Katja Franko Aas [email protected] jus.uio.no/prosjekter/cctc

Introduksjon: Kriminalitet og kriminelle

Katja Franko Aas

[email protected]

http://www.jus.uio.no/prosjekter/cctc/

’Kriminalitet finnes ikke’ (Christie 2004: 22)

Handlinger er ikke, de blir, deres mening skapes

mens de oppstår. Å klassifisere og evaluere er

kjerneaktiviteter for mennesker. Verden kommer til

oss som vi konstituerer dem. Kriminalitet er et

produkt av historiske, kulturelle, sosiale og mentale

prosesser. For alle handlinger … er det mengder av

mulige forståelsesmåter: dårlige, gale, onde, forfeilet

ære, ungdomsbravader, politisk heroisme – eller

kriminalitet.

’Kriminalitet er en sosial realitet’ (Olaussen 2004: 37)

Kategorien kriminalitet finnes i alle samfunn som har

institusjonalisert et maktapparat på bakgrunn av

kollektiv enighet om at dette skal håndtere nærmere

avgrensete former for onde handlinger som med

hensikt eller uaktsomhet påfører andre skade. Men

dette betyr ikke at maktapparatet frembringer eller

skaper de uønskede handlingene. Ord som

kriminalitet, forbrytelse eller forseelse formidler den

moralske og institusjonaliserte enighet.

’Kriminalitet – naturalisering av sosiale relasjoner’ (Høigård 2003: 195-6)

[U]tstrakt bruk av straff må naturalisere kriminaliteten

– omforme kriminaliteten til å bli en naturgitt

egenskap ved handlingen - for å være legitim. … Med

en slik balanse blir det som dypest sett er et

maktforhold – noen har makt til å straffe andre –

skjult og tildekket av det symbolske univers som

tilskrives handlingen. Et forhold mellom mennesker –

handling og fortolkning og svar på handlingen –

isoleres, tildekkes og fetisjeres til en egenskap ved

handlingen . Sosiale maktforhold naturaliseres og

størkner.

Prieur (2000): om konstruktivistike perspektiver på identitet

Identitet som en essens eller som sosialt bestemt

Borch (2002): Homo penalis blri til

Sosial konstruktivisme

Michel Foucault

Katja Franko Aas

[email protected]

http://www.jus.uio.no/prosjekter/cctc/

Den offentlige tortur: straff & ’kroppens politiske teknologi’

Fengsel: totale og strenge institusjoner

Straffemaktens ’mikrofysikk’

’Sjelen’: ’frembragt som en følge av denmakt myndighetene utøver over dem er gjenstand for bevoktning, dressur ogforbedringsforsøk, over de gale, barna og elevene, over dem som lever under kolonistyre … (1994: 31)

Den gode dressurs midler:

• Den hierarkiske bevoktning

• Den normaliserende sanksjon

• Eksamen og eksaminasjon

Omsorgens tvetydighet

Makt / viten (Power / knowledge)

• Maktforholdene gjør en viss type kunnskap mulig

• Kunnskapen på sin side viser tilbake til og bestyrker maktens virkninger

• Kritikken av medisin, psykiatri, kriminologi…

C. Lombroso: homo criminalis

Panoptikon: den perfekte overvåkingsmaskin

Panoptismen

Power (History of Sexuality)

• A technique• Not a structure• Not an institution• Local, without a central point• Immanent, not external in other types of

relationships (the omnipresence of power)• Directly productive, not just prohibiting• Bio-makt (bio-power)

Governmentality

• Regjeringsbegrepet (Neuman, 2003)

• ’Styringsrationaliteter’ (rasjonaliteter av kriminalitetskontroll)

• Avansert liberalisme: politisk styring ’gjennom frihet’ (Rose, 1999)

• Å skape aktive subjekter