Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel Frode Svartdal UiT Oktober 2013
Feb 24, 2016
Læringspsykologi:Relevans og betydning medutgangspunkt i et eksempel
Frode SvartdalUiT Oktober 2013
Prokrastinering
• Utsettelsesatferd, somling• Gjennomføring forsinkes:
– Gjennomføre studiene– Få ferdig en innlevering– Vaske gulvet– Pakke før man skal dra– Trene– …– …
1) Bestemt meg for å gjøre noe2) Gjennomføringen går sakte
Latin prōcrāstināre to postpone until tomorrow, from pro- 1
+ crās tomorrow
ProkrastineringÅrsaksforhold
– Kognitive• Hvordan man tenker rundt oppgaven (små skritt vs. en uoverkommelig
oppgave)• Biases (“jeg jobber best under stress”)
– Affektive• Aversivt å ta fatt på en så stor oppgave• Perfeksjonisme (“det jeg gjør MÅ være perfekt”)• Angst for å mislykkes
– Motivasjonelle• Mestring• Konkurrerende aktiviteter
– Sosiale• Rollemodeller (U)vane
over tid
Prokrastinering = (u)vane
• Angår mange, spesielt studenter (50-90%)• Har praktisk betydning– Ting utsettes, blir ikke ferdig (eks. 40% av norske
BA-studenter er forsinket med studiene)– Ting gjøres dårligere (eks. dårligere karakterer)
• Helsemessige konsekvenser– Vanemessig utsettelse stress, ubehag– Helsemessige konsekvenser (angst, følelse av
utilstrekkelighet, lav mestring, depresjon, sykdom)
Prokrastinering = (u)vaneHelsemessige konsekvenser av prokrastinering
D. Botnmark og S. Kvalnes (2013). Prokrastinering: En studie av sammenhengen mellom utsettelsesatferd og velvære blant studenter.
Prokrastinering = (u)vane
• (U)vane = lært• Hva kan så læringspsykologien bidra med?
Prokrastinering = (u)vane (1)
• Konkurranse fra andre aktiviteter– Atferd 1: Lese til eksamen– Atferd 2: Sjekke mail, Facebook– Atferd 3: Ta en pause
Klassisk læringspsykologisk tema: Responser som belønnes, øker i sannsynlighet og fortrenger andre responser
Mekanismer:1) Pause, Facebook = Positiv forsterkning2) Det å unnslippe kjedelig lesing = Negativ forsterkning
Selvregulering
Prokrastinering = (u)vane (2)
• Selvkontroll– Atferd 1: Lese til eksamen = langsiktig mål– Atferd 2: Sjekke mail, Facebook; pause =
kortsiktige målMekanismer:
1) Pause, mail, Facebook = Umiddelbare forsterkere2) Eksamen = Langsiktig, fjern forsterker
SelvreguleringSelf regulation failure
Mekanisme:Stress bryter ned selvkontroll
Baumeister: Selvregulering - begrenset ressurs somkan brytes ned av eks. stress
Prokrastinering = (u)vane (3)
• Anstrengelse måloppnåelse– Per er ikke spesielt flink, han har alltid måtte arbeide hardt
for å nå sine mål– Anne er intelligent, og har nådd sine mål uten å måtte
anstrenge seg spesielt
Mekanismer:1) Anstrengelse måloppnåelse: Høy anstrengelse + forsterker2) Liten anstrengelse måloppnåelse: Lav anstrengelse + forsterker
Learned industriousness (Eisenberger)Learned laziness
Prokrastinering = (u)vane (4)
• Mestring– Erfaring med kontroll, å mestre verden høy
mestringstro
Mekanisme:1) Mislykkes i prestasjonssituasjoner redusert mestringsfølelse økt somling
Lært hjelpeløshetLært hjelpeløshet uheldig attribusjonsmønster Self efficacy (Bandura)
Prokrastinering = (u)vane
• Mestring– Erfaring med lav mestring redusert mestringstro økt prokrastinering
Lette oppgaver IPS
Vanskelige oppgaver IPSR 5-10 min.
Irrational Procrastination Scale (Steel, 2010)
Prokrastinering = (u)vane (5)
• Persistens (utholdenhet før man gir opp)– Lav persistens: Gir opp med en gang det blir
kjedelig mer somling– Høy persistens: Gir “aldri” opp mindre somling
Mekanismer:1) Erfaring med “enkle” belønningsbetingelser – lav persistens2) Erfaring med “komplekse/uoversiktilige belønningsbetingelser – høy persistens
3) Assosiasjon HØY ANSTRENGELSE + BELØNNING høy persistens
PREE (Partial Reinforcement Extinction Effect) Learned industriousness
Prokrastinering = (u)vane (6)
• Flukt (belønning i det å unnslippe noe aversivt)– Viktige oppgaver er ofte sliiiitsomme,
laaaangvarige = har aversive elementerMekanismer:
1) Flukt: Å unnslippe noe aversivt er belønnende (negativ forsterkning)Jobbe med pensum ta en pause = negativ forsterkning
2) Unngåelse: Å unngå noe man tror er aversivt, er belønnende (negativ forsterkning)Vaske huset jobbe med pensum senere
Svartdal & Terum (2010). Kontrafaktisk tenkning og avoidancePerry (1996). How to procrastinate and still get things done“Strukturert
prokrastinering”
http://www.structuredprocrastination.com/
http://www.improbable.com/ig/winners/#ig2011
Prokrastinering = (u)vane (7)
• Awareness = first step to overcome procrastination– Selvinnsikt i hvordan og hvorfor du prokrastinerer
• Beskrive for deg selv HVA DU GJØR• Beskrive for deg selv HVORFOR dette skaper somling
Mekanisme:Verbalisering av relasjoner mellom egen atferd og situasjoner/konsekvenser
1. “…understanding the hidden roots of procrastination often seems to weaken them” 2. Verbalisering gir mulighet til å utøve kontroll (selvregulering, planlegging)3. Verbalisering blottlegger motivasjonelle forhold
Selvregulering:1) Mål2) Monitoring3) Endring Baumeister & Heatherton, 1996
Prokrastinering = (u)vane (8)
• Biases, gale oppfatninger– “Jeg jobber best under stress”
• Self-handicapping– Handling som gjør det vanskelig/umulig å senere ta ansvar for at det gikk galt
(self-protection)• Du skal opp til eksamen, kvelden før drikker du litt for mye unnskyldning for at det
gikk galt på eksamen– Aktiv: Du gjør noe dumt kvelden før– Passiv: Du unnlater å gjøre det du burde gjøre (leser for lite)