-
2/18/13 IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbndslfter
- IT - E24
e24.no/it/it-bransjen-raser-mot-myndighetenes-brutte-bredbaandsloefter/20336140?view=print
1/8
Vis:Uten bilde | Med bilde
Textstrrelse:
Aa | Aa | Aa | Aa
NYHETER
IKKE FORNYD: Aktrene i norsk bredbndsbransje er oppgitt over
treighet fra myndighetenes side.
Foto:iStock
IT-bransjen raser motmyndighetenes bruttebredbndslfterTele-Norge
river seg i hret mens nabolandene fosser fra oss
pbredbndsfronten.
Leif Hamnes - Teknisk UkebladPublisert: 18.02.2013 09:02,
Oppdatert: 18.02.2013 11:02
Det er ikke alltid like lett merke for en vanlig
mobiltelefonkunde, men det koker i norsk telebransje.Av sinne.
Ingen liker si hyt hvor irriterte de er, og grunnen er enkel
forst: Det er politikerne og kommunalesaksbehandlere som er
irritasjonsmomentet de samme som bestemmer vilkrene for
hvordanbransjen skal operere p bde lokalt og nasjonalt plan. Hnden
som bde kan gi og ta.
Eks-foregangslandDen strste frustrasjonen knytter seg til to
ting:
En for telebransjen nesten ubegripelig statlig trenering av
mobilt bredbnd over de gamle tv-frekvensene (se fakta til hyre), og
ikke minst at norske fiberutbyggere fortsatt m forholdeseg til
potensielt 428 ulike kommunale regelsett nr det skal graves nye og
raskerebredbndsforbindelser.
Norge har fortsatt en definisjon p bredbnd p forhistoriske 0,64
megabit per sekund (Mbit/s). Skalkommunale saksbehandlere f skalte
og valte med regler for fremfring av bredbnd, er jeg redd atNorge
blir den store bredbndssinken. Samferdselsdepartementet viser en
helt uforstelig treghet, og
-
2/18/13 IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbndslfter
- IT - E24
e24.no/it/it-bransjen-raser-mot-myndighetenes-brutte-bredbaandsloefter/20336140?view=print
2/8
Dette er Bygdebredbndet
Da digital-tv utraderte den klassiske bordantenna tidligere
p2000-tallet, ble det liggende igjen en ubrukt skalk
ifrekvensomrdet analog-tv hadde brukt.
Telestandarden LTE (med det litt upresise kenavnet 4G) gir idag
internettbrukere i flere europeiske land trdlse opp-
ognedlastingshastigheter som overgr de fleste av
dagensfastlinjetilbud. Men kombinert med den nevnte
restkapasitetenfra det gamle analoge tv-nettet, kan dette
tradisjonelt smalebredbndstilbudet spres over uvanlig store
geografiskeomrder og dermed store deler av befolkningen.
Teoretisk tilkoblingshastighet for LTE er 100 Mbit/s for bde
det ser ut som den nye ministeren (Marit Arnstad (Sp), journ.
anm.) neglisjerer telebransjen, siergeneralsekretr Per Morten Hoff
i IKT-Norge.
Norske politikere, og saksbehandlere i kommunene, er i ferd med
grave bredbndets grav,konkluderer han.
Les ogs: Bredbnds-Norge fr slakt
(Saken fortsetter under bildet)
TYNNE GREIER:P tross av fiberkablers sm dimensjoner er det
temmelig harde krav til gravedybder,reasfaltering og andre
kostnadsdivende elementer mange kommuner forlanger av
utbyggerne.
Foto:Telenor
Under overflaten
Hoff blir neppe mtt med srlig forstelse i verken
Samferdselsdepartementet eller andre deler avforvaltningen.
P overflaten har nemlig Norge all grunn til klappe seg selv p
skulderen, noe norske politikere dajevnlig ogs gjr: P
internasjonale bredbndsmlinger er vi nummer to eller tre i verden,
litt avhengigav hvem som mler.
Og den norske mobildekningen kan vanskelig kalles annet enn
imponerende nr vi tar demografien, ogikke minst topografien, i
betraktning.
Gr vi litt under overflaten ogsnakker med de som bygger ogdriver
den norske it-infrastrukturen, er bildet altslikevel alt annet enn
rosenrdt.
Budskapet er: Mlingene tyderkanskje p at vi ligger nr teten,
menom Norge skal drmme om utligneEUs ml om 100 Mbit/s nettilgang
foralle i 2020, slik at bedrifter ogprivatpersoner kan utnytte
tilbudeneog forretningsmulighetene p nettet,m det skje store
strukturelle
-
2/18/13 IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbndslfter
- IT - E24
e24.no/it/it-bransjen-raser-mot-myndighetenes-brutte-bredbaandsloefter/20336140?view=print
3/8
opp- og nedlastning, typisk brukeropplevelse trolig i omrdet4070
Mbit/s. Til sammenligning er en typisk ADSL-linje p omlag 3,5
Mbit/s nedlastningshastighet og 0,5 Mbit/s opp.
Telebransjen har lenge sett p mobilt bredbnd i
dettefrekvensomrdet (790 til 862 MHz) som lsningen for veie oppfor
Distrikts-Norges manglende fiber, xDSL- og 3G-tilbud.
Nr hundre prosent av befolkningen skal dermed kunne ta del
i4G-brukeropplevelsen, som hittil har vrt reservertbetalingsvillige
og spesielt interesserte Netcom-kunder i Oslo,Bergen, Stavanger og
Trondheim.
Norge, ved Netcom/Huawei, satte verdens frste
kommersielleLTE-nett i drift i Oslo. Norge ble i 2009 ogs det frste
landet iEuropa til bestemme politisk at det gamle tv-nettet
skullebrukes til mobilt bredbnd. Det ble da lovet at vilkrene
forauksjon ville komme i lpet av samme r.
Store deler av Europa har n utliknet Norges
LTE-forsprang,gjennomfrt frekvensauksjoner og faser i skrivende
stund innbygdebredbnd-teknologien i stor skala. I Norge
ventertelebransjen i 2013 fortsatt p Samferdselsdepartementet.
Dette har myndighetene brukt over tre r p
Dette m Samferdselsdepartementet avklare for kunne ta800-bndet i
bruk:
Om man skal la to, tre eller evt. fire teleoperatrer kjempe
omplass i de gamle TV-frekvensene.Om man skal auksjonere bort
frekvensene i tre blokker 2x10MHz eller seks blokker 2x5MHz.Hvilket
krav man skal stille til dekning. Tidligere antydet krav:97 prosent
befolkningsdekning.Om, og i s fall hvordan, auksjonsinntektene skal
brukes til subsidiere ytterligere dekning i kommersielt
ikke-brekraftige omrder.Om, og i s fall hvor hyt, man skal stille
tjenestekvalitetskrav(minstekrav til garantert minstekvalitet p
brukeropplevelsen).Tidligere antydet krav: 1Mbit/s.
endringer og helst i gr. Bderegelverk, tempo og ikke
minstpolitikeres innstilling m gjenspeileresten av Europas
holdning:
At fremfring av bredbnd kanskjeer den viktigste infrastrukturen
i etmoderne samfunn.
Les ogs: Legger raskere fiber tilhalv pris
Trdlst luftslottSlikt er vanskelig si seg direkteuenig i. Ikke
minst med tanke p demsom bor utenfor de strste byene,ogs kjent som
potensiellekjernevelgere til Senterpartiet partietsom
styrerSamferdselsdepartementet. Kanskjenettopp derfor er
fortvilelsen, ogoverraskelsen, stor i it- ogtelebransjen:
Jeg blir litt oppgitt nr samtalen kommer inn p 800-frekvensen.
Kontrasten mellom det tempoet viopplever fra
Samferdselsdepartementets side, og det vi lever med ellers i
telebransjen, er s voldsom.N er vi i februar 2013, og det er
fortsatt ingen signaler fra departementet. Kanskje det ikke skjer
noefr i andre halvr, sier en oppgitt administrerende direktr for
Netcom, August Baumann.
Saken startet over tre r tilbake, da Norge l frst i lypa idet vi
lot den skalte digitaledividenden bli tilgjengelig for telebransjen
etter at det analoge tv-nettet ble skrudd av.
Det vanket ros til regjeringen for framsynthet, og i
Samferdselsdepartementets pressemelding sa manseg fornyd med det
store frekvensomrdet som n var blitt tilgjengelig og regnet med
atbetingelsene for konsesjon til bruk i mobilt bredbnd ville komme
i lpet av ret.
Alle kunne gni seg i hendene: Trdls tilgang til teoretiske
hastigheter opp mot 100 Mbit/s skulle blitilgjengelig i nrmest
enhver norsk avkrok og for alle som i sin tid greide f inn
analog-NRK pbordantenna til tv-en.
Her i TU skrev vi entusiastiske artiklermed titler av typen Her
er bygde-bredbndet.
En skamDa TU i fjor omtalte trersdagen fordepartementets
famsepressemelding, uttalte teleanalytikerTore Aarns flgende:
Det er en skam at myndighetene harbrukt s lang tid p denne
prosessen,hvor aktrene gang p gang harunderstreket at det haster. I
de flesteandre land har de ftt det til myeraskere, men ikke i Norge
hvorgeografiske forhold tilsier at vi trengerdet mer. Det er
sikkert en ubehageligbeslutning fordi noen av partene blir
misfornyd, men det burde ikke vre vanskelig etablere
auksjonskriterier. Dette er et godt eksempelp at vi trenger
politikere med strre evne til skjre gjennom og handle i stedet for
hale ut relativtenkle beslutninger.
Fem nye mneder er gtt, og om noen lurte: Fortsatt har ingen hrt
fraSamferdselsdepartementet.
-
2/18/13 IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbndslfter
- IT - E24
e24.no/it/it-bransjen-raser-mot-myndighetenes-brutte-bredbaandsloefter/20336140?view=print
4/8
Les ogs: Slakter offentlig bredbndssatsing
Fortsatt frustrertBaumann og Netcom synes mangelen p
konsesjonsbetingelser p fjerde ret er trist med tanke
pnringspolitikken her i landet.
Netcom satte i gang en enorm modernisering i 2009, hvor
bygdebredbndet i 800 MHz-bndet var med i planene. N m planene
endres kontinuerlig.
Vi har over 400 basestasjoner hvor 800-bndet er klart til bruk,
og det er bare trykke p knappen. Idag har vi en befolkningsdekning
p 40 prosent p LTE levert over 1,8 og 2,6 GHz. Hvis jeg kunnetrykke
p knappen i dag, ville den ke til 65 prosent yeblikkelig. Det betyr
at ytterligere 1,25 millionernordmenn, de aller fleste i
grisgrendte strk, ville ftt tilgang til lynraskt mobilt bredbnd.
Haddekonsesjonene blitt delt ut i 2010, som
Samferdselsdepartementet indikerte, ville vi ha nrmet oss 90prosent
i dag, sier han.
Baumann synes det er trist at Norge er blitt s akterutseilt p
dette omrdet.
Vi var helt i teten. Men dansker og svensker har kjrt forbi oss,
selv om politikere ofte uttaler etnske om at vi skal ligge i
forkant, sier han.
(Saken fortsetter under bildet)
UFORUTSIGBARE KOSTNADER:Etter et lynnedslag bak denne hekken i
Drammen mtte tre meter kabelbyttes. Materiellet kostet 258 kroner,
og kabelentreprenren skulle ha 14 763 kroner for jobben.
Menkommunen krevde at halve gata mtte reasfalteres for den stive
sum av 150 508 kroner. Totalpris: 165529 kroner.
Foto:Telenor
F det gjortHos storebror Telenor og konsernsjef Jon Fredrik
Baksaas er beskjeden den samme.
Tradisjonelt har vi ligget i forkant med utdeling av frekvenser
i Norge, og det har gitt teleindustrien vrfordeler bde hjemme og
ute. N ligger vi for en gangs skyld grundig bak, og det er litt
trist se til allenaboene vre, hvor bruken av 800 MHz-bndet er
kommet mye lenger, sier han.
Dette frekvensbndet er helt avgjrende for den nye
tjenesteplattformen Telenor skal utvikle fremover
-
2/18/13 IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbndslfter
- IT - E24
e24.no/it/it-bransjen-raser-mot-myndighetenes-brutte-bredbaandsloefter/20336140?view=print
5/8
Disse problemene er lst
Problem: Spektrumkonflikt med enrekke trdlse
mikrofoner,teleslyngeanlegg og lignende.
Mulig konsekvens:Interferensforstyrrelser.
Lsning: Eiere av slike anlegg mbite i det sure eplet og skaffe
nyttutstyr.
Problem: Spektrumkonflikt medrussiske radar-systemer i nord.
Mulig konsekvens: Forbud mot benytte 800-
bndet til mobilt bredbnd i de trenordligste fylkene.
Lsning: Konflikt avverget i bilateraleforhandlinger. 428 ulike
regelsett
p 4G, samtidig som det gir folk god innendrsdekning, iflge
Baksaas.
Se f det gjort. Det er mitt rd tilSamferdselsdepartementet, sier
Telenor-sjefen.
Til og med det statlige Post- og teletilsynet (PT), som
feilaktigmistenkes av enkelte for vre flaskehalsen i prosessen,
erutlmodige. Deres ansvar er gjennomfre frekvensauksjon
nrbetingelsene endelig kommer fra departementet.
Det er synd at det har tatt s lang tid, spesielt fordi det er
overtre r siden det ble klart at frekvensomrdet skulle benyttes
tilmobilt bredbnd. Men for at dette skal g s raskt som mulignr
Samferdselsdepartementet blir ferdig, har vi alleredeforberedt oss
godt p gjennomfre frekvensauksjonene, sierPT-direktr Torstein Olsen
diplomatisk.
Les ogs: Snart blir det mer kapasitet i mobilnettet
Sin egen verste fiendeSprsmlet Hva er det de holder p med? hrer
man oftestnr avsenderen er oppgitt og sint over andres
utilstrekkelighet.Trykket ligger i ordet p, og setningen nrmest
spyttes ut.
Slikt kunne man kanskje hre da frustrasjonen i norsktelebransje
over Samferdselsdepartementets manglendebeslutningsevne i
bredbndssprsml begynte n overflaten
for to r siden.
Siden da har utsettelsene og skuffelsene vrt s mange at sinne og
frustrasjon er blitterstattet med resignasjon, galgenhumor og
nrmest genuin nysgjerrighet. Trykket isetningen er flyttet fra p
til er: Hva ER det de holder p med?
Per Morten Hoffs oppgitthet over myndighetene stopper heller
ikke med det manglende mobilebygdebredbndet.
P fibersiden er det enda verre forhold. Gravekostnadene utgjr 70
til 90 prosent av kostnadene, menvarierer vilt etter kommunenes
forgodtbefinnende. Den forrige samferdselsministeren mente det
varinnlysende at vi mtte ha samme regler i hele landet for at vi
ikke skulle f digitale klasseskiller, menhar noe skjedd? Nei. Det
offentlige er i ferd med bli sin egen verste fiende. Jeg hadde ogs
hpet atden nye samferdselsministeren kunne sette inn en spurt i 800
MHz-saken etter den ekstremeforsinkelsen vi har opplevd, men s
langt er det ingen tegn p taktomslag, oppsummerer Hoff.
Strste motstands veiSjefen for Cloudberry Mobile, Tom Guldberg,
flger opp:
Det er patetisk ha en nasjonal mlsetning om bredbnd, uten legge
to pinner i kors for flge opp. Politikerne p Stortinget m flge opp
og srge for at utbyggerne av bredbndslipper mte strste motstands
vei, sier Guldberg.
Han peker p det andre store stridstemaet i bransjen at
Stortinget slipper unna ansvaret gjennom heise nrdemokratiflagget
og overlater til 428 kommuner hndtere fiberutbygging p sin egenmte.
Resultatet? Manglende bredbnd, drlig mobildekning og hyere
kostnader, iflge Guldberg.
Det er folk flest, og nringslivet, som betaler. Se til Danmark:
Der er det nasjonale regler og ikkekommunale. De mener bredbnd er
kritisk nasjonal infrastruktur. Punktum. Hva er det som
hindrernorske stortingspolitikere gjre det samme? spr Guldberg.
Les ogs: Netflix og HBO kan sprenge nettkapasiteten
Mest problemerErlend Bjrtvedt er direktr for myndighetskontakt i
Telenor, og har blandede opplevelser nr hanbanker p dren til
kommuner og vil fre frem bredbnd.
Noen f kommuner viser en direkte fiendtlig holdning til bredbnd.
Lrenskog kommune krever n atutbyggerne frasier seg retten til
bestride regelendringer i all framtid, og uttaler at de helst ikke
vil hanoen utbygging av bredbnd p kommunal grunn. Malvik kommune
vil skattlegge bredbnd i grunnen
-
2/18/13 IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbndslfter
- IT - E24
e24.no/it/it-bransjen-raser-mot-myndighetenes-brutte-bredbaandsloefter/20336140?view=print
6/8
basert p prinsippet om at forurenser betaler, illustrerer
Bjrtvedt.
Han tror ikke innbyggerne er enige i at bredbnd er forurensing,
og spr at resultatet blirdrligere hastighet og drligere
mobilnett.
Heldigvis har de frreste slike holdninger, men mange kommuner
viser liten forstelse for behovetfor grave ned fiberkabler. De er
mye mer opptatt av veiene. Det samme gjelder Statens
vegvesen,sukker Bjrtvedt.
MotstandOslo, Brum, Moss og Sandnes er eksempler p
bredbndsbransjens vanskelig-liste, og iDrammen stoppet all
utbygging opp etter at kommunen for tre r siden strammet inn
reglene til etpunkt der kostnadene for legge rr eller reparere
kabler kte med mer enn 500 prosent enkeltesteder.
I andre byer er holdningen helt motsatt. Bjrtvedt peker p
Kristiansand, Bergen, Trondheimog Bod som byer med stor forstelse
og en proaktiv holdning.
Kommune til kommune, bra eller drlig, riktig eller feil:
Ulikhetene er uansett store og blir stadig strre,noe bransjen anser
som det strste problemet av alle. Og ja, ogs dette problemet ligger
pSamferdselsdepartementets to do-liste.
TEST: Hvem har best supernett?(Saken fortsetter under
bildet)
KNUTE P TRDEN:Telebransjen har mistet tlmodigheten med at
politiske vedtak med store konomiskekonsekvenser drar ut i tid.
Foto: LEIF HAMNES, Teknisk Ukeblad
Milliardkostnader
Det kommunale selvstyret str sterkt i Norge, men en ensartet
offentlig anbefaling rundt fremfring avbredbndsnett som f. eks.
graveforskrifter, reasfaltering og tilgang til luftstrekk er viktig
fetablert. Fremfring utgjr en betydelig andel av kostnadene ved
utbygging av bredbnd, og samfunnetkan spare bde tid og penger p
dette. Et nasjonalt regelverk for fremfring vil ogs sikre oss
motstore digitale ulikheter som finnes i Kommune-Norge i dag, sier
prosjektdirektr i konsulentselskapetNexia, Marit Wetterhus.
Per Morten Hoff peker p at det var store forhpninger til at en
Sintef-rapport om graving av fiberkablerskulle kaste lys over
sitasjonen, men omtaler den som en ren veiteknisk rapport som
omhandler
-
2/18/13 IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbndslfter
- IT - E24
e24.no/it/it-bransjen-raser-mot-myndighetenes-brutte-bredbaandsloefter/20336140?view=print
7/8
428 ulike regelsett
Samferdselsdepartementet svarer
Om behovet for nasjonale regler for graving av fiber:Utkastet
til ledningsforskrift som ikke er fastsatt enn, skal gjelde for
hele det offentlige vegnettet.Hensikten med forskriften er f et
ensartet og landsdekkende regelverk, blant annet fordi dette
forenklerarbeidet med den enkelte tillatelse, ker graden av
forutsigbarhet for publikum og kan motvirke
eventuellforskjellsbehandling. Det er i stor grad dagens praksis
som forskriftsfestes, for eksempel flytteplikt og
riksveier og som iflge Hoff helt overser hvordan
samfunnskonomien pvirkes av manglende fremfringav fiberkabler.
Det hres tilforlatelig ut forlange stor gravedybde og mye
reasfaltering, men det strfaktisk om titalls milliarder, og til
syvende og sist bredbnd over hele landet. Her m detfelles regler
til og vilje til se hvor viktig dette er, sier han.
Nesten all kommunikasjon er i dagavhengig av fiberforbindelsene
detnorske stamnettet er av glass ogligger i bakken. Uten det
stopperinternett, radio- og TV, mobilnettene og for den saks skyld
hele Norge opp.
Mange skjnner ikke dette, hevder fiberbransjen. P lokalt niv er
man veldig klar over at vei, vannog kloakk er infrastruktur, men
ikke alle saksbehandlere og regelverk tar hensyn til at
fiberkablerkanskje er enda viktigere for moderne samfunnsdrift.
Mange fikk en vekker etter stormen Dagmar forlitt over et r
siden.
Med 428 ulike kommuner er det stor forskjell p hvor glatt det gr
f gjennom en gravetillatelse.De aller fleste kommuner i Norge
krever dessuten at rr med fiberkabler graves ned til en dybde p60
cm, uavhengig av veitype. Jo dypere, jo dyrere. Det norske unntaket
er i Trondheim og Bod,hvor kommunene utviser strre fleksibilitet.
Svenskene varierer kravene mellom 40 og 90 cm.
Det er ogs stor forskjell p hva kommunene forlanger av
reasfaltering idet en vei krysses av enfiberkabel. I Lrenskog
forlanger kommunen at entreprenren reasfalterer 25 meter p hver
side, iTrondheim 0,5 meter en forskjell p 49 meter.
I Troms ser man p fiber som en berikelse og krever ingen
betaling nr den skal ned i bakken. IOslo er graving forbundet med
betydelige kostnader. Ogs andre kommuner tar seg godt betalt.
Defleste for behandle sknader og kartopplysninger, men noen tar ogs
betalt for det de kallerdeleggelse av offentlige arealer eller
forringelse av vei.
Mangler klare ml
Hoffs kollega Torgeir Waterhouse i IKT-Norge leverte senest i
januar inn rapporten fra det skalte Digit-utvalget til it-minister
Rigmor Aasrud (Ap).
NOU-en hadde tittelen Hindre for digital verdiskaping, og
anbefalte blant annet atregjeringen kopierer Sveriges konkrete ml
om at minst 40 prosent av alle husstander ogbedrifter skal ha
tilgang til 100 Mbit/s symmetrisk nettilkobling innen 2015 og minst
90prosent innen 2020.
I seks norske fylker er under 50 prosent av befolkningen i
nrheten av kunne f tilgang til 50 Mbit/s,og framskritt som mobilt
bredbnd i 800 MHz-bndet er sentralt for snu trenden,
opplyserWaterhouse.
En negativ utvikling lar seg ikke alltid mle fra r til r gjennom
nasjonsplassering i ulikebredbndskringer. Det som derimot er
opplagt, er et avvik mellom bredbndsmlene i Norge oglandene rundt
oss. De har ml om hye kapasiteter. S kan vi saktens diskutere om
vrthastighetsml br vre 50 eller 100 Mbit/s, det er ikke det mest
avgjrende. Problemet er at storedeler av Norge ikke er innenfor
rekkevidde av noen av dem, sier han.
2. nestleder i Venstre, Terje Breivik, sttter telebransjens krav
om handling.
Vi er ndt til ha et helt annet trykk p fiberutbyggingen fra
nasjonalt hold, bde i form avstimulering, dialog og gjennom f.eks.
graveforskrifter. Ansvaret er for fragmentert og gr altfor
tregt.Bredbnd er kritisk infrastruktur for bosetting,
nringsutvikling og for trygghet. Vi trenger et bedre nettmed
redundans i tilfelle naturkatastrofer. Regjeringen og
Samferdselsdepartementet har sviktet, sierBreivik.
-
2/18/13 IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbndslfter
- IT - E24
e24.no/it/it-bransjen-raser-mot-myndighetenes-brutte-bredbaandsloefter/20336140?view=print
8/8
kostnadsdeling. Vi er kjent med at det ofte er i byer og p
tettsteder det oppstr problemer i forhold tilgraving og plass i
grfter. Enkelte byer har laget sine egne veiledere. Andre avventer
kanskje veilederen forriksvegnettet fr de lager sine egne, skriver
statssekretr i Samferdselsdepartementet, Geir Pollestad(Sp).
Om 800 MHz-saken:
Departementet har saken under behandling. Dette er en stor og
viktig sak som krever avveining av ulikeinteresser, og det er enn
ikke fastsatt noe tidspunkt for nr rammevilkrene for auksjonen
bliroffentliggjort. Det vil ogs ta noe tid fra de avklarte
rammebetingelsene foreligger til en auksjon kangjennomfres.
Departementet legger vekt p f avklart saken s raskt det lar seg
gjre. Inntektene fraauksjonen vil trolig vre avhengig av
rammevilkrene, skriver Pollestad.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet svarerOm
arbeidet med f en sentral graveforskrift i Norge:
Samferdselsdepartementet har opplyst at de jobber ut fra en
mlsetning om fastsette forskrift medveileder fr sommeren 2013. For
ytterligere informasjon ber vi om at SD kontaktes, skriver
statssekretrTone Toften i FAD.
Om temaet vil inng i regjeringens it-melding Digital Agenda:
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er opptatt av
at det legges til rette for et balansert ogforutsigbart regelverk
knyttet til fremfring av bredbndsinfrastruktur. Fremfringskostnader
utgjr enbetydelig del av kostnadene forbundet med etablering av bde
fast og mobilt bredbnd. Nr det gjelder detkonkrete innholdet i
kommende dokumenter, vil vi ikke kommentere det fr de er
offentliggjort.Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge legges
fram i lpet av vren, opplyser Toften.
Les ogs:
Super-wifi rekker mange kilometer
Slik fr du bedre mottak p hytta
Ny digital motorvei fra Trondheim til Oslo
Dette er de beste bredbndsbyene
Saken ble opprinnelig publisert p tu.no