Integrert plantevern

Integrert plantevern

Integrert plantevern

Prydplanter i veksthusBioforsk Plantehelse

Januar 2008

Til kursholder

• Denne presentasjonen inneholder totalt over 70 lysark. Det er ikke meningen at noen skal prøve på å få vist alt dette på kort tid. Det er meningen at hver kursinstruktør skal plukke det som er mest aktuelt, både etter egne og kursdeltakernes interesser.

• Flere lysark med eksempler på ugras og annet kan hentes fra presentasjoner til andre kulturer

• Deler i denne presentasjonen

Tekst: Inger Sundheim Fløistad

Del 1

Ugras i og ved veksthus med prydplanter

Foto: I.S. Fløistad

Foto: B. Toppe

Ugras

• Ugrasbekjempelse i veksthus er viktig for å unngå oppformeringsområder for andre skadegjørere som sopp og insekter

− Eksempelvis; mjøldogg, gråskimmel, kvitfly, spinnmidd,

trips, bladlus

• Vær spesielt oppmerksom ved import /innkjøp av småplanter

Foto: B. Toppe

Rosettkarse og vassarve

Forebyggende tiltak

• Godt renhold i og rundt veksthusene

– Rengjøring av potter og hus før ny kultur

• Unngå blomstring og frøsetting

– Spesielt ett-og to-årige ugrasarter kan ha store frømengder (eksempelvis: rosettkarse, tunrapp, åkersvineblom, vassarve)

– Levermose må fjernes før sporedanning

• Hold en 10-15 meter sone rundt veksthusene ugrasfrie eller med vegetasjonsdekke som holdes lavt med klipping

• Vær obs på bjørk og selje i 100-150 m avstandFrøspredning og frøplanter av selje

Foto: E. Fløistad Foto: E. Fløistad

Direkte tiltak

• Mekaniske/manuelle tiltak mest aktuelt i kulturen

• Luking før frøsetting, fjerne plantene fra veksthuset slik at ettermodning av frø unngåes

• Kjemisk bekjemping kan benyttes for å klargjøre tomme hus eller for å holde arealer utenfor veksthus rene

– vent 2-3 dager etter sprøyting før kulturen settes inn i sprøytede veksthus

– unngå avdrift inn i hus med planter



Eksempler på ugras i veksthus

Vassarve


Bregner


Rosettkarse

Foto: B. Toppe

Kryp- gaukesyre

Sopp, bakterier og virus

Del 2

Sjukdommer på prydplanter i veksthus

Foto: D.-R BlystadFoto: A. SlettenFoto: E. Fløistad

Tekst: Brita Toppe

Soppsjukdommer

Foto: B. ToppeFoto: L. Semb Foto: E. Fløistad

Grunnleggende kunnskap

• Kunnskap om symptomer

Phytophthora nicotiana i saintpaulia. Foto: B. Toppe

- er viktig for effektiv integrert bekjempelse

• Kunnskap om soppenes biologi, hvordan de spres og hvor de overlever

• Kunnskap om kjemiske- og biologiske preparater, gjødsling, klima

Generelle tiltak mot soppsykdommer

• Forebyggende tiltak– Motstandsdyktige sorter

– Friske småplanter /stiklinger

– Godt reinhold /desinfeksjon

– Generell god hygiene, ugras- og skadedyr kontroll

– Desinfeksjon av næringsløsning

– God klimastyring• Unngå høy luftfuktighet

– Optimale vekstforhold • Lys, gjødsel, vanning

• Direkte tiltak– Fjerne angrepne

planter

– Unngå tette plantebestander

– Reduser luftfuktigheten

– Kjemisk bekjempelse• Hindre resistens: Unngå

gjentatte behandlinger med samme aktive stoff

– Biologisk bekjempelse• Foreløpig få kommersielle

biologiske preparater

Foto: B. Toppe

Soppsjukdommer

Pseudosopp

Pyhtium-råte

Phytophthora-råte

Bladskimmel

• Pseudosopp (uekte sopp) har mange egenskaper som skiller dem fra ekte sopp.

• Kjemiske preparater mot ekte sopp vil ofte ikke være effektiv mot eggsporesopp.

Ekte sopp

Gråskimmel

Mjøldogg

Asaleavisnesjuke

Svart skurv (Rhizoctonia)

Pelargoniumrust

Kvit krysantemumrust

Edelgranrust (Fuksiarust)

Grønnmugg

Rotsvartsopp (Thielaviospsis)

Kvitkragesopp

Kransskimmel

Visnesjuke (Fusariose)

Pythium – og Phytophthora-råte

Phytophthora sp. Foto: B. Toppe

Pythium sp. Foto: M.L. Herrero

Phytophthora sp.

Foto: E. Fløistad

Symptomer • Mørk rotråte,

stengelråte• Visning

Vertplanter • Mange

prydplantekulturer

Biologi• Bevegelige sporer (zoosporer)

spres i vann• Hvilesporer gir overlevelse i

dyrkingsmedium og planterester

Tiltak• Fjern angrepne planter• Godt reinhold• God drenering i mediet• God temperaturkontroll• Desinfeksjon av næringsløsning• Gjødsling (fosfat – kobber)

– Kjemiske preparater

Spredning av zoosporer i vannFoto: M.L. Herrero

Gråskimmel Botryotina / Borytis

Vertplanter

• Forekommer overalt i veksthus (luft, jord, planter)

• Angriper alle planteslag, men i ulik grad

Symptomer - spredning

• Sporulering med “grå pels”. Flekker på blad og blomst

• Størst problem ved høy luftfuktighet

• Konidiesporer spres i luft.

• Sklerotier (hvileknoller) i jord/ planterester

Tiltak

• Motstandsdyktige sorter

• Redusert luftfuktighet/ unngå tette plantebestander

• Fjerne angrepne plantedeler

• Rask sårheling

• Kjemiske soppmidler, brukes forebyggende Foto: E.Fløistad

Fusarium (flere arter)

Vertplanter

• Spesialierte former angriper ulike prydplanter

Symptom og spredning

• Angriper ledningsvevet og gir visnesjuke

• Spres med planter, jord, vann eller insekter/ hærmygg/ vannfluer

• Motstandsdyktige sporer som er vanskelig å fjerne fra jord og næringsløsning

Bekjempelse

• Friskt plantemateriale

• Godt reinhold

• God skadedyrkontroll

• Kjemisk -forebyggende

F. foetens Foto B. Toppe

F. avenaceum

F. oxysporum

Mjøldogg (flere slekter og arter)

Vertplanter• Mange prydplanter i veksthus er utsatt:

roser, begonia, ildtopp, gerbera, saintpaulia, eføy m.fl.

• Ulike arter av mjødogg er spesialisert til enkelt vertsplanter. Rosemjøldogg vil ikke kunne infisere andre planteslag enn roser

Symptom og biologi• Danner hvitt, mjølaktig belegg av mycel og sporer

på blad, stengel og skudd

• Overvintrer i knopper, blad og skudd og sprer seg i tørt, varmt vær

• Sporene trenger fuktighet for å spire (skygge vil fremme angrepet.)

Tiltak• Motstandsdyktig sorter

• Unngå for stor variasjon i luftfuktigheten

• Alternative preparater som bakepulver og såpe

• Kjemiske soppmiddel – viktig med god dekkevne– Fare for resistensutvikling

– Få effektive fungicider

Foto: R. Langnes

Foto: E. Fløistad

Foto: L. Semb

Rust (flere slekter og arter)

Edelgranrust på Fuksia. Foto: B. Toppe

Vortemelkrust Foto: E. Fløistad

PelargoniumrustFoto: R. Langnes

Hvit krysantemumrustFoto: R. Langnes

Vertplanter– Hvit krysantemumrust - krysantemum– Pelargoniumrust - pelargonium– Edelgranrust - fuksia– Vortemjølkrust - julestjerne

Symptom og biologi– Bladflekker med sporulering av

rustfarga / hvite sporer. Bladfall – De fleste rustsoppene har vertsskifte

(eksempel: fuksia med edelgran), men det fins unntak.

Tiltak– Friske småplanter– Redusert luftfuktighet - Viktig!– Unngå tette plantebestander– Fjern og destruer angrepne vertplanter– Kjemiske midler har liten kurativ effekt

og må derfor brukes forebyggende.

Karanteneskadegjørere: Pelargoniumrust, Hvit krysantemumrust

Tekst og Foto: Arild Sletten

Bakteriesykdommer

Symptomer på bakterievisning • Visne, v-formede partier i bladkanten

• Runde flekker med lys sone rundt på bladene

• Brunfarging inne i stengelen

• Veksten stopper opp

• Dårlig rotutvikling

• Planten dør

Overlevelse og spredning• Bakteriene overlever meget lenge på overflaten av planter, og

latent inne i plantene uten at det utvikles synlige symptomer

• Bakteriene kan spres med stiklinger, vann, jord og utstyr som brukes i plantedyrkingen

Bakterievisning I

Bakterievisning på pelargoniumXanthomonas hortorum pv. pelagonii

Bakterievisning II

Bekjempelse

• Bruk bare friske, sykdomskontrollerte småplanter

• Ha gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon

• Destruer angrepne planter straks

• Hold kontrollerte planter borte fra ukontrollerte

• Sørg for optimale dyrkingsforhold

Bakterievisning på begoniaXanthomonas axonopodis pv. begoniae

Bakteriesvulst (Agrobacterium tumefaciens)Vertplanter

• Ca. 640 vertplanter i mer enn 330 planteslekter

• Vanligst på krysantemum og rose

Bakteriesvulst II

Symptomer • Svulstaktige utvekster på stengler, blad eller røtter

Spredning• Med vann, insekter, jord og plantemateriale

• Latent smitte inne i plantene

Bekjempelse• Destruer angrepne planter straks

• Ha gode rutiner for vask og desinfeksjon

• Bruk bare friske, sykdomskontrollerte morplanter

• Sørg for optimale dyrkingsforhold

• Bekjemp stikkende og sugende insekter

Prydplantebløtråte (Erwinia carotovora/E. chrysanthemi)

Vertplanter

• mange arter

• prydplanter

• grønnsaker

• potet

Prydplantebløtråte IISymtomer• Bløt råte på blad, stengel, røtter og knoller• Stagnasjon i veksten, planter kollapser

Overlevelse og spredning• Vann, dødt plantemateriale, jord og insekter• Latent smitte inne i plantene

Bekjempelse• Bruk bare friske, sykdomskontrollerte småplanter• Ha gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon• Destruer angrepne planter straks• Hold kontrollerte planter borte fra ukontrollerte• Sørg for optimale dyrkingsforhold

Virussjukdommer

Tekst og Foto: Dag-Ragnar Blystad

Virussjukdommer

• Tospovirus

• Agurkmosaikkvirus

• Tobakkmosaikkvirus

• Kalanchoe-mosaikkvirus

• Pelargonium-blomsterspetningvirus

• Tomataspermivirus

• Tobakknekrosevirus

• Prunus-ringflekkvirus

• Poinsettiamosaikkvirus, m fl.

Tospovirus

Navn

• Tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus)

• Impatiens- nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus)

Symptomer / skade

• Latent, kloroser, ringflekker, nekroser, visning

Tospovirus II

Ringflekker i krysantemum

Nekrotiske ringflekker i alpefiolNekroser i Begonia Latent i Lobelia

Tospovirus IIISpredning

• Trips (Amerikansk blomstertrips, nelliktrips)

Bekjempelse• Forebyggende

− Kast gamle, usalgbare planter

− Fjern ugress i og rundt veksthuset, m.m.

• Direkte

− Kaste planter

− Bekjempe trips

AgurkmosaikkvirusNavn

• Agurkmosaikkvirus (Cucumber mosaic virus)

Vertplanter

• Mange (flere hundre)Agurkmosaikkvirus i knollbegonia

Symptomer / skade

• Mosaikk, ringflekker, nekroser, gule flekker

i Nemathanthus

i Lobeliai Echinacea

Agurkmosaikkvirus II

Agurkmosaikkvirus IIISpredning

• Bladlus (mange arter) - ikke persistent

Bekjempelse• Forebyggende

− Fjerne smittekilder

− Stiklinger fra friske morplanter (fremavl)

• Direkte

− Kaste planter

− Bekjempe bladlus

Del 3

Skadedyr på prydplanter i veksthus

Tekst: Anette Sundbye og Ricardo Holgado

Problematiske skadedyr

• Veksthusspinnmidd

• Amerikansk blomstertrips

• Bladlus

• Bomullsmellus og veksthusmellus

• Minerfluer

• Hærmygg

• Veksthussnutebille

• Sommerfugler

• Nematoder

Veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae)

Biologi

• Livssyklus: egg 3 nymfestadier voksne

• Utviklingstid egg-voksen: 15 dager ved 20 °C

• Dvalehunner under ugunstige forhold

• Overvintrer under plantemateriale,i mursprekker el.

• Mange vertsplanter (bl.a. roser, krysantemum og nellik)

0,4-0,6 mm

Veksthusspinnmidd IISkade

• Hvitprikka områder på bladene

• Visne blader og evt. bladfall ved sterke angrep

• Spinn som gir redusert prydverdi

Foto: E. Fløistad

Forebyggende tiltak• Overvåke plantene• Daglengde

Biologisk bekjempelse• Rovmidd, gallmygg og rovtege

Kjemisk bekjempelse

• Resistens mot fosformidler

• Andre effektive preparater finnes

• God hygiene• Planter i god kondisjon

Veksthusspinnmidd III

Veksthusspinnmidd på rose

Amerikansk blomstertrips (Franklinella occidentalis)

Biologi

• Livssyklus: eggstadium 2 larvestadier 2 puppestadier voksen

• Hunner kan legge egg uten foregående befruktning

• Egg og larver på plantene, pupper i jorda

• Flere hundre vertsplanter

ca 1,5 mm

Symptomer og skade

• Sølvfarga, hvite, gule eller brune flekker på bladene

• Ekskrementer (sorte prikker)

• Redusert vekst ved sterke angrep

• Misdanna skudd, blader og blomster

• Misfargede kronblad

• Frukter kan skades – og få korkhud

• Spredning av virus

Amerikansk blomstertrips II

Forebyggende tiltak• Rent plantemateriale• God hygiene

Biologisk bekjempelse• Nyttenematoder, rovmidd, rovtege, nyttesopp

Kjemisk bekjempelse• Amerikansk blomstertrips utvikler lett resistens

• Informere ansatte• Overvåke plantene

Amerikansk blomstertrips III

Bladlus Vanlige bladlusarter på prydplanter i veksthus

• Grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani)

• Agurkbladlus (Aphis gossypii)

• Ferskenbladlus (Myzus persicae)

• Potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae)

• Rosebladlus (Macrosiphum rosae)

Potetbladlus

Biologi

• Lever av plantesaft

• Stor formeringsevne

• Formering uten hanner

• Formering hele året i veksthus

• Vingedannelse ved høy tetthet

Ferskenbladlus, grønn

Ferskenbladlus, rød

Bladlus II

Skade

• Vekstreduksjon p.g.a. sugingen

• Giftstoffer medfører:

– Vekstreduksjon

– Lokale misdannelser

– Bladkrølling

– Galledannelse

– Fargeforandring

• Kan overføre virus

• Honningdogg gir grobunn for svertesopper

Grønnflekket veksthusbladlus

Bladlus III

Forebyggende tiltak• Overvåke plantene• Planter i god vekst

Biologisk bekjempelse• Snylteveps (forskjellige arter mot forskjellige

bladlusarter) • Gallmygg

Kjemisk bekjempelse

• Resistens mot enkelte midler hos ferskenbladlus og agurkbladlus

Agurkbladlus

Bladlus IV

Mellus

Biologi:

• Livsyklus: Egg 4 nymfestadier voksen

• Det 1. nymfestadium er bevegelig

• 31 dager fra egg til voksen ved 20 °C

Skade

• Redusert plantevekst

• Hvite prikker (sugeskade)

• Honningdogg gir grobunn for svertesopper

• Kan overføre virus

Veksthusmellus og bomullsmellus er vanligst i veksthus

Forebyggende tiltak• Overvåke plantene• Rent plantemateriale

Biologisk bekjempelse• Snylteveps, rovtege og nyttesopp

Kjemisk bekjempelse• Vær oppmerksom på resistens• Insektsåper

Mellus II

Foto: E. Fløistad

Minérfluer (Liriomyza sp.)

Biologi

• Næringsstikk og egglegging på blad

• Larver minerer i bladene

• Forpupping på blad eller bakken

• Livssyklus 2-4 uker ved 20-30 °C

• Mange vertsplanter

Karanteneskadegjørere: floridaminérflue, grønnsakminérflue og søramerikansk minérflue

Søramerikansk minérflue

Skade

• Redusert plantevekst

• Skjemmet bladverk

• Døde planter

Bekjempelse

• Friske småplanter og overvåking

• Ved funn:

– Meldeplikt

– Lover og forskrifter må følges

Minérfluer II

Hærmygg (Sciaridae)

Biologi

• Foretrekker fuktige steder med soppsmitte

• Utviklingen tar ca. 4 uker ved 22C

Skade

• Julestjerne, Begonia, Pelargonium m.fl.

• Larvegnag på frøplanter, stiklinger og røtter som gir svekket plantevekst

Bekjempelse

• Rein jord (god hygiene)

• Nyttenematoder og rovmidd

Foto: E. FløistadHærmygg og larver

Veksthussnutebille

Biologi

• Overvintrer som larve

• Angrep i veksthus på bl.a. Cyclamen, Primula, roser, Begonia, krysantemum, nellik og Saintpaulia.

Skade

• Larvegnag på røtter og rothals

• Gnag av voksne på blad, nåler, knopper og skudd

Bekjempelse

• Reine planter/ god hygiene

• Rein jord

• Plukke voksne biller

• Nyttenematoder

• Kjemisk – dårlig effekt

Sommerfugler

Biologi

• Fullstendig forvandling fra egg, larve, puppe til voksen

• Mange vertsplanter (polyfage)

Skade

• Larvegnag på knoller, røtter, rothals og utløpere• Larvegnag på blader, knopper, blomster og frukter

Bekjempelse

• Insektnett i lufteluker og bruk av spesielle lysfeller

• Rovteger (spiser egg) og linerler (spiser larver)

• Kjemisk bekjempelse kan være vanskelig

Flere arter i veksthus: f.eks hagefly, kålfly, gammafly, vinkelpyralide og roseknoppvikler

Gammafly (Plusia gamma) angriper grønnsaker og prydplanter

Hagefly (Lacanobia oleracea) angriper grønnsaker og prydplanter

Sommerfugler II

Nematoder

Biologi

• Mikroskopiske, trådformede dyr

• Lever saprofyttisk i jord eller sediment

• Kan være parasitter på dyr, mennesker og planter, men kan også være ”nyttedyr” som brukes i biologisk bekjempelse

Symptomer

• Sterk forgreining av røtter, med galler eller sår på rotspissene.

• Svak vekst, klorotisk gule blad, nekroser og visnesymptomer.

• Kan ha interaksjonen med sopp, bakterier og virus som forverrer skaden

Rotsårnematoder Foto: B. Hammeraas

Nematoder

Spredning

• Infisert plantemateriale, jord, vann

Bekjempelse

• Ingen effektive kjemiske preparater

• Forebyggende bekjempelse– Prøvetaking

– Motstandsdyktige / resistente sorter

– Friskt plantemateriale

– God hygiene, rent produksjonsutstyr

– Desinfeksjon / rent voksemedium

Galler på roserøtter forårsaket av rotgallnematoder (Meloidogyne spp.)Foto: B. Hammeraas

Rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) på Krysantemum. Foto: B. Hammeraas

Del 4

Nytteorganismer til bruk i veksthus

Tekst: Anette Sundbye

Foto: E. Fløistad

• Rovmidd, rovteger, gallmygg, snylteveps, nyttenematoder m.fl.

• I veksthus kan man sette ut nyttedyr forebyggende eller ved svake angrep (biologisk/ integrert bekjempelse)

• Godkjente preparater med nyttedyr forhandles av Norgro, L.O.G., Vekstmiljø og Gartnersenteret Lier Fruktlager, evt. underleverandører

• Det tar 4- 9 dager fra bestilling til preparatene mottas i posten

• Ved bruk av kjemisk middel bør man undersøke hvor skadelig midlet er på nyttedyrene (søk “Side-effect-list”)

Nyttedyr

Handelspreparater• Rovmidd

(Amblyseius cucumeris, A. swirskii, Phytoseiulus persimilis, Hypoaspis spp.)

• Mellussnylteveps (Encarsia formosa, Eretmocerus eremicus)

• Bladlussnylteveps (Aphidius colemani, Aphidius ervi)

• Minerfluesnylteveps (Dacnusa sibirica, Diglyphus isaea)

• Gallmygg (Aphidoletes aphidimyza, Feltiella acarisuga)

• Rovtege (Macrolophus caliginosus, Orius majusculus)

• Marihøne (Cryptolaemus montrouzieri)

• Nyttenematoder (Steinernema feltiae, S.krassau, Heterorhabditis megidis, Phasmarhabditis hermaphrodita)

• Voksne er 0,35 mm, rød/oransje, dråpeformet og med lange bein

• Egg: ovale, 0,3 mm, gjennomsiktige til lys rosa

• Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus

• Spiser kun veksthusspinnmidd (alle stadier utenom dvalehunner)

• Voksne og nymfer stikker munndelene inn i byttet og suger ut kroppsvæsken

• Fungerer best ved 75- 85% RF og 20- 28ºC

Phytoseiulus persimilis (middrovmidd)

• Nymfer og voksne er 0,4- 0,5 mm, gjennomsiktige/ rosa, dråpeformet, korte bein

• Egg: runde, gjennomsiktige/ hvite, vanligvis festet til bladhår på bladundersiden


• Spiser trips og dvergmidd.

• Kan også overleve på spinnmidd, pollen og honningdugg

• Voksne og nymfer stikker munndelene i byttet og suger ut kroppsvæsken

• Fungerer best ved 50- 90% RF og 15- 30ºC

Amblyseius cucumeris (tripsrovmidd)

Amblyseius cucumeris (Foto: H.

Heggen)

• Voksne er ca. 1 mm og lysebrune,

• Larve og 1. nymfestadium er hvite


• Spiser jordlevende stadier av hærmygg, soppmygg, vannfluer, trips og spretthaler

• H. aculeifer kan også spise løkmidd

• Voksne og nymfer stikker munndelene i byttet og suger ut kroppsvæsken

• Fungerer best i porøs, fuktig, men ikke for våt jord ved minimum 15ºC

Hypoaspis miles (rovmidd)

• Voksen snylteveps er 0,6 mm, med svart hode, svart forkropp og gul bakkropp


• Voksne hunnsnylteveps parasitterer nymfer av veksthusmellus (svart puppe) og bomullsmellus (brunstripet puppe).

• De kan også stikke munndelene i nymfene og suge ut kroppsvæsken

• Fungerer best ved temperaturer over 17ºC + lang dag

Encarsia formosa (mellussnylteveps)

Foto: E. Fløistad

• Voksne hunner er sitrongule, mens hannene er brungule med tykke antenner


• Voksne hunnsnylteveps parasitterer nymfer av bomullsmellus (brunstripet puppe) og veksthusmellus (svart puppe)

• De kan også stikke munndelene inn i nymfene og suge ut kroppsvæsken

• Fungerer best ved temperaturer over 19ºC

Eretmocerus eremicus (mellussnylteveps)

• Voksne snylteveps er svarte og 4- 5 mm lange


• Spiser grønnflekket veksthusbladlus, potetbladlus og rosebladlus

• Hunnsnyltevepsen parasitterer bladlus (blir til en grå-brun mumie etter 2 uker).

• Spising av bladlus kan også forekomme

• Fungerer best ved temperaturer over 10ºC. Effekten avtar opptil 30ºC.

Aphidius ervi (bladlussnylteveps)

• Voksne snylteveps er svarte og 2- 3 mm lange


• Foretrekker ferskenbladlus og agurkbladlus

• Hunnsnyltevepsen parasitterer bladlus (blir til en gråbrun mumie etter 2 uker)

• Spising av bladlus kan også forekomme

• Fungerer best ved temperaturer over 13 ºC. Effekten avtar opptil 30 ºC

Aphidius colemani (bladlussnylteveps)

• Voksne er opptil 2,5 mm med lange bein.

• Larvene er 0,3- 3,0 mm og oransje


• Larvene spiser bladlus (kan også spise mellus, rovmidd eller andre små byttedyr)

• Larvene stikker munndelene inn i byttet og suger ut kroppsvæsken

• Fungerer best ved 18-28ºC og høy RF (> 60%)

• Krever skumring for egglegging og organisk vekstmedium til forpupping

Aphidoletes aphidimyza (bladlusgallmygg)

• Voksne er opptil 2 mm og brunrosa, med lange bein

• Larvene er opptil 2 mm lange, brun- oransje og finnes i spinnmiddkoloniene


• Gallmygglarvene søker aktivt etter spinnmidd og suger de tørre

• Fungerer best ved 8- 28ºC og høy RF (> 45 %)

• Lang etableringstid (3- 4 uker).

Feltiella acarisuga (middgallmygg)

• Voksne rovteger er 6 mm lange, sitrongule/ grønne med lange bein og antenner


• Foretrekker mellusegg, men spiser også spinnmidd, bladlus, trips, sommerfuglegg og minerfluelarver


• Fungerer best ved 10- 27ºC, men har lang utviklingstid

Macrolophus caliginosus (rovtege)

Foto: E. Fløistad

• Voksne teger er 3,0 mm lange, svarte med grå/ gule/ brune vinger


• Spiser trips, spinnmidd, mellus, bladlus og pollen


• Optimale klimaforhold er 50- 80 % RF, 15- 25 ºC og lang dag (>16 timer)

Orius majusculus (tripsrovtege)

• Steinernema feltiae mot hærmygg-, trips og minerfluelarver

• Steinernema krassau mot rotsnutebillelarver

• Heterorhabditis megidis mot rotsnutebille og oldenborre

• Tillatt i veksthus, planteskoler og på friland

• Sprøytes ut med vannkanne eller sprøyteutstyr

• Temperaturen må være > 12 oC i minst 2 uker

• Vekstmediet må være fuktig i minst 3 uker etter behandling

• Forventet virkning etter 3- 4 uker

Nyttenematoder

Heterorhabditis megidisFoto: E. Fløistad

Annen info

Alltid oppdatert oversikt over godkjente kjemiske og bioligiske preparater:

Plantevernguiden

www.plantevernguiden.no

Integrert plantevern

Documents