Innholdsoversikt. 2. 3. 4. 6. 10. 14. 20. 22. 25. 46. 47 . 48. 49. 50. 51. 53. 54. 55. 56. SpareBank 1 SR-Bank Hovedtall og nøkkeltall En bank for folk flest Livsløpsbanken Næringslivsbanken Årsberetning 1999 Årsregnskapet for 1999 Regnskapsprinsipper Noter Kontantstrømanalyse Revisjonsberetning og kontrollkomitéens melding Innskudd, utlån og resultater Nøkkeltall siste 5 år Nøkkeltall siste 5 år i grafer Grunnfondsbevis Tillitsvalgte Organisasjonskart Fylkeskart med kontoroversikt Adresser 1.
60
Embed
Innholdsoversikt. - reports.huginonline.comreports.huginonline.com/774787.pdf · SpareBank 1 Gruppen A/S er holdingselskapet i alli-ansen og eier produktselskapene SpareBank 1 Livsforsikring
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Innholdsoversikt.
2.
3.
4.
6.
10.
14.
20.
22.
25.
46.
47.
48.
49.
50.
51.
53.
54.
55.
56.
SpareBank 1 SR-Bank
Hovedtall og nøkkeltall
En bank for folk flest
Livsløpsbanken
Næringslivsbanken
Årsberetning 1999
Årsregnskapet for 1999
Regnskapsprinsipper
Noter
Kontantstrømanalyse
Revisjonsberetning og kontrollkomitéens melding
Innskudd, utlån og resultater
Nøkkeltall siste 5 år
Nøkkeltall siste 5 år i grafer
Grunnfondsbevis
Tillitsvalgte
Organisasjonskart
Fylkeskart med kontoroversikt
Adresser
1.
2.
SpareBank 1 SR-Bank er organisert i fem distrikts-regioner: Haugaland, Ryfylke, Jæren, Egersund ogStavanger. Hovedkontoret er i Stavanger. Totalt har vi665 ansatte og pr. 31.12.99 forvaltet vi tilsammen 35mrd. kroner. SpareBank 1 SR-Bank er den domine-rende banken i regionen og markedsleder innenforpersonkundemarkedet, bedriftskundemarkedet ogoffentlig forvaltning. Totalt har vi 173 800 kunder, for-delt på 165 000 personkunder og 8800 bedriftskunder.
SpareBank 1 SR-Bank konsern består av SpareBank 1SR-Bank og bankens to datterselskaper – eiendoms-meglerselskapet EiendomsMegler 1 Rogaland A/S ogfinansieringsselskapet Westbroker Finans A/S med til-sammen totalt 82 ansatte. EiendomsMegler 1 RogalandA/S har kontorer i Stavanger, Sandnes, Sola, Bryne,Egersund og Haugesund. Foruten er fondsmegler-selskapet Garde ASA et deleid datterselskap.
Vår jobb er å tilby alle finansielle tjenester som kundenehar behov for, finansiere bolig og bedrift, tilby forsik-ringer og betalingstjenester, omsette eiendommer, ver-dipapirer og være økonomiske rådgivere.
Vi spiller en aktiv rolle på det lokale plan, blant annet vedå finansiere virksomheter som skaper nye arbeidsplasserog gjennom å støtte opp om foreninger og lag.
Vår visjon: SpareBank 1 SR-Bank skal for kundenfremstå som den anbefalte og ledende bank i sitt marked.
Kunder: SpareBank 1 SR-Bank skal for kundenvære den anbefalte og den foretrukne samarbeidspartner.
Produkter: SpareBank 1 SR-Bank skal tilby konkurransedyktige finansielle produkter og tjenestersom dekker kundenes behov.
Distribusjon: SpareBank 1 SR-Bank skal tilby pro-duktene gjennom moderne, tilgjengelige og nære distribu-sjonskanaler, som sikrer kunden god kvalitet og service.
Ansatte: SpareBank 1 SR-Bank skal gjennom kunde-orienterte og kompetente medarbeidere sikre bankensposisjon og stilling som den anbefalte og ledende bank.
Samfunn: SpareBank 1 SR-Bank skal delta aktivt i arbeidet for å styrke vekst og utvikling i sitt marked.
Banken: SpareBank 1 SR-Bank skal være en lokaltforankret, lønnsom og selvstendig bank og skal gjennom
SpareBank 1-alliansen være et regionalt alternativ tilde konkurrerende finanskonsern.
1 november 1996 ble SpareBank 1 etablert for å sikreet landsdekkende og regionalt alternativ til de storefinanskonsernene med hovedsete i Oslo. SpareBank 1er et forpliktende samarbeid mellom SpareBank 1Nord-Norge, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Vest,SpareBank 1 SR-Bank og Samarbeidende SparebankerA/S. Samarbeidende Sparebanker består i dag av 16 sparebanker lokalisert på øst- og nordvestlandet.
SpareBank 1's visjon: SpareBank 1 skal innfrikundenes individuelle forventninger ved nærhet, lokalforankring og samarbeid.
SpareBank 1 Gruppen A/S er holdingselskapet i alli-ansen og eier produktselskapene SpareBank 1Livsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring A/S,SpareBank 1 Fondsforsikring A/S, SpareBank 1Kredittkort A/S og Sparebankutvikling A/S.SpareBank 1 Gruppen eier videre 51% i OdinForvaltning AS (fra 3.1.00 eier SpareBank 1 Gruppensamtlige aksjer i selskapet) og 51% i First SecuritiesASA. EiendomsMegler 1 inngår også i samarbeidet.
I august 1998 besluttet SpareBank 1 og Sveriges neststørste bank, FöreningsSparbanken AB, å inngå enstrategisk allianse for å styrke den regionale/lokalekonkurransekraften i begge land. FöreningsSparbankenforvalter pr. 31.12.99 tilsammen SEK 834 mrd. kroner.
I november 1999 inngikk Vår Gruppen ASA ogSpareBank 1 et forslag til rammeavtale om samarbeidog integrasjon. Dette innebærer at fagbevegelsen vedLO går inn som 10% eier i SpareBank 1 Gruppen A/S.Eierfordelingen i SpareBank 1 Gruppen A/S ettergjennomføringen av transaksjonen vil være atSpareBank 1-bankene eier 65%, LO 10% ogFöreningsSparbanken AB 25%.
Etter sammenslutningen med VÅR Bank ogForsikring, som i dag utgjør Norges 4. største forsik-ringsvirksomhet og landets 7. største forretningsbank,vil den nye SpareBank 1-alliansen være den 4. størstebank- og finansgruppering i Norge med en solid geografisk dekning og med nærmere 180 mrd. kroneri forvaltningskapital.
Avtalen er betinget av konsesjon fra myndighetene påtilfredsstillende vilkår.
SpareBank 1 SR-Bank.
«SpareBank 1 SR-Bank er regionens ledende bankmed 54 kontorer i 26kommuner fra Ølen iHordaland til Flekkefjord i Vest-Agder. Bankenbestår av 39 tidligerelokale sparebanker og harrøtter tilbake til 1839.»
SpareBank 1 SR-Bank konsern mill % mill % mill %
Netto renteinntekter 895 2,63 797 2,73 667 2,65
Netto andre driftsinntekter 381 1,12 179 0,62 259 1,03
Sum driftsinntekter 1 276 3,76 976 3,35 926 3,67
Sum driftskostnader 622 1,83 527 1,81 493 1,96
Resultat før tap og nedskrivninger 654 1,93 449 1,54 433 1,72
Tap og nedskrivninger 56 0,17 72 0,25 -5 -0,02
Resultat av ordinær drift 598 1,76 377 1,30 438 1,74
Avsatt til utjevningsfond pr. grunnfondsbevis 21,4 9,5 14,0
Grunnfondsbevis-prosent **** 64,8 66,6 68,6
Bokført egenkapital pr. grunnfondsbevis (morbank) ***** 193 172 163
3.
Nøkkeltall.
Hovedtall.1999 1999 1998 1998 1997 1997
* Årsoverskudd i prosent av gjennomsnittlig egenkapital.** Sum driftsinntekter eksklusiv netto kursgevinst/ tap dividert på sum driftskostnader.*** Årsoverskudd multiplisert med grunnfondsbevisprosenten og dividert med antall grunnfondsbevis.**** Grunnfondskapital pluss utjevningsfond dividert på bankens totale egenkapital ex. fond for vurderingsforskj.***** Bankens totale egenkapital multiplisert med grunnfondsbevisprosenten dividert på antall grunnfondsbevis.
1997 og 1998 tall er omarbeidet til ny regnskapslov.
«Vi vil gjøre vårt ytterste for å sikre at kundene i vår region alltid vil ha en konkurransedyktigfinanspartner med lokal forankring.»
4.
En bank for folk flest.
SpareBank 1 SR-Bank befestet i 1999 sin posisjonsom banken for folk flest i vår region. Vi kunne gledeoss over gode resultater og økende kundetilfredshet.Vi som arbeider i banken har satt oss et ambisiøstmål: Vi ønsker å være den anbefalte banken for vårekunder. Med dette målet har vi lagt listen meget høyt.En motivert og kompetent organisasjon arbeider hverdag målrettet for å imøtekomme kundenes behov.Markedene er i stor endring. Nye produkter kommertil og kundenes behov endres – også med livsfasenede er i. Vår utfordring som bank er å kunne tilbykundene konkurransedyktige produkter og god rådgivning i en verden hvor rammebetingelsene og konkurransesituasjonen endres med voldsom kraft.
Lokalbankens nærhetDen teknologiske utvikling medfører store endringeri måten vi møter kundene på. Nettbanken overtarmange av de enkle og tradisjonelle bankoperasjonene.Antall transaksjoner over nettbanken øker nå med 20prosent pr. måned og vil i løpet av kort tid overstigeantall transaksjoner i banklokalene. Dette vil selvsagtendre arbeidsdagen for mange av våre medarbeidere.Vi tror imidlertid ikke at lokalbankens posisjon truesav teknologiske endringer, men innholdet i arbeids-oppgavene endres. Vi tror at fremtidens kunder harbehov for mer rådgivning. Gode råd forutsetter tillit,og her er den menneskelige faktor avgjørende. Vårambisjon er klar: Gjennom lokalbankens nærhet ogmarkedskunnskap ønsker vi å være privatpersonersog næringsdrivendes fremste finanspartner. Gjennomgode råd og gode finansielle løsninger, vil vi bidra til bedre privatøkonomi og styrket lønnsomhet hosvåre kunder.
Storbankens styrkeUtvikling av teknologi, gode produkter og et sterktvaremerke er kostbart og er viktige drivkrefter somforklarer konsentrasjon og fusjoner i finansbransjen.Gjennom SpareBank 1-alliansen og samarbeidet med FöreningsSparbanken i Sverige, har vi etablertNordens ledende banksamarbeid. Dette er ikke etmål i seg selv, men et virkemiddel for å nå våre lokale mål. Vi ønsker å hente ut stordriftsfordeleruten å pådra oss stordriftsulempene som ofte følgerav storfusjoner.
Gjennom SpareBank 1-alliansen får vi tilgang til konkurransedyktige produkter og kostnadseffektiveteknologiske løsninger tilpasset morgendagens kravtil god bankdrift.
En finanspartner med lokal forankringVår region nyter godt av en meget sterk konkurransei finansnæringen med både lokale, nasjonale og internasjonale aktører. Dette er bra for kundene.
Gjennom SpareBank 1-alliansen fremstår SpareBank1 SR-Bank som en konkurransedyktig finanspartnermed lokal forankring. Vi ønsker å forene lokalbankensnærhet med storbankens styrke. For oss er det avgjørende at alle beslutninger som angår kundenehar en lokal forankring.
Vi tror at et finansalternativ basert på vår modell har en berettiget plass i dette konkurransebildet. Vi vil gjøre vårt ytterste for å sikre at kundene i vårregion alltid vil ha en konkurransedyktig finans-partner med lokal forankring.
Banken for folk flestSpareBank 1 SR-Bank fremstår i dag som regionensledende bank. Denne posisjonen ønsker vi å styrkebåde overfor privat- og næringslivskunder.Næringslivet står overfor betydelige utfordringer i årene framover, og mange nye arbeidsplasser må skapes gjennom nyskaping og knoppskyting. Vi ønsker å være en god finanspartner for nærings-utvikling og bosetting i vår region.
Gjennom SpareBank 1 Gruppens kjøp av Vår Bankog Forsikring er det lagt et godt grunnlag for å styrkeposisjonen ytterligere i vårt distrikt. Vi styrker ossvesentlig i forsikringsmarkedet og får kontakt medstore, nye kundegrupper med behov for gode finans-produkter.
Vi ønsker å bli en stadig bedre bank og befeste vårposisjon som banken for folk flest. Vi er på god vei.Det er du som kunde som avgjør, og vi vil alltid gjørevårt beste for å imøtekomme dine forventninger slikat du trygt kan anbefale oss til dine beste venner ogforbindelser.
Stavanger, februar 2000
Terje VarebergAdministrerende direktør
Ryfylke er en region i vekst.Vi ønsker å være en bank som engasjerer seg i lokalsamfunnet.Vi er representert med eget bank-kontor i samtlige kommuner i Ryfylke.Banksjef Njål Skår i Årdalleder en aktiv lokalbank.
«Det er på flyplassen det skjer!»Flyplassbanken på Stavanger LufthavnSola – med publikumsvennlig plassering og publikumsvennligeåpningstider. Banken er «siste skuddpå stammen» i vårt distribusjonsnett.Her kan valuta og kredittkort hentesfør avreise til utlandet
SpareBank 1 SR-Bank har samlet kon-sernledelse og staber i Bjergsted Terrassei Stavanger. Hovedkontoret er også enmøteplass for næringslivet
Stort bilde: Kundene gir impulser tilbankens øverste ledelse. Adm. direktørTerje Vareberg i dialog med kunde pålokalkontoret i Randaberg.
SpareBank 1 SR-Bank var et resultat av at 22 lokale sparebanker slo seg sammen i 1976. Stadig flere banker har kommet til etterhvert. Tredve år etter, i 1996, gikk banken inn i SpareBank1-alliansen sammen med andre tradisjonsrike spare-banker med en lang historie. Den eldste banken erEgersund Sparebank som i fjor var 160 år. I genera-sjon etter generasjon har den og de andre spareban-kene tatt vare på pengene til våre kunder. SpareBank1 SR-Banks visjon bærer i seg verdiene fra de lokalesparebankene: «SpareBank 1 SR-Bank skal for kunden fremstå som den anbefalte og ledende bank i sitt marked».
Denne visjonen setter kundene og deres behov i fokus. Banken er bygget på tillit, kvalitet, nære kundeforhold og lokal forankring. Men selv om banken er lokalt forankret, ser den også ut i verden.Og først og fremst handler det om rogalendingen. Nå har vi altså brydd oss om dem i 160 år. I dag ernesten halvparten av alle rogalendinger kunder hososs. SpareBank 1 SR-Bank er nært tilstede med 54kontorer i 26 kommuner fra Ølen til Flekkefjord. Viønsker å opprettholde fysisk nærhet og tilgjengeligheti årene som kommer, samtidig som vi vil utvikle en ny elektronisk bankkanal. Våre kunder skal selvkunne velge hvordan de vil bruke banken til enhvertid – både gjennom automatisert selvbetjening oggjennom personlig rådgivning og problemløsing.
Våre kunder er forskjellige, og SpareBank 1 SR-Bankskal være «en bank for folk flest». Livet har mangefaser – med ulike kjennetegn, problemer og muligheter.Det handler blant annet om å være ung, studere,
skaffe seg jobb, kjøpe hus, få barn, bli besteforeldreog få pensjon. Vår privatøkonomi påvirkes på mangemåter gjennom disse fasene. Som bank er vi nødt tilå tilpasse våre produkter til våre kunders livsfase oghverdagsøkonomi.
Banken for barn og ungeDe minste barna har behov for å lære seg sunne sparevaner tidlig. I mange år var Sparius deres fastefølgesvenn. Nå heter de nye sparevennene Labb ogLine, og den nye spareklubben har i dag over 26.000sparevenner. Vi har lansert Labb og Line Barne-forsikring og vil komme med Labb og Line fonds-sparing. Fondssparing for barn er et nytt produkt formange og svært spennende. Det er snakk om å få
en god start på livet. De større barna mellomelleve og femten fikk i fjor et tilbud om å
bli medlem i nettopp – ElleveFemtenKlubben. Nå teller denne klubben
nesten 9.000 medlemmer og vokser stadig. Produktet er
tilpasset kundenes unge alderog er tilpasset prosessen motdet å bli mer økonomiskselvstendig.
Studenter og andre ungenyetablerere har tattgodt i mot vårt «På EgneBen» – tilbud som er et
unikt fordelsprogram for unge voksne. Over 12.000kunder over 16 år tegnet seg for produktet i året som gikk. De har da fått sin egen kunderådgiver og får tilbud om gunstig boligsparing. Når behovetfor egen bolig er aktuelt, tilbyr SpareBank 1 SR-Bankmarkedets gunstigste finansiering (til inntil 90 prosent av boligens verdi) som er en av fordelene i På Egne Ben. Banken har i mange år valgt å støtteulike ungdomsaktiviteter knyttet til idrett, kultur ogutdanning. Dette har ungdommen fått god nytte av,og vi vil forsterke vår innsats for ungdom og kompe-tanseutvikling i nærmeste framtid gjennom et egetgavefond til dette formålet.
Gode kunder skal ha det litt bedreVi setter pris på gode kunder som har vist oss sin tillit ved å bruke SpareBank 1 SR-Bank som sinhovedbankforbindelse. Etter hvert som stadig flerevelger å benytte seg av de elektroniske banktjenestene,blir banken billigere å drive. Det betyr at vi kan tilbyvåre etablerte kunder enda bedre produkter og
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
«Vi setter pris på godekunder som har vist osssin tillit ved å brukeSpareBank 1 SR-Banksom sin hovedbankforbin-delse. Etter hvert som stadig flere velger å benytteseg av de elektroniskebanktjenestene, blir bankenbilligere å drive.»
0-10 11-15 16-34 18- 18-Alder
Labb & Line
ElleveFemtenKlubben
På EgneBen
PrivatPluss
PrivatEkstra Kilde: Norsk Gallup
Kunder med fordelsprogram(antall kunder)
Markedsandel i personkundemarkedeti Rogaland med tilstøtende kommuneri Hordaland og Vest-Agder
6.
Livsløpsbanken.
42,0%
26,0%
3,0%3,0%
6,0%
8,0%
12,0%
Sandnes
Haugesund
Andre
Postbanken
DnB
SpareBank 1SR-Bank
Fokus Bank
Gode sparevaner varer livet ut. Deminste har fått Labb og Line spare-bøsser. Når det er bøssetømming i banken, vanker det fine sparepremiertil barna. I år 2000 vil Labb og Linegi ut egen CD med eventyr ogmusikk. Sparing kan være gøy!
Ved fylte 13 år kan jeg få mitt egetkort i ElleveFemten Klubben.En egen klubbklokke følger som en del av medlemsskapet.Når jeg blir 16 år kan jeg få tilbudom «På Egne Ben». Med sparing i BSU står jeg bedre rustet når jegskal ut i boligmarkedet for første gang.
SR-NettBank har passert 20 000 brukere. Det er praktisk å sitte hjemme med oversikt over egne konti. Banken skalvære rådgiver – ikke girobehandler.
Stort bilde: Bankrådet i Haugesund garefleksvester til 6-åringer ved skolestart.
Barna har fått sitt Labb og Line-tog. SpareBank 1 SR-Bank harinngått avtale med Stavanger ogOmegn Trafikkselskap om drift av eteget tog for barna. Labb og Line-togetdrar ofte på tur ut i distriktet. Barn i hele fylket har noe å se fram til!
«På egne ben» er skreddersydd fordelsprogram for unge i etablerings-fasen. Unge helt ned i 16-årsalderen kan bli medlem. Etter noen års BSU-sparing og medlemsskap, kanSpareBank 1 SR-Bank tilby bankens gunstigste boliglån til etablererne.Egen kunderådgiver følger med på kjøpet!
Stort bilde: Våre eldste kundertrenger en god bank. En bank somogså har tilbud om sosiale aktiviteterog fellesskap. «Den Gyldne Spaserstokk»er et populært tiltak for eldre.
tjenester i egne fordelsprogram, kalt Privat Pluss og Privat Ekstra.
Ved årets slutt hadde henholdsvis37.000 og 6.500 kunder valgt å bli kunder i de respektive fordelsprogram. Kjernen i dettekonseptet er en egen kunde-rådgiver som kjennerkundens personlige øko-nomi godt. Kunden vil få personlig rådgivningknyttet til gunstigepengeplasseringer, låne-muligheter, forsikring,betalingstjenester osv.Mange av våre eldstekunder ønsker tilgang til sosiale tilbud og aktiviteter utenom detordinære banktilbudet.SpareBank 1 SR-Bankarrangerer hvert år reiser til norske og uten-landske reisemål. Lokaltsamler mange eldre turpoeng for å bli kvali-fisert til «Den GyldneSpaserstokk».
Kunden har valgetSpareBank 1 SR-Bank har et bredt sammensatt ogvariert produktspekter for kunder i alle faser av livet.Vi legger vekt på å være banken for folk flest. Hvertlokalkontor kan tilby alle finansielle tjenester lokaltder hvor kunden bor, enten det gjelder sparing, lån,livs- og skadeforsikring, betalingstjenester eller eien-domsmegling. Banken opplevde å få nesten 8.000nye skadeforsikringskunder i 1999, og vi introduserte10 nye aksjefond fra ODIN Forvaltning i november.Vi har et velutviklet tilbud for kunder som ønsker å plassere sine sparepenger på kort eller lang sikt. Nyeaksjefond og tilbud om aksjeindekserte bankinnskudd,sammen med Unit Link og Livrente er bare noen av
de produktene som våre kunder kan velge mellom.Ny teknologi skaper nye muligheter både for bankenog bankens kunder. Internett og Nettbank er eksemplersom er verdt å trekke fram. I 1999 utførte hele17.000 kunder de mest vanlige banktjenester fra egenPC. Vi ønsker utviklingen velkommen og tar sats forå videreutvikle tjenestetilbudet også for Internettsammen med FöreningsSparbanken. Potensialet erstort, og vi har bare sett starten på en helt ny formfor distribusjon av banktjenester. Det er imidlertidkunden selv som bestemmer hvordan han vil hamenyen servert – elektronisk eller personlig – eller begge deler.
9.
11000
10000
9000
8000
7000
6000
50001996 1998 1999
Innskudd personmarked i SpareBank 1 SR-Bank konsern (mill kr)
1997
30000
25000
20000
15000
10000
5000
01997 1998 1999
Utlån personmarked i SpareBank 1 SR-Bank konsern (mill kr)
1996
Innskudd personmarked pr. region i SpareBank 1 SR-Bank
34,5%
26,5%
13,1%
10,2%
15,4%
Sør
Ryfylke
Haugalandet
Stavanger
Jæren
«Vi legger vekt på å værebanken for folk flest. Hvertlokalkontor kan tilby allefinansielle tjenester lokaltder hvor kunden bor,enten det gjelder sparing,lån, livs- og skadeforsik-ring, betalingstjenestereller eiendomsmegling.»
Tett på det lokale næringslivet – en forutsetning!Når det går bra med det lokale næringslivet, går detbra med SpareBank 1 SR-Bank. Slik er det når manlever i samme marked og er gjensidig avhengig avhverandre. Vi har et sterkt engasjement i det lokalenæringsliv og en genuin interesse i å bidra til utvik-lingen. Som en integrert del av det lokale næringsliv,jobber og lever vi tett på bedriftene. Vi kjennerbedriftene og bransjene fra innsiden og er i stand tilå ta raske beslutninger når det trengs. Bedriftskundenehar lært oss at tilgjengelighet er noe av det viktigsteen bank kan levere. Dette er en egenskap vi skalopprettholde og forsterke i fremtiden.
I 1999 gjennomførte vi i samarbeid med NorskGallup en undersøkelse for å få kunnskap om bankens posisjon i forhold til konkurrentene medfokus på markedsandel, preferanseandel og produkt-potensialet i bedriftsmarkedet. Det ble gjennomførthele 1200 intervjuer med tilfeldig utvalgte bedrifter i vårt markedsområde. Følgende hovedkonklusjonerkom frem:• Kjennskapet til SpareBank 1 SR-Bank som
næringslivsbank øker markant og har hatt en spesielt positiv utvikling blant større bedrifter.
• Banken har styrket sin posisjon i forhold til konkurrentene. Profilen er stigende og posisjonenbør kunne tas ut i form av økt markedsandel.
• Bankens markedsandel ligger på 39% målt i antall virksomheter i markedsområdet
NettverksbyggingVår posisjon i det lokale næringsliv danner grunn-laget for et unikt nettverk. Som en stor og lokalnæringslivsbank representerer vi sannsynligvis det
største nettverket av bedrifter i distriktet. Det gir ossmuligheten til å skape en møteplass for bedrifter som har gjensidig nytte av å snakke sammen. Vi tarjevnlig initiativ til å skape kontakt mellom kunder og arrangerer ulike treff og fagseminarer. På dennemåten ønsker vi å bidra til generell kompetanseutvik-ling og etablering av relasjoner som forhåpentligvisvil skape nye forretningsmuligheter.
Her kan nevnes våre frokostmøter som gjennomføresnormalt ca. 6-8 ganger i året, der flere kjente fore-dragsholdere både lokalt og nasjonalt har deltatt.Gjennom bransjesamarbeidet i SpareBank 1 blir detdessuten gjennomført flere bransjeseminarer.
Arrangementene har en tilleggsverdi utover nett-verksbygging mellom bedrifter og kompe-
tansetilførsel. Dette går på profilering avSpareBank 1 SR-Bank som nærings-
livsbank og styrking av relasjoner mellom bank og kunde. I vår
næring tar det aldri lang tidfra et produkt er blitt ensuksess til det er kopiert aven rekke konkurrenter.Varig suksess er avhengigav mennesker og men-neskelige relasjoner som kontinuerlig måbearbeides.
Lån og finansieringVi har et bredt utvalg av produkter og tjenester, som skal sikre bedriften riktig finansiering. Kombinertmed vår brede kompetanse innenfor ulike bransjer,gjør dette oss til en solid samarbeidspartner. Gjennomskreddersøm kan vi løse de utfordringene nærings-livet møter innen finansiering, og vi bidrar gjernemed innspill til hvordan bedriften kan redusere kost-nader ved effektiv bruk av finansieringsprodukter.
Plassering- og kapitalforvaltningInteressen for alternativer til tradisjonell plassering i bank har økt kraftig i de senere årene. Utvalget avforvaltningsprodukter er betydelig utvidet, medmange nye fondsprodukter og kapitalinstrumenter.Samtidig kan en velge mellom flere former for bankinnskudd enn noen gang tidligere.
SpareBank 1 SR-Bank har tatt konsekvensen avdenne utviklingen og satset betydelig innenfor
«I 1999 haddeSpareBank 1 SR-Bankkonsern en utlånsvekst tilnæringslivet på 7,6%.Innskuddsveksten var forsamme år på 7,7%.Næringslivsengasjementeneutgjør omlag 36,3% avbankens totale utlån.»
10.
Næringslivsbanken.
15000
12500
10000
7500
5000
2500
01996 1998 1999
Utlån næringsliv i SpareBank 1 SR-Bank konsern (mill kr)
1997
10000
9000
8000
7000
6000
5000
40001997 1998 1999
Innskudd næringsliv i SpareBank 1 SR-Bank konsern (mill kr)
1996
Datafirmaet Lan-x A/S på Sandnes startetsin virksomhet i september 1998, og harsom formål å drive salg av varer og tjenester innenfor informasjonsteknologi.Selskapet har nå 17 ansatte og enomsetning på nærmere 43 mill. Lan-x skalvære et foretrukket fagmiljø innenfor strukturert databehandling. Kundemassenbestår av i overkant 200 selskaper.
Brødrene Risa A/S er en av de størstemaskinentreprenørene i Rogaland og gjennomførte i 1999 oppkjøp av AS Betong. Brødrene Risa konsernetopparbeider større og mindre felt,dyrking, veianlegg, betongproduksjon,peling samt oppføring av bygg.Gruppen har sitt hovedkontor på Nærbø.
Kysten vår skaper ennå grobunn for etrikt og variert næringsliv. Hele verdi-kjeden fra råvare til ferdigprodukt er etinteressant satsingsområde for banken.
Stort bilde: Vår valutaavdeling er deneneste i Rogaland som handler direkte i det internasjonale markedet.
SpareBank 1 SR-Bank satser påpengeplassering og aktiv forvaltning.Christoffer Hovda er en god repre-sentant for vår kompetanse på detområdet.
BedriftsNett forenkler våre bedriftskundersbanktjenester. Det er en svært praktiskløsning for effektiv betalingsformidling.
Stort bilde: Hydro Seafood Rogaland ASer den største aktøren innen oppdrett i Rogaland og blant de 10 største i Norge.Hovedkontor og administrasjon ligger i Hjelmeland.
SpareBank 1 SR-Bank innførte i 1999 et nytt konsept for måling ogstyring av strategi og drift – BalancedScorecard. Prosessen og systemet erblant de ledende og mest effektive i Norge i dag.
området med blant annet flere nye ansettelser.Produktspekteret er i 1999 komplettertmed et eget Aktiv Forvaltningskonsept.Banken kan med dette verktøyet tilbyaktiv rådgivning om disponeringav pengeplassering, herunderanalyse av kundebehov,avkastningskrav, risikoprofilog tidsperspektiv. Basert pådette kan banken anbefaleen modellportefølje ogutforme en forvaltningsplansammen med kunden.
Vi legger stor vekt på åanalysere og vurdere situasjonen i den enkelte bedrift. Sammen med kunden lager vi den rette kombinasjonen av produkter – en mix som tilfredsstiller bedriftens krav til likviditet, avkastning og risiko.
BetalingstjenesterAlle bedrifter har behov for sikker og effektiv styring av pengestrømmen. Rask informasjon om inn- og utbetalinger gjennom aktiv likviditetsstyringøker kravet til effektive og rasjonelle bankprodukter.SpareBank 1 SR-Bank tilbyr et bredt og fleksibeltspekter av betalingsformidlingstjenester. Tjenesteneskal kombineres og tilpasses behovene i den enkeltebedrift.
Valuta og renteinstrumenterSpareBank 1 SR-Bank handler direkte i det inter-nasjonale valuta- og rentemarkedet. Vår valuta-avdeling består av høyt kvalifisert personell som har flere års erfaring innenfor området, og vi følgermarkedet 24 timer i døgnet. Produktspekteret erkomplett og skal dekke alle behov innenfor området.I takt med økt internasjonalisering er kravene tilbedriftenes rente- og valutastyring høyere enn noen
gang. Vi skal i den sammenheng bidra aktivt til å eliminere mest mulig risiko gjennom aktiv rådgivningog bruk av sikringsinstrumenter.
SpareBank 1-samarbeidet –Tett på næringslivet i hele Norge!Tett samarbeid på det lokale plan og et nasjonalt og internasjonalt nettverk – det er noe bedriftene får gjennom SpareBank 1. SpareBank 1-alliansen er en sterk allianse. I kraft av dette kan vi levere et komplett og slagkraftig produktspekter for allefinansielle tjenester.
Samarbeidet med FöreningsSparbanken styrker osspå kapitalmarkedsområdet og på utenlandstjenester,samtidig som den bidrar med spesialkompetanseinnenfor ulike bransjer.
I 1999 er samarbeidet forsterket ytterligere gjennom felles aktiviteter og kompetanseheving. Det er inn-gått flere nye kundeforhold, som er syndikert mellomallianse-bankene. SpareBank 1 har arrangert flerebransjeseminarer, utformet felles bransjeanalyser ogkonjunkturbarometer for de respektive regioner.
13.
«Banken vektlegger atkredittfullmaktene skalligge så nær opp til kun-den som mulig. Det er avpositiv betydning både forkunde og bank at beslut-ningene tas av medar-beidere med lokalkunn-skap og nært kjennskap til bedriftene i sitt nærom-råde. Dette konkurranse-fortrinnet har medført atvi i 1999 har styrket vårmarkedsposisjon i bedrifts-markedet.»
Brutto utlån i Sparebank 1 SR-Bank konsernpr. 31.12.99
63,7%16,4%
8,7%
5,7%4,4%
1,0%
Primærnæringene
Industri
Tjenesteytende næringer
Offentlig sektor
Lønnstakere
Handel og hotell
I sektorene i bedriftsmarkedet ligger:• Primærnæringer: Jordbruk/skog-
bruk og fiske/fiskeoppdrett• Industri: Bergverksdrift/
utvinning, industri, kraft ogvannforsyning/bygg og anlegg
«1999 ble et godt år forSpareBank 1 SR-Bank.Resultatet av den ordinæ-re bankdriften viser enbank med god effektiviteti salg og drift. Kombinertmed børsoppgang og godforvaltning av bankensverdipapirer ga detteSpareBank 1 SR-Bank detbeste resultat noensinne.»
Driftsresultat etter tap og nedskrivninger
1995 1996 1997 1998 1999
Driftsresultat SpareBank 1 SR-Bank konsern
Egenkapital og ansvarlig lånekapitali SpareBank 1 SR-Bank konsern
800
750
700
650
600
550
500
450
SpareBank 1 SR-BankDatterselskap
1995 1996 1997 1998 1999
Årsverk i SpareBank 1 SR-Bank og datterselskap siste fem år
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
EgenkapitalAnsvarlig lånekapital
1995 1996 1997 1998 1999
14.
Årsberetning 1999.
Resultat og vekst SpareBank 1 SR-Bank konsernets resultat før tap og nedskrivninger ble på 654 mill. kroner, 205 mill.kroner over fjorårets resultat på 449 mill. kroner.Netto tap på 62 mill. kroner og uspesifiserte taps-avsetninger på 40 mill. kroner gir sammen medgevinster på finansielle anleggsmidler på 46 mill. kroner et konsernresultat før skatt på 598 mill. kroner. Skattekostnaden er beregnet til 147 mill. kroner som gir et årsoverskudd på 451 mill. kroner.Forvaltningskapitalen økte i 1999 med 17% til 36,4
mrd. kroner. Konsernets netto ansvarlige kapital varved utgangen av året 3.037 mill. kroner og kapital-dekningen 12,12%.
1999 ble et godt år for SpareBank 1 SR-Bank.Resultatet av den ordinære bankdriften viser en bankmed god effektivitet i salg og drift. Kombinert medbørsoppgang og god forvaltning av bankens verdi-papirer ga dette SpareBank 1 SR-Bank det besteresultat noensinne. Resultatet gjenspeiler også enorganisasjon med produkter, service og kundekontakt
Årsberetning 1999.
Historisk resultat fra solid bankdrift
• 598 mill. kroner i resultat før skatt
• SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing
• 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)
• 410 mill. kroner i salg av fondsprodukter
• 15% økning i utlån
• 120 mill. kroner i kursgevinster
• Kostnadsprosent på 1,83
• 21,8% avkastning på egenkapitalen etter skatt
• Kroner 40,4 i overskudd pr. grunnfondsbevis
• Styret foreslår kroner 19 i utbytte
Sterk allianse styrker distribusjonen og produktutviklingen
• Kjøp av 51% i First Securities
• Kjøp av Vår Bank og Forsikring
• EiendomsMegler 1 blir landsdekkende kjede
som er tilpasset markedet for privat- og bedrifts-kunder. Markedsundersøkelser bekrefter bankenssterke posisjon som den ledende banken i regionen.Styret er meget tilfreds med utviklingen og resultatetfor konsernet i 1999.
Utlånsveksten på 15% ga økte markedsandeler i enregion med fortsatt høy aktivitet. 10% vekst i inn-skudd og ny vekst i alternative spareformer avspeilergod privatøkonomi i regionen. De totale driftsinntek-tene (eksklusiv gevinster fra verdipapirer) økte med20% og kostnadseffektiviteten er opprettholdt.Misligholdet er stabilt. Konsernet har som følge avden økte balansen avsatt ytterligere 40 mill. kroner tiluspesifiserte tapsavsetninger.
Norsk økonomi og rammebetingelserSom ventet ble konjunkturoppgangen i norsk økonomiavdempet i 1999. Fra en langvarig vekstperiode derbruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge årlig harhatt en gjennomsnittsvekst på over 3% ble veksten i 1999 redusert til under 1%. Presset i deler av økonomien var likevel høyt og sannsynligheten for enmarkert nedgang er redusert. Veksten i offentlig ogprivat konsum vil føre til at presset i arbeidsmarkedetfor tjenesteytende næringer og offentlig sektor holderseg høyt. En varig nedgang i oljeinvesteringene inne-bærer betydelige omstillinger i verftsindustrien ogdeler av verkstedsindustrien. Konsekvensene vilavhenge av omstillingsevnen til de bedriftene somblir berørt.
Utviklingen i Rogaland Ved inngangen til 1999 var bedriftene i Rogalandpreget av høy aktivitet, med en klar oppfatning av aten avmatning var i vente. Dette hadde blant annetsammenheng med en forventet svak utvikling innenverkstedsindustrien, produksjon av skip og oljeplatt-former og næringsmiddelindustrien, som alle er avstor betydning for fylket. Selv om sysselsettingen i 1999 har vært tilfredsstillende, er aktivitetsnivåetved inngangen til år 2000 markert lavere.
Ordrebøkene tømmes, oljeselskapene tilpasser segnye rammebetingelser og industrien restruktureres
ved blant annet fusjoner av nasjonale oginternasjonale selskaper. Dette gir i
første omgang redusert syssel-setting og omstilling i arbeids-
markedet. Oljeindustrienhar annonsert igang-
settelse av nyeutbyggingsprosjekter,men virkningene av disse vil ikke gieffekt på kort sikt.Investerings-nivået vil uansett være betydelig
lavere de nærmeste årene enn toppårene 1998 og1999.
Med en utflating av petroleumsinvesteringene i 2001,positive effekter på husholdningenes konsum somfølge av lavere rente, litt sterkere eksportvekst ogfortsatt moderat vekst i offentlig konsum og syssel-setting, kan veksten i norsk økonomi igjen nærmeseg et normalt nivå i 2001. Selv om Rogaland neppe i første omgang drar like stor nytte av de mer positiveutsiktene som resten av landet, kan nedgangen i sysselsettingen dempes og veksten i arbeidsledig-heten kan bli begrenset.
En sammenhengende positiv utvikling på 90-tallethar gitt bedriftene og de private husholdningene ensolid økonomi som gir evne til å tåle en kortvarigkonjunkturnedgang.
Konsernets utviklingVirksomheten i SpareBank 1 SR-Bank konsernet hari 1999 vært preget av meget høy aktivitet. Konsernettilpasser seg fortløpende markedets krav til å levereprodukter og tjenester raskt og effektivt. Fordels-programmene for totalkunden, nye sparetilbud ogikke minst satsingen på ungdom og kunder i start-fasen er godt mottatt. Tilbudet av boligfinansiering er forbedret og nærhet gjennom personlig oppfølgingav kundene er prioritert. For bedriftsmarkedet harutfordringen vært å styrke forholdet til den tradisjo-nelle kunden i markedet for små og mellomstorebedrifter, samtidig som tilbudet av rådgivning og produkter økes til større bedrifter.
Samarbeidet i den norske og nordiske alliansen girøkt kraft og kompetanse som kan tilbys nåværende ognye kundegrupper. Det betyr deltakelse i prosjektersom krever høy kompetanse, stor kapitaltilførsel,samt produkter som tilfredsstiller bredden i norsknæringsliv. SpareBank 1 SR-Bank konsernet hargjennom den norske og nordiske alliansen kapasitettil å delta i den omstruktureringen som skjer, bl.a. i kraftindustrien og oppdrettsnæringen.
Konsernet startet i 1999 et omfattende prosjekt som vilrevurdere og justere de viktigste arbeidsprosessene. Detteblir gjort for å øke effektiviteten, styrke kompetansenog dermed konsernets konkurranseevne. Dette arbeidetunderstøttes av ny teknologi, utviklet i samarbeid medalliansen. I de neste to årene vil alliansen fokusere påfelles arbeidsprosesser som utnytter lik teknologi.
Markedsundersøkelsene i 1999 bekrefter atSpareBank 1 SR-Bank er på rett vei og tar markeds-andeler. De samme undersøkelsene viser også at konsernet må utvikle seg ytterligere for å kunne tilfredsstille stadig større forventninger fra kundenemed hensyn til aktivt samarbeid for å støtte den private husholdning og regionens næringsutvikling.
«Konsernet startet i 1999et omfattende prosjektsom vil revurdere og justere de viktigstearbeidsprosessene.Dette blir gjort for å øke effektiviteten, styrkekompetansen og dermedkonsernets konkurranse-evne.»
«Samarbeidet i den norskeog nordiske alliansen girøkt kraft og kompetansesom kan tilbys nåværendeog nye kundegrupper.Det betyr deltakelse i prosjekter som krever høy kompetanse, stor kapitaltilførsel, samt pro-dukter som tilfredsstillerbredden i norsk næringsliv.»
15.
SpareBank 1-alliansenSpareBank 1 alliansen er et nordisk bank- og produktsamarbeid, der SpareBank 1 bankene i Norgeog FöreningsSparbanken AB (publ) i Sverige sam-arbeider gjennom det felleseide holdingselskapetSpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 alliansensoverordnede mål er å sikre den enkelte banks selv-stendighet og regionale forankring gjennom sterkkonkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidigrepresenterer SpareBank 1 alliansen et konkurranse-messig fullverdig alternativ på nasjonalt og nordisknivå. Alliansen fremstår i dag som en sterk, nordiskallianse – med solid økonomi, en meget bred kunde-base og et fullverdig produktspekter.
Alliansebygging i NordenI august 1998 ble det inngått avtale mellom de norske SpareBank 1 bankene og den svenske forretningsbanken FöreningsSparbanken AB (publ).FöreningsSparbanken ble med virkning fra 24. februar 1999 eier av 24% i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom en rettet emisjon på NOK 720 millioner. De øvrige eierne beholdt 15,2% hver. Avtalen medFöreningsSparbanken ble inngått for å styrke denregionale/lokale konkurransekraften i bankvirksom-heten i begge land. Alliansen er initiert av de raskeendringer som skjer i finansnæringen. Samarbeidetomhandler blant annet samarbeid om produkt- ogkompetanseutvikling. Ved etablering av en engros-bank i Oslo, vil FöreningsSparbanken styrkeSpareBank 1-bankene på penge- og kapitalmarkeds-området samt på utenlandstjenester. Innenfor ram-men av filialens virksomhet vil det også bli etablerten felles bearbeiding av større norske virksomheter.
Kjøp og integrasjon av VÅR Gruppen ASAStyrene i SpareBank 1 Gruppen AS og VÅR GruppenASA godkjente i slutten av november 1999 en avtaleom samarbeid og integrasjon mellom de to grup-peringene. Den 22. desember 1999 ble det inngåttavtale om at SpareBank 1 Gruppen AS overtar aksjenei VÅR Gruppen ASA for 3,3 mrd. kroner. I forbindelsemed kjøpet vil det bli etablert en langsiktig og
omfattende strategisk og forretningsmessig alliansemellom SpareBank 1 Gruppen AS og LO/NKL.Dersom myndighetene gir tillatelse til ervervet på tilfredsstillende vilkår, vil SpareBank 1 Gruppen ASvære eid av Sparebanken Nord-Norge, SparebankenMidt-Norge, Sparebanken Vest, Sparebanken Rogalandog Samarbeidende Sparebanker AS med 13% hver,mens LO eier 10% og FöreningsSparbanken eier25% (etter utøvelse av opsjon på å øke eierandelenmed 1%).
ResultatutviklingenSpareBank 1 SR-Bank konsernets resultatutviklingvar meget positiv gjennom hele 1999. Utviklingen i både privat- og bedriftsmarkedet ble bedre enn forventet. Dette har sammenheng med at konjunktur-svekkelsen ble vesentlig mindre enn først antatt samtbedre rammebetingelser gjennom lavere rentenivå.Den positive utviklingen gir også en bekreftelse på atkonsernets strategi med en markedsorientert organi-sasjon med produkter og tjenester som er tilpassetkunden er riktig. Konsernets resultat før tap og ned-skrivninger på 654 mill. kroner er oppnådd som følgeav god vekst i renteinntekter og andre inntekter, høykostnadseffektivitet og lave tap. Netto renteinntekterfor konsernet økte med 100 mill. kroner til 895 mill.kroner, en økning på 12%. I forhold til gjennomsnitt-lig forvaltningskapital utgjorde netto renteinntekter i 1999 2,63%, mot 2,73% i 1998. Fallet i rentemarginengjenspeiler først og fremst konkurransen i markedet.I tillegg påvirkes rentemarginen av kredittveksten i store kundeengasjement.
Konsernets provisjonsinntekter økte i 1999 til 231mill. kroner. Den underliggende veksten i betalings-formidling er i størrelsesorden 25%. Prisreduksjonengjennom fordelsprogrammene, som blant annet girtotalkundene fri bruk av elektronisk formidling innengitte grenser, reduserer imidlertid veksten i inntektenefra betalingsformidling til 14%. God økonomi blanthusholdningene og utviklingen på Oslo Børs øktesparingen i fond og forsikring i siste halvår. Totalt oppnådde konsernet salg av alternative
16.
«Den 22. desember 1999ble det inngått avtale omat SpareBank 1 GruppenAS overtar aksjene i VÅRGruppen ASA for 3,3 mrd.kroner. I forbindelse medkjøpet vil det bli etablerten langsiktig og omfattendestrategisk og forretnings-messig allianse mellomSpareBank 1 Gruppen ASog LO/NKL.»
Brutto utlån i SpareBank 1 SR-Bank
konsern
63,7%16,4%
8,7%
5,7%4,4%
1,0% 1,7%
10,8%
60,3%
1,8%
18,5%
6,9%
Garantier i SpareBank 1 SR-Bank
konsern
57,0%
17,0%
8,6%
3,9%5,0%
8,5%
Innskudd i SpareBank 1 SR-Bank
konsern
Primærnæringene
Industri
Tjenesteytende næringer
Offentlig sektor
Lønnstakere
Handel og hotell
spareprodukter på tilsammen 800 mill. kroner. Salgetav skade- og livsforsikring øker og ga provisjonsinn-tekter på 10 mill. kroner i 1999.
Ved årets utløp var bankens beholdning av aksjer,grunnfondsbevis og fond bokført til 269 mill. kroner.Avkastningen på 50,8% inkludert grunnfondsbevis, er 5,3 prosentpoeng bedre enn totalavkastningen påOslo Børs. Totale kursgevinster ble 96 mill. kroner.Beholdningen av sertifikater og obligasjoner på 1.902mill. kroner som dekker bankens likviditetskrav, gagevinst på 1,4 mill. kroner. Handel med valuta forkunder og egenhandel, ga i 1999 en gevinst på 25mill. kroner. Totalt utgjorde andre inntekter 30% av konsernets inntekter, mot 18% i 1998.
Driftskostnadene for konsernet utgjorde i 1999 622mill. kroner, en økning på 95 mill. kroner i forholdtil 1998. Målt i forhold til forvaltningskapitalenutgjorde dette 1,83%, det samme nivå som fjoråret.Målt i forhold til totale driftsinntekter utgjør kostnadene49%. Den nominelle økningen i kostnadene kan i hovedsak henføres til lønnsoppgjør og kompetanse,teknologi og prosesskostnader. Resultatbasertebonuskostnader, inkludert sosiale kostnader, er øktmed 18 mill. kroner til 34 mill. kroner for konsernet.IT-kostnadene er steget med 14 mill. kroner som følgeav økt transaksjonsmengde. Kostnadene forbundetmed prosessarbeidet er beregnet til 10 mill. kroner.Investeringene i nye prosesser og teknologi er nød-vendig for å opprettholde konsernets servicekvalitetog vil øke kapasiteten ytterligere.
Utviklingen i mislighold er fortsatt tilfreds-stillende. Netto tap på 102 mill. kroner,
inkluderer en økning av uspesifisertetapsavsetninger på 40 mill.
kroner. Mislighold over 90dager er i løpet av året
økt med 45 mill. kronertil 284 mill. kroner.
BalansenKonsernets for-valtningskapitaløkte i 1999 med16,5% til 36,4mrd. kroner,
mens økningen for banken var på 18,9% til 34,8 mrd.kroner. Gjennom året har utlån til personmarkedetøkt med 3.412 mill. kroner (19,5%) og til bedrifter og offentlig sektor med 844 mill. kroner (7,6%). Det vil si en årsvekst for konsernets utlån på 14,9%.Innskudd fra kunder har i 1999 økt med 1.730 mill.kroner fordelt på 1.136 mill. kroner på personkunder(11,6%) og 594 mill. kroner for næringsliv (7,7%).Dette tilsvarer en samlet årsvekst på 10%.
RisikostyringKredittrisikoen styres gjennom styrets retningslinjerfor kredittpolitikk, risikoprofil og fullmakter.Retningslinjene administreres gjennom fastlagte rutiner for kredittvurdering, kredittkomitéer og rapportering av risikoklasser.
Konsernets valutavirksomhet utøves etter en policymed begrensede posisjoner på egne bøker.Beholdningen av obligasjoner er tilpasset myndig-hetenes krav til likviditetsreserve. Renterisikoen i bankens obligasjonsportefølje rapporteres til styretmånedlig. Denne risikoen har vært moderat gjennomåret som gikk. Investeringene i egenkapitalpapirer er på et beskjedent nivå målt i forhold til bankensbalansestørrelse.
DatterselskapeneFra 1999 har eiendomsmeglerne i SpareBank 1-alliansen etablert et kjedesamarbeid over hele landetunder navnet EiendomsMegler 1. SR-Eiendom A/Shar endret navn til EiendomsMegler 1 Rogaland A/Sfor å forsterke merkevarebyggingen. EiendomsMegler1 Rogaland A/S er Rogalands største eiendomsmeglerinnen bolig- og næringsmegling og hadde et godt år med over 2000 omsetninger med samlet verdi på over 2 mrd. kroner. Driftsinntektene økte til 54 mill. kroner og ga et overskudd før skatt på 9,8 mill. kroner.
Westbroker Finans AS er det ledende finansierings-selskapet i Rogaland og hadde ved utgangen av åreten forvaltningskapital på 2.450 mill. kroner. Økningen i forvaltningskapitalen var 77 mill. kroner,en økning på 3,3%. Hovedproduktene er leasing, spesialfinansiering, lån med pant i fast eiendom ogkjøretøyer og megling av lån. Selskapet tilbyr produktertil både næringsdrivende, offentlig sektor og privat-
«Fra 1999 har eiendoms-meglerne i SpareBank 1-alliansen etablert et kjedesamarbeid over hele landet under navnetEiendomsMegler 1.»
Geir WorumFORMANN
Tor HaverNESTFORMANN
Dominikus N. Bjordal
17.
Ved årets utløp var bankens beholdning avaksjer, grunnfondsbevis og fond bokført til 269mill. kroner. Avkastningenpå 50,8% inkludert grunn-fondsbevis, er 5,3 prosent-poeng bedre enn totalav-kastningen på Oslo Børs.
18.
personer. Selskapet fikk et resultat før skatt på 37mill. kroner som gir en egenkapitalavkastning på20,4%.
Ny regnskapslovNy regnskapslov ble implementert pr. 1.1.1999.Effekten av nye regnskapsprinsipper økte egenkapitalenfor konsernet med 55 mill. kroner som følge av aktivering av utsatt skattefordel. Tilsvarende er effektenfor banken 153 mill. kroner som følge av aktiveringsom nevnt overfor, pluss vurdering av datter- og tilknyttede selskaper etter egenkapitalmetoden med 98 mill. kroner.
Kapitaldekningen og kapitalmarkedsinnlånKapitaldekningen for konsernet var ved utgangen av året 12,12%, hvorav 8,63% var kjernekapital.Tilsvarende nøkkeltall for banken var ved utgangenav året på henholdsvis 12,92% og 8,64 %.
Banken innløste i 3. kvartal et evigvarende lån påUSD 60 mill. Samtidig tok banken opp et 10 årigansvarlig lån i USA på USD 100 mill. Lånet løper i 10 år med «step-up» etter 5 år. Dette er bankensførste låneopptak i USA.
Banken har i løpet av året økt lange innlån (løpetidlengre enn 12 måneder) i det norske obligasjons-markedet med netto ca. 1 mrd. kroner. I tillegg harbanken hentet inn et 5-års lån på USD 100 millioneri det internasjonale markedet.
Ansatte og arbeidsmiljøVed utgangen av 1999 hadde konsernet 745 ansattetilsvarende 677 årsverk. Bankens bemanning er i løpet av året økt med 4 årsverk til 604 årsverk.
Banken har siden 1993 gjennomført årlige organisa-sjons- og miljøundersøkelser som viser at ansatte haret godt forhold til og god tro på bankens konkurran-sekraft. SpareBank 1 SR-Bank preges av ansatte medstor service- og salgsinnstilling, omstillingsvilje ogstor tilfredshet med hensyn til jobbinnhold og trivsel.Sykefravær på 3,29% er lavt målt mot andre finans-institusjoner. Samarbeidet med de ansatte og deresorganisasjon har vært meget godt. Gjennom 1999 har et stort antall medarbeidere fått omfattende
opplæring, og den formelle og faglige kompetanse har ytterligere blitt styrket. Ca 70% av bankens medarbeidere har i dag en tilleggsutdannelse på høyskolenivå.
Det arbeides aktivt med tiltak innen helse, miljø ogsikkerhet. Banken har i 1999 vært utsatt for tre ran.Det arbeides kontinuerlig med vurdering av tiltak forstyrking av bankens sikkerhetsopplegg.
Styret takker alle ansatte for en solid innsats gjennomåret. Dette har bidratt til en forbedret service forkunden og et godt økonomisk resultat for konsernet.
1. januar 2000 overtok Terje Vareberg som adminis-trerende direktør. Styret retter en stor takk til ArneNorheim for fremragende innsats for SpareBank 1SR-Bank siden 1991. Geir Worum ble valgt til ny styreformann 23. september 1999.
Etter styrets oppfatning forurenser ikke bankens virksomhet det ytre miljø.
BankrådeneSamarbeidet med de lokale bankråd er en sikkerhetfor nærkontakt med lokalmiljøet og de problemstil-linger som opptar bankens kunder. Rådene fungererogså som et viktig kommunikasjonsmedium i denkontinuerlige endringsprosess og bidrar til å se allemulighetene i lokalmarkedet.
GrunnfondskapitalenI 1999 ble det omsatt grunnfondsbevis tilsvarende39% av utestående antall. Dette er en nedgang fra48% året før. Antall grunnfondsbeviseiere økte fra5.698 ved begynnelsen av året til 5901 ved årsskiftet.Andelen av grunnfondsbevis eid av utlendinger var10,1%, mens 44,2% var hjemmehørende i Rogaland.De 20 største eierne eide 30,9% av grunnfonds-kapitalen.
SpareBank 1 SR-Bank vektlegger å gi etkonkurransedyktig utbytte. I den forholdsmessige fordelingen mellom kontantutbytte og utbytteregule-ringsfond vil bankens egenkapitalutvikling vektlegges.I samsvar med bankens utbyttepolitikk, årets resultatog kjernekapital foreslår styret å utbetale kroner 19 i utbytte, samt å avsette kroner 21,4 til utjevnings-
Kristian Eidesvik Ole Gladhaug Åse Holmane
«SpareBank 1 SR-Bankpreges av ansatte medstor service- og salgsinn-stilling, omstillingsvilje og stor tilfredshet medhensyn til jobbinnhold og trivsel.»
Stavanger, 24. februar 2000
Styret for Sparebanken Rogaland
19.
Geir WorumFormann
Kristian Eidesvik
Magne Vathne
Tor HaverNestformann
Ole Gladhaug
Karl A. Naley
Dominikus N. Bjordal
Åse Holmane
Terje VarebergAdm. direktør
Magne Vathne Karl A. Naley Terje VarebergADM. DIREKTØR
fondet pr. grunnfondsbevis for regnskapsåret 1999.Etter denne avsetningen utgjør utjevningsfondet kroner 83,33 pr. bevis. RISK-beløpet pr. 01.01.99 ble fastsatt til kroner 27,74 pr. grunnfondsbevis.Tilsvarende er RISK-beløpet pr. 01.01.00 foreløpigberegnet til kroner 28.
Disponering av overskudd/utbytteStyret foreslår at årsoverskuddet for SparebankenRogaland på 451 mill kroner anvendes som følger:(Mill. kroner)Årsoverskudd 451Utbytte, kroner 19 pr. bevis 141Utjevningsfond 159Gavefond 10Sparebankens fond 137Fond for vurderingsforskjeller 4Sum 451
Fortsatt driftÅrsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsattdrift. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoserfor år 2000 og konsernets langsiktige og strategiskeprognose for årene fremover. Konsernet har god soliditet og kjernekapital og kapitaldekningen er god sett i forhold til myndighetenes krav.
Utsiktene fremoverStyret venter en viss svekkelse i den økonomiskeutviklingen i regionen i 2000. Aktivitetsnivået vedinngangen av året gir imidlertid tilfredsstillendegrunnlag for god drift. Til tross for en eventuell nedgang i sysselsetting, samt redusert aktivitetsnivåknyttet til oljesektoren, er styret av den oppfatning atdet økonomiske grunnlaget for kundene er tilfreds-stillende. Styret forventer et tilfredsstillende resultatfor SpareBank 1 SR-Bank konsernet i 2000.
«I samsvar med bankensutbyttepolitikk, årets resultatog kjernekapital foreslårstyret å utbetale kroner19 i utbytte, samt åavsette kroner 21,4 tilutjevningsfondet pr. grunn-fondsbevis for regnskaps-året 1999.»
Resultatregnskap.
1997 1998 1999 (Beløp i millioner kroner) NOTE 1999 1998 1997
25 096 29 247 34 761 Sum gjeld og egenkapital 36 397 31 232 26 946
For poster utenom balansen, se note 26,271997 og 1998 tall er omarbeidet til ny regnskapslov.
SpareBank 1 SR-Bank konsernSpareBank 1 SR-Bank
21.
22.
Regnskapsprinsipper.
GenereltÅrsregnskapet for 1999 er satt opp i samsvar medgjeldende lover, forskrifter og god regnskapskikk. Alle beløp er oppgitt i millioner kroner dersom ikkeannet er angitt.Samme regnskapsprinsipp anvendes i morbankens og konsernets regnskap.Årsregnskapet for 1999 følger ny regnskapslov somtrådte i kraft 01.01.1999, for sammenligningsformåler de to foregående årsregnskaper omarbeidet tilsvarende.
KonsolideringDatterselskapKonsernregnskapet omfatter SpareBank 1 SR-Bankog selskaper hvor SpareBank 1 SR-Bank direkte ogindirekte eier mer enn 50% av aksjene eller harbestemmende innflytelse på selskapets drift. Investeringene i datterselskapene er konsolidert etteroppkjøpsmetoden i konsernregnskapet og etter egen-kapitalmetoden i selskapsregnskapet.
Tilknyttet selskapSelskaper hvor banken har en langsiktig investeringmed eierandel mellom 20 og 50 prosent og hvor ban-ken har vesentlig innflytelse defineres som tilknyttedeselskaper. Slike investeringer er vurdert til egen-kapitalmetoden både i selskapsregnskapet og konsernregnskapet.
Felles kontrollert virksomhetFelles kontrollert virksomhet er økonomisk virksomhetregulert med avtale mellom banken og en eller fleredeltakere slik at banken og deltakerne har felles kontroll over virksomheten. Ingen deltaker alene harbestemmende innflytelse.
Banken har i samarbeid med SpareBank 1 NordNorge, SpareBank 1 Midt Norge, SpareBank 1 Vestog Samarbeidende Sparebanker AS etablertSpareBank 1 Gruppen AS. I 1999 har FöreningsSparbanken kjøpt seg inn i SpareBank 1 Gruppen AS med 24% dette gir deøvrige eierbankene 15,2% eierandel. Styrings-strukturen for SpareBank 1 Gruppen AS er regulert i en rammeavtale mellom eierbankene. Eierandelener å anse som felles kontrollert virksomhet.I regnskapet for SpareBank 1 SR-Bank er aksjene i SpareBank 1 Gruppen AS vurdert etter egenkapital-metoden både i selskapsregnskapet og i konsernregn-skapet da virksomheten til SpareBank 1 Gruppen er
vesentlig forskjellig fra bankens øvrige virksomhetder bruk av bruttometoden vil gi mangelfull informasjonsverdi.
Inntektsføring og kostnadsføringRenter og provisjoner tas inn i resultatregnskapetetter hvert som disse opptjenes som inntekter ellerpåløper som kostnader. Gebyrer som er en direktebetaling for utførte tjenester tas til inntekt når deerverves. Gebyrer for etablering av lånetavtaler tas tilinntekt i samsvar med kostnadene som påløper vedlånebehandlingen.Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betaltekostnader ved årslutt periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter tas tilinntekt og føres som fordring i balansen.Aksjeutbytter inntektsføres det år de mottas.Aksjeutbytte og konsernbidrag fra datterselskaper, til-knyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheterføres direkte mot bokført eierandel i tilhørende virksomhet.
VerdipapirerAksjer og andelerAksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond somomsettes på børs eller i et regulert marked og har godeierspredning og likviditet, inngår i handelsporteføl-jen og er vurdert til markedsverdi på balansedagen.Ikke børsnoterte verdipapirer vurderes til laveste avanskaffelseskost og markedsverdi.Langsiktige aksjer er vurdert til anskaffelseskost.Dersom den virkelige verdien er vesentlig lavere ennanskaffelseskost og verdifallet ikke anses å være forbigående, skrives aksjen ned til virkelig verdi.Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Sertifikater og obligasjonerSertifikater og obligasjoner klassifisert som omløps-midler vurderes til markedsverdi på balansedagen.Anleggsobligasjoner som er anskaffet for å holdes tilforfall er bokført til kostpris justert for amortisertover- eller underkurs. Overkurs/underkurs blir periodisert lineært over gjenværende løpetid som en korreksjon til pålydende rente.
ValutaBankens fordringer og gjeld i utenlandsk valuta eromregnet til midtkurser pr. 31.12.Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norskekroner etter kursene på transaksjonstidspunktet.
23.
Valutapostene er hovedsaklig sikret ved tilsvarendeposter på motsatt side av balansen eller ved sikrings-poster utenfor balansen.
Finansielle instrumenterFinansielle instrumenter omfatter omsettelige finansi-elle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle deri-vater. Finansielle instrumenter på balansen omfatteraksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner og sertifikater.Finansielle derivater er avtaler som inngås medfinansinstitusjoner eller kunder for å fastsette finans-ielle verdier i form av rentevilkår, valutakurser ogverdi på egenkapitalinstrumenter for bestemte perio-der. Slike avtaler omfatter valutaterminkontrakter,rentebytteavtaler(valutaswapper), valuta- og rente-opsjoner og avtaler om fastsettelse av fremtidige rentebetingelser (FRA’er).
Det gjøres et skille mellom avtaler som inngår somledd i egenhandel for å oppnå fortjeneste ved pris-forskjeller og prisendringer (handelsporteføljen), ogavtaler som inngås i den ordinære virksomheten.Rente- og valutaavtaler klassifiseres på inngåelses-tidspunktet som en del av handelsporteføljen ellerbankvirksomheten avhengig av den enkelte avtale.Handelsporteføljen består av sertifikater og obligasjo-ner, aksjer og grunnfondsbevis på bankens balanse,samt av valuta-, rente- og egenkapitalinstrumenterutenfor balansen.Utenombalanseporteføljer vurderes etter markeds-verdiprinsippet og endringer i markedsverdieneføres i resultatregnskapet under posten netto kurs-gevinst/tap. Avtaler som er inngått for å reduserebankens eksponering overfor svingninger i renteog/eller valutakursene på poster innenfor balansendefineres som sikringsforretninger.For at en valuta-eller renteavtale skal defineres somsikringsforretning, kreves det at forventet verdi-utvikling på sikringsforretningen må ha nær sammenheng med den balanseposten som sikres. Inntekter og utgifter vedrørende sikringsavtalene og de tilhørende balansepostene periodiseres og klassifiseres på samme måte.
Tap på utlånUtlån vurderes til nominelle verdier med unntak fortapsutsatte, misligholdte og reforhandlede lån.
Misligholdte/tapsutsatteSamlet engasjement fra en kunde regnes som mislig-holdt og tas med i bankens oversikter over mislig-holdte engasjementer når forfalte avdrag eller renterikke er betalt 90 dager etter forfall eller ramme-kreditter er overtrukket i 90 dager eller mer.
Utlån og andre engasjementer som ikke er mislig-holdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap, klassifiseres som tapsutsatte.
Spesifiserte tapsavsetningerNår engasjementer er misligholdt i mer enn 60 dagereller klassifiseres som tapsutsatte, tilbakeføres ikkeinntektsførte renter og videre inntektsføring stansesmed mindre det er dekning i underliggende verdier i engasjementet. Forskjellen mellom engasjementetsnominelle verdi og verdien av sikkerheten og kundens antatte betjeningsevne kostnadsføres undertap på utlån og garantier.Det er generell stor usikkerhet til vurdering av antatttapsutsatte engasjementer, verdi av sikkerheter ogkundens økonomiske betjeningsevne.
Uspesifiserte tapsavsetningerUspesifiserte tapsavsetninger skal dekke tap som utfra forhold som foreligger på balansedagen må antaså komme i tillegg til tap som er identifisert og bereg-net på enkeltkunder. Slike tapsavsetninger beregnesbasert på porteføljevurderinger, erfaringer og generelleutviklingstrekk. Endring i størrelsen på utlånsporte-føljen hensyntas.
Konstaterte tapNår det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap.Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretattespesifiserte tapsavsetninger føres mot avsetningene.Konstaterte tap uten dekning i tapsavsetningene,samt over- eller underdekning i forhold til tidligeretapsavsetninger resultatføres.
Overtatte eiendelerSom ledd i behandlingen av misligholdte lån oggarantier, overtar banken i en del tilfeller eiendelersom har vært stillet som sikkerhet for slike engasje-menter. Ved overtakelse verdsettes eiendelene tilantatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skalrealiseres klassifiseres som omløpsmidler. Eventuelletap/gevinster ved avhendelse eller revurdering avverdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån.
LeasingLeasingporteføljen er regnskapsmessig klassifisertsom leiefinansieringsavtaler under hovedposten utlåntil og fordringer på kunder. Leasinginntekter er førtsom leiefinansieringsinntekter under renteinntekterog kostnader som rentekostnader.
Varige driftsmidlerVarige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaff-elseskost tillagt tidligere oppskrivninger, fratrukketnedskrivninger og ordinære akkumulerte avskriv-ninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostprisog avskrivningene er fordelt lineært over drifts-midlenes økonomiske levetid.
Er den virkelige verdi av et varig driftsmiddel vesent-lig lavere enn den bokførte verdi og verdiforringelsen
24.
ikke kan forventes å være av forbigående karakter,foretas nedskrivning til virkelig verdi. Nedskrivningenreverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikkelenger er tilstede.
Utstedte obligasjoner og andre innlånUtstedte obligasjoner er oppført i balansen til på-lydende verdi med tillegg av overkurs og fradrag avunderkurs. Overkurs inntektsføres og underkurs kost-nadsføres planmessig som en justering av de løpenderentekostnadene fram til obligasjonens forfall, eventuelt fram til første rentereguleringstidspunkt.Direkte kostnader ved opptak av obligasjonslån ogandre innlån kostnadsføres planmessig som en justering av de løpende rentekostnader fram til obligasjonens eller lånets forfall.
PensjonsforpliktelserI balansen presenteres netto pensjonsmidler innenforden kollektive ordningen som anleggsmidler mensnetto udekkede pensjonsforpliktelser klassifiseressom langsiktig gjeld. I beløpet for udekkede pensjonsforpliktelser inngår også arbeidsgiveravgiftsom vil påløpe etter gjeldende satser. Netto pensjons-kostnad klassifiseres i sin helhet under lønnskost-nader i resultatregnskapet og omfatter periodens pensjonsopptjening og rentekostnad på forpliktelsenfratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene.Den økonomiske konsekvens av endringer i pensjons-planer periodiseres over gjenværende opptjeningstid.Andre endringer eller avvik vurderes samlet mot størrelsen av høyeste verdi av de samlede pensjons-forpliktelser og samlede pensjonsmidler. Dersomsamlede endringer og estimatavvik ved utløpet avregnskapsåret utgjør mer enn 10 prosent av dettegrunnlaget, blir det overskytende periodisert i resultatregnskapet over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.
SkattÅrets skattekostnad i resultatregnskapet består avbetalbar skatt på årets inntekt justert med for mye/for lite avsatt tidligere år samt endring i utsatt skatt.Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidigeforskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessigeverdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved bereg-ningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre og visesnetto i balansen. Utsatt skattefordel oppstår dersomen har midlertidige forskjeller som gir opphav tilskattemessige fradrag i fremtiden.
GjeldGjeld er bokført til opptakskurs. Renter blir løpendeutgiftsført i resultatregnskapet.
VirksomhetsområderSpareBank 1 SR-Bank vurderer virksomheten i banken som et samlet virksomhetsområde.
EnkelttransaksjonerSpareBank 1 SR-Bank har i løpet av året solgt segned fra 20% til 15,2% i Sparebank 1 Gruppen. Dettenedsalget har resultert i en regnskapsmessig gevinstpå 52,6 millioner kroner.
Endring av regnskapsprinsipperSom følge av ny regnskapslov har banken med virkning fra og med 1 januar 1999 foretatt en delendringer i regnskapsprinsippene. Følgende endringerer foretatt:
Børsnoterte aksjer og obligasjoner som inngår i handelsporteføljen skal vurderes til virkelig verdi.
Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaperog felleskontrollert virksomhet skal i morbanken vurderes etter egenkapitalmetoden. Tilbakeholdtkapital overføres Fond for vurderingsforskjeller.
Utsatt skattefordel skal vurderes etter de generellevurderingsregler. Dette innebærer at balanseførtutsatt skatt ikke lenger utgjør noen øvre grense for balanseføring.Sammenligningstallene i resultatregnskapet og balansen er omarbeidet til nye prinsipper for årene1998 og 1997.
Virkningen av nye prinsipper på resultat og egen-kapital beløp i millioner kroner:
Ingen sikkerhetsstillelse er gitt.Vilkårene på lånene avviker ikke fra generelle vilkår for ansatte.
Honorarer til styret 647 tusen kroner
Honorarer til kontrollkomite 220 tusen kroner
Honorarer til representantskapet 482 tusen kroner
Administrerende direktør Terje Varebergs godtgjørelse er satt til 1,5 mill. kroner.Administrerende direktør kan ved fylte 62 år gå av med en pensjon tilsvarende 70 % av lønnen på fratredelsestidspunktet.Det er ikke avtalefestet bonusordning, opsjonsordning eller vederlag ved opphør av ansettelsesforholdet for daglig leder, styrets formann, de enkelte styremedlemmene eller hver enkelt ledende ansatt.
1997 1998 1999 Bemanning 1999 1998 1997
597 600 604 Antall årsverk 31.12. 677 669 667
658 659 664 Gj. snittlig antall ansatte 741 733 730
SpareBank 1 SR-Bank konsernSpareBank 1 SR-Bank (Beløp i mill. kroner)
27.
Noter.
1997 1998 1999 Note 4 Andre driftskostnader 1999 1998 1997
Bankens honorarer til Arthur Andersen & Co for revisjon og andre attestasjonstjenester utgjør 642 000 kroner (852 000 kroner for konsernet).I tillegg er det utbetalt 2 333 000 kroner for uavhengige bekreftelsesoppgaver og annen assistanse (2 353 000 kroner for konsernet)
1997 1998 1999 NOTE 5 Tap på utlån og garantier 1999 1998 1997
Store enkelttransaksjonerFöreningsSparbanken's inntreden i SpareBank 1 Gruppen AS.Primo 1999 fikk svenske FöreningsSparbanken konsesjon til å gå inn som eier i SpareBank 1 Gruppen AS. Inntredenen ble gjennomført som en rettetemisjon mot FöreningsSparbanken, ved at de andre eierne i SpareBank 1 Gruppen (SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Vest, SpareBank 1 Midt Norge,SpareBank 1 Nord-Norge og Samspar) reduserte sine eierandeler fra 20% til 15,2%. Dette utløste en gevinst for SpareBank 1 SR-Bank på 52,6 millionerkroner. Gevinsten utløser ikke skatteplikt. Dette begrunnes med at eierbankenes investeringer i SpareBank 1 Gruppen som felles kontrollert virksomheter av langsiktig og strategisk karakter, og at det på denne bakgrunn ikke er aktuelt å avhende investeringen – og dermed realisere gevinsten – innenforen overskuelig tidshorisont.
SpareBank 1 SR-Bank konsernSpareBank 1 SR-Bank (Beløp i mill. kroner)
28.
Noter.
1997 1998 1999 NOTE 7 Skatter 1999 1998 1997
Skattegrunnlag
425 364 583 Resultat før skattekostnad 598 377 438
-62 -54 -121 Permanente forskjeller -82 -20 -35
-20 74 -70 Endring i midlertidige forskjeller -86 35 -42
343 384 392 Årets skattegrunnlag 430 392 361
96 108 110 Årets inntektsskatt 120 110 101
1997 1998 1999 Skattekostnad 1999 1998 1997
96 108 110 Inntektsskatt 120 110 101
4 3 3 Formuesskatt 3 3 4
5 -21 20 Endring utsatt skatt 24 -10 13
2 -1 -1 For lite/mye avsatt skatt tidligere år 0 -1 2
2 -1 -1 For mye/lite avsatt skatt tidligere år 0 -1 2
4 3 3 Formuesskatt 3 3 4
107 89 132 Beregnet skattekostnad 147 102 120
* inkluderer utbytte, ikke fradragsberettigede kostnader, risk på solgte verdipapirer samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom den allerede er skattelagt hos de enkelte selskaper).Videre er nedsalget av SpareBank 1 Gruppen behandlet som en permanent forskjell da nåverdien av den tilhørende utsatte skatten beregnes til 0. Bokført gevinst er 52,6 millioner kroner.Risk-reguleringRisk-reguleringsbeløpet pr. 01.01.99 for bankens grunnfondsbevis er blitt fastsatt til kr 27,74. Pr. 01.01.00 forventes riskregulerings-beløpet fastsatt til ca. kr 28 pr. grunnfondsbevis
SpareBank 1 SR-Bank konsernSpareBank 1 SR-Bank (Beløp i mill. kroner)
Samlet engasjement for en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Tapsvurderinger foretas på engasjementer som er misligholdt i mer enn 60 dager
Endringer i ikke inntekstførte renter på utlån i løpet av året: 1999
Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 01.01.99 42
- periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån -14
- påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som har gått ut av balansen -4
+ periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på tapsutsatte utlån 16
Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 31.12.99 40
31.
Noter.
A B C D E
1
2
3
4
5
Utdrag av bankens risikoklassifiseringssystem for næringslivsengasjementer over 250 000 kroner i 1998 og 1999.
Risikomatrisen har hatt en volumvekst på i overkant av 11 prosent det siste året.Veksten har gitt negative utslag på matrisen ved at en større andel av bankens engasjementer ligger i høy og normal risiko. Hovedårsaken til denne forskyvningen ligger i iverksetting av strengere rutiner og vurderingskrav ved beregning av sikkerhetsverdier.
Banken tilstreber å prise sine engasjementer basert på vedtatt risikoklassifisering. Engasjementer med høy risiko har høyest prising samt skjerpet oppfølgingsrutine som krever totalgjennomgang av engasjementene minimum kvartalsvis.
Uspesifiserte tapsavsetninger er ikke tilordnet de enkelte risikogruppene.Bankens risikoklassifiseringssystem plasserer alle næringslivsengasjementer i egne bransjer. Det er egne utvalg for de fleste bransjene, disse følger opp denmarkedsmessige og strukturelle utviklingen i vedkommende bransje. Bransjeutvalgene er også et organ for utveksling av bransjeerfaring både internt og innenSpareBank 1 samarbeidet.
Bankens kredittpolitikk er utledet fra bankens strategi og inneholder langsiktige målsetninger, årlige retningslinjer og kredittrammer. Følgende bransjeinndelingligger i bankens risikoklassifiseringssystem:
Fordeling på næringer 1999 1999 1999 1999 1998 1999 1999Lån Kreditter Garantier Total Total Mislighold Tapsavs.
NæringslivBankens risikoklassifiseringssystem for næringslivskunder er utviklet for å styre bankens portefølje av næringslivsengasjementer i tråd med den strategi sombanken har valgt og i samsvar med de overordnede retningslinjer som er nedlagt i bevilgningsreglement og kredittpolitikk. Risikoklassifiseringssystemet setterklare krav til prosesser og vurderinger som skal anvendes i arbeidet med næringslivsengasjementer. Banken har vedtatt å dele næringslivskundene inn i følgende grupper: Lav risiko (grønn) – Normal risiko (gul) – Høy risiko (rød)
Risikoklassifiseringssystemet differensierer kundene basert på kontantstrøm og soliditet ifølge siste reviderte regnskapet (A til E ) samt sikkerhet (1 til 5).Et engasjement kan inneholde saldo på lån, rammen på kreditten, garantirammen, påløpte renter og kreditteksponering på valuta og renteterminer. Basert på overstående regelverk, blir alle næringslivsengasjementer plassert i følgende matrise:
32.
Noter.
NOTE 13 Tap på utlån og garantier i 1999 fordelt på næringUtlån og Brutto Inngått på Netto Taps-
SpareBank 1 SR-Bank konsern garantier tap tap tap prosent
Jordbruk/skogbruk 1 216 2 0 2 0,2%
Fiske/fiskeoppdrett 692 0 5 -5 -0,7%
Bergverksdrift/utvinning 373 0 0 0 0,0%
Industri 1 778 2 4 -2 -0,1%
Kraft og vannforsyning/bygg og anlegg 1 415 4 1 3 0,2%
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 1 663 24 7 17 1,0%
Offentlig forvaltning og finansielle tjenester 419 0 0 0 0,0%
Uspesifiserte tapsavsetninger 0 40 0 40
Sum næring 13 072 123 23 100 0,8%
Personkunder 20 950 28 26 2 0,0%
Sum 34 022 151 49 102 0,3%
Gjennomsnittlig årlig forventet tapsnivå innen næringslivBanken har foretatt beregninger av forventet tapsnivå på næringslivskunder hvor beregningene bygger på erfaringstall fra norske banker gjennom en konjuktursyklus på 12 år samt den regionale korrelasjon som er mellom kundens bransjer og den kvaliteten og diversifiseringen som er i bankens portefølje.Beregningene viser at banken over en konjuktursyklus ikke forventer et høyere tapsnivå på næringslivsengasjementer.
PrivatmarkedKredittpolitikken skal bidra til å styre porteføljen av personkundeengasjementer i tråd med den strategibanken velger og de retningslinjer som blir fastlagt. Dette innebærer at det settes klare krav til de prosessene og de vurderingene som skal benyttes i arbeidet med personkundeengasjementer.Innvilgelse av lån og kreditter skal være basert på kundens økonomiske evne og vilje til å betjene sinelån. Sikkerhet er bankens trygghet dersom betjeningsevnen likevel skulle svikte.
Banken har vedtatt å dele personkundeengasjementene inn i følgende grupper:Lav risiko (grønn) – Normal risiko (gul) – Høy risiko (rød)
Inntekt, formue og vilje sammenfattes til økonomisk evne uttrykt ved A-D. Bankens sikkerhet uttrykkes ved 1-5.Et engasjement kan inneholde saldo på lån, rammen på kreditten, garantirammen og påløpte renter. Basert på overstående regelverk, blir alle personkundeengasjementer plassert i følgende matrise:
A B C D
1
2
3
4
5
Utdrag av bankens risikoklassifiseringssystem for personkundeengasjementer i 1998 og 1999.
Beløp i millioner kroner 1998 1999 1998 1999Kategori Volum Volum % %
Høy risiko 834 1 371 7,99% 8,45%
Normal risiko 1 748 2 878 16,74% 17,74%
Lavrisiko 7 857 11 976 75,27% 73,81%
Sum 10 439 16 225 100,00% 100,00%
Risikoklassifiseringssystemet på privatmarked er i en oppbygningsfase og inneholder henholdsvis 64% og 83% av utlånsmassen på privatsiden for årene 1998 og 1999.Den prosentvise fordelingen av utlånsmassen innenfor bankens definerte risikoområder har vært bortimot stabil tiltross for stor vekst av klassifiserte utlån.
Uavskrevet goodwill i Garde er 113 000 kroner pr. 31.12.99.
* Ved FöreningsSparbankens inntreden i SpareBank 1 Gruppen oppstod det et opsjonstap. Dette opsjonstapet ble i eierbankenes regnskaper ført til fradragmot den bruttogevinst denne inntreden genererte – og ikke som resultatandel. Dette gir et avvik mellom SpareBank 1 Gruppens konserresultat og eier-bankenes regnskapsførte resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen tilsvarende nevnte opsjonstap.
Felles kontrollert virksomhetSpareBank 1 SR-Bank eier i samarbeid med SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Vest og Samarbeidende Sparebanker As selskapetSpareBank 1 Gruppen AS. Hver av partene eier 15,2 prosent av aksjene i selskapet. I tillegg eier svenske FöreningsSparbanken 24% av aksjene i selskapet.Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne. Eiendelen er å anse som deltakelse i felleskontrollert virksomhet.
I regnskapet for SpareBank 1 SR-Bank er aksjene i SpareBank 1 Gruppen As vurdert etter egenkapitalmetoden både i selskapsregnskapet og i konsern-regnskapet da virksomheten til SpareBank 1 Gruppen er vesentlig forskjellig fra bankens øvrige virksomhet der bruk av bruttometoden vil gi vanskelig tilgjengelig regnskapsinformasjon.
36.
Noter.
NOTE 16 Varige driftsmidler Maskiner, Bankbygg Oppskrivninginventar og og annen på bankbyggtransport- fast og annen
SpareBank 1 SR-Bank midler eiendom Goodwill Sum fast eiendom
Anskaffelseskost 01.01.1999 240 368 9 617 44
Tilgang 1999 53 0 0 53 0
Avgang 1999 0 42 0 42 0
Samlede av og nedskrivninger 31.12.1999 200 88 2 290 9
Oppskrivning bankbygg og annen fast eiendom inngår også i posten bankbygg og annen fast eiendom. Goodwill knytter seg til overtagelse av kundeportefølje.Fortsatt god inntjening på overtatt kundeportefølje tilsier at det er forsvarlig å beholde den opprinnelige avskrivningsplan på 10 år.Av samlet bokført verdi på bankbygg er 233 millioner kroner til bruk i bankvirksomheten.Netto gevinst ved salg av bygninger i 1999 beløper seg til 9,4 millioner kroner og relaterer seg hovedsakelig til salg av bankbygg.
Maskiner, Bankbygginventar og og annen
SpareBank 1 SR-Bank konsern transportmidler fast eiendom Goodwill Sum
Fast eiendom av vesentlig betydning for banken:Geografisk beliggenhet Type Totalt kvm Utleiedel kvm
Stavanger sentrum Bankbygg 3 085 930
Stavanger Bjergsted Bankbygg 9 200 250
Sola sentrum Bankbygg 3 783 2 029
Randaberg sentrum Bankbygg 1 903 1 002
Haugesund sentrum Bankbygg 3 536 1 259
Aksdalsenteret Tysvær Bankbygg 2 288 1 157
Overtatte eiendelerOvertatte eiendeler for konsernet beløper seg til 5 millioner kroner hvor 3 millioner kroner er bygg og 2 millioner aksjer.
Andel avSelskapets stemme-
Selskapsnavn aksjekapital Eierandel rettigheter
SpareBank 1 Gruppen AS 630,9 mill. 15,2% 15,2%
SpareBank 1 SR-Bank har ydet et ansvarlig lån til SpareBank 1 Gruppen AS på 16,6 mill. kroner. Lånet har en løpetid frem til år 2006 og forrentes med 3mnd. NIBOR + 110 basispunkter.
Den felles kontrollerte virksomheten består av morselskapet SpareBank 1 Gruppen AS, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS,SpareBank 1 Fondsforsikring AS, SpareBank 1 Kredittkort AS, Sparebankutvikling AS, ODIN Forvaltning AS (51%) og First Securities ASA (51%).Datterselskapene har sin virksomhet innenfor forsikring-, megler- og fondsforvaltningsvirksomhet. Alle transaksjoner mellom banken og datterselskapene i SpareBank 1 Gruppen er inngått på forretningsmessige vilkår. Interne godtgjørelser mellom banken og SpareBank 1 Gruppen AS som ikke er relatert til salgog porteføljerådgivning er basert på selvkostprinsippet.
Tabellen nedenfor viser et sammendrag av resultatet i SpareBank 1 Gruppen konsernet.Tallene er basert på en foreløpig prognose.
Resultat (Beløp i mill. kroner) 100% 15,2%Resultat ODIN Forvaltning AS 19,4 2,9Resultat SpareBank 1 Livsforsikring AS 46,7 7,1Resultat SpareBank 1 Gruppen AS -108,4 -16,5Resultat SpareBank 1 Skadeforsikring AS -24,9 -3,8Resultat SpareBank 1 Fondsforsikring AS -6,9 -1,0Resultat SpareBank 1 Kredittkort AS -7 -1,1Resultat First Securities ASA 21,6 3,3Eliminering av resultatandel døtre -11,6 -1,8Minoritetsandel -20,1 -3,1Goodwill avskrivninger -17,2 -2,6Konsernresultat -108,4 -16,5
Innskudd fra kunder er hovedsakelig i norske kroner.Gj. snittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i prosent av gj. snittlig innskudd fra kunder.
NOTE 21
1997 1998 1999 Obligasjonsgjeld og andre langsiktige låneopptak 1999 1998 1997
Forfallstidspunkt
300 0 0 1998 0 0 300
1 185 940 0 1999 0 940 1 185
1 000 1 000 1 000 2000 1 213 1 250 1 150
0 0 550 2001 600 50 0
275 625 1 025 2002 1 025 625 275
150 700 1 750 2003 1 750 700 150
100 100 100 2004 100 100 100
1 1 2 Overkurs 2 1 1
-1 -8 -6 Aktiverte kostnader ved obligasjonslån -6 -8 -1
3 010 3 358 4 421 Obligasjonsgjeld og andre langsiktige låneopptak 4 684 3 658 3 160
4,9% 5,8% 6,6% Gj. snittlig rente 6,6% 5,8% 4,9%
All obligasjonsgjeld er i norske kroner.
Overkurs ved låneopptak inntektsføres over lånets løpetid. Alle lån løper uten avdrag. Banken har pr. 31.12.1999 ingen beholdning av egne obligasjoner.Gj. snittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i prosent av gj. snittlig obligasjonsbeholdning.
1997 1998 1999 NOTE 22 Avsetning til forpliktelser og kostnader 1999 1998 1997
83 85 95 Udekkede pensjonsforpliktelser 98 88 86
41 0 0 Andre avsetninger til forpliktelser og kostnader 0 0 41
124 85 95 Avsetning til forpliktelser og kostnader 98 88 127
1997 1998 1999 NOTE 17 Andre eiendeler 1999 1998 1997
29 40 33 Ikke motatt utbytte fra datterselskaper 0 0 0
77 30 76 Øvrige eiendeler 106 58 86
116 80 119 Andre eiendeler 116 68 96
NOTE 18
1997 1998 1999 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 1999 1998 1997
Opptjente ikke innbetalte inntekter og
114 187 180 forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 178 192 118
4 3 20 Netto pensjonsmidler 22 4 4
118 190 200 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 200 196 122
SpareBank 1 SR-Bank konsernSpareBank 1 SR-Bank (Beløp i mill. kroner)
38.
Noter.
NOTE 23 PensjonsordningerSpareBank 1 SR-Bank konsernet har kollektive tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene for SpareBank 1 SR-Bank og forEiendomsMegler 1 Rogaland AS er dekket av bankens pensjonskasse mens Westbroker Finans A/S har sin ordning dekket i Storebrand. SpareBank 1 SR-Bankog EiendomsMegler 1 Rogaland AS har ensartede ordninger hvor hovedbetingelsene er 30 års opptjening, 70% pensjon i forhold til pensjonsgrunnlaget 1. januar det året man fyller 67 år samt uføre-, ektefelle- og barnepensjon. Alle pensjonsytelser samordnes med forventede ytelser fra folketrygden. Dersomdet vedtas endringer i folketrygden som medfører reduserte ytelser, vil ikke slike reduksjoner bli kompensert fra pensjonsordningene. Pr. 31. desember 1999hadde pensjonsordningene 754 aktive medlemmer (SR-Bank 716) og 141 pensjonister (SR-Bank 139). Pensjonsordningen i Westbroker Finans A/S harsamme opptjeningstid, men en noe lavere dekning enn ordningene som er dekket i pensjonskassen.Totalt omfatter ordningen i Westbroker Finans A/S 23 aktive medlemmer og 6 pensjonister.
I tillegg til pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom forsikringsordningene, har konsernet udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i de kollektive ordningene. Forpliktelsene gjelder personer som ikke er innmeldt i forsikringsordningene, tilleggspensjoner utover 12G, ordinære førtidspensjonerog førtidspensjoner etter AFP ordningen (Avtalefestet førtidspensjon).Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser benyttesestimerte verdier. Disse estimatene korrigeres hvert år i samsvar med faktisk verdi av pensjonsmidlene i pensjonskassen oppgaver over pensjonsmidlenes flytteverdi fra forsikringsselskapet, og aktuarmessig beregning av forpliktelsenes størrelse.
Ved beregningen av de fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: 31.12.99 31.12.98 31.12.97
Diskonteringssats 7,00% 7,00% 7,00%
Forventet avkastning av midlene 7,75% 7,75% 7,75%
Lønnsregulering 3,30% 3,30% 3,30%
G-regulering/inflasjon 2,50% 2,50% 2,50%
Pensjonsregulering 2,50% 2,50% 2,50%
Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Norges Forsikrings-forbund. Det er videre forutsatt en fratredelseshyppighet på 2 % fram til fylte 45 år og 0 for aldersgruppen 45 år og eldre. For beregning av AFP forpliktel-sen har man lagt til grunn at 30% av alle som har rett til ordningen vil benytte den ved 62 år og at de resterende 70% vil benytte ordningen ved fylte 64 år.
Pensjonsmidlene forvaltes etter retningslinjer fastsatt av styret i pensjonskassen. Midlene består i det vesentligste av ihendehaverobligasjoner og utlån med pant innenfor 60 prosent av takst.
Ansvarlig lånekapital i utenlandsk valuta (USD 100 millioner pr. 31.12.99) inngår i bankens totale valutaposisjon, slik at det ikke er valutarisiko knyttet til lånet,se note 27. Lånet kan innløses i 2004. Ansvarlig lån i konsernet på 32 millioner kroner med forfall i 2006 kan innløses i 2001, ansvarlig lån på 40 millionerkroner kan innløses i 2002.Av total ansvarlig lånekapital i banken på 1.081 millioner kroner teller 1.030 millioner kroner som tilleggskapital pr. 31.12.99, tilsvarende tall for konsernet er 1102 millioner. Overkurs ved låneopptak inntektsføres over lånets løpetid.
EK pr. 31.12.98 etter tidligere lov 744 430 574 15 1 763
Utsatt skatt til utjevningsfond 31 31
Utsatt skatt til sparebankens fond 16 16
Fond for vurderingsforskjeller 106 106
EK pr. 31.12.98. etter ny lov 744 461 590 15 106 1 916
Overføringer -11 1 -10
Årets resultat 159 278 10 4 451
Utbytte -141 -141
Balanse 31.12.1999 744 620 727 14 111 2 216
Grunnfonds- Spare- Fond forbevis-
Utjevnings-bankens Gavefond vurderings-
Sum
SpareBank 1 SR-Bank konsern kapitalfond
fond forskjelleregenkapital
EK pr. 31.12.98 etter tidligere lov 744 430 574 15 98 1 861
Utsatt skatt til utjevningsfond 31 31
Utsatt skatt til sparebankens fond 16 16
Fond for vurderingsforskjeller 8 8
EK pr. 31.12.98. etter ny lov 744 461 590 15 106 1 916
Overføringer -11 1 -10
Årets resultat 159 278 10 4 451
Utbytte -141 -141
Balanse 31.12.1999 744 620 727 14 111 2 216
SpareBank 1 SR-Bank konsernSpareBank 1 SR-Bank
40.
Noter.
De 20 største grunnfondsbeviseierne pr. 31.12.1999:Antall
Eier Grunnfondsbevis Prosentandel
Swedbank Markets 653 750 8,8%
Folketrygdfondet 366 600 4,9%
Tveteraas Finans AS 194 001 2,6%
Clipper Shipping AS 125 000 1,7%
Den norske Bank ASA 103 250 1,4%
SpareBank 1 Midt-Norge 90 129 1,2%
Norgeskreditt AS 85 000 1,1%
Arne B. Corneliussen Invest AS 80 000 1,1%
Pareto Fonds ASA 66 150 0,9%
Otto B. Morcken 65 000 0,9%
Solvang Shipping ASA 60 000 0,8%
Institusjonen Fritt Ord 59 400 0,8%
Oslo Kommunale Pensjonskasse 56 600 0,8%
SpareBank 1 Ringerike 50 700 0,7%
Bergen Kommunale Pensjonskasse 45 000 0,6%
Forsand Kommune 42 200 0,6%
Røwde & Co AS 41 000 0,6%
Helland AS 40 000 0,5%
Verdipapirfondet Avanse Finans 38 900 0,5%
Stavanger Aftenblad ASA 38 300 0,5%
Sum 20 største 2 300 980 30,9%
Øvrige eiere 5 139 020 69,1%
Utstedte grunnfondsbevis 7 440 000 100,0%
Banken har utstedt 7440.000 grunnfondsbevis til en pålydende verdi på 100 pr. grunnfondsbevis.Totalt antall grunnfondsbeviseiere pr. 31.12.1999 er 5.901.Andel grunnfondsbevis hjemmehørende i Rogaland er 44 prosent, og utenlandsandelen er 10 prosent.Viser forøvrig til oversikt over grunnfondsbeviseiere i styret og representantskapet.
402 976 677 Terminsalg i utenlandsk valuta 677 976 402
Valutarisiko:Valutarisiko kan defineres som den risiko banken har for å pådra seg tap som følge av endringer i valutakurser.Banken har en policy med begrenset valutarisiko på egne bøker.Styret har fastsatt rammer for hvor stor valutaposisjon banken kan ha, både i den enkelte valuta og totalt.Videre har banken kun anledning til å ta valutarisiko i de valutaene som Norges Bank har daglig kursfastsettelse på.Valutarisikoen sett i forhold til bankens størrelse har vært lav gjennom hele 1999. Ved årslutt var den totale valutaposisjonen i norske kroner 83 millioner.De største posisjonene var i amerikanske dollar med NOK 43 millioner, svenske kroner med NOK 42 millioner og sveitsiske franc med NOK 10 millioner,det var kun små posisjoner i andre valutaer. Alle valutaposter er omregnet etter markedskurs 31.12.99
Rente og valutainstrumenter utenfor balansen (Finansielle derivater)Nominelt Nominelt Markeds verdi31.12.99 Gj. snitt 1999 31.12.99
Handelsportefølje:
Renter 1 539 4 670 0
Valuta 3 996 4 331 19
Sikringsportefølje:
Renter 5 255 3 479 (14)
Valuta 0 0 0
Nominelt beløp er lik kontraktens hovedstol.
Rente, valuta og egenkapitalrelaterte instrumenter utenfor balansen (Finansielle derivater)Handel med finansielle derivater gjøres i all hovedsak for å redusere rente og valutarisiko på balansen. For handel med kunder er det både for valuta- og rentederivater satt opp klare rammer av styret på hvor stor risiko som kan ligge i handelsporteføljen. Sett i forhold til bankens størrelse anses rammene for handel med derivater som konservative, og markedsrisikoen som følge av handel med disse produktene er således liten. Egenkapitalrelaterte instrumenter slik som aksjeopsjoner brukes i liten utstrekning, og det var ingen egenkapital-relaterte derivater utestående per årslutt. Derivater gjøres i hovedsak med solide norske og internasjonale banker som motpart. Kredittrisikoen ansees derfor som liten. Forretninger med kunder inngår i bankensløpende kredittevaluering av enkeltengasjementer.Alle instrumentene som er benyttet gjennom året er gjenstand for daglig omsetning i likvide markeder.Disse er beskrevet nedenfor:
Renteinstrumenter omfatter i hovedsak:Rentebytteavtaler (renteswapper), som er avtaler om å bytte rentebetingelser på nominelle beløp med kunder eller banker. FRA-kontrakter, som er avtaler som fastsetter en rentesats på et nominelt beløp for en fremtidig periode. Renteopsjoner, som er avtaler som gir kjøper rett til å kreve differansen mellom renten i pengemarkedet og den avtalte rente utbetalt fra selger. Differansen beregnes på basis av en avtalt hovedstol.
Valutainstrumenter omfatter i hovedsak:Valutaterminforretninger, som er avtaler om kjøp eller salg av et bestemt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt til en avtalt vekslingskurs mot en annen valuta.Valutabytteavtaler (valutaswapper), som er avtaler med kunder eller banker om å bytte valutabeløp til en på forhånd avtalt kurs og forrente disse i en avtalt periode.
Note 28 Betingede forpliktelserKonsernet er part i flere rettsaker med et samlet økonomisk omfang som ikke vurderes å ha vesentlig betydning tatt i betraktning at banken har foretatttapsavsetninger i de saker hvor det antas å være sannsynlighetsovervekt for at banken vil lide tap som følge av rettsakene.
SpareBank 1 SR-Bank konsernSpareBank 1 SR-Bank (Beløp i mill. kroner)
42.
Noter.
NOTE 29 Fordeling av utlån, garantier og innskudd på næringer
Oppstillingen viser SpareBank 1 SR-Banks og SpareBank 1 SR-Bank konserns kapitaldekning. Kapitaldekningen skal være minst åtte prosent.Tidsbegrensetansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5 årene før forfall. I den grad banken har ansvarlig kapital i andrefinansinstitusjoner, går denne direkte til fradrag i bankens egen ansvarlige kapital for den del som overstiger to prosent av mottakende finansinstitusjonsansvarlige kapital. Har banken ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner som utgjør mindre enn 2 prosent av den enkelte finansinstitusjons ansvarlige kapital, kommer summen av slik kapital til fradrag i bankens ansvarlige kapital for den del som overstiger 10 prosent av bankens ansvarlige kapital.
Beregningsgrunnlaget vektes i henhold til risiko. Det er 5 risikoklasser, 0 prosent, 10 prosent, 20 prosent, 50 prosent og 100 prosent, der prosenten angirhvor stor del av en balansepost som skal medtas i beregningsgrunnlaget.
Note 32 Rentebindingstid og restløpetid SpareBank 1 SR-BankUten
Restløpetid SpareBank 1 SR-Bank Inntil 1 mnd. 1 - 3 mndr. 3 - 12 mndr. 1 - 5 år Over 5 år restløpetid Totalt
SpareBank 1 SR-Bank konsernSpareBank 1 SR-Bank (Beløp i mill. kroner)
I prosent av forvaltningskapital 20% -21% 0% 0% 1% -5% 0%
Kassekreditt er medtatt under intervall 0-1 mnd. Oppstillingen over restløpetid viser resterende løpetid på ulike balanseposter.Oppstillingen over rentebindingstid viser hvor lang tid banken er bundet til gjeldende rente på ulike balanseposter.Bankens renterisiko har gjennom hele året vært lav i forhold til bankens balanse.Ved årslutt var den totale rentefølsomheten slik at en renteendring på 1%ville gitt i overkant av 8 millioner kroner i resultateffekt. Alle poster på balansen samt utenombalanseposter som renteswapper etc. er inkludert i denneberegningen. For handelsporteføljen som i hovedsak består av obligasjoner og sertifikater har porteføljen gjennom hele året hatt en lav durasjon.Ved årslutt hadde denne porteføljen en durasjon på 0,7 og en renteendring på 1% ville hatt en resultateffekt på i underkant av 14 millioner kroner.
45.
Noter.
NOTE 33 Resultatsammendrag for datterselskaperResultatregnskap – datterselskaper Westbroker Eiendoms Bjergsted Sum datter-(Beløp i 1000 kroner) Finans Megler 1 Boliger selskaper
Renteinntekter 204 965 1 457 244 206 666
Rentekostnader 144 443 67 0 144 510
Netto renteinntekter 60 522 1 390 244 62 156
Utbytte 40 0 0 40
Provisjonsinntekter 384 2 543 0 2 927
Provisjonskostnader -3 095 0 0 -3 095
Netto kursgevinst/tap -2 0 0 -2
Andre driftsinntekter 0 49 797 231 50 028
Netto andre driftsinntekter -2 673 52 340 231 49 898
485 -397 414 Netto endring likvider i året 414 -397 485
Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanker, samt den del av sum innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner.
Kontantstrømanalysen viser hvordan henholdsvis SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 SR-Bank konsern har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt.
Totalt øker likviditetsbeholdningen i SpareBank 1 SR-Bank konsern med 414 millioner kroner.Virksomheten i 1999 er preget av en betydelig utlånsvekst på 4 358 millioner kroner. Denne veksten er hovedsaklig finansiert ved økningen i kundeinnskudd på 1 730 millioner kroner og ved økning i gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer på 3 216 millioner kroner.
47.
Revisors beretning 1999.
Til representantskapet i Sparebanken RogalandVi har revidert årsregnskapet for Sparebanken Rogalandfor regnskapsåret 1999, som viser et overskudd på kr 451 millioner for morselskapet og et overskudd påkr 451 millioner for konsernet. Vi har også revidertopplysningene i årsberetningen om årsregnskapet,forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anven-delse av overskuddet. Årsregnskapet består avresultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling ognoteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen eravgitt av selskapets styre og administrerende direktør.Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrigeforhold i henhold til revisorlovens krav.
Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorlovenog god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at viplanlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryg-gende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholdervesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontrollav utvalgte deler av materialet som underbyggerinformasjonen i årsregnskapet, vurdering av de
benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regn-skapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det føl-ger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også engjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning ogregnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener atvår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.
Vi mener at• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og for-
skrifter og gir et uttrykk for selskapets og konsernetsøkonomiske stilling 31. desember 1999 og forresultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk
• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentligog oversiktlig registrering og dokumentasjon avregnskapsopplysninger i samsvar med lov og godregnskapsskikk
• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet,forutsetningen om fortsatt drift og forslaget tilanvendelse av overskuddet er konsistente med års-regnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.
ARTHUR ANDERSEN & CO.
Finn KinserdalSTATSAUTORISERT REVISOR
Stavanger, 24. februar 2000
Kontrollkomitéen har utført sitt verv i henhold tilsparebankloven og instruks for komitéen.
Bankens virksomhet i 1999 har vært i samsvar medsparebankloven, bankens vedtekter og andre bestem-melser som banken har plikt til å rette seg etter.
Det fremlagte årsoppgjør er avgitt i samsvar med spa-rebanklovens og Kreditttilsynets bestemmelser.Representantskapet kan fastsette resultatregnskapetog balansen som bankens regnskap for 1999.
Stavanger, 25. februar 2000
Harald Ribland, formann
Odd W. Bøe Arnhild Skrunes
Odd Rune Torstrup Egil Bue
Kontrollkomitéens melding for 1999.
48.
Innskudd, utlån resultati SpareBank 1 SR-Bank.
Kontor (Beløp i mill. kroner) Innskudd Vekst i % Utlån Vekst i % Før tap Etter tapResultat
Haugesund 823 9,5 1 822 17,4
Næringsliv 97 -30,3 996 -19,9
Bokn 65 10,2 75 2,1
Karmøy 903 4,9 1 577 10,1
Tysvær 380 14,2 672 10,4
Vindafjord 102 -15,5 160 15,8
Ølen 345 15,2 470 11,0
Sum Region Haugalandet 2 715 5,9 5 772 5,5 128 77
Strand 561 11,0 853 21,1
Finnøy 209 20,5 252 9,2
Forsand 114 -4,0 108 9,1
Hjelmeland 147 15,7 434 20,8
Kvitsøy 32 16,5 56 37,4
Rennesøy 253 23,8 411 11,6
Suldal 506 1,2 608 14,6
Sum Region Ryfylke 1 822 10,0 2 722 16,7 56 53
Sentrum 2 008 8,0 2 516 18,6
Næringsliv 2 146 21,2 4 203 16,5
Hundvåg 419 13,5 920 15,1
Mariero 548 7,0 765 31,2
Hillevåg 325 9,5 421 37,3
Forus 233 10,6 611 43,5
Tasta 297 17,6 667 23,3
Madla 503 6,2 841 22,1
Sum Region Stavanger 6 479 12,8 10 944 20,6 202 208
NØKKELTALLEgenkapitalavkastning % 21,8 14,9 19,1 20,3 22,1Inntekter pr. kostnadskrone 1,86 1,92 1,76 1,55 1,61Kostnader i prosent av inntekter 49 54 53 60 60Antall årsverk 677 669 667 666 711Brutto mislighold i prosent av utlån 0,9 0,8 1,1 2,0 4,3Netto mislighold i prosent av utlån 0,5 0,4 0,7 0,9 2,4Uspesifiserte tapsavsetninger i prosent av utlån 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7%Kapitaldekning % 12,12% 11,49% 15,08% 12,21% 12,55%Kjernekapitaldekning % 8,63% 8,37% 9,55% 10,06% 9,91%
NØKKELTALL FOR GRUNNFONDSBEVISBørskurs ved årslutt 253 192 240 174 147Grunnfondsbevisprosent 64,8% 66,6% 68,6% 70,7% 72,6%Utbytte pr. grunnfondsbevis 19,0 17,0 16,0 15,0 14,0Avsatt til utjevningsfond pr. grunnfondsbevis 21,4 9,5 14,0 12,4 2,7Resultat pr. grunnfondsbevis (morbank) 40,4 26,5 30,0 27,4 16,7Utdelingsforhold, netto 47% 64% 53% 55% 84%RISK-beløp pr. 01.01 påfølgende år 27,74 28,01 26,18 29,05 5,63
1997 og 1998 tall er omarbeidet til ny regnskapslov.
50.
Nøkkeltall siste 5 år.
40
36
32
28
24
20
16
12
8
4
0
Utbytte pr. grunnfondsbevis
Avsatt til utjevningsfond pr. grunnfondsbevis
1995 1996 1997 1998
Resultat pr. grunnfondsbevis(morbank)
1999
600
500
400
300
200
100
0
-100
Resultat av ordinær drift
Resultat og tap (mill. kroner)
1995 1996 1997 1998 1999
Tap og nedskrivninger
35
30
25
20
15
10
5
0
Egenkapitalavkastning
Egenkapitalavkastning %
1995 1996 1997 1998 1999
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0
Driftskostnader
Driftskostnader (i % av gj.snitt forv.kapital)
1995 1996 1997 1998 1999
Innskudd og utlån (mrd. kroner)
Brutto utlån til kunder
Innskudd fra kunder
2400
2200
2000
1800
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
Ansvarlig kapital (mill. kroner)
333231302928272625242322212019181716151413
1995 1996 1997 1998 1999
Bankens fonds Grunnfondsbeviskapital
Fond for vurderingsforskjellerUtjevningsfond
Grafene relaterer seg til SpareBank 1 SR-Bank konsern dersom ikke annet er nevnt.
Ansvarlig lånekapital
1995 1996 1997 1998 1999
GrunnfondskapitalSpareBank 1 SR-Bank hadde ved utgangen av 1999en grunnfondsbeviskapital på 744 mill. kroner fordeltpå 7.440.000 grunnfondsbevis hver pålydende 100kroner. Antallet grunnfondsbeviseiere pr. 31.12.99 var 5.901, en økning på 203 i forhold til samme tidspunkt året før.
InvestorpolitikkSpareBank 1 SR-Bank har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på bankens samlede egenkapital.
SpareBank 1 SR-Bank har som mål at overskuddetfordeles mellom grunnfondsbeviseierne og spare-bankenes fond i henhold til deres andel av bankensegenkapital.
SpareBank 1 SR-Bank vil vektlegge et konkurranse-dyktig kontantutbytte. I den forholdsmessige forde-lingen mellom kontantutbytte og utbytteregulerings-fond vil variasjoner kunne fremkomme når hensynettil bankens egenkapitalutvikling må vektlegges.
Ved årsoppgjøret for 1999 blir grunnfondsbeviseiernetildelt 40,4 kroner pr. grunnfondsbevis. Av dette er19 kroner kontantutbytte og 21,40 kroner avsetningtil utjevningsfondet. For grunnfondsbeviseierne utgjørdette 66,6% av bankens overskudd på 451 mill. kroner. For årsoppgjøret i 2000 blir andelen 64,8%.
Banken legger betydelig vekt på informasjons-virksomhet overfor investormarkedet. Det avholdes presentasjoner i Stavanger og Oslo, samt i regionene i Rogaland kvartalsvis.
Det avholdes regelmessig presentasjoner overforutenlandske eiere, hovedsaklig i London.
SpareBank 1 SR-Bank er også tilgjengelig via inter-nett med informasjon som vil dekke investorer ogmeglerbransjen samt presse.
EierforholdSpareBank 1 SR-Bank har som mål å få til en godlikviditet i grunnfondsbevisene, samt oppnå en godspredning på eiere som representerer kunder, regionale investorer, samt norske og utenlandskeinstitusjoner. Antall eiere har i løpet av 1999 økt med 203 til 5.901. Andelen grunnfondsbevis eiet av investorer i Rogaland utgjør nå 44% mot 46% i 1998, øvrige norske investorer utgjør 46% i forholdtil 52% i 1998 og andel eiet av utenlandske eiereøkte fra 2% til 10 % pr 31.12.99.
Likviditeten har i grunnfondsbeviset vært lavere i 1999 enn foregående år med 39% av uteståendebevis omsatt ved Oslo Børs mot 48% året før.
Ved utgangen av året var kursen på grunnfonds-bevisene 253 kroner mot 192 kroner ved inngangentil året. Markedsverdien på SpareBank 1 SR-Bankvar 1,9 mrd. kroner pr. 31.12.99 og er dermed den 5. største finansinstitusjon på Oslo Børs.
For å hindre dobbeltbeskatning av banken og eierne,blir den skattemessige inngangsverdien til norskeeiere regulert hvert år. Dette skjer etter RISK-reglene(Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital).RISK beløpet for 1999 er beregnet til 28,0 kronermot 27,74 kroner for 1998.
51.
Grunnfondsbevis.
Finanskalender for 2000
1. kvartal 28. april 2000
2. kvartal 10. august 2000
3. kvartal 26. oktober 2000
52.
260
250
240
230
220
210
200
190
180
170
1500
1250
1000
750
500
250
0
1999
Omsetning av bankensgrunnfondsbevis (Antall)
1. kv 2. kv 3. kv 4. kv
1998
Kursutvikling i 1999
Jan31.12.98 Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
NØKKELTALL 1999 1998
Børskurs 253 192
Utbytte pr. grunnfondsbevis 19 17
Direkte avkastning (1) 7,5% 8,9%
Effektiv avkastning (2) 41% -13%
Bokført verdi pr. GFB, konsern (3) 193 172
Fortjeneste pr. GFB, konsern (4) 40,4 26,5
Resultatdekning pr. GFB, morbank (5) 60,6 37
Utdelingsforhold, netto (6) 47% 64%
Utdelingsforhold, brutto (7) 31% 46%
Grunnfondsbevisprosent (8) 64,8% 66,6%
1. Utbytte i prosent av børskurs ved årets slutt2. Kursstigning gjennom året pluss utbetalt utbytte i prosent av børskurs ved årets begynnelse3. Bokført egenkapital multiplisert med grunnfondsbevisprosenten delt på antall bevis4. Grunnfondsbevisenes andel av konsernets resultat etter skatt5. Morbankens resultat etter skatt pr. bevis6. Utbytte pr. bevis i prosent av fortjeneste pr. bevis7. Utbytte pr. bevis i prosent av resultatdekning pr. bevis8. Grunnfondskapitalen og utjevningsfondet i prosent av morbankens egenkapital ved utgangen av året
STYRETDaglig leder Geir Worum, formannAdvokat Tor Haver, nestformannBonde Dominikus N. Bjordal ............................................................... (200)Skipsreder Kristian Eidesvik .............................................................. (1 000)Adm. direktør Magne VathnePersonlig forr. fører Åse Holmane ................................................ (1 000)Konserndir. finans Ole Gladhaug ........................................................ (200)Adm. direktør Terje Vareberg .......................................................... (3 088)Ans. repr. Karl A. NaleyHovedtillitsvalgt Torstein Plener (fast møtende varamedlem for ansatte)
KONTROLLKOMITÉENLigningssjef Harald Ribland, formannØkonomisjef Egil BueLigningssjef Odd W. BøeAdvokat Odd R.TorstrupGardbruker Arnhild Skrunes
EKSTERN REVISORArthur Andersen & Co., ved statsaut. revisor Finn Kinserdal
(Tallene i parentes angir hvormange grunnfondsbevis ved-kommende eier i SparebankenRogaland pr. 31.12.99. Det erogså tatt med grunnfondsbevistilhørende den nærmeste familieog kjente selskap der vedkom-mende har avgjørende innflytelse,jfr. aksjelovens § 1-2. i tillegg ertatt med grunnfondsbevis fra deninstitusjon som vedkommendetillitsmann er valgt på vegne av)
Utvikling:Utviklingsdirektør Håkon SivertsenIT-avdeling: Avd. sjef Petter LinaaeFD-2001: Banksjef Christina Lund
Økonomi/Finans:Finansdirektør Sveinung HestnesAnalyse:Aktiv Forvaltning:Banksjef Dag SønsterudBack Office: Fagkonsulent Hugo HansenEngasjement:Avd.sjef Henry BjørkelundValuta: Valutasjef Per SkibeliRegnskap: Avd. sjef Kari Tollefsen
Kreditt Controller:Banksjef Torbjørn Vasstveit
Næringsliv Konsern/StavangerDirektør Tor DahleNæringsliv Konsernkunder:Banksjef Tore MedhusNæringsliv Stavanger :Kåre Idsøe/Rasmus KvassheimSpesialtjenester Næringsliv:Banksjef Kurt Helland
Org. og personalavdeling:Banksjef Rolf SimonsenMarked PM:Markedssjef Bjørnar JacobsenInformasjon:Informasjonssjef Frode MidttunDistribusjon og betalingsformidling:Banksjef Jan Friestad