kulturbarnehagen-noahs-ark.webnode.com · Web viewI 2019 fylte Kulturbarnehagen Noahs Ark 10 år, dette ble markert i en feiring med barn, foreldre, ansatte og gjester som har vært

Hvem er vi?Kulturbarnehagen Noahs Ark er en 3 avdelings barnehage, som kan ta imot opp til 62 barn. Avdelingene er aldersinndelt og opererer med små grupper gjennom dagen.

Vi er opptatt av kultur, kreativitet og de kristne budskapet med fokus rundt grunnverdiene, med en filosofisk tilnærming som gjør at barn selv kan reflektere og finne frem til svar de føler er riktig for seg, etter egen modning og alder.

Vi har et moderne bygg og et stort og variert uteområde. Nærmiljøet byr også på opplevelsesmuligheter, med skogsområder, gårder og Granholmen som nærmeste nabo.

Våre satsningsområder er; lek, språk og relasjonsbygging. Sosial kompetanse står i nær tilknytning til disse områdene og det pedagogiske arbeidet i leken er ment å styrke denne kompetansen sammen med barnet.

Gjennom satsningsområdene ønsker vi å skape og bidra til et - Lekende samspill og et inkluderende fellesskap.

Vårt mål er; «- at alle barn skal oppleve og utvikle trygghet, glede og sosial kompetanse gjennom gode relasjoner og et lekende, kreativt miljø»

Vennskap for alle

Kreativitet for glede og utvikling

ÅRSPLAN FORKULTURBARNEHAGEN NOAHS ARK

2020/21

HjerterommetPedagogisk leder – Anna Jedruchniewicz

Pedagog - Anette Bruun

Assistent – Bente Fagerli

Assistent - Solfrid Gundersen

Assistent - Miriam Aasheim

BlomsterkrokenPedagogisk leder – Nina Baran

Pedagog - Anbjørg Gislerød

Assistent - Katarina Politowicz

Barn og ungd. arbeider - Kine Malèn Thygesen

Assistent – Kathrine Lund

Skattkammeret - SølvgruppaPedagogisk leder - Line Homanberg

Pedagog - Vibeke Sletten

Assistent - Renate Evensen

Skattkammeret - Gullgruppa

Pedagog - Torill Gjone Berge

Assistent - Ramune Prakapaviciute

Vaktmester PetterPetter Kulseng

SamarbeidsutvalgetForeldrerepresentanter i Samarbeidsutvalget:

* Søren Thygesen – SU - leder Kontaktinfo: 90126160

* Randi A. Woldseth Kontaktinfo: 41466928

* Jan Arild Nordin Kontaktinfo: 91629881

MiljøutvalgetRepresentanter i miljøutvalget:* Petronella Zetterberg * Line Mari Løkstad

StyrerHeidi Ferrandi

Mobil: 40101561

Mail: [email protected]

OM BARNEHAGENI 2009 åpnet vi Kulturbarnehagen Noahs Ark i nytt bygg på Åsane.Bygget er arkitekt tegnet og funksjonelt tilpasset barnehagedrift og for det som er vår fundamentale satsning – nemlig kulturformidling.

Fra å være en menighetsbarnehage, som tidligere lå i Lindgårdsgate i sentrum, til å kalles en kulturbarnehage, var det noen nye tanker som måtte inn. Barnehagen har et tett samarbeid med Sandefjord kirke og arbeider konkret med kristen formidling, men barnehagens visjon går også gjennom estetiske aktiviteter.I tillegg har vi stort fokus på litteratur, i hovedsak barnelitteratur, bibelhistorier, og også andre kjente barnebøker og fortellinger fra hele verden.Kulturbarnehagen Noahs Ark har utvidet kristen formålsparagraf, grunnleggende verdier er det barnehagen er bygget opp rundt.

I 2011 ble det nedfelt i vår årsplan de mest sentrale grunnverdiene, og i en lang periode arbeidet alle ansatte rundt prosessen for å definere verdiene og hvordan jobben med å formidle disse til barn og foreldre skulle være.Målet var/er å gi barna en forståelse av hva de ulike verdiene har av betydning for dem selv, fellesskapet og samfunnet. Metoden er en filosofisk tilnærming fra den voksne, ulike aktiviteter som belyser verdiene og evaluering som informasjon til foreldrene og dokumentasjon for videre arbeid i personalgruppen.

For barnehageåret 2016/17 og som et langsiktig arbeid, tok vi til oss kompetanseløftet «Være Sammen», som en videre byggestein for arbeidet med verdiskapning og relasjoner. I 2019/20 implementerte vi Kari Pape`s teorier og arbeidsmetoder fra «Fra plan til praksis» for å styrke lek og relasjonsarbeidet gjennom en prosessorientert plan som inneholder konkrete mål og delmål. Planen er et refleksjonsverktøy for alle ansatte. Planen vil kunne utvides med nye elementer som har betydning for arbeidets progresjon.

I 2019 fylte Kulturbarnehagen Noahs Ark 10 år, dette ble markert i en feiring med barn, foreldre, ansatte og gjester som har vært med å sette sitt preg på barnehagen.

RammeplanRammeplan er forskrift til barnehageloven og legger føringer for innhold og drift av barnehagen. Dette er et arbeidsverktøy for alle ansatte og også et dokument hvor foreldre se hva som forventes av den enkelte barnehagen og hva barnas hverdag skal inneholde. Denne legger også føringer for årsplan.

ÅrsplanÅrsplan er barnehagens plandokument, og gir en mer detaljert beskrivelse av det arbeide som gjøres i den enkelte barnehage, med utgangspunkt i rammeplan.

SamarbeidspartnereBarnehagen har mange samarbeidspartnere som; barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, skoler, barnehagemyndighetene osv.

Barnehagen har en lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet angående forhold de blir kjent med der barns helse og utvikling står i fare.

Eiere og styret i Noahs ArkKulturbarnehagen Noahs Ark er en del av stiftelsen Sandefjord menighet, men er utskilt som en selvstendig virksomhet. Pr. dags dato ledes barnehagens styre av Steinar Gausdal, og består i tillegg av foreldrerepresentanter Hilde Singstad og Jan-Arild Nordin (er også rep. i SU)

InnledningRammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til Lov om barnehager. Rammeplanen finner man i sin helhet på Udir sine nett sider – www.udir.no

Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres for foreldre og myndighet i årsplanene til barnehagen.

Alle barnehager er pålagt gjennom barnehageloven og Rammeplan å skrive en egen årsplan. Denne skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer fram hvordan personalet jobber med områdene i rammeplanen. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.Departementet fastsetter nærmere regler om barnehagens innhold og oppgaver ved forskrift (rammeplan).

Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Gjeldende for barnehageåret 2020/21 er også smittevernveileder som bygger på nasjonale retningslinjer fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapsdepartementet (KD), utdrag av barnehagens beredskapsplan og link til web side for barnehagenes smittevernveileder finner man i slutten av dette dokumentet.

Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, foresatte og personalet. Videre må alle som ansettes legge fram politiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep.

Barnehagen ledes av Heidi Ferrandi

Årsplan 2020/21 er fastsatt av samarbeidsutvalget: 12/10 - 20

Våre satsningsområder 2020/21 - Lek, relasjonsarbeid og språk

LEK -er barndommens kjennemerke.

Leken er barns hovedaktivitet og danner grunnlaget for deres sosialisering, utvikling, læring og danning. Barn leker fordi leken er nødvendig for å vokse og utvikle seg. Leken er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i.

Små barn er aktive barn, og det legger vi til rette for her hos oss.

Når barna leker i barnehagen, så bruker de hele kroppen sin, og de utfordrer seg selv til stadig å mestre nye ting. De klatrer, de krabber, de løper, de bygger, inspirerer, samarbeider og deler, og vi voksne skal være der for å støtte barna slik at de får lyst til å mestre nye ting.

LekGjennom lek lærer barn å kjenne seg selv og andre, de bearbeider inntrykk og kan alene eller i fellesskap gi et uttrykk for opplevelser, erfaringer og tanker.Leken er arena for utvikling av vennskap og sosial kompetanse, barna får en refleksjon av den de er og det de gjør, i møte med andre.Barna skaper en oppfatning av sin egen person og omgivelsene rundt, de lærer å kommunisere, løse konflikter, samhandle og diskutere ulike oppfatninger.

Barnet skal eie leken, gjennom medvirkning og ansvar for utviklingen i den, uten at voksne blir avbrytende og ledende i sin deltagelse.

Relasjons arbeid

«Gjennom gode relasjoner og et lekende, kreativt miljø, vil vi at barna skal oppleve og utvikle trygghet, glede og sosial kompetanse.»

Barna skal møte tydelige voksne som skaper trygghet, glede og toleranse for mangfold, og som kan starte, verne og videreutvikle leken.

Vi skal ha et fysisk miljø som gir rom for variasjon i lek både inne og ute, samtidig som vi har deltagende voksne med et improvisasjonsblikk, som gir tid og plass for leken i et her og nå perspektiv.

Barnas egenkultur, lek og kreativitet, skal bidra til å styrke likeverd og medvirkning på tvers av fellesskapet.

Vi skal ha et beskyttende, ikke - begrensende miljø. Gjennom lek og kommunikasjon skal barna lære om ansvarlighet og sosiale ferdigheter.

Språk stimuleringSpråk og forståelse er grunnleggende viktig for all læring og utvikling. Gjennom gode samtaler, tydelige og varme voksne, som vet å veilede, øker barna sin språk kompetanse, løsningsmuligheter, sosial deltagelse og det å leve i et demokratisk samfunn.Barn er verdifulle og viktig. Voksne og barn skal oppleve glede ved å lese bøkerVoksne og barn skal oppleve glede ved ulike samtaleformer Ansatte skal få økt kunnskap om barns språklæring Ansatte får erfaring med og kunnskap om hvordan ulike måter å samtale og lese på kan brukes som redskap i arbeidet med barnas språk. Ansatte skal få trygghet i pedagogiske valg for å lykkes med samtaler og lesing for alle. Ansatte blir bevisst på hvor viktig språktrening er.

Være sammenMålet med «Være sammen» er fremdeles å heve kompetansen til alle ansatte i barnehagen, slik at kvaliteten i det daglige arbeidet med barna styrkes. I dette arbeidet er det et sterkt fokus på implementeringsarbeidet, som omhandler hvordan vi som barnehage bruker teoriene i praksis.

Teoriene i Være Sammen er sentrale, og kan oppsummeres i fem områder:

Autoritative voksne

Relasjonsbygging og kommunikasjon

Tidlig innsats

Håndtering av utfordrende atferd

Implementering og organisasjonsutvikling

Å skape en felles forståelse av innholdet av disse områdene, og hvordan de vil se ut i praksis er en viktig del av endringsarbeidet i barnehagen.

Lekende samspill og inkluderende fellesskap – Prosessorientert plan:I arbeidet med satsningsområdene er det utarbeidet en prosessorientert plan for styrking av barnehagens lekende fellesskap, som bygger på teorier fra Kari Pape`s bøker «Fra plan til praksis» og har fått tittelen:

«Lekende samspill og inkluderende fellesskap – fra plan til praksis»

Vi har i denne planen utarbeidet hovedmål og delmål for å kunne planlegge og evaluere det pedagogiske arbeidet som skal knyttes til lek, relasjonsarbeid og språk stimulerende tiltak.

Hovedmål:

«Gjennom gode relasjoner og et lekende, kreativt miljø, vil vi at barna skal oppleve og utvikle trygghet, glede og sosial kompetanse.»

Delmål:

1. Barna skal møte tydelige voksne som skaper trygghet, glede og toleranse for mangfold, og som kan starte, verne og videreutvikle leken.

2. Vi må ha et fysisk miljø som gir rom for variasjon i lek både inne og ute, samtidig som vi har deltagende voksne med et improvisasjonsblikk, som gir tid og plass for leken i et her og nå perspektiv.

3. Barnas egenkultur, lek og kreativitet, skal bidra til å styrke likeverd og medvirkning på tvers av fellesskapet.

4. Vi skal ha et beskyttende, ikke - begrensende miljø. Gjennom lek og kommunikasjon skal barna lære om ansvarlighet og sosiale ferdigheter.

Disse målene vil dere finne evalueringer for i slutten av årsplan fra hver avdeling.

Tema for året - kroppenFor barnehageåret 2020/21 har alle avdelingene valgt KROPPEN som tema. Innenfor tema vil det være fokus på fakta om kroppen, grenser for egen kropp, fokus på helse og velvære og kroppens fysiske funksjon.

Det vil bli tilrettelagt for fysisk og motoriske aktiviteter, blant annet vil vi igjen få dansetimer med Siri en gang i uken, og mer systematisk aktivitet med fysisk aktivitet ute og i gymsal. Mat og helse vil få plass via samtaler og konkret aktivitet rundt mat og matlaging, med sunne og gode alternativer.

Skattkammeret vil skape rollelek med sykehus og butikk, hvor barna kan utfolde seg og oppleve ivaretagelse, omsorg og behandling i ulike roller.

Verdier som - likeverd, trygghet, respekt m.fl. vil flettes inn i samtaler, aktiviteter og skal være en felles plattform for formidling av integritet og mangfold rundt tema. Barna skal få sette ord på og lytte til andre når det gjelder egne og andres grenser, allmenne grenser og hvordan sette grenser for seg selv og respektere andres.

Avdelingene har investert i modeller og litteratur rundt tema som illustrerer det biologiske rundt kroppen, her finner man også gode samtale temaer til samspill og samtale for barn - voksen.

Barna skal også skape uttrykk ut ifra de inntrykkene de får gjennom, sang, dans, forming og drama. Disse aktivitetene vil være på barnas premisser og gjennom deres medvirkning, og vil derfor ofte presenteres i etterkant og være lite planlagt av de voksne.

Vi oppfordrer også foreldre å snakke om kroppen hjemme og se gjennom evalueringer og planer for tema, dette skaper en større helhet og interesse for det som dreier seg om egen kropp og ivaretagelse.

Progresjon og arbeid for tema vil bli å finne i månedsplaner og evalueringer for hver avdeling, flere av aktivitetene vil også komme i «Dagen i dag» i MyKid appen.

Foreldresamarbeid

Man kan ha mange forventninger til hverandre, noen mer eller mindre realistiske enn andre. Personalet jobber stadig med å forbedringer, og forsøker å fange opp foreldrenes behov for informasjon og oppfølging i forhold til deres barn. Den viktigste nøkkelen her er kommunikasjon, at vi snakker sammen, gir beskjeder og følger opp disse.

Mye blir skrevet opp i avdelingsbok eller på skjemaer, vi oppfordrer derfor foreldre til å ta kontakt, spørre og om å gi tydelige beskjeder, slik at vi og dere vet at ting blir husket og gjort. Informasjon fra oss blir enten gitt pr. mail eller via papir info. i hyllene til barna, det er derfor viktig å følge med på en av disse to stedene.Felles info. vil i tillegg stå på whitboard til hver avdeling eller på døra til hovedinngangen i garderoben. Vi har en egen Facebook side som vi oppdaterer innimellom, med bilder og tekst. Og det digitale verktøyet fra MyKid som alle får tilgang til ved oppstart.

For å kunne se helheten i barnehagen blir det også gjort en undersøkelse blant foreldrene. I denne undersøkelsen kan man si noe om hvordan man føler sitt/sine barn trives i barnehagen og hvordan man som foreldre oppfatter virksomheten.Gjennom foreldremøter og samtaler har man også muligheten til å påvirke og si noe om barnehagens struktur og barnas trivsel. Se også tidligere presentasjon av Samarbeidsutvalget og Miljøutvalget, som består av foreldre representanter valg i foreldreråd under foreldremøte som avholdes hver høst.

RammeplanRammeplan er barnehagens pedagogiske verktøy, og det som setter krav til arbeidet som skal utføres. Rammeplan består blant annet av desyv fagområdene:

Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

I tillegg til disse syv fagområdene omhandler rammeplan viktige elementer i forhold til arbeid knyttet til barns medvirkning, dannelse, omsorg, lek og sosial kompetanse.Den sier også noe om organisering og dokumentasjon/vurdering av arbeid.Disse elementene ivaretar kvalitet og progresjon i det pedagogiske arbeidet og sikrer tilbudet. I det pedagogiske arbeidet skal alle syv fagområder berøres, noen vil på en naturlig måte være til stede og ha en enkel tilrettelegging, mens andre områder må planlegges nøye, krever materiell tilgang og nøye tilrettelegging. Områder som – barns rett til medvirkning og medbestemmelse, sammen med dannelses prosessen – vil i formidlingen og tilretteleggingen til en viss grad være personavhengig hos den voksne. Det er derfor viktig at man har en felles forståelse for begrepene og innholdet.Her er veiledning, tilegnelse av kompetanse og forståelse viktig, kurs/forelesninger er i høyeste grad nødvendig, siden disse områdene omfatter mye pedagogikk og er i seg selv abstrakte.Vår måte å jobbe med rammeplan på har og er å velge oss ut satsningsområder, disse kan bestå i et par år eller skiftes ut etter hvilke interesser barna har for hvert år. Dette handler også om strukturen og kontinuiteten på avdelingene. Disse områdene spesifiseres i årsplan for hvert år.Pedagogene har tatt veilederkurs – med fokus for arbeidet med «Være sammen», og alle ansatte får jevnlig veiledning og faglig påfyll gjennom hele året. I tillegg har barnehagen en egen kompetanse plan, hvor flere temaer innen barns utvikling og voksnes tilnærming gjennomføres i barnehagen eller som eksterne kurs og foredrag.

Kristen formidling i barnehagen

Vårt mål er at barna skal få oppleve den kristne tro og kulturarv som trygt og positivt.

De skal få kjennskap til Gud som skaper og Jesus som er glad i oss og passer på oss, uansett hva vi gjør og hvem vi er.

Ord som synd og fortapelse, snille og slemme hører ikke hjemme i vår formidling.Barna skal få reflektere og filosofere over «de store spørsmål», uten alltid å få ferdige svar fra oss voksne.

De skal få kjennskap til kristne høytider og bibelfortellinger, som kan formidle noe av vårt verdisyn.

Vår formidling skal ikke føre til lojalitetskonflikt for barnet, dersom barnehagen og foreldre har ulikt livssyn/tro.

Barna skal få kjennskap til kristne sanger, fortellinger, verdier og få mulighet til å bearbeide og formidle egne tanker og inntrykk gjennom ulike estetiske fag.

Barna skal bli kjent med kirken og de som jobber der, gjennom gjensidige besøk og arrangement.

Vi deltar på blant annet på barnegudstjenester, skaper kunst og bidrar med sang under kirkefestdagene i regi av MiSK (Musikk i Sandefjord kirke)

Barns medvirkning

Gjennom barns medvirkning skal vi voksne legge planer og videreutvikle aktiviteter, slik at alle barn får utfordringer og delaktighet ut ifra sitt behov, sin alder og sine evner.

Vi har i vår definisjon av «barns medvirkning», ønsket at hele personalet skal få si noe om hva de legger i dette begrepet, og så satt det sammen til en helhetlig føring.

I Kulturbarnehagen Noahs Ark, ser vi på barns medvirkning, som noe mer og noe annet enn kun medbestemmelse.

Med medvirkning tenker vi barns deltagelse ut ifra alder og modning, barn skal få forme og delta i aktiviteter ut ifra egne evner, ønsker og egen kreativitet. Barn skaper underveis og skal kunne prøve ut og utvikle sine evner i sitt eget tempo. Som voksne skal vi verne, gi rom og motivere barna til å videreutvikle sin spontane nysgjerrighet og ideer.

Med trygge, tilstedeværende voksne, som tar ansvar, og setter rammer, skal barna føle frihet til å forme sin egen hverdag.De skal få respons og interesse fra den voksne, på sine ønsker og behov.

Med medvirkning ser vi det som viktig at barn får uttrykke seg, bli sett og hørt.Gjennom rettferdig og empatisk holdning hos den voksne, vil barna lære å ta hensyn til hverandre, vise og få respekt. På denne måten vil alle føle at de er en del av noe viktig og forstå at man kan ha like og ulike meninger og ønsker.

Både barn og voksne skal bidra til å skape en likeverdig og respektfull holdning. Gjennom gode samtaler og samhandling, skal vi lære hverandre å kjenne og forstå, slik at alle våger å være medvirkende, kunne si det man mener og vise den man er.

Barna skal også kunne være med på å påvirke barnehagens innhold, de skal få ta egne valg for aktiviteter, og i dialog/ intervju med voksne kunne gi uttrykk for hva som er bra og mindre bra i barnehagen. Dette gir den voksne et verktøy for videre planer og innhold.

Mangfold og inkludering

Å skape bevissthet hos barna om at disse områdene har verdi, mener vi kan bidra til at barna får en grunnleggende holdning om at deres person og den de er, er viktig i et fellesskap og at de som andre er med på å nyansere og skape et verdifullt mangfold. Ved å jobbe på individuelt plan, for deretter å se det i gruppa og i et samfunns perspektiv kan være med på å tydeliggjøre barnas viktighet og deres betydning for andre mennesker og miljøet.Hvordan kan vi positivt se på ulikheter, og at andre er kulturelt forskjellig fra oss? Her er den voksnes holdning viktig, og dens positive innstilling til alt som er annerledes og ulikt – og hvordan trekker den voksne linjer mellom ulike aktører og kulturer, og skaper nyttighet og behov.Noe av det vi vet kan gi god effekt i forståelsen av barn og voksnes samspill, er å gå inn i språkmiljøet i avdelingene og kartlegge hvordan voksne er i kontakten med barna. Vi jobber da en del med observasjon og relasjon, av hverandre og dialogene som finner sted.

Via «Språkløyper» kan vi tydelig se den voksnes engasjement, mangler, styrker og det helhetlige arbeidet med språk. Kompetanseløftet «Være samme» – skaper verdier rundt det å ta vare på hverandre, å se når noen trenger hjelp og støtte, eller faller utenfor. Barna og voksne har fått noen felles «regler» i Løveloven, som gjør at det blir betydelig vanskeligere å ekskludere noen fra gruppa, og samtidig gir det alle mulige nøkler for å bevare og skape relasjoner.«Være sammen» åpner også for ulike samarbeid med foreldrene, rundt væremåter og viktige temaer som inkludering og mangfold i boken «Du og barnet dit», som gjennom året skal skape refleksjoner og samtaler i foreldresamarbeidet. Vi ser at et tett samarbeid med foreldre og en felles forståelse av barna, og arbeidet som gjøres i barnehagen på områder som omhandler respekt, holdninger, verdier og syn på barn er et viktig og nødvendig arbeid. At man har en felles grunnleggende holdning og engasjement gjør at veien i barnas liv vil bli enklere for dem å forholde seg til, og at deres utvikling oftere vil være i bedre balanse. For å tilnærme oss dere foreldre vil evalueringer og plandokumenter, samt samtaler og foreldremøter være viktige kilder for å synliggjøre vårt arbeid med hvert enkelt barn og det helhetlige arbeide i barnegruppen. Våre forventninger til dere foreldre er at dere bruker nødvendig og god tid til å gi og få beskjeder, og også ser på det vi synliggjør av ting barn for eksempel har laget på avdelingen i hente/bringe situasjoner. For å styrke mangfold og aksept hos barn er det viktig at alle voksne ser hvert enkelt barn på sin vei – også dere foreldre – å ta seg god tid til å se og lytte når dere kommer inn i vårt lille samfunn har betydning. Foreldres kompetanse og innsikt rundt sitt/sine barn er den viktigste nøkkelen for at vi skal få en større forståelse og mulighet til å styrke barnas utvikling.

Demokrati, bærekraftig utvikling og livsmestringRammeplanen kom ut i ny form i 2017, og setter noen nye rammer for barnehagenes virksomhet og drift. Områdene som nå er kommet tydeligere frem, men som for øvrig ikke er nye arbeidsområder, er demokrati, bærekraftig utvikling og livsmestring. For disse områdene har det vært gjennomført mye aktivitet og arbeid rundt tidligere også, men i mindre grad systematisk og dokumentert.

Hver av våre avdelinger har gjort en dypere, felles beskrivelse av sitt arbeid, som berører disse tre områdene, og de har forsøkt å beskrive den praksisen som fremmer denne utviklingen hos barna.

Barna i Noahs Ark skal møte likeverdige voksne, som skaper gode relasjoner gjennom systematisk arbeid med observasjon, refleksjon og dokumentasjon. De skal likestilles i respekt i sitt samvær med enkelt barn og gruppe. De skal åpne for demokratisk behandling og fremgangsmåter. De skal tilegne seg evnt. manglende kunnskap rundt bærekraftig utvikling, være samfunn og miljø orientert, og føle velvilje fra organisasjonen der endringer må til. Barna skal møte trygge voksne, som ser de, hører de og leser de. Barn skal møtes av voksne som har tid, lyst og ønske om å være sammen med dem, og der glede, nysgjerrighet og tålmodighet råder. De skal oppleve mestring gjennom voksen støtte, egen selvfølelse, og utfordringer.

Demokrati

Vi skal fremm respekt for barn og voksnes ulike kulturer som er i vår barnehage. Det kan være ulike syn på rutiner i forbindelse med klær, mat og soving eller annet, da er det viktig at vi imøtekommer ønsker og behov så langt det er mulig å gjennomføre. De minste må barna får spise når de er sultne og sove når de er trøtte, og etter hvert prøver vi å få til rutiner som gjør det enklere å fungere som en gruppe. Vi må ta individuelle hensyn til barna, og trygghet og gode relasjoner er det viktigste for å skape et godt miljø. Vi skal tilby aktiviteter, men ikke presse barna til å være med. Barna skal få være med å bestemme over sin egen hverdag og egne valg. Det er viktig at vi forstår barnets kroppsspråk når det ikke har så mye verbalt språk ennå.Det viktigste ved et demokrati er å se hvert enkelt barns individuelle behov og tilrettelegge for deres utvikling, samt at alle har rett på en likeverdig plass i fellesskapet som er avdelingen. Derfor skal vi jevnlig observere og vurdere om arbeidsmåtene våre treffer alle barnas behov. Vi tenker også barns medvirkning som et punkt innenfor demokrati. Vi skal legge til rette for at alle barn får sagt sin mening, blir hørt og anerkjent. Med «Være sammen» som satsning er vi knyttet opp til faglige og praktiske metode, som gir støtte for et sunt demokratisk miljø. Innenfor de tema og aktivitetene vi har planlagt skal vi legge til rette for at barna skal få påvirke.

Bærekraftig utvikling

Vi jobber med både gjenbruk og natur og har fokus på nærmiljøet når de går på tur og lærer om hvordan man kan ta vare på denne, plukke søppel og plast og hva som skjer når plasten vi kaster havner i havet. Vi har som mål å bare bruke gjenbruks- og naturmateriell i formingsaktiviteter, dette for at barna (og voksne) skal erfare hvilke muligheter som ligger i materiellet. Alt dette gjør vi for at barna skal sette pris på naturen og lære om hvordan vi sammen kan ta vare på naturen og nærmiljøet vårt.

Livsmestring og helse

Vi motiverer barna til å klare mest mulig selv slik at de kan få en god mestringsfølelse, vi har systematisk fokus på selvstendighet, for påkledning, måltid og hygiene, barna skal etter hvert kunne kle på seg selv, smøre maten, spise selv og vaske hender osv. Det vil bli tatt individuelle hensyn ut ifra barnas form hver enkelt dag.Vi jobber aktivt med utestengelse/ mobbing og barnehagen har en egen handlingsplan for dette. Vi observerer barnas trivsel og fungering i barnegruppa, og diskuterer dette på avdelingsmøtene. Hvis vi ser barn som faller utenfor eller har utfordringer i samspill med andre barn, planlegger vi og setter inn tiltak mot dette, og legger opp til tett samarbeid med foreldre.Barna skal få fysiske utfordringer i utemiljø, turer, og i gymsal, i år har vi igjen tilbud om dans og bevegelse fra en dansepedagog som kommer en dag i uken. Vi har fokus på sunn mat, lage varm mat minst en gang i uken, hvor barna får være med å tilberede maten og bestemme meny. (Dette avhenger av nivået for smittevern i smitteveileder) Vi jobber også aktivt med at alle skal vaske hender godt og hoste inn i ermet for å unngå smitte.

Dokumentasjon og vurderingDe syv fagområdene benyttes i planleggingen og flettes inn i disse satsningene, deretter evalueres og dokumenteres det arbeidet som er gjort.I henhold til rammeplanen er kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen en av de viktigste forutsetningene for barnas utvikling og læring. For å sikre denne kvaliteten er evaluering og dokumentasjon en viktig del av arbeidet.

Personalet observerer og vurderer det enkelte barns utvikling og trivsel daglig, i perioder skrives det ned, slik at det dokumenteres og blir brukt som grunnlag for foreldresamtalene, som vi har på høsten og våren. Vi benytter også kartleggingsskjemaer, som for eksempel «TRAS» og «Alle med».

Det blir tatt bilder, som innimellom blir lagt ut på facebook og i MyKid. Bilder og tekst dokumenterer mye av det som foregår i gruppeaktiviteter og i lek både inne og ute, på turer og andre arrangement.

For å sikre barns medvirkning når det gjelder vurdering av gruppene, vil en voksen sette seg ned og se på bilder som er tatt underveis sammen med sin gruppe. Barna får sette ord på hva som har skjedd, hvordan de har opplevd det, hva har vært gøy, kjedelig osv..

Personalet vurderer sitt arbeid, gjennomførte aktiviteter og videre planer jevnlig på avdelingsmøter og personalmøte. Det settes av tid til å vurdere å reflektere over sin egen kreativitet og egen praksis i forhold til det enkelte barn.

Hver avdeling evaluerer sine månedsplaner, som deles ut til foreldre ved neste månedsplan, slik at foreldre kan se hva slags aktiviteter som er gjennomført og resultater av disse.

Det er også satt av et personalmøte mot slutten av hvert barnehageår, for å evaluere årsplan, og hvilke endringer som må til for neste periode.

Humor desinfiserer ethvert mellommenneskelig miljø!

Utdrag fra beredskapsplan for opp- og nedtrapping av smittevern under Covid - 19 pandemien 2020/21MålsettingMålet med beredskapsplanen er å sikre barnehagene er i stand til raskt å trappe opp og ned på tiltak ut fra smittevernsituasjonen.Barnehageeiers ansvarBarnehageeier må sørge for at barnehagene har:

kontakt med smittevernmyndighetene som avgjør hvilket nivå (grønt, gult eller rødt) tiltakene i barnehagene skal iverksette

kartlagt og laget en oversikt over hvilke barn som skal få et særskilt omsorgstilbud der barnehager stenger

gode rutiner for å identifisere hvilke barn som har behov for et særskilt omsorgstilbud der barnehager stenger

rutiner/planer for kontaktreduserende tiltak i gul og rød situasjon. Blant annet for organisering for eksempel plan for organisering i kohorter.

rutiner for god hygiene planer (rutine) for forsterket renhold i gul og rød situasjon tilstrekkelig bemanning dersom ansatte blir syke. rutiner for oppmøte- og hentetider i gul og rød situasjon tilstrekkelig med lokaler. Det vil si alternative måter å organisere dagen på på gult og rødt

nivå. Eksempel uteaktiviteter og bruk av andre lokaler. tilstrekkelig utstyr i gul og rød situasjon forsvarlig matservering i gul og rød situasjon

Barnehageeiere skal gi ordinært tilbud til alle barnehagebarn. Barnehageeier kan redusere åpningstider eller antall barn som er til stede samtidig, dersom det er nødvendig for å imøtekomme kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift. Barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal som hovedregel få tilbudet som følger av vedtaket.

Redusert åpningstid er ett av tiltakene som iverksettes på rødt nivå. Hvis barnehagene reduserer åpningstiden, skal de likevel tilby barn av foreldre med kritisk samfunnsfunksjon og barn med særlige behov opphold utover den åpningstiden de har lagt opp til.

Barnehageeier har plikt til aktivt å kartlegge og vurdere hvilke barn som har særlige behov. Barn som får spesialpedagogisk hjelp skal uansett vurderes.

Smitteforebyggende tiltak

Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet har utarbeidet smittevernveiledere for barnehager. Formålet med rådene er å begrense utbrudd av covid-19. De tre grunnpilarene for å bremse smittespredning er i prioritert rekkefølge:

1. Syke personer skal ikke være i barnehagen

2. God hygiene

3. Redusert kontakt mellom personer

Det aller viktigste smitteverntiltaket er at syke personer holder seg hjemme.

Du finner siste utgave av veilederen her: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/smittevernveileder/barnehage/

Modell for nivåinndeling av smitteverntiltak i barnehage (Trafikklysmodellen) En fast gruppe med barn og ansatte kalles en «kohort». Begrepet brukes for å synliggjøre at formålet med organiseringen er å begrense smitte.

Grønt nivå

Ingen syke skal møte i barnehagenGod hygiene og normalt renholdKontaktreduserende tiltak:Unngå fysisk kontakt mellom ansatte (håndhilsing og klemming) Vanlig organisering av barnehagehverdagen

Gult nivå

Ingen syke skal møte i barnehagenGod hygiene og forsterket renholdKontaktreduserende tiltak: Unngå fysisk kontakt mellom ansatte (håndhilsing og klemming) Hele avdelinger regnes som en kohortFaste ansatte per kohortUnngå trengsel og store samlingerTilstrebe avstand mellom ulike kohorterDele inne- og uteområder for å holde avstand mellom kohorter

Rødt nivå

Ingen syke skal møte i barnehagenGod hygiene og forsterket renholdKontaktreduserende tiltak:Unngå fysisk kontakt mellom ansatte (håndhilsing og klemming)Dele inn barna i mindre kohorterFaste ansatte per kohortUnngå trengsel og store samlingerSikre avstand mellom kohorter som ikke samarbeiderDele inn uteområder for å holde avstand mellom kohorterVurdere alternerende oppmøtetider for barn

EVALUERING 2019/2020

HjerterommetHovedmål:

Gjennom gode relasjoner i et lekende og kreativ miljø vil vi at barna skal opplevde og utvikle trygghet, glede og sosial kompetanse.

I de første månedene det viktigste for oss har vært å bygge gode relasjoner og skape trygghet hos barna. Vi har derfor hatt 5 dagers tilvenning for de fleste.

I samarbeid med foreldrene har vi laget til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. På Hjerterommet fokuserte vi på at barna fikk mulighet til å gjøre seg kjent med barnehagen i sitt eget tempo. Vi har hatt fokus på god tid, små barnegrupper og voksne som er tilgjengelige og nære. Slik gjorde vi det:

- Foreldremøte med nye foreldre før oppstart.- Besøksdager for nye familier- Minst 5 dager tilvenning.- Oppstartsamtaler første uken for å sikre god informasjon om barnet.- Nye barn hadde tilvenning i ulike uker så alle barna fikk trygg og rolig start i barnehagen.

Leken har en sentral plass i våres barnehage, og vårt mål er at alle barn skal inkluderes i lek. Vi fokuserte på at alle barn skulle oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek og i samhandling med andre. Vi voksne la derfor til rette for ulike typer lek både ute og inne på puterommet, dukkekroken, kjøkken, parkeringshus og lesekroken,

Små Barn har stort behov til aktiv lek, derfor brukte vi hele arealet inne (gymsalen, gangen, garderoben, puterommet og amfiet) og hele uteområdet. Vi delte barn i små grupper for å få bedre nærkontakt og mulighet til å veilede de mens de lekte.

Vi jobbet med språket jevnlig og bevisst i alle daglige rutiner og aktiviteter. På avdelingen vår snakket vi enkelt og tydelig med barna. Personalet speiler barnas kroppsspråk og benevner det med ord.

Vi har vært opptatt av å tilrettelegge for hvert barnas behov og vi har derfor lagt opp aktiviteter og grupper etter deres dagsrytme og rutiner.

For året valgte vi tema: Vann

Vi hadde ulike prosjekter knyttet til tema hvor barna hadde mulighet til å eksperimentere og undersøke det de ble opptatt av gjennom å bruke sansene sine.

1. Kulde og varme

- barna fikk leke med kaldt og lunkent vann, barna vasket hender med kaldt og lunkent vann, barna kunne smake og feks. leke med store isbiter.

2.Ulike former av vann

-Vi delte barn i små grupper, barna badet på bade med skum og forskjellige vannleker.

-Barna fikk leke både inne og ute med såpebobler, (det var veldig populært for alle).

3.Vann i ulike farger

- Barna har laget sanseflasker – vi har blandet vann i ulike farger med olje og glitter.

- Barna har malt med akvarellmaling. (blandet farger)

Samtidig brukte vi sang, samtaler og bøker om vann og regn.

Aktiviteter

Forming: For de fleste små barn det var første kontakt med pensel, maling, fargestifter og lim. Derfor fokuserte vi på at barna skulle bli kjent med formingsverktøy.

I forming har vi lagd vekt på at barna skal få prøve ut ulike teknikker, materiell, med fokus på prosessen underveis. Barna sine bilder hengt på avdelingen og i gangen. Vi har laget håndtrykk, fottrykk, vinterbilder, bilder med høstfarger og vårfarger, bilder av dyr, blomster, larver av eggekartonger, blomster av silkepapir, karneval katter. Vi har brukt mye natur materiell for eksempel.: kongler, grener, støpsel, ull.

Ofte fikk barna mulighet til å tegne på gulvet med fargestifter på stor papirrull med andre barn og voksne. Vi har også hatt formingsaktiviteter knyttet til høytidene jul, påske og 17. mai.

Musikk: Gjennom barnehagehverdagen brukte vi mye sang og musikk. Vi observerer at musikk med bevegelser er den mest populær aktivitet på avdelingen. Hver dag hadde vi musikksamling på avdelingen. Vi brukte ulike sanger ofte med bevegelser; rim, regler og noen gangen instrumenter. Ofte arrangerte vi spontane disco-stunder på avdelingen og i gymsalen.

Hver måned valgte vi en sang. Teksten ble hengt på døra så foreldre kunne se hvilken sang vi valgt. Etter måltidene sang vi ofte på gulvet sammen med barn.

Turer: Vi hadde turer i nærområde. Granholmen, ridesenter, skaterampa, blåbærskogen, spillebane, nære lekeplasser og til Meny. På turene er veien målet, og vi stopper opp og ser på det barna ønsker. Vi har snakket mye om alt som vi ser på veien. Den aktivitet var også veldig populær. Barna gledet seg til å gå på tur særlig når vi brukte den store vogna.

Gymsal: Vi har brukt gymsalen oftest på høsten og vinter.I gymsalen hadde vi bevegelsesleker som : musikksamlinger, hinderløype, disco, og gjemsel leken. Noen ganger var det helt fritt, da brukte barna forskjellige baller, hoppetau, tunellen, marihøner og matter.

BlomsterkrokenEvaluering av målene fra prosessplanen:

«Gjennom gode relasjoner og et lekende, kreativt miljø vil vi at barna skal oppleve og utvikle trygghet, glede og sosial kompetanse»

For å skape gode relasjoner til alle barn har vi vært opptatt av å bli kjent med barna gjennom nærhet i lek og rutinesituasjoner og gjennom samarbeid med foreldrene. Vi har satt leken øverst på listen når vi har planlagt dagsrytme, ukeplaner og månedsplaner og alle ansatte på avdelingen har tydelig hatt fokus på tilstedeværelse i lek gjennom hele året. Dette har gjort at vi har skapt gode relasjoner til barna, samtidig som de har opplevd trygghet og glede. Sosial kompetanse har vi jobbet med i leken ved å veilede barna gjennom konflikter, å dele og bytte på leker, å oppleve at andre har andre ønsker og behov enn seg selv. Vi har hele tiden hatt fokus på hva barna bør gjøre og ikke hva de ikke bør gjøre. Vi har også vært opptatt av at barna skal utvikle empati gjennom å se hvordan deres handlinger får konsekvenser for andre barns følelser.

For å skape gode relasjoner til barna, så har vi delt oss i 3 mindre grupper som vi har brukt til turer og andre aktiviteter. Det har vært viktig å ikke ha for mange barn inne på avdelingen samtidig for å skape ro for god lek. Etter at vi gjenåpnet barnehagen etter stengning, så har vi lært hvordan vi kan dele oss i små grupper i mye større del av dagen enn vi har gjort tidligere. Vi har sett at både barn og voksne og barn og barn har blitt mye bedre kjent, og at vi får gitt plass til hvert enkelt barn på en enda bedre måte. Denne positive erfaringer tar vi med oss når vi planlegger et nytt barnehageår.

Delmål 1: Barna skal møte tydelig voksne, som skaper trygghet, glede og toleranse for mangfold og som kan starte, verne og videreutvikle leken.

Vi har hatt mye fokus på hvordan de voksne kan starte lek bl a gjennom regelleker, ballspill og fysisk aktivitet. Alle i personalet har hatt i oppgave å finne leker de kan starte sammen med barna i uteleken. Vi har sett at barna er veldig ivrige, lærevillige og gjerne etterspør de samme aktivitetene igjen og igjen. Vi har også planlagt og gjennomført idrettsdag for hele barnehagen. Vi har vært opptatt av å fange opp barnas interesser for å kunne være med på og videreutvikle deres egen initiert lek, og på grunn av dette startet vi et prosjekt om Hakkebakkeskogen.

Vi har synliggjort mangfoldet på avdelingen først og fremst gjennom at barna får oppleve at vi alle er forskjellige mennesker med forskjellige bakgrunn, ønsker og behov. Vi kan ikke alltid gjøre de samme tingene eller ha lyst til å leke det samme og det er slik samfunnet fungerer. vi har også sett at mange av barna er opptatt av de ulike språkene barna og de voksne prater, og dette har vi løftet frem ved at vi alle har prøvd å lære oss ulike ord på de morsmålene som er representert på avdelingen. Vi har også hørt eventyr på ulike språk.

Delmål 2: Vi må ha et fysisk miljø som gir rom for variasjon i lek både inne og ute, samtidig som vi har deltakende voksne med et improvisasjonsblikk som gir tid og plass for leken i et her og nå perspektiv.

Vi startet året ved å tenke på hvilke leker og utstyr barna har behov for, for å kunne leke det de er interessert i. Vi fikk bygd en bondegård hvor vi kunne leke med dyr og vi handlet utkledningstøy til rollelek. Så har vi gjennom året observert hva barna leker og forsøkt å endre rommet etter dette. Når barna lekte mye doktor så ordnet vi sprøyter og bandasjer og vi lagde butikken til Bakemester

Harepus og pepperkaker i trolldeig. Vi er sammen enige om at vi gjerne skulle gjort enda mer av dette, men det krever tid til å kunne lage utstyr og skape endringer i rommet.

Vi har delt praksishistorier fra lekesitusjoner hvor personalet ha improvisert, for eksempel lagde vi tryllestaver når barna ville leke trollmenn og vi lagde hinderhopp når de ville leke hester som hoppet over hinder. Det er inspirerende å både se og høre om andres erfaringer med å improvisere i lek sammen med barna.

Delmål 3: Barnas egenkultur, lek og kreativitet skal bidra til å styrke likeverd og medvirkning på tvers av fellesskapet.

Vi har hatt temaarbeid om bondegård gjennom hele barnehageåret. Dette satte vi litt på pause midt i året fordi vi så at veldig mange av barna var veldig opptatt av Hakkebakkeskogen. Vi jobbet så med dette temaet over en periode slik at flere av barna skulle få erfaringer med Hakkebakkeskogens karakterer og handling slik at de også kunne bli med i lek med de som allerede kjente til dette. Slik tok vi tak i noe barna var interessert i fra deres egen samtidskultur, og jobbet videre med dette.

Vi hadde som mål å la barna ta del i planlegging av barnehagedagen, dette kan vi gjøre enda mer av fremover. Det vi har fått til er at barna alltid får komme med forslag til hvor vi skal gå på tur, og så har vi sammen blitt enige om turmål. Barna har også valgt hvilke aktiviteter vi har i gymsalen som for eksempel ball lek, bevegelsesleker eller regelleker.

Delmål 4: Vi skal ha et beskyttende, ikke-begrensende miljø. Gjennom lek og kommunikasjon skal barna lære om ansvarlighet og sosiale ferdigheter.

Vi har sammen vært enige om hvilke regler vi skal ha på avdelingen, og hvorfor vi trenger disse reglene. Vi har oppmuntret hverandre til å si ja når vi kan, og hvis vi må si nei så forklarer vi alltid barna grunnen til det. Dette mener vi har ført til at barna kommer til en voksen og sier ifra om noe er i veien eller om det er noe de trenger eller ønsker.

Av sosiale ferdigheter så har vi jobbet med både å forklare egne ønsker og behov, og å lytte til andres. Når vi er mange samlet om noe felles, så er det viktig at alle får plass. Dette så vi ble lettere å jobbe med når vi fikk mindre barnegrupper, og det er en viktig erfaring vi tar med oss videre. Da fikk alle plass og rom til å fortelle noe rundt matbordet eller til å ønske seg hvor de ville gå på tur eller hva de ville leke med.

SkattkammeretDelmål: Barna skal møte tydelige voksne som skaper trygghet, glede og toleranse for mangfold, og som kan starte, verne og videreutvikle leken.

Vi bruke et språk som barna forstår og vi prøver og ikke bruke så lange setninger. Når det er ord som kan være vanskelige eller ukjente, spør vi barna om de vet hva det betyr og eventuelt forklarer det. Dette skjedde blant annet når vi jobbet med eventyret om Askeladden.

Vi har også hatt fokus på å begrunne hvorfor vi noen ganger, må si «nei» eller «vent». Og dette må vi også trene litt ekstra på i personalgruppa.

Vi er oftere tilstede der barna er, og fanger lettere opp ulike behov, barna føler seg sett og forstått av den voksne på en annen måte. Dette har vi erfart bl.a. når det gjelder flerspråklige barn. Vi har lettere kunnet hjelpe de inn i lek og jobbe med språkforståelse når vi som voksne er med i leken. Et eksempel er når vi på tur til Granholmen finner en gammel båt og en voksen går opp i båten og er Askeladden. Plutselig er det flere barn som vil være med og dramatisere og også barn som først bare vil se på, blir engasjert og blir med etterhvert. Denne leken utviklet seg videre i barnehagen i dagene etter.

Vi har også erfart at når voksne setter seg ned på gulvet og deltar aktivt i leken, kommer det flere barn som vil være med og det blir mindre konflikter.

Humor er viktig, og ved å bruke humor, har vi erfart at det blir en tryggere og bedre relasjon mellom barn og voksen. Når et flerspråklig barn, som oftest var taus, plutselig «blomstret» og brukte det norske språket i lek og samtale med både barn og voksne, da føles det godt.

Vi har hatt barn som er ivrige på hyttebygging dette året. Det har ført til mye fin lek der også barn som vanligvis ikke leker så mye sammen, har hatt det gøy, og det har blitt mye rollelek ut av dette. Når noen tydelig viser at de har det gøy, vil gjerne flere være med og i de situasjonene har vi gått inn og snakket om følelser til det å være stengt ute fra lek med barna og at alle må få være med. Samtidig har det vært situasjoner der vi velger å si at noen barn, som har en fin lek, må få være litt i fred og at vi heller kan finne på noe annet med det barnet som ikke får være med. Dette for å verne om leken.

Vi har jobbet bevisst med å motvirke at noen barn alltid får et «nei» når de vil være med i lek, for da blir det systematisk utestengning, noe vi har null toleranse for. For å oppdage denne formen for utestengelse, må vi være tilstede der barn er. Vi har også erfart at samarbeidet med foreldre er viktig. Foreldre har kommet og fortalt om episoder som barnet har fortalt om hjemme og som vi i barnehagen har jobbet med. Vi har fått tilbakemeldinger om at foreldre er veldig fornøyd med måten vi har tatt tak i dette på og de har følt seg både sett og hørt.

Delmål: Vi må ha et fysisk miljø som gir rom for variasjon i lek både inne og ute, samtidig som vi har deltakende voksne med et improvisasjonsblikk, som gir tid og plass for leken i et her og nå perspektiv.

Vi tok vekk noen leker, noe som resulterte i at enkelte barn ble mer utholdende og mer konsentrert om det de holdt på med, mens andre strevde litt med å sette i gang lek og synes det var kjedelig at vi ikke hadde alt fremme. Dette ble enda mer tydelig i «korona tiden» der vi hadde færre leker fremme. Da måtte vi hente frem litt ekstra, da det var et barn som hadde vanskelig for å komme inn i lek fordi det barnet likte ikke var der. I høst kunne vi nok vært enda bedre til å bytte og variere leker. Når vi så at hyttebygging ble veldig populært og mange ville holde på med dette, fant vi flere tepper og tøystykker som ga inspirasjon til denne leken. Vi så også at barn innredet og flyttet på

inventar for at det skulle passe inn i rolleleken. Et eksempel er familiekroken som ble gjort om til en hel leilighet, der barn og voksne hadde ulike roller. Sofaen var både seng og sykehus og hyller og hyller og tepper ble skillevegger mellom rommene.

Vi har ikke vært flinke nok til å være i forkant og sørge for at rekvisitter og lekeutstyr tilpasset tema, er på plass, her må alle i personalet hjelpe til. Da blir det lettere å inspirere barna til lek også.

Skolestarterne har hatt et eget rom, som de har benyttet til jobbing med Trampolinebok, andre aktiviteter, ulike formingsaktiviteter og måltider. Noen av barna, syntes det var veldig greit å ha det rommet og brukte det mye, særlig jentene. Guttene brukte mer garderoben og lekerommet og var vanskelig å motivere for litt mer skolerettede aktiviteter. Jentene i skolestartergruppa har også vært ivrige på ulike formingsaktiviteter og brukt rommet mye til dette. De har hentet seg ulike materiell og brukt fantasi og skaperglede og laget forskjellige ting.

Vi har jevnlig lånt bøker på biblioteket og lest mye for barn. Vi kunne vært flinkere til å lage faste lesegrupper, slik at alle barn fikk oppleve språktrening og leseglede. Det er alltid noen barn som velger bort dette og det må vi fange opp.

Vi har hatt en rollelek krok og kjøpte inn forskjellige utkledningsklær. De ble mye brukt, i starten var det bare gøy og kle seg ut og skifte ofte, etterhvert ble det mer rollelek ut av det.

Det har vært mye konstruksjonslek og vi innredet et eget rom for Lego der barna kunne sitte i ro med bygging og det ble ikke så raskt ødelagt av andre. Det ble også mest lek og rollelek med Lego når voksne satt og bygde sammen med barna.

Vi trener på å bruke improvisasjonsblikk for å skape gode lekemuligheter og begrense konflikter, men dette er noe vi må trene på hele tiden. Et eksempel på at vi fikk det til var når to barn satt og bygde med duplo og den tredje ville være med og fikk et «nei», den voksne satte seg ned, tok en rolle og lagde en rolle for tredjemann. Etter litt, var det mange barn som var med på leken og den utviklet seg og holdet på lenge.

Delmål: Barnas egenkultur, lek og kreativitet, skal bidra til å styrke likeverd log medvirkning på tvers av fellesskapet.

Vi har blitt flinkere til å anerkjenne det barna er opptatt av, og legge til rette for at de kan både lære oss andre om det og holde på med det. Et eksempel på slik anerkjennelse, er et barn som er veldig kreativ og elsker å lage ting og skru og mekke. Han fikk materialer og hammer og spiker og jobbet og lagde mye morsomt. Og det måtte også males etterpå.

Vi er lydhøre for barnas innspill og når vi har hatt et barn som feks. er veldig opptatt av dinosaurer og andre dyr, har vi voksne lært mye nytt, for barnet ville gjerne fortelle om det til oss. Vi er åpen for det barna formidler av innspill og interesser og har prøvd å legge til rette for det, uavhengig av kjønn. Dette gjelder bla skolestarterne, der guttene har vært veldig lekorientert, mens jentene liker å holde på med litt oppgaver og ulike formingsaktiviteter. Vi ser også at måten vi voksne formidler noe på, har mye å si for barnas motivasjon. Vi har brukt en hånddukke til å formidle ulike verdier, og dette tar barna mye raskere inn enn når vi bare bruker samtale og bøker.

Delmål: Vi skal ha et beskyttende, ikke-begrensende miljø. Gjennom lek og kommunikasjon skal barna lære om ansvarlighet og sosiale ferdigheter.

Grenser gir barna trygghet og vi jobber med å ikke sette begrensninger like fort som tidligere, men vi ser at det også er litt personavhengig. Noen voksne er mer mobile enn andre. Men må vi si nei, har vi blitt bedre til å forklare for barna hvorfor vi sier nei. Vi er mer tilstede der barna er og kan dermed gå inn og lære barna om ansvarlighet og respekt i konkrete situasjoner og i leken.

Vi har også brukt eventyr og fortellinger, på grunn av «koronasituasjonen» har vi dessverre ikke fått jobbet med alle de fortellingene vi hadde planlagt.

Vi har i mai snakket om frihet i forhold til landet vårt, naturen vår og oss selv og våre medmennesker. Vi brukte disse begrepene bevisst i situasjoner der det var naturlig, som f eks når barna leter etter småkryp, så har vi et ansvar for ikke å skade eller drepe noen samtidig som vi har frihet til å studere de. Skolestarterne har snakket mye om at vi har frihet til å tenke, mene og bestemme hva vi vil, samtidig som vi har ansvar for å ikke skade eller gjøre vondt mot oss selv eller andre. Og noen ganger, må vi også innrette oss etter andre. Og i forbindelse med korona ble det også veldig aktuelt å snakke om frihet og ansvar.

ÅRSPLANLEGGER 2020/21

AUGUST SEPTEMBER OKTOBER26. Foreldremøte Uke 38 – brannvernuke Kirkefestdagene - tema:

«Kaos - Kosmos»

NOVEMBER DESEMBER JANUAR5. og 6. Plandager 13. Lucia i Sandefjord kirke?

15. Grøtfest

Julevandring for skolestartere 23. vi stenger kl. 14.00

4. Første dag etter jul

19. Nyttårsfest (?)

FEBRUAR MARS APRIL6. Samefolkets dag (uke 5)

12. Plandag

17. Karneval

Påskevandring (sk.k)

17. Foreldremøte

25. Påskefrokost (?)

Påskesteng: 31/3 - 5/4

MAI JUNI JULI12. Feire 17. mai

13. Kr.Himmelfartsdag

14. Plandag

24. Andre pinsedag

17. og 18. Plandager

15. Sommerfest

Uke 28 og 29 Feriestengt!

Første dag etter feriestengt - 26.juli

Andre arrangement, som ikke står nevnt her, vil bli annonsert på avd. eller i MyKid.Barnehagen har for inneværende periode estimert 6 plandager.

Grunnet Covid - 19 pandemien er det en del arrangement vi er usikker på vil gå som planlagt, det vil bli fortløpende info om dette utover året.