JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori
Kristin Bergtora Sandvik
Opplegg
Om teori
Sentrale tenkere
o En historie om Norge og Tyskland?
o Karl Marx
o Max Weber
o Jürgen Habermas
Pensum
• Hammerslev, Ole (2013): Max Weber.
• Dalberg-Larsen, Jørgen (2013): Jürgen Habermas
og den moderne stats krise.
• Hammerslev, Ole og Mathisen, Thomas (2013)
Marxistisk Retssociologi.
Klassiske rettssosiologiske teorier
• Hvorfor trenger vi klassikerne?
• De første til å sette rettssosiologiske problemer på
dagsordenen.
• «Arvehistorie»- viser hva som er grunnlaget for
fagdiskusjoner og hvem vi er i «samtale» med.
• Kunnskap om fagtradisjoner: Videre horisont og
hindrer gjentakelse av misforståelser!
Hva er teori?
• Briller man ser verden med!
• Teori bidrar med en oppfattelse av hvordan ting
henger sammen som er med på å definere
forskning.
• Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar)
viten om samfunnet produsert gjennom forskning.
• Altså: noen kritiske briller for å være motvekt mot
ukritiske «rettslige» redegjørelser for gjeldende rett!
Sosiologisk teoribygging: Hva er
prosjektet?
Individ versus struktur: betydningen av individers og
gruppers bevisste valg av handlemåte.
Hvordan setter dominerende
rasjonalitetsforestillinger i samfunn rammer for
mulig valg av handlemåte?
«rasjonalitetsforestillinger» er bestemte tenkemåter
som bestemmer rettens funksjoner og innretning på
en bestemt måte.
Større og mindre grader av «rasjonalitet»
(Retts)(sosiologi)Hva er fokuset?
• Allmenn sosiologi – undersøkelser av fremveksten
av og vilkårene for det moderne samfunn og
moderniteten.
• Rettssosiologisk spesifikk teori eller varianter av
sosiologisk teoridannelse?
Arvet noen av sosiologiens teoretikere (Marx,
Durkheim, Weber) og generelt fra kritisk teori
(Bourdieu, Focault, Habermas).
Rettssosiologisk teori
Kombinere eksterne og interne synsvinkler ved
studiet av samfunnsforhold og rett.
Ut fra studiet av konkrete historiske
utviklingsprosesser har man funnet noen bestemte
mønstre i relasjonene mellom rett og samfunn som
kan formuleres i generelle teorier.
Hva forsøker teoretikerne å gjøre?
• Hva er et samfunn og hvilke funksjoner oppfyller
retten i samfunnet?
• Rettssosiologer jobber med utgangspunkt i stadig
nye samfunnsdiagnoser og lager nye analyser av
rettens funksjoner og problemer.
Skiftende akademiske maktsentrum
• Skiftende vinder i samfunnsvitenskapen
• Sterk tysk innflytelse til 1940
• Økende amerikansk innflytelse siden 1930-
tallet.
• Hva nå?
Vår rettssosiologi= Tysk rettssosiologisk teori?
Karl Marx (1818-1883):
Eugen Ehrlich (1862 –1922)
Max Weber (1864 –1920)
Theodor Geiger (1891 – 1952)
Niklas Luhmann (1927-1998)
Jürgen Habermas (1929-)
Günther Teubner (1944-)
Klassisk rettssosiologi: fra asken av
Europas kriger
Historien om rettssosiologi = historien
om Tyskland1871 Tyskland samles.
Industrialisering. Sterk vekst i
staten.
1914-1918: Første verdenskrig.
1929- Økonomisk krise.
1939-1945 Andre verdenskrig.
1945-1990 Fred men kald krig-
Tyskland deles. 1950: EU stiftes som kull og
stålunion mellom Vest-Tyskland og
Frankerike
1961: Berlinmuren
1990- Tyskland gjenforenes.
Ulikheter mellom øst og vest
vedvarer.
Fra 2000: Tyskland som Europas
stormakt, pådriver i EU.
2017: Hva nå for det europeiske
prosjektet?
Berlin Wallhttps://www.youtube.com/watch?v=b8GzptqhT68
Dresden 1945, Merkel 2016
Karl MarxHammerselv
Den industrielle revolusjon
• Urbanisering
• Fremvekst av
«arbeiderklasse»
• Synlig sosial
nød/rikdom
• «de kapitalistiske
produksjonsformers
fremvekst»
Formuleringen av marxisme
Et utopisk samfunn?
Marx: urealistisk!
Undersøke
grunnstrukturer for å finne
realistisk vei til målet.
Ideer versus økonomi
• Produksjonssystemene
skaper idelogier og
bevissthet.
• Historien drives fremover
av endringer og kamp
mht det økonomiske liv.
Marx: konfliktteori
Staten og retten
• Staten er dominerende
klasses redskap.
• Juristenes rolle som
«oversettere»
Rettens funksjoner
• Sikrer beskyttelse av
kapitalismen (beskyttelse
av staten, offentlig orden,
eiendomsrett etc.)
Max Weber Hammerselv
Max Weber’s betydning
En av grunnleggerne av moderne sosiologi og
rettssosiologi.
Stor betydning for type spørsmål, begrep og metoder
som anvendes
Den første som forsøkte å utvikle en systematisk
rettssosiologi som en del av et større fokus på
moderniteten og kapitalismens utvikling i vesten.
Prosjektet
Hva var særegent med vesten i forhold til andre
samfunn?
Forklare ut fra sammenvevde forhold:
Kapitalismen.
Protestantismen.
Max Weber: vitenskapelige verktøy
Weber konstruerte ‘idealtyper’ (rene typer), teoretiske
modeller med visse karakteristiske trekk som man kan
undersøke om man gjenfinner i større eller mindre grad
i en eller annen sosial virkelighet, som man
undersøker.
Webers evolusjonisme
Større og mindre grader av «rasjonalitet».
Hva karakteriserer det høyeste utviklingstrinn på
rasjonalitetsstigen? Vestlige, kapitalistiske
samfunn…
Tre idealtypiske modeller
• Handlingsformer
• Prosesser for rettsanvendelser
• Former for herredømme
4 idealtypiske handlingsformer
(1)Tradisjonell handling
(2)Affektiv handling
(3) Verdirasjonell handling
(4) Formålsrasjonell handling
2. Rettens interne prosess for å
komme frem til avgjørelse
• For analyse av rettslige rasjonaliseringsprosesser:
fire idealtypiske rettslige former for rettsskapelse
eller rettsanvendelse.
• Opptrer i ulike kombinasjoner: Rasjonelle eller
Irrasjonelle i en formell eller materiell form.
Rettens interne prosess for å komme
frem til avgjørelse
Formell form
Materiell form
Rasjonell form
Irrasjonell form
3. Legitime autoritetsformer/herredømmer
legitime herredømmer, utøvelse av makt som blir
godtatt som «riktig» av undersåttene.
Makt= evnen til å få viljen sin tross motstand og
uansett grunnlag.
Tre rene typer for autoritetsformer:
o Karismatisk herredømme
o Tradisjonelt herredømme
o Legalt herredømme
Karismatisk herredømme
Tradisjonelt herredømme
• Er "den evige fortids autoritet".
Maktutøvelsen oppfattes som "selvsagt riktig"
og derfor legitim.
• Autoriteten adlydes fordi man alltid har gjort
det. Alle er bundet av samme tradisjon.
Lovregler kan ikke "gis", bare "oppdages"
som del av tradisjonen.
Tradisjonelt herredømme
• Patriarkalsk: Forvaltningsstaben består av personer
som er personlig avhengig av herskeren som er i
besittelse av forvaltningsmidlene (det sultaniske
herredømmet).
• Standsbasert: Forvaltningsstaben er sosialt
prominente personer gitt embete/privilegium av
herskere, lojalitetsbånd.
• Ingen abstrakte rettsregler, retten skapes fra sak til
sak….Weber mente at det engelske common law
systemet var slik.
Legalt herredømme
Retten som teknisk rasjonell maskin.
Den moderne og mest effektive form for
administrasjon hvor legitimitet er basert på rettslig
system som er rasjonelt, frivillig og bevisst vedtatt.
Hviler på «de legale lovers gyldighet og på den
saklige kompetanse» som regulerer embetsmenns
maktutøvelse.
Byråkratiet er den reneste typen av legalt
herredømme. Lavere nivå kontrollert av høyere.
Legalt herredømme
Det er lovbestemt hvordan lovregler skal
fastsettes/endres.
Skille mellom lovgiver og domstoler.
Profesjonalisert juriststand: De juridiske eksperters
autoritet er ikke basert på dem selv men på
systemets legitimitet.
Rettssystem krever stigende grad av spesialisert
viten.
Forutberegnelighet i rettssystemet er en forutsetning
for kapitalismen.
Hvordan er et samfunn mulig?
Rasjonalitet og effektivitet som forutsetning for
folkemord: “Sociology after Holocaust”
Hvordan Nazismen og
kommunismen har påvirket ideer
om statlig rettslig styring og
lovgivning.
• Det tyske naziregimet var dypt forankret i
lover som var korrekt vedtatte og formelt
gyldige men uforenlige med grunnleggende
ideer om rettferdighet, rettssikkerhet og
menneskeverd.
NS medlemsskap og jurister
«dette var en høyere andel enn i andre
yrkesgrupper med unntak av offiserene og
politiet» (Espelid & Rinde, 2014:59)
Jürgen Habermas Dalberg-Larsen
Habermas moralske og teoretiske
prosjekt
Går til kamp mot forhold som hindrer
enkeltmenneskets selvbestemmelse- og til kamp
mot de forhold som hindrer realiseringen av ekte
former for demokrati.
Habermas syn på retten
Sammenhengen mellom rettens funksjon som
middel til å realisere samfunnets målsettinger og
som skaper nye konflikter, og nye problemer på
grunn av sine utilsiktede virkninger- og dermed
presser frem forandring.
Betrakter perioden fra eneveldig stat til nåtiden som
preget av stigende grad av rettsliggjøring.
Deler samfunnet i to områder som er
grunnleggende forskjellige fra hverandre:
System og Livsverden.
Rettsliggjøringen betydningsfull for
forholdet mellom disse.
Livsverden
Livsområder/fellesskap som ikke er etablert ut fra
formålsbetraktninger.
Her foregår menneskets primære sosialisering og
språkutvikling,
Her danner vi vår primære identitet, normative
oppfatninger og grunnleggende tilhørighet.
Systemer
• Systemer: økonomi, politikk/administrasjon,
rettsvesen. Preges av formell organisering der
lovverk/regler har en meget stor innflytelse.
Reglenes store betydning medfører at:
Livsverden og systemverden
For å fungere krever samfunnet både system
integrasjon (for eksempel at folk er økonomisk
rasjonelle og følger styringsinstrukser) og sosial
integrasjon.
Kontroll: Velferdsretten skapt for å eliminere sosiale
problem men utformingen og selve formen støtter
det økonomiske systemet.
Kolonisering av livsverden
• Kolonisering finner sted når system-krav knyttet til
offentlige ordninger griper sterkt inn i hvordan folk
innretter seg i livsverden/styrer preferanser.
Velferdsstaten representerer en
kolonisering av livsverdenen
• velferdsretten garanterer rettigheter som
forstås som individuelle selv når problemet
dette skal regulere er kollektivt!
• Krav kan settes frem kun under spesifikke
forutsetninger og på særskilte måter
Velferdsstaten representerer en
kolonisering av livsverdenen
• Rettigheter implementeres som sikrer
byråkratiske organisasjoner makt, snarere
enn involverte individer.
• Opererer kun med krav (økonomisk
kompensasjon) i systemverden av penger og
makt
Habermas historiske
forståelse
Rettsliggjøringens 4 faser (historisk utvikling)
Altså: Rettsliggjøring som
kolonisering av livsverden
• Det forhold at stadig flere livsområder har blitt rettslig
regulert, og i økende detaljeringsgrad, kaller
Habermas for rettsliggjøring.
• Rettsliggjøring er positivt
• Rettsliggjøring kan svekke demokratiet
Rettsstaten som beskyttelse:
Hvordan kan ‘livsverden’ beskyttes mot å bli kolonisert
av ‘systemverden’?
Hvordan bruke Habermas? Kritikk av rettslig
styring
Takk for i dag!