ISY G-prog Beskrivelse, Utvidet versjon. - [Rv 111 ...

A Felles

A-A0 FELLESKOSTNADER

11A-A0

ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL

11.1A-A0

Utsetting og arbeidsstikning

Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder.

a)

Kostnad angis som rund sum.x)

*** Spesiell Beskrivelse ***

a) Prosessen omfatter også innhenting av informasjon om nærliggende fastmerker. RS

11.3A-A0

Oppmåling

Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser.

a)

Kostnad angis som rund sum.x) RS

11.4A-A0

Teknisk kontroll

Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc.Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart.Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende.

a)

Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til ”Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag”. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende.

c)


Statens Vegvesen Samlelisens G-Prog 09.07.2013

Sum denne side:

Akkumulert Sted A : O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1

Prosjekt: Rv 111 Moumbekken Bru Side EA-1

Sted A: Felles

Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris


a) Gjelder ikke for/ begrenses ikke av prosess 11.4 under sted C, C-B2. RS

11.7A-A0

Sluttdokumentasjon

Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av ”som utført”-tegninger, -modeller og -dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene.

a)

Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag.

c)


12A-A0

RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER

12.1A-A0

Rigg og midlertidige bygninger

Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie.

a)

Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt.

c)



a) Omfatter også egen oppvarmet adskilt brakke med kontorplass for byggherren med lokale for byggemøter med plass til 10 personer. Byggherre skal ha tilgang til trådløst internett på byggeplass.Plassering av riggområdet er vest for eksisterende veg, se ogspå riggplan tegn. C100. Hele riggplassen skal være inngjerdet og ha adgangsport. Se forøvrig Kap C3 pkt. 16.2

c) Gjerdet og porten skal være slik at uvedkommende ikke kommer seg inn på riggområdet. RS


Sum denne side:



Sted A: Felles


12.3A-A0

Forsikringer, renter, provisjoner etc.

Omfatter entreprenørens kostnader til forsikringer/dekning av risiko, renter, sikkerhetsstillelse, provisjoner og øvrige kapitalkostnader som entreprenøren er pålagt å utføre i henhold til kontrakten, og som ikke inngår i egne prosesser eller i de respektive enhetsprisene. Det vises til kontraktsdokumentene.

a)


12.4A-A0

Vinterkostnader anlegg

Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing.

a)

Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser.c)


12.9A-A0

Ulemper knyttet til herdetid av peleblokk


a) Omfatter ulemper knyttet til herdetid av peleblokk for midlertidig bru og Moumbekken bru. Peleblokk skal herde minst 1 mnd før den beslastes.

RS

14A-A0

MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING

Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2 - 8.

a)

Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking.

c)


14.1A-A0

Trafikkulemper

Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken igang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg mv.

a)

Omlegging eller avstengning må skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper må gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling.

c)


14.3A-A0

Tiltak for myke trafikanter

Omfatter tiltak for å sikre myke trafikanter.a)

Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen.c)



Sum denne side:



Sted A: Felles



a) Gjelder alle arbeider med opparbeidelse og fjerning av 150 meter midlertidig G/S veg nordvest for brustedet. Se også tegn. C002 og F001.

b) Materialer for overbygning er vist på tegn. F001.

c) Toppdekke: Grus.

x) Masser som inngår i opparbeiding av midlertidig G/S-veg:Avtaking av matjord som legges på ranke: 110 m3

Masseflytting av jord: 385 m3

Slitelag: 28 m3

Bærelag: 65 m3

Forsterkningslag: 260 m3

Fiberduk: 750 m2 RS

14.4A-A0

Oppmerking og signaler

Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant).

a)


A-A1 Forberedende og generelle arbeider

12A-A1

RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER

12.9A-A1

Sikkerhetsmann ved arbeider ved høyspentanlegg


a) Prosessen gjelder innleie av sikkerhetsmann fra netteier ved arbeid nær høyspentanlegget mot nord.

Behov og omfang avklares med byggherren.

x) Enhet: time time 150

15A-A1

RIVING OG FJERNING

Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess 27.7.

a)

Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes.

b)


15.2A-A1

Riving og fjerning av bruer

Omfatter riving og fjerning av bruer og brufundamenter som angitt.a)

Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen.x)


Sum denne side:



Sted A: Felles



a) Gjelder eksisterende kulvert av tørrsteinsmurer og armert betong, tømmerflåten som kulverten står på, overfyllsmasser og masser inntil eks. konstruksjon. Grensesnittet for gravearbeider som inngår i denne prosessen er linje for nytt terreng under ny bru. Fjerning av vegitasjon, faste dekker og rekkverk er medtatt i andre prosesser. Prosessen inkl også alle evt deponiavgifter. Se også tegn R001, R002 og R003.Gjelder ikke for/ begrenses ikke av prosess 15.2 under sted C, C-C1.

Følgende mengder og arbeider er estimert til å inngå i rivejobben.

- Armert betong brudekke i kulvert: Ca 52 m3

- Armert betong dekke i bunn av kulvert i kulvert: Ca 25 m3

- Asfaltpapp: Ca 25 m2

- Tørrsteinsmurer: Ca 100 m3 (Antatt gjennomsnittstykkelse: 500 mm) Transport av tørrsteinsmur til depot prises ikke i denne prosess, se prosess 81.512.- Graving og transport av løsmasser: Ca 2000 m3

RS

15.4A-A1

Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m.v.

Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v.

a)


15.41A-A1

Skjæring av faste vegdekker

Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt.

a)

Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m.x)


a) antatt tykkelse på asfalt er 12 cm. Prosessen inkl også alle evt deponiavgifter.

m 15

15.44A-A1

Riving og fjerning av rekkverk

Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk.

a)

Mengden måles som utført lengde. Enhet: m.x)


a) Prosessen omfatter også alle evt deponiavgifter.m 215

15.45A-A1

Fresing av faste dekker

Omfatter fresing av faste vegdekker i omfang og tykkelse som angitt.a)

Mengden måles som utført areal. Enhet: m².x)


Sum denne side:



Sted A: Felles



a) antatt tykkelse på asfalt er 12 cm. Prosessen inkl også alle evt deponiavgifter.

m2 1 235

16A-A1

FLYTTING OG OMLEGGING

Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen.

a)


16.3A-A1

Fjerning/flytting av kabler og utstyr

Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt.

a)


16.31A-A1

Fjerning/flytting av kabler

Omfatter oppgraving/nedtaking, rengjøring og transport av kablene.a)

Kablene skal graves opp uten å beskadiges og transporteres på tromler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen.

c)



a) Evt. administrasjon og plunder og heft som følge av eksisterende kabler og kryssing/ivaretakelse av disse inkluderes i denne prosessen.

Eksisterende kabler og ledninger er vist på tegning IN001 - oversiktstegning kabler, linjer og belysning.

c) Entreprenøren må i god tid før gravearbeidene skal starte opp forvisse seg om at all nødvendig kabelpåvisning er foretatt og koordinere sine arbeider med de aktuelle kabeleiere. Samt påse at eksisterende kabler ikke skades.

RS

16.32A-A1

Fjerning/flytting av master/stolper

Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og transport av materialene.

a)

Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges til sted angitt i den spesielle beskrivelsen.

c)



a) Prosessen gjelder de- og remontering av 3 stk lysmaster på/ved eksisterende bru over RV 111. Nødvendig fra- og


Sum denne side:



Sted A: Felles


tilkobling utføres av elektroentreprenør.

c) Mast, fundament og armatur som tilhører SVV tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges til lagerplass avklart med SVV, før remontering på nytt sted, se tegning IN001.

RS

21A-A1

VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK

21.2A-A1

Vegetasjonsrydding

Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc.

a)

Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet.

c)

Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m²x)


a) Gjelder området mellom eks.gangveg og eks.kulvert, 10 meters belte sør for eks. kulvert samt et belte på 10 meter til hver side for midlertidig bru. Omfang avklares med byggeleder. Prosessen inkl også bortkjøring av hugstavfall, trær og røtter og alle evt deponiavgifter.

c) Vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring. Trær skal i størst mulig grad bevares. Stein og grus som evnt fjernes fra bekkeleie skal legges tilbake.

m2 3 100

81A-A1

LØSMASSER

Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier.

Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen.

Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop).

Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21.

Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2.

Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52.

Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74.

a)


Sum denne side:



Sted A: Felles


Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren.

Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående.

Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres.

c)

81.5A-A1

Transport av masser

Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene.

a)

Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³x)

81.51A-A1

Transport på land

Omfatter transport på land.a)


81.512A-A1

Transport på land til anvist fyllplass/depot

Omfatter transport til fyllplass/depot anvist av byggherren samt tipping.a)

Beliggenhet og eventuelle restriksjoner mht. oppfylling av fyllplass/depot angis i den spesielle beskrivelsen.

c)



a) Gjelder all stein fra eks tørrsteinsmurer i kulvert. Denne er byggherrens eiendom og skal fraktes til angitt plass.

c) Fraktes til byggherrens lager under Sandesund Brua sør for Glomma. (Tilkomst fra Årum gjennom Hafslunds lagerområdet - Egen nøkkel må rekvireres fra Hafslund). m3 100


Sum denne side:

Sum Sted A ,Overføres til anbudsskjema side E 5 : O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1


Sted A: Felles


B Veg

14B

MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING

Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2 - 8.

a)

Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking.

c)


14.5B

Provisorisk omlegging av eksisterende veger

Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk.

a)

Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og om mulig bringes tilbake til opprinnelig stand.

c)

Mengden måles som angitt i den spesielle beskrivelsen.x)


a) Gjelder omlegging av veg vist på tegning C002 og F001.Masser som inngår i opparbeidelse av midlertidig veg:Avtaking av matjord som legges i ranke: 850m³ Masseflytting av jord: 1750m³Slitelag: 105m³Bindelag: 105m³Øvre bærelag: 125 m3

Nedre bærelag: 350 m³ (vannes)Forsterkningslag: 1350m³Fiberduk kl 4: 2700 m2

Rekkverk/Jersey element utenom bru: 215m

Matjord legges tilbake på opprinnelig plass og planeres ut på jordet. Matjord skal ikke blandes med masser fra bekkefar.

b) Materialer på overbygning er vist på tegning F001.

c) Masser skal ikke lagres inntil skråningstopp for byggegrop eller langs kant av bekkefar.

X) Kostnad angis som rund sum. RS

41B

ÅPNE GRØFTER

Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen.

a)


Sum denne side:

Akkumulert Sted B : O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1

Prosjekt: Rv 111 Moumbekken Bru Side EB-1

Sted B: Veg


Krav til dokumentert kontrollomfang er:1 kontroll pr. 20 meter ved fall <= 10 promille1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille

d)

Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm.

e)

Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: mx)

41.1B

Åpne grøfter i løsmasse

Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: mx) m 220

53B

FORSTERKNINGSLAG

Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag.

a)

Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm.

Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene ”flyter”, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm.

b)

Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget.

Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes.

Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor.

Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning.

Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur 520.8.

c)

Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm.

d)

Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt 520.7. Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg.

e)

Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³.x)

53.3B

Forsterkningslag av sprengt stein

Omfatter opplasting, transport, utsortering og/eller demolering av for stor stein, utlegging og komprimering av forsterkningslag av sams sprengt stein. For å oppfylle kravene til vertikalt avvik må det i denne prosess medregnes et justeringslag med en gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm av knuste materialer.

a)


Sum denne side:



Sted B: Veg


Materialet skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kap 522.11 samt kap 255 og 256. Steinstørrelse i justeringslag skal tilpasses underlag og justeringslagets tykkelse, og skal være drenerende (maks 8 % < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm), for eksempel 0/45 mm eller 0/63 mm, forutsatt at de er drenerende.

b)

Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³.x) m3 650

54B

BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER

Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring.

a)

Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi.Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm.

d)


54.2B

Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk)

Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2.

a)

Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap. 523.111.

b)

Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr.

Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang.

Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess 54.1.

For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur 520.8.

c)

Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap. 520.13 og kap. 523.11.

e)


54.22B

Bærelag av knuste steinmaterialer tilført utenfra


a) Gjelder nedre bærelag på Fv 111.

c) Bærelag vannes.

m3 125

55B

BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER

Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer.

a)

Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, b-c)


Sum denne side:



Sted B: Veg


523.2.

Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi).Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er + 100 mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp.

d)

Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b-c) over.e)

Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn.x)

55.1B

Bærelag av asfaltert grus (Ag)

Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus.a)

Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn.x)


b) Ag 16. tonn 163

65B

ASFALTDEKKER

Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering.

a)

Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging.

b)

Det vises til Håndbok 018 Vegbygging.c-e)

Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn.x)

65.1B

Asfaltdekker bindlag

Omfatter levering, utlegging og komprimering av bindlag med angitt tykkelse.

a)

Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging.

b)

Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging.

e)

Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m².x)

65.17B

Bindlag av asfaltbetong (Ab)


b) Ab 11 PMB. m2 1 235

65.2B

Asfaltdekker slitelag

Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm.

a)

Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging.

b)

Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging.

e)

Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m².x)

65.27B

Slitelag av asfaltbetong (Ab)


b) Ab 11 PMB. m2 1 235


Sum denne side:



Sted B: Veg


75B

KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER

Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder.a)


75.2B

Rekkverk

Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk.a)

Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, pkt 752.b-e)

Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m.

x)

75.23B

Rekkverk av metallskinner

Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider.

a)

Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene.

c)

Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav.

d)

Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m.

x)

75.232B

Enkelt rekkverk av stål på stålstolper


b) Gjelder vegrekkverk av typen N2 i samme system som brurekkverk B4 + Trebru eller tilsvarende. m 270

75.25B

Støtputer

Omfatter levering og oppsetting av støtputer, inkl fundamentering og forankring.

a)

Mengden måles som antall støtputer. Enhet: stk.x)


a) det antas at puten som er sett opp i nordøst kan brukes oppigjen og at det blir tilsvarende ny pute i nordvest. stk 1


Sum denne side:

Sum Sted B ,Overføres til anbudsskjema side E 5 : O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1


Sted B: Veg


C Midlertidig Bru

C-B1 Byggegrop

52C-B1

FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG

Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren.

a)

Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m²x)

52.2C-B1

Separasjonslag/filterlag av fiberduk

Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat.

a)

Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521.

b)

Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned.

c)

Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m².x)

52.23C-B1

Fiberduk bruksklasse 4


a) Gjelder fiberduk i 25 m bredde i hele byggegropens lengde.

c) Duken legges sentrert om senterlnje veg slik at den ligger ca 12,5 m ut til hver side. m2 1 700

81C-B1

LØSMASSER








a)

Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før

c)


Sum denne side:

Akkumulert Sted C : O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1

Prosjekt: Rv 111 Moumbekken Bru Side EC-1

Sted C: Midlertidig Bru


arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren.



81.1C-B1

Gravearbeider over vann

Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa.

Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg.

Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess 82.14.

a)

Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes.

Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig.

Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades.

c)

Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm.

For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler.

d)

I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng.

I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt.

For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum.

For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 82.1. Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg.For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur).

x)


Sum denne side:





For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg

Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres.

b = b1 + b2 >= 0,75 m

Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³

81.12C-B1

Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann

Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess 81.18.

a)

Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess 81.1. Enhet: m³x)


c) Det er dårlig stabilitet i området. Grunnarbeidene må følge arbeidsrekkefølge angitt på tegning K301. m3 5 200

81.2C-B1

Rensk over vann

Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene.

Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået.

a)

Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres.

c)

Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m²

x)


a) Omfatter graving ned til øverste del av peleblokk, skraping av peleblokk ned til friske pelere og avjevning av peleblokk.

c) Skraping utføres med gravemaskin.


Sum denne side:





x) Enhet endret til m3.m3 420

81.5C-B1

Transport av masser


a)


81.51C-B1

Transport på land



81.513C-B1

Transport til fyllplasser skaffet av entreprenøren

Omfatter transport av masser angitt i den spesielle beskrivelsen til fyllplasser skaffet av entreprenøren, samt tipping.

a)

Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³x) m3 5 200

81.6C-B1

Utlegging av masser over vann

Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen.

Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81.

a)

Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen.

b)

Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår.

c)

For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler.

d)

Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³x)

81.63C-B1

Masser inntil konstruksjoner

Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner.

For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess 81.61 eller 81.62. Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess 52.3.

a)

Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås.

Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes.

Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm.

Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn,

b)


Sum denne side:





skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider.

Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades.

Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging.

For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale.

Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene.

c)

Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm.d)


81.632C-B1

Oppfylling med avretting

Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes.Eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen.

a)

For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m av tilbakefyllingen være sand eller grus.

Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess 81.631.

b-c)

Som prosess 81.631.d)



a) Gjelder midlertidig oppfylling av 1 meters lag for installasjon av KS-peler og ny permanent oppfylling etter at peleblokket er rensket.

b) Det skal benyttes pukk 20 - 120 til oppfyllingen. Til avrettingen under permanent konstruksjon benyttes FK 16 - 32.

c) Oppfyllingen skal ikke komprimeres. m3 1 400

81.633C-B1

Fylling inntil konstruksjoner

Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging.

b-c)



b) det skal benyttes sprengtstein. m3 2 400

C-B2 Peler

11C-B2



Sum denne side:





11.4C-B2

Teknisk kontroll


a)


c)


11.41C-B2

Poretrykksmålinger


a) Omfatter levering, installasjon og drift av poretrykksmålere med automatisk avlesning og varsling. Poretrykksmålere skal driftes fra minimum 1 måned før anleggsarbeidene starter til 1år etter at anlegget er overtatt av byggherren.

Målere skal installeres under planlagte fyllinger og må sikres slik at en unngår driftstans.

c) Byggherren skal gis mulighet å følge logg av poretrykk via web. Byggherren skal også automatisk varsles hvis en av poretrykksmålerne måler poretrykk mer enn 30 kPa over normalnivå. Normalnivå fastsettes av byggherre på grunnlag av målinger utført før oppstart av anleggsarbeider.

x) Mengde måles som antall installerte poretrykksmålere stk 4

24C-B2

GRUNNFORSTERKNING

24.6C-B2

Stabilisering under fylling

24.65C-B2

Stabilisering med kalk/sementpeler

Omfatter dypstabilisering med kalk/sementpelera)


Sum denne side:





24.651C-B2

Opp- og nedrigging

Omfatter opp- og nedrigging av nødvendig utstyr til prosjektet for utførelse av kalk/sementpeler.

a)



a) Omfatter også opp og nedrigging for installasjon av 5 stk prøvepeler. RS

24.652C-B2

Levering av stabiliseringsmiddel

Omfatter kun levering. Innblanding, se prosess 24.655.a)

Angi type og dosering, mengde kalk og mengde sement.c)

Mengden måles som medgått stabiliseringsmiddel. Enhet: kgx)


c) Type sement: Standard Portland sement, kornstørrelse 0-0,2 mm. Flytbarhet >40%.

Type kalk: Brent kalk, kornstørrelse 0-0,2 mm. CaO-aktiv innhold >80%. Flytbarhet >70%.

Dosering: 7% tørrvekt

Blandningsforhold kalk/sement: 50/50kg 561 500

24.653C-B2

Oppstilling

Omfatter oppstilling av utstyr på det enkelte pelpunkt samt føring og levering av protokoll.

a)

Det skal føres protokoll som inneholder: identifikasjon av hver pel; utførelsesdato; innsprøytet mengde per meter pel; stigningshastighet; rotasjonshastighet; startnivå; sluttnivå; lengde; spesielle forhold eller uregelmessigheter under utførelsen. I den spesielle beskrivelsen angis krav til plassering og dimensjon.

c)

Mengden måles som antall peler. Enhet: stkx)


a) Omfatter også oppstilling for installasjon av 5 stk prøvepeler utenfor peleblokk.

c) Dimensjon: Ø= 0,6 m

Instalasjonsrekkefølge: Pelene installeres radvis med 5 raders forskyvning mellom rader, slik at rekkefølgen blir rad A, F, K, P, U, Å, B ... osv.

d) Plassering og toleransekrav: Som vist på tegning K301.

stk 995

24.654C-B2

Tomboring


Sum denne side:





Omfatter boring uten stabilisering ned til det nivået der innblandingen skal foretas.

a)

Mengden måles som samlet lengde regnet fra terrengoverflaten. Enhet: mx) m 995

24.655C-B2

Innblanding

Omfatter nedboring og innblanding. Forgraving, se prosess 25. Levering av stabiliseringsmiddel, se prosess 24.652.

a)

Stabiliseringsmidlet tilføres normalt med trykkluft. Midlet blandes inn mekanisk ved hjelp av utstyr som samtidig rører om de naturlige massene, slik at de former en pel. Det skal tilstrebes en homogen blanding.I den spesielle beskrivelsen angis eventuelle krav til maksimal stigehastighet.

c)

Mengden måles som samlet lengde regnet fra underkant av tomboring til underkant av pel. Enhet: m

x)


c) Krav til innblandningsmengde: Se tegning K301.m 14 925

24.656C-B2

Spesiell kontroll av peler

Omfatter kontroll av peler med omvendt kalkpelesonde, og inkluderer alle arbeider i forbindelse med installasjon, trekking, måling og presentasjon av data.

a)

Mengden måles som antall kontrollerte peler. Enhet: stkx)


c) Det skal utføres kontroll av minimum 5 stk prøvepeler. Kontroll utføres som CPTu sondering.

stk 7

C-C1 Landkar

15C-C1

RIVING OG FJERNING

Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess 27.7.

a)

Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes.

b)


15.2C-C1

Riving og fjerning av bruer

Omfatter riving og fjerning av bruer og brufundamenter som angitt.a)

Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen.x)


a) Gjelder fundamenter for midlertidig bru når den nye brua er ferdig og åpnet for trafikk.


Sum denne side:





x) Fundamentene består av Ca 75 m3 armert betong. RS

84C-C1

BETONG

Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer.

For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN 13670 når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN 206-1 med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene.

Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS 3473.

a-c)

Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått.

Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell 84-1. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt. 11.4 Fig. 1 og pkt. 11.5 Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5.

Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen.

Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes.

De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt.

For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell 84-1.

Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike

d)


Sum denne side:





konstruksjonsdelene passer sammen.

Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell 84-2. Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende.

Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess 84.522, toleranser for asfaltslitelag i prosess 87.1.

Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren.

Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS 3465. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse.

Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales.

Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206-1.

e)


Sum denne side:





84.2C-C1

Forskaling

Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene.

Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende:

- Delprosessene under 84.21-84.25 samt 84.28 omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene 84.253, 84.255, 84.2612, 84.273, 84.274, 84.275 og 84.276.- Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under 84.26 og 84.27 inngår i de nevnte delprosessene 84.26 og 84.27.- Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under 84.26 eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene 84.21-84.25 samt 84.28 og deres underliggende delprosesser.

Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene.

Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess 84.16.

Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene.

Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25.

a)

Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér.

Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen.

b)

Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter.

Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning.

Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen.

Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten.

Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer.

c)

RengjøringFør støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene.


Sum denne side:





Avstiving av forskalingInnbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne.

Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner.

For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting.

Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong.

Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong.

Riving av forskalingEntreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen.

For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess 84.545.

All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt.

Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m²

x)

84.21C-C1

Plan forskaling over vann

Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m.

Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a.

a)

84.211C-C1

Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater)

Type forskalingshud velges fritt.b)


a) Gjelder bakvegger m2 68

84.22C-C1

Ensidig veggforskaling over vann

Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring.

Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående

a)


Sum denne side:





forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner.


84.221C-C1

Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater)

Som prosess 84.211.b)


a) Gjelder forskaling for såler m2 56

84.3C-C1

Armering

Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess 83.7. Dybler av glatt stål inngår i prosess 84.852. Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess 88.3245. Innstøpningsgods inngår i prosess 84.86.

Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene 84.31- 84.35.Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende.

a)

Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende.

Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS 3576-3. Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS 3576-3, skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler.

Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS 3473. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0° C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes.

Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar.

Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS 3465.

b-c)

Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering:

- Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm- Bøyemål, l = 1001-2000 mm : ± 10 mm- Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm- Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm

Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik.

Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne.

d)


Sum denne side:





Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm.

Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning.

Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c.

Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn

x)

84.31C-C1

Armering kamstål B 500 NC

Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS 3576-3, og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess 84.351.

a)

Som prosess 84.3. Nominelle vekter etter NS 3576-3. Enhet: tonnx) tonn 9,3

84.4C-C1

Betongstøp

Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold.

Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5:

- Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess 84.- Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.)- Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene.

Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess 84.81.

a)

Betongen skal være i samsvar med NS-EN 206-1 og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet.

Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206-1. Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke.

b)

DelmaterialerSement

Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN 206-1. Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept


Sum denne side:





fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert.

Tilsetningsstoffer

Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle.

Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ.

Tilslag

Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong.

Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet.

I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206-1 og NS-EN 12620 skal tilslaget være i samsvar med:- Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35- Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5- Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10- Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35- Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles- Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 %- Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 %- Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig- Kloridinnhold: maks 0,01 %- Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2- Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter- Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres.

Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet.

Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm.


Sum denne side:





Blandevann

Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong.

BetongsammensetningGenereltMaterialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer".

Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3 - 5 % av sementmengden.

Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong.

Densitet

Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN 206-1 kan tillates benyttet i alle tilfeller.

Kloridinnhold

Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype.

BetongegenskaperStøpelighet

Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen.

Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff.

Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å


Sum denne side:





separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder.

På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater.

Frostbestandighet

Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke.

Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er:

5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45,3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45.

BetongframstillingBlandeanlegg

Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke.

Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder.

For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir.

Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme.

Forhåndsdokumentasjon

Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206-1 være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte.

I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen,


Sum denne side:





deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte.

Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren.

Reseptendringer

Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer.

Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede.

c)

Tilrigging og støpeplanerBåde betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres.

UtstøpingFør støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.).

Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong.

Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping.

Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så


Sum denne side:





lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning.

Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå.

StøpeskjøterHerdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr.

Beskyttelse av utstøpt betongNystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv.

Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd.

Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader.

Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen.

EtterarbeiderEventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig.

På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen.

Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige:- gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde- riss inn til og på langs av armeringsjern- riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten

Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder.

e)

Vurdering av kontrollresultaterHvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen.


Sum denne side:





SamsvarskontrollVed start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon".

Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen.

For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver.

IdentitetsprøvingFor spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver.

På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette.

Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp.

I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold.

Masseforhold, reseptsamsvarOm ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³.

For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet.

Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres.

Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på

x)


Sum denne side:





grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³

84.41C-C1

Betongstøp over vann, normalvektsbetong

Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider.

Etterarbeider utover dette inngår i prosess 84.54 og 84.55.

Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a.

a)

Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen.

b)

84.411C-C1

Betongavretting på løsmasser

Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206-1.b)

Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles.

c)

Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m²

x)


, m2 80

84.413C-C1

Betong SV-40

84.4131C-C1

Betong B35 SV-40m3 75

C-D9 Annen overbygning

13C-D9

ANLEGGSVEGER

Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre de forholdsregler som må tas for å hindre forurensing av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder.

a)


13.2C-D9

Provisoriske bruer

Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske bruer for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget.

a)

Bruene skal fjernes etter bruk, og områdene bringes tilbake til den stand de var i før byggingen.

c)




Sum denne side:





a) Omfatter kun koordinering mot byggherrens leveranse av overbygning inkl lager for midlertidig bru, se også tegning K300, K301 og K302.

RS


Sum denne side:

Sum Sted C ,Overføres til anbudsskjema side E 5 : O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1




D Bru

D-B1 Byggegrop

52D-B1



a)


52.2D-B1



a)


b)


c)


52.23D-B1



a) Gjelder fiberduk i 25 m bredde i hele byggegropens lengde.

c) Duken legges sentrert om senterlinje veg slik at den ligger ca 12,5 m ut til hver side. m2 2 000

81D-B1

LØSMASSER








a)

Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før

c)


Sum denne side:

Akkumulert Sted D : O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1

Prosjekt: Rv 111 Moumbekken Bru Side ED-1

Sted D: Bru


arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren.



81.1D-B1

Gravearbeider over vann

Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa.

Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg.

Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess 82.14.

a)

Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes.

Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig.

Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades.

c)

Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm.

For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler.

d)

I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng.

I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt.

For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum.

For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 82.1. Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg.For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur).

x)


Sum denne side:



Sted D: Bru


For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg

Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres.

b = b1 + b2 >= 0,75 m

Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³

81.12D-B1

Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann

Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess 81.18.

a)

Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess 81.1. Enhet: m³x)


c) Det er dårlig stabilitet i området. Grunnarbeidene må følge arbeidsrekkefølge angitt på tegning K002. m3 5 200

81.2D-B1

Rensk over vann

Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene.

Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået.

a)

Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres.

c)

Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m²

x)


a) Omfatter graving ned til øverste del av peleblokk, skraping av peleblokk ned til friske pelere og avjevning av peleblokk. Skraping utføres med gravemaskin. m3 500


Sum denne side:



Sted D: Bru


81.5D-B1

Transport av masser


a)


81.51D-B1

Transport på land



81.513D-B1

Transport til fyllplasser skaffet av entreprenøren

Omfatter transport av masser angitt i den spesielle beskrivelsen til fyllplasser skaffet av entreprenøren, samt tipping.

a)



, m3 5 200

81.6D-B1

Utlegging av masser over vann

Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen.

Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81.

a)

Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen.

b)

Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår.

c)

For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler.

d)


81.63D-B1

Masser inntil konstruksjoner

Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner.

For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess 81.61 eller 81.62. Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess 52.3.

a)

Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås.

Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes.

Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm.

b)


Sum denne side:



Sted D: Bru


Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider.

Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades.

Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging.

For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale.

Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene.

c)

Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm.d)


81.632D-B1

Oppfylling med avretting

Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes.Eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen.

a)

For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m av tilbakefyllingen være sand eller grus.

Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess 81.631.

b-c)

Som prosess 81.631.d)



a) Gjelder midlertidig oppfylling av 1 meters lag for installasjon av KS-peler og ny permanent oppfylling etter at peleblokket er rensket.

b) Det skal benyttes pukk 20 - 120 til oppfyllingen. Til avrettingen under permanente konstruksjoner benyttes FK 16 - 32.

c) Oppfyllingen skal ikke komprimeres. m3 1 000

81.633D-B1

Fylling inntil konstruksjoner

Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging.

b-c)



b) det skal benyttes sprengtstein. m3 4 400

81.634D-B1

Tilbakefylling inntil fundamenter

Omfatter tilbakefylling, komprimering og avretting av tilstedeværende masser inntil og rundt fundamenter.

a)


Sum denne side:



Sted D: Bru


Ved overskudd av masser skal de best egnede masser anvendes ved tilbakefylling.

b)

Mengder måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³x)


a) Gjelder 300 mm topplag på sidene av fundamentene. Prosessen omfatter også gjennsåing med gress.

b) Valg av gresstype for gjennsåing skal være av stedelige arter og godkjennes av byggherre. m3 300

D-B2 Peler

11D-B2


11.4D-B2

Teknisk kontroll


a)


c)


11.41D-B2

Poretrykksmålinger


a) Omfatter levering, installasjon og drift av poretrykksmålere med automatisk avlesning og varsling. Poretrykksmålere skal driftes fra minimum 1 måned før anleggsarbeidene starter til 1år etter at anlegget er overtatt av byggherren.

c) Målere skal installeres under planlagte fyllinger og må sikres slik at en unngår driftstans.Byggherren skal gis mulighet å følge logg av poretrykk via web. Byggherren skal også automatisk varsles hvis en av poretrykksmålerne måler poretrykk mer enn 30 kPa over normalnivå. Normalnivå fastsettes av byggherre på grunnlag


Sum denne side:



Sted D: Bru


av målinger utført før oppstart av anleggsarbeider.

x) Mengde måles som antall installerte poretrykksmålere.Enhet: stk stk 4

24D-B2

GRUNNFORSTERKNING

24.6D-B2

Stabilisering under fylling

24.65D-B2

Stabilisering med kalk/sementpeler

Omfatter dypstabilisering med kalk/sementpelera)

24.651D-B2

Opp- og nedrigging

Omfatter opp- og nedrigging av nødvendig utstyr til prosjektet for utførelse av kalk/sementpeler.

a)



a) Omfatter også opp og nedrigging for installasjon av 5 stk prøvepeler. RS

24.652D-B2

Levering av stabiliseringsmiddel

Omfatter kun levering. Innblanding, se prosess 24.655.a)

Angi type og dosering, mengde kalk og mengde sement.c)

Mengden måles som medgått stabiliseringsmiddel. Enhet: kgx)


c) Type sement: Standard Portland sement, kornstørrelse 0-0,2 mm. Flytbarhet >40%.

Type kalk: Brent kalk, kornstørrelse 0-0,2 mm. CaO-aktiv innhold >80%. Flytbarhet >70%.

Dosering: 7% tørrvekt

Blandningsforhold kalk/sement: 50/50kg 677 500

24.653D-B2

Oppstilling

Omfatter oppstilling av utstyr på det enkelte pelpunkt samt føring og levering av protokoll.

a)

Det skal føres protokoll som inneholder: identifikasjon av hver pel; utførelsesdato; innsprøytet mengde per meter pel; stigningshastighet; rotasjonshastighet; startnivå; sluttnivå; lengde; spesielle forhold eller uregelmessigheter under utførelsen. I den spesielle beskrivelsen angis krav til plassering og dimensjon.

c)

Mengden måles som antall peler. Enhet: stkx)


a) Omfatter også oppstilling for installasjon av 5 stk prøvepeler utenfor peleblokk.


Sum denne side:



Sted D: Bru


c) Dimensjon: Ø= 0,6 mPlassering og toleransekrav: Som vist på tegning K002.

Instalasjonsrekkefølge: Pelene installeres radvis med 5 raders forskyvning mellom rader, slik at rekkefølgen blir rad A, F, K, P, U, Å, B ... osv.

stk 1 201

24.654D-B2

Tomboring

Omfatter boring uten stabilisering ned til det nivået der innblandingen skal foretas.

a)

Mengden måles som samlet lengde regnet fra terrengoverflaten. Enhet: mx) m 1 201

24.655D-B2

Innblanding

Omfatter nedboring og innblanding. Forgraving, se prosess 25. Levering av stabiliseringsmiddel, se prosess 24.652.

a)

Stabiliseringsmidlet tilføres normalt med trykkluft. Midlet blandes inn mekanisk ved hjelp av utstyr som samtidig rører om de naturlige massene, slik at de former en pel. Det skal tilstrebes en homogen blanding.I den spesielle beskrivelsen angis eventuelle krav til maksimal stigehastighet.

c)

Mengden måles som samlet lengde regnet fra underkant av tomboring til underkant av pel. Enhet: m

x)


1c) Krav til innblandningsmengde: Se tegning K002.m 18 015

24.656D-B2

Spesiell kontroll av peler

Omfatter kontroll av peler med omvendt kalkpelesonde, og inkluderer alle arbeider i forbindelse med installasjon, trekking, måling og presentasjon av data.

a)

Mengden måles som antall kontrollerte peler. Enhet: stkx)


c) Det skal utføres kontroll av minimum 5 stk prøvepeler. Kontroll utføres som CPTu sondering.

stk 7

D-B6 Erosjonssikring

26D-B6

MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN

Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51.

a)

Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³.Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5):

- Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres

x)


Sum denne side:



Sted D: Bru


og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med.

Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum.

26.6D-B6

Sprengt stein fra sidetak til fylling i linjen

Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen, utført som angitt i prosess 26.1.

a)

Som for prosess 26.1.b-e)

Mengden måles som utført fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³.

x)


a) Gjelder blokk av sprengt stein til plastring.

b) Kornstørrelser: Se Prosess 47.71 m3 500

47D-B6

FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER

Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng.

a)


47.7D-B6

Erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng

47.71D-B6

Steinplastring

Omfatter plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, samt plastring som erosjonsforebyggende tiltak forøvrig. Der masser til plastring tas fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialer medtatt i andre prosesser, f.eks.prosess 26 eller tilsvarende.

a)

Materialer til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen.

b)

Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen.

c)

Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m².x)


a) Gjelder plastring av skråninger på det nye terrenget som vist på tegning. Prosessen omfatter også reetablering av elvebunn.

b) Det skal benyttes blokker av sprengt stein med kornstørrelse større enn 600 mm. Plastringen mettes med FK 20-120For tilbakeføring av bekkebunn skal det benyttes steinstørrelser det som er ellers i bekken. m2 600


Sum denne side:



Sted D: Bru


52D-B6



a)


52.2D-B6



a)


b)


c)


52.22D-B6



a) Gjelder duk mellom eks masser/ tilbakefylte masser og steinplastring i skråninger under bru. m2 400

D-C1 Landkar

52D-C1



a)


52.3D-C1

Frostsikringslag

Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring.a)

Varmeisoleringsmaterialer er mekanisk relativt svake og krever forsiktig behandling for at de ikke skal skades under utleggingen og senere under påføringen av overbygningsmaterialene.

c)

Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm.

d)


52.34D-C1

Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS)

Omfatter levering og frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS), og tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag.

a)

Det skal benyttes plater som har korttids trykkfasthet minst 500 kN/m², og minst 700 kN/m² ved bruk av sementstabilisert grus (Cg) over platene. Platene skal ikke inneholde skadelige KFK-forbindelser og bromerte flammehemmere.

b)

Det skal om mulig benyttes plater i full isolasjonstykkelse. Dersom isolasjonslaget må bygges i flere lag, skal platene i det andre laget dekke fugene i det første laget. Platene skal legges med sprekker mindre enn 5 mm, maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene må en unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr.

c)


Sum denne side:



Sted D: Bru


Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess 51.33 eller 51.43.

d)

Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³.x) m3 14,5

84D-C1

BETONG




a-c)







Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til

d)


Sum denne side:



Sted D: Bru


sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen.







e)


Sum denne side:



Sted D: Bru


84.2D-C1

Forskaling

Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene.

Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende:

- Delprosessene under 84.21-84.25 samt 84.28 omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene 84.253, 84.255, 84.2612, 84.273, 84.274, 84.275 og 84.276.- Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under 84.26 og 84.27 inngår i de nevnte delprosessene 84.26 og 84.27.- Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under 84.26 eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene 84.21-84.25 samt 84.28 og deres underliggende delprosesser.

Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene.

Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess 84.16.

Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene.

Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25.

a)

Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér.

Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen.

b)

Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter.

Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning.

Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen.

Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten.

Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer.

c)

RengjøringFør støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene.


Sum denne side:



Sted D: Bru


Avstiving av forskalingInnbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne.

Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner.

For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting.

Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong.

Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong.

Riving av forskalingEntreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen.

For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess 84.545.

All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt.

Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m²

x)

84.21D-C1

Plan forskaling over vann

Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m.


a)

84.211D-C1

Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater)

Type forskalingshud velges fritt.b)


a) Gjelder begge sider av frontvegger, vingemurer og alle sider på pilastere. m2 370

84.213D-C1

Plan forskaling med bord (synlige flater)

Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde.

Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFB-

b)


Sum denne side:



Sted D: Bru


forskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren.

Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten.

c)


a) Gjelder kantdragere m2 36

84.22D-C1

Ensidig veggforskaling over vann

Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring.

Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner.


a)

84.221D-C1

Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater)

Som prosess 84.211.b)


a) Gjelder overgangsplater og såler på landkar m2 65

84.26D-C1

Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer

Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår.

a)

84.261D-C1

Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser

84.2616D-C1

Tillegg for kontinuerlige konsoller



a) Gjelder konsoll for opplegg av overgangsplater m 18

84.2617D-C1

Tillegg for slisser

Med slisser menes langstrakte fordypninger i en betongoverflate.a)



a) Gjelder drensrenner OK oppleggshyller m 18


Sum denne side:



Sted D: Bru


84.264D-C1

Tillegg for dryppneser

Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen.a)



a) Gjelder langs utside av kantdragere på landkar. m 24

84.27D-C1

Utførelsesdetaljer

Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger.a)

84.275D-C1

Utsparinger

Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers.

a)

Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk.x)

84.2751D-C1

Utsparinger


a) Gjelder hull Ø110, l = 430 mm i bunn av frontvegg stk 6

84.2752D-C1

Utsparinger


a) Gjelder hull Ø110, l = 430 mm i bunn av frontvegg for trekking av strømkabel til lysmaster. stk 4

84.2753D-C1

Utsparinger


a) Gjelder korrugerte rør Ø100, l = 450 mm i topp av pilastere for landing av fagverk på landkar. stk 16

84.3D-C1

Armering

Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess 83.7. Dybler av glatt stål inngår i prosess 84.852. Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess 88.3245. Innstøpningsgods inngår i prosess 84.86.

Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene 84.31- 84.35.Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende.

a)

Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende.

Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS 3576-3. Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS 3576-3, skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler.

Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS 3473.

b-c)


Sum denne side:



Sted D: Bru


Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0° C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes.

Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar.

Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS 3465.

Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering:

- Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm- Bøyemål, l = 1001-2000 mm : ± 10 mm- Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm- Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm

Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik.

Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne.

Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm.

Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning.

Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c.

d)

Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn

x)

84.31D-C1

Armering kamstål B 500 NC

Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS 3576-3, og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess 84.351.

a)

Som prosess 84.3. Nominelle vekter etter NS 3576-3. Enhet: tonnx) tonn 25

84.32D-C1

Slakkarmering, spesialkvaliteter

84.323D-C1

Armering av rustfritt kamstål

Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess 84.351.

a)

Det vises til den spesielle beskrivelsenb-x)

84.3234D-C1

Rustfri armering Ø16


a) Gjelder skjøtearmering mellom overgangsplater og


Sum denne side:



Sted D: Bru


frontvegg.Prosessen inkl gjenget ende som passer med enhet beskrevet i prosess 84.34 under dette element. tonn 0,07

84.34D-C1

Spesielle skjøteenheter for slakkarmering

Omfatter levering og montering av skjøteenheter for slakkarmering.a)

Det vises til den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk.b-x)


a) Gjelder T-hodestenger med skjøtehylser av typen HRC 410/420 Syrefast eller tilsvarende. stk 60

84.4D-C1

Betongstøp

Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold.

Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5:

- Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess 84.- Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.)- Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene.

Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess 84.81.

a)

Betongen skal være i samsvar med NS-EN 206-1 og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet.

Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206-1. Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke.

b)

DelmaterialerSement

Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN 206-1. Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende


Sum denne side:



Sted D: Bru


temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert.

Tilsetningsstoffer

Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle.

Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ.

Tilslag

Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong.

Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet.

I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206-1 og NS-EN 12620 skal tilslaget være i samsvar med:- Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35- Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5- Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10- Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35- Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles- Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 %- Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 %- Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig- Kloridinnhold: maks 0,01 %- Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2- Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter- Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres.

Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet.

Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm.

Blandevann

Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong.

Betongsammensetning


Sum denne side:



Sted D: Bru


GenereltMaterialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer".

Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3 - 5 % av sementmengden.

Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong.

Densitet

Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN 206-1 kan tillates benyttet i alle tilfeller.

Kloridinnhold

Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype.

BetongegenskaperStøpelighet

Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen.

Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff.

Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder.


Sum denne side:



Sted D: Bru


På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater.

Frostbestandighet

Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke.

Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er:

5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45,3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45.

BetongframstillingBlandeanlegg

Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke.

Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder.

For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir.

Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme.

Forhåndsdokumentasjon

Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206-1 være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte.

I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte.

Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende


Sum denne side:



Sted D: Bru


transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren.

Reseptendringer

Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer.

Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede.

c)

Tilrigging og støpeplanerBåde betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres.

UtstøpingFør støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.).

Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong.

Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping.

Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning.

Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal


Sum denne side:



Sted D: Bru


være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå.

StøpeskjøterHerdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr.

Beskyttelse av utstøpt betongNystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv.

Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd.

Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader.

Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen.

EtterarbeiderEventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig.

På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen.

Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige:- gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde- riss inn til og på langs av armeringsjern- riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten

Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder.

e)

Vurdering av kontrollresultaterHvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen.

SamsvarskontrollVed start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon".

Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er


Sum denne side:



Sted D: Bru


dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen.

For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver.

IdentitetsprøvingFor spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver.

På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette.

Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp.

I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold.

Masseforhold, reseptsamsvarOm ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³.

For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet.

Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres.

Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³

x)

84.41D-C1

Betongstøp over vann, normalvektsbetong

Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og

a)


Sum denne side:



Sted D: Bru


etterarbeider.

Etterarbeider utover dette inngår i prosess 84.54 og 84.55.

Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a.

Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen.

b)

84.411D-C1

Betongavretting på løsmasser

Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206-1.b)

Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles.

c)

Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m²

x)


a) Gjelder under landkarsåler og overgangsplater m2 185

84.413D-C1

Betong SV-40

84.4131D-C1

Betong B35 SV-40


a) Gjelder all betong til støping av landkar, overgangsplater, kantdragere og bakstøp. m3 216

84.5D-C1

Behandling av fersk og herdnende betong

Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen.

Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.).

De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat.

a)


84.51D-C1

Avretting og pussing av betongoverflate

Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess 84.4.

Avretting av brudekker inngår i prosess 84.52.

a)

Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen.

c)

Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84.

For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende

e)


Sum denne side:



Sted D: Bru


utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84.


a) Gjelder OK kantdragere, OK oppleggshylle og OK bakstøp m2 22

84.54D-C1

Herdetiltak

Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4

a)

Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik.

c)

84.541D-C1

Herdning med herdemembran

Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate.

Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren.

a)

Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind.

b)

Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4 - 0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten.

Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser.

c)

m2 250

84.542D-C1

Herdning ved tildekking med plastfolie e.l.

Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning.

a)

Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger.

b)

På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen.

Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien.

c)

m2 250

84.8D-C1

Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter

Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider.

a)

Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger.

b-c)

84.83D-C1

Overflatebehandling av betong

Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess 84.6. Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen.

a)


Sum denne side:



Sted D: Bru


Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger.

b-c)

Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m²x)

84.833D-C1

Antigrafitti behandling

Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater.

a)


a) Gjelder alle synlige flater på landkar etter at tilbakefyllingen er utført. m2 90

84.86D-C1

Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc.

Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f.eks. 87.2 Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess 88.3245.

a)

Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen.

For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være:- isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller- kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen.

Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål.

b)

Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset.

c)

Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F.1d og e, toleranseklasse 1.

d)

Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk.x)

84.861D-C1

Innstøpningsgods

Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods.a)

84.8611D-C1

Innstøpningsgods


0a) Gjelder komplett innstøpningsgods for sidestyring av dekket.

b) Stålsort: S355NOverflatebehandling: Varmforsinking, beleggtykkelse iht. klasse B

x) Mengde måles som antall prosjekterte grupperVekt ca. 24 kg/stkEnhet: stk. stk 2

84.8612D-C1

Innstøpningsgods



Sum denne side:



Sted D: Bru


a) Prosessen gjelder komplett levering og montering av T-profil(1/2 HE200A) med påsveiste forankringsklør i bakstøp ved dekkeende. Vekt pr T-profil: Ca 205 kg

b) Stålsort: S355NOverflatebehandling: Varmforsinking, beleggtykkelse iht. klasse C

x) Enhet: stk stk 2

84.862D-C1

Innstøpte gjengehylser


a) Gjelder gjengehylser med forankringsbolter for innfesting av rekkverk på kantdrager i akse 1 og 5, dvs. de deler av rekkverket som skal støpes inn. Vekt pr hylsegruppe bestående av 4 stk hylser/ T-hodestenger ca: 11,5kg/stk

x) Enhet: stk.stk 12

87D-C1

BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER

87.8D-C1

Annet utstyr

Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr.a)

For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier.

Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer.

For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser.

Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr. 1.4435, 1.4436 eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet.

Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess 85.342 eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende.

Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess 84.86.

Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess 84.871. Mørtel for understøp: Som prosess 84.872.

Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess 88.32. Understøp utføres iht. prosess 84.872.

Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse.

Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen,

b-e)


Sum denne side:



Sted D: Bru


korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess 85.342. Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess 85.3.

All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen.

På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere.

På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades.

Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen.

Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RSx)

87.82D-C1

Fastpunkter

Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Omfatter nøyaktig innmåling av fastpunkt umiddelbart etter etablering og rapportering.

a)

Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål i syrefast kvalitet.

b)

Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua.

Alle monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering.

c)

Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk.x)

87.822D-C1

Bolter for nivellering

Omfatter bolter for nivellering.a)



a) Gjelder nivileringsbolter OK kantdragere. Prosessen omfatter også innmåling av alle boltene når brua er ferdig. stk 4

D-D1 Plate

84D-D1

BETONG




a-c)

Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser

d)


Sum denne side:



Sted D: Bru


forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått.






Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen.



Sum denne side:



Sted D: Bru







e)

84.8D-D1



a)


b-c)

84.85D-D1

Fuger i betong

Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess 84.254.

For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess 87.4.

a)

Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: mx)

84.853D-D1

Fugeinnlegg

Omfatter levering og montering av materiale som fyller fugebredden og hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler, eksempelvis asfaltimpregnert trefiberplate, asfaltpapp etc.

a)

Det vises til den spesielle beskrivelsen.b-c)

Mengden måles som areal av fugeinnlegg. Enhet: m²x)



Sum denne side:



Sted D: Bru


a) Gjelder 5mm skumneopren mellom dekkeende og bakstøp. m2 7,6

85D-D1

STÅL

Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål.

Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87.

a)

Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen.

b)

All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen.

Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen.

Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt.

c)

Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser.d)

Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/arbeidsprosess:

Kontrollklasse 1: Liten kontrollKontrollklasse 2: Middels kontrollKontrollklasse 3: Omfattende kontroll

e)


Sum denne side:



Sted D: Bru


Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen.

1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen.

2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen.

3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme


Sum denne side:



Sted D: Bru


kontrollklasse som konstruksjonsdelen

4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l.

5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger.

6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l.

Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen.

Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører.

Byggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig.

Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres.

Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn

x)

85.1D-D1

Levering av stålmaterialer

Omfatter levering og kontroll av stålmaterialer. Alle kostnader fram til bearbeiding i verkstedet inngår i prosessen. Hvis materialene skal leveres med avtagning, omfatter prosessen også utførelsen av denne.

a)

Materialer leveres iht. generelle tekniske leveringsbetingelser i NS-EN 10021.

Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal materialer av type Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II (jfr prosess 85.11) leveres med inspeksjonssertifikat type 3.2 iht. NS-EN 10204 og øvrige materialer med inspeksjonssertifikat type 3.1 i iht. NS-EN 10204.

b)

Entreprenøren skal påse/kontrollere at materialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen.

Alle forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen.

Materialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal fremgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar.

c)

Inspeksjonssertifikat 3.2 forutsetter at materialene bestilles fra produsent.

Materialer levert med inspeksjonssertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas.

Spesiell prøving av materialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving iht. NS-EN 10204 fra produsenten, f.eks. materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende

e)


Sum denne side:



Sted D: Bru


dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker osv. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren.

Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN 10025-1, Kapitlene 9 og 10 samt Tillegg A.

Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving, slagseighetsprøving og ultralydkontroll. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille alle forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen.

Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveiser, og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn

x)

85.11D-D1

Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising

Omfatter levering og ev. prøvning av valset stål og tilsettmaterialer for sveising.

a)

Valset stålb-e)

Stålsorter:

Den prosjekterende skal bestemme stålsort i samsvar med bestemmelsene nedenfor. Stålsort angis iht. betegnelsene i NS-EN 10027-1 og skal angis i den spesielle beskrivelsen.

Materialer skal grupperes som Konstruktivt stål og Ikke-konstruktivt stål.

Konstruktivt stål er alt stål som inngår i bærekonstruksjonen eller som er forbundet til denne med sveising. Konstruktivt stål omfatter også andre konstruksjoner av stor sikkerhetsmessig betydning slik som vegrekkverk, trapper etc.

Konstruktivt stål inndeles videre, avhengig av spenningsforhold og belastningstype, i Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II i henhold til tabell 85.11-1.

Ikke-konstruktivt stål omfatter stål for bruk i forbindelser uten konstruktiv betydning.

Konstruktivt stål:

Som valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal benyttes normaliserte/ normaliserende valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN 10025-3 (N/NL-kvalitet) eller termomekanisk valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN 10025-4 (M/ML-kvalitet) dersom ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse.

For sekundære konstruksjoner kan benyttes ulegert konstruksjonsstål iht NS-EN 10025-2.

Som hulprofiler i Konstruktivt stål skal benyttes varmformet stål iht. NS-EN 10210-1 i stålsorter som angitt i tabell 85.11-6. For hulprofiler som skal sveises, skal det benyttes finkornstål (NH-kvalitet). For lufttemperaturer lavere enn - 30 grader skal det benyttes NLH-kvalitet.


Sum denne side:



Sted D: Bru


For konstruktivt stål som skal sveises skal det benyttes minimum nominell fasthet S355. For stål som ikke skal sveises, og for stål som ikke inngår i bærende konstruksjoner (trapper etc) kan det benyttes lavere fasthet. For profiler og stangstål kan det også benyttes lavere fasthet. Maksimum tillatt nominell fasthet er S460. Eventuell bruk av høyere fastheter skal forelegges byggherren.

For å unngå sprøbrudd, skal den prosjekterende bestemme maksimale tykkelser for de ulike stålsorter. Dette kan gjøres ved bruk av NA (Nasjonalt Appendix ) til NS-EN 1993-1-10. Konstruktivt stål for bruer skal plasseres i konsekvensklasse CC3. Konsekvensklasse CC2 kan benyttes for konstruktivt stål som er uten betydning for bruas sikkerhet eller bæreevne.

Tabell 85.11-2 angir tillatte stålsorter med tilhørende maksimale tykkelser for bruk i bruer, avhengig av minimum lufttemperatur ihht NS-3491-5. Tabellen gjelder for konsekvensklasse CC3. Som grunnlag for tabellen er det videre forutsatt at temperaturfall pga utstråling er inkludert (Delta Tr = 0) og at sikkerhetsmarginen Delta TR = 0. Dette gir at minimum lufttemperatur Tmd er lik referansetemperatur TED. Videre er det i tabellen satt som krav at testtemperatur maksimalt er 20 grader høyere enn referansetemperaturen.

Begrensningene i tykkelse gjelder for stål som kan få sprøbrudd, dvs utmattingspåkjente konstruksjoner, strekkpåkjente konstruksjoner og sveiste konstruksjoner. Disse verdiene kan også konservativt benyttes for konsekvensklasse CC2 og CC1.


Sum denne side:



Sted D: Bru


Ikke konstruktivt stål:

Som valsete plater og profiler i Ikke-konstruktivt stål kan benyttes ulegerte konstruksjonsstål iht. NS-EN 10025-2.

Generelle leveringskrav for stålEtterfølgende tabeller viser obligatoriske tilleggskrav som gjelder for de ulike stålsorter, avhengig av om det er Konstruktivt stål I, Konstruktivt stål II eller Ikke-Konstruktivt stål.

Tabellene angir minimumskrav. For materialer som skal sveises må entreprenøren påse at det stilles krav til kjemisk sammensetting, karbonekvivalent, hardhet, skårslagseighet etc. slik at krav til ferdig sveist konstruksjon oppfylles, jfr. 85.24. Entreprenøren skal, før leveransen finner sted, forsikre seg om at materialet kan sveises uten problemer ved å benytte vanlige sveiseprosesser, f.eks. ved å forlange sveisbarhetsdokumentasjon fra stålprodusenten. Entreprenøren må selv spesifisere nødvendige tilleggsvalgmuligheter ved bestillingen.


Sum denne side:



Sted D: Bru


Ved bestilling av valset stål fra verk må de ønskede lengdetoleranser angis. Valsede materialer skal tilfredsstille gjeldende toleransekrav iht. Norsk Standard for levering av stålmaterialer. Materialer, som er blitt sterkt deformerte, skal kasseres, mens materialer som er jevnt deformert opptil 3 % kan tillates rettet og anvendt. Prosedyren som følges ved rettingen skal forelegges byggherren før arbeidet utføres. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen.

Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. I åpne kasser skal også sveisen påføres et strøk primer etter sveisekontroll.

Konstruktivt stål

Som Konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges kontrollsertifikat type 3.2 iht. NS-EN 10204 som dokumentasjon.

Generelle tekniske leveringsbetingelser for valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal være iht. NS-EN 10025-1 og for hulprofiler iht. NS-EN 10210-1.

For Konstruktivt stål I gjelder krav til forbedrete egenskaper iht Tabell 85-11-3. Den prosjekterende skal bestemme krav til ZED iht NS-EN 1993-1-10. Dette skal framgå av den spesielle beskrivelsen, ved f.eks. å føye -Z til stålsortbetegnelsen ( S355N-Z).


Sum denne side:



Sted D: Bru


For Konstruktivt stål II ihht Produktstandard NS-EN 10025-3 og NS-EN 10025-4 (finkornstål), gjelder følgende obligatoriske valg:

For Konstruktivt stål II iht Produktstandard NS-EN 10025-2 (ulegert konstruksjonsstål) gjelder følgende tilleggskrav:


Sum denne side:



Sted D: Bru


For varmformede hulprofiler kan følgende stålsorter benyttes med angitt obligatoriske valg.

Ikke- konstruktivt stål:Som Ikke-konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges Kontrollsertifikat type 3.1 iht. NS-EN 10204 som dokumentasjon.

Generelle tekniske leveringsbetingelser for Ikke-konstruktivt stål skal være iht. NS-EN 10025-1 og for hulprofiler iht. NS-EN 10210-1 eller NS-EN 10219-1.

For kaldformede hulprofiler gjelder:

OverflatebeskaffenhetPlater og bredflatstål i henhold til NS-EN 10163-1 og NS-EN 10163-2- Konstruktivt stål: klasse B og underklasse 3 (class B and subclass 3)- Ikke-konstruktivt stål: klasse A og underklasse 2 (class A and subclass 2)

Profiler i henhold til NS-EN 10163-1 og NS-EN 10163-2- Konstruktivt stål: klasse D og underklasse 3 (class D and subclass 3)- Ikke-konstruktivt stål: klasse C og underklasse 2 (class C and subclass 2)

Stangstål i henhold til NS-EN 10221- Konstruktivt stål: klasse D eller C. 1)- Ikke-konstruktivt stål: klasse B

Klassen skal angis i den spesielle beskrivelsen. Stangstål brukt som konstruktivt stål antas å være strekk- og utmattingspåkjent. Klasse D vil gi en største dybde for en radiell feil på 0,25 mm. Største diameter dette kravet er gyldig for er 80 mm. For diametre opp til 120 mm kan klasse C benyttes, men her vil største dybde for en radiell feil være 1,0 mm. Klassen må spesifiseres på grunnlag av forutsatt utmattingslevetid.

Tilsettmaterialer for sveising


Sum denne side:



Sted D: Bru


Grunnmaterialet og tilsettmaterialet skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Alt tilsettmateriale skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 iht. NS-EN 10204 med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. Flux til sveisemetode 121 (SAW) kan leveres med prøverapport iht. pkt. 3.2 i NS-EN 10204.

Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal det i alle bærende sveiseforbindelser brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav:

- Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlH2/100g. (Ved bruk av stål med Cev høyere enn 0,43 og/eller flytegrense høyere enn 520 MPa, samt for sveiser med spesielt høy innspenning skal dette kravet skjerpes til 5 mlH2/100g)

- Sveiseavsettets flytegrense skal være 100 til 150 MPa høyere enn grunnmaterialets minimum spesifiserte flytegrense for sveising av Konstruktivt stål I. For sveising av Konstruktivt stål II og Ikke Konstruktivt stål, skal sveiseavsettets flytegrense være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense.

Ved sveising med dekkede elektroder tilfredsstilles vanligvis disse kravene ved bruk av basiske elektroder i klasse 3YH i henhold til Det Norske Veritas regler. Ved pulverbuesveising og dekkgassveising tilfredsstilles likeledes dette vanligvis ved bruk av elektroder i klasse IIIY.

Pulver, tilsettmateriale og keramisk motlegg skal oppbevares iht. leverandørens bestemmelser.

Som prosess 85.1 Enhet: tonnx)


a) Gjelder komplett brakett for sidestyring av dekket i akse 1 og 5. Prosessen omfatter også bearbeiding og sammenføying iht tegninger og prosess 85.2 og overflatebehandling iht prosess 85.3. Transport og montasje av disse brakettene tas med i prosess 85.4 under element D2 Bjelker

b) Det skal benyttes stålsort S355 N

c) Ferdig bearbeidet brakett skal varmforsinkes iht. prosess 85.342 til klasse B. Flaten på braketten som ligger opp mot dekket påføres epoxy. tonn 0,18

86D-D1

TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC.

86.1D-D1

Tre

Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, bearbeiding, transport, lagring og montasje av konstruksjoner i tre.

Omfatter alle nødvendige produksjonstegninger utover det som blir levert av byggherren i anbudsgrunnlaget.

Omfatter leveranse og montasje av forbindelsesmidler, beslag, bolter, treskruer, muttere, underlagsskiver, slisseplater, dybler, etc., samt spennstenger med tilbehør.

Omfatter ikke konstruksjonsdeler i stål som inngår i trekonstruksjonen. Det henvises til prosess 85 og til den spesielle beskrivelsen.

Fugekonstruksjoner, lagre, rekkverk (også rekkverk med treskinne) og annet utstyr inngår i prosess 87. Lagersvill av tre inngår i prosess 86.1.

a)

Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med Norsk Standard, b-c)


Sum denne side:



Sted D: Bru


samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosesser eller i den spesielle beskrivelsen.


86.11D-D1

Levering av materialer til trekonstruksjoner

Omfatter levering av materialer til trekonstruksjoner i henhold til den spesielle beskrivelsen.

a)

Entreprenøren skal kontrollere at materialene leveres med riktige dimensjoner og kvaliteter til rett tid. Materialene skal merkes, håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at merkingen er lett synlig.

c)

86.111D-D1

Levering av konstruksjonstrevirke

Omfatter levering av konstruksjonstrevirke i henhold til den spesielle beskrivelsen.

a)

Konstruksjonstrevirke skal ha dokumentert fasthetsklasse i henhold til NS-EN 338. Det kreves minimum fasthetsklasse C18 for alt konstruksjonstrevirke.

Fingerskjøtt konstruksjonstrevirke skal være produsert iht. NS-EN 385. Produktet skal være CE-merket. Alternativt, i påvente av at et system med CE-merking er trådt i funksjon, skal produksjonen være underlagt Norsk limtrekontroll eller tilsvarende anerkjent kontrollorgan og være merket iht. kontrollorganets regler.

Hvis ikke fingerskjøtt virke kan brukes skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen.

Impregnerte materialer skal tilfredsstille kravene i prosess 86.131.

b)

Toleransekrav for konstruksjonstrevirke er gitt i NS-EN 336. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen.

d)

Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³x)


a) Gjelder oppleggssvill 123x48. Prosessen omfatter også fingerskjøting slik at den leveres i full lengde.

b) Kvalitet C30 m3 0,11

86.112D-D1

Levering av limtre

Omfatter levering av limtre, herunder lameller av limtre til tverrspente dekker.

a)

Limtre skal være produsert iht. NS-EN 386 og ha fasthets- og stivhetsegenskaper dokumenterte enten ved beregninger etter NS-EN 1194 eller ved testing etter NS-EN 408. Produktet skal være CE-merket. Alternativt, i påvente av at et system med CE-merking er trådt i funksjon, skal produksjonen være underlagt Norsk limtrekontroll eller tilsvarende anerkjent kontrollorgan og være merket iht. kontrollorganets regler.

Lamellene skal limes med vannfast, værbestandig lim. For blokkliming av limtre, dvs. to eller flere limtreelementer sammenlimt, skal det brukes vannfast, fugefyllende lim.

For impregnert limtre skal det benyttes lameller av nordisk furu og det skal tilstrebes å ha liten eller ingen andel av kjerneved på yttersidene.

b)

Dimensjonstoleranser for limtre er gitt i NS-EN 390. Maksimalt formavvik er L/500. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen.

d)



Sum denne side:



Sted D: Bru


86.1121D-D1

Levering av limtre


a) Gjelder de to ytterste lamellene 119x400 på hver side av dekket. Prosessen omfatter også oppliming av lameller med dobbelt høyde + ekstra monn for skjæring av lamellene etter at de er kreosotimpregnert.

b) Limtrekvalitet : GL32h

c) Lamellene må limes opp med en høyde som tilsvarer 2 x h + bredden på det som skal benyttes for å splitte lamellene etter impregnering. m3 5,1

86.1122D-D1

Levering av limtre


a) Gjelder alle innerlameller til dekke 119x400. Prosessen omfatter også oppliming av lameller med dobbelt høyde + ekstra monn for skjæring av lamellene etter at de er kreosotimpregnert.

b) Limtrekvalitet : GL32c

c) Lamellene må limes opp med en høyde som tilsvarer 2 x h + bredden på det som skal benyttes for å splitte lamellene etter impregnering m3 96,1

86.1123D-D1

Levering av limtre


a) Gjelder kantsvill

b) Limtrekvalitet: GL32c

c) Kantsvillene forutsettes produsert i full lengde. m3 4

86.113D-D1

Levering av forbindelsesmidler og stag

Omfatter levering av skruer, bolter, gjengestenger, stag, dybler, slisseplater og beslag til bruk i trekonstruksjoner. For større leddkonstruksjoner o.l. av stål henvises det til prosess 85 selv om disse er forsynt med slisseplater.

a)

Forbindelsesmidler i stål skal ha fasthetsegenskaper og øvrige materialegenskaper iht. prosess 85, 85.1, 85.13 og eventuelt andre relevante underprosesser. Treskruer skal være minimum stålsort 4.6. Gjengestenger skal være minimum stålsort 8.8. Stavdybler skal være i syrefast stål NS-EN 10088 1.4404, 1.4418, 1.4435, 1.4436 eller tilsvarende. Underlagsskiver skal være som beskrevet i NS 3470-1.

Slisseplater skal ha avrundede hjørner og være uten skarpe kanter.

Overflatebehandlingen skal være varmforsinkning iht. prosess 85.342 med beleggtykkelse tilsvarende klasse B. Skruer og muttere skal være varmforsinket iht. NS-EN ISO 10684. Slisseplater varmforsinkes og pulverlakkeres iht. prosess 85.342 og 85.36. Forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen.

b-c)

For stavdybler gjelder dimensjonstoleranse ISO h9. Hull for stavdybler i d)


Sum denne side:



Sted D: Bru


slisseplatene skal ikke ha en diameter som er større enn stavdybeldiameteren +1,0 mm.

Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Enhet: tonn

x)

86.1131D-D1



a) Gjelder komplett innfestingsgods for innfesting av rekkverk til tredekke. Prosessen omfatter også bearbeiding iht tegninger og prosess 85.2 og overflatebehandling iht prosess 85.3. Transport og montasje av disse brakettene tas med i prosess 85.4 under element D2 Bjelker

b) Følgende materialkvaliteter skal benyttes:Stålplate 30x130x570 (i dekket): WELDOX 700E / S690QLGjengestag M30: Syrefaste A4-80Plater mot dekkekant: S355 J2+NOverstore underlagsskiver Ø100, t=10 mm: S355 J2+NMuttere og underlagsskiver M30: Varmforsinket 8.8

x) Følgende antall av hver komponent utgjør en komplett gruppe:Stålplate 30x130x570: 1 stkGjengestag M30 l=1925 mm: 2 stkGjengestag M30 l=230 mm: 2 stkPlate mot dekkekant 30x330x330: 1 stkMuttere M30 med underlagsskiver: 12 stkOverstore underlagsskiver Ø100: 8 stkFranske treskruer 16x180: 2 stk

Enhet angis som antall komplette grupper: Stk stk 26

86.1132D-D1



a) Gjelder treskruer av typen SFS WT-R 13x600 eller tilsvarende for festing av kantsvill. Prosessen inkl også forboring for skruene i dekket. (Forbora hull i kantsvill forutsettes å være utført i fabrikk)

c) Skruene settes med 45 graders vinkel som vist på tegning. Senteravsand:

- Generelt: 300 mm- De tre siste mot frie ender: 150 mm

x) Enhet angis som antall komplette grupper: Stk stk 186

86.1133D-D1



a) Gjelder treskruer av typen SFS WT-T 8,2 x 300 eller tilsvarende som montasjeskruer for kantsvill.


Sum denne side:



Sted D: Bru


c) Senteravstand: 500mm

x) Enhet angis som antall skruer: Stk stk 106

86.1134D-D1



a) Gjelder franske treskruer 20x180 for innfesting av sidestyringsbrakett til dekket.

x) Enhet angis som antall skruer: Stk stk 48

86.1135D-D1



a) Gjelder vinkelstål 60x40x5, l=150 mm. Prosessen inkl også 4 stk franske treskruer 10x100 per stålvinkel.

b) Stålsort: S235

x) Vekt pr stålvinkel: 0,56 kgEnhet angis som antall komplette grupper: Stk stk 4

86.12D-D1

Bearbeiding av konstruksjoner og konstruksjonsdeler i tre

Omfatter bearbeiding av tre utført i fabrikk som spesifisert i den spesielle beskrivelsen.

a)

Bearbeidingen skal foretas av personer med nødvendige kvalifikasjoner og erfaring. Det vises for øvrig til de enkelte prosesser og til den spesielle beskrivelsen. For konstruksjonsdeler som skal kreosotimpregneres skal all bearbeidingen gjøres før impregnering.

Kapping av trevirke for tverrspente dekker utføres etter nøyaktig plan slik at best mulig fordeling av skjøter over brudekket oppnås. Plan for dekkelegging skal forelegges byggherre/konsulent før produksjon.

c)

Slisser for slisseplater skal ha en bredde som normalt ikke er mer enn 2 mm større enn platetykkelsen. Hull for stavdybler i trevirke skal ikke ha større diameter enn stavdybelens diameter (jfr. prosess 86.113).

d)


86.122D-D1

Bearbeiding av limtre

Omfatter bearbeiding av limtre.a)


a) Gjelder planker til dekket og kantsviller. Prosessen inkl også håndtering og deponering av flis fra splittingen av lamellene også evt depotavgifter.

c) Følgende bearbeiding skal utføres:Dekkeplank:

- Hull Ø45 cc 667 for spennstag (alle dekkeplankene)- Hull Ø36 for gjengestag for innfesting av rekkverk (De

14 ytterste dekkeplankene på hver side)- Slissespor 600x145x45 for forankringsplate for rekkverk med to drenshull Ø25 i bunn (to dekkeplanker)- Kvadratiske hull 170x170 for slukrør 3 stk ( 2 dekkeplanker)


Sum denne side:



Sted D: Bru


- Nedfreset spor for halv HE200A ved opplegg i begge ender av dekket.- Splitting av alle dekkelameller etter at de er krosotimpregnert.

Kantsvill:- Hull Ø8 for festeskruer- Geometri (Avfasede hjørner) iht tegning.

m3 105

86.13D-D1

Beskyttelse av trekonstruksjoner

Omfatter kjemisk og konstruktiv beskyttelse, samt overflatebehandling av trekonstruksjoner.

a)

Arbeidet skal utføres slik at konstruksjonen er beskyttet mot utvikling av råte, angrep av insekter og mikroorganismer. Arbeidet skal utføres av personer med nødvendige kvalifikasjoner og erfaring.

c)

86.131D-D1

Trykkimpregnering av trevirke

Omfatter trykkimpregnering av trevirke av nordisk furu.a)

Det skal impregneres iht. nordisk impregneringsklasse, definert av Nordisk Trebeskyttelsesråd i NTR-dokument nr. 1, som angitt i underliggende prosesser eller som angitt i den spesielle beskrivelse og kontrollert etter NTR-dokument nr. 3.

c)

Mengden angis som prosjektert volum som skal impregneres. Enhet: m³x)

86.1312D-D1

Trykkimpregnering av limtre med kreosot

Omfatter kreosotimpregnering av limtre, herunder også lameller av limtre til tverrspente dekker.

a)

Inntrengning av impregneringsmiddel:

Det skal være tilnærmet full inntrengning i all yteved. Ved blokkliming skal det være tilnærmet full inntrengning i den delen av yteveden som ligger åpent mot ytterflatene og ikke er innesperret av kjerneved og/eller limfuger.

Opptak av impregneringsmiddel:

For limtrelameller for tverrspente dekker og andre beskyttede deler: 80 - 90 kg/m³ i behandlet yteved.For kantbjelker av limtre og limtre med ubeskyttede sideflater minimum: 100-110 kg/m³ behandlet yteved.

Ved blokkliming gjelder opptaket kun yteved som ligger mot ytterflaten.

Trykkimpregnering utføres etter at all bearbeiding er utført. Innslissede stålplater og andre stålbeslag skal ikke monteres før trykkimpregneringen.

Ved levering skal kreosotimpregnerte materialer være dryppfrie og ha en overveiende tørr overflate. Eventuelt kreosotsøl på konstruksjoner eller andre deler av anlegget skal være fjernet ved overtakelse av byggherren.

c)

Kontroll av opptak utføres iht. NTR Dokument nr. 3.e)


a) Gjelder plank til dekket, oppleggssvill og kantsvill

c) Trykkimpregneringsklasser:- Oppleggssvill: A- Kantsvill: A- Brudekke: AB m3 105


Sum denne side:



Sted D: Bru


86.134D-D1

Konstruktiv beskyttelse

Omfatter konstruktive beskyttelsestiltak for å sikre nødvendig levetid for trekonstruksjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen.

a)

86.1341D-D1

Blikkbeslag

Omfatter tekking med tynne kobber-, sink- eller rustfrie stålplater for beskyttelse mot regn og solpåvirkning.

a)

Beslagene skal utføres av blikk med min. tykkelse 0,7 mm eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Plater av plastbelagt stålblikk eller lignende aksepteres ikke.

b)

Kobberbeslag behøver ikke luftes. Skjøting av de enkelte beslagdeler utføres som båndtekking med skjulte fester. Beslagene skal stikke utenfor den enkelte trekomponent og avsluttes med dryppnese

Avrenningsvann fra kobberbeslag må ikke ledes ned på deler av sink eller med sinkbelegg. Kobber må heller ikke komme i kontakt med sink der vann kan komme til.

c)

Mengden måles som prosjektert areal som skal beslås. Enhet: m²x)


a) Gjelder sinkbeslag langs dekkekantene og i dekkeendene. Prosessen omfatter også syrefast flattstål 25x4 med festemidler for festing av endebeslag og asfaltpapp mellom dekket og beslaget.

b) Det skal benyttes beslag av titansink med tykkelse t=1 mm.m2 36

86.14D-D1

Transport, lagring og montering av konstruksjoner i tre

Omfatter all nødvendig transport og lagring av alle materialer og konstruksjonselementer, samt montering av konstruksjonen.

a)

Det må påses at materialene og bruelementene ikke utsettes for skader under transport, lagring og montasje. Materialer og konstruksjonselementer som har fått en vesentlig skade eller formendring under transport eller lagring skal ikke benyttes.

Det vises forøvrig til de enkelte prosesser og til den spesielle beskrivelsen.

c)

86.141D-D1

Transport og lagring av trekonstruksjoner

Omfatter transport og lagring av alle materialer og konstruksjonselementer.a)

Entreprenøren må selv sørge for tillatelse fra vegmyndighet dersom slik tillatelse er nødvendig. Hvis annet ikke er avtalt utføres all transport på entreprenørens ansvar og regning. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen.

Under lagring må konstruksjonselementenes formstabilitet ivaretas ved nødvendig bruk av oppleggspunkter. Nødvendig tildekking skal skje slik at materialer og konstruksjonsdeler ikke forringes.

c)

Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³x) m3 105

86.142D-D1

Montering av trekonstruksjoner

Omfatter montering og justering av konstruksjoner i tre. Omfatter også montering av alle nødvendige ståldeler for sammenføyning av trekomponentene, slik som innslissede plater og dybler, etc.

a)

Arbeidet skal utføres av personer med nødvendig kvalifikasjoner og erfaring.

Avhending av kreosot- eller saltimpregnert treavfall skal foregå etter

c)


Sum denne side:



Sted D: Bru


gjeldende regler. Det vises for øvrig til Håndbok 211 Avfallshåndtering, de enkelte prosesser og den spesielle beskrivelsen.

Toleransekrav til den ferdige konstruksjonen er gitt i NS 3420 og i den spesielle beskrivelsen.

d)

Kostnad angis som rund sum. Enhet: RSx) RS

86.144D-D1

Montering av tverrspent dekke

Omfatter sammenstilling av lameller til et tverrspent dekke. Omfatter ikke boring av hull for spennstenger og annen bearbeiding før montasje. Dette medtas under prosess 86.12.

a)

Buttskjøter utføres med en luftspalte på maksimalt 10 mm.

Ved vertikalkurvatur der lamellene ikke er forhåndskrummet, skal oppstikkende kanter på mer enn 10 mm i forhold til området rundt høvles ned.

Kapping og tilpasning av kreosotimpregnerte lameller etter impregnering må unngåes. Spesielt gjelder dette endeved. Hvis dette likevel må gjøres skal de skje etter avtale med byggherren. Snittflater påføres impregneringsvæske.

Hvis værforholdene er slik at man må utsette legging av membranen over lengre tid (f. eks over vinteren), skal dekket beskyttes før eventuell midlertidig kjøring tillates. Dette kan gjøres ved å legge på fiberduk og et lag med grus, med et midlertidig slitelag av tre eller på annen måte etter avtale med byggherren.

c)

Det ferdig oppspente dekket skal ha en jevn form. Følgende toleranser gjelder før legging av membran:

d)

1) Sammensatt byggetoleranse +/- 30 mm

2) Overflateavvik: svanker og bulninger, oppstikkende lameller og for lavtliggende lameller, etc. målelengde 1 m: ±5 mm målelengde 3 m: ±8 mm Maks avvik fra riktig høydeforskjell målt innen 20 m: ±15 mm


86.1441D-D1

Spennarbeider ved tverrspente dekker

Omfatter levering av spennstenger inklusive forankringsplater, muttere og permanent korrosjonsbeskyttelse av alle deler, samt montering og oppspenning. Omfatter også etterkontroll av at tilsiktet spennkraft er oppnådd i alle stenger umiddelbart etter oppspenning og kontroll etter ca. ett år eller til et tidspunkt som angitt i den spesielle beskrivelsen.

Omfatter også kapping av stengene til riktig lengde etter oppspenning og behandling av snittflaten med en sinkrik primer.

Boring av hull for stengene i lamellene medtas under prosess 86.12.

a)

SpennsystemSpennsystemet skal være et anerkjent stangsystem og i samsvar med en Europeisk Teknisk Godkjenning (jfr. NS 3465).

Det skal benyttes spennstål som har minimum f0,2=900 N/mm² og minimum fbrudd/f0,2=1,10. Spennstenger og muttere skal sandblåses til Sa 2,5 og sprøyteforsinkes til en beleggtykkelse på minimum 100 µm iht. prosess 85.341.

Alle deler av en spennenhet skal passe sammen, for eksempel være fra samme spennsystem og være beregnet for den aktuelle spennkraften. Stenger, muttere og tilhørende korrosjonsbeskyttelse skal ikke være skadet eller beheftet med feil.

En beskrivelse av spennsystemet skal sendes byggherren på forespørsel. I tillegg til angivelse av fabrikat, type og leverandør skal beskrivelsen

b)


Sum denne side:



Sted D: Bru


inneholde opplysninger om:

- Stålsort (fbrudd/f0,2)- Spennings-/tøyningsdiagram- Relaksasjon (for 10 000 timer)- Stangens elastisitetsmodul og tverrsnitt (mm²).- Forankringens låsetap (mm)- Tegning og beskrivelse av spennsystemets enkelte komponenter

ForankringsplaterForankringsplatene vil normalt ikke være en del av spennsystemet, men produseres spesielt for formålet. De skal være sirkulære eller ha en avrundet form og en tykkelse på minimum 20 mm hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kantene skal avrundes av hensyn til overflatebehandlingen (jfr. NS 3464). Stålsort skal være NS-EN 10 025-2 - S235J0 eller bedre. Platene skal som et minimum varmforsinkes iht. prosess 85.342 med beleggtykkelse tilsvarende klasse B. Alternativt kan de varmforsinkes og pulverlakkeres iht. prosess 85.342 og 85.36 med farge som angitt i den spesielle beskrivelsen.

Vekt av forankringsplater angis i den spesielle beskrivelsen.

DokumentasjonProduksjonsunderlaget, identifikasjonsdokumenter og godkjenningsdokumenter for alle materialer som benyttes i spennsystemet, skal være tilgjengelig på byggeplassen.

Der materialer leveres til byggeplassen, skal de ledsages av en følgeseddel. Materialer uten tilfredsstillende dokumentasjon skal avvises.

Følgesedler, prøvingsrapporter og eventuelle avvik skal framgå av oppspenningsprotokollen.

Transport og lagringAlt spennstål med tilbehør, forankringsplater og muttere skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. Lagringsstedet på byggeplassen skal legges i minst mulig korrosivt miljø. Spennstenger skal som et minimum lagres på et tørt og plant sted og legges opp på strøved, minst 0,1 m over bakken. Tilbehør skal lagres luftig og tørt slik at det ikke skades eller tilsmusses og rust ikke oppstår i mutternes innvendige gjenger. Overflatevann skal dreneres bort fra lagerplassen. Alle deler skal rengjøres i nødvendig grad før de tas i bruk.

c)

OppspenningOppspenning skal ledes og utføres av fagfolk med nødvendig kunnskap om spennsystemet og erfaring fra slike arbeider. Kompetansen skal dokumenteres overfor byggherren. Entreprenøren skal varsle byggherren før oppspenning igangsettes.

Gyldige kalibreringsdokumenter for oppspenningsutstyret skal forelegges byggherren i god tid før oppspenningen starter.

Det skal på forhånd utarbeides en skriftlig prosedyre for oppspenningen. Denne skal, som et minimum, inneholde en beskrivelse av utstyret som brukes, oppspenningsrekkefølge, hvordan det sikres at alle stenger får tilsiktet kraft og hvordan dette skal verifiseres. Prosedyren skal forelegges byggherren i god tid før oppspenningen starter.

Spennkreftene skal kontrolleres ved avlesning av manometer eller dynamometer. Under oppspenningen føres det protokoll som minimum viser dato for når oppspenningen ble utført og avleste spennkrefter ved kontrollmålingen. Ved bruk av manometer skal protokollen også inneholde jekkens stempelareal og indre friksjon. Etter oppspenning skal byggherren motta kopi av protokollen.

Under oppspenning påvirker spennstengene hverandre gjensidig. Det er derfor nødvendig å spenne opp i flere omganger for å sikre at alle stenger får tilsiktet kraft. For å verifisere at stengene har tilsiktet kraft må kraften i hver enkelt stang kontrolleres. Kontrollen gjøres etter at det området som skal kontrolleres ikke lenger påvirkes av det videre oppspenningsarbeidet.


Sum denne side:



Sted D: Bru


Som et minimum kan man anta en avstand på 2 ganger dekkebredden mellom den stangen som kontrolleres og det området der oppspenningsarbeidet ennå ikke er avsluttet.

Dersom det under oppspenning oppstår uønskede situasjoner, som for eksempel at dekket begynner å få en annen form enn tilsiktet, skal byggeherren varsles umiddelbart.

Spennstengene skal kappes etter at byggherren har godkjent oppspenningen. Gjenstående stuss skal ikke være kortere enn at spennkraftkontroll og eventuell ny oppspenning skal kunne foretas på et senere tidspunkt. Snittflaten påføres sinkmaling med høyt sinkinnhold.

Etterkontroll av spennkraft etter ett årEtter ett år, eller til et tidspunkt som angitt i den spesielle beskrivelsen, skal spennkraften kontrolleres og eventuelt etterspennes. Kontrollen utføres ved å sette på en kalibrert jekk, strekke stangen til foreskrevet kraft og trekke til mutteren. Kontrollen utføres på alle spennstenger. Det skal føres protokoll for kontrollen med avlest kraft og kvittering for hver stang som er kontrollert.

Spennkraften skal ikke ha et større avvik fra tilsiktet spennkraft enn ±2,5 %.

d)

Kontrollprøving av spennstålet anses ikke nødvendig når verkssertifikat foreligger.

e)

Mengden måles som antall spennenheter. Det vil normalt ikke være prosjektert noe bestemt antall oppspenningstrinn. Tilbyder må selv vurdere dette og inkludere gjennomsnittlig antall oppspenninger i enhetsprisen pr. spennenhet. Enhet: stk.

x)


a) Gjelder spennstag til det tverrspente tredekket.

b) Det skal benyttes komplette spennstagsystem av typen Dywidag 26,5 WR eller tilsvarende.Stålsort sirkulære ankerplater Ø280, t=30 mm: S355 J2+NAnkerplatene varmforsinkes og pulverlakkes med farge RAL 9017.

c) Foreskrevet oppspenningskraft er 335 kN stk 40

86.1449D-D1

Sammenstilling av tverrspent dekke


a) Prosessen omfatter arbeider med omfang som angitt i generell beskrivelse i 86.144 a) med unntak av arbeider med omfang beskrevet i generell beskrivelse for 86.1441 a).

c) Dekkeplankene skal legges slik at den skårne flaten vender opp.

m2 240

87D-D1


87.8D-D1

Annet utstyr

Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr.a)

For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier.

Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer.

b-e)


Sum denne side:



Sted D: Bru


Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer.

For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser.

Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr. 1.4435, 1.4436 eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet.

Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess 85.342 eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende.





Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess 85.342. Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess 85.3.

All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen.

På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere.

På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades.

Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen.

Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RSx)

87.82D-D1

Fastpunkter

Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Omfatter nøyaktig innmåling av fastpunkt umiddelbart etter etablering og rapportering.

a)

Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål i syrefast kvalitet.

b)

Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua.

Alle monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering.

c)


87.822D-D1

Bolter for nivellering

Omfatter bolter for nivellering.a)



Sum denne side:



Sted D: Bru



a) Gjedler nivileringsbolter satt i dekkekant som vist på tegning.Prosessen omfatter også innmåling av disse punktene når brua er ferdig. stk 2

D-D2 Bjelker

85D-D2

STÅL



a)


b)




c)




e)


Sum denne side:



Sted D: Bru







Sum denne side:



Sted D: Bru











x)

85.1D-D2



a)



b)




c)




e)


Sum denne side:



Sted D: Bru






x)

85.11D-D2



a)

Valset stålb-e)

Stålsorter:






Konstruktivt stål:





Sum denne side:



Sted D: Bru







Sum denne side:



Sted D: Bru







Sum denne side:



Sted D: Bru




Konstruktivt stål





Sum denne side:



Sted D: Bru





Sum denne side:



Sted D: Bru












Sum denne side:



Sted D: Bru










a) Gjelder komplette tverrbærere i akse 2, 3 og 4 av HEA 550 inkl stålplater. Prosessen omfatter også bearbeiding og sammenføying iht tegninger og prosess 85.2

b) Det skal benyttes stålsort S355 N

x) Vekt per tverrbærer: Ca 1890 kg. tonn 5,7

85.3D-D2

Overflatebehandling av stålkonstruksjoner

Omfatter rensing av ståloverflaten, levering og påføring av belegg samt flikking og reparasjon av overflatebehandlingen etter montasje. Prosessen omfatter også all vask/avfetting, spyling og annen rengjøring for fjerning av forurensing og støv etc.

Supplerende maling etter montasje inngår i prosess 85.43.

a)

I det følgende er korrosjonsbeskyttende system for ubehandlede ståloverflater beskrevet. Systemet er et såkalt duplekssystem bestående av et katodisk beskyttende metallbelegg og maling.

Valg av korrosjonsbeskyttende system skal gjøres av byggherren. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal system nr. 1 med termisk sprøytet sink benyttes.

b)

System 1. Metallisering pluss epoksy/ polyuretan (dupleks system)Forbehandling: Om nødvendig alkalisk vask, avfetting og spyling med rent ferskvann.Blåserensing: Renhet: Sa3Ruhet: Medium G, Ry5= 50-85 µm

Beleggsystem:1. Minimum 100 µm ren, termisk sprøytet sink2. 25-30 µm epoksy polyamid tie-coat sealer


Sum denne side:



Sted D: Bru


3. 100-125 µm epoksymastik4. 60-100 µm polyuretan eller polyuretan-akryl

For siste strøk velges tykkelse i samsvar med produsentens anvisninger for den aktuelle malingstype (kfr. teknisk datablad)

Total beleggtykkelse: Minimum 285 µm. Alle oppgitte tykkelser er tørrfilmtykkelser.

Vedlikeholdssystemer fremgår av prosess 88.48

Hvert strøk skal ha ulik farge. Fargekode på siste dekkstrøk skal fremgå av den spesielle beskrivelsen.

De ulike malingsprodukter og ev. tilsetninger, tynnere etc. som skal anvendes skal være fra samme leverandør. Leverandøren skal levere tekniske datablad som inneholder følgende opplysninger:

- Krav til forbehandling- Volum % fast stoff- Våtfilmtykkelse/tørrfilmtykkelse (maks/min spesifisert)- Overmalingsintervall ved 5, 10 og 23 °C (maks, min)- Anbefalt tynner (mengde og type)- Teoretisk dekkevne- Anbefalinger/krav vedrørende påføring

Malinger i beleggsystem 1 skal prekvalifiseres i henhold til ISO 20340 Procedure A. Malinger som tilfredsstiller krav i NORSOK M-501, "System no. 1", er prekvalifisert. (Sinkrik primer erstattes med termisk sprøytet sink og tie-coat i beleggsystemet)

Tie-coat sealer skal være av type tokomponent upigmentert epoksy polyamid.

I tillegg til prekvalifisering kreves dokumentert betydelig erfaring med beleggsystemet med hensyn til korrosjonsbeskyttende effekt, generell nedbrytning og overmalbarhet med vedlikeholdsbelegg.

Byggherren forbeholder seg likevel retten til å avvise prekvalifiserte systemer med bakgrunn i dårlige erfaringer fra egne eller andres konstruksjoner.

Alle malingsprodukter og løsningsmidler skal være lagret i den originale emballasjen og være merket etter leverandørens retningslinjer. Produksjonsnummer og holdbarhetsdato skal vises på alle beholdere.

Entreprenøren skal utarbeide detaljerte prosedyrer for påføring av belegget. Prosedyren skal forelegges leverandøren for godkjenning. Prosedyren oversendes byggherren for kommentarer.

For alle systemene gjelder at utførelsen skal være i henhold til de etterfølgende prosesser og leverandørenes tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelser mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren.

c)

Generelle utførelseskrav


Sum denne side:



Sted D: Bru


Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking etter montasje og ev. siste dekkstrøk, gjøres ferdig i verkstedet eller under tak før montasje. For å unngå korrosjon på stål og hvitrust på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink og malingssystem skje uten transport eller mellomlagring utendørs eller i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon.

For påføring av malingssystem utføres de enkelte arbeidsoperasjoner innenfor tidsvindu i henhold til malingsleverandørs anbefaling. Overflatebehandlingen skal i størst mulig grad gjennomføres før de enkelte deler sammenbygges, slik at alle deler får den foreskrevne behandling.

Om nødvendig vaskes/avfettes overflaten med et alkalisk vaskemiddel og spyles med rent ferskvann slik at alle forurensninger (olje, fett, salter, vaskemiddel etc.) fjernes.

Dersom overflaten er sterkt forurenset av sveiserøyk, kjemikalier, tungtløselige fettstoffer etc., må entreprenøren utarbeide spesielle prosedyrer for rengjøring. Disse forelegges byggherren for kommentarer.

All blåserensing, metallbelegning og maling skal foregå ved temperaturer over 5 °C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 70 % for blåserensing og metallisering og lavere enn 80 % ved maling. Stålets temperatur skal ligge minst 3 °C over duggpunktet ved påføring av metallbelegg og primer, og minst 2 °C over ved de påfølgende malingsstrøk.

Ståloverflater som skal overflatebehandles, skal rengjøres ved blåserensing. Malte eller metalliserte flater som er blitt forurenset, skal omhyggelig rengjøres før nytt lag maling påføres, se prosess 85.33.

Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskin- og industrimaler". Ufaglært personell skal kun delta etter individuell forhåndsgodkjenning av byggherren.

MontasjeskjøterI område ved montasjesveis avtrappes de ulike lagene (blåserensing, termisk sprøytet sink, maling) med ca 100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskering da dette vil gi markerte overganger. Alle grader i overgangene mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate eller lett sliping. Det skal være min. 100 mm bart stål på hver side av skjøten. Når skjøtesonene er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen metall/renset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen.

For overflatebehandling av friksjonsflater i friksjonsforbindelser vises det til prosess 85.25.

Reparasjoner av overflatebehandling:Hvitrust på termisk sprøytet sink skal fjernes før overmaling. Dersom hvitrust ikke lar seg fjerne uten at metalliseringen forringes, skal stålet blåserenses til Sa 3 og metallisering utføres på nytt.

Ved skader i malingsbelegget skal kanter pusses ned og området rengjøres før det males på nytt med de antall strøk som er skadet (med sprøyte for store reparasjoner og med kost for mindre områder). Er skaden på en kant, hjørne e.l. og reparasjonen utføres med sprøyte, skal det i tillegg males lokalt med kost mellom strøkene (stripecoates).

Dersom den termisk sprøytede sinken er skadet, rengjøres området og skaden repareres med sinkrik primer som angitt for Vedlikeholdssystem 2 i prosess 88.48. Deretter påføres epoksy tiecoat sealer og det samme malingssystem som på brua for øvrig. Større skader, dvs. skader større enn 50x50 mm, blåserenses til rent stål og metalliseres på nytt.

Kontrollen skal utføres iht. utarbeidet kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Personer som er ansvarlige for inspeksjon og verifisering av kontrollarbeidet skal være kvalifisert iht. NS 476 "Regler for godkjenning av inspektører for overflatebehandling". Kontrolløren skal

e)


Sum denne side:



Sted D: Bru


kunne dokumentere relevant praksis og kunnskaper tilsvarende NS 476.

Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på overflatebehandlingen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, ståltemperatur, etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende.

For kontrollen skal entreprenøren minst ha følgende standarder og utstyr tilgjengelig:

- NS-EN ISO 8501-1 (Atlas for visuell kontroll av overflatens renhet)- Utstyr for tape test (NS-EN ISO 8502-3)- Utstyr for Bresle test (NS-EN ISO 8502-6)- ISO Surface profile comparator (NS-EN ISO 8503-1)- Magnetisk tørrfilmtykkelsemåler- Våtfilmtykkelsemåler- Hygrometer/Psycrometer- Lufttermometer- Ståloverflatetermometer- Duggpunktskalkulator- Tape - ASTM D3359- Skarp tynn kniv- Mikroskop med lys, 30 x- Inspeksjonsspeil- Adhesjonstester (NS-EN ISO 4624)

Heft sjekkes i enkeltpunkter for termisk sprøytet sink og for maling mellom hvert strøk når malingsystemet er tørket og herdet. Fortrinnsvis måles heft på separate prøveplater som forbehandles og belegges parallelt med selve konstruksjonen. Heft måles iht. NS-EN ISO 4624 Pull-off test. Heft for termisk sprøytet sink målt under produksjon skal være minst 3,5 MPa og for maling minst 2 MPa. Skader etter heftprøver skal utbedres.

Før påføring av tie-coat skal termisk sprøytet sink kontrolleres visuelt for skader, ujevnheter og forekomster av hvitrust (sinkoksyd og sinkhydroksyd).

Våtfilmtykkelse skal sjekkes jevnlig under påføring. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal tørrfilmtykkelsen kontrolleres for hvert strøk og for det totale maling/beleggsystemet.

Hvert strøk maling kontrolleres visuelt for helligdager, mekaniske skader, pinholes osv.

Kontrollen utføres i et omfang som angitt i tabell 85.3-2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen.


Sum denne side:



Sted D: Bru


1) Omfang som nedenfor dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Destruktive heftprøver kan, etter avtale med byggherren, tas på spesielle prøveplater som belegges parallelt med selve arbeidet

2) Utvendige kasser og store livplater, platebærere

3) Vanlige platebærere

4) Fagverksstaver og områder med mye stivere etc.

5) Som element regnes ferdig enhet fra verksted som skal monteres på brusted e.l. (fagverksstav, tverrkryss, bjelke osv.)

Tykkelser skal kontrolleres med magnetisk tykkelsesmåler iht. NS-EN ISO 2178. Måler kalibreres hver fjerde brukstime ved bruk av folier i det aktuelle tykkelsesområdet. Det skal kalibreres på planslipt flate og det gjøres et fradrag på 20 µm på de verdier som måles for belegg på blåserenset flate dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen.

Hver punktmåling er et gjennomsnitt av tre målinger i avstand 100 mm. Ingen punktmåling, dvs gjennomsnitt av tre målinger, skal være mindre enn 90 % av spesifisert tykkelse.

Eksempel på avlesninger:

Avlesninger skal registreres. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende.

Mengden måles som summen av den del av ståldelenes overflate som skal overflatebehandles. Overflaten beregnes for hvert enkelt posnummer i materiallisten uten fradrag for hull og uten tillegg for skrueforbindelser og lignende. Enhet: m²

x)

85.34D-D2

Metallisering

Omfatter varmsprøyting (termisk sprøyting) med sink og varmforsinking.a)

Som prosess 85.3. Enhet: m²x)

85.342D-D2

Varmforsinking

Omfatter forbehandling og metallisering basert på varmforsinking, (dypping i flytende sink). Ved overmaling omfatter prosessen også avfetting/vask og lett blåserensing før maling.

a)

Med varmforsinking forstås sinkbelegging ved neddypping i flytende sink. All forbehandling med alkalisk avfetting og beising samt varmforsinking skal foretas iht. NS-EN ISO 1461, og belegget skal tilfredsstille kravene i denne standard.

Ståloverflaten forbehandles med alkalisk avfetting for fjerning av fett og annen forurensning og beising for fjerning av korrosjonsprodukter og glødeskall.

b-e)

Valg av beleggtykkelseDersom tykkelse på varmforsinket belegg skal være større enn minimumstykkelser beskrevet i NS-EN ISO 1461 vil dette fremgå av andre deler av prosesskoden som refererer til denne prosessen eller det skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det er en forutsetning at valg av forbehandling, stålmaterialer og godstykkelser gjør det mulig å oppnå


Sum denne side:



Sted D: Bru


spesifisert tykkelse på sinkbelegget.

Beleggtykkelsen inndeles i følgende klasser, avhengig av behovet for beskyttelse, godstykkelse og grunnmaterialets sammensetning og overflatebeskaffenhet:

Klasse A:Beregnet på gjenstander til alminnelig bruk. Beleggtykkelsen i tabell 85.342-1 svarer til minste beleggtykkelse i NS-EN ISO 1461 og kan oppnås på de fleste stål- og støpejernsorter.

Klasse B:Beregnet på gjenstander til svært korrosivt miljø og/eller når det kreves lang levetid. Denne klassen vil være aktuell for de fleste av Statens vegvesens konstruksjoner langs veiene, som ikke i tillegg skal ha dekksjikt. Beleggtykkelsene i tabell 85.342-1 kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter og på varmvalsede stålsorter uten silisium hvis overflaten er blåsrenset med stålkuler.

Klasse C:Beregnet på gjenstander i ekstremt korrosivt miljø og/eller når det kreves ekstra lang levetid. Beleggtykkelsene i tabell 85.342-1 kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter hvis silisiuminnholdet er over 0,3 %.

Merknad: Før klasse B eller C foreskrives må egnet stålsort være spesifisert. Videre bør utførende varmforsinker rådspørres. Blank overflate med ren sink kan ikke oppnås for klasse B og C.

Ved varmforsinking utløses indre spenninger i materialet, slik at skadelige deformasjoner kan oppstå. Eventuell kaldretting skal skje i samråd med byggherren.

Hvis varmforsinkingen blir skadet, f.eks. ved boring av hull eller kaldskjæring i ferdig forsinkede ståldeler, må dette utbedres omgående. Byggherren bestemmer om Vedlikeholdssystem 3 (prosess 88.48) eller metallisering skal brukes. Ved autogenskjæring må herdesonen slipes bort før behandling.

Varmforsinket stål som skal påføres maling eller pulverlakkeres, skal ikke


Sum denne side:



Sted D: Bru


håndteres, transporteres eller mellomlagres utendørs eller i fuktige omgivelser. Det skal være minst mulig tid mellom varmforsinking og videre belegning. Dette for å unngå hvitrust.

Nupper og klumper skal generelt fjernes etter varmforsinking. Varmforsinkede flater som skal males, avfettes/vaskes og blåserenses svært lett med finsand (0,2 - 0,5 mm) og løse partikler fjernes. Varmforsinkede flater som skal pulverlakkeres skal ikke blåserenses.Når det gjelder varmforsinking av skruer, muttere og gjengede detaljer, vises det til prosess 85.13 og NS-EN ISO 10684.



a) Gjelder ferdig bearbeide tverrbærere.

b) Tykkelsen på sinkbelegget skal tilfredsstille klasse C. m2 71

85.35D-D2

Påføring av maling/ organiske belegg

Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for påføring av maling/organiske belegg, så som priming, grunnmaling og dekkmaling

a)

Rengjøringc)

Metallisering eller malingsbelegg som er blitt forurenset, skal avfettes/vaskes og rengjøres grundig før videre maling. Utføres som beskrevet i prosess 85.3.

PåføringAlle malingsprodukter skal omrøres med drill eller tilsvarende for å blande pigmenter og væske tilfredsstillende. Etter omrøring skal det sikres at innrørt luft får tid til å slippe ut.

Når det gjelder blanding og tynning, samt påføringsmetode og utstyr, skal malingsleverandørens retningslinjer følges.

Maling med tunge pigmenter, f.eks. sink skal omrøres kontinuerlig under påføring.

Malingen påføres normalt med høytrykkssprøyte eller pensel i den tykkelse og i de antall lag som er angitt for det valgte malingssystem. I enkelte tilfeller kan såkalt malerhanske benyttes (kabler, rekkverkssprosser o.l.). Kompressorluft skal være fri for olje og vann.

Med unntak for fuktighetsherdende malinger, skal det under malerarbeider påses at det ikke kommer fuktighet til noen type maling. Påføringen skal bare skje når underlaget er absolutt fritt for fuktighet og omhyggelig rengjort for forurensninger. Når det gjelder krav til temperatur og luftfuktighet, vises det til ”Generelle utførelseskrav” prosess 85.3 c. Om nødvendig må den del som skal males bygges inn og oppvarmes. Oppvarmingsmetoden skal godkjennes av byggherren.

Hvert strøk skal påføres kontinuerlig over hele flaten og være fritt for nålehull, porer, blærer og helligdager. Drypping, siging etc., skal unngås. Forekomst av slike skader fjernes umiddelbart og overflaten belegges på nytt.

Hvert strøk skal tørke og overmales i henhold til teknisk datablad gitt av malingsleverandør.

Områder som pga. konstruksjonens form og dimensjon er vanskelig tilgjengelig med sprøyte, samt skrueforbindelser, slipte kanter og avrundete hjørner, påføres et strøk maling med kost, (stripecoating), for å sikre tilfredsstillende beleggtykkelse i disse områdene. Denne lokale behandlingen utføres før hvert av malingsstrøkene som skal påføres med sprøyte.

Tørrfilmtykkelse på hvert strøk skal være i samsvar med malingsleverandørens tekniske datablad hvis ikke annet er angitt i den


Sum denne side:



Sted D: Bru


spesielle beskrivelsen. Tilsvarende gjelder for malingssystemets totale tykkelse.

Tekniske datablad skal være tilgjengelige på utførelsesstedet til enhver tid.


85.352D-D2

Epoksymastik

Omfatter maling/belegning av stålkonstruksjoner med epoksymastik.a)



a) Gjelder oversiden av alle tverrbærere som ligger an mot brudekket. m2 10

85.4D-D2

Transport og montasje av stålkonstruksjoner

Omfatter transport av ståldeler fra verksted til brusted, lossing, lagring i verksted og på brusted og montasje inklusiv all nødvendig justering for korrekt geometri iht. den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår alle kostnader for å levere stålkonstruksjonen fullt ferdig, og som ikke er tatt med i prosessen 85.1-3.

a)

Transport-, lagrings- og montasjeplan utarbeides av entreprenøren, kfr. den spesielle beskrivelsen. Planen skal forelegges byggherren for kommentarer.

Konstruksjonsdelene må ikke utsettes for skader under transport, lagring, sjauing og montasje. Dette gjelder så vel stål som korrosjonsbeskyttelse.

Ståldeler som lagres, skal legges på treunderlag minst 20 cm fra bakken. Legges flere lag på hverandre, legges plank imellom.

Delene må legges opp på en slik måte at vannet kan renne av og med god lufttilførsel til alle flater. Dette er spesielt viktig ved forsinkede flater for å unngå hvitrust.

Er lagrede ståldeler utsatt for sjøsprøyt eller forurensninger av noen art, skal de beskyttes ved fullstendig tildekning. Det må påses at det er god luftsirkulasjon under tildekningen.

Entreprenøren skal utarbeide beregninger og tegninger for løfteører, fester for transportsikring o.l. Det skal dimensjoneres for de dynamiske tilleggslaster som kan opptre. Alle dokumenter skal oversendes byggherren for kommentarer.

c)

Alle løfteører og fester for transportsikring skal kontrolleres iht. kontrollkasse 3. Kontrolldokumentasjon skal overleveres byggherren før transport kan finne sted.

e)

Som prosess 85.1. Enhet: tonnx) tonn 5,7

86D-D2


86.1D-D2

Tre





a)


Sum denne side:



Sted D: Bru



Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med Norsk Standard, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosesser eller i den spesielle beskrivelsen.


b-c)

86.11D-D2



a)


c)

86.113D-D2



a)




b-c)

For stavdybler gjelder dimensjonstoleranse ISO h9. Hull for stavdybler i slisseplatene skal ikke ha en diameter som er større enn stavdybeldiameteren +1,0 mm.

d)


x)


a) Gjelder franske treskruer 20x180 for festing av tverrbærer til dekke og overgurt i fagverk.

c) Skruene som skal skrus opp i undersiden av brudekket skal ikke monteres før dekket er ferdig montert og oppspent.

x) Antall skruer per tverrbærer: 32 stkEnhet angis som antall skruer: Stk stk 96

D-D6 Fagverk

84D-D6

BETONG


a-c)


Sum denne side:



Sted D: Bru










Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen.


d)


Sum denne side:



Sted D: Bru







e)

84.8D-D6



a)


b-c)


Sum denne side:



Sted D: Bru


84.87D-D6

Innstøping i utsparinger, understøping etc.

Omfatter levering av materialer og innstøping/understøping i konstruksjonen av deler som ikke er inkludert i andre prosesser som f.eks. 87.2 Rekkverk og 87.3 Brulagre og 87.4 Fugekonstruksjoner.

a)

84.871D-D6

Innstøping/fastgysing av bolter i utsparinger

Omfatter levering av bolter og mørtel samt innstøping av boltene i utsparinger, som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen.

a)

Mht. kvalitet og dimensjoner for bolter vises det til den spesielle beskrivelsen. Om ikke annet er angitt skal innstøpingsmørtelen minst tilfredsstille fasthetsklasse B45.

b)

Utsparinger skal være regngjort og uten forurensninger eller rester av trematerialer, isopor e.l. Hvor utsparingen er forskalt med spirorør eller lignende fjernes selve røret.

Boltene monteres nøyaktig og skal sikres mot forskyving inntil mørtelen har herdnet tilstrekkelig. Mørtelen skal komprimeres godt og sikres mot skadelige påvirkninger pga. værforhold etc.

c)

Om ikke annet er angitt, gjelder toleranser i NS 3465 vedlegg F figur F1. d og e i toleranseklasse 1.

d)

Mengden måles som antall innstøpte bolter. Enhet: stk.x)


a) Gjelder alle bolter i KP 04 og KP 10 for innfesting av opplager for fagverk til fundament. Prosessen omfatter også muttere og underlagsskiver.

b) Kvalitet gjengestag: Syrefast A4-80Muttere og underlagsskiver: Varmforsinket 8.8Mørtel: Rescon Zinkbolt eller tilsvarende.

c) Gjengestagene skal ha minimum 400 mm inngysingslengde i de korrugerte rørene.Det ska ikke være mer enn 10mm oppstikk på gjengestagene etter at leddene er montert, justert og understøpt.

x) Kapplengde gjengestag (Forutsatt 400 mm inngysingslengde og 75 mm understøp): 550 mm. stk 16

84.872D-D6

Understøp av stålplater etc.

Omfatter alle materialer og arbeider til understøp av stålplater og andre konstruksjonsdeler med mørtel. Innstøping av bolter, klør etc. på stålplatene, rengjøring av flater det skal støpes mot, forskaling, beskyttelses- og herdetiltak etc. er inkludert.

a)

Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes ferdigmørtel av fasthetsklasse min. B45, og som inneholder ekspanderende tilsetningsstoff slik at mørtelen har svak ekspansjon i plastisk fase. Mørtelens maksimale kornstørrelse velges i forhold til understøpens tykkelse i samsvar med leverandørens anvisninger. Eventuelt innhold av stål- eller plastfiber skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen.

b)

Angivelser fra mørtelleverandøren, bl.a. om vanndosering, blanding, brukstid og støpeutførelse, skal følges. Om ikke annen metode aksepteres av byggherren, utføres understøpen ved at mørtelen flyter fra den ene siden over til den andre siden av delen som skal understøpes. Ev. bygges forskalingen slik på den siden hvor det fylles at det oppnås tilstrekkelig overtrykk til å presse mørtelen helt fram. Alternativt kan mørtelen pumpes inn gjennom slange som har munning omtrent midt under stålplata.

c)

Mengden måles som areal av stålplater/konstruksjonsdeler som x)


Sum denne side:



Sted D: Bru


understøpes. Enhet: m²


a) Gjelder mellom OK fundament og UK opplager for fagverk i KP 04 og KP 10. m2 2,8

85D-D6

STÅL



a)


b)




c)




e)


Sum denne side:



Sted D: Bru







Sum denne side:



Sted D: Bru











x)

85.1D-D6



a)



b)




c)




e)


Sum denne side:



Sted D: Bru






x)

85.11D-D6



a)

Valset stålb-e)

Stålsorter:






Konstruktivt stål:





Sum denne side:



Sted D: Bru







Sum denne side:



Sted D: Bru







Sum denne side:



Sted D: Bru




Konstruktivt stål





Sum denne side:



Sted D: Bru





Sum denne side:



Sted D: Bru












Sum denne side:



Sted D: Bru









85.111D-D6



a) Gjelder KP 04, de delene som sitter i fagverket. Prosessen omfatter også alle skruer, bearbeiding og sammenføying iht tegninger og prosess 85.2 og overflatebehandling iht prosess 85.3. Transport, lagring og montasje av disse knutepunktene tas med i prosess 86.141 og 86.142 i dette element.

b) Generell stålsort: S355NGlideplate t = 3 mm: Polert rustfritt stål.Overflatebehandling: Varmforsinket med beleggtykkelse iht klasse B + Pulverlakk med farge RAL 9017.

x) Vekt per komplette komponent: Ca 454 kg tonn 0,91

85.112D-D6



a) Gjelder KP 04, de delene som sitter på betongen. Prosessen omfatter også bearbeiding og sammenføying iht tegninger og prosess 85.2 og overflatebehandling iht prosess 85.3. Transport, lagring og montasje av disse knutepunktene tas med i prosess 86.141 og 86.142 i dette element.

b) Generell stålsort: S355NOverflatebehandling: Varmforsinket med beleggtykkelse iht


Sum denne side:



Sted D: Bru


klasse C


85.113D-D6



a) Gjelder KP 10, de delene som sitter i fagverket. Prosessen omfatter også bearbeiding og sammenføying iht tegninger og prosess 85.2 og overflatebehandling iht prosess 85.3. Transport, lagring og montasje av disse knutepunktene tas med i prosess 86.141 og 86.142 i dette element.

b) Generell stålsort: S355NOverflatebehandling: Varmforsinket med beleggtykkelse iht klasse B + Pulverlakk med farge RAL 9017.


85.114D-D6



a) Gjelder KP 10, de delene som sitter på betongen. Prosessen omfatter også bearbeiding og sammenføying iht tegninger og prosess 85.2 og overflatebehandling iht prosess 85.3. Transport, lagring og montasje av disse knutepunktene tas med i prosess 86.141 og 86.142 i dette element.

b) Generell stålsort: S355NOverflatebehandling: Varmforsinket med beleggtykkelse iht klasse C


85.115D-D6



0a) Gjelder senterbolter Ø110 i KP 10. Prosessen omfatter også låsebolter, bearbeiding iht til tegninger og prosess 85.2 og overflatebehandling iht prosess 85.3. Transport, lagring og montasje av disse komponentene tas med i prosess 86.141 og 86.142 i dette element.

b) Generell stålsort: S355 J2+NLåsebolter: Varmforsinket 8.8Overflatebehandling: Varmforsinket med beleggtykkelse iht klasse B

x) Vekt per bolt: 34,9 kg. tonn 0,07

86D-D6



Sum denne side:



Sted D: Bru


86.1D-D6

Tre






a)



b-c)

86.11D-D6



a)


c)

86.112D-D6

Levering av limtre

Omfatter levering av limtre, herunder lameller av limtre til tverrspente dekker.

a)

Limtre skal være produsert iht. NS-EN 386 og ha fasthets- og stivhetsegenskaper dokumenterte enten ved beregninger etter NS-EN 1194 eller ved testing etter NS-EN 408. Produktet skal være CE-merket. Alternativt, i påvente av at et system med CE-merking er trådt i funksjon, skal produksjonen være underlagt Norsk limtrekontroll eller tilsvarende anerkjent kontrollorgan og være merket iht. kontrollorganets regler.

Lamellene skal limes med vannfast, værbestandig lim. For blokkliming av limtre, dvs. to eller flere limtreelementer sammenlimt, skal det brukes vannfast, fugefyllende lim.

For impregnert limtre skal det benyttes lameller av nordisk furu og det skal tilstrebes å ha liten eller ingen andel av kjerneved på yttersidene.

b)

Dimensjonstoleranser for limtre er gitt i NS-EN 390. Maksimalt formavvik er L/500. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen.

d)


86.1121D-D6

Levering av limtre


a) Gjelder alle komponenter til fagverk

b) Følgende dimensjoner gjelder for de ulike komponentene:Over- og undergurt: 660x567Skrå- og vertikalstaver: 560x400Limtrekvalitet: GL32c m3 47,5


Sum denne side:



Sted D: Bru


86.1122D-D6

Levering av limtre


a) Gjelder limtrekiler 640x650, t=VAR mellom UK tverrbærer og OK overgurt.

b) Limtrekvalitet: GL32h m3 0,1

86.113D-D6



a)




b-c)

For stavdybler gjelder dimensjonstoleranse ISO h9. Hull for stavdybler i slisseplatene skal ikke ha en diameter som er større enn stavdybeldiameteren +1,0 mm.

d)


x)

86.1131D-D6



a) Gjelder slisseplater t=8mm til KP 01 - KP 03 og KP 05 - KP 09For KP 04 og KP 10, se prosess 85.11 i dette element. Prosessen omfatter også utarbeiding av nødvendig produksjonsgrunnlag.

b) Stålsort: S355NFargekode pulverlakk: RAL 9017

c) Konsulentens dwg vil være tilgjengelig for den som skal produsere slisseplatene.

x) Omtrentlige vekter av de ulike platene, de opgitte vektene gjelder en plate per knutepunkt.

- KP 01 = KP 03 = 100,5 kg/plate- KP 02 = KP 06 = KP 08 = 74,7 kg/plate- KP 05 = KP 07 = KP 09 = 23,0 kg/plate tonn 4

86.1132D-D6



a) Gjelder dybler Ø12 for KP 1 - KP 10. Prosessen omfatter


Sum denne side:



Sted D: Bru


også "spissing" av dyblene samt pårulling av gjenger og tilørende muttere og underlagsskiver for sikringsbolter.

Følgende lengder og antall dybler skal leveres:

Dybel l = 660 mm: 514 i overgurt, vekt: 0,586 kg/stkDybel l = 660 mm: 672 i undergurt, vekt: 0,586 kg/stkDybel l = 560 mm: 300 i vertikalstaver, vekt: 0,5 kg/stkSikringsbolt l = 690 mm: 50 i undergurt, vekt: 0,61 kg/stkSikringsbolt l = 590 mm: 400 i skråstaver, vekt: 0,523 kg/stk

b) Alle dybler og sikringsbolter skal være syrefaste og ha fu>800 MPa.Muttere og underlagsskiver skal være syrefaste.

x) Enhet tonn. tonn 1,1

86.12D-D6

Bearbeiding av konstruksjoner og konstruksjonsdeler i tre

Omfatter bearbeiding av tre utført i fabrikk som spesifisert i den spesielle beskrivelsen.

a)

Bearbeidingen skal foretas av personer med nødvendige kvalifikasjoner og erfaring. Det vises for øvrig til de enkelte prosesser og til den spesielle beskrivelsen. For konstruksjonsdeler som skal kreosotimpregneres skal all bearbeidingen gjøres før impregnering.

Kapping av trevirke for tverrspente dekker utføres etter nøyaktig plan slik at best mulig fordeling av skjøter over brudekket oppnås. Plan for dekkelegging skal forelegges byggherre/konsulent før produksjon.

c)

Slisser for slisseplater skal ha en bredde som normalt ikke er mer enn 2 mm større enn platetykkelsen. Hull for stavdybler i trevirke skal ikke ha større diameter enn stavdybelens diameter (jfr. prosess 86.113).

d)


86.122D-D6

Bearbeiding av limtre

Omfatter bearbeiding av limtre.a)


0a) Gjelder alle komponenter til fagverk.

c) Følgende bearbeiding skal utføres:- Slissing for knutepunktsplater med tykkelse 8mm- Skråskjæring i enden av staver der dette er nødvendig- Boring av hull Ø12,5 for dybler

m3 47,5

86.13D-D6

Beskyttelse av trekonstruksjoner

Omfatter kjemisk og konstruktiv beskyttelse, samt overflatebehandling av trekonstruksjoner.

a)

Arbeidet skal utføres slik at konstruksjonen er beskyttet mot utvikling av råte, angrep av insekter og mikroorganismer. Arbeidet skal utføres av personer med nødvendige kvalifikasjoner og erfaring.

c)

86.131D-D6

Trykkimpregnering av trevirke

Omfatter trykkimpregnering av trevirke av nordisk furu.a)


Sum denne side:



Sted D: Bru


Det skal impregneres iht. nordisk impregneringsklasse, definert av Nordisk Trebeskyttelsesråd i NTR-dokument nr. 1, som angitt i underliggende prosesser eller som angitt i den spesielle beskrivelse og kontrollert etter NTR-dokument nr. 3.

c)

Mengden angis som prosjektert volum som skal impregneres. Enhet: m³x)

86.1312D-D6

Trykkimpregnering av limtre med kreosot

Omfatter kreosotimpregnering av limtre, herunder også lameller av limtre til tverrspente dekker.

a)

Inntrengning av impregneringsmiddel:

Det skal være tilnærmet full inntrengning i all yteved. Ved blokkliming skal det være tilnærmet full inntrengning i den delen av yteveden som ligger åpent mot ytterflatene og ikke er innesperret av kjerneved og/eller limfuger.

Opptak av impregneringsmiddel:

For limtrelameller for tverrspente dekker og andre beskyttede deler: 80 - 90 kg/m³ i behandlet yteved.For kantbjelker av limtre og limtre med ubeskyttede sideflater minimum: 100-110 kg/m³ behandlet yteved.

Ved blokkliming gjelder opptaket kun yteved som ligger mot ytterflaten.

Trykkimpregnering utføres etter at all bearbeiding er utført. Innslissede stålplater og andre stålbeslag skal ikke monteres før trykkimpregneringen.

Ved levering skal kreosotimpregnerte materialer være dryppfrie og ha en overveiende tørr overflate. Eventuelt kreosotsøl på konstruksjoner eller andre deler av anlegget skal være fjernet ved overtakelse av byggherren.

c)

Kontroll av opptak utføres iht. NTR Dokument nr. 3.e)


a) Gjelder alle komponenter av limtre i dette element.

c) Trykkimpklasse: AB m3 47,6

86.1315D-D6

Trykkimpregnering av limtrelameller

Omfatter tillegg for levering av limtre med trykkimpregnerte lameller.a)

Lamellene skal lages av virke som er trykkimpregnert med Cu-salt til nordisk impregneringsklasse A eller med annet middel som angitt i den spesielle beskrivelsen.

c)

m3 47,6

86.134D-D6

Konstruktiv beskyttelse

Omfatter konstruktive beskyttelsestiltak for å sikre nødvendig levetid for trekonstruksjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen.

a)

86.1341D-D6

Blikkbeslag

Omfatter tekking med tynne kobber-, sink- eller rustfrie stålplater for beskyttelse mot regn og solpåvirkning.

a)

Beslagene skal utføres av blikk med min. tykkelse 0,7 mm eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Plater av plastbelagt stålblikk eller lignende aksepteres ikke.

b)

Kobberbeslag behøver ikke luftes. Skjøting av de enkelte beslagdeler utføres som båndtekking med skjulte fester. Beslagene skal stikke utenfor den enkelte trekomponent og avsluttes med dryppnese

Avrenningsvann fra kobberbeslag må ikke ledes ned på deler av sink eller med sinkbelegg. Kobber må heller ikke komme i kontakt med sink der vann kan komme til.

c)

Mengden måles som prosjektert areal som skal beslås. Enhet: m²x)


Sum denne side:



Sted D: Bru



a) Gjelder sinkbeslag på undergurt og på nedre del av vertikaler og diagonaler som vist på tegning. Prosessen omfatter også asfaltpapp mellom limtre og beslag.

b) Det skal benyttes beslag av titansink med tykkelse t=1 mm. m2 37

86.14D-D6



a)



c)

86.141D-D6

Transport og lagring av trekonstruksjoner

Omfatter transport og lagring av alle materialer og konstruksjonselementer.a)

Entreprenøren må selv sørge for tillatelse fra vegmyndighet dersom slik tillatelse er nødvendig. Hvis annet ikke er avtalt utføres all transport på entreprenørens ansvar og regning. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen.

Under lagring må konstruksjonselementenes formstabilitet ivaretas ved nødvendig bruk av oppleggspunkter. Nødvendig tildekking skal skje slik at materialer og konstruksjonsdeler ikke forringes.

c)

Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m³x) m3 47,6

86.142D-D6

Montering av trekonstruksjoner

Omfatter montering og justering av konstruksjoner i tre. Omfatter også montering av alle nødvendige ståldeler for sammenføyning av trekomponentene, slik som innslissede plater og dybler, etc.

a)

Arbeidet skal utføres av personer med nødvendig kvalifikasjoner og erfaring.

Avhending av kreosot- eller saltimpregnert treavfall skal foregå etter gjeldende regler. Det vises for øvrig til Håndbok 211 Avfallshåndtering, de enkelte prosesser og den spesielle beskrivelsen.

c)

Toleransekrav til den ferdige konstruksjonen er gitt i NS 3420 og i den spesielle beskrivelsen.

d)

Kostnad angis som rund sum. Enhet: RSx) RS

D-E1 Fuktisolering

86D-E1


86.1D-E1

Tre




a)


Sum denne side:



Sted D: Bru






b-c)

86.14D-E1



a)



c)

86.145D-E1

Forbehandling av tverrspent dekke for fuktisolering type A3-4

Omfatter fjerning og deponering av overskytende kreosot før legging av fuktisolering type A3-4.Belegningsarbeidene inngår i prosess 87.1

a)

Etter at tredekket er montert skal det på hele overflaten legges ut et tynt lag med sand/subbus/leire eller andre sugende masser av så finkornet type som mulig. Dette laget skal ligge på dekket så lenge som mulig og minst 1 uke. Det skal kostes vekk (maskinkosting) ikke mer enn 24 timer før legging av fuktisolering type A3-4. Det må brukes horisontalroterende sylinderkost med stålbørster - som kan grave seg litt ned i treoverflaten. På denne måten får man dratt ut overskuddskreosot fra dekket. Entreprenøren har ansvaret for å deponere avfallet forsvarlig, i henhold til Håndbok 211 Avfallshåndtering og gjeldende forskrifter.

c)

Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m²x) m2 255

87D-E1


87.1D-E1

Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger

Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid.

I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales.

- Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81

a)


Sum denne side:



Sted D: Bru


- Betongslitelag inngår i prosess 84.44- Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess 84.6- Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess 85.37- Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess 86.145- Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess 86.3- Slitelag av tre inngår i prosess 86.146 og 86.147

Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84.

Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning.

Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse.

Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren.

b-c)

Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen.

Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Imax) i forhold til teoretisk veglinje:

Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 ‰Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 ‰Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 ‰

d)


Sum denne side:



Sted D: Bru


Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser- Hygrometer/Psykrometer- Lufttermometer- Overflatetermometer- Duggpunktskalkulator- Skarp tynn kniv- Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker)

Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess 84.62 eller 84.63 og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess 85.37. Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess 86.145 og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode 15.541 (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode 15.543, dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode 14.5582 (NS-EN 12697-20). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode 15.3412.

e)


Sum denne side:



Sted D: Bru


Forbruk av materialer registreres og rapporteres.

Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonnx)

87.14D-E1

Full fuktisolering - A3

Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer.Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og 87.15.

Dersom prosess 87.16 med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger.

a)

Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling.

b)

Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell 87.1-1.

1) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN 1504-2

2) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri

3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi

4) Temperatur og skjærhastighet oppgis

5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben.Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging.


Sum denne side:



Sted D: Bru


Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell 87.1-2.

1) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i prEN 14615

2) L = på langs av banen, T = på tvers av banen

3) Type 1 er heft mellom membran og betongPolyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav:

Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav:

Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 14023. Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 °C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 °C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 °C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning.

Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav:

Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 °C og en elastisk tilbakegang ved 10 °C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 13808 og NS-EN 14023. Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 °C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %.

PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 13808 og NS-EN 14023.

Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging.


Sum denne side:



Sted D: Bru


Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong.

Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess 87.16.

Lufttemperatur skal være over +10 °C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 °C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur.

Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess 87.16 og aktuelle underprosesser.

c)

Full fuktisolering type A3- 1 med epoksy og isoleringsstøpeasfaltEpoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut.


Sum denne side:



Sted D: Bru


Full fuktisolering type A3- 2 med prefabrikkert membran.Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag.

Utlegging av membran med klebeasfaltKlebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 °C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner.

Utlegging av helsveiset membranDen polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør.

Utlegging av selvklebende membranMembranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør.

BeskyttelseslagSom beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse 15-20 mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 °C. Masser legges ut for hånd


Sum denne side:



Sted D: Bru


eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere.

Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett.

Full fuktisolering type A3- 3 med polyuretan.Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag.

Full fuktisolering type A3- 4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialerPå betongdekke:På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke:Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1- 0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 °C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres.

Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm.

d)


87.141D-E1

Fuktisolering type A3-1

Omfatter fuktisolering type A3-1 med epoksy og isolasjonsstøpeasfalt på betongdekker.

a)



a) Gjelder 30 mm støpeasfalt på tredekke. For slitelag se kapittel B Veg.


Sum denne side:



Sted D: Bru


b) Det skal benyttes støpeasfalt av typen Sta 11 tilsatt voks (3% av bindemiddelmengden). m2 260

87.144D-E1

Fuktisolering type A3-4

Omfatter fuktisolering type A3-4 med PmBE60 (C60BP3) og Topeka 4S på betong-, stål- og tredekker.

a)



a) Gjelder 12 mm Topeka 4S lagt oppå 30 mm støpeasfalt. Prosessen inkl også tetting av fugen mellom kantdrager i betong og kantsvill av tre.For slitelag se kapittel B Veg. m2 260

D-G1 Rekkverk

87D-G1


87.2D-G1

Rekkverk

Omfatter følgende:

- levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner- beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane- støyskjermer- overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer- jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane- skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner- inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet- oppmåling og detaljprosjektering- utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk- betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger- rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger

Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85.

a)

Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk.

b)

GenereltBrurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet.

Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning.

Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle.


Sum denne side:



Sted D: Bru


BetongDet vises til prosess 84.4.

Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV-40. SV30 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen.

Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk.

Frostmotstand skal minst være en av følgende:

SS 13 72 44, Utgåva 3 fra 1995 (Boråsmetoden):Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0.

NS-EN 480-11 - Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong:Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/mm³.

Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess 84.871.Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess 84.872.

StålDet vises til prosess 85.1.

Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess 85.342. Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess 85.36.

Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess 84.86.

Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO 3506. Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess 85.342. Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering.

Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess 88.48.

TreDet vises til prosess 86.1.Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A.

AluminiumDet vises til prosess 86.3.

PlastPlaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet.

Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen.

Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk.

c)

DetaljprosjekteringDetaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og


Sum denne side:



Sted D: Bru


tegningsgrunnlag.

Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter.

Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter.

Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og ”som bygd” tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid.

Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen.

Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser.

Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides.

Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd.

BetongarbeiderForskaling

Det vises til prosess 84.2. Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater.

Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter.Alle hjørner avfases med 10-20 mm trekantlist.

Armering

Som prosess 84.3.

Betongstøp

Som prosess 84.4. Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer.

StålarbeiderSom prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser.

TrearbeiderSom prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere.

AluminiumsarbeiderSom prosess 86.3

InnfestingRekkverksstolper i grunnen

Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss.

Rekkverksstolper innfestet i bru


Sum denne side:



Sted D: Bru


Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren.

Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppeKiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess 88.32. Understøp utføres iht. prosess 84.872.

Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger

Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger.

Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke.

Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess 84.2.

Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess 84.871

Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe.

Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke

Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen.Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull.

Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm.

Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer.

For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles.

d)

Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren.

Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren.

e)

Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger.Enhet: m

x)

87.22D-G1

Kjøresterkt rekkverk i stål

Omfatter levering og montering av kjøresterke brurekkverk i stål. Gjelder også for bybrurekkverk.

a)

Som prosess 87.2. Enhet: mx)



Sum denne side:



Sted D: Bru


a) Gjelder brurekkverk av typen B4 + Trebru eller tilsvarende innfestet på kanten av tredekekt og på topp av kantdragere av betong. m 80

87.27D-G1

Rekkverksdetaljer

Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer.

a)

Kostnad angis som rund sum. Enhet: RSx)

87.273D-G1

Levering og montering av overgang til vegrekkverk

Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk.a)

Mengden måles som antall overganger. Enhet: stkx) stk 4

D-G2 Brulager

87D-G2


87.3D-G2

Brulagre

Omfatter levering og montering av komplette lagre inkludert lagerutsparinger, demontering av transportsikringer, forhåndsinnstilling, understøping og faststøping.

a)

Lagre skal generelt prosjekteres, produseres og leveres i henhold til NS-EN 1337-1-9. Type og størrelse av lagrene skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen.

Lagre som ikke prosjekteres, produseres og leveres i henhold til denne standard skal godkjennes spesielt av Vegdirektoratet i hvert enkelt tilfelle.Eventuelle forankringer skal være utformet slik at lageret enkelt kan skiftes.

Alt stål i lagre skal være korrosjonsbeskyttet med System nr. 1 som angitt i prosess 85.3 eller varmforsinket som angitt i prosess 85.342. Stål som ikke kan beskyttes med System nr. 1 eller varmforsinkes, skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr. 1.4435, 1.4436 eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc) skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende.

For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering.



For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen.

b)

Lagrene skal transporteres, lagres og monteres på byggeplassen i henhold til NS-EN 1337-11 slik at ikke skader oppstår.


Lagrene skal monteres i korrekt posisjon og med korrekt forhåndsinnstilling. Etter faststøping/skruing skal montasje/transportsikringer fjernes. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen.

c)

Monteringstoleransene for lagrene skal være tilpasset den prosjekterte d)


Sum denne side:



Sted D: Bru


utnyttelsesgraden av lagrenes deformasjons- og lastkapasitet. Det vises til den spesielle beskrivelsen og leverandørens spesifikasjoner.

Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk.x)

87.31D-G2

Deformasjonslagre (blokklagre)

Omfatter levering og montering av deformasjonslagre. (Med deformasjonslager forstås blokklager av gummi, armert med innstøpte stålplater. Bevegelser tas som deformasjon i gummien.)

a)

Lagrene skal være godkjent og testet for bruk i lave temperaturer.b)

Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk.x)


b) Gjelder blokklager 300x400x52 med 1 mm teflonsjikt av typen Elastoflon Type Ga eller tilsvarende for opplegg av fagverk i akse 5. stk 2

D-G6 Vannavløp / drensystem

87D-G6


87.5D-G6

Vannavløp og andre rørsystemer

Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer.

Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess 84.275. Rør brukt som forskaling inngår i prosess 84.255.

Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess 87.6.

a)

Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv.

I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr. 1.4435, 1.4436 eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc) skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering.


Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 124. Retning på ristspalter skal danne 45° med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm.

Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen.

Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig.

Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen

b-c)

Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer.

e)

Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RSx)

87.51D-G6

Enkle vannavløp

Omfatter levering og montering av enkle vannavløp for drenering av a)


Sum denne side:



Sted D: Bru


overvann fra overkant brudekke, lukkede rom innvendig i bruer osv. For føring av overvann fra overkant brudekke inngår innsveiset rist.

Mengden måles som antall avløpsrør. Enhet: stk.x)


a) Gjelder slukrør Ø154 av syrefast stål med påsveiste flenser. stk 3


Sum denne side:

Sum Sted D ,Overføres til anbudsskjema side E 5 : O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1


Sted D: Bru


E Elektro

E-H0 ELEKTRISKE ANLEGG

76E-H0

TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING

Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44.

a)

Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen.b-c)


76.3E-H0

Belysningsanlegg for gater og veger

Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg.a)



b) Utstyret skal enten være av et korrosjonsbestandig materiale eller være behandlet ved varmforsinkning etter NS 1845

og NS 1978 klasse B eller av annen likeverdig internasjonal standard. Beleggstykkelsen på sink skal være i hht. NS-

EN ISO 1461. Der det er risiko for galvanisk korrosjon, skal forbindelsesmiddelet være av samme materiale som grunnmaterialet, dvs. samme elektriske potensiale.

Alle skruforbindelser skal utføres med rustfrie skruer, bolter, muttere etc. i syrefast A4 / AISI 316 kvalitet.

Materialbevis skal kunne fremlegges ved kontroll.

Alt kontrollpliktig materiell skal være godkjent av Norges Materiell kontroll (NEMKO) eller tilsvarende godkjent utenlandsk institusjon. Leveransen skal oppfylle alle relevante, gjeldende EU-direktiver, og det er entreprenørens ansvar å holde seg orientert om hvilke direktiver som relevante. Produkter som er pålagt CE-merking i hht. CE-merkedirektivet, men som ikke er CE-merket kan bli avvist.

Alt materiell som leveres og monteres skal være nytt og av førsteklasses kvalitet.

c) For det elektriske anlegget skal "Forskrift om elektriskelavspenningsanlegg, FEL 1999 med veiledning NEK 400 :2010" legges til grunn, samt det stedlige elektrisitetsverksbestemmelser, eventuelt etter spesielle forskrifter som det henvises til.

Er ikke norske forskrifter dekkende legges bestemmelsenei DIN til grunn.

Det er et krav at nyinstallasjonen som system skal tilfredsstille EMC-direktivet d.v.s at det sammensatte system skal oppfylle direktivet og at samsvarserklæring skal overleveres byggherren, ved overlevering av anlegget.


Sum denne side:

Akkumulert Sted E : O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1

Prosjekt: Rv 111 Moumbekken Bru Side EE-1

Sted E: Elektro


Etter at anlegget er ferdig skal elektroentreprenøren levere tilbake til byggherren, et sett kopier av alle arbeidstegninger, hvor forandringer som er foretatt i anleggstiden - er innført med blyant.

d) Elektroentreprenøren skal foreta alle anmeldelser og er ansvarlig for at dette blir gjort i rett tid. Han skal besørge all kontrollmåling eller få det utført av ansvarlig institusjon og er ansvarlig for utprøving av alle elektriske komponenter i anlegget. Hele anlegget skal isolasjonsmåles før spenning påsettes.Entreprenøren skal foreta målinger av jordelektrodenes overgangsmotstand til jord.Målingene foretas mot nøytralt jordpotensial, og med spesialinstrument beregnet til formålet. Måleresultatene skal dokumenteres og overleveres byggherren. Eventuelle feil eller mangler skal utbedres/rettes før ferdigstillelse.

Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide

sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF 2006. Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer

E-H1 Kabler med føringsveger

44E-H1

KABLER OG LEDNINGER

Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen.

a)


44.1E-H1

Kabelgrøfter

Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser.

a)

For trekkerør gjelder:Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering.Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering.Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm.Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse.For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler.

b)

De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg.

Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra

c)


Sum denne side:



Sted E: Elektro


topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m.

Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m

x)


a) Gjelder komplett etablering kabelgrøft for veibelysning langs midlertidig veg. Prosessen omfatter også kryssing av veg der det er nødvendig.

b) Stålfundament for lysmaster.

c) Det skal settes 4 stålfundamenter for lysmaster med samme lengde som eksisterende belysningsmaster langs Rv. 111.Plassering av master fremkommer av tegning IN001 - oversiktstegning kabler, linjer og belysning.

c) Arbeidet skal uthøres iht REN blad 9000 og REN blad 9003.

x) Kommer kun til utførelse etter avtale med byggherren. m 185

44.2E-H1

Kabler

Omfatter levering og legging av kabler inklusive, dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess 44.1.

a)

Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand.

b)

Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift.

Papirisolerte kabler må ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 °C uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 °C må nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm.Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 °C dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene må ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius.Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm². I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm².

Det skal legges skillestein, sementstein mellom:- alle høyspente kabler- høyspente og andre kabler- energiverkets kabler og andre kabler- televerkets kabler og andre kabler

Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene.

c)

Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m.x)

44.22E-H1

Lavspentkabler


Sum denne side:



Sted E: Elektro


44.221E-H1

Lavspentkabel PFSP 4x25 Al/10


a) Prosessen omfatter levering og trekking av veglyskabel langs midlertidig vei. Avisolering, påtrekking av ev. strømpe, kabelsko, merking, tilkobling etc. skal også inkluderes.Kabel legges i sløyfe opp i fundament for tilkobling i mast. Prosessen omfatter også kortslutningsberegninger av kabel inklusiv festeutstyr og kabelmerking og ev. kapp og kabelsvinn.

Alle arbeider med tilkobling til skap og master skal medtas.

c) Kabel må kvalitetssikres mot eksisterende anlegg.

x) Kommer kun til utførelse etter avtale med byggherren.m 200

44.222E-H1

Lavspentkabel PFXP 2x2,5 / 2,5


a) Prosessen gjelder levering, inntrekking og tilkobling av kabel i master langs midlertidig vei (4 stk.). Prosessen omfatter også kortslutningsberegninger av kabel inklusiv festeutstyr og kabelmerking og ev. kapp og kabelsvinn.

c) Kablene skal trekkes inne i masten, fra armatur og ned til koblingsstykke/sikring i nedre del av stolpe.

.Kabellengde avregnes/ kontrolleres mot lengde på eksisterende master.

x) Kommer kun til utførelse etter avtale med byggherren. m 50

44.28E-H1

Jordledning


a) Prosessen gjelder levering og trekking av kabel for jording av veglysmastene. Gjelder jordtråd 25 mm2 CU til alle nye belysningspunkter.

b) Det benyttes blank kobbertråd type KHF 25 Cu.

Tverrsnitt kvalitetssikres mot eksisterende anlegg.

c) Kabelen legges direkte i grøft parallelt med veglyskabel,samt opp i hvert fundament/mast frem til fremtidig jordtilkoblingsstykke i mast. Jordledningen trekkes også opp i alle tennpunktskap/bryteskap og benyttes til jordelektrode og utgjevningsforbindelse.

Kabelen skal skjøtes med C-press, samt forgrenes via C-press opp i hver mast. I hver trekkekum legges

jordingskabelen i en sløyfe.

x) Kommer kun til utførelse etter avtale med byggherren.


Sum denne side:



Sted E: Elektro


m 200E-H2 Lysanlegg

76E-H2

TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING

Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44.

a)

Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen.b-c)


76.3E-H2

Belysningsanlegg for gater og veger

Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg.a)


76.34E-H2

Stolper og master

Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter.a)

Mengden måles som antall prosjekterte stolper/master. Enhet: stk.x)

76.342E-H2

Master av metall


a) Prosessen omfatter montering og levering av master med fundament. Mast av samme type og høyde som eksisterende master i samme område benyttes. Nødvendig utstyr for reising av mastene skal være inkludert i enhetsprisene.

b) Utstyret skal enten være av et korrosjonsbestandig materiale eller være behandlet ved varmforsinkning etter NS 1845 og NS 1978 klasse B eller av annen likeverdig internasjonal standard. Beleggstykkelsen på sink skal være i hht. NS-EN ISO 1461. Der det er risiko for galvanisk korrosjon, skal forbindelsesmiddelet være av samme materiale som grunnmaterialet, dvs. samme elektriske potensiale.

Alle skruforbindelser skal utføres med rustfrie skruer, bolter, muttere etc. i syrefast A4 / AISI 316 kvalitet.

Materialbevis skal kunne fremlegges ved kontroll.

c) Mastene monteres iht. leverandørens veiledning.Dokumentasjon på hvordan dette er gjort skaloverleveres byggherre. Eventuelle hull og sår i masteoverflaten etter endt montasje skal etterbehandles med korrosjonsbeskyttende middel, tilsvarende original utførelse.

Mastene skal monteres med lukene bort fra kjørebanen, så fremt de er tilgjengelige.Masten leveres med koblingspunkt og sikringer.

Merkeskiltene skal kunne leses fra kjøretøy i bevegelse og være varig festet, ikke tape / lim. Merkeskiltet monteresca. 1,5 m over mastefundamentet.

Skiltet skal ha tekst om: Mastenummer, fordelingsnummerog spenning. Type skilt og nummer angis av byggherren.


Sum denne side:



Sted E: Elektro


x) Mengder måles som prosjektert antall. Enhet: stk

stk 5

76.37E-H2

Armatur/lamper

Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder.

a)

Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk.

x)

76.371E-H2

Veglysarmatur


a) Prosessen gjelder armaturer og lyskilder.

b) Det benyttes armaturer av samme type eller med tilsvarende spesifikkasjon som eksisterende belysningsarmaturer benyttet langs Rv. 111 ved Moumbekken bru.

For lysarmaturer som tilbys/leveres kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være

tilgjengelig i minst 15 år etter at leveransen har funnetsted. Teknisk levetid på tilbudt utstyr skal være minst20 år.

Byggherren vektlegger enkelt vedlikehold av belysningsanlegget, spesielt med tanke på lyskildeskiftog utskiftning av el-komponentene i armaturene(moduler). Vedlikehold uten bruk av verktøy vil bli foretrukket.

Lysarmaturene skal ha solid og praktisk utførelse, tetthetskrav min. IP65.Armaturene skal kunne styres med egnet lysstyringssystem. Tilkobles eksisterende.

Type styringssystem og tilkobling til eksisterende avklares av leverandør.

Nødvendig forkoblingsutstyr, inkl. fasekompenseringcosØ = 0,9 (eller bedre) skal inkluderes.

Det skal vedlegges datautskrift av lysberegninger for detilbudte armaturene for veien.

Dokumentasjon fra lysberegningene skal vedleggestilbudet.

Det skal legges stor vekt på solid feste av armaturenetil mastene.

Ved montering av veglysarmatur må leverandørens


Sum denne side:



Sted E: Elektro


beregningsresultater følges, d.v.s. tilting/ mont. vinkel ogjustering av reflektor posisjon m.m.

Levering av lyskilde skal medtas i prisen. Det presiseresat den lyskilden som er benyttet i lysberegningene skalleveres.

Leverandøren(e) må kunne fremskaffe armaturenes måledata for Isolux målinger for CIE format, - slik at en kan foreta databeregninger for kontroll av anleggene.

stk 5

E-H7 Jordingsanlegg

87E-H7


87.6E-H7

Elektroarbeider

Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier.

Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen.

a)

Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr. 1.4435, 1.4436 eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering.

Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet).

Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess 85.342 eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende.


Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess 84.871Mørtel for understøp: Som prosess 84.872



Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være:

Innvendig i avlukkede rom: IP 54Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68

Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes.

b-e)


Sum denne side:



Sted E: Elektro


Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN 12696 og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag.

Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen.

Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold.

Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer.

All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 2006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.)

Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer.

Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF 2006. Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer.

For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen.


87.67E-H7

Overspenningsvern

Omfatter levering og montering av lynavleder, joding og annet vern mot overspenning.

a)



0Prossenssen omfatter levering og montering av komplett jordingsanlegg på bru iht. tegningsnummer K026 Jordingsplan.

RS


Sum denne side:

Sum Sted E ,Overføres til anbudsskjema side E 5 : O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1


Sted E: Elektro



O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1

Prosjekt: Rv 111 Moumbekken Bru Side EI-1

INNHOLDSFORTEGNELSE

A Felles A-1 ........................................................................................................................................................

A0 FELLESKOSTNADER A-1 .......................................................................................................................

A1 Forberedende og generelle arbeider A-4 .................................................................................................

B Veg B-1 ............................................................................................................................................................

C Midlertidig Bru C-1 .........................................................................................................................................

B1 Byggegrop C-1 ..........................................................................................................................................

B2 Peler C-5 ...................................................................................................................................................

C1 Landkar C-8 ..............................................................................................................................................

D9 Annen overbygning C-21 ............................................................................................................................

D Bru D-1 ............................................................................................................................................................

B1 Byggegrop D-1 ..........................................................................................................................................

B2 Peler D-6 ...................................................................................................................................................

B6 Erosjonssikring D-8 ...................................................................................................................................

C1 Landkar D-10 ..............................................................................................................................................

D1 Plate D-29 ..................................................................................................................................................

D2 Bjelker D-52 ...............................................................................................................................................

D6 Fagverk D-69 ..............................................................................................................................................

E1 Fuktisolering D-88 .......................................................................................................................................

G1 Rekkverk D-97 ...........................................................................................................................................

G2 Brulager D-101 .............................................................................................................................................

G6 Vannavløp / drensystem D-102 ....................................................................................................................

E Elektro E-1 .......................................................................................................................................................

H0 ELEKTRISKE ANLEGG E-1 .....................................................................................................................

H1 Kabler med føringsveger E-2 ...................................................................................................................

H2 Lysanlegg E-5 ...........................................................................................................................................

H7 Jordingsanlegg E-7 ...................................................................................................................................


O:\1\Res\16070 Bru\04 Prosjekt mapper\01-1069 Moumbekken bru\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\ANBUD-Moumbekken_bru.ga1


Anbudsskjema

A-A0 FELLESKOSTNADER

A-A1 Forberedende og generelle arbeider

A Felles

B Veg

C-B1 Byggegrop

C-B2 Peler

C-C1 Landkar

C-D9 Annen overbygning

C Midlertidig Bru

D-B1 Byggegrop

D-B2 Peler

D-B6 Erosjonssikring

D-C1 Landkar

D-D1 Plate

D-D2 Bjelker

D-D6 Fagverk

D-E1 Fuktisolering

D-G1 Rekkverk

D-G2 Brulager

D-G6 Vannavløp / drensystem

D Bru

E-H1 Kabler med føringsveger

E-H2 Lysanlegg

E-H7 Jordingsanlegg

E Elektro

ISY G-prog Beskrivelse, Utvidet versjon. - [Rv 111 ...

Documents