M-link 2 - 2014

Kvaliteti utdanningen

Side 4-9

NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

11 14 16– Gimlekollen trenger vår støtte

Hva er «frihet»?

Erik Waaler blir ny NLA-rektor

NR. 2 – JUNI 2014

LIN

K

2 M - L I N K 2 – 2 0 1 4

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 1.400

Forsiden: Illustrasjonsfoto: Yay Micro

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for gaver til virksomhet som driver vitenskaplig forskning. Du får skattefradrag for inntil 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Redaktør: Egil Sæbø[email protected]

Øystein [email protected]

Sissel Mæ[email protected]

Redaksjonen

Steinar M. [email protected]

Alice [email protected]

Postboks 410 Lundsiden, 4604 KristiansandTlf. 55 54 07 00E-post: [email protected]

www.nla.no | www.facebook.com/NLAMhG

Bankgiro: 8220 02 90174

Sammen om kvalitet

SOM HØGSKOLE er vi forpliktet på kvalitet både i utdanning og forskning. Men hva er egentlig kvalitet? Og hvordan kan så kvalitet måles? Spørsmål som disse har vært sentrale i høyskolesek-torens debatter det siste tiåret. Kvalitetskravene har da også preget utviklingen av vår egen institusjon, enten vi nå tenker på hele NLA Høgskolen eller på campus NLA Mediehøgskolen Gimle-kollen. Når årets sommerutgave av MLink har kvalitet i utdan-ning og forskning som hovedtema, retter vi altså fokus på sentrale deler av vår virksomhet.

STORE NORSKE LEKSIKONS korte definisjon av kvalitet gir et nyttig perspektiv også i møte med vår hverdag på Gimlekol-len: «Enkelt sagt er kvalitet evnen til å tilfredsstille kundens eller brukerens krav og forventninger.» Som høgskole må vi nemlig leve opp til legitime krav og forventninger fra fem sentrale instanser: Studenter, kollegaer, yrkesliv, myndigheter og eiere.

STUDENTENE VÅRE har rett til å forvente at vi tilbyr en faglig god utdanning som både gir dem allmenndanning, fagkunnskap og yrkesforberedelse. Kollegaene ved andre institusjoner har rett til å forvente at vi behersker våre ulike fagfelt som pedagoger, for-skere og formidlere. Yrkeslivet har rett til å forvente at våre studier virkelig kvalifiserer for de aktuelle yrkesrollene. Myndighetene har rett til å forvente at vår virksomhet tilfredsstiller nasjonale og internasjonale standarder.

MEN SOM PRIVAT kristen høgskole står også våre eiere sentralt, som en femte instans. De har nemlig rett til å forvente at hele vår virksomhet på en naturlig og tydelig måte preges av vårt kristne verdigrunnlag. Her er vi da også ved kjernen av vårt oppdrag som verdibasert institusjon, godkjent av myndighetene for å være et faglig solid alternativ innenfor våre ulike fagfelt. Dette betyr at vi stadig må løfte frem det kristne menneskesynets betydning og aktualitet, også i møte med spørsmålet om kvalitet.

I DETTE VIKTIGE OPPDRAGET står vi sammen med deg som trofast venn av NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Vi trenger deg som støttespiller – i rollene som talentspeider, giver og forbeder.

Lars DahleViserektor

3M - L I N K 2 – 2 0 1 4

Det er fortsatt mulig å søke studier ved NLA Mediehøg-skolen Gimlekollen innenfor alle programområder, og du kan velge mellom studier på heltid eller deltid.

Ikke alle får sine ønsker oppfylt gjennom samordna opptak (SO), og noen kommer på andre tanker etter at søknadsfristen har

gått ut. De som har søkt via SO kan se etter ledige plasser hos oss på SO den 19. juli. Men alle kan søke om plass gjennom lokalt opptak til enkeltemner, på samme måte som opptak til videreutdanning.

Kommunikasjon og livssyn– Innføringsemnet (KL101) i kommunikas-jon og livssyn passer enten man tenker på å bruke det i en grad eller som videreutdanning. Man kan ta de 30 studiepoengene enten på deltid over to semester, eller på heltid i høst, sier førstelektor Margunn Serigstad Dahle som er programansvarlig for KL.

– I høst tilbys også emner i apologetikk og ungdomsarbeid og i bibelformidling og populærkultur, med få kursdager og resten på nett, understreker Dahle.

JournalistikkProgramansvarlig for journalistikkutdannin-gen (JO), Espen Sørmo Strømme, kan tilby tre nye studietilbud høsten 2014.

– For de som allerede har utdanning i journalistikk kan vi tilby videreutdanning med tre ulike emner på 10 studiepoeng hver: «Økonomi- og næringslivsjournalistikk», «Undersøkende journalistikk» og «Sport, journalistikk og medier», sier Strømme. Han kan også tilby flere enkeltemner i journalis-tikk som kan søkes på grunnlag av generell studiekompetanse.

Interkulturell kommunikasjonOgså innen interkulturell kommunikasjon (IK) tilbys enkeltemner.

– Vi har et innføringsemne med grunn-leggende teori (15 studiepoeng) og mulighet

til å ta et emne i forbindelse med en studietur til Øst-Afrika (15 studiepoeng), forteller høgskolelektor Solveig Omland.

Mange har interkulturell erfaring fra opp-hold i utlandet, men er kanskje ikke klar over at de dermed har kompetanse som er relevant å bygge på i det poenggivende studiet IK-erfaring (se også artikkel på s. 10).

– IK-erfaring er et tilbud for de som ønsker å formalisere sin realkompetanse etter opphold i utlandet. Tilbudet er også relevant for mennesker fra andre samfunn som har interkulturell erfaring etter en tids opphold i Norge, opplyser Omland.

Hun ønsker også å rette oppmerksom-heten mot emnet «Interkulturell formidling» (IKF231) som kan være interessant for tidligere Gimlekollen-studenter, og som også tilbys nåværende IK- og JO-studenter.

Kommunikasjon og medierStudiet kommunikasjon og medier (KM) utdanner til arbeid med informasjon og

samfunnskontakt i organisasjoner, bedrifter og det offentlige. Til høsten tilbys det grunn-leggende emnet «Kommunikasjonsarbeid» (20 studiepoeng), som er både teoretisk og praktisk rettet, og som kan søkes på grunnlag av generell studiekompetanse.

– Vi håper at flere får opp øynene for KM-studiene. Utviklingen tilsier at det vil være et økende behov for fagfolk til å hjelpe ulike virksomheter med å bli sett og hørt, sier høgskolelektor Egil Sæbø. KM-studier kan for øvrig kombineres med både KL- og IK-studier.

På baksiden av dette nummeret av M-Link finner du en komplett oversikt over emner som tilbys på NLA Mediehøgskolen Gimle-kollen høsten 2014.

Fortsatt usikker på hva du skal studere?

4 M - L I N K 2 – 2 0 1 4

– De kristne høgskolene trenger høy kvalitet og kompetente forskere for å sikre at spørsmål som det fra et kristent utgangspunkt er viktig å få belyst, faktisk blir forsket på, sier professor Gunhild Hagesæther.

Hun er med i NLA Høgskolens lokale kvalitetsutvalg, LOKUT, og har gjen-nom et langt liv i høgskolesektoren

jobbet for god kvalitet i høyere utdanning.

Kvalitet for studentene– Kvalitet er et være eller ikke være for oss. Uten minst like høy kvalitet som de statlige høgskolene og universitetene, er ikke kristne høgskoler et tilfredsstillende alternativ for studentene, sier Hagesæther.

– Men vi kan i tillegg vektlegge andre sider ved kvalitet enn de statlige institusjonene. For eksempel er det avgjørende for oss at men-

neskesyn og profesjonsetikk står høyt i våre fag, legger hun til.

Kvalitetsarbeidet ved høgskolen blir kontrollert av det nasjonale kvalitetsorganet NOKUT, og akkrediteringen som høgskole er avhengig av deres godkjenning. NOKUT evaluerte NLAs kvalitetssystem i mai og gir sin tilbakemelding til høsten.

Det betyr noe hvem forskeren erUniversitets- og høgskolesektoren har et ansvar for at det drives forskning med høy kvalitet i Norge. Problemstillingene som velges og måten det forskes på, har betydning for hvilke resultater en kommer frem til.

– Da jeg ledet evalueringen av KRL-faget i grunnskolen, stilte vi fra NLA spørsmål til foreldrene, lærerne og elevene. Et av temaene var om de burde lære, og om de lærte, at det de hadde lært hjemme var sant og rett, eller at ingen kunne vite hva som var sant og rett.

– For oss var det viktig å stille slike spørsmål, mens andre forskere ikke ville tenke slik, forteller den erfarne professoren.

Forskningsbasert utdanningEt krav for å opprettholde akkrediteringen

som høgskole er at utdanningen skal være forskningsbasert. Det stilles krav til andelen personer med førstekompetanse knyttet til de ulike studiene. Kompetanseoppbygging er ressurskrevende både økonomisk og personal-messig. Arbeidsinnsatsen for å bli førsteaman-uensis eller førstelektor er normalt tre år. For å få dosent- eller professorkompetanse må man regne det dobbelte.

– Det er helt avgjørende for oss å ha en stabil økonomi for å klare å opprettholde og øke kompetansenivået blant de ansatte. For NLA Høgskolen inkluderer dette støtte fra de som står bak oss, både i bønn og gaver, smiler professoren. Hun legger til at også i arbeidet med å etablere nye fagtilbud er inntektene fra gavene viktige.

– Staten gir oss støtte etter avlagte studie-poeng, og derfor må vi forskuttere utgiftene til utvikling av nye tilbud. Ikke minst derfor er vi svært takknemlig for alle som støtter oss, avslutter hun.

Sissel Mæland

Avhengig av høy kvalitet for å gjøre en forskjell

– VI KAN I VEKTLEGGE andre sider ved kvalitet enn de statlige institusjonene. For eksempel er det avgjørende for oss at menneskesyn og profesjonsetikk står høyt i våre fag, sier professor Gunhild Hagesæther. Foto: NLA-arkiv

5M - L I N K 2 – 2 0 1 4

Mye står på spill for NLA Høgskolen når et regjeringsutnevnt ekspertutvalg nå gjennomgår finansier-ingsordningen for uni-versitet- og høgskole-sektoren.

På ene siden står de store universitetene som ber om at forskningsprosjekt som støttes av EU og Forskningsrådet,

samt utdanning av doktorgradskandidater skal honoreres mer. På andre siden står NLA Høgskolen og andre høyskoler, som tilnærmer seg kvalitet ved nærhet til studenter, under-visningskvalitet, individuell veiledning og tett forhold til praksisfeltet.

– Den nye regjeringen har sagt at den skal styrke kvaliteten på høyere utdanning. Faren er at en ny finansieringsordning først og fremst blir en styrking til de store universite-tene. Det er de, som ved sin forskning, har den høyeste kvaliteten i så måte, sier rektor Bjarne Kvam ved NLA Høgskolen.

– For NLA Høgskolen kan en slik ordning være alvorlig.

– Dette kan knekke de små institusjonene, sier Kvam, som mener at tilskudd til spiss-kompetanse på internasjonalt nivå derfor må inngå i en egen støtteordning.

På studentenes sideKvam satt selv i Mjøs-utvalget som står bak dagens finansieringsordning. Han forstår likevel Norsk Studentunion, som mener den fører til at universitetene prioriterer kvantitet fremfor kvalitet.

– Studentene har i den landsomfattende undersøkelsen Studiebarometeret 2013 ut-trykt ønske om mer individuell veiledning og tettere forhold til praksisfeltet.

– Kvalitet er også forholdet til studentene, undervisningskvalitet og nærhet til ar-

beidslivet, sier Kvam.Hvis utvalget vektlegger dette har NLA

Høgskolen en klar fordel.

Ønsker likebehandlingSkulle ekspertgruppen lytte til Bjarne Kvams råd har han ønskelisten klar. I tillegg til å opprettholde dagens finansieringsordning som honorerer publisering og studiepoengproduk-sjon, ønsker han at private og offentlige læresteder likestilles.

– Vi håper å bli likebehandlet med de of-fentlige lærestedene når det gjelder hva som ligger i grunnfinansieringen. Det vil si at vi får inn husleie til private, og at vi får tilgang på tilskudd som ikke går direkte gjennom statstilskuddet.

Regjeringen skal etter planen legge frem en stortingsmelding om den nye finansierings-ordningen ved årsskiftet 2014-2015. Ekspert- utvalgets anbefaling danner grunnlag for denne.

Alice Tegle

Vil regjeringen satse på «NLA-kvaliteten»?

Bevilgningen til universiteter og høgskoler

Utgjør i år 29 milliarder kroner.Dagens ordning: Prioriterer grunntil-skudd (som fast tilskudd til drift) og resultatbasert tilskudd (for studie-poeng og forskningspublisering).

Ny ordning: Et regjeringsutnevnt ekspertutvalg skal «gjennomgå mo-dellen for finansiering av universite-ter og høgskoler, og fremme forslag til hvordan denne kan forbedres».

REKTOR BJARNE KVAM ved NLA Høgskolen er på linje med studentene med tanke på hvordan han vurderer kvalitet i høyere utdanning. Foto: Øystein Dypedal

6 M - L I N K 2 – 2 0 1 4

I slutten av april åpnet NLA Høgskolen den digitale por-talen «Si fra!» der studentene kan legge inn meldinger om læringsmiljøet. Portalen vil være en viktig del av kvalitetsarbeidet sammen med læringsmiljøutvalget, studentparlamentet og an-dre tiltak.

En måneds tid etter åpningen var det kommet inn omkring 30 meldinger via «Si fra!»-portalen, hvorav 50% handler

om ting som kan forbedres. 20 % handler om «alvorlige feil eller mangler», og resten er meldinger fra studenter som gir positiv respons om hva NLA Høgskolen er god på.

– Det er tydelig å lese at studentene setter pris på at vi har åpnet for slike meldinger og at de er glade for å ha fått en plass å gå med det de har på hjertet. Noen har også nevnt at de gjennom dette har blitt minnet på at det er best å gå direkte til dem det gjelder når det er noe som skal tas opp, og det er jo også bra, sier rådgiver for utdanningskvalitet Tove Sneås Skauge.

Hun understreker at alle henvendelsene

selvsagt blir fulgt opp og at studentene får skikkelig tilbakemelding på saksgang og even-tuelle løsninger.

Sentralt LMURent formelt skal læringsmiljøet ivaretas av høgskolens styre og læringsmiljøutvalget (LMU) ved at styret har det overordnede ansvaret for at de lovpålagte bestemmelsene om læringsmiljø blir gjennomført, og LMU bidrar til at dette skjer. Etter fusjonen 1. januar 2013 mellom NLA Høgskolen, Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate har det vært arbeidet med å få på plass et sentralt LMU med representanter fra fire lokale læringsmiljøutvalg, da med lokalt LMU ved både Sandviken og Breistein i Bergen.

– Det har vært en viktig prosess å komme dit i dag, at det er LMU på hvert lærested, og et sentralt LMU, sier leder for sentralt LMU Bjarte Søvde, som videre uttrykker glede over at «Si fra!»-portalen har kommet til.

Kvalitetssikring– Kjernen i LMU sitt arbeid er å ivareta oppgaver som gjelder studentvelferd, det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet, studiemiljøet ved høgskolen generelt, og institusjonens arbeid med kvalitetssikring og evaluering, forteller Søvde.

Med seg i dette arbeidet har han leder og nestleder, henholdsvis student og ansatt, fra hvert av de fire lokale utvalgene, samt en rep-

resentant fra ledergruppa oppnevnt av rektor. Selv er Søvde valgt av studentparlamentet.

Det psykososiale viktigLeder for LMU på Gimlekollen, Christina Stenbek, er den som har vært med lengst i LMU-arbeid av de nåværende student-medlemmene sentralt. Hun opplyser at LMU sin virksomhet kan komme til uttrykk på mange måter.

– Vi vurderer det fysiske læringsmiljøet ge-nerelt, og hvordan tilretteleggingen er for stu-denter med nedsatt funksjonsevne spesielt. I forhold til studentvelferd står vi for eksempel i nær kontakt med de som har ansvar for fad-derordningen og det som gjøres for at alle skal kunne finne seg til rette og trives i miljøet.

Hun forteller videre at også det pedagogiske og digitale læringsmiljøet ligger under LMU sitt mandat å følge opp. Men ikke minst viktig er arbeidet omkring det psykososiale læringsmiljøet, og at den enkelte opplever å mestre hverdagen som student.

– For å bidra til dette inviterte vi sist høst lege og professor Ingvard Wilhelmsen til Gimlekollen for å snakke om å være sjef i eget liv. Mange fikk hjelp til å endre holdninger i studiehverdagen og til å snakke om ting med sine medstudenter, smiler Stenbek som er godt fornøyd med at høgskolen nå har fått på plass en ordning for LMU-virksomheten både lokalt og sentralt.

Egil Sæbø

For bedre læringsmiljø

– DET ER GLEDELIG at vi har fått «Si fra!»-portalen. Den er et viktig redskap for høgskolen og læringsmiljøet på de ulike studiestedene, sier leder for sentralt LMU Bjarte Søvde (nr to frå høyre). Bak f.v. Svenning Bjørke, Trude Kyrkjebø (Breistein), Olga Kvitstein (Gimlekollen), Tove Sneås Skauge (Bergen). Framme f.v. Lul Abdi Arab Elmi (stud. Sandviken), Synnøve Aarskog (stud. Breistein) Bjarte Søvde (stud. Sandviken) og Chris Wales (Gimlekollen). Marie Vangen Larsen (stud. Staffeldtsgate), Chris-tine Stenbek (stud. Gimlekollen) og Cathrine Borgen (Staffeldtsgate) var ikke med da bildet ble tatt. Foto: Steinar M. Heggen

7M - L I N K 2 – 2 0 1 4

Dei siste åra har forskinga ved NLA Høgskolen resultert i stadig fleire publikas-jonar, men kva har dette arbeidet eigentleg å seie for høgskulen?

Utdanninga på NLA Høgskolen skal vere forskingsbasert. Det er eit av krava departementet har sett for

høgskuleutdanning, og slik er det for alle høgskular. Og for prorektor for forsking Erik Waaler er det ikkje tvil om at forskinga aukar kvaliteten på utdanningane som NLA tilbyr.

– Lærarar som ligg tett på forskingsfronten og har stor interesse for faga sine, har noko å gje. Dei vil vere oppdatert på kunnskapen stu-dentane får og vil kunne yte betre undervisn-ing, forklarar Waaler.

Han peikar på at det ved ein høgskule ikkje berre er lærarane som forskar, men for ein del av utdanningane ligg det og forskingsarbeid studentane må gjennomføre i studieløpet.

– Til dømes har ei masteroppgåve gjerne frå eit halvt til eitt år med forskingsarbeid i seg, og då er det viktig at dei som skal rettleie studentane har erfaring og driv forsking sjølv.

God forskingSkal det som vert forska på føre fram til noko resultat, er det viktig at kvaliteten på det som vert gjort er bra, men å vurdere kvalitet på forsking er ikkje ei enkel sak.

– Å seie noko generelt om kva som er god forsking, er ikkje lett. Eit av dei tydlegaste kvalitetsstempla er å få forskingsresultata publisert i eit av dei prestisjetunge tidsskrifta. Og innanfor det norske systemet er det fokus på at om lag ti prosent av det ein publiserer skal vere på øvste nivå, fortel Waaler. Han understrekar at god forsking og vert publisert i dei meir vanlege tidsskrifta.

Det kan som alle stadar variere kva betyding ulik forsking har og kva nytteverdi samfunnet får av den, men Waaler trur ny kunnskap er nyttig på alle områder.

– Basisforsking kan til dømes nyttast i samfunnet på ei måte som ikkje har vore gjort før, og nokre monografiar påverkar forskarar som skriv lærebøker. Slik vil ny kunnskap med tida ha potensiale til å skape eit betre samfunn, seier prorektoren.

Vurdert av andre forskararForskingsarbeidet på NLA Høgskolen vert vurdert gjennom årleg rapportering av arbei-det, men den viktigaste vurderinga ein får er gjennom fagfellevurdering.

– Det vil seie at artiklar eller bøker frå forskarane vert vurdert av andre forskarar i høve til å det er godt nok å trykke. Så får ein tilbakemelding med forslag om endringar, avslag eller at det kan gå rett på trykk.

– Ei slik vurdering vil alltid vere skjønns-messig.

– Men så har vi mange forlag og tidsskrift

å velje mellom slik at det ligg ikkje hindrin-gar for å få publisert noko om ein har eit grunnsyn på livet og verda, skyt Waaler inn. Og for NLA Høgskolen er grunnsynet viktig, og gjennom at dei tilsette viser tilslutning til verdigrunnlaget, sikrar høgskulen sitt verdisyn.

– Det vil ikkje seie at vi kan sensurere forskingsresultat. Vi må sjå på forsking som forsking, men vår kristne ståstad har innverknad på forskinga. Akkurat som eit ateistisk grunnsyn vil prege forskinga for dei som har ei slik forståing av røynda.

Med enorm auke i forskingsproduksjonen dei siste åra og jamt stigande tal på bøker som vert publisert, får forskinga på NLA Høgsko-len fleire sjansar til å vise igjen i samfunnet.

– Vi har hatt den høgaste auken av høgsku-lane dei siste åra, fortel ein fornøgd prorektor for forsking.

Steinar M. Heggen

Forsking med kvalitetsstempel

PROREKTOR for forsking, Erik Waaler meiner det ikkje er tvil om at forskinga NLA Høskolen driv, er med på å auke kvaliteten på utdanningane høgskulen tilbyr. Foto: Øystein Dypedal

8 M - L I N K 2 – 2 0 1 4

n Folk fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen deltar aktivt på flere arrangementer i sommer.Fangekasa/NLM: Førstelektor Margunn Serigstad Dahle og viserektor Lars Dahle deltar med seminarer på bibelcamp’en 7. – 9. juli. Temaer: «Gud og vitenskapen. Hvorfor tro på Bibelens Gud?», «På/av nett. Mu-ligheter og utfordringer i møte med nye medier – som disippel og vitne», «Dobbel lytting – til Bibelen og samtiden», «Hvorfor akkurat Jesus?» og «Guds blikk og dei mange blikkfanga».

Visjon/Frikirken: Margunn Serigstad Dahle og Lars Dahle har seminar om trosforsvar på sommerstevnet i Stavern. Dato: 18. juli.Ungdommens landsmøte/NLM/ImF: 2. august: Viserektor/førsteaman-uensis Lars Dahle deltar i debatt med Andreas Aarikstad med overskrift «I begynnelsen – skapelse eller evolusjon?»Høgskolelektor Bjørn Hinderaker deltar med seminaret «Åndenes makt, englefjær og mediemylderet. Hvordan skal vi forholde oss til ny-religiøsiteten og til åndsmakter i dag?»

Møt oss i sommer

Målet er at studentene skal få livsnær og fremtidsrettet kunnskap de kan leve av.

– Med NLA Høgskolen har vi ressurser til å sette høyere krav, både til oss selv og studentene, sier førstelektor og fagansvarlig Peter Sandwall og høgskolelærer John Børge Askeland.

De øker nå kravene både til undervisnings-kvaliteten og det faglige innholdet i emnene.

– For å skille ut de best kvalifiserte søkerne velges nå alle kandidatene ut gjennom teore-tiske og praktiske opptaksprøver og intervjuer.

Askeland understreker imidlertid at selv om det blir høyere krav for å komme inn på hovedinstrument på utøvende, rytmisk musikk (URM) er kvalitet like viktig på

musikk, menighet og ledelse (MML). – Vi tar inn et mindre antall på URM for

å holde nivået på hovedinstrument høyt. MML-studentene, som blir en mer homogen gruppe, vil merke økt kvalitet i undervisnings-situasjonen, sier Askeland.

– Nå får studenter og lærere to klasser med samme motivasjon og spesialitet.

Kvalitet på undervisningKonkurransen om studentene blir stadig større, og myndighetene stiller nye krav til kvalitet. Lærerne krever derfor også mer av seg selv nå enn før.

– Forskning og utvikling for lærerne har fått større betydning, sier Sandwall.

– Det som var kvalitet for ti år siden er ikke

nødvendigvis kvalitet i dag. For oss er det viktig å følge med i denne utviklingen.

I takt med utviklingen i samfunnet for øvrig blir internasjonalisering stadig viktigere. Musikkseksjonen satser derfor på å tilby bachelorprogrammer som kan kvalifisere for masterutdanninger over hele verden.

– Det er viktig for oss å tilpasse oss andre musikkutdanninger, sier Sandwall.

– Studentene skal kunne ta mastergraden ved andre musikkhøgskoler i Norge, så vel som i USA, England og Tyskland for eksem-pel.

Fremover ser de to musikklærerne også for seg tettere samarbeid med musikkmiljø ved andre høgskoler rundt om i verden.

– For å kunne tilby studenter fra utlandet å studere musikk hos oss ser vi for oss at noe av undervisningen på sikt vil kunne foregå på engelsk, sier Sandwall. Askeland samtykker.

– Vi har store muligheter nå som vi er del av en større høgskole, sier han.

Alice Tegle

Øker kravene til seg selv og studentene

På grunn av høgskolefusjonen kan lærerne på musikkseksjonen ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate satse mer på kvalitet enn noen gang før.

HØGSKOLELÆRER John Børge Askeland og førstelektor Peter Sandwall satser på høyere kvalitet, både på studenter, ansatte og emnene det undervises i. Foto: Alice Tegle

9M - L I N K 2 – 2 0 1 4

– Det er viktig med en praksisnær barnehagelærer-utdanning (BL) slik at de studentene som fullfører utdanningen hos oss er best mulig rustet når de kommer ut i arbeid, sier programans-varlig for BL, Grete Skjeg-gestad Meyer.

Nærhet til praksisfeltet er et av de vik-tigste satsningene for å opprettholde kvaliteten på utdanningen. Faglærerne

som underviser på BL er derfor jevnlig på praksisbesøk i barnehagene, hvor de får obser-vere og veilede studentene, samtidig som de blir bedre kjent med hverdagen og utfordrin-gene i barnehagene.

– Selv om flere av faglærerne er utdannet som barnehagelærere og selv har jobbet lenge i barnehager, er det viktig å stadig møte barn og ansatte i barnehagene for å forstå de utfordringer som våre studenter møter, både

i praksis og når de er ferdig utdannede, sier Meyer.

Mentor for lærerneDet siste året har barnehagelærerutdanningen hatt et pilotprosjekt med barnehagefaglig mentor for de tverrfaglige lærer/veileder-teamene (KO-mentor). Mentoren er en barnehagelærer som arbeider i sin barnehage, men som har 10 prosent stilling på NLA, for å gi nyttige innspill og være en korrigerende stemme fra praksisfeltet.

– Vi har gode erfaringer med denne piloten i første studieår, og vil nå videreføre den som fast ordning. Dette er for å sikre kvaliteten og yrkesrelevansen på det vi underviser.

UtviklingDen nye barnehagelærerutdanningen som startet i 2013 er organisert med tverrfaglige enheter. NLA har siden etableringen av før-skolelærerutdanningen i 1999, arbeidet med tverrfaglige semester, kalt temablokker. Meyer tror denne erfaringen kan være en fordel for undervisning og samarbeid ved NLA.

– Jeg tror det er en fordel for oss at vi har erfaring med tverrfaglig undervisning og våre ansatte har allerede gjort mange erfaringer.

Men det er også viktig at vi stadig er villige til å prøve nye ting og ikke slår oss til ro med det vi har, fortsetter hun.

– Vi må stadig streve etter å bli bedre, og da må man stadig være i utvikling og prøve nye element i undervisningen og også våge å feile. Kvaliteten er avhengig av at vi utvikler oss.

Veiledning og credoHvert semester har studentene egne profes-jonssamtaler med veiledere, dette for å skape en bevissthet omkring yrket de skal ut i og utfordringer med studiet.

– I tillegg jobber vi med pedagogisk credo. I starten av studiet skriver studenten ned sine tanker omkring verdisyn, pedagogisk grunnsyn og tanker om sitt fremtidige yrke. Dette jobber vi videre med på andre året, før vi på tredje året fullfører dette, sier Meyer.

Hun er ikke i tvil om at denne prosessen er med på å skape mer aktiv refleksjon og bevisstgjøring omkring yrkespraksisen og de tanker og holdninger studenten tar med inn i barnehagelærerprofesjonen.

Øystein Dypedal

i barnehagelærerutdanningenKvalitet

– VI MÅ STADIG STREVE etter å bli bedre, og da må man hele tiden være i utvikling og prøve nye element i undervisningen og også våge å feile. Kvaliteten er avhengig av at vi utvikler oss, sier programansvarlig Grete Skjeg-gestad Meyer. Foto: Øystein Dypedal

10 M - L I N K 2 – 2 0 1 4

– På NLA Mediehøgskolen Gimlekollen møter jeg folk som har troen på meg og vil se det beste i meg. Det sier Doris Tonheim som er i ferd med å avslutte studiet «in-terkulturell kommunikasjon - erfaring».

Doris (39) er opprinnelig fra Nord-Hordaland, men fant tidlig hjemme-følelsen på Sørlandet. Sammen

med sunnmøringen og ektemannen Bjarte Tonheim (40) har hun vært tilknyttet Ung-dom i Oppdrag sin disippeltreningsskole på Flekkerøy utenfor Kristiansand siden midt på nitti-tallet.

Trivdes i HondurasI 2007-2008 arbeidet Doris og Bjarte atten måneder i Honduras med å bygge opp en bibelskole. Da hadde de allerede mange kor-tere utenlandsopphold i forskjellige deler av verden bak seg. Som reiseledere og mentorer for mange grupper med unge, hadde de også fått erfaring med egne følelser og reaksjoner i møte med nye kulturer. Dette var nok med på

å legge grunnlaget for trivsel da de flyttet inn i et hus på påler i en sump i Honduras.

– Vi trivdes jo veldig godt hele tida. Vi hadde så god tid til hverandre. Jeg husker det som at vi alltid satt på trappa og så at sola gikk ned, sier Doris.

– Det har nok å gjøre med at vi trives i en såkalt varm kultur, en kultur der relasjoner står i fokus, utdyper Bjarte.

Formell godkjenningNå satser Doris på at innsatsen i Honduras også vil bli godkjent som praksis i studiet IK-

erfaring ved NLA Mediehøgskolen Gimlekol-len. Bjarte har allerede fullført samme studiet, og kan dermed antagelig komme med gode råd og tips undervegs.

Familien vendte hjem til Norge sommeren 2008, og har etter ankomst Norge doblet antall barn, fra to til fire. Dette er grunnen til at Doris ikke er helt ferdig med studiet sitt enda, mens mannen har rukket å ta både kommunikasjon og livssyn (KL) og altså IK. Nå er imidlertid familiens minstemann 18 måneder, og skjønner at mamma av og til må skrive litt på data`n og få papirene sine i orden.

Faglig tyngde– For meg var det utrolig flott å ha de tre da-gene med undervisning i starten. Jeg opplevde at noen satte ord på akkurat det jeg hadde opplevd. Jeg skulle gjerne bare blitt sittende der mye lenger, sier Doris om de obligatoriske innføringsdagene.

– Det er jo veldig lettvint for oss å kunne kombinere studier og jobb på denne måten. Vi har ganske rik erfaring, og IK har bekreftet våre erfaringer ut fra en faglig ramme. Nå føler jeg at jeg har større faglig tyngde i min undervisning, sier Bjarte.

Anethe Vidjelund Birkeli

Større faglig tyngde

DORIS OG ET AV BARNA sammen med lokalbefolkning i Honduras. I studiet «interkulturell kommunikasjon – erfaring» kan tidligere opphold i andre kulturer erstatte feltarbeid i løpet av studietiden. Foto: Privat

– STUDIET «interkulturell kommunikasjon – erfaring» har bekreftet våre erfaringer fra opphold i andre kulturer ut fra en faglig ramme, sier ekteparet Doris og Bjarte Tonheim. Foto: Anethe Vidjelund Birkeli

11M - L I N K 2 – 2 0 1 4

– NLA er i ferd med å ut-vikle seg til et kristent uni-versitetsmiljø med base i flere byer. Det er både spennende og løfterikt, sier tidligere rektor på Gimlekol-len, Asbjørn Kvalbein.

Vi startet Medieskolen på Gimlekollen i 1981 for å gi opplæring i massemedier og kommunikasjon på kristen grunn.

Jeg har hatt tillit til dem som har ledet skolen videre etter at jeg sluttet som rektor i 1990, sier Asbjørn Kvalbein og påpeker at en levende institusjon stadig må forandre seg.

Skolen startet som en videregående skole uten paralleller i det offentlige og gav praktisk undervisning i journalistikk, radioarbeid og etter hver fjernsyn. Et mål om å bli akkredi-tert som høgskole ble nådd på midten av 1990-tallet. I januar i fjor slo Mediehøgskolen Gimlekollen seg sammen med NLA Høgsko-len i Bergen og Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo.

– En levenede institusjon– Som høgskole skal NLA Mediehøgskolen Gimlekollen gi plass for både undervisning og forskning. Det krever økonomisk handlekraft og et større miljø. Sett både fra institusjonens og myndighetenes synspunkt er det lettere å forholde seg til færre og større enheter, sier Kvalbein, og legger til at det ikke er vanskelig å skjønne at moderne høgskoler er kostbare å drive.

– En levende institusjon må stadig forandre seg i takt med at forholdene endres. Samtidig må en ikke glemme mål og oppdrag, misjon

og hensikt. Jeg har spøkefullt sagt at en må forandre seg ti prosent per år, ellers blir en nødt til å forandre seg 100 prosent hvert tiende år. Det er krevende! Lederne på Gimle-kollen har tilpasset og justert sine «ti prosent» hvert år etter som forholdene har krevd det.

Tillit og støtteKvalbein forteller at har oppfattet det slik at dagens ledere og eiere vil følge den opprin-nelige visjonen ved Gimlekollen, og at han alltid har prøvd å ha den holdningen at de som er satt til å styre i et kristent arbeid, må få fred til å gjøre det.

– Vi andre må gi dem tillit og støtte. For kristne samfunnsborgere er det et viktig kall å holde oppe kristne institusjoner, særlig de som har som mål å gi opplæring på kristen grunn, og som vil fremme evangeliets vei til folkene. Derfor bør vi fortsatt vise omsorg for NLA og arbeidet på Gimlekollen. De trenger vår støtte og oppmuntring for å holde dette viktige arbeidet i gang, sier Asbjørn Kvalbein.

Egil Sæbø

– NLA Mediehøg-skolen Gimlekollen trenger vår støtte

– NLA MEDIEHØGSKOLEN GIMLEKOLLEN trenger vår tillit og støtte. Det er et viktig kall for kristne samfunnsborgere å holde oppe slike institusjoner som har som mål å gi opplæring på kristen grunn, sier tidligere rektor på Gimlekollen, Asbjørn Kvalbein. Illustrasjonsfoto: NLA

12 M - L I N K 2 – 2 0 1 4

Vi skriver mai og aktiviteten er stor blant studentene ved NLA Mediehøg-skolen den siste delen av vårsemes-

teret. På de fleste utdanningsprogrammene har studentene praktiske oppgaver å arbeide med. Her er ikke rom for vårslapphet.

Like utenfor inngangen til høgskolen ligger bunke på bunke med øvingsavisen Oddernes Avis, fersk fra trykkeriet. Mens vi står der kommer Guro Varberg Eriksen og Joakim Fossan fykende og forsyner seg av bunkene. Nå skal avisen ut til lokalbefolkningen på Gimlekollen og bydelene omkring.

- Vi har ikke tid til å snakke nå, sier Guro idet de drar av gårde for å kjenne distribus-jonen av et statisk medium på kroppen. Joakim har mye positivt å si om praksisen, men gir til kjenne at det å være avisbud ikke er den mest spennende oppgaven etter et visst antall runder.

Radio og fjernsynDet er lettere å spre budskapet for radio- og TV-journalistene. I høgskolens nybygde TV-studio er det sending og ved kontrollbordet bestemmer Knut Amund Fosdahl og Patrik Ramsøy om det er programleder Hannah Miriam Kolås eller ferdige innslag som går ut på lufta. Sendingen vises direkte på web-TV på høgskolens egen nyhetsportal sornett.no.

– Å jobbe i TV-studio er det mest interes-sante på skolen. Jeg synes denne formen for praksis er formidabel, sier Knut Amund.

– Man lærer noe nytt hver dag, og praksis er generelt det jeg setter mest pris på ved sko-len. Det jeg har lært mest av er å samarbeide på gruppe med andre, fortsetter han.

Fra årsstudium til bachelorPatrik er enig i dette.

– Jeg tror faktisk det å jobbe med andre er det jeg lærer mest av. Det er veldig mange flinke og alle lærer av hverandre.

– Og så plukker man jo litt tips opp fra lærerne også, så de bør jo nevnes.

Patrik går på årsstudiet, men har allerede

søkt om overgang til bachelorstudiet.– Det hadde jeg bestemt meg for ganske

tidlig, egentlig, sier han.

Kommunikasjon og medierI klasserom D finner vi Kristoffer Hodne og Kjartan Kvalvåg i full gang med å redigere video. De er bahelorstudenter på kommu-nikasjon og medier og har tatt på seg å lage video for Damaris Norge som eksamenspros-jekt i et emne med vekt på digital formidling og fortelling (KM106).

– Videoen skal ligge på åpningssiden til Damaris Norge på nettet, og være en generell introduksjon til hva Damaris er og hvilke res-surser de tilbyr, sier Kjartan før guttene igjen bøyer seg over datamaskinen for å sy sammen klippene.

Kommunikasjon og livssynI Bergen sitter fjernstudent Kristin Hannevik og arbeider med et formidlingsprosjekt som del av bachelorstudiet i kommunikasjon og livssyn som hun har planer om å avslutte denne sommeren.

– Formidlingsprosjektet mitt er et forslag til en andakt, og er i utgangspunktet laget for publisering på Damaris sin side snakkomtro.no. Andakten tar utgangspunkt i serien How I Met Your Mother, og handler om identitet, forteller Kristin som tar studiet i kombinas-jon med at hun jobber som kontorsekretær i Bergens Indremisjon.

– Som ansatt i Bergens Indremisjon opp-lever jeg KL som veldig relevant, spesielt i samtaler med både medlemmer av forsamlin-gen, men også innad i kollegafellesskapet, sier Kristin.

Egil Sæbø

Ikke rom for vårslapphet

– Det har vært utfordrende, lærerrikt og gøy, sier student Joakim Fossan om å lage lokalavisen Oddernes Avis. Produksjon av denne bydelsavisen i Kristiansand er en del av den praktiske opplæringen ved journalistikkutdanningen.

– VI HAR LÆRT MYE i arbeidet med infor-masjonsvideoen for Damaris Norge, både teknisk og i forhold til planlegging og gjennomføring, sier kommunikasjonsstudentene Kristoffer Hodne (t.v.) og Kjartan Kvalvåg. Foto: Egil Sæbø

AVISSTUDENTENE, her representert ved Guro Varberg Erik-sen og Joakim Fossan, sørger selv for at øvingsavisen Oddernes Avis kommer i postkassene til befolkningen på Gimlekollen og bydelene omkring. Avisen kan også lastes ned fra høgskolens nettsted. Foto: Egil Sæbø

13M - L I N K 2 – 2 0 1 4

– DENNE FORMEN for praksis kan være veldig utfordrende til tider, men er veldig gøy og lærerik, sier Patrik Ramsøy (t.v.), her i TV-kontrollen sammen med Knut Amund Fosdahl (t.h.) og praksisveileder Ottar Helland som også er teknisk koordinator ved høgskolen.  Foto: Egil Sæbø

BACHELORSTUDENT i kommunikasjon og livssyn Kristin Hannevik utarbeider en andakt for publisering på nettet som innlevering i emnet «KL214 Praktisk kommunikasjonsoppgave med vekt på livssyn». Foto: Øystein Hannevik.

14 M - L I N K 2 – 2 0 1 4

«FRIHET» ER EN FANE som løftes høyt i vår tid. Vi har nettopp feiret 200-årsjubileet for grunnloven, et av de viktige skrittene på vei til friheten og selvstendigheten vi nyter i dag. Frihet er et av de viktigste godene i et moderne demokrati, og vi bekymres med rette når våre friheter trues.

Men i vår tid har begrepet «frihet» fått et nytt innhold og likestilles ofte med «frihet til å gjøre hva jeg vil».

DENNE DRØMMEN om den totale frihet ender i mange paradokser: Mine friheter vil alltid innskrenke andres: Min frihet til å røyke, innskrenker andres frihet til å slippe røyk. Og friheter kan føre oss inn i slaveri: «Frihet» til å utprøve rusmidler illustrerer dette smertelig.

Drømmen om den totale frihet er ganske farlig. Vi kan synes en jagerpilot er «fri som fuglen», men han er helt avhengig av flyet han sitter i. Vil han bli enda mer «fri» om han

frigjør seg fra cockpiten, den stramme drakten, og fallskjermen han har i ryggen? Frigjøring kan være dødelig.

Frihet utfordrer oss til å reflektere over hvem vi er. En fisk er fri i vannet fordi den er skapt for vannet. Den befris ikke ved å løftes ut i luft.

HVA ER SANNHETEN om oss mennesker, og nøkkelen til vår frihet? Her gir ulike livssyn ulike svar: Naturalis-men sier at vi er naturprodukter, og at frihet er å fylle egne behov og følge instinkter. For

østlige livssyn (som buddhisme og hinduisme) består frigjøring i løsriving fra dette livets lidelse og illusjon, slukking av livstørsten.

BIBELEN SIER VI er skapt til fellesskap, til relasjon med Gud og medmennesker. Frihet innebærer her frigjøring fra egoisme til kjær-lighet og et liv for andre.

Dette gir dyp mening til Jesus ord om fri-het: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Joh.8,31) Frihet forutsetter sannhet. Sannhet forutsetter noen som vet.

NÅR VI HAR SETT så mange blindspor i søken etter frihet, kanskje Jesu vei er verdt å prøve ut?

Bjørn Hinderaker høgskolelektor

TIL

ETTE

RTA

NKE

Hva er «frihet»?

«En fisk er fri i vannet fordi den er skapt for vannet. Den befris ikke ved å løftes ut i luft. »

15M - L I N K 2 – 2 0 1 4

Veritas-konferansenn 11. oktober 2014 arrangeres dagskonferansen Veritas på Bibelskolen i Grimstad for andre gang. Fra og med i år er NLA Høgskolen med som arrangør sammen med Bibelskolen og Laget (NKSS).

Konferansens formål er å utruste og styrke den troende i livet som Jesus-etterfølger, særlig ved å ta opp apologetiske temaer. Å forene den enkle Jesus-begeistringen med de tanke-messig store og dels krevende spørsmålene er et viktig mål for konferansen.

Konferansedagen vil bestå av to innholdsmettede seminarer, plenumsamlinger med god bibelundervisning, og ikke minst gode samtaler rundt måltidene eller over en kaffe mellom slagene. Av bidragsytere kan blant andre nevnes Stefan Gustavsson og Ellis Potter.

Johanna Grøvan hadde sine siste arbeidsdager på NLA Mediehøgskolen Gimlekol-len nå i mai, etter hele 25 år på samme arbeidsplass.

Som den med lengst ansettelsestid har hun vært med på en rivende utvikling under ledelse av seks rektorer - fra Gimlekollen Me-diasenter til dagens fusjonerte høgskole.

I en lang periode arbeidet Johanna som «skolesekretær», med fokus på studentkon-takt, konsulentoppgaver for rektor og sentrale administrative oppgaver som post og arkiver-ing. Hennes kjennskap til og omsorg for de mange studentkullene, er enestående. I møte med Johanna har den enkelte student blitt sett, verdsatt og fulgt opp.

Trofast tjenesteSamtidig har hun utført de mange admin-istrative oppgavene med planmessighet, pålitelighet og nøyaktighet, noe som har vært særlig avgjørende når hun de senere år har hatt ansvar for flere viktige prosjekter innen studieadministrasjonen.

En varm takk, Johanna, for din mangeårige og trofaste tjeneste på Gimlekollen – til beste

for studenter, ledelse og øvrige kollegaer! Vi ønsker deg Guds rike velsignelse for livsveien videre.

Lars Dahle

Tid for særlig takk

Vibecke Wales er ansatt som studiekonsulent i 100% stilling fra 1. april 2014. Hun overtar stillingen etter Siv Ragnhild Holtvind som hun har vikariert for det siste året. Holtvind har, som tidligere meldt, sagt opp sin stilling.

Hilde Kristin Dahlstrøm er tilbake i arbeid fra 1. april etter et års fødselspermisjon. Janne Bir-gitte Prestvold, som har vikariert for Dahlstrøm i permisjonstiden, går tilbake til sin stilling som journalist i Fædrelandsvennen når studieåret er avsluttet.

Personalnytt

n NLA Høgskolen opplever samlet sett en nedgang på rundt 14 prosent i antall søkere til studiene høgskolen tilbyr gjen-nom samordna opptak.

Antallet studieplasser tilbudt via Samordna opptak er redusert med 12 prosent. Størst er nedgangen i interessen for mediefag, mens studietilbudene innen kristendom og teologi har en gledelig økning.

Av ulike årsaker er tilbudet innen idrett og musikk ikke tilbudt gjennom Samor-dna opptak(SO). Dette forklarer noe av nedgangen i den offentlige statistikken. 638 personer har NLA Høgskolen som førsteprioritet i sin søknad via SO, mot 740 i fjor. Antall studieplasser tilbudt via SO er redusert fra 1.015 i 2013 til 890 i år. Totalt har 4.167 personer søkt NLA Høgskolen gjennom Samordna opptak.

NLA Høgskolen tilbyr studier innen kris-tendom/teologi på alle tre studiestedene, og det har vært noe endring i studietil-budet på dette området de to siste årene. Totalt har 83 kommende studenter en av NLAs kristendomsfaglige studier som sitt førstevalg. - Nedgangen i interesse for me-diefag er ventet og en del av en nasjonal trend, men det er bekymringsfullt at vi har større nedgang enn landsgjennomsnittet, sier prorektor for utdanning, Svenning Bjørke. Antall førsteprioritetssøkere til jour-nalistikkstudiene gikk ned med 29 prosent fra 63 i 2013 til 45 i år, til de 54 plassene.

Nedgang i samlet søkertall

16 M - L I N K 2 – 2 0 1 4

Finn ut mer om emnene på www.nla.no under menypunktene «Studietilbud», «Videre-utdanning» eller «Søk opptak».

Interkulturell kommunikasjonOpptak på grunnlag av generell studiekom-petanse:IK101 – Interkulturell kommunikasjon: Grunnleggende teori 15 spIK102 – Studieopphold 15 spIK111 – Det flerkulturelle Norge 10 spIK112 – Etnografisk prosjekt 10 spIK113 – Interkulturell kommunikasjon: Teoretiske perspektiver 10 spIKF231 – Interkulturell formidling 20 sp

Kommunikasjon og livssynOpptak på grunnlag av generell studiekom-petanse:KL101 – Kommunikasjon og livssyn: Innføring 30 spKL104 – Kristent ungdomsarbeid i apologet-isk perspektiv 20 spKL205 Bibelformidling og populærkultur 10 spKL211 Apologetikk for det kristne livssynet - tilnærmingsmåter og utvalgte temaer 20 sp

Kommunikasjon og medierOpptak på grunnlag av generell studiekom-petanse:KM100 – Kommunikasjonsarbeid 20 sp

JournalistikkOpptak på grunnlag av generell studiekom-petanse:JO101 – Samfunnsfag for journalister 10 spJO104 – Medier, kultur og samfunn 10 spJO106 – Journalistisk teori og metode 10 spJO201 – IK: Grunnleggende teori 10 spOpptak på grunnlag av tidligere utdanning:JO221 – Økonomi- og næringslivsjournalis-tikk 10 spJO222 – Sport, journalistikk og medier 10 spJO223 – Undersøkende journalistikk 10 sp

Emner høsten 2014Det er mulig å søke om opptak på følgende emner ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen høsten 2014. Søknadsfristen gikk formelt ut den 15. april, men det kan søkes helt fram mot to uker før emnestart for tildeling av restplasser.

Et samlet styre ved NLA Høgskolen ansatte i mai Erik Waaler som ny rektor ved høgskolen.

Waaler tiltrer 1. februar 2015 i en femårig åremålsstilling. Rektor Bjarne Kvam avslutter etter eget ønske sin åremålsstilling fra samme tidspunkt.

Førsteamanuensis Erik Waaler (55) er i dag prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen. Han er teolog og har vært ansatt på kristendomsseksjonen ved høgskolen siden 1995. Han har doktorgrad i Det nye testamentet fra 2005, og har tidligere vært misjonær i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband.

– NLA Høgskolen er en viktig utdan-ningsinstitusjon som har mange gode, kompetente medarbeidere. Jeg føler stor ydmykhet for jobben og ser fram til utfordrin-gen i å være med å gjøre NLA enda bedre, sier Waaler.

– Samtidig som vi jobber med utvikling av vår egen høgskole, blant annet med flere nye mastergradsprogram, møter vi utfordrin-gen med at det går mot større enheter i den statlige delen av universitets- og høgskolesek-toren. Det vil føre til at det blir stilt høyere krav til oss alle, og det er viktig for oss å stadig

bli bedre på det vi gjør.Waaler ser fram til å starte som rektor ved

høgskolen, som har studiesteder i Bergen, Kristiansand og Oslo.

– Den største ressursen vi har er mange dyktige medarbeidere. Jeg håper at vi sammen kan utvikle høgskolen slik at det blir en fordel for oss å ha fire ulike studiesteder. Studentene kan velge fag fra alle studiestedene, og vi kan få fram spennende og fruktbar forskning på tvers av fagmiljøene, sier han.

Han brenner for at NLA Høgskolen skal

gjøre en forskjell i samfunnet. – Alle våre studiesteder gir viktige bidrag til

samfunnet vårt og er med på å prege det med det kristne verdi- og menneskesynet. Det er utrolig flott at vi kan tilby så viktige utdan-ninger som for eksempel lærerutdanningene og journalistutdanningen på en institusjon som har et kristent menneskesyn. Gjennom utdanningen bidrar vi til å fremme dette verdisynet.

Sissel Mæland

Erik Waaler ny NLA-rektor

ERIK WAALER tar over som rektor på NLA Høgskolen fra 1. februar 2015. Foto: Øystein Dypedal