Junior ranger - Valdres UNG + VF 27. januar... · demokratisering og utviklingsprosesser er ikke konkretisert før i 2017 da styret i VNK vedtok å sette i gang en prosess for å

0

Junior ranger - Valdres UNG

Valdres Natur- og Kulturpark

Versjon 16.01.2020

Valdres

1

Innhold Bakgrunn ................................................................................................................................................. 2

Junior park Rangers ............................................................................................................................. 2

Om Valdres Natur- og Kulturpark ........................................................................................................ 2

Naturen i Valdres ................................................................................................................................. 3

Bruken av naturen ........................................................................................................................... 4

Viktige naturområder ...................................................................................................................... 4

Områder vernet etter naturmangfoldloven i Valdres ..................................................................... 5

Kulturen i Valdres ................................................................................................................................ 6

Mål ........................................................................................................................................................... 7

Hovedmål ............................................................................................................................................ 7

Formål.................................................................................................................................................. 7

1 Kunnskapsutvikling ........................................................................................................................... 7

2 Inspirasjon og sosiale nettverk ......................................................................................................... 8

3 Tiltak og aktiviteter for som tar vare på naturen ............................................................................. 8

Læringsmål .......................................................................................................................................... 8

Allerede igangsatte tiltak innenfor VNK sitt virkeområde .................................................................. 8

Aktuelle samarbeidstiltak .................................................................................................................... 8

Igangsatt med i samarbeid med VNK .............................................................................................. 8

Aktuelt skolesamarbeid ................................................................................................................... 9

DKS, skoler og Valdresmusea .......................................................................................................... 9

Bedrifter/private ekspertise ............................................................................................................ 9

Frivillige organisasjoner ................................................................................................................. 10

Organisering og arbeidsstruktur ........................................................................................................... 10

Aktiv Valdres Ung .............................................................................................................................. 10

Inndeling aldergrupper ...................................................................................................................... 11

Praktisk gjennomføring ..................................................................................................................... 11

Tiltak .............................................................................................................................................. 11

Aktuelle fagmiljø og samarbeidsparter ............................................................................................. 11

Rekvisita ............................................................................................................................................ 11

Framdrift og finansiering 2020 .............................................................................................................. 12

Finansiering og støtteordninger ........................................................................................................ 12

2

Bakgrunn

Junior park Rangers Valdres Ung er en del av er et Europeisk junior Ranger – konsept (https://www.europarc.org/nature/young-people/junior-ranger-programme/). Junior Rangers fungerer som et ungdomsfelleskap med egen nettside og årlige samlinger rundt om i Europa. Målgruppa er ungdom som søker kunnskap og gjennomfører tiltak og aktiviteter for – og i naturen. I Norge er dette startet som et samarbeid mellom regionalparkene, der Valdres, Vefsna og Finnskogen er pilot for å utarbeida en tilpasset modell. Junior ranger konseptet har lik profilering Ung med logo, men individuelle navn, som Valdres Ung

Om Valdres Natur- og Kulturpark VNK (Valdres natur- og Kulturpark) består av de seks valdreskommunene Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. I 2007 etablerte de seks kommunene landets første regionalpark I Norge, Valdres Natur- og Kulturpark. Regionalparken arbeider etter 10-årige planer, og årlige planer blir utarbeida etter de langsiktige prioriteringene. VNK som en merkevare med eget varemerke (logo) med slagord «skjerper sansane». Rekrutering og befolkningsutvikling har alltid vært viktig i VNK, men aktiv involvering av unge i demokratisering og utviklingsprosesser er ikke konkretisert før i 2017 da styret i VNK vedtok å sette i gang en prosess for å etablere et regionalt ungdomsråd. Hva er en regionalpark? En regionalpark er en dynamisk, langsiktig og forpliktende samarbeidsplattform for lokalsamfunn, myndigheter og næringsliv med en interesse for å ivareta og videreutvikle natur- og kulturverdier i et definert landskaps- og identitetsområde. Regionalpark som verktøy er blitt mer omfattende i Europa, men det i Norge i 2019 er ni regionalparker. Valdres er også med i et Europeisk nettverk; Europark Federation, https://www.europarc.org/. Ideen med regionalpark som overbygning er at vi skal basere utviklingen av lokalsamfunnet på natur- og kulturarven, og samtidig ta vare på natur- og kulturarven for framtidige generasjoner. Vi bygger utviklingen på ressursgrunnlaget i regionen på sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Vår rolle som regionalpark er å bidra til gode prosesser som er godt forankret i miljø og institusjoner som på en eler annen måte er involvert og kan bidra i en utviklingsprosess. Samtidig er arbeidet knyttet til et varemerke, valdreslogoen, og arbeidet vi skal utføre skal være knyttet til Valdres som merkevare. Politisk VNK har regionalparkstruktur som organiseringsform. Det vil si at vi har tatt en aktiv rolle i å utvikle vår egen region på et definert verdigrunnlag. Styret består av regionrådet, det vil si ordførerne i de seks Valdreskommunene sammen to fra fylkeskommunen. I styret er også en representant fra rådmannsutvalget med tale og forslagsrett. I tillegg har VNK et Valdresråd på 24 representanter. Her er 12 fra kommunene (to fra hver kommune) og 2 fra fylkeskommunen representert. I tillegg er det 10 representanter fra næringslivet i Valdresrådet. Valdresrådet er viktig for å gi innspill og forankring i utviklingsprosesser. Administrasjonen I VNK er det i 2019 en stillingsressurs på 5,5. Jobben til administrasjonen er å utarbeide og følge opp årlige planer jamfør 10-årig plan og realisere vedtak basert på rådet og styret sine innspill. Administrasjonen skal også søke ekstern finansiering til gjennomføring av tiltak som er i tråd med års- og langtidsplaner.

3

Naturen i Valdres

Valdres strekker seg fra nes i Ådal i Øst til Filefjell i vest, fra 200 moh. til de høyeste topper på 2200 moh. Dalføret strekker seg over 15 mil, og meste parten av bebyggelsen ligger langs hoved vassdraget Begna og sideelvene Hedøla, Etne og Øystre Slidre-vassdraget som renner gjennom dalføret. Vannskillet mellom øst og vest ligger på Filefjell i Vang. Klima i Valdres har store forskjeller fra øst til vest med oseanisk innslag i vest og mer kontinentalt klima i øst. Årsnedbøren i vest er ca. 1000 mm mens den i østlige områder er ca. 600 mm. Dette gjør at vi har både østligste og vestligste utbredelse av en rekke arter. Store deler av regionen er utmark i øvre tregrense (lavalpin sone). Fjellet er en av våre største ressurser, ikke minst stølsområdene med viktige beiteressurser. Lengst sør er berggrunnen grunnfjell med harde, sure bergarter, mens det lenger vest ligger lag med sedimentere bergarter fra den kaledonske fjellkjedefoldingen. Her er berggrunnen mer mineralrikt. På rik berggrunn vokser også mer krevde planter er det nok vann og lys gir det frodige beiter med mer krevende planter og stor artsrikdom. Alle årene med dyremuler har gitt et helt spesielt beitelandskap og unik artssammensetning og økologi. Her finner vi spesialiserte planter og dyr, i tillegg til skogens naturlige arter. Tradisjonelt fjelljordbrukslandskap er den mest artsrike biotopen etter regnskog (Hurni, Hans, Susanne Wymann von Dach & Anne Zimmermann. 2010), altså ett av de mest artsrike økosystemet i verden. Fjellet i Valdres har også gode reinbeiter, og reinfangst ble drevet i stor skala fram til det ble forbudt på midten av 1800-tallet. I perioden 17-1900-tallet ble det etablert flere tamreinlag, og i dag er det ca. 6000 tamrein i Valdres om vinteren og ca 10000 om sommeren. Mens fjellbeitene stort sett har vært tilgjengelig for plogen, er i dag er størstedelen av jorda i bygda dyrket opp som kultureng. Enkelte steder har vi likevel fremdeles «lunger» av svært artsrik slåtteeng som har «sluppet unna» pløying, kunstgjødsel og sprøytemidler. Disse områdene er svært viktige for en rekke insektarter, og fugl og småvilt videre oppover i næringskjeden. Næringsrik grunn kan også gi jernutfellinger i vann og myr. Dette oppdaget valdrisene allerede de første århundrene etter vår tidsregning. De grov ut myrmalm som de smeltet om til rent jern i stor skala. Både reinshorn og jern ble eksportert i stor skala. På de slake stølsviddene i Etnedal, Nord-Aurdal, Øystre og vestre Slidre og delvis inn i Vang er det også god vanntilgang med mange kildeforekomster. Her er mange rike våtmarksområder som er viktige raste og hekkeområder for en rekke våtmarks fugler. Den langbeinte trana har yngleområdene her, og andre sjeldne fugler som brushane, dobbeltbekkasin og storspove er blant registrerte arter. Vannet er klart og rent, og en del sjeldne andefugler som små- og storlom trives her. I vest stiger fjellet opp mot Jotunheimen. Her er både li- og fjellrype, og de åpne områdene er også viktige leveområder for den rødlista fjellerka. Skogsområdene endrer karakter etter jordsmonn, vanntilgang og høyde over havet. Skogen sør i Valdres har vært spesielt viktig som virke og har i mange hundre år vært nytta ekstensivt. Fra Vassfaret ble tømmeret fløta videre og solgt til sagbruk lenger nede i vassdraget. Den ekstensive drifta har gjort at skogen delvis har beholdt et urskogpreg – og mange arter som ellers er forbundet med urskog finnes her. Tradisjonelt har det også vært bjørn i Vassfaret, men det er uvisst om hiet er i bruk i dag. Man regner gran for å ha en østlig utbredelse, og den er fremdeles i ferd med å spre seg vestover etter siste istid for 10000 år siden. Med pålerota si liger den næringsrikt og dypt jordsmonn. Lenger har furu og bjørk vært dominerende. Furua trives like gjerne på grunnlendt mark som i sandjord. Der bjørka får dominere kan det utvikle seg bjørkeskog med høye stauder som turt, kvann

4

og tyrihjelm. Slike rike høystaudebjørkeskogsområder er det registrert flere steder i Valdres. Dette er også gode skogbeiter for storvilt og husdyr. I de mer humide skogene i vest trives arter som hvitryggspett og dvergspett skogene, mens vi i østlige og litt tørrere områder finner flaggspett og svartspett.

Bruken av naturen

Både skogsdrift, beiting og stølsdrifta har vært avgjørende for de ellers små gårdene. Stølsområdene er lett tilgjengelige, og for de relativt små gardene er stølsdrifta er fremdeles viktig bidrag i gardsdrifta. Kanskje er det derfor Valdres i dag er den regionen i Nord-Europa med flest støler i drift. De eldste spor etter husdyrbeiting i Valdres er fra de første bøndene i Valdres i yngre steinalder. I stølsområdene er det mange skålgroper, det vil si en type helleristninger knyttet til jordbrukskulturen i bronsealderen. Med andre ord, dette landskapet her nytta til beiting gjennom flere tusen år. Fram til et stykke ut på 1800-tallet ble også fjellbeitene brukt som fehamn for dyr fra både Toten – Hadeland og driftedyr fra vest. Mange fjellområder ha fremdeles preg av beitelandskap, og våre «fotavtrykk» har gitt et positivt bidrag til økt biologisk mangfold. I myrene ga ble jernet fra de rike bergartene felt ut til malm, og de eldste jernvinnene er fra eldre jernalder (fra år 0-400 e Kr.). Jern ble viktig, og i vikingtid/middelalder ble det en viktig eksportvare. Samtidig foregikk det en storstilt fangst på reinsdyr. Mens det i østlige og lavere deler av Valdres er registrerte fangstgroper for elg, er det i fjellene lenger vest registrert mange fangstanlegg for rein. Elggropene regnes for å være eldre, fra bronsealder til vikingtid, mens fangstgraver for rein ble vanlige i vikingtid. Reinskinn og gevir sammen med jern ble nærmest en industri, og i middelalderen hadde Valdres bygd seg opp en viss posisjon. Kanskje var det derfor Valdres hadde hele 22 kirker i middelalderen, i motsetning til Hallingdal som hadde 8 og Gudbrandsdalen som hadde 11 kirker i middelalderen. Tre av kirkene var i stein, noe som er ganske usedvanlig for en fjellbygd med lett tilgang på trevirke. To av steinkirkene står fremdeles, mens den tredje er en kirkeruin. I dag har Valdres seks av de 28 stavkirkene i Norge, det vil si åtte middelalderkirker. Det setter Valdres i en særstilling i forhold til stavkirker, middelalderkirker og kirkehistorie.

Viktige naturområder

Natur kan verdisettas etter definerte kriterier. Mange av naturområdene i Valdres er kartlagt etter

gitte metode med verdisetting etter Håndbok 13. Valdres er nå i gang med en omfattende NIN

kartlegging (Natur i Norge) som skal danne et felles verktøy for å beskrive natur på en

sammenlignbar måte som skal forenkle forvaltningen.

Naturområder med spesielle verdier kan vernes og/ eller utløse støtteordninger for tiltak som tar

vare på definerte verdier i området. Områder kan vernes med ulike formål og på ulike

forvaltningsnivå etter ulik lovverk.

Naturmangfoldloven:

Reservat Nasjonalpark Landskapsvern

1. Vern ved Kongelig resolusjon: Helin Plantepark ble vernet ved Kongelig resolusjon i 1930

5

2. Nordisk ministerråd og biotopvern: Stølsvidda fikk i 1989 status under Nordisk biotopvern på bakgrunn av våtmark og leveområde for mange våtmarks arter på Stølsvidda. I Nord-Aurdal

3. Plan og bygningsloven: Fylkeskommunen og kommuner kan også legge hensynssoner rund viktige områder. Ut fra innspill fra fylkene har Riksantikvaren utarbeida et nasjonalt register over Kulturhistoriske Landskap av Nasjonal verdi (KULA). Stølsvidda og Vassfaret har status Som KULA-områder

4. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket: Områder kan få status som Utvalgte kulturlandskap i Jordbruket ut i fra definerte verdier. Her er det ingen restriksjoner, men lagt til rette for utviklingstiltak som fremmer definerte verdier i området. Stølsvidda i Nord-Aurdal og Vestre Slidre fikk i 2018 status som Utvalgt kulturlandskap i jordbruket

Områder vernet etter naturmangfoldloven i Valdres

6

Kulturen i Valdres Befolkningen i Valdres utgjør ca. 18000. Majoriteten av befolkningen i Valdres har røtter i jordbrukskulturen, men mange er også tilflyttere. Omtrent like mange deltidsbeboere, det vil si fritidsboliger. Når det det gjelder valdrisen og valdreskulturen generelt så har valdrisen aldri vært noe særlig for å framheve seg selv. Til gjengjeld er vi opptatt av omdømme og kvalitet. Vi har få prangende bygg og «kongsgårder». Derimot har vi mange små detaljer som viser ferdigheter og sans for kvalitet og estetikk. Når vi utfører et arbeid kan du stole på at der er ordentlig og solid. Vi er også etter hvert kjent for å kunne kunsten å samarbeide. Matkulturen har vært og er fremdeles viktig i Valdres. Selv om vi som andre er mottakelige for kulturimpulser utenfra og har tilpassa menyen etter det som er tilgjengelig i butikkene, har mange fremdeles røtter i mattradisjonen knytta til den gamle bondekulturen. Som fjellbygder flest var gardene små og langt på veg selvhjulpne og selvforsynt. Det er mange gode fiskevann i Valdres, og mye fisk ble lagt til rakfisk som ble spist om vinteren. Rakfisk er fremdeles en levende tradisjon i Valdres, og både rakfisk og kurv fra Valdres har fått geografisk beskytta betegnelse. Hver gård hadde ei smie, et eldhus, ei tørrstøge der korn vart tørka og malta til ølbrygging, og mange hadde tilgang på en egen bekkekvern. Korn og potet ble dyrket på gården, melkeprodukt på stølen og fisk og vilt ble høstet på fjellet. Her var gardsmeder, sølvsmeder, møbelsnekkere og felemakere. Da befolkningen økte på 16-1700 tallet dukket det opp husmenn. Husmennene leide jorda og hustomten og betalte gårdbrukeren med pliktarbeid og annet arbeid, kontanter eller matvarer (som korn eller grønnsaker). Kårene var selvsagt uholdbare, men likevel ser det ut som at klasseskille var mindre her enn for eksempel på flatbygdene der tjenestefolk var mer utbredt. Valdrisen måtte være nevenyttig og flik til å bruke - men ikke sløse bort ressursene som var til rådighet. Folkemusikken har vært rik og er fremdeles høyst levende, selv om det en periode under danskekongen kun skulle benyttes distriktsmusikere til å utøve musikk. Folkemusikken i Valdres er særegen, men også tydelig påvirket av strømninger både fra øst og vest. Dette er også naturlig med tanke på at Filefjell har vært en av de viktigste fjellovergangene. Valdres ligger i «hardingfelebeltet», og mange kjente spellemenn kommer fra herfra, blant annet Torleiv Bolstad og Jørn Hilme, blant mange fler. Videre har langeleiken tyngdepunktet her. Dette gir oss både et spesielt ansvar – og unik mulighet til å skille oss ut. Landets eldste folkemusikk festival på et fast sted er Jørn Hilme-festivalen er lokalisert til Valdres Folkemuseum. Valdreskommunene har også prioritert folkemusikken kulturskolene og i dag har vi utøvere på alle nivå fra frivillige folkemusikklag til profesjonelle utøvere som dansekompaniet FRIKAR. Jørn Hilme-festivalen utgjør nå en av ni festivaler i Valdres. Blant festivalene er sjangeren ellers alt fra folkemusikk, klassisk, pop/rock og idrett. Fiolinistsøstrene Eldbjørg og Ragnhild Hemsing har nådd annerkjennelse over hele verden, og har sine røtter i folkemusikk og den kulturskolene. De har også dannet en Festival, Hemsingfestivalen basert på kammermusikk. Festivalene er organisert i et nettverk som fordeler seg på hele året. Felles for dem alle er at de har et høyt kunstnerisk nivå og er en del av merkevaren Valdres. De senere årene har folkehelsa fått mer oppmerksomhet, også i offentlig forvaltning. Valdres har organisert folkehelsekoordinatorene i kommunene i et Valdres Friluftsråd, og mange nye turløyper og nærstier er tilrettelagt. Vi vil ut, vi vil oppleve og være en del av naturen – og kulturen som knytter seg til naturbruken. Dette er verdier som vi ønsker å formidle gjennom merkevaren Valdres.

7

Merkevaren Valdres I merkevarebyggingen har vi sett på hva som skiller Valdres fra andre regioner. Det viktigste markørene er at:

vi har hele seks stavkirker og to steinkirker fra Middelalder i Valdres. Valdres er den regionen i Nord-Europa som har flest aktive støler. Samtidig vet vi at mat fra

fjellbeiter har en ekstra god kvalitet, og at det er bra for dyrene å gå fritt på fjellet. På den måten kan mat og opplevelser fra natur- og kulturarven være med å bygge opp om merkevaren Valdres.

folkemusikken har også en særstilling i Valdres, og folkemusikktradisjonen er fremdeles høyst levende.

vi har store sammenhengende fjellområder som er godt egnet – og godt tilrettelagt som turområder. Spesielt viktig er Kongevegen over Filefjell, Stølsruta gjennom stølsvidda og Nasjonal sykkelrute nr 5, Mjølkevegen

Mål

Hovedmål Hovedmålet med Valdres ung er å bruke ungdommenes engasjement til å være med å utvikle

Valdres.

Det skal være

basert på natur- og kulturverdiene framtidsretta og bærekraftig

Formål Valdres Ung skal bidra til

1. Kunnskapsutvikling 2. Inspirasjon og sosiale nettverk 3. Tiltak og aktiviteter som tar vare på naturen

Engasjementet skal bidra til økt kunnskap om natur og kultur, trivsel og konkrete tiltak som bidrar til

å bruke og ta vare på naturverdiene for framtida. De som er med i Valdres Ung skal både få noe – og

bidra med noe. Tilbud og aktiviteter skal være mer variert enn ordinær undervisning,

lekent/lystbetont, ha et gjennomgående miljø – og klimaperspektiv som å bidra til undring og

refleksjon. Det meste er praktisk læring. Tema skal være knyttet til lokalmiljø og lokalkunnskap.

1 Kunnskapsutvikling

Valdres Ung skal bidra til økt kunnskap om naturen, valdreskulturen, samspillet mellom menneske og

natur og økologiske prosesser. Kunnskapen skal bygeg på og forsterke lokale fagmiljø innen offentlig,

privat og frivillig sektor. Konkret skal

det utarbeides er kompendium om Valdresnaturen. Kompendiet utarbeide av VNK (Valdres Natur- og Kulturpark) i samarbeid med fagmiljø i Valdres i regi av VNK

det holdes introduksjonskurs det holdes temakurs med frivillige organisasjoner

8

det søkes samarbeid med skolene om konkrete tema i undervisningen (naturfag og friluftsliv) fjellstyrene skal brukes på tema skjøtsel og forvaltning av fisk og vilt Valdresmusea brukes aktivt som kunnskapsformidler for Valdreskultur og tradisjon

Type temakurs kan være fuglekikking, biologisk mangfold i kulturlandskap og skog, menneskenes

fotavtrykk på godt og vondt, slåttekurs, stølskurs kurs, slakting, høsting og sanking, viltet i

vinterlandskapet, skjøtsel av fisk og vilt m.m.

2 Inspirasjon og sosiale nettverk

Aktiviteter i naturen skal inspirerer og bringe folk sammen. Samlingene skal legges opp med høy

trivselsfaktor og godt læringsmiljø. Aktivitetene skal utvikle felleskap og nye/forsteke relasjoner. Det

skal settes av tid til sosialt samvær med for eksempel bålbrenning, matlaging og andre ting de har

lyst å gjøre sammen. For de eldste ungdommene skal det inspireres til å være med i Aktiv Valdres

Ung. Dette skal være et lystbetont og frivillig tilbud der ungdommene selv kan bidra til aktiviteter og

delta i et større felleskap i Junior Rangers.

3 Tiltak og aktiviteter for som tar vare på naturen

Det skal gjennomføres tiltak for å ta vare på natur og miljø og/eller lokal kultur. Alle tiltak bør ses i

sammenheng med behov og sammenfallende aktiviteter.

Læringsmål

I Valdres Ung skal du - lære å være lokal forvalter - lære om lokalmiljøet - lære å lage lokal/tradisjonsmat - lære om lokale tradisjoner - lære noe man ikke lærer ellers

Allerede igangsatte tiltak innenfor VNK sitt virkeområde Valdres har startet en prosess for å etablere et regionalt ungdomsråd. I april 2019 ble det gjennomført en workshop der ungdommene fikk definere hvilken rolle de ønsket i lokaldemokratiet og hvilke saker de er opptatt av. Ungdommene ønsker større deltakelse, og miljø er et tema mange unge er opptatt av. Et ungdomsråd kan være et godt utgangspunkt for videre arbeid med Valdres Ung. Konkrete tiltak som er i gang innenfor VNK sitt virkeområde er stirydding (i samarbeid med DNT), rydding av søppel og plast (VNK, prosjekt Aqua), rydding av kulturminner (for eksempel innenfor BARK-områder på Faslefoss, Leira, gardbergfeltet i Vestre Slidre, Otrøvann og fotokurs med tema menneskenes biologiske fotavtrykk i samarbeid med Ung i Valdres. Videre er VNK i samarbeid med et privat initiativ som nå er implementert i Den kulturelle skolesekken med støtte fra fylkeskommunen, Plastmonsteret. Barn skal samle plastsøppel og lage sitt eget plastmonster. Det er også etablert en nettsted, Grønn megafon, der de unge kan blogge sine tanker og erfaringer. Dette kan også fungere som et kunnskapsnettverk.

Aktuelle samarbeidstiltak

Igangsatt med i samarbeid med VNK

Rydding av vassdrag, prosjekt Aqua, VNK

9

Arena der ungdom samles som Ung i Valdres, Ungdomsråd, Strunkeveka, 4H mm skal kobles på der det er aktuelt

Kulturarrangement og kurs om valdreskultur og tradisjon med unge som målgruppe aktuelle Strunkeveka i forkant av Jørn- Hilmestemnet og DKS kurs på Valdresmusea.

Friluftsskolene i Valdres er et ferietilbud i nærmiljøet (Friluftsrådet/VNK) for barn og unge mellom 9-13 år. Målet er å gi deltakerne lystbetont introduksjon til friluftsliv. Friluftsskolen arrangeres på dagtid over 3-5 dager, gjerne med en overnatting. Friluftsskolen er åpen for alle og har lav deltakeravgift. I Valdres er det vassfaret friluftsskole, Friluftsskolen på Brennabu, Stølsveko i Øystre Slidre og Friluftsskolen i Etnedal Oppdalstølen på Filefjell), der sistnevnte foreløpig ikke har involvert ungdom. Stirydding med DNT: Valdres Ung kan kobles mot Stølsruta og andre turnett gjennom DNT og DNT Ung Prosjekt plastmonster: Samtlige skoler i Valdres startet i september 2019 opp et felles miljøprosjekt

som skal vare ut skoleåret 2019/2020. prosjektet går ut på å vinteren, oppfordres alle elever, enten

at alle med foreldre og foresatte, venner, besteforeldre osv. skal rydde plastsøppel i naturen. Plasten

oppbevares i egne låste containere som VKR stiller til disposisjon for prosjektet. Av plasten skal det så

bygges et Plastmonster. I Nord-Aurdal blir dette gjennomført gjennom Den Kulturelle skolesekken.

Aktuelt skolesamarbeid

Fiskeutsetting og pilking i regi av Fjellstyrene. Fjellstyrene har hatt samarbeid med skolene om dette

Naturfaget i skolene og bærekraftbegrepet: Skal implementeres i undervisningen, og alle skoler

har/skal ha opplegg for dette i lokal lærerplan

Kulturlandskapsskjøtsel: I mange områder er det behov for skjøtsel i for av rydding, slått og beiting.

Naturvernforbundet og Norsk Botanisk forening arrangerer slåttekurs. Tilsvarende kan være aktuelt i

Valdres. Dette kan være særlig aktuelt innenfor Utvalgte kulturlandskap i jordbruket på Stølsvidda i

Vestre Slidre og Nord-Aurdal. Av ryddetiltak så kan det også aktuelt å se dette i sammenheng med

kommunens kulturminneplan.

DKS, skoler og Valdresmusea

Tradisjonsmat: Valdresmusea har flotte kurs om mattradisjoner for DKS, blant annet «Mat i fortid og

framtid» som det kan være aktuelt å knytte til Valdres Ung

Tradisjonshåndtverk: Valdresmusea har mange åpne kurs og spesielle kurs retta mot unge.

Tradisjonsdans: Valdres folkemusikkarrangement har et eget kurs for unge folkedansere i forkant av

Jørn Hilme-stemnet. Dette kan kobles mot Valdres Ung.

Bedrifter/private ekspertise

Feltkurs med biologer. De siste årene har vært gjort omfattende vegetasjonstype registreringer.

Registreringene er etter en ny metode, NIN, som skal dekke hele landet. Det kan være aktuelt å koble

deg på feltdager med en / flere biologer.

Stølskurs: Gards- og stølsnettverket i Valdres kan involveres i samarbeid

Reinsslakting: Med Filefjell eller Fram Tamreinlag

10

Offentligenlige

Slåttekurs – det er aktuelt å søke samarbeid knytta til kulturlandskap som er under administrasjon av

Valdersmusea. Det kan være aktuelt for Gardbergfeltet for generell rydding og skjøtsel,

Bagnsbergadn og Bergsrud (Hedalen) der det er artsrik slåtteeng. Andre aktuelle aktører er SNO og

skjøtsel innenfor verneområder og Dokkadelta våtmarkssenter som allerede har aktiviteter og tiltak

retta mot ungdom. Senteret ligger utenfor Valdres, men deler av deltaet ligger i Etnedal.

Frivillige organisasjoner

Fuglekikking, fugletelling og registrering: Valdres ornitologforening, Ørrin, teller fugler og drar på

fuglekikking om våren. VNK er i dialog om målgruppe unge.

Soppkurs og sanking: Sopp og nyttevekstforeningen arrangerer årlige kurs. VNK er i dialog om

målgruppe unge.

Gjeting og sanking av sau: Sau og Geit har hatt opplegg for ungdom. Tema har blant vært kurs med

gjeter hund.

Natur- og friluft: Leira og Fagernes har en speiderorganisasjon med mange friluftsaktiviteter

Kunnskapsutvikling om natur og kultur for barn: flere kommuner har aktive 4H-lag

Organisering og arbeidsstruktur Valdres Ung er en fellesbetegnelse på aktiviteter for unge som har aktiviteter i naturen som passer

inn under formålet. Aktivitetene kan være organisert av VNK eller samarbeidsparter, med VNK som

koordinator. For opplegg innenfor DKS i skoletida er avstand og kjørekostnader en utfordring for

skolene. Vi foreslår at det kan settes av en lite post til transport slik at tilbudene blir lik for alle.

Aktiv Valdres Ung Ungdomstrinnene kan bli Aktiv Valdres Ung. Dette er frivillig, men målet er at det etableres en fast,

aktiv gruppe. Disse får ekstra oppfølging fra VNK. Det er naturlig at de er knyttet til et framtidig

Ungdomsråd i Valdres, og at Ungdomsrådet er med å bestemme aktiviteter. Disse blir også medlem

av Europarc Junior Park Rangers som kan få tilbud om å dra på samlinger i det Europeiske nettverket.

Figur 1. Ungdommene er engasjert i lokalsamfunnet. Her sitter ungdomsrådsrepresentanter i arbeidsgrupper om framtidige oppgaver til et regionalt ungdomsråd. Fra workshop april 2019

11

Inndeling aldergrupper

Det er foreslått tredelt inndeling. Valdres Ung følger inndeling etter skoletrinn

- 1.-4. klasse (6-10 år)

- 5.-7. klasse (11-13 år)

- 8.- 10. klasse – 3. vgs (13-18 år)

Praktisk gjennomføring For gruppe 6—10 år er det ikke aktuelt å lage egne opplegg, men koble seg på skoler, DKS i regi av Valdresmusea og Friluftsveka/Friluftsrådet. For gruppe 10-13 vil vi fortsette samarbeidet med skoler, Friluftsråd og Valdresmusea AS, men med sterkere fokus på rekruttering samt invitasjon til temakurs utenom skolen For gruppe 13-18 år skal det utarbeides et kompedum og holes introduksjonskurs. I tillegg til samarbeid med skoler skal arbeidet ta utgangspunkt i Ungdomsrådet i Valdres. Ungdomsrådet kan selv være med å bestemme hva som skal vektlegges i Valdres Ung. Denne gruppen er også målgruppe for temasamlinger og kurs i samarbeid med interessegrupper og private organisasjoner, samt mer dedikert engasjement som Aktiv Valdres Ung.

Tiltak

1. Utarbeide kompendium 2. Involvere ungdomsrådene 3. introduksjonskurs om natur og kultur i Valdres sammen med kompendium. Deltakere får en

velkomstgave og perm. Aktuell tidspunkt kan være mars/april 4. temasamlinger/aktiviteter. Valdres Ung skal ha minst 5 aktivitetsbaserte samlinger i året.

Tema skal vektlegges etter relevans for Valdres og hva de unge er opptatt av

Tidspunkt er hele året, alle årstider. Ideelt sett skal de følge skoleåret, men for å bruke seter- og vekstsesongen er sommer aktuelt.

o Sommer er nødvendig i forhold til aktiviteter på stølen rett skjøtsel og slått med tanke på frøing og biologisk mangfold. Videre kan aktivitetene knyttes opp mot tidspunkt for Friluftsveka i kommunene.

o Høst er aktuelt for høsting, sanking, fiske og stryking av fisk o vår er aktuelt for trekkfugler og fuglekikking o vinter er aktuelt for dyrespor og isfiske

5. Deltakere får diplom etter et års deltakelse 6. Ungdom i gruppen 15 – 18 år. Disse er i målgruppa for Aktiv Valdres Ung og bør kunne tilbys

sommerjobb i samarbeid med VNK, kommuner og private aktører.

Målet i Norske parker er ca. antall 25 barn og 8 ungdommer fullfører JPR / Ung i hver park hvert år

Aktuelle fagmiljø og samarbeidsparter Ørrin, Sopp og nyttevestforeningen, private firma innen natur, naturfotografer, Sabima, Naturvernforbundet, Norsk seterkultur, Gards- og stølsnettverket, Ungdomsrådet i Valdres, Ung i Valdres, naturvernforbundet, Valdres Natur og Ungdom, DNT Ung Valdres, skolene (valgfag), Naturfag/samfunnsfag ved VGS, Friluftsskoler (8-13 år), Valdresmusea innen bygningsvern, tradisjonsmat og DKS-tilbud, grønn megafon, Bygdekvinnelaget, Stølsvidda , Jørn Hilme og Strunkeveka, festivalene, naturfotografer, biologer.

Rekvisita Valdres Ung får rekvisita som CAPs, jakke, drikkeflaske med Valdres Ung logo mm

12

Framdrift og finansiering 2020 Hva januar Februar Mars April Mai Juli August September Oktober Desember

Behandling styre

Invitasjon Ungdomsråd

Invitasjon samarbeidspartnere

Utarbeide kompendium

Kikk of Ungdomsråd

Fuglekikking

Aksjon Aqua

Plastmonster

Stirydding

Slåttekurs

Friluftsveka/Stølebesøk

Høsting og sanking

Dyrespor

Finansiering og støtteordninger Tilbudet skal være gratis for deltakere i Valdres Ung. Det er flere ulike støtteordninger både til ungdomsarbeid, til friluftsliv og til tiltak for å ta vare på naturen. Det er aktuelt å se på samhandlingstiltak innen friluftsliv, der det kan søkes midler til både fysisk aktivitet og folkehelsetiltak, natur og kunnskap, og demokratiseringprosesser for ungdom

Hedmark fylkeskommune har også hatt tiltak til aktiviteter for barn og unge, da tilknyttet det lokale ungdomsråd. Ders.om innlandet viderefører ordningen vil det passe innenfor Valdres Ung.

Sparebankstiftelsen har en støtteordning for unge og demokratiseringsprosesser, naturkunnskap og miljøaktiviteter. Søknadsfrist 1. februar og 1. september

Miljødirektoratet har en støtteordning for å bringe miljø nær folk som har til hensikt å informere og engasjere enkeltmennesker.

I 2019 kom en ny støtteordning dra Miljødirektoratet til tiltak som bidrar til økt forståelse for ressurser i utmark. Tilskuddet er retta mot barn og unge og har som formål å gi barn og unge en innføring i det høstingsbaserte friluftslivet. Naturen produserer hvert år et stort overskudd av ville vekster, fisk, fugler og dyr. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/desember-2019/tilskudd-til-okt-forstaelse-for-ressurser-i-utmark/. Frist 15. januar.

13

Budsjett- og finansieringsplan, forprosjekt

Budsjett Finansieringsplan

Kostnadsart (Hovedposter) NOK Kilde NOK

Administrasjon 30000 Norske parker 50000

Samhandling/ organisering

15000 Sparebankstiftelsen

Demokratisering

25000

Ungdomsråd mat mm 5000 Miljødirektoratet 25000

Transport 20000 Egeninnsats 20000

Møter/ møtemat 10000

Kursholdere 10000

Annonser 10000

SUM 100000 SUM 100000