· La\•adekkene ble tært bort i stor utstrekning, likesla de underliggende lag av undstein, skifer og kalkstein, d urberget kom ... skog.iser. Lagene Jigger slik at de \'ender

, ...... l\tnorlhs~

RINGERIKE 1950-51

UTGITl AV

RINGERIKES UNGDOMSLAG

OG RINGERIKES MUSEUM

"' ELLEN H,HS

HARALO VIBE BJARNE VIDAR

Omslag: Madonnaen i Bøn.snes kirke.

E. M. Solheim: Madonnaen p.A Bønsnes .. Profeuor \Veren1kiold: Hvordnn Ringerike ble til.. Fr. Schonder: Svarte blad av finnenes saga .. H•V-: Litt historikk om kjerka på Bønsnestangen og dens

in\•en1ar ........................................... 10 J .G.: Trulsp4Hpnen 12

0 . S. John.ren : Utflyttere forteller gammelt fra Ringerike .. IJ J . A. Samuelttn: Presterud på Holleia ... 16 J_ A. Samuelien: Uppjaga folk .. . 17 E. S .: Den gamle almanakk forteller .. . ...... 17 J. B. Grønli: Brågsmølla . . .... 20 E. M. Solheim : Gutten og elva. . . .. 20 Ellen Hol,: Karen . · 2J Han, John.srud Huldrehistorier fra Krokskogen .... , 24 Hon1 John.srud : Bygde-originaler. . . 25 Klokker Syver Olsen, Tyristrand. . , 26 Kor! Wenner : KjerstibrAtaskjæret i Steinsfjorden .. . .. • 27 Alf Wtnntr: Ei vise om klededrakt og skikk i gamle dager 27 Thor Thor,en: Hedersbudeia på VikerfJellet . , 28 Joh1. Bye: ad <By. g.Ard i Hole.. . 29

RINGERtKE

Det.er natteskumt herinne. Se der skimter vi Madonna med sin gudc$Ønn pl fangetsitte taus og trist ogventeri sittkor. Venter vel pl hyrdeflokken som skal komme

og forkynne at n1 sA de hlmlen Apen - hørte englehæren

synge over vide beitesm1rker - A, sA langt som

jordarekker, forall\'erden1 trøttesjeler: Fred pl jord.

Men det kommeringenhyrder,nei, og englesang i natta, ingen Vise ifra Østen med sin røkelse og myrra 1tigerinnpAslrbrentfot. l ngenkjertcrbrennerstille-åduhe\lige

gu<Umor kan vel minnes andre tider her i Bøn1ne1-

helligdommen. Andreslekter-pilgrimsgangen opptil

Hellig Olavs kiste, trøttesinnogkrankekropperforAfinne helsebot.

Ja, hu minnes- minnes pilegrlmsflokkens glade sang; Ave Maria. Vårens liv langs fjord og strender sang sitt

ave med og rørte hennes moderhjerte mildt. Men n!i kløkker det i tArnet - stille barn, nå

er det midnatt. NA VArherre ser i nAde til 1in frysende Madonna, b\Aser liv i morken tre1kurd-sc nå rødmer

kinn og hender og i gullglans gir de begge ned fra koret leitogstilt.

Elling M. Solheim.

R I NG ERIKE

en historie gjennom millioner av år,

-1,,,.,/,, .... "l /1,.,.,. "1/1,., .. ,/; .. /J.

Som navnet sier, har Ringerike engang vært et eget rike, og det er rimelig nok, det er en naturlig enhet, et fru ktbart lavland med gode grenser, høye skogmarker på alle sider, men allikevel med lell framkomst til nabobygdene i syd, vest og nord Høyden over havet er ikke 1tor: Ringerike skri.ner fra Tyrifjorden (63 m. o. h) oppover mot nord: Randsfjorden ligger 132 m.o. h., Sperillen 150 m.o.h.

Asene omkring nlr opp i 701 m. i øst, i Ring­kol\en; I Finnemarka 705 m"og i Holleia i vest er Klomshue 610 m. Asene i øst er alt i alt noksl, jev~ oppi, med stupb1111te berg ned mot fjorden , Finnemarka er liketom en svær bred slte, og i vest skrlner lssidene jevnt oppover. I mellom disse skogsmarkene ligger sl bygda, med 1\01"1! sandmoer i midten, men fine gren• derutenom,ogen rekkesmA, men bratte åser i den østre delen. Oisseglr nesten nord-syd,

Diøe motsetninger har sin egentlige grunn i den geologiske bygning, som er forskjellig ut­viklet i de ulike deler av omridet. Landets form bestemmes av geologien, av materialet, av den ml te de forskjellige deler er satt sammen pl, og sA, hvorledes historien har vært, det er tau bort noe, føyet til noe annet i tidens løp, til resultatet er blit det vi ni !ieT.

Vi kan skille ut 4 ledd I bygningen, av for­skjellig alder: urbcrget. hard grlstein som lig­ger I bunnen ; derover kambro-silur, ka lkstein og skifer, opprinnelig avsatt i havet, omkring 2000metertykke lag; derover sandstein;såerup­tlvbergarter, som er kommet f111m smeltet, granitt I Finnemarka, lavabenker pl Kroksko­gen, elter rohmbeporfyr. Disse bergarter er fra permisk tid. Dette var materialet , hvorledes er det hele oppbygget? Vi ml se pl den historiske

~::~~i:gu~! : !":~;~;;~ je~!l;o; : :::1:: nes historie.

. Urberget eller grunnfjellet har engang ligget 1 dagen over fH tlandene. Der har nok vært fjell og daler, men etter hvert er hele landet blit t tauet ned av frost og vann til en jevn slette, øde og trist. SA er landet sunket under

hav, og pl sjøbunnen har det da samlet seg sand og leir, og dertil skall av alskens 1jlidyr som bygger seg hus av kalk; sniler, muslinger, krepsdyr o.s.v. Disse skall finnes oppbevart i berget som fossiler, ofte bare avtrykk. Sto~ masser av forsteninger finnes f.eks. ytterst pl Rytteråker-odden, det er et sjødyr som kalles Pentamerus. I tidens løp vekslet avsetninger 1v

slam og leir med tider da det levet sl mange skalldyr pl bunnen at det ble dannet hele kalk­lag, slledes veks!er Jag av leirskifermed lag1v kalkstein. Man kan se av fol"Steiningene hvor­ledes livet i sjøen etterhvert har forandret seg. Noen former dør ut, andre kommer i sleden. Omsider blir sjøen grunnere, og syn('!; tilslutt å være oppll)St i nate strandsjøer. Her ble a\'· satt sand i massevis, som nå danner tykke l1g av sandstein, vel kjent som RingeriksheJler. I den undre del av sandsteins-avdelingen fant professor Johan Kiær en mengde forsteimnger, ml.'$\ av panserrisk, men også av andre dyr, en slags 1j6-1korpioner. Det var like vest for Kroksund.

Detkomnåenuroligtid: jordskorpaslosprek­ker, en svær fje llkjede ble foldet opp lang1 etter Norges vestkyst. Virkningene kom helt til vårtomride: de løsere lag, kalkstein og leir­skifer, ble lagt i folder og skrukker, sJ, lagene noen steder ble satt på hØykant, foldene g6r i

det hele NNO til SSV. Det solide urbergsgulv under ble ikke foldet,

og heller ikke den svære stive plate av sand· stein ovenpå - den sprakk opp i flak som ble skjøvet framover.

I lange tider ble nå landet utsatt for f~t og regn, og ble Igjen tæret ned til en noen• lunde jevn slette.

Sl skjedde de t store katastrofer med f111 m· brudd av vulkanske bergarter. Enorme masser av smeltet stein - Java - $trømmet utover landet og dekket det vidt og bredt. Geologene kan skjelne mel\om en hel rekke Javabenker, den ene oppi den andre. De eldste var mørke basalter , sl kom de lysere bergarter, rhombe­porfyrer, Oiue lavaer kalles sA fordi de har

RINGERIKE

rhombe-formetelysefeltspatkrystallerien fin • kornet mørkeregrunnmasse-likesom fleske­bitenei enspekep,ølse. I friskebrudd er berg­arten gri, men den forvitrer gulbrun, eller rød· brun Brøgger og hans medarbeidere har talt opp en hel del forskjellige porfyrbenker med noe forskjellig utseende, i Krokskogen er det skilt ut Il forskjelligetyper. Innimellom lava• benkene kan man flere steder se lag av vul• kanskaskeogsmbtein,delteertydeligiskjær­ingen ved Skaret og nordover.

Mens de svære lavamasser ble gydt utover overflaten.arbeidetdetsegoppmasseravsmel• tet stein 50m ikke kom opp i dagen. men sh\•net mm jordskorpa 50m store kakeformede klumper - 50m granittma!;S1vet i Fmnemarka. Grunn-

Soknedalen. og har slept med seg sand og grus, .så har sjøen gitt langt innover hele bygda, og på bunnen er det samlet sand og leir - det er den dyrkete jord i Ringerike

Delte var his1orien i kort utdrag. Vi flr d se på resultatene.

Vest for Tyrifjorden strekker urbergsplaten seg oppovermot Holleia,og mot nord til fjel­let vest for Sperillen. Opp for Tyristranda kan en tydelig se urbergs-flaten, det gamle gulv for de kambro-siluriske bergarter !IOm her er hell !Jernet. Urbergs-overflaten er jevn i det store og hele, men det er mange sml trange og bratte daler.som følgersprekkeretninger i berget. En særdelet påfallende sprekkedal gir nord-syd etter Sokna og nord•igJennom Strømsodd-bygda

G eoløgtslr '!r,uf /,,ur.I-' .!Jj'dl'a,rd,n ai, r,,f'/4/fgc l lra"fc( .HOtrefou .

fjellet,urbergsgulvet,sprakkoppilangeflak som ble uregelmessig hevet og senket og stil• Jet på skd. Hovedretningen for sprekkene er i \'Art område NNO-SSV.

SAIAJandetigjenimillioneravArutsanfor tidens tann. La\•adekkene ble tært bort i stor utstrekning, likesla de underliggende lag av undstein, skifer og kalkstein, d urberget kom fram I dagen. Dypbergartene som var stivnet nede i jorden, bles!,, A si gravet fram.

SA kom istiden - en svær innlandsis dekket hele Norden. Den seg utover til alle kanter, førte mOO seg alt rørlig gods - jordsmonn og grus og stein, og skrapte berget reint.

Men i senere tid da isen tinte vekk igjen, etterlotdensegettyntdekkeavsteinoggrus ogjord,!IOm n6dannergrunnenover1toredeler av landet - alle sm6gArder og plasser og setre I 1koglandet'harsinejordlappcrp:lslik morene­grus. Men mangestederg.irbergetheltnakf!nt fram idagen,ellerbaredekketavmose-der er ikke cstaurbonn•.

Storo isbreer har gravet ut dalene. gjort dem bAd<! dypere og bredere. Breer er kommf!t ut fra Randsfjorden og fr,1 Sperillen, iiked. fra

og fortsener i Vidalen og går sA tvers over Bf!gnadalen. En annf!n påfallende bein sprek­kedal 1kjrerer over f!n halvøy med Asen Ram­berget lengst NV ved Sperillen. Soknedalen og Ådalen er gravet ned I urberget, Randsfjorden. likesom Tyrifjorden, langs grensen mellom ur­berg og de løsere lag, kambrosiluren, men i den vestre del av Ringerikes lavland er det faste berg dekket av sand og leir. I Øst, fra Haugsbygd, strekker lange Aser seg sydover, det er kalklagene som stAr fram som ribber. De er tørre og ufruktbare, og ligger .am ubygde skog.iser. Lagene Jigger slik at de \'ender bratt­kantf!n vestover - sAsom Lore-Asen. Her er en tykk og temmelig ren kalkbenk, 50m g.ir ut i odden ved Rytter.iker, penttimerusk.alken

Høylandet i syd, Finnemarka, høror jo ikke til Ringerike, men vi m.l, ta med litt allikevel. Her er som nevnt en 5\/ær granittmasse. !IOm er bl itt presset fram smeltet og gloende, sA varm at skiferen omkring er blitt ha rdbrent. Skifer og kalkstein ligger som en ring utenom granitten.

Høylandet i øst er lavamarkene, .am falle r av i braue ~tup mol Tyrifj orden, trinvis over

de fon kjellige benker, som er ser ved Homle­dal Nede ved fjorden kommer silur-berg­artene fram, skifer og kalkstein, men fra Ness og nordover erdersandstein,som flere s teder blir brutt til heller. Sandsteinen rekker som nevnt såvidt over Kroksund.

Lavamarkene er i det hele nokså flate oppå - di ser det ut pl avstand, men forsoker en igJ.motøst,nppdagerensnartatdetharsine vansker. Asmarken er gjennomfuret av trange, beine daler, med tverbral\esider, i bunnen er detmyrellersmale tjern.ellerogsJ.steinroyser. Det er sprekkesoner, hvor berget er løsnet pa gninnavforskyvningerilandplaten.ogsåer deløsbnittesteinstykkerb!itt fjernetavisen, som akte utover i samme retning - nord-syd. En slik sprekk gJ.r langs ostsiden av Gyri­haugen og uteller Store Lommas trange dal. og sender en gren over til Trehorningen og By­vann; en annen gåroverOretjern, og den tyde­ligste fra Krokkleiva gjer.nom Tjagli-dalen og helt syd i Asker. Men der er mangeandre ­nordenfor Hornleda! kommer den ene sprekke. dalennedfranordetterdenandre. Ja selve vestranden a,• platJ.et, nord for Nes, folger en slik sprekk i berget. Oppll porfyr-bene er det litejordoglitenbebyggelse-opprinneligbare setre.senere finneplasserogsmJ.bruk.

Oppe i kanten av lavaplatAet er det et inn­hakk,herliggergirdenStuvdalmedfinegTOnne jorderogvakkerl0vskog - enoasei ødemar­ken. Her er det et lite område med kalkstein og skallberg, midt blant de hårde og ufrukt­b.arebergarter. Høyere oppe er det Javabenker, nedenfor i lia hard sandstein. Slik bestemmes jordbunnenogbebyggelsenavundergrunnen.

Tyrifjordensdannelsestirogsåi tydeligum­memheng med den geologiske bygning. Den gamle urberg-overflate skrlr,ner ned mot syd­ost,hererdenoverleireta,•løserelagavskifer og kalk, som er blill gravd ut; motøst kunne lavadekkene stA imot nedbry tningen. Omrlldet med løsere bergarter er blitt splittet i to gre­ner av den harde granittklump i Finnemarka - Tyri fjorden har derfor to armer mot syd.

Professor J ohan Kiær har loddet opp Tyri­fjorden. Det vise r seg a t det er en tydelig dyp renne, nesten 300 m. dyp, som gir i en bue -den begynner nordvest mellom Tyristranna og munningen av Storelva. og svinger mot sydost inn gjennom Holsfjorden. Dyprenna er flat i bunnen, omkr. 250 m.; fjordarmen i syvest, mot

RINGER IKE

Vikersund,er grunn. likeså Steinsfjorden,under 50 m. Steinsfjorden islegges tidlig. dyprennen sent. Den dype renne er utgra\'et av istideru bre; at bunnen er så flat , skyldes nok utfylling av leir og sand.

Det er åpenbart 111 den gamle dal har fort­satt ned gjennom Lier SteinsfJorden har mangt grunne \'iker, likeså den østre dela\' Hole.det viserat fjorden er blitt demmet opp. lfrordan ernådetgåttfor seg?

Det er fremdeles istidens breer som Ur skylden. Storisen $Om hadde dekket hele Jan• det,tinteetterhllndenvekk.menisrandengjordt holdt nere steder, som nå er merket \'ed stort oppfyllinger av sand. Sanden ligger lagdelt­det viser at den er av1>att i sjocn. Isen hadde tynget ned hele landplaten, og ettersom bretn smeltet vekk. fulgte sjden etter. Breeh•ene tr alltid fulle av grus og leir. de la fra seg sitt materiale foran isfronten, i sjocn. som s1·ætt sand-øyrer. En rekketrinnermarkertvedshke randdannelseri Eiker og Lier. Holsfjordenstcn• ges mot syd av en \"eldig sandfylling i Sylling. Så tinte isen vekk videre nordover. men gjorde holdt i lengre tid \"ed sydenden av Randsljord og Sperillen. sjocn fulgteetter. Her ble det lagt op1> ,,eldige grusbanker. det er Eggemoen Ot: moene ved Hen.

Hele lavlandet i Ringerikestoddaundervann. sJøen gikk inn gJennom to sund. O\"er Modum og over Lier. og nådde opp i en hoyde al" om· kring 180 m. Vannet har vært koldt og bnkt. med fattig dyreliv

Ettel"$0m landplaten ble fri forlasten a,· 15'11. lettetdensegiværet.landetsteg.utlopetgjtn· nom Lierdalen ble stengt.

Det er funnet skjella\' muslinger og sniler mange steder på Ringerike, flere i en hoyde•1

•

ca. 120 m.: blllskjell og strandsniler i sandtak

~fi ~~r~rs~,:~::jø~i::_k I ~~~1:,~:~~:;::t~~

erdetmangestedertydeligeskrenteruttskJrne

a,•D~r•:: 0;: !~enn~n:;r gravd materiale ut f~

de høyere terrasser og lagt opp grus og sand 1

lavere nivller. Randse\va går i en mengdeS\'111" ger, likesA Storelva. Denne har skiftet hip flett

~:::;~• ~::;a~;r~~r~:~, 1~!~re:~e~;e~e~elt:

veldings,•ingliggernåsom en myrifurum.';"' Lamyra. Det er ikke så fælt mange Ar ,i c; elva skar gjennom en tunge nær grensen me·

RIN G ERIKE

lom Hole og Norderhov. SA legger elva opp en lang, flat tunge i fjorden.

Sokna forsøker seg pi samme milte, men har mindre makt. - En havarm har nok gitt gjen­nom Soknedalen, her er dyrkete sletter omkring Lunde, og store aandmoer opp gjennom dalen til forbl Sognevannet, videre nordover ligger endel girder i morenedekkede lier, Strpmsodd. Her nord er vel ogd. den høyest liggende gird i Ringerike fogderi, Øvre Tunga, 479 m.o.h.

Sperillen ligger ikke høyere enn at sjøen kunne ha nidd inn der - 150 m. o. h. - men da havet stod d, høyt, og høyere enda, li is­breen der. Den har etterlatt seg steinblandet jord, morene; her ligger gårdene langs etter Sperillen, men lange strekninger er ubebodd, fordi fjellsiden stuper for bratt ned mot van­net. Lengst nord ved Sperillen gir en eiendom­melig senkning over mot Randsfjorden, med Bjonevatna. Store flate delta-strekninger finnes ogsi i nordenden av Sperillen.

Jordbunnen er ogd. et produkt av den geo­logiske utvikling. I de lavere strøk, pi flate marker, er det leir, avsatt I sjøen eller i brakk-

vann og blandet med skifersmulder. Etter at bøndene lærte i drenere markene, er disse leir­sletter blitt dyrket i stadig større utstrekning. Oppe l høyereliggende bakker er jordbunnen fortv1tret skifergrus og grunnmorene. Haugs­bygd Jigger for størstedelen over det gamle havnivl. her er jordbunnen ogsi grunn-morene pi skalberg. I kalkisene er det tjlrt og ufrukt­bart, ofte kommer berget like opp i dagen. Sand­moene er nesten ubebodde - de brer seg i nord. Men det er ogd. $.1.ndmoer midt i bygda - det er som nevnt gamle fyllinger som Storelva har lagt opp: Helgelandsmoen. Hvalsmoen er ogd. dannet pi $.amme vis, høyere oppe ved Rands• elva.

SAledes blir selve Ringerike delt opp i flere bygder - utenom er det skog!Widder, midt i •rikeh ufruktbare furumoer.

Skogen strekker seg vidt og bredt utover bygdene, skogbare høyder finnes nok lengst i nordvest i Holleia og pi begge sider av øvre Soknedalen, men virkelig fjell er det bare i landet vest for Sperillen, Vikerfjellet, med top­pen Gyranfisen 11 72m.

vo1.1rl·e b]aJ mv ~m1en s Siil!JJ<ilL

En IØrdagskvell I februar 1671 var tre finner pi veg oppover Lommedalen fra Bærums Verk. - Om den ene, Steffen Larsen, har vi ingen opplysninger. Delervel mulig at han harholdt til i 1trøket mellom Bærum og Ringerike, pi vestsiden av Byvann og Smivann hvor vi enni pi kartet finner bide SteHensberget og Stef­fenstjernet.

Nr. :Z i selskapet var Malis Eriksen. Etter ham harMatisplassen si ttnavn. Hanvarfødt i 1630 årene og ryddet antagelig MatisplaS!ll'n i 1660 Arene. Han var gift med en finnejente Lisbet Henriksdatter. Nr. 3 var Lars Monsen, $Onn av Mogens Andersen. cgamle Mons Finne~. gom p4 den tiden antagelig bodde I Dammersplassen.

Både Lars og Malis var fulle. Matis hadde hest og alede og en del varer for seg selv og noen for Mogens Andersen. - PA vegen opp­over Lommedalen røk Malis og Lars opp i en vold110m trette, begge dro kniver og de skulle

_I, 7,,./,;j ~,lj"•./n.

til i ryke ihop da en Jommedøling, ved navn Folkvard kom forbi og fikk skilt dem ad. Ha n tok Lars meg seg pi sleden sin opp til Haug gird hvor de tok inn for natten. Senere kom Malis og Steffen ogsi dit og Lars og Matis fortsaue sitt skjenneri. De gikk ut for i stelle med hestene og Jens Haug.mannen p4 girden, fulgte etter for 4 snakke dem tilrette. Utenfor møter han Lars $Om 1ier : cLa meg gi inn I J esu navn og 1kjule meg hos dere lnatb. Han vi lle gl inn men falt ummen utenfor og ble liggende. - De fikk ham inn og la ham pA gul­vet. - Matis som var dradd oppover etter slags-­mAlet kom tilbake utp4 natten. Da han fikk se Lars ligge der uten i røre seg. sa han: o:Gud bedre meg at jeg kom denne vegen idag. Og Gud bedre meg for min kone og mine smi barn•. Han ba Steffen om li stemme blodet pi Lars. Steffenvarkyndigoghanspurte: o:Hardu stuk­ket ham med mer enn ett sting?. Det vi11te ikke Malis og Steffen foretok seg ingenting.

Litt senere ,nudde Lars på seg og ba om noe l drikke. Da han hadde flu det la han seg på maven og Il urørlig til han døde.

Mati1 røm1e da Lars var dpd. Hans kone og smlbamahansbleigjenpåplassenenkorttid. Malis ble dpmt til dpden men de fikk aldri tak i ham.

Matisplauen ble noen lr senere bygslet av Seffrij Jacobsen Finne. Han opplyser i 1686 at han har bodd pl plassen i 12 lr og har finsk kone og 8 barn. Plaøen blir innført i cJorde­bogen• og senere i den første matrikelen under navnet Seffrij.

li. Fmnen Tomas Pedersen hadde aukillig på

samvittigheten da han ut på sommeren 1674 forsøkte l gjemme seg bort på Krokskogen. Hans 11ste bedrift før han kom til Ringerike og dro Inn på skauen var l bryte seg inn i Biri kirke hvor han fra et list skap stjal alter­kalken, a\terbegrene og lysestakene.

Det var mangel på tobakk som førte til at Tomu ble tatt et par uker etter at han var kommet til Krok$kogen. En lørdag kom det et kvinnfolkoppderhvorhan holdttil, hun hadde tobakk men Tomas hadde ingen penger. Han ga henne alterkalken og ba henne gl til Bra• gerne.ogselgedenfor2riksdalerog 1kaffe ham tobakk og et par sko. Kjerringa gikk av• 1ted men da hun kom ned i Lier ble hun redd, leverte kalken til noen jenter der og fortalte hvordan hun hadde fått tak i den. Det varte Ikke lenge fØr Tomas ble tatt og fikk den straff han fortjente. Men han rykket ogsl ut med hvem som hadde huset h1m i de ukene han hadde vært på Krokskogen. Det var ialt fire llykker, atlesammen hans landsmenn, som hadde hjulpet ham tiltrw.s for at de ganske sikkertviasteatdet var forbundet med streng 1traff l huse lpse finner. Den ene, Anders Sko­maker, hadde selv oppholdt seg ulovlig på Krok• skogen et lrs tld. Han ble Øyeblikkelig sau inn. De andre tre salt med lovlig hjemmel på plas­sene sine og de ble derfor ikke sa tt inn men fikk senere sin straff.

Det var tre Henrik'er som hadde huset ham. Den ene var Henrik Larsen. Han bodde an\age­lig pl den gamle plassen cHenrich J,'inne•, det nlværendeNisskinn, som han velogd kan ha ryddet da han kom fra Sverige ca. 1660. Han holdt til her på plauen i noen år men overlot

RINGERIK E

den til sin bror og dro til Sverige igjen i 1680. - Den andre Henrik'en som Tomas hadde bodd hos var Henrik Henriksen den yngre. Han \'U

sønn av cGamle Henrik• på Toresplassen og hadde 1elv ryddel en plas.$ antagelig i det samme strøket. Senere flyttet han til BærJm og i 1686 står han opp(Ørt i finnemanntallet der med finsk kone og 5 barn. Der sitter han pl storgården Stein og er en velstående og aktet mann.

Den tredje av Henrik'enc var Henrik Eschild­sen. Han finner vi i prestens manntall i 16&1 og 1666, og i 1686 mpter han pA tinget med bygselsseddel av 1665 og opplyser at han hit koneog4bam. - Hvilkenplasshan5a1tpier vanskelig å si. Det er den eneste finnepl.usen i Hole som i 1686 tilhprer kongen. Den haren skyld av 5 lisp. og er da en av de stønte plu-­sene. Sannsynligheten taler for at det har vært den gamle plassen cWolden• som må ha ligget i n~rheten av Toresplasscn og senere antagelig slått sammen med den. Det opplyses nemlig i matrikkelen av 1723 at Wolden ikke har noen oppsitter men drives av oppsiucren på Svirt• klend, det vil si Toresp\assen.

Pli Andersen Spålen var en finne som myn• dighetene hadde mye bråk med. Han Jatt an· lagelig med lovlig hjemmel på plassen i 1670-årene. Men han hadde ogd rykket inn pl seh~ Spålsetra og i 1684 blir han sammen med fin• nene på mange av de andre plassene dømt !il i fraflytte på grunn av høyst berettigede klager fra bygdefolket. - I manntallet fra 1686 opp­lyses det at han er flyuet til 5Ørkeda!en men han er ikke oppført I Aken-manntalleL Kan hadde nok gode grunner for ikke å møte pi noe ting for senere ble han henrellet pl Akers­hus, dømt for å ha brent skog og skamsklret hester og atskillig annet.

Om denne Pål fortelles det fra den tiden han ennå bodde i Spilen at han gravde ned kjer• ringa da hun dpde for det var så tungvint i fl likettilbygds.

IV. I 1660 kom finnekvinnen Karen NiJsdat1er

fra Norderhov til Kjpbenhavn og klaget til kon· gen over en rekke overgrep som hun og hennes mann Henrik SØrensen og andre finner hadde vært utsatt for fra privatpersoner og fra myn·

RI NGER IKE

dighetenes side. Hennes klager er for mange till refereres hermenetparav de mest hår­reisende kan det være av interesse å trekke frem,fordideviserhvorfullstendigutenretts­beskyttelse menigmann, og i enda høyere grad finnene, kunne være når øvrighetspersoner rot­tet seg sammen mot dem.

Karen klager først over forholdene i Vardal hvor hun og familien bodde før de kom til Ringerike. Fogden der pinte og plaget dem på alle tenkelige måter, stjal fra dem personlig ogsågjennomfingrenemedbygdefolketstyve­rier og revestreker mot finnene. En finne ble dreptutenatdetblegjortnoeforåsettefast morderen og da Henrik tok skritt til A få den skyldige for retten ble han grepet og lagt i jerni6uker.

På Ringerike ble det ikke bedre. Et års tid etter at de var kommet dit ble Henrik stukket av en mann fra bygda med 11 knivsting og Karen selv med 2. Da saken kom for retten vistedel seg at prokuratorMatiasSaxsom de haddeengasjerttilå føresaken,hadde cmisteb alle papirene. Utgangen på saken ble at Hen­rik igjen b!e lagt i jern og satt i over ett år. Karen slapp med noen dager.

Etter denne historien er det Karen reiser til Kjøbenhavn for å klage sin nød for kongen. Henrik slapp IØs da hun var reist men hjem-

met deres var plyndret for alt av verdi. 5 dager etter Karens hjemkomst kommer det to karer til gårds, de slo ihjel Henrik og mishandlet liket på det grusomste. Karen sendte øyeblik­kelig bud etter lensmannen. Han kjente mor­derne men foretok seg intet. Hennes klager til fogden førteikke til noe. Enden på det hele ble en parodi på en retlssak som førte til at den eneavmordernesomimellemtidenvar fengslet, ble dømt men innstillet til benådning. Den an­dre ble det ikke gjort noe for A få tak i, enda det var alminnelig kjent at han vanket nokså usjenert omkring i nabobygdene. De personer som så grovt hadde forsømt sine embedsplikter gikk heltfri.

N.l.rdenslagsovergrepmotfinnenekunnegå upåtalt hen skyldtes det at alle øvrighetsper• soner som haddebefatningmedsakenidefor­skjellige instanser var knyllet fast sammen med familie- og vennskapsbånd. De kunne fØle seg trygge hva de enn foretok seg og de holdt sin beskyttendehåndoverkjeltringersomdebrukte som redskap. Og så var det vel også det å fin­nene i alminnelighet ikke var videre velsette blant bygdens folk. De stod alene i et fremmed land,ikkebareutenvanligrettsbeskyttelsemen også uten den beskyttelse som gode naboer og sambygdinger all tid kan gi den som lider urett.

IO RINGERIKE

tm l,lslor,L om kjerka 1,å n .. ,.,nesh:mg en ,

Holeb119da er sagabygda framfor andre Ringe­riksbygder. De mange gravfunn og minnes­merker fra oldtid og middelalder vitner herom. Sagaen beretter stadig om begivenheter av

hillitorisk interesse som knytter seg til Bøm­mmongen og Otavskjerka der.

Kjerka er en mindre steinkjerke av den romanske type. og er uten prydelse av skulp­lun!ll art. Man tror at den skriver seg fra Hellig-Olav tid, men sannsynligst er at den er fra det 12. århundre, fra Olav Kyrre, tid . Den er Cn av de tre Jovekjerker som vi vet om på Østlandet. De to andre er Heddal kjerke I Vøldre, og Thomorkjerka pd Filefjeld, som Ikke eksisterer idag.

Historien beretter om en Olavkult1U her pA

Bønsnes, som bare Nidaros kunne oppvise maken til. Pilgrimskrda til Nidaros gikk over Bønsnes, beretter sagaen om.

KJerka på Bønsnes har opp gjennom tidene lidt samme skjebne som d. mange middelalder­ske kjerker. Herjet av brann ved lynild er in­venta r og selve kjerka ødelagt flere ganger. Det opprinnelige inventar er borte, og man vet intet om hvorledes interiøret d. ut den gang.

Ar 1680 ble kjerka satt i stand og interiøret ble restaurert, og slik som alt ser ut idag har det antagelig vært siden den tida. Kjerka selv virker middelaldersk. Interiøret er av stor intere$$1?. - Betagende vakkert og morsomt i malerisk henseende. De livlige farger pA inven­tar og treverk - det skymalte tak hvorunder fregatten S t. Nicolau.r henger, stAr herlig til de murpus.sede vegg('r. A være tilstede ved andakt med prest og bygda• folk ('r en stemningsfull opplevehw.

Pl Ring('rihheflet for 1930 - som var det første heh e etter om(orandringen - prydes om­slaget av e t interiør gjengitt i 3 farger etter ut­snitt av et maleri av Harald Vibe - som gir et godt billede av interiØreUi farger og en del av inventaret - madonnaen - en skulptur i tre -eravstØl'$tinteresse. Deter deteldstestykke,og vitenskapen ansll r den l være fra ca. 1250, et

unggotisk arbeide. Den pryder omslaget pli året• hdte. Figuren har k:n ttunderlag for bemaling - for­

Øvrig av samme komposisjon som de fleste av de madonnafigurer som skriver seg fra vAre middelalderske kirker og er Ase i Oldsakslm· !ingen. Disse er imidlertid av større dimen• sjoner og mer kunstnerisk verdi. Den er anbrakt i hjørne\ til høyre for altertavlen, pl et hyldelignende arrangement, og sees ikke pl omtalte interiør.

Kru rif, k.set avtreerogsåavstorinteresseOS: tidfestestilca. 1500-lret. I o ldsaksamlingen fin· nes flere store ruvende krusifiks, som f.eks. det fra Norderhov og Haug kirker pl Ringerike.

Det barokke maleri fote!ltillende Kri.lti /pd.rel er overmåte vakkert. Det antas l være en kopi.

Allertavlen med felter for maleri - og vinger

RINGERIKE

aom forøvrig er ombyttet med de opprinnelige -har kunstnerisk sett ikke særlig stor verdi. Der­imot er preke110/en med sin himmel av betyde­lig kunstnerisk interesse. Praktfull å •kue! Den har opprinnelig st4tt i Gran kjrrkr pd Hode!ond.

Døpe/onlen med himmel er prektig og 1kal ogslskrivesegfradennekJerka

Vender en seg til veggen hvor orgelet er an­brakt, finneren at dette har rokkoko-skjærin­ger, og har orgelet tilhørt Hole kjerke.

Det som er aatt opp og danner rakri,liet, er naivt og snurrig i 111.n oppbygging. - Ikke meget artistisk.-Troualterdethelelivligogmaler-11k, og 1tlr godt til det øvrige.

A11 denne beskrivelse 11il en forst4 at interi­øretsenkelte deler skriver seg fra mange kan­ter, og tilhører forskjellige epoker. allikevel er det et sjeldent og stemning1fullt kjerkerom. I kulturhistoriskhenseendeavs\Ørsleverdi.

Kjerka har to klokker av bronse fra 1753. Før d1ssebleopphengthaddekjerkabareCnklokke, ogsl i bronse med mskrip11jon. Denne klokke 1krev seg fra middelalderkjerka pel S1ein. Om denne berettes at den ble omstøpt, og beklage-

ligvis for evig tapt. I antikvarisk henseende aik­kert den verdifulleste

lnventareterJdetvesentllgegaver,frafor­skjellige, og gitt til fonkjellige tider.

Kjerka sjøl opprettholdes enda ved gaver, tom iformavpengerleggesidenslkaltegaveblokk.

Deledsagendc3bi!ledcrav interiøretsenkelte delesomvitesikketidligeregjengittviscrKru.ti­/il«e1 og Døpe/onren, samt den ene av de figurer som var Al1erl11t'len.1 vinger før ombyttingen Begge figurer er temmelig like og ligner nær­mest gallionsfigurer a la havfrue. At d(ue groteske og nærmest stygge treskulpturer ble skifletuterintetlsitil.

Mltte kjerka og ,nterioret - om hvilke med rette kan brukes uttrykket uerslattehge ku!rur­verdier bli forsklnet for ødeleggC'lser framover Myndighetene mi1 vise stor oppmerksomhet. I de senereårhar\andetgltttaptavkulturverd,er avhisloriskinteresse-pågrunnavildebrann­,·ed lynnedslag- en sprukken ovn, eller en utett pipe har også ofte vært 4rsaken-hvil­ket nærmest hores skandaløst ut•

Ringerikeharmistet,ogsl 1desenereår,uer­su,11ehge kulturverdier, som Adne11n1enørec pd G!ølt~dt, - og sist kanskie det største tap. Vøkerg,frd med 11ne interiører.

Er lyna,•lederen i orden pl Bøn.rnerkjerko? H11orledes med pipa og kakkelovnen! Skulle ikke myndighetene finne at tiden nl var inne forelektrisk oppvarmning. som byr større sik-kerhet H-V-.

12 RINGER I K E

lruls på Uøneu. Noen opplysninger om Hønen gård, anekdoter om Truls i utva lg og

om hans slekt og etterkommere.

DetvelkjenteveikryssetiNordcrhov,•Hcinen• svingen• minner om gamle Hønen gird som li der like ved. Hønen var i lange tider et skat­tet samlinguted. Her var det gjestgiveri og sky~tasjon, og her gikk de store juleball av stabelen.

Den gamle store gjestgivergården var oppfort av tommer. men plsmurt kalk. sl den lignet en murgArd. Del kom for et par hundrede Ar siden et kongebud om at de som bygget av mur skulle fåetbidrag,ogfradcn tidenhar man imiterte murbygninger som minne. En kan f. eks. se pi den gamlebygningen pA VestemgArd.

Gjestgivergirdenp! Hønen blerevet4f~ 1911. Den stod like bak den fine villaen som ble opp­ført en tid foruL

Her pli Hønen gård rCl!liderte Truls Hønen. Han var fpdt pl Ros.holmen i Hole 1761 og døde pl Hønen 1841. Han var gift med Marte Marie Gulbrandsdatler som nedstammet fra den gamle slekten plglrden. Hennes Slamfar varkaptein Johan von Brinch. som i 1699 ble eier avg.lir­den Hønen. Truls pl Hønen var en ordhi ttug mann. Hanvarstadigigodt humør,ogvardet noe som ergret ham, d fikk han gitt sine finter pl en m,1e, sl ik at han alltid traff blinnken. Engang hadde en av tjenestegyttene sovnet bak låven, og Truls fikk se ham. Truls ropte høyt. og gytlenkomgjespendefram.cA,haddejegvisst at dusov,dvillejegikkeharopt dhØyh. En annen gang d Truls en av guttene som stod og tiUetellersjølmannen,menshanellenlotvea­hugsten paøe seg ,om best den kunne. Truls stilte seg opp ved nAven og tittet som gutten. De møttes under tittingen. og Truls u: cPip­pipp .. jeg ser deg nok!•

Det levde som en forstAr mange anekdoter etter Trul1. selv idag er cTruls pl Hønen• Ikke glemt, og jeg har ved tid og lei lighet samlet mange av de strofer som g.lir om ham. En kan nevne om kong Karl J ohans besøk pl Hønen og fogdens ordre om I, ta vekk det eksemplar av grunnloven som hang pl veggen i stontua. cTAler Norges konge ikke.I, se Norges grunnlov, d har han ingen ting I, gjøre i mitt hiu>, var

det svaret fogden Tulhn Thams fikk a\' Truls. Fogden var sinna, og dro ned i stallen for i inspisere skyssforholdet. Han kom ut igJen med halmrusk pi uniformen. «Nå blir det styggvær, for grisen bærer leueu, sa Truls. Ener konge­besøket pl g,rden ble det ropt hurra forkongen. En mann i glanerhopen ropte da cEU for 'n Truls også!• Og det hurraet ble likeså høgt ,om forkongen

Den store danske dikter Adam Oehlenshiger vargjest på Honen engang,og samtalenåpne­des slik: cJeg synes Jeg har selt deg fon, sa Truls. cDet er riktig det, men det er o\·er ~ :1rsiden•, svarte den andre. Uten åla seg for­bløffesvarte Truls: cDet kan Jeg tenke. for jeg minnes at jeg var hten den gangen!•

Og mange. mange flere risper går det om Truls!

En av Trub's sonner, Gudbrand, ble gift med g:1 rdjenta pl den store g:lrden KJekstad i Røyken. og en sommerdag for lenge siden dro Jeg dit for å se cHønen-mmner>. I stontuen der henger det eksemplaret av grunnnloven som fogden ville snu, d kongen ikke skullese den. Og der på gården harde en mengdenoter• inger om forfedre både pi den og hi sida. En sønnesønn av Truls eier n4 den store g.1,rden Kjekstad I Røyken, og han har stor internse av at all tradisjon om hans forfedre på Ringe­rike blir samlet.

Gudbrand Trulsen Hønen som kom til Røyken antok navnet etter gArden der, og han står av­bildet i Røykens bygdehistorie. Et kraftig an­sikt og et hår, stort, krøllet og ,ort - uvanlig flott. Gudbrand ble en av fylkets ledende men. Stort ingsmann med stor anseelse! I en gammel hlndskrevet bok står blant meget annet en karakterstikk av stortingsmennene i perioden 1845/48. Om Gulbrand Kjekstad st:lr dette an­ført :

cGulbrand Kjekstad er en af Stortingets skjønneste Prydelser saavel ved sit overordent• lige smukke Udvortes som ved sin ædle og ret­skafne Tænkemaade. Fordomsfri og selvst1en· dig gaaer han aldrig Andres Jedebaand, men

RINGIRIKI

f!lllrer ltedM sin egen Overbevisnin1 efter en amvlttighe<bfuld Overveielse. &Ill Ansku.el• ter tte au liberale, som nogen skikkelif Mands kan viere. I hans Beskedenhed og langt fra ikke i nogen Mangel pu Dygt.ighed m" man 9111ge Aarugen til , at han ikke fremtraadte som Taler paa Tin,el, m" ske mente han ogsaa, at der var Talere nok alligevel. Naar han, hvilket vi Ikke kunde betvivle, indtager Sæde paa nieste Storting, vil kunde optræde ved Siden af de dygtlgste Repriesentanter. Han er i aaa lykke­lig Stilling og I saa ung Alder, at han kan ud­danne aig meget for si t vanskellse Kald Ul

IJ

neste Storting. Det er opu en almindelif Menlnf i Buskerud Ami, at der ikke fiva no,en M.and af Bondestand, der kan settes over Gulbrand Kjekstad.•

Noe bilde av Truls Hønen har det ikke vært mulig l oppdrive. Det var ikke noen fotogra.f­ering i hans Ud. Men folk tegnet, og det er sikkert at noen av de man,e frem akutte gjester som be,økte Hønen laget noen st rek av Truls. Som all nevnt stlr sønnen Gulbramb bilde i •Røyken-boka•, og Gulbrands sønn, Bernhard Kjekstad, ble en landskjent mann pl landbru-kets omrlde. J. G.

UlflyHere forleller gonnuell fra Ringerike,

Blant sterke menn fra Ringerike fortelles del om Gudbrand Flu kerud som kjøpte gArden Busterud og som håndhevde sin egen lov, •Flaskerudloven• som folkkaltedet.Ogdenne doven• var nok Ikke sA ueffen i mange høve I den tida; om den ville høve d. bra nd, er en annen sak.

Torkel Flaakerud kjøpte gl rden Grttn I Kr#erad, han var ogsl en sterk kar. Men den mest kjente av dem var Ole Torkel.en Fla1ke­rud som kjllpte gArden Bjøre i Krtldsherad og tom alden gikk under navnet •samle-Bjdren•. Det ble sas t om ham al han var Ikke d sterk som 1j11Jve Vasendrudkjempa. Han kunne holde 3 hester I spenn, 011 la alle mann I bakken. En g1n1 kJ!llrte han gjennom isen pl Krøderen med hest os doning 011 alt, men fikk dradd alt sam• men opp pl. ilen igjen alene.

Det fortellH om Johannes Mobawt da han -,,n lilffl a,.au slkk wg bort pA Holleia, og ble ligadeute l 4d!llønlatedenforlgltllSll'lte­..tffwn til mor lin. Helle byrda vu pA fote fOJ' l lete etter a,.atten, oø: ldrkeklokka fra Sokna, litt Ul kirken ,v aelveste Tordenskjold, ble Dyt• tet opp til -teren, hvorfra den rin,te over Holl.ta. Det VIII' n unlnnelif mf!Dinc blant folk at a,.atten var tett lnn av de underjordlake 01 •\ det lite kunne nytte l lete im,.r, men llltter. b1' et. fwmet I DObl forkommen W• ltandplmtom ......

0. .$ j ,I.,,. {nt,1/n. Lars Guttormsen Modalen fra Bieønadalen ble

født den 15. juni 1843 av foreldre Guttorm Han­sen og Kjersti Larsdatter GravUplaSRn. Hans far kjøpte glrden Modalen omkr. 1838. Den var en del av nordre Strømmen I Begndalen. I 1881 MJlgte h1r11 far gArd og goda for 700 spesi.l!da.ler, og familien utvandret til Amerika.

Lan G. ModaJens mon far, Lars Veg,ers,en Gravli, var av Lundellekte men er viøtnok ikke nemnt der. Han var f,idt I lffi, og ble i 1807 &ill med Beret Andendatter Ly1ti. Det er for• talt at i 1718 ble noen av de svensker som hadde viert med i slaget ved Norderhov tett til fange og innkvartert pl. !orak.jelllge glrder over Ringe­rike. En av diSR fanser kom til Somdalen I Ada!, der han ble forlovet med el jente og giftet wg med henne. Han ryddet aeg en plasa 01 bytpt seg hjem, og han dtlpte pla..en Lylli (Lysty). De fikk en sønn som hette Andera Of aom ble skolemester i ttvre Adalen, han ble alminne1if kalt Anden skolemester. DenM Anden Lyst.i

drev opl 10D1 lastehandler, Of han fiftet _, med en enke 90m elcS. pnlen Rustand. Rustand byttet han bort med en halvpart av Lunde, _,_ han aol,te etter ,t det VIII' att fram odelakrav oø: kjjlpte Neanoen. Der ~ hua hu.tru, Of han giftet tie( lajen mN atn huaholderske Of fikk: 1 barn med henn,. Beret oø: Jonn. Ved prlafall I treluten, kom han l lJ'1d, aoi,te N• moen oø: kjøpte lcjm en del av GravU aim bl­tel Hau,en. I almumlllllMt ~u,­Hau datter Ben\ var I.an G. llodaMm belta-

14

Det fortellff om en Ole Bjørndalen i Mower County, at han fant opp en bra innretning al nybyggerne kunne fl malt sitt kom. Det var en llags stor morter, laget i en stor stubbe ca. 2 fot i tvennll. Komet ble tømt opp I morteren og knu,t med en stor stamp som sto i forbin• delae med en vekutang. Etterpl ble komet kokt i lut for l fl bort sbllet. Det reiv nok litt i halsen, forte\le,det,meneller.;vardennestam• pemolla meget grei. En ny t id var opprunnen for nybyggerne i Mower County.

Om den kjente cKje!llti-Guldbrand• skriver Welhaven i 1851 : Han spiser for tre, men er likevel god l sette pi da han arbeider for seb. Om sommeren er han fergemann pl Adalselva, og om vinteren gir han rundt pl gl.reiene og skja:lrer hakkels med dikt utfall at alle maskiner til den bedrift e r overOødige. Den øvrige del av lret suger han pi labben og blir tykk og fei . Han er ogsl den som har gitt opp skaret i Berg-1undkollen og har fått et glimt av huldra som bor der i gullglinsende hsller.

Welhavens reise gjennom Adalen foregikk jo 11849,ogbefordringenavbådegodsogpassa• 1jerer gjennom Adalen foregikk I sommertiden med bit. Det var mange spreke karer blant dem oom rodde føringsblter. Welhaven forte\. ler om Harald Strømmen som kunne drive det til i gjøre 3 turer i uken fra Stavlund.stoa til -Sørum i Valdres, og om Guldbrand Hagltjærn­briten som rodde Welhaven med følge, og om Rasmus Bergsund som pl den lid var Adalens beste flu efi sker. Kongstrømmen, eller Gjer­mund5tryken som den ble kalt I gamle dager, fikk sitt navn fordi en av kongens fogder satte livet til der. Han gikk til bunns med hele sølv• skatten som han hadde krevd Inn over bygdene. Det var den gang øllet I Adalen var sterkere enn ni. Senere ble det tatt stor fisk IOITI hadde myntet sølv I seg, Rasmus Bergsund prøver 1 fi opp flere av dem, men det gir litt langsomt l fl inn skatten pl det viset, 11a beretteren.

Welhaven med følge overnattet pl Bergsund, og fikk h;re beretningen om hullet som gir tvers gjennom Bergsundkollen, og som skal være aætervei for buskap som •bjørn el tør bite og fæhund ei følge.• Opl Kjersti-Gulbrand var enig i a t det var hulder I Bergsundkollen, han hadde sjøl aett henne, men han trudde ikke a t det fantes n,kk i Adal9elva. Det heter om Gul-

RINGERIK E

brand at han i sine siste år var sA plaget av gikt at han var nesten krØpling. Han skulle da ha sakt: •Kjentigutten har hatt ord for i ha en stiv rygg, men aldri sA stiv som nå.•

Videre forteller Welhaven om jutullen I Els­rudkollen som fridde til gygra i Grøterudfjellet. men som var vi t pl beina etter fl ha vasset over Sperillen og derfor satte sølelabber pl gulvet hos kjærC!lten. cJeg vil ikke ha en fri er som farer fram slik., sa gygra. Og jutulien slaska hemat til kollen sin og fu rtet i UiO år. S1 fant han pl i bygge bru, men Sperillen er dyp og bred og han bli r ikke ferdig med arbeidet for sola renner, og han blir ti l stein. Han ramler over ende utover den hah•ferdige brua si. og steinryggen kan sees ute i vanne t den dag idag. Elsrudkolljutulbu - derble veltet steintil bru. Elsrudbru gjort ved natt - jutulgravda sola

spratt.

Lars G. Modalen har fortalt a t det i 1812 ble bygd e t glassverk pi Nes i Ada!en. H\" em som egentlig bygdeog1kulle driveverket \•isstehan ikke. men det kom en bes tyre r ved Hadelands Glassverk som hette Erik , og han skulle fore­sti oppføringen av verket. Det ble bygd ved Urula i nærheten av vestre Holte. men det ble lagtnedfØrdet varlagetnoeglassder.

Om sølvskatten i Vidalen berettes at kirken sto pl den d kalte Kirkehaugen ved Bakke-­sæteren. Der sier sagnet at der er gravd ned 7 hestek løv med sølvpenger. Ole Ringerud i Adalen har forta lt a t han og en husmann samt hans farbror Fredrik Gry the en gang dro til Vidalenforligraveetter skatten. FredrikGrythe skulle stå med bibelen og verge mot de onde ånder, og graverne skulle ha med seg 3 bris~e­korn under arbeidet. Med bibelen skulle det n s­ses en ring. og Innafor denne ringen skulle karene grave. Der var det trygt. Men, sa Ole Ringerud: Da vi kom fram, ble Fredrik redd. Han lia at det ikke fantes penger i Vidalen, og at det varbest vi ruslethjem igjen. Hanfølte seg kanskje ikke s terk nok til A binne ann med i ndene som vokter skatten.

En mi anta a t det en gang i tiden er tilvirket en god del jernmalm i Vidalen. Det er el lite

RINGERIKE

vand der som kaldes Gravvatnet der det er tatt myrjord. Det er ikke dypere enn at det kan vasses over det alle s teder, og det ligger slagg­hauger der etter brenningen.

Til Polk country kom det i 1871 to nordmenn, nemlig Lars Hagen og Johannes Wee. Denne J ohannell We-e var noe av en oppfinner, men han var for fattig til å få sin egen fabrikk og andre dro derfor avsted med utbyttet av hans arbeid. Han var streng avholdsmann, sies det, og skrev i avisenemotdrikken : d •fin far gikk på drankervei, tilslutt drakk han seg fra gården Wee pA Ringerike•.

Ole Ellingsen Strand, bosatt i Fari~ult, Min­nesota , har laget et dikt om forholdene i Sokne• dalen omkring 1850. Det er slik:

I Soknedalen, ja tell ved Snyta, je der som smågutt ha skrapa gry ta, nl ho mor te dugurs ha koka graut, jeåt den å mysu so svetten taut.

J evartdalitenogdugerlite, untagen at je æ go te 1krite, men Soknedalen va lite å skrite ti, ådellørkrafu mangeseg derifrå.

Jevalitendaviseilaheiste, ogoverti!Amerikavida reiste. Det ænå svært så lort lia gir, for nå er det no over seksti å r.

A denti va dæ, je hugser godt at i Soknedalen var dæ ganske 1mitt. Sild og villing dom levde pl, lordæ va alt som dom lrka lå.

Men endda va der kjempekarer som ikke krllup som redde harer. Dom fridde rommet sitt noksl godt, trass det i kosten vaganske smltt.

A karer va dæ nJ.r dom kom te 1kaugen A begynte l rive i tømmerhaugen, jadæva gut ter som ei u tt fast, for venna , lo dom fØr i ein hut.

Tllheret'

1un, erlkti ~

I godt !øre og være milt, lå hadde dom hester som dro ei till på veien lang over lr og myr, å kom på. velta før dagen gryr.

Sild og potet da smaka godt mæ hesten At ein liten dåu.

15

Ja stakkars hesten, han måtte dra den heile vinter så lang han va.

Men det va itle al!esom kjørte bjelker, somme dro lass på. lange kjelker. Lauv og måsl dom skarra fram ne bratte ber på veien trang.

Noen fØclde seg mæ sag og hammer, andreminaogbygdedammer, en del brente kj iru og kokte bek, og.somme med pAsani bygda gjekk.

Han Narve Hallom skomaker va' te å sy i pinne \'a han rekt ig bra, han puSM- 1koa så dom rektig skjein ogspeltefelasåhorektigkvein.

A einte vardæsompå.lestenbar, ja somme sa handen bestevar te å spelle 1 gjØra sko, men dom va da goe nok begge to.

A der var Tuftin å han Halling-Lars, Ja dæ va gutter som gjorde s tas. Dom brukte nila sl den blei heit, åvabeste1kredr.m .omjeveiL

Beste kjØreran va i Røsby-grenna, for alle r;a dom kjØrte lengste venna, 1 sinte bron satt aldri fast, han rugga mæ tilta ned te Geitekast.

A nA'n J ohn VeltikØII sku te Drammen, da kom husmenner a ll sammen mæ bons.-anvisning som for liten va i forhold til dæ dom 1kulle ha.

Ei tynne grøn ået kvartil si ld, elnbunt medgånålitt farj etil, litt kaffe, 10kker, 1 ei skjeppe salt, 1 mestedelen litt julemalt.

Det var mye folk i gamle dager mltte passe pA for l verge .eg for de underjordiske. Det

16

var jo signekjerringer og kaller som gjorde lt for bide det ene og det andre, men det var like• vel best med visse forhånd'1tgjerder. Det ble 5akt at julemalt og påske$altvar godtfor alt, og ved l skrape kirkeklokkene en tondagskveld !ikk man et pulver bra for all slags sjukdom­mer. Men ellen fulgte man forskjellige regler for 1 unngl dem.

Det var farl ig ;\ sil ut vaskevann eller skylle­vann, især varmt etter at det var blitt mørkt. Det kunne ri ke cnoem og fl slemme fØ\ger. Litt mjøl I va rmen på peisen om kvelden var bra , for da kom ikke varmen til i gjøre noen skade. Somme steder var det ckveldvarb, og der mltte det ikke holdes noe leven om kvelden, fo r da kunne de underjordiske bli fornærmet og kasle sjukdom pA folka .

En svangerkone måtte være meget forsiktig. Når hun sto opp om morgenen måtte hun paue på 1 sette høyre ben først ut av senga, skoene mi lle om kvelden settes med tåspis.5ene ut, ellen fikk cmuruu vei til senga. Hun måtte bytte om 1koene pi høyre og venstre fot hver annen dag for at barnet skulle få et muntert og bevegelig sinn, og hun mltte ikke ta noe som tilhørte andre, for da ble barnet tyvakt ig. Hun ml tte ikke se pi illebrann eller slakting, ikke selle seg pi en ulist kiste, ikke 1tå foran

Presccrud på Holleia. I austkanten av Holleia i vest for stasjonen

Nakkenid, ligg 5 1ml gardar (g.n r. 108, bmr. ll- 15) som har namnet Presterud.

l 0 . Rygh: Nonke gl rdsnavne, slir denne merknaden: cHyppigt navn pi girde der har været beboet av enprest ellerhørttilenp~s\e­glrd. Bruget har vel hØrt til præsteglrden.•

Det siste er vel knapt rett, men gamle segner veit i fortelja at det var ein prest som rudde seg gard de r og sette upp den fynte stugua der. Oi de t rare er at stu(Ua har slitt i Pre­sterud til ho vart rivi e it av dei sista Ara og ilr er kjøpt av Modum kommune som fyrste hus \ eit kommande museum forbygda.

Soga seier at IIUfUa er bygd av ein fredlaus prest som budde pi garden Flattum. Presten heitte Lan og åtte heile Fla tturn som dl var leit.

RI N GER IKE

brØdskivcn og spise, ikke gi over e lle r under enutspent snoreller over endørstokk derdet var hugget ved. Så hun en hare ble barnet hare­mynt, sl hun en rev ble det rpdhåret, $å hun en orm bledet ormøgd eller fikk en ring rundt haben o.s.v.

Nl r barnet kom skulle det straks bades til det ble rØdt og siden gnies med fmt salt ogsl med olje. Det skulle være glatt, om djevelen kom og ville ta liv tak med det. Somme steder Ja de barnet i vedroa for al det skulle fl lykkr i kjærlighet, og pi sopehmen for at det skulle bli lydig og sni lt. Badevannet skulle s!is ut 1 kjelleren under huse t, og den som bar vannet mille sli det mot seg for at barnet skulle bli sparsommelig. Vuggen mine vigsles pi forskjtl• lig mAte, og i den ene ende av reivlisten ble del sydd inn en sølvskilling. Derener ble en brennende trestikke med ny varme slitt med fyrstål svinget nindt barnet i vuggen. Da var barnet beskyttet mot de underJordiske som gjem cvi\l fåby tte t tilsegdevakremenneske­barnogleggeettavsineegne1stcdet. Mendiw barn ble aldri som folk, de var stygge og dommt ogkaltesettersinherkoms1 byumger. Etterncdkomsten skulle konenførsthaendura• bel dram. Ellen var barselkosten rømmegraut, og delskulle 1/Jskjeppe graUI 111 l fylle rom· met etterbarnet.

Den t ida brendte de i rusbrå.tar pA Holleia, men da dei 1kulle hØSte rugen i Styggdalsbri· tan, vart karane uvenner om detta, og Lan slo kameraten •in lhel. f'or detta drapet mi ttt han gl frågarden sin ogvart lystfredlauJ,JO kven som ville kunne slA'n ihel , men han skulle fA liva denom han ry dda seg gard so langt t il , kogs atdeiikkje kunne høyre øksehogg e!ler hanegal derifrå heime i bygda. Og IO vart Prcsterud bygd.

Bygdefolk meiner husa der er 4-500 Ar gamle, men arkitekt Halvor Vreim vil ikkje innest1 for at dei er mer enn 250. Stugua er 9 m. lang og 6.1/4 m. brei og var fri fyrs ten bertt til rom med ire midt på golvet. Dl ho fyrst ,•art uppselt vart det ikkje nylla annan reidskap t nn 11 k1. Seinarevarthodeltltorommcdeintverr­vegg, og i nyare tid delt i fire med ein lalli·

RINGERIKE

vegg. Foruten denna stugua og uthuN i søndre og vestre Presterud, meiner dei at presten og har sett uppstaburet som no står i Nordre Pre­sterud.

Uppjaga folk. Det er ikkje sjeldan å høyre folk snakke om

v6.ruppjagaognervosetidsalder,ogsom ·eilita trostkandet værevelisjå li ttal\endep.!idei framfarne tidene. Det ri kte dei var ikkje so rolige alle den tida heller.

Diktarpresten Jonas Ramus skriv ikring 1680 millom anna :

cRett saasom i et Seyer-Verk (klokke) Uroen al tid pikker. Og Hjulene omdrives stærk Ved tunge Lod og Strikker. Saa Tiden om (ja rundenom) Mit Sind og Tanker driver ,

DA detta vonleg er Qen einaste irestuga som enno fins herover, er det gjevt at ho no vert tekevarepå.

Jakob Andr. SomueLt1m.

Hvert Øyeblik, Minut og Prik Et Sting i Hjertet giver. -

At Klokken skal des snarer slaa Naar Tiden varer lenge. Culd-Lod og Vægt ti t hænges paa Til Timen at fremtrænge. Men naarCud vil, og siger til, Han skal vet Timen ramme, Thi haab og liid og slid din Tid, Du bliver ey til skamme.-

Meir stundeslauS(.' folk er det knapt dei har pJ, Ringerike idag heller. -

Jakob Andr. Somueben.

Den gaml.e a l , urna -l forleller. "/1,./ C.$

Jeg sitter;!, blar i en almanakk fra 188.Jsom jeg har få tt line av Lars Lukkassen pi Rabba.

Denne almanakken ble funnet p.!i fjøstrevel p.lien gård i Sandsvær.og eieren var landhand­ler. Pi de blanke bladene i boka er skrevet mangt og mye, regnskaper og annet. Den 14/~ 188.J ernotert:JacobineJohanseneridagsted tom pige fra 14. oktober 188.J. med hin : 24 kr. i penge. I bomuldsverkens kjole, I uldverkens do., 2 par snørestøvler, fri lapping, 15 alen lærred. Stedpenger (festepenger) kr. 1,20.

Den 14/8-83 hu han kjppt I td. havre til grisen. Den kostet kr. 8,00. Slåttonna begynte den 10. juli og var ferdig den 3. august. Han hadde noe leiehjelp da. Sofie og Petra hadde 60 øre dagen, og Nils og Anders hadde lu'. 1,20. Det ble 50 lus høy.

Han kjøpte •Guidhorn• som skulle kalve 4. kalv 14 dager etter kyndelsm'"' for kr. 126,­og en kvie som skulle kalve 5 uker før jul, be­talte han med kr. 60,-. Dessuten tolgte Nils ham en sau for kr. 10,- . Den 30. oktober kjøpte han •Skjønnekolb for kr. 106,-. Ku.a alrulle kalve 2. kalv 14 dager eller kyndelsmeø.

Det ser ut til at han ville arbeide opp eien­dommen sin, for han har bl.a. kjØpt nokså mye dreinsrø r,således den 10/9950 stk. 1.l /2t.!IOm kostet kr. 22,80. Smør kjdpte han av bøndene for 43 øre marka. Han brukte ca. 4 pund gras­frø pi milet, satte 2.1/4 td. poteter og fikk 26 td. igjen om høsten, og hadde 173 sta ur havre og 75 staur med bygg.

r 1884 brukte han ytterligere 850 dreinsrør, bl. a. gravde Adolf 340 favner grøft.

J 1885 sådde han ut 2 td. havre, 3/4 Id. bygg, og sa tte 2 td . poteter. Avlingen ble: Ui.1/2 td. havre, 7.1/2 td. bygg og 19 Id. poteter. Høst­været var meget ustadig, med regn og tildels snø. Det siste av havren ble berget 21. oktober i snøvær. Det ble mye høy det året.

Om de gamle merkedager står det bl.a.: 6.januar: trettendagen. 7. Januar ka ldlft: i eldre tider Eldbj. rgsdagen,

fordi man da slukket eller bjergede ilden etter julegildet. og gjestene dro hjem igjen.

18

12. januar : Midtvinterdag eller Høgenatt. Da ruller vinteren over rygg, og bjørnen vender seg pi den andre siden. I hedendommen begynte Thorre-ml ned denne dag. Da holdtes jule- eller midtvinterblot, innt il kong Hl kon den gode for• ordnede Il ogd hedningene skulle holde jul den 25. desem ber.

13. j anuar: Tyvendedag jul . 20. j anuar: Brødremesse, uakte t pave Fabian

og marty ren Sebastian Ikke var brødre. Beteg­nes pi primstaven med en øks, da man den dag skulle hogge emningstre.

25. januar: Plhmeue. Pauli omvendelse. 2.februar: Kyndelsmesse, jfr. Mariasrenselse.

Det rørsle navn kommer av at man da innviede de hellige kirkelya (candelæ) . Ved den lid ml tte halvdelen av korn og for være i behold.

3. februar : Blasius, a rmensk bbkop og martyr u nder Dlocletian. Dagens navn ble til Bilmesse, og bl.iste det mye den dag, mente man at hele åre t skulle bli vindfullt.

4. fe bruar: Fastelavn. Veronlca avtørrede Kri­sti sved pl veien Hl Golgatha.

5. februar: Agathe varen kydsk jomfru som undermangepinsle r ledmartyrdødenunderkei­ser Decius i 250. Hos oss gikk det sagn at hun ble bøni te t til døde, og pigerne turde ikke bønite sitt hlr den dagen. (Agotsdagen).

22. februar: Peters stol. Dagen kaltes Per Var mestein, fordi da, het det, kastet SL Peder varme 11einer i vannet, si isen løsner.

24. februar: MathiaL St. Mathei dag kaldtes ogsi Lauplrsmes.se, fordi skuddagen skytes inn foran St. Mathias som derfor i skuddår regnes dobbelt. Om den dag heter det: Mathis bryter is, e r der ingen is, gji,r han iL

12. man: G regormes.se. Betegnes pl prim­staven ved ei kråke, som man ventet ved den tida. Det heter i verset: G regormesse ml du vente meg. Marimesse kommer jeg visst. cKom­mer jeg ikke før sommerdag, skal jeg komme om det er stav.• Klart og mildt vær den dag vanledeet godt ir.

17. man: Gjertrud. St. Gjertrudsdagen beteg­nes pl primstaven med en piggstav, for da gikk St. Peder omkring og prjlvde med staven sin om isen var sterk.

25. man: Ma riæ bebudelse. Marimesse om vinm, Vår Frue Dag i fasten. Det hette om denne dagen: cSllenge bekkene løper før Mari­mas (formedelst tøv1er), d lenge vil de siden atl atille (for frost) .

RINGER IKE

14. april : Sommerdag, er en Jevning fra den hedenske tidsregning som lot sommerhalv.ire\ begyne med denne dag. Den som eiede eller skulle gjete fe, skulle ikke smake kjøttmat den dag, eforat ikke ulv og bjørn skulle U. makt over det om sommeren>. Fikk man snø eller sludd den dag, skulle det komme enda 9 gan­ger snø om viren.

25. april : Store Gangdag, da prestene gikk i prosesjon rundt pl markene for eat nedbede vel­signelse over grøden.•

I. mai: Var tidligere en alminnelig regn• skapstermin. Kaltes ogsl Gaukmesse, for da ventedes gjøken. Fra den kant hvorfra man forst hørte gjøken tokmanvarsel forheieåret etter verset:nordnigauk,sydsågauk,vestvilja• gauk, aust giljagauk.

3. mai: Korsmesse om dren, da Kristi kors var funnet i 326. Da skulle alle grinder og gjerder væ re ferd ige.

15. mai: St. Halvard var det søndenfjeldske Norges hovedhelgen, og til ham var Oslo Dom• kirke innviet. Ved hans messetid skulle man så, ellers mi lle man belage seg på at ire\ ikke strakk til og komet ikke ble modent. f'ør den tid mi lle ikke høyet i laden slippe opp.

21 . mai: i Norge kaldtes dagen Bjlirnevik, da gikk bjømen avhiet.

15. juni: Vitus helbredede keiser Diocletian1 sønn som var besatt av en ond ånd. Derav SL Vitus eller St. veitsdans.

17. jun i: Botsok eller BotoUsmesse. Del hold­tes lagt ing den dagen.

24. juni: J onsok ,til minne om J ohannes den døpers fødsel. Regnet de t den dagen, ventet man en våt høs t. Den dagen skulle den t jæ re brennes som ble brukt till vigsle kreaturene med mot udyr og bergfolk.

29. juni : Petersmes.se eller Petersok, betegnes pl prim5taven med en nøkkel, kaldtes derfor Peter med guldnøklen, som Vårherre den dag ga ham for i lukke opp Himmerike med.

2. juli: Mariæ Bespge\sesdag (hos Elisabeth), Også helliget S t. Svithun, en engelsk helgen som ble meget dyrket hos oss. Dagens navn ble fordreiettilSyfteook,Sigtursok. Dette navnsal· tes i forbindelsemedordet syh e,sikte (rense). Tegnet pl primstaven minner om at man d• sa tte en brlskekvi,t og en orekvist korsvis i i keren. cNl vil jeg syfte sorken (utøyet) av i keren,•tden kan voksesegbådestorogfrisk.•

10. juli: Knut konge. Kaltes i noen del av

RINGERIKE

landet Kjel Fut etter en Irsk helgen, bbkop K.illan. Tegnet pA primstaven, en ljA og rimet, •Kjel Fut og kong Knut vil drive bonden med ljien ut,t minner om at 1IAttonna ni skulle be,.

gynne. 20.juli: Margareta. Marit Vassause. 25. juli: Jakobsok. Jakob Vithatt. 29. juli: Olsok. Norges landshelgen og Nordens

hovedhelgen falt den dag i 1030 pA Stiklestad. I. august : Peders lenker, fordreiet Ill cPæ­

vinkeb eller enda værre Peders Vindfældsdag. 3. august : Vesle Olsok. St. Olafs lik ble den

dag gravd opp av sannmælen og ført til Trond­hjem. Da spis te man olsgnlten pi sætrene.

10. august : Laurentius. Hos oss Larsdk, Lars­messe. Ved den tid ser en i klare neller ofte mange stjerneskudd, og gamle folk kalte dem for den hellige Laurentius's ti rer.

15. august : Maria Himmelfart. Vår frue dag dyre. Da ventes de første frostnetter, jemnet-

24. august: Bartholomeu1. I Norge Barsok · eller Bardon d. e. bukkekniv. Da 11tulle man

slaktebukker. 29. august: Johannes Halshugg, eller Verje-

1. september: Ægidius. Kaltes og!! kvern­knarren. Var den dagen tørr, ville det hele høsten bli lite vann til kvernen. Vai!rel den dagen ville vare ved i 3 uker.

8. september: Mariemf!MI!. J omfru Marias fød­selsdag. Pi den dag skulle 511uene kl ippet.

14. september: Korsmesse om høsten. Da 1kulle avlingen være høstet inn, og gjerder og grinder kunne tas ned. Den gamle høstmined begynte den dagen.

21. september: Matheusmf!MI!. Da 1kulle man begynne A samle lØv til vinteren.

29. september: Erkeengelen Mikael, menig­hetens skyt.engel og anfører for de himmelske h8i!rskarer. Mikkelsmf!MI!.

7. oktober: Birgitta, Nordens merkelig1te hel• gen nest e tte r St. Olaf. PA hennes dag, .. man, bqynte bamsen A lage hi for vinteren.

14. oktober: St. Calixtl dag. Da begynner vin­terhalvlret. Vinternatt eller Veln.ll!t.

28. oktober: Simonmnae, op.i kallet fyribod

" {fØrebud om slædeføre) . cVelnai!l mi du vente meg, fyribod kommer jeg vis.sl. Kommer jeg ikke før Heigemes.s, da bøier jeg bar og kvitt.•

I. november : Helgemesse (Hellemess). Ved den tid opphører all seilas, om man ventet i alminnelig meget regn og flom, Helleme511flom­men.

2. november: Alle sjeles d1g. Da lestes ,jele­messe for alle dem som pintes lskjai!rsilden.

23. november: Clemens kaltesavalmuen Kle­met kirkebygger eller saueskj8i!rer. Ni skulle barna selles pl smalere kO;St for desto mere i p.iskjdnne julekosten.

2S. november: Catharina. (Karen). Ved Karen­messe skulle det spinnes lyseveker til julen.

30. november: Apostelen Andreas. Anders fi sker. Da skulle det fiskes til jul.

8. desember: Marias unnfa ngelse. Da skulle juleølle t brygges.

13. desember: Lueia. Luelanatten gjaldt for den lengste i l ret. Da beit kua 3 ganger i ban­net og sukket: •Luei mltti langet, og V8i! ren svarte: •Hun er som lot.

21. desember: Apostelen Thomas. Denne dag ble juleøllet fylt pA tønnen. I de dagene ble det gjeme mildvær, lefsetøen (kakelinna).

De fles te av di11st gamle merkedager som I sin tid betydde d. mye, holder nA pA A gl i glemmeboka. Jeg tror det kan ha en viss interesse A få fri1ket dem opp igjen. Mange av dem lever jo pi folkemunne enda, men vil for­llVlnne etter som de gamlefallerfra.

I den gamle almanakks slite del, 1kriver P. Chr. Asbjørnsen cLidt om Madsteb. Han vber for Øvrig til sin bok cFomuftlat Macbteb ut­arbeidet etter Clemens Bonlfaelu• og utkommet ha. Ste1U1balle i Christiania !MM.

Korp1l8i!ge Aug. Koren skriver om cDen u,ent• lige Hviledag, Betydning for Sundhedens Ved­ligeholde~. ut fra hviledapbudet: •Seb dap,r skal du arbeide, den •yvende skal du hvile fra all din gjeming•. - Akk ja. - - -

,. RINGER I KE

13RÅGSMØLLA Et barnd o msm inn e .

Denne gamle mølla sto i Veslefossen eller ved vestre løp pl sydsiden i Hønefoss. Den 11 nederst i den nAvær<!nde F0115veien $Om fører til brann­stasjonen. Den var en tømmerbygning i 2 etasjer.

Vannet til mølla kom fra bruksdammen eller fa rvcrldammen. Endel av vannet gikk forst pl en liten vadmeisstampe 10m tilhorte Hønefoss bruks farveri og $tampe. Farveribygningcn skal tidligere ha vært en sag - Thuesagcn? - men da Kulbechs farveri nederst pl øya brant ned, d fikk han av Chr. Anker overlatt hele mølle­tomta, som dcngangen omfattet det ni.værende Fossveien no. I, Thisteds mølle og kjøpmann Engelstad1 gird til Stabeis gate.

Kulbeckbegyntc sidcn!IOmhandel,mann,og min far farve r M. Olsen. overtok leien av Høne­fou bruks farveri og stampe, og Bdg1mølla ble omgjort t ilbarkemølle.

I denne mølla har jeg som 3-Ars gammel gutt

Cj U TTE N OG ELVA

Han bråvaknet og var ute på golvet i et hopp. Nå hadde han visst forsovet seg bra lenge. Vin­duet sto åpent og sommerdagens lys og duft fylte det vesle kammerset. En veps som hadde forv il ­let seg inn, balte med A komme løs av gardinet. Det vi r vel den som hadde vekket ham. Han

Ved J. B Gronlic.

en uhyggelig opplevelse som satte både mi\\ hjem og en stor del av byens befolkning i den størsteuro og bekymring.

Sammen med en del større barn lekte Jeg gjemsel, og under leiken var Jeg på <'n eller ann<'n mAte kommet mn i mølln og opp I nnnen <'tasjederjeg gjømte meg bak bark('maskm<'n Dcten<'steJeg kan mmnesav det hel<' er at J<'g stodogfingret påct hjul. Lcikekameratenefort­satteleiken,ogdadetlakket mot k,·eld<'n,ogd<'I ble spørsmål etter vesle J ørgen, var det mgen som visste noe om ham.

Far og allehjemme\etteetterm<'gallcsteder. de ropte og hoJet, men vesle J ørgen var og ble borte. Hnn ml være gåll 1 elva, var 11lslu11 alles mening,og mange folk kom til forå hjelpetil med sokningen. Heltt1lmorketfalltpå"ed 10-tiden om kvelden. Men i elvn var Jeg ikke A finne . Da var det en av arbeiderne til far syn­tes han hørte barnegråt inne fra molla Far sprang øyeblikkelig dermn. og da han kom opp i trappa og med gråtkval t stemme ropte: Erdu der Jørgen? fikk han til svar Jeg sitter rast jeg, pappa! Jeg sau fast med begge tommel­fingrene mellom reima og reunskiva rar skar tvers av reima, bar meg hjem og fikk hentet distriktslege Thommescn. for fingrene mine $å håpløscut,svarteogflatesombordknivcr.Gamle Thommescn ml ha vært noe av en optimist. Han laomslagp!fingrenefornatten,ogdahankom igjennestemorgenvardettegn til li\• ide små tommeltottene.

Ve d El ling M . Solheim .

hjalpden forsiktigfriavmaskeneog slappden ut i 10llyset der den ble borte med en svingende

Det var helt stille I huset. Veslesøster sov enda. Hun hadde sparket det meste av klærne av seg og li lykkelig befriet for alle hemninger.

RINGERIKE

Mor var i sommerfjøset, det skjønte han, så klokkakunnevelikkeværestortoverotteenda. Ienfartfikkhandenknekortebuksenpåog sprang ut.

SA underlig stille det var. Ikke et vindpust rørte seg- nesten ikke en lyd. Bare de store blå tårnsvalenefor avsted med iltre hvin. Elva lå blikkstille uten en eneste krusning og him­melen over det hele var blå - bare blå. Det var juli og slålten var igang. På gårdene om­kringdrev folk med høyetog den tørre.varme lufta luktetklØ\'er. Detblenokenfindag.

Mennåvillehanned tilclvaogventepåmor. Tpmmerflåtenhunbrukteliiveddenandrebred­den sådet kunneikkevære lengefØrhun kom tilbake. Han sprangforbidengamlesyrinbusken og nedover bakken. Solbærkjærrene sto med stor kart som snart \'ar modne. Han raspet noen til seg i farten,mende\•arsåsureathanspyttet dem ut igjen. Under bjørka slynget gre$$kar­plantene sine s tore. saftige blad. På bunnen av deappelsinguleblomsterbegreneboltrethumlen seg. Det var sikkert mye honning å finne der. Storveien lå opphetet av solsteiken og han grov fØllenenedidetgråhvitestøvetsomfyltehjul­sporene. Det var fint og blott som fløieL SA sprang han gjennom gardsleetogsattesegun­derdenstorebjØrkavedclvekanten.

Morlotventepåseg,såde1uttil. Hankunne kanskjevabbeuti ogfiskeoppnoenavdefine gule vannliljene som fløt pA vannet. Det var eventyrblomster, det. Bladene IA som grønne hjerterutovervannflatenoghaddeetfintover• trekk av voks så de aldri ble våte. Merkelige ting. Nei-blomstenekunnefAstAtildesatte frø. Da lignetdesmi grøneflaskersomdetvar fint i leike butikkmed. Men vabbe litt kunne han forvannet var sikkert godt. Han stakk føt­tene forsiktig nedi. A-det var helt lunkent. Idag m,h te han bade bare Arne ville være med. I sommer skulle han lære i svømme, hadde han tenkt. Forsiktig vasset hanutOvertil vannet sto ham oppover knærne. Da skrånet elvebunnen bratt og farligmotdypet. Brun mørebobletopp mellom tærne og en flokk kimer svinset om­kring leggene hans. DestangetdesmA snutene sine mot hudensådetkribletiham. Flere kom til og tilslutt vardet en hel sverm av gråbrune ryggerogblankebukersom myldret dernede. Det bløte trykket av snutene deres kilte så han hikstet. Et lite rykk i foten og vips var alle de am.li fiskene vekk. Men i neste øyeblikk var de

21

der igjen og kriblet like besatt som før. SA med ett var det ikke en kime Ase. Han hadde ikke rørt seg det minste så dette var merkelig. Da fikk han se etpar ubevegelige øyne som stirret pA ham nede fra dypet . Ikke den minste beve­gelse var A merke. Etdødtblikk somholdtham

fast og jaget frostilinger nedo\•er ryggen. NA så han kroppen til en stor fisk som en grigrønn skygge i det dunkle halvlyset. Finnene beveget seg litt, og munnen og gjellene åpnet seg i takt. Den sto der nede på grensen til det ukjente og likesom geipet ti! ham. En bølge av angst for gjennom ham så han krympet seg. Det var en fisk som stoder,det så han, men det var også noe mer. Et sendebud fra en hemmelig verden. Med skrekkengripendeettersegsomvåte,kalde hender.spranghanforlivetopptilbjØrkaog satteseg.

Ni var ikke elva som før, syntes han. Den buktet seg nok blank og stille langs grønne strender og vugget hele dalen i sin favn, men den hadde også noe mer. Et skjult mystisk liv som stirrel mot en med døde øyne og forsvant. Den fredelige overflaten var altså bare en maske den haddepA. Den haddetatt liv,haddefar for. talt . En ung gutt var druknet oppe ved Jone­berget for mange Ar siden. Det var likesom noe som trakkhamtilseg.!Kvmrnvo\dfossenhadde entømmerfløterdruknetcnvirtømmerethadde satt seg der. Hans Plassen het han vi$$!, Mor hadde stiu pA brua og sett ham bli borte i skum. virvlene. Og ute ved Heggen hadde mann og kone som kom kjørende fra Hønefossen svart høstnatt blitt borte i strykene der. Jo, elva hadde krevdsineoffer.ogendavardettebareenliten stump av hele løpet. Den kom jo fra Sognevan­net i Strømsoddsbygda og fikk fØrst fred i Tyri• fjorden ved Ask. Det hadde nok hendt mange

22

ting pl den veien gjennom Irene. Men her mel­lom Skotl1ndstl')'ken og Joneberget, var den et eneste skinnende smil. Slik d. det ihvertfall ut.

Men nå kom mor nedover bakkene fra som• merfjøsN med melkespannet i hAnden. Hun gikk lett og forl som hennes skikk var og sprang fot­sikker ut pl tØmmerflAten og støtte fra land. Sl sto hun der og rodde seg fram mellom to himler og \>ar ikke bekymret over at elva gikk mørk og farlig under henne. Sollyset gnistret som ild i melke1pannetoglagetregnbueglan1 ibølgene rundt flAten. Halvveis over fikk hun øye pl ham under bjørka. Da kyldr,t hun litt fordi han ikke var inne hos veslesøster. Men da fi lten la mot land var hun bare smil igjen og hlnd i hånd gikk de bakken oppover.

Det gikk år. Mange Ar. Gutenblevoksenmann ogseintennovember•

kveld gikkhanveienfraHønefoss oppoverdalen. Det si51e toget hadde glu fra ham og forresten likte han l gl slik alene langs øde veier. En rl kjølighet i lufta varslet at snøen var I anmarsj. Den ville komme i natt og imorgen ville alt være annerledes. Naturen ventet pi den - ja sukket elter den i den stille natten. Sol og regn hadde gjort sin gjeming gjennom sommerens og høstens dager. Nl var al~ ribbet og avkled t og lagt til jords. Altvarlullbragt. Men I knopper og frø Il en ny sommer forberedt, den skulle bare ha en lang IØvn først. Og himmelen lovet at sl skulle skje. Den var grlogtung med full­miinens lys som perlen:or sivende gjennom sky­laget.

Veien fulgte elva oppover langs dalsøkket . men elva var islagt ni. Hadde vært det I olle dager. Bare hi1t og her hvor det var sterk 1tll)mm blinket det i fritt levende vinn. Det skvalet sli \avmelt om islagte steiner og gli ttret i svarte hvirvler. SA lukket i!5Cn seg barmhjer­tig over det hele Igjen.

Den unge mannen brettet frakkekraven bedre opp over ørene og skrittet pl. Ly1 etter lys i giird og grend sluktes og bygda ble mll rk og stille. Menneskene gikk ogdr, til ro. Bare han laget uro I den lydvare nauen med 1ine tunge akritt. Men alene var han ikke. Barndomsmin­ner trengte pl. Han hadde et skinnende ftilge.

- Det var rart med elva, tenk te han. Den h,,dde fulgt ham som en trofast venn - aldri krevende, aldri nærglende. Den bare var der. Hadde vært der før ham og skulle være der etter h,,m. Glitrende i sol og blest, mektig IJ\/UI•

RINGERIKE

mende i vlrens drivende krefter, tungt susende i høsten$ regntunge netter. Og nlr vinteren kom gjemte den seg bort og var ikke med lenger. Jo - en venn hadde den vært og kanskje hadde den betydd mere for ham enn han visste.

Han snøftet inn den ri kalde nattelufta. Hva var detdenminnelhamom ? J o-derhaddehandet: vasstrukket tømmer. Ja, slik haddedel vært. Slik haddedelluktet nlrelva gikk brotningsdigerog kom bærende med tusenvis av tømmerstokker innefraskogene. Dethaddevært et veldigeven­tyr for den vesle guuepjokken som plasket inne ved stranda. Da hadde han kjent den underlig sugendemakten somnaturenhaddeovcrham­det hemmelige forbundet mellom ham og elemen­tene. Det likesom løftet og bar ham ut over virke­lighetens snevre grenser. Enda sterkere kjente handetkanskje,niirhøstenkom,medregn,regn, regn. Da fikk eln en annen tone, e t varsko at nårvardetbestl passescg. Den s1egjevntog sikkertnattogdagogflommetinnoverjorder og langer. Nei - den skulle ikke ødelegge. det varikkehensikten.men akkurat nå trengte den litt slørre plass. Den fylte dalen med sin mørke tone og varikkelil loverdøve.Mensågavreg­net segogdensank ned I sittgamleleieogvar ikke det spor farl ig. Den glitret uskyldsblltt i solgang$bri$1!nogtokhele stjernehimlen lilseg i klare netter.

SA en frostklar høstmorgen Il den der og hadde flu et nytt ansikt. Et isdekke d tyrit og skjørt 10m vindusglass. Elva hadde clagb seg. Nå vl\le den ha fred så lenge. Vi smigutter fant skdy tene fram , 1\iple dem og ordnet med bin­dingene. Om fl dager kunne de prøvespå Isen. Og sli en minelys kveld sang skøytejern mot stlalis og fartens glede brutte i blodet. Stjerner over og stjerner under - jo, det var en ferd. Men !Skotland11ryken gikkelvaApen ogmum· let dy11re ord vi helst ikke ville høre pl.

Underlig at han husket alt dene nl i denne stille natten da sommer og vinter gav hveran• dre hlndslag. Elva hadde kanskje bety dd mer for ham enn han vis:steom. Den ful gte \'eieni store rolige 11Vinger og ta pte seg i halvlys og dimme. Barndommens elv og barndommens år gledammeninnidetdunkle. Ognl fa\tdeførste snøfuggene. Til li begynne med noen hist og her. sli flere og flere. Tilslutt et hvitt vrimmel mellom himmel og jord. Det raslet sprØ<lt og spinkelt i tørt lau og gras - en prfin musikk IOm fylte natten. SA ble alt dempet og stille.

RINGERIKE

Et tynt hvitt dekke bredte oog over de mørke marker. Vinteren var kommet.

Han stanset el lite øyeblikk og Ill oog tilbake. Svarte fotefar synte veien han hadde gått. Slik var det vel i hele livet hans - bare svarte fotefar.

KAREN_

En dame av den gamle skolen, kan man vel trygt kalle Karen Olsen, som sitter trofast med sytøyet fra 7 morgenen til 9 kveilen - noe som ikke hender ofte i våredager.

Hun er kjent over s tore deler av Ringerike, og først og fremst i Ada] der hun har hjem­met sitt.

Trass I sine 79 Ar er Karen framleis Ill sprek som noen ungdom, og hun har en fabelaktig hukommelse. Hun fortellereventyr og skrøner oggamlevlsermensnileng!irhcletiden. Kan• , kje kan det gi noen hver litt A tenke pl det hun forteller fra sin ungdom:

cFor 70 lr siden hadde vi ikke slike fordrin­gersom nAtildags,sierhun. Dengang kom barna tidlig ut der økonomien ikke var di god. Det var ikke spønmll om A være konfirmert, alle­rede i 9-inalderen kom barna til fremmede, dels foråpasse småbarnogdelsforå gje tekrøttera om sommeren. Den tida jeg budde I Heggelia, gikk jeg helt til Fonkalsrud på skole, og i den mørkeste tida brukte vi tyristikker til A ly.e ou fram med, for veien varsA lang al vi gikk heimefra i hekkende mørke, og mørkt ble det rør vi kom heim igjim ogsl. Læreren vår hette Nils l.angbrlten og var fra bygda, og Elise Heg• gen var lærerinne bl.a. i h!indarbeid. Heime hadde vi ikke komfyr, mor kokte i peisen. Litt lyste det fra peisen, men ellers hadde vi para­finlampe som vi ikke hadde rld til A bruke glau

23

Men elva hadde fått skinnende hvit alter• duk pl.

Han brettet frakkekraven bedre om seg og gikk videre.

Ved Ellen H a l s.

nytt,ogummenmedlittnyullbledel vefttil verken. l dentldavarvlkledtilivstakk og serk om sommeren, og jeg husker hvor glad jeg var da jeg fikk en ny bot på livstakken.

Den tida jeg gikk til konfirmasjon, leste jeg forprestenA!singi HØnefoss,ogfarhaddelaget

på andre dager enn julekvelden - ellers trakk sko til meg for anledningen og de skulle vare den for mye parafin. Til fjøset lyste vi ou fram til konfirmasjonen. Derfor gikk vi barbeint fra med stikker, ungene stod og holdt stikka mens Heggelia til undergangen ved Hønefoss, der ble mor me\keL Siden fikk vi lykt. - Vi hadde skoene u tt på - og tatt av igjen pl heim. sauer en tid, og mor spant, og jeg lærte ogsl veien.. Det var ganske alminnelig dette i den 6 1pinne som 1måjente. NArho.eneogislenderen tida. var utbrukt, ble ullen plukket opp og Uret pl Ferdigkjøpte leiker forekom aldri, men leike-

24

stua var full av potteskir og kongler ,og der moret vi oss likeså godt som barn nl til dags. Omvintercnaktcviplkje\ke. skieideviikke, dessuten ble det ikke d stor tid til leik heller, for vi mitte gjøre noe arbeid støtt. Smigutta drev med veden og jentene med karing og sy­ing av rycfiller. Vi ble ikke nervøse av dette livet,og ikke var vid skrekkelig trøtte heller.

I 2½, 1r i ett sett var jeg•hos morbror min i Viker og passet en unge som var \I.i lr da jeg kom dit, sjøl var jeg 11 lr. Samtidig karet jeg ulla og spolel for moster nir hun vevde. Jeg ~nes jeg hadde det riktig godt der. Vi hadde skole på Skagnæs med Aberg som lærer.

RINGER IKE

Den sommeren jeg var på Heggen og gjette krøtterafikkjcgulloglerrct,forkontantlønn gadeikketilbarn.

Men første åra jeg tjente hadde jeg 6daler Aret og dertil kjole, lerret til J serker og ull eller gam til I par hoser og atp?ibmdinger. Og mens jeg tjente der fikk jeg kJ0pt meg sjal og langsjal og hall, klper var ikke alminnelige.,

22 år gammel begynte Karen p?i det arbeid som hun har holdt p?i med helehvetsiden,og som er like nydelig utfort idag da hun gir i sin80.,:k For sin dyktighet såvel som forsitt hyggelige vesen er Karen Olsen æret og akttt av alle som har hau med henne !a gJore.

HuldrehiJtorier fra KrokJkogen.

Maren B.ornstad var seterbudeie pl Hessel• berg-Lauvlia i flere Ar. Om sine opplevelser pA setra fortalte hun meg følgende:

ddeseinehøstkveldenekanjegtydelighØre a11ømmermennerholderplAbyggeoppattstpr­relset pA Uttvedt-Lauvlia. Døm banker og ham­rer så det er et svare leven. Som dere nok hug• ser, brant slørreiset pl Uttvedt-Lauvlia ner for noen år sia, og jeg trur ni det er underjordsfol­ket som vil ha det oppatt,.

Anders Tangen som døde for noen år sea såg og hørte mye Ill underjon;lsfolktt. Engang han livedennyingvedMigartjenn,komtivakktr jente til ham. Hu stod fnimfor ham ei stund. Men så vart hu stokk stein borte.

Karl Ødegård låg en høst i 80-Ara i Lomme­gardshytta. Han \'ar aleine i hytta da det en kveld banket pl døra. Klyv over! svarte Karl, og inn kom ei vakker jente.

Pl Gyrihaugsetra har det og hendt m)·e rart. Hans Jørgensen Hagaenga som dødeomkring

1920, fortalteengangnoesomhendtepådenne setra da han var smågutt.

HumorvarseterbudeiepåGyrihaugsetra,og je var med som gjetergutt. Det var enda første natla pl setra. Dagen etter skulle Gunnar Veg­•tein og kjerringa kommeetter med buskapen.

Ved H ans Johnsrud.

Vi tvelte for at det skulle bh brik, for vi hadde hørt at underjordsfolket noner ut fra setra,nlr bygdtfolket fløtttr inn. Vi hadde lite før Ugt ou, før det tok til 1 raute borti fJoset. Ja, vi

syntes sjølsagt detta var rart, og a morogj! drogbortifjosetforåse. MendervardetilllO håkkeA se hell !a høre. !\len itte for hadde vi lagtoss.førlevtnettoktilatt.

Fyste dagen gjette vi for al k~tteraskulletll reksler. Kvelden kom, og bolingen kom at\ fri skauen. A mor stod ute på setervollen og lokk&, og je var pl fjøset og balt inn. Kuene gikk i rekkeforbi amor. Likeutaforfjøsetlågenstor stein, og i det samma ei høstbær kvie ,•ar beint fordennestein,va.rtastomsborte. Vi letteO\-er alt. men kvia var og vart borte. Han Gunn,.r &endte enda han Iver Ringer hem til Vegstein om natta for å høre etter om kvia varkdrmnl dit. Men nei. Og vi såg itno til kvia hele som· meren. Om hpsten kom han Gunnar og kjer· ringa forå hente bølingen hematt.Jo.da.Amor stod ute og lokke, og je holdt pA å sleppe ul ldetsammakuenegikkframmafor stein,spratt kvia opp av bakken og stod i flokken att SOll1 om v.lren. Og kvia vart med hem, og kah·a da hu var daglaus om høsten. Våren etter kom k\-ia ilag med de andre til Gyrihaugen. Men da hu skulle framom den storestein,datt ao\"erendf• Hu var vørti Jam. Og vi måtle slakte henne•,-

Ja, slik fortalte han Hans. Og lkkevisste)eJ

RINGERIKE

hva jeg skulle tru. Imidlertid hadde han nevnt at Iver Ringer var med. Jeg oppsøkte derfor ei datter av Iver, og hun kunne sanne at far hen­nes hadde fortalt denne historien ord til annet på samme måten som han Han1.

Men det er ikke ba.re pA Krokskogen det har hendt overnaturlige tmg. Også nede i bygda har folk b1desctt og hørt noe. Det kan være det vi kaller spØkclscshistorier, dlide folk som går att av en eller annen grunn. I slike tilfeller kan

13ygde-origina/er.

Kristurn Pedersen Bakken ,·ar fpdt omkrmg 1113(). Han var småbruker i Gunnerenga. Han varen sjelden kraftig kar som ikkesparte seg. Således gikk han i lenger tid bort og hem fra Gunnerenga til Langl1a pA Nordmarka og hogg en favn ved om dagen. Når han skulle pA ar­beid, gikk han ikke, men sm;\dul\et avsted med øksa i den ene handa, og grautspannet i den andre. NAr han ikke fikk pipa tilå ryke straks, d sputta han i pipa og la den i lomma igjen. Engang hogg han et stort skal i øksa si. Da d,

han pAøksaogsa:cGudnådeden kvisten som kommer i det skaleb.

Han oppnidde den sjeldne begivenhet at det gr-odde $Vll:'r skog overstuetomta der han var fødd. Her hogg han 1jol en tømmerstokk som var 14 halvmeter lang. I toppen mAlte den 9 tommer.

Jørgen Gunuoldrud døde i Haugsbygd om­kring 1920. Han var en 1liter av første rang. Som et døme p.l hvor seig han var kan nevnes at hanengangvar i Bærum for i skjærekorn. lian skar pA gama] vis med skyn.a. Han gikk landevegen fra Haugsbygd til Bærum mandag morgen og kom att leirdag kveld. Pli den tid hadde han skiret 18 kommAI (godt 16 dekar),

Skomakermerler Jørgen Henrik,en med til• n1vnet Gleden var fra Hole. Gleden var stam og av og til hendte det han tok segen tir over tørsten. Det g.lr mange kostelige hlstorier om han. For slagferdig var hanogsli . Engang a tt

" somme ta det ille opp om en nevner navn pA garder og familier der dette er hcndL Men ogsJ nede i bygda har vi hi.storler om underjord5-folket.

PA en gard i Haugsbygd var underjordsfolket i full sving med brygging og ba.king føre jul likeetter århundreskiftet.

P.l en annen gard stelte underjordsfolket hesta.

Ved Hans Johnuud .

han p.l Trygstadkastet, og var dn passe pA'n. SA kom major W. forbi. Han ble oppmerksom p.\ denne kroppen som satt der, og ,ynte. han så noe artig ut. cSi meg, hvem er De?- spurte majoren. cA, dan-dannede folk pleier i'I presang­tere acg 1jøl fysh, svarte Gleden.

Engang var han p.l Sætrang og sydde skor. Av en eller annen grunn likte han Ikke Eske­strand p.l Sætr.ang, og ventelig for li gjøre denne etpekdroghanictfyllerus1malsledentil Eske­strand helt ned p.l Vcsterntangen. For dette ble han meldt. I forhøret sa administrator: cMen hva skal vi n.l kalle dette? Ikke er det tyveri, og ikke er det henrerlu. cA, je tenker vi kal1-kallerdetar-arbeidsiver,jeg,herrsoren1kriver,, svarte Gleden.

Engang var det noen som gav ham el flaske brennevin for i u.itteover,et lik ei natt,d.v.s. våke. Imidlertid vardet en skøyer som agerte liket for .l skremme Gleden. Utp.l natta ble Gledenfullogbcgyntelisynge. Dareis tecllkeb seg opp og sa: cDu skal ikke forstyrre de dØde!> Da svarte Gleden: cMen er-er det sl du er d-dau, d, bør du ligg-ligge 1til-1til du au •.

Johannes Solberg p!t Stein var ikke Gleden 1ærlig begeistret .for. Derfor ville Gleden vise ham sin ringeakt ved i gA splitter naken opp til Stein og by Solberg en dram. Men pi vegen opp til Stein kom han borti en svær rug.lker og gikk seg reint bort. Da han Ikke fant no veg ut av Akeren, ropte han høgt : cHimmelske fader, te i ni-nide ned tl l skomakermester J ørgen HenriQen, som har g-gAtt seg vill i denneøt-storeskog!•

26 RINGERIK E

Klokker Syver 0 /Jen, Tyristrand. Fnbeggebrødrenestammerstoreogvidtfor­

grenede familier pi og utenom Ringerike.

Vi bringer her den attett som Jørgen Moe med sinsmukke hAndskriftgav Syver Olsen da

han søkte Asker seminar. Ifølge Krødshercds Sogns Ministerialbøger er

Sy,•er Olsen {Ødt den 22de - to og ly\'ende -

October 1638 - otte og treti - af Forældrt!:

Husmand Ole Syversen Hougen og Hu.stl'\I

Ragne O\sdatter, og døbt i Olberg Kirke 4dt

November næstefter. Han er af mig konfirme­

re\ i sin Daabspagt den JOde - tiende October

1854 - fire og femti - og var sids te Gang Gjest

ved Herrens &ni i afvigte Host Ligesom han

ved sin Konfirmation havde ualmmdelig gode

KristendomskundskaberogunderForberedelsen

dertil lagde 1.erdeles gode naturlige Evner for

Dagen, glæder mig ved det Haab. at hans Kri­For godt og vel 100 Ar sider, vokste del opp ste11dom er ham 11oget a11det og mere end en

to evnerike gul\er på plassen Haugen under blot Kundskabsbog. Herren være med ham pu garden Skinnes i Krødsherad. hans Fremtidsvei.

Deres far Ole Syvel"$Cn Haugen var fra Nes i Hallingdal og var vide kjent som gartner og Bjllrtnæs i Krødsherred 23de April 1856.

fruktdyrker. Det velsmakende haugmannseple Jørgen Moe. erhand.ledescfar•for.

Jørgen Moe som dengang var prest i Krøcb­

heradbleunderkonfinnasjonsforberedelsenopp­

merksom på disse gullene, og det skyldes vel

tllskynnelse fra hans side at de begge søkte Asker !ICminar der den eldste Syver Olsen tok

eksamen 1858ogden yngste0leantageligi l86?.

Syver Olsen ble fra I. januar 1859 fast ansatt ved nordre Tyris trand skole og klokker ved

Tyristrand. Her virket han i 55 :lr. I. oktober

l9l4søkte hanavskjed.

Ole Olsen ble lærer ved Kringstad skole i Sig­

dal. VedgiftermAI blehaneieravgardenBliks­

rudi Lunder.

RINGERIKE 27

Kjerstibråtaskjæret i Steins/jorden.

Engang i 1860-åra hendte det en ,sørgelig ulykke i Vegardsfjerdmgen.

Den gangen budde det ei som helle Karen Marie Rudsjløkkebakken på Valbekken.

En dag fikk Karen Marie beSØk av ei venn­inne som også hadde med seg kjæresten sin. Disse ungdommene fant på at ta en rotur på Steinsfjorden. Et uvær kom over dem, båten kantret utenfor Kjers tibråtaskjæret og de om­kom alle. Likene ble imidlertid funnet, og de tre unge mennesker fikk en felles grav i det nordvestre hjørnet av gravplassen ved Nor­derhov kirke.

Ulykkengjorde som rimeligkanværeetdypt 1nntrykkpåfolkibygda,ogt1lminneomdenne sørgelige hendelse ble det reist ei stølte på skjæret . Denne stølla er ikke synlig ni. Men den skal ligge i vannkanten. På stona skal i"" tallet for ulykken være hogd mn. Men ikke navnene på de omkomne.

Karl Wenne r fo rteller.

Omulykkenbledetdikteteivise. Karl Wen­ner hørte som ung gun bestemor si Anne Marie Bakken synge visa. Den lød slik:

En !IØrgelig tildragelse er hendt i disse dage

i VegårdsfJerdmgen omkring 1890.

De unse par tilsammen \resin avskjed måtte

tage.

Den ene var en mannsper,on i sme beste dage.

De to de var av kvinnekjonn som og!IA målte

drage.

I skogkanten innafor Kierstibråtaskjæret lig­ger en nå utlagt plaS$. Ventelig har skjæret navnetterdenne plassen.

Karen Marie er an tagelig I slekt med den Walbækfamilien ,om idag bor pil Veistein. Kan­skje var hu tante av Ola Walbækken ,om levde

Ei vise om klededrakt og skikk i gamle dager.

I gamle dager hensvundene tider

!IOm gamle folk kan fortelle om,

da bruktemann folka gule bukser, !IOm var beredt utav bukkeskind.

Spenner ut over begge låra en del de brukte forloret hir.

Og vadmeistrøya ogverkenutakken og pisk i nakken som prektig står.

Og gutten skulle til jenta beile oggiftesegkanduvelforsti.

Og det varsjølom han gikk aleine

en talsmann skulle da med ham gi.

Snakke skulle han da først med jenta

Ved Alf Wenn e r .

og siden 51 ut med mor og far. En dalers penge han .seg fortjente. De syntes det var en prektig kar.

Et parversharWennerglømt. Men hanmin­nes frieren fikk •jaord• og festegave . Og det

var et par prektige hoseband. Det siste verset hid derfor slik:

De var deilig flettet av bommuldsgarn båderødt og bliu,

ogtoduskerihvercnde

tom pryder leggene ganske godt.

28 RINGER IKE

Hedersbudeia på Vikerfjellet.

I nærheten av Viker gamle kirke Jigger bruket c:Vikermoen>. Her bur gamle Karoline sammen med sin mann Jens. Det ligger sA nær å dra paraleller mellom kirken og Karoline. Begge er gamle og værbiue. Begge bærer bud til oss om gammel god kultur. Med rene kan det sies Ill dis.se to har alderens ærverdighet.

Karoline er født i Marillua i Viker den 25/4 1869 som den tiende i rekka av e\ve søsken. Faren, Ander$ Maribo, var fodt p! bruket Haugen i Viker, og moren, Kari , var fra Sme­rud samme sted. Slekta har vært !leig. hardfør og arbeidsom. Således kan nemnes at Karolines for­far, som også var med under hele syvårskrigen, ble 97 Ar gammel og var rask og rong til det siste. Karolines bror. den kjente storviltjeger Per Maribo, var seig og sterk som SJØive fJ ell­rurua pl Vikerrjellet.

Som alle andre mlne Karoline t,dhg ut i livets skole. Hun kom da som budeie lil Eli,;e Viker. Her var hun i nerelr, og her traff hun ogsi sin utkårede, Jens Vikermoen. I 1896 ble Karoline viet til Jens i Viker kirke. Veien fra kirken gikk da til Vikermoen der Karoline sei­nere har holdt til med untakelse av sommer­tida da hun har vært pl Vikers,etra.

For sittvirke på. Vikersetra fortjener Karoline en ekstra hyldest. I 19~kunnehunsetibake pl 65 in \'irke som budeie på seira. cDu vil vel værebudeieplVikeri,;e\ranestelirogsl?•,spurte jeg Karoline under mill besøk I høst i hennes hyggelige og gjestfriehjem. cBlde til sommeren og mange somrer tib, $Varte Karoline.

Nlr jeg ser for meg denne trauste 82 !iring der hun traver fram og tilbake og titter etler om kaUe\ars koker og veven som stlr ferdig til bruk pA k jøkkenet, liksom hun ogsl stadig mi titte u t til sin gode og trofaste venn, kua, kan jeg sl godt forstå al Karoline ennå har en lang arbeidsdag foran seg. Det er pågangsmot og vilje der i girtlen. Ryggen er ennl rett som pl en stram soldat ,og beina gir som trommestikker.

Det er 2 timers vei mellom Vikermoen og Vikersctra. I a lleirharKaroline travetframog tilbakedenneveienfleregangeriuka.Hunmålte jo ogd ha e t ettersyn med J ens og hU5Ct. ~Har

Ved T hor Thorsen .

duogsiilrtravetframogt,lbakeflereganger i uka?•,spørjeg.Joda. Karohne hadde nok det. I slåttonna \"Ur hun nede i bygda for å få torkel hoye\. Hun melket kua på setra og sl11pp denne ut om morgenen, og så bar det til bygda der hunbre1ddehoye1,forsc1nereilba:!redctmni loa.Ogsåstakkhunpåsetraom kveldenigjen.

Karoline kan fortelle mye fra seterlivet s,tt 2 ganger har hun sen bJornen Den ene gangen var Karoline pl ei moltemyr I nærheten av r­seviksctra da hun plutsclig fikk scbJornenv~ siden av seg på myra. BJ0rnen stod og måpte mot Karoline som stirre\ igjen Eller kor! tid kastetbjørnenh('ltomog forsvant nedover lia. Men da likte han inn treleggene med Jabbene. cHan ønsket sikkert i skremme meg•, sa Karo­line.

En gang fikk Karohne uvær på seg 11me pi fJel­}('I. Hun hadde vært avsted for å finne kuene sineda detsatteinn med storm ogskoddevier Stormen sle\ i klærne og tåka Il så tJukk at hun ikke kunne se handa foran seg Da hun nidde Hogleinb<'rget p.l Viker(jellel. måtte hun akeseg!)åbakennedoverbergetforikkei risikere beinbrudd.

En vår like for påske hadde Karoline ,•ært pi Viker5etra for .l gjøre reint til påskegjester. Det salle inn med et kraftig mildvær forst, og &einere ble det frostneller. Da Karoline skulle hjem,forstodhunatdct villeværelivsfarligå ta seg nedover igjen. Vikerlia brukte å være som el speilglassrute eller slikt vær. Men Karo­line viss1e rl,d, Hun tok med sege1bakste1rau

RI N GE R I KE

fra setra,og sl kjørte hun ned Vikerlia i trauet. Hun er sikkert den eneste som har tilbakelagt den lange og bratte Vikerlia i et trau. Dette viser l fullt monn at Karoline aldri har vært rådlaus.

Men Karoline har ikke bare vært budeie. I :lrrekkervarhunfastkokkenArdet skullevære store gjestebud på gardene i Ada! og helt opp i Hedalen. Det a t en fikk Karoline hl A ta seg av maten, borget for at gjesteneskulle fA god mat. A lage god mat har Karoline alltid vært en rein mester i .

Skulle en ha god hjelp til A tilberede slaktet i slaktetida om hosten, ,·ar Karoline god A ty t il. Dene driver hun med fremdeles. I ledige stunder"evcrhuntoyercl!er strikkcrstrØmper og \'otter. Hun har i sannhet ikke tatt mange blunder i sofakroken.

29

De tallrike fotturister som spesielt i den sei• neretidharlagtveienover Vikerfjellet og som har rikt pA gamle Karoline pA Vikerse tra, er sikkertblittetminnerikcre-gjest!riogven­nesælsomhuncr.

Legger du veien om Vikersetra neste sommer, våger jeg pisti at du riker pA Karoline i akti­vitet entenuteblant kueneelleroverprimgryta - ja. gieme ute i skogen med øksa i armkroken ogbakmcisenpiryggenpåveietternøringsved til primgryta. Slik er 82 :iringen, hedersmen• neskct Karohne Vikermoen. Alltid i aktivitet, alltid i humor. Enhvcrdagsheltsomharfortjent sin navn risset inn med gullbokstaver i slitets historie.

Namnct: Hedcrsbudeia på VikerfJellet, kan hun med relle bære med stolthet.

ad "By" gård i H oie.

K1ldu: ,Rin11crikesSlckter, ved A. Lagc""n, •llolc Herred, , Rins"lke, Gunnar Tveiten, •Utvandr1np• hi$torle fra Rin,.,rikabndenc, ved O. S. Jnhnmn. Sa1"l<r1vcr m. v.

cB1,1• i Hole omtales første gang i 1528 i nor• ske regnskaper og jordbøker. Navnet betyr bo­sted, gård.

Selvsagt er gården av meget eldre datum. !folge Gunnar Tveiten er det dem som mener at cBy• har vært en gammel kongsglrd eller høvdingesetelangt tilbakeitidcn.

Som $tøtte for denne antagelse er anfort at gArden ligger i umiddelbar nærhet J\' det eld• gamle cFrøihov..

De hedenske hov var som regel oppført like ved eller i nærheten av hovdingesctet. - Der forefinnes den dag i dag et par kjempehauger like østcnforgA rden. J ordetbenevncsfremdeles cHaugejordeh.

cBy•varopprinneligenmeget betydeligcien• dom. Gården ble imidlert id i sin tid del t i 2 like.iore dcler. Mank11n p:lenkelte1tederennu konstatere hvorledes de forskjelligejorder ved dellngenblelnnfilt ret i hverandre.

Allerede i 1523 hadde J orun os: Hagen hver

Ved J ohs . Bye

sinhalvpartaveiendommcn,og i 1623varden to fullgårder.

Med cfullg:lrd• menes en eiendom hvi1 skyld var 4 skippund tunge - omtrent8tønner korn eller 8 huder.

1664og 1723varder2g:lrder. Matr. nr. 4 og 21-skyld hcnholdsvis2skipp. 6 lisp. og3 skipp. 4 lisp. tunge. GArdenc kaltes da •vestre og søndre By•.

Av de 2 skipp. 6 lisp. vedk. cvcstre By• var

• l'n. lkipp. beneficert Aken kirke som derh011 hadde bypel pl den hele glrd bide over de I In, &kipp. som var beneficert kirken og over de i,vrlp 16 lilp. som dela var oHentlig og dels privat eiendom.

Av de 3 skipp. 15 lisp. vedk. c&Øndre By, elde Kri1tiania lærde skole 2 skipp. 15 lisp. mens 9 lisp. var i privat eie. Bygselen over hele denne glr till l skolen. Cfr. A. Lagesen, cRingerikes slekten.

De to glrder hadde som regel 2 oppsittere hver. I begynnelsen av 1700 tallet va r oppsit­terne pl cvestre By, Anders Andersen og Abra• ham Nielsen. De hadde begge bygselssedler fra Akers sognepre!iil p5. hver sin 'li: part. Abraham Nielsen døde 1721 og avløstes da av J ohannes Nielsen som fikk bygselsreu pl hans tidligere '/i: part av cvestre By,.

En datter av denne Johannes Nielsen ble senere gift med Anders Madsen Sclrum, som ved dette gifteriml kom i besittelse av en del av vestre By, hvilken del på dette tidspunkt imid• \ertid var kjøpt og overtatt som eiendom av hans svigerfar, nevnte Johannes Nielsen.

Anders Madsen SØrum var sdnn av Mads Olsen SØrum bruker av østre SØrum omkring 1690. Nevnte Mads Olsen Sørum - sønn av Ole Steen pl Stein - kan betraktes som stamfar for 1lekten Bye pl •vestre By•. Han var gift med Eli Engebret.sd.atter. De hadde flere barn. der­iblandt sønnene Lars og Anden. Føntnevnte fulgt som bruker av SØrum mens sistnevnte ved giftennAI kom til By veitre, hvor etterkom­merne lever den dag I cbg. Mads Olsen SØrum døde 1729 - vel 69 Ar gammel. Han deltok med andre bønder i forsvaret av Krolakogen mot Karl XII's berømte karoliner I 1716 oskjdnt han daalleredevareneldremann• (541r) som det 1t.lr anført i Lagesens R'1 slekter.

Tradisjonen beretter videre at det I 1716 var en kone pl By som s.mmen med sine 2 sønner var med og kjørte de falne karoliner fra !ref• nlngen pl Krokakogen ned til Hole Klrkegird hvor de ble begravet pl nordsiden av kirken. Hennes mann 11 ute i den 1tore nordiske krig og nede i Hol1tein fikk han tak i noen pote ter 10m han tok med seg hjem. Det skulle være de ftJnte poteter som kom til Hole.

RINGERIKE

s;nn Anders kom fOm nevnt ved giftermAl Ul By vestre. Han ble nemlig 1747 gift med Sara J ohannesclatter Bye 1728 - 1820 og døde pl By lr 1800, 93 ir gammel. Han hadde i sitt ekte­skap Il barn, hvorav 8 nidde voksen alder, nemlig Mads, J ohannes og Erik og Oie, Marie, Eli, Marte og Eli111beth. Mads var eldst. Han ble gift med en enke pl Libakke hvor han døde 1836 - 87 lr gammel. J ohannes og Erik bodde pl By hvor førstnevnte døde 1843 - 92 lr gam­mel, og sistnevnte 1846 - 90 Ar gammel, begge ugifte. Ole kom ved giftermll til SØrum. Han døde 1854 - 13 l r gammel pl Sdrum og etterlot 5eg Mads Bye som i 1820 kjøpte vestre By av skyld 2 skipp. 6 lisp. tunge hvorav l½ skipp. ble ham tilkjent ved kgl. skjøte i 1825og 16lisp. ved skjøte av hans2 farbrødreJohannesog Erik Andersen 1829. Mads Bye hadde vestre Bye til sin død 1864. Han var også. en tid eier av Lille Hunstad (inntil 1820.irene). Dahanseldsle$Ønn Ander1 Madsen8yeimidlert idhaddenedsat1seg l Drammen som trelasthandler ble \•estre Bye overtatt av g.lrdbruker Lars Libakke som var gift med hans søster Anne Marie Bye. Deres datten,ønn Lan Fjeldstad er nu eier av Bye. G.nr. 26, br. nr. 4.

•Søndre Bye•. G.nr. 26, br.nr. l .

Den første av slekten som kjennes het Johan­nes. Han bodde paa .Svarstad •. I 1666 var han 34 .lr gammel og hadde da i ekteskap med Marie Tontcnldatter en sønn Torsten, som senere kom til cBy•. Han var bruker av halve søndre cBy•, medbygselssedde\ fra KristianiaRektorat. Tor• sten Bye var lste stevnevitne og senere lens­mann I Hole. Han dØ<le 1738 - 75 lr gammel. Hans etterfølger som lensmann var $!Innen

I.an Mad.en SØrum f . 1705 d. 178$ var gift med Marte Johannesdatter Bye og hadde i dette ekteskap 3 t;nner og 2 døtre - Mads, Johannes 01 Erik, Eli OI Marie. - Mada SØnunt yn11te

RINGERIKE

Johannes Torstensen Byer. 1698 d. 1762. J ohan­nes Bye fungerte som lensmann fra I 720 årene og ble samtidig eier av halve csøndre By• som hankjøpteav sinsvigerfar J ohannesJohansen Steen der ved makeskifte var kommet i besit­telse av gården. Senere ble han også eier av den annen halvpart av cByo søndre

Johannes Bye var gift med Ragne J ohannes­datter Steen og hadde nere barn bl.a. sønnene Johannes og Tors tenogdøtreneKristiogMarie, de to sistnevnte gift med Hans Engebretsen Haavind og løytnant Anders (Andreas) Nach­sehow.

J ohannes J ohannessen Bye f. 1729 d. 1795 et­terfulgte sin far som lensmann i Hole og eier av cspndre By•. Han var gif t med Mari Pauls­datter Sundvolden. Sønnenevar J ohannes. Paul. 2avnavnet Hans. Mads, Christian. Døtrenevar Marie gift med lensmann Peder Iversen samt Ragnhild og Sara, begge ugifte.

JohannesJ.Byebleavlostsom [('nsmann 1766 av sin yngre bror Torsten J ohannessen Bye f. 1739 d. 1829. Denne hadde som ung mann vært på kontor hos lensmann Engebret Hesselberg i Norderhov. I Hole var han lensmann i 25 Ar fra 1766 til 1791. Han varderhos i flere år prokuratorogstorreeiendomsbesitter,idethan eide den store gård cHelgeland• som i sin tid hadde tilhprt familiene Luth og Nachschow. • Helgeland, var med en kortere avbrytelse i familienseietil omkringmidten av forrige år­hundre. cHe\gelando var en av de største går­der i Hole. I 1835vardettolv husholdninger på

31

gården og 66 mennesker, elleve husmenn, en daglønner og syv tjenere. Besetning: 12 hester, 40 storle, 40 får og 4 svin.

Torsten Bye var gift med Anne Cathrine Tand­berg - av foreldre major Povel Tandberg og hustru Maren Engebretsdatter Nærstad. De had­de 2 barn. Maren Pau!ine f.1778og J ohannesf. 1780.

Johannes J ohannessen Bye f. 1771 d. 1801 var lensmann i Hole fra 1791 til 1801. Datteren Anne Cathrine f. 1799 d. 1847 ble gift med da­værende loytnant - sen('rcoberst!pytnant Jes­per Gotlieb Seip - bygdens forste ordfOrer fra l847----{i9, som ved dette ekteskap kom i besit­telse av sondre cByo som var hustruens odcls­gods. Senere ble han eier av cNærstado som hanssvigermorhaddearvete11ersinonkcl,lpyt­nant H. J . Tandberg.

Seip solgte da cByo sondre og denne eiendom kom dermed ut av slekten

Av senere eiere av søndre cBy• kan nevnes i 1809 Morten Ludvig Sundt som også var ord­fører og stortingsmann. Je11s Aabel og fra 1898 Maren og Ole Gomnesetterfulgt av sønnen Hans Gomnesog frue, som nu eier og drivergården.

Etter tellingen i 1835 var det på søndre og vestre cByoi alt !3 husholdninger med tilsam­m('n 78 mennesker. Der var 7 husmenn, 2 dag­lønnere, 16 tjenestefolk. 4 fattigmedlemmer. Bc­sctningen utgjorde tilsammen 10 hester, 40 kjpr, 44får.13 svin.

cBy• \'/lrienårrekkeetgammelt ting$ted. P. t. Oslo, 18/ 9 1950.

Denne siden skal være blank

BYGNING) LK OMPANI I

HØNEFOSS TEGLVERK OG KALKFABRIK

- Under samme ledelse -

•

TIi.: Sentralbord 34- 11 2- 264

Teglverket direkte 264

•

JERN - BYGNINGSARTIKLER

MALER VARER . KJØKKENUTSTYR