LEDER INNHOLD ira malmnerg-heimonen Unemployment benefits, job search activity and mental health – discouraging or buffering effects? karen jensen og bjørg fossestøl Et språk for de gode gjerninger? Om sosial- arbeiderstudenter og deres motivasjon preben engelbrekt At miste forældre er svært – men at have syge forældre kan være sværere. En undersøgelse der sætter fokus på, hvorfor unge med kræftsyge forældre sjeldent søger proffesionel hjælp áslaug ólafsdóttir och vigdís jónsdóttir ”En konstig vãrld” siri søftestad Rom for barnestemmer. Om barns medvirkning i barnevernets arbeid i overgrepssaker anna metteri och pertti hämäläinen Att utveckla öppenhet i praktisk sakkunskap som tvärvetenskapligt samarbete i undervisningen bokanmeldelser nytt fra norden bøker til redaksjonen Nordisk Socialt Arbeid har som ambition att täcka direkta erfarenheter från det sociala fältet, men även forskningen om detsamma. Tidskriften vill därmed nå såväl praktiker som forskare. När nu huvudredaktionen med mig som redaktör flyttar till Sverige och Umeå universitet kommer ingenting att ändras i detta avseende. Vi vill även fortsättningsvis vara med om att skapa denna brygga av öm- sesidighet. En tidskrift med en ambition som vår syftar till att kommunicera fältets och fors- kningens erfarenheter. Det handlar om att bidra till evidensbaserade synteser mellan socialarbetares erfarenheter från fältet och relevanta forskningsrön. Min ambition är att vi även fortsättningsvis ska kunna bädda för ett fruktbart samspel mellan lokala och globala erfarenheter. Vårt globala sammanhang är Norden med dess skiftande men också likartade fält av lokala sociala förhållanden. Vi tror att Nordisk Socialt Arbeid kan fortsätta att spela en viktig roll i båda dessa sammanhang i de nordiska länderna. I detta nummer problematiseras männis- kors förhållande till vissa av välfärdsstatens arrangemang. Áslaug Ólafsdóttir och Vigdis Jónsdóttir beskriver inkännande hur tilliten sätts på prov när det otänkbara inträffar. Pre- ben Engelbrekt belyser människors behov av hjälp i trängda situationer. I numret diskute- ras också utbildningsfrågor kring det sociala arbetet i termer av moralisk motivation, evaluering och reflexion. Lena Dahlgren Huvudredaktör för Nordisk Socialt Arbeid
96
Embed
LEDER INNHOLD - Idunn - tidsskrifter på nett · At miste forældre er svært – men at have syge forældre kan være sværere. ... In Finland the eligibility conditions for receiving
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
LEDER
INNHOLDira malmnerg-heimonen
Unemployment benefits, job search activity and
mental health – discouraging or buffering effects?
karen jensen og bjørg fossestøl
Et språk for de gode gjerninger? Om sosial-
arbeiderstudenter og deres motivasjon
preben engelbrekt
At miste forældre er svært – men at have syge
forældre kan være sværere. En undersøgelse der
sætter fokus på, hvorfor unge med kræftsyge
forældre sjeldent søger proffesionel hjælp
áslaug ólafsdóttir och
vigdís jónsdóttir
”En konstig vãrld”
siri søftestad
Rom for barnestemmer. Om barns medvirkning i
barnevernets arbeid i overgrepssaker
anna metteri och pertti hämäläinen
Att utveckla öppenhet i praktisk sakkunskap som
tvärvetenskapligt samarbete i undervisningen
bokanmeldelser
nytt fra norden
bøker til redaksjonen
Nordisk Socialt Arbeid har som ambition att
täcka direkta erfarenheter från det sociala
fältet, men även forskningen om detsamma.
Tidskriften vill därmed nå såväl praktiker som
forskare. När nu huvudredaktionen med mig
som redaktör flyttar till Sverige och Umeå
universitet kommer ingenting att ändras i
detta avseende. Vi vill även fortsättningsvis
vara med om att skapa denna brygga av öm-
sesidighet.
En tidskrift med en ambition som vår
syftar till att kommunicera fältets och fors-
kningens erfarenheter. Det handlar om att
bidra till evidensbaserade synteser mellan
socialarbetares erfarenheter från fältet och
relevanta forskningsrön.
Min ambition är att vi även fortsättningsvis
ska kunna bädda för ett fruktbart samspel
mellan lokala och globala erfarenheter. Vårt
globala sammanhang är Norden med dess
skiftande men också likartade fält av lokala
sociala förhållanden. Vi tror att Nordisk
Socialt Arbeid kan fortsätta att spela en viktig
roll i båda dessa sammanhang i de nordiska
länderna.
I detta nummer problematiseras männis-
kors förhållande till vissa av välfärdsstatens
arrangemang. Áslaug Ólafsdóttir och Vigdis
Jónsdóttir beskriver inkännande hur tilliten
sätts på prov när det otänkbara inträffar. Pre-
ben Engelbrekt belyser människors behov av
hjälp i trängda situationer. I numret diskute-
ras också utbildningsfrågor kring det sociala
arbetet i termer av moralisk motivation,
evaluering och reflexion.
Lena DahlgrenHuvudredaktör för Nordisk Socialt Arbeid
and Strandh 1999; Björklund and Eriksson 1998). Some studies have also indicated
that earnings-related unemployment benefits are sufficient enough to prevent the
adverse outcomes of unemployment, whereas minimum level benefits, such as flat-
rate benefits and social assistance, seem to lack this preventative effect (Strandh 2001;
Rodriques 2001; Hammer, 2000; Hammer and Julkunen 2003). For instance, the study
by Strandh (2001) showed that access to an earnings-related unemployment benefit
diminishes the negative effects of unemployment on mental well-being and prevents
further deterioration of mental well-being when unemployment is prolonged. It was
also shown that unemployed workers with minimal benefits, experience further dete-
rioration of mental well-being when their unemployment is prolonged. The focus of the studyAs many studies have been conducted in national contexts, there is a lack of compa-
rative knowledge of the disincentive and preventive role of earnings-related unem-
ployment benefits among young unemployed people living in various welfare regimes.
In most cases studies have addressed one of these two perspectives (Rodriques 2001;
Strandh 2001; Hammer 2000; Hammer 1999), whereas both views have seldom been
addressed at the same time. However, in order to arrive at a comprehensive understan-
ding of the role of earnings-related unemployment benefit in today’s welfare states, it
is important to take both perspectives into account in the analyses. Hence, the aim of
this study is to analyse patterns of job search and mental health problems, focussing on
whether and to what extent access to earnings-related unemployment benefit influen-
ces job search activity and mental health problems.
Unemployment benefit structures in European welfare regimes A dual structure can be distinguished in the unemployment benefit systems of many
European countries. Usually, a system consists of an earnings-related unemployment
benefit, which is based on previous employment incomes, and minimum level means-
tested benefits, such as a flat-rate unemployment benefit, unemployment assistance,
social assistance and housing benefits. In general, these minimum-level benefits are
provided to those unemployed persons who do not have access to earnings-related
unemployment benefits or whose earnings-related benefits have been exhausted. Whe-
reas the replacement rates of the earnings-related benefit varies between 55 to 80 %
of previous incomes, depending on the country, the level of social assistance, flat-rate
benefits or unemployment assistance is, in many countries, at the poverty line (OECD
1999; Eardley et al. 1996; Nososco 2002).
Based on the unemployment welfare regimes described by Gallie and Paugam
(2000) both Finland and Sweden are among the universalistic unemployment regimes,
which offer wide-ranging social coverage for the unemployed, a much higher level of
Unemployment benefits, job search activity and mental health – discouraging or buffering effects?
.fi
financial compensation, an active labour market policy and a benefit period without
effective limits. In Finland the eligibility conditions for receiving an earning-related
unemployment benefit are that a recipient should have worked at least for 10 months
preceding unemployment and have paid into an unemployment fund. Before the year
1997 the requirement was 6 months, which is also the current eligibility condition
in Sweden. Benefits are exhausted after 500 days in Finland and 300 days in Sweden,
but the benefit period can be renewed by engaging in subsidised work (OECD 1999).
In both countries the conditionality of receiving benefits among young people has
increased. In 1997 Finnish labour market support up to 24 years old was made con-
tingent upon participation in a labour market programme. Also in 1997, Sweden in-
troduced a development guarantee that obligated local municipalities to offer training
or employment to young people between the ages of 20 and 24 (Hanesh et al 2000).
It should still be noted that the survey data for Finland and Sweden were collected in
1996.
However, these two countries have also shown diverging trends in the development
of welfare policies, during the 1990s Finland made heavier cutbacks than Sweden in its
income transfers (Kautto 2001). In addition, the level of youth unemployment varies
between the countries, and unemployment is higher in Finland than in Sweden. In
1996 the unemployment rate among young people was 25 % in Finland, compared to
16 % in Sweden. By the year 2000 it had decreased to 22 % in Finland and to 12 %
in Sweden (OECD 2002). The number of persons of working age with access to ear-
nings-related unemployment benefits varies between the countries. Whereas 56 % of
Finnish unemployed have access to such a benefit, the comparable figure for Sweden
is 91 %. In addition, the replacement rate is higher in Sweden, where it amounts up to
80 % of previous incomes from work, compared to 56 % in Finland (Nososco 2002).
Germany is among those countries with an employment-centred unemployment
regime which provides a lower level of compensation than countries belonging to
the universalistic regime, but a much higher level of protection compared to coun-
tries having a sub-protective regime. Nevertheless, the eligibility criteria for receiving
unemployment benefits, as well as the level and length of benefits, are dependent on
previous employment, and a higher and longer benefit is paid to those who have built
up the greatest rights (Gallie and Paugam 2000). In Germany young claimants should
have worked for one year within the previous three years in order to receive earnings-
related unemployment benefits for 6 months (OECD 1999). Refusal to participate in a
labour market programme or refusal of a job offer results in a loss of benefits for up to
three months, and subsequent refusals can result in the withdrawal or denial of the be-
nefit (OECD 1999). The youth unemployment rate has been rather low and stable at 8
per cent in 1996 and 2000. This low rate can be explained in part by a strong emphasis
on vocational education, making the German transitional routes different compared to
those in other countries (Dietrich 2003).
Ira Malmberg-Heimonen
.fi
Finally, Spain has a sub-protective unemployment regime offering the unemployed
less than a minimum level of protection. Only a few unemployed persons receive ear-
nings-related unemployment benefits, and the coverage is low. In this type of regime
the unemployed are likely to experience financial difficulties and poverty, which is
however moderated by support from family and household (Gallie and Paugam 2000).
For young people, a contribution of 19-24 months of work is required in order to
receive benefits for 6 months (OECD 1999). In Spain, benefit recipients are excluded
from the benefit system if they refuse to take a job or to participate in a labour market
programme (OECD 2000). Youth unemployment is still rather high in Spain, although
it has decreased from 42 % in 1998 to 26 % in 2000 (OECD 2002).
In this study the universalistic welfare regime is represented by Finland and Swe-
den, the employment centred welfare regime is represented by Germany, and the sub-
protective regime is represented by Spain. Whereas unemployment is high in Finland
and Spain, it is lower in Sweden and Germany. As a consequence, it might be expected
that the role of unemployment benefits would also vary between the countries. One
might for instance assume that a responsive labour market situation combined with
the welfare support of a universalistic regime would reduce the risks of mental health
problems. Then again, high unemployment and inadequate welfare structures may
well be associated with increased risks. However, is important to note that generous
welfare structures also have been held responsible for increasing welfare dependency
and passivity among individuals, thus reducing job search activity.
Material and methodThis study included young unemployed 18-24 year-olds from four countries including
Sweden, Finland, Germany and Spain. The study was cross-sectional and the criterion
for participation was at least three months of continuous unemployment during the
first half of the year before sampling. National unemployment registers were used to
obtain representative sample of unemployed young persons in each of the countries.
Postal questionnaires were completed 6 to 12 months after sampling, at which time
some young people had found jobs, entered schemes or returned to education, while
others experienced a further spell of unemployment. The total sample sizes were 2205
in Finland (with a response rate of 73 %), 3998 in Sweden (63 %), 3000 in Germany
(65 %) and 5000 in Spain (52 %). The data were collected in 1996 in Finland and
Sweden and in 2000 in Spain and Germany. Originally, the data were based on a com-
parative research sample of almost 17,000 young unemployed in 10 European coun-
tries from the research project entitled “Youth unemployment and social exclusion in
Europe”. More detailed information about the sampling procedure and attrition are to
can be found in Carle and Hammer (2003).
Because the focus of this study was on job search patterns and the risks of mental
health problems of unemployed young people, only those who were unemployed at
Unemployment benefits, job search activity and mental health – discouraging or buffering effects?
.fi
the time of the interview were included in the analyses. In all, 2677 of the respondents
were unemployed at the time of the interview. Table 1 shows differences between the
countries on most of the background variables. In addition, the percentage of young
people who were receiving an earnings-related unemployment benefit varied: 28% in
Finland, 59 % in Sweden, 70 % in Germany, and 19 % in Spain. There were also dif-
ferences between those young persons who had access to an earnings-related unem-
ployment benefit and those who did not. Those who had access to the benefit were ge-
nerally more likely to be older, to have children, less likely to live with their parents and
more likely to have had work experience. However, they had also been unemployed for
a longer time period than those without access to the benefit. As a consequence, these
variables are controlled for in further regression analyses.
Ira Malmberg-Heimonen
.fi
Measures
Job search activity was assessed by asking the following question: “In a normal week,
how often do you spend your time trying to find work?” The response options were
from 1=not at all to 5=daily. For the logistic regression analyses, a dummy variable
was constructed that measured daily job search activity. In this variable, those of the
young who were searching for a job on a daily basis (21.5 %) were coded as ‘1’, and
all other were coded as ‘0’. Daily job search activity was used in the logistic regression
analyses, since recent policy trends have emphasised active job search in efforts to im-
prove the functioning of the labour market (Hanesh et al. 2001). Similarly, although,
other studies have analysed overall job search and job search channels, the frequency
of job search has not been taken into account (Garrido and Alvaro 2004; Malmberg-
Heimonen and Julkunen 2002).
Mental health problems were measured according to the responses to 10 questions
from Hopkin’s Symptoms Checklist on anxiety and depression (Derogatis, et al.,
1974). The scale varied between 10 and 40. The internal consistency of the scale was
good and the Cronbach Alpha measure was 0.87. The risk group of mental health pro-
blems consisted of one fourth of the study group, including all those with >19 on the
scale. The same definition of risk has been used in previous studies (compare Julkunen
and Malmberg-Heimonen 2003).
The prevalence of job search and mental health problemsA majority of the young unemployed in the sample were searching actively for a job
during their unemployment, however, the number of young people who were sear-
ching job on a daily basis varied considerable among countries (Figure 1). Only 8 %
of Finnish unemployed young persons were searching for a job on a daily basis, com-
pared to 41 % in Spain, 20 % in Sweden and 16 % in Germany. The amount of young
people who were not searching for a job was higher in Germany and Finland than in
the other countries.
We asked those who had not searched for a job to explain why. In 39% of the re-
sponses the reasons were that they were already in education or a job, in a labour
market scheme, or waiting to start a job (Figure 2). These responses reflect the pos-
sibility to study in the evening, to have occasional jobs or to have jobs in the informal
economy (Hammer and Julkunen 2003). Additional reasons for not searching a job
were that there were no jobs available where the respondent lived, and that they were
doing domestic work. Other responses (18 %) were ‘having a job is not worthwhile’,
‘I do not want to work’, or ‘I’m busy doing other things’. There was also variation
between the countries. For instance, in Sweden a rather high percentage of the young
persons were not searching for a job because they were waiting for a job to start. In
Unemployment benefits, job search activity and mental health – discouraging or buffering effects?
.fi
Spain domestic work, already having a job,
or being in education were cited as impor-
tant reasons. Although these responses
may reflect differences in national labour
market policies, it can be concluded that
the majority of those young people who
were inactive in their job search had ratio-
nal reasons for being so.
The responses to the various items in-
cluded in the Hopkins Symptoms Check-
list are shown in Table 2. Feelings of de-
spair about the future, feelings that life is
troublesome and feelings of worrying too
much about things were common symp-
toms, as was feelings of nervousness or
shakiness. These items dominate across
the board. In comparisons on the basis of
the whole scale, however, German youth
report the lowest levels of mental health
Ira Malmberg-Heimonen
problems, whereas Spanish youth report the highest levels. When mental health pro-
blems are analysed from the risk perspective, the German youngsters even more de-
viate from the general pattern. Whereas only 13 % of German young persons were at
risk of having mental health problems, the comparable percentages were considerably
much higher in the other countries.
.fi
Unemployment benefits, job search patterns and risks of mental health problemsLogistic regression was used to analyse the patterns of daily job search activity and the
risks of mental health problems. The effects of multicollinearity were addressed by
analysing the effects of the independent variables separately and in multiple settings
(compare Vuori, Price, Mutanen and Malmberg-Heimonen 2004). Only those of the
results that were found significant during both procedures are reported.
The country-specific analyses in Table 3 show that the patterns of job search and
risks of mental health problems varied between the countries. None of the studied
variables was substantially associated with daily job search in Finland. In Sweden those
respondents who had received vocational education were searching more actively for
a job, compared to those with education on the elementary level. In Germany those
who were cohabiting or those with work experience tended to be more active in their
daily job search. In Spain, women were more active than men. Spain was also the only
country in which those with the longest experience of unemployment were substanti-
Unemployment benefits, job search activity and mental health – discouraging or buffering effects?
.fi
ally less actively looking for a job on a daily basis when compared to those with shorter
durations of unemployment. However, none of the other variables, including access to
an earnings-related unemployment benefit, was substantially associated with daily job
search activity.
Women were at higher risk of having mental health problems in all countries except
for in Germany. In Finland those who were cohabiting and those who lived alone were
at the highest risk. In Sweden those who were living alone had a higher risk of mental
health problems when compared to those who were living with their parents. Educa-
tion at the university level was also associated with lower mental health risks in Swe-
den. In Germany, young persons who had less than one year of work experience had a
higher risk of mental health problems than those who had no work experience at all.
Long-term unemployment was associated with higher risks in Finland and in Sweden,
but not in any other country. Access to an earnings-related unemployment benefit was
associated with lower risks of mental health problems in Sweden, but with higher risks
in Spain. In Germany and Finland access to an earnings-related unemployment bene-
fit was not significantly associated with a risk of mental health problems.
Ira Malmberg-Heimonen
.fi
Unemployment benefits can have a buffering effect In this study patterns of job search and mental health problems were analysed, with a
focus on determining whether and to what extent access to an earnings-related unem-
ployment benefit influenced the outcomes. Empirical studies of the extent to which
the level and length of unemployment benefits affect job search have produced in-
consistent results, and any reported disincentive effects are generally minor (Atkinson
and Micklewright 1991; Hammer 1999; Holmlund 1998). This comparative data sho-
wed that unemployed young people generally are active in their job search, although
the intensity of daily job search varies between among the countries. In addition, the
reasons given for not searching a job were mostly rational, such as waiting for a job
to start. Generally, Swedish and Spanish youngsters had higher risks of mental health
problems, whereas German youngsters had the lowest risks. Especially in Finland and
Sweden, mental health risks were associated with gender, living patterns and duration
of unemployment.
These results also showed that access to an earnings-related unemployment benefit
was not associated with job search activity in any of the countries. However, access
to the benefit was associated with lower risks of mental health problems in Sweden
and with higher risks in Spain. In Finland and Germany there were no substantial
associations between access to the benefit and risks of mental health problems. The
results for Sweden correspond with the finding reported by Strandh (2001) that access
to an earnings-related unemployment benefit has a role in preventing mental health
problems. In Spain, the insufficient welfare support provided by a sub-protective re-
gime discourages those unemployed young people who rely on benefits more than
those who rely on their parents, thus placing them at higher risk of mental health
problems. Also the studies by Hammer and Julkunen (2003) and Alvaro and Garrido
(2003) have drawn similar conclusions. Because of stricter eligibility criteria in Spain,
those with access to the benefit are also those who were most established on the labour
market. Hence, the greater gap between wages and unemployment benefits may also
explain the increased risks of mental health problems among Spanish youngsters who
rely on unemployment benefits. Nevertheless, because only one fifth of the Spanish
youngsters had access to the benefit, these results should be interpreted with care.
In Finland and Germany there were no substantial associations between access to
an earnings-related unemployment benefit and the risk of mental health problems.
Although Finland belongs to the same welfare regime category as Sweden, the lack
of a preventive effect may be explained by Finland’s high unemployment and low re-
placement rates (compare Hammer 2003; Julkunen 2002). The lack of a preventive
effect in Germany may be explained by the fact that the eligibility criteria for receipt
of unemployment benefits, as well as the level and length of benefits depend heavily
on the amount of previous work experience (Gallie and Paugam 2000). Although, the
majority of young people in Germany had access to unemployment benefits they still
Unemployment benefits, job search activity and mental health – discouraging or buffering effects?
.fi
had difficulties in meeting the labour market requirements that would provide them
with a sufficient level of financial support. It is nevertheless important to note that
although no buffering effect was found in Germany, our German respondents had a
much lower overall risk of mental health problems than their counterparts in the other
countries studied.
ReferencesAbrahamson, P. (1998) Fra velfaerdstat till vel-
faerdsfelleskaber (From welfare state to welfare
communities), Social Kritik, 59-60, 87-111.
Alvaro, J., Garrido, A. (2003) Economic hardship,
employment status and psychological wellbeing.
In Hammer (ed.) Youth Unemployment and
Social Exclusion in Europe –A comparative Study.
Bristol: Policy Press.
Alvaro, J. and Garrido, A. (2004) Youth unemploy-
ment and Job-seeking Behaviour in Europe.
Forthcoming in: H. Bradley and J. Hoof (eds.)
Young People in Europe: Labour Markets and
Citizenship. Policy Press: Bristol.
Atkinson, A. and Micklewright, J. (1991)
Unemployment compensation and labor market
transitions, A critical review, Journal of
Economic Literature, 29, 1679-1721.
Beck, U. (1992) Risk society -towards a new
modernity, Theory, Culture & Society series.
Redwood books: Trowbridge.
Björklund, A. and Erikson, T. (1998) Unemploy-
ment and Mental Health: Evidence from
research in the Nordic countries, International
Journal of Social Welfare, 7, 219-235.
Breen, R. (1997) Risk, Recommidification and
Stratification, Sociology, 3, 473-489.
Carlin, K., Edin, P-A., Harkman, A. and Holmlund,
B. (1996) Unemployment duration, unemploy-
ment benefits and labor market programs in
Sweden. Journal of Public Economics, 59: 313-
334.
Carle, J. and Hammer, T. (2003) Method and
research design. In Hammer: (ed.) Youth
unemployment and social exclusion in Europe,
Policy Press: Bristol.
Derogatis, L., Lipmann, R., Rickels, K., Uhlenhuth,
E. and Covi R., (1974) The Hopkins Symptoms
Checklist (HSCL): A measure of primary
symptom dimensions. In P. Pichot (ed.)
Ira Malmberg-Heimonen
Psychological measurements in psychopharma-
logy: Modern problems in pharmapsychiatry, 7,
79-110 Basel, Switzeland: Karger.
Dietrich, H. (2003) Scheme participation and
employment outcome of young unemployed
people:empirical findings from nine European
countries, in Hammer (ed.) Youth unemploy-
ment and social exclusion in Europe, Policy Press:
Bristol
Eardley, T., Bradshaw, J., Ditch, J., Gough, I. and
Whiteford, P. (1996) Social Assistance in OECD
countries: Synthesis report, Research Report No.
46, Department of Social Security.
Esping-Andersen, G. (1990) The three worlds of
welfare capitalism. Polity Press: Cambridge.
Gallie, D., Alm, S. (2000) Unemployment, gender
and attitudes towards work. In Gallie & Paugam
(eds.) Welfare Regimes and the Experience of
Unemployment in Europe. Oxford University
Press: New York.
Gallie, D., Paugam, S. (2000) The Experience of
Unemployment in Europe: The Debate, in
Gallie and Paugam (eds.) Welfare Regimes and
the Experience of Unemployment in Europe,
Oxford University Press: New York.
Giddens, A. (1991) Modernity and self-identity -self
and society in late modern age. Polity Press:
Cambridge.
Goul Andersen, J., Jensen, P. (2002) Citizenship,
changing labour markets and welfare policies:
an introduction. In Goul Andersen and Jensen
(eds.) Changing labour markets, welfare policies
and citizenship, Policy Press: Bristol.
Grossi, G. (1999) Coping and Emotional Stress in a
Sample of Swedish Unemployed, Scandinavian
Journal of Psychology, 40, 157-165.
Hernaes, E. and Strom, S. (1996) Heterogenity and
unemployment duration. Labour, 10, 269-296.
Hammer, T. (1999) The Influence of Different
Compensation Levels of Unemployment
.fi
Benefits on Job Chances among Young
Unemployed. Acta Sociologica, 42, 123-135.
Hammer, T. (2000) Mental Health and Social
Exclusion among unemployed youth in
Scandinavia. A comparative Analysis. Internatio-
nal Journal of Social Welfare, 1, 53-64.
Hammer, T, Julkunen, I. (2003) Surviving
unemployment –a question of money or
families? In Hammer (ed.) Youth Unemployment
and Social Exclusion in Europe –A comparative
Study. Policy Press: Bristol.
Hanesh, W., Stelzer-Orthofer, C., and Baltzter, N.
(2001) Activation policies in minimum income
schemes. In Matti Heikkilä and Elsa Keskitalo
(Eds.) Social Assistance in Europe. A comparative
study on minimum income in seven European
countries, Stakes.
Holmlund, B. (1998) Unemployment insurance in
theory and practice, Scandinavian Journal of
Economics, 100, 113-141.
Jessop, B. (2002) Liberalism, Neo-liberalism, and
Urban Governance: A State-Theoretical
Perspective, Antipode, 3, 452-471.
Julkunen, I. (2000) A leap forward or a ride on a
carouselle?, YOUNG, 8, 3-21.
Julkunen, I. and Malmberg-Heimonen, I. (2003)
Buffers and predictors of mental health
problems among unemployed women in
countries with different welfare regimes, in T.
Hammer (ed.) Youth unemployment and social
exclusion in Europe, Policy Press: Bristol.
Kautto, M. (2001) Diversity among welfare states.
Comparative studies on welfare state adjustment
in Nordic countries. Stakes research reports, 118.
Korpi, W. and Palme, J. (1998) The paradox of
redistribution and strategies of equality: welfare
state institutions, inequality, and poverty in the
Western countries, American Sociological
Review, 5, 661-688.
Lipovetsky, S., and Conklin, M. (2003) A model for
considering multicollinearity, International
Journal of Mathematical Education in Science &
Technology, 5, 771-778.
Lodemel, I., and Trickey, H. (2001) A new contract
for social assistance. In Lodemel and Trickey
(eds.) An offer you can’t refuse – Workfare in
international perspective. Policy Press: Bristol.
Malmberg-Heimonen, I and Julkunen, I. (2002)
Equal opportunities, true options or hidden
unemployment? A comparative perspective on
labour-market marginality, International Journal
of Social Welfare, 11, 120-131.
Mastekaasa, A. (1996) Unemployment and health:
selection effects. Journal of Community &
Applied Social Psychology, 6, 189-205.
Mishra, R. (1984) The welfare state in crisis. Social
thought and social change, Harvester Wheats-
heaf: London.
Nordenmark, M., Strandh, M. (1999) Toward a
sociological understanding of mental well-being
among the unemployed: the role of economic
and psychosocial factors. Sociology, 3, 577-597.
Nososco. (2002) Social Protection in the Nordic
countries. Scope, Expenditure and Financing.
Nordic Statistical Committee no. 18:02:
Copenhagen.
OECD (1999) Employment outlook, Paris.
OECD (2000) Employment outlook, Paris.
OECD (2002) Employment outlook, Paris.
Rantakeisu, U., Jönsson, L. (2003) Unemployment
and mental health among white-collar workers
–a question of work involvement and financial
situation? International Journal of Social Welfare,
12, 1, 31-42.
Rodriquez, E. (2001) Keeping the Unemployed
Healthy. The Effects of Means-tested and
Entitlement Benefits in Britain, Germany and
the United States. American Journal of Public
Health, 91, 1403-1411.
Sjöberg, O. (1999) Unemployment and Benefits in the OECD 1960-1990. Work, Employment and Society, 1, 50-76.
Stancanelli, E. (1998) Unemployment compensa-
tion schemes and unemployment duration.
Applied Economics Letters, 11, 675-681.
Stenberg, S-Å. (2000) Inheritance of welfare
recipiency: an intergenerational study of social
assistance recipiency in post-war Sweden.
Journal of Marriage & The Family, 62, 228-240.
Strandh, M. (2001), State Intervention, Mental
Well-being and the Unemployed. Journal of
Social Policy, 30, 57-79.
Taylor-Gooby, P. (2004) Open markets and welfare
values. Welfare values, inequality and social
change in the silver age of the welfare state,
European Societies, 1, 29-49.
Vuori, J., Price R., Mutanen, P. and Malmberg-
Heimonen, I. (2004) Effective group training
techniques in job-search training, Journal of
Occupational Health Psycology
Williams, F. (1999) Good-enough Principles for
Welfare. Journal of Social Policy, 4, 667-687.
Unemployment benefits, job search activity and mental health – discouraging or buffering effects?
.fi
Ira Malmberg-Heimonen
SummariesThe state of consistently high European unem-
ployment prompted a search for causes in social
policies, especially the possible impact of
unemployment benefits on incentives to search for
paid work. As a consequence, labour market
policies and eligibility criteria for earnings-related
unemployment benefits were tightened. Unem-
ployed individuals are increasingly being required
to take responsibility of their situation, the
solution to which is seen as pro-active job hunting.
However, the impact of higher-level benefits has
been overlooked in this process. This study
analyses job hunting and mental health patterns
among young unemployed people, with a view to
determining the impact of earnings-related
unemployment benefit on job-hunting success. A
sample of 2,677 unemployed young persons from
Finland, Sweden, Germany and Spain participated
in the study. We found varying job-hunting
patterns and mental health problems between and
within different welfare regimes. While earnings-
related unemployment benefit was not associated
with job-searching activity in any country, it was
associated with lower mental health problem rates
in Sweden and higher mental health rates in Spain.
Euroopassa on noussut kysymyksiä sosiaalipolitii-
kan epäonnistuneisuudesta pitkään jatkuneen
korkean työttömyyden takia, erityisesti kun on
kyse työttömyysturvan ja työnhaun kannusteiden
välisestä suhteesta. Työmarkkinapolitiikasta on
tullut tiukempi ja ansioon suhteutetun työttö-
myysturvan saamisen kriteerit ovat kiristyneet.
Työttömiä vaaditaan lisääntyvässä määrin
ottamaan vastuuta työttömyydestään ja aktiivista
työnhakua pidetään avaimena työllistymiseen.
Näissä muutoksissa ei ole kuitenkaan otettu
huomioon ansioon suhteutetun työttömyysturvan
ennaltaehkäiseviä puolia. Tämän tutkimuksen
tavoitteena on analysoida nuorten työttömien
työnhakua ja mielenterveysongelmia. Tutkimuk-
sessa tarkastellaan, vaikuttaako ansioon suhteu-
tettu työttömyysturva näihin ilmiöihin ja missä
määrin se vaikuttaa niihin. Tutkimukseen osallistui
2677 nuorta työtöntä Suomesta, Ruotsista,
Saksasta ja Espanjasta. Tulokset osoittivat, että
työnhaun säännönmukaisuudet ja mielentervey-
songelmien riskit vaihtelivat yleisesti niin
hyvinvointiregiimien välillä kuin sisälläkin.
Ansioon suhteutetun työttömyysturvan saatavuus
ei ollut yhteydessä työnhaun aktiivisuuteen
yhdessäkään tutkitussa maassa, mutta sen sijaan
tämän tuen saaminen oli yhteydessä pienempiin
mielenterveysongelmien riskeihin Ruotsissa ja
suurempiin mielenterveysongelmien riskeihin
Espanjassa.
Há og varanleg tíðni atvinnuleysis í Evrópu hefur
vakið spurningar um hvort gerð hafa verið mistök
í félagslegum stefnum, sérstaklega varðandi
sambandið milli atvinnuleysisbóta og hvatningar
til að leita að launaðri vinnu. Afleiðing þessa er sú
að markaðsstefna á vinnumarkaði hefur orðið
strangari sem mælikvarði fyrir styrkingu á
atvinnuleysisbótum. Atvinnulausir einstaklingar
hafa í sívaxandi mæli verið gerðir ábyrgðir fyrir
sínu eigin atvinnuleysi og leitin af vinnu er túlkuð
sem lykilleiðin til að fá vinnu. Samt sem áður hafa
Kræftpatienter lever i dag længere med deres sygdom på grund af bedre behandlingsmuligheder. Bagsiden af denne tilsyneladende positive udvikling er, at jo længere forældre lever med deres livstruende sygdomme, desto længereva-rende belastninger udsættes deres børn for, og dermed øges risikoen for udviklingsforstyrrelser markant. Dette problem overser mange professionelle i dag, hvor man overvejende først er opmærksom på børn og unge, når forældrene er døde. Det er således ikke tilstrækkeligt at hjælpe børn og unge gennem sorgen over en død forælder; man bør gribe ind tidligere. Problemet er, at de unge sjældent søger profes-sionel hjælp eller anden form for støtte, mens forælderen er syg.
Preben Engelbrekt
At miste forældre er svært – men at have syge forældre kan være sværereEn undersøgelse der sætter fokus på, hvorfor unge med
kræftsyge forældre sjældent søger professionel hjælp
PREBEN ENGELBREKTcenterleder Rådgivningscentret Unge & Sorg, København
”Detta är en konstig värld förstås. Man vaknar och äter fru-kost och börjar med olika program och tänker inte på vad som hände i går eller vad som kommer att hända i morgon. På detta vis fortsätter dagarna. Jag kallar detta för en konstig värld där allting som händer utanför blir overkligt. Bankerna, trafiken…det upplevs som om man ser på en film; det rör sig bara om en enda dag. Och denna dag rör sig om ett helt ann-orlunda liv.” Denna “konstiga värld” är en moders beskrivning av en ny situation som hon plötsligt befinner sig i när hennes barn blir inlagt på ett sjukhus för cancerbehandling. Denna over-kliga värld är hennes liv på sjukhuset och i hemmet under behandlingstiden.
Áslaug Ólafsdóttir och Vigdís Jónsdóttir
“En konstig värld”
ÁSLAUG ÓLAFSDÓTTIRkurator på Landspitalinn Universitetssjukhus, Reykjavik,
Hun sank sammen over bordet der vi satt. Stemmen ble nes-ten uhørlig for meg da hun hvisket svar på spørsmålene jeg stilte henne. Hun var ti år den gangen, - og satt der med er-faringer ingen ville eie. Men i hvilken grad skal barn trekkes inn som informanter i barneverntjenestens arbeid med overgrepssaker? Har barn tilstrekkelig innsikt i hvilke kon-sekvenser fortellingene deres kan få? Og legger barnevernet for stort ansvar på barnet ved å lytte til deres beskrivelser av omsorgssituasjonen?
Denna artikel berör tvärvetenskaplig undervisning i socialt arbete och nära undervisningsämnen. Kursen ”Att möta mentalvårdsklienter tvärprofessionellt” har hållits åren 2001, 2002 och 2003. Huvudmålet har varit att utveckla öp-penhet i praktisk sakkunskap. Medverkat har institutioner-na för folkhälsovetenskap, vårdvetenskap, socialpolitik och socialt arbete samt psykologi vid Tammerfors universitet. I artikeln granskas kursens pedagogiskteoretiska bakgrund, kursens målsättning, innehåll och förlopp. Även forsknings-planen av inlärningen under kursen och preliminära forsk-ningsresultat presenteras.
Anna Metteri och Pertti Hämäläinen
Att utveckla öppenhet i praktisk sakkunskap som tvärvetenskapligt samarbete i undervisningen
Målet för kursen har varit att utveckla studenternas förmåga att reflexivt och kri-
tiskt utvärdera uppbyggandet av sin egen yrkesindentitet både i förhållande till den
egna utbildningen och till erfarenheterna i den tvärprofessionella gruppen.
Att den konstruktivistiska uppfattningen om inlärning utgör utgångspunkten för
denna kurs innebär att vi inte lär ut någon på förhand fastställd absolut riktig verksam-
hetsmodell utan att vi i stället tillsammans med studenterna och klientskådespelarna
i varje enskilt fall i praktiken undersöker de modeller som kommit till användning.
Mångvetenskap eller tvärvetenskap betyder här inte att olika vetenskapsgrenar bara
mekaniskt förenas med varandra så som det ofta uppfattas. I samband med denna
kurs avser vi med tvärvetenskap å ena sidan äkta vetenskaplig mångkunnighet hos
studenten i form av överskridande av gränserna för den egna vetenskapsgrenen. Å an-
dra sidan innebär tvärvetenskap att man inser att klientsituationerna består av många
olika beståndsdelar och inte kan förklaras enbart genom en enda vetenskapsgren. På
denna kurs hör empirisk inlärning ihop med att studenterna övar sig vid simulerade
och autentiska klientmöten. I början av kursen skapas en förtroendefull atmosfär som
möjliggör empirisk inlärning och där varje deltagare kan bidra med och behandla
den empiriska dimensionen i klientmötet utan att detta återförs till någon på förhand
fastslagen intervjustruktur eller förklaringsmodell.
Kursen ”Att möta mentalvårdsklienter tvärprofessionellt” innehåller element som
kan anses höra till traditionen om problembaserad inlärning. En central skillnad ligger
emellertid däri att vid traditionell problembaserad inlärning utgår man ifrån att vissa
fakta och på dessa baserade lösningar ska hittas och dessa måste studenterna själva
komma fram till (t.ex. Wood 2003; Jaques 2003). Utgångspunkten för denna kurs är
kritisk inställning också till begreppet sanning och vetenskapligt vetande. På denna
kurs vill vi problematisera också lösningar till problemsituationer.
Förändringar i välfärdsstaten och i vårdsystemet som bakgrundsfaktorerDe enorma förändringar som skett inom välfärdsstatens social- och hälsovårdssystem
under de senaste tjugo åren har ställt nya krav på det traditionella professionssystemet
och traditionell sakkunskap. Det har lett till behovet av en ny tvärvetenskaplig men-
talvårdsutbildning. De allra största förändringarna i de nordiska välfärdsstaterna har
kanske just hänt inom mentalvårds- och den psykiatriska sjukvårdssektorn. Detta är
Att utveckla öppenhet i praktisk sakkunskap som tvärvetenskapligt samarbete i undervisningen
.fi
en central orsak till att kursens mångprofessionella arbetsövningar just förverkligas
inom mentalvårdsområdet.
Nya utmaningar som riktar sig mot mentalvårdens sakkunskap under den sista ti-
den kan granskas ur tre synvinklar: För ca tjugo år sedan påbörjades den stora förän-
dringsaktionen inom vården med den så kallade anti-institutionaliseringsutvecklin-
gen. Sedermera har utvecklingen fortsatt mer med strukturella förändringar bl.a. som
organisatoriskt-funktionella systemförändringar mellan stat och kommun. En annan
synvinkel är att i ett ständigt systemförändringstillstånd söker de olika yrkesgrupperna
eller de olika professionella sin plats, sin ställning och sina uppgifter inom mentalvår-
den. Detta syns dels som samarbetsproblem, dels som nya försök att finna nya lös-
ningar till dessa problem (Luomahaara et al 2000; Markström 2003). Som en tredje
synvinkel som lyfts centralast fram i vår undersökning och forskning är de frågor som
är yrkesgruppsspecifika, dock subjektiva och som hör till den egna yrkesidentitetsut-
vecklingen.
Fastän de praktiska övningarna och den reflektion som sker i samband med dem
främst riktar sig till interaktionen i samspelet på mikronivå, så ger kursen möjlighet
till diskussioner som möjliggör för envar yrkesgrupp ett yrkesidentitetslyft med vida-
rekoppling till större, (makro) samhälleliga sammanhang.
Kursens innehåll och förloppDe tvärprofessionella arbetsgrupperna av studenter har bestått av medicine studeran-
den samt studeranden i vårdvetenskap, socialt arbete och psykologi. I varje kurs har det
deltagit studenter från var och en av dessa institutioner, fyra studenter per institution,
och studenterna har indelats i fyra tvärprofessionella arbetsgrupper. Vid genomföran-
det av kursen (figur 1) har man sammankopplat utarbetandet av pedagogiskteoretiska
synpunkter med den praktiska inlärningsprocessen och med forskning.
Figur 1. Kursens framskridande under tre veckor.
I början av kursen presenterades kurshelheten för studenterna och man höll anföran-
den om kurslitteraturen (Eriksson & Arnkil 1995; Launis 1997; Seikkula 1999), vilket
gjorde det möjligt för studenterna att orientera sig i kursens innehåll. Därefter gick
man igenom kursens pedagogiskteoretiska utgångspunkter på basen av föreläsnin-
garna och diskussionerna i anslutning till dessa.
Orienteringen och slutseminariet var gemensamma för hela kursen. Övrig un-
dervisning genomfördes som arbete i smågrupper. Under de handledda övningarna
Anna Metteri och Pertti Hämäläinen
.fi
mötte den tvärprofessionella studentgruppen skådespelare som spelade klienter vid
simulerade klientsituationer. Som skådespelarklienter agerade två personer med lång
praktisk erfarenhet av mentalvårdsarbete. Den ena av dem hade dessutom teaterut-
bildning. Vid de simulerade klientmötena mötte studentgrupperna dels en man med
rusmedels- och mentalproblem i samband med skilsmässa, dels en ensamförsörjande
kvinna som redan länge lidit av somatiska smärtor och svårigheter med att orka.
Vid det handledda övningstillfället var två lärare hela tiden närvarande och tillfället
videofilmades. Övningen kunde avbrytas i sådana punkter av intervjun där det föreföll
befogat att inhämta klientens respons av egna intryck och upplevelser. Klientmötet
varade totalt i ca en timme. Därefter användes ungefär tre timmar till att reflektera
över intervjumötet ur olika synvinklar. Vid dessa diskussioner gick man igenom varje
deltagares upplevelse av klienttillfället. Bl.a. behandlades intryck och tankar både i re-
lation till den egna sakkunskapen, till klienten och till hur de övriga medlemmarna i
den tvärprofessionella gruppen arbetade. Till slut gjorde teamet upp en plan för kli-
entmöten vid en mentalvårdsenhet. Dessa klientmöten genomfördes vid Tammerfors
psykologian sekä sosiaalipolitiikan ja sosiaalityön
laitokset. Opetuksen pedagogisena tavoitteena on
ollut sekä ajattelua että käytäntöjä koskevan ja
rajat ylittävän, avoimen asiantuntijuuden
kehittyminen mielenterveystyössä. Kurssin
toteuttamisessa on liitetty teoreettispedagogisten
näkemysten kehittely käytännön oppimisprosessiin
ja tutkimukseen.
Avainsanat: monitieteinen opetus, avoin
asiantuntijuus, asiakkaan kohtaaminen, mielenter-
veystyö
.se
BOKanmeldelser
UFFE står för den utvecklings- och fältforskningsverksamhet som sedan ett decennium bedrivits inom socialtjänsten i Umeå kommun. När nu några av dess forskare, med den nuvarande chefen Ulf Hyvönen i spetsen, tagit sig an uppgiften att reflektera över de spår som verksam-heten avsatt, så kan man se tillbaka på det som gjorts med viss tillförsikt. Somt har fallit på hälleberget, men merpar-ten har berikat såväl forskningen inom det sociala arbetet som den socialtjänst inom vilken verksamheten har sin hem-vist. I sitt förord till boken gör Lennart Nygren, professor i socialt arbete, en poäng av det faktum att UFFE är löst kopplad till socialtjänsten i Umeå kom-mun. Han skriver uppskattande om den frihet som allt mer kommit att prägla verksamheten och den balans som man lyckats uppnå mellan F och U i FoU-be-greppet. Det är också lätt att hålla med Nygren om att UFFE just genom den självmedvetna reflexion som går som en röd tråd genom boken nu på allvar bör-
jat formulera en egen identitet. Antologin består av tio kapitel där merparten skrivits av forskare med lång erfarenhet av arbete i verksamheten. Bidrag har dessutom lämnats av Lars-Erik Lundmark och Göran Odbratt som båda kunnat följa verksamheten utifrån, Lundmark som socialstyrelsens man med lång erfarenhet av att stötta FoU-verksamhet på fältet och Odbratt i en friare roll som utvärderare och författa-re. De olika bidragen har det gemensamt att de vill reflektera över de erfarenheter av UFFE som man samlat på sig genom åren. Däremot skiljer de sig mycket åt i stil och angreppssätt och varierar mellan att vara mycket personliga och konkreta till att ge tämligen abstrakta bilder av vad som förevarit. Gunnel Rönnols re-presenterar här den första typen och jag uppskattar mycket hennes sätt att så att säga skriva in sig själv och sin livsberät-telse i UFFEs verksamhet. I centrum för bokens självreflexioner står den tankeram som Björn Blom och
Hyvönen, U., Blom, B. & Westerberg, K. (red)
FoU i det sociala arbetets tjänst – en reflekterande antologi om forsknings- och
utvecklingsarbete i socialtjänsten, Umeå
Umeå kommun.
.se
Ulf Hyvönen presenterar tidigt i boken och som de återvänder till i ett avsluta-nde kapitel och då i ett avsevärt utvec-klat skick. Tankeramen placerar UFFE i en egenskapsrymd bestående av två dimensioner. Den första dimensionen positionerar verksamheten vid UFFE i spänningsfältet mellan forskning och ut-veckling medan den andra dimensionen speglar verksamhetens drag av teori och praktik. Det är i spänningsfältet mel-lan dessa båda dimensioner och deras poler som UFFE befinner sig och verkar. Man har förväntningar riktade mot sig från både fältet och forskarsamhället och dessa förväntningar har ibland varit svåra att samordna. Man kan säga att tankeramen fungerat normativt för per-sonalen som genom åren haft ambitio-nen att finna en jämviktsposition mellan forskning och utveckling samt mellan teori och praktik. I den självreflexion som bl.a. skett i samband med en semi-narieserie har tankeramen utvecklats i takt med att synen på UFFEs verksamhet förändrats. Man har förfinat polerna i egenskapsrymdens första dimension genom att skilja mellan två typer av fors-kningsverksamhet; tillämpad forskning och grundforskning, samt två typer av utvecklingsarbete; verksamhetsutveck-ling och kunskapsutveckling. När det därefter gäller egenskapsrymdens andra dimension; teori versus praktik, har den förändrats till att avse de intressen som naturligen är knutna till socialtjänsten respektive vetenskapssamhället. För socialtjänsten beskrivs intressena som specifika/lokala medan vetenskaps-samhällets intressen beskrivs som gene-rella/globala. Har då UFFEs verksamhet förändrats genom åren och i så fall på vilket sätt och varför?
Blom och Hyvönen menar att UFFEs verksamhet under sina två första faser; den inledande projektfasen (1994-1996) och därpå följande konsolideringsfasen (1997-1999) präglades av en viss obalans med avseende på avvägningen mellan forskning/utveckling respektive teori/praktik. Obalansen innebar att fokus lades på praktiken och utvecklingsinsat-serna snarare än på forskning och teori. Socialtjänstens konkreta intressen och verksamhetsutvecklingen tilläts i hög grad styra verksamheten. Typiska arbet-suppgifter under dessa inledande faser var utvärderingsuppdrag som beställts av socialtjänstens ledning. Projektmed-arbetarna upplevde krav på att påvisa verksamhetsnytta och därmed legitimera sitt arbete. Under den tredje fas som av-slutades 2003 (den proaktiva fasen) och framöver har arbetet alltmer förskjutits mot att möta vetenskapssamhällets mer generella intressen och mot grundfor-skning. Blom och Hyvönen menar att UFFEs tidigare så uttalade beroende till socialtjänsten och dess intressen nu bör-jat ersättas av en medveten satsning på forskningsanknutna projekt och en mer långsiktig kunskapsuppbyggnad. Man har blivit tillräckligt etablerade för att våga sig på en sådan positionsförflytt-ning. UFFE-medarbetarnas reflexion över decenniet med UFFE har fångats in med hjälp av fem begrepp som sammantaget använts för att spegla verksamhetens utveckling: legitimitet, identitet, kom-munikation, auktoritet och autonomi. Grovt förenklat har den successivt utvec-klats från att vara inriktad på överlevnad via anpassning, pionjäranda, trevande försök till kontaktskapande, närhet till uppdragsgivaren och stort beroende till
bokanmeldelser
.se
densamme till att allt mer präglas av den typ av kunskapsproduktion som Harald Swedner på sin tid så starkt brukade plä-dera för. Forskargruppens självbild har genom åren utvecklats mot forskning och mångfalden i kontakter har utökats påtagligt. Man har också distanserat sig från socialtjänsten på ett sätt som man menar varit fruktbart för alla parter och utvecklat en hög grad av autonomi gentemot sina ägare och socialtjänstens ledning. I antologins avslutande kapitel ger Lars-Erik Lundmark sin syn på det som förevarit. Genom sin långa erfaren-het som socialstyrelsens ansvarige för FoU-verksamheter ute på fältet är han tveklöst rätt man att göra detta. De läsare för vilka han är obekant är det måhända förvånande över att finna att bokens mest filosofiska bidrag kommit från myndighetsrepresentanten, men sådan är nu en gång Lars-Erik Lund-marks tanke- och berättarstil. Just tanke-stil är också det begrepp som Lundmark utgår från i sin betraktelse. Han inleder med att påminna om den Österrikiske läkaren och kunskapsteoretikern Lud-wik Fleck och dennes beskrivningar av tankestilar och tankekollektiv. I Flecks och Lundmarks ögon är UFFE ett sådant tankekollektiv som med åren blivit allt mer stabilt och som försökt finna sin plats mellan olika sociala gemenskaper, främst då den egna socialtjänstens snäva intressen och forskningssamhällets mer generella. Här antyder Lundmark en problematik. Inte utan en viss ironi på-pekar han att Bloms och Hyvönens tes att: ”en forskare som inte utvecklar sin forskning blir ingen bra forskare”, också borde följas av tesen att: ”den som inte håller på med utveckling kommer att
bli allt sämre på detta”. Lundmark sätter med andra ord upp ett varningens finger för att UFFEs positionsförändring ris-kerar gå för långt. Att den praktiska rati-onalitet som bland andra Donald Schön så starkt betonar riskerar gå förlorad. Lundmark ser dock också positiva tecken, inte bara för UFFE utan mer generellt för de olika FoU verksamheter som är igång i det svenska samhället. Han beskriver potentialen i den ”trip-pelanslutning” som det innebär att dela tankestil och gemenskap med andra i egenskap av UFFE-medarbetare, soci-alarbetare och forskare. När en sådan trippelanslutning fungerar bra kommer verksamheten, som Lundmark uttrycker det, att få ”gränssuddande” karaktär. De tre identiteternas spänningsförhållande kommer att avsätta positiva spår, både i kunskapsproduktionen och för med-arbetarnas självbilder. Det är i sådana ”gränsland” som möjligheterna öppnar sig och där det i goda stunder händer häpnadsväckande positiva saker. I slutet av sitt kapitel ger Lundmark UFFE några ord på vägen inför verk-samhetens fortsatta resa. Inspirerad av Erik Bylund, den nu pensionerade Umeåprofessorn i Kulturgeografi, up-pmanar han medarbetarna att fortsätta sin kunskapsproduktion med bibehållen pionjäranda och utveckla en tankestil som klarar av den fortsatta resan. Jag kan bara instämma och hoppas på att verksamheten smittar av sig som ringar på vattnet till näraliggande territoriella och/eller funktionella områden. En slags klonkolonisering i Bylunds anda alltså där det nu pågående KiN-projektet (Kompetenscentrum i Norr) är en lo-vande utlöpare.
Lars Dahlgren, professorSociologiska institutionen, Umeå universitet
bokanmeldelser
.dk
Min egen værste fjende er en form for
biografi om Jannie Petersen eller som
forfatteren skriver: ”historien om hende”.
Den er skrevet som et langt interview
som dels fortæller historien om Jannie
set fra både forsiden - som uddannet fri-
sør, mor til to børn, arbejder som frisør,
bliver aktiv i samfundet som frivillig,
foredragsholder, aktiv i hjemløsebevæ-
gelsen, daglige leder af Hotellet (tilbud
til hjemløse misbrugere i København),
Næstformand i Råde for socialt Udsatte,
behandler og inspirator for kvindeligt
indsatte misbrugere - og bagsiden: datter
af enlig mor, ud af 9. kl. efter tre måne-
der, møder samlever der er kriminel og
senere narkoman, bliver narkoman efter
første barns fødsel som 20 årig, HIV
positiv som 30 årig, får socialpension,
prostitueret, barn tvangsfjernes, hjemløs,
gadeprostitueret, stoffri som 44 årig.
Bogen fortæller levende om Jannies op-
levelse af sit liv fra barndommen, over
Der udkommer med mellemrum bøger, som fortæller om tilværelsen som social klient
eller bruger med de pågældendes egne øjne. Indenfor det sidste år er der i Danmark
udkommet to bøger, som kan være af interesse for socialarbejdere og studerende som
et vigtigt supplement og korrektiv til både forskningslitteratur og metodelitteratur.
Klaus Rydahl
Min egen værste fjende Forlaget Underskoven 2003
tilværelsen som stofmisbruger, hjemløs
og prostitueret, til en stoffri tilværelse
som ildsjæl, der arbejder for at forbedre
forholdene for de allermest socialt ud-
satte. Det er ikke en bog om en forhultet,
unertrykket og knust person. Det er
en historie om et engageret, levende og
smukt menneske.
Bogen viser også tilværelsens nuan-
cer for mennesker som er så langt ude
i tovene, så de færreste forstår hvad det
i grunden drejer sig om. Hvordan man
skal fortælle sit barn at man har fået en
livstruende sygdom som Aids. Om et
menneske som på trods af alle ods for-
andrer sin og sine børns tilværelse.
Bogen er for socialarbejdere inspire-
rende, fordi den både sætter socialarbe-
jderens rolle i et kritisk lys, og samtidig
fortæller om både gode og dårlige sider
af situationen som klient i et socialt
system, som ofte er præget af kontrol og
bureaukrati, men også af folk med indle-
bokanmeldelser
.dk
velse, forståelse og handlemuligheder.
Bogen er samtidig en udfordring til det
offentlige system om at medtænke soci-
alt udsatte brugere eller ex-brugere som
en kompetence i socialt arbejde. Kom-
petence i kraft af personlig, erfarings-
baseret viden om tilværelsen udenfor
mainstream, som kan anvendes direkte i
det socale arbejde med de mest udsatte
mennesker. Der kan som forfatteren
udtrykker det ”komme stor menneske-
kundskab og indsigt ud af at opholde sig
på samfundets bund”.
Bogen burde være obligatorisk læs-
ning på de sociale højskoler.
Kirsten Holm-Petersen
(red.)
Anbragte børnKroghs Forlag 2004
Anbragte børn er en antologi, som inde-
holder 25 beretninger om en barndom
udenfor hjemmet. 25 meget personlige
og meget forskellige beretninger om
de spor det sætter i børns sjæle at være
anbragt udenfor hjemmet. Bogen giver i
rkaft de personlige beretninger læseren
en indsigt et emne, som er aktuelt på
den politiske dagsorden, fordi megen
forskning viser at anbringelser udenfor
hjemmet er social hjælpeforanstaltning,
hvis værdi med god ret kan diskuteres.
De 25 fortællinger er skrevet af men-
nesker som er meget forskellige, og hvis
liv er forløbet meget forskelligt. Nogle
er nu pensionerede, andre i den pro-
duktive alder og andre er helt unge. Så
fortællingerne fortæller samtidig noget
om den historiske udvikling indenfor
børne- og ungdomsforsorgen. Om livet
på skiftende børnehjem, plejefamilier
eller moderne opholdssteder.
Fortællinger hvor historien genta-
ger sig med anbringelse af egne børn
udenfor hjemmet eller hvor fortælleren
nu er på en vokseninstitution, fortæl-
linger om børn som valgte arbejdet som
pædagog indenfor børne- og ungdoms-
forsorgen som arbejdslivet. Fortællinger
om børn som har valgt en tilværelse som
alle andres. Alle fortællinger bærer på
hver sin måde præg af et savn – et savn
af forældre savn af kærlighed. Samtidig
fremstår nogle af fortællingerne også
som beretninger om voksne som indtog
forældrenes rolle på en for børnene me-
get tillidsfuld og værdifuld måde.
Det stærkeste indtryk jeg har fra
nogle af fortællingerne er forfatternes
oplevelse af ansatte på børnehjem og
andre opholdssteder som personer man
ikke skulle forvente hjælp fra – man
skulle tilpasse sig stedet og i øvrigt leve
sit eget liv. Genkendeligheden i institu-
tionslivets vilkår gør det lettere at skifte
fra sted til sted og sno sig. Oplevelsen af
at blive talt til – ikke talt med fremstår.
Foransatte og kommende ansatte
indenfor børne- og ungdomsmrådet er
fortællingerne en samling uundværlige
guldkorn, som efter min mening er vig-
tigere end mangt en teori og metodebog
i socialpædagogik. Bogen burde være
obligatorisk læsning på pædagogsemina-
rerne.
Bjørn Christensen
Dansk redaktør, Nordisk Socialt Arbejde
bokanmeldelser
.dk
”Social arv” er et særdeles sejlivet begreb
inden for det sociale felt. I Norden vandt
det indpas med Gustav Jonsson’s doktor-
disputats, Delinqent boys, their parents
and grandparents, fra 1967. Her blev der
argumenteret for, at særlige problematis-
ke forhold og egenskaber ikke blot bliver
arvet genetisk men også socialt mellem
familiegenerationerne. Siden er begrebet
i socialarbejder kredse overlevet som en
hverdags forklaring på at børn får sociale
problemer. Samtidig er det blevet stadig
mindre klart, hvad der arves, fra hvem
der arves, hvordan der arves og hvor
hyppigt der arves.
I forskerkredse blev begrebet reakti-
veret med Bo Vinnerljung’s omfattende
metodiske kritik fra 1998 af begrebsbru-
gen i Gustav Jonsson’s disputats. I
Danmark blev denne kritik fulgt op af
Morten Ejrnes med en nogenlunde til-
svarende kritik. Dog i en skærpet form
og med et krav om at man helt burde
Morten Ejrnæs, Gorm Gabrielsen og Per Nørrung:
Social opdrift – social arvAkademisk forlag 2004
afskaffe begrebet ”social arv”. Denne
kritik kunne være forblevet forholds-
vis eksklusiv, hvis der ikke samtidig fra
politisk hold var blevet igangsat hand-
leplaner, der skulle bryde den ”negative
sociale arv”. Den første blev fremsat af
en socialdemokratisk socialminister
og den efterfølgende af en konservativ.
Samtidig var intentionen at indsatsen
efter disse handlingsplaner skulle være
vidensbaseret. Dette betød at forskellige
forskningsinstitutioner (fortrinsvis So-
cialforskningsinstituttet) blev inddraget
til at levere et forskningsbaseret videns-
grundlag for indsatsen. Hermed blev
begrebet igen hævet op til at skulle være
mere strikt videnskabeligt.
Bogen ”Social opdrift - social arv”
af Morten Ejrnæs, Gorm Gabrielsen og
Per Nørrung har to sammenhængende
hovedsigter: Dels en kritik af selve be-
grebet og dels at belyse de grundlæg-
gende problemer ved at anvende begre-
bokanmeldelser
.dk
bet indenfor forskning, socialpolitik og
praktisk socialt arbejde (s. 11).
Forfatterne angiver, at begrebet
”social arv” almindeligvis bruges i tre
forskellige betydninger: For det første i
en som antager, at børn arver forældre-
nes sociale problemer, for det andet i en
som angiver at nogle børn i barndom-
men er udsat for flere risikofaktorer end
andre børn, hvorfor de udgør en særlig
risikogruppe og for det tredje i en som
angiver at børn i vidt omfang arver deres
forældres uddannelsesniveau og sociale
situation og dermed er udsat for en soci-
alt bestemt chanceulighed i livet. I denne
sidste betydning af begrebet accepterer
forfatterne i vidt omfang dets holdbar-
hed. De kan også acceptere den anden
betydning af begrebet. Men i begge til-
fælde mener de, at det ville være mener
præcist at erstatte ”social arv” med hen-
holdsvis: chanceulighed og risikofakto-
rer.
Kritikken er primært rettet mod den
første betydning af begrebet ”social arv”
(at børn arver deres forældres proble-
mer), og det er den som Gustav Jonsson
tillagde det. De mener at det i denne
betydning er direkte fejlagtigt. Imidler-
tid består en væsentlig forskel mellem
denne første betydning og den anden
(forstået som risikofaktorer) primært i
spørgsmålet om hvor kraftigt/determi-
nistisk den ”sociale arv” slår igennem. I
Gustav Jonsson’s formulering er forkla-
ringen meget deterministisk, mens man
i den anden om risikofaktorer opererer
med overhyppigheder. Hvis forældrene
har haft problemer er der en større ri-
siko for at barnet også får problemer end
hvis der ikke har været problemer for
forældrene. Man kunne derfor mene, at
Gustav Jonsson’s forståelse kunne reddes
og bruges i det sociale arbejde, hvis man
pillede det deterministiske ud for i stedet
at operere med overhyppigheder.
Hermed nærmer vi os det som er helt
centralt for bogens forfattere. Nemlig
forfatternes argumentation for at risi-
koen for at børnene arver der forældres
problemer er så lille, at det ikke giver
nogen rationel mening at sætte målret-
tet ind overfor de børn, der har en øget
risiko for at blive ramt af forældrenes
problemer. En målrettet politik for at
bryde den ”negative sociale arv” over-
for risikobørnene er ikke rationel, men
medvirker kun til at stigmatisere den
pågældende gruppe.
Dette viser forfatterne ud fra det
talmateriale som Mogens Nygaard
Christoffersen har anvendt i sine bø-
ger om risikofaktorer i barndommen.1
De tager f.eks. en risikofaktor, ”mor er
stofmisbruger”, som ifølge Mogens Ny-
gaard Christoffersen udgør en høj risiko
for barnet. Det undersøges så hvilken
sammenhæng der er mellem moderens
stofmisbrug og at barnet får mindst et af
otte alvorlige problemer.
Mor er stofmisbruger Mor er ikke stofmisbruger I alt
Antal Procent Antal Procent
Barn får problem 22 13,33 3281 3,88 3303
Barn får ikke problem 143 86,67 81319 96,12 81462
I alt 165 100,00 84600 100,00 84765
(tabel 4.5 s. 79)
bokanmeldelser
.dk
Af tabellen ses det, at sandsynlighe-
den får at barnet får mindst et af de 8
alvorlige problemer er ca. tre gange så
stor (13,33%/3,88%) når moderen er
stofmisbruger end når hun ikke er det.
Imidlertid giver det ikke grundlag for en
målrettet indsats overfor de 165 børn i
risikogruppen, hvor moren er stofmis-
bruger. Hvis indsatsen her blev en total
succes ville det blot ”redde” 22 ud af de
3303 børn, der bliver ramt af mindst et
af de 8 alvorlige problemer. Forklaringen
på dette er, at risikogruppen er ekstrem
lille i forhold til ikke-risikogruppen. En
effektiv indsats må derfor være rettet
mod den samlede gruppe af børn. (s.
78-82)
Hermed sættes der et alvorligt spørg-
smålstegn ved en forestilling om at man
kan undgå sociale problemer ved en
målrettet indsats overfor børn i risiko-
grupperne. Det fører over i en kritik af
regeringens handlingsplan til at bryde
”den negative sociale arv”, når denne
søges løst ved en målrettet indsats over-
for bestemte risikogrupper. Regeringens
sidste handlingsplan fordrer således at
man både griber tidligere og mere mål-
rettet ind:
Målrettet indsats er nødvendig for at
skabe en reel forbedring for de udsatte
børn - hvis børnene stemples er det til
en bedre fremtid, end de ellers ville have
fået.2
Det bliver også en kritik af de fors-
kningsinstitutioner den angiveligt stil-
ler et vidensgrundlag til rådighed, som
den målrettede indsats skulle bygge på.
Forfatternes kritik er direkte rettet mod
Socialforskningsinstituttets indsats. For
det første kritiseres det for i sin videns-
opsamling fortsat at operere med en så
uklar definition af den ”sociale arv”, at
den forskningsmæssige værdi er begræn-
set. For det andet mangler opsamlingen
præcisering af sammenhængen mellem
belastninger i familierne og barnets ud-
sathed, men man nøjes med ”antagelser”.
Derfor kan den heller ikke sige noget om
hvor stor risiko børn fra familier med
belastninger har for at få hvilke slags
problemer. Endelig kan den heller ikke
sige noget om hvor stor en andel af pro-
blemet man faktisk ville kunne få udryd-
det, hvis man målrettet eliminerede den
pågældende risikofaktor. (s. 262-269)
Forfatterne argumenterer dermed
for at opsamlingen reelt ikke giver no-
get vidensgrundlag for indsatsen, men
meget mere blot indgår som en legiti-
meringsinstans for denne. Jeg mener
at forfatterne her nærmer sig et meget
væsentligt spørgsmål om, hvordan fors-
kningsbaseret viden kan spille sammen
med meget målrettede socialpolitiske
tiltag. Er det overhovedet muligt et skabe
et vidensgrundlag der muliggør sådanne
præcise ”kirurgiske” socialpolitiske in-
dsatser? Imidlertid forfølger forfatterne
ikke dette spørgsmål nærmere, men
nøjes med en kritik af lederen af videns-
opsamlingen.
Forfatterne mener også, at socialarbe-
jdernes brug af begrebet ”social arv” er
uegnet for deres arbejde. Imidlertid viser
deres egen undersøgelse, at der ikke er
nogen konstaterbar sammenhæng mel-
lem socialarbejdernes forståelse af at der
er tale om social arv og deres efterføl-
gende opfattelse af hvordan der bør sæt-
bokanmeldelser
.dk
tes ind. Socialarbejderne blev i undersø-
gelsen præsenteret for en case som be-
skrev en børnesag. I halvdelen af casene
var der også indføjet enkelte oplysninger
om belastninger i morens barndom.
Disse små variationer i casen betød, at
de interviewede, der også havde fået
oplysninger om belastninger i morens
barndom i markant højere grad end de
øvrige så social arv som en vigtig årsag
til barnets problemer. Men når medar-
bejderne efterfølgende blev udspurgt
om, hvordan der burde sættes ind, var
deres svar upåvirkede af om de havde
fået oplysningerne om moren belastede
barndom. (s. 223-237) For de udspurgte
socialarbejdere optræder begrebet ”so-
cial arv” åbenbart slet ikke som et hand-
lings-ledende analyseredskab men meget
mere som en begrundelse, der griber til
når de afkræves en forklaring. Derfor
skal man nok passe på ikke at overvur-
dere skadesvirkningerne af at socialarbe-
jderne bruger begrebet som forklaring
For mig er det mest interessante i
bogen dens grundige og omhyggelige
begrundelser for at overhyppigheder i
risikogrupper ofte ikke kan bruges til en
rationel indsats overfor opkomsten af
sociale problemer, men først og frem-
mest kommer til at virke stigmatise-
rende. Afklaringen af de forskellige be-
tydninger af ”begrebet” social arv er også
nyttig; selvom det ikke er første gang at
Morten Ejrnæs har redegjort for dem.
Til sidst kan jeg ikke undlade en mere
kritisk bemærkning. Samlet er bogen
noget tung at læse, idet den er opbygget
som en antologi hvor de enkelte kapitler
kan læses selvstændigt; men det betyder
til gengæld, at der er mange overlap mel-
lem de enkelte kapitler.
Peter Bundesen, lektor
Den sociale højskole i Odense.
bokanmeldelser
(Endnotes)1 Mogens Nygaard Christoffersen:
Opvækst med arbejdsløshed København
1996 og samme: Risikofaktorer i Barn-
dommen, København 1999.2 Ministerudvalget for negativ social arv
og social mobilitet: En god start til alle
børn, juni 2003:14-15.
.no
Dette er en sjelden fagbok som tar ut-gangspunkt i en schizofren kvinnes be-retning, skrevet ned gjennom ti år. Lise Dahl er pseudonym for kvinnen som har skrevet historien. Et påstått trekk ved schizofreni i faglitteraturen er at schizofrene men-nesker ikke har innsikt i sin tilstand, at psykotiske mennesker ikke skjønner at de er syke, og at de tar hallusinasjoner og vrangforestillinger på alvor og tror på dem. Men Lise viser i boken at hun skjønner sine mange verdener, og hun klarer å beskrive dem på en innsiktsfull måte. Hun skildrer overgangene mellom fasene, og hvordan hun går ut og inn av psykosen. Hun beskriver hvordan hun også er utenfor psykosen, noe som ikke bare kan forklares ved bruk av medisi-ner, da hun i lange perioder ikke ønsker å bruke dette. Psykiater Pål Abrahamsen kommer med faglige og personlige kommenta-rer til Lises fortelling og tekst, men han påpeker at han ikke har ønsket å være
en forståsegpåer. Han gjennomgår noe av den kunnskapen som finnes om psy-koser, noe som er viktig for å sette Lises historie inn i et perspektiv. Samtidig påpeker han blant annet at de som skal forholde seg til psykosen fra utsiden ikke helt har skjønt at tilstanden er dynamisk og alltid skiftende, mens andre igjen har lett for å betrakte pasienter som en type maskiner, og som forutsigbare og enkle roboter. Mens Lises beretning viser til fulle det motsatte. Og som Abrahamsen skriver: Etter mange år som behandler vet jeg at jeg faktisk ikke vet hva en ty-pisk psykotisk person er. I moderne psykiatrisk vitenskap er nettopp innsiktsforskning et viktig tema, og denne boken bør forstås som et viktig bidrag på feltet. For det er få tekster som forteller om psykotisk tenk-ning og forståelse sett innenfra. Lise har vært dyktig, for ikke å snakke om veldig modig som har gitt oss innblikk i hennes virkelighet. Men som Abrahamsen skri-ver; det kan være lett for leseren å overse
Pål Abrahamsen og Lise Dahl
Psykosens verdenEn schizofren kvinnes beretning
Universitetsforlaget 2004
bokanmeldelser
.no
dybden i den menneskelige lidelsen i Lises beretning. Hun beskriver sin virke-lighet på et veldig konkret språk. En må derfor hele tiden være på vakt for hva som ligger bak hennes hverdagsbeskri-velser og ofte litt magiske språk. Det kommer likevel tydelig fram at Lises hverdag bærer preg av svingninger mellom galgenhumor og angst, ja, nes-ten en terrorpreget angst. Hun skildrer redselen for å leve, den evige depre-sjonen, hallusinasjonenes tyranni, og ønsket om å få en slutt på det hele. Men også galgenhumoren kommer tydelig fram, hvor hun beskriver flere episoder hvor hun på finurlige måter klarer å lure seg unna Neo og hans kontroll. Noe som i seg selv viser at selv om hun i mange situasjoner blir fullstendig lammet av angst, er hun i andre situasjoner i kamp-humør og kan få kontroll over hverdags-lige situasjoner. Neo beskrives som Lises dørvakt, som den som har kontroll over døren inn til hennes verden. For det er Neo som har makten over hennes verden, og som kan stenge døren slik at Lise ikke kommer ut og blir fange i sin egen verden. Når hun bruker medisiner står hun på utsiden og kan se inn i hennes verden på en annen måte enn når hun er inne i den. Denne verdenen beskrives likevel som god å ha, samtidig som den altså kan være vond. Hun har ingen kontroll med den, og vanligvis vandrer hun ut og inn av hen-nes verden som det passer Neo. Det er derfor liten tvil om at hennes liv er en evig kamp, med en hverdag preget av lidelse og angst. Lise skriver også mye om sitt forhold til medisinering, hvorav medisinene blir noe symbolsk, og nettopp viser
ambivalensen mellom ønsket å trekke seg tilbake i sin egen verden og å være som alle andre. Samtidig tydeliggjør Lises fortelling en logikk, og ikke minst innsikt i hennes sykdom: ”Nå har jeg begynt med medisiner igjen etter å ha vært uten en stund. Den siste tiden før jeg fikk medisiner var vanskelig. Jeg følte jeg mistet taket på tilværelsen og var tom innvendig. Jeg hadde følelse av å gå i oppløsning. Det var skremmende og jeg var redd. … På den annen side følte jeg at hvis jeg gikk inn i min verden, ville jeg kunne redde meg selv fra å bli oppslukt av andre. Jeg prøver ofte på denne måten å overleve ved å fjerne meg, men jeg vet jo innerst inne at jeg da kommer inn i en vond sirkel som det er vanskelig å komme ut av.” Lises beretning gjør forhåpentligvis oss alle mer ydmyke i synet på mennes-ker med alvorlige psykiatriske lidelser og psykoser. Jeg avslutter med Lises ønske og håp med å fortelle om sin virkelighet: ”Kanskje kunne jeg få noen til å skifte syn på meg og andre som lider av psy-koser; og putter oss alle i samme bås. Vi som er psykotiske er like forskjellige som de som ikke er det. Vi er heller ikke farli-gere enn andre grupper av befolkningen. Jeg er farligere for meg selv enn jeg er for andre. Så vær ikke redd meg. Jeg er også et medmenneske som trenger kontakt med mine omgivelser. Selv om jeg inni-mellom tenker og handler litt annerledes enn deg, så er jeg ikke farlig for deg. Ta meg som jeg er. Jeg lever et like normalt og fullverdig liv som deg, mine hallusi-nasjoner til tross.”
Anita Røysumcand.polit og sosionom
bokanmeldelser
.dk
I december 2004 vedtog det danske
folketing diverse ændringer af Lov om
social service og Lov om retssikkerhed.
Ændringerne kaldes under et Anbringel-
sesreformen. Reformen vedrører kom-
munernes arbejde med at arbringe børn
uden for eget hjem. Loven skal træde i
kraft den 1. januar 2oo6. Baggrunden
for anbringelsesreformen er, at diverse
forskningsresultater og evalueringer i de
senere år har konkluderet, at kvaliteten i
arbejdet med at anbringe børn og unge
måske kan forbedres. Reformen indehol-
der en lang række ændringer, der bl.a.
indebærer:
• tidligere indsats
• bedre sagsbehandling
• mere fokus på de anbragte børns sko-
legang
• mere kontrol med kommunernes sag-
sarbejde – kravene til kommunerne er
blevet skærpet
• øget efterværn og forbedret udslus-
ning efter endt anbringelse
• øget klageadgang.
Eksempler på ændringer:
• Kommunerne skal udarbejde en sam-
menhængende børnepolitik, der skal
sikre sammenhængen mellem det
generelle og forebyggende arbejde og
den målrettede indsats over for børn
og unge med behov for særlig støtte.
Den sammenhængende børnepolitik
skal udformes skriftligt, vedtages af
kommunalbestyrelsen og offentliggø-
res.
• Det bliver også indskærpet, at kom-
munerne skal føre tilsyn med anbragte
børn mindst en gang om året (før har
der ikke været fastsat hvor tit tilsynet
skulle føres).
• Netværksanbringelser af børn nævnes
i reformen som en måde at anbringe
børn på, som skal bruges mere end
hidtil.
Målsætningen med reformen er, at an-
bragte børn skal have samme mulighe-
der som andre børn og unge, både hvad
angår uddannelse, arbejde og familieliv.
Velfærdssamfundets udfordringerI skrivende stund er der udskevet fol-
ketingsvalg i Danmark. Et af de store
temaer er velfærdssamfundets fremtid.
Regeringen nedsatte en såkaldt Velfær-
dskommission, som blev sammensat af
nationaløkonomer og virksomhedsle-
nyttfraNORDEN
Anbringelsesreformen .dk
.dk
dere, og som skal fremkomme med bud
på løsninger af de fremtidige problemer.
Regeringen har udskudt diskussionen
af reformer af velfærdsydelserne til efter
kommissionen har afsluttet sit arbejde.
På grund af kommissoriet for Velfær-
dskommissionen og dens ensidige sam-
mensætning har en række organisatio-
ner og personer, som tidligere nævnt i
Nordisk Socialt Arbejde nr. 3. årgang 04,
nedsat en alternativ velfærdskommis-
sion. I Social Årsrapport 2004, som ud-
gives af Socialpolitisk Forlag (www.soci-
alpolitisk-forening.dk), lægges op til en
bredere debat om velfærdssamfundets
udvikling. Præmisserne for udviklingen
diskuteres. Er der overhovedet tale om
en ”ældrebombe”, når befolkningssam-
mensætningen ændres i de kommende
år i form af flere ældre og færre i den
produktive alder, eller er der andre fak-
torer som har afgørende indflydelse på
udviklingen. Forholdet mellem Dan-
mark og den øgede europæiske integra-
tion er an af faktorerne.
Årbogen diskutere også andre rele-
vante og centrale temaer i velfærdsdis-
kussionen f.eks. spørgsmålet om behovet
for en anbringelsesreform. Især zik-zak
kursen mellem anbringelsesformerne
og mellem anbringesle og forebyggelse
heraf diskuteres.
Et andet central diskussionstema er
Danmarks modtagelse af flygtninge og
indvandrere. De oplever at komme i et
Ingenmandsland underlagt en praksis,
som betinges af den politiske stemning i
Danmark. En stemning som stadig præ-
ges af Dansk Folkepartis negative tilgang
til flygtninge og indvandrere.
Asylansøgere og nyankomne indvan-
drere anses for den aktuelt set mest mar-
ginaliserede samfundsgruppe.
ProstitutionEt samarbejde mellem to prostitutions-
projekter og Videns- og formidlingscen-
tret for Socialt Udsatte har medført at en
særlig gruppe prostituerede tilværelse er
blevet kortlagt – nemlig prostituerede på
massageklinikker.
Det er sket gennem en spørgeske-
maundersøgelse blandt prostituerede i
Vejle og Århus amter samt i Storkøben-
havn. Resultatet præsenteres i en rapport
”Prostitution på massageklinikker”, som
interesserede kan downloade fra www.
vfcudsatte.dk.
nytt fra norden
.no
Sprøyterom i OsloFra 1. februar skal etter planen Norges
første sprøyterom åpnes i Oslo. Lokalet
til sprøyterommet i Tollbugata sto ferdig
allerede februar i 2003, men åpningen
har vært utsatt flere ganger. Sprøyterom-
met har altså vært klart i to år, men åp-
ner først nå etter flere år med debatt og
byråkratisk sommel. Stortinget vedtok
sist sommer at det ville åpne for etable-
ring av sprøyterom i Norge. Sprøyte-
romsloven gjelder fra 17. desember 2004
og midlertidig i tre år. I løpet av denne
tiden ønsker Stortinget å muliggjøre
forsøk med sprøyterom. Disse forsøkene
skal evalueres.
Sprøyterom er et sted der stoffmisbru-
kere skal kunne sette sprøyter uten at
de risikerer at politi intervenerer. Det er
snakk om et særskilt rom, separat eller
bygget inn i et bredere aktivitets- eller
omsorgstilbud for rusmisbrukere, der
heroinmisbrukere kan injisere stoffet
under tilsyn av helsepersonell. Målet
med rommet er skadereduksjon ved å
legge de hygieniske forhold best mulig
til rette, tilby rent brukerutstyr, tilstede-
værelse av helsepersonell og veiledning
i sprøytesetting. Formålet er å redusere
de direkte og umiddelbare skadelige
konsekvenser ved narkotikamisbruk;
ved å bedre brukerens livskvalitet, samt
forebygge sykdom og helseskade. For-
kjemperne for tiltaket har også i stor
grad vektlagt viktigheten av å bedre
sprøytemisbrukernes status og bidra til
større verdighet, bl.a. ved å bidra til at de
skal slippe sprøyteinjisering i det offent-
lige rom.
Veien fram til etableringen har reist
en rekke juridiske og etiske utfordringer,
og en befinner seg her i et grenseland for
kunnskap, etikk og juss. Det å bemanne
sprøyterommet med helsepersonell har
blant annet reist problemer etter hel-
sepersonelloven. Motstanderne mener
også at det ikke finnes dokumentasjon
som viser at sprøyterom reduserer over-
dosedødsfall eller smitte, og at det ma-
terialet som finnes er for lite til å trekke
konklusjoner om helseeffekten. Det er
også påpekt at offentlige sprøyterom vil
være offentlig aksept og bidrag i retning
av å legalisere illegale stoffer. Forbundet
Mot Rusgift (FMR) har vært aktiv mot-
stander av tiltaket ved å stille spørsmål
som: Hvordan forklare den logiske brist
som ligger i at man legitimerer bruk av
et illegalt stoff innen et avgrenset om-
råde uten at dette er legalisering? Også i
europeisk sammenheng er sprøyterom
et kontroversielt tema. Slike tiltak finnes
foreløpig kun i noen byer i Tyskland,
Nederland, Sveits og Spania.
Narkomiljø sprengtEllers ble Oslos narkomane i fjor spredt
for alle vinder med Plata-aksjonen i juni.
Og sprøyterommet ble altså utsatt gang
på gang, samt overdosedødsfallene gikk
opp med over 50 prosent. - At narkomil-
jøet ble spredt, har medført en økt helse-
og dødsrisiko. Miljøet er blitt mindre
oversiktlig. Vi er bekymret for at det nå
er vanskeligere å fange opp mange av
overdosene som før ble oppdaget. Vi tror
at det skjer en del rundt i dårlige leilig-
heter. Det er ikke blitt bedre for dem
som har det verst, sier informasjonssjef i
Kirkens Bymisjon i Oslo, Per Frogner til
.nonytt fra norden
.no
Aftenposten Nettutgave 3. januar 2005.
Han understreker likevel at det er sam-
mensatte årsaker til at overdosene nå er
på vei opp, men at kommunen og poli-
tiet ikke har nådd sine mål med å fjerne
den åpenlyse omsetningen og bruken av
narkotika på Plata.
Kilde: Aftenposten Nettutgave 3.1.2005
Forslag om ny felles lov om sosial- og helsetjenesterDet er foreslått en ny felles lov om sosi-
al- og helsetjenester i kommunene. Dette
innebærer at denne skal erstatte dagens
to lover; nemlig kommunehelsetjenes-
teloven og sosialtjenesteloven. Dagens
barnevernslov omfattes ikke av lovfor-
slaget, mens lovforslaget gjelder for sam-
mensatte tjenester til mindreårige.
Lovutvalget (Bernt-utvalget) har ut-
arbeidet lovutkastet, og ble oppnevnt i
2003 etter forslag fra Sosialdepartemen-
tet og Helsedepartementet. Utvalgets
leder har vært professor Jan Fridthjof
Bernt, Universitetet i Bergen. Utval-
get har nå levert sin innstilling; NOU
2004:18 Helhet og plan i sosial – og hel-
setjenestene. Samordning og samhand-
ling i kommunale sosial- og helsetjenes-
ter.
Bernt-utvalget har hatt som målset-
ting å få til en bedre harmonisering av
den kommunale helse- og sosiallovgiv-
ning. Bakgrunnen var ønsket om å:
• sikre ensartet regulering av likeartede
tjenester
• sikre helhetlige tilbud til brukere med
sammensatte behov, og bedre kom-
munenes mulighet for å gjennomføre
dette
• hindre ansvarsfraskrivelse mellom
tjenester og sektorer
• forenkle regelverket for brukere, tje-
nesteytere og kommuner
Det skulle utarbeides lovforslag basert
på:
• at kommunene skal ha stor frihet til å
velge organisering av sine tjenester
• hensyn til behovet for og plikten til
samarbeid mellom kommunehelsetje-
nesten og spesialisthelsetjenesten
• ikke vesentlige innholdsmessige end-
ringer av tjenestetilbudet eller vilkå-
rene for krav på tjenester
Utvalget definerte, med utgangspunkt i
sitt mandat, følgende utfordringer:
• å sikre helhet i tjenestetilbudet, samt
helhetlig tilnærming til tjenestemot-
takeres behov
• å sikre likeverdig tjenestetilbud •
• fokus på personer med omfattende og
sammensatte behov
• fokus på ulike taushetspliktregler og
kontrollregimer som vanskeliggjør
samordning
• at reglene ikke må svekke profesjonali-
teten i de ulike tjenestene
• at reglene ikke må medføre en kom-
plisering og byråkratisering av dagens
tjenestetilbud
Utvalget er av den oppfatning at lovfor-
slaget vil:
• gjøre det enklere for tjenestemottaker
å forholde seg til hjelpeapparatet
• sikre samarbeid mellom ulike deler av
hjelpeapparatet
• etablere et system for overordnet faglig
styring og kvalitetssikring av sammen-
nytt fra norden
.no
satte tjenestetilbud
• beholde profesjonaliteten i de ulike
tjenestene
Det nye lovutkastet innebærer følgende
hovedpunkter:
• reglene om frivillige sosial- og helse-
tjenester er omskrevet og oppdatert,
mens substansen i reglene i hovedsak
er uendret
• reglene om saksbehandling ved tilde-
ling av tjenester, og reglene om orga-
nisering av tjenestene, er samordnet
og oppdatert
• nye felles regler om taushetsplikt og
plikt til å føre journal, blant annet er
plikten til å føre journal ny for sosial-
tjenesten
• dagens bestemmelser om tvang over-
for psykisk utviklingshemmede og
rusmiddelmisbrukere, og om miljøret-
tet helsevern, er i det vesentlige uen-
dret
• samordnede og felles regler om klage,
tilsyn og varslingsplikt, blant annet
foreslås fylkesmannen som klagein-
stans og at denne skal føre tilsyn med
kommunens virksomhet
I tillegg er det viktig å trekke fram for-
slaget om at kommunen får en selvsten-
dig plikt til å utarbeide individuell plan
for tjenestemottakere med behov for
langvarige og koordinerte tjenestetilbud.
Ved utarbeidelse av en slik plan skal det
fattes et samlet vedtak som angir det tje-
nestetilbud som tjenestemottakeren skal
få fra kommunen. Dessuten understre-
kes kravene til faglig forsvarlighet. Det
foreslås at tjenester som tilbys eller ytes
etter loven skal være faglig forsvarlige
når det gjelder innhold og omfang. El-
lers er noen sentrale begreper nærmere
definerte, blant annet begrepet ”tjeneste-
mottaker”, i dagens lovgivning benyttes
blant annet begrepene pasient, klient og
tjenesteyter.
Ellers gir utvalgets medlem, Odd
Mandal, som en særmerknad, uttrykk
for ”at best mulig harmonisering av den
kommunale sosial- og helselovgivning
også må innebære at staten overtar
ansvaret for økonomisk stønad til livs-
opphold og stønad i særlige tilfeller, jfr.
Sosialtjenestelovens §§5-1 og 5-2.
Det nye Helse- og omsorgsdeparte-
mentet sendte i slutten av 2004 utvalgets
utredning, - med forslag til ny felles ny
felles lov om sosial- og helsetjenester i
kommunene -, ut på høring. Hørings-
fristen ble satt til 01.04.05.
Departementet ga ingen spesielle
føringer i sitt høringsbrev, bortsett fra at
spørsmålet vedrørende om økonomisk
sosialhjelp skal være forankret i kom-
munen eller staten, ikke skal diskuteres
i denne høringen. Dette spørsmålet vil
det bli tatt stilling til med oppfølgingen
av NOU 2004:13; En ny arbeids- og vel-
ferdsforvaltning – Om samordning av
Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens
oppgaver, som har også vært på høring.
Dessuten bemerket departementet at
det såkalte Samhandlingsutvalget, det
vil si utvalget for å vurdere behovet for
endrede rammebetingelser for å bedre
samhandlingen mellom spesialisthelse-
tjenesten og den kommunale helsetje-
nesten, ventes å avgi sin innstilling første
del av 2005.
Kilde: Odd Mandal, Kommunal Kompe-
tanse
nytt fra norden
.no
Inge Weicher og Per
Fibæk Laursen (red)
Person og professionBillesøe & Baltzer 2003
Bogen er en anto-
logi er udarbejdet
af lærere tilknyttet uddannelserne for
socialrådgivere, sygeplejersker, lærere og
pædagoger på Frederiksberg på baggrnd
af de uddannelsesreformer som har præ-
get af området.
Bogen er opdelt i fire dele. Henholds-
vis om Profession og Samfund, Ud-
dannelser og personlige kompetencer,
Forholdet professionelle og klienter og
endeligt mere kritiske spørgsmål om-
kring person og profession.
Bogen henvender sig både til profes-
sionelle og studerende samt lærere in-
denfor de professioner, der arbejder med
mennesker.
Jan Arrhenius
Psykologisk førstehjælpHans Reitzels Forlag 2004
Psykologisk første-
hjælp er en bog som
beskriver en metode
– fortællermetoden
– som handler om hvordan man får
traumatisk ramte mennesker til at for-
tælle om situationen, forestille sig frem-
tiden efter den traumatiske begivenhed
og træffe valg om hvordan tilværelsen
skal forsætte.
Forfatteren er en erfaren psykolog,
som videregiver sine erfaringer fra en
mangeårig praksis med traumatisk
ramte børn, unge og voksne på en måde,
som kan inspirere andre professionelle,
som kommer til at arbejde med men-
nesker med traumer, også lejlighedsvis.
Med professionelle menes alle mennes-
ker som i deres arbejde kommer ud for
at skulle hjælpe mennesker, som er ramt
af et traume. Hvad enten det er politi-
betjenten, sygeplejersken, læreren eller
socialrådgiveren.
Unni Lind
At sætte en pædagogisk dagsordenKroghs Forlag 2004
I Danmark er det
blevet pålagt alle
børnehaver at ud-
arbejde pædagogiske læreplaner som
et redskab i det pædagogiske arbejde i
2004. Bogens formål er at inspirere bør-
nehaver til at arbejde med læreplaner
som nderstøtter det pædagogiske miljø i
børnehaven, og ikke mindst lære at sætte
mål for det pædagogiske arbejde med
børnene.
Det at lære at sætte hensigtsmæssige
og relevante mål for pædagogisk eller
socialt arbejde er i praksis ofte ikke en
let sag – tværtom. Mange erfaringer og
eksempler viser at institutioner, pro-
BØKERtilredaksjonen
.no
jekter eller foranstaltninger netop har
vanskeligt ved at formulere anvendelige
mål for arbejdet, som efterfølgende kan
dokumenteres om de er opfyldt.
Der kan derfor også være inspiration
at hente for andre professioner i denne
bog.
Marie Louise Folk-
mann og Eva Svedin
Børn som ikke legerKroghs Forlag 2004
Denne bog beskæf-
tiger sig med et
centralt emne som
har grundlæggende betydning for børns
udvikling og tilværelse som unge og
voksne. Ensomhed i forhold til at være
social. Hvordan kan man i skole og dag-
tilbud arbejde systematisk med at udvi-
kle børns færdigheder, så de kan undgå
ensomhed og i stedet indgå i et socialt
samvær, og herigennem opnå erfaringer,
som de efterfølgende kan anvende i li-
vets forskellige situationer.
Selvom bogen primært henvender sig
til pædagoger, lærere og studerende, så
er den af interesse for alle som forsker
eller i øvrigt arbejder med børns livsvil-
kår.
Jonas og Birte Engel-
hardt
Mor er stadig en engelKroghs Forlag 2004
Dette er en højtlæs-
ningsbog/samtale-
bog for børn som
har mistet en far eller mor. Den er tilpas-
set små børn og lidt ældre børn.
Den anbefales her som et redskab, det
er relevant at være bekendt med, hvis
og når man som socialarbejder arbejder
med mennesker med livstruende syg-
domme som f.eks. cancer, og hvor nogle
efterfølgende skal snakke med de efter-
ladte børn.
Etienne Wenger
Praksis-fællesskaberHans Reitzels Forlag 2004
Etienne Wengers
bog er nu udkom-
met på dansk, og
vil være af interesse
for både lærere på sociale højskoler som
arbejder med projektgrupper og soci-
alarbejdere som arbejder med sociale
grupper eller lokalsamfund.
Læring er ofte et overset begreb i
socialt arbejde, men der er megen inspi-
ration og diskussion at hente i Wengers
bog om Praksisfællesskaber. Ligesom der
var i den tidligere bog sammen med Jean
Lave om situeret læring.
Det centrale i Wengers bog er hans
synspunkter omkring det praktiske ar-
bejde i fællesskabers betydning for ud-
vikling og identitet på arbejdsmarkedet.
Hans teorier er baseret på antropolo-
giske studier fra feltarbejde på forskellige
arbejdspladser. Wenger mener at påvise
at læringen skaber kompetencer hos
deltagerne, og det er disse kompetencer
som skabermotivation, kreativitet m.v.
og dermed værdier.
bøker til redaksjonen
KALENDER korte informasjoner om nordiske og internasjonale konferanser m.v. sendes direkte til hovedredaksjonen
10-14 april 2005/Nairobi/ Kenya 6th Pan-African IFSW Regional Social Work ConferenceMr. Charles Mbugua, E-mail: [email protected] 23-25 mai 2005/Nicosia/ Cyprus IFSW European Seminar - Social Work 2005Social Work Challenges for Social Cohesion E-mail: [email protected] http://www.socialwork2005.org/
1-3 juni 2005/Lucerne/Switzerland The Future of the European Social ModelICSW European Region Regional Conference http://www.icsw.socialswitzerland-socialeurope.org/ 21-23 juli 2005/Washington DC/ USA The 2005 NASW Delegate AssemblyNational Association of Social Workers http://www.socialworkers.org
12-14 august 2005 / København / Danmark Nordisk Konference: ”Socialrådgiveruddannelsen i de forander-lige nordiske velfærdsstater Hvor er vi - og hvor skal vi hen?”
21-24 september 2005/Seoul/ Korea 18th Asia-Pacific Social Work ConferenceE-mail: [email protected] http://www.kasw.or.kr/eng/kasw.htm IFSW 50 YEARS – IFSW World Conference 2006 A World out of Balance - Working for a new Social Equilibrium Seminar Secretariat: Deutscher Berufsverband für Sozialarbeit e.V. Landesgeschaeftsstelle Bayern, E-mail: [email protected] http://www.socialwork2006.