Ytre Krefter og landformer Sidene 54 - 91 Sidene 54 - 91
Ytre Krefter og landformer
Sidene 54 - 91Sidene 54 - 91
Fiona Jane EllingsenFiona Jane Ellingsen 22
Kapittel 3 Ytre krefter og landformerDette kapitlet dekker følgende av læreplanens kompetansemål:
Under ”Landskap og klima”:
• forklare hvordan indre og ytre krefter former landskap, og
kjenne igjen typiske landformer i Norge
• drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hva for
virkninger de har på samfunn som blir rammet
Under ”Geografiske kilder og verktøy”:
• lese og bruke kart i ulik målestokk og gjøre enkel kartanalyse
Test deg selv om du kan navn på Norges fylker.
• http://02bjli.norsknettskole.no/TestNorgesfylker.htm
Hva påvirker jordoverflata?• Bergrunnen blir bygget opp av indre krefter• Landformene blir slitt ned av ytre krefter
Erosjon og heving av kontinentalskorpen
For å bevare likevekt mens fjellkjeden eroderes på overflaten, hever roten av den kontinentale skorpen seg.
Nord- Norge – tverrsnitt rett etter dannelsen av fjellkjeden
Gjennom millioner av år har erosjonen brudt ned fjellkjeden.Fjellene er bare noen ynkelige rester etter den fjellkjeden vi en
gang hadde her.
Hydrologisk syklus• Vannets kretsløp er
vesentlig for både geologiske og biologiske prosesser. Den kontinuerlige overføringen av vann fra hav til land holder elver og breer i bevegelse og holder grunnvannstanden vedlike.
http://geologiskolen.uit.no/generellGeologiskolen/prosesser/kretslop/hydrologisk.html
Vannets kretsløp
• Solvarme, sammen med jordens rotasjon og tyngdekraft, setter luft og vann i bevegelse. Vann overføres som vanndamp med vind fra havet, faller som nedbør over landområder, og føres tilbake til havet i elver, breer og som grunnvann.
• Av den totale vannmengden på jorden finnes omlag 97% i sjøen, 2% er ferskvann i form av is og vann og 0,7% som grunnvann.
MekaniskMekanisk forvitringforvitring:FrostforvitringFrostforvitring
MekaniskMekanisk forvitring:forvitring:TrykkavlastningTrykkavlastning
• Bergarter dannet under trykk i jordens indre ”spretter” løs ved overflaten og spalter av. Avspalting er vanlig i lagdelte bergarter og i massiv granitt der oppsprekking (eksfoliasjon) skjer parallelt med overflaten
Side 55
Kjemisk Kjemisk forvitringforvitring
Kalkstein i berggrunnen
C02 oppløse i vann og danne huler
Høyre Kalksteinsgrotte i Saltdal, NordlandLink nedenfor
Nord Europas dypeste grotte – 620 meter dype Råggejávreráigi i Hellemofjorden
http://www.nord-salten.no/no/nyheter/diverse/med-tysfjordlensmannen-pa-grottetur.2033
Grotte i Romania med stalaktitterstalaktitter og stalagmitter. stalagmitter.
Foto: Stein Erik Lauritzen http://www.uib.no/fg/kvartaer/forskning/hva-forsker-vi-paa/grotte-vitenskap-speleologi
Gamle og unge land-former
Sidene 58 - 63
Landform
Formen er avhengig av:• Hvilke krefter krefter som har virket• Hvilket materiale materiale kreftene har
virket på• Hvor lang prosessen lang prosessen har tatt
Gamle landformer
• gamle (paleiske) landformer, er jevn til småkupert landoverflateflate utformet i Norge og tilstøtende landområder tidlig i tertiærtiden og tidligere under et klima som var varmere enn det vi har i dag. Paleisk kommer av gresk ”palaios” som betyr gammel.– Elveerosjon (tertiæretiden)– Breerosjon (kvartærtiden)
Gamle landformer skriver seg fra eldre geologiske perioder. I dinosaurenes tid;•Trias•Jura•Kritt
Kontinentenes plassering på Jorden i trias
Kontinentenes plassering på Jorden i jura
De viktigste landformtypene og utbredelsen av dem in Norge
Finnmarskvidda med innsjøen lesjávri
Typisk sjærgårdlandskap ved Lyngør, Aust- Agder
Strandflata – møtet mellom landet
og storhavet i vest
Fjellet Torghatten er et eksempel
Hvilket kommune ligger Torghatten?
Unge landformer
Sidene 62 - 64
Hva er det som skjer?
Utviklingen av landformene i Norge
Animasjon: http://geografi-ny.cappelendamm.no/flash/popup_vis.html?tid=96001
Landformer dannet av elver
Sidene 64 -71
Elveerosjon
Sautso-canyonen i Altaelva, Finnmark
Avsetningsformer
Elvevifte
Avsetningsformer
Meander, elveslette og kroksjø
Avsetningsformer
Delta
Landskapsformer dannet i eller av is
http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=9178
http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=9174
Du vil få belyst…
1. Istider og isbreer• Isbreer• U-daler
2. Landformer dannet av isbreer• Alpint • Fjordkyst • Fjordlandskap
3. Breerosjon
• IstiderDet har vært flere perioder Siste 800mill år med 6 istidsperioder i løpet av jordas historie – Den siste istidsperioden: 2-3mill år siden
• Hver istidsperiode består av flere istider– I kvartær I kvartær har det til nå vært 50
istider (klimasvinginger)– Atskilt av mellomistider.– Ofte helt isfritt!
.
Den siste istiden: begynte for 120 000 år siden og sluttet for ca. 10 000
år siden
Utbredelsen av is under siste istid http://ww
w.steinkjer-kom
mune.net/eggevandring/b
yahalla/img.php?im
g_id=1009
http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A20468E90-9290-95E8-D2E7-000072F66642&tid=1065511&grp=
Isbreer• En bre er is og snø i bevegelse• Dannes når det faller mer snø om vinteren
enn det smelter om sommeren
Isbreen
• På den høyeste delen av isbreen vil det meste av snøen oversomre: næringsområdetnæringsområdet
• Nederst på breen smelter tiner snøen som falt forrige vinter og også en del av isen i breen: avsmeltingsområdetavsmeltingsområdet
• Lufttemperatur og nedbørsmengde påvirker breens størrelse
Hvor gamle er de norske isbreene?
Vokste frem i bronsealderen for 3000 – 4000 år siden, de er altså IKKE rester
etter siste istid!
Dette er et bilde av det 6 største breene i Norge
Areal av aller breene:
1. Jostedalsbreen 427km2
2. Vestre Svartisen 221km2
3. Søndre Folgefonna 168km2
4. Østre Svartisen 148km2
5. Blåmannsisen 87km2
6. Hardangerjøkulen 72km2
Det er tilsammen 1627 breer i Norge,714 i Sør-Norge og 919 i Nord-Norge.Arealet til alle disse breene er tilsammen 2609km2 (Narvik-Tromsø)
Nigardsbreen
Nigardsbreen ansett som «ren». Lyser blått
1851 I dag
Morenelinjer
I 1748 var breen helt framme med elvemøtet.
Yttergrensen vises ved tydelige vegetasjonsskiller.
Nigardsvatnet ble dannet i 1930.
TILBAKETREKNING
Hva er navn på isbreen i Narvik kommune ?
Kart over Skjomenfjorden
Storsteinsbreen i Skjomen fortsetter å trekke seg tilbake. Bare i 2012 er den blitt 69 meter kortere
Stein er uten tvil hardere enn is. Likevel greier isen å erodere i stein.
Hvordan kan det skje?Reint vann har liten evne til å erodere (slipe/grave) på fast fjell. Det er løsmassene som isen fører med seg som graver.
Først blir fjellgrunnen forstforvitret og løsmaterialet fryses fast til undersiden av isbreen, og etterpå gnis mot fjellgrunnen og sakte, men sikkert blir fjellet erodert.
Isen former landskapetIsen graver seg ned i terrenget
når den beveger seg– Under breen svinger temp.
rundt 0°C: frostforvitring – På undersiden av breen fryser
stein, grus og sand fast: plukking
– Dette løsmaterialet sliper berggrunnen og danner skuringsstriper
Skuringsstriperht
tp://
ww
w.h
ibo.
no/u
img/
IMG
_414
8.JP
G
Ved å se på skuringsstripenes retning kan vi bestemme i hvilken retning isen har beveget seg.
Enkelte steder kan en finne skuringsstriper som krysser hverandre. De er dannet ved at breisen har endret bevegelsesretning, og at den siste isskuringen ikke har slipt bort alle de eldre sporene.
Det finnes tre helleristningsfeltene i Narvik: Brennholtet, Herjangen og Forselv. Figurene daterer seg fra yngre steinalder og er 5-6000 år gamle.
Alpint landskap
Før istiden setter inn, preges området av mange små og avrundete former og elveeroderte V-daler
http://www.skole.gjovik.kommune.no/biri/hjul/turer/maurvangen/info.htm
Etter at isdekket har vært i aksjon over flere tusen år, kan en begynne å se at det har utviklet seg nye,
breeroderte former.
http
://ww
w.sko
le.g
jovik.ko
mm
un
e.n
o/b
iri/hju
l/ture
r/ma
urva
ng
en
/info
.htm
Når isen er borte trer et helt ”nytt” landskap tilsyne med et system breeroderte trauformede daler (U-daler, hengende
daler) og alpine former (spisse taggete fjell) http
://ww
w.sko
le.g
jovik.ko
mm
un
e.n
o/b
iri/hju
l/ture
r/ma
urva
ng
en
/info
.htm
Skjomentinen ser imponerende ut fra nord. Dette bildet er tatt fra Håvik i mai’05.
1575 moh.
Isbreer danner U-dalerFjorder er druknede U-daler
Til venstre på bildet ser vi en typisk u-dal, mens vi kan se en V-dal til høyre. Elva i den trange bunnen av V-dalen er karakteristisk
Hva er årsaka/ene til at isen grave ut U-daler mens elvene lager V-daler?
• Grunnen til at isbreer lager u-daler, mens elver v-daler er fordi når isbreene bevegde seg, eroderte de i hele sin bredde, mens elver eroderer bare der vannet renner.
Hva er en hengedal?• Hengedal er når et
landskap er blitt iserodert der sidedaler munner ut i hoveddaler, men ikke i samme høyde. Høydeforskjellen kommer av at i hoveddalen har isbreen tykkest og erosjonen gått raskere i motsetning til hengedalen.
Hengedal
Hva er en Botnbre?• Små breer som
ligger i forsenkninger i fjellsiden, ofte på skyggesiden, der sola ikke kommer til og smelter snøen.
Botnbre
Det alpine landskapet er eldre enn siste istid
Alpint landskap blir dannet av botnbreer
Ved kysten kan fjelltoppene ha stått opp gjennom isen og dermed ikke blitt påvirketI innlandet var kanskje breen fastfrosset slik at den ikke slipte ned fjellformene
Andenes
Dal-ende
Enkelte iseroderte daler, særlig dype daler på vestlandet og i Nord-Norge, ender i en steil fjellvegg som kalles for dal-ende. Der ei elv styrter utfor en slik dal-ende, er elva gjerne i ferd med å grave ut et gjel (tilpasningsgjel). Kjente eksempler på dette er Søsterbekk
Efjord i Ballangen kommune• Ytterst ved munningen har fjordene en terskel eller
en forhøyning på bunnen Terskelen er endemorenen
•http://www.eurobate.com/dm/kart2.php
Fjordlandskap
Fjordlandskap
Sognefjorden i Sogn og Fjordane er både – Norges lengste: 204 km– Norges dypeste fjord: 1308 m
dyp
http://www.coder.com/daniel/fjords.html
Sognefjorden
3. Breerosjon
Morener• Isen tar med seg løsmateriale• Dette løsmateriale kaller vi
morenemateriale• Når isen smelter, ligger
morenematerialet igjen: det danner morener– Endemorene– Sidemorene– Midtmorene– Bunnmorene
Fronten av Longyearbreen.
•http://geology.umb.no/Courses/GEO210/ovinger/Morener/Svalbmoren.html
Bunnmorene
•http://krossbuguiden.com/images/breport16.jpg
Breelver• Under isen kan det være elver – breelver• Breelvene kan bli demmet opp. Når
isdemningen bryter, kommer mye vann på en gang. Dette kan føre til fare hvis man er nær breelven utenfor breen
• Breelver ser ofte hvite ut, og sjøer som får vann fra breer er ofte grønlige i fargen
• Elva tar med seg mye materiale. Fin leire blir svevende i vannmassene. Dette påvirker lysbrytningen og dermed fargen på vannet i elva og vannet i innsjøen
Besseggen
http://www.besseggen.net/bilder/Besseggen%20med%20vandrer.jpg
Bessvatn til høyre, Gjende til venstre
Isbevegelse
http://www.skole.gjovik.kommune.no/biri/hjul/turer/maurvangen/info.htm
Landskapsformene viser hvilken retning isen har gått.
Dalenes lengdeprofil
• Ser man på lengdesnittet (langsetter dalene) er det en del uregelmessigheter med trauformede fordypninger og fjellterskler imellom.
• Denne vekslingen mellom vide og trange partier i U-daler, og mellom terskler og trauformige fordypninger i dalbunnen, kan både skyldes veksling i bergrunnens hardhet og ha sammenheng med at breen som har ”hult ut” dalen har hatt ulik hastighet og tykkelse.
Sprekker i en bre
• Sprekker: isen beveger seg ikke i jevn fart. Dette gjør at isen blir strukket, og sprekker kan oppstå
• I brefall – der underlaget er brattere enn i områdene rundt – dannes ofte sprekker
• Hvis det ligger sne over en sprekk kalles det en snebro
• I en bratt brefront kan store isblokker rase ut. Dette kalles av isen kalver
Isskillet
• Det høyeste punktet av en innlandsis• Brestrømmen følger breoverflatens helning ut
fra iskillet• Erosjonen blir sterkests der helningen og
dalretningen faller sammen
Isen presset landet ned• Under siste istid ble land presset ned av isens
tyngde• Isen var tykkest over Østersjøen og her ble
landet presses lengst ned• Når isen trakk seg tilbake kom havet innover
områder som i dag er tørt land • Landet begynte langsomt å heve seg når det
ikke lengre var trykket ned av isens tyngde• Det øverste nivået der det har vært hav kalles
den marine grense
• Isen trakk seg tilbake når klimaet ble varmere• I kalde perioder rykket isen frem igjen • Når isen rykket frem skjøv den løsmaterialer
fremfor seg• Denne endemorenen finnes rundt hele kysten
vår og kalles raet• Raet ble dannet i havet. Landet lå lavere enn i
dag pga at det var presset ned av ismassene og ikke hadde hatt tid til å heve seg
Animasjon Landheving http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=9176
Raet utenfor Drammen
http://home.no.net/eegela/roar/morener.htm
Innlandisen smelter bort Ravinelandskap
Gardemoen
Salangen ”Skulptur” Fremover mai 2008 Fotograf Knut Solnes
Drygfjellet
Den kaledoniske fjellkjedefoldingen?