1,1 km 1,1 km 1,1 km 1,1 km 0,8 km 0,8 km 0,8 km 0,8 km 1,4 km 1,4 km 1,4 km 1,4 km 0,5 km 0,5 km 0,5 km 0,5 km 0,8 km 0,8 km 0,8 km 0,8 km 0,7 km 0,7 km 0,7 km 0,7 km 0,7 km 0,7 km 0,7 km 0,7 km 1,5 km 1,5 km 1,5 km 1,5 km 1,5 km 1,5 km 1,5 km 1,5 km 1,0 km 1,0 km 1,0 km 1,0 km 1,2 km 1,2 km 1,2 km 1,2 km A as t a H a n st e en s v Å ke r vn Ø v r e M ø l l e nberg gat e Ø vre M ø l l e nber g g Øvre al l é Øs t m o v e g e n Pr es t m o v n Øst markvei en I n g e m a n n T o r p s ve i Øst ersunds g Ø s t e r l i v n V æ retr ø a V æ r e t r ø a V æ r es ti e n V i k a v e g e n Vi k e l v f a r e t Wessel s g Wei dem a nns v e i W edel s g l stvn Ul stad - l økkvei en T y r i h a n s ve g e n T y r a s v A s b j ør n s e ns g Tyhol t al l é Tun ve g en Tungavegen T u n g a v n Trøav egen T r o l l s vi n ge n Tra v b a n evegen Transi t t gat a Ti n g v e g e n F j øs mest ervn T i d e m a n d T h or ry K i æ rs v T h o n i n g Owese n s g ate T h o mas Hi rsch g T e s sem s v S y r i n v e g e n S v ol de r v n S v e i s e r v egen S t r andvn S t j ørda l svei en L e k svi k g t S ol vol l v n S m e d s t u vei e n S l e i p n e s v e i S k y å s v e g e n S kyåsvegen S k u l e B årdsøns g S k o g v e g e n Sj øvegen Sj ø m a n n svei en Si gurd Sl embes v r a l d B o thners v Si gurd Munns veg Si g u r d Jorsa l f a r s veg Si gm unds v S e v e r i n S a ks vi k s v e g Sel j evegen Røssl y n g v e g en R ø n n i n g s v n R ø n n i n g s v n Rønni ngsbakken Rot vol l al l é Rosenb o r g g Nedre Møl l enb erg g a t e R o o se - v e l t s v e g R i d d e r v o l d s g a t e R e pp e ve gen R e p pevn R ein a R ei d u l v s gat e R a a e n s v R a n h e i m sl i v n Ranh ei m sh ø g d a P o ppel vege n Pi r I i P i neberg ve g e n Pa u l Fj e r mst ads v kv ei en O ve r v i k s v e g e n O verl ege Ki ndts gat e O s v e ge n Osve O rmen Langes v e i O l e V i g s v O l e S o e l b e r g s v O l dervegen O l a v M a g n ussons v N y he im sv e g e n N o r d l i v e ge n N o r da hl Bru n s v Ni na Gri egs ve g Stal l mestervn N i d a r h ol m s g Neuf el dt s ga t e Nervi ksveg e n N e rm arka N edre Møl l en be rg g a n d e t Nedre al l é M ot zf e l d ts g M arti n Ba r s t a ds v M a r i s t u vn M agnus Lagabøt ers v Magnus B l i n des v Stri n d v eg e n M a g nus Berrf ø t t s v e g Lønnvegen Lønnvn Lossi usvn L o sj e v n L i n d e v e g e n Li l l eb e r g v e g e n Lei v Ei ri ks s o ns v Lea n genv e g e n Lauri t z Jenssen s g Landbruksve g e n Lade - v e i e n L adeham m erv e i e n Ladehammerk a i a L a d e b ekk e n Lade al l é L ade al l é K v e rn vege n K r i s t i ans t e n s b a k k e n T y h ol t v n L i l l e g å r d s b k n . K r i n g kast i ngsvn K orsvi k al l é Ko n gl e v e g e n K o n g I n g es gt K obb e s g a t e Ki rkegat a K i r ke g t K ari svi ngen K p t . K a a l d s v J ørg e n B . L y s h o l m s v e i J o h a n n e s M i n s a a s v Jebev e i e n Jarl sborgvei en d a I n g r i d K i æ r s v e g I b s e n s gate Håkon Magnussons g Håkon Håkonson s g H ø i l i v e ge n H ø i l i P l a s s H u m l e h a u g ve g e n H u m l e h augvn Hul d e r v eg e n H ol b e r gs g H itr a v e g e n Henr i k An g e l l s g Hen r i k A ng e l l s g H ei m t r ø a H e i m s t a d v ei en H e g g v e g e n H a u g s t i e n Harr y B o r t h e n s v e i svi ngen H a n s Fi nnes g a t e H a l l f r. H ø y e H a l l fred H ø y e m s v Hal dens g G yl denløves g Gunnl augs v G u d e s g a t e n Granåsl i a G ran v e g e n Granvegen G i n a K ro g s v e g n v k n a T Gi l d h e i m sveg e n G i l d h e i msvegen G nrl . Vo n H o v ens v Gener al Wibes veg Gaml e Ko n g e v e i Gml K o n gevei Fykenvegen F u r u v n Fjo rd gl øt t veg e n Fest ni n g s g a t a F al sens gt Fa g e r h ei m al l é Eve n t yr v e g e n E ng v e g e n E i nm o e n Ei ner v n E i l e r t S u n d t s gt E i kveg e n Dyre Hal ses g D u e l u n d e n Dr. S a n d s v D r o n ni n g Ås a s D o l p a De v l e s v i n g e n D al k a n t v e g en D a l e n Ha g e by C h u rc h i l l s v e g B ø k v e g e n B r ø s e tv e gen Bru n d a l e n B r o m s t a d e k r a Bromst adekr a Br at t v o l l v e gen Bl usuvol l sbkn. Bj ørnso ns g B j ø r k v e g e n Bj ø r k v ege n Bergsb a k k e n Bel bu v e ge n B a u t a vn B a l d e r s h a g e Bakk eg t Bak k a u nv e g e n B ernha r d G e t z g Aspvegen A skel addve g e n A s a l v eg e n A r ki tekt Ebbel l s veg A. Kal vaas g A nk ers g A nd e r s S øy set hs v A m t m a n n s s v i n g e n Am a l i e n l y s t Al meve g e n Ø s t m a r kvei e n L e i v E i r i k s s o n s v e i Tunvegen H a s s e l b a k k v n Li l l ebergveg en P r e s t h u s v e g e n Potte- makervn Håkon Herdebreis v N y h e i m s vn Anton J e n s sens v T i d ema nd s g a Grilstadfjæra E6 E6 E6 E6 ØSTMARKNESET LADE- HAMMEREN FAGERHEIM KARIODDEN A NYHAVNA NEDRE ELVEHAVN LADE- MOEN DALEN LADE IND.OMR. LEANGEN N MØLLEN- BERG - T ROSENBORG BURAN BAKKAUNET PERSAUNET TYHOLT STRINDHEIM BROMSTAD SING- SAKER BERG BLUSSUVOLL VALENTIN- LYST ROTVOLL NEDRE CHARLOTTENLUND VÆRETR SKOVGÅRD ØVRE CHARLOTTENLUND TUNGA BRUNDALEN OLDERDALEN LADE RANHEIM Lade Lade Spannet Spannet Smedstua Smedstua Devle Devle Ringve Ringve Rønningen Rønningen Kvilhaugen Kvilhaugen Bromstad Bromstad Brøset Brøset Tunga Tunga Leangen Leangen Ned. Rotvoll Ned. Rotvoll Ranheim Ø Ranheim Ø Hansbakken Hansbakken Øv. Være Øv. Være Refset Refset Være Være Reitgjerdet Reitgjerdet Presthus Forsøksgård Presthus Forsøksgård Overvik Overvik Dolpen Dolpen Ranheim V Ranheim V Steins- haugen Steins- haugen Ned. Reppe Ned. Reppe Myrset Myrset Furuset Furuset Grensen Grensen Bakketun Bakketun Ranheimstrøa Ranheimstrøa Ranheimsmo Ranheimsmo Øv. Rotvoll Øv. Rotvoll Loisenlund Loisenlund Grilstad Grilstad Smedstrand Smedstrand REPPE HU N Være N Være Ø Være Ø Være Ned Være (nedl.) Ned Være (nedl.) Furuhaugen Furuhaugen Stranda Stranda Skogheim Skogheim Leangbukta Ranheimsfjæra Strindfjorden 59 71 72 35 61 120 67 120 45 54 89 Væresholmen Duedalen Småbergan Kuhaugen Fagrabrekka Rotvoll- skogen St.Hanshaugen TPS TPS Østmarka Østmarka Zion sykehjem Zion sykehjem TPS TPS Lade bo- og servicesenter Lade bo- og servicesenter Furulund bo- og treningssenter Furulund bo- og treningssenter Lade beh. senter Lade beh. senter Norges Blindeforbunds Aktivitetssenter Norges Blindeforbunds Aktivitetssenter Ranheim Sykehjem Ranheim Sykehjem Pineberg Pineberg Trondsletten hab. senter Trondsletten hab. senter Valentinslyst sykehjem Valentinslyst sykehjem Bromstad sykehjem Bromstad sykehjem Persaunet bo- og service- senter Persaunet bo- og service- senter Tyholt sykehjem Tyholt sykehjem Bakklandet Omsorgss. Bakklandet Omsorgss. Laugsand Sykehjem Laugsand Sykehjem Rosenborg skole Rosenborg skole Ringve vgs Ringve vgs Ladejarlen vgs Ladejarlen vgs Lade skole Lade skole Lade vgs Lade vgs Lilleby skole Lilleby skole Lade- moen sk. Lade- moen sk. Bispehaugen skole Bispehaugen skole Trondheim International School Trondheim International School Luftkrigs- skolen Luftkrigs- skolen Strindheim skole Strindheim skole Singsaker barneskole Singsaker barneskole Berg skole Berg skole MARINTEK MARINTEK Strinda vgs Strinda vgs Blussuvoll skole Blussuvoll skole Eberg skole Eberg skole Dronning Mauds Minne Dronning Mauds Minne HIST HIST HIST HIST HIST HIST Charlottenlund skole Charlottenlund skole Brundalen vgs (nedl.) Brundalen vgs (nedl.) Ranheim skole Ranheim skole Brundalen vgs Brundalen vgs Leangen Leangen Ladalen Ladalen Rotvoll Rotvoll Lademoen Lademoen Ranheim Ranheim e bru e bru Nidelv bru Nidelv bru Verftsbrua Verftsbrua Grilstadtunnelen Grilstadtunnelen Ladehammerkaia Ladehammerkaia Strandveikaia Strandveikaia Transittkaia Transittkaia Lademoloen Lademoloen Rosenborg- Rosenborg- idrettsplass idrettsplass Pir II Pir II Dora I Dora I Dora II Dora II Leangen Travbane Leangen Travbane botanisk hage botanisk hage Lade idrettsplass Lade idrettsplass Autronica- hallen Autronica- hallen Finnstien Finnstien Ranheim idrettsplass Ranheim idrettsplass samfunnshus samfunnshus NGU NGU Lade krk Lade krk City Lade City Lade REMA REMA KBS- Senteret KBS- Senteret IKEA IKEA Lademoen kpl. Lademoen kpl. Lademoen krk Lademoen krk Eli plass Eli plass Bakke kirke Bakke kirke Solsiden Solsiden Østbyen off. serv.ktr. Østbyen off. serv.ktr. Brannstasjon Øst Brannstasjon Øst NRK NRK Strindheim arb.krk Strindheim arb.krk Valentinlyst butikksenter Valentinlyst butikksenter Rosendal teater Rosendal teater Næringsmiddel- kontrollen Næringsmiddel- kontrollen tennis- baner tennis- baner tennisbane tennisbane kunstisbane kunstisbane Omkjøringsveien Omkjøringsveien Ranheim kirke Ranheim kirke Landbruks- senteret, Tunga Landbruks- senteret, Tunga Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Trondheim Kretsfengsel Trondheim Kretsfengsel Statoil Statoil Strindheim Hageby Strindheim Hageby Camilla Colletts plass Camilla Colletts plass Myra Myra Nidar Nidar Singsaker Studenterhjem og Sommerhotell Singsaker Studenterhjem og Sommerhotell Berg arbeidskrk Berg arbeidskrk J O N S V A N N S V E I E N J O N S V A N N S V E I E H Ø G S KO H Ø G S K E I D S VOLLS G E I D S VOLLS G ST I KLESTADVN ST I KLESTADVN M ASKI NI ST G T M ASKI NI ST G T J A R LEVEI EN J A R LEVEI EN I NNHERRED- SV EI E N I NNHERRED- SV EI E N AVNE G A T A VNE G A T A S KI P P E R G T S KI P P E R G T STADSI NG. DAHLS GT STADSI NG. DAHLS GT N O N N E GA T A N O N N E GA T A FE ST NI N G S G T FE ST NI N G S G T TYHOLTVEI EN TYHOLTVEI EN TYHOLTV EI EN TYHOLTV EI EN TYHOLTVN TYHOLTVN H E N R I K M A T H I E S E N S V H E N R I K M A T H I E S E N S V TUNGASLETTA TUNGASLETTA S I G U R D J ORSALFA R S V S I G U R D J ORSALFA R S O T T O N I E L SENS VEG O T T O N I E L SENS VEG N E RM A R K A N E RM A R K A I NS VEG NS VEG K O N G Ø Y S T E I N S V E G K O N G Ø Y S T E I N S V E G ALD YSTGA ARDS V EG ALD YSTGA ARDS V EG PAUL FJERMSTA D S V PAUL FJERMSTA D S V BRØSET - V E G E N BRØSET - V E G E N Y R K E SS K O L E V N Y R K E SS K O L E V N T H O N I N G O W ES E N S G T H O N I N G O W ES E N S G R A N H EI M S VEGEN R A N H EI M S VEGEN P E R SA U N V E G E N P E R SA U N V E G E N F ERN AN D A N I S SE N S V F ERN AN D A N I S SE N S V P ERSAUNVEGEN P ERSAUNVEGEN L E A N GEN A L L É L E A N GEN A L L É I N N HERRED SVEI EN I N N HERRED SVEI EN H A A K O N V I I G A T E H A A K O N V I I G A T E BROMSTAD- VEGE N BROMSTAD- VEGE N B RO MSTADVEGEN B RO MSTADVEGEN M ELLOMVN M ELLOMVN L ADE ALLÉ L ADE ALLÉ HAAKON VI I GATE HAAKON VI I GATE OLAV ENG E L - BREK T S S O N S ALLÉ OLAV ENG E L - BREK T S S O N S ALLÉ RANHEI MSVEGEN RANHEI MSVEGEN P R E S T H U S V N P R E S T H U S V N J A K OB S L I V E G E N J A K OB S L I V E G E N HØRLØCKS VE G HØRLØCKS VE G H Ø R L Ø C K S V E G H Ø R L Ø C K S V E G G R I L S T A D V N G R I L S T A D V N S VERRE SVENDSE N S V S VERRE SVENDSE N S V RANHEI MSVEG E N RANHEI MSVEG E N P EDER MYHRES V E G P EDER MYHRES V E G LADE ALLÉ LADE ALLÉ I NN HE R R E D S V N I NN HE R R E D S V N V I K E LV V V I K E LV V Trondheim Vandrerhjem Trondheim Vandrerhjem Hurtigruta Hurtigruta Sponhuset Sponhuset Tyholttårnet Tyholttårnet Ringve museum Ringve museum Nordafjeldske Skolemuseum Nordafjeldske Skolemuseum Kristiansten festning Kristiansten festning Korsvika Korsvika Djupvika Djupvika Tindveden Tindveden Ringvebukta Ringvebukta Devlebukta Devlebukta Smedstua Smedstua Rotvoll bukta Rotvoll bukta Leangen idretts- anlegg / ishall Leangen idretts- anlegg / ishall Charlotten- lundhallen Charlotten- lundhallen Hansbakkfjæra Hansbakkfjæra Tangen Tangen Væresholmen Væresholmen Væresbukta Væresbukta Ranheim bydelsmuseum Ranheim bydelsmuseum Hitratangen Hitratangen e I 1984 utarbeidet Trondheim kommune forslag til disposisjonsplan for friområ- dene ved sjøen på Lade. Et av målene var å skape muligheter for en sti langs sjøen og med det en forbindelseslinje mellom badeområdene. Opparbeidingen av stien startet i 1989 ved hjelp av statlige tilskudd gjennom Miljøpakke Trondheim. I dag går stien sammenhengende fra Ladehammeren til Grilstadfjæra. Stien er planlagt å gå ut til Være, men det mangler fortsatt noen strekninger. Da kan fort- auene langs veien brukes. Ladestien byr på naturopplevelser i et av de mest attraktive områdene av Trondheim. Navn som Tindveden og Ringve (ringved = rognskog) vitner om at Ladehalvøya har vært skogbevokst i eldre tid. Plantelivet er vekslende med flere botaniske sjeldenheter som eksem- pel Norsk Timian og Kryptimian. Området er vernemessig interessant. Stien går gjennom fjell og løsmasser av svært forskjellig karakter. Her er bergarter som har sin opprinnelse 450 millioner år tilbake i tid og løsmasser dannet på slutten av siste istid for om lag 10.000 år siden. De mange fine vikene langs stien er et resultat av at havet på slutten av siste istid stod 175 meter høyere enn i dag. Leire avsatt på havbunnen ligger i fors- enkninger flere steder. Etter hvert når isdekket forsvant hevet landet seg. Havet vasket i strandkanten og flyttet mye av leiren ut på bun- nen av dagens fjord. Det slipte også stein og blokker som lig- ger igjen i vikene i dag. Stien byr på den aller tidligste våropplevelsen i Trondheim. Allerede i februar blomstrer selja med sine "kattlabber". Gråor og hassel viser også tydelige vårtegn. I mars og april følger flere blomsterplanter etter, mens snøen ennå kan ligge meterhøy andre steder i byen. På hver sin haug i landskapet ved Ladestien ligger Lade gård, Ringve gård og Østmarka gård i et småkollete terreng som varierer fra 2,5 til 70 meter over havet. Fra hver av går- dene er det vid utsikt utover sjøen. Langs Ladestien, blant annet oppe ved Kjerringberget, ligger flere krigsminner: rester etter underjordiske huler, fundament for kanonoppstillinger og løpeganger. Ved Østmarksbukta er en hule sprengt ut 100 meter inn i fjellet. Også i tidligere tider var Lade stedet hvor folk gjerne spaserte om søndagene. Her kunne de lytte til de første trekkfugl-tonene og følge våronna på de vide jordene ved går- dene. I dag er jordene skrumpet inn som følge av boligbygging. Men ennå finnes spor der vi kan skimte fortiden. God tur ! Trondheim bydrift, Veg, idrett, park og skog Ladejarlene (Jarl = fornem mann, fyrste) Kort tid før 900 etablerer en jarleætt fra Hålogaland seg på Lade. Lade gård blir et politisk maktsentrum med hedensk kultus. Den utgjør et jarleherre-dømme i Trøndelag. Det heter at Harald Hårfagre lot Lade gård bygges ut som kongsgård. Sammen med en jarl slo de ut småkongene i de åtte Trøndelags-fylkene. I neste generasjon begynner ladejarlenes storhetstid. Sigurd Håkonsson sitter trygt på Lade i mange år og er den virkelige makthav- eren i fylket. Det antas at ladejarlene bidro til å samle så mange funksjoner på Lade at området ble et markedssentrum. Ladejarlene tok gård- snavnet hladir, som betyr lasteplass. Dette tar historikere som et tegn på at det ble drevet markedshandel på stedet. Skip med varer som fisk, korn og pelsverk strømmet antakeligvis inn til Lade. Historikere forestiller seg at lade- jarlene hadde permanent flåte, og at denne hadde fast stasjon i en av buktene rundt Ladehammeren. På ladejarlenes tid kunne nok større hærsamlinger samles her. Lade antas ikke å være bebodd av folk med høyere status før ladejarlenes tid. I området som omkranser Ladestien var det nok for over tusen år siden både blotfester og tingsam- linger. Lade var et kultsted, og fortsatte å være det inntil kristendommen ble innført i Norge. Lade gård Fra tidlig middelalder var Lade gård trøn- dernes sentrum og regnet som en helligdom. Her var hov (hedensk tempel) og handelssen- trum. Fjorden lå på den tiden om lag seks til ti meter høyere enn i dag og Lade hadde da to havner. En ved Ladebekkens utløp og en i Korsvika. Olav den hellige gjorde gården om til konge- gods. Senere ble gården lagt under Bakke kloster. Etter reformasjonen på 1500-tallet ble den igjen et krongods. Senere ble den makeskiftet mot eiendommer på Jylland. Deretter var Caspar Schøller eier etter å ha skaffet seg nesten hele Ladehalvøya. På slut- ten av 1600-tallet rev daværende eier ned bygningene på Lade gård. Han bygde et totuns anlegg med en staselig hovedbygning og to tjenestebygninger. I 1811 bygde Hilmar Meincke en lystgård der. Han rev de gamle bygningene og reiste et storslagent gårdsanlegg med to tun. Eieren før ham hadde solgt store deler av Lade til kjøpmenn i byen som ville skaffe seg lyststed- er. Noe av denne tradisjonen levde videre på begynnelsen av 1900-tallet. I 1917 kjøpte Trondheim kommune gården. Våningshuset ble en tid brukt som kommunale boliger. I krigsårene ble en del av jordarealet tatt til militæranlegg. Senere flyttet Trondheim lær- erhøgskole og Sosialhøgskolen inn. Før den ble restaurert i 1960, var det planer om å rive den. I dag er gården i privat eie. Professor Sverre Pedersen planla bebyggelsen på Lade i 1930-årene. Han la stor vekt på at daldraget ned mot Korsvika ikke skulle stenge for utsikten mot Lade kirke. Det pene grøntarealet fra Lade gård ned mot bade- plassen i Korsvika er i dag synlig, og kan også sees både fra Korsvik allé og Olav Engelbrektsons allé. Lade kirke Lade kirke ble bygd omkring 1200. Både folk fra Strinda, Malvik og fra fjordens nordside sognet hit. Kirken var etter grenseutvidelsen av Trondheim i 1952 havnet innenfor bygrensen, men var fremdeles soknekirke for Lade menighet i Strinda. I 1970 ble de gamle soknegrensene mellom gamle Strinda og Trondheim revidert. Ladehammeren Korsvika og Kjerringberget Ladehammeren inneholder i dag et rensean- legg for deler av byens kloakk. Toppen av Ladehammeren ligger omlag 70 meter over havet, og i sagatiden fungerte den antakelig som et vardefjell. Rundt Ladehammeren trakk baglerne storskip under sitt sjøtokt i 1197. I løpet av 1920-årene utviklet det seg tettsted- er både på Ladehammeren og i Korsvika. Under 2. verdenskrig satte tyskerne i gang byggingen av et marineverft i havna ved Ladehammmeren. Det bestod av verksteder, hus og lagre som delvis ble sprengt inn i fjel- let i Ladehammeren. Under jordens overflate ligger det her et stort antall krigsminner i form av bunkere og tunneler. Antiluftskyts ble også satt opp på Ladehammeren. Ladebekken renner ut i fjorden ved Ladehammeren. Dens kilde er i Moholt- Ebergområdet. Bekken forårsaket i 1944 et leirras (Laderaset) som ødela store deler av bebyggelsen i Lade allé. Sikkerhetsopplæringen - Nutec Midnor-holder til på Ladehammeren og leverer sikkerhets- og beredskapsopplæring innen ledelse, brann og førstehjelp og sjøredning for offshore, maritim og landbasert virksomhet. De betjen- er om lag 3000 kursdeltakere hvert år. I anlegget er det flåter, livbåter og Mann-Over- Bord-båter. Fra Kjerringberget er det panoramautsikt over Trondheim sentrum. Herfra ser en rett ned på Korsvika og til venstre ligger Ladehammeren. Navnet Kjerringberget skal komme av at Olav den hellige forvandlet en trollkjerring til stein der. Det bratte berget beskyttet sammen med Ladehammeren Korsvika som havn antakelig helt fra 800-tal- let av. I Korsvika gikk også folk fra fjordens nordside i land når de skulle til Lade kirke. Her var det også i sin tid et gjestgiveri. I Korsvika er det grunnmur etter et krutthus. Her ligger også en gravhaug. Fjellklatrere bruker i dag Kjerringberget som treningsfelt. Biologi fra Ladehammeren til Kjerrringberget. Nede ved sjøen ved Ladehammeren er det en blanding av forskjellige ugressarter. Disse vokser på tørrbakkevegetasjon med et tynt jordlag. Her blomstrer det tidlig, og blomstrer raskt av. På selve Ladehammeren vokser det mye hassel og lønn. Dette som følge av gun- stig lokalklimatiske forhold i lisidene mot øst og vest. På bergene i Korsvika vokser mange forvilla hageplanter. På knausene her finnes blant annet timian, vårrublom, fjellrapp og fjell- mare. På selve Kjerringberget vokser det mye kryptimian. Det heter seg at Leiv Eiriksson tok med seg denne planten fra Lade til Island til hjelp mot skallebank. Norges geologiske undersøkelsers anlegg. Ytterst på Østmarkneset ligger et kaianlegg. Bygningene har vært brukt av Norges geolo- giske undersøkelser (NGU). I 2006 ble området regulert og sikret som friområde. Bygninger skal rives og området settes i stand. Her nede har NGU to plakater med geologisk orientering om Trondheimsfjorden og grønnstein. Østmarka gård Østmarka gård med Spandet og Moen ble utskilt fra Lade i 1851. I 1914 solgte daværende eier gården til Trondheim og Nordre og Søndre Trondhjems amter for å gi tomt til Østmarka sykehus. Gårdanlegget ble kort tid etter revet. Det lå omtrent der punkthusene på Østmarkneset står i dag. Østmarkjordet er særlig vakkert og interessant landskapsrom. Det viser sammenhengen mel- lom Ringve gård og strandområdene. Jordet er en av de siste restene etter det opprin- nelige kulturlandskapet på Lade. Landskapet visualiserer historien om det jordbrukslandskapet som var her. Under Østmarka gård lå husmannsplassen Festberget med båtstø like vest for Tindveden. Her står i dag bautaen over Elen og Peter Lie. Ekteparet bodde her fra 1861. De livnærte seg som fiskere. Fra Festberget utførte de mange redningsdåder på fjorden. Det hevdes at de til sammen red- det 53 mennesker. 1 cm på kartet er 150 meter i terrenget Kartgrunnlag: “Trondheimskartet” utgitt i 2006 av eMap as 1:15.000 Map Scale Målestokk 0 m 1 km Trondheim Kommune Trondheim Kommune Ladestien $ / Badeplass Planlagt sti Ladestien e Naturiststrand Avstandsmerke Lengde mellom avstandsmerkene Parkering – Informasjonstavle ± Museum, Severdighet ¨ Jernaldergravplass Drosjeholdeplass Pilegrimsleden Handicapvennlig anlegg Bussholdeplass Ê 1 km 1 km Ladestien Tegn- og symbolforklaring Utgiverinfo Trondheim Bydrift Veg, idrett, park og skog 7004 Trondheim Tlf: 72 54 63 50 Faks: 72 54 63 51 e-post: [email protected] Utgitt i 2007 Produsert av: eMap as Verftsgata 4, 7014 Trondheim Tlf: 73 87 38 80 Faks: 73 87 38 99 e-post: [email protected] www .emap.no Opplag: 20.000 eksemplarer Trykk: Grytting as Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 1