KOMMUNAL VEILEDER - Ungdom og Fritid · 2017. 3. 22. · kommunal veileder Nærmest daglig kommer det telefoner og henvendelser til vårt sekretariat med forespørsler om drift av

KOMMUNAL VEILEDER-I ARBEIDET MED FRITIDSKLUBBER OG UNGDOMSHUS

kommunal vei leder

kommunal vei leder

Nærmest daglig kommer det telefoner og henvendelser til vårtsekretariat med forespørsler om drift av Fritidsklubber og Ungdoms-hus. Henvendelsene kommer like ofte fra kulturkontorer og oppveks-tetater som fra klubbansatte selv. De fleste etterlyser en mal eller ennorm for klubbdrift, som de kan bruke eller tilpasse til egen virk-somhet. De ønsker svar på hvilke krav som skal stilles. Eksisterer detretningslinjer for opprettelse og drift av slike klubber? Hvilkemålsettinger finnes? Hva slags bemanning bør man ha? Hva slagsstandard bør stilles til lokaler, inventar og vedlikehold? Hvor skal manlønnsplassere de ansatte, og hva skal stillingene hete? Spørsmåleneer mange og omfattende og felles for dem alle er at de ikke hareksakte svar.

Det finnes lite eller ingen lovverk og forskrifter på landsbasis. Ipraksis er det den enkelte kommune selv som må vurdere dette. Detfinnes heller ikke en godt tilrettelagt yrkesrettet høyskoleutdanninghvor framtidige ansatte kan lære hvordan dette arbeidet skal drives.Det kommunale ungdomsarbeidet er lavt plassert i lønnsregulativet,og mange ansettes i dag uten nevneverdig opplæring eller veiled-ning. Resultatet blir for disse ”læring ved prøving og feiling”, og vedselv å finne fram til kompetanse der den finnes.

Som interesseorganisasjon har Ungdom & Fritid her en viktig opp-

gave. Gjennom vårt landsomfattende nettverk har vi fått en godoversikt over feltet og hvilke problemer klubbansatte sliter med ihverdagen. Ungdom & Fritid møter disse behovene gjennom kurs,råd- og veiledningsvirksomhet, og gjennom utgivelse av faglitteratur.Vi tilrettelegger også for opplæring på internett. Denne veilederen eret viktig supplement til dette, og vil forhåpentligvis gi konkrete inn-spill til utformingen av klubbdriften rundt om i landet.

De kommunale fritidsklubbene er svært ulike. Det er store sprik i be-liggenhet, størrelse og økonomi. Det er derfor vanskelig å treffe alledisse virksomhetene gjennom å utvikle en felles standard. Lokale tra-disjoner og behov samt ungdomsmiljøets egenart vil alltid spille innpå hvordan man former et ungdomstiltak. Likevel bør det være noenfelles kjennetegn, noen kvalitetskrav som kan knyttes til selve be-grepet fritidsklubb. Det bør ikke være slik at et nedslitt kjellerlokalemed en vaktmester som låser ungdommen inn og ut, kan få betegn-elsen fritidsklubb. En Fritidsklubb eller et Ungdomshus har bådekulturelle og sosiale målsettinger, og de nødvendige ressurser til åutføre et slikt arbeid. Derfor ønsker Ungdom & Fritid ved hjelp avdenne veilederen å legge noen premisser og kriterier for kvalitet i til-takene. Vi vil påpeke de samfunnsmessige begrunnelsene og forsøkeå definere en minimums standard som ivaretar mangfold ogvariasjon.

FORORD

4

kommunal vei leder

PRESISERINGER

Om veilederenDenne Kommunale Veilederen er en revidering av HenningJackobsens utgave fra 2002. Vi har i denne revideringen oppdatertveilederen slik at den fanger opp utviklingen som har skjedd sidenførste utgaven. Vi har også hentet inn nye eksempler for å vise noeav bredden i de tilbudene som finnes rundt om i Norge. Denne ut-gaven er bearbeidet av ansatte i Ungdom & Fritid med hjelp fra TerjeFloberg og Henning Jackobsen.

FritidsklubbVi bruker i denne veilederen (del 1 og del 2) betegnelsen fritidsklubb.I dag er det mange som velger å gå bort fra klubb-begrepet. Vi ser atflere kaller tiltakene sine for ungdomskafeér, ungdomshus, me-diesenter og aktivitetshus. I den senere tid har også Ungdoms Fri-tids Ordning blitt brukt. Med fellesbetegnelsen fritidsklubb menervi alle kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak forungdom.

Klubbleder og deltidsansatteBetegnelsene på de ansattes stillinger variererogså. De daglige lederne av fritidsklubber harmange navn: Klubbleder, senterleder, fritids-leder osv. Betegnelsene kan indikere ulikegrader av ansvar og myndighet, samt for-skjeller i lønnsbetingelser og rettigheter.For å unngå større forvirring ennnødvendig, har vi i denne framstil-lingen valgt å bruke klubbleder somet samlende begrep. Tilsvarendegjør seg gjeldende for de deltids-ansatte i virksomhetene. Her ervariasjonen om mulig enda større:Ungdomsarbeider, klubbarbeider,miljøarbeider, aktivitetsleder, in-struktør etc. Også her gjen-speiles ulikheter iansettelsesvilkårene, bådeinnholdsmessig og medhensyn til den administ-rative forankringensom stillingen har. Somet samlende begrep harvi valgt å kalle denne gruppen fordeltidsansatte.

DEL 1FRITIDSKLUBBENES KOMMUNALE OPPGAVEOG DERES PLASS I DET LOKALE NETTVERKET1.01 KORT HISTORIKK1.02 IDÉ OG BEGRUNNELSER1.03 ROLLE OG FUNKSJON1.04 PEDAGOGISK TILNÆRMING1.05 MODELL OG METODE

DEL 2KRAV OG VURDERINGER KNYTTET TIL KVALITET I DRIFT AV FRITIDSKLUBBER

2.01 KOMMUNALT PLANARBEID – OG KLUBB2.02 KLUBBENS BELIGGENHET2.03 KRAV TIL LOKALER2.04 AKTUELLE BRUKERGRUPPER2.05 ÅPNINGSTILBUD2.06 ØKONOMI2.07 DEMOKRATI OG MYNDIGHET2.08 ANSVAR OG DELTAKELSE2.09 PERSONALETS FAGLIGE ROLLE2.10 KLUBBLEDELSE SOM YRKE2.11 DE DELTIDSANSATTE KLUBBARBEIDERNE2.12 OPPLÆRING OG VEILEDNING2.13 SAMARBEID MED ANDRE2.14 HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID2.15 PROFILERING OG INFORMASJON

DEL 3EKSEMPLER PÅ HVORDAN UNGDOMSHUS; FRITIDSKLUBBER OG AKTIVITETSSENTRE KANDRIVES

3.01 BAKGRUNN FOR DRIFT3.02 ÅPNINGS OG AKTIVITETSTILBUD3.03 REKRUTTERING TIL KLUBB3.04 FRITIDSKLUBB I ALLE PRISKLASSER - TIPS TIL AK-

TIVITETER3.05 ØKONOMI OG STYREFORM3.06 LEDELSE OG ANSATTE

3.07 OPPLÆRING OG MØTER3.08 KRETSMØTER3.09 TVERFAGLIG SAMARBEID

1.03 ROLLE OG FUNKSJON 61.04 PEDAGOGISK TILNÆRMING 71.05 MODELL OG METODE 71.02 IDÉ OG BEGRUNNELSER 6

5

INNHOLDSFORTEGNELSE

kommunal vei leder

DEL 1:FRITIDSKLUBBENES KOMMUNALE OPPGAVE,OG DERES PLASS I DET LOKALENETTVERKET.

1.01 Kort historikk

Den kommunale fritidsklubben er ikke en gammel institusjon i norsksammenheng. Den første klubben åpnet riktignok i 1953, men denstore utbyggingen på landsbasis skjedde ikke før på 60- og 70-tallet.Bakgrunnen for opprettelsen av klubbene var at fremveksten av enny ungdomskultur knyttet til det gryende generasjonsopprøret iamerikanske og vesteuropeiske storbyer, deriblant Oslo, som synlig-gjorde ungdom på en helt annen måte enn tidligere. Ansamlinger isentrumsområdene, med innslag av støy, rus og utagerende adferdble koblet med en provoserende symbolbruk. Erfaringer fra andrestorbyer i Europa og i USA, hvor denne utviklingen hadde kommetlenger, utløste en bekymring blant byens myndigheter om hva somville skje hvis man ikke foretok seg noe. Hva var det ungdommenegentlig ønsket? Ett av svarene dreide seg om ”steder å være”. Manså behovet for møtesteder innendørs, hvor ungdom kunne treffes påfritiden, og hvor det kunne tilrettelegges for spennende samvær ogaktivitet.

Som en viktig forutsetning for klubbvirksomheten lå behovet for ikkebare å gi et generelt fritidstilbud til all ungdom, men å gjøre dette påde unges egne premisser. Dessuten var innslaget av voksne viktig.Ved sin tilstedeværelse i ungdomsmiljøet, skulle klubbarbeiderneimøtekomme behovet for råd og veiledning. De skulle knytte bånd tilungdommen, og på den måten sikre en god og stabil voksenkontakt.

Det var i Norge særlig to statlige utredninger som kom til å spille enrolle for den videre satsingen på fritidsklubber utover i landet. Denførste var Utredningskomitéen for Ungdomsarbeid, som framla sininnstilling i 1971. Komiteen påpekte at det burde være det of-fentliges plikt å tilrettelegge for et bedre fritidsmiljø og å anerkjenneungdommens rett til et variert fritidstilbud.

Den andre var Regjeringens Ungdomsutvalg som noen år senereleverte to innstillinger. Her ønsket man å gjøre fritidsklubbene til endel av oppvekst- og familiepolitikken. Begge utredningene var sværtpositivt innstilt til fritidsklubber, noe som blant annet kom til uttrykk iønsket om å sidestille det kommunale og frivillige ungdomsarbeidet.Selv om disse utvalgene i fikk begrenset praktisk politisk innflytelse,så var det sådd tanker og ideer som ville få ideologisk betydning forfeltets videre utvikling.

Fra midten av 80-tallet og utover 90-tallet fikk fritidsklubbsektorenen oppsving. Statlig støtte førte til flere klubber. Da denne forsvant,gjorde mange klubber det samme. Dårlige registreringsordninger

førte til at tallene her er usikre og siden 2002 har alle kommunenevært pålagt å registrere klubbene i Kostra (Statistisk sentralbyrå).

I dag ser vi at fritidsklubbene ikke er noe politisk tema på nasjonaltnivå. Det finnes ingen offentlige støtteordninger eller nasjonale for-skrifter for sektoren. I Barne- og likestillingsdepartementets samledeoversikt over satsning på barn og ungdom, ”Regjeringens mål og inn-satsområdet i statsbudsjettet for 2007” finner vi de ulike støtteord-ningene for barne- og ungdomsarbeid. Flere av disse er ordningersom også klubbene kan søke på, men det er ingen egne støtteord-ninger verken for oppstart eller drift av fritidsklubber lenger.

En av ordningene som fritidsklubbene benytter seg av er ”barne- ogungdomstiltak i større bysamfunn”. Dette er en ordning som om-fatter 23 bykommuner, og som har som formål å bedre oppvekst- oglevekårene for barn og ungdom. Departementet opplyser at det ermange fritidsklubber som benytter seg av denne ordningen til å fi-nansiere aktiviteter og tiltak.

Frifond er et annet slikt eksempel. Dette er en støtteordning dertippemidler skal gå til lokal aktivitet. Midlene deles ut via Landsrådetfor norske barne- og ungdomsorganisasjoner til Ungdom & Fritid.Ungdom & Fritid delte i fjor ut over 5,2 millioner til aktiviteter i sinemedlemsklubber.

Det kan synes som om de manglende nasjonalpolitiskeprioriteringene henger sammen med de manglende formelle ramme-betingelsene. En kan spørre seg om de formelle rammebetingelseneville være på plass dersom det var et sterkere politisk fokus på detteområdet. Vi ser at gruppen som bruker disse tiltakene er ungdom opptil 18 år, og man kan undres om ikke dette feltet hadde fått størrepolitisk oppmerksomhet dersom det var 650 tiltak rettet mot engruppe som faktisk hadde stemmerett.

1.02 Idé og begrunnelser

Fritidsklubben er en kommunal institusjon som retter seg mot barnog unge, fortrinnsvis i alderen 10 – 18 år. Dens oppgave er å sikregode oppvekstmiljøer og bidra til positive aktiviteter og samhandlingmellom individer og grupper. Som et fritidstiltak vil den utgjøre bådeet alternativ og et supplement til de frivillige organisasjonene. Pågrunn av sin åpne form, vil fritidsklubben fange opp barn og unge,som av ulike grunner ikke deltar i foreningslivet. Men den gir også ettilbud til aktiv ungdom som ønsker en sosial base eller en frisone forsitt engasjement. Slik vil den kommunale og frivillige innsatsen ut-fylle hverandre og støtte hverandre til felles beste for samfunnet.Det er viktig å understreke at det innen ungdomstiltak eksistererstore forskjeller. Det finnes ikke èn ”riktig ” måte å jobbe på, noe somgjør at tiltakene er mangfoldige, ulike og med mangeartet tilknytningog tilhørighet. Vi finner alt fra allaktivitetshus, motorsentre, rocke-klubber, medieverksteder og ungdomskafeer til mer tradisjonelle

kommunal vei leder

6

ungdomsklubber. Tiltakene drives ulikt både med hensyn til indre or-ganisering og antall ansatte, tiltakene er også ulikt organisert innenden kommunale driften. I enkelte kommuner eksisterer det egne ung-domskontorer, i noen kommuner er tiltakene organisert i sosial-enheten, i andre i kultur - eller oppvekstenheten.

Som en del av den kommunale virksomheten vil fritidsklubben inngå iet nettverk av tiltak. Den finner sin naturlige plass mellom de sosialetjenester og de ulike kulturinstitusjonene. Her kan klubben utgjøre etbindeledd og en møteplass for flere forskjellige fagtradisjoner ogtenkemåter: Ressurs og problem, bygging og forebygging, egen-utvikling og solidaritet. Klubbens fleksible driftsmodell gjør det muligå favne hele dette spekteret. I sitt daglige arbeid vil den derfor væreen naturlig samarbeidspartner med skole, barnevern, helsetjeneste,utekontakt, PP-tjeneste og politi. Klubbens kontakt og erfaringermed ungdomsmiljøene vil utgjøre viktige korrektiver til de andre in-stansenes arbeid.

Fritidsklubbens plass i de kommunale budsjettene er derimot svak.Det vil alltid være de lovpålagte tjenestene som prioriteres. Som in-stitusjon har klubben ingen beskyttelse i lovverket. Det finnes helleringen forskrifter som regulerer driften og som stiller krav til denne. Ivelferdssamfunnet Norge kan dette synes rart. Særlig tatt i betrakt-ning det fokus som både politikere og media har satt på utviklingen iungdomsmiljøene. Det er i dag en utbredt bekymring for utviklingenmed hensyn til rusmisbruk, voldsutøvelse og rasisme. Alle synes åenes om viktigheten av gode oppvekstmiljøer og forebyggende til-tak. De kommunale budsjettene må derfor gi rom for slike tiltak iframtiden.Videre er det grunn til å hegne om fritidsklubbene i en tid der detkommersielle presset mot ungdom øker. Fritidsklubben bør være enikke – kommersiell møteplass som skal gi rom og plass for alle, uav-hengig av ferdigheter og inntekt.

Det har de siste årene blitt ført en kamp fra flere hold for å fålovfestet klubbene gjennom en ungdomslov og dermed minske ufor-utsigbarheten mange klubber må leve med. Uten en forankring i loveller forskrift finnes det ingen rammer for hva dette feltet skal være,og ingen kvalitetskriterier for ungdomsarbeidet. Det blir enormevariasjoner mellom kommunene og i kvaliteten på tilbudene .For å fåbort denne uforutsigbarheten der kommunene kan satse og kuttesom de vil, ønsker man å formalisere og forankre sektoren gjennomlov og forskrift.

1.03 Rolle og funksjon

Fritidsklubbenes samfunnsmessige rolle er bredt diskutert. Det kanlikevel virke som fire sentrale områder har hatt en allmenn tilslutning:

Ungdom trenger trygge og uformelle møteplasser• Ungdom trenger hverandre. Gjennom samvær knyttes vennskap. I

dag er mange tilbud veldig spesialiserte. Interesse for og

ferdigheter i en bestemt aktivitet er ofte avgjørende for deltakelse.På fritidsklubben kreves det verken spesielle ferdigheter ellerkunnskaper for å delta. Klubben er en nøytral arena hvor ungdommed ulik kulturell og sosial bakgrunn møtes, og ulike verdisyn og in-teresser brytes. Det er en inkluderingsarena for all type ungdom.Dette er fritidsklubbens fortrinn og styrke. I tilegg har det fra be-gynnelsen av vært et grunnleggende prinsipp at fritidsklubbenskal være rusfri.

Ungdom trenger å utvikle sosiale ferdigheter• Fritidsklubben er et samfunn i miniatyr. Den har både formelle og

uformelle strukturer. Her kan barn og ungdom tilegne seg endemokratisk praksis og trene seg opp i medbestemmelse. Det åsette seg mål for aktivitetene er ikke de voksnes sak. De ungelærer at deres deltakelse er nødvendig for at ting skal skje.Samtidig er veien til målet minst like viktig. For å realisere sineønsker trenger man å samarbeide: Å målbære egne meninger, lyttetil andre, løse konflikter, ta ansvar og lede andre. Ikke minst lærerman å tilpasse seg demokratiske strukturer og spilleregler, plikterog rettigheter, gjennom å ”gjøre det selv”.Fritidsklubben er en arena der ungdommer kan bygge opp nyekvalifikasjoner på måter som skolen ikke har anledning til. I møtetmed voksne de får tillitt til kan de få prøve ut ferdigheter som girdem økt mestringsfølelse og selvtillitt. I ungdomsklubben lærerungdommene å ta ansvar, til å stake ut en kurs og til å utvikle sinegen evne til refleksjon.

Ungdom trenger verksteder for egenprodusertkultur• Vi lever i et samfunn, hvor voksenprodusert barne- og ungdoms-

kultur opptar en stadig større plass i markedet. Her blir de ungetildelt en rolle som konsumenter av ferdig utviklede produkter. Menbarn og ungdom trenger også egne arenaer, hvor de kan få utviklesine egne kulturelle uttrykk – på egne premisser. Fritidsklubben eret slikt sted, hvor kreativiteten gis rom til å utfolde seg. Musikk,dans, film og teater - mulighetene er mange. I fritidsklubben ut-dannes fremtidens kulturutøvere, og her formes fremtidens kultur-uttrykk.

Ungdom trenger stabile voksne rollemodeller• Barn og ungdom trenger voksne. I takt med samfunnets raske

skiftninger er det nødvendig at voksne står for tydelige verdier, ogat de klarer å formidle disse til dagens unge. Fritidsklubben er godtegnet til dette. Her spiller de ansatte en annen rolle enn foreldreog lærere. I klubben skjer møtet med ungdom på andre premisser,man er ikke bundet til pensum eller familiebånd. I stedet for å ledede unge gjennom styrende programmer, er møtet friere og basertpå de unges initiativ. Klubbarbeiderens rolle er tilretteleggerens ogveilederens, en som har tid til å lytte og samtale - om både etiskeog hverdagslige problemer.

kommunal vei leder

7

1.04 Pedagogisk tilnærming

Kulturpolitisk forankringKlubbene argumenterer ofte med at de er ungdomskulturelle arenaerhvor ungdom kan utvikle kompetanse på ulike områder, og hvor dekan drive med aktiviteter tilrettelagt av, med og for ungdom. Denneargumentasjonen er viktig, og gyldig også på nasjonalt plan. Vi ser atmange av de artistene som har nådd langt i Norge har sin opprinn-else i et bandrom på en fritidsklubb; Madrugada, Dum Dum Boys, JanGarbarek og Samsaya har alle startet sin karriere med et slikt ut-gangspunkt. Den kulturpolitiske argumentasjonen handler derfor omat vi må sikre arenaer for å utdanne fremtidens kulturutøvere.

Et viktig begrunnelsesargument er at ungdom har rett på et selv-stendig kulturliv. De fleste av de kulturelle arenaene vi har i Norge ertilrettelagt av voksne, for voksne. Det er ingen som argumenterermed at disse skal ha en sosialpolitisk funksjon, at for eksempel detnye operabygget er viktig for å forebygge rus og kriminalitet blantvoksne. Dette er imidlertid oftest argumentasjonen når man skaletablere tiltak tilrettelagt for ungdom. Det er lite sannsynlig at detteer en argumentasjon ungdommen selv føler seg komfortable med.Det er derfor viktig at man fortsetter å holde på den kulturpolitiskeargumentasjonen for fritidsklubb – at klubben har en funksjon i segselv, og at ungdom skal få tilgang på en arena de selv er med på ådefinerer. Dette bidrar til å sikre at fritidsklubben fortsetter å være et tiltaksom er åpent for alle – og ikke et tilrettelagt tiltak for spesiellegrupper. I dagens samfunn ser vi at arenaer som inkluderer på tversav alle skillelinjer er utrolig viktige virkemidler for å bygge ned for-dommer.

Sosialpolitisk forankringDet kan imidlertid få konsekvenser å forankre klubbvirksomheten iandre virksomhetsplaner og budsjetter enn innen det sosialpolitiske:”Det hefter andre betenkeligheter ved å skille klubbene frasosialetaten, ikke minst økonomisk. Statlige overføringer knyttet tilprioriterte satsninger i kommunene handler i stor grad om sosialeproblemstillinger og utfordringer” (ibid:29). Dette er bakgrunnen forat man ofte ser en sosialpolitisk argumentasjon i et stort antallsøknader om tilskudd til aktiviteter og tiltak for barn og unge. Ride-skoler, skateramper og bordtennisbord er eksempler på tiltak der manargumenterer med at de vil virke rusforebyggende. Det kan dis-kuteres hvor mye faglig hold det er i en slik argumentasjon.Schancke sier : ”teori og empiribasert forebyggende innsats kanhevdes å være kunnskapsbasert forebygging, dvs en tar utgangs-punkt i relevant teori og tiltaksforskning/empiri når tiltak skal iverks-ettes” (Schancke 2003:28). Er det mangel på kompetanse ellermangel på midler til generelle kulturaktiviteter som fremtvinger enargumentasjonen om forebygging i forhold til slike tiltak? Dersom dethadde vært tilstrekkelig med midler i kommunenes budsjetter til åstøtte kulturaktiviteter for ungdom, ville søknadene på midler til ådrive rusforebygging muligens ha fått et mer faglig fokus.

Sosialetaten vil kunne besitte mye av den forståelse og fagkunnskapsom kan sikre klubbenes særart. Integrering av minoritetsgruppersom eksempelvis funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede,flyktninger og innvandrere angår i høyeste grad fritidsklubbenesdaglige drift. Barnevernet, som ofte jobber med klubbungdom, harifølge barnevernloven øremerkede midler til forebyggende tiltak. Omman skal legge en kunnskapsteoretisk plattform til grunn for plan-arbeidet med forebygging i kommunene, vil det å sikre samarbeid ogkoordinering mellom de ulike tiltakene, samt intervensjon og aktivitetover tid, være det grunnleggende. At fritidsklubbene skal inngå somen del av dette grunnlaget forutsetter at de innlemmes i det fagligesamarbeidet og inngår i det kommunale planverket. Slik blirviktigheten av klubbens eksistensgrunnlag mer synlig, noe som gjørdet vanskeligere å legge klubbene ned. Schancke tar for seg ulike strategier i forhold til det forebyggendearbeidet. Konklusjonen er at en sosial-økologisk forståelse er å for-etrekke, og han kommer med følgende anbefalinger:

Det bør tilstrebes å tenke bredde i iverksettelse av tiltakTiltak bør utformes og tilpasses målgruppenTiltak bør planleggesTiltak bør utformes med et kritisk fokus på realistiske rammer og detbør arbeides ut fra et langsiktig perspektivTiltak bør som hovedregel organiseres innenfor barns og ungesnormale oppvekst- og læringsmiljøerTiltak bør rettes mot kontekstuell endring heller enn mot individuellendring(Schancke 2003: 74-76).

Dette kan brukes som argumentasjon for at det bør sikres enplanmessig og helhetlig forebyggingspolitikk forankret i det kom-munale planverket, og at fritidsklubben bør være en del av dette. Deulike tiltakene i kommunen bør ses i sammenheng og klubben bør gisgode rammer for å drive langsiktig planlegging og implementering..Fritidsklubben inngår som en del av de unges normale oppvekst- oglæringsmiljø, er i høy grad tilpasset målgruppen, og har godemuligheter til å jobbe for en kontekstuell endring i ungdomsmiljøene.En satsning på fritidsklubbene med et faglig fokus i bunn vil derforkunne sies å ivareta en slik sosial-økologisk strategi i det forebyg-gende arbeidet.

Ser vi på kulturetaten og de etablerte kunst- og kulturtjenestene,lever de i dag trangt på de kommunale budsjettene. Tradisjoneltinnehar denne etaten stor kompetanse i kulturutviklingsarbeid ogkulturformidling, men mindre i de mer forebyggende og holdnings-skapende aspektene ved ungdomsarbeid. Faren er absolutt til stedefor at de «hjemløse» fritidsklubbene her kan bli et stebarn, uten enforankring i et tverrfaglig helse og sosialfaglig miljø. Dersom klubbeninngår som et av tiltakene i et faglig miljø der både helse-, kultur-,sosialfaglig etat jobber sammen, vil klubben kunne være en støtte påmange områder for de som benytter klubben. Man vil kunne fangeopp problemer tidlig, og ha en mulighet for tidlig intervensjon.

kommunal vei leder

8

Vi vil ut fra dette argumentere for at fritidsklubbene bør forankresbåde sosialpolitisk og kulturpolitisk. Klubbene som tiltak bør sam-arbeide tett med andre instanser og delta på de arenaer hvor sakersom angår barn og unges oppvekstmiljø behandles. Organiseringenav ungdomsarbeidet bør ivareta behovet for tverrfaglighet mellommange felt og sektorer.

1.05 Modell og metode

Fritidsklubbens interne virkeområder kan grovt settdeles i tre deler:

”Åpen dør virksomheten”Hvordan klubben tilrettelegger denne uformelle delen kan være for-skjellig. Noen steder dreier det seg om en sittegruppe i tilknytning tilinngangspartiet, andre steder kan det være en enkel kafé. Her kanungdom droppe innom etter skolen eller på tidlig kveldstid. Enkelteklubber har også et slikt tilbud på lørdags formiddag. I denne typevirksomhet er aktivitetsprofilen lav. Aviser og tidsskrifter kan væretilgjengelige, noen steder tilrettelegges det også for generelt infor-masjonsmateriell om aktuelle skole- og ferietilbud. En PC kan gitilgang til internett for dem som ikke har slike muligheter hjemme.Andre benytter anledningen til å melde seg på en gruppeaktiviteteller en weekendtur i klubbens regi. Vanligvis gis det også muligheterfor samtaler med en av de voksne lederne. Her kan det dreie seg omalt fra leksehjelp, jobbsøking, planlegging av aktiviteter og personligrådgivning.

Den sosiale møteplassenSelve livsnerven i klubben er de åpne kveldene hvor ungdom møtestil upretensiøst samvær. Diskoteket er her det naturlige samlings-punktet, enten man er aktivt deltagende på dansegulvet, eller mannøyer seg med å betrakte det hele fra tilskuerplass. Kjøkkenet ellerkiosken er et annet viktig tilholdssted, hvor det både lages og selgesenkel mat og drikke. Denne sonen gir nok for mange en følelse avnoe hjemlig, og en tilhørighet til klubben som noe mer enn ”et sted åvære”. De åpne klubbkveldene gir også rom for ulike spill, hvor biljardog bordtennis er ”klassikerne”. Fra tid til annen arrangeres programmed tematisk innhold, men også konkurranser og samlinger. Ungdombør selv være ansvarlig for dette. Som deltakere over tid i et sliktmiljø, vil man få gode muligheter til å bli kjent med hverandre og til åsamhandle – på tvers av bakgrunn, alder og kjønn.

GruppeaktiviteterGjennom deltakelse i det åpne miljøet kan de unge bli trukket med iulike typer aktiviteter. Dersom det er flere som deler den samme in-teressen blir det mulighet for å starte en egen kultur- eller aktivitets-gruppe. Disse kan være selvdrevne, mens andre krever en vokseninstruktør. Klubbstyret kan være en koordinerende instans, ogeventuelt velge å gi gruppa et lite etableringstilskudd. Aktivitetenevarierer fra små grupper innen for eksempel forming, til større tiltaksom dreier seg om media og teknologi. Begrensningene ligger ikke i

ungdommens fantasi og tiltakslyst, men i strukturelle forhold somromkapasitet, utstyr, kompetanse og økonomiske midler. Det erallikevel viktig at de voksne klubbarbeiderne ikke lar seg hindre, menbruker ressurser på å veilede ungdom i hvordan løse det slik at til-takene lar seg realisere.

JuniorklubbDe har vært en tendens de siste årene til at flere fritidsklubberstarter opp juniorklubb. Målgruppen her er yngre noe som resulterer iandre utfordringer. Juniorklubben har gjerne en stor brukergruppesom bruker tilbudet fast hver gang, hvor flere går i samme klasse ogkjenner hverandre godt. Juniorklubben bør ta tak i de unges ressurser,utvikle dem og bidra til å skape nettverk og et trygt miljø. De bør giset tilbud hvor de får utviklet og dyrket sine interesser og kreativesider. - Det kan være veldig varierte tilbud, men generelt er det mindrefokus på store arrangement/aktiviteter som gjerne er vanlig på ung-domsklubb hvor brukerene er mer selvdrevne.

kommunal vei leder

9

www.almedie.no

DEL 2:KRAV OG VURDERINGER KNYTTET TILKVALITET I DRIFT AV FRITIDSKLUBBER.

2.01 Kommunal forankring

Klubbens forankring lokalt legger føringer for hvilke rammebeting-elser klubben har. Det kommunale planverket kan sikre at klubbensettes inn i en samarbeidende rolle med andre instanser som politi,barnevern skole etc. En tydelig forankring i planverket vil ogsåfastsette hvorvidt klubben skal være en satsningsarena eller ei. ”For-ankring i kommunalt planverk øker sannsynligheten for tilstrekkeligerammebetingelser som er en forutsetning for gjennomføring av fo-rebyggende og helsefremmende arbeid” (Schancke 2003:46) En for-ankring gjennom rusmiddelpolitisk handlingsplan og videre inn ikommuneplanen vil være et godt steg på veien mot en helhetligsatsning, slik at tiltak kan sees i sammenheng og at de ulike tiltakenemå samarbeide rundt deres felles målsetninger (Gravrok, 2005).

”Samarbeid mellom barnevern, skole, politi og klubb kan spille enviktig rolle, særlig i de situasjoner der større problemer i ungdoms-miljøene skal håndteres. Om dette samarbeidet ikke fungerer,reduseres klubbenes evne til å virke som redskap for endring”(Smette og Vestel 2007: 97). For at dette skal være mulig må klub-benes anseelse og faglige posisjon i kommunene fremmes. Iklubbundersøkelsen fra 2003 oppgir over 70 % av klubbene at desamarbeider med politi og skole, mens kun 56 % oppgir å ha et sam-arbeid med barnevernet (Jacobsen 2003). Dette kan være en indika-sjon på at det lokale samarbeidet har forbedringspotensialer. I mangekommuner deltar klubbene i SLT-samarbeidet, en modell for Samord-ning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Dette kanvære en modell for samarbeid flere kunne dra nytte av. Hoved-poenget med modellen er at alle de sektorer som berører barn- ogunges oppvekstmiljø samles, slik at tiltak kan koordineres og at allesektorene har oversikt over hva de andre driver med (www.kråd.no,slt-modellen).

Uavhengig av planverk og samarbeidsrelasjoner, vil også de lokalepolitikernes satsninger og tolkninger være viktige. Byråd for velferdog sosiale tjenester, Margaret Eckbo i Oslo forsvarte nedleggingenav 2 av 3 fritidsklubber i Grorud i 2004 med at ”Ungdommer som vilpå klubb, må være forberedt på å reise rundt i bydelene eller inn tilsentrum.” Hun sier videre at hun ikke er bekymret for at bydeleneplanlegger kutt i ungdomstilbudene (Aftenposten 2004). Detteresulterte i massemobilisering i bydelen, der ulike instanser, somskole, politi og ungdom gikk ut og forsvarte klubbene.

Avstanden mellom kommuneplanens formuleringer og den ytre tje-nestens hverdagsproblematikk kan mange ganger synes lang. Av og

til kan det være vanskelig å se at det arbeidet klubbene faktisk gjørhar en direkte forankring i planen. Selv de ansatte kan nok ha etrelativt fjernt forhold til dette dokumentet. På forespørsel vil mangesvare at de vet om at kommuneplanen finnes, men at de ikke selv harlest hva som står der. Årsaken kan muligens være at de ikke har inn-gått som en del av prosessen og derfor heller ikke føler seg ansvar-liggjort. I kontrast til dette finnes det kommuner som har lykkes godtmed å profilere klubbdriften som en viktig del av det kulturelle ogholdningsskapende arbeidet.

For at klubben skal bli en integrert del av de kommunale tjenestene,må den altså inngå som en naturlig del av planarbeidet. Klubben bør,på lik linje med de øvrige tjenester, synliggjøres i kommunensmåldokumenter. Først da kan man forvente at den delen av lo-kalmiljøet, som ikke selv har direkte tilknytning eller nytte av klubben,kan forstå dens betydning. Når en vesentlig del av den voksne be-folkningen i dag ikke synes å være opptatt av fritidsklubbens eks-istens, er det trolig fordi den ikke berører dem direkte. Mange voksnemener at ungdom, i motsetning til småbarn, kan klare seg uten tilsynog uten voksne støttespillere kan ungdoms krav lett feies til side.Selv utgjør de en svak pressgruppe i budsjettdebatten.

Det er viktig at ungdomsarbeidet inngår i ulike deler av det kom-munale planarbeidet. Rusmiddelpolitiske handlingsplaner erlovpålagt, og ungdomsklubbarbeid bør inngå som en naturlig del avdette planarbeidet. Det bør være mulig å trekke ungdom mer med iplanarbeidet slik at det går en rød tråd fra plan for ungdomsarbeid iklubben og inn i alle kommunale dokumenter der dette er naturlig.

Som et ledd i å styrke kommunenes oppvekstpolitikk må ungdoms-arbeiderne ansvarliggjøres. Deres arbeid må gis en klar retning og enklar begrunnelse. En slik ansvarliggjøring oppstår gjennom deltakelse.Det bør være hevet over tvil at klubbens ansatte besitter verdifullkunnskap om utviklingen i ungdomsmiljøet. Deres innspill bør væreen nødvendig del av beslutningsgrunnlaget når de folkevalgte styrerog utvalg skal fatte sine avgjørelser. Det vil derfor være naturlig atklubbens leder innlemmes i oppvekstmøter og tverrfaglige nettverkrettet mot barn og unge. Like selvfølgelig bør det være at vedkom-mende blir hørt før administrasjonen offentlig uttaler seg i aktuelleklubbsaker.

2.02 Klubbens beliggenhet

Det finnes selvfølgelig ikke én ideell beliggenhet for fritidsklubben.Mange hensyn må tas når klubben skal plasseres på det lokale kartet.Ofte er det de økonomiske vurderinger som veier tyngst. Kom-munebudsjettet gir små muligheter for avanserte løsninger. Sværtsjelden har man anledning til å bygge nytt. Hvis kommunen ikke tid-ligere har drevet denne type virksomhet, vil en slik nyetablering uan-sett ta tid. Da bør man tenke nøye over på hvilke måter ungdommensinteresser skal ivaretas, og hvordan deres deltakelse i prosessen skalvære. Blir de hørt på et tidlig stadium, vil troverdigheten ved de valg

kommunal vei leder

10

som gjøres øke. Deres innspill vil samtidig gi viktige signaler til be-slutningstakerne.

I de fleste tilfeller dreier det seg om å vurdere eksisterende byg-ningsmasse og de alternativene de utgjør. Andre vurderinger somgjøres handler om grad av tilgjengelighet, lokalmessige krav til drift,eget lokale versus sambruk, eksponering og støyproblematikk etc.Vektingen mellom slike hensyn er ingen enkel prosess og kommerofte i motsetning til hverandre. Her må man ikke glemme at et hvertlokalmiljø også har sin spesielle historikk og kultur. Vante samhand-lingsmønstre, uformelle møteplasser og tradisjonell ”revirtenkning”mellom lokale grupper er ikke ubetydelige faktorer når stedet skalvelges. Forslag basert på ”nøytral” grunn kan ha mange fordeler.

Et klassisk dilemma er hvorvidt klubben skal legges avsides, slik atden ikke forstyrrer det lokale voksenliv, eller om den nettopp skallegges i sentrum for å unngå utskilling av ungdom som gruppe. Iklubbenes tidlige historie, sto argumentet om ”klubben som et fristed– fri fra voksent innsyn” sterkt. I tråd med denne tenkningen skulleklubben i størst mulig grad gjemmes bort fra allmennheten, entenved å legge den utenfor sentrumsområdet eller, hvis dette ikke lotseg gjøre, å etablere den i et kjellerlokale uten innsyn utenfra. Slikesynspunkter tillegges i dag mindre vekt. Ønsket om å integrere ung-domsgruppa som en naturlig del av lokalmiljøet er en uttaltmålsetting i de fleste kommuner.

2.03 Krav til lokaler

Hvordan ser det perfekte klubblokalet ut? Er det gammelt og røft – med sjel? Eller er det nytt og moderne? Erfaringer tilsier at ung-doms følelse av tilhørighet til klubben sin, henger sammen med ihvilken grad de er ansvarliggjorte i forhold til den. Et lokale man harvært med på å forme, gjennom oppussing og innredning av rom, vilman i større grad identifisere seg med og ønske å beskytte. Et fikstferdig lokale vil lett kunne oppfattes som et kulturelt varehus, hvorman er kunde og forsyner seg av det som tilbys. Spørsmålet om sam-bruk av lokaler med andre brukergrupper må ses i dennesammenheng. Hvis ungdom ikke får prege sitt klubblokale med egnesymboler, vil interessen fort synke.

Lokalene er både en arbeidsplass og en fritidsarena. Som arbeids-plass må den fylle minimumskravene i arbeidsmiljøloven. Tilgangen tildagslys og frisk luft er essensielt. I tråd med norsk lov er alle møte-,arbeids- og spiserom røykfrie. Dette er en forutsetning for at astmatikere og allergikere skal kunnebruke klubben. Salg av røyk til ungdom under 18 år er dessuten for-budt, og egne røykerom er derfor ikke aktuelt. Et særskilt krav åimøtekomme, men som på ingen måte er mindre viktig, er til-gjengeligheten for rullestolbrukere. Trapper, dørstokker, toaletter ogtrange dører er fysiske stengsler for denne gruppa av funksjons-hemmede. Her ligger det store utfordringer til kommunene.

Lokalenes muligheter er høyst ulike på de forskjellige fritidsklubbene.Antall kvadratmeter og rom setter begrensninger eller åpnermuligheter for hva man faktisk kan gjøre. Nå er det ikke et mål i segselv at klubben skal være størst mulig. Store lokaler krever mangebrukere for å oppnå intimitet. Uten denne intimiteten minskermulighetene for samrøre og integrasjon. Likevel bør det settes noenveiledende krav, slik som: 1. Sal egnet for musikk og dans, med plasstil fri lek, spill og framføringer. 2. Kjøkken eller kiosk med muligheterfor enkel matlaging, gjerne tilknyttet kafé. 3. Gruppe- og aktivitets-rom. 4. Personalrom. 5. Separate toaletter. 6. Inngangsparti ellerlobby med garderobe. 7. Lagerrom for varer og utstyr.

2.04 Aktuelle brukergrupper

Fritidsklubben er for alle. I sitt innhold og i sin form skal denhenvende seg til alle i aktuell alder, og ikke virke ekskluderende påenkeltgrupper. Barn og unge med ulik bakgrunn, skal alle føle seg likevelkomne. Dette stiller krav til klubbens ansikt utad, slik denpresenteres i selve skolemiljøet, i informasjonen til hjemmene, og ikkeminst ute der de unge ferdes på fritiden. Primært gir fritidsklubbentilbud til ungdom i aldersspennet 13 - 18 år, det vil si i den periodensom omfatter ungdomsskole og videregående skole. Sekundært girmange også tilbud til større barn, det vil si de såkalte juniorene, sombefinner seg i aldersgruppen 10 – 13 år. Begge grupper har sineegne separate åpningstilbud.

Forholdet mellom fritidsklubbenes arbeid og de frivillige organisa-sjonene har ofte vært diskutert. Henvender de seg til de sammeungdommene, eller utfyller de hverandre? Svaret her er nok et ube-tinget ja på begge spørsmål. Begge aktører ønsker å nå bredt. Menmens organisasjonene i hovedsak rekrutterer til en bestemt aktiviteteller et bestemt livssyn, vil fritidsklubben rekruttere til et lokale derbarn og unge i større grad selv definerer innholdet. Erfaringer viser atmange unge faller utenfor organisasjonslivet, nettopp fordi deønsker en friere tilnærming til fritiden. De ønsker et sosialt treffstedmer enn tilrettelagte tilbud. Denne gruppa er det særlig viktig atklubbene retter seg inn mot.

Ettersom kostnadsnivået på utstyrsiden øker innenfor den kom-mersielle kulturen, vil en del unge faktisk ikke ha økonomisk evne til ådelta. Disse unge strever tungt med å skaffe seg ting som andre tarfor gitt. Her har fritidsklubben et solidarisk ansvar. Ingen skal stengesute på grunn av lav betalingsevne. Tvert imot er det kanskje nettoppdisse som trenger klubben mest. Tilsvarende ønsker klubben å fangeopp og integrere dem som av andre grunner faller utenfor det etab-lerte fritidsmønsteret, slik som ensomme unge - og unge med ulikefunksjonshemninger. En av de største utfordringene for framtiden vilvære å tilby rom til alle de som har en annen kulturbakgrunn enn dentypisk norske.

kommunal vei leder

11

2.05 Åpningstilbud

Fritidsklubbenes åpningstider varierer. Lokale behov spiller inn, likesåeventuelle tilpasninger som må gjøres hvis klubbdriften inngår ilokaler som også brukes av andre. Det vanligste er likevel at ung-domstilbudet omfatter to til tre kvelder/dager i uken. Av disse kannoen kvelder være åpne (for alle) og andre lukkede (for medlemmerav faste grupper). Enkelte åpne kvelder kan være avsatt til aktuelletemaer, hvor ulike saker belyses gjennom innlegg, debatt og kultur-innslag. Men de fleste kvelder vil nok være tilrettelagt for rene fri-tidsaktiviteter, slik som dans, musikk, hobby, spill og forskjellige typerkonkurranser. Et eventuelt juniortilbud vil vanligvis følge en tils-varende mal.

Det har vært en tidvis debatt på klubbsektoren om hvilke kvelder fri-tidsklubben bør ha åpent, med tanke på den rent forebyggende ef-fekten som virksomheten har. Særlig er fredags- og lørdagskveldeneframholdt som viktige ut ifra begrunnelsen om å gi ungdom rusfriealternativ til pub- og restaurantlivet. Slike skjenkesteder er selv-følgelig ikke beregnet på dem, men selve trykket fra de voksnesalkoholbruk preger mye av utelivet i byer og tettsteder dissekveldene. For mange unge vil klubben derfor utgjøre et tryggere stedå være enn sentrale gater og plasser. Beklageligvis har de færresteklubber råd til å bemanne begge disse kveldene, men fredag vil defleste klubber være åpne.

Helgetilbudet forøvrig foregår gjerne på formiddagstid. Noen klubberhar kafédrift, hvor også mindre barn og voksne kan droppe innom.Dette tiltaket føyer seg inn i det lokale nettverksarbeidet. Helgen erdessuten et vanlig tidspunkt for bandøving, turer og mer plass-krevende gruppeaktiviteter. Ellers er mange klubber åpne et par timeretter skoletid. Dette tilbudet kan gi rom for veiledende samtaler meden voksen, men det kan like gjerne utgjøre et stille ”pusterom” i enellers stresset hverdag. Stadig flere kommuner holder også klubbeneåpne i skolens ferier og fridager. Barn og unge, som ikke har andretilbud, kan her få anledning til å delta på ulike aktiviteter til en billigpenge.

2.06 Økonomi

I hovedsak kan klubbøkonomien deles i to: Det årlige kommunale bud-sjettet og klubbkassa, eller om man vil: Kommunens penger ogbrukernes penger. Med hensyn til det kommunale ansvaret, vil detknyttes til bygningsmessig vedlikehold og/eller leie av lokaler derkommunen ikke eier disse. Videre er det naturlig at nødvendiginventar og utstyr, oppussing av rom og vedlikehold av møbler, midlertil lønn og opplæring av ansatte, kontorplasser med PC, telefon ogpersonalskap, samt standard driftskostnader og elementært for-bruksmateriell er ivaretatt av det kommunale. Ansvarsfordelingenmellom klubblederen og administrasjon må her klargjøres, men først-nevnte bør ha fullmakt til å disponere den delen av budsjettet somgår til daglig drift.

Klubbkassa skal derimot primært disponeres av brukerne selv. Dissemidlene baseres på inntekter som driften gir, slik som medlemsavgift,inngangspenger, kiosksalg, loppemarked og andre inntektsgivendetiltak i klubbens regi. Klubbstyret eller allmøtet bør ha besluttende myndighet over brukenav disse. Vanligvis vil vedtak fattes på grunnlag av innkomnesøknader fra de unge selv, enten enkeltmedlemmer eller grupper.Ønskene retter seg da gjerne mot utstyr og aktiviteter som det kom-munale budsjettet ikke dekker. Eksempler på slike formål kan være etstørre turopplegg, innkjøp av plater og spill, besøk av band og artister,et årlig festarrangement og/eller innkjøp av spesialutstyr.

Det er viktig at de ulike nivåene, kommunal administrasjon, ansattklubbleder og valgt klubbstyre, er tydelige slik at ungdommene selvtil enhver tid vet hvilken myndighet som tilligger dem, og hvordan dekan øve innflytelse på både inntjening og bruk av penger. Det somkommunen ikke har avsatt midler til, kan kanskje gjennomføres vedhjelp av eksterne midler. Bevissthet om muligheter er her like viktigsom bevissthet om begrensninger. Egeninnsats ved salg av tjenestertil lokalbefolkningen, samt søknader til statlige instanser og privateaktører og fond, har i mange tilfeller gitt gode ekstrainntekter.Sponsing fra næringslivet reiser derimot mer prinsipielle spørsmål, ogbør avklares særskilt.

Det eksisterer også en del støtteordninger som det er viktig at klub-bene holder seg orientert om. Det kan bli stor nytte-effekt av å læreseg å søke prosjektmidler og finne ut hvor disse kan skaffes. Frifonder en støtteordning som administreres gjennom Ungdom & Fritid.Barne - og Likestillingsdepartementet administrerer storbymidlene.Begge ordninger kan gi klubbene økte inntekter til finansiering avprosjekter og tiltak.

2.07 Demokrati og myndighet

Et kjernepunkt i den kommunale fritidsklubben er demokratiarbeidet.Klubben skal ikke være et ”kulturelt kjøpesenter” hvor man betalerforet utvalg fritidssysler. Ungdommens egen deltakelse i styre og steller selve ideen klubbmodellen bygger på. Klubben er de unges egetsted. Som brukere skal de lære seg til å styre mest mulig selv. Devoksne klubbarbeiderne er ansatt for å tilrettelegge for at detteskjer, og samtidig råde og veilede underveis i tråd med brukernes for-utsetninger og behov. Ett av klubbens kvalifiseringsaspekter dreierseg dermed om deltakelse, medvirkning og innflytelse – demokratiskkvalifisering med andre ord.

For at et fritidstiltak skal kunne bli medlem av Ungdom & Fritid måtiltaket være brukerstyrt. Unge skal ha en reell innflytelse over sinegen fritid og må involveres i driften. De ulike ungdomshusene, fri-tidsklubbene og lignende tiltak organiserer det interne demokratietpå ulik måte, men de fleste fritidsklubber har et styre eller råd. Pånoen klubber utpekes klubbstyret av de ansatte, mens styret velgesav brukerne på et allmøte andre steder. Et valg bør forberedes

kommunal vei leder

12

grundig, det bør innkalles til det i rimelig god tid, og det bør foregå pået allmøte hvor selve avstemmingen skjer skriftlig. Sammensetningav styret bør reflektere klubbens ulike virksomheter, slik at både denåpne virksomheten og gruppevirksomheten er representert. Man børtilstrebe en kjønnsmessig og aldersmessig balanse. Styret møtesregelmessig, på fast møtested, og med fast ansatt veileder tilstede.Denne ansatte, fortrinnsvis klubbleder, fører kontroll med regnskapog vedtak, inspirerer, rådgir, og ivaretar informasjonsflyten til restenav personalet.

Styrets vedtak begrenses kun av norsk lov og de kommunale ret-ningslinjer som legger føringer på driften. FNs barnekonvensjon, somble inkorporert i norsk lov i 2003, slår fast at barn og unge har rett tilå si sin mening i alle saker som angår dem (§12). Dessuten må styretrespektere klubbens reglement og vedtak fattet på allmøte.

Styret bør ha myndighet til å:• disponere klubbkassemidler, • behandle søknader fra medlemmer og brukere • sette opp program for klubbkvelder • planlegge og eventuelt lede større arrangementer • utvikle klubbregler og sanksjoner ved brudd på disse • representere og markedsføre klubben overfor lokale politikere og

nærmiljø.

Ungdom & Fritid oppmuntrer til klubbdemokrati gjennom klubbstyrerog holder kurs for både voksne og ungdom i hvordan dette kan gjen-nomføres i praksis. I tillegg stimulerer Ungdom & Fritid til økt deltak-else og innflytelse for ungdom gjennom sin forvaltning av Frifondorganisasjon (overskudd av tippemidler). Hvert år fordeles millionerav kroner til hundrevis av klubber og hus som søker om aktivitets-midler. Det kreves at ungdom selv skal søke (i samarbeid med voksne)og at formålet det søkes støtte til skal være ungdomsstyrt.

”De unges deltakelse og deres mulighet for innflytelse på lokal po-litikkutforming og utvikling av tiltak som har betydning for ungeslevekår og livsmiljø, må sees i sammenheng med hva slags medvirk-ning og deltakelse de gis mulighet for internt på sine viktigste hver-dagsarenaer” (s 20 i ekspertutvalgets rapport). Ved siden av skolen,er ungdoms fritidsliv den viktigste arenaen for deltakelse, innflytelseog demokratilæring. Ungdoms deltakelse i klubbdemokratietfungerer som en treningsarena for demokratisk praksis. ”De vil værerelevante når det gjelder å velge representanter til kommunale ung-domsråd, unges kommunestyre eller lignende kommunale inn-flytelsesorganer. Dette er viktig for det gir en vei inn til deltakelse ilokaldemokratiet. Klubbdemokrati kan ”skape” mer aktive ogsamfunnskritiske ungdom som ønsker å engasjere og involvere seg. Itillegg kan ”resultatet” være ungdom som i større grad er aktivedeltakere i eget liv – uten å være avhengig av tiltak.

2.08 Ansvar og deltakelse

Det at mange ungdommer påtar seg ansvar i en fritidsklubb er ikkenødvendigvis et kjennetegn på at klubben er demokratisk drevet. Detå delta i en festkomite, stå for musikken i diskoteket, selge varer ikiosken, feie og rydde etter kvelden betyr ikke automatisk at disseungdommene er tildelt myndighet til å bestemme noe som helst.Likevel er nok utvidete ansvarsoppgaver i klubben en forutsetningfor at ungdommene skal føle tilhørighet til driften – og dermednaturlig ønske seg større innflytelse over beslutningene som fattes.Man kan si at utviklingen av ansvarssystemer er et skritt på veien tildemokratiet. Ansvar gir innsikt i et system, som de i neste omgangkan bruke for å hevde sin rett og å si sin mening.

Ønsket om å tilnærme seg en demokratisk klubbdrift, hvor ungdom-mene har tilegnet seg høy grad av myndighet og ansvar, må ikke for-stås slik at de voksnes tilstedeværelse er mindre viktig. Snarere tvertimot. De voksne lederne skal både være tilretteleggere og pådrivere iutviklingsarbeidet for stadig nye ungdomskull, og skal sørge for atdet ansvaret som ungdommene gis anvendes i henhold til vedtattemålsettinger. Samtidig skal lederne være årvåkne garantister for atenkeltindividers og svake gruppers behov blir tydeliggjort ogfremmet overfor klubben, slik at de blir ivaretatt i den demokratiskeprosessen. På denne måten vil klubbarbeiderne utgjøre svært viktigeressurser i demokratiarbeidet.

Metodene for ansvarliggjøring er mange. En erfaringsmessig godmåte er å dele fritidsklubbens virksomhet inn i ulike ansvarsområder.Slike områder kan være: Mat, spill, musikk, media, hobby etc. Hvertområde knyttes til en ansatt, som igjen knytter til seg ungdom medspesiell interesse for nettopp den eller de aktivitetene som drivesder. Disse ungdommene får tildelt hjelpelederoppgaver i tråd medegne ønsker. På avtalte tider ivaretar de deler av ansvarsområdet, slikoveroppsynet med biljardspillet kan sies å være en del av det totalespillområdet. Slik oppnår man et bredere aktivitetstilbud. Klubben blirogså en treningsarena for sosial læring. Ansvar gir økt status somofte medfører økt trivsel og selvtillit.

2.09 Personalets faglige rolle

Personalets rolle og funksjon i fritidsklubben skal avspeile den kom-munale oppgaven som virksomheten er opprettet for å ivareta. Her eren av klubbens sentrale oppgaver å drive et godt forebyggendearbeid. På den måten vil kommunen bidra til å sikre et positivt ogtrygt oppvekstmiljø for sine unge innbyggere. En ønsket effekt er åhindre utviklingen av mistilpassing og problematferd. På denne bak-grunn er det kommunens selvfølgelige ansvar som arbeidsgiver åsørge for at de ansatte innehar kunnskap om hva et slikt arbeidfaktisk innebærer. Det finnes i dag en rekke studieretninger innenforhøyskole- og universitetssystemet, som gir en slik relevant og grunn-leggende forståelse.

kommunal vei leder

13

I klubbens hektiske åpningstid kan tingene skje fort. Ulike ung-dommer krever den ansattes oppmerksomhet, ofte på samme tid ogdet blir sjelden muligheter til fordypning og refleksjon. Man handler iøyeblikket, både ut ifra sine tidligere erfaringer, men også ut iframangel på slike. Prøving og feiling er noen ganger den eneste veien ågå. Men for å kunne lære av egen praksis, må det gis rom for bådeplanlegging og oppsummering av arbeidet. Her er personalmøtet detforum hvor man gis anledning til å fordype seg i metodiske dis-kusjoner, og hvor man kan få tilbakemeldinger fra andre. Slik kan manlære å løse oppgavene sine på best mulig måte. Det bør være avsattmidler til minst ett slikt møte i måneden.Videre bør arbeidsgiver legge opp til jevnlig veiledning av de ansatte.Dette kan skje på individuell basis eller i gruppe. Som nyansatt børklubbarbeideren få opplæring i klubbarbeid, og det bør senere værerom for å kunne reflektere rundt egen praksis, både som enkelt-ansatt og i gruppesammenheng. Dersom forholdene er små kan detvære lurt å legge opp til samarbeid med andre klubber eller instansersom jobber med ungdom. Slik kan man sikre faglig oppdatering og er-faringsutveskling på en enkel og ikke nødvendigvis kostnad-skrevende måte.

2.10 Klubbledelse som yrke

Som bestyrer av virksomheten, vil kravene til ansvarlig klubblederinnebære å ivareta to perspektiver – praksis og teori - og åsammenføre dem i et integrert og helhetlig arbeid. Det skal til-rettelegges for en type læring som, selv om den skiller seg klart utfra skolens tradisjonelle kunnskapsformidling, vil kreve en bevisstbruk av virkemidler basert på en pedagogisk forståelse. En forutset-ning bør derfor være at klubblederen er kjent med elementærsamfunnsteori og de mest vanlige sosialfaglige verktøy. Lederen skali tillegg være klubbens bindeledd med administrasjonen, og re-presentere virksomheten i tverrfaglige møter. Det bør derfor stilleskrav om relevant utdanning og praksis til denne stillingen.

Klubbarbeidet kan deles opp i ulike områder. Miljøarbeidet er mestsynlig, og foregår i hovedsak på kveldstid. Det ivaretas av den ansvar-lige klubbleder i samarbeid med de øvrige ansatte. Administrativeoppgaver innebærer ansvar for klubbens budsjett og regnskap, deansattes timelister og for øvrig driftsmessig kontorarbeid. Fagligeoppgaver innebærer evaluering, planlegging, kontakt med nærmiljøog offentlige instanser, samt et målrettet og kontinuerlig personal-arbeid. Praktiske oppgaver innebærer kveldsforberedelser, innkjøp ogforefallende vedlikehold. Det forutsettes at det avsettes tid til dette,og at klubbleder har kontortid som står i forhold til den faktiskearbeidsmengden.

Hvis klubben skal inngå som en integrert og tydelig del av det lokalenettverket, burde dette tilsi en klubbleder med faglig og administ-rativt ansvar tilsvarende ett årsverk. Noen kommuner har ikke råd tilen slik hel lederstilling, og følgelig vil både administrative og fagligeoppgaver kunne ivaretas av en kultur- eller oppvekstkonsulent. Dette

er selvsagt ingen ideell løsning, da viktige nøkkelfunksjoner flyttesut av huset og øker avstanden mellom ungdommene og den over-ordnede ledelse. Det er langt lettere å henvende seg til en leder medarbeidsplass på klubben enn til en som sitter på kommunekontoret.Det samme gjelder for publikum og instanser i nærmiljøet, somønsker å kontakte klubben på dagtid.

2.11 De deltidsansatte klubbarbeiderne

Ansvarlig klubbleder bør være bemyndiget til å ansette det øvrigepersonalet. Her dreier det seg i stor grad om deltidsbaserte stillinger.Disse stillingene kan ha mange ulike navn: klubbarbeider, ungdoms-arbeider, nærmiljøarbeider osv. Felles for dem alle er at de jobberdirekte med ungdom i klubbens åpningstid. Ansettelsesvilkårene erhøyst ulike fra kommune til kommune. Lønnsvilkårene kan ogsåvariere alt etter hva slags avtaler som gjøres i lokale forhandlinger.Denne ulikheten i både yrkestittel og vilkår gjør at klubbarbeidernenoen steder kan bli en sårbar yrkesgruppe. Hvis tryggheten i arbeids-forholdet mangler, vil gjennomtrekken i personalgruppa øke og kon-tinuiteten i arbeidet svekkes.

De fleste deltidsansatte har annen hovedbeskjeftigelse på dagtid,enten som studenter eller som vanlige arbeidstakere. Et mindretall erhjemmeværende. Som kveldsarbeidere jobber de ubekvemt og er påjobb når de fleste andre har fri. Det er også vanlig at klubbarbeidereforplikter seg til å jobbe et visst antall helger i løpet av et halvår,dette for å ivareta klubbens behov for arbeidskraft i avviklingen avturer og spesielle arrangementer. Som kompensasjon gis kvelds-,helg- og/eller turnustillegg i henhold til kommunale satser. For å sikrede ansattes rettigheter er det viktig å sørge for at gruppa innlemmesi det ordinære lønnsregulativet, og at de mottar de vanlige ytelsenesom ligger i dette.

Som en tommelfingerregel bør det være et forhold mellom voksneledere og ungdom i klubbens åpningstid som tilsvarer 1:25. En slikbemanning vil gjøre det mulig å ivareta et minimum av voksenkon-takt, samtidig som man også gis rom til utviklingsarbeid. Det skalunder ingen omstendighet være mindre enn to på jobb, verken i selveklubben eller på turer. Hvis ulykken først er ute og en av ungdom-mene skades, må alltid en voksen kunne være hos den skadde mensden andre henter legehjelp. Det samme må kunne sies om spontaneog uoversiktlige konfliktsituasjoner, hvor en eller flere ledere må hamuligheter til å forholde seg til de involverte parter, mens andre tarvare på det øvrige miljøet, slik at konflikten ikke sprer seg til flere.Man bør også tilstrebe en aldersmessig spredning i personalet.

2.12 Opplæring og veiledning

Det finnes ingen direkte yrkesrettet utdanning for klubbarbeidere iNorge. Selv om mange klubbansatte, slik som barnevernspedagoger,førskolelærere og lærere har tilegnet seg mye relevant kunnskap

kommunal vei leder

14

gjennom sin utdanning, er den satt inn i en annen kontekst – nemligsosialkontor, barnehage og skole. Her må kunnskapen altså overførestil en annen setting, nemlig ungdommens egen fritidsarena. Dette vilkreve andre tilnærmingsmåter til arbeidet. Også ansatte med ulikesamfunnsfag og kurs fra universitet og høyskoler, både innen sosial-og kulturfaglige emneområder, kommer i samme situasjon. Denyrkesmessige tilpasningen til klubbarbeidet må derfor skje i arbeids-forholdet etter ansettelse.

Kontinuitet og utvikling i klubbarbeidet krever gode opplæringstiltak.Et alternativ til krav om spesiell utdanning, er at de ansatte tilføresrelevant kompetanse gjennom tilrettelagte og yrkesrettede kurs. Enslik skolering vil primært foregå i arbeidstiden. I mindre kommunermed begrensede midler til opplæring, kan man vanskelig klare denneoppgaven alene. Yrkesgruppen er dessuten mange steder liten. Al-ternativet kan da være interkommunale kurs i samarbeid med na-bokommunene, eller at det etableres kontakt på fylkesplan.Fylkeskommunen bør her kunne se sitt ansvar i å styrke en liteprioritert yrkesgruppe, både som kursarrangør og ved å tilby ref-underte kursavgifter.

Samtaleveiledning er et annet egnet virkemiddel for å styrke ny-ansatte uten tidligere klubberfaring. I motsetning til med-arbeidersamtalen, som favner den ansattes totale arbeidssituasjon,gis veiledningen hyppigere, og er direkte rettet inn mot de konkretearbeidsoppgavene som den enkelte til daglig står oppe i. Det at denansatte har ferdigheter innenfor et spesielt aktivitetsområde betyrjo ikke automatisk at vedkommende kan kommunisere disse til engruppe ungdommer i en klubbsituasjon. Kunnskap om aldersgruppen,ungdomskultur og lokalmiljø, er minst like viktig. Det er her veilederenbør komme inn med sin fagkunnskap. I de fleste tilfeller er det klubb-leder som gir slik veiledning.

2.13 Samarbeid med andre

Samarbeid med andre kommunale instanser og eksterne organisa-sjoner er en viktig del av klubbarbeidet. Ved å samarbeide med andrekommunale instanser så blir den kompetansen og kontakten medungdomsmiljøene som klubbene besitter synligjort og forankret i detkommunale systemet. Tverrfaglig samarbeid kan også tilgjengeli-gjøre midler som klubben ellers ikke ville hatt tilgang til. Samlingen avkompetanse og satsning innenfor et felt medfører størrebreddefokus på målgruppen og en stor grad av kompetanseover-føring. Det er også viktig at klubbene er klare på hvilken rolle de har ilokalsamfunnet og er ungdomens stemme i saker som anngår ung-domsgruppen.

Kommunen selv har også en jobb å gjøre for å samordne sine tje-nester til beste for de unge. God informasjonsflyt og kjennskap tilhverandres arbeid er ikke en selvfølgelighet. Parallelle tiltak rettetmot samme personer og/eller grupper kan forekomme når avstanden

mellom faggruppene blir for store. Tverrfaglige samarbeidsgrupperinnenfor oppvekstområdet har bidratt positivt til å fremme en hel-hetstenkning, hvor både forslag til gode forebyggende tiltak - og be-kymringer av mer akutt karakter, kan drøftes. I slike møter inngårvanligvis representanter fra klubben, barnevern, politi og utekontakt,skolens sosiallærer og helsesøster.

SLT står for Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak.Utgangspunktet for SLT blant barn og unge er at kriminalitet er etuønsket fenomen som skal bekjempes bl.a. gjennom forebygging.Mange enkeltpersoner, etater og organisasjoner er enige i dette ogser det som sin oppgave å delta i dette arbeidet. Det har ført til atdet er svært mange aktører på den arenaen som kalles kriminalitets-forebygging. Dette kan føre til dobbeltarbeid, overlapping ogmuligheter for konkurranse om midler og resultater.Et overordnet mål for SLT-arbeidet er å få alle til å samordne inn-satsen og jobbe mot felles mål.

SLT er bare ett eksempel på et tverrfaglig fora og belyser viktighetenav denne typen samarbeid .

De frivillige organisasjonene har en solid posisjon i Norge. Men selvom de utgjør en viktig ressurs i lokalmiljøet, er de ikke alene nok for åsikre et godt barne- og ungdomsarbeid. De treffer mange unge gjen-nom sine aktivitetstilbud, men ikke alle. Deler av ungdomsgruppaønsker ikke uten videre å benytte seg av de tilbudene organisa-sjonene tilbyr. For disse kan fritidsklubben utgjøre et alternativ som istørre grad treffer dem hjemme. Andre igjen tar del i begge typertilbud, både de frivillige og de kommunale, for på den måten å kunnependle mellom dem i tråd med skiftende behov. Et kunstig skille, hvoraktørene konkurrerer om de unges oppmerksomhet, bør derfor istørst mulig grad unngås.

Et samarbeid mellom ulike aktører på fritidsarenaen må derforbygges på en gjensidig respekt for hverandres egenart. Det målegges mer vekt på viktigheten av komplementaritet i tilbud - og påprofilering av ulike roller. Ved å dra nytte av hverandres spisskom-petanse kan man gå sammen når det trengs. I noen situasjoner betyrdet at man ved å kanalisere midler inn i et felles formål, blir satt istand til å gjennomføre tiltak og arrangementer som ingen avpartene hadde klart like bra alene. For å gi et slikt arbeid form og kon-tinuitet har man noen steder etablert såkalte nærmiljøforum, hvorfritidsklubben inngår i faste møter med idrettslag, menighet, korps,borettslag og andre lignende grupper.

2.14 Holdningsskapende arbeid

Fritidsklubbene har helt fra den spede begynnelse profilert seg påholdnings-skapende arbeid. Dette betyr at miljøet står for noengrunnleggende verdier, som er legitimert henholdsvis i klubbreg-lement, i kommunens egne retningslinjer og i norsk lov. I praksis har

kommunal vei leder

15

1 En liste over naturlige samarbeidspartnere finnes under punkt 3.09 Tverrfaglig samarbeid

disse verdiene manifestert seg i arbeidet mot rus, vold, mobbing ograsisme. Men de omfatter også et solidarisk forsvar for kultureltmangfold, hvor alle er likeverdige og med lik rett til klubben, uansettkjønn, livssyn, sosioøkonomisk og/eller etnisk bakgrunn. Sidenklubben er en åpen møteplass hvor alle kan delta, gir den mangeverdifulle innspill til saker ungdom er opptatt av. Det er forskjellige måter å tilrettelegge et slikt arbeid på. Gruppevirk-somhet, temakvelder og lokale aksjoner kan stå som eksempler pådette. Men i motsetning til tradisjonelle skoleopplegg står klubbenfriere til å bygge på ungdoms egne virkemidler.Det er også viktig å fokusere på den rolle fritidsklubbansatte har. Deter et stort potensiale for å fremme viktige læringsprosesser gjennomde tillitsrelasjoner som finnes mellom ansatte og klubbungdom. Etvelfungerende personale kan tilby tillit og voksenkontakt som girmuligheter for å kunne påvirke både enkeltungdom og ungdoms-miljøer i positiv retning. Dette krever at de ansatte har en bevissthetrundt egen rolle og at de har kunnskap som de forvalter til ungdomsbeste. Gjennom økt kompetanse og sterkere fokus på metodiskjobbing vil personalet bli bedre rustet til å takle vanskeligesituasjoner, til å kommunisere bedre med ungdom og skape den tillitsom er nødvendig for å fremme et godt klima der læring står sentralt.Ungdom & Fritid avslutter i 2009 et stort forskningsprosjekt kalt„Kvalifisering som forebyggende metode i fritidsklubb“ der vi harforsket på viktigheten av kompetanseheving i fritidsklubbsektoren.Prosjektet har synliggjort behovet for at personalet jobber sys-tematisk, målrettet og metodisk, og at dette har betydning forhvordan man driver holdningsskapende arbeid. I dette prosjektet harvi benyttet oss av en metodikk som blir kalt YO_PRO ( Youth Work inProgress). Dette er en metodikk som baserer seg på medvirkning ogmyndiggjøring av ungdom. Målet er å styrke de unges medvirkning istyring av aktiviteter og prosjekter de selv er med på. Utfordringenligger i å endre ungdomsarbeid fra å bestå av voksenstyrte ak-tiviteter til å motivere dem til å utvikle egne ideer og ta ansvar foreget liv. Økt deltakelse i beslutningsprosesser gir dem mulighet til åvære aktive bidragsytere i stedet for passive konsumenter.Å lære ungdom og ta ansvar krever nye metoder og strategier. Ogikke minst krever det at de voksne klarer å gi ansvaret fra seg. Kortoppsummert kan man si at holdningsskapende arbeid starter med devoksne selv. Uten bevisstgjøring og selvinnsikt vil det ikke være gro-bunn for å skape et godt læringsmiljø og holdningsendrendestrategier.Såkalte ung-til-ung-grupper er en annen måte å jobbe på som ogsåhar holdningsskapende effekt. Ung til ung grupper bygger påprinsippet om at den påvirkning ungdom mottar fra annen ungdomfungerer mye sterkere enn voksne formaninger og voksenstyrtekampanjer. Når ungdom selv står fram og markerer standpunkter motdestruktive strømninger i ungdomsmiljøene, gir dette alternativer tilpresset om å følge med ”de andre”. Slike verdibaserte grupper ut-vikles i klubben over tid, og vil være avhengig av voksen veiledning.Det er viktig å understreke at den voksne er veileder, ikke en voksen-person som styrer prosessen eller definerer innholdet. Holdnings-skapende ”ung-til-ung”-arbeid er drevet med gode resultater i mangefritidsklubber. Temaet for gruppenes arbeid varierer, fra seksualitet,

prevensjon og kjønnssykdommer til alkoholens og narkotikaens virk-ninger og konsekvenser. Gruppene jobber ofte gjennom kulturelleinnslag, slik som musikk, teater og levende bilder. Selve samtalenmed annen ungdom er essensiell og krever at man tilegner seg noefaktakunnskap om temaet. Man må også trene seg i å stå fram foranen forsamling og sette ord på egne erfaringer. En variant av ”ung-til-ung”-metodikk er danningen av lokale meklergrupper, hvor mandyktiggjør seg i løsning av konflikter og ved å gi gode alternativer tilvold (jfr. skolemekling).

2.15 Profilering og informasjon

Ungdom er selv de beste markedsførerne av klubbene. Ute i miljøeneder ungdom ferdes legges grunnlaget for mye av holdningene til hvasom er den generelle mening om klubben. Derfor vil ikke et ensidigmarkedsføringsopplegg, hvor kommunen informerer beboerne gjen-nom sine vante kanaler, fungere like effektivt. Erfaring viser at bro-sjyrer og skriftlig materiale, som kan ha en viss betydning for foreldreog øvrige voksne, stort sett går ungdom hus forbi. Utfordringen blirderfor å skape andre kanaler for informasjon, hvor ungdom selv kanmarkedsføre klubben sin, og på en direkte måte nå ut til nye grupperav potensielle brukere. For å lykkes i dette, må klubbens ”arbeids-område” utvides til å omfatte hele det lokale miljø.

Fritidsklubbens samarbeid med skolen er betydningsfull av fleregrunner, både fordi det gir muligheter for økt innsikt i en sentral delav ungdoms livet (som legger viktige forutsetninger for fritiden),men også fordi man der kan komme i kontakt med ungdom man ellersikke vil treffe. Noen klubber oppretter derfor klassekontakter, sominnebærer et nettverk av aktiv klubbungdom med et spesielt ansvarfor å spre jevnlig informasjon til sin klasse. Andre virkemidler ermarkeringer og stands i lokalmiljøet, som tiltrekker seg positiv opp-merksomhet fra andre ungdommer – men da må man ha noe bra åvise fram. En offensiv klubbavis er ellers et konsept som kan gi godinformasjon på en morsom måte.

Medias fokusering på ungdomsmiljøene er ofte betinget av negativehendelser, siden disse ”selger” bedre. Positive aktiviteter får ikkeautomatisk like stor oppmerksomhet. Her må ungdom selv på banenog i større grad bidra til å sette dagsorden. En egen ”frontegruppe”bør kunne sørge for at redaksjoner i lokalpresse og –media til enhvertid er oppdatert med positivt ungdomstoff og begivenheter som kandekkes. Slik oppmerksomhet bør også gis til kommunens politikere,som trenger konkret informasjon og gode begrunnelser for fortsatte(eller økte) bevilgninger til ungdomsarbeidet. Ungdom kan her treneseg i lokalt demokrati gjennom å møte i kommunestyret når klubb-saker behandles.

Internett er en effektiv informasjonskanal hvor ungdomsaktivitetener høy. Hjemmesider, facebook profiler o.l kan være en god måte åmøte de unge på deres egen arena. Dette er sider de unge selv kanadministrere , profilere klubben gjennom og formidle informasjon til

kommunal vei leder

16

klubbens medlemmer. Det er selvfølgelig viktig at man har klare ret-ningslinjer for bruk av sidene og at man er oppmerksom på de utford-ringene nettbruk medfører, spesielt med hensyn til skillet mellom hvasom er egnet som offentlig informasjon og hva som er privat.

2.16 Inkludering

Det er et viktig aspekt ved klubbvirksomhet i Norge at dette tilbudetskal være for alle. Klubbdeltakelse krever ikke spesielle kunnskapereller kompetanse, ingen trenger spesielle forkunnskaper ellerferdigheter. Som klubbmedlem kan du besøke klubben uten å oppleveat det stilles krav om at du trenger dyrt utstyr eller at du bør trene såog så mye til neste gang du kommer. Klubben skal være et fristed forungdom, et sted for hvile og avkobling, et treffsted og sosialt sam-lingspunkt, en arena der du kan treffe voksne som har tid til deg ogsom hjelper deg med å bli bedre i noe du ikke visste du kunne.Klubben bør være et sted der det eksisterer et felles norm ogverdisett som ivaretar alle og som utvikler et kollektivt selvbilde.Klubben bør og skal ta vare på alle. Men er det slik? Det er grunn til åspørre seg om klubben klarer å ta vare på de som allerede faller uten-

for. Inkluderer klubben ungdom med minoritetsbakgrunn for ek-sempel? Medvirker klubben til å skape kontakt og relasjonsnettverkmellom etnisk norsk ungdom og unge som kommer fra andrekulturer? Og hvordan er det med ungdom som opererer i etskyggefeltet der rus og kriminalitet er framtredende aktører? Oghvordan er det for ungdom med ulike funksjonshemninger? Vil ensom ikke kan se klare seg på klubben, vil hun oppleve at hun kan bidraog at hun blir inkludert? Det viktige her at ungdomsklubben er denungdomsarenaen som faktisk har en reell mulighet til å nå alle, detligger et uendelig potensiale innenfor disse rammene som i størregrad bør utnyttes. Alle klubber bør ha en overordnet målsetting derman spør seg:: Hva kan vi gjøre for å inkludere de som faller utenfor,de som kanskje trenger klubben mest? Hva trenger klubben for åtakle situasjoner og forhold vi ikke er vant med? Det kan være atklubben trenger mer kompetanse og kunnskap for å kunne ta i motungdom som muligens trenger noe ekstra, og det kan være fysiskeforhold i klubben som må tilrettelegges bedre for at alle skal kunneføle at de har en plass. Det viktige er å ikke tape dette fokuset avsyne, det krever oppdatering av kunnskap og materielle forhold,veiledning og holdningsendringer både blant personale og i forholdtil klubbmedlemmene som allerede har funnet sin plass.

kommunal vei leder

17

www.almedie.no

DEL 3:EKSEMPLER PÅ HVORDAN UNGDOMSHUS,FRITIDSKLUBBER OG AKTIVITETSSENTERKAN DRIVES

Som en tilnærming til praktisk arbeid ønsker vi å sammenholde defaglige begrunnelsene i del 2 med konkrete eksempler.

Eksempeltype 1: Tiltak i sentrumsnære strøkEksempeltype 2: Tiltak i bydeler, utkanten av større byEksempeltype 3: Små byer og tettsteder

Det er viktig å poengtere at det ikke finnes en fasit på hvordan enklubb skal drives. De tre løsningene vi presenterer her er ment someksempler på funksjonelle strukturer og fremgangsmåter som mankan trekke lærdom og inspirasjon fra. Eksempelklubbene har ulikegeografiske og demografiske forutsetninger og speiler de forskjelligeutfordringene dette medfører. Klubbene er skapt på bakgrunn avklubbundersøkelsen og med utgangspunkt i et par konkrete klubber.

3.01 Bakgrunn for drift

Eksempeltype 1: Tiltak i sentrumsnære strøk, City.City befinner seg i en sentrumsbydel i en storby og ble til på begynn-elsen av 90-tallet. Bakgrunnen for opprettelsen var et ønske om åsamle ressursene fra flere bydeler og heller satse på et større ogbedre tilbud. Det var mange klubbledere i halve eller delte stillinger,mye gjennomtrekk og vanskelig å holde på personalet. Forslagetmøtte først politisk motstand og skapte en debatt rundt hva kom-munen ville med å bruke ressurser på ungdom. Etter press fra ung-dommene og ledelsen snudde etter hvert den politiske holdningenseg og i 1994 åpnet ”City” Ungdomskulturhus i et nyoppusset fab-rikklokale. Målsettingen var å gi ungdom et sted hvor de kunne ut-vikle kompetanse innenfor sine kunstneriske og tekniske interesserog gi ungdommen mulighet til å styre et hus på deres egnepremisser. Det er også et prinsipp at det skal være mulig å ha bådekommunalt styrt aktivitet og ungdomsstyrt aktivitet under sammehus og i tett samarbeid.

De første årene var City en ungdomsklubb hvor det parallelt bledrevet gruppebaserte og brukerstyrte kulturaktiviteter på frivilligbasis. Ungdomsklubben ble etter hvert avviklet etter ønske fra ung-dommene. Den var lite brukt og man ville heller overføre ressursenetil de brukerstyrte kulturgruppene som hadde stor oppslutning.En bivirkning av debatten som førte til City var at det ble en størrelokalpolitisk fokus på ungdomsklubber. Politikerne ble etter hvertpositivt innstilt til det nye ungdomskulturhuset og forståelsen avhvilke utfordringer slike tiltak medfører og deres funksjon ble for-

ankret lokalpolitisk. City er også forankret i kommuneplanen hvorhovedmålet for kommunale ungdomstiltak er blitt definert.

City er drevet av Bydelen som har driftsansvar for byggmassen ogkoordinerer tiltaket gjennom tre heltidsansatte og i tillegg har de fri-stilte lønnsmidler som disponeres til å hente inn kompetanse.

Mål:• Brukerne er med å bestemme, planlegge og drive stedet.• Utvikle ungdommene ved huset og drive utvekslingsprogrammer

med andre ungdommer i Europa (Aktiv Ungdom)• Tilby et trygt alternativ til ungdom som bruker sentrum som en fri-

tidsarena • Tilby en felles plattform for å utvikle mestringsopplevelse og kom-

petansebygging.• Å arbeide mot vold, rus, rasisme, intoleranse og sosial eksklusjon.• Gi ungdommen tillit og de tar ansvar• Styrke ungdommens medvirkning i samfunnet

Eksempeltype 2: Tiltak i bydeler, utkanten av større by, Kula. Kula har vært drevet som ungdomsklubb i 30 år. De fleste klubbene ibydelen har eksistert lenge og alle startet opp som tradisjonelleklubber før det ble igangsett en prosess i bydelen for å endrestrukturen og fordele kompetansen bedre. Politikerne i bydelskom-munen endret bydelsgrensene og en ny enhet oppsto under navnetUng Kultur. I 2005 ble strukturen til fritidsklubbene endret og det blesatt opp en plan for hvordan disse tiltakene kunne koordineres. Desatset på samarbeid innad i enheten og samlet tiltakene under enfaglig koordinator. Etter at de kom under en felles enhetsleder har til-takene tatt i bruk hverandres kompetanse, erfaringer og ressurser ilangt større grad. Hver klubb har blitt tildelt et satsningsområde slikat enheten kan tilby et bredt tilbud med bra kvalitet. Gjennom dette samarbeidet, fagkompetanseutviklingen viafagmøter og felles planlegging har klubben utviklet seg, fra å væreen tradisjonell klubb i retning av mer brukerstyrt og gruppebasert. Bydelen har en felles strategiplan og enhet for Ung Kultur liggerunder denne. Dette inkluderer årsplan og strategiplan for enheten.Enheten har fagmøter en gang i måneden, som ledes av enhets-leder/faglig koordinator. Ledere for alle tiltakene for Ung Kultur er darepresentert og fagmøtene sørger for erfaringsutveksling mellom deulike satsningsområdene. Årsplanen og målene evalueres hvert år forhvert tiltak innad i enheten. Enheten har ansvar for et ferietilbud tilbarn og unge, tiltakene bruker da felles ressurser og samarbeider omdette.Sammen har klubbene utviklet et manifest for alle tiltakene i bydelenmed vedtekter og formål som sier noe om ståstedet deres. Dette harde gjort for å nå frem til politikerne og vise dem et fundament for åfå klubber lovfestet.Hovedmålet er at barn og unge i bydelen skal ha et godt forebyg-gende kultur – og fritidstilbud i nærmiljøet og forebyggende tiltakrettet mot ungdom som søker mot sentrum.

kommunal vei leder

18

Mål:• Gjennom utstrakt samarbeid skal det satses på variert aktivitet,

mestring og kompetansebygging. • Stimulere til kulturell interesse og skapertrang hos ungdom. • Utvikle engasjement, ansvar og samfunnsinteresse blant ungdom.• Igangsette aktiviteter som fremmer holdningsskapende arbeid mot

mobbing, rus, vold og gjengmentalitet. • Medvirke til å skape et trygt og kreativt lokalmiljø på tvers av alder,

religion og etnisk tilhørighet. • Inkludering av ulike grupper i samfunnet• Engasjere og åpne opp for mangfold, muligheter og glede

Eksempeltype 3: Små byer og tettsteder, KlubbenAllerede i 1980 vedtok kommunestyret å starte en ungdomsklubb.Man etterlyste forslag til forebyggende tiltak blant ungdom, og merspesifikt så man behovet for et sted å være. I forbindelse medsøknader til kommunen om salg av øl over disk, kom debatten oppmed full styrke. Det ble argumentert for en større innsats fra kom-munens side i det rusforebyggende arbeidet. Her ble klubbmodellenansett for å være et godt egnet utgangspunkt. Initiativet resulterte iet tverrfaglig ”spleiselag”, hvor de samarbeidende parter satte avmidler til oppstart av klubben. Virksomheten fikk lokaler i et sentraltforretningsbygg.

Ti år senere, i 1990, gjorde kommunen nye vedtak som skulle få storbetydning for ungdomsklubbens videre utvikling. Bakgrunnen var dedårlige forholdene som virksomheten led under. Klubben hadde sinelokaler i en kjelleretasje, hvor den delte inngangsparti med en lokalkro. Alternativet ble et leietilbud som kommunen fikk fra en lokal en-treprenør. I disse nye lokalene vedtok kommunen å etablere et ak-tivitetssenter under kulturetaten: ”Prosjektet er et ledd i et konkretforebyggende barne- og ungdomsarbeid i kommunen, som vil gi osspositive resultater dersom det forvaltes riktig.”

I november 1990 vedtok kommunestyret å flytte klubbvirksomhetentil Klubben, og Ungdomsklubben ble etablert i oktober 1991. Kom-munen har senere kjøpt huset.

I den perioden Klubben har drevet sin virksomhet i de nåværendelokalene har den befestet sin posisjon i lokalsamfunnet. Både ung-domsdeltakelsen og bredden i aktivitetene har økt og lokalene haretter hvert funnet sin form. Klubben befinner seg i en etablert faglig tradisjon, som strekker segtilbake til 60/70-tallet, da klubbenes idémessige grunnlag ble ut-viklet her i landet. Målsettingen bærer i seg blandingen av kultureltog sosialt engasjement, som alltid har vært klubbenes styrke.Samtidig pekes det utover de vante aktivitetene – mot en kultur somhele tiden er i endring. Slik sett stiller målsettingen klubben i et per-spektiv, hvor man også åpner opp for nye utfordringer og nye løs-ninger.

I den nåværende virksomhetsplanen er klubbens hovedmål beskrevetpå følgende måte:

Mål:”Med det siktemål å gi ungdom i alderen 13 – 19 år mulighet forpositiv aktivitet i sin fritid, skal ungdomsklubben drive et miljø- ogholdningsskapende arbeid. Klubben skal gjennom sitt tilbud søke:• å nå den ungdom som ikke nås av de frivillige organisasjonene,

samt fungere som et supplement til allerede eksisterende tilbud• å utvikle ungdommens evne til å samarbeide og respektere andre

og seg selv• å utvikle en demokratisk holdning ved å gi medbestemmelsesrett.• å gi erfaring til å arbeide sammen i grupper, og derigjennom utvikle

solidaritet, selvstendighet og samarbeidsvilje.• å være med i det forebyggende arbeid mot rus, slik at vi klarer å ut-

sette debuten blant ungdommene.• å gjøre endringer på grupper, aktiviteter og arrangementer slik at

klubben hele tiden er med på utviklingen og hele tiden fanger oppsignaler i ungdomsmiljøet.”

3.02 Åpnings- og aktivitetstilbud

City har blitt delt inn i to hoveddeler bestående av en rekke dedikerterom. Dans og konsertsal med DJ boks, sminkerom, kjøkken, data/internettrom, multimediarom med bildeproduksjonsdel, lydopptaksstudio,bandrom, møte og spillrom og tre kontorer. To lydstudioer tilrettelagtetter kompetansenivå hvor innleide profesjonelle veiledere hjelper desom er viderekomne.

Huset fungerer som et samlingspunkt for kreative aktiviteter somdans, musikk, multimedia, radio, teater og produksjonsteknikker.Tilbudet består av faste grupper med tilhørende øvings/treningstidersom ungdommene forvalter selv og faste kurstilbud hvor det blir gittopplæring i det forskjellige utstyret huset har tilgjengelig. Cityfungerer som er ressurs for andre lokale organisasjoner som drivermed ungdom og bidrar ofte med lokaler, utstyr og personale. Despiller også en viktig rolle som formidlingspunkt for andre ungdoms-organisasjoner som ønsker å gi tilbud, aktiviteter og kurs til ungdom itillegg brukes huset som plattform for landsomfattende og interna-sjonal kulturutveksling.

City er et døgnåpent hus for de som har nøkkelkort. Ungdommene ihusstyret bestemmer hvem som får nøkkelkort og er samtidig an-svarlige for fordelingen av nøkler. En teknisk ansvarlig har ansvar forå lage nøkkelkort og brukerne har tilgang til de forskjellige rommeneetter behov. Etter en 3 måneders prøveperiode får man tilgang påhele huset, men mislighold ved brudd på regler kan føre til at manmister kortet.

kommunal vei leder

19

For de som ikke har eget nøkkelkort: Åpningstider Cafe Man-Fre. 14:00-19:00 Droppin tider dansesal Man-Fre. 10:00-16:00 Droppin tider Multimediarom Man-Fre. 10:00-16.00Internettkafeen 14-18 man-fre.

GrupperUngdomshuset har grupper som driver med dans, musikk, teater, lyd-produksjon, og multimedia. Gruppene arrangerer og står for ak-tivitetene selv og får veiledning etter behov. I tillegg søkes det aktivtom eksterne midler til prosjekter for å utvide tilbudet og til å drifteden eksisterende aktiviteten. Gruppene har faste trenings eller øv-ingstider, og hvis de ønsker å bytte så er det deres eget ansvar ogkoordinere bytter seg imellom. Gruppene på huset bærer preg av åvære en del av et inspirerende miljø med tett oppfølging gjennomfagveiledning fra lederne og huset har opparbeidet seg et stimuler-ende dansemiljø og musikkmiljø. Det nye satsningsområdet påkulturhuset er multimedia, hvor de satser på å lage videodokumentarfra arrangementer, og videofilm til musikk produsert på huset. Detteskal de nå investere i, både utstyr og fagveiledning.

BrukereUngdomshuset er styrt av brukerne selv som er i aldersgruppen 13-25 år, hvorav hovedtyngden er 15-22 år. City har rundt 800 besøk-ende pr. uke. Antallet stiger ved spesielle arrangementer oghelgetilbud. Huset har over 20 dansegrupper, og enkelte av danse-gruppene samler ungdom fra hele byen. Noen grupper har ikke øvrealdersgrense.

Kula:Kula deler lokaler med et kommunalt dagsenter hvor de disponerer2/3 deler av lokalene, noe som utgjør ca 600kvm.

Lokalene inneholder: Kjøkken, Kafe, allrom, fellesrom med spill, dis-kotek, bandrom, stort formingsrom, trimrom/frisørsalong, grupperom,personalrom og mediarom, fysisk aktivitetsrom.

Åpningstider Ungdomsklubb: Onsdag18.00-.22.00Fredag 19.30-24.00Lørdag 19.30-24.00Søndag 17.00-21.00

Torsdag, lørdag og søndag er det bandøving/lydstudio for de medegne nøkler og alarmkode (de over 18 år). De andre dagene er detmulig å få øvingstid for ungdom under 18 år.

GrupperPå søndager utenom sommersesongen brukes lokalene til grupperog ulike gruppetilbud. Kula har også et gratistilbud etter skoletid somfor både junior og ungdom. I tillegg har de en juniorklubb. Påsommeren har de også Workshop i medie og design, og bydelen sam-arbeider om en ferieturklubb.

Kula har satt i gang et langsiktig gruppeprosjekt for ungdom i al-deren 13 til 23 år som er medlemmer av klubben. Målet med detteprosjektet er å skape selvdrevne grupper. Hvis gruppene trengerveiledning har klubben ansatte med spesialkompetanse innen feltet.Gruppene har egne grupperom som de er ansvarlige for den tiden dedisponerer dem. Målet er at ungdommene skal motivere hverandre ogta ansvar.

Hovedfokus er brukernes opplevelse og deltagelse i gruppevirk-somheten. De lærer seg å planlegge prosjekter for sin gruppe og åsøke midler til dette. De som allerede har utviklet kompetanse hjelperde andre, eller får faste tider til å holde kurs for andre brukere.Kursene er av ungdom, og for ungdom.

Det er nå 8 ulike prosjekter ungdommene kan være med på:1. Dansekurs/grupper2. Filmgruppe (manus, skuespill, innspilling osv.) 3. Fotogruppe4. Arrangørgruppe (planlegge og arrangere, være konferansier osv) 5. Multimediagruppe/mediegruppe (radio, avis, hjemmesider osv)6. Musikk og lydproduksjon (sang, band, tekster, lydstudio, DJ osv) 7. Bueskyting 8. Kunst og design

De fleste som er med i disse gruppene har egen nøkkel som gir demfri tilgang til lokalene når det er ansatte på huset. De som er over 18år kan også få alarmkode, det vil si at gruppene kan benytte seg avgrupperommene når det ikke er ansatte på jobb. De som har alarm-kode kan også bruke lokalene i helgene. De ungdommene som brukerdisse tilbudene er med å etablere, utvikle og drive tilbudet videre ogfår en eierfølelse til klubben gjennom medansvar. De danner en stabilkjernegruppe som også hjelper til med tilbud utover gruppe-aktivitetene og utvikler seg til ressurspersoner for klubben.

BrukereKula er primært et tilbud til ungdom fra 8. klasse trinnet til fylte 18 år Medlemskapet er felles for alle bydelens fritidsklubber og koster 50kr for ett år. Medlemmer kommer inn gratis på alle klubbene i bydelen,gjester betaler 10 kr pr gang. Målet er å få alle til å bli medlemmer, sådet er begrenset hvor mange ganger man kan komme inn som gjestfør man må bli medlem. Alle som bruker klubben vil bli registrert på etbesøksskjema ved ankomst. Besøksskjema er likt for alle klubbeneog kan enkelt gjøres om til medlemssøknad. Ungdomsklubben har 60medlemmer og ca. 100-150 besøk i uken.

Klubben:Huset som i dag disponeres av ungdomsklubben er på to etasjer ogomfatter 440 kvm. Vindfang, café med kiosk, kjøkken, diskotek, kontor/lager, toaletter(gutt/jente/handicap), samt et møterom som i dag disponeres avDagsenteret. Spillerom (med 2 biljardbord, fotballspill, airhockey), TVrom (med 5 PC’er, dart, playstation og bordtennis), to multimediaromfor foto og video, lydstudio og bandrom, lobby og to toaletter. Eget

kommunal vei leder

20

lite hus med mekkeverksted på gårdsplassen. Det er tilrettelagt forfunksjonshemmede i 1. etasje, men det er ikke heis opp til 2. etasje.

Klubben har følgende faste åpningstider:Tirsdager hver uke kl. 16.00 – 18.00 Nettkafé hver uke kl. 18.00 – 22.00 KlubbkveldFredager hver uke kl. 19.00 – 24.00 DiskotekkveldSøndager av og til kl. 14.00 – 18.00 (datoer bestemmes hvert

halvår)

En gang i måneden reiser personalet til nabostedet og holder klubbder siden det er for langt for ungdommene å pendle på kveldstid. Fireganger i klubbåret arrangeres juniorklubb, og noen onsdager er detklubbkafé. I sommerferien drives et sommerprosjekt, hvor det er åpenklubb og turer.

GrupperGruppevirksomheten vil variere over tid i tråd med skiftende behov,men vil også til en viss grad avspeile de investeringer som er gjortmed hensyn til aktivitetsutstyr. Gruppene møtes stort sett i klubbensåpningstid i det rommet hvor aktiviteten har sin naturlige base. Desom benytter seg aktivt av tilbudene vil etter en prøveperiode fåegen nøkkel til aktuelle rom.

For øyeblikket har Klubben følgende grupper:• Jentegruppa, hvor medlemmene har taushetsplikt ovenfor det som

blir sagt på møtene. • Musikkverkstedet kan brukes av alle som vil spille i band eller som

vil lære å spille. Det arrangeres også gitarkurs i klubbens regi.Klubben har for tiden 5 band.

• Diskotekgruppa kjører musikken på k