-
September 2015
Vel oversttt sommerLine og Ole har dratt hjem til Norge p
sommerferie, og har nytt deilige, late dager p bde st-landet og
Vestlandet. Dere fler kanskje at den norske sommeren ikke har levd
helt opp til forhpningene i r vrmessig, men for vr del, som legger
bak oss mneder med heteblger der termometeret til stadighet har
krpet over 40 grader, er det deilig og forfriskende med litt typisk
norsk sommervr. Vi blir i Norge frem til begynnelsen av oktober, og
gleder oss allerede til dra tilbake til grensen.
Siden sist oppdatering, har skolebygningene i Kler Deh er blitt
ferdigstilt, og klasserom og sovesaler har ftt selskap av bde
kjkken og toaletter. Rektor og lrere er p plass, og de frste
elevene er godt i gang med semesteret. Skolestarten i Kler Deh
markerer en viktig milepl for gjenoppbyggingen av samfunnet p den
karenske siden av grensen. 23 forventningsfulle elever mtte opp
frste juni, og flere har fulgt p siden.
Vi er utrolige glade og stolte av dette prosjektet, og gleder
oss til flge skolen og elevene videre. Rektor er en ung ambisis
mann, som har lovet oss gjre skolen til den beste videregende
skolen i Burma.
Slike ambisjoner liker vi, og vi kommer til vre bde heiagjeng og
stttespillere hvis det trengs.
Kjre alle sammen
Studentene p plass i ett av de seks klaserommene p Kler Deh High
School.
1
Foto: Solbakken
-
I vinter hadde vi gleden av bli godt kjent med Jonathan Gonzles,
en spansk fotograf som en dag dukket opp i Mae Sot. Han flyttet inn
i huset til Ole, og ble rask kjent med bde Gyaw Gyaw og vre gode
venner i Solbakken.
Ettersom Jonathan bde er en veldig hyggelig fyr og en fantastisk
fotograf, inviterte vi han med til landsbyen. Resultatet ble en fin
dokumentasjon av Gyaw Gyaws arbeid med fokus p bygge-prosessen i
Kler Deh.
Vi er veldig fornyde med resultatet s langt og vi gleder oss til
samarbeide mer med Jonathan i rene som kommer. Enn s lenge kan dere
nyte noen av blinkskuddene i denne oppdateringen.
Et av fokusomrdene til Jonathan har vrt portretter. Det er fint
se hvordan han har portrettert kollegaer, dagsarbeidere og
samarbeidspartnere i sine rette element og p en mte vi kjenner oss
godt igjen i. Mlet er en utstilling, og vi heier p det ogs.
Jonathan Gonzlez
Foto: Line Ramstad
Jonathan i aksjon p byggeplass. Barna flger spent med og synes
det er skikkelig stas se bilde av seg selv p kameraet.
Foto: Jonathan Gonzlez
Mo Jo, Kee Kee Pah og Ta Kwa Poh har alle tre har jobbet sammen
med oss p Kler Deh prosjektet. De er ikke endel av teamet, men Mo
Jo er Kler Deh`s tffeste mann, Kee Kee Pah er svoger av vr kollega
Paw Eh Wah og Ta Kwa Poh er bror av vr kollega See Da Pah. De er
endel av ca 20 personer fra omrdet som p ulike vis har bidratt til
at skoleprosjektet i Kler Deh n er ferdig.
-
Som et ledd i profesjonalisering og videreutvikling av
organisasjonen har vi i lpet av vren jobbet med noe vi har kalt The
Gyaw Gyaw Charter. Dokumentet er ment som et hjelpemiddel vi skal
bruke for sikre at prosjektene vre oppfyller et egendefinert sett
av vilkr fr et prosjekt blir igangsatt.
Dokumentet bestende av 10 punker som m oppfylles fr
prosjektering, og punktene er som flger:
1) Prosjektet m fylle et behov, og ikke kun et nske i dets
omrde.
2) Prosjekter som er utelukkende politisk eller religist
motivert, kan ikke iverksettes. Prosjektet skal etterstrebe en bred
forankring i samfunnet.
3) Prosjektet m bruke brekraftige metoder, materialer og
teknologier, bruke lokal arbeidskraft og vre tilpasset lokalitetens
sregenhet.
4) Prosjektet m vre initiert lokalt, eventuelt i tett samarbeid
og dialog med lokalsamfunnet.
5) Prosjektet skal gjennomfres i samarbeid med et bredt spekter
av lokalsamfunnets aktrer, og fremtidige brukere, for sikre et
felles forstelsesgrunnlag for hva som skal gjennomfres.
6) Prosjektomrdet m vre sikkert med hensyn til arbeidet som skal
utfres.
7) Prosjektet skal tilrettelegge for diskusjoner, oppmuntre til
dialog og kunnskapsutveksling, og fremme demokratiutvikling.
8) Prosjektet skal vre brekraftig i konomisk, kulturell og
kologisk forstand.
9) Fr iverksettelse av et prosjekt, m prosjektet vre
fullfinansiert og budsjettet godkjent.
10) Fr iverksettelse av et prosjekt skal ansvarsforhold om drift
av prosjektet etter ferdigstillelse vre avklart.
The Gyaw Gyaw Charter
Foto: Jonathan Gonzlez
Venstre: Hver dag serveres ris med grnnsaker og suppe og egg,
kjtt eller fisk til lunsj. Maten inntas i hjemmet til Kha Lue og
til-beredes av medlemmer av Karen Women Organization som har jobben
p omgang. Midten: See Da Pah kvesser slipemaskinen. Hyre:
Balansekunst p hyt niv nr takkonstruksjonen tilpasses. Bambus
fungerer ypperlig som stillas.
-
4Stein p stein. Phillipa er en mester nr det gjelder adobe. See
Dah, som er See Da Pah snn har ogs sommerjobb for Gyaw Gyaw. Nrmest
er Kyaw Shee
Klargjring til grunnmuren av den nye skolebygningen. I
bakgrunnen, er klasserommene som ble ferdifstilt i fjor, og
tusenvis av adobestein ligger klar til bli vegger.
Foto: Jonathan Gonzlez
Foto: Jonathan Gonzlez
-
De siste klasserommene tar form.
Foto: Jonathan Gonzlez
Foto: Jonathan GonzlezKyaw Shee er en av vre dyktige trofaste
dagsarbeidere, som har vrt med p flere prosjekter tidligere. Med 7
barn i skolealder er jobben i Gyaw Gyaw viktig for Kyaw Shee. Og
Kyaw Shee er veldig viktig for oss ogs!
-
Vi jobber i et omrdet som er i endring. En endring til det
positive, fra krig, frykt og deleggelse til hp og fremtidstro. Men
en lang og brutal borgerkrig har satt sine spor, bde hos
enkeltindivider og i den kollektive tankegangen.
Demokrati og rettigheter er derfor perifere og ukjente begreper.
Man er vant til streve for overleve, og lever gjerne fra dag til
dag og fra hnd til munn. Selv om vre prosjekter i seg selv
tilrettelegger for fremgang, utvikling og utdanning, er det et
annet element som vi syntes er like viktig, nemlig bevisstgjring av
rettigheter.
Vi har i Norge endel rettigheter vi tar for gitt, men som har
blitt kjempet frem gjennom vre foreldre og besteforeldres kamp.
Rett til utdanning, tilgang til helsetjenester og en verdig
alder-dom med tilhrende alderspensjon nr den tid kommer. Vi kan ogs
forvente bli ivaretatt av velferdssamfunnet hvis vi skulle bli syke
eller falle utenfor arbeidslivet. Disse institusjonene er en
integrert del av den skandinaviske samfunnsmodellen, men lignende
institusjonelle rammer mangler for karenerne. Blir man syk er
tilgangen til helsetjenester liten, og faller man utenfor
ar-beidslivet som flge av sykdom eller skade, er man prisgitt
familie, venner, naboer og bekjente for klare seg.
Vi er en liten organisasjon, med et begrenset konomisk
handlingsrom, men likevel nsker vi fokusere p disse elementene.
Introduksjonen av arbeidskontrakter, som klargjr hvilke rettigheter
(og plikter) vre ansatte har, er et ledd i en bevisstgjring av
nettopp dette. Dersom man blir syk, eller skader seg, har vi i Gyaw
Gyaw et ansvar som arbeidsgiver. Det er ingen som verken forventer
eller kontrollerer at vi tar et slikt ansvar, for slike luksusgoder
er langt fra vanlig, men vi ser p det som et lite, men viktig steg
i retning av utvikling og demokrati.
Demokratiutvikling i praksis og fokus p rettigheter
6
Teammte en tidlig mandagsmorgen i Noh Bo. Hver uke har vi
gjennomgang av forrige ukes arbeid og konomi, denne ukas gjreml,
hvor mye vi kommer til bruke av penger og materialer, og ikke minst
gjennomgang av tegningsmateriale. I dette tilfellet forklarer Line
tegningene til det nye kjkkenet i Kler Deh. Resten av Gyaw Gyaw
flger konsentrert med.
-
I tillegg har vi innfrt et annet element fra det norske
arbeidslivet, nemlig feriepenger. I august, mens regntiden er p
sitt verste, har alle i Gyaw Gyaw fri. Men som Phillipa s treffende
ppekte i fjor, Nee Ga Mwee (Line red.adm), vi har jo familie ta
vare p i regntiden ogs. vre uten inntekt i en mned er vanskelig, og
det spare eller planlegge til tffere konomiske tider, er en
egenskap endel karenere ikke ndvendigvis er de beste til. S i
stedet for den vanlige lnns-kningen, sparer vi i r heller 5 kroner
pr ansatt for hver dag de jobber. Dette fr de utbetalt som
feriepenger i august. Det hres kanskje ikke s mye ut, men det utgjr
over et helt r nesten en hel mnedslnn. Denne lsning var hele teamet
veldig fornyd med, og vi ville ikke introdusert den dersom vi ikke
hadde alle med oss.
I tillegg til arbeidskontrakter for de fast ansatte, er slike sm
grep som feriepenger, og sykelnnsordninger noe som skiller Gyaw
Gyaw fra de fleste andre organisasjoner og bedrifter i omrdet. Det
er vi stolte av, og vi vil i fremtiden fortsette med introdusere
konsepter som ivaretar og forbedrer rettighetene til vre kjre
kolleger. Forhpentligvis flger flere i vre eksempler.
rets monsunsesong har vrt den verste i Burma p mange r, og den
verste naturkatastrofen siden syklonen Nargis krevde over 140.000
menneskeliv i 2008.
Over 100 mennesker har mistet livet, og mer enn en kvart million
mennesker er huslse som flge av uvret. Verst rammet er Arakan State
og Chin State p stkysten av Burma. Disse regionene er noen av de
fattigste omrdene i landet, og er dessverre ogs de som er drligst i
stand til takle slike naturkatastrofer. I tillegg til tap av
menneskeliv og hjem, er ogs 5.000 kvadratkilometer med rismarker
fullstendig delagt av det voldsomme regnvret.
I motsetning til hva tilfellet var da Nargis herjet i 2008, har
burmesiske myndigheter denne gangen bedt det internasjonale
samfunnet om hjelp for takle naturkatastrofen. S langt har bde EU
og USA bidratt, begge med ca 1 million dollar hver. Med tanke p de
enorme deleggelsene landet har vrt utsatt for, rekker dette
desverre ikke langt.
8. november er det valg i Burma, og det spekuleres i om valget
kan bli utsatt som flge av flom-men. Store omrder er rammet, mange
har mistet alt de eier, og oppbygningsarbeidet kommer til ta lang
tid. Flere internasjonale politiske organisasjoner har tatt til
orde for at valget br utsettes, men det er lite som tyder p at
dette tas til etteretning.
S flg med, det blir ganske sikkert mer om valget i neste
nyhetbrev fra oss.
P vegne av Gyaw Gyaw, Ole og Line
Storflom i Burma
Det er fortsatt regntid, og faren enn ikke over, men forelpig
ser det ut som om grensetraktene og omrdene i Karen State blir
forsknet for store flommer denne gangen. Elvene brukes som vanlig
og livet gr sin gang. I sentrale deler av Burma har situas-jonen
derimot vrt en annen.