysaker og våre eiendommer fordi de ligger så sentralt. De er attraktive på grunn av beliggenheten. Det blir utfordringer på utleiesiden når konkurransen øker, men det kan samtidig gjøre området mer attraktivt. Jeg tror folk får øynene opp for Lysaker og ser at her får de gode lokaler til gunstigere betingelser enn steder som for eksempel Skøyen og Oslo sentrum. Her har vi god kvalitet på byggene, alle fasiliteter, CC-vest, Lysaker Brygge, gode parkeringsmuligheter og et svært godt kollektivtilbud, påpeker Halden.
Lysaker har et av landets beste kollektivtilbud med både jernbane, Flytoget, buss, i tillegg til båt-forbindelse til Nesodden. I dag er det rundt 25 000 arbeidsplasser innenfor en radius av 800 meter fra Lysaker stasjon. Flere store bedrifter har valgt å legge hovedkontoret sitt hit, blant annet Lundin, Statkraft, PGS, Microsoft, SAP og Wilhelmsen. I 2009 flyttet også Storebrand AS hovedkontoret sitt hit, til Lysaker Park.
SER LYST PÅ LYSAKERintervju med eiendomssjef i storebrand eiendom as
Thorleif HaldenEiendomssjef — Storebrand Eiendom AS
«Jeg tror folk får øynene opp for Lysaker og ser at her får de gode lokaler til gunstigere betingelser enn
steder som for eksempel Skøyen og Oslo sentrum»
Våre ansatte og leietakere trives i dette området. Det er de tilbakemeldingene vi får. De er godt fornøyd med beliggen-heten. Lysaker er det beste stedet i Akershus å leie kontor-lokaler, konstaterer Halden fornøyd.
— Store planer for fremtidenBortsett fra økende konkurranse i utleiemarkedet, ser det endelig ut til å ha løsnet for Lysakers mange planer i tiden fremover. Med den nye Fornebubanen, som er planlagt å være ferdig innen 2022, ligger alt til rette for Thons nye hotell, flere tusen nye boliger og enda flere kontorbygg de nærmeste årene. Blant annet har Mustad Eiendom konkrete planer om å bygge en elveby med over 1 000 boligenheter og en næringspark.
Hvilken posisjon har Lysaker om 5 og 10 år?
Da tror jeg Lysaker har en enda sterkere posisjon enn i dag. Lysaker vil vokse med boliger og kontorer. Det er jo praktisk å ha boligen i nærheten til jobben sin. Det blir positivt med flere boliger og den økte aktivitet det fører med seg. I tillegg må også Fornebubanen komme på et tidspunkt, avslutter han.
Det er mange veier til Lysaker. Områdets største fortrinn er det gode kollektivtilbudet, samt den nære tilknytningen til E18. I tillegg til tog og Flytoget går det mer enn 1 000 daglige bussavganger. Parkeringsdekningen for både bil og sykkel er god, og det er et godt utbygget sykkelveinett. Foto: Thomas Bjørnflaten.
Sentrale kontorlokaler på Lysaker vil fortsatt være attraktive på grunn av beliggenheten. Mer enn 25 000 har sin arbeidsplass i området rundt Lysaker sentrum. Foto: Thomas Bjørnflaten.
Lysaker Torg ligger meget sentralt med direkte tilknytning til Lysaker stasjon og bussterminalen. Byggene 5, 15 og 25 ble ferdigstilt i 1998, men blir nå pusset opp med blant annet ny bedriftsrestaurant, sykkelparkering, kaffebar og dusj- og garderobefasiliteter. 3D-illustrasjon: Krohnark (interiør), Foto: Thomas Bjørnflaten.
1
1
2
3
1
3 3
2
«Det blir positivt med flere boliger og den økte aktivitet det fører med seg. I tillegg må også Fornebu-
banen komme på et tidspunkt»
«Lysaker er det beste stedet i Akershus
å leie kontorlokaler»
6 – www.malling.no Eiendomshuset Malling & Co – 7
8 – www.malling.no
LEIEPRISER KONTOR: MALLING & CO MEGLERKONSENSUS (NOK/KVM/ÅR)
* Med normalt leienivå menes lokaler av en kvalitet og standard typisk for det respektive kontorområdet.** Med toppleie menes leienivåer på det aller beste lokalet i området, dersom de hadde blitt leid ut i dagens marked. Toppleien trenger ikke referere til konkrete inngåtte kontrakter. Det finnes også eksempler på at enkeltkontrakter kan ligge over det vi definerer som toppleie, men disse anses for å være lite representative for området som helhet.*** Størrelsen på boblen øverst til venstre representerer et referansepunkt i forhold til kontormasse i de forskjellige områdene.
Fra 450 til 2 050 m2 kontor fordelt på hovedhus, stall
og gartnerbolig. Totalt tomteareal er 11 210 m2.
Madserud gård står klar til innflytting for nye
leietakere.
L E D I G
Et parkområde, opparbeidet etter alle kunstens regler,
omslutter alle bygningene.
Representative og unike kontorlokaler til leie. Fra 15–75 arbeidsplasser. Et steinkast fra Monolitten ligger en av Oslos absolutt beste adresser, i ærverdige Madserud allé 34. Den 11 mål store parken rommer et hus
Totalrehabiliterte prestisjelokaler i hjertet av Vika
10.500 kvm fordelt på 11 etasjer ledig fra medio 2016
Eiendomshuset Malling & Co – 23
FAST TRACK DIRECTLYFROM YOUR OFFICE?THERE IS 500 – 2 000 SQUARE METERS HIGH-END OFFICE SPACE AVAILABLE TO LET ON THE 25TH AND 26TH FLOOR OF BISKOP GUNNERUS’ GT. 14 - NORWAY AND OSLO´S TALLEST OFFICE BUILDING. THE WORLD IS WITHIN REACH WHEN LOCATED ON TOP OF OSLO’S CENTRAL STATION AND AIRPORT EXPRESS TRAIN.
07:25
07:31
07:37
07:40
08:02
COLLECT DOCUMENTS AT OFFICE
TAKE ELEVATOR DOWN 25 FLOORS
CHECK-IN AT AIRPORT EXPRESS TRAIN
DEPARTURE OF AIRPORT EXPRESS TRAINARRIVE OSLO AIRPORT
Dagens løsning består av 20 cellekontorer, 2 møterom, eget kjøkken med sosial sone, WC/garderobe/område for kopi/print men kan enkelt tilpasses åpent landskap
Meget god standard på innred-ning med store vindusfl ater mot sjøen og tekniske løsninger
Sykkelparkering i kjeller
Mulighet for parkering i p-husFremutleier: Advokatfi rmaet Selmer DA
TJUVHOLMEN ALLÉ 3 781 M2
LYST, EFFEKTIVT OG TIDSMESSIG RETT VED VANNET TJUVHOLMEN
28 – www.malling.no
STORTINGSGATEN 4 555 M2
TILTALENDE OG FLOTTE KONTORLOKALER MED ATTRAKTIV BELIGGENHET OSLO SENTRUM
Lokalene er fl eksible, eff ektive og består idag i hovedsak av kontorlandskap, cellekontorer og møterom. Det er mulighet for oppgradering og tilpasninger etter leietakers ønsker og behov
En av byens fl otteste takterrasser som kan leies ved anledning
Store og gode vindusfl ater. Arealeff ektivt med fl eksible arbeidsplasser, tilrettelagt for både landskap og cellekontor. Kan deles opp etter nærmere avtale
Dusj/garderobe
God parkeringsdekning, ute og inne
Sykkelparkering
Felles kantine med tilhørende takterrasse
Omgående
Gode kommunikasjonsforhold til Ring 3
OLE DEVIKS VEI 6 - TVETEN PARK 1 000 - 5 000 M2
AREALEFFEKTIVE OG MODERNE KONTORLOKALER BRYN / ALNA
Toppmoderne forretningsbygg over fi re etasjer, ca. 750 m2 pr. etasje pluss garasjekjeller. Meget fl eksibel planløsning tilrettelagt for universell utforming
Bygget oppføres svært energi-eff ektivt, basert på enkle og passive prinsipper
Dusj/Garderobe
Sentralt beliggende med kort avstand til Ski stasjon
61 parkeringsplasser i kjeller + 20 ute
Ferdigstilt Q2 2014
VESTVEIEN 18 – NYBYGG I SKI SENTRUM 381 M2
SJELDEN SJANSE! 5 MIN. FRA TOGSTASJON OG OFF. KOMM. SKI
70 % AV BYGGET ER
UTLEID
KONTAKT MEGLERØyvind Oxholm Meisingset
M: 907 54 597 — E: om @malling.no
Eiendommen ligger attraktivt til midt på Helsfyr med god ekspo-nering mot Grenseveien
God parkeringsdekning inne og ute
Lokalene er ledige og tilpasses leietaker
Eff ektive løsninger og egner seg godt både for cellekontorer og for åpne løsninger. Det er ledig areal i byggets 1. og deler av u. etasje
Bygget har miljøklasse C
GRENSEVEIEN 90 120 - 951 M2
SENTRALT BELIGGENDE KONTORER - 2 MIN FRA T-BANEN HELSFYR
36 – www.malling.no
DRAMMEN OG OMEGN
BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE 110 800 - 9 000 M2
GRØNLAND 67 300 - 5 000 M2
G1 - STRØMSØ TORG 250 - 4 600 M2
Eiendomshuset Malling & Co – 37
BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE 110 800 - 9 000 M2
SUBSEA VALLEY – SIGNATURBYGG - GEOGRAFISK MIDTPUKT DRAMMEN / BANGELØKKA
BYGGEKLARE NÆRINGSTOMTER MED PANORAMAUTSIKT OVER OSLOFJORDEN!
400 MÅL
E 6
E 18
RøykenDrammen
Oslofjord-tunnelen
Oslo
Asker
Drøbak
10 MIN. OSLOFJORD-TUNNELEN/E 6
30 MIN. FRA OSLO OG DRAMMEN
ATTRAKTIVT BOSTED, GOD REKRUTTERING
WWW.RNPARK .NO
GRIP MULIGHETEN TIL Å BYGGE SUKSESSRIK VIRKSOMHET I ØSTLANDETS SENTRUM!På Røyken Næringspark tilbys byggeklare tomter til virksomheter som ser at tid har økonomisk
verdi og ønsker sentral plassering på Østlandet. Oslofjordtunnelen gir kort vei og effektiv transporttil E18, E6, Østfold og Sverige. Røyken Næringspark er det nye knutepunktet i Vestregionen.
AKTØRER SOM ALLEREDE HAR ETABLERT SEG I NÆRINGSPARKEN ER:
Doka Norge AS, Grønn Industri AS, Apilar Lager og Logistikksenter AS, Taberna Ramme AS, HauCon AS, Kameleon Coding Automation AS, Birger N. Haug Holding AS, Dybdahl Utvikling AS, Isachsen Entreprenør AS,
Babyshop AS, Industrilakkering AS, Opus Systemer AS
Umiddelbar nærhet til off .komm. og strategisk beliggende ift . E6. Kun 10 min kjøring til Oslo sentrum
Lokale 1: Kombinasjonslokale med ca 50/50 dekning kontor/celleløsning og lager. Ca. 3-3,5 m takhøyde og egen kjøreport. Mulighet for til-pasninger etter leietakers ønsker. Lokale 2: Fleksible kontor/showroom i 2. etasje
Vareheis
ALFASET 1. INDUSTRIVEI 4 352 - 841 M2
NÆR ALNA SENTER – KOMBINASJON KONTOR/LAGERLOKALER ALNABRU
OLE DEVIKS VEI 35 250 - 3 500 M2
KOMBINASJONSLOKALER MED 10M TAKHØYDE I LAGER ALNABRU