Landsstyret Protokoll fra møte - Student.no … · Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 56 side(r) Landsstyret Protokoll fra møte Møte LS5-13/14 Dato/tid 23.05.2014

Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 56 side(r)

Landsstyret Protokoll fra møte

Møte

LS5-13/14

Dato/tid 23.05.2014 13:00

Referent Bjørn-Anders Hind

Arkiv 2014000925

INNHOLD

00 KONSTITUERINGSSAKER SIDE 5 LS5 00.16-13/14 Godkjenning av innkalling LS5 00.17-13/14 Godkjenning av saksliste LS5 00.18-13/14 Godkjenning av tidsplan LS5 00.19-13/14 Valg av møteledelse LS5 00.20-13/14 Valg av redaksjonskomite 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER SIDE 6 LS5 01.31-13/14 Rapport arbeidsutvalget LS5 01.32-13/14 Rapport kontrollkomiteen LS5 01.33-13/14 Rapport valgkomiteen LS5 01.34-13/14 Rapporter tillitsvalgte LS5 01.35-13/14 Rapport International Students' Union LS5 01.36-13/14 Rapport SAIH LS5 01.37-13/14 Protokollsaker 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER SIDE 7 LS5 02.06-13/14 Økonomirapport LS5 02.07-13/14 Revidering av økonomireglement og retningslinjer for fond 03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER SIDE 8 LS5 03.13-13/14 Resolusjoner 04 VALG SIDE 10 LS5 04.03-13/14 Valg og oppnevninger 05 STYRINGSDOKUMENTER SIDE 13 LS5 05.06-13/14 Internasjonal plattform LS5 05.07-13/14 Mandat for komiteer 06 INNKOMNE SAKER SIDE 38 LS5 06.13-13/14 NSOs konferanseportefølje LS5 06.14-13/14 Kjønnsbalanse i NSO LS5 06.15-13/14 Politisk dokument om digitalisering LS5 06.16-13/14 Søknad om medlemskap Misjonshøgskolen LS5 06.17-13/14 Mandatprosess for komiteer LS5 06.18-13/14 Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte

Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 side 2

Deltakere på landsstyremøte 5 13/14

NR FORNAVN ETTERNAVN FRA ROLLE

1 Kim Richard Henden

Klem SiA LS-representant

2 Ruben Kleivedal Haugland SiA LS-representant

3 Bjørn Kristian Danbolt SiB LS-representant

4 Dag Ove Stubhaug SiB LS-representant

5 Hilde Kristine Moe SiB LS-representant

6 Jørund Gjesvik SiB LS-representant

7 Lena Byrkjeland SiB LS-representant

8 Victoria Dessen Sibu LS-representant

9 Christoffer Sommerstad SIF LS-representant

10 Anne Kristine Jansen SiHa LS-representant

11 Caspar Fagerstrøm SiO LS-representant

12 Christian Strandenæs SiO LS-representant

13 Eline Stølan SiO LS-representant

14 Gabrielle Legrand Gjerdset SiO LS-representant

15 Helge Schwitters SiO LS-representant

16 Ivo Kantardjiev SiO LS-representant

17 Kine Nossen SiO LS-representant

18 Therese Eia Lerøen SiO LS-representant

19 William Giffen Sæbø SiO LS-representant

20 Anine Klepp SiS LS-representant

21 Håkon Ohren SiS LS-representant

22 Ragna Staven SISOF LS-representant

23 Elena Slydal SiT LS-representant

24 Nina Jeanette Tollehaug SiT LS-representant

25 Trine Kvistad Lorentsen SiT LS-representant

26 Anne Marte Holand SIV LS-representant

27 Jahnne Feldt Hansen SiØ LS-representant

28 Per-Fredrik Rønneberg

Nordhov SiÅs LS-representant

29 Øyvind Dammerud S-Nas LS-representant

30 Inger Kristine Liodden SOPP LS-representant

31 Simen Johnsrud SSH LS-representant/vara

32 Pernille Marie Våge SiB LS-representant/vara

33 Anders Hansen SiH LS-representant/vara

34 Eva Holthe Enoksen SiO LS-representant/vara

35 Frida Reklev SiO LS-representant/vara

36 Karen Marie Skaret SiT LS-representant/vara

37 Maria Honerød SiT LS-representant/vara

38 Mikkel Hveding Ersdal S-Nas LS-representant/vara

39 Alexander Løtvedt AU Observatør

40 André Almås Christiansen

AU Observatør

41 Axel Hvisstendahl Nerdrum AU Observatør

42 Jonas Ohlgren Østvik AU Observatør

43 Ola Magnussen Rydje AU Observatør

44 Tuva Aune Wettland AU Observatør

45 Martin Fredheim FFPK Observatør

46 Matias Olsen IK Observatør

47 Abbas Sharif ISU Observatør


48 Anders Kvernmo Langset FFPK Observatør

49 Kristoffer Kinge SAIH Observatør

50 Morten Olsen SiO Observatør

51 Ingrid Moe Albrigtsen SISOF Observatør

52 Tord Øverland VLPK Observatør

53 Erin Nordal ESU Gjest

54 Camilla Hermansen IK Gjest

55 Kristian Myhre PAU Gjest

56 Sondre Jahr Nygaard PAU Gjest

57 Helga Skau SEK Gjest

58 Gunhild Heggem SiT Gjest

59 Mats Kirkebirkeland VK Observatør

61 Madeleine Sjøbrend SiO Vara

70 Anders Rohde KK Observatør

71 Helle Amalie Østensvik KK Observatør

72 Sigurd Langseth KK Observatør

73 Amund Aarvelta Ordstyrer Observatør

74 Mari Helén Varøy Ordstyrer Observatør

75 Åsne Ø. Høgetveit Ordstyrer Observatør

76 Bjørn-Åge Nilsen VK Observatør

77 Gina Helstad VK Observatør

78 Jorid Martinsen VK Observatør

79 Mari Berdal Djupvik VK Observatør

80 Bjørn-Anders Hind SEK Observatør

81 Tord Kristensen SEK Observatør

Forslag nr: 1 Kapittel og/eller linjenummer:

Forslagstiller: Ragna Staven Valgkrets (initialer):

SiSOF

Opprinnelig tekst:

Tillegg:

Ingrid Mo Albrigtsen gis talerett i sak LS5 03.13-13/14 Resolusjoner.

Ny tekst:

Vedtak: Vedtatt


Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer):

IK

Opprinnelig tekst:

Tillegg:

Camilla Hermansen gis talerett i møtet.

Ny tekst:


Vedtak: Vedtatt


Forslagstiller: Anders K. Langset Valgkrets (initialer):

FFPK

Opprinnelig tekst:

Tillegg:

Martin Fredheim gis talerett i møtet.

Ny tekst:

Vedtak: Vedtatt


00 KONSTITUERINGSSAKER

LS5 00.16-13/14 Godkjenning av innkalling

Innstilling fra AU: Innkallingen godkjennes.

Votering: Vedtatt

LS5 00.17-13/14 Godkjenning av saksliste

Innstilling fra AU: Sakslisten godkjennes.

Votering: Vedtatt

LS5 00.18-13/14 Godkjenning av tidsplan

Innstilling fra AU: Tidsplanen godkjennes.

Votering: Vedtatt

LS5 00.19-13/14 Godkjenning av møteledelse

Innstilling fra AU: Til møteledelse velges:

Gunhild Foss Heggem.

Mari Helén Varøy.

Åsne Ø. Høgtveit.

Amund Aarvelta.

Votering: Vedtatt

LS5 00.20-13/14 Godkjenning av møteledelse

Innstilling fra AU: Til redaksjonskomite for internasjonal plattform velges:

Christoffer Sommerstad (UiT)

Nina Jeanette Tollehaug (HiST)

Bjørn Kristian Danbolt (UiB)

Inger Kristine Liodden (HiG)

Simen Johnsrud Rotefoss (HSH)

Votering: Vedtatt


01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER

LS5 01.00-13/14 Rapporter og orienteringer

LS5 01.31-13/14 Arbeidsutvalgets rapport

Innstilling fra AU: Arbeidsutvalgets rapport tas til orientering.

Votering: Vedtatt

LS5 01.32-13/14 Kontrollkomiteens rapport

Innstilling fra AU: Kontrollkomiteens rapport tas til orientering.

Votering: Vedtatt

LS5 01.33-13/14 Valgkomiteens rapport

Innstilling fra AU: Valgkomiteens rapport tas til orientering.

Votering: Vedtatt

LS5 01.34-13/14 Rapporter fra tillitsvalgte

Innstilling fra AU:

Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering.

Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering.

Rapport fra internasjonal komite tas til orientering.

Rapport fra tillitsvalgt i Lånekassen tas til orientering.

Rapport fra tillitsvalgt i styret til Samordna Opptak tas til orientering.

Votering: Vedtatt

LS5 01.35-13/14 Rapport International Students’ Union

Innstilling fra AU: ISUs rapport tas til orientering.

Votering: Vedtatt

LS5 01.36-13/14 Rapport SAIH

Innstilling fra AU: SAIHs rapport tas til orientering.

Votering: Vedtatt

LS5 01.37-13/14 Protokollsaker

Innstilling fra AU:

Protokollene fra arbeidsutvalgets møter AU24-13/14 til AU26-13/14 tas til orientering.

Protokoll fra landsstyremøte 4 13/14 godkjennes.

Protokoll fra landsmøte 4 2014 godkjennes.

Votering: Vedtatt


02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER

LS5 02.05-13/14 Økonomirapport

Innstilling fra AU: Økonomirapporten tas til etterretning.

Votering: Vedtatt

LS5 02.06-13/14 Revidering av økonomireglement og retningslinjer for fond

Innstilling fra AU: NSOs økonomireglement og retningslinjer for fond revideres.

Votering: Vedtatt

Forslag nr: 1 Kapittel og/eller

linjenummer: 96

Forslagstiller: Eline Stølan Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

AU lønnes i Ltr. 24.

Endring:

Endre til lønnstrinn 27.

Ny tekst:


Vedtak: Avvist

Forslag nr: Dissens 1 Kapittel og/eller

linjenummer: 96

Forslagstiller: Ola Magnussen Rydje, André Almås

Christiansen

Valgkrets

(initialer): AU

Opprinnelig tekst:


Endring:

Endre til lønnstrinn 22.

Ny tekst:


Vedtak: Vedtatt

Økonomireglement og retningslinjer for fond ligger som vedlegg 1.


03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER

LS5 03.13-13/14 Resolusjoner

Innstilling fra AU: Landsstyret behandler følgende resolusjoner:

Resolusjon om obligatorisk forkurs i matematikk for økonomiske- og administrative fag

Votering: Vedtatt


linjenummer: 1-37

Forslagstiller: Tuva Aune Wettland Valgkrets (initialer): AU

Opprinnelig tekst:

Alt

Endring:

Helhetlig endringsforslag.

Dette gjelder hele vedlegg 1 resolusjon om matematikk i økonomiske- og

administrative fag. Helhetlig endringsforslag (erstatte hele teksten med

ny).

Ny tekst:

Resolusjon om obligatorisk forkurs i matematikk for økonomiske- og

administrative fag. I dag har omtrent halvparten av studenter som starter

på økonomiske- og administrative studier matematikkfagene S1 og S2 fra

videregående skole, det vil si matematikk tilsvarende spesiell

studiekompetanse. De fleste lærerplaner innen økonomiske- og

administrative studier bygger på matematikk tilsvarende S1 og S2. Den

resterende studentmassen, altså de som har lavere matematikk fra

videregående skole (generell studiekompetanse) har altså ikke

forutsetninger for å gå rett på matematikken i de økonomiske- og

administrative studiene. I følge norsk matematikkråd var

økonomistudentene blant de to gruppene som hadde svakest resultater på

forkunnskapstestene, noe Norsk studentorganisasjon(NSO) synes er

bekymringsverdig særlig med tanke på den store frafallsprosenten som er i

økonomiske- og administrative fag. I dag er det mange

utdanningsinstitusjoner som tilbyr forkurs i matematikk for studenter som

er tatt opp til økonomiske- og administrative utdanninger. Forkurset har

fokus på den matematikken som inngår i spesiel studiekompetanse men

som ikke automatisk inngår i generell studiekompetanse, og formålet med

forkurset er å sette alle studentene i stand til å følge matematikken som

inngår i økonomiske- og administrative studier. Disse forkursene er i dag

stort sett frivillige, og det er altså ikke obligatorisk å følge de, uavhengig av

matematikkompetanse fra videregående. NSO definerer studiekvalitet som

«i hvilken grad utdanningsinstitusjonene legger til rette for og arbeider med


at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er

satt for studiet». Dersom man har en stor studentmasse som ikke har

grunnlag for å delta i fagene som skal dekke måloppnåelsen vil dette føre

til enten ufullstendig måloppnåelse eller at utdanningsinstitusjonene må ta

ekstraordinære grep for å heve studentenes grunnlag. NSO mener at

hovedansvaret for at studentene er forberedt for høyere utdanning ligger

hos de videregående skolene. NSO mener likavel at alle institusjoner bør

tilby forkurs i matematikk for studenter på økonomiske- og administrative

fag, og at dette forkurset skal være obligatorisk for studenter med generell

studiekompetanse fra videregående, eller som ikke har hatt matematikk

tilsvarende S1 og S2.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 89

Forslagstiller: André Almås Christiansen Valgkrets (initialer): AU

Opprinnelig tekst:

Ingen

Tillegg:

Ny tekst:

Landsstyret i NSO ønsker med dette å vise sin støtte til ISFiT 2015 og det

viktige temaet korrupsjon. Landsstyret ønsker ISFiT 2015 lykke til med

gjennomføringen av festivalen.

Vedtak: Vedtatt

Resolusjon om obligatorisk forkurs i matematikk for økonomiske- og administrative fag ligger som vedlegg 2.


04 VALG

LS5 04.03-13/14 Valg og oppnevninger

Innstilling fra AU:

Valget av VLPK på landsmøtet 2014 kjennes ugyldig, og landsstyret foretar nyvalg.

VLPK utvides med ett medlem for perioden 2014/2015.

Votering: Avvist

Innstilling fra VK på ledere til faglige komiteer: FKHS: Simen Johnsrud, HSH, enstemmig innstilt FKHF: Ingen innstilling FKJ: Ann-Kristin Midtskog, HiL, enstemmig innstilt FKK: Manjit Kaur, HiOA, enstemmig innstilt FKLU: Delt innstilling mellom Silje Marie Bentzen, UiB og Mari Tønnessen, HiOA FKMO: Ola Marius Gaasø, UiO, enstemmig innstilt FKR: Torgeir Lebesbye, UiO, innstilt FKT: Elise Landsem, NTNU, innstilt FKSV: Christian Tangene, NTNU, innstilt med dissens. Mindretallets dissens: Kaja Kirsebom, UiO FKØL: Tommy Bjørnødegård, UiN, enstemmig innstilt.

Faglig komite for helse- og sosialfag Leder Simen Johnsrud Rotefoss HSH

Medlem Ane Larsen Mjøen HiOA

Medlem Christoffer Storm Alsvik HiOA

Medlem Gro Anita Tømmerås HiNT

Medlem Synne Grønvold HiST

1. vara Trym Oliver Vogt HiOA

Faglig komite for humanistiske fag Leder Knut Figenschou NTNU

Medlem Anders Nodeland UiO


Indregard

Medlem Helene Jørum UiO

Medlem Jin Sigve Mæland UiB

Medlem Øyvind Dammerud UiT

1. vara Sigmund Berg UiO

2. vara Arnfinn Storsveen UiN

Faglig komite for juridiske fag Leder Ann-Kristin Midtskog HiL

Medlem Arne Petter Sandvik UiB

Medlem Lise Strandnæs UiA

Medlem Sahana Sriskandarajah UiO

Medlem Sindre Dueland UiB

1. vara Marthe Oldernes UiO

2. vara Saqib-Razo Razaq UiO

Faglig komite for kunstfag Leder Manjit Kaur HiOA

Medlem Christine Adriane Svendsrud HiOA

Medlem Emilie Nørstelien Selmer HiL

Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Leder Mari Tønnessen

Flåtåmo HiOA

Medlem Daniel Sandbakken Nilsen

UiO

Medlem Maria Honerød NTNU

Medlem Marita Vassnes HSH

Medlem Silje Marie Bentzen UiB

1. vara Jeanette Viken UiO

2. vara Camilla Rikardsen Solheim

NTNU

3. vara Hege Mari Lassemo Støfring HiB

Faglig komite for medisin og odontologi Leder Ole Marius Gaasø UiO

Medlem Eivind A Valestrand UiB

Medlem Erlend Frøland NTNU

Medlem Stine Andersen UiT

Medlem Torfinn Støve Madssen NTNU

Faglig komite for realfag Leder Torgeir Lebesbye UiO

Medlem Julie Paus-Knudsen UiO

Medlem Karen Marie Skaret HiST

Medlem Maria Wold UiB

Medlem Merete Falck NTNU

1. vara Jone Trovåg NTNU

Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Leder Christian Tangene NTNU


Medlem Cathrine Nordberget HiOA

Medlem Joanna Antoniak HVO

Medlem Kaja Elisabeth de Ru UiO

Medlem Sindre Dueland UiB

1. vara Morten Lamdråk Asbjørnsen UiS

2. vara Kristina Muñoz Ledo Klakegg UiO

3. vara Amanda Jansen HiØ

Faglig komite for teknologisk utdanning Leder Elise Landsem NTNU

Medlem Eli Kristin Sjøen HiVe

Medlem Elisa Elmies NTNU

Medlem Maria Tvedt NTNU

Medlem William Giffen Sæbø HiOA

1. vara Kim Richard Henden Klem UiA

2. vara Mari Aarrestad HiB

Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag Leder Tommy Bjørnødegård UiN

Medlem Margit Abel Grape NHH

Medlem Ole Edward Johns Nystad HiST

Medlem Pål Harald Lilleengen UiN

Medlem Sandra Yeomans HiOA

1. vara Elise Ivara Dahl NHH


05 STYRINGSDOKUMENTER

LS5 05.06-13/14 Internasjonal plattform

Innstilling fra AU: Revidert internasjonal plattform vedtas.

Votering: Vedtatt


linjenummer: -

Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets (initialer): SiB

Opprinnelig tekst:

Tillegg:

Tillegg

Ny tekst:

At hele plattformen oversettes til engelsk. Dette kan dog outsources til en

ekstern aktør

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt

Forslag nr: 2 Kapittel og/eller linjenummer: 11-16

Forslagstiller: Matias Olsen Valgkrets (initialer): IK

Opprinnelig tekst:

Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt

orientert og relevant. Ved å øke internasjonaliseringen av utdanningen kan

vi øke vår kunnskap om og forståelse av verden og andre menneskers

perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt

kunnskapsspredning,faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et

globalt kunnskapsfellesskap vil i større gradenn kunnskapsmiljøer i

enkeltland kunne bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen

skape økt samfunnsnytte.

Endring:

Endre punktet med: Internasjonalisering bidrar til å øke kvaliteten i

utdanningen gjennom at nasjonale og individuelle tankesett blir utfordret

av nye strømninger og ved at det dannes en grobunn for nytenkning.

Denne gevinsten finner en uavhengig av fagfelt, og er en viktig

begrunnelse for at økt internasjonalisering av høyere utdanning skal finne


sted.

Ny tekst:

Internasjonalisering bidrar til å øke kvaliteten i utdanningen gjennom at

nasjonale og individuelle tankesett blir utfordret av nye strømninger og ved

at det dannes en grobunn for nytenkning. Denne gevinsten finner en

uavhengig av fagfelt, og er en viktig begrunnelse for at økt

internasjonalisering av høyere utdanning skal finne sted.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises

Vedtak: Avvist


linjenummer: 11-11

Forslagstiller: Martin Uleberg Valgkrets (initialer): IK

Opprinnelig tekst:

Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt

orientert og relevant.

Strykning:

Fjerner første setning

Ny tekst:

-

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises

Vedtak: Avvist


linjenummer: 20-20


Opprinnelig tekst:

Nasjonalstater har ansvar for å sikre sin befolkning tilgang til høyere

utdanning.

Strykning:

-


Ny tekst:

-

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt


17-20

Forslagstiller: Lena Byrkjeland Institusjon (initialer):

SiB

Opprinnelig tekst:

Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter uansett bakgrunn […]

Endring:

Flytte linje 20 «Nasjonalstater har ansvar for å sikre sin befolkning tilgang til høyere utdanning» til linje 17, etter «et moderne utdanningssystem […]

Ny tekst:

Tilgang og mangfold […] et moderne utdanningssystem. Nasjonalstater har ansvar for […]

Redaksjons-komiteens innstilling

Avvises

Vedtak: Avvist


linjenummer: 25-32

Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): PAU

Opprinnelig tekst:

NSO anser internasjonalisering som en horisontal, ikke vertikal prosess.

En brøkdel av kunnskapsutviklingen foregår i Norge. For å sikre høy

kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og forskning i Norge

skape nettverk internasjonal og benytte seg av kunnskap gjennom det

globale akademia for å levere relevante og nyttige bidrag til samfunnet.

Internasjonalt samarbeid skal ha som mål å øke læringsutbytte, bidra til


kunnskapsspredning og økt forståelse. NSO mener at prosesser som

igangsettes internasjonalt skal ha kvalitetsheving, læringsutbytte,

samfunnsnytte, og formell og reell likhet som målsetninger. Studentene

skal være involvert i utviklingen og arbeidet med disse.

Endring:

Endre avsnittet

Ny tekst:

For å sikre høy kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og

forskning i Norge skape nettverk internasjonalt, og benytte seg av

kunnskap gjennom det globale akademia for å levere relevante og nyttige

bidrag til samfunnet. Målet med internasjonalt samarbeid skal vere økt

læringsutbytte i studiene, kunnskapsspredning og økt forståelse for andre

tenkemåter og perspektiver. NSO mener at internasjonale prosesser som

igangsettes også skal bidra til formell og reell likhet, og at studentene skal

være involvert i utviklingen og arbeidet med disse.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt



Opprinnelig tekst:

-

finansierin

vitenskapelig ansatte

Endring:

Omrokkering på rekkefølgen.

Ny tekst:

- akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte- lik rett og

mulighet til å ta og fullføre høyere utdanning- forberedelse som aktive

innbyggere i demokratiske samfunn- personlig utvikling- at finansiering av

utdanning er et offentlig ansvar- forberedelse til arbeidslivet

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises


Vedtak: Avvist



Opprinnelig tekst:

NSO mener Bologna er den eneste legitime arenaen for samordning av

europeiske høyere utdanningssystemer per dags dato.

Endring:

-

Ny tekst:

NSO anerkjenner Bologna som den viktigste arenaen for samordning av

europeiske høyere utdanningssystemer per dags dato.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt



Opprinnelig tekst:

NSO mener Norge må benytte medlemskapet i European Association for

Quality Assurance inHigher Education (ENQA) til å være i front på å

overholde European Standards and Guidelines.Norge skal være fullverdig

medlem av European Quality Assurance Register for Higher Education

(EQAR) for å sikre en økt åpenhet og tillit imellom de registrerte

medlemmene.

Endring:

Erstatte siste setning

Ny tekst:

Norge skal være et fullverdig medlem av European Quality Assurance

Register for Higher Education (EQAR) gjennom NOKUT for å sikre økt

åpenhet og tillit imellom de registrerte medlemmene.

Redaksjons-

komiteens

innstiling

Vedtas

Vedtak: Vedtatt


Forslag nr: R1 Kapittel og/eller linjenummer:

94-102

Forslagstiller: Flertallet i Redaksjonskomiteen

Institusjon (initialer):

Opprinnelig tekst:

”Rangeringer som måler… til likestilling og sosialt samfunnsansvar”

Tillegg/Endring/Strykning:

Sammensetning av forslag 7 og 8

Ny tekst:

NSO er mot alle utelukkende kvantitative rangeringer da disse har liten eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene. NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men bør ikke sikte mot å bruke dette til rangering, men til kvalitetsutvikling på institusjonene. De beste sammenligningsverktøyene vil være de som søker å reflektere mangfoldet av roller institusjonene har, og de ulike mål en student vil ha med utdanningen. Internasjonale sammenligningsverktøy kan hjelpe studenter å ta et informert studievalg om det baseres på en eller flere av disse egenskapene: samfunns- eller miljøansvar, formidlingsevne, karrieremuligheter etter endt utdanning eller oppfattet undervisningskvalitet.


Vedtas

Dissens: Simen Johnsrud og Bjørn Kristian Danbolt

Vedtak: Avvist

Forslag nr:

7 Kapittel og/eller linjenummer: 94-102


Opprinnelig tekst:

Rangeringer som måler kvantitative parameter med liten eller ingen reell

korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene bør ikke gis

annerkjennelse som verktøy for vurdering og sammenlikning av

institusjoner, samt bør ikke brukes til styring av utdanningssektoren.

Tradisjonelle internasjonale rangeringer bygger på en utvelgelse og

vektlegging av noen kvantitative kriterier og en sammenlikning av

institusjoner som har svært ulike profiler. NSO mener vi bør fortsette

utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men bør ikke sikte mot å bruke

dette til rangering, men til kvalitetsutvikling på institusjonene. Rangeringer


bør og søke å ta med indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og

sosialt samfunnsansvar.

Endring:

-

Ny tekst:

NSO er mot alle utelukkende kvantitative rangeringer da disse har liten

eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene.

NSO oppmuntrer til videre utvikling av kvalitative indikatorer på

utdanningskvalitet uten formål å rangere institusjoner.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises

Dissens: Simen Johnsrud

Vedtak: Avvist



Opprinnelig tekst:

(..) Rangeringer bør og søke å ta med indikatorer som sier noe om

mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar.

Endring:

Erstatte siste setning med følgende: De beste sammenligningsverktøyene

vil være de som søker å reflektere mangfoldet av roller institusjonene har,

og de ulike mål en student vil ha med utdanningen. Internasjonale

sammenligningsverktøy kan hjelpe studenter å ta et informert studievalg

om det baseres på en eller flere av disse egenskapene: samfunns- eller

miljøansvar, formidlingsevne, karrieremuligheter etter endt utdanning eller

oppfattet undervisningskvalitet.

Ny tekst:

NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men

bør ikke sikte mot å bruke dette til rangering, men til kvalitetsutvikling på

institusjonene. De beste sammenligningsverktøyene vil være de som

søker å reflektere mangfoldet av roller institusjonene har, og de ulike mål

en student vil ha med utdanningen. Internasjonale sammenligningsverktøy

kan hjelpe studenter å ta et informert studievalg om det baseres på en

eller flere av disse egenskapene: samfunns- eller miljøansvar,

formidlingsevne, karrieremuligheter etter endt utdanning eller oppfattet

undervisningskvalitet.

Redaksjons-

komiteens Avvises


innstilling:

Vedtak: Avvist


118

Forslagstiller: Redaksjonskomiteen Institusjon (initialer):

Opprinnelig tekst:

Erasmusstipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som i dag. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet.


Endring

Ny tekst:

Erasmusstipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som tidligere praktisert. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet.


Vedtas

Dersom R2 faller innstiller redaksjonskomiteen på at forslag 18 vedtas

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 117-118


Opprinnelig tekst:

Erasmusstipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet

som i dag. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle

kostnader forbundet med oppholdet.

Strykning:

Stryk: "være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som i dag.

Stipendet bør".


Ny tekst:

Erasmusstipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle

kostnader forbundet med oppholdet.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises siden forslaget ivaretas av R2

Hvis R2 faller innstiller redaksjonkomitten på at forslag 18 Vedtas

Vedtak: Avvist



Opprinnelig tekst:

Lånegarantiordningen bør avvikles. Studenter har mer enn nok gjeld fra

før, og ordningen kan fungere som en sovepute for regjeringer som ikke

lar sine studenter ta med egen studiestøtte ut.

Endring:

-

Ny tekst:

Lånegarantiordningen bør avvikles eller legges om til rent stipend. NSO er

i utgangspunktet imot enhver ordning som bidrar til å øke den samlede

gjedsbyrden til studenter i Europa.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt




Opprinnelig tekst:

Tilleggsavsnitt etter "NSO er begeistret for"

Tillegg:

Tillegg

Ny tekst:

Praksismobilietet: et viktig kunnskapspolitisk mål er at flere studenter kan

ta et praksisopphold i utlandet, for eksempel ved å være praktikant ved en

ambassade. Norske utdanningsinstitusjoner må legge til rette for at man

kan ta praksis i utlandet, da blant annet å gi studiepermisjon. Dagens


praktikanter ved UDs Ambassade må også ha rett til Erasmus Placement

stipend.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt

Forslag nr: R3 Kapittel og/eller

linjenummer: 130

Forslagstiller: Redaksjonskomiteen Valgkrets (initialer):

Opprinnelig tekst:

Norge bør benytte OECD sine analytiske…

Endring:

Tillegg, Tilføye forklaring i tekst

Ny tekst:

Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and

Development) sine analytiske…

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt




Opprinnelig tekst:

3. KOMMERSIALISERING OG BRUK AV UTDANNING SOM EN

HANDELSVARE

Endring:

-

Ny tekst:

3. Kommersialisering av akademia

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises




Forslagstiller: Caspar fagerstrøm Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

3.1 Branch-campus Branch-campus er når en utdanningsinstitusjon

etablerer en egen filial av institusjonen i et annet land. NSO mener

utviklingen hvor slike campus etableres er problematisk da det skaper

uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar for kvalitetssikring og

ansettelsesforhold. Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne

opprette campuser i utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske

institusjoner å opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til

studier ved branch-campuser. Programmer i regi av norske institusjoner i

utlandet uten tilknytning til en nasjonal institusjon i det landet anses av

NSO ikke som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke tas skolepenger

for slike studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for

tilsyn.

Endring:

Endringen fører til at NSO er mer åpne for det, men ikke åpen for et

frislipp.

Ny tekst:

Branch-campus er når en utdanningsinstitusjon etablerer en egen filial av

institusjonen i et annet land. Dette er en utvikling NSO ser på som en ny

mate å drive skole og utdanning på I en verden som forandrer seg. NSO

stiller seg positive til grunnet at det fremmer internasjonalisering og

mangfoldighet I utdanningsystemet. Det skal ikke tas skolepenger for slike

studier i regi av norske institusjoner og disse må underlegges norskt

lovverk og retningslinjer for tilsyn. NSO ser dog utfordringer knyttet med

dette og støtte til Branch utdannelse må være godkjent av NOKUT. NSO

mener at dette er en utvikling som kommer til å bli mer aktuell og noe som

kan være en positive impuls I et system som er nokså likt utformet.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises

Dissens: Christoffer Sommerstad

Vedtak: Avvist



Opprinnelig tekst:

3.1 Branch-campusBranch-campus er når en utdanningsinstitusjon

Vedtak: Avvist


etablerer en egen filial av institusjonen iet annet land. NSO mener

utviklingen hvor slike campus etableres er problematisk da detskaper

uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar for kvalitetssikring og

ansettelsesforhold. Norskeutdanningsinstitusjoner skal ikke kunne

opprette campuser i utlandet, og det skal ikke være muligfor ikke-norske

institusjoner å opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til

studierved branch-campuser.Programmer i regi av norske institusjoner i

utlandet uten tilknytning til en nasjonal institusjon i detlandet anses av

NSO ikke som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke tas skolepenger

for slikestudier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for

tilsyn.

Endring:

-

Ny tekst:

Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne opprette campuser i

utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske institusjoner å

opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til studier ved

branch-campuser. Programmer i regi av norske institusjoner i utlandet

uten tilknytning til en nasjonal institusjon i det landet anses av NSO ikke

som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke tas skolepenger for slike

studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for tilsyn.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises

Vedtak: Avvist


166

Forslagstiller:

Lena Byrkjeland Institusjon (initialer):

SiB

Opprinnelig tekst:

«til rette for interaksjon mellom studenter…»

Tillegg:

Ny tekst:

«til rette for interaksjon mellom ulike studenter…»



Avvises

Vedtak: Avvist



Forslagstiller: Sondre Jahr Nygaard Valgkrets (initialer): PAU

Opprinnelig tekst:

N O mener Norge bør ha mål om av norske studenter får

internasjonal erfaring innen . Dette inkluderer både hel grad og

utveksling.

Endring:

Endre avsnittet.

Ny tekst:

NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at et

minimum 30% av studentene på institusjonene skal få internasjonal

erfaring gjennom studier i utlandet. NSO mener at det skal tilrettelegges

for at fler får ta hel grad i utlandet.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 180-

Forslagstiller: Håkon Ohren Valgkrets (initialer): SiS

Opprinnelig tekst:

Tillegg:

tillegg

Ny tekst:

Som ett tiltak for økt internasjonal erfaring blant studentene, bør ingen

studier akkrediteres uten minst en kvalifisert utvekslingsavtale.

Redaksjons-

komiteens Vedtas


innstilling:

Vedtak: Vedtatt



Forslagstiller: Helge Schwitters Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

Samtidig ønsker NSO...............hvilket som helst land

Endring:

stryk opprinnelig tekst og erstatt

Ny tekst:

NSO mener at en særskilt satsning på noen land og regioner ikke burde

være en del av mobilitetstrategiene ved norske institusjoner.Vi mener at

bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det øker

tilskuddet av perspektiver. Norsk studiestøtte skal være nøytralt utformet

og kunne tas med til et hvilket som helst land.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt



Forslagstiller: Ivo Kantandjiev Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

......med spesielt fokus på brasil og kina. Innenfor eu bør det satses

spesielt på Tyskland. Dette basert på norske forbilndelser til disse landene

og.............trolig vil være i framtiden.

Strykning:

Nso ønsker en satsning på samarbeid med briks-landene. Deretter: Stryk

til og med ".....tyskland"

Ny tekst:

Nso ønsker en satsning på samarbeid med briks-landene. Dette basert på

norske forbindelser til disse landene og og hvordan disse forbindelsene

trolig vil være i framtiden"

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises

Dersom forslag 22 faller ønsker et flertall i redaksjonskomiteen

bestående av Simen Johnsrud, Nina Tollehaug og Inger Kristine


Liodden at forslaget vedtas. Et mindretall bestående av Christoffer

Sommerstad og Bjørn Kristian Danbolt ønsker at det avvises.

Vedtak: Avvist



Opprinnelig tekst:

-

Tillegg:

-

Ny tekst:

NSO mener mobilitetstilskuddet bør økes for å støtte opp om

internasjonalisering på institusjonene og redusere den økonomiske

risikoen for institusjoner som lykkes i å sende studenter ut.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises

Vedtak: Avvist


251

Forslagstiller:

Kristoffer Kinge Institusjon (initialer):

SAIH

Opprinnelig tekst:

Tillegg:

Legge til nytt punkt etter linje 251

Ny tekst:

Norske utdanningsinstitusjoner bør kreve at deres partnerinstitusjoner er autonome, avholder og respekterer studentvalg og gir studenter mulighet til å demonstrere på campus.


Vedtas

Vedtak: Vedtatt




Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): PAU

Opprinnelig tekst:

Ingen

Tillegg:

Nytt avsnitt

Ny tekst:

NSO mener at norske universiteter og høgskoler skal legge til rette for at

studenter innenfor samme studiespesialisering skal kunne bruke de

eksisterende utvekslingsavtalene til andre institusjoner. Dette skal bidra til

bedre kvalitetssikring og ressursutnyttelse av tilbudene ved at ikke hver

institusjon trenger å ha egen avtale innen samme studieprogram.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt



Opprinnelig tekst:

For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møte med

internasjonale studenter herhjemme et viktig bidrag til deres egen

internasjonalisering gjennom studiene, selv om dette ikke er god nok

internasjonalisering i seg selv.

Strykning:

Stryk siste del av setningen: «..selv om dette ikke er god nok

internasjonalisering i seg selv.»

Ny tekst:

For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møte med

internasjonale studenter her hjemme et viktig bidrag til deres egen

internasjonalisering gjennom studiene.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt




Opprinnelig tekst:

6.2 Integrering av internasjonale studenter(...) I sitt arbeid med integrering

er det viktig at institusjonene forholder seg til mangfoldet i den

internasjonale studentmassen og legger til rette for integrering uavhengig

av språk, økonomi og kulturell bakgrunn.

Tillegg:

Legg til ny setning: På grunn av kulturelle forskjeller blir internasjonale

studenter oftere tatt for fusk, og institusjonene må derfor avholde et

introduksjonskurs til norsk akademisk kultur for å sikre akademisk

redelighet.

Ny tekst:

6.2 Integrering av internasjonale studenter(...) I sitt arbeid med integrering

er det viktig at institusjonene forholder seg til mangfoldet i den

internasjonale studentmassen og legger til rette for integrering uavhengig

av språk, økonomi og kulturell bakgrunn. På grunn av kulturelle forskjeller

blir internasjonale studenter oftere tatt for fusk, og institusjonene må derfor

avholde et introduksjonskurs til norsk akademisk kultur for å sikre

akademisk redelighet.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises

Vedtak: Avvist




Opprinnelig tekst:

Etter linjeslutt linje 279

Tillegg:

Tillegg

Ny tekst:

Sosial integrering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig.

Instiusjonene må gi gode rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt

med integrering av internasjonale studenter som blant annet Erasmus

Students Network, International Students Union og lignende


organisasjoner. For å sikre god sosial integrering må også

Samskipnadene og institusjonene legge til rette for at internasjonale

studenter får boliger der de norske studentene bor.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Foreslått trukket av forslagsstiller. Må aktivt stemmes inn for å

opprettholdes.

Opprettholdes forslaget er det innstilt avvist

Dissens: Inger Kristine Liodden og Christoffer Sommerstad

Vedtak: Avvist




Opprinnelig tekst:

Etter linjeslutt 279

Tillegg:

Tillegg

Ny tekst:

Sosial integrering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig.

Instiusjonene må gi gode rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt

med integrering av internasjonale studenter som blant annet Erasmus

Students Network, International Students Union og lignende

organisasjoner.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt



Forslagstiller: Elena Bogen Slydal Valgkrets (initialer): IK

Opprinnelig tekst:

Nytt punkt

Tillegg:

Spåkkurs for utvekslere Tilbudet av språkkurs for utvekslere er per dags

dato ikke dekkende nok, med tilbud om sommerkurs ved NTNU og


Universitetet i Oslo. Den geografiske spredningen av tilbudet må økes,

med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved flere høyere

utdanningsinstitsjoner i Norge. Med samme formål må flere institusjoner

gå inn for å avholde TOEFL-tester, som nå kun avholdes i Drammen og

Moss

Ny tekst:




med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved flere høyere

utdanningsinstitsjoner i Norge. Med samme formål må flere institusjoner

gå inn for å avholde TOEFL-tester, som nå kun avholdes i Drammen og

Moss

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt



Opprinnelig tekst:

Nytt punkt

Tillegg:

-

Ny tekst:




med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved Universitetet i Bergen og

Universitetet i Tromsø. Med samme formål må flere institusjoner gå inn for

å avholde TOEFL-tester, som nå kun avholdes i Drammen og Moss.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises til fordel for forslag 29

Dersom forslag 29 avvises innstiller redaksjonskomiteen på at

forslag 15 vedtas

Vedtak: Avvist

Forslag nr: 20 Kapittel og/eller 313-313


linjenummer:


Opprinnelig tekst:

Etter "kommende utvekslingsstudenter"

Tillegg:

Tillegg

Ny tekst:

Basert på tilbakemeldingene fra tidligere utvekslingsstudenter bør

utvekslingsavtaler mellom institusjonene jevnlig revideres slik at det

forsikrer om at de holder høy faglig kvalitet.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 333-0


Opprinnelig tekst:

-

Tillegg:

-

Ny tekst:

Norske universiteter og høgskoler skal ha etiske retningslinjer for

samarbeid med næringslivet og utenlandske institusjoner i tråd med disse

mål.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Vedtas

Vedtak: Vedtatt



Opprinnelig tekst:

7.4.1 Kvoteordningen

Kvoteordningen bør opprettholdes med fokus på utvikling primært og


internasjonalisering sekundært med større fokus på institusjonenes behov

for utvikling. Ordningen må bli mer fleksibel både for studenter og

institusjoner. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør avvikles, og

administrativ ansvar overført til SIU.

Endring:

Erstatte hele punktet

Ny tekst:

7.4.1 Kvoteordningen

NSO mener at kvoteordningen er et viktig tiltak for lik tilgang til utdanning,

demokratibygging og fred og en god bruk av bistandsmidler. Ordningen

burde økes kraftig over dagens nivå, og burde omfatte minst 10% flere

studenter enn i dag. For å oppnå målsetningen om utvikling i hjemlandet

er det viktig at flest mulig av dem som kommer på kvoteordninger

returnerer til sine hjemland. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør

avvikles, og administrativ ansvar overført til SIU for økt fleksibilitet.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises

Vedtak: Avvist

Forslag nr: Dissens 1 Kapittel og/eller linjenummer:

365

Forslagstiller: Axel Hvistendal Nerdrum Institusjon (initialer):

AU

Opprinnelig tekst:


Tillegg

Ny tekst:

Friheten utdanning gir blir ikke mindre verdt for den enkelte om hele menneskeheten blir delaktig i den.


Avvises


Vedtak: Avvist


linjenummer: 400-

Forslagstiller: Helge Schwitters Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

Ingen

Tillegg:

Ny tekst:

7.5 Etiske retningslinjer Studentene og universitetene lever i en global

markedsøkonomi. Mange selskaper som jobber med eller tilbyr tjenester til

norske universiteter og høyskoler opererer også i land der det politiske

systemet er udemokratisk og autoritært. Dette kan lede til at selskapet

som leverer sikkerhet til et norsk universitet kan være det samme som

driver fengsler som praktiserer tortur i et annet land. Universitetene må

derfor utvikle tydelige etiske retningslinjer for innkjøp av utstyr og tjenester

slik at penger fra norsk akademia ikke går til å støtte opp om brudd på

menneskerettighetene og folkerett.

Redaksjons-

komiteens

innstilling:

Avvises da forslag ses ivaretatt av forslag 16

Vedtak: Avvist


-

Forslagstiller: Redaksjonskomiteen Institusjon (initialer):

-

Opprinnelig tekst:


-

Ny tekst:

AU gis redaksjonell fullmakt.



Vedtas

Vedtak: Vedtatt

Internasjonal plattform ligger som vedlegg 3.

LS5 05.07-13/14 Mandat for komiteer

Innstilling fra AU: Landsstyret vedtar mandat for faglige og politiske komiteer 2014/2015.

Votering: Avvist


linjenummer: 18-19

Forslagstiller: Hilde Kristine Moe Valgkrets (initialer): SiB

Opprinnelig tekst:

Komiteen skal arrangere et dagsseminar om struktur i høyere utdanning

eller finansieringssystemet

Endring:

Gjøre setningen mindre låst

Ny tekst:

Komiteen skal arrangere et dagsseminar, og temaet for seminaret skal

bestemmes i samråd med AU.

Vedtak: Ikke realitetsbehandlet


linjenummer: 12-12


Opprinnelig tekst:

Komiteene skal planlegge og arrangere Vårkonferansen

Tillegg:

Legge til: med et felles tema for konferansen

Ny tekst:

Komiteene skal planlegge og arrangere Vårkonferansen med et felles

tema for konferansen.




linjenummer: 30-30

Forslagstiller: Tord Øverland Valgkrets (initialer): VLPK

Opprinnelig tekst:

Komiteen skal gjennomføre en litteraturstudie på likestilling i utdanning

Strykning:

Ny tekst:



linjenummer: 26-26


Opprinnelig tekst:

nytt kulepunkt

Tillegg:

Tillegg av kulepunkt

Ny tekst:

Komiteen skal jobbe for bedre samarbeid, samkjøring og arbeidsdeling

mellom ulike organisasjoner som jobber med internasjonalisering av

høyere utdanning



linjenummer: 21-21

Forslagstiller: Ragna Staven Valgkrets (initialer): SISOF

Opprinnelig tekst:

ingen

Tillegg:

Ny tekst:

* komitéen skal synliggjøre sitt arbeid overfor medlemslagene




linjenummer: 26-


Opprinnelig tekst:

ingen

Tillegg:

Ny tekst:




linjenummer: 30-


Opprinnelig tekst:

ingen

Tillegg:

Ny tekst:




06 INNKOMNE SAKER

LS5 06.13-13/14 NSOs konferanseportefølje – diskusjonssak

Innstilling fra AU: Det gjøres ingen vedtak i diskusjonssaker.

LS5 06.14-13/14 Kjønnsbalanse i NSO

Innstilling fra AU: Landsstyret anbefaler at det i kommende periode settes fokus på rekruttering med tiltak spesielt rettet mot å sikre en jevn kjønnsbalanse. Det anbefales at følgende tiltak/virkemidler iverksettes i løpet av perioden:

Alle NSOs konferanser/seminarer skal ha mål om minst 40 % av hvert kjønn som innledere med spesielt fokus på fordeling blant plenumsinnledere.

Votering: Vedtatt

Innstilling fra AU:

Det skal gjennomføres en samling for kvinnelige ledere/nestledere i NSOs medlemslag i forkant av minst én ledersamling med fokus på rekruttering.

Votering: Vedtatt

Innstilling fra AU:

Det skal føres og publiseres kjønnsstatestikk fra alle debatter i landsstyret i perioden.

Votering: Vedtatt

Innstilling fra AU:

Valgkomiteen skal ha et særskilt fokus på balansert rekruttering til verv i NSO også lederverv.

Votering: Vedtatt

Innstilling fra AU:

Valgkomiteen skal innhente informasjon om årsaker til at personer stiller/ikke stiller til verv i NSO som bakgrunn for rekrutteringsstrategier.

Votering: Vedtatt

Innstilling fra AU:

Kjønn og inkludering skal være inkludert i evalueringen av alle NSOs arrangement.

Votering: Vedtatt

Innstilling fra AU:

Landsstyret skal i perioden diskutere hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre kjønnskvotering i NSO, da spesielt AU.

Votering: Avvist

Innstilling fra AU:

AU skal arrangere en samling for AU-kandidater som skal gi innsikt og trening i det å stille til, og være en del av, AU.

Votering: Vedtatt




Forslagstiller: Anine Klepp Valgkrets (initialer): SiS

Opprinnelig tekst:

Endring:

Delt votering på punktene i forslag til vedtak.

Ny tekst:

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 136-

Forslagstiller: Gabrielle Legrand Gjerdset Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

Ingen

Tillegg:

Nytt kulepunkt

Ny tekst:

På større NSO-arrangementer skal det opplyses og diskuteres om

likestilling, uformelle maktstrukturer og kjønnsbalanse i en egen

diskusjonssak.

Vedtak: Vedtatt



Forslagstiller: Gabrielle Legrand Gjerdset Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

AU skal arrangere en samling for AU-kandidater som skal gi innsikt og

trening i det å stille til og være en del av AU.

Strykning:

Stryke

Ny tekst:





Forslagstiller: Anine Klepp Valgkrets (initialer): SiS

Opprinnelig tekst:

Valgkomiteen skal innhente informasjon […]

Strykning:

Stryke punktet.

Ny tekst:



linjenummer: 123

Forslagstiller: Jørund Gjesvik Valgkrets (initialer): SiB

Opprinnelig tekst:

Det skal føres og publiseres kjønnsstatistikk fra alle debatter.

Strykning:

Stryke punktet.

Ny tekst:


Endelig vedtak: Landsstyret anbefaler at det i kommende periode settes fokus på rekruttering med tiltak

spesielt rettet mot å sikre en jevn kjønnsbalanse. Det anbefales at følgende

tiltak/virkemidler iverksettes i løpet av perioden:

Alle NSOs konferanser/seminarer skal ha mål om minst 40 % av hvert kjønn som innledere med spesielt fokus på fordeling blant plenumsinnledere.

Det skal gjennomføres en samling for kvinnelige ledere/nestledere i NSOs medlemslag i forkant av minst én ledersamling med fokus på rekruttering.

Det skal føres og publiseres kjønnsstatestikk fra alle debatter i landsstyret i perioden.

Valgkomiteen skal ha et særskilt fokus på balansert rekruttering til verv i NSO også lederverv.

Valgkomiteen skal innhente informasjon om årsaker til at personer stiller/ikke stiller til verv i NSO som bakgrunn for rekrutteringsstrategier.

Kjønn og inkludering skal være inkludert i evalueringen av alle NSOs arrangement.

AU skal arrangere en samling for AU-kandidater som skal gi innsikt og trening i det å stille til, og være en del av, AU.


På større NSO-arrangementer skal det være en egen diskusjonssak hvor likestilling, uformelle maktstrukturer og kjønnsbalanse opplyses om og diskuteres.

LS5 06.15-13/14 Politisk dokument om digitalisering

Innstilling fra AU: Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning vedtas.

Votering: Vedtatt



Opprinnelig tekst:

Hele dokumentet

Strykning:

Dokumentet sendes tilbake for ny behandling.

Ny tekst:

Ingen

Vedtak: Avvist


Forslagstiller: Martin Fredheim Valgkrets (initialer): FFPK

Opprinnelig tekst:

[ingen tekst]

Tillegg:

Tillegg, nytt avsnitt

Ny tekst:

Digital dannelseIntegrering av digitalisering kan fremme læring, utvikle fag,

samt tilby nye verktøy og muligheter. En slik utvikling gir enkeltindividet et

behov for å inneha en reflektert og intuitiv holdning til hvordan digitalisering

påvirker høyere utdanning. Dette kan karakteriseres som digital dannelse,

som består av ulike komponenter. Digital dannelse inkluderer forståelse for

digitaliseringens mening, kunnskap om hvordan digitalisering fremmer

faglig utvikling, samt når den ikke gjør det, og kompetanse til å beherske

digitale verktøy sin praktiske anvendelse. Digital dannelse omfatter også

nysgjerrighet for å holde seg oppdatert på utvikling, til å ikke skygge unna

og å inneha et ønske om å se og bruke potensialet som digitalisering tilbyr.


Vedtak: Avvist


linjenummer: 43-44

Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset Valgkrets (initialer): FFPK

Opprinnelig tekst:

"NSO mener at alle institusjoner skal ha klare strukturer for

studieadministrativ støtte slik at IKT-utstyret er oppdatert, fungerer og ikke

tar ekstra tid fra undervisning og forskning."

Endring:

Endre ordlyd

Ny tekst:

"NSO mener at alle institusjoner skal ha klare strukturer for

studieadministrativ støtte slik at IKT-utstyret er funksjonelt og ikke tar

ekstra tid fra undervisning og forskning."

Vedtak: Vedtatt



Opprinnelig tekst:

"Den digitale utviklingen stiller også krav til at studentene må få hjelp til å

utvikle gode læringsstrategier for at IKT skal bli et verktøy for at

studentene oppnår målene i læringsutbyttebeskrivelsene. NSO mener det

skal være det enkelte fagmiljø sitt ansvar."

Endring:

Endre til "målene som er satt for studiet".

Ny tekst:

"Den digitale utviklingen stiller også krav til at studentene må få hjelp til å

utvikle gode læringsstrategier for at IKT skal bli et verktøy for at

studentene oppnår målene som er satt for studiet. NSO mener det skal

være det enkelte fagmiljø sitt ansvar."

Vedtak: Vedtatt



Forslagstiller: Anders Kvernmo

Langset Valgkrets (initialer): FFPK

Opprinnelig tekst:

"Det vi derimot vet er at arbedslivet i fremtiden har behov for kompetanse

på endring og omstilling."

Endring:

Legge til leddsetning, utdype hvilken kompetanse vi snakker om.

Ny tekst:

"Det vi derimot vet er at en grunnleggende kompetanse det vil være behov

for er evne til omstilling og endring, og at denne kompetansen innebærer

evne til å arbeide under skiftende forhold ved hjelp av ulike verktøy og

metoder."

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 74-74


Opprinnelig tekst:

"Det er nødvendig at kompetanse og ferdigheter innen bruk av IKT i faget

en studerer inkluderes i læringsutbyttebeskrivelsene i alle

utdanningstilbud."

Tillegg:

Legge til et ord i starten av setningen.

Ny tekst:

"Således er det nødvendig at kompetanse og ferdigheter innen bruk av

IKT i faget en studerer inkluderes i læringsutbyttebeskrivelsene i alle

utdanningstilbud."

Vedtak: Vedtatt



Opprinnelig tekst:


(Ingen)

Tillegg:

Legge til setning i starten av avsnittet.

Ny tekst:

"Teknologisk utvikling bidrar til nye måter å generere og skape kunnskap."

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 88-88


Opprinnelig tekst:

"Institusjonene må ha oppdaterte fagspesifikke IKT-verktøy," (etc.)

Endring:

Endre ordet "oppdaterte" til "funksjonelle"

Ny tekst:

"Institusjonene må ha funksjonelle fagspesifikke IKT-verktøy," (etc.)

Vedtak: Vedtatt



Opprinnelig tekst:

"Digitalisering og bruk av IKT bidrar til fremdrift i forsknings- og

utviklingsarbeid, og det belyser nye faglige problemstillinger og gjør ny

forskning og innovasjon mulig."

Endring:

Endre setning

Ny tekst:

"Digitalisering og bruk av IKT kan bidra til fremdrift i forsknings- og

utviklingsarbeid gjennom å belyse nye faglige problemstillinger, og slik

gjøre ny forskning og innovasjon mulig."

Vedtak: Vedtatt



Forslagstiller: Anders Kvernmo

Langset Valgkrets (initialer): FFPK

Opprinnelig tekst:

utdanningsinstitusjoner, i sine utdanningstilbud, i større grad benytte seg

av faglige IKT-ressurser.

Strykning:

Stryke punktene

Ny tekst:

Ingen

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 12-13

Forslagstiller: William Giffen Sæbø Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

På den måten spiller digitalisering av høyere utdanning en rolle for

menneskerettigheter og sosial rettferdighet

Strykning:

Stryk linjen

Ny tekst:

Ingen

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 14-15

Forslagstiller: Sondre Jahr Nygaard Valgkrets (initialer): PAU

Opprinnelig tekst:

Ingen

Tillegg:


Nytt avsnitt

Ny tekst:

Integrering av digitalisering kan fremme læring, utvikle fag, tilby nye

verktøy og muligheter. En slik utvikling gir enkeltindividet et behov for å

inneha en reflektert og intuitiv holdning til hvordan digitalisering påvirker

læring. Dette kan karakteriseres som digital dannelse, som består av ulike

komponenter. Digital dannelse inkluderer forståelse for digitaliseringens

mening, kunnskap om hvordan digitalisering fremmer faglig utvikling, og

når den ikke gjør det, og kompetanse til å beherske digitale verktøy sin

praktiske anvendelse. Digital dannelse omfatter også nysgjerrighet for å

holde seg oppdatert på utvikling, forholde seg kritisk til og å inneha et

ønske om å se og bruke potensialet i digitalisering.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 33-33

Forslagstiller: Christian Strandenæs Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

Tillegg:

Et nytt avsnitt om at BOLK er teit

Ny tekst:

Digitale løsninger for læremidler må være frie og åpne, og ikke være låst

til en spesifikk aktør. Løsningene må være basert på frie standarder. En

lukket løsning går på tvers av hva vi ønsker at akademia skal være i

Norge. Kunnskap må være fri.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 67-

Forslagstiller: Trine Kvistad Lorentsen Valgkrets (initialer): SiT

Opprinnelig tekst:

Ingen

Tillegg:

nytt avsnitt

Ny tekst:

Digitale verktøy åpner for store muligheter for nye, og bedre,

vurderingsformer, tilpasset det enkelte studium. Utdanningsinstitusjonene


og sektoren må bruke disse verktøyene til å utvikle vurderingsformer som

er bedre tilpasset fagmiljøet og den arbeidsform som venter studentene

ute i arbeidslivet.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 76


Opprinnelig tekst:

Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning vedtas.

Endring:

Ny tekst:

- Politisk dokument om digitalisering vedtas.

- Dokumentet tas opp til ny behandling på LS2 2014/2015

Vedtak: Avvist


linjenummer: 76


Opprinnelig tekst:

Innstilling til vedtak

Endring:

Ny tekst:

Dokumentet avvises.



linjenummer: 0-1000



Opprinnelig tekst:

IKT

Endring:

Endre alle forekomster av IKT til IT

Ny tekst:

IT

Vedtak: Vedtatt

Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning ligger som vedlegg 4.

LS5 06.16-13/14 Søknad om medlemskap Misjonshøgskolen

Innstilling fra AU:

Studentrådet ved Misjonshøgskolen innvilges medlemskap i Norsk studentorganisasjon.

Studentrådet ved Misjonshøgskolen blir medlem av Norsk studentorganisasjon med fulle rettigheter fra 01.07.2014.

Votering: Vedtatt

LS5 06.17-13/14 Mandatprosess for komiteer

Innstilling fra AU: For å effektivisere behandling av mandat for faglige og politiske komiteer vedtar landsstyret at:

felles mandat for faglige og politiske komiteer, felles mandat for politiske komiteer, spesifisert mandat for politiske komiteer og felles mandat for faglige komiteer vedtas av landsstyret/sentralstyret før 1. juli.

spesifisert mandat for faglige komiteer vedtas av arbeidsutvalget innen 1. september.


linjenummer: 0-0


Opprinnelig tekst:

Tillegg:

Åpne for at komiteene kan innstille eget mandat

Ny tekst:

Nytt kulepunkt i vedtaket: Gjennomføre en vedtektsendring slik at de

politiske komiteene kan innstille mandatet sitt til Landsstyret / Sentralstyret

selv

Vedtak: Avvist




Forslagstiller: Eline Stølan Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

Tillegg:

Utsatt ikrafttredelsestidspunkt.

Ny tekst:

Etter kulepunkt 1: Ikrafttredelsestidspunktet settes til 1. januar 2015 og

gjelder for komiteene valgt for 2015/2016.

Vedtak: Vedtatt



Forslagstiller: Hilde Kristine Moe Valgkrets (initialer): SiB

Opprinnelig tekst:

"For å effektivisere behandling av mandat for faglige og politiske komiteer

vedtar landsstyret at: ..."

Endring:

For å effektivisere behandling av mandat for faglige og politiske komiteer

vedtar landsstyret at Felles mandat for faglige og politiske komiteer, samt

et intensjonsmandat for de politiske komiteene skal vedtas av LS innen

1.juli. Spesifisert mandat for alle komiteene vedtas av AU innen

1.september etter innspill fra de påtroppende komiteene og det nye

arbeidsutvalget

Ny tekst:

For å effektivisere behandling av mandat for faglige og politiske komiteer

vedtar landsstyret at Felles mandat for faglige og politiske komiteer, samt

et intensjonsmandat for de politiske komiteene skal vedtas av LS innen

1.juli. Spesifisert mandat for alle komiteene vedtas av AU innen

1.september etter innspill fra de påtroppende komiteene og det nye

arbeidsutvalget

Vedtak: Avvist

Endelig vedtak:

For å effektivisere behandling av mandat for faglige og politiske komiteer vedtar landsstyret

at:


felles mandat for faglige og politiske komiteer, felles mandat for politiske komiteer,

spesifisert mandat for politiske komiteer og felles mandat for faglige komiteer vedtas av

landsstyret/sentralstyret før 1. juli. Denne bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2015 og

gjelder for komiteene valgt for 2015/2016.

spesifisert mandat for faglige komiteer vedtas av arbeidsutvalget innen 1. september.

LS5 06.18-13/14 Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte

Innstilling fra AU: Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte vedtas.

Votering: Vedtatt


linjenummer: 6-7

Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets (initialer): SiO

Opprinnelig tekst:

I dag er bruken av midlertidig vitenskapelige stillinger i akademia alt for

utbredt. Dette skyldes finanseringsordninger som presser frem bruk av

midlertidige prosjektstillinger, samt tjenestemannslovens svært strenge

oppsigelsesvern som kun omfatter fast ansatt personale.

Endring:

Endre andre leddsetning fra fokus på lovendring til fokus på kulturendring

Ny tekst:

I dag er bruken av midlertidig vitenskapelige stillinger i akademia alt for

utbredt. Dette skyldes finanseringsordninger som presser frem bruk av

midlertidige prosjektstillinger, samt en kultur der muligheten for oppsigelse

i tjenestemannsloven i for liten grad blir tatt i bruk.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 11-12


Opprinnelig tekst:

Vi har en situasjon for stillingsvernet undergraves, snarere enn styrkes,

gjennom et uforholdsmessig strengt oppsigelsesvern for fast ansatte i

vitenskapelige stillinger.

Endring:

Endre andre leddsetning

Ny tekst:


Vi har en situasjon for stillingsvernet undergraves, snarere enn styrkes,

gjennom en kultur der oppsigelser nesten aldri forekommer.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 16-16


Opprinnelig tekst:

Tillegg:

Legg til setning etter linje 16.

Ny tekst:

Tjenestemenn kan også sies bort dersom de grunnet sykdom, mangel på

kvalifikasjoner eller andre årsaker er varig uskikket for stillingen.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 17-18


Opprinnelig tekst:

I motsetning til arbeidsmiljølovens krav om saklig grunn, krever altså

tjenestemannsloven vanligvis bortfall av arbeidet før en oppsigelse kan

finne sted

Endring:

Ny tekst:

Arbeidsmiljøloven krever i det tilsvarende tilfellet saklig grunn før

oppsigelse kan finne sted.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 19-22



Opprinnelig tekst:

For offentlig høyere utdanningsinstitusjoner innebærer dette at

vitenskapelig personale ikke kan sies opp eller gis nye stillinger på

grunnlag av for eksempel strategiske tilpassinger eller et ønske om å

endre en fagdimensjonering. Dette fungerer som insentiv for å

opprettholde minst mulig andel fast ansatte ved institusjonene

Endring:

Endre fokus i avsnittet fra tjenestemannsloven til

Ny tekst:

Til tross for at muligheten for oppsigelse ved både nedleggelse av

fagområder og ved manglende kvalifikasjoner eksisterer i

tjenestemannsloven, er disse bestemmelsene i svært lite bruk i dag.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 24-24


Opprinnelig tekst:

Tillegg:

Ny tekst:

Dette må skje gjennom en kulturendring der tjenestemannslovens

bestemmelser i større grad blir tatt i bruk.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 25-39


Opprinnelig tekst:

Heile avsnittet "Grunner til endring"

Strykning:

Stryk heile avsnittet

Ny tekst:

ingen


Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 40-46


Opprinnelig tekst:

Heile avsnittet om mulige løsninger

Endring:

Endre heile avsnittet

Ny tekst:

NSO mener at det først og fremst er nødvendig med en kulturendring der

oppsigelser i henhold til tjenestemannsloven blir tatt i bruk. Dette må skje i

samråd med de aktuelle fagforeningene. Mange problemer kan løses

gjennom bedre og tettere personaloppfølging. Institusjonene har

tradisjonelt hatt en flat struktur med svak personaloppfølging. For å følge

opp både midlertidig og faste ansatte er det nødvendig å få på plass bedre

strukturer og rutiner slik at alle ansatte blir ivaretatt og blir fulgt opp.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 47-57


Opprinnelig tekst:

Dei gamle kulepunktene

Endring:

Ny tekst:

NSO mener at: - Dagens anvendelse av tjenestemannslovens

bestemmelser om stillingsvern bidrar til å hindre god organisering og

dimensjonering av UH-sektoren - Dagens finansieringssystem fungerer

som et incentiv til høy grad av midlertidighet i akademia. Ekspertgruppen

som gjennomgår finansieringssystemet må vektlegge tydelige og

forutsigbare arbeidsforhold for alle ansatte i akademia - Muligheten for

oppsigelse i tjenestemannsloven må i større grad taes i bruk -

Personalansvaret ved alle institusjonene må styrkes. Alle ansatte må tilbys

oppfølging for å sikre at de utfører alle arbeidsoppgavene tilfredsstillende.

Midlertidig ansatte må også få bedre oppfølging og veiledning rundt


karrierevalg for å sikre en forutsigbar hverdag.

Vedtak: Vedtatt


linjenummer: 55


Opprinnelig tekst:

Tjenestemannsloven endres slik at oppsigelse alltid kan skje når det

foreligger saklig grunn.

Endring:

Ny tekst:

Tjenestemannslovens paragraf 13 «Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn»

utfases.

Vedtak: Vedtatt

Forslag nr: 11 Kapittel og/eller linjenummer: 44-


Opprinnelig tekst:

Ingen

Tillegg:

Nytt avsnitt

Ny tekst:

NSO mener at alle nye ledere i akademia skal igjennom skolering i

ansattoppfølging av institusjonenes HR-avdeling. NSO mener skoleringen

må inneholde de juridiske utfordringene som leder og saksbehandling i

forbindelse med oppfølging i personalsaker.

Vedtak: Vedtatt

Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte ligger som vedlegg 5.

PERMISJONSSØKNADER

Permisjonssøknad nr 1

Navn: Anne Kristine Jansen

Rolle/Valgkrets: Fast, SiHa


Tidspunkt: Fra: 24.05 19:00 Til: 25.05 17:00

Innvilget


Navn: Lena Byrkjeland

Rolle/Valgkrets: Fast, SiB


Innvilget


Navn: Camilla Hermansen

Rolle/Valgkrets: IK, SiB


Innvilget


Navn: Frida Reklev

Rolle/Valgkrets: Fast, SiO


Innvilget


Navn: Gabrielle L. Gjerdset

Rolle/Valgkrets: Fast, SiO


Innvilget


Navn: Jonas O. Østvik

Rolle/Valgkrets: AU


Innvilget


Navn: Tuva Aune Wettland

Rolle/Valgkrets: AU


Innvilget


Navn: Alexander Løtvedt

Rolle/Valgkrets: AU


Innvilget


Navn: Axel H. Nerdrum

Rolle/Valgkrets: AU



Innvilget


Navn: Mikkel H. Ersdal

Rolle/Valgkrets:Fast, NAS


Innvilget


Navn: Camilla Hermansen

Rolle/Valgkrets: IK

Tidspunkt: Fra: 25.05 14:00 Til 25.05 17:00:

Innvilget


Navn: Trine K. Lorentsen

Rolle/Valgkrets: Fast, SiT

Tidspunkt: Fra: 24.5 16:45 Til: Ut dagen

Innvilget


Navn: Jonas Østvik

Rolle/Valgkrets: AU

Tidspunkt: Fra: 23.05 12:00 Til: 23.05 17.00

Innvilget

LS5-13/14 Protokoll LS5-13/14 vedlegg 1

9 sider

VEDLEGG 1: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND 1

INNHOLD 2

Vedlegg 1: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND ...................... 1 3 Om økonomireglementet .................................................................................................. 2 4 1 Interne fullmakter og bestemmelser .......................................................................... 2 5

1.1 Arbeidsutvalget (AU) ........................................................................................... 2 6 1.2 Fullmakter ........................................................................................................... 2 7 1.3 Arbeidsforhold for AU, ansatte og innleid arbeidskraft ........................................ 2 8

2 Refusjonsordninger for tillitsvalgte i organisasjonen .................................................. 3 9 2.1 Reise- og oppholdskostnader ............................................................................. 3 10

2.1.1 Oppmøte på arrangementer ......................................................................... 4 11 2.1.2 Bruk av bil .................................................................................................... 4 12 2.1.3 Diett ............................................................................................................. 5 13

2.2 Utbetaling og refusjon ......................................................................................... 5 14 2.3 Andre ordninger for tillitsvalgte i og på vegne av organisasjonen ....................... 6 15

Retningslinjer for fond i NSO ............................................................................................ 7 16 1 NSOs fond ............................................................................................................. 7 17 2 Myndighet .............................................................................................................. 7 18 3 Søknadsbehandling ............................................................................................... 7 19 4 Rapportering og utbetaling ..................................................................................... 8 20 5 Klageadgang .......................................................................................................... 8 21 6 Formål .................................................................................................................... 8 22

6.1 Fond for utredninger..................................................................................... 8 23 6.2 Fond for kampanjer og aksjoner ................................................................... 8 24 6.3 Fond for seminarer og konferanser .............................................................. 8 25 6.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler ........................................................ 8 26 6.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid ..................................................... 9 27 6.6 Fond for alumni og historieprosjekt .............................................................. 9 28 6.7 Fond for arrangering av BM i ESU ............................................................... 9 29

30

31

Vedlegg 1 til sak LS5-13/14: ØKONOMIREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR FOND side 2

OM ØKONOMIREGLEMENTET 32

Økonomireglementet regulerer økonomistyringen og rutiner ved aktivitet som har direkte 33

økonomisk betydning for organisasjonen. Reglementet revideres av landsstyret, og angir hvem 34

som har interne fullmakter i organisasjonen, hvilke prosedyrer som skal følges og hvilke satser 35

som gjelder. 36

1 INTERNE FULLMAKTER OG BESTEMMELSER 37

1.1 Arbeidsutvalget (AU) 38

AU er NSOs utøvende organ. AU, utøvende ved leder, innehar ansvaret for at organisasjonens 39

økonomi forvaltes og disponeres på en forsvarlig måte og innenfor de rammer gitt av landsstyret 40

(LS) og landsmøtet (LM). AU er ansvarlig for: 41

å effektuere alle vedtak av økonomisk karakter, organisasjonens regnskapsføring og 42

budsjettkontroll. 43

at organisasjonen har en god og effektiv økonomiforvaltning. 44

å utarbeide regnskapsrapporter, kostnadsprognoser/-analyser og forslag til budsjetter. 45

at LS holdes à jour med organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling. 46

å vedta underbudsjetter for arrangement og større prosjekter. 47

1.2 Fullmakter 48

a) Låneopptak: LS kan ta opp lån. I slike tilfeller skal KK varsles og uttale seg til landsstyremøtet. 49

Låneopptak som ikke er vedtatt i LS eller LM, er ikke gyldig for organisasjonen, og ansvaret for 50

slike lån påligger den/dem som har tatt opp lånet. 51

b) Fravikelse: Fravikelse av økonomireglementet behandles og avgjøres av KK. Søknad om 52

fravikelse må begrunnes. 53

c) Rett til å bestille varer og tjenester på vegne av organisasjonen: Retten innehas av leder, 54

nestleder, sekretariatsleder og økonomikonsulent, i henhold til gjeldende budsjett. Ved bestilling av 55

tjenester av større omfang skal det nedtegnes skriftlig kontrakt mellom organisasjonen og 56

tjenesteyter. 57

d) Signaturrett: Innehas av leder, nestleder og sekretariatsleder. Hvem disse er skal med navns 58

nevnelse synliggjøres i særskilt vedtak i AU og hver gang et nytt AU tiltrer. 59

e) Organisasjonens bankkontoer og bruk av nettbank: Leder eller nestleder skal signere alle 60

fakturaer og bilag for utbetaling. Leder og nestleder kan ikke signere sine egne fakturaer. 61

Sekretariatsleder og økonomikonsulent har tilgang til organisasjonens nettbank. Sekretariatsleder 62

innehar prokura for NSO. 63

1.3 Arbeidsforhold for AU, ansatte og innleid arbeidskraft 64

a) Ekstra personalhjelp: AU kan tilsette og avlønne ekstra personalhjelp. Lønn fastsettes av 65

sekretariatsleder i samarbeid med leder eller nestleder. All midlertidig personalhjelp som erstatter 66

ansatte i sekretariatet ansettes som vikarer, og lønnes etter gjeldende tariffavtale. Konsulenthjelp 67

kan innhentes av sekretariatsleder. Behov for ekstra/ personalhjelp utover fire månedsverk, skal 68

godkjennes av landsstyret. 69

b) Lønnsforhandlinger: Lønnsforhandlinger med de ansatte foretas av sekretariatsleder og leder 70

eller nestleder i AU. 71


c) Eksterne honorar: Alle tillitsvalgte i NSO beholder selv sine honorar for eksterne verv, med 72

unntak av de verv som følger automatisk av AU-posisjonene. 73

d) Honorering: Honorering av bidragsytere til organisasjonen bestemmes av leder, nestleder eller 74

sekretariatsleder. Honorering av interne representanter i interne komiteer og utvalg skal behandles 75

i landsstyret. Ordstyrerne skal honoreres utover tapt arbeidstid på ukedager. Det kan gjøres egne 76

avtaler om honorering for helgeseminar. 77

e) Forskudd på lønn: I ekstraordinære tilfeller kan arbeidstakeren få inntil én månedslønn utbetalt 78

på forskudd. Ved husbygging eller betaling av boliginnskudd kan arbeidstakeren få inntil 2 79

måneders lønnsforskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. 80

f) Retningslinjer for dekking av flyttegodtgjørelse: Organisasjonen kan, etter søknad, dekke 81

flyttekostnader i forbindelse med tiltredelse og avvikling i vervet som heltidstillitsvalgt med inntil kr 82

6 000 totalt. NSO dekker ikke: pakking av flyttegodset, installering av utstyr i det nye bostedet eller 83

forsikring av flyttelasset. 84

g) Etableringslån: Til etablering i forbindelse med tiltredelse/ansettelse i organisasjonen, kan 85

organisasjonen yte rentefritt lån tilsvarende inntil to måneders lønn/kompensasjon, minus skatt. I 86

lånevilkårene fastsettes en tilbakebetalingsplan hvor lånet avregnes mot endelig lønnsavregning. 87

h) Depositumslån: Dersom ansatte eller tillitsvalgte i lønnet stilling må betale depositum ved 88

innflytting i ny bolig, kan dette dekkes av organisasjonen. Depositumet forvaltes i henhold til 89

husleieloven. Ved leieforholdets opphør, eller når vedkommende slutter i organisasjonen, skal 90

depositumet med påløpte renter betales tilbake. Den ansatte eller tillitsvalgte som depositumet 91

betales til, signerer en gjeldserklæring til organisasjonen på beløpet. Sikkerhet for lånet kan, etter 92

avtale, tas i vedkommendes feriepenger. 93

i) Følgende er gjeldende for arbeidsutvalgets økonomiske vilkår: 94

AU lønnes i Ltr. 22 95

Organisasjonen dekker månedskort for kollektivtransport for AU. 96

NSO dekker også dokumenterte utgifter til treningsrelaterte aktiviteter eller bredbånd oppad 97

begrenset til kr 3 600 per AU-medlem per AU-periode. 98

Inntekten skal gi uttelling i pensjonspoengberegningen. 99

NSO skal bidra med 3 % pensjonssparing første året som AU-medlem. Fra og med andre år 100

bidrar NSO med 5 % i pensjonssparing. 101

2 REFUSJONSORDNINGER FOR TILLITSVALGTE I ORGANISASJONEN 102

Dette kapittelet gjelder for tillitsvalgte i organisasjonen, samt deltakere på arrangementer i regi av 103

organisasjonen. Andre som utfører oppdrag for, eller opptrer på vegne av, organisasjonen kan, 104

etter avtale, komme innunder bestemmelsene i kapittelet. 105

2.1 Reise- og oppholdskostnader 106

a) Reise og opphold til/på møter og arrangement foretas på billigste måte. Utgjør «billigste måte» 107

særdeles store ulemper for den reisende skal alternativ reiserute avklares med leder eller 108

nestleder før reisen bestilles. Det samme gjelder hvis andre spesielle hensyn gjør det nødvendig å 109

benytte andre og dyrere reisemåter. Rabatterte billetter skal benyttes når dette er mulig, og 110

overnatting dekkes i henhold til pris på dobbeltrom. 111


b) Normalt dekkes reise tilsvarende tur/retur bosted/utdanningsinstitusjon i Norge. Reiser til/fra 112

andre steder må avklares med leder eller nestleder før reisen bestilles. Reiser til/fra utlandet skal 113

klareres med leder eller nestleder. 114

c) Der organisasjonen sørger for felles innkvartering og bespisning på møter og arrangement 115

dekkes ingen andre muligheter for de som skal delta. Det dekkes heller ikke andre utgifter som 116

påløper dersom representanter velger andre muligheter enn det organisasjonen 117

arrangerer/anbefaler. 118

2.1.1 Oppmøte på arrangementer 119

a) Hvem organisasjonen dekker reise og opphold for avklares og informeres om i forbindelse med 120

den enkelte arrangement. På LM dekker organisasjonen reise for representanter som er regulert i 121

vedtektenes §§ 4.5.1 og 4.5.2, samt møteledelse. Andre med en spesiell funksjon på møtet kan 122

leder eller nestleder avgjøre at det dekkes reise for. På LS-møter dekker organisasjonen reise for 123

representanter regulert i vedtektenes §§ 5.3.1 og 5.3.2. På LM dekker ikke organisasjonen reise 124

og opphold for vararepresentanter til LS dersom den opprinnelige representanten stiller som 125

delegat til LM. 126

b) Dersom en representant har et ulegitimert fravær utover et omfang tilsvarende 25 % av 127

arrangementets varighet, fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke 128

reise- og oppholdskostnader. Fravær ut over denne grensen kan godkjennes av leder eller 129

nestleder. Det vises til spesifiseringer i forretningsorden på landsstyremøter og landsmøter. 130

c) Reiser og oppholdskostnader som er bestilt ansees som bindende påmelding når 131

påmeldingsfristen til arrangementet har utløpt. Skulle den reisende av ulike årsaker ikke kunne 132

gjennomføre reisen fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke 133

kostnadene. Slike ubenyttede reiser/oppholdskostnader dekkes av den enkelte og eventuelle 134

påløpte kostnader som organisasjonen har lagt ut for vil bli fakturert det lokale studentdemokrati i 135

etterkant av arrangementet. Unntak (eksempelvis gjennom framvisning av sykemelding) kan 136

gjøres av leder eller nestleder. Endring av bestilt billett dekkes kun i særskilte tilfeller, godkjent av 137

leder eller nestleder på forhånd. 138

d) Dersom tillitsvalgte mener at de ikke har fått refusjon i henhold til økonomireglementet kan 139

vedkommende sende en begrunnet klage til arbeidsutvalget, som vurderer saken som siste 140

instans. 141

2.1.2 Bruk av bil 142

a) Drosje kan benyttes der dette er billigste eller eneste transportmulighet. Det skal ikke benyttes 143

mer enn en drosje dersom en har muligheter til det. Drosje utover dette skal forhåndsgodkjennes 144

av leder eller nestleder. 145

b) Organisasjonen dekker bare kjøregodtgjørelse/bruk av eget kjøretøy dersom det er innhentet 146

tillatelse fra leder eller nestleder før reisens start. Dersom tillatelsen gis, skal den faktiske 147

reiseruten og anvendt tid spesifiseres på reiseregningen. Ved godkjent bruk av bil eller 148

motorsykkel, tilstås en kjøregodtgjørelse på kr 3,– per km ved reiser over 5 km én vei, eller over 10 149

km tur-retur. Det gis ikke ekstra godtgjørelse for passasjerer. Kostnader for bompasseringer og 150

drivstoff er inkludert i den ordinære godtgjørelsen og dekkes ikke ut over den. Dekning for andre 151

kostnader må avklares med leder eller nestleder, samtidig som en avklarer tillatelse til bruk av 152

egen bil. 153


c) All bruk av egen bil til møter og arrangementer er frivillig, og organisasjonen dekker ikke skader 154

på (eller påført av) privatbiler som blir brukt. Bøter dekkes ikke av organisasjonen. Ved skader på 155

(eller påført av) biler leid av organisasjonen dekkes kostnadene ved dette. 156

2.1.3 Diett 157

a) Utgifter til diett utover planlagte fellesmåltider må spesifiseres i budsjettet dersom 158

organisasjonen skal dekke dette. Egne regler kan settes for hvert enkelt arrangement. 159

Personalmessige vurderinger for AU og andre kan gjøres av leder eller sekretariatsleder. 160

b) Legitimerte diettgodtgjørelser (etter regning): 161

Frokost kr 80,– 162

Lunsj kr 150,– 163

Middag kr 180,– 164

c) Beregning av diett: Dersom det går mer enn fire timer mellom avreise/ankomst hjem og 165

første/siste måltid i regi av NSO har vedkommende rett på diett etter satsene. I de tilfeller der noen 166

legger ut diettpenger for andre og krever dette tilbakebetalt skal disse nevnes ved navn. 167

d) På tjenestereiser, hvor kosten er dekket i sin helhet av arrangør/oppdragsgiver eller er inkludert 168

i billettutgifter/deltakeravgift etc., kan diettgodtgjørelse ikke beregnes med mindre det tar over fire 169

timer mellom måltid og avreise/ankomst hjem. 170

e) Beregning av diett i utlandet: Utenlandsdelen av reisen starter ved avgangstid til det 171

transportmiddel som fører den tillitsvalgte/ansatte ut av landet. Ved returreise til Norge fra utlandet, 172

varer utenlandsreisen helt til transportmiddelet ankommer Norge. Utenlandsreisen avsluttes altså 173

ved faktisk ankomsttid i Norge. For reiser under 6 timer utbetales ikke diettgodtgjørelse, for reiser 174

som varer over 6 timer dekkes diett etter halvparten av statens satser i det gjeldende landet. 175

f) Diettgodtgjørelse på tjenestereiser i utlandet beregnes etter følgende satser: 176

Frokost 20 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) 177

Lunsj 35 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) 178

Middag 45 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) 179

180

Den reisende kan også avtale med leder eller nestleder å få dekket utgifter ut over diettsatsene. 181

Slike ekstrautgifter må begrunnes og dokumenteres med kvittering. 182

2.2 Utbetaling og refusjon 183

a) Alle kvitteringer og annen dokumentasjon på alle utgifter må i alle tilfeller være NSO i hende 184

innen senest 6 uker etter at reisen er avsluttet. Alle reiseregninger og andre utlegg skal føres på 185

fastsatte skjema. Reise- og oppholdsutgifter refunderes i hovedsak etterskuddsvis. Reiseregninger 186

skal være godkjent og attestert av leder eller nestleder før utbetaling kan finne sted. 187

b) Reiseutgiftene skal være dokumentert og alle kvitteringer for utgifter som kreves refundert, må 188

legges ved. NB: Ved flyreiser som ikke er bestilt gjennom NSOs reisebestillingssystem skal 189

kvittering eller faktura med opplysninger om navn på reisende, tid og sted for avreise/ankomst 190


samt pris leveres/sendes til organisasjonen innen samme tidsfrist som ved levering av 191

reiseregninger. For billettløse reiser må dokumentasjon på at reisen faktisk er gjennomført legges 192

ved. 193

c) Passende forskudd til dekning av reiseutgifter kan anvises, etter godkjenning av noen med 194

signaturrettigheter. Nytt forskudd skal ikke anvises før forskudd fra tidligere tjenestereiser er gjort 195

opp. 196

d) Hvis regning for reiser som det er mottatt forskudd for ikke er innlevert før fristens utløp, skal 197

forskuddet kreves tilbakebetalt, enten kontant eller gjennom avtale om trekk i lønn. 198

e) I særskilte tilfeller kan skriftlig begrunnede utgifter til tjenestereiser dekkes, selv om det ikke 199

foreligger kvitteringer. Dette avgjøres av leder eller nestleder. I slike tilfeller legges billigste 200

reisemåte med offentlig kommunikasjon til grunn. Dette omfatter ikke flyreiser og bruk av drosje. 201

2.3 Andre ordninger for tillitsvalgte i og på vegne av organisasjonen 202

a) Utgifter til barnepass: Reelle utgifter til barnepass, opp til kr 4 000 pr år, dekkes av 203

organisasjonen ved dokumentasjon. 204

b) Legeerklæring/dokumentasjon framlegges der økonomireglementet har regler som må omgås 205

av helsemessige hensyn. 206

c) Telefoni: Organisasjonen dekker alle utgifter i forbindelse med organisasjonens mobiltelefoner. 207

Utgifter til privat mobiltelefon til tillitsvalgte eller ansatte dekkes etter avtale godkjent av leder eller 208

nestleder. Komitéledere kan søke om refundering av telefonutgifter på inntil kr 1 000 i løpet av ett 209

år. Søknaden må dokumenteres. 210

d) Ved representasjon der økonomireglementet strider i mot avtaler gjort av arrangør kan det 211

gjøres unntak, eksempelvis dersom hotell og bevertning er en del av en totalpakke eller bestilles 212

av arrangøren. 213

e) Hvis annet ikke er spesifisert følger organisasjonens økonomireglement statens direktiver. 214

f) Utgifter til alkoholholdige drikkevarer dekkes ikke. 215

g) Tillitsvalgte som er nominert fra NSO og valgt til verv i European Students’ Union (ESU) har rett 216

til å få dekket dokumenterte kostnader ved bruk av privat telefon som er knyttet til vervet. 217

Tillitsvalgte kan få dekket utgifter til reiseforsikring. Tillitsvalgte har også muligheter å benytte seg 218

av andre deler av økonomireglementets rettigheter. Dette må avtales med leder eller nestleder på 219

forhånd. 220


RETNINGSLINJER FOR FOND I NSO 221

1 NSOs fond 222

223

Disse retningslinjene regulerer bruken av NSOs fond. 224

NSO har 7 fond, disse er: 225

1. Fond for utredninger 226

2. Fond for kampanjer og aksjoner 227

3. Fond for seminarer og konferanser 228

4. Fond for internasjonale erfaringsmidler 229

5. Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 230

6. Fond for alumni og historieprosjekt 231

7. Fond for arrangering av BM i ESU 232

Frifondsmidler har egne retningslinjer. 233

2 Myndighet 234

2.1 Landsmøtet behandler årlig fondsdisponeringer. Ubrukte midler overføres neste år. 235

2.2 Summer opp til 50 000 kroner pr aktivitet kan vedtas brukt av arbeidsutvalget i NSO. 236

2.3 Summer over 50 000 kroner pr aktivitet kan vedtas brukt av landsstyret i NSO. 237

2.4 Retningslinjene er vedlegg til NSOs økonomireglement, og revideres av landsstyret. 238

3 Søknadsbehandling 239

3.1 Det er arbeidsutvalget/landsstyret som forvalter fondene. 240

Andre søknadsberettigede er: 241

NSOs medlemslag 242

NSOs komiteer 243

Andre studentdemokratiske organer tilknyttet NSOs medlemslag 244

Andre samarbeidspartnere kan også være søknadsberettigede. 245

3.2 Søknader behandles innen tre uker etter søknadsfristen den 1. hver måned. 246

Søknader som ikke er NSO i hende innen denne fristen risikerer å først bli behandlet etter den 1. i 247

etterfølgende måned. 248

3.3 Søknad skal være arbeidsutvalget i hende før prosjektstart. 249

3.4 Søknader må inneholde opplysninger for prosjektets formål, en prosjektbeskrivelse, 250

fremdriftsplan, hvor mye det søkes om, budsjett, navn på hovedarrangør og eventuell 251

medarrangør, samt en kontaktperson. 252

3.5 Om prosjektet er å regne som en del av ordinær drift for søkerorganisasjonen, må søker 253

kunne dokumentere at prosjektet ikke kan motta ekstra støtte fra utdanningsinstitusjonen og ikke 254

har midler til i sitt ordinære driftsbudsjett til å kunne gjennomføre prosjektet. 255


3.6 Svar om eventuelt tilskudd under kr 50 000 skal foreligge søker innen tre -3- uker at NSO 256

har mottatt fullstendig søknad. 257

3.7 Svar om tilskudd eller avslag på søknader under kr 50 000 legges frem for landsstyret til 258

orientering. Søknader over kr 50 000 må være arbeidsutvalget i hende senest fire -4- uker før 259

landsstyremøte. 260

4 Rapportering og utbetaling 261

4.1 Aktivitetsrapport, regnskap og kopi av bilag skal foreligge arbeidsutvalget i skriftlig form 262

senest to -2- måneder etter at tiltaket er avsluttet. 263

4.2 Midler utbetales som hovedregel etterskuddsvis. Søkere kan spesielt søke arbeidsutvalget 264

om forskuddsutbetaling. 265

4.3 Ved et eventuelt overskudd vil støttebeløpet fra NSO reduseres tilsvarende. Dersom 266

søknadssummen er forhåndsutbetalt, må søker tilbakebetale overskuddet til NSO. 267

5 Klageadgang 268

5.1 Dersom søker er uenig i arbeidsutvalgets behandling av søknad, kan søker klage på 269

avgjørelsen. Skriftlig klage sendes til arbeidsutvalget senest tre -3- uker etter svar er mottatt. 270

Klagen må inneholde en begrunnelse. 271

5.2 Dersom arbeidsutvalget avviser en klage, kan søker opprettholde sin klage. Klagen 272

sendes da videre til landsstyret for behandling. Vedtak i landsstyret er endelig. 273

6 Formål 274

De ulike fondene har følgende formål: 275

6.1 Fond for utredninger 276

Utredningsfondets formål er å gjennomføre utredninger eller undersøkelser som kan bidra til å 277

realisere organisasjonens formål. 278

Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, analyser, forskningsrapporter og 279

spørreundersøkelser innenfor temaer organisasjonen har behov for mer kunnskap for å utvikle 280

politikk eller legge grunnlaget for å sette politiske saker på dagsorden. 281

6.2 Fond for kampanjer og aksjoner 282

Fondets formål er å gjennomføre kampanjer eller aksjoner som kan bidra til å realisere 283

organisasjonens formål. 284

Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, demonstrasjoner, markeringer, stands, 285

informasjonsmateriell osv. på temaer eller områder i tråd med NSOs politiske målsetninger. 286

6.3 Fond for seminarer og konferanser 287

Midlene kan brukes til å arrangere en ekstra møteplass, gjøre økonomiske utjevninger for 288

deltakerne, eller arrangere konferanser eller lignende for å rette oppmerksomhet mot relevante 289

studentpolitiske saker. 290

6.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 291

Fondets formål er å gjennomføre internasjonale prosjekter som kan bidra til å realisere 292

organisasjonens formål. 293


Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, kompetansehevende reiser, markeringer, 294

informasjonsmateriell, deltakelse eller arrangering av internasjonale seminarer osv. 295

6.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 296

Tiltak det kan søkes om midler til er alle lokale initiativ som stimulerer til økt aktivitet i og mellom 297

medlemslaga, spesifisert gjennom arrangementstypene lokale samarbeidstiltak, og regionale 298

konferanser. Tiltak skal være av studentpolitisk art eller fremme studentpolitikk. 299

6.5.1 Lokale samarbeidstiltak 300

a) Lokale samarbeidstiltak må inneholde samarbeid mellom minst to medlemslag, og det må 301

tydelig fremkomme av søknaden hvem som er hovedarrangør og kontaktperson. 302

b) For lokale samarbeidstiltak kan det søkes om maksimalt kr 40 000 kr + kr 5 000 per 303

medlemslag utover to hovedarrangører. 304

6.5.2 Regionale konferanser 305

a) Regionmøter eller andre regionale konferanser kan arrangeres av ett medlemslag alene, 306

eller i samarbeid med andre medlemslag. Det forutsettes deltakelse fra andre medlemslag enn 307

arrangøren hvis konferansen arrangeres av ett medlemslag. Denne deltakelsen må dokumenteres 308

i ettertid. 309

b) For regionale konferanser kan det søkes om et generelt deltagertilskudd, oppad begrenset 310

til en snittpris på kr 2 000 per deltager. 311

6.6 Fond for alumni og historieprosjekt 312

Fondets formål er å bygge opp en god alumniordning for NSO samt å sikre studentbevegelsens 313

historie. 314

Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, alumniprosjekter, jubileumsarrangement, 315

historiebok/samling. 316

6.7 Fond for arrangering av BM i ESU 317

Fondets formål er å sette av midler til å kunne arrangere Board Meeting (BM) i ESU. 318

BM er et arrangement på størrelse med et landsmøte, med deltakere fra hele Europa, og det vil 319

koste både i arbeidskraft og utgifter. 320


1 sider

VEDLEGG 2: RESOLUSJON OM OBLIGATORISK FORKURS I MATEMATIKK 1

FOR ØKONOMISKE- OG ADMINISTRATIVE FAG 2

3

RESOLUSJON OM OBLIGATORISK FORKURS I MATEMATIKK FOR ØKONOMISKE- 4

OG ADMINISTRATIVE FAG 5

I dag har omtrent halvparten av studenter som starter på økonomiske- og administrative studier 6

matematikkfagene S1 og S2 fra videregående skole, det vil si matematikk tilsvarende spesiell 7

studiekompetanse. De fleste lærerplaner innen økonomiske- og administrative studier bygger på 8

matematikk tilsvarende S1 og S2. Den resterende studentmassen, altså de som har lavere 9

matematikk fra videregående skole (generell studiekompetanse), har altså ikke forutsetninger for å 10

gå rett på matematikken i de økonomiske- og administrative studiene. 11

I følge norsk matematikkråd var økonomistudentene blant de to gruppene som hadde svakest 12

resultater på forkunnskapstestene, noe Norsk studentorganisasjon (NSO) synes er 13

bekymringsverdig, særlig med tanke på den store frafallsprosenten som er i økonomiske- og 14

administrative fag. 15

I dag er det mange utdanningsinstitusjoner som tilbyr forkurs i matematikk for studenter som er tatt 16

opp til økonomiske- og administrative utdanninger. Forkurset har hovedvekt på den matematikken 17

som inngår i spesiell studiekompetanse, men som ikke automatisk inngår i generell 18

studiekompetanse. Formålet med forkurset er å sette alle studentene i stand til å følge 19

matematikken som inngår i økonomiske- og administrative studier. Disse forkursene er i dag stort 20

sett frivillige, og det er altså ikke obligatorisk å følge dem, uavhengig av matematikkompetanse fra 21

videregående. 22

NSO definerer studiekvalitet som «i hvilken grad utdanningsinstitusjonene legger til rette for og 23

arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for 24

studiet». Dersom man har en stor studentmasse som ikke har grunnlag for å delta i fagene som 25

skal dekke måloppnåelsen, vil dette føre til enten ufullstendig måloppnåelse eller at 26

utdanningsinstitusjonene må ta ekstraordinære grep for å heve studentenes grunnlag. 27

NSO mener at hovedansvaret for at studentene er forberedt for høyere utdanning ligger hos de 28

videregående skolene. NSO mener likevel at alle institusjoner bør tilby forkurs i matematikk for 29

studenter på økonomiske- og administrative fag, og at dette forkurset skal være obligatorisk for 30

studenter med generell studiekompetanse fra videregående skole, eller som ikke har hatt 31

matematikk tilsvarende S1 og S2. 32


11 sider

VEDLEGG 3: INTERNASJONAL PLATTFORM 1

Vedtatt på landsstyremøte 5 2013/2014. 2

Science knows no country, because knowledge belongs to humanity, and is the torch which 3

illuminates the world. – Louis Pasteur 4

1. INNLEDNING 5

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 220 000 studenter og denne plattformen 6

dekker de kravene og målene organisasjonen har til det internasjonale perspektivet i høyere 7

utdannings- og forskningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i 8

denne plattformen. 9

Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. 10

Internasjonalisert høyere utdanning gir økt samfunnsnytte, både i og utenfor landets grenser. 11

Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt orientert og relevant. 12

Gjennom internasjonalisering av utdanning øker vi vår kunnskap om og forståelse av verden og 13

andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt kunnskapsspredning, 14

faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap vil, i større grad 15

enn kunnskapsmiljøer i enkeltland, bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen skape 16

økt samfunnsnytte. 17

Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter, uansett bakgrunn, 18

må sikres lik rett og like muligheter til høyere utdanning. Dette gjelder både for studenters tilgang til 19

internasjonalisert utdanning og mobilitet, og menneskers tilgang på utdanning utenfor Norge. 20

Internasjonalt mangfold i student- og forskermassen styrker kvaliteten i fagmiljøer og gir bedre 21

grunnlag for kunnskapsspredning. 22

Studenters muligheter til å organisere seg og bli endringsaktører i sine samfunn skal sikres. 23

2. INTERNASJONALE AKADEMISKE PROSESSER 24

For å sikre høy kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og forskning i Norge skape 25

nettverk internasjonalt, og benytte seg av kunnskap gjennom det globale akademia for å levere 26

relevante og nyttige bidrag til samfunnet. Målet med internasjonalt samarbeid skal være økt 27

læringsutbytte i studiene, kunnskapsspredning og økt forståelse for andre tenkemåter og 28

perspektiver. NSO mener at internasjonale prosesser som igangsettes også skal bidra til formell 29

og reell likhet, og at studentene skal være involvert i utviklingen og arbeidet med disse. 30

2.1 Premisser for overnasjonale prosesser 31

I enhver overnasjonal prosess innenfor høyere utdanning som Norge deltar i, må en helhetlig 32

tilnærming til utdanningens funksjon og rolle ligge til grunn. Denne inkluderer: 33

Forberedelse til arbeidslivet. 34

Forberedelse som aktive innbyggere i demokratiske samfunn. 35

Personlig utvikling. 36

vedlikehold og utvikling av en avansert, omfattende og mangfoldig kunnskapsbase. 37

Vedlegg 3 til sak LS5-13/14: Internasjonal plattform side 2

At finansiering av utdanning er et offentlig ansvar. 38

Lik rett og like mulighet til å ta og fullføre høyere utdanning. 39

Akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte. 40

Det norske høyere utdanningssystemet må forholde seg til sine internasjonale forpliktelser, og skal 41

ligge i front på implementeringen av disse. Implementeringen skal tilpasses den norske 42

konteksten. Overnasjonale strukturer for høyere utdanning er viktige fordi de bidrar til en forståelse 43

av systemer, med en overførbarhet og en kvalitetssikring som kan allment aksepteres. Dette sikrer 44

en tillitsbasert struktur. Arbeidet med disse strukturene må gjøres i demokratiske og representative 45

organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim. 46

Akademisk frihet skal bevares, og en høy etisk standard skal være gjeldende i alle prosesser. 47

2.2 Utdanningspolitiske prosesser og organer 48

2.2.1 Bologna-prosessen & European Higher Education Area 49

Bologna-prosessen skal bedre mulighetene for mobilitet ved å samkjøre grads- og 50

karaktersystemene, og skape et felles europeisk utdanningsområde. Selv om det har vært store 51

fremskritt, er det langt igjen til at EHEA (European Higher Education Area) fungerer godt. NSO 52

anerkjenner Bologna som den viktigste arenaen for samordning av europeiske høyere 53

utdanningssystemer i dag. NSO vil arbeide for å videreutvikle Bologna-prosessen slik at den forblir 54

attraktiv for medlemslandene, institusjonene og studentene. Kvalitetssikring av studentsentrert 55

læring, forutsigbarhet rundt godkjenning av grader og lik rett til utdanning bør være blant 56

hovedvisjonene i Bologna-prosessen og er derfor der implementeringsarbeidet bør skyte fart. 57

Det bør opprettes et permanent Bologna-sekretariat, som finansieres felles av alle 58

medlemslandene. Ministermøtene og konferansene bør fortatt rotere mellom medlemslandene. 59

Samtidig bør det opprettes et fond for finansiering av felles prosjekter innenfor EHEA, for å legge til 60

rette for en bredere deltakelse i utviklingsarbeidet. 61

Varierende og manglende implementering av Bologna-prosessen er hovedutfordringen i dagens 62

EHEA. Det overordnede målet med EHEA er å ha ett felles høyere utdanningssystem. Derfor er 63

det viktig at både land og institusjoner overholder sine forpliktelser og implementerer alt, og ikke 64

bare de delene de liker. Det bør derfor utvikles nasjonale implementeringsplaner der 65

medlemslandene forplikter seg til en implementering tilpasset den nasjonale konteksten. Videre 66

bør det utvikles minstestandarder innenfor EHEA for utdanningssystemer og institusjoner, for at 67

man skal kunne kalle seg et «Bologna-land» eller -institusjon. Bortfall av Bologna-status skal ha 68

konsekvenser. 69

Bologna-prosessen har tidligere vært misbrukt i forsøk på å innføre annen politikk enn den 70

Bologna forplikter til. Dette er svært uheldig og undergravende for utviklingen av EHEA. 71

For å forhindre misbruk av reformer under Bologna-navnet, bør det opprettes en sentral 72

kontrollmekanisme. En av de mest positive delene av Bologna-prosessen er økt åpenhet og 73

sammenliknbarhet mellom land. Kontrollmekanismen bør kombineres med objektiv rapportering og 74

landbesøk organisert av Bologna-sekretariatet. Det har vært problemer der myndigheters rapporter 75

om status på Bologna-implementering avviker fra rapportene studentorganisasjonene sender inn. 76

Bologna Follow-up Group (BFUG) bør få en viktigere plass i prosessen med mulighet til å gjøre 77

mindre implementeringsvedtak, samtidig som ministermøtene staker ut hovedkursen for EHEA og 78


tar mer overordnede beslutninger. NSO mener det kan være gunstig med en utvidelse av tema 79

som diskuteres i EHEA. Utdanningssystemer som når minstestandardene i Bologna-prosessen, 80

skal sette seg videre mål for utvikling i samarbeid med BFUG og ministermøtene. Automatisk 81

godkjenning av grader er et eksempel på slikt arbeid. 82

En bedret tilgang på informasjon om EHEA, virkemidler som kvalitetsrammeverket og mulighetene 83

det gir, er avgjørende for at prosessen skal lykkes. Tilgang og spredning av informasjon om 84

forpliktelser og systemer må spres til nasjonale myndigheter, institusjoner og arbeidsgivere. 85

Informasjon om muligheter for studier i EHEA, studiestøtte og godkjenning må spres til både 86

potensielle og nåværende studenter. 87

NSO mener Norge må benytte medlemskapet i European Association for Quality Assurance in 88

Higher Education (ENQA) til å være i front på å overholde European Standards and Guidelines. 89

Norge skal være et fullverdig medlem av European Quality Assurance Register for Higher 90

Education (EQAR) gjennom NOKUT for å sikre økt åpenhet og tillit imellom de registrerte 91

medlemmene. 92

2.2.2 Rangeringer 93

Rangeringer som måler kvantitative parameter med liten eller ingen reell korrelasjon med 94

utdanningskvaliteten på institusjonene, bør ikke gis annerkjennelse som verktøy for vurdering og 95

sammenlikning av institusjoner. Slike rangeringer bør heller ikke brukes til styring av 96

utdanningssektoren. Tradisjonelle internasjonale rangeringer bygger på en utvelgelse og 97

vektlegging av noen kvantitative kriterier og en sammenlikning av institusjoner som har svært ulike 98

profiler. NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men ikke ta sikte på 99

å bruke dette til rangering. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. 100

Det bør inkluderes indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar. 101

2.2.3 Den europeiske union (EU) og Europakommisjonen 102

EU har vært en viktig pådriver i Bologna-prosessen. NSO mener EU skal fortsette å støtte opp om 103

Bologna-prosessen framfor å utvikle sin egen høyere utdanningspolitikk i EU-regi. EU bør opptre 104

støttende og tilretteleggende overfor nasjonalstatene og de prosessene som er forhandlet fram 105

dem imellom. Igjennom rammeprogram for forskning og mobilitetsprogram for utdanning kan EU 106

bidra positiv til å nå mål som settes i Bologna-prosessen. 107

2.2.4 Erasmus+ 108

Erasmus-programmene har kanskje vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde 109

sammen utdanningssystemer i Europa. Fraværet av skolepenger for Erasmus-studenter og rene 110

stipender er avgjørende for mobilitet, spesielt fra land der en ikke får støtte til skolepenger eller ta 111

med seg egen studiestøtte ut. Norge og norske utdanningsinstitusjoner må bli flinkere til å 112

tilrettelegge for at norske studenter benytter seg av ordningen, særlig til praksisopphold i utlandet. 113

Erasmus+ har likevel rom for forbedringer. I dagens ordning settes stipendbeløpet av 114

opprinnelseslandet. Dette gjør det svært vanskelig for studenter fra land med lavere kostnadsnivå 115

enn det norske til å utveksle til oss. Erasmus-stipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke 116

avsenderlandet som tidligere praktisert. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle 117

kostnader forbundet med oppholdet. Lånegarantiordningen bør avvikles eller legges om til rent 118

stipend. NSO er i utgangspunktet imot enhver ordning som bidrar til å øke den samlede 119

gjedsbyrden til studenter i Europa. Organisasjonsstøtten i Erasmus bør legges om slik at den gir 120

European Students’ Union en økt og mer langsiktig finansiering. 121


Etter 2020 bør institusjoner oppfylle minstestandarder i EHEA for å kunne være med i 122

videreføringer av Erasmus+. 123

Deltagelse i europeiske forskningsprosjekter, slik som EU sitt åttende rammeprogram, 124

Horizon2020, er viktig for kunnskapsutviklingen i Norge. De tematiske prioriteringene, krav om 125

åpen publisering og vektlegging av kjønnsbalanse, er blant tiltakene som NSO støtter. 126

2.2.5 Praksismobilitet 127

Et viktig kunnskapspolitisk mål er at flere studenter kan ta et praksisopphold i utlandet, for 128

eksempel ved å være praktikant ved en ambassade. Norske utdanningsinstitusjoner må legge til 129

rette for at man kan ta praksis i utlandet, blant annet gjennom å gi studiepermisjon. Dagens 130

praktikanter ved UDs ambassade må også ha rett til Erasmus Placement-stipend. 131

2.2.6 OECD 132

Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) sine 133

analytiske kapasiteter til å få sammenligningsgrunnlag, uten at OECD blir en aktør som påvirker 134

hvilken retning norsk høyere utdanning skal ta. OECD har et snevert syn på høyere utdanning. 135

Dersom OECDs råd skal være relevante og uavhengige anbefalinger, må deres syn på høyere 136

utdanning endres. 137

3. KOMMERSIALISERING OG BRUK AV UTDANNING SOM EN HANDELSVARE 138

NSO mener at utdanning ikke er en handelsvare. Institusjoner skal ikke se på studenter som et 139

middel for profitt. Utdanning må forsvares mot kommersialisering og ønske om økonomisk vinning. 140

NSO er imot internasjonale handelsavtaler som forholder seg til utdanning som en vare for 141

økonomisk fortjeneste. 142

3.1 Branch-campus 143

Branch-campus er en filial av en institusjon som er etablert i et annet land. NSO mener utviklingen 144

hvor slike campus etableres er problematisk da det skaper uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar 145

for kvalitetssikring og ansettelsesforhold. Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne opprette 146

campuser i utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske institusjoner å opprette campuser 147

i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til studier ved branch-campuser. 148

NSO anser ikke studieprogrammer i regi av norske institusjoner i utlandet, uten tilknytning til en 149

nasjonal institusjon i det aktuelle landet, som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke kreves 150

skolepenger for slike studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for tilsyn. 151

4. LIK RETT OG LIKE MULIGHETER TIL INTERNASJONALISERT UTDANNING 152

Mangfold i den mobile studentmassen øker samfunnsnytten av internasjonalisering. Mobiliteten må 153

speile studentmassen og befolkningen som helhet. Flere land satser kun på å tiltrekke seg 154

internasjonale «toppstudenter». NSO mener dette er en misforstått tilnærming. Interaksjon med 155

internasjonale studenter gjør alle studenter bedre, ikke bare toppstudentene. NSO er derfor imot 156

programmer og forsøk på å gjøre internasjonalisert utdanning og mobilitet til ytterligere et 157

elitefenomen. 158

Rådgivning og mobilitet før høyere utdanning er en forutsetning for å nå disse målene. ANSA 159

(Association of Norwegian Students Abroad) og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) 160

bør gis mer statlige midler for det informasjonsarbeidet de gjør for potensielle studenter. For å 161


internasjonalisere høyere utdanning, må skolesystemet internasjonaliseres. Elever med 162

internasjonal erfaring får ofte mer internasjonal erfaring senere. Utdanningsdirektoratet skal i 163

samarbeid med SIU utarbeide en plan for internasjonalisering av skolen. 164

Ved mobilitet skal vertsnasjonen eller vertsinstitusjonen ha det overordnede ansvaret for 165

tilrettelegging for internasjonale studenter. I mellomtiden bør SIU dekke ekstrakostnader for inntil 166

12 måneders utveksling per studienivå for studenter med funksjonsnedsettelser. 167

5. MOBILITET 168

En reell internasjonalisering må bygge på utveksling av mennesker og ideer. Mobilitet gir 169

internasjonalisering av høyere utdanning ved å legge til rette for interaksjon mellom studenter, 170

forskere og fagmiljøer. Forståelse for andre perspektiver og akademiske tilnærminger bør 171

oppleves om man skal forstå dem godt. Mobilitet gir gjensidig samfunnsnytte for både 172

opprinnelses- og vertsland. Et land tjener både på studenter som blir i vertslandet og de som drar 173

andre steder. Det er en fordel for Norge at andres internasjonale kompetanse også inkluderer 174

kompetanse om oss. Akademisk internasjonal interaksjon gir kvalitet i utdanningen og økt 175

samfunnsnytte av den. 176

Samtidig er det mye viktig uformell læring av et utdanningsopphold i utlandet. Å tilpasse seg andre 177

systemer, kulturer og praksiser er eksempler på internasjonal kompetanse som opparbeides 178

utenfor selve utdanningen. 179

Det mangler konkrete planer og mål for norsk internasjonalisering av høyere utdanning. 180

Stortingsmeldingen fra 2009 har i liten grad blitt fulgt opp, og er utdatert. NSO ønsker at en 181

stortingsmelding om høyere utdanning skal definere konkrete mål for internasjonalisering. 182

NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at minimum 30 % av studentene på 183

institusjonene skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Det skal også tilrettelegges 184

for at flere får ta en hel grad i utlandet. Som et tiltak for økt internasjonal erfaring blant studentene, 185

bør ingen studier akkrediteres uten minst én kvalifisert utvekslingsavtale. 186

Et mål innen mobilitetssatsningen bør være at man har en balansert flyt av studenter. Det bør 187

være et mål å oppnå balanse på følgende punkter: 188

Makrobalanse: Hvor mange vi totalt sender ut versus hvor mange vi mottar. 189

Regional balanse: Hvor norske studenter drar til og hvor vi har utdannings- og 190

forskningssamarbeid i verden. 191

Bilateral balanse: Hvor mange vi mottar versus hvor mange vi sender ut til det enkelte 192

samarbeidsland. 193

Mangfold i mobiliteten: Den mobile studentmassen skal speile befolkningen 194

NSO mener at en særskilt satsning på noen land og regioner ikke burde være en del av 195

mobilitetsstrategiene ved norske institusjoner. Bredde og variasjon øker verdien av 196

studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. 197

Norsk studiestøtte skal være nøytralt utformet og kunne mottas for studier i hvilket som helst land. 198

For studenter fra utvalgte samarbeidsland med mangelfulle studiestøtteordninger kan Norge 199

finansiere mobilitetsstipender om dette er nødvendig for å sikre mobilitet til Norge. Kortere 200

studieopphold i utlandet skal skje i samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner. 201


Det bør være en sammenheng mellom studier det gis støtte til og de utdanningene som 202

godkjennes i etterkant. Utenlandske grader skal godkjennes i Norge dersom det ikke kan bevises 203

tydelige forskjeller mellom den utenlandske graden og tilsvarende grad i Norge. I noen tilfeller kan 204

det være hensiktsmessig å tilby tilpasningskurs for å få godkjent en utenlandsk grad. 205

5.1 Studiestøtte til norske studenter i utlandet 206

For å få tilgang på studiestøtte fra Statens lånekasse for utdanning må søkeren ha tilknytning til 207

Norge. Dette gjelder også for studier utenfor Norden. Mottak av studiestøtte, fra Lånekassen eller 208

andre1, før tilknytning ble opparbeidet, skal ikke ekskludere fra tilgang til studiestøtte. 209

210

Reglene for tildeling av støtte til utdanning i utlandet må bli mer fleksible. Bruken av 211

utdanningsinstitusjonenes plassering på rankinger som grunnlag for tildeling av studiestøtte må 212

avvikles umiddelbart. Begrensningene i førsteårsstøtte ser NSO på som en hindring for en 213

vellykket norsk BRIKS-strategi (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). 214

215

Støtte til sommerskoler og språkopplæring i utlandet bør utvides og gjøres mindre rigid. Ordningen 216

med to tilretteleggingssemester bør utvides til å gjelde alle ikke-vestlige land, samt India og Sør-217

Afrika. Som et tiltak for økt dobbeltkompetanse2 skal det gis støtte til språkskoler i utlandet i 218

følgende språk, også utenom studentens vanlige studieløp: Tysk, russisk, kinesisk og portugisisk. 219

Skolene må være godkjent i hjemlandet. 220

5.1.1 Skolepenger i utlandet 221

For NSO er gratisprinsippet universelt: Ingen land bør ta skolepenger eller søknadsgebyrer, 222

uavhengig av studentenes nasjonalitet eller bakgrunn. For å verne om gratisprinsippet i Norge er 223

det spesielt viktig å bevare eller gjeninnføre dette i land Norge ofte sammenlikner seg med. 224

I mellomtiden bør Lånekassen gi 70 % skolepengestipend for både bachelor- og mastergrader i 225

utlandet. Norge og SIU bør fronte gratisprinsippet i sine utdanningssamarbeid med andre land. 226

Balansert mobilitet deler kostnadene likt mellom landene. Nordisk mobilitetsavtale, der 227

utsenderland delvis finansierer studieplassene til sine studenter er god sekundær løsning der 228

mobiliteten er veldig asymmetrisk. Norge bør inngå tilsvarende avtaler med land vi strukturelt er 229

avhengige av å sende studenter til. Norge bør skaffe EU-status for norske studenter i Storbritannia 230

ved setting av skolepengesatser. 231

6. INTERNASJONALT PERSPEKTIV VED NORSKE UTDANNINGSINSTITUSJONER 232

De viktigste aktørene i internasjonalisering av høyere utdanning i Norge er 233

utdanningsinstitusjonene selv. Det er her hovedvekten av arbeidet med internasjonalisering må 234

skje. Institusjonenes arbeid med internasjonalisering må ha like mye oppmerksomhet på kontakt 235

med utlandet, som på arbeid med internasjonale studenter og vitenskapelig ansatte som kommer 236

til Norge. Det er fortsatt et mindretall av norske studenter som drar på utveksling. Derfor er det 237

nødvendig av norske institusjoner er sitt ansvar bevisst og arbeider for god internasjonalisering 238

blant norske studenter. 239

6.1 Institusjonssamarbeid 240

Universiteter og høyskoler skal arbeide strategisk for å fremme samarbeid og knytte sammen 241

internasjonal forskning og utdanning. Programmet «UTFORSK» er et godt virkemiddel for å oppnå 242

1 Se Lånekassens forskrifter § 2-2F

2 Kombinasjonen fagkunnskap og språk. Begrepet dobbeltkompetanse brukes av NHO.

http://www.lanekassen.no/Global/Forskrifter/2014/201302034-4%20Forskrift%20om%20tildeling%20av%20utdanningsst%C3%B8tte%20for%20undervisnings%C3%A5ret%202014-2015%20OPPDA%20307556_1_1.PDF


dette, og bør styrkes. Alle fagmiljø skal ha som målsetning at alle utdanningstilbud innen 2020 har 243

minst ett forhåndsgodkjent utvekslingstilbud. 244

6.1.1 Partnerskap 245

Partnerskap er tettere institusjonelle samarbeid. Partnerskap består av både forsknings- og 246

utdanningssamarbeid, med både student og forskermobilitet. Rådgivere/studiekonsulenter skal 247

være godkjent med partneres profil og studietilbud. Administrativt skal det være like lett for 248

studenten å ta fag hos partnere som på egen institusjon, og karakterer oppnådd hos partnere skal 249

fremkomme i gradsbeviset. 250

Valg av strategiske partnere og antall partnerskap må baseres på ens egen institusjons mulighet til 251

å vedlikeholde og utvikle partnerskapet, og bør brukes til å videreutvikle det ordinære 252

utdanningstilbudet og forskningen ved institusjonen. Studentene skal medvirke når partnere velges 253

ut, og gjennom hele samarbeidet. Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner bør møtes jevnlig, og 254

være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Det skal være studentmedvirkning i 255

beslutningsorganer ved partnerinstitusjonene. 256

Norske utdanningsinstitusjoner bør kreve at deres partnerinstitusjoner er autonome, avholder og 257

respekterer studentvalg, og gir studenter mulighet til å demonstrere på campus. 258

NSO mener fellesgrader formaliserer samarbeid og gir en trygg og forutsigbar mulighet for 259

studenter til å få internasjonal erfaring. Det bør opprettes flere fellesgrader, under forutsetning av 260

at gratisprinsippet etterleves. Det skal ikke tas skolepenger for norske studenter i fellesgrader, og 261

heller ikke for internasjonale studenter for den delen av graden som tas i Norge. 262

Fellesgrader av tilfredsstillende kvalitet oppnås gjennom gjensidige og stabile 263

finansieringsløsninger, og ved at institusjonene arbeider ut fra gjennomsiktige samarbeidsformer 264

og etablerer doble grader og felles semesterløsninger der hvor dette er hensiktsmessig. 265

NSO mener at norske universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter innenfor 266

samme studiespesialisering skal kunne bruke de eksisterende utvekslingsavtalene til andre 267

institusjoner. Dette skal bidra til bedre kvalitetssikring og ressursutnyttelse av tilbudene ved at ikke 268

hver institusjon trenger å ha egen avtale innen samme studieprogram. 269

6.1.2 Kunnskapstriangelet og praksis 270

Institusjoner bør tilstrebe og involvere hele kunnskapstriangelet3 i sitt internasjonaliseringsarbeid. 271

Relevante offentlige organer, bedrifter og organisasjoner bør involveres og bidra konstruktivt til 272

innhold, praksis og anvendelse av studiene. For norske statseide selskap som opererer i utlandet 273

bør dette være et krav. 274

6.1.3 Ansattmobilitet og forskningssamarbeid 275

Norske universiteter og høyskoler utvikler kontinuerlig sitt forskningssamarbeid med institusjoner i 276

utlandet. Slike forskningssamarbeid skal føre til økt mobilitet for vitenskapelige ansatte. Det skal 277

arbeides for at alle vitenskapelige ansatte skal gjennomføre utveksling flere ganger gjennom sin 278

karriere. Slike forskningssamarbeid og utvekslinger mener NSO også skal ha som mål å utveksle 279

studenter sammen med vitenskapelige ansatte. 280

3 Samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon. En viktig del av EUs 2020-strategi.


6.2 Integrering av internasjonale studenter 281

For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møtet med internasjonale studenter her 282

hjemme et viktig bidrag til deres egen internasjonalisering gjennom studiene. For at møtet mellom 283

norske og utenlandske studenter i Norge skal bidra til faglig, kulturell, og samfunnsmessig 284

utveksling, er det avgjørende at utenlandske studenter i Norge blir godt integrert i studiemiljøene. 285

Integrering av internasjonale studenter i Norge bidrar til viktige elementer i utdanning gjennom for 286

eksempel kollokviegrupper, gruppearbeid og lignende. I sitt arbeid med integrering er det viktig at 287

institusjonene forholder seg til mangfoldet i den internasjonale studentmassen og legger til rette for 288

integrering uavhengig av språk, økonomi og kulturell bakgrunn. 289

Sosial integrering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig. Institusjonene må gi gode 290

rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt med integrering av internasjonale studenter som 291

blant annet Erasmus Student Network, International Students’ Union og lignende organisasjoner. 292

Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset 293

undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, mentorordninger for innreisende 294

studenter, tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte 295

mellom norske og internasjonale studenter. 296

Institusjonene skal også fra sin side tilrettelegge for internasjonale studenters sosiale integrering i 297

studentliv og studentforeninger ved at disse har økonomiske forutsetninger til flerspråklige og 298

internasjonalt orienterte aktiviteter. 299

Institusjonene må tilrettelegge for deltagelse fra internasjonale studenter i demokratiske prosesser 300

og organer, kvalitetssikring og studieutvikling. Oversettelse skal tilbys med bistand fra institusjonen 301

ved behov. 302

6.3 Internasjonale kurs og program 303

Norske institusjoner bør utvikle minst ett program på både bachelor- og masternivå på et annet 304

språk enn norsk (ikke inkludert språkfag). Dette for å bidra til en bedre og mer forankret 305

internasjonalisering ved norske institusjoner og fagmiljø. Erfaringer fra Finland viser at det er et 306

spesielt stort potensiale innenfor engelskspråklige profesjonsutdanninger på bachelornivå. 307

6.3.1 Språkkurs 308

Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og 309

ansatte. Norskkunnskaper er avgjørende for studenter og ansattes mulighet til integrering og 310

interaksjon, og bidrar slik til økt kunnskapsspredning, bedre kultur- og samfunnsformidling og gir 311

mulighet til å bli i Norge etter endt utdanning. 312

6.3.2 Språkkurs for utvekslende 313

Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende, med tilbud om sommerkurs ved 314

NTNU og Universitetet i Oslo. Den geografiske spredningen av tilbudet må økes, med sikte på å 315

tilby lignende sommerkurs ved flere høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Med samme formål 316

må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language), 317

som nå kun avholdes i Drammen og Moss. 318

6.3.3 Oppholdstillatelser og arbeidsmuligheter 319

Innvekslingsstudenter bør automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet så lenge man kan 320

vise til aktiv studentstatus og progresjon. 321


NSO mener at regler for visumfornyelse bør legges om slik at visum gis for lengre perioder basert 322

på inntektsstrøm, i motsetning til tilgjengelige midler på et visst tidspunkt. Studenter og ansatte 323

som kommer for kortere innveksling bør få hurtigbehandlet søknader om oppholdstillatelse. 324

6.3.4 Internasjonale kontorer og internasjonal kompetanse 325

NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar 326

kompetanse og kapasitet til å nå mobilitetsmålene satt av KD. Slike enheter skal være rådgivende 327

organ for studenter som ønsker å reise ut, samtidig som det skal være et førstelinjetilbud for 328

internasjonale studenter ved institusjonen. Enten alene, eller i samarbeid med andre, må gode og 329

oversiktlige samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner opprettes og formidles til studentene. 330

331

NSO mener institusjonene også har et ansvar for å samle og dele erfaringer fra studenter som har 332

vært på utveksling til kommende utvekslingsstudenter. Basert på tilbakemeldingene fra tidligere 333

utvekslingsstudenter bør utvekslingsavtaler mellom institusjonene jevnlig revideres for å sikre at de 334

holder høy faglig kvalitet. 335

6.4 SIU 336

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har som sin kjernevirksomhet å fremme 337

internasjonalt samarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU skal i sitt arbeid bidra til spredning av 338

gode praksiser og løsninger mellom institusjonene, bistå institusjonene i sitt arbeid for 339

kvalitetsheving av sin internasjonalisering, og som ekspert bidra til å løfte og fremme diskusjonen 340

om internasjonalisering av høyere utdanning i det offentlige rom. 341

342

NSO mener SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til 343

vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. SIU bør involveres i større 344

grad i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren. SIU bør også utvide dagens datagrunnlag 345

om mobilitet, slik at internasjonale helgradsstudenter i Norge kan skilles fra utvekslingsstudenter 346

og utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge. 347

7. STUDENTSAMARBEID OG SOLIDARITET 348

Menneskerettighetene gir grunnleggende føringer som har betydning også for høyere utdanning 349

og forskning. Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor 350

studenter og forskere når det gjelder forskningstemaer, forskningsresultater og mulighet for 351

samfunnsengasjement. 352

353

Norske myndigheter bør bidra til arbeidet med å bygge opp om konvensjoner som beskytter lik 354

tilgang på høyere utdanning, bekjempelse av diskriminering, demokratisk deltakelse, ytringsfrihet, 355

retten til å organisere seg, vern av kultur, og sosiale og økonomiske rettigheter for studenter og 356

forskere. Fremst av disse er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som 357

må etterleves. Norske universiteter og høgskoler skal ha etiske retningslinjer for samarbeid med 358

næringslivet og utenlandske institusjoner i tråd med disse målene. 359

En mer utdannet verden er en bedre verden, også for de med tilgang på utdanning fra før. Derfor 360

er det viktig at alle har lik tilgang og like muligheter innenfor høyere utdanning og akademia, 361

uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. 362


7.1 Internasjonal studentmedvirkning 363

Alle land bør ha fungerende, uavhengige studentdemokratiske organer. Studenter skal være 364

representert i alle beslutningsorganer og relevante rådgivende organer. Mangel på 365

studentmedvirkning skader studiekvaliteten, og dermed samfunnsnytten av høyere utdanning. 366

Nordiskt Ordförande Möte (NOM) skal sikres observatørplass der det er relevant hos Nordisk Råd 367

og Nordisk Ministerråd. 368

European Students’ Union (ESU) er en viktig aktør i det europeiske sivilsamfunnet og kanal for 369

både norske og andre europeiske lands studenter. Norske myndigheter bør bidra med en million 370

kroner årlig til finansiering av ESU, samt bistå i tilrettelegging for at det opprettes og sikres stabil 371

finansiering til et globalt studentorgan. Det globale studentorganets oppgave bør være å uttale seg 372

på vegne av verdens studenter på globale arenaer og støtte andre former for internasjonalt 373

studentsamarbeid. 374

7.2 Studentsamarbeid 375

Studenter har rett til å være endringsaktører i sine samfunn. Studentbevegelser står ofte først i 376

kampen for reform og utvikling. Samarbeid på tvers av landegrenser er viktig for å spre erfaringer 377

og informasjon om studentdemokratisk arbeid for slik å styrke og motivere studentdemokratier i 378

land hvor studentenes mulighet til organisering og engasjement er utfordret. Slike samarbeid gir 379

gjensidig utbytte for de involverte parter og styrker også ens egen bevegelses kapasiteter. 380

Studentenes Fredspris, som annethvert år deles ut i sammenheng med The International Student 381

Festival in Trondheim, retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og 382

menneskerettigheter. Prisen er et viktig tiltak både i Norge og internasjonalt for å skape 383

oppmerksomhet om studentsolidaritet. Informasjon og kunnskap om prisen bør spres ytterligere. 384

7.3 Akademisk frihet 385

Akademikere og studenter skal sikres akademisk frihet og mulighet til å delta i samfunnsdebatter. 386

Politisk undertrykking og angrep på akademisk frihet skader kvaliteten og tilliten til utdanning og 387

forskning. NSO støtter opp om ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og 388

perioder med krise og krig. 389

7.3.1 Scholars at Risk 390

Det internasjonale nettverket Scholars at Risk setter søkelys på akademisk frihet og 391

ytringsfrihet. Den viktigste aktiviteten i nettverket er å gi midlertidige arbeidsmuligheter 392

for akademikere som på grunn av trusler eller sensur ikke kan utføre sitt vitenskapelige arbeid i 393

hjemlandet. Flere norske utdanningsinstitusjoner har vært vertskap for forfulgte forskere som har 394

fått kommet til Norge for å arbeide med sin forskning. Flere norske institusjoner bør ta i mot 395

forskere gjennom dette nettverket og inkludere dette arbeid i sine strategiske planer. 396

7.3.2 Students at Risk 397

Students at Risk er en prøveordning der politisk utviste studenter får fullføre utdanningen sin i 398

Norge. Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen tillater det. 399

Om prøveordningen gir tidlige resultater og interesse, mener NSO den bør utvides. Kravet om 400

engelskkunnskaper, og for få engelskspråklige studieprogrammer i Norge, begrenser hvor mange 401

studenter ordningen når. Derfor vil NSO arbeide for å spre ordningen til flere land. Målet er å spre 402

Students at Risk til Frankrike, Spania og ett engelskspråklig land, med et langsiktig mål om å 403

innføre ordningen på et europeisk nivå. 404


7.4 Utdanningsbistand 405

Utdanningsbistand er den mest effektive formen for bistand og for å utjevne sosiale 406

ulikheter. Likevel lider utdanning av en økende interesse for raske målbare resultater i 407

bistandsarbeid. Bistandsarbeid må være langsiktig og brukes som et middel for å gi flere 408

muligheten til å ta høyere utdanning av høy kvalitet. 409

Størsteparten av norsk utdanningsbistand går til grunnutdanning. Dette er viktig for å sørge 410

for å oppnå FNs tusenårsmål. NSO mener imidlertid at bærekraftig utvikling ikke kan oppnås 411

dersom høyere utdanning og forskning neglisjeres. Andelen av det norske bistandsbudsjettet til 412

oppbygging av høyere utdanning og forskningsmiljøer må økes for å bygge opp sterke fagmiljøer i 413

utviklingsland. 414

7.4.1 Kvoteordningen 415

Kvoteordningen bør opprettholdes med vekt på utvikling primært og internasjonalisering 416

sekundært, samt mer oppmerksomhet på institusjonenes behov for utvikling. Ordningen må bli mer 417

fleksibel både for studenter og institusjoner. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør avvikles, og 418

administrativ ansvar overføres til SIU. 419

7.4.2 FNs tusenårsmål og Post-2015 Agenda 420

NSO vil arbeide for å få høyere utdanning inn som et mål i FNs neste runde med tusenårsmål for 421

utdanning. Høyere utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. For å sikre tilgang på 422

grunnskole, trengs godt utdannede lærere. Et godt helsevesen er avhengig av helsepersonell med 423

høyere utdanning og bygging og vedlikehold av infrastruktur er avhengig av ingeniører. 424

Målet bør ta for seg en utvidelse av tilgangen på høyere utdanning, samt mangfoldet i 425

studentmassen. Mangfoldsindikatorer kan omfatte blant annet kjønn, minoritetsbakgrunn og 426

bosted. 427


3 sider

VEDLEGG 4: POLITISK DOKUMENT OM DIGITALISERING AV HØYERE 1

UTDANNING 2

DIGITALISERING AV HØYERE UTDANNING – MULIGHETER OG UTFORDRINGER 3

Formål med digitalisering 4

Dette dokumentet bygger på NSOs utdanningspolitiske plattform og utdyper hva NSO mener 5

digitalisering skal være og hvordan det skal utspille seg i høyere utdanning. 6

Digitalisering av høyere utdanning handler om hvordan informasjonsteknologi (IT) kan benyttes for 7

å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig, tilpasningsdyktig, faglig utviklende og samfunnsrelevant. 8

Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig for flere, og at større fellesskap sammen kan 9

utvikle kunnskap og utveksle faglig nytenkning seg imellom. NSO mener at digitalisering skal bidra 10

til å gjøre akademia til et globalt kunnskapsfellesskap. Digitalisering åpner også for mer allsidige 11

og tilpassede utdanningstilbud. IT-bruk som gir faglig utvikling fremmer høyere utdanning sin rolle 12

for demokratiutvikling nasjonalt og globalt. 13

Integrering av digitalisering kan fremme læring, utvikle fag og tilby nye verktøy og muligheter. En 14

slik utvikling gir enkeltindividet et behov for å inneha en reflektert og intuitiv holdning til hvordan 15

digitalisering påvirker læring. Dette kan karakteriseres som digital dannelse, som består av ulike 16

komponenter. Digital dannelse inkluderer forståelse for digitaliseringens mening, kunnskap om 17

hvordan digitalisering fremmer faglig utvikling, og når den ikke gjør det, og kompetanse til å 18

beherske digitale verktøy sin praktiske anvendelse. Digital dannelse omfatter også nysgjerrighet 19

for å holde seg oppdatert på utvikling, forholde seg kritisk til og å inneha et ønske om å se og 20

bruke potensialet i digitalisering. 21

Digitalisering av utdanning handler om hvordan IT brukes til mer effektiv gjennomføring av 22

undervisning og studier, bedre løsninger for faglig formidling, og til nye faglige metoder for bedre 23

løsninger på samfunnets utfordringer. NSO mener at digitalisering er mer enn implementering av 24

digitale verktøy, og at målet med digitalisering av høyere utdanning er at eksisterende 25

undervisningspraksis utvikles på en måte som fremmer studentenes læringsutbytte. For at 26

utdanning, forskning og formidling ved universiteter og høyskoler skal være av høy kvalitet er det 27

nødvendig at sektoren som helhet ser digitalisering som et integrert element i all virksomhet ved 28

institusjonene. 29

En enklere og mer effektiv studie- og arbeidshverdag 30

Digitalisering av kunnskap knytter seg til alle aspekter av IT-bruk som gjør undervisning og 31

læringsressurser mer åpen, fleksibel og tilgjengelig. Dette innebærer muligheter for bedre 32

kunnskapsformidling, åpen tilgang til forskning, bruk og forståelse av verktøy for å søke kunnskap, 33

bibliotekstjenester og andre støttefunksjoner. 34

Tilgang til kunnskap og læringsressurser er nødvendig for at akademia skal fungere etter sin 35

hensikt og få utnyttet sitt potensiale for kunnskapsproduksjon. NSO mener institusjoner må 36

samarbeide mer for å utvikle digitale virkemidler, i motsetning til å utvikle disse hver for seg. Et slikt 37

samarbeid vil gi studenter mulighet til å tilpasse egen studiehverdag etter eget ønske, samtidig 38

som institusjonene med enkle grep kan oppfylle sine kjerneoppgaver på en god måte. 39

Vedlegg 4 til sak LS5-13/14: Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning side 2

Digitale løsninger for læremidler må være frie og åpne, og ikke være låst til en spesifikk aktør. 40

Løsningene må være basert på frie standarder. En lukket løsning går på tvers av hva vi ønsker at 41

akademia skal være i Norge. Kunnskap må være fri. 42

Digitalisering skaper nye muligheter for å effektivisere studiehverdagen, og digitale løsninger gir 43

muligheter for en mer fleksibel høyere utdanning og enklere oppfølging og veiledning av studenter. 44

Utdanningsinstitusjonene skal i større grad enn i dag aktivt benytte seg av IT for å gjøre 45

kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte og studenter mer effektiv. Bruk av IT kan også gjøre 46

evalueringen av studentenes læringsutbytte mer tidsbesparende gjennom å skape bedre arenaer 47

for tilbakemelding og respons på faglig arbeid. Det er en verdifull, tidsbesparende ressurs for 48

studenter og ansatte, og NSO mener derfor at digital evaluering og vurdering skal være 49

hovedregelen i akademia. 50

For at digitalisering ikke skal komme i veien for læring, er det viktig med kort responstid på 51

studieadministrativ tjenester til studenter og ansatte. NSO mener at alle institusjoner skal ha klare 52

strukturer for studieadministrativ støtte slik at IT-utstyret er funksjonelt og ikke tar ekstra tid fra 53

undervisning og forskning. NSO mener institusjonene skal tilrettelegge for at programvare og 54

verktøy som er essensielle for studiet er gratis tilgjengelig for studentene. 55

Lærings- og vurderingsformer 56

IT åpner muligheter for bedre undervisning og formidling gjennom å skape nye arenaer for 57

interaksjon, kunnskapsformidling og samarbeid. Den digitale utviklingen skaper også rom for en 58

mer kreativ tilnærming til undervisningen. God bruk av IT-verktøy handler om å bruke ny teknologi 59

på eksisterende praksiser og etablere nye praksiser for læring. 60

IT har et stort potensiale for bedre informasjonsformidling, men det er også stor fare for å misbruke 61

mulighetene den digitale utviklingen gir, slik at det ikke fremmer læring. For å få til en god bruk av 62

IT til aktiviserende og deltakende undervisningsformer, må den som underviser ha et bevisst 63

forhold til hvordan IT skal være læringsfremmende. NSO mener at alle faglig ansatte skal inneha 64

evne til å kunne reflektere over egen praksis og kunne begrunne sin bruk av IT i utdanning. 65

For at IT i høyere utdanning skal bidra til kvalitet i utdanning og forskning må bruken forankres i 66

fagmiljøene. Målet er å se teknologi som både et faglig og et pedagogisk element. NSO mener det 67

er et institusjonelt ansvar at faglig ansatte holder seg oppdatert på nye lærings- og 68

vurderingsformer, og at nødvendig kompetanseheving er et ledelsesansvar. 69

Siden ikke all informasjon som gjøres tilgjengelig over nett er kvalitetssikret, er det nødvendig med 70

opplæring i kildekritikk og etiske problemstillinger. Dette skal også omfatte kritisk bruk av IT-71

baserte kunnskapsressurser. 72

Den digitale utviklingen stiller også krav til at studentene må få hjelp til å utvikle gode 73

læringsstrategier for at IT skal bli et verktøy for at studentene oppnår målene som er satt for 74

studiet. NSO mener det skal være det enkelte fagmiljø sitt ansvar. 75

Digitale verktøy åpner for store muligheter for nye, og bedre, vurderingsformer, tilpasset det 76

enkelte studium. Utdanningsinstitusjonene og sektoren må bruke disse verktøyene til å utvikle 77

vurderingsformer som er bedre tilpasset fagmiljøet og den arbeidsform som venter studentene ute 78

i arbeidslivet. 79

Vedlegg 4 til sak LS5-13/14: Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning side 3

Samfunns- og arbeidslivets fremtidige kompetansebehov 80

Dagens studenter utdannes for et fremtidig samfunns- og arbeidsliv vi i dag ikke kjenner behovet 81

til. Det vi derimot vet er at en grunnleggende kompetanse det vil være behov for er evne til 82

omstilling og endring, og at denne kompetansen innebærer evne til å arbeide under skiftende 83

forhold ved hjelp av ulike verktøy og metoder. NSO mener IT-kompetanse vil bidra til å gjøre 84

dagens studenter kvalifiserte til arbeidslivets fremtidige behov, og være nyttige både for individet 85

og samfunnet. 86

Som en konsekvens av at IT fører til kontinuerlig utvikling i samfunns- og arbeidslivet, må studier, 87

undervisnings- og evalueringsopplegg til enhver tid tilpasses slik at universiteter og høyskoler gir 88

studenter nødvendige ferdigheter til å anvende sin faglige kompetanse. Således er det nødvendig 89

at kompetanse og ferdigheter innen bruk av IT i faget en studerer inkluderes i 90

læringsutbyttebeskrivelsene i alle utdanningstilbud. For at kandidatenes læringsutbytte skal være i 91

tråd med kvalifikasjonsrammeverket, er det også helt essensielt at utdanningen følger den digitale 92

utviklingen. 93

Faglig utvikling og samfunnsrelevans 94

Teknologisk utvikling bidrar til nye måter å generere og skape kunnskap. Digitalisering og bruk av 95

IT kan bidra til fremdrift i forsknings- og utviklingsarbeid gjennom å belyse nye faglige 96

problemstillinger, og slik gjøre ny forskning og innovasjon mulig. Teknologisk utvikling har gjort det 97

mulig for fagpersoner og forskere å benytte seg av nye verktøyer og metoder i sin forskning, noe 98

som bidrar til nyvinning og menneskelige fremskritt. Forskernes arbeidsformer og metoder har i for 99

liten grad funnet veien til utdanningstilbudene, som gjør at studentene gjennom sine studier ikke 100

får muligheten til å oppnå en tilstrekkelig tyngde og dybde i sine fag. 101

For at norsk høyere utdanning skal være av høy kvalitet, samt være internasjonalt 102

konkurransedyktig, er det nødvendig at også studier og undervisning er oppdatert på denne 103

utviklingen. Institusjonene må ha funksjonelle fagspesifikke IT-verktøy, både for å sikre en best 104

mulig forskning og best mulig tilrettelegging for studentenes faglige utvikling. Her er det spesielt 105

viktig at studenter i sitt selvstendige arbeid har tilgang til nødvendig forskningsinfrastruktur. NSO 106

mener faglig bruk av IT er avgjørende for at studentene etter fullført utdanning skal ha den 107

nødvendige kunnskapen, og ikke minst evne til å anvende sin kunnskap i arbeidslivet. 108

Trender i digitale utdanningstilbud 109

NSO mener åpne digitale læringsressurser er et gode for kunnskapsspredning og folkeopplysning. 110

Slike læringsressurser gjør det mulig å tilegne seg kunnskap uavhengig av geografisk tilhørighet 111

og økonomisk situasjon, og kan også fungere som en integrert del av høyere utdanning. For at 112

slike utdanningstilbud skal anses som høyere utdanning, må de være i tråd med etablerte 113

standarder for kvalitetssikring og utstedelse av vitnemål. 114

Mulighetene for digitalisering av utdanning åpner også for kommersialiserte aktører som ønsker å 115

profitere på høyere utdanning. Dette ser vi spesielt gjennom utviklingen av nye formidlingskanaler. 116

Slike aktører skaper profileringsmuligheter for utdanningsinstitusjoner ved å tjene penger på 117

formidling av kunnskap. NSO mener dette er en praksis som tar fokuset bort fra kunnskapen i og 118

kvaliteten på utdanningstilbudet, og erstatter det med markedstenkning. Dette er en praksis NSO 119

er imot. 120

LS5 06.18-13/14 Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte vedlegg 5

2 sider

VEDLEGG 5: POLITISK DOKUMENT OM STILLINGSVERN FOR AKADEMISK 1

ANSATTE 2

POLITISK DOKUMENT OM STILLINGSVERN FOR AKADEMISK ANSATTE 3

Faste stillinger og godt stillingsvern er nødvendig for å sikre trygge og stabile arbeidsforhold for 4

akademisk ansatte ved universiteter og høyskoler i Norge. 5

I dag er bruken av midlertidig vitenskapelige stillinger i akademia alt for utbredt. Dette skyldes 6

finansieringsordninger som presser frem bruk av midlertidige prosjektstillinger, samt en kultur der 7

muligheten for oppsigelse etter tjenestemannsloven i for liten grad blir tatt i bruk. 8

For at institusjonene skal beholde mest mulig av den autonomien de behøver for å opprettholde og 9

styrke sin konkurransedyktighet, setter de i dag terskelen veldig høyt for å gi akademisk ansatte 10

fast jobb. 11

Vi har en situasjon hvor stillingsvernet undergraves, snarere enn styrkes, gjennom en kultur der 12

oppsigelser nesten aldri forekommer. 13

TJENESTEMANNSLOVENS OPPSIGELSESVERN 14

Dagens tjenestemannslov sier at tjenestemenn med mer enn to års sammenhengende tjeneste og 15

midlertidige tjenestemenn med mer enn fire års sammenhengende tjeneste kan sies opp med seks 16

måneders frist når stillingen inndras eller arbeidet faller bort. Tjenestemenn kan også sies opp 17

dersom de grunnet sykdom, mangel på kvalifikasjoner eller andre årsaker er varig uskikket for 18

stillingen. 19

Arbeidsmiljøloven krever i det tilsvarende tilfellet saklig grunn før oppsigelse kan finne sted. 20

Til tross for at muligheten for oppsigelse ved både nedleggelse av fagområder og ved manglende 21

kvalifikasjoner eksisterer i tjenestemannsloven, er disse bestemmelsene svært lite brukt i dag. 22

NSO mener at veien til faste stillinger må bli en sikrere karrierevei, samtidig som 23

oppsigelsesvernet må bli mindre rigid.1 Dette må skje gjennom en kulturendring der 24

tjenestemannslovens bestemmelser i større grad blir tatt i bruk. 25

MULIGE LØSNINGER 26

NSO mener at det først og fremst er nødvendig med en kulturendring der oppsigelser i henhold til 27

tjenestemannsloven blir tatt i bruk. Dette må skje i samråd med de aktuelle fagforeningene. Mange 28

problemer kan løses gjennom bedre og tettere personaloppfølging. 29

Institusjonene har tradisjonelt hatt en flat struktur med svak personaloppfølging. For å følge opp 30

både midlertidig og faste ansatte er det nødvendig å få på plass bedre strukturer og rutiner slik at 31

alle ansatte blir ivaretatt og fulgt opp. 32

1 NSOs prinsipprogram 2013–2016, kap. 1.1 Kvalitet.

Vedlegg 5 til sak LS5 06.18-13/14: politisk dokument side 2

NSO mener at alle nye ledere i akademia skal igjennom skolering i ansattoppfølging av 33

institusjonenes HR-avdeling. Skoleringen må inneholde de juridiske utfordringene som ledere i 34

akademia møter, og saksbehandling i forbindelse med oppfølging av personalsaker. 35

NSO mener at: 36

Dagens anvendelse av tjenestemannslovens bestemmelser om stillingsvern bidrar til å 37

hindre god organisering og dimensjonering av UH-sektoren. 38

Dagens finansieringssystem fungerer som et incentiv til høy grad av midlertidighet i 39

akademia. Ekspertgruppen som gjennomgår finansieringssystemet må vektlegge tydelige 40

og forutsigbare arbeidsforhold for alle ansatte i akademia. 41

Muligheten for oppsigelse etter tjenestemannsloven må i større grad tas i bruk. 42

Tjenestemannslovens paragraf 13 «Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn.» utfases. 43

Personalansvaret ved alle institusjonene må styrkes. Alle ansatte må tilbys oppfølging for å 44

sikre at de utfører alle arbeidsoppgavene tilfredsstillende. Midlertidig ansatte må også få 45

bedre oppfølging og veiledning rundt karrierevalg for å sikre en forutsigbar hverdag. 46

Landsstyret Protokoll fra møte - Student.no … · Protokoll fra landsstyremøte 5, LS5-13/14 23.05.2014 56 side(r) Landsstyret Protokoll fra møte Møte LS5-13/14 Dato/tid 23.05.2014

Documents