Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 Inhabilitet og forfall bes meldt til Willy Gill, tlf. 90 95 62 46 / [email protected]Kopi sendt til: Ordfører, rådmann, revisor. Eierkommuner: Ansatte: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: 38 35 14 09 Mobiltelefon: 97 51 02 98 E-post: [email protected]Saksbehandler Willy Gill Telefon 38 35 52 77 Mobiltelefon 90 95 62 46 E-post: [email protected]Til kontrollutvalgets medlemmer Eirik Skogstad Nilsen (leder), Henning Helliesen (nestleder), Edita Schultz (medlem), Bjarne Birketvedt (medlem), Bente Hennestad (medlem) INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tid / sted: Onsdag 19. april 2017 kl. 16.00 i formannskapssalen. SAKSLISTE ORIENTERINGER Oppvekst/kultur Diverse tema med utgangspunkt i Tilstandsrapport for Lindesnesskolen Rådmannen Administrativ oppfølging av medisin-sak Solkroa Rådmannen Regnskap, konkret post vedrørende Agder Energi Rådmannen Årsregnskap og årsmelding 2016 SAK 05/17 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA 08.02.17 SAK 06/17 ÅRSREGNSKAP LINDESNES KOMMUNE 2016 FASTE POSTER Nytt fra revisor: Nytt fra sekretær: EVENTUELT Saker til eventuelt meldes til leder på forhånd eller ved begynnelsen av møtet. REFERATER Melhus, 3. april 2017 Eirik Skogstad Nilsen Leder Willy Gill Utvalgssekretær 1
39
Embed
INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET · 2017. 4. 6. · Generell presentasjon av kommunal del av NAV Lindesnes ... Hvem er ansvarlig for forsikring for NAV-klienter som er i praksis
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder
Til kontrollutvalgets medlemmer Eirik Skogstad Nilsen (leder), Henning Helliesen (nestleder), Edita Schultz (medlem), Bjarne Birketvedt (medlem), Bente Hennestad (medlem) INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tid / sted: Onsdag 19. april 2017 kl. 16.00 i formannskapssalen.
SAKSLISTE ORIENTERINGER Oppvekst/kultur Diverse tema med utgangspunkt i Tilstandsrapport for Lindesnesskolen Rådmannen Administrativ oppfølging av medisin-sak Solkroa Rådmannen Regnskap, konkret post vedrørende Agder Energi Rådmannen Årsregnskap og årsmelding 2016 SAK 05/17 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA 08.02.17 SAK 06/17 ÅRSREGNSKAP LINDESNES KOMMUNE 2016
FASTE POSTER Nytt fra revisor: Nytt fra sekretær: EVENTUELT Saker til eventuelt meldes til leder på forhånd eller ved begynnelsen av møtet. REFERATER
Melhus, 3. april 2017
Eirik Skogstad Nilsen
Leder Willy Gill Utvalgssekretær
1
Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Lindesnes kommune Sak 05/17 Møtedato: 19.04.17 Saksbehandler: Willy Gill SAK 05/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE 08.02.17 Vedlegg: Forslag til møteprotokoll fra møte 08.02.17 Bakgrunn for saken: Forslag til møteprotokoll fra 08.02.17 legges med dette frem for godkjenning i kontrollutvalget. Forslag til vedtak:
1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 08.02.17 godkjennes 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteprotokollen
2
Utskrift sendes: Kontrollutvalgets medlemmer, ordfører, rådmann og revisor
LINDESNES KOMMUNE – KONTROLLUTVALGET
MØTEBOK Møte nr. 01/17 Dato: 08.02.17 kl. 16.00 – 17.20. Sted: Rådhuset, Tingtun. Tilstede: Eirik Skogstad Nilsen, leder Bente Hennestad, medlem Henning Helliesen, nestleder Bjarne Benestvedt, medlem Edita Schultz, medlem Forfall:
Andre til stede: (hele eller deler av møtet) Kommunerevisjonen Vest v/ Irene Loka Agder Sekretariat v/ Willy Gill
Det var ikke merknader til innkalling og saksliste.
SAKSLISTE SAK 01/17 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA 15.11.16 SAK 02/17 KONTROLLUTVALGETS MØTEPLAN/ÅRSPLAN FOR 2017 SAK 03/17 KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING FOR 2016 SAK 04/17 GODKJENNING AV PROSJEKTPLAN FR - MOBBING
FASTE POSTER Nytt fra revisor: Informasjon om interimrevisjon Nytt fra sekretær: EVENTUELT Saker til eventuelt meldes til leder på forhånd eller ved begynnelsen av møtet. REFERATER Ref. 01/17 Kommunerevisjonen Vest, brev vedr. sammenslåingsprosess Underskrift: Eirik Skogstad Nilsen Leder
3
Møtebok 08.02.17 Lindesnes kontrollutvalg
SAK 01/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE 15.11.16 Kontrollutvalget fattet følgende vedtak:
1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 15.11.16 godkjennes 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteprotokollen
Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg: Forslag til møteprotokoll fra møte 15.11.16 Bakgrunn for saken: Forslag til møteprotokoll fra 15.11.16 legges med dette frem for godkjenning i kontrollutvalget. Forslag til vedtak:
1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 15.11.16 godkjennes 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteprotokollen
SAK 02/17 KONTROLLUTVALGETS MØTEPLAN/ÅRSPLAN FOR 2017 Planlegging av møte 7.6: Kommunal del av NAV: Generell presentasjon av kommunal del av NAV Lindesnes Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år? Arbeid for trygd Hvem er ansvarlig for forsikring for NAV-klienter som er i praksis hos bedrifter? Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: Forslag til årsplan 2017 for kontrollutvalget vedtas med møter følgende datoer: 8.2, 19.4, 7.6, 20.9 og 29.11 Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg:
4
Møtebok 08.02.17 Lindesnes kontrollutvalg
Bakgrunn for saken: Normalt sett er det behov for rundt 5 møter i kontrollutvalget årlig. Min anbefaling er at det settes opp 3 møter våren 2017 og to møter høsten 2017. Ved behov kan det selvfølgelig avholdes flere møter. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet skal foreligge før formannskapets behandling 20. april. I samråd med leder og administrasjonen foreslås det møte 19. april. I samme møte er det avtalt orientering/presentasjon av oppvekst/kultur. Årsplanen angir planlagt aktivitet i kontrollutvalget med saker og orienteringer gjennom året. Det er tanken at årsplanen skal være et arbeidsdokument som endres etter behov. For øvrig anbefaler jeg at det allerede nå tenkes på hvilke tema det ønskes orientering om på møtene. Den overordnede analysen kan brukes som grunnlag for å velge tema for orienteringer. Øvrige temaer som kontrollutvalget er opptatt av kan selvfølgelig også settes opp. Basert på tidligere erfaringer foreslås følgende som kontrollutvalgets årsplan for 2017: Dag/tidspunkt Saker Orienteringer Onsdag 8.2 Interimrevisjon, årsmelding KU,
årsplan KU, prosjektplan FR Mobbing
Onsdag 19.4 Årsregnskap 2016 Oppvekst- og kulturetaten, Årsmelding/årsregnskap 2016
Forslag til årsplan 2017 for kontrollutvalget vedtas med møter følgende datoer: 8.2, 19.4, 7.6, 20.9 og 29.11 SAK 03/17 KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING FOR 2016 Kontrollutvalget fattet følgende vedtak:
1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 godkjennes. 2. Årsmeldingen oversendes kommunestyret til orientering.
Forslag til årsmelding for 2016 Bakgrunn for saken: Det er etablert en praksis med å utarbeide en enkel årsmelding fra kontrollutvalget. Jeg har utarbeidet et forslag til årsmelding som er basert på tidligere årsmeldinger. Foruten informasjon om kontrollutvalgets oppgaver, er det fokus på gjennomført regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Orienteringer fra administrasjonen er også en viktig del av kontrollutvalgets påse-ansvar og tema for disse orienteringene er medtatt i årsmeldingen. Forslag til vedtak:
1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 godkjennes. 2. Årsmeldingen oversendes kommunestyret til orientering.
SAK 04/17 PROSJEKTPLAN FORVALTNINSGREVISJON – MOBBING I
SKOLENE I LINDESNES Kontrollutvalget fattet følgende vedtak:
1. Forslag til prosjektplan datert 17.01.17 med følgende problemstilling godkjennes:
«I hvilken grad arbeider skolene i Lindesnes kommune for å bekjempe skjult mobbing og digital mobbing?»
2. Kontrollutvalget ber om å bli holdt orientert om prosjektet underveis i prosessen.
Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg: Forslag til prosjektplan – mobbing i skolene i Lindesnes Saksopplysninger: Kontrollutvalget bestilte dette prosjektet i møte den 11.10.16 under forutsetning av kommunestyrets godkjenning av plan for forvaltningsrevisjon 2016 – 2019. Kontrollutvalgets vedtak lød som følger:
1. Kontrollutvalget bestiller gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjektet «Mobbing» i 2016/2017 under forutsetning av at kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 – 2019.
2. Forslag til prosjektplan for prosjektet «Mobbing» fremlegges for kontrollutvalget til godkjenning. Hovedtema for prosjektet skal være skjult og digital mobbing.
3. Det bestilles ikke gjennomføring av selskapskontroll på nåværende tidspunkt.
6
Møtebok 08.02.17 Lindesnes kontrollutvalg
Kommunestyret gav sin tilslutning til planen i vedtak av 20.10.16. Kommunerevisjonen Vest har utarbeidet forslag til prosjektplan som nå legges frem for kontrollutvalget til godkjenning. Det viktigste med prosjektplanen er å angi hvilke problemstilling som prosjektet skal ta sikte på å besvare. Basert på kontrollutvalgets ønsker, har revisjonen foreslått følgende problemstilling: I hvilken grad arbeider skolene i Lindesnes kommune for å bekjempe skjult mobbing og digital mobbing? Revisjonen har også angitt følgende delspørsmål som kan være aktuelle i undersøkelsen:
• Hvordan defineres mobbing i skolene. • Hvem avgjør om en elev blir mobbet. • Hvilke tiltak iverksetter skolene for å forebygge, avdekke (oppdage) og håndtere • skjult mobbing og digital mobbing. • Hva er resultatet fra Elevundersøkelsen. • Hvordan evalueres skolenes handlingsplan mot mobbing.
For øvrig inneholder prosjektplanen nærmere beskrivelse av avgrensning, kriterier, metode og ressurser/tidsplan. Når det gjelder ressursbruk, foreslås det å bruke inntil 250 timer som er de ressursene kontrollutvalget har til rådighet til gjennomføring av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i 2017. Som det fremgår av prosjektplanen tas det sikte på å legge frem endelig rapport i løpet av siste halvår 2017. Revisjonen vil være tilstede i møtet for å presentere prosjektplanen. Vurderinger: Det overordnede fokus med forvaltningsrevisjon er å bidra til forbedring. Skjult mobbing og digital mobbing er en veldig aktuell utfordring på ungdomstrinnet som kan ha store konsekvenser for enkeltelever. Dersom man gjennom dette prosjektet kan bidra til å øke kunnskapen om dette temaet, både når det gjelder status på skolens egen innsats på området og på forbedringspunkter, vil hensikten med prosjektet være oppnådd. Når rapport fra prosjektet foreligger, skal kontrollutvalget behandle denne og sende den videre med sin innstilling til kommunestyret som fatter endelig vedtak i saken. Forslag til vedtak:
1. Forslag til prosjektplan datert 17.01.17 med følgende problemstilling godkjennes:
«I hvilken grad arbeider skolene i Lindesnes kommune for å bekjempe skjult mobbing og digital mobbing?»
7
Møtebok 08.02.17 Lindesnes kontrollutvalg
2. Kontrollutvalget ber om å bli holdt orientert om prosjektet underveis i prosessen.
FASTE POSTER Nytt fra revisor: Informasjon om interimrevisjon – utsatt til neste møte. Nytt fra sekretær: EVENTUELT Saker til eventuelt meldes til leder på forhånd eller ved begynnelsen av møtet. Avisoppslag 15 mill. kr. Jf. Agder Energi? Be rådmannen orientere på regnskapsmøtet. REFERATER Ref. 01/17 Kommunerevisjonen Vest, brev vedr. sammenslåingsprosess Revisjonssjef orienterte om status. Konklusjon: Referatet ble tatt til orientering.
8
Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Lindesnes kommune Sak 06/17 Møtedato: 19.04.17 Saksbehandler: Willy Gill SAK 06/17 ÅRSREGNSKAP LINDESNES KOMMUNE 2016 Lover, forskrifter: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 Forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember 2000, med endringer i 2004 Saksdokumenter vedlagt saken: Årsregnskapet for 2016 Årsberetningen for 2016 Revisjonsberetning, datert 30.03.17 Revisjonsnotat, datert 30.03.17 Saksopplysninger: Driftsregnskapet for Lindesnes kommune for regnskapsåret 2016 viser kr 278 707 697 til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 10 024 901. Årsregnskap med noter og årsmelding ble levert før fristene som er hhv. 15. februar og 31. mars. I revisjonsberetningen uttaler revisor seg om revisjonen av årsregnskapet, samt om budsjett, årsberetning, samt registrering/dokumentasjon. Revisor har avgitt standard revisjonsberetning uten presiseringer og forbehold. Revisor har ellers ingen spesielle kommentarer eller merknader i sitt notat datert 30.03.17. Administrasjonen møter i kontrollutvalget for å presentere regnskapet og årsmeldingen. Revisor vil også være tilstede i møtet. Behandling av årsregnskapet Behandling av årsregnskap og årsberetning vil være som følger, jf forskrift om årsregnskap og årsberetning:
- Rådmann og fagansvarlig for regnskap avlegger årsregnskapet - Rådmann utarbeider årsmelding - Revisor avgir revisjonsberetning til kommunestyret - Kontrollutvalget avgir uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret - Formannskapet innstiller overfor kommunestyret om godkjenning og disponering
(Kontrollutvalgets uttalelse skal foreligge når formannskapet behandler regnskapet) - Kommunestyret godkjenner regnskapet
9
Vurderinger: Jeg vil anbefale kontrollutvalget å avgi en standard uttalelse til kommunestyret angående årsregnskapet for 2016. Forslag til vedtak: Uttalelse fra kontrollutvalget til kommunestyret:
1. Kontrollutvalget har behandlet Lindesnes kommunes regnskap for 2016. Sammen med årsregnskapet forelå årsmelding fra rådmannen, samt revisjonsberetning fra Kommunerevisjonen Vest.
2. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av regnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter, samt rådmannens årsmelding, tilfredsstiller de formelle krav i regnskapsforskriften og regnskapsbrukernes informasjonsbehov.
3. Ut over dette og det som fremgår av revisjonsberetning datert 30. mars 2017, har
kontrollutvalget ingen merknader til Lindesnes kommunes årsregnskap for 2016.
7.1.5 Personer med redusert funksjonsevne ......................................................................... 24
7.2 Etikk og betryggende kontroll ............................................................................................... 24
7.3 Personalarbeid: HMS arbeid, sykefravær, arbeidsmiljø ........................................................ 25
16
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 2
2 PLIKTIG ÅRSMELDING Dette er den pliktige årsberetningen etter kommuneloven sin § 48, pkt 5. Vedlagt ligger også de pliktige regnskapsskjemaer samt noter. Etatene sin årsmelding kommer i et eget dokument.
3 DRIFT
3.1 Regnskapsskjema 1A Mindreforbruket i Lindesnes kommune sitt regnskap var 10 mill i 2016. Nedenfor vises skjema 1a. Dette er en oversikt som viser hvor mye vi har til driften av kommunen.
Regnskapsmessig mindre forbruk Vi har et mindreforbruk totalt på 10 mill kroner i 2016. «Til fordeling drift» er hva vi har til å fordele til etatene. Det var budsjettert med 273,5 mill, men regnskapet viser kr 278,7. Dette er 5,2 mill mer å kunne fordele til drift enn budsjettert. Til bruk av etatene «sum fordelt til drift (1B)» var budsjettert med 273,5 mill. Regnskapet viser 268,6 mill. Etatene har brukt 4,85 mill mindre enn budsjettert. Totalt gir dette et mindreforbruk (overskudd) på 10 mill.
Sum frie disponible inntekter Budsjettavvik på kr 3,75 mill Frie inntekter består i hovedsak av skatt og rammetilskudd. Skatteinngangen på landsbasis ble høyere enn forventet. Det ble budsjettert med totalt 270 mill. Regnskapet viste til slutt kr 274 mill. Totalt fikk vi dermed 4 mill mer i skatt og rammetilskudd enn budsjettert. Netto finansinntekter og utgifter Budsjettavvik kr 1,45 mill Dette er renteinntekter og utgifter, utbytte, tap og gevinster på finansielle omløpsmidler, samt avdrag på lån. Vi hadde budsjettert med netto finans på 9,2 mill. Regnskapet viser 7,7 mill. Inntekter ble 1,9 mill høyere enn budsjettert. Vi har fått mer renteinntekter og gevinst på finansielle anleggsmidler. Vi har også noe høyere finansutgifter kr 0,4 mill. Vi har noe tap på finansielle anleggsmidler, men vi har også noe lavere renteutgifter enn budsjettert. Dette gir også dermed kr 5,2 mill i merinntekter «til fordeling drift».
3.2 Regnskapsskjema 1B Skjema 1b er en oversikt som viser budsjett og regnskap til hver enkelt etat. Sum «fordelt til drift» i skjema 1a. Som vi ser, har de fleste etatene et mindreforbruk. Totalt på kr 4,9 mill. Avviket til den enkelte etat blir omhandlet i årsmeldingene deres. Men vi vil kort kommentere de mest vesentlige avvikene.
*positivt er mindreforbruk. Regnskapet er mindre enn budsjett.
Sentraladministrasjonen Totalt mindreforbruk på nesten 1 mill. Her er det litt mindreforbruk på hver enhet. Hovedårsakene er noe lavere personforsikring, økte inntekter flyktning, lavere lønnsutgifter på servicekontoret blant annet fordi lærling ikke er tatt inn. Det er også litt lavere telefonutgifter og merinntekter på refusjon fra andre. Oppvekst og kultur Mindreforbruk på 1,1 mill. Stort sett alle enhet har mindreforbruk. I tillegg har voksenopplæringen hatt lavere utgifter enn budsjettert. Dette kan variere veldig fra år til år og er vanskelig å budsjettere. Det har også vært lavere utgifter på skyss. Helse og omsorg Mindreforbruk på 1,2 mill. Dette skyldes i all hovedsak merinntekter. Blant annet er det kommet mer i refusjon ressurskrevende tjenester enn budsjettert.
Teknisk etat Merforbruk på 0,6 mill. Dette skyldes lavere inntekter på vann og avløp, samt tapsføring av fordringer på forvaltning pga konkurs. Bygg og eiendom har et mindreforbruk pga lavere strømutgifter og mindre vintervedlikehold. Kirkelig fellesråd Avviket her skyldes tjenesteytingsavtalen vi har som ikke budsjetteres. Den kommer som en utgift her, men inntekt hos andre enheter. Politiske styringsorganer Hovedårsaken til mindreforbruk er lavere utgifter til revisjon. De har ikke fått foretatt så mye forvaltningsrevisjon som de hadde som mål. Finans Etaten «Finans» er i hovedsak pensjon. Finans viser avvik på 2,3 mill. Vi har totalt et positivt avvik på pensjon som bedrer resultatet med 2 mill. Pensjon påvirker driften på tre måter. Årets premieavvik, tidligere års premieavvik og den avsatte pensjonen ifht betalt. Årets premieavik (positivt) var på 2,8 mill. Dette bedrer årets resultat, men det akkumulerte premieavviket (tidligere års positive premieavvik) var på ca samme beløp og forverrer resultatet tilsvarende, men vi hadde et avvik på for mye avsatt pensjon ifht til betalt pensjon på ca 2 mill. Netto får vi 2 mill som gir et høyere overskudd enn budsjettert.
19
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 5
4 INVESTERINGSREGNSKAPET
4.1 Regnskapsskjema 2A Skjema 2a viser en oversikt over hvor mye vi har investert og hvordan vi har finansiert dette. I skjema 2b blir alle investeringsprosjektene listet opp.
Totalt er investeringsregnskapet på 106,9 mill. Det var budsjettert med 109,3 mill. Det medfører et avvik på 2,4 mill. Det er et krav at budsjett skal være så likt regnskap som mulig. Det er en utfordring å få investeringsbudsjettet helt etter regnskapet da vi må foreta en prognose på anslått investering for hvert enkelt prosjekt i god tid før året er ferdig. Prosjektene er ofte årsuavhengige og det er vanskelig å forutse hvor mye som investeres før året er omme. Resten av budsjettet overføres til neste år.
Vi har investert 85 mill i anleggsmidler og lånt ut i startlån 6,9 mill. Det er også kjøpt aksjer og andeler for kr 1,9 mill. I tillegg til klp er det kjøpt aksjer i Strømsvika. Det er betalt 10 mill. i avdrag på lån. Dette er kr 6,3 mill på startlån og 3,7 mill ekstraordinært avdrag på investeringslån.
Vi har avsetninger på 2,9 mill og ingenting i budsjett. Årsaken til dette er at vi mottar mer i avdrag på startlån enn vi betaler. Dette blir avsatt og blir senere betalt inn som ekstraordinært.
Årets investeringer ble finansiert ved bruk av lån på kr 78,7 mill. Vi tok opp kr 66,1 mill i nye lån i 2016. Resten er ubrukte midler.
Investering 2016 - 2a Regnskap
2016
Regulert budsjett
2016
Opprinnelig budsjett
2016Regnskap
2016 Investeringer i anleggsmidler 85 128 291 82 237 198 68 815 000 52 379 292 Utlån og forskutteringer 6 875 269 8 000 000 8 000 000 5 715 992 Kjøp av aksjer og andeler 1 973 117 1 963 127 800 000 770 418 Avdrag på lån 10 026 333 11 700 000 1 000 000 25 587 886 Dekning av tidligere års udekket - - - - Avsetninger 2 935 526 - - 3 422 693 Årets finansieringsbehov 106 938 536 103 900 325 78 615 000 87 876 280 Finansiert slik:Bruk av lånemidler 78 679 169 79 683 198 74 684 000 44 775 143 Inntekter fra salg av anleggsmidler 5 209 030 4 700 000 1 000 000 10 332 393 Tilskudd til investeringer 1 574 997 2 463 000 1 970 000 1 476 000 Kompensasjon for merverdiavgift 8 091 456 7 000 000 - - Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 6 305 587 3 161 000 161 000 12 134 884 Andre inntekter 116 662 - - - Sum ekstern finansiering 99 976 901 97 007 198 77 815 000 68 718 420 Overført fra driftsregnskapet - - - 30 000 Bruk av tidligere års udisponert - - - - Bruk av avsetninger 6 961 636 6 893 127 800 000 19 127 860 Sum finansiering 106 938 537 103 900 325 78 615 000 87 876 280 Udekket/udisponert -0 - - -
20
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 6
Vi hadde 5,2 mill i salgsinntekter i 2016. Dette er blant annet salg av molo på Båly, bolig, tomter og båtplasser. Det ble solgt for 470 000,- i båtplasser.
Det ble mottatt 6,3 mill i avdrag, utlån og refusjoner. Mottatte avdrag er på kr 5,2 mill. Det resterende er forsikringsoppgjør og refusjon fra private.
21
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 7
4.2 Regnskapsskjema 2b – oversikt over investeringsprosjekter Skjema 2b viser en oversikt over hvert enkelt investeringsprosjekt vi hadde i 2016. Det er en kommentar til hvert enkelt prosjekt, men nedenfor er de største prosjektene kommentert ytterligere.
Prosjektene «Hovedplan vann» og «Enøk-tiltak» er de prosjektene med størst avvik mot regulert budsjett. Hovedplan vann har, slik det ser ut av 2B kr 3 mill i merforbruk og Enøkprosjektet har 1 mill i mindreforbruk. Men dette er etter at vi foretok regulering av budsjettet. I desember vedtok vi å overføre avviket mellom budsjett og det vi anslo regnskapet per 311216 ville være. Det er vanskelig å treffe «på krona» på dette. For hovedplan vann har vi overført til 2017 kr 26 mill. Så avviket betyr ikke at vi har brukt mer enn budsjettert. Dette vil bli korrigert mot overføringen i 2017. Tilsvarende med Enøkprosjektet. Her har vi ikke overført noe til 2017 fordi vi antok at vi ville bruke alt i 2016. Dette vil også bli korrigert i 2017.
Enøk-prosjektet Enøk-prosjektet baseres på utført mulighetsstudie, og går over tre år. Prosjektet har en total ramme på 12,3 mill. kroner. Prosjektet er todelt. En del med tekniske installasjoner som varmepumper og varmevekslere. Den andre delen er styring av energibruk med behovsstyrt ventilasjon og oppvarming med sentralt SD-anlegg (sentral driftsstyring). I 2016 er det etablert 29 luft-til-luft varmepumper på de fleste formålsbygg i kommunen, samt luft-til-vann varmepumpe på Spangereid barneskole og i Hestehagen barnehage. Erfaringen er at varmepumpene avlaster elektrokjelene svært mye. Dette innebærer store reduksjoner i energiforbruket i disse byggene. Det er i 2016 etablert SD-anlegg på Spangereid skole, i Rådhuset og i Kulturtorget. Denne utbyggingen vil fortsette i øvrige kommunale formålsbygg i 2017. Det er etablert behovsstyrt ventilasjon ved Lindesnes omsorgssenter, og det gir også et betydelig redusert energibruk. Det å holde et redusert energiforbruk over tid forutsetter at kommunen har god energiledelse og at institusjonsledere og brukere aksepterer endringer og tilpasninger i oppvarming og ventilasjon.
Buhølen hengebro Arbeidet ble satt ut på anbud med et tak på kr 500.000 ut fra en enkel funksjonsbeskrivelse. Vi fikk inn 4 anbud og Sigurd Seland AS vant konkurransen. For økt sikkerhet i forhold til trafikk og elva er adkomst til broa på østsiden sluset slik at myke trafikanter ledes inn til veikanten på FV 460. På vestsiden er det satt opp gjerde for å hindre at syklister og gående skal kunne sykle/gå rett ut i elva. Broa er nå kraftig oppgradert med stålbjelker og metallrister i gangbanen.
Hovedplan vann og avløp Renseanlegg Lillehavn Utbygging av renseanlegg i Lillehavn forsinkes stadig med bakgrunn i utfordrende grunneier-forhandlinger. Det forhandles med grunneiere på de mest aktuelle tomtealternativene. Utbygging av renseanlegget planlegges utført som en totalentreprise hvor tilbyder utformer renseanlegg ut fra rensekrav og tomtevalg. Syrdal renseanlegg I henhold til Statlig pålegg/forskrift har kommunen etablert nytt hovedrenseanlegg på Syrdal. Anlegget er satt i drift, og renser avløpsvann fra hus og hytter i områdene fra Ramsland i syd til Vallemoen i nord. Pumpestasjoner og overføringsnett som samler avløpsvannet til renseanlegget ble ferdigstilt i 2013. I løpet av 2014 ble sivbed som skal motta avløpsslam fra renseanlegget, ferdigstilt. Høsten 2015 startet grunnarbeid for nytt renseanlegg. Kommunen fikk inn gode priser ved anbudskonkurransen, og anlegget ligger regnskapsmessig så langt godt under budsjett.
23
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 9
Renseanlegget stor ferdig høsten 2016. Sivbeddene tas i bruk i løpet av våren 2017 og vedlagt bilde er fra sommeren 2016.
V/A Hestehaven – Egeland var planlagt ferdig prosjektert i 2015 med tanke på utførelse i 2016. Prosjekteringen var av altfor dårlig kvalitet, og vi bruker nå vår VA-rådgiver videre i prosjekteringen. Dette har tidsmessig forskjøvet prosjektet ca 6mnd. Prosjektet ble startet i desember 2016 og ferdigstilles i 2018. I finansieringsplanen ligger inne ferdigstillelse av gang- og sykkelvei i samme trase´ som VA-ledningene. I møte med VAF bekrefter disse å ville påta seg kostnaden med etablering av belysning langs traséen. Vannforsyningssikkerhet Det er i løpet av året etablert 2 nye høydebasseng, det ene ligger på Gahre og det andre på Herstøl på Vigeland. Bassengene på Herstøl og Gahre er like store, og rommer hver 1600m3. Etablering av disse fører til at Lindesnes kommune har en backup på vannlevering på 36 timer istedenfor 9 timer.
Bassengene er samlet sett levert i henhold til budsjettert kostnad.
Oppgradering av kommunestyresalen Kommunestyresalen ble oppgradert med nye takvinduer, nye stoler og bord i 2016. Persienner på vinduer i vegg på fasade mot sør er skiftet ut med nye. Ventilasjonsanlegget (eget anlegg) er satt i drift. Anlegget styres nå ut fra hvor mange som er i rommet med måling av CO2-innholdet. Oppvarming foregår i all hovedsak med luft-til-luft varmepumpe.
24
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 10
Arbeider ved SFO og solskjerming av vinduer på gammelt bygg - Nyplass barneskole Oppholdsstue for SFO på Nyplass er utvidet mot sør samt at utvendige boder er revet og ny separat bod er satt opp. Det er lagt nytt gulv i dette rommet. Garderobe for barna er utvidet i størrelse, og toalett for ansatte er bygget om. Toalett for barna er bygget om slik at det også er tilgjengelig utenifra.
Ventilasjonsanlegget er renset, overhalt, ny automatikk er satt inn, og anlegget er nå i drift. Det er montert inn varmepumpe som hovedoppvarmingskilde i bygget. Solskjerming på skolen er montert opp i form av persienner som kjøres automatisk styrt på lys, temperatur og vind.
Oppgradering kommunale broer Postveien bro: rekkverk forlenget i begge ender. Blørstad bro 2: endret fra bro til kulvert med stabbesteiner. Romedal bro: la ned 2*Ø2000mm betong rør med støpt plate over. Augland bro 2: rep av betongdragere, fjerning av gammel forskaling samt ny glidestøp. Tjomsland bro: tetting av eksisterende rekkverk samt forlenging i begge ender. Osestad bro: Fikse utglidning i steinfylling/mur, vask av landkar samt ny glidestøp.
Med bakgrunn i at deler av Romedalsveien ved minst 2 anledninger de siste år har stått under vann, så ble heving av veien på det aktuelle sted utført våren 2016. Det ble lagt geonett, og selve veien ble hevet ca 0,5meter. Det er lagt ned to dreneringsrør. Med dette arbeidet vil veien være kjørbar ved større nedbørsmengder.
25
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 11
Fjellsikring Kåfjordnesveien og Nyplass
Det ble utført fjellsikring på deler av Kåfjordnesveien våren 2016 etter steinras. Det ble under utførelse av sikringsarbeidet oppdaget at det vil være behov for utvidet fjellsikring.
På Nyplass ble det satt opp fangmur på ca 70 meter med voll bak som skal fange opp stein om det skulle komme ned noe. Det er også satt opp gjerde på toppen av muren.
Fangvoll bak Nyplass skole
Renovering Lindesnes ungdomsskole (LUS) Renovering av LUS (bygningsmessige arbeider) ble som planlagt ferdigstilt til skolestart i 2016. Oppgradering av utearealer/skoleplass, samt noen ekstra oppussingsarbeider i regi av egen vaktmesterstab ble gjennomført utover høsten og fram mot juletider. Arbeidene har gått som planlagt, og det har vært et godt samarbeid mellom de ulike aktører. Prosjektet som sådan er avsluttet, men den regnskapsmessige avslutningen var ikke foretatt ved årets utgang. Det vil bli utarbeidet en egen prosjektrapport i løpet av kommende år.
26
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 12
5 BALANSE Balansen viser en oversikt over våre eiendeler som er anleggsmidler og omløpsmidler og egenkapital og gjeld.
Vi går ikke gjennom hver post, men nedenfor er en oversikt over aksjer og andeler. I tillegg blir premieavviket kommentert. Langsiktig gjeld og disposisjonsfond blir omtalt i egne kapitler.
Aksjer og andeler anleggsmidler
Aksjer og andeler omløpsmidler
Aksjer og andeler omløpsmidler har hatt en verdiendring på 2,2 mill. Vi har innløst en obligasjon for 2 mill. Dette er i hovedårsaken til den store verdiendringen. Pensjon og premieavvik Balansen viser et premieavvik på 19,9 mill i 2016. Dette er nærmest uendret fra 2015. Årsaken er at vi i 2016 hadde et positivt premieavvik og at dette blir nærmest oppveid av det akkumulerte avviket fra tidligere år.
Kommunene har over tid betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnede pensjonskostnaden. Vi har dermed opparbeidet oss et positivt premieavvik på 19,9 mill i balansen. Dette er imidlertid en utgift som må dekkes inn i driftsregnskapet i løpet av de neste sju årene.
SELSKAP BOKFØRT VERDI Antall aksjer MARKEDSVERDIANDEL EGENKAP.INNSK.KLP 9 461 952 9 461 952KONTROLLUTV.SEKRETÆRIAT 40 000 6,25 % 40 000AKSJER I AGDER ENERGI 119 000 000 40 124 119 000 000SPECTO AS 100 000 100 1 460 000ANDELER I BIBLIOTEKSENTRALEN 900 900MAREN AS 175 000 350 5 306 525VARODD AS 9 200 67 9 200LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS 76 812 2 250 76 812VISIT SØRLANDET AS 30 000 3 30 000STRØMSVIKA 1 000 000 1 000 000SUM 129 893 864 136 385 389
6.1 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Anbefalt margin er at netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er 1,75%.
Som vi ser har hatt en positiv utvikling de siste årene og er kommet over anbefalt margin i 2015 og 2016. Inntektene øker mer enn utgiftene og det er bra.
Nedenfor er en oversikt over korrigert netto driftsresultat de siste årene sammenlignet med nabokommunene.
6.2 Langsiktig gjeld I 2016 tok vi opp 66,1 mill i lån fra Kommunalbanken og 8 mill i Husbanken til Startlån. Vi nedbetalte ekstraordinært 4 mill til Husbanken som vi hadde på fond til dette. I tillegg betalte vi 3,7 mill ekstraordinære avdrag etter salg av driftsmidler og fast eiendom. Vi har 13 ulike lån i kommunalbanken og kommunekreditt. De fleste lånene er tatt opp med flytende rente, 3-mnd nibor med fast påslag. Gjennomsnittlig har vi hatt en rente på 1,76% i 2016.
Netto lånegjeld sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Jo høyere nøkkeltall, jo mer krevende.
Nøkkeltallet har økt jevnlig siden 2013. Inntektene våre øker mindre enn lånegjelden vår gjør. Og vi ligger over anbefalt margin på 75%. Lånefinansierte investeringer innen vann, avløp og renovasjon (var) er med i indikatoren, men kapitalkostnaden er finansiert gjennom gebyrene og påfører ikke kommunen nettoutgift ved at de er selvfinansierende lån.
Netto renteeksponert lånegjeld - i prosent av brutto driftsinntekter
30
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 16
6.3 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Dette kan være en buffer mot uforutsette hendelser, plutselig renteøkning eller gir kommunen større handlefrihet dersom som muligheter byr seg. Indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Og bør over tid være 8- 10 % av brutto driftsinntekter.
Vi har en positiv utvikling i disposisjonsfond og det er bra. Nedenfor er en tabell som viser tall sammenlignet med våre nabokommuner, kostragruppe og landet u/oslo.
6.4 Arbeidskapital Arbeidskapitalen er definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er den kapitalen som er disponibel til investeringer og innkjøp. Dette nøkkeltallet gir en beskrivelse av handlingsrommet til kommunen. Denne bør være positiv, slik at det er nok langsiktig kapital til å finansiere kommunens anleggsmidler.
6.5 Likviditetsgrad Likviditetsgraden forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad I består av omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad I er at omløpsmidler delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Forholdstallet på god likviditet er satt til 2. Som vi ser av tabellen nedenfor er vi over anbefalte nøkkeltall.
Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse,bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjelde, altså 1. Også her er vi over anbefalt margin.
Men det er verdt å merke seg at tallene vi bruker i utregningene kan endres raskt avhengig av fremdrift i investeringsprosjekter, tidspunkt for låneopptak, beregning av pensjonskostnad mm.
I balansen vises flere fond, som er bundet til pågående og planlagte prosjekter. Midlene på disse fondene må løses inn dersom prosjektene kjøres i gang, altså tappes kontantbeholdningen.
Det samme gjelder for ubrukte lånemidler – disse er lånt opp, men prosjektene de skal finansiere er ikke fullført. I praksis vil dette si at vi låner av egne byggeprosjekter mens disse står på vent, altså lånefinansierer vi noe av driften. Sett at prosjektene iverksettes fullt ut så forsvinner også disse midlene fra kontantbeholdningen.
6.6 Soliditet Soliditet er uttrykk for kommunens evne til å tåle fremtidig underskudd. Når man vurderer soliditet ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor mye egenkapital det er i forhold til kommunens eiendeler. Jo høyere egenkapitalandelen er, jo bedre kan kommunen tåle tap.
I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav med hensyn til hvor stor likviditetsgraden, egenkapitalandel eller gjeldsgrad bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene over tid. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten og kan føre til svekket nivå på tjenesteproduksjonen.
Driftsinntektene i 2016 ble høyere enn budsjettert. Det er totalt 26,7 mill i avvik mellom budsjett og regnskap på driftsinntekter.
De største avvikene er «overføringer med krav til motytelser» og «andre statlige overføringer».
«Overføringer med krav til motytelser» er blant annet refusjon sykepenger, refusjon fra staten, refusjon fødselspenger, mva refusjon og refusjon fra andre kommuner. Og som navnet tilsier er dette inntekter vi har tilsvarende utgifter på.
«Andre statlige overføringer» er blant annet mottatte prosjektmidler, flyktningetilskudd, tilskudd til kompetansesenteret og vertskommunetilskudd som er budsjettert lavere enn regnskap.
Skatt på inntekter og formue er også høyere enn budsjett. Skatteinngangen på landsbasis ble høyere enn forventet. Dessverre er signalene at denne økningen ikke er noe vi kan forvente å få med oss inn i 2017. Det meste av veksten skyldes at personlige skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015.
Nedenfor vises en oversikt over de frie inntektene våre (skatt og rammetilskudd) sammenlignet med nabokommunene. Lindesnes har lavere frie inntekter enn Audnedal, men høyere enn Mandal.
Driftsutgiftene har økt jevnt siden 2013. Og i 2016 ble de også høyere enn budsjettert. Det er totalt 29,2 mill i avvik på driftsutgifter. Ingen vesentlige avvik. Lønn er 3,1 mill. høyere enn budsjettert, men vi har også mottatt mer i refusjon enn forventet som nevnt ovenfor. Sosiale utgifter er pensjon og arbeidsgiveravgift. Avviket er -1,5 mill. Vi har hatt en lavere kostnad enn budsjettert. Pensjonen ble budsjettert med 15% av lønnskostnadene. Dette avregnes mot betalt pensjon ved slutten av året og er avhengig av blant annet lønnsoppgjør og regulering av grunnbeløp. Pensjon er derfor vanskelig å budsjettere.
«Kjøp av tjenester som inngår i tjenesteproduksjon» er blant annet vedlikehold, kjøp av inventer og utstyr, strøm, skoleskyss, serviceavtaler og teknisk bistand. Avviket er på 2,4 mill. Det er ingen poster som skiller seg vesentlig ut her, men serviceavtaler er en del høyere enn budsjettert.
”Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen” er kjøp fra andre. I 2016 kjøpte vi for 68,3 mill. og hadde budsjettert med kr 65,8 mill. Her inngår blant annet tilskudd private barnehager, driftstilskudd leger og fysioterapeuter, kjøp fra iks og kjøp av andre kommunale tjenester.
”Overføringer” er blant annet mva kompensasjon, tilskudd til Kirkelig fellesråd, økonomisk sosialhjelp, tilskudd andre trossamfunn. Regnskap er 2,5 mill høyere enn budsjettert. Noe av årsaken til avviket er mva kompensasjon som vi har tilsvarende inntekt på.
Nedenfor er en oversikt over netto driftsutgifter per innbygger for Lindesnes og nabokommunene. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bla inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator.
Også her ser vi at Mandal har lavere driftsutgifter per innbygger og Audnedal ligger over oss.
7 Likestilling og etikk Rapportering av kommunens arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering 2016.
7.1 Likestilling, mangfold og integrering.
7.1.1 Kjønnsfordeling ansatte i Lindesnes kommune Andel kvinner som har et tilsettingsforhold i Lindesnes kommune utgjør ca. 84 %. Tallet har holdt seg noenlunde uforandret i hvert fall de siste 9 årene. Kommunens lønnspolitikk de siste årene har gitt grupper av ansatte i sammenlignbare stillinger likt lønnstillegg ut fra utdanningsnivå og ansvar uavhengig av kjønn. Lønnskillet følger profesjon og ikke kjønn.
Noen ansatte har mer enn en stilling – for disse er stillingsprosentene slått sammen som om det var én. Pensjonist -og studentstillinger (helge-stillinger), AFP-pensjonister, delvis uføretrygdede er med i grunnlaget, og påvirker tall-materialet. Den gjennomsnittlige totale stillingsstørrelsen er ikke endret vesentlig fra i fjor. Når det gjelder kvinner i turnus ser vi en økning fra 60 til 66 %, årsaken til det er at i 2016 startet vi opp en EMF-bolig med 11 stillinger på ca. 90 %. Det har slått positivt ut på stillingsprosenten.
Andel kvinner i 100 % stilling Andel kvinner i 80 % stilling eller mer
2008 25 % 45 %
2014 27,8 % 48,7 %
2016 29,56 % 51,41 %
Andel kvinner med stillingsstørrelse 80 – 100 % har økt de siste årene, men det går svært langsomt oppover. For ca. 70 % av kvinnelig ansatte i Lindesnes kommune arbeider i deltidsstilling. Til sammenligning er prosentandelen for kvinner på landsbasis 39,9 %, i Vest Agder 51,1 % og Lindesnes kommune som helhet 61,3 %. (2015).
36
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 23
7.1.3 Fravær pga syke barn Andelen av fraværsdager pga. syke barn er langt høyere for kvinner enn for menn. Sett i sammenheng med at 84 % av de ansatte er kvinner, kan dette være en av grunnene. Alderssammensetningen med forholdsvis flere unge kvinner i forhold til menn kan også være en årsak til at kvinner er mer hjemme med syke barn.
Menn Kvinner
2010 44 dager 458 dager
2011 26 dager 388 dager
2012 34 dager 266 dager
2013 53 dager 269 dager
2014 22 dager 278 dager
2015 13 dager 275 dager
2016 25 dager 265 dager
7.1.4 Foreldrepermisjon I 2016 var det ingen fedre ansatt i Lindesnes kommune som benyttet seg av muligheten til å ta ut mer foreldrepermisjon enn de ukene som er forbeholdt far.
Kommuneplanen 2007 – 2018 har som ett av sine 3 hovedmål: ”Likestilling mellom kjønn og likeverd mellom mennesker gjenspeiles i all virksomhet.”
Pågående tiltak 2016: Så langt mulig får arbeidstakere som ønsker det økt stillingsstørrelse ved ledighet. - Deltakelse i Heltidsnettverket i regi av Fylkeskommunen, der vi får innspill og ideer fra andre om
tiltak som evt. kan iverksettes hos oss. I tillegg til dette jobbes det med å få prinsippene inn i vanlig drift. Slik at det jobbes videre med å integrere «Fra deltidskultur til heltidskultur.
- «Bonustrappa» ble vedtatt i kommunestyret i desember 2016, tiltaket vil iverksettes i 2017. Dette er en lønnstrapp som gir høyere lørdag- og søndagstillegg til ansatte som jobber oftere enn 3. hver helg fast i turnus.
Kommunen har ikke utarbeidet egne retningslinjer som særskilt ivaretar likestilling, integrering og mangfold for ansatte i kommunen, men som arbeidsgiver er det et område vi ønsker å ha fokus på. I lønnspolitisk plan er en av målsettingene å ivareta likestilling. Gjennom å være en IA-bedrift har vi et godt samarbeid med NAV i forhold til både å legge til rette for ansatte som i perioder har spesielle behov og gjennom utprøving via NAV.
37
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 24
7.1.5 Personer med redusert funksjonsevne Lindesnes kommune har flere personer med redusert arbeidsevne som fast ansatte. Kommunen som IA-bedrift er åpen for personer som Nav har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Målet er at 15 stk. skal få arbeidsutprøving hvert år. I år 2016 har 19 personer fått mulighet til arbeidsutprøving i kommunenvia NAV, Mindus, Kursiv o.s.v. Samt 3 lærlinger via NAV.
7.2 Etikk og betryggende kontroll I hht kommunelovens § 48 nr.5 skal det gjøres rede for tiltak som er iverksatt og planlagt for å ivareta betryggende kontroll og høy etisk standard.
Etiske retningslinjer for ansatte og politikere i Lindesnes kommune er vedtatt av kommunestyret. Felles etiske retningslinjer skal bidra til å øke befolkningens tillit til folkevalgte og offentlig ansatte. Gode etiske holdninger er en forutsetning for tilliten til lokaldemokratiet og kommunens omdømme. Dette handler blant annet om å forvalte fellesskapets ressurser på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger av rett og galt. Etiske retningslinjer har vært tema på personalmøter i kommunen, men det er et tema som vi stadig kommer tilbake til.
Pågående tiltak:
• Kvalitetssystemet IKKS er innført i hele kommunen. Systemet gir mulighet for å informere ansatte, og legge til rette for varsling av avvik og kritikkverdige forhold. • Lederopplæring og ledersamlinger. Hensikten er opplæring av ledere i lederfunksjonen som sådan og sikre lik praktisering av våre interne regler og retningslinjer. • Faglig veiledning og oppdatering innenfor tjenesteområdene. I hovedsak gitt av fylkesmannen. • Medarbeiderundersøkelse. • Verneombud – Hovedverneombud Lindesnes kommune er delt inn i 11 verneområder med til sammen 14 verneombud. Hovedverneombud i 2016 var Ellen Johannessen og vara for hovedverneombudet var Einar Mydland. • 40 timers grunnkurs i HMS 4 nye verneombud deltok i 2016 på grunnopplæring i arbeidsmiljø, kurs for nye verneombud og ledere. • Melding om vold og trusler I 2016 har det vært 6 episoder der ansatte er blitt utsatt for trusler og vold, og hvor det er sendt politianmeldelse av hendelsen. De ansatte som har blitt utsatt for dette har blitt fulgt opp av sine ledere, enhet for psykisk helse og i noen tilfeller BHT. Oppfølgingen har vært litt forskjellig, ut ifra den enkelte situasjon. På rådhuset har det blitt installert alarmer ved de arbeidsplassene som er mest utsatt, og det er utarbeidet rutine for hvordan en opptrer ved slike hendelser. For noen enheter på rådhuset har det i 2016 også vært arrangert kurs i forhold til forebygging, og hvordan vi takler slike situasjoner. Politiet arrangerte i høst et PLIVO kurs (pågående livstruende vold) for ansatte i skolen og ledelsen. Arbeidsgiver har et fokus på dette tema, og fra 01.01.17 er det kommet nye regler for beskyttelse mot vold og trusler som vi vil jobbe videre med i 2017.
38
Lindesnes kommune 2016 2016
ÅRSMELDING 2016 25
7.3 Personalarbeid: HMS arbeid, sykefravær, arbeidsmiljø I Lindesnes kommune ble det i løpet av 2016 gjennomført ulike tiltak for å ivareta Helse – miljø - og sikkerhetsarbeid.
Pågående tiltak:
• BHT - Bedriftshelsetjenesten har på flere måter bidradd med sine tjenester i Lindesnes kommune, både i form av direkte deltagelse ved kartlegginger m.m., og ved representasjon i AMU og Akan-utvalget.
• Skademeldinger - Det har ikke blitt rapportert om alvorlige personskader i 2016. • Medarbeiderundersøkelse - I 2016 ble det bestemt at vi skal ta i bruk en ny
medarbeiderundersøkelse – 10-Faktor. Undersøkelsen er utarbeidet spesielt med tanke på kommunesektoren, og mange kommuner velger å ta i bruk 10-faktor. Undersøkelsen skal gjennomføres første gang høsten 2017.
• Nærværsutvalget - bestående av representanter fra NAV Lindesnes, NAV Arbeidslivssenter og personalsjef har fortsatt i 2016. Det er møte en gang i måneden, og det tas opp sykemeldingssaker, eller spørsmål som gjelder NAV/oppfølging av arbeidstakere i Lindesnes kommune som er sykemeldte eller står i fare for å bli det. Lege, den ansatte og nærmeste leder innkalles ved behov. Dialogmøter som er en del av sykemeldingsoppfølgingen blir gjennomført i dette møtet. Det viser seg å være god og formålstjenlig måte å jobbe med sykefraværsoppfølging på, og viktige og vanskelige saker kan drøftes når både den ansatte, lederen, legen og NAV er tilstede samtidig.
• Sykefravær - Sykefraværet i 2016 for hele kommunen totalt for hele året var på 5,4 %. Dette er et resultat som ligger innenfor målet i budsjett i forhold til sykefravær. Gjennomsnittet de siste 7 år er 6,6 %. I handlingsplan for IA-arbeid er det satt et mål om at sykefraværet skal stabilisere seg på 6,5 % og lavere. De siste årene har nærværet vært stort, og sykefraværet ser ut til å stabilisere seg jfr. målsetting. Dette er forholdsvis stabilt lave og gode tall. Vi vil også nevne at i sykefraværsstatistikken som tas ut ifra PAI-registeret som KS bruker er sykefraværsprosenten høyere. Grunnen til det er at de baserer seg på en annen telling hvor de kun tar med de faste hjemlene, mens vi i våre oversikter tar med både faste og vikarer.
• Figur 1, Utviklingen i sykefravær 2008 – 2016
6,8
8,2
6,6 76 6,3
5,4
år 2010 år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 år 2016
Sykefravær 2010 - 2016.Sykefravær 2010 - 2016 hele kom.