Page 1
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
1
Mal for vurderingsbidrag
Fag: Naturfag
Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen.
Beskrive oppbygningen av dyreceller.
Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv.
Temaet brukes ofte som en av hovedoppgavene til muntlig
eksamen.
Trinn:10
Tidsramme: uke 5 til uke 11
-----------------------------------------------------------------------------
Undervisningsplanlegging
Konkretisering
Kompetansemål Beskrive oppbygningen av dyreceller.
Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv.
Mål for en periode Redegjøre for/forklare følgende begreper og undertemaer
(delkompetansemål) som er viktig og nødvendig for å få en
dypere forståelse av kompetansemålet.
Cella: Oppbygning.
Organellenes oppgaver
Kromosomer og gen.
Arving av kjønn
En eggede/toeggede tvillinger
Page 2
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
2
Vanlig celledeling
Reduksjonsdeling
DNA molekylets oppbygning
Gregor Mendel/Watson Crick
Hvordan anlegg arves.
Arvehjulet.
Dominante gener.
Recessive gener.
Fenotyper
Genotyper
Genom
Mutasjon
Blod/Blodtyper
Diverse arveeksempler/erteplanter/kaniner/øyefarge.
Mål for en time i perioden Er umulig å bestemme på forhånd.
Elevinvolvering knyttet til
utvikling av mål
Hvordan skal jeg sikre
elevenes forståelse av
målet?
Deler ut et Førundervisningbevisstgjøringegenvurderingskjema
for å få elevene til å bli bevisst på hva de vet om de
forskjellige temaene før undervisningen begynner. Videre vil de
bli kjent med, få en liten introduksjon/oversikt av /over hva vi
faktisk skal arbeide med den følgende perioden.
Vurderingskriterier
Hva blir eleven vurdert ut
i fra?
Vurderingen tar selvfølgelig utgangspunkt i de enkelte
delkompetansemålene og hvor godt eleven greier å få vist sine
kunnskaper.
Noen spørsmål vil bare kreve et enkelt galt/riktig svar, mens
andre vil vektlegges ut fra hvor utdypende det er mulig å
besvare spørsmålet.
Page 3
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
3
Det vil også bli tatt hensyn til i hvilken grad eleven bruker
egnet vokabular , eksemplifisering, stuktur i besvarelsen osv,
og dermed viser i hvilken grad mestringsnivået er solid og
overbevisende.
Jeg vil stadig påpeke viktigheten av å svare utfyllende slik at
de får tømt hodet for, og vist, hva de faktisk har tilegnet seg.
Kjennetegn på måloppnåelse
En beskrivelse av
kvaliteten på det eleven
mestrer i forhold til
målformuleringen.
Etter at vi har jobbet med stoffet/deler av stoffet vil eleven
måtte svare på
Underveisvurderingskompetansemåloppnåelseskjemaet.
Har det skjedd en forhåpentligvis positiv utvikling/endring i hva
de føler de kan, sammenlignet med skjema 1?
Elevinvolvering knyttet til
vurderingskriteriene
Hvordan skal jeg involvere
elevene?
Elevene får utlevert en oversikt over delmålene der de får i
oppgave å fylle ut hvilke kriterier de synes bør oppfylles for å
nå de forskjellige nivåene. Dermed blir de også bevisstgjort på
hvor viktig det er å svare utfyllende på spørsmålene og ikke
bare gi et kort og kjapt svar.
Elevaktivitet/læringsaktivitet
Hva skal elevene gjøre for
å vise sin læring?
Utførelse av oppgaver/spørsmål både som lekser og
skolejobbing, skriftlig/muntlig høring og deltagelse i samtaler
og diskusjoner, bidrag /initiativ /innspill til samtaler om
temaene.
Elevens vurdering
Hvordan kan jeg involvere
elevene i egen
læringsprosess?
Eleven tar utgangspunkt i
Underveisvurderingskompetansemåloppnåelseskjemaet .De
prøver å finne ut hvor de bør sette inn ekstra innsats. Prøve å
sette opp en leseplan.
For å bevisstgjøre elevene på hvordan de jobber skal de
benytte et
Hvordanarbeiderjegmedstoffethjemmeogpåskolenegenvurdering
skjema.
Ut fra dette skjemaet kan man kanskje se om det er klare
områder eleven kan justere sitt arbeid på.
Page 4
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
4
Formativ lærervurdering
Hvilke vurderingsverktøy
skal anvendes?
Underveisprøve/spørsmålstilling i delmålene for å undersøke om
stoffet har festet seg.
Lærer gjør sine vurderinger av elevene som fokuserer på det
samme som elevens
Hvordanarbeiderjegmedstoffethjemmeogpåskolenegenvurdering
skjema.
Samsvarer vurderingene? Kan/må justeringer gjøres.
Tilbakemeldingen kan gjøres enten skriftlig eller muntlig.
Summativ lærervurdering
- Hvordan skal jeg
kommunisere
vurderingen til eleven
og eventuelt
foresatte?
- Hva skal jeg gjøre for
å fokusere på læring,
progresjon og
fremgang?
Prøveresultat/karakter.
Hvordan vurderte eleven selv sin innsats/gjennomføringen av
prøven.
Var det noen spørsmål som ble misforstått, noen dårlige svar
som skyldes dårlig forberedelse.
Elevenes svar spørreskjemaene ble samlet inn og det var
meningen å ta en samtale med hver enkelt elev med en
gjennomgang av svarene ,arbeidsinnsatsen og prøvebesvarelsen.
Denne samtalen skulle vise eleven at en stadig bevisstgjøring og
konsentrasjon om undervisningen vil gi økt læringsutbytte.
Evaluering av planleggingen
og utprøvingen
Det er selvfølgelig vanskelig å tidfeste hvor lang tid man bruker
i undervisningsprosessen på de enkelte delmålene. Men
undervisningen ble foretatt som vanlig med tillegg av disse nye
ideene som skulle utprøves.
Det kommer vel neppe som en bombe at det er dårlig med
undervisningstid i faget. Opplegg tar tid, mer tid enn man i
teorien tror det trengs.
Evaluering av Det fungerte for så vidt greit. Det er interessant å se hvor
fokusert elevene jobber med spørsmålene . De føler at de blir
Page 5
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
5
vurderingsbidraget
- Hva fungerte bra?
- Hva var utfordrende?
- Hva kunne vært gjort
annerledes?
mer involvert i undervisningen og mer bevisst på hva som skal
jobbes med.
Prøveresultatet viste jo også at elevene satt igjen med mye ny
kunnskap og scoret utmerket på prøven.
Mye papir/mye informasjon å holde styr på . Brukte mye tid på
å få skrevet/tolke den pålagte malen jeg skulle fylle inn.
Tidsfaktoren /undervisningtida/timer som forsvant var
avgjørende for hvordan avslutningen ble .
Siden jeg hadde bestemt meg for å lage et opplegg på et såpass
stort tema så er det jo selvfølgelig forbedringspotensiale på
flere områder. Mer tid. Men idet store og hele så kan dette
være et greit utgangspunkt for videre arbeid.
Utvikling av egen praksis
Hvordan kan jeg bruke
erfaringene gjennom arbeidet
med dette vurderingsbidraget
til å utvikle egen
undervisningspraksis?
Endringen av min praksis blir vel at spørsmålene på prøvene/det
som er viktig i undervisningen blir klargjort for elevene på et
tidligere tidspunkt, og deretter jobber vi mer bevisst på hvor
utfyllende/omfattende elevene skal/må svare for å få maks
uttelling. Dermed kan utviklingen gå i retning fra korte/kjappe
svar til mer utfyllende svar der skriveferdigheten og
fagkunnskapene blir lagt mer vekt på.
Page 6
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
6
Førundervisningbevisstgjøringegenvurderingskjema i naturfag 10 tr
Læringsmål etter lærerplanen:Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for
celledeling samt genetisk variasjon og arv.
Navn: Klasse:
Målsetting og måloppnåelse:
Grader følgende kompetansemål fra 1(kan dette til svært dårlig) til 6(kan dette meget godt)
avhengig av hvor du føler du ligger faglig.
Kompetansemål 1 2 3 4 5 6
Cella.Oppbygning
Kromosomer og gener
Kromosomer og gener
Arving av kjønn
Eneggete/toeggete
Vanlig celledeling
Reduksjonsdeling
DNA molekylets oppbygning
Watson Crick
Gregor Mendel
Hvordan anlegg arves
Arvehjulet
Dominante gener
Recessive gener
Fenotyper
Genotyper
Genom
Mutasjoner
Blod/blodtyper
Diverse arveeksempler/erteplanter Kaniner/øyefarge
Page 7
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
7
Underveisvurderingskompetansemåloppnåelsesegenvurderingskje
ma i naturfag 10 tr
Læringsmål etter lærerplanen: Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for
celledeling samt genetisk variasjon og arv.
Navn: Klasse:
Vi har nå jobbet med stoffet som står i lista under. Kryss av i den ruta som passer best for
hvordan du føler at du husker stoffet/kan gjengi det/forklare det. Hva må du jobbe ekstra
mye med ser det ut til?
Målsetting og måloppnåelse:Grader følgende kompetansemål fra 1(kan dette til svært
dårlig) til 6(kan dette meget godt) avhengig av hvor du føler du ligger faglig.
Kompetansemål 1 2 3 4 5 6
Cella.Oppbygning
Kromosomer og gener
Arving av kjønn
Eneggete/toeggete
Vanlig celledeling
Reduksjonsdeling
DNA molekyl oppbygning
Watson Crick
Gregor Mendel
Hvordan anlegg arves
Arvehjulet
Dominante gener
Recessive gener
Fenotyper
Genotyper
Genom
Mutasjoner
Blod/blodtyper
Diverse arveeksempler/erteplanter Kaniner/øyefarge
Page 8
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
8
Kriterier – hva skal jeg junne.
Navn: Klasse:
Kompetansemål Hva skal jeg kunne for
nivå 1
Hva skal jeg kunne nivå
2
Hva skal jeg kunne nivå
3
Cella.Oppbygning
Kromosomer og gener
Arving av kjønn
Eneggete/toeggete
Vanlig celledeling
Reduksjonsdeling
DNA molekylets oppbygning
Watson Crick
Gregor Mendel
Page 9
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
9
Hvordan anlegg arves
Arvehjulet
Dominante gener
Recessive gener
Fenotyper
Genotyper
Genom
Mutasjoner
Blod/blodtyper
Diverse arveeksempler/erteplanter Kaniner/øyefarge
Page 10
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
10
Kriterier for temaet celler/arv 10 klasse.
Navn: Klasse:
Kompetansemål Hva skal jeg kunne for nivå 1
Hva skal jeg kunne nivå
2
Hva skal jeg kunne nivå
3
Cella.Oppbygning
Tegning
Tegning.Noen navn på organeller
Nevne forskjellige celletyper.Kunne tegne cella med organeller.Hvilke oppgaver de har
Kromosomer og gener Vite hva et gen er
Vite minst 3 facts om kromosomer
Forklare hva et gen er.Hva et kromosom er.Tegning.Oppbygning.X,Y.Antall kromosomer
Arving av kjønn Meget usikker forklaring
Dårlig figur.Usikker forklaring
Forklare ,tegne hvordan det blir han/hun
Eneggete/toeggete Litt facts Vet litt om temaet . Figur
Tegne og forklare hvordan eneggete og toeggete blir til.Forklare forskjellen.
Vanlig celledeling
Figur Litt forklar.+ figur av prosessen
Forklare stadiene.Nøyaktig figur.
Page 11
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
11
Reduksjonsdeling
Figur.Tynt Figur med hva som skjer
Nøyaktig figur med nøyaktige opplysninger om stadiene
DNA molekylets oppbygning
Dårlig figur. Sliter med redegjørelsen.
Tegning med utydelig beskrivelse
Tegne og forklare oppbygningen av DNA.Baseparene.
Watson Crick
Vite en ting. Vite to facts Vite hvem han var og hva han ble kjent for-
Gregor Mendel
Vite en ting om ham.
Fortelle to facts
Fortelle hva han var og hva han drev med.
Hvordan anlegg arves
Kan svært lite Kan noe Vet mye og kan forklare hvordan anlegg arves
Arvehjulet
Enkel tegning av hva dette var. Hva vi gjorde
Fortelle hva vi brukte dette til.Nevne noe eksempler på dominante egenskaper
Redegjøre for hva dette skulle vise.Tegning. Eksempler på dominante egenskaper
Dominante gener
Et par eksempler
Forklare hva dominant gen er. Få eksempler
Forklare hva dominant gen er. Kunne mange eksempler
Recessive gener Noen eksempler Forklare hva Forklare hva
Page 12
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
12
recessivt gen er. Få eksempler
recessivt gen er. Kunne mange eksempler
Fenotyper
Forklare begrepet. Gi eksempler
Genotyper
Forklare begrepet. Gi eksempler.
Genom
Forklare begrepet
Forklare begerepet.Fordeler/ulemper med å vite sitt genom.
Mutasjoner
Hva er det? Hva er det? Forklare forskjellene på de to typene vi har .
Blod/blodtyper
Kan noen blodtyper
Nevne de forskjellige blodtypene.Hvilke dominerer.
Diverse arveeksempler/erteplante Kaniner/øyefarge
Tegne og vise krysning av forskjellige øyefarger og rød/hvit nellik
Krysning av kaniner
Krysning av gule/grønne og glatte/rynkete erter.
Page 13
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
13
Repetisjonsspørsmål til kap F 2012 Arv og kromosomer.10 kl.
Her følger noen aktuelle grublerier som er lurt å bruke tid på.
1. Tegn en dyrecelle ,sett navn på organellene og skriv ned hvilke
oppgaver organellene har.
2. Hva er et kromosom. Hvor mange kromosompar har menneskene?
3 Hva er et gen?
4. Hvordan dannes kjønn?
5. Vanlig celledeling.
6. Reduksjonsdeling/Hva er kjønnskromosomer
7. Hvordan er oppbygningen av DNA. Trappetrinn/hvilke basepar.
8. Hva betyr forkortelsen DNA?
9. Mendel .Hva vet du om han+
10. Dominant gen
11. Arvehjulet. Hva var det?Mange eksempler på dominant arv hos
menneskene.
12. Kunne alle arveeksemplene
13. Downs syndrom. Hva er årsaken?
14. Hva betyr genom? Fordeler/ulemper.
+ ark + bok osv
Page 14
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
14
Naturfagprøve i arv og miljø (F1 og F2) 10 klasse mars 2011.
1. Hvor mange kromosompar har menneskene?
2. Hva skyldes sykdommen Downs syndrom ?
3. Hvordan vil du beskrive/forklare hva som skjer ved en vanlig celledeling.
4. Hvor skjer det vi kaller reduksjonsdeling?
5. Vis hvordan vi får dannet forskjellige kjønn?
6. Hvordan vil du beskrive/forklare hvordan et DNA molekyl er bygd opp?
7. Du har to blomster med genparene rød RR og hvit rr som krysses. Genene er
like sterke. Vis krysningsskjema og vis hva resultatet blir.
8. Skriv ned så mange eksempler på dominant arv hos mennesket du kan.
9. En mann har brune øyne med genparet Bb. Han treffer en dame med øyne
med genparet bb.Kryss disse og vis sannsynligheten for hvordan øyefarge barna
kan få.
10. Hvilke forskjellige blodtyper har vi.
11. Hvorfor har bananfluer blitt brukt så mye i genforskningen ?
12. Hva betyr ordet genom?
13. Hvem var Gregor Mendel?
14.Hva er forskjellen på eneggede og toeggede tvillinger i måte de har blitt
skapt på?
Helsing frå Terje