-
Innst. 87 S(2020–2021)
Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen
Prop. 14 S (2020–2021)
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen omEvne til forsvar
– vilje til beredskap. Langtidsplanfor forsvarssektoren
Til Stortinget
1. Innledning1.1 Fortsatt styrking og modernisering
Gjennom Prop. 14 S (2020–2021) ønsker regjerin-gen å legge til
rette for en fortsatt styrking og moderni-sering av Forsvaret.
Langtidsplanen bygger videre påprioriteringene og satsingen i
forrige langtidsplan forforsvarssektoren (Innst. 62 S (2016–2017),
jf. Prop. 151 S(2015–2016)).
Norge trenger et forsvar for å ivareta det grunnleg-gende og
tidløse ansvaret det er å skape sikkerhet for sta-ten, befolkningen
og samfunnet. Forsvaret av Norge, oginnretningen av norsk
sikkerhets- og forsvarspolitikk,har siden andre verdenskrig vært
basert på erkjennelsenav at sikkerhetsutfordringene mot Norge
overgår detNorge vil være i stand til å mønstre av kapasitet alene.
Re-gjeringen anbefaler at den helhetlige ivaretakelsen avnorsk
sikkerhet, nå som tidligere, må hvile på både godutnyttelse av
samfunnets samlede evne til å understøtteforsvarsevnen og på
kollektiv og bilateral støtte og garan-ti i rammen av NATO.
Forsvaret av Norge ivaretas gjen-nom nasjonal innsats ute og
hjemme, og tilretteleggingfor alliert innsats i Norge og i våre
nærområder.
Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk tar utgangs-punkt i de
verdier og interesser Norge ønsker å sikre. Ettroverdig forsvar er
statens mest grunnleggende virke-middel for å sikre fred og
stabilitet. Langtidsplanen an-
fører at Norge står overfor en ny sikkerhetspolitisk situ-asjon
og samtidige sikkerhetsutfordringer av et omfangsom Norge og Norges
allierte ikke har stått overfor sidenslutten av den kalde krigen.
Langtidsplanen beskriverhvordan Norge må manøvrere i et
sikkerhetspolitisklandskap preget av mer direkte konkurranse og
rivalise-ring, som kan utvikle seg til konfrontasjon.
Endringene i de sikkerhetspolitiske omgivelser an-går alle
politikkområder og hele samfunnet. Handlings-rommet på flere
politikkområder kan derfor bli utford-ret på bakgrunn av en
forverret sikkerhetssituasjon. Detblir viktigere for forsvaret av
Norge å styrke evnen til åforstå våre omgivelser og til å varsle om
trusler på tversav samfunnsområder.
Den negative sikkerhetspolitiske utviklingen regje-ringen pekte
på i forrige langtidsplan (Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S
(2015–2016)), har i økende gradblitt en realitet for Norge.
Regjeringen anfører at Norgemå ta høyde for en ytterligere negativ
utvikling av sik-kerhetssituasjonen i norske nærområder. Norge
stårifølge regjeringen i dag bedre rustet til å ivareta
norskesikkerhetsinteresser sammenlignet med da den
forrigelangtidsplanen ble lagt frem. Regjeringen fremholder atden
har tatt viktige grep og snudd en negativ utvikling iForsvaret.
Forsvaret opererer mer og har et høyere akti-vitetsnivå enn på
mange år. Satsingene som regjeringenanbefalte, og som Stortinget
sluttet seg til i forrige plan,fortsetter og realiseres nå.
Samtidig legger denne nyelangtidsplanen, ifølge regjeringen,
grunnlaget for en yt-terligere og trinnvis styrking av
forsvarsevnen.
Det forventes at det vil være et mer begrenset hand-lingsrom i
norsk økonomi i årene fremover. Regjeringenanbefaler likevel å
benytte en stor del av dette handlings-rommet til å prioritere en
ytterligere styrking av Forsva-ret. Investeringer i kapasiteter som
NATO etterspør, vil
-
2 Innst. 87 S – 2020–2021
bli tilgodesett med betydelige midler for å øke den nasjo-nale
forsvarsevnen og styrke NATOs kollektive forsvar.
Regjeringen legger videre opp til at forsvarssektoreni perioden
skal styrke bidraget til oppnåelsen av FNsbærekraftsmål ved å
integrere disse i planlegging og sty-ring av sektoren. Arbeidet med
kontinuerlig forbedringog effektivisering i sektoren
videreføres.
I videreutviklingen av Forsvarets struktur i denkommende
langtidsplanperioden anbefaler regjerin-gen først å prioritere
gjennomføringen av beslutningerog tiltak fra forrige langtidsplan,
som en plattform for enytterligere videreutvikling av Forsvaret.
Kombinert medøkt bemanning og nytt materiell mener regjeringen
atdette vil styrke den operative evnen og øke tilgjengelig-heten på
den operative strukturen. I tillegg vil det gjøresen rekke tiltak
som samlet sett vil redusere dagens sam-tidighetsutfordringer, øke
evnen til alliert mottak og bi-dra til å øke robustheten og
kampkraften i Forsvaret.
Langtidsplanen stadfester et overordnet forsvars-konsept som
tydeliggjør at forsvaret av Norge består avtre gjensidig avhengige
elementer: vår nasjonale evne,vår kollektive evne i rammen av NATOs
forsvarsplaner ogvår evne gjennom bilateral støtte og
forsterkningsplaner.
Kompleksiteten i trusselbildet krever også at mili-tær og sivil
side samarbeider enda tettere enn tidligere.Regjeringens forslag
til langtidsplan beskriver at forsva-ret av Norge blir mer avhengig
av et moderne totalfor-svar som bidrar til å understøtte den
nasjonale og allier-te forsvarsinnsatsen i hele krisespekteret,
også i det dag-lige. Totalforsvarskonseptet innebærer å utnytte
landetssamlede ressurser best mulig. Koronapandemien hargitt flere
erfaringer med å håndtere sektorovergripendesituasjoner. Dette har
ifølge regjeringen vist at totalfor-svarskonseptet er relevant også
i denne typen kriser. Ar-beidet med langtidsplanen er koordinert
med utarbei-delsen av samfunnssikkerhetsmeldingen,
«Samfunns-sikkerhet i en usikker verden» (Meld. St. 5
(2020–2021)),som gjør rede for utviklingen i sivile sektorer.
Tempoet på den teknologiske utviklingen er sværtraskt.
Langtrekkende presisjonsvåpen som kan nå heleNorges territorium,
utfordrer varslingstidene. Nye vå-pensystemer avdekker nye typer
sårbarheter for Norge.Langtidsplanen slår fast at Norge både må
kunne forsva-re seg mot utfordringer som følger av teknologien,
ogkunne utnytte teknologiens muligheter på smarte og ef-fektive
måter. Forsvaret må modernisere sine kapasite-ter og øke den
operative evnen for å være relevant i enny sikkerhetspolitisk
situasjon.
Langtidsplanen understreker at NATO og Norgesfremste strategiske
mål er å unngå konflikt. Regjeringenfremholder derfor at Norge må
ha en militærmakt somer stor nok til å vise at vi kan svare når vi
må, og som leg-ger til rette for at allierte kan støtte oss dersom
dette blirpåkrevet. Dette behovet blir tydeligere i en periode
derde transatlantiske forbindelsene er satt på flere prøver.
Samhold, solidaritet og enighet i NATO har stor betyd-ning for
norsk sikkerhet og handlefrihet. Regjeringenanbefaler at Norge
aktivt understøtter samholdet i alli-ansen ved å ta vår del av
ansvaret og å lede an der Norgehar forutsetninger for det.
Anbefalingene i regjeringens forslag til ny langtids-plan
forutsetter at satsingen på forsvarssektoren og til-takene i den
foregående langtidsplanen videreføres. Detbetyr at gjennomføringen
av tiltakene i foregåendelangtidsplan legger betydelige økonomiske
bindingerogså for kommende langtidsplanperioder. Prioriterin-gen av
å redusere etterslepet innenfor vedlikehold, re-servedeler og
beredskapsbeholdninger opprettholdes.Etableringen av nye avdelinger
fortsetter. Regjeringenprioriterer i denne langtidsplanen at de
planlagte tilta-kene oppnår den nødvendige og forutsatte
effekten.Dette vil bidra til at videreutviklingen av den
operativeevnen også i årene fremover skal kunne følge det
sikker-hetspolitiske bildet.
1.2 Grunnlaget for ny langtidsplan
Langtidsplanene for forsvarssektoren skal sikre enlangsiktig og
bærekraftig utvikling basert på kontinuer-lige og oppdaterte
vurderinger og grunnlagsanalyser.Regjeringen har innhentet flere
innspill som en del avarbeidet med planen. Forsvarets
forskningsinstitutt(FFI) utarbeidet et forskningsbasert innspill,
«Hvordanstyrke forsvaret av Norge». Rapporten skisserer
over-ordnede alternativer for utviklingen av Forsvaret.
Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), «Et styrket for-svar», er
det mest sentrale innspillet til arbeidet med lang-tidsplanen.
Forsvarssjefen anbefalte en prioritering av ev-nen til å løse de
viktigste og mest krevende oppgavene, ogen omfattende styrking av
Forsvaret. Videre pekte for-svarssjefen på et betydelig behov for å
redusere sårbarhe-ter i kritiske strukturelementer og for å kunne
bidra tilNATOs kollektive forsvar og i internasjonal innsats.
Arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektorenhar vært tett
koordinert med Justis- og beredskapsdepar-tementets arbeid med
stortingsmeldingen «Samfunns-sikkerhet i en usikker verden» (Meld.
St. 5 (2020–2021)),og regjeringen la frem de to dokumentene
samtidig. Denøkende avhengigheten mellom Forsvaret og sivile
sekto-rer, og den økende kompleksiteten i trusselbildet kreverat
sivilt-militært samarbeid må videreutvikles helhetlig.
Forsvarsdepartementet nedsatte Svendsen-utvalgeti august 2019.
Berit Svendsen, sammen med represen-tanter fra næringsliv,
offentlige virksomheter og Forsva-ret, har gitt innspill om hvordan
Forsvaret kan utvikleevnen til å rekruttere, beholde, utvikle og
avvikle kom-petanse, herunder utvikle et nødvendig
kompetanse-mangfold, basert på erfaringer fra andre aktører.
Slut-trapporten, «Økt evne til å kombinere menneske og tek-nologi –
veier mot et høyteknologisk forsvar», ble over-levert i juni
2020.
-
3Innst. 87 S – 2020–2021
1.3 Kontinuerlig langtidsplanlegging
Gjennom Innst. S. nr. 318 (2007–2008), til St.prp. nr.48
(2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,interesser og
verdier – sluttet Stortinget seg til en merkontinuerlig planmodell
for forsvarssektoren. Detteinnebærer at utviklingen i større grad
skal skje gjennomgradvise justeringer innenfor rammen av
langsiktigemål, fremfor gjennom hyppige og altomfattende refor-mer.
Stortinget vil fremdeles få seg forelagt et overord-net, helhetlig
perspektiv på utviklingen av forsvarssek-toren i hver
stortingsperiode.
I den kontinuerlige langtidsplanleggingen leggesdet også større
vekt på en løpende utvikling av sektorenog på at saker kan legges
frem for Stortinget når det erbehov for å orientere Stortinget
eller invitere Stortingettil beslutninger i en sak. Denne
langtidsplanen trekkerderfor også opp temaer som regjeringen legger
opp til åarbeide videre med og legge frem for Stortinget i
nestelangtidsplanperiode.
1.4 Langtidsplanens hovedperspektiv
Et moderne forsvar krever høyt spesialisert kompe-tanse og
avansert materiell, noe som har lange ledetider.Forsvarsstrukturen
skal kunne tilpasses ulike utviklings-retninger gitt endringer i
våre omgivelser. Proposisjo-nen understreker derfor at det er
avgjørende med forut-sigbarhet rundt de overordnede politiske
målsettingerog rammer for forsvarssektorens virksomhet.
Arbeidet med å utvikle og fornye forsvarssektorenstrekker seg
gjennom flere stortingsperioder. Dennelangtidsplanen gir derfor en
beskrivelse av, og anbefalerrammer for, utviklingen av
forsvarssektoren på kort,middels og lang sikt.
Hovedperspektivet i planen er den kommende fireår-sperioden, men
regjeringen legger også til grunn en øko-nomisk forpliktelse som
går ut over fireårsperioden. Re-gjeringen understreker at
styrkingen den anbefaler, skalvære gradvis. Hensikten med en slik
tilnærming er ifølgeproposisjonen å etablere større forutsigbarhet
i den kon-tinuerlige forsvarsplanleggingen. Den konkrete
opptrap-pingen av budsjettet vil fastsettes i det enkelte
budsjettår.
2. Sammendrag2.1 Del I Rammer og føringer 2.1.1 Sikkerhets- og
forsvarspolitiske rammer og
føringer
Regjeringen beskriver i Del I av langtidsplanen atNorges
sikkerhetspolitiske omgivelser og rammebetin-gelsene for norsk
sikkerhet er i betydelig og rask end-ring. Maktforskyvning og
stormaktsrivalisering, pressmot den regelbaserte verdensorden, et
mer kompleksttrusselbilde, hurtig teknologisk utvikling og en mer
kre-vende militærstrategisk utvikling påvirker norsk sikker-
het. Norge må også ta høyde for at den negative utviklin-gen vil
fortsette. Utviklingen er i økende grad et spørs-mål om nasjonal
handlefrihet, vern av norske interesserog evnen til å ivareta norsk
innflytelse, spesielt i norskenærområder.
Forsvaret av landet og trygghet for befolkningen eren av statens
viktigste oppgaver. Regjeringen anfører iforslaget til ny
langtidsplan at den sikkerhetspolitiskeutviklingen medfører at
Norge vil kunne få mindre inn-flytelse over egen sikkerhet. Norges
strategiske posisjoni nord gjør oss særlig utsatt for følgene av en
ny sikker-hetspolitisk situasjon globalt. Det blir mer krevende
åivareta balansen mellom troverdig avskrekking og bero-ligelse i
hele krise- og konfliktspekteret, på samme tidsom denne balansen
blir stadig viktigere. Norge må ta etstørre ansvar i egne
nærområder, og blir samtidig meravhengige av alliert samarbeid.
Regjeringen anbefaler et oppdatert, overordnetkonsept for
forsvaret av Norge. Forsvaret av Norge skjerlangs tre hovedlinjer;
den nasjonale forsvarsevnen, detkollektive forsvaret i NATO og
særlig bilateral støtte ogforsterkning fra nære allierte. De tre
hovedlinjene måunderstøttes av et moderne og forberedt
totalforsvar.Denne helhetlige tilnærmingen til forsvaret av
Norgeutgjør forsvarskonseptets kjerne.
Regjeringen vil fortsette å modernisere og styrke
for-svarssektoren. I tillegg vil regjeringen vektlegge
videreut-viklingen av totalforsvaret for å sikre at samfunnets
sam-lede ressurser utnyttes til det beste for effektiv håndteringav
utfordringer mot både stats- og samfunnssikkerheten.Regjeringen
legger følgende styrende prinsipper til grunnfor den videre
utviklingen av forsvarssektoren og imple-menteringen av
forsvarspolitikken; balanse, realisme oglangsiktighet innenfor en
konseptuell ramme.
2.1.2 Forsvarets oppgaverForsvarets oppgaver er å:
1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kol-lektive
forsvar
2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler,anslag og
angrep, innenfor rammen av NATOs kol-lektive forsvar
3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspoli-tiske kriser
med nasjonale ressurser, herunder leggetil rette for alliert
engasjement
4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennomovervåking og
etterretning
5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter6. Ivareta
myndighetsutøvelse på avgrensede områder7. Delta i flernasjonal
krisehåndtering, herunder
fredsoperasjoner8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det
sikker-
hets- og forsvarspolitiske området9. Bidra til ivaretakelse av
samfunnssikkerhet og
andre sentrale samfunnsoppgaver
-
4 Innst. 87 S – 2020–2021
2.1.3 Sentrale utviklingstrekk av betydning for norsk sikkerhet
og forsvarsevne
Sikkerhets- og forsvarspolitiske utviklingstrekk på-virkes av
politisk, teknologisk, økonomisk og demogra-fisk utvikling, og av
klimaendringer.
Utviklingen i Russland, Kina, USA og Europa, i detransatlantiske
relasjoner og i sikkerhetssituasjonen inordområdene, er av stor
betydning for forsvarssektorenog utviklingen av denne. Forslaget
til langtidsplan under-streker at den sikkerhetspolitiske
utviklingen i Europastilstøtende områder er bekymringsfull og
alvorlig, medpotensielt store konsekvenser for det enkelte område
ogfor internasjonal fred og sikkerhet. Stormaktene moder-niserer
sine forsvar, og en strategisk rivalisering kan ut-spille seg under
terskelen for væpnet konflikt.
Teknologiske forsprang utlignes og statssikkerhe-ten utfordres
bredere gjennom en mer sammensatt vir-kemiddelbruk. Antall
målrettede trusselhendelser i detdigitale rom mot norske
myndigheter og virksomheterøker, og trusselen fra ikke-statlige
aktører mot Norge ogallierte vedvarer. Skillelinjer mellom fred og
konflikt, ogmellom konvensjonell og irregulær krigføring blir
meruklare. Avtalene og strukturene som regulerer og be-grenser
utviklingen og bruken av kjernevåpen er underpress, og det er en
risiko for at terskelen for bruk av mas-seødeleggelsesvåpen kan
senkes.
Den teknologiske utviklingen går raskt. Som et avverdens mest
digitaliserte land har dette betydelige im-plikasjoner for Norge.
Høy teknologisk endringstakt ogspredning gir nye muligheter, men
utfordrer samtidigdagens innretning for strukturutvikling,
anskaffelser ogforvaltning av systemer.
Klimaendringer kan i årene fremover få økt betyd-ning i
sikkerhets- og forsvarspolitikken. Forsvarssektorenskal ifølge
langtidsplanen ha en planmessig tilnærmingtil klima- og
miljøtiltak. Gjennom slike og andre tiltak vilsektoren også bidra
til oppfyllelse av FNs bærekraftsmål.
2.1.4 Forsvarsøkonomiens videre utviklingRegjeringen fastholder
at å opprettholde et forsvar
som kan håndtere skiftende utfordringer i det til enhvertid
gjeldende trusselbildet, fordrer en vedvarende viljeog evne til å
satse på forsvarssektoren gjennom tilstrek-kelige, stabile og
forutsigbare økonomiske rammer. Etsamsvar mellom oppgaver med
ambisjon, struktur ogøkonomi er nødvendig for å bevare økonomisk
bære-kraft i utviklingen av forsvarssektoren. En rekke forholdog
faktorer har påvirket og vil kunne påvirke forsvars-økonomien og
det økonomiske handlingsrommetfremover, herunder blant annet
valutaeksponering iforsvarssektoren, forsvarsspesifikk
kostnadsvekst ogkrav til effektivisering.
Forsvarssektoren skal løse sitt oppdrag innenfor enhelhetlig og
ansvarlig ramme, på kort og lang sikt. Regje-ringen anbefaler et
ytterligere økonomisk løft for for-
svarssektoren gjennom en videre styrking av forsvarsbud-sjettet,
sammen med en rekke ressursfrigjøringstiltak.
2.2 Del II Utvikling av den samlede forsvarsevnen
2.2.1 Kompetanse – en grunnleggende forutsetning for styrking av
Forsvaret
Regjeringen vil videreutvikle personell- og kompe-tanseområdet.
Personell med riktig kompetanse og rik-tig sammensetning skal
bemanne sektorens organisa-sjon og kapasiteter.
Videreutvikling og økt utnyttelse av verneplikten,
re-servistordningen og samarbeidsordninger med
allierte,næringslivet og andre sektorer skal ifølge
langtidsplanenbidra til økt tilgang på relevant kompetanse.
Regjeringeninnfører en aktiv reserve som kan styrke bemanningen
iForsvarets avdelinger ved behov. Regjeringen vil også leg-ge til
rette for en målrettet satsing for bedre sivil-militærsamhandling
innenfor personellområdet.
Forsvarssektoren skal tilby attraktive og konkurran-sedyktige
karrieremuligheter for både militært og siviltpersonell, og
nyttiggjøre seg av et bredt rekrutterings-grunnlag og
differensierte seleksjonsprosesser for å til-rettelegge for
nødvendig kompetansemangfold. Videre-utviklingen av
utdanningssystemet fortsetter. Regjerin-gen vil legge til rette for
å øke kvaliteten, effektivitetenog relevansen i fag- og
funksjonsutdanningen. Vetera-ner besitter unik og avgjørende
kunnskap fra militæreoperasjoner, som er et viktig grunnlag for
videreutvik-lingen av Forsvaret. Regjeringen vil videreføre
veteran-politikken som et tydelig politisk satsingsområde.
2.2.2 Forskning og utvikling (FoU), innovasjon og utnyttelse av
teknologi
Regjeringen understreker viktigheten av å ha godtilgang på
oppdatert forskningsbasert kunnskap og inn-sikt innenfor hele
bredden av forsvars- og sikkerhetspo-litiske spørsmål. FoU i
forsvarssektoren skal komplette-re sivile forsknings- og
utviklingsaktiviteter. Forsvars-sektoren skal i større grad utnytte
den nasjonale kunn-skapsbasen og benytte seg av forskningsbaserte
råd.
Forsvarssektoren har et tett samarbeid med nasjo-nal
forsvarsindustri, som gir en utvikling av
nasjonalforsvarsindustriell egenevne og kunnskapsbase. Regje-ringen
vil at forsvarssektorens evne til å dra nytte av ek-spertisen til
næringslivet ut over de tradisjonelle for-svarsbedriftene skal
styrkes for å gjøre det enklere forsmå og mellomstore bedrifter å
levere til Forsvaret. For-svarssektorens samarbeid med akademia og
norsk oginternasjonalt næringsliv styrkes gjennom å videreutvi-kle
arenaene aktørene møtes på. Det internasjonalesamarbeidet om
utvikling og anskaffelse av løsninger ogmateriell videreutvikles.
Langtidsplanen anfører at in-ternasjonal kunnskapsdeling er en
forutsetning foroppbygging av sterke nasjonale
kunnskapsmiljøer.
-
5Innst. 87 S – 2020–2021
Regjeringen har som ambisjon at Norge skal bli blantde ledende
landene i Europa på innovasjon. Næringsret-tet forskning og økt
innovasjonsevne vektlegges derfor.Innovasjonsaktiviteter og
teknologiutvikling i forsvars-sektoren skal i større grad ses på
helhetlig. Alle etatene iforsvarssektoren må i større grad enn i
dag legge til rettefor innovasjon i sine organisasjoner.
Regjeringen vil vide-reutvikle hvordan ulike aktører, ordninger og
finansier-ingsmekanismer organiseres for å ivareta
innovasjon,forskning og teknologiutvikling i forsvarssektoren.
2.2.3 Samfunnets motstandskraft og totalforsvaret
Behovet for å styrke sivilt-militært samarbeidinnenfor rammen av
totalforsvaret for å møte et stadigmer komplekst utfordringsbilde
øker. Det tradisjonelleskillet mellom statssikkerhet og
samfunnssikkerhet blirmindre tydelig. Det sivil-militære
samarbeidet skalutvikles slik at sårbarheter på tvers av stats- og
sam-funnssikkerhet reduseres.
Arbeidet med langtidsplanen har vært tett koordi-nert med
utarbeidelsen av samfunnssikkerhetsmeldin-gen. Regjeringen vil at
Forsvaret både skal ha evne til åhåndtere sammensatte trusler mot
egen sektor, og kun-ne bidra til bredere håndtering på tvers av
sektorer.
Regjeringen vil videreutvikle Etterretningstje-nestens evne i
fred, krise og væpnet konflikt til å følge,attribuere, varsle og
aktivt motvirke digitale trusler førhendelser inntreffer.
Forsvarssektorens evne til å fore-bygge, avdekke og håndtere
trusler i det digitale rom an-befales styrket for å beskytte
Forsvarets egen virksom-het. Regjeringen vil også videreutvikle og
styrke kompe-tansen og fagmiljøet rundt strategisk kommunikasjon
iforsvarssektoren, og styrke miljøet for forskning og ut-vikling på
feltet. Den samlede nasjonale situasjonsfor-ståelsen forbedres for
å kunne se trusler og hendelser iulike sektorer i sammenheng.
Regjeringen vil styrkenorske myndigheters situasjonsforståelse i
verdens-rommet gjennom tverrsektorielt samarbeid. Bedre
situ-asjonsforståelse i rommet vil søkes etablert i samarbeidmellom
Forsvaret, sivile aktører og nære allierte.
Totalforsvaret skal sikre best mulig utnyttelse avsamfunnets
ressurser i hele krisespekteret. Sivilt-mili-tært samarbeid og
sivilt beredskapsarbeid har også fåttstørre oppmerksomhet i NATO.
Sivil støtte til militærestyrker er avgjørende for forsvarsevnen og
arbeidet medberedskapsplaner og tiltak for ytterligere å sikre
slikstøtte fortsetter. I tillegg vurderes løsninger for å
inklu-dere også private virksomheter i planleggingen for
sik-kerhetspolitiske kriser og væpnet konflikt.
Forsvaret har som en av sine oppgaver å bidra til iva-retakelse
av samfunnssikkerhet og andre sentrale sam-funnsoppgaver.
Regjeringen anfører i langtidsplanen atsamarbeidet mellom Forsvaret
og politiet er bedret ogvil videreutvikles i denne
langtidsplanperioden. Forsva-ret kan bistå det sivile samfunnet
etter anmodning fra
sivile myndigheter når deres ressurser ikke strekker til,eller
når det ikke finnes relevante sivile ressurser. Dettegjelder for
eksempel ved naturkatastrofer, epidemier,ulykker og alvorlige
kriminelle handlinger som terror.Et eksempel på Forsvarets støtte
til sivilsamfunnet er bi-standen under koronapandemien.
2.2.4 Internasjonalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid
Regjeringen vil videreutvikle innsatsen på det bila-terale og
flernasjonale området. Norge prioriterer detoperative og
sikkerhetspolitiske samarbeidet med ut-valgte allierte som er
relevante for alliert og bilateral for-sterkning av Norge i
sikkerhetspolitisk krise og væpnetkonflikt. Samarbeid med allierte,
herunder innenforrammen av NATO og andre flernasjonale fora,
omfatterbåde tilstedeværelse i daglige operasjoner og forsvaretav
Norge høyere i krisespekteret.
Norge skal fortsette å arbeide for en global rettsor-den gjennom
et sterkt FN. Norge vil bidra til konstruk-tivt samarbeid og søke
løsninger på de utfordrende kon-fliktene som kommer opp i FNs
sikkerhetsråd. Norge vilbidra til at FNs fredsoperasjoner skal
forbli et sentraltvirkemiddel for internasjonal fred og
sikkerhet.
Regjeringen fortsetter arbeidet for å sikre NATOs re-levans og
troverdighet i fremtiden, og støtter konstrukti-ve
effektiviserings- og reformtiltak. Gjennom vekst i
for-svarsbudsjettene i denne perioden, anskaffelse av nyemoderne
kapasiteter og substansielle bidrag i NATOs be-redskapsstyrker,
styrkeregistre og operasjoner, fortsetterNorge å øke sitt bidrag
til byrdefordeling i alliansen.
Samarbeidet med nære allierte understøtter ogkomplementerer
NATO-samarbeidet og bidrar dermedtil økt alliert forsvarsevne.
Regjeringen vil arbeide for åstyrke det sikkerhets- og
forsvarspolitiske samarbeidetmed EU, og bidra til at dialogen og
samarbeidet mellomEU og NATO videreutvikles. Regjeringen vil også
videre-føre et aktivt nordisk forsvarssamarbeid.
Regjeringen fastholder at den allierte dimensjonener avgjørende
for forsvaret av Norge, og at dette fordrer enaktiv
alliansepolitikk. Regjeringen ønsker alliert tilstede-værelse og
understreker viktigheten av at den samlede al-lierte virksomheten i
nord i fredstid er tydelig, men sam-tidig forutsigbar og
koordinert, slik at risikoen for utilsik-tede misforståelser og
eskalering minimeres, og at Norgesstrategiske hovedlinje med
balanse mellom avskrekkingog beroligelse opprettholdes. Samtidig
vil regjeringen atNorge skal opprettholde kapasiteten til å delta
med styr-kebidrag i internasjonale operasjoner og annen
interna-sjonal virksomhet i tett samarbeid med nære allierte.
2.2.5 Videreutvikling av Forsvarets struktur
Regjeringens anbefaling om den konkrete utformin-gen av
Forsvarets struktur bygger videre på de strategiskevalgene som ble
tatt i forrige langtidsplanperiode. Regje-
-
6Innst. 87 S – 2020–2021
planverk og NATOs kapabilitetsmål for Norge. Regje-anen opp til
å starte arbeidet med å innfase flere størret annet vil Bell 412
erstattes av en ny helikopterkapasi-
ialstyrkene, og Hæren vil innfase nye stridsvogner fransild fra
2026. I Luftforsvaret vil innføringen av de nyeon maritime
patruljefly ha hovedprioritet frem motnføre fire nye ubåter fra
slutten av 2020-tallet. Tidlig i
et utredes ny overflatestruktur som skal erstatte dagensta
vedvarende operativ evne etter 2030.
varets spesialstyrker FelleselementerNasjonalt
spesial-operasjonssenterForsvarets
spesial-kommandoMarinejegerkomman-doen
– Etterretningstjenesten– Forsvarets operative hoved-
kvarter – Forsvarets logistikkorgani-
sasjon med nasjonalt logis-tikkoperasjonssenter.
– Vertslandsstøtteenheter (Tung ingeniørbataljon,
militærpolitibataljon, vert-slandstøttebataljon og
RSOM-bataljon)
– Forsvarets CBRN-kompani– Cyberforsvaret med Cyber-
forsvarets operasjonssenter– Forsvarets sanitet– Felles
lufttanking og luft-
transport (MRTT, C-17)– Forsvarets militærpoliti-
avdeling– Baser og understøttelse
ringen vektlegger at strukturen skal være bærekraftig både i et
kort og et langt perspek-tiv og ses i sammenheng med vår kollektive
evne i NATO, samt våre bilaterale forsterk-ningsplaner og
relasjoner med nære allierte. Regjeringen vil utvikle
forsvarsstrukturenog legge til rette for ytterligere styrking i
kommende langtidsplanperioder.
Regjeringen prioriterer først styrking av Forsvarets
reaksjonsevne og utholdenhet,gjennom styrket bemanning og økt
satsing på beredskapsbeholdninger ut over nivåeti gjeldende
langtidsplan. I de nærmeste årene skal Forsvaret fase inn en rekke
nye kapa-siteter og gjennomføre flere oppgraderinger av
eksisterende kapasiteter for å sikre tek-nisk og operativ relevans.
Dette vil på sikt øke Forsvarets operative evne og bidra til å
tette gap innenfor eksisterenderingen legger i denne
langtidsplmateriellsystemer fra 2024. Blantet som er bedre
tilpasset spes2025 og langtrekkende presisjoF-35 kampflyene og P-8
Poseid2025. Det planlegges videre å inden kommende perioden skal
doverflatekampfartøyer og ivare
2.2.5.1 FORSVARETS FREMTIDIGE STYRKESTRUKTUR
Tabell 9.1 Forsvarets fremtidige styrkestruktur
Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet Fors– Nasjonalt
landopera-
sjonssenter– Brigade Nord med fire
manøverbataljoner og støttebataljoner
– Finnmark landforsvar med Porsanger bataljon og
Grensevakten
– HM Kongens Garde– Etterretningsbataljon– Baser og
understøttelse
– Nasjonalt sjøopera-sjonssenter
– Fire fregatter, Fridtjof Nansen-klasse
– Seks korvetter, Skjold-klasse
– Seks ubåter, Ula-klasse, erstattes av fire nye ubåter
– Fire mineryddefartøyer, erstattes av autonome
mineryddesystemer
– Minedykkerkommando-en
– Kystjegerkommandoen– Logistikk- og støttefar-
tøyer– Ti ytre kystvakt – Fem indre kystvakt– Baser og
understøttelse
– Nasjonalt luftoperasjonssenter
– Luftkontroll og varsling – Luftvern og baseforsvar– F-16
kampfly, erstattes
av 52 F-35 kampfly– P-3 Orion, erstattes av
fem P-8 maritime patruljefly
– To EK-fly, avvikles på sikt
– Fire C-130 transportfly – 14 NH90 maritime heli-
koptre– 18 Bell 412 helikoptre,
erstattes av nye helikop-tre
– Sea King redningsheli-koptre erstattes av 16 AW101
– Baser og understøttelse
– Territorielt opera-sjonssenter
– Elleve HV-distrikter– 40 000 soldater i inn-
satsstrukturen og områdestrukturen
–
–
–
-
7Innst. 87 S – 2020–2021
For en nærmere omtale av regjeringens forslag tilvedtak
vedrørende Hæren, Luftforsvaret og fellesele-menter vises det til
proposisjonens kapittel 9.
2.2.6 Base- og støttestrukturenRegjeringen foreslår ikke
vesentlige endringer i For-
svarets basestruktur, ut over tilpasninger til de struktu-relle
endringer som anbefales. Den langsiktige utviklin-gen av
basestrukturen skal, i tillegg til det daglige beho-vet for
styrkeproduksjon og fredstidsoperasjoner, leggetil rette for
nasjonale og allierte forsvarsplaner. Forsva-rets skyte- og
øvingsfelt skal tilpasses nye behov og krav,og legge bedre til
rette for øving og trening mellomutenlandske og norske
avdelinger.
Forsvarets evne til logistisk understøttelse skal styr-kes.
Regjeringen anbefaler derfor å videreføre styrkin-gen av
logistikkfeltet og etablere et nasjonalt lagrings-konsept for
lagring av stridsklart materiell.
2.3 Del III Utvikling av forsvarssektoren 2.3.1 Øvrige etater i
forsvarssektoren
Forsvarsdepartementet har fem underlagte etater.Forsvaret,
Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg (FB)og Forsvarets
forskningsinstitutt (FFI) er både adminis-trativt og faglig
underlagt Forsvarsdepartementet. Na-sjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM) er administrativtunderlagt Justis- og beredskapsdepartementet
og fagligunderlagt både Justis- og beredskapsdepartementet
ogForsvarsdepartementet.
Øvrige etater i forsvarssektoren skal understøtteForsvaret slik
at Forsvarets oppgaver kan løses på enmest mulig effektiv måte, og
være rådgivere for Forsvars-departementet innenfor egne områder.
Etatene skalkontinuerlig videreutvikle kostnadseffektive
løsningerpå tvers slik at organisasjonens kvalitet og
leveringsev-ne styrkes ytterligere, og foreta tilpasninger av egen
or-ganisasjon ut fra sektorens behov og utvikling. Etateneskal også
søke å utvikle eksisterende og nye samarbeids-relasjoner nasjonalt
og internasjonalt innenfor For-svarsdepartementets føringer.
2.3.2 Forsvaret som samfunnsaktørI arbeidet med FNs
bærekraftsmål angis de mål for-
svarssektoren skal bidra til å nå. Forsvarssektoren harogså et
klimaansvar. Langtidsplanen anfører at det skalses nærmere på
hvordan sektoren på best mulig måtekan redusere direkte og
indirekte utslipp, uten at dettegår ut over operativ evne.
Forsvarssektoren er en betydelig forvalter av norskkulturarv og
kulturmiljø, og produserer et mangfold avkulturopplevelser.
Regjeringen vil søke å ivareta kultur-virksomheten i
forsvarssektoren.
Forsvarssektoren bidrar vesentlig til verdiskapingog
arbeidsplasser i samfunnet. Bruken av midlene for-svarssektoren
tildeles årlig, har en stor økonomisk ef-
fekt på andre deler av samfunnet, ikke minst på de ste-dene der
forsvarssektoren er lokalisert, men også andresteder i landet.
Forsvarssektoren bidrar også med støttetil en rekke frivillige
organisasjoner og andre ikke-of-fentlige aktører.
2.3.3 Gjennomføring og styring 2021–2024
Forsvarssektorens overordnede samfunnsmål ut-gjør grunnlaget for
styring i sektoren. Tre hovedområ-der bidrar til måloppnåelse:
Forsvarets operative evne,det kollektive forsvaret i NATO og
samarbeidet mednære allierte, understøttet av totalforsvaret.
Styringenav sektoren skal innrettes mot å realisere
sektorenssamfunnsmål, og har et godt, effektivt og tidsriktig
sam-spill med utgangspunkt i virksomhetenes ulike opp-drag,
oppgaver, roller, myndighet og ansvar. Gjennomtydelige mål og
prioriteringer skal styringen forenkles,effektiviseres og ha et
definert formål.
Forsvarsdepartementet legger opp til å styre under-liggende
virksomheter mer overordnet og i større gradfølge opp resultater og
effekter, fremfor ressurser og ak-tiviteter. Forsvarssjefen, i tett
samarbeid med øvrigeetatssjefer, gis et større handlingsrom til å
finne de løs-ningene som gir best gjennomføring.
2.3.4 Den langsiktige utviklingen av forsvarssektoren
Langtidsplanen anfører at høy endringstakt, øken-de
uforutsigbarhet og større kompleksitet også vil pregeutviklingen ut
over perioden 2021–2024. Langsiktig ut-vikling av et relevant
forsvar krever en kombinasjon avforutsigbarhet og fleksibilitet.
Det er avgjørende å skapeforutsigbarhet rundt de overordnede
politiske mål ogrammer for virksomheten. Det tar tid å
videreutvikleForsvarets evner og kapasiteter.
Regjeringen vektlegger at Forsvaret skal prioriterekapabiliteter
som gir størst mulig nasjonal operativ ev-ne, og som samtidig
utgjør relevante bidrag til NATOskollektive forsvar. Kontinuerlig
oppmerksomhet på for-bedring og effektivisering skal sikre
handlingsrom igjennomføringen av vedtatte planer og er en viktig
for-utsetning også for realiseringen av fremtidige langtids-planer.
Økende kompleksitet i trusselbildet og et forsvarsom blir mer
avhengig av sivil støtte, krever også at detsivil-militære
samarbeidet utvikles helhetlig. Samar-beid om utviklingen av det
sivil-militære samarbeidetinnenfor rammen av totalforsvaret vil
være nødvendigfor å finne gode løsninger for fremtiden.
3. Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r
a A r b e i d e r -
p a r t i e t , J e t t e F. C h r i s t e n s e n , l e d e r e
nA n n i k e n H u i t f e l d t , M a r t i n K o l b e r g ,M a r
i a n n e M a r t h i n s e n o g J o n a s G a h r S t ø r e ,
-
8 Innst. 87 S – 2020–2021
f r a H ø y r e , H å r e k E l v e n e s , Tr o n d H e l l e l
a n d ,I n g j e r d S c h o u o g M i c h a e l Te t z s c h n e r
, f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , S i v J e n s e n , C
h r i s t i a nTy b r i n g - G j e d d e o g M o r t e n Wo l d ,
f r aS e n t e r p a r t i e t , E m i l i e E n g e r M e h l o g
L i vS i g n e N a v a r s e t e , f r a S o s i a l i s t i s k Ve
n s t r e -p a r t i , A u d u n Ly s b a k k e n , f r a Ve n s t
r e , Tr i n eS k e i G r a n d e , o g f r a K r i s t e l i g F o
l k e p a r t i ,G e i r S i g b j ø r n To s k e d a l , legger
til grunn at Norgetrenger et forsvar for å ivareta det
grunnleggende ogtidløse ansvaret det er å skape trygghet og
sikkerhet forstaten, befolkningen og samfunnet. Sikkerhets-
ogforsvarspolitikkens formål er å verne om statssikker-heten og
sette Norge i stand til å svare på utfordringer ihele
krisespekteret, fra alvorlige trusler og episode-håndtering i fred,
via sikkerhetspolitisk krise til væpnetkonflikt.
3.1 Sikkerhets- og forsvarspolitikk, overordnede føringer
K o m i t e e n viser til at innretningen av Forsvaret –og norsk
sikkerhets- og forsvarspolitikk i bredere for-stand – helt siden
andre verdenskrig har vært basert påerkjennelsen av at
sikkerhetsutfordringene vi som na-sjon står overfor, overgår det
Norge alene vil være istand til å mønstre av kapasitet.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at den helhet-lige
ivaretakelsen av norsk sikkerhet, nå som tidligere,må hvile både på
god utnyttelse av samfunnets samledeevne til å understøtte
forsvarsevnen og på kollektiv ogtosidig støtte og garanti innenfor
rammen av NATO. Viklarer oss ikke best alene.
NATO-medlemskapet har vært en bærebjelke fornorsk sikkerhets- og
forsvarspolitikk i over 70 år. F l e r -t a l l e t legger til
grunn at det transatlantiske samarbei-det fortsatt vil være av
avgjørende betydning for Norgessikkerhet.
K o m i t e e n gir sin tilslutning til at det overordne-de
målet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk er åverne om norsk
råderett, vår territorielle integritet, vårtdemokratiske styresett
og vår handlefrihet mot politisk,militært og annet press ved å
bidra til å:– Beskytte Norges befolkning, territorium til lands
og
til havs, sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruk-tur mot
trusler, anslag og angrep fra både statlige ogikke-statlige
aktører.
– Forhindre væpnet konflikt og framveksten av trus-ler mot norsk
og alliert sikkerhet.
– Fremme fred, stabilitet og videre utvikling av
deninternasjonale rettsorden.
– Forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag ogangrep i en
alliert ramme.
K o m i t e e n viser til at norsk forsvarspolitikk siden1949
har vært basert på kollektiv beskyttelse gjennomNATO. Samtidig har
det vært Norges linje ikke å tillatepermanent utenlandsk militær
tilstedeværelse på norskjord i fredstid. Det er i Norges interesse
å opprettholdestabilitet og lavspenning i våre nærområder. K o m i
t e -e n legger derfor til grunn at alliert øving, trening og
an-nen aktivitet i norske ansvarsområder skal bidra til
åopprettholde nordområdene som et lavspenningsom-råde.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i
-e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i vil påpeke
at ien tid med økende spenning hviler det et stort ansvarpå Norge
om å utvise varsomhet og klokskap når detgjelder alliert aktivitet
og samhandling på norsk territo-rium eller i norske nærområder. D i
s s e m e d l e m m e rviser til at den såkalte baseerklæringen,
som dannergrunnlaget for norsk basepolitikk, innebærer at
uten-landske styrker ikke skal være stasjonert i Norge perma-nent
eller over lengre tid.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n
-s t r e p a r t i observerer at selv om det er bred
politiskenighet om at basepolitikken skal ligge fast og har
tjentNorge godt, har den i løpet av de siste årene blitt
uthuletgjennom at amerikanske styrker har et tilnærmet per-manent
nærvær på norsk territorium. Videre notererd e t t e m e d l e m
seg at regjeringen har ønsket velkom-men nye initiativer fra USA,
for eksempel såkalte Expe-ditionary Advanced Bases (EAB), med
risiko for åytterligere tilsidesette grunnleggende prinsipper
inorsk basepolitikk. D e t t e m e d l e m er svært kritisk
tilmåten regjeringen forvalter basepolitikken på, og min-ner om den
er et viktig moment i balansen mellom av-skrekking og beroligelse,
som i den foreslåttelangtidsplanen fremstår som ytterligere
forskjøvet.
På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m føl-gende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at basepolitik-ken
opprettholdes gjennom å avvise eventuelle forslagom Expeditionary
Advanced Base (EAB)-operasjonerpå norsk territorium, og sørge for
en uttrekning av ame-rikanske soldater stasjonert i Norge over
lengre tid».
K o m i t e e n vil framheve at Forsvaret gjennomhele
etterkrigsperioden har vært bygget på teknologis-ke framskritt og
industriell utvikling. K o m i t e e n un-derstreker at dagens
sikkerhetspolitiske situasjonstyrker behovet for å videreføre og
forsterke denne lin-jen. Norge har allerede i flere år på daglig
basis blitt ut-satt for trusler i det digitale rom, men også
selvstyrtevåpen, kunstig intelligens, posisjoneringsteknologi,
nyematerialer og biologiske og medisinske gjennombruddvil kunne
forandre kriger og konflikters vesen.
-
9Innst. 87 S – 2020–2021
K o m i t e e n slutter seg både til og vil understrekebehovet
for en langsiktig balanse mellom Forsvaretsoppgaver, struktur og
økonomi.
Forsvarets oppgaver henger tett sammen med
densikkerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet Norgestår
overfor.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r
t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve
n -s t r e p a r t i legger til grunn at regjeringen
gjennomlangtidsplanproposisjonen deler forsvarssjefens vurde-ring
av den sikkerhetspolitiske situasjonen og trussel-bildet, slik det
framgikk av forsvarssjefens fagmilitæreråd i oktober 2019, «Et
styrket forsvar».
For å tilpasse Forsvaret til den sikkerhetspolitiske
si-tuasjonen la forsvarssjefen fram fire helhetlige og ska-lerbare
alternativer A–D for utviklingen av Forsvaretsstruktur og anbefalte
det mest ambisiøse alternativ A,med tittelen «Møter
sikkerhetssituasjonen». D i s s em e d l e m m e r registrerer at
regjeringens strukturfor-slag i langtidsplanproposisjonen i
realiteten er en ned-skalert versjon av forsvarssjefens minst
ambisiøse alter-nativ D.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at
forsvarssjefensanbefaling for utviklingen av forsvarsøkonomien var
foralle de fire strukturalternativene – også for det minstambisiøse
alternativ D – en årlig styrking av for-svarsbudsjettet i 2021–2024
på 3,05 mrd. 2020-kroner.Fratrukket de årlige kravene til
«forbedring og effektivi-sering» på 475 mill. kroner og
«avbyråkratiserings- og ef-fektiviseringsreform» på 200 mill.
kroner, foreslår regje-ringen i realiteten en årlig økning av
forsvarsrammen i2021–2024 på 1,4 mrd. 2020-kroner, altså under
halv-parten av forsvarssjefens anbefalte økonomiske opp-trapping i
fireårsperioden.
K o m i t e e n har registrert at den nytiltrådte
for-svarssjefen offentlig har uttalt at langtidsplanproposi-sjonen
«balanserer oppgaver, struktur og økonomi, noesom er viktig for en
bærekraftig utvikling av Forsvaret».
Det er likevel etter k o m i t e e n s m e d l e m m e rf r a A
r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i
-a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i sin oppfatning et
grunnleg-gende paradoks at regjeringen deler
forsvarssjefensvurdering av den sikkerhetspolitiske situasjonen
ogtrusselbildet, slik det framgikk i det fagmilitære rådet,men
likevel velger å foreslå en betydelig mindre for-svarsstruktur og
forsvarsøkonomi sammenliknet medanbefalingene i det fagmilitære
rådet – uten samtidig åforeslå endringer eller omprioriteringer i
Forsvaretsoppgaver.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at en regjering stårfritt
til å foreta en selvstendig vurdering av det fagmili-tære rådet.
Etter Grunnloven § 25 er det opp til Stortin-get å fatte
beslutninger om «å forøke eller forminske»
forsvarsmakten, men uten verken et eget ekspertmiljøeller
embetsverk er Stortinget i mye større grad enn re-gjeringen
prisgitt å ta utgangspunkt i langtidsplanpro-posisjonen slik den
foreligger.
D i s s e m e d l e m m e r vil likevel påpeke at kon-trasten
mellom, på den ene side, forsvarssjefens og re-gjeringens
sammenfallende vurdering av den sikker-hetspolitiske situasjonen,
trusselbildet og Forsvaretsoppgaver, og på den andre side,
forskjellene mellom for-svarssjefen og regjeringen i anbefalingene
om forsvars-struktur og forsvarsøkonomi, til sammen utgjør
etgrunnleggende paradoks for forsvarsplanleggingen.
D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke at det errisiko
for at denne kontrasten forårsaker en alvorligubalanse mellom
Forsvarets oppgaver, struktur og øko-nomi.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t
r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til Prop. 14
S(2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. D i s s em e d
l e m m e r vil understreke at norske myndighetersviktigste oppgave
er å sikre norske innbyggeres trygg-het, og Norges frihet og
selvstendighet. Denne grunn-leggende oppgaven tilfaller på ulikt
vis en rekkesamfunnsaktører. Fremst blant dem står Forsvaret.
Det er d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning at Norgetil
enhver tid må kunne mønstre et militært forsvar somer sterkt nok
til å avskrekke og motstå ulike former forpress og anslag mot
landet, i hele krisespekteret, fra al-vorlige trusler og
episodehåndtering i fred, via sikker-hetspolitisk krise til væpnet
konflikt.
D i s s e m e d l e m m e r viser til de ni oppgaver For-svaret
er gitt i proposisjonen, og at disse oppgavene isum omfatter
avskrekking, forsvar av Norge og NATO,krisehåndtering, overvåking
og etterretning, suvereni-tetshevdelse, myndighetsutøvelse,
fredsoperasjoner, in-ternasjonalt samarbeid og ivaretakelse av
samfunnssik-kerheten. D i s s e m e d l e m m e r erkjenner at
Forsva-rets oppgaver favner bredt, og at Forsvaret dermed
måbeherske et bredt spekter av virkemidler i sin
oppdrags-løsning.
D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringen iden
fremlagte proposisjonen staker ut en overordnetkurs for Forsvaret
som ikke bare ivaretar og forsterkerevnen til å løse et bredt
spekter av oppdrag, men ogsåøker Forsvarets dybde betydelig. Dette
betyr i sum atForsvarets evne til å løse oppdrag styrkes på tvers
avkonfliktspekteret, fra fredstidsoppgaver til krise og
krig,samtidig som Forsvarets utholdenhet for første gang påflere
tiår økes vesentlig. D i s s e m e d l e m m e r vil der-for gi sin
støtte til at Forsvaret de neste årene skal voksemed 5 500 soldater
og befal.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen medden nye
langtidsplanen stadfester et overordnet for-svarskonsept som
tydeliggjør at forsvaret av Norge be-
-
10 Innst. 87 S – 2020–2021
står av tre gjensidig avhengige elementer: Vår nasjonaleevne,
vår kollektive evne i rammen av NATOs for-svarsplaner og vår evne
gjennom bilateral støtte og for-sterkningsplaner.
D i s s e m e d l e m m e r mener denne stadfestingener et svært
positivt trekk ved proposisjonen, hvor for-svarskonseptet i stor
grad understreker de lange linjenei Norges forsvarspolitikk,
herunder at det i stor grad hvi-ler på vår nasjonale forsvarsevne
og vår kollektive evne irammen av NATOs forsvarsplaner. Det er
etter d i s s em e d l e m m e r s syn svært positivt at
regjeringen i trådmed den skjerpede sikkerhetspolitiske utviklingen
un-derstreker betydningen av bilateral støtte og
forsterk-ningsplaner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at
Norgessikkerhet også avhenger av operativt samarbeid og
for-pliktende bilaterale avtaler for å motta nødvendig støttei
krise og krig, og at slike avtaler utfyller og forsterkerden
nasjonale og kollektive forsvarsevnen.
D i s s e m e d l e m m e r støtter at regjeringen deneste årene
vil vektlegge videreutviklingen av totalfor-svaret for å sikre at
samfunnets samlede ressurser utnyt-tes best mulig for en effektiv
håndtering av utfordringermot både stats- og samfunnssikkerheten. D
i s s e m e d -l e m m e r mener det er åpenbart at et moderne og
for-beredt totalforsvar styrker nasjonens motstandskraft
ogutholdenhet og reduserer sårbarheten mot sammensat-te trusler. D
i s s e m e d l e m m e r mener totalforsvars-konseptet
understøtter både vår nasjonale forsvars-evne, vår kollektive evne
i NATO og våre forsterknings-avtaler og relasjoner med nære
allierte.
D i s s e m e d l e m m e r erkjenner at forsvaret avNorges
frihet og selvstendighet siden vår inntreden iNATO i 1949 har vært
tuftet på en nøktern vurdering avde forsvarspolitiske realiteter,
nemlig at Norge som etland med en strategisk viktig beliggenhet
ikke til fulle påegen hånd kan garantere vår egen frihet og
selvstendig-het. D i s s e m e d l e m m e r erkjenner at denne
for-svarspolitiske realiteten ligger fast.
D i s s e m e d l e m m e r vil derfor understreke be-tydningen
av Norges NATO-medlemskap og sikkerhets-garantien gjennom NATOs
artikkel 5. D i s s e m e d -l e m m e r erkjenner også at NATOs
kollektive forsvarlegger til grunn at alle allierte har god evne
til å forsvareeget territorium, i tråd med NATO-traktatens artikkel
3.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i dag ikke
ek-sisterer noe realistisk alternativ til NATOs sikkerhetsga-ranti,
og vil derfor understreke at ethvert forsøk på å er-statte NATO med
andre former for sikkerhetssamarbeidutgjør et høyst uansvarlig
sjansespill med Norges frem-tid. D i s s e m e d l e m m e r vil
understreke at det her på-hviler samtlige norske folkevalgte et
betydelig ansvar,da ethvert direkte eller indirekte politisk grep
som un-derminerer vårt NATO-medlemskap, også risikerer åunderminere
Norges sikkerhetsgaranti i NATO, og meddette vår frihet og
selvstendighet. På denne basis vil
d i s s e m e d l e m m e r fremheve følgende sitat fra
pro-posisjonen:
«Den helhetlige ivaretakelsen av norsk sikkerhetmå, nå som
tidligere, hvile på både god utnyttelse avsamfunnets samlede evne
til å understøtte forsvarsev-nen og på kollektiv og bilateral
støtte og garanti i ram-men av NATO.»
Med basis i NATO-medlemskapet mener d i s s em e d l e m m e r
at Norge til enhver tid, ved angrep pålandet, må kunne mønstre
tilstrekkelig militær evne ogmotstandskraft til at det ikke kan
være tvil om at sikker-hetsgarantien gjennom NATOs artikkel 5 kan
gjøresgjeldende. Samtidig viser d i s s e m e d l e m m e r til at
vigjennom vår nasjonale militære evne samtidig må værei stand til å
håndtere episoder, kriser og konflikter somikke er vesentlige nok
til å omfattes av NATOs artikkel 5.D i s s e m e d l e m m e r vil
understreke at regjeringenmed den foreslåtte langtidsplanen legger
opp til en be-tydelig styrking av vår nasjonale forsvarsevne, med
til-strekkelig evne til å utløse NATOs sikkerhetsgaranti, såvel som
å håndtere mindre kriser.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at planen leggerfram en
rekke konkrete tiltak for å møte utviklingen idet regionale og
globale trusselbildet. Utviklingen ersvært kompleks, men d i s s e
m e d l e m m e r vil særligfremheve hvordan Russlands opptreden i
økende gradfremstår selvhevdende og risikovillig, og at
russiskemyndigheters vilje til å anvende et bredt spekter av
mi-litære og ikke-militære virkemidler for å oppnå
sinemålsettinger, har økt. Videre vil d i s s e m e d l e m m e
rvise til tiltakende kinesisk selvhevdelse globalt og regio-nalt,
og at motsetningene mellom Vesten og Kina på ba-sis av dette er
betydelig skjerpet. USA vurderer nå Kinasom sin fremste
sikkerhetsutfordring.
Økt internasjonal uforutsigbarhet og en rivende
vå-penteknologisk utvikling, der kunstig intelligens,
nano-teknologi, maskinlæring og stordatabehandling, robo-tisering
og automatisering, samt en svært hurtig utvik-ling i
missilteknologi, utvisker skillet mellom krig ogfred, samtidig som
responstiden forkortes. D i s s em e d l e m m e r viser til at den
globale utviklingen de se-neste årene har pekt i en mer autokratisk
retning, og atde demokratiske verdiene Norge og Vesten i stort er
tuf-tet på, samt rettsstatsprinsipper og universelle
mennes-kerettigheter, er satt under økt press på den
internasjo-nale arena. D i s s e m e d l e m m e r viser til at
sammen-satt virkemiddelbruk blir benyttet i hele krisespekteretfra
fred til væpnet konflikt, og at slik virkemiddelbruk ermed på å
gjøre skillet mellom samfunns- og statssikker-heten mindre tydelig.
D i s s e m e d l e m m e r fremhe-ver at virkemidlene som benyttes
for å nå politiske mål-settinger, kan være diplomatiske,
informasjonsmessige,militære, økonomiske, etterretningsmessige og
juridis-ke, og viser til at desinformasjon, subversjon, militær
-
11Innst. 87 S – 2020–2021
signalering, oppkjøp av strategiske ressurser, kontrollover
energiressurser og utfordringer mot vår rettsordener eksempler på
ulike former for virkemiddelbruk somkan representere slike trusler.
D i s s e m e d l e m m e rerkjenner at en bakenforliggende trussel
om bruk avmilitærmakt skaper handlingsrom for bruk av
andrevirkemidler og kan bidra til at disse blir mer effektive.
I sum mener d i s s e m e d l e m m e r at utviklingensamlet
representerer en sikkerhetsutfordring, men atden fremlagte
proposisjonen fremmer svært gode tiltakfor å redusere risikoen, og
at Norges sikkerhetssituasjonde kommende årene vil bli bedret med
den foreslåttelangtidsplanen.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at forrige langtids-plan
for forsvarssektoren, Innst. 62 S (2016–2017) jf.Prop. 151 S (2015–
2016), Kampkraft og bærekraft –Langtidsplan for forsvarssektoren,
har gitt Norge et for-svar med kortere reaksjonstid, økt kampkraft
og bedreutholdenhet.
D i s s e m e d l e m m e r viser til Forsvarssjefens
fag-militære råd (FMR) 2019, der nylig avgått forsvarssjef slofast
at:
«Gjeldende langtidsplan tok helt nødvendige grepfor å snu en
langvarig trend med reduksjon av den nor-ske forsvarsevnen. Tiltak
som å ta igjen etterslep på ved-likehold, etterfylle reservedeler,
øke bemanning og akti-vitet for operative avdelinger, og investere
i sentralekapasiteter, har gitt en positiv effekt. Vi skal få det
vi har,til å virke. Styrkingen av grunnmuren i form av
vedlike-hold, reservedeler og beredskapsholdninger, har
gittresultater.»
D i s s e m e d l e m m e r viser til at forrige langtids-plan
for forsvarssektoren la opp til en budsjettøkning påom lag 180 mrd.
kroner i tyveårsperioden, med omfat-tende investeringer i
strategiske kapasiteter som kamp-fly, maritime overvåkingsfly,
ubåter, betydelig satsing påå ta igjen vedlikeholdsetterslep og
oppfylling av bered-skapslagre, samt økning av øvingsaktiviteten i
hele For-svaret. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til
Innst. 50 S(2017–2018), jf. Prop. 2 S (2017–2018)
Videreutviklingenav Hæren og Heimevernet – Landmaktproposisjon,som
i grove trekk etablerte Finnmark landforsvar, opp-rettet en ny
kampbataljon i Porsanger, styrket GSV og lasoldatene i HV-17 under
et felles ledelseselement, FLF,sammen med hærstyrkene i
Finnmark.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at kursen som stakesut med
den nye langtidsplanen for forsvarssektoren,bygger videre på
forrige langtidsplan for forsvarssekto-ren samt
landmaktsproposisjonen. D i s s e m e d l e m -m e r vil bemerke at
med den nye langtidsplanen fort-setter de siste fire årenes
systematiske arbeid med å styr-ke den norske forsvarsevnen, i tråd
med de overordnedeprioriteringene om å øke Forsvarets
reaksjonsevne,kampkraft og utholdenhet. D i s s e m e d l e m m e r
visertil at dette innebærer at innfasingen av nye kampfly, ma-
ritime patruljefly, redningshelikoptre,
kystvaktskip,luftovervåkingsradarer, artilleri, kampluftvern og
enrekke andre, viktige prosjekter de neste årene fortsettermed
uforminsket styrke.
D i s s e m e d l e m m e r vil særlig understreke at
denfremlagte planen er den første på flere tiår som leggeropp til
vesentlig vekst i Forsvarets struktur, med oppret-telsen av flere
nye avdelinger, særlig i Hæren. For førstegang på flere
langtidsplanperioder opprettes et antallnye avdelinger i Forsvaret,
både stående avdelinger medhøy beredskap i fredstid og kadrebaserte
avdelingersom raskt skal kunne mobiliseres i krise og krig. D i s s
em e d l e m m e r viser til at Forsvarets personellstrukturde
kommende åtte årene skal vokse med 5 500 ansatteog soldater,
hvilket utgjør den mest omfattende perso-nellopptrappingen i
Forsvaret på flere tiår.
D i s s e m e d l e m m e r vil her fremheve en rekkesvært
positive satsinger.
D i s s e m e d l e m m e r merker seg at 2. bataljon ut-vikles
til en stående og mekanisert avdeling, og at briga-dens fjerde
mekaniserte bataljon skal opprettes og inn-rettes som Brigadens tre
andre mekaniserte bataljoner.
D i s s e m e d l e m m e r merker seg videre opprettel-sen av
flere nye kadrebaserte mobiliseringsavdelinger,herunder en ny
militærpolitibataljon, en ny logistikk-bataljon, en ny
transportbataljon og et CBRN-kompani.
D i s s e m e d l e m m e r understreker at de nye avde-lingene
tilfører Forsvaret økt kampkraft og utholden-het, og at de kommer i
tillegg til allerede vedtatte satsin-ger i Hæren, som opprettelsen
av Finnmark landforsvar,Porsanger bataljon og styrkingen av
Garnisonen i Sør-Varanger.
D i s s e m e d l e m m e r mener videre at reaksjons-evnen
generelt, og for Hæren spesielt, vil bli betydeligforbedret når
grunnleggende rekruttutdanning i denneplanen tas ut av Hærens
operative avdelinger og leggestil en felles rekruttskole på
Terningmoen.
D i s s e m e d l e m m e r viser videre til andre, bety-delige
satsinger som samlet gir Forsvaret økt reaksjons-evne, kampkraft og
utholdenhet, herunder opprettel-sen av en ny maritim
innsatsskvadron (SOTG) i Forsva-rets spesialstyrker, betydelig
styrking av Forsvarets luft-vernavdelinger og oppgradering av
luftvernsystemer,samt innføringen av langtrekkende presisjonsild og
nyestridsvogner til Hæren.
D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve betydningenav at
Marinens korvetter i Skjold-klassen videreføres ogoppgraderes, for
å sikre Sjøforsvaret tilstrekkelig volumog slagkraft, samt
betydningen av at også andre fartøy-klasser de neste årene skal
oppgraderes, som ubåtene,fregattene og minerydderfartøyene. D i s s
e m e d l e m -m e r mener i den forbindelse det også er avgjørende
atbesetningene i Sjøforsvaret de neste årene styrkes ve-sentlig,
hvilket planen legger opp til.
-
12 Innst. 87 S – 2020–2021
D i s s e m e d l e m m e r mener det er svært positivtfor
forsvaret av Norge, så vel som samfunnssikkerheten,at Forsvarets
spesialstyrker fra 2024 tilføres nye og meregnede helikoptre i sin
oppdragsløsning.
D i s s e m e d l e m m e r vil berømme at langtidspla-nen
legger opp til å videreføre moderniseringen av For-svaret på bred
front, med uforminsket styrke. D i s s em e d l e m m e r
understreker at planen sikrer kontinu-erlig balanse mellom
Forsvarets oppgaver, struktur ogøkonomi.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r
t i e t vil igjen understreke betydningen av langsik-tig balanse
mellom Forsvarets oppgaver, struktur ogøkonomiske rammer. D i s s e
m e d l e m m e r legger tilgrunn at Arbeiderpartiets alternative
prioriteringer idenne innstillingen følges opp av
nødvendigeendringer i Forsvarets økonomiske rammer og i de årli-ge
statsbudsjettene. I denne sammenheng viser d i s s em e d l e m m e
r til Arbeiderpartiets alternative stats-budsjett for 2021, der
forsvarsbudsjettet er økt med 500mill. kroner for å finansiere økt
bemanning allerede i2021.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s
-p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener at
omstillingenav Forsvaret til et innsatsforsvar i tiårene etter den
kaldekrigen var nødvendig og riktig, men gikk for langt. For-svaret
ble marginalisert, og bevisstheten rundt behovetfor et eget forsvar
ble satt i skyggen av en verden i end-ring. Det var ingen
stormaktsrivalisering, og NATO vok-ste og fremsto som en
uangripelig forsvarsallianse.Europeisk og internasjonalt samarbeid
og utvikling stoi fokus. Men så kom forandringene.
LangtidsplanenProp. 73 S (2011–2012), Et forsvar for vår tid, ble
skreveti en annen tid. Forutsetningene som lå til grunn, er
en-dret. Det foruroligende er at også den forrige langtids-planen i
Prop. 151 S (2015–2016), Kampkraft ogbærekraft, ikke lenger fanger
opp de sikkerhetspolitiskeendringene vi i dag ser. Den
sikkerhetspolitiske virkelig-heten endrer seg raskt og
uforutsigbart. Endringene erstørre og mer komplekse enn på mange
år. Stormaktsri-valisering mellom et sterkt voksende Kina, et
Russlandsom ønsker å posisjonere seg på den internasjonale
are-naen, og et USA som utfordres både økonomisk og mili-tært,
resulterer i mindre oversiktlighet og større grad avusikkerhet.
D i s s e m e d l e m m e r mener norsk sikkerhets-
ogforsvarspolitikk må ta inn over seg de utfordringene viser i våre
nærområder. Videre må Norges alliansefor-pliktelser ses som noe mer
enn bare teoretiske forplik-telser. NATO er viktigere enn noen
gang, samtidig somalliansen opplever divergerende syn på de
sikkerhets-politiske utfordringene. USAs fokus i retning Kina
med-
fører at de europeiske medlemslandene må ta mer an-svar for egen
sikkerhet.
Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål åsikre Norges
suverenitet, territorielle integritet og poli-tiske handlefrihet.
Forsvarets grunnleggende rasjonaleer å ha en avskrekkende effekt på
mulige angripere, ogforsvare Norge og allierte mot eksterne
trusler, anslag ogangrep. Norge må ha et moderne forsvar som inngår
i ensterk og troverdig allianse. Dette vil ha en avskrekkendeeffekt
og reduserer sannsynligheten for at vi kommer ien situasjon hvor
Norges eller alliertes sikkerhet utfor-dres og må forsvares med
militærmakt.
D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at Forsvaretspiller
en viktig rolle i samfunnets samlede beredskap.
D i s s e m e d l e m m e r mener at det er viktig å byg-ge opp
et forsvar som er fleksibelt og fremtidsrettet.Omstillinger vil
være en naturlig del av Forsvarets utvik-ling, og nye krav til
kapasiteter vil komme som følge avteknologisk og samfunnsmessig
utvikling.
Norsk forsvarsrelatert industri er en viktig samar-beidspartner
for Forsvaret. Norsk industri og Forsvaretsforskningsinstitutt
(FFI) har et godt samarbeid med For-svaret om utvikling og
tilpassing av ulike typer materiellog teknologi. Dette samarbeidet
er med på å sikre at For-svaret får materiell som er tilpasset dets
behov. Samar-beidet er også viktig for å sikre kompetanse og
vedlike-hold av systemene og materiellet.
D i s s e m e d l e m m e r mener at dagens trusselbil-de krever
bedre reaksjonsevne og utholdenhet enn hvaForsvaret i dag leverer.
Forsvarets størrelse må opp på etnivå som sikrer at pålagte
oppgaver kan løses. Det er vik-tig at oppgaver,
organisasjonsstørrelse og økonomihenger sammen.
D i s s e m e d l e m m e r mener Norge har et særligansvar for
å sette fokus på nordområdene, og at det eravgjørende å
opprettholde Norges rolle og kompetansepå strategiske forhold i
nordområdene. Videre skal For-svaret kunne utføre daglige nasjonale
oppgaver, bidra tiltroverdig avskrekking og være en alliert ressurs
i det kol-lektive forsvaret i NATO. Det er nødvendig å øke
bered-skapsbeholdninger og styrke bemanningen for å øke
re-aksjonsevnen og utholdenheten til våre militære styr-ker.
M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i
-e t viser til at Senterpartiet sitt mål er at Noreg skal ha
eitsterkt nasjonalt forsvar som set oss i stand til å behaldeeit
solid nasjonalt handlingsrom. Noreg skal vere NATOi nord. D e s s e
m e d l e m e n e viser samstundes til atForsvaret skal ha styrke
til å takle hendingar i heilespekteret frå kriser til krig. D e s s
e m e d l e m e n e pei-ker på at Senterpartiet gjennom heile
partiets historiehar vore ein trufast forsvarar av folkeforsvaret,
verne-pliktinstituttet og Heimevernet. For at Noreg skal bestå
-
13Innst. 87 S – 2020–2021
som ein sjølvstendig nasjonalstat, må det norske
ter-skelforsvaret basere seg på norske soldatar.
D e s s e m e d l e m e n e vil understreke at Noreg idag står
overfor ein ny og meir krevjande tryggleikssitu-asjon. Dette vert
påpeika i nærast alle tryggleiksvurde-ringar og analysar frå mellom
anna PST, E-tenesta,NATO og NSM. D e s s e m e d l e m e n e vil
understrekeat covid-19 ser ut til å akselerere den pågåande
maktfor-skyvinga mellom Kina og USA. Det er også klare og
of-fentleg anerkjende teikn på russisk utnytting av situa-sjonen. D
e s s e m e d l e m e n e merkar seg at i tillegg viltruleg dei
enorme økonomiske ringverknadene av co-vid-19 i verdsøkonomien
gjere tryggleikspolitikken yt-terlegare uføreseieleg.
D e s s e m e d l e m e n e vil peike på at tid er ein
av-gjerande faktor i beredskapsspørsmål, ikkje berre nårdet gjeld
respons, men også i høve naudsynt oppbyg-ging. Innkjøp av militært
materiell og utvikling av struk-tur og kompetanse tek lang tid, og
ein må difor ta høgdefor mange moglege scenario i oppbygginga av
forsvar-sevne. D e s s e m e d l e m e n e vil understreke at
storlei-ken på og tilstanden i vårt nasjonale forsvar er det somgir
Noreg handlingsrom innanfor bilaterale avtalar ogalliansar me er
ein del av. D e s s e m e d l e m e n e meinerdet difor er eit
stort behov for å styrke Forsvaret raskt tileit nivå som møter
dagens og framtidas tryggleikssitua-sjon.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n
-s t r e p a r t i vil understreke at den nye langtidsplanenfor
forsvarssektoren behandles i en tid med en forverretog mer usikker
sikkerhetspolitisk situasjon, med øken-de spenning, sterkere mistro
mellom globale stormak-ter og et nytt og komplekst trusselbilde.
Den økendespenningen er også høyst synlig i våre nærområder,
spe-sielt i våre nordlige hav- og kystområder, som i størregrad er
blitt åsted for stormaktrivalisering. D e t t em e d l e m anser
det derfor som viktigere enn på lenge åføre en tydelig og
realistisk politikk for norsk tilstede-værelse på norsk jord og i
norske havområder, en styr-ket forankring i nord, og en aktiv
politikk for åopprettholde balansen mellom avskrekking og
beroli-gelse.
D e t t e m e d l e m anser norsk forsvars- og
sikker-hetspolitikk som fanget i en ond sirkel. D e t t e m e d -l
e m konstaterer med uro at Norge blir stadig mer av-hengig av USA
og NATO, og at regjeringens forslag tillangtidsplan og løpende
beslutninger forsterker dennetendensen, både gjennom prioriteringer
i materielle in-vesteringer og deltakelsen i USA- og NATO-ledede
ope-rasjoner. D e t t e m e d l e m mener en slik utviklingsvekker
vår evne til å sikre våre egne landområder ogstore havområder, noe
som gjør at USA og NATO blir gittet større og mer permanent nærvær
på norsk territori-um, som igjen bidrar til økt spenning. D e t t e
m e d l e m
anser det derfor som viktig og nødvendig at denne sirke-len
brytes, og at Norge bygger opp et sterkt forsvar somer i stand til
å løse et bredt sett av nasjonale kjerneopp-gaver, uten at allierte
må løse dem for oss, og dermed bi-drar til å styrke Norges
utenriks- og sikkerhetspolitiskehandlingsrom.
D e t t e m e d l e m ser det som sin og Stortingets vik-tigste
oppgave i behandlingen av langtidsplanen å reali-sere nettopp denne
ambisjonen. Dessverre må d e t t em e d l e m konstatere at
langtidsplanen i skuffende litengrad har lagt opp til dette. Den
massive kostnadssprek-ken på kampflyanskaffelsen, manglende
prioritering avpersonell, utsettelser av viktige og nødvendige grep
for åstyrke landmakten og Sjøforsvaret, urealistiske
effekti-viseringskrav, en uforsvarlig privatiseringsiver, samt
enrekke uavklarte spørsmål om forsvarssektorens fremti-dige
utvikling bidrar både til å undergrave realismen ilangtidsplanen og
dens verdi for videre styrking av For-svaret. Spesielt alvorlig er
de manglende satsingene påpersonell, nedprioriteringen av
helikopterstøtte i nord,samt at beslutninger om en fremtidig
struktur i Sjøfor-svaret fremdeles er utsatt. D e t t e m e d l e m
minner omat da forrige utkast til langtidsplan ble sendt i retur
til re-gjeringen, var dette blant kravene som ble stilt for
atStortinget skulle gjenoppta behandlingen. D e t t em e d l e m
merker seg at så i liten grad skjedde, men hari behandlingen av
planen kommunisert vilje til å arbei-de for at disse ambisjonene
skal bli realisert, samt arbei-de for å gi planen en retning for
større realisme og uav-hengighet.
3.2 Forsvarets oppgaver
K o m i t e e n har merket seg regjeringens forslag
tiloppgavesett for Forsvaret slik det framgår i sammenfat-tet form
i proposisjonen:1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs
kol-
lektive forsvar.2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige
trusler,
anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kol-lektive
forsvar.
3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspoli-tiske kriser
med nasjonale ressurser, herunder leggetil rette for alliert
engasjement.
4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennomovervåking og
etterretning.
5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.6. Ivareta
myndighetsutøvelse på avgrensede områ-
der.7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder
fredsoperasjoner.8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det
sikker-
hets- og forsvarspolitiske området.9. Bidra til ivaretakelse av
samfunnssikkerhet og
andre sentrale samfunnsoppgaver.
-
14 Innst. 87 S – 2020–2021
K o m i t e e n har også merket seg at oppgavesetteter identisk
med langtidsplanen i 2016, jf. Innst. 62 S(2016–2017) til Prop. 151
S (2015–2016), som igjen var åbetrakte som en videreføring av
Stortingets fastsettingav Forsvarets oppgaver i langtidsplanen i
2012 gjennomInnst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S
(2011–2012).
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r
t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til innretningen
avoppgave 1 i Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S(2011–2012):
«Utgjøre en krigsforebyggende terskelmed basis i
NATO-medlemskapet». D i s s e m e d l e m -m e r slutter seg til
viktigheten av kontinuitet i oppga-vesettet. Samtidig er d i s s e
m e d l e m m e r opptatt av åskape bred tilslutning og å unngå
unødvendige motset-ninger om utformingen av Forsvarets
oppgavesett.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor endre
formuleringenav oppgave 1 ved også å ta inn en henvisning til
Forsva-rets krigsforebyggende rolle.
På denne bakgrunn og med utgangspunkt i Stortin-gets ansvar for
å definere Forsvarets overordnede opp-drag foreslår d i s s e m e d
l e m m e r følgende oppga-vesett for Forsvaret: 1. Sikre troverdig
avskrekking og utgjøre en krigsfore-
byggende terskel, med basis i NATOs kollektive for-svar.
2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler,anslag og
angrep, innenfor rammen av NATOs kol-lektive forsvar.
3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspoli-tiske kriser
med nasjonale ressurser, herunder leggetil rette for alliert
engasjement.
4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennomovervåking og
etterretning.
5. Hevde norsk råderett og suverene rettigheter.6. Ivareta
myndighetsutøvelse på avgrensede områ-
der.7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder
fredsoperasjoner.8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det
sikker-
hets- og forsvarspolitiske området.9. Bidra til ivaretakelse av
samfunnssikkerhet og
andre sentrale samfunnsoppgaver.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n
-s t r e p a r t i viser til at regjeringen fastholder endringenav
formuleringen av Forsvarets første oppgave fra å ut-gjøre en
krigsforebyggende terskel til å sikre troverdigavskrekking. D e t t
e m e d l e m advarer sterkt mot atbalansen mellom avskrekking og
beroligelse blir en-dret, og vil understreke betydningen av at
første oppga-ve fortsatt skal forstås slik at Forsvaret skal
værekrigsforebyggende. D e t t e m e d l e m mener
beroligel-sesperspektivet burde komme langt tydeligere frem
ilangtidsplanen for øvrig. D e t t e m e d l e m mener vide-
re at flertallet nå legger opp til en ytterligere avhengig-het
av USA og NATO, og understreker at detteundergraver målet om et
styrket norsk utenriks- og sik-kerhetspolitisk handlingsrom.
3.3 Helhetlig langtidsplanlegging
K o m i t e e n viser til at prinsippet om
kontinuerliglangtidsplanlegging i forsvarssektoren i
utgangspunktetikke nødvendiggjør at det i hver langtidsplan foretas
enomfattende revurdering av Forsvaret og forsvarsstruktu-ren i sin
fulle bredde.
Gitt endringer i det sikkerhetspolitiske landskapetog
utfordringene forsvarssektoren dermed står overfor,finner k o m i t
e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S
e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p
a r t i det likevel naturlig at enlangtidsplanproposisjon for
2021–2024 bør inneholdeen bred behandling av Forsvaret og
forsvarssektorensvidere utvikling. Samtidig må d i s s e m e d l e
m m e rdessverre konstatere at proposisjonen ikke utgjør
enhelhetlig behandling av forsvarssektoren, da viktigeveivalg for
Sjøforsvaret utsettes i påvente av nye utred-ninger.
K o m i t e e n vil understreke behovet for å behandlede ulike
forsvarsgrenenes kapasiteter i samvirke ogsammenheng. Hensikten med
langtidsplaninstitutteter nettopp å oppnå helhetlig og
sammenhengende for-svarsplanlegging. I tillegg er langtidsplanen
den naturli-ge rammen for å se investeringene i de
ulikeforsvarsgrenene i sammenheng, inkludert behovet
forsekvensering av større investeringsprosjekter.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r
t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve
n -s t r e p a r t i vil minne om stortingsflertallets merknaderi
Innst. 334 S (2019–2020), jf. Prop. 62 S (2019–2020):
«4) Sjøforsvarets framtidige fartøysstruktur måavklares, sett i
sammenheng med det øvrige Forsvaret –i det minste tilstrekkelig
klargjort for at Stortinget even-tuelt kan fatte informerte
beslutninger om framskyn-ding av maritime anskaffelser.»
K o m i t e e n er opptatt av å sikre langsiktighet
ogforutsigbarhet for de største investeringsprosjektene
iforsvarssektoren. I behandlingen av langtidsplanenhøsten 2016,
gjennom Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop.151 S (2015–2016), gikk
et bredt stortingsflertall inn forå videreføre investeringen i nye
kampfly, å investere inye ubåter til Sjøforsvaret og å starte
innkjøp av nye ogmoderne maritime overvåkningsfly. Disse tre
strategis-ke kapasitetene er av avgjørende betydning for vår
na-sjonale forsvarsevne, men vil samtidig legge betydeligeføringer
for forsvarsøkonomien både i kommende
-
15Innst. 87 S – 2020–2021
langtidsplanperiode 2021–2024 og også for fireårsperi-oden
2025–2028.
3.4 Forsvarskommisjon
K o m i t e e n vil fremheve at en bred og faglig fun-dert
diskusjon om forsvars- og sikkerhetspolitiskeendringer og veivalg
er en stor styrke for det norske de-mokratiet. K o m i t e e n vil
løfte frem tradisjonen medforsvarskommisjoner som et godt
virkemiddel for å bi-dra til nettopp dette. Forsvarskommisjoner har
tidligerevært satt ned når globale politiske omveltninger harskapt
en ny forsvars- og sikkerhetspolitisk situasjon. Ilys av mange av
de utviklingstrekkene som skisseres ilangtidsplanen, mener k o m i
t e e n av det er behov foren ny forsvarskommisjon for å sørge for
en bred og åpendialog om forsvars- og sikkerhetspolitiske
utfordringerog gi innspill til arbeidet med kommende
langtidspla-ner.
På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n følgendeforslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 sette neden
forsvarskommisjon med bred faglig og politisk sam-mensetning for å
vurdere de sikkerhetspolitiske utfor-dringene for Norge, med sikte
på å skape et bredestmulig grunnlag for videre utvikling i
forsvarssektoren.»
3.5 Personell og kompetanse
3.5.1 Personellopptrapping
K o m i t e e n viser til at regjeringen legger opp til åøke
bemanningen på utvalgte områder fra 2021 for åstyrke Forsvarets
reaksjonsevne og utholdenhet. Denøkte bemanningen vil primært
innebære flere spesialis-ter og vernepliktige i
førstegangstjeneste.
K o m i t e e n merker seg at flertallet av de nye stillin-gene
prioriteres til operative enheter. I Hæren vil denøkte bemanningen
i hovedsak være i Brigade Nord ogFinnmark landforsvar. For
Luftforsvaret prioriteres denøkte bemanningen i hovedsak til
luftvern, baseforsvarog understøttelse av F-35. I Sjøforsvaret
legges det blantannet opp til å styrke fartøysbesetningene. For å
styrkereaksjonsevnen og utholdenheten er det i tillegg nød-vendig å
styrke evnen til ledelse og understøttelse. Deter derfor planlagt
med at Forsvarets operative hoved-kvarter styrkes, at
Cyberforsvaret styrkes med flere an-satte til
Cybersikkerhetssenteret og økt bemanning vedNasjonalt
logistikksenter i Forsvarets logistikkorganisa-sjon. Den planlagte
bemanningsøkningen må ses i sam-menheng med nye investeringer og
kapasiteter som fa-ses inn, samt den videre utviklingen av
Forsvarets ut-danningssystem.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k
r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k
e p a r t i viser til tabellen under. I tabellen vises
planforutsetningene for personellopptrappingen ilangtidsplanen.
Tilhørende kostnader for denne perso-nellopptrappingen er en
delmengde av den foreslåtteøkonomiske opptrappingen. Dette må også
ses i sam-menheng med tiltak innenfor andre
ressurskategorier,herunder materiell og EBA. I gjennomføringen av
lang-tidsplanen vil forsvarssjefen bli gitt handlingsrom til
ådetaljere fordelingen av årsverk innenfor de politiskeføringene i
langtidsplanen.
Tabell forsering av personellopptrapping
K o m i t e e n viser til at langtidsplanen i 2024 leggeropp til
en bemanningsøkning på 550 ansatte og 700 ver-nepliktige i
førstegangstjeneste, og i 2028 en økning på2 200 ansatte og 3 000
vernepliktige i førstegangstje-neste.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra
Senterpartiet, støtter at bemanningen i Forsvaretøker de neste
årene, men mener oppbemanningen måskje raskere enn forutsatt i
planen.
F l e r t a l l e t vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsere en økning i antallårsverk i
Forsvaret til 300 i 2021 og innrette økningen itråd med
anbefalingene i Forsvarssjefens fagmilitære råd(FMR).»
K o m i t e e n fremmer videre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke Cyberforsvaretmed 10 nye
spesialiststillinger i 2021, ut over den øvrigeøkningen i antall
årsverk.»
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r
t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser
til atdet er et stort behov for flere ansatte i Forsvaret. D i s s
em e d l e m m e r mener at opptrappingen det legges opptil i Prop.
14 S (2020–2021) Langtidsplan for forsvarssek-toren, er altfor
svak, og at denne ikke svarer på utfor-dringene i
forsvarssektoren.
M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i
-e t meiner det er eit stort avvik mellom problemskild-
ÅrOpp-rinnelig Tillegg
Ny sum
Øktekostnader
2 021 57 253 310 303 600 0002 022 225 85 310 102 000 0002 023
436 - 436 -2 024 550 - 550 -2 025 743 - 743 -2 026 1 261 - 1 261 -2
027 1 821 - 1 821 -2 028 2 200 - 2 200 -Sum - 405 600 000
-
16 Innst. 87 S – 2020–2021
ring og føreslåtte tiltak i Prop. 14 S (2020–2021). D e s s em e
d l e m e n e viser til gjennomgåande attendemel-dingar på høyringa
frå mellom anna LO, NOF, BFO, Pa-rat samt TVO var at styrkinga av
det nasjonale forsvaretkjem for seint. D e s s e m e d l e m e n e
merkar seg at detvert vist til stort behov for meir personell.
Dette trengsdersom ein skal fylle opp eksisterande og framtidig
styr-kestruktur og dermed få maksimalt ut av investeringar iutstyr
og materiell. D e s s e m e d l e m e n e registrerer
atforsvarssjefen i si uttale til Prop. 62 S (2019–2020) og ut-tale
til Prop. 14 S (2020–2021) skriv at oppbemanningkan kome tidlegare
og i større volum enn det regjeringalegg opp til.
D e s s e m e d l e m e n e merkar seg at det i høy-ringsinnspel
vert løfta fram ei stor uro over belastningapå tilsette i Forsvaret
i dag. D e s s e m e d l e m e n e regis-trerer at Forsvaret
skuldar sine tilsette fleire tusen timargrunna overtid og
avspasering, noko Forsvaret ikkje kla-rar å redusere. D e s s e m e
d l e m e n e viser også til atForsvaret slit med å halde på
personell. Erfaring fråinneverande periode er at nivået på
effektiviseringasvekkjer driftsbudsjetta ute i dei operative
avdelingane.D e s s e m e d l e m e n e lyttar til den nye
forsvarssjefenskommentar til Prop. 14 S (2020–2021) og meiner at
For-svaret må nytte seg meir av dagens teknologi og høgaregrad av
digitalisering i komande planperiode. D e s s em e d l e m e n e
vil samstundes understreke at det ersærs viktig at
effektiviseringstiltaka ikkje svekkjer drifts-budsjetta ute i dei
operative avdelingane og personellsi-tuasjonen.
D e s s e m e d l e m e n e merkar seg at investeringar
ikampflyprogrammet har stått for 40 prosent av veksteni
forsvarsbudsjettet frå 2013–2020. Dette har fått følgerfor resten
av Forsvaret og forklarar kvifor Forsvaret sjølvvarslar store
etterslep og ein krevjande personellsitua-sjon. D e s s e m e d l e
m e n e registrerer at i same perio-de har mellom anna Hæren vore
tilsidesett. I denne pla-nen kjem mesteparten av veksten til Hæren
etter 2024.
D e s s e m e d l e m e n e viser til at i høve forsvarssje-fen
sitt fagmilitære råd styrer regjeringas langtidsplanmot det
svakaste alternativet, alternativ D, for til dømesHæren, men
veksten er skyvd langt ut i tid i høve til for-svarssjefens
tilråding. At nivå D skal vere nådd i 2032, vilavhenge av at dei
tre komande langtidsplanane vertgjennomførte 100 prosent. D e s s e
m e d l e m e n e pei-kar på at gitt Hærens historikk verkar dette
lite sannsyn-leg.
D e s s e m e d l e m e n e viser til Innst. 50 S (2017–2018),
der det vart referert at tidlegare Sjef Hæren i 2017slo fast at
inneverande langtidsplan for Forsvaret harvore ei nedprioritering
av Hæren. I Dagens Næringsliv28. juni 2017 sa han følgjande:
«Dersom de økonomiske rammene for utviklingenav landmakten blir
stående, fører de til en de facto ned-
prioritering av Hæren og Heimevernet, og en dreiningbort fra et
balansert forsvar. Vi får da et forsvar med ensvakere
landkomponent, der tilstedeværelse, kontrollog evne til å møte en
motstander også på bakken svek-kes.»
D e s s e m e d l e m e n e understrekar at regjeringaikkje har
løyvd midlane som Hæren skulle hatt som føl-gje av Prop. 73 S
(2011–2012). Sjef Hæren stadfesta iovannemnde kronikk at:
«Hærens erfaring fra siste langtidsplan (fire år,2013–2016) var
at vi fikk omtrent halvparten av det somvar planlagt til
investeringer.»
D e s s e m e d l e m e n e meiner at Hæren må styr-kast
betydeleg ut over regjeringa sitt forslag.
D e s s e m e d l e m e n e viser til at Senterpartiet hareit
større ambisjonsnivå enn regjeringa på å styrke detnorske
Forsvaret. D e s s e m e d l e m e n e vil understre-ke at Noreg
alltid vil vere avhengig av allierte, men at dethandlar om grad av
avhengigheit og på kva måte. Ei tru-verdig norsk evne er sentral i
denne samanhengen.D e s s e m e d l e m e n e viser til at
målsetjinga i Prop. 14S (2020–2021) om at Forsvaret skal få 550
fleire tilsetteinnan 2024 og 2 200 fleire tilsette innan 2028, ligg
langtunder forsvarssjefens minst ambisiøse alternativ i
detfagmilitære rådet (FMR), alternativ D. D e s s e m e d l e -m e
n e registrerer at FMR strekker seg fram mot 2040,og at planen er
at det også skal tilsettast fleire etter 2028.D e s s e m e d l e m
e n e vil likevel understreke at det erlite føremålstenleg for
Stortinget å vedta ein langtids-plan der store delar av oppbygginga
av Forsvaret kjemlangt fram i tid, ettersom det er den første
fireårsperio-den av langtidsplanen som forpliktar. D e s s e m e d
l e -m e n e viser også til at det er svakt truverd til veksttaktai
påfølgjande periodar, noko som er forståeleg dersomein legg
oppfylling av tidlegare langtidsplanar til grunn.
D e s s e m e d l e m e n e viser til at Senterpartiet yn-skjer
at ein større del av personelloppbygginga skalkome tidlegare enn
det Prop. 14 S (2020–2021) legg opptil. D e s s e m e d l e m e n e
viser til at det vil gi høve forraskare oppbygging av auka
forsvarsevne samt oppfyl-ling av NATOs krav til Noreg. D e s s e m
e d l e m e n e vilat det skal oppbemannast med 500 årsverk i 2021.
D e s -s e m e d l e m e n e vil vidare at det innan 2024 skal
vere1 100 fleire årsverk og innan 2028 skal vere 3 200
fleireårsverk i Forsvaret. D e s s e m e d l e m e n e viser til at
ut-danningskapasiteten i Forsvaret må aukast i tråd medplan for
oppbemanning.
M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r p a r
-t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve
n s t r e -p a r t i fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa auke talet på årsverk iForsvaret med
500 i 2021, legge til grunn ein auke på1100 årsverk innan 2024 og
kome attende seinast i revi-
-
17Innst. 87 S – 2020–2021
dert nasjonalbudsjett for 2021 med naudsynte tiltak forå
realisere dette.»
3.5.2 Førstegangstjenesten
K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra
Sosialistisk Venstreparti, støtter innføring av 16 må-neders
førstegangstjeneste, men for å sikre god rekrutte-ring må dette
være forutsigbart for den enkelte verne-pliktige. Ungdom må få vite
i god tid om de blir innkalttil 16 måneders tjeneste, slik at de
kan planlegge sinfremtid.
M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i
-e t viser til at å arbeide for eit samfunn der folket i
landetfaktisk styrer landet, er ein berebjelke i Senterpartiet
sinpolitikk. Eit sterkt norsk folkestyre føreset ein godt
fun-gerande og suveren nasjonalstat. Det er ikkje mogleg åsikre
norske borgarar sin suverene rett til å styre landetutan at me
evnar å forsvare oss. Då må me ha eit sterktnorsk forsvar. D e s s
e m e d l e m e n e understrekar atNoreg sin tryggleik er sterkt
avhengig av forsvarsviljenog kompetansen til det norske folket. Å
styrke verne-pliktinstituttet og dei strukturane i Forsvaret som
heldopptaket av vernepliktige oppe, er avgjerande for
Sen-terpartiet. D e s s e m e d l e m e n e meiner at opptaket
tilførstegongstenesta bør aukast i komande planperiode itakt med
vekst og personell for å sikre rekruttering. Det-te vil vere viktig
for å klare å byggje opp strukturen i hei-le Forsvaret samt bidra
til ei breiare forankring avForsvaret i samfunnet.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n
-s t r e p a r t i merker seg at den foreslåtte
langtidsplanenlegger opp til økt bruk av 16 måneders
førstegangstje-neste for alle grener, i tråd med prinsippene
innført iHæren som følge av Prop. 2 S (2017–2018). Som illus-trert
gjennom både høringen og senere spørsmålsrun-der mellom komiteen og
departementet åpner dette foren rekke nye problemstillinger, blant
annet knyttet tilHeimevernet, permisjoner og rekruttering. D e t t
em e d l e m vil også bemerke at det både under høringenog i den
påfølgende offentlige debatten kom frem vekti-ge innsigelser mot en
slik utvikling, blant annet fra Ver-nepliktsrådet, og en rekke
bekymringer rundt hvordanutviklingen for dem som utfører
førstegangstjeneste,har vært de siste årene.
D e t t e m e d l e m registrerer at det parallelt meddenne
utviklingen foregår en større diskusjon i