LANDBRUKSTILTAK NÅR BØR NVE KONTAKTES OG HVA BØR …

Torleiv Yli Myreseniorrådgiver

SMIL-webinar 03.06.2021

LANDBRUKSTILTAK

NÅR BØR NVE KONTAKTES OG HVA BØR KOMMUNEN PASSE PÅ?

- Kvikkleire- Erosjonssikring- Vannressursloven

Tema

Før brudd

Etter brudd

Kvikkleire

Hvor kan det være kvikkleire?

https://temakart.nve.no/link/?link=kvikkleire

Erosjon

Skjeggestadbrua, E18 i Holmestrand, 2.2.2015. Foto: Orbiton

Menneskelige inngrep (anleggsarbeid)

Rissaskredet 29. april 1978 – et «lite» tiltak på feil plass…

Foto: Adresseavisa Montasje: NGI

• 700 m3 fylling i strandkanten utløste skredet

• Fritt utløp i sjø• Ca. 1,5 km langt, 6 mill. m3• En omkom, 7 gardsbruk og 5

boliger forsvann

Hvilke krav gjelder i områder med kvikkleire?

Hvilke krav gjelder i områder med kvikkleire?

Må ikke forverre stabiliteten. Krever dokumentasjon av geotekniker.

NVE veileder 1/2019 Tabell 3.2

Soneutredning og ev. forbedring av stabiliteten. Krever dokumentasjon av geotekniker.

Må ikke forverre stabiliteten. Vedlegg 2 gir føringer om hvordan man kan oppnå dette.

• Unngå å fylle ut i skråningstopp

• Unngå å grave i skråningsfot

• Kontroll på vannet (hindre erosjon)

• Kontakt geotekniker dersom man er i tvil

Hvordan unngå forverring av stabiliteten

Andre tiltak i kvikkleireområder – Grøfter opp til 2 m

Andre tiltak i kvikkleireområder – Landbruks-og skogsvegrr

Geoteknisk vurdering!

OK

• Skjøtsel av kantvegetasjonen

• Kokosmatter o.l.• Biologisk nedbrytbart, stabiliserer til vegetasjon er etablert

• Punktsikring med stein• Yttersving, andre steder med økt vannhastighet

• Utløp drensrør

• Drikkeplass for storfe

• Lave terskler• Reduserer bunnerosjon

• Kvistdammer (raviner)

Kvistdam fylt med sediment( foto: Bent Braskerud )

Gode metoder for erosjonssikring:

Erosjonssikring av bekker og kanaler i jordbrukslandskap (små, sakteflytende bekker)

Utgangspunkt

• Vassdragsnaturen ofte betydelig endret fra naturtilstanden

• Bekker rettet ut, senket og ofte lagt i rør

• Kanter gjort bratte for å optimalisere drenering og øke arealet

Resultat

• Raskere avrenning, ustabile bekkeløp og kanter

=> Økt erosjon

Erosjonssikring –kantvegetasjon

• Kantvegetasjon somerosjonssikring

• Gras fungerer som erosjonshud, unngår erosjon av finpartikler

• Busker og trær bidrar til å redusere vannhastighet og gir øktpermeabilitet

• Redusert fare for at overflateavrenning danner sår i elveskråningen

• Skjøtsel viktig => store trær tas ut, kutt treet 1-2 m over bakken

• Vurdere ikke-perforerte rør sistemeterne mot bekken (hinder røtter)

Stabile bekkekanter

• Slakke skråninger (helst 1:3)

• Unngå kjøring nær bekkekant => brudd i elveskråning

• Stabile bekkekanter => Redusert avrenning

• Punkter trerøtter er blottlagt => gå inn med stein i foten av bekkeskråningen

Erosjon utløp drensrør

• Føre drensrøret ned til bekkebunn og sikre med noe stein

• Ved punktsikring => viktig at tilførte masser får jevn overgang mot eksisterende skråning (opp- og nedstrøms) – unngårpunkter med økt turbulens

• Aktsomhetsområde for kvikkleire?

Sikring av bekkebunn til normalvannstand

• Utretting og kanalisering øker vannhastigheten => økt erosjon i bunnen og elvekanter kan bli undergravet => Vegetasjonsdekket brytes opp og siger ned i bekkeløpet=> Bruddstedene blir angrepspunkter for erosjon vedflom

• Løsning: Gjeninnføre et meandrerende bekkeløp, ev. buktende bekk innenfor eksisterende skråninger

• Meandrering krever større areal, men reduserer behovetfor flom- og erosjonstiltak

• Ved behov steinsetting av erosjonsutsatte punter:• Opp til normalvannstand

• 20-30 cm tykt steinlag (grus/pukk – 30-100 mm)

• For stor stein => undergraving av steiner (filterlag)

• Ørret – bruk naturstein, gjerne iblandet større stein i partier med økt vannhastighet (habitatkrav)

Slik steinsetting kan gjerne kombineres med at det legges større stein eller trær og røtter i bekkeløpetsom reduserer vannhastigheten langs bunnen. Dette vil også være positivt for fisk og andre organismer i bekken.

Tiltak i ravinedaler

• Raviner truet naturtype => enklere tiltak

• Skjøtte vegetasjon => opprettholde godtgrasdekke mot erosjon, trær og busker bidratil jordarmering

• Vanskelig tilgjenglig med maskiner => terskler av kvistdammer

• Dyr gjerdes ute fra bekkeløpet – åpning der bekken er stabil/erosjonssikret

• Reparasjon av rør – NIBIO “Planering og jordflytting”

Definisjoner: Hva er et vassdrag ?

• Overflatevann med årssikker vannføring inntil høyeste vanlige flomvannstand (10 års flom)

• Uten årssikker vannføring når det adskiller seg tydelig fra omgivelsene• Flomløp, bekker med lite nedbørsområde

• Kunstige vannløp med årssikker vannføring

• Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget uten konsesjon

Tiltakshaver skal vurdere dette. Ved tvil - henvendelse til kommunen/Statsforvalteren/NVE

• Vannuttak• Vannstandsendringer

• Andre tiltak:• Større grusuttak, bekkelukkinger (ravinedaler), kanalisering o.l. der det er

store allmenne interesser (verna vassdrag, viktige arter, friluftsliv mm.)

NVE avgjør hva som er konsesjonspliktig

Konsesjonspliktige tiltak - § 8

• Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser

• Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser.

Ved brudd kan forholdet til naboer (private interesser) avklares etter granneloven

Forvalteransvar og aktsomhetsplikt § 5

Når skal/bør NVE kontaktes?

• Vassdrag – allmenne interesser i vassdrag

• Kvikkleire/vassdragsteknikk – hovedsakelig veiledning på NVEs nettsider

• Kommunen kan ta kontakt med NVE for generell veiledning

Tiltak i nedbørfeltet

• Viktig at kommunen har vassdragsvis oversikt over inngrep

• Kommuneplanen sentralt verktøy

Spørsmål?