Industriell utdanning i en postindustriell tidsite.uit.no/futurelab/files/2014/01/Industriell-ut... · Det finnes også mange eksempler og varme omtaler av Flipped Classroom på nett.

Industriell utdanning i en postindustriell tid

- Kristin Svendsen -

Prosjektoppgave

ved Handelshøyskolen BI

Nyskaping og kommersialisering 2011/12

Prosjektoppgave i MAN 24201 07.06.2012

Side i

Innholdsfortegnelse

INNHOLDSFORTEGNELSE ............................................................................ I

SAMMENDRAG .......................................................................................... III

INNLEDNING ............................................................................................... 1

PROBLEMSTILLING ..................................................................................... 5

TEORI OG FORVENTNINGER ....................................................................... 7

BRUK AV IKT .................................................................................................. 7

KUNDER ....................................................................................................... 10

STRATEGI ..................................................................................................... 12

RESSURSER .................................................................................................. 15

ANNEN TEORI ................................................................................................ 19

METODE ................................................................................................... 21

Undersøkelsen ................................................................................................ 21

Kvalitativ metode ........................................................................................... 22

Intervjuer ........................................................................................................ 22

Behandling av data: ....................................................................................... 25

Analyse og tolkning: ....................................................................................... 25

Etikk ............................................................................................................... 27

RESULTATER ............................................................................................ 28

SAMLEDE RESULTATER ................................................................................... 28

RESULTATER FOR MIN FORDOM OM BRUK ........................................................... 33

RESULTATER I FORHOLD TIL HYPOTESE 1 OM KUNDER: .......................................... 34

RESULTATER I FORHOLD TIL HYPOTESE 2 OM STRATEGI: ........................................ 35

RESULTATER I FORHOLD TIL HYPOTESE 3 OM RESSURSER: ..................................... 36

ANALYSE ................................................................................................... 38

BRUK .......................................................................................................... 38

KUNDER ....................................................................................................... 40

STRATEGI ..................................................................................................... 43

RESSURSER .................................................................................................. 45

KONKLUSJON ........................................................................................... 48

LITTERATURLISTE .................................................................................... 51

VEDLEGG 1 ............................................................................................... 54

INFORMASJONSSKRIV ...................................................................................... 54


Side ii

VEDLEGG 2 ............................................................................................... 55

INTERVJUGUIDE ............................................................................................ 55


Side iii

Sammendrag

Studenter i dag har aldri opplevd en verden uten datamaskiner og

internett. De er vant til å kunne være online til enhver tid, å samarbeide,

og bruke nettet og teknologi til læring. Likevel fortsetter vi å undervise

mer eller mindre på samme måte som det ble gjort for hundre år siden.

Hvorfor brukes det i liten grad IKT som et pedagogisk virkemiddel for å

fremme læring i høyere utdanning? Teknologi muliggjør tilpasset og

variert læring. Mange høyskoler og universiteter bruker IKT, men i stor

grad er det for å digitalisere eksisterende metoder. I denne oppgaven ser

jeg på om institusjonenes strategier, kunderelasjoner og ressurser

påvirker pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. I følge min

undersøkelse ser alle at det er et behov for endring, men jeg har et

inntrykk av at man ikke helt vet hvordan man skal få det til. Flere av

informantene etterlyser en diskusjon på hva som er god IKT-bruk.

Oppgaven er en kvalitativ studie hvor jeg undersøker hvordan fire

høyskoler og universiteter forholder seg til pedagogisk bruk av IKT i

undervisningen. Jeg ser på bruk, strategier for innovasjon og utvikling av

utdanningen, og fokus på kunder og ressurser. Jeg har gjort et utvalg av

to høyskoler og to universiteter hvorav to av dem er private og to er

statlige. Jeg har gjennomført delvis strukturerte intervjuer som

omhandler bruk, strategi, kunder og ressurser. Mitt teoretiske grunnlag

er basert på generelle innovasjonsteorier, men også teorier knyttet opp

mot utdanning og den nye digitale kulturen. Oppgaven gir et bilde på hva

som påvirker pedagogisk bruk av IKT innen høyere utdanning.


Side 1

Innledning

Vi står i dag ovenfor en ny digital tidsalder med en ny oppvoksende

generasjon som aldri har opplevd en verden uten datamaskiner eller

internett. Dette påvirker hele samfunnet, og utdanningsinstitusjonene

slipper ikke unna. Utdanningsinstitusjoner har på en måte ikke endret

seg stort siden deres oppstandelse. Dette er også noe Ken Robinson

påpeker i sine mange foredrag. Han sier at utdanningsinstitusjonene er

bygd på bakgrunn av industrialisernings tidsalder, og at de ikke har

endret seg etter dette. Don Tapscott (2009) sier også mye av det samme,

men han sier også at det er bygd på broadcasting; lærerne broadcaster til

studentene. Det er lærere som har all kunnskap som de deler med sine

studenter, og på slutten av året eller semesteret tester de om de husker

det de har blitt fortalt.

Det vi må huske på at nå er ikke lenger kunnskap og informasjon

tilgjengelig for noen få utvalgte enkeltpersoner. Det er tilgjengelig online

overalt, og det er gratis. Vi lever i et informasjonssamfunn basert på en

delekultur og samarbeid, mens skolene fortsatt i stor grad er bygd opp

rundt den tradisjonelle klasseromsundervisningen med liten fokus på

samarbeid. I den forbindelse ønsker jeg å se på hva som påvirker

pedagogisk bruk av IKT på bachelorstudier. Jeg mistenker at mange

setter strøm på gamle metoder, og utnytter ikke alle de mulighetene som

finnes i IKT. Jeg velger å bruke begrepet pedagogisk bruk, da jeg mener

det er viktig at teknologien skal bidra til læring.

Sir Ken Robinson (2010) er en anerkjent professor, forfatter og

foredragsholder innen utdanning, kreativitet og innovasjon. I et TED-

foredraget ”Changing Education paradigms”, sier han at problemet med

skolene er at de prøver å møte fremtiden med det de gjorde i fortiden. Det

nåværende utdanningssystemet var designet, unnfanget og konstruert for

en annen tidsalder. Han sier at utdanningssystemet bygger på

industrialiseringens måte å tenke på, og at skoler fremdeles i stor grad er

organisert som fabrikker; ringeklokker, separate fasiliteter, spesialisert

innen forskjellige fag. Og vi sorterer barn etter alder, som om det er det

viktigste barn har til felles. Han sier videre at skolene gjør oss mindre og

mindre kreative. Det finnes kun et riktig svar, og man får ikke lov til å


Side 2

samarbeide. Dette ses på som juksing. Han sier at vi må tenke

annerledes om menneskelig kapasitet. Vi må se at den største læringen

skjer i grupper og at samarbeid er tingen for vekst. Hvis vi atomiserer folk

og separere dem og vurderer dem separat, former vi en slags adskillelse

mellom dem og deres naturlige læreområde.

Don Tapscott (2009) har skrevet om den nye generasjonen og deres måte

å forholde seg til verden på. Han kaller dem netgenerasjonen. Han sier at

mange er kritiske til denne generasjonen, og at det kommer mange

påstander som for eksempel at det er dummere enn deres

foreldregenerasjon var på deres alder, at de ikke har sosiale evner, at de

ikke eier skam, de er for dulla med, så de er redd for verden, de stjeler,

de mobber folk online, de er voldelige osv. Han spør om hvorfor det er slik

fiendtlighet mot ungdomskulturen og dens medier, og svarer med at folk

kommer i forsvar når de trues av noe nytt som de ikke forstår. Historiske

innovasjoner og skifter i tenkemåter er ofte mottatt med skepsis og til og

med mobbing. Slik har det vært fra den dagen det ble påstått at jorda var

rund, vi fikk skriftspråk, TV, radio osv. (Tapscott 2009). Det er altså helt

normalt å være skeptisk til endring

Tapscott (2009) nevner noen karakteristikker som skiller

netgenerasjonen fra deres foreldres generasjon. De priser frihet og

friheten til å velge. De vil tilpasse ting og gjøre det til sitt eget. De er

naturlige samarbeidere som liker konversasjon, ikke forelesning. De vil

granske deg og din organisasjon. De insisterer på integritet. De vil ha det

gøy både på jobb og på skole. Speed er normalt og innovasjon er en del av

livet.

Han sier videre at denne generasjonen ikke er passive mottakere. De er

aktive, og nesten 80 % av dem interagerer daglig på sosiale medier. De

kommenterer og deler lenker. De multitasker og bruker telefonen til ”alt”

(vekkerklokke, gps, kamera, ringe osv). De ser på datamaskinen som mer

enn et verktøy. De ser på det som et sted å møte og samles med venner.

De er ikke antisosiale, men de utvikler helt nye sett av sosiale

ferdigheter. De bruker mye nettverkssider som blant annet Facebook.


Side 3

Han sier at i arbeidslivet, så samarbeider man og lærer hele dagen. Dette

trenger vi i skoler også. Han sier at det ikke handler om teknologi, men

om forandring i forholdet mellom student og lærer og mellom student og

læreprosesser. Han sier at hvis vi ikke gjenoppfinner utdanningen for det

21ende århundre, vil noen andre gjøre det. Vi har mulighet til å gjøre

dette, vi har en ny generasjon og ny teknologi.

Clayton Christensen har skrevet flere bøker om innovasjon innen

utdanningen. En av dem handler om universiteter. Han og

medforfatteren Henry Eyring sier at universitetene må forstå

samfunnsendringen og benytte seg av alle mulighetene som ligger i

teknologi og tilpasset det studentenes behov. De må se hvilken jobb

kunden (studenten) prøver å få gjort, og så finne løsninger på dette. De

sier at det ikke holder å sette strøm på gamle metoder, men vi må bruke

IKT for å tilpasse læringen der man tidligere ikke hadde disse

mulighetene. I dag finnes det software som tillater studenter å for

eksempel gjøre puggeoppgaver online. Dette betyr at læreren slipper å

bruke verdifull undervisningstid på dette. (Christensen & Eyring 2011).

Det finnes også mange eksempler og varme omtaler av Flipped Classroom

på nett. Dette er lærere som spiller inn en kort ”forelesning” på video. Et

eksempel kan være at de her forklarer en utregning. Elevene ser på

denne hjemme, og på skolen kan de stille spørsmål, samarbeide og løse

oppgaver isteden. Jeg var i fjor på et foredrag hvor jeg hørte kjemilærerne

Bergman og Sams (2011) fortalte om hvordan de brukte Flipped

Classroom. De sa at egentlig gjorde de det samme som språkfagene har

gjort i alle år, hvor man leser boka hjemme, og diskuterer den på skolen.

De sa at det er mye mer fruktbar måte å bruke tiden på. Elevene kan se

på videoen så mange ganger de vil, og de kan sette den på pause der de

trenger det. Dette er ikke noe man får gjort i et klasserom. I tillegg sier de

at det er bedre å bruke tiden på skolen til å løse oppgaver, for der har de

mulighet til å samarbeide og kunne få hjelp av læreren til å løse dem.

De fleste universiteter og høyskoler bruker en del nye teknologier som pc,

projektor og internett. Men bruker de det på en ny måte tilpasset

læringsbehovene eller setter de strøm på gamle metoder? Er det egentlig

så mye nytt ved å bruke Power Point vist på projektor i forhold til å skrive


Side 4

på tavla? Handler det bare om å gjøre all undervisning teknologisk? Bør

man ikke heller benytte oss av mulighetene for individuell og tilpasset

opplæring som de nye teknologiene gir oss? Dette viser Khan Academy på

en fin måte. De har gjort opptak av ”forelesninger”, på samme måte som

Flipped Classroom. De kan sette på pause og spole tilbake helt til de

forstår det, og de trenger ikke å være redd for å rekke opp hånden og

stille dumme spørsmål, eller lærerne trenger ikke å tenke på at han ikke

rekker å gå gjennom alt hvis han svarer på alle spørsmål. I tillegg har

Khan Academy online oppgaver hvor du jobber med ulike temaer helt til

du har forstått et tema, så går du videre til neste. Og det beste er at

systemet husker hvor langt du var kommet til neste gang du logger deg

på. Du fortsetter der du slapp. Du gjør de nødvendige oppgavene som

trengs til du viser at du har mestret det. Så går du videre når du er klar

for det. I tradisjonell klasseromsundervisning går man videre til neste

kapittel i neste time, selv om ikke alle har fått det med seg. Folk lærer i

ulikt tempo og på ulik måte, og det er viktig å legge et grunnlag før du

bygger videre. Fundamentet må være på plass først. På en måte minner

Kahn Academy meg litt om videospill. Du kommer videre til neste nivå

når du har behersket det ene. I spillene er det ikke et ”nederlag” å ikke

komme videre. Du drives av en motivasjon til å komme videre til neste

nivå. (khanacademy.com)

Så, det jeg ønsker å se på i denne oppgaven er i hvilken grad det er

pedagogisk bruk av IKT innen høyere utdanning, og se på ulike faktorer

som påvirker dette. Jeg har sett at det ligger mye webcast ute på nett, og

mange bruker Learning Management Systems (heretter kalt LMS), men

bruker de dette pedagogisk? Utnytter de mulighetene som ligger i

teknologien for å gjøre læring bedre? Er Power Point egentlig bare en

måte å sette strøm på tavla?


Side 5

Problemstilling

Problemstillingen min er: Hva er det som påvirker pedagogisk bruk av

IKT på laveregradsstudier ved universitet og høyskoler?

Ut fra hva jeg har skrevet i innledningen, er det viktig å gjøre en endring i

utdanningen for å tilpasse den til en ny generasjon. Vi har nå teknologi

som muliggjør dette. Etter å ha jobbet med utdanning i flere år, og selv

vært student, har jeg lagt merke til at innen høyere utdanning har IKT

stort sett blir brukt for å forlenge eksisterende undervisningsmetoder. Et

eksempel på dette er å bruke Power Point isteden for tavle. Det er

praktisk og lett og dele, men tilfører det noe nytt til undervisningen? På

grunnskole finnes det mange ulike digitale læremidler, men jeg kjenner

ikke til så mange for høyere utdanning. Et annet paradoks er at man

ikke trenger pedagogikk for å forelese ved en høyskole eller universitet.

Jeg tror at dette har en sammenheng med at det har vært så lite fokus på

pedagogisk bruk av IKT innen høyere utdanning.

For å belyse problemstillingen vil jeg først starte med en fordom. Jeg har

en fordom om at det i liten grad er pedagogisk bruk av IKT ved høyskoler

og universitet. Jeg har stilt spørsmål til informanter om hva de bruker av

teknologi i dag for å belyse dette.

Jeg har en hypotese om at fokus på kundenes behov, vil påvirke

pedagogisk bruk av IKT positivt. Jeg mener at uten å sette kunden i

sentrum, vil man ikke lykkes med å utvikle produkter som er best for

kunden. Vi kan lage gode produkter ja, men vi kan gjøre dem ennå bedre

hvis vi ser hva kundene faktisk trenger. For å finne ut dette, holder det

ikke med intervjuer, man må også observere kundene. Det er ikke alltid

de vet hva de selv vil ha, og et godt eksempel på dette er at om Henry

Ford hadde spurt folk om hva de ville ha, hadde de mest sannsynlig svart

en raskere hest. Jeg skal ikke observere kundene i denne oppgaven, men

jeg ønsker å få innblikk i hvordan institusjonene bruker kundenes

tilbakemeldinger og behov for å utvikle tilbudet.

Jeg har en hypotese om at dersom en organisasjon har en sterk

innovasjonsstrategi vil påvirke dette påvirke pedagogisk bruk av IKT


Side 6

positivt. Jeg tror at uten en felles strategi, et felles mål, er det vanskelig

for en bedrift å gå i en felles retning. Dette er nødvendig for å vite hva

man skal jobbe med og for at alle skal kunne være med å dra i samme

retning.

Jeg har en hypotese om at dersom man har fokus på å kjøpe inn riktig

teknologi og ha god opplæring blant ansatte, vil dette påvirke pedagogisk

bruk av IKT positivt. Jeg mener at det må være fokus på å kjøpe inn

teknologi som kan bidra til læring, og at det er viktig at de som

underviser får en opplæring i hvordan de kan bruke det, slik at de føler

seg trygge og at de behersker det. Jeg tror at god og riktig opplæring i

verktøy som lærere ser kan bidra til å gjøre undervisningen bedre både

for seg selv og studentene er viktig. Jeg vet at dersom man ikke føler seg

trygg på teknologi, bruker man den ikke. I tillegg tror jeg at beste

praksiser er fint å vise til. Man henter eksempler fra hvordan andre

bruker det. Lærere er faktisk ganske like studenter når det gjelder å

jobbe. De samarbeider og lærer av hverandre.


Side 7

Teori og forventninger

All litteraturen jeg har lest gjennom dette året understreker flere

elementer som er viktige å tenke på når det gjelder innovasjon. Det er

blant annet strategi, kunder og ressurser i organisasjonen. Jeg har

formet min oppgave rundt disse elementene, og knyttet det opp mot

pedagogisk bruk av IKT i utdanningen. De går ofte inn i hverandre, men

på grunn av lesbarhet og struktur, har jeg prøvd å adskille dem på en

hensiktsmessig måte i forhold til problemstilling og hypoteser.

Hovedtyngden av teorien min er hentet fra Goffin og Mitchell, Clayton

Christensen, Ted Tapscott og Elisabeth Saalman.

Bruk av IKT

Don Tapscott har skrevet boken Grown Up Digital: How the Net

Generation is Changing Your World (2009). Her skriver han om den

oppvoksende generasjonen som aldri har opplevd en verden uten

datamaskiner eller internett. Han sier at denne generasjonen har en helt

annen måte å forholde seg til verden på, og dette påvirker hele

samfunnet, ikke minst utdanningen. Vi må møte den nye generasjonen

på deres premisser.

Han skriver at tradisjonell utdanning består av masseprodusert

informasjon som er distribuert på samme måte til alle. Dette fungerer

ikke i dag; utdanningsmetodene er utdaterte. Han sier at utdanningen

må utvikle seg for å møte den oppvoksende nettgenerasjonens forandrede

krav, og å lære dem det de trenger for å lykkes i en informasjonsbasert

økonomi. Studenter kan få tilgang til fakta og informasjon online når som

helst. Og siden kunnskap lett blir foreldet, må man heller fokusere på å

lære studentene hvordan de skal lære. Lærerne bør skifte fra standard

forelesninger til interaktiv samarbeidende veiledning, og la studentene

utforske og oppdage på egenhånd. Han sier at skoler bør bruke

datamaskiner for å individualisere tilgang og maksimere bruken av

studenttid.

Videre sier han at tradisjonelt er en pedagog en som har kunnskap og en

student som ikke har det. Pedagogen broadcaster kunnskap til


Side 8

studenten. Dette fungerer ikke på en generasjon som er vant til å

interagere. Med teknologi kan man skifte fra enveis- og lærerfokus og one

size fits all til studentfokus og samarbeid. Man kan tilpasse de

individuelle behovene hos den som lærer. Det handler ikke om teknologi

per ce, og det handler ikke om å redusere fjes-til-fjes kontakten. Men det

handler om at læreren faktisk kan jobbe med individuelle studenter

fremfor å stå fremst i rommet og overføre kunnskap. Det er en ny

læremodell som er riktig for et nytt århundre.

Clayton Christensen og Henry Eyring sier i boken The innovative

university (2011) at grunnet lojal støtte, føler de sittende universiteter lite

press. Historisk har utdanning unngått kompetitiv disrupsjon og det har

vært fravær av disruptiv teknologi. Disruptive produkter og tjenester er

ikke så gode som nåværende tilgjengelige produkter. Disruptive

teknologier har andre fordeler. De er enklere, mer praktiske og mindre

kostbare og appellerer til nye eller mindre krevende kunder. I

utdanningen har læringsteknologier stort sett vært de samme over lang

tid. Til og med pc’er har blitt brukt til å forlenge instruksjonelle

tilnærminger isteden for å supplere dem. Han sier at online læring kan

individualisere læringen. Man bør engasjere i klasseromsdiskusjoner

hvor læringen er deltakersentrert.

De sier at man bør kunne fokusere på både nåværende studenter og

nonconsumers. Nonconsumption er når folk prøver å få gjort en jobb,

men ikke får gjort den selv fordi tilgjengelige produkter er for kostbare

eller kompliserte. Disruptive innovasjoner er i utgangspunktet en

velsignelse for nonconsumers til et produkt eller tjeneste. Tradisjonelle

tilbydere ignorerer det, og antar at deres nåværende klientell ikke vill

være interessert. Men ettersom den disruptive innovasjonen forbedres

blir det en trussel til tradisjonelle tilbydere. For eksempel,

onlinekursutviklere legger ikke bare til funksjoner som videokonferanse

som gjør onlinekurset mer likt en klasseromssetting, de skaper også

online tutorials og studentdiskusjonsforum som de tradisjonelle fjes-til-

fjes kursene ikke tilbyr. Fordi den underliggende teknologien tilbyr

fordeler i kost og brukervennlighet, forbedres disse

kvalitetsinnovasjonene gradvis produktet til det punktet at til og med

studenter ved tradisjonelle institusjoner finner det tiltalende. Selv om


Side 9

tradisjonelle universiteter fortsetter å utføre den kritiske, unike

funksjonen av å oppdage og bevare kunnskap og av å utdanne studenter

i et samfunn av akademikere, står de også ovenfor disruptive

innovasjoner. Hvis de ikke kan finne innovative, mindre kostbare måter å

utføre deres unike verdifulle funksjoner, er de dømt til å avta, høy globale

og nasjonal rakninger til tross. Heldigvis er slik innovasjon innenfor

deres makt. Universitetenes innovasjon må informeres om ved

selvbevissthet og ved å forstå historien. (Christensen & Eyring 2011: xxv)

De påpeker at studenter og mennesker generelt har ulike

læringserfaringer. Det finnes ulike typer intelligenser og innen hver type

intelligens kan det være ulike lærepreferanser. Teknologi muliggjør

tilpasninger. Riktig bruk av teknologi gir mulighet for tilpasset læring, en

studentsentrert læring. For å lykkes med disruptive teknologier må de

anvendes i applikasjoner hvor alternativet er ingenting. De sier at

tradisjonelt har skoler ansatt datamaskiner på en måte som har vært

forutsigbar. Forbedringer fører ikke til studentsentrisk læring. Men man

må bruke maskiner der det ikke er lærere til å undervise, og så kan

heller lærerne få mer tid til å gi studenter individuell oppmerksomhet.

Forfatterne sier videre at forelesere må både beherske faget og kunne

tilpasse det til studentene. De må forstå hvordan engasjere studentene.

Du må kjenne studentene like godt som du kjenner faget. Det må være

en integrasjon av pensum og pedagogikk. Kombinasjon av online- og

klasseromsundervisning tillater varierte læringsaktiviteter å bli utført via

det mest effektive medium. Dette kalles av mange for blended learning.

Videre hevder de at onlinelæring øker forespørselen til universitetene. Det

vil alltid være behov for folk på campus. Den store fordelen til

tradisjonelle universiteter er deres mulighet til å smelte sammen online

og fjes-til-fjes læringserfaringer. Fjes-til-fjes læring er mer enn bare

klasseromsundervisning. Det handler om å interagere. (Christensen og

Eyring 2011)

Christensen, Curtis og Horn (2010) skriver at teknologi blir bare

suksessfull dersom den konkurrerer mot ingenting. Onlinelæring tar

hensyn til ulike faser av læring og tillater studenter å velge ulike veier


Side 10

gjennom læringsmaterialet. Software kan hjelpe studenter å lære på

måter som er i samsvar med deres lærebehov. Onlinelæring kan fylle

gapene. Det kan også gi muligheter og tilgang til de som ikke tidligere

hadde mulighet til å ta kurs. Mange studenter er ikke motivert til å lære

fordi skoler underviser på homogene måter i motsetning til de som er

tilpasset omstendighetene.

Jeg har en fordom at det i liten grad er pedagogisk bruk av IKT ved

høyskoler og universiteter.

Kunder

Tapscott (2009) sier at utdanningen må utvikle seg for å møte

netgenerasjonens forandrede krav og å lære det de trenger for å lykkes i

en informasjonsbasert økonomi. Videre skriver han at netgenerasjonen

ikke er passive forbrukere. De forventer et mer inaktivt forhold til de

firmaer de kjøper fra. Du må ha et forhold til dem. De ser etter

tilbakemeldinger, de leter i sosiale medier etter informasjon. De stiller

spørsmål og de ønsker svar. De dømmer deg ikke bare ut fra det du

selger, men også ut fra adferden din.

Christensen og Eyring (2011) sier at studenter i dag har nye verktøy for å

spørre om oppmerksomhet fra sine forelesere. Online teknologi tillater

dem å uttrykke sine meninger til lavere kost enn tidligere. De sier at hvis

ikke universiteter behandler studentene som sin mest kritiske bestanddel

vil de miste dem. De må se på det å tjene sine studenter som sin primære

misjon. Dersom de ikke har fokus på dette vil de profittbaserte vinne de

studentene som ikke er så opptatt av prestisjeuniversiteter. Nå som

utdanninger er dyrere og akademisk prestisje blir vanskeligere

handelsvare, vil studentene trekke egne konklusjoner om hva som er bra

og hva universiteter gjør for dem. Rangeringer betyr ikke så mye.

I boken Disrupting class skriver Christensen, Curtis og Horn (2010) at en

jobb er det fundamentale problemet en kunde trenger å få løst i en gitt

situasjon. De sier at markedsførere i hver industri må konferere denne

virkeligheten. Forbrukere demonstrerer daglig hangen til å prioritere hva

de ønsker å oppnå, ikke bli fortalt hva de ønsker å oppnå. De sier det er

to hovedjobber studenter prøver å gjøre hver dag: de ønsker å føle seg


Side 11

suksessfulle og gjøre fremgang, og de vil ha det gøy med vennene sine.

Skole konkurrerer med gjengmedlemskap om å la studenter oppleve

suksess og å ha det gøy med venner; andre valg er å droppe ut av skolen.

De spør hvordan skoler klarer seg mot disse konkurrentene som noe som

studenten kan ”kjøpe” for å bli suksessfulle og ha det gøy med venner?

Hovedmekanismen i de fleste skoler for å gjøre disse jobbene er eksplisitt

separert fra utdanningen. De sier at de ikke må ikke skille læring og

samarbeid. Hvis du ikke vet hva kunden prøver å oppnå, vet du ikke

hvilke erfaringer i kjøp og bruk du trenger å skaffe. Og hvis du ikke

forstår hva disse nødvendige erfaringene er, er du sannsynlig i å integrere

elementene i bedriften din på måter som er irrelevant til hva kundene

dine prøver å oppnå. Derfor er det viktig at utdanningsinstitusjoner ser

dette.

For å forstå jobben studenter prøver å få gjort, sier de at det hjelper å se

at det ikke bare handler om å selge et produkt. Man trenger å skaffe

erfaringene som trengs for å få gjort jobben perfekt. De sier at når

umotiverte student-”kunder” ikke kjøper det skolene tilbyr, har

skoleledere og lærere ofte jobbet ekstra hardt for å forbedre eksisterende

produkt i håp om at mer interessante leksjoner, tekstbøker og media kan

løse problemet med studentmotivasjon. De sier at de løser feil problem. I

softwarens natur kan oppnåelse bli integrert med leveranse av innhold,

på måter som hjelper studenter å føle seg suksessfulle mens de lærer

hver dag. Ofte kommer dette i former av rewievs eller eksamen som er

bygd inn i softwaren. Det krever at studenten demonstrerer at han eller

hun behersker et tema før de kan gå videre. Feedback kan bli gitt jevnlig

i små doser, noe de sier er nødvendig for å hjelpe hver student i å føle seg

suksessfull. Behovet for å føle seg suksessfull er et behov alle barn har.

Selv om det ikke er marked for aktiviteter som inkluderer følelsen av

suksess og oppnåelse, betyr det ikke at jobben ikke eksisterer i barnas

liv. (Christensen, Curtis & Horn 2010)

Goffin og Mitchell (2010) sier at organisasjonen må levere økt tilfredshet

til kundene. Man må gjøre forbedringer som møter kundebehovene. Men

det er ikke alltid man kan spørre om hva kundene ønsker seg. Det vet de

ikke nødvendigvis. Dette er noe som kommer tydelig frem i disruptive


Side 12

innovasjoner hvor man ser hva kunder prøver å få gjort fremfor å spørre

dem hva de vil ha.

På bakgrunn av dette har jeg følgende hypotese: Hvis en organisasjon har

fokus på kundenes behov, vil de i større grad lykkes med å implementere

riktige løsninger når det gjelder IKT i utdanningen.

Strategi

Christensen og Eyring (2011) sier at det er for mange universiteter som

prøver å være som Harvard, uten å fullstendig forstå kostnaden av det

Harvard gjør. For å utføre sine oppgaver på en kompetitiv måte, må

universitetets strategi reflektere organisasjonsvalgene om hva det vil og

ikke vil forsøke å oppnå. De skriver at universiteter må finne en strategi

som overskrider Harvardimitasjon. De må gå ut av den tradisjonelle

stigen når de skal definere seg selv. De sier at universitetet må ha sin

strategi reflektert i dets institusjonelle DNA; dets tilbud av programmer,

organisasjonell struktur, policyer og prosedyrer og andre systemer som

guider og støtter dets aktiviteter. Spesielt må universitetets strategiske

mål reflekteres i dets suksesstiltak. Høyere utdanningsinstitusjoner må

utvikle strategier som overgår imitasjon. De må også beherske den

disruptive teknologien til online læring og gjøre andre innovasjoner. Men

de skriver at konseptet ved å lage unike utbytter er lett å uttale, men

vanskelig å konsekvent bruke. ”Jo større dess bedre”-tendensen frister

suksessfulle organisasjoner til å ville gjøre alt for alle.

Videre skriver de at behovet for det arbeidet universitetene gjør, både når

det gjelder forskning, formidling og undervisning, er større enn

noensinne, og deres evne til å utføre disse funksjonene er unike. Det er

ikke bare at online-teknologien produserer konkurransedyktige

disrupsjoner og at det kommer truende universiteter utenfra. I dag er den

tradisjonelle universitetsbyens utfordring å endre på måter som

reduserer prisen, og å øke sine bidrag til studenter og samfunnet. De

skriver at dens dyre campus og professorat må plasseres innovativt mot

arbeidet til forskning, formidling og undervisning. Det vil ikke være nok å

endre overfladisk, for eksempel ved å kutte budsjetter eller få fakultetet

til å arbeide hardere. Vanskelige valg om studenter, fag, og stipend må

gjøres. Disse valgene må gjenspeiles i universitetets institusjonelle DNA

og i dens suksess tiltak.


Side 13

Goffin og Mitchell skriver i sin bok Innovation management (2010) at det

er fire hovedfaktorer som skaper behov for innovasjon. Dette er

teknologiske fremskritt, forandret forretningsmiljø, intensivert

konkurranse og endrede kundebehov. De sier videre at det er ulike

grader og dimensjoner av innovasjon.

Med dette menes at det er både små inkrementelle innovasjoner, som

gjerne går på forbedringer og store radikale eller disruptive innovasjoner,

som gjerne er noe helt nytt. Markedet og andre krefter påvirker hvordan

en organisasjon skal håndtere sin innovasjon. Videre skriver de at

dersom en organisasjon skal være effektiv, så må hver del av

organisasjonen bidra til innovasjon, og bedriftskulturen er fundamental i

støtte av dette arbeidet.

For å kunne lede og jobbe med innovasjon, sier de at det trengs et

rammeverk. En innovasjonsprosess illustreres ofte ved

innovasjonstrakten. Man har en idéfase, en prioriterings- fase og til slutt

implementering. Men rundt dette har man strategi og mennesker og

organisasjoner. Disse to er med på å påvirke hele innovasjonsprosessen.

Jeg mener derfor det er viktig å se på dette når det gjelder hvordan

institusjonen skal implementere pedagogisk bruk av IKT.

Goffin og Mitchell 2010, 16


Side 14

De seier at innovasjonsstrategien er en del av bedriftens overordnede

forretningsstrategi. Den bestemmer når og hvor innovasjon trengs for å

møte målene til organisasjonen, og den forklarer i grove trekk hva som

trengs å gjøres med det. De sier at man må;

1. identifisere hvor det er størst behov for innovasjon

2. bestemme hvilken dimensjon av innovasjon som trengs for å løse

problemet

3. forstå graden av forandring som trengs, og

4. finne ut hvordan man best kan forsvare sin innovasjon fra

konkurranse.

Figur 4.1 viser at innovasjonsstrategien påvirker alle de andre

elementene i pentathlon.

De sier det er viktig å analysere langtidstrender og se langt nok frem.

Analyse av langtidstrender er en spesielt viktig del i å utvikle en

innovasjonsstrategi fordi de ikke nødvendigvis er lette å få øye på, og er

ofte ignorert hvis de blir oppdaget. Mange av de mest alvorlige truslene

(og mulighetene) oppstår sakte og det er en viktig rolle til

innovasjonsstrategien å se langt nok frem for å se dem komme og ta

handling. Videre påpeker de at en innovasjonsstrategi bør identifisere og



Side 15

prioritere behovene for innovasjon ved å eksaminere mismatchen mellom

fremtiden slik den er spådd og fremtiden slik man ønsker den.

I følge forfatterne kommer mange strategiske behov og inputs fra kunder

og investorer, men de sier at også firmaets ledere må spille en vital rolle.

Analyser av den strategiske situasjonen kan også peke ut nye, tidligere

ukjente muligheter. Det er sannsynlig at det er flere mulige aktiviteter, og

ledere må bestemme hvem de skal takle og hvordan. I en aktivitet kan

det være nok med inkrementelle forbedringer, mens det i en annen del av

foretningen kan stå foran seriøse problemer som krever nye og radikale

løsninger. Innovasjonsstrategi må identifisere disse ulike temaene og

gjøre det klart hvor vekten skal plasseres. På samme måte som effekter

av nåværende policyer må vurderes mot bakgrunn for forandringer i

teknologi, kundebehov og konkurranse, må de samme vurderingene

anvendes på innovasjonsstrategien i seg selv.

Videre skriver de at i en effektiv strategiplan må komponenter lenkes

sammen på en koherent måte som krever forståelsen og engasjementet til

alle som er involvert. Og det må klart drive handlingene som vil få det til

å skje. Man må også huske på at innovasjon er en pågående prosess.

Faktorer som er viktige å huske på er:

1. verden endres raskt, og man må adaptere nye fakta når det trengs.

2. vår forståelse av verden endres, og det må adapteres til nye

innsikter når det trengs og

3. det er en prosess ved å tenke strategi. Det må være forståelse og

engasjement til det det har blitt enighet om, og man må forberede

seg til å møte nye utfordringer. (Goffin og Mitchell 2010)

Ut fra dette har jeg følgende hypotese: Hvis en organisasjon har en sterk

innovasjonsstrategi, vil dette fremme implementering av pedagogisk bruk

av IKT.

Ressurser

Med ressurser, så mener jeg både teknologi og mennesker, da det er en

kombinasjon av disse to som trengs for å realisere pedagogisk bruk av

IKT i undervisningen.


Side 16

Christensen, Curtis og Horn (2010) sier at det er viktig å ha teknologi

som er riktig og som kan tilføre noe nytt. Saalman (2011) sier at test og

evaluering av ny teknologi er viktig, for å kunne finne det som passer

best. I tillegg til selve teknologien må man være oppmerksom for det

Goffin og Mitchell (2010) kaller suksessfellen. Det er det at kultur,

mønster og vaner i en organisasjon er med på å påvirke innovasjon.

Strukturen i firmaet gjenspeiles i strukturen av det det leverer. Uten

riktig kultur kan firmaer aldri være innovative. Å finne effektive måter å

lede mennesker, team, organisasjoner, og skape en virkelig kultur for

innovasjon er en av de mest utfordrende aspekter ved innovasjonsledelse.

Figur 8.1 illustrerer hvordan menneske- og organisasjonsspørsmål

underbygger alle de andre elementene til pentathlon.

1. suksessfull innovasjonsstrategi er avhengig av lederskap og å

oppnå en kultur for innovasjon

2. kreativitet og ideer avhenger av riktig atmosfære og belønning.

3. menneskespørsmål påvirker prioritering av prosjekter.

4. suksessfull implementering bygger på kryssfunksjonelle

relasjoner, karismatiske innovasjonshelter og prosjekt-til-prosjekt

organisasjonell læring. Ansattes villighet til å ta risiko avhenger



Side 17

mye av eksistensen av en kultur der man ikke finner

syndebukker. (Goffin og Mitchell 2010).

Christensen og Eyring (2011)skriver at man må belønne de faglige som

virkelig er begavet. Man må ikke bare belønne forskning, men også

undervisning. Fagliges kontakt med næringslivet kan også gi et viktig

bidrag til utdanningen. Studentene kan få kontakt med verden utenfor

akademia.

Tushman og O’Reilly har gjort en studie på kultur for innovasjon. De sier

det er to komponenter som ligger under all innovasjon: kreativitet og

implementering. Beste praksiser inkluderte mennesker som utfordret

status quo, belønning og anerkjennelse for å ta risiko, og ledelses positive

holdning mot uunngåelige problemer som oppstår. Videre var en

toleranse for feil essensiell. Normene som fremmer effektiv

implementering er team innen autoritet til å gjøre raske beslutninger og

åpen deling av informasjon mellom funksjoner. (Goffin & Mitchell 2010,

275).

Goffin og Mitchell (2010) sier at det altfor lett kan oppstå en kultur som

kveler innovasjon. Usikkerhet, sterk hierarkisk kontroll, mangel på

anerkjennelse, og rett og slett ikke gjøre det klart for ansatte at

innovasjon er alles ansvar er vanlige feil. Organisasjonell forandring, men

reduksjon av ansatte er antakeligvis den mest destruktive. De skriver

også at eksisterende evner kan bli mindre relevante ettersom tiden går,

og dette kan true menneskers verd, påvirkning og sosiale status i

organisasjonene. Dette kan ofte føre til bekymring som igjen leder til

motstand mot endring.

Elisabeth Saalman jobber ved Chalmers University of technology, og har

skrevet artikkelen Engineering education teachers´ pedagogical use of

digital media shown in projects carried out in a Higher

education course: Learning in Digital Media. (2011) På Chalmers ga de et

kurs i om digitale medier til foreleserne, og hun forteller om erfaringer og

konklusjoner som er gjort rundt det. Hun sier det er et klart behov for

faglig utvikling for å fremme foreleseres behov for bruk av teknologi i

undervisning og læring. Det er behov for å styrke forelesernes digitale


Side 18

kompetanse. Det understrekes at man må spørre seg hva god online

pedagogikk er, og hvordan moderne IT kan brukes til å forenkle læring,

kontakt, kommunikasjon og refleksjon blant studenter i blended

learning. Videre må man se på behovene for forelesernes

kompetanseutvikling i dagens og i morgendagens undervisning og læring.

Hva er det som er elevenes behov og ønsker?

Hun sier at motivasjon er nødvendig for å få høy kvalitet på forelesernes

prosjekter og læring. Man må skape et kollegialt miljø for læring med

pågående dialog og tilbakemeldinger til hverandre. Læring og

kunnskapsbygging skjer når du reflekterer sammen med kolleger og

bruker kunnskapen til å løse reelle, autentiske problemer. Hun skriver

videre at det trengs mer forskning på hva som påvirker studentenes

læring i virtuelle læringsmiljøer. Det påpekes også at administrasjonen

har betydning for hvilken rolle du får i for eksempel læringsplatform og

dermed for hva du kan gjøre i læringsplatformen og hvordan du oppfører

deg. Test og evaluering av ny teknologi for å finne gode brukervennlige

teknikker og å finne god pedagogisk bruk av teknikkene er nødvendig.

I følge forfatteren haster med å identifisere behovene for lærernes

kompetanseutvikling i undervisning og læring ved hjelp av IT og starte

kompetanseutvikling. Det er behov for en løpende dialog, utveksling av

erfaringer og forskning blant undervisningspersonalet om hvordan IT og

digitale medier kan brukes til å støtte undervisning og læring. Det

påpekes at universiteter trenger open-minded, engasjerte og reflekterte

forelesere som er villige til å bruke ny læringsteknologi for å møte, trene

og fungere som mentorer og veiledere! (Saalman 2011)

Christensen og Eyring (2011) sier at man må forstå at det ikke er

utdanningen som er jobben. I tillegg må man se at innovasjoner blir

enklere og enklere å bruke med tiden. Online læring forandrer lærernes

jobb og ettersom den forbedres vil den sette mange flere mennesker i

stand til å gjøre det kun eksperter kunne gjøre før. Det vil alltid være

viktig å ha dyktige lærere selv om vi bruker mer IKT.


Side 19

Ut fra dette har jeg følgende hypotese: Hvis en organisasjon har fokus på

å ha riktige ressurser, og opplæring i bruk av disse vil dette fremme riktig

bruk av IKT i utdanningen.

Annen teori

Det er veldig mye spennende teori på dette feltet, og det var en kunst å

klare å begrense seg. Det hadde også vært interessant og sett på Sheryl

Nussbaum-Beach (2011) sin teori om ”The connected educator”, hvor

hun snakker om viktigheten av at lærerne også deltar på nett for å forstå

mediet, og for å kunne klare å bruke dette i utdanningen. Hun sier at

studentene er ”connected” både i fritid og jobb, så det er unaturlig at de

skal være ”disconnected” i en studiesituasjon. Hun sier at gjennom

sosiale medier så har nå studentene en unik mulighet til å kunne

samarbeide med andre studenter i alle andre land.

I tillegg ville det vært spennende og sett mer på Ewan McIntosh (2011)

sine tanker rundt Design thinking. Han sier at man må ta utgangspunkt

i det studentene ”hav in mind”, og ikke det læreren er opptatt av.

Hvordan kan man bruke design thinking for å skape bedre læringsmiljø?

Han mener det er like viktig for studenter å kunne finne problemer som å

kunne løse dem. Og i den prosessen kan man bruke samme

arbeidsprosess som designere.

Når det gjelder teorier på kundeperspektiv, ville det vært interessant å

komme inn på Jeff Jarvis (2009) sin bok ”What would google do?” Han

sier at det er nye regler til en nye (tids)alder. Nå er kundene er ”in

charge”. De kan bli hørt rundt om i verden og ha påvirkning på store

institusjoner i løpet av et øyeblikk. Dette kan du snu til din fordel ved å

la kundene samarbeide med deg. Din verste kunde kan bli din beste

venn, nettopp ved å gi deg tilbakemeldinger på hva som kan forbedres.

Han sier at Google tenkte disruptivt. Google kommer til oss. Google vil

være der vi er. Jeg tenker at universitet og høyskoler også må komme til

studentene og møte dem på deres premisser.

Det ville også vært interessant og sett på Chesbourghs teorier om åpen

innovasjon. Kanskje universitet og høyskoler kunne hatt mye å hente på

å samarbeide ikke bare med hverandre, men også med helt andre typer


Side 20

bedrifter. Et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og Funcom ville

for eksempel vært spennende. Det ville også vært spennende å se på

samarbeid mellom ulike utdanningsinstitusjoner. Jeg har lagt merke til

at flere har utviklet sin egen publiseringsportal for video. Kunne man for

eksempel gått sammen om å lage noe isteden for at alle lager hvert sitt?


Side 21

Metode

I undersøkelsen min ønsker jeg å danne meg et bilde av hva som påvirker

pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Jeg har valgt å bruke kvalitativ

metode da jeg ønsker å få en forståelse og innsikt i hvordan IKT brukes

innen høyere utdanning og faktorer som kan påvirke denne bruken.

Gjennom hele oppgaven har jeg en hermeneutisk tilnærming. I følge

hermeneutisk tankegang vil man alltid dra med seg sin egen

forståelseshorisont i forskningen, og det er derfor ikke mulig å være helt

objektiv. Jeg hadde min forståelse og oppfatning av hvordan

utdanningsinstitusjoner forholder seg til pedagogisk bruk av IKT. Dette

utgjorde min forståelseshorisont. Ettersom jeg leste meg opp, og snakket

med de ulike informantene, fikk jeg ny kunnskap og min

forståelseshorisont ble utvidet. Dette kalles også den hermeneutiske

spiral. Jeg har med denne oppgaven utvidet min egen

forståelseshorisont.

Oppgaven er strukturert etter overordnede temaer basert på mine

fordommer og hypoteser. Jeg har hentet fram teorier på de ulike temaene

og intervjuet 7 informanter rundt de samme temaene.

Undersøkelsen

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å intervjue ansatte ved Berkeley og

ansatte ved en norsk høyskole eller universitet for å se på likheter og

forskjeller i bruk av IKT ut fra beliggenhet. John Kao har skrevet en

artikkel om innovation hotspots. Der skriver han om ulike

innovasjonssentra, og hvordan de påvirker innovasjon. På bakgrunn av

dette ønsket jeg å se om Berkeley som ligger i nærheten av et

innovasjonssenter som Silicon Valley, var lenger framme enn oss når det

gjaldt nytenkning rundt utdanningen. Jeg hadde et møte med to ansatte

ved Berkeley i mars, men ingen der hadde dessverre ikke mulighet til å

svare på mine spørsmål innen fristen. Derfor måtte jeg finne en ny

løsning, og jeg er meget fornøyd med denne løsningen. Jeg har intervjuet

mange kunnskapsrike og spennende mennesker.


Side 22

Jeg har intervjuet 7 personer som arbeider med utdanning og/eller IKT

ved norske universiteter og høyskoler. Det er to private institusjoner og to

offentlige. Jeg har intervjuet 3 kvinner og 4 menn. Undersøkelsen er

anonym, så det vil ikke komme frem hvilke institusjoner jeg har vært i

kontakt med. Dette er fordi jeg ønsket å få mest mulig åpne svar, og fordi

jeg ikke er interessert å sammenligne ulike institusjoner, men danne meg

et bilde av hva som påvirker pedagogisk bruk av IKT i utdanningen.

Utvalg ble gjort på bakgrunn av nettverket mitt og på bakgrunn av søk

etter institusjoner som har helst egne avdelinger eller personer som

jobber med utdanningen. Dette fordi jeg tror disse personene har en

kunnskap om både teknologi og utdanning. Jeg ville prøve å få en bredde

i forhold til type institusjon. Og jeg ønsket derfor både høyskoler og

universitet. Både offentlige og private.

Kvalitativ metode

Teknologi og samfunnet (og forhåpentligvis utdanningen) er i kontinuerlig

endring, og det finnes ikke noe klart svar på dette. Kvalitativ metode går i

dybden og vektlegger betydning fremfor utbredelse og antall, som er

tilfelle i kvantitative metoder. Målet mitt er ikke å måle og generalisere,

men å få en forståelse av fenomenet. Kvalitativ metode søker å gi

forståelse av et fenomen. Jeg ønsker med denne oppgaven å få en dypere

innsikt i, og forståelse av hva som påvirker pedagogisk bruk av IKT i

høyere utdanning.

Intervjuer

Gjennom kvalitative intervjuer med utvalgte universitet og høyskoler har

jeg dannet meg et bilde av hvordan disse institusjonene forholder seg til

pedagogisk bruk av IKT, og hvordan kundefokus, ressurser og strategier

påvirker dette. Grenness (2001) sier at dybdeintervjuer gjør

det mulig for forskeren å få en så nær og direkte kunnskap som mulig

omkring de sosiale forhold han undersøker, og at kvalitative metoder

brukes i forbindelse med problemstillinger som ikke på en meningsfull

eller rasjonell måte kan brytes ned til numeriske størrelser. Forskeren

kommer ”close to data”(Grenness 2001, 189).


Side 23

Tove Thagaard har skrevet boken Systematikk og innlevelse (1998).

Boken tar for seg den kvalitative forskningsmetoden og hun sier at ved å

benytte delvis strukturert tilnærming kan forskeren ta utgangspunkt i

informantens fortelling, men allikevel sørge for å få informasjon om de

temaene som er fastlagt i utgangspunktet Bruk av guider fører til relativt

strukturerte intervjuer, men informantene står fritt til å utforme svarene

sine. Fordelen er at svarene blir sammenlignbare ”fordi intervjuene gir

informasjon om de samme temaene, men fra forskjellige personer”

(Thagaard 1998, 80).

Thagaard skriver videre at noe informasjon man får gjennom intervjuer

kan være mer eller mindre fruktbar for analysen. Derfor er det viktig å ha

en god forankret teori å kunne knytte det opp mot, slik at jeg kan

fokusere på nødvendig og relevant informasjon. Kvalitative intervjuer gir

mulighet for mer nyanser enn det en kvantitativ undersøkelse ville gjort.

Jeg ønsket at de skulle kunne svare mer nyansert enn det man gjør ved

et kvantitativt spørreskjema.

Intervjuguiden (vedlegg 2) ble laget på bakgrunn av temaer jeg synes er

spennende innen faget, og som jeg synes belyser problemstillingen på en

god måte. Jeg jobber selv i en utdanningsinstitusjon, så min

arbeidserfaring og samtaler med kollegaer er naturligvis også med på å

påvirke valget mitt av problemstillingen. I tillegg har jeg fulgt med på

diskusjoner om innovasjon og utdanning i sosiale medier, noe som også

har påvirket valg av problemstilling og spørsmål til intervjuguide.

Intervjuguiden ble først testet ut før intervjuene ble kjørt. Dette var for å

kunne se om den fungerte, og om det var nødvendig å gjøre endringer.

Jeg testet den ut både som vanlig intervju og på mail for å se om

spørsmålene var formulert på en forståelig måte og om det ga svar på det

jeg ønsket å få svar på. Etterpå gjorde jeg noen mindre tilpasninger, som

mer presise formuleringer der noen kunne oppfates som uklart.

To av intervjuene har skjedd i form av e-post. Her måtte jeg da skrive opp

litt utfyllende kommentarer og forkalkinger på intervjuguiden. Et av

intervjuene ble tatt på Skype (videosamtale), et pr telefon og tre av dem er

”vanlige” intervjuer. Jeg ser nå i ettertid at det kunne vært fornuftig og


Side 24

tatt intervjuene på e-post via Skype isteden. På den måten hadde jeg

kunne stilt oppfølgingsspørsmål og fått mer utdypende svar. Men alt i alt

synes jeg e-postintervjuene fungerte fint. Vi hadde mailkorrespondanse,

slik at det var mulighet for å avklare dersom det skulle være uklare

spørsmål.

Når det gjelder spørsmålene i intervjuguiden min, gir noen av dem svar

på flere av mine hypoteser, mens andre igjen kun gir svar på et.

Først har jeg en fordom om at skoler i stor grad ikke bruker de

mulighetene som ligger i IKT

3 a og d

4 b

8 d og e,

9 d,

11

12

Spørsmål som belyser hypotese 1 om kunder:

7 a, b, c, d, e,

8 a, b, c, d, e

Spørsmål som belyser hypotese 2 om strategi:

5. a, b, c

8 a

9 a, b, c, d

13

Spørsmål som belyser hypotese 3 om ressurser:

3 a, b, c, d

4 a

6 a, b

9 d

Ellers går noen av spørsmålene på å vite litt hvem jeg intervjuer, hva de

jobber med. Noen spørsmål må også være åpne så de kan svare på flere.


Side 25

Behandling av data:

Thagaard (1998) sier at den kvalitative forskningsmetoden kjennetegnes

ved et fleksibelt forskningsopplegg. Det innebærer at man kan arbeide

parallelt med de ulike delene av forskningsprosessen. Det blir dermed et

gjensidig påvirkningsforhold mellom utforming av problemstilling,

innsamling av data, analyse og tolkning. Intervjuer og teorier ligger i

bakhodet mens man jobber med utformingen av oppgaven, og ser stadig

nye sammenhenger. Dette betyr ikke at det ikke er viktig med

systematikk. Systematiske analysemetoder gir oversikt og får frem

tendenser i datamaterialet. Systematikk kan bidra til å tydeliggjøre

sammenhenger.

Etter intervjuene renskrev og strukturerte jeg dem. Jeg sammenlignet

svarene fra institusjonene på de ulike spørsmålene, og etterpå så jeg på

generelle hovedinntrykk/ytringer som kom fram gjennom intervjuene.

Etter jeg var ferdig med alle intervjuene sammenlignet jeg svarene fra de

ulike informantene ved å sette opp svarene i et regneark og fargekode

dem, i tillegg til å benytte meg av selve intervjutekstene. Jeg tolket dem i

henhold til det som kom fram på intervjuet og satte det i sammenheng

med litteraturen jeg har lest. En utfordring var å strukturere svarene, da

det var mye overlapp og flere av svarene går inn i hverandre. Jeg mener

likevel jeg har klart å strukturere svarene hensiktsmessig etter temaene

mine.

Analyse og tolkning:

Tor Grenness sier at hermeneutikk er en slags fellesbetegnelse på en

rekke fremgangsmåter eller oppfatninger som har å gjøre med det å forstå

eller fortolke en hendelse. Hermeneutikken forsøker å gjøre rede for hva

som skjer når en person arbeider med en tekst eller ytring. I den

forbindelse anvendes ofte begrepet ”den hermeneutiske sirkel”(Grenness

2001: 55). Det henspiller på det faktum at helhet og del henger sammen

på en slik måte at den enkelte del bare kan forstås i lys av helheten,

samtidig som helheten bare kan forstås ut fra de enkelte delene. En

annen sirkelprosess som gjør seg gjeldende i fortolkningsarbeidet, er den

forståelse av saken en alltid bringer med seg, og de nye forståelsene man

erverver seg under prosessen (Grenness 2001: 56).


Side 26

Siden hermeneutikken er forstående og ikke forklarende, og fokuserer på

sammenhenger mellom forståelse og tolkning, er en viktig forutsetning

ved bruk av hermeneutisk metode er innsikt i egen forståelse. I analysen

av disse intervjuene, kommer min måte å tolke dette materialet på. Dette

kan bli farget av min forforståelse og mine fordommer. Men i en

hermeneutisk metode, er det alltid slik at man preges av tidligere

kunnskap som man tar med seg videre. Når man igjen oppnår ny

erfaring, vil man tolke ting annerledes. Det er mulig jeg tolket materialet

på en måte når jeg startet, men når jeg nå ser på det igjen, ser jeg på det

med bakgrunn i en ny type ballast. Forståelseshorisonten består av alt vi

har av holdninger og verdier, både bevisste og ubevisste. Denne er i

konstant endring ettersom den utvides i kontakt med andre mennesker

og deres forståelseshorisont. All informasjon blir tolket ut fra vår egen

virkelighetsoppfatning. Vi kan ikke tilnærme oss noe uten å være preget

av vår unike ballast. Her kan det selvfølgelig ligge en feilkilde i selve

tolkningen. Kanskje mente informantene noe annet enn det jeg oppfattet

de mente? Kanskje forstod de spørsmålet annerledes enn slik jeg stilte

det? Jeg mener at mulighet for feiltolkning begrenses nettopp ved å kjøre

kvalitative dybdeintervjuer, da man har mulighet til å avklare og stille

spørsmål dersom noe er uklart. Det er viktig å væres seg bevisst sin egen

ballast, slik at man på best mulig måte kan fremstille det man virkelig

undersøker.

Jeg vil sitere to etnologer som jeg synes beskriver tolkningsarbeidet på en

god måte:

”Tolkningar kommer sällan till gjennom en mekanisk procedur där man

tar ett steg i taget enligt överenskommna regler och konventioner. I en

strävan att skilja vetenskap från konst, skrivs metodböcker och

undervisas om forskningsstrategi – som om det gick att läsa sig til

vetenskaplig kreativitet. Så är det inte. Att gjöra undersökingar och skriva

rapporter är visserligen till stor del et hantverks som går att lära sig, men

varje tolkning och varje analytisk resonemang är också färgat av

personliga kvaliteter” (Ehn og Löfgren 1982: 105).

Noe av informasjonen fra intervjuene viste seg å være mindre fruktbar for

analysen enn det jeg hadde trodd på forhånd. Dette er vanskelig å vite på

forhånd, men som Ehn og Löfgren sier bruker vi også viten ved å ta


Side 27

avstand fra noe også. Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å se på

samarbeid i og mellom institusjoner i forbindelse med åpen innovasjon,

men dette ble det dessverre ikke plass til å gå inn på i oppgaven. Derfor

har jeg valgt å ikke gå inn på dette i teori eller analysen.

Etikk

Etiske regler innenfor forskersamfunnet krever at forskeren utviser

redelighet og nøyaktighet i presentasjon av forskningsresultater og i

vurdering av andre forskeres arbeid (Thagaard 1998, 21).

Forskningsetikk er ofte forbundet med undersøkelse som inneholder

sensitive opplysninger, men det gjelder i liten grad mitt intervjumateriale.

Men likevel fylte jeg ut et skjema for innhenting av data, og fikk godkjent

dette. Jeg sendte også med et informasjonsskriv (vedlegg 1) til

informantene om hvordan behandling og oppbevaring av data vil foregå.


Side 28

Resultater

Først kommer en samlet oversikt over svar på hele intervjuguiden min,

så kommer en oversikt over resultater under fordommen min og

hypotesene.

Samlede resultater

2. Hva er dine viktigste arbeidsoppgaver?

Jeg har pratet med alt fra personer som jobber med planlegging av

studiegjennomføring, prosjektledelse, pedagogisk og teknisk opplæring,

utvikling, problemløsning og forelesninger.

3. Teknologi

A) HVA SLAGS TEKNOLOGISKE VERKTØY BRUKER DERE I UNDERVISNINGEN VED DIN

INSTITUSJON?

I hovedsak er det Power Point, internett, pc, projektor og LMS som brukes mest.

En del nevner også annen software som officepakken, diverse AV-utstyr,

tegneskjerm og overhead. Et par nevner at de har smartboard, men at de ikke

blir mye brukt. En nevner at teknologi kun har en støttefunksjon. De legger

vekt på møter og det ikke-planlagte, og tenker kritisk på at ikke all teknologi

fører til best mulig læring. En annen sier at det kommer an på hvilket studium

det gjelder. I noen fagrettede studier, bruker de mer teknologiske

verktøy/programmer som er tilpasset studiet.

B) HVEM ER ANSVARLIG FOR INNKJØP TEKNOLOGISKE VERKTØY OG RESSURSER VED

DIN INSTITUSJON?

Det er ulike avdelinger som er ansvarlig for innkjøp ved de ulike institusjonene.

Stort sett er det avdelingen de selv jobber i eller IT. I noen tilfeller er det også

hver enkelt avdeling som er ansvarlig for innkjøp av de verktøyene og

ressursene de trenger. En annen nevner biblioteket. En av informantene sier at

det er et samarbeid mellom administrativ, og pedagogisk ledelse, og når det

gjelder pedagogisk bruk, har de som underviser en stemme.

C) HVEM FORVALTER DE TEKNOLOGISKE RESSURSENE VED DIN INSTITUSJON?

Stort sett er det de som kjøper inn som forvalter ressursene. Men hos noen av

skolene har de IT-ansvarlige som drifter det.

D) HVORDAN BRUKER DERE IKT I UNDERVISNINGEN VED DIN INSTITUSJON?

Det som blir mest brukt er projektor og Power Point. LMS, tavle og filmer blir

også nevnt. En av informantene nevner at de bruker mye tester underveis i

studieløpet og at de på et av studiene bruker second life for å gi trening i

interaksjon. En sier at de bruker det mye til kildesøk, tidsskrifter og notater.

Studentene har også noe gruppesamarbeid online. Noen sier at de bruker lite


Side 29

IKT ved undervisningen. En av informantene sier det er et bevisst valg, og at de

kun bruker det når det er relevant. Noen av informantene sier de bruker alt fra

skreddersydde løsninger til Power Point. En av informantene påpeker at skolen

ikke har definert hva som er et digitalt læremiddel, og at det er en utfordring i

seg selv. Det blir også påpekt at de ikke utnytter maskinene.

E) HVEM ER ANSVARLIG FOR TEKNISK OPPLÆRING VED DIN INSTITUSJON?

Det er variert hvor opplæring ligger. Men det nevnes den avdelingen de selv

jobber i, IT, og bibliotek. Ellers skjer opplæringen lokalt i avdelingene, men mye

av det er selvlæring eller via kollegaer.

4. Utdanning

A) HVORDAN ER OPPLÆRINGEN FOR PEDAGOGISK BRUK AV IKT VED DIN

INSTITUSJON?

Det skjer gjerne i den avdelingen der informantene jobber. De arrangerer ulike

kurs: didaktisk, digital, LMS, sosiale medier, office-pakken og pedagogikk. Det

er ellers svært vanlig at de faglige må finne ut av ting på egenhånd.

B) HVORDAN ER UNDERVISNINGEN ORGANISERT VED DIN INSTITUSJON?

Det aller vanligste, og det som er aller mest brukt ved alle institusjonene er

tradisjonell klasseromsundervisning. i tillegg til dette blir det brukt LMS,

seminargrupper, veiledninger. Facebook, noe webcast og video, nettstudier. Det

kommer igjen an på hvilket studium de tar. Der de tar mer yrkesrettede

utdanninger, er det personlig oppmøte hvor de får fysiske oppgaver de skal

jobbe med. En av informantene legger vekt på at man skal bruke riktig medie til

riktig ting.

C) HVORDAN FÅR FORELESERE TIPS OG IDEER TIL UNDERVISNING?

Noen av institusjonene har kurs i regi av den avdelingen de jobber i. En av

skolene sier de har en egen nettside med idébank. Det er også ildsjeler som

oppsøker dem og ber om hjelp og tips. Ellers får de tips av hverandre, fanger det

opp via web, sosiale medier og kurs. Eller ser det kollegiemøter, faglige møter og

nettverk. Men mye er selvdrevet.

5. Strategi

A) ER IKT OG UTVIKLING DEL AV INSTITUSJONENS PEDAGOGISKE STRATEGI?

De aller fleste informantene sier at det er det. En sier at det står at de skal være

i endring, men at IKT ikke tas opp i strategien. Noen er mer usikre. De sier at

ledelsen sier det er viktig, men vet ikke om det står i strategien. Alle sier at de

jobber mot å bli bedre.

B) ER INNOVASJON NEDFELT I INSTITUSJONENS STRATEGI?

Noen sier at de er det, mens andre sier at ordet innovasjon ikke brukes så mye,

men at det står mellom linjene. Et par sier at de ikke vet. Noen stiller

spørsmålstegn ved ordet innovasjon. Det er mye som kan ligge i begrepet, og det


Side 30

kommer an på hvem man spør. En av informantene sier de bruker heller ordet

nyskaping enn innovasjon.

C) STEMMER AVDELINGENS STRATEGI OVERENS MED INSTITUSJONENS STRATEGI?

Her sier de fleste ja, mens et par ikke vet.

6. Samarbeid

A) JOBBER DERE SAMMEN MED ANDRE AVDELINGER VED INSTITUSJONEN?

Alle sier de jobber med andre avdelinger i ulik grad.

B) HAR DERE EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE?

Alle jobber med eksterne. Det er oftest andre universitet og høyskoler, men også

andre organisasjoner gjennom ulike prosjekter. Noen nevner bedrifter, forbund

og andre institusjoner. Kommunen. De fleste er nasjonale, men en av

informantene nevner at de samarbeider med andre innen sitt miljø i hele

verden. En av dem nevner at de ønsker å åpne opp for at studentene skal

kunne ta kurs ved andre høyskoler og få det inn i graden sin. Det nevnes også

at det hadde vært mer samarbeid om de hadde hatt mer ressurser.

7. Kunder

A) HVEM ER DERES KUNDER?

De fleste sier studenter og forelesere. Et par nevner næringslivet og en nevner

andre som bestiller oppdrag og videreutdanning. En av informantene stiller

spørsmålstegn ved ordet kunder. Synes det er et vanskelig ord. Informanten

mener ordet kunde henviser til en som får en vare levert. Informanten mener

man må yte noe i tillegg. Det nevnes også de bedrifter og institusjoner som

studentene skal ut og jobbe i etter utdanningen. Det spørs hvor langt man drar

begrepet.

B) HAR DERE ANDRE POTENSIELLE KUNDER?

Noen sier nei, mens andre drar litt på det. Det nevnes bedrifter, arbeidslivet,

internasjonale studenter, studenter ved andre høyskoler og universitet,

etterutdanning. Igjen kommer ordet kapasitet opp. Må ha ressurser til å kunne

hente inn andre kunder.

C) HVORFOR TROR DU DERES KUNDER HAR VALGT DERE?

Her ble det nevnt flere ting: at de tilbyr noe unikt, beliggenhet, varemerket,

anerkjennelse, jobbmuligheter, relevans, kvalitet og kompetanse, gode faglige

(kun to).

D) ER KUNDENE MED PÅ Å PÅVIRKE DET PEDAGOGISKE TILBUDET? HVIS JA,

HVORDAN?

Alle sier at de på en måte er det, men at de i liten grad gjør det. En sier at de

kan sette i gang studentaksjoner. Dette var mye vanligere på 70-tallet. Nå

godtar de veldig mye. Hvis man definerer lærere som kunder, er det et sted de

kan sende inn forespørsel om å få gjort en aktivitet, og dersom de har tid og


Side 31

ressurser får de hjelp til det. En legger vekt på at det er etterspørselsbasert,

men at det samtidig ikke kan gå på bekostning av det skolen står for. Det blir

nevnt av flere at de har studentevalueringer og studenter i styrende organer.

Dette kan påvirke. Men det blir ikke sagt noe om hvordan. Flere trekker også

fram at det også er uformelle tilbakemeldinger i fysiske rom som i forelesninger

osv. Faglige kan også være med på å påvirke tilbudet.

E) HVORDAN KOMMUNISERER DERE MED KUNDENE DERES?

Det vanligste er studentpaneler og undersøkelser. Mange nevner også i

forelesningen. Ellers nevnes sosiale medier som blogg og Facebook. Mange sier

også telefon og e-post. I tillegg nevnes LMS.

8. Undervisning

A) HVILKE FAKTORER BESTEMMER HVORDAN UNDERVISNING OG UTDANNING VIL

VÆRE?

Her nevnes det mange ulike faktorer. Studentenes tilbakemeldinger, sjefen,

lover og regler, organer som Nokut, administrasjonen, søkertall, etterspørsel og

markedet, pressen, trender i samfunnet, behov i næringslivet. Det blir også

nevnt at det er en dialog mellom foreleser og student og at folk (foreleserne) gjør

ting på sin måte. Økonomi og ressurser.

B) HVA SYNES STUDENTENE OM UNDERVISNINGEN DERES?

De fleste sier at stort sett er studentene fornøyde. En sier at det avhenger av

både foreleser og studentenes preferanse. En annen påpeker at de egentlig ikke

vet så mye om dette. En av informantene sier de scorer veldig høyt på

tilfredshet. Et par påpeker at de vet at studentene liker kontinuerlige

oppgaver/innleveringer gjennom semesteret.

C) HVORDAN VET DERE OM STUDENTENE HAR NÅDD LÆRINGSMÅLENE?

De fleste sier at de vet lite om dette. Det de ev kan se det på er om de har klart

eksamen. En av institusjonene sier de jobber med å få på plass systemer for

måling. En av dem sier at de ser dette i praksisperioden til studentene. Da ser

de om studentene behersker det de har lært. En påpeker at det kan være

komplekst. Det har med yrkeserfaring å gjøre; noen mål nås først som en del av

yrkesutøvelsen.

D) KAN STUDENTER FØLGE KURS BÅDE ONLINE OG PÅ CAMPUS?

Ved de fleste institusjonene kan de ikke det. Et par av informantene sier de har

noen onlinekurs, men da som erstatning for kurs i klasserom og ikke et

supplement. En nevner at de ønsker å ha det, men har det ikke ennå.

E) I HVILKEN GRAD ER DINE KURS / UNDERVISNING ER LAGET FOR DIFFERENSIERT

UNDERVISNING?

De fleste sier at dette er lite, og i de tilfeller det skjer, er det tilfeldig. En sier at

de legger ut tutorials på blogg, en sier at studentene selv må være aktive. Et

sted har de noen undervisningsmoduler som er tilpasset, og 30 prosjekter har


Side 32

bidratt til tilpasset undervisning. Flere påpeker at dette er en utfordring for

lærerne og for skolen når det gjelder tanke på ressurser. Mye er opp til den

enkelte lærer.

9. Innovasjon

A) HVEM JOBBER MED INNOVASJON VED DIN INSTITUSJON?

Her er det spredte svar. Mange sier ledelsen, en del sier sin egen avdeling. Men

det kommer også fram at innovasjon jobbes det med på mange ulike steder.

Nevnes, forskere, ulike avdelinger.

B) ER DET NOEN ENKELTPERSONER / AVDELINGER SOM HAR ANSVAR FOR

INNOVASJON?

Her er det flere som ikke vet, men det nevnes at man forsøker å være innovativ i

alle avdelinger. Og en sier at det er en egen avdeling som har ansvar for dette.

C) HVEM HAR BESLUTNINGSMYNDIGHET?

Egentlig ligger det på øverste nivå (ledelsen), men i praksis går det i flere tilfeller

ned på avdelings-/individnivå. En sier at man kan søke på egne prosjekter. En

nevner at det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse. En nevner at historisk

har det vært tradisjon for at enkeltpersoner får jobbe med sine ideer, men det er

kun i oppgangstider.

D) HVILKE INTERNE OG EKSTERNE FAKTORER PÅVIRKER INNOVASJONSEVNEN I

ORGANISASJONEN?

En nevner at de som avdeling har stor frihet og tiltro, og dette gir grunnlag for

innovasjon. På den annen side er det organisasjonens mønstre, kultur, regler

osv som kan gjøre det vanskelig å sette i gang ting. Teknologisk tilgjengelighet

og standardiseringer kan hemme. Det at beslutningstakere ikke har den

innfallsvinkelen som trengs kan hemme. Det nevnes at kreative sjeler setter ofte

i gang ting på egenhånd. En sier at det stort sett foregår i administrasjonen for

de faglige ikke har tid. En annen nevner at søkertall, markedskrefter og

lovpålagte ting påvirker. Lokalmiljøet påvirker. Tid og ressurser påvirker.

Åndsverksloven. Bevilgninger og økonomi.

10. Hvem er deres konkurrenter?

Mange nevner andre universitet og høyskoler. En nevner at det er utenlandske

skoler, en nevner at så lenge man er ute etter formell kompetanse og ekte

diplom er det kun høyskoler og universiteter. En nevner internett (som

kunnskapsformidler). En nevner online hjelpemidler, men påpeker at

studentene foretrekker å komme til dem. Og en nevner studentene selv.


Side 33

11. Hva synes du er vanskelig eller komplisert når det gjelder bruk av IKT?

En sier at noen ting er mer krevende å ta i bruk, og at mange systemer er lite

brukervennlige. En sier at man må ha en debatt om hva som er god IKT bruk;

hva bør man kreve at et digitalt læremiddel? (generell IKT-bruk er irrelevant).

En sier at det er mange ulike standarder fra ulike leverandører som skal passe

sammen. En nevner å klare å engasjere foreleserne. Tid. Det at teknologien hele

tiden utvikler seg blir nevnt som både en utfordring og en fordel. En sier at det

er vanskelig å være helt fremme samtidig som man ikke skal glemme gamle

arbeidsmåter. Man må bruke det samtidig som man ikke glemmer de fysiske

møtene.

12. Er det noe du ønsker å forandre når det gjelder bruk av IKT?

Ønsker en diskusjon på hva læremidlene skal gjøre for oss. Ønsker at de som

utformer anbudene skal ha kunnskap om teknologi og pedagogikk. Vil ha

hjelpemidler for å kunne strukturere seg. Må ha bedre fagplaner for IKT og få

lærerne til å få lyst til å bruke det.

13. Hva er deres perspektiver for de neste fem årene?

Mange tror det er stort sett det same, men at de har litt mer webcast og

podcast. En nevner mer blended learning, og at det må en endring i forhold til

forelesernes kontrakter så de kan fokusere mer på andre ting enn bare

klasseromsundervisning. en nevner nytt LMS, mer elektronisk pensum, digital

eksamen. En har som mål å bli best på fleksible studier ved hjelp av IKT. En

nevner at de skal ha større tilbud til bredere gruppe. En nevner at man må ha

bevisst forhold til IKT.

Resultater for min fordom om bruk

Jeg hadde en fordom om at det i liten grad er pedagogisk bruk av IKT ved

høyskoler og universiteter. Generelt så bruker ikke institusjonene IKT i

utstrakt grad. De vanligste formene er Power Point og LMS. Mens i noen

studier brukes det mye teknologi, og det nevnes blant annet Second Life.

Dette er oftest i spesifikke fagutdanninger. Der de har egne nettstudier

brukes det også noe webcast og video. LMS blir mye brukt til

innleveringer og tester ved de ulike institusjonene. Ved de ulike

institusjonene er det mest tradisjonell klasseromsundervisning, men

kommer igjen an på studiet. En av informantene sier at man må se an

læreprosessen. Hva trengs for å nå målene? Kan teknologi hjelpe? Tid,

sted, anledning og mål er viktig å tenke på. En av informantene sier at de

tenker kritisk på at ikke all teknologi fører til best mulig læring. Data kan


Side 34

være litt for lettvint. Det passer i noen situasjoner, ikke i andre. En av

informantene sier at ”Skal de lære om jordbruk, er det best å spa i jorda”.

Det er i liten grad lagt tilrette for differensiert undervisning ved

institusjonene, og det påpekes at det er en utfordring.

I hovedsak er det ikke mange som tilrettelegger for tilpasset opplæring,

men de fleste sier det er en utfordring for lærer når det kommer til

ressurser. Det er ofte opp til den enkelte lærer. En av informantene

skiller seg ut. Vedkommende fortalte at de har noen

undervisningsmoduler som er tilpasset, og de har 30 prosjekter som har

bidratt til tilpasset undervisning.

Et par stiller spørsmål om hva som er god IKT-bruk? En sier at det

trengs en debatt. Vi må finne ut hva læremidlene kan gjøre for oss. En

sier at han ikke vet hvorfor man ikke er interessert i å ta tak i det. En av

informantene sier at man tenker for konstruktivistisk – ingenting skal

bevises. Man sender bare studentene ut på nett og regner med de skal

finne det de trenger. Universitet og høyskoler har visse skiller mot

grunnskole når det gjelder teknologi, men det handler ofte om

informasjonstilgjengelighetsgjøring. De gjør det isteden for å gjøre noe

annet. En informant sier at pedagogikk får for stort fokus. Det bør heller

være en selvfølge. Man bør bruke puggesystemer. Læreren har lite tid, og

da slipper han eller hun å bruke tid på det.

Resultater i forhold til hypotese 1 om kunder:

Jeg hadde en hypotese om at hvis en organisasjon har fokus på

kundenes behov, vil de i større grad lykkes med å implementere riktige

løsninger når det gjelder IKT i utdanningen. Informantene ser studentene

som sine kunder, og noen legger til forelesere og næringsliv. De nevner

ikke potensielle kunder i større grad, utenom studenter som de ikke har.

Et par nevner utenlandske studenter. Informantene tror kundene deres

har valgt dem på grunn av beliggenhet, varemerke og anerkjennelse. I

tillegg kommer den spesifikke utdannelsen skolene leverer. Kun to

nevner gode faglige.

Den vanligste måten de kommuniserer med kundene sine er via

undersøkelser og i forelesninger. I tillegg bruker de telefon og e-post. Det


Side 35

nevnes også LMS og sosiale medier. Kundene er til en viss grad med på å

påvirke tilbudet, men en av informantene sier at studenter sier for lite

ifra. De har studentevalueringer, og disse blir brukt til å se om og hvor

det trengs å gjøres tiltak.

Av faktorer som bestemmer hvordan undervisningen vil være nevnes

studenter, etterspørsel og trender i samfunnet. De fleste vet ikke så mye

om hva studentene synes om undervisningen, men på undersøkelser er

de stort sett tilfredse. De sier de får helt ok score. En av informantene

sier de alltid scorer høyt på undersøkelser om tilfredshet. De som har

jevnlige innleveringer i løpet av semesteret får konkrete tilbakemeldinger

på at studentene liker dette. Informantene vet de lite om studentene har

nådd læringsmålene. En av informantene sier de jobber med å få på plass

et system for å måle dette. En annen sier at de ser det når studentene er

i praksis. Det er en praktisk bruk av det de har lært.

Resultater i forhold til hypotese 2 om strategi:

Jeg hadde en hypotese om at hvis en organisasjon har en sterk

innovasjonsstrategi, vil dette fremme implementering av pedagogisk bruk

av IKT. Om ikke IKT og utvikling står i strategien hos alle, så står det at

de skal være i endring. Innovasjon står enten direkte eller indirekte i

institusjonenes strategi. Et par stiller spørsmålstegn ved innovasjon.

Stort sett stemmer avdelingenes strategi overens med institusjonens

strategi.

Det er litt variert hvem som jobber med innovasjon i de ulike

institusjonene. Alt i alt jobbes det med i mange ulike avdelinger på ulikt

plan. Stort sett alle avdelingene har på en eller annen måte ansvar for

innovasjon. Det er litt forskjellige personer og avdelinger som har

beslutningsmyndighet. Egentlig ligger det på toppen, men det går ofte

nedover i strukturen. De fleste sier de har frihet og tiltro, og dette

fremmer innovasjon. Men organisasjonens kultur og mønstre kan

påvirke. I tillegg nevnes ressurser, tid og markedskrefter. En av

informantene påpeker at så lenge ingen slår fast at man skal oppnå noe,

kommer man ingen vei.


Side 36

De fleste ser stort sett bare andre universitet og høyskoler (stort sett

norske) som konkurrenter. Og når det gjelder samarbeid, så jobber alle

sammen med ulike interne og eksterne samarbeidspartnere. En av

informantene sier de hadde hatt mer fokus på dette dersom de hadde

hatt mer ressurser.

På spørsmål om hvor de er om fem år, svarte de fleste at de tror ikke det

har skjedd så store endringer. Mange tror det er stort sett det same, men

at de har litt mer webcast og podcast. En nevner mer blended learning,

og at det må en endring i forhold til forelesernes kontrakter så de kan

fokusere mer på andre ting enn bare klasseromsundervisning. En nevner

nytt LMS, mer elektronisk pensum, digital eksamen. En av informantene

sier at har som mål å bli best på fleksible studier ved hjelp av IKT. En

nevner at de skal ha større tilbud til bredere gruppe.

Resultater i forhold til hypotese 3 om ressurser:

Jeg hadde en hypotese om at hvis en organisasjon har fokus på å ha

riktige ressurser og opplæring i bruk av disse, vil dette fremme bruk av

implementering i utdanningen. Det de har av ressurser er veldig variert.

Det nevnes alt fra tavle og MS Office-pakken til Second Life. Det de

bruker er i hovedsak begrenset til Power Point, LMS og projektor. Noen

nevner også smartboard, men de sier at dette blir lite brukt. En sier at

teknologisk tilgjengelighet påvirker. Innkjøp av utstyr er ofte

desentralisert, og opp til den enkelte avdeling å kjøpe inn. Det er ofte de

samme som kjøper inn som forvalter ressursene. Men en påpeker at det

er feil beslutningstakere gjør at man kanskje ikke får gjennom det som

egentlig trengs. Det bør være folk som er kompetente på IKT og

pedagogikk som kjøper inn. En av informantene sier at de tenker kritisk

på at ikke all teknologi fører til best mulig læring.

Det er ulike avdelinger som er ansvarlig for teknisk opplæring ved de

ulike institusjonene. Det nevnes bl.a. IT-avdelingen, biblioteket og den

avdelingen de selv jobber. På noe teknologi er hver enkelt avdeling

ansvarlig for opplæring av sine ansatte. Ellers er det er mye selvlæring.

Når det gjelder opplæring av pedagogisk bruk av IKT er dette også variert.

Det nevnes den avdelingen de jobber ved. De har kurs og seminarer i

ulike verktøy og pedagogisk bruk, og faglige kan oppsøke dem. Men igjen,


Side 37

det er mye selvlæring også her. De lærer også av hverandre, både

gjennom formelle møter og nettverk, og mer uformelle treffpunkter. Det er

veldig variert når det gjelder hvor de får tips og ideer til undervisningen.

Hos nesten alle institusjonene finnes det egne avdelinger som jobber med

bruk av IKT i undervisningen, men et par påpeker at det er mest

ildsjelene som bruker dem. Et par av dem har også nettsider med

idébank rundt IKT og undervisning. Ellers er det mye selvlæring og

læring av kollegaer.

Det som er vanskelig eller komplisert når det gjelder bruk er IKT er at de

må spørre seg hva som er god IKT-bruk. Det trengs en debatt. I tillegg er

det mange standarder, og det er vanskelig å få dem til å passe sammen.

Flere påpeker at det er vanskelig å engasjere forelesere. En sier at det er

vanskelig å bruke både gamle og nye metoder parallelt. De ønsker også at

man skal ha fokus på å finne ut hva læremidlene kan gjøre for oss. Få

lærerne til å få lyst til å bruke det. En av informantene sier at innovasjon

i hovedsak foregår i administrasjonen, fordi de faglige ikke har tid. Flere

sier at det med tid er en knapphet.

En av informantene sier at som lærer gjelder det å være godt forberedt til

timene, men ikke låst. En annen sier det er stor akademisk frihet, og

man har sjansen til å bruke IKT dersom man ønsker det.


Side 38

Analyse

Jeg har intervjuet sju personer ved fire norske universitet og høyskoler.

De jeg har intervjuet jobber med pedagogikk og/eller IKT i en eller annen

sammenheng. Stort sett er det ansatte som jobber ved egne avdelinger

som jobber med IKT og pedagogikk. Noen av informantene underviser

også.

Det som kjennetegner institusjonene som er studert er at de alle leverer

bachelorstudier og tre av dem har egne enheter som jobber med

undervisning og IKT.

Bruk

Jeg hadde en fordom om at det i liten grad er pedagogisk bruk av IKT

ved høyskoler og universiteter.

Christensen og Eyring (2011) sier at sittende universiteter følger lite

press grunnet lojal støtte. Dette kan være en av grunnene til at de ikke

bruker IKT i utstrakt grad. I tillegg sier han at det har vært fra vær av

disruptiv teknologi. De sier at læringsteknologiene har stort sett vært de

samme, og pc’er har blitt brukt til å forlenge instruksjonelle tilnærminger

fremfor å supplere dem. Mange av informantene bruker ulike typer

teknologiske ressurser for spesifikke fagretninger, og det nevnes blant

annet video og Second Life. Men ellers er det generelt ikke stor bruk av

dette i tradisjonelle fag. Ken Robinson sier i foredraget Bring on the

learning revolution (2010), at mange synes det er vanskelig å tenke nytt

rundt utdanningen på grunn av common sense. Vi tar ting for gitt, og

tenker ikke på at det kan gjøres annerledes.

Et par av informantene mener at det er viktig å tenke over hvor det er

fornuftig å bruke teknologi. Man må se an læreprosessen og hva som

trengs for å nå målene. Så må man spørre seg om teknologi kan hjelpe.

Det påpekes at det er viktig å tenke på at data kan hjelpe i noen

situasjoner, men ikke i andre. En av informantene sier at det viktigste er

å være godt forberedt til timene, og ikke være låst. Dette er i tråd med

tanker rundt blended learning, hvor man bruker det mediet som passer


Side 39

best til ulike ting man skal lære. Dette understøttes også av Christensen

og Eyring (2011) som sier at det er viktig at foreleserne behersker faget og

kan tilpasse det til studentene. Videre sier de at kombinasjonene av

online og klasseromsundervisning tillater varierte læringsaktiviteter å bli

utført via det mest effektive medium. Men igjen kan det være at

informantene ikke kjenner til alle teknologier som kan hjelpe, og at det

derfor ville vært mer som kan brukes enn de tror.

En påpeker at det trengs en diskusjon på hva som er god IKT bruk. Det

holder ikke å sende studentene på nett og håpe at læring skjer av seg

selv. Man må finne ut hva læremidlene kan gjøre for oss, og man må

bevise at læring skjer. Ved å f.eks. bruke puggesystemer kan man frigi tid

fra lærerne som han eller hun kan bruke på noe annet. Slike typer

puggesystemer finnes det mange av for grunnskolen. Flere forlag har

utviklet digitale læremidler med ulike interaktive oppgaver av dette

slaget. Khan Academy har mange slike verktøy, og læringsvideoer som er

gratis online. Her kan studentene ta oppgaver i sitt eget tempo og så

mange ganger som trengs for at de behersker et tema.

Tapscott (2009) sier at mesteparten av undervisningen i dag er

masseprodusert, og ikke individualisert. Christensen, Curtis og Horn

(2010) sier at det er mye i softwarens natur som gjør at man kan

differensiere undervisningen og tilpasse den ulike læringsformer. De

fleste informantene sier de i liten grad har tilrettelagt for differensiert

undervisning. Og flere av dem påpeker at dette er en utfordring. En av

informantene skiller seg ut, og sier at de har undervisningsmoduler som

er tilpasset, og at de har flere prosjekter som har bidratt til differensiert

undervisning. Dette kan tyde på at de fleste ser at dette er et reelt behov,

men de fleste vet ikke hvordan de skal få det til.

En av informantene sier at ofte handler IKT bare om

informasjonstilgjengelighetsgjøring. Dette understøttes av Tapscott (2009)

som sier at studentene kan få tilgang til faktuell data når som helst

online, men vi må lære dem hvordan de skal lære. Han sier at skoler bør

bruke datamaskiner for å individualisere tilgang og maksimere bruken av

studenttid. Han sier at med teknologi kan man skifte fra et enveis- og

lærerfokus og one size fits all til studentfokus og samarbeid. En


Side 40

informant sier at pedagogikk i seg selv får for stort fokus. Dersom man

bruker riktige og gode verktøy, vil fokuset komme av seg selv sier

vedkommende.

Ut fra dette vil jeg si at min fordom stemmer til en viss grad, men jeg ser

at i noen studier ved noen av institusjonene bruker de mange ulike

teknologiske verktøy. Det kan være at dette er lettere å implementere i

noen fagretninger enn i tradisjonelle store fag med store forelesninger.

En av institusjonene bruker IKT i mye større grad enn de andre, og det er

den institusjonen som har tydeligst strategi på IKT og som også kurser

studentene innen ulik teknologi. Men når det er sagt, så er det fler av

informantene som påpeker at det trengs en diskusjon, og at man må

gjøre noe med dette.

Kunder

Jeg hadde en hypotese om at hvis en organisasjon har fokus på

kundenes behov, vil de i større grad lykkes med å implementere riktige

løsninger når det gjelder IKT i utdanningen.

Christensen og Eyring (2011) sier at de som ikke behandler studentene

som sin mest kritiske bestanddel vil miste dem. Stort sett alle ser

studentene som sine kunder, men i og med jeg har intervjuet flere som

jobber med avdelinger som har ansvar for IKT og pedagogikk, sier de også

at foreleserne er kundene. Næringsliv og organisasjoner blir også nevnt.

De nevner ikke potensielle kunder i større grad. Christensen og Eyring

(2011) sier at bedrifter må fokusere både på studenter og nonconsumers.

Nonconsumers er de som ikke benytter seg av tilbudet ditt ennå. For

utdanningsinstitusjoner vil for eksempel gode onlinekurs kunne nå de

som tidligere ikke tok utdanning siden de ikke har mulighet til å være

der i hverken tid eller rom. Jeg leste nylig et intervju med Salman Khan,

grunnlegger av Khan Academy som har gratis online læremidler på nett.

Han sa at i hovedsak har de ikke hatt så mye for høyere utdanning, men

at det vil komme (Kolowich 2011). Tapscott (2009) sier også at dersom

ikke utdanningsinstitusjonene gjør en endring, vil noen andre komme å

gjøre det.


Side 41

Informantene sier at de tror kundene har valgt dem på grunn av

varemerket, beliggenhet og anerkjennelse. I tillegg kommer den spesifikke

utdannelsen skolen leverer. Kun to nevner dyktige faglige og ingen

nevner undervisningen. I følge Christensen og Eyring (2011) må

prestisjeuniversiteter være oppmerksomme nå som utdanning blir mer og

mer tilgjengelig. De sier at studenter trekker sine egne konklusjoner om

hva universitetene gjør for dem, og at ranking ikke betyr så mye for dem.

I dag er det stadig fler som tar høyere utdanning, men Robinson (2011)

sier at det også er flere og flere som dropper ut. På YouTube ligger det en

video som heter ”An open letter to educators”. Det er den tidligere

studenten Dan Brown (2010) som har sluttet på universitet og han

forteller hvorfor. Mye er på grunn av de gamle metodene. Han sier at

verden endres og at universitetene må forstå dette, og tilpasse seg. Han

sier han kun lærer det han kan lese seg til på egenhånd. Vi lever i en

informasjonsalder, og informasjon er gratis og tilgjengelig overalt. Hvorfor

skal han betale masse for dyre bøker skolen sier han skal bruke når det

finnes bedre og enklere informasjon tilgjengelig online? Han sier at

utdanning ikke handler om å lære fakta. Universitetene må gjenoppfinne

seg selv, de må ikke bare adoptere noen nye verktøy. Måten de bruker

teknologi på er gammeldags. Det hadde vært fint på begynnelsen av 90-

tallet, men det er utdatert i dag.

Informantene sier de kommuniserer med kundene sine via

undersøkelser, evalueringer og forelesninger. I tillegg bruker de telefon og

e-post. Noen nevner også LMS og sosiale medier. Tapscott (2009) sier at

netgenerasjonen ikke er passive forbrukere, og at de forventer et mer

interaktivt forhold til firmaer de kjøper noe fra. Dette gjelder også

utdanning. Du må ha et forhold til dem. De stiller spørsmål, og de ønsker

svar. Christensen og Eyring (2011) sier at online teknologi tillater dem å

uttrykke sine meninger til mye lavere kost enn tidligere. Informantene

sier at kundene er i en viss grad med på å påvirke tilbudet, men en av

informantene sier at studentene sier for lite ifra. Men vet de hvor

studentene sier fra? Vet de hvor studentene kommuniserer og hvordan?

Er de villige til å høre det studentene vil si? Og spør de om de riktige

tingene? Christensen og Eyring (2011) sier at man må forstå hva

studentene prøver å få gjort, og Goffin og Mitchell (2010) sier at det er

viktig å forstå hva kundene ønsker. For å finne ut dette holder det ikke


Side 42

med spørreskjemaer og evalueringer, da kunder ofte ikke vet selv hva de

vil ha. Man må observere dem og finne ut hvilken jobb de vil gjøre.

De fleste vet ikke så mye om hva studentene synes om undervisningen,

men på undersøkelser er de stor sett tilfredse. En av informantene sier at

de alltid scorer høyt på undersøkelser om tilfredshet. Et par av

informantene sier at deres studenter har jevnlige oppgaver og

innleveringer gjennom semesteret, og de har fått konkrete

tilbakemeldinger fra studentene om at de liker dette

Christensen og Eyring (2011) sier at for å forstå hvilken jobb studentene

forsøker å få gjort, må du skaffe deg erfaringer som er viktig for å få gjort

jobben perfekt. Når umotiverte studenter ikke kjøper det skolene tilbyr,

har skoleledere og lærere ofte jobbet ekstra hardt med å forbedre et

produkt i håp om mer interessante leksjoner, tekstbøker og media kan

løse problemet med studentmotivasjon. De sier at de løser feil problem. I

softwarens natur kan oppnåelse bli integrert med leveranse av innhold

på alle måter som hjelper studenter å føle seg suksessfulle mens de lærer

hver dag. Det er ikke utdannelsen i seg selv som er selve jobben. Man

må ha verktøy som gjør at de føler suksess og oppnåelse. Det finnes

software som gjør at du må beherske et tema for å komme videre. Khan

Academy er et eksempel på dette.

Informantene vet lite om studentene har nådd læringsmålene. Men en av

dem sier at de ser det når de er i praksis. Da får de brukt det de har lært

i praksis. Studentene kan ikke følge kurs både online og fysisk. Det er

stort sett bare klasserom og det er lite differensiert eller lagt tilrette for

tipasset opplæring. Det påpekes at det er en utfordring. Christensen og

Eyring (2011) sier at man må bruke det mediet som er best egnet, men

de sier også at man må bruke mer teknologi.

Funnene kan indikere at alle ser på sine studenter som sine

hovedkunder, og de ønsker å gjøre det beste for dem. Men vet de hvilken

jobb kundene egentlig vil ha gjort? Og vet de i så fall hvordan de skal løse

dette? Når det gjelder kommunikasjon, så sier de fleste at de

kommuniserer med dem gjennom mange ulike medier i tillegg til

forelesningen. Men er de der studentene er? Er de i de riktige foraene og i


Side 43

de riktige sosiale mediene? Og er de tilbøyelige til å høre på hva de har å

si. Alle har også studentundersøkelser og evalueringer, men spør de om

de riktige tingene?

Strategi

Jeg hadde en hypotese om at hvis en organisasjon har en sterk

innovasjonsstrategi, vil dette fremme implementering av pedagogisk

bruk av IKT.

Christensen og Eyring (2011) sier at universiteter må finne en egen

strategi som ikke går på imitasjon. De må ha sin strategi reflektert i sitt

institusjonelle DNA. De må beherske den disruptive teknologien til online

læring og gjøre andre innovasjoner.

Alle institusjonene har nedfelt at de skal være i endring i strategien sin.

Innovasjon står enten direkte eller indirekte i institusjonens strategi. Et

par av dem stiller spørsmålstegn ved innovasjon. Hva legger man i

begrepet? Goffin og Mitchell (2010) skriver at det er viktig å ha en klar

strategi. De sier at innovasjonsstrategien er en del av bedriftens

overordnede forretningsstrategi. Innovasjonsstrategien må identifisere

hvor det trengs innovasjon, i hvilken grad det trengs og hvor vekten skal

plasseres. De sier at en strategiplan må lages på en slik måte at den

skaper forståelse og engasjement hos alle som er involvert. Det kan tyde

på at det flere steder ikke er klart og tydelig nok. På forelesninger med

Stephen Ezel og Richard Cuthbertson i San Francisco i mars, ble det sagt

at firmaer mislykkes i å sette en eksplisitt innovasjonsstrategi blant

annet fordi de ikke har et delt vokabular som et utgangspunkt. Dette kan

være tilfelle her, da det er flere som stiller spørsmålstegn ved innovasjon

og strategi for utvikling og IKT ved utdanningen, og hva som legges i det.

Det virker som om det er litt usikkerhet i hvorfor IKT skal brukes, hvilke

type verktøy de skal bruke og hvordan. Jeg får et inntrykk av at det er

viktig med utvikling og innovasjon innen utdanningen, men ingen har

sagt hvordan. En sier spesifikt at hvis ingen slår fast at man skal oppnå

noe, kommer man ingen vei.


Side 44

Når det gjelder konkurrenter, ser de stort sett bare andre høyskoler og

universitet som sine konkurrenter. Tapscott (2009) sier at det er viktig at

utdanningsinstitusjonene tenker nytt rundt utdanning, så vil noen andre

gjøre det. Det er derfor viktig å vite hvem som kan være dine

konkurrenter og være på allerten.

Om studentene har nådd læringsmålene sine eller ikke, vet de lite om.

Her vil jeg anta at å følge Christensen og Eyring (2011) sitt råd om at de

finner ut hvilken jobb studentene skal ha gjort. Også må det være en

måte å kunne kontrollere eller se om de har oppnådd dem. En av

informantene sier at de har praksis, hvor de ser dette, og en av de andre

sier de jobber med verktøy for å kunne måle dette.

Goffin og Mitchell (2010) sier at det er viktig med analyse av

langtidsstrender for å kunne planlegge en langsiktig strategi. Robinson

(2006) sier i TED-foredraget ”Do scools kill kreativity?” at i dag så er den

kunnskapen vi tilegner oss på skolen gyldig i 15 minutter, og vi utdanner

folk som skal gå ut om x antall år? Hvordan vet vi hva de trenger? Verden

endres raskt. På spørsmål om hvor de er om fem år svarer de fleste at de

ikke tror det har skjedd så veldig mye, men de tror det er mer og mer

teknologi i undervisningen, det nevnes nytt LMS, mer webcast og

podcast. En sier at det trengs å gjøre en endring i forhold tilforelesernes

kontrakter slik at de kan fokusere på andre ting enn bare tradisjonell

klasseromsundervisning. Dette er i tråd med Christensen og Eyring

(2011) som sier at man må lønne gode forelesere og ikke bare forskere.

En av informantene skiller seg ut. De har som mål å bli best på fleksible

studier ved hjelp av IKT.

Når det gjelder min hypotese om strategi, så ser det ut som om alle har

med at de skal være i endring i strategien, og dette bør i følge litteraturen

fremme innovasjon. Men likevel er det i hovedsak inkrementelle

innovasjoner institusjonene holder på med. Noen av informantene stiller

spørsmålstegn til hva man legger i ordet innovasjon. Dette kan indikere

at det trengs tydeligere informasjon fra ledelsen om hva de ønsker å

oppnå, og hvordan man skal komme dit. Samtidig prissetter de fleste den

akademiske friheten de har, og sier at dette fremmer innovasjon. Men er


Side 45

det et enhetlig fokus på innovasjon rundt utdanningen i seg selv? Tenker

man på at undervisningen skal endres?

Ressurser

Christensen og Eyring (2011) sier at de er viktig å ha teknologi som er

riktig, og som kan tilføre noe nytt. Det er en av informantene som

påpeker at først trengs det en diskusjon på hva som er bra pedagogisk

bruk av IKT. Hva finnes og hva skal de bruke? Det er flere som har et

stort utvalg i ulike verktøy og ressurser, men hovedtyngden ligger på LMS

og Power Point. Det blir nevnt smartboard av flere, men de sier at det

ikke blir brukt. Burde man først funnet ut hvordan de kan bruke det? En

påpeker at det ikke er kompetente folk som kjøper inn. De har ikke både

pedagogisk og teknologisk kunnskap.

Når det gjelder innkjøp av ressurser er dette ofte desentralisert og opp til

ulike avdelinger. Det er gjerne de samme som kjøper inn som forvalter

ressursene. Saalman (2011) sier at administrasjonen har en betydning

for hvilken rolle du får i for eksempel læringsplatform og dermed for hva

du kan gjøre i læringsplatformen og hvordan du oppfører deg. Test og

evaluering av ny teknologi for å finne gode brukervennlige teknikker og å

finne god pedagogisk bruk av teknikkene er nødvendig. En av

informantene påpeker at det er en utfordring at mange systemer er lite

brukervennlige. De fleste sier også at LMSet de bruker ikke er godt nok.

De sier at det som er vanskelig med bruk av IKT er at det er mange

standarder og det er vanskelig å få dem til å passe sammen.

I følge Saalman (2011) er det behov for faglig utvikling for å fremme

foreleseres behov for bruk av teknologi i undervisning og læring. Hun sier

at det er behov for å styrke lærernes digitale kompetanse. Alle

informantene sier de har kurs og ulike andre opplæringstiltak for

foreleserne, så dette ser de viktigheten av.

Det er variert hvem som jobber med innovasjon på de ulike

institusjonene, men stort sett jobbes det med av ulike avdelinger på ulikt

plan. Stort sett har alle avdelinger et eget ansvar for innovasjon.

Beslutningsmyndigheten ligger egentlig hos (topp)ledelsen hos alle jeg har

pratet med. Men de fleste sier de har frihet og tiltro, og dette fremmer


Side 46

innovasjon. Men de sier at organisasjonens kultur og mønstre også kan

påvirke. Det er også flere av informantene som sier at ressurser og tid

påvirker. Goffin og Mitchell (2010) referer til en undersøkelse gjort av

Tushman og O’Reilly i boken sin. De skriver at beste praksiser inkluderer

mennesker som utfordrer status quo, at de gir belønning og

anerkjennelse for å ta risiko og at ledelsen har positive holdninger mot

problemer som dukker opp. De sier det er feil med sterk hierarkisk

kontroll og mangel på anerkjennelse. I tillegg må man gjøre det klart at

innovasjon er alles ansvar.

Det at frihet og tiltro påvirker hva som tas i bruk, ser både positivt og

negativt ut. Positivt for de som brenner for det, negativt for de som er

motstandere. Christensen og Eyring (2011) sier at man bør belønne

undervisning og ikke bare forskning. Man må finne andre systemer for å

lønne lærerne. Dette sier også en av informantene. Saalman (2011) sier

at universitetet trenger open minded, engasjerte forelesere som er villig til

å bruke ny teknologi for å møte, trene og fungere som mentorer og

veiledere. Flere informanter sier at de må få lærerne til å få lyst til å

bruke det, og at dette er en utfordring. Christensen og Eyring (2011) sier

at online læring forandrer lærerens jobb, og ettersom den forbedres vil

flere være i stand til å gjøre det kun eksperter kunne før. Derfor tror jeg

det vil bli enklere og enklere å bruke teknologi med tiden. Dette sier også

en av informantene. At det at teknologi endrer seg hele tiden kan være

både positivt og negativt. Positivt fordi den kommer menneskene i møte.

En informant påpeker at man har stor akademisk frihet, og man har

sjansen til å bruke IKT dersom man ønsker det.

Det er ulike avdelinger som er ansvarlig både for teknisk- opplæring og

pedagogisk bruk, men de sier at det er mye selvlæring. Det er flere

avdelinger som holder kurs i ulike verktøy, det holdes også

pedagogikkurs. Men en sier at det er kun de som er interessert som

kommer på disse kursene. De faglige har også mulighet til å komme

innom avdelingen for opplæring, men det er kun de som er interessert

som kommer her og. Ellers lærer de faglige mye av hverandre. Saalman

(2011) sier at det er viktig å skape et kollegialt miljø for læring med

pågående dialog og tilbakemeldinger til hverandre. Hun skriver at læring


Side 47

og kunnskapsbygging skjer når du reflekterer sammen med kollegaer og

bruker kunnskapen til å løse reelle, autentiske problemer.

Flere informanter sier at det er vanskelig å få foreleser til å komme på

kurs, og å få dem til å like IKT. Goffin og Mitchell (2010) skriver at

eksisterende evner kan bli mindre relevante ettersom tiden går, og kan

true menneskers verd, påvirkning og sosiale status i organisasjonene. De

sier at dette ofte fører til bekymring som leder til motstand. Kanskje

foreleserne er redd for at ved å innføre all denne teknologien, så vil de bli

overflødige? Men Christensen og Eyring (2011) skriver at det alltid vil

være behov for fjes til fjes opplæring. Læreren vil alltid være viktig, han

eller hun vill bare få en annen rolle.

En av informantene påpeker at det må til en diskusjon på hva som er god

IKT-bruk. Men trenger en debatt. Dette understøttes av Saalman (2011)

som sier at det er behov for løpende dialog, utveksling av erfaringer og

forskning blant undervisningspersonalet om hvordan IT og digitale

medier kan brukes til å støtte undervisning og læring. En av

informantene sier det er vanskelig å bruke nye og gamle metoder

parallelt. En annen ønsker fokus på hva læremidlene kan gjøre for oss,

og å få kompetente innkjøpere.

Når det gjelder min hypotese om ressurser virker det som om avdelinger

har stor frihet til å kjøpe inn det de trenger, så en må kanskje heller stille

spørsmål ved om de kjøper inn riktige programmer og utstyr. Om de vet

hva som trengs og finnes og om det er riktige folks om er ansvarlige for

innkjøp. Det er flere som holder kurs og opplæring for sine forelesere,

men et par av informantene påpeker at det er de som er interessert som

kommer dit. Kanskje det er der man må starte. Få de som er nysgjerrige

til å bruke det også håpe at det smitter over på andre. Eventuelt kan man

kanskje se på opplæringen av de faglige. Har ikke de samme behov som

studentene? Eller kanskje man må belønne forelesninger og ikke bare

forskning? Flere av informantene sier at det er mange som ikke har tid.

De har for mye å gjøre, og prioriter ikke å gå på kurs.


Side 48

Konklusjon

Etter å ha analysert alle dataene mine vil jeg si at min fordom om at IKT

ble brukt i liten grad ble både innfridd og forkastet. På to av

institusjonene var det lav grad av pedagogisk bruk av IKT, mens det på

en av dem var mer enn jeg hadde antatt. Den institusjonen som skiller

seg ut, har mange ulike tiltak for pedagogisk bruk av IKT, og i tillegg har

de spesifisert i sin strategi at de skal være best på tilpasning av

undervisning ved hjelp av IKT. Dette kan også indikere at en klar, tydelig

og spesifisert strategi på området, fører til at man jobber mer med det.

Ved de andre institusjonene er det også fokus på utvikling og innovasjon

i strategien, men på bakgrunn av datamaterialet har jeg et inntrykk av at

det her er mer diffust. Disse institusjonene har heller ikke så stor

variasjon i bruk som den ene. Dette kan indikere at de ikke har et samlet

etablert begrepsapparat, som de skal ta utgangspunkt i, da mange sa de

var usikre på begrepene. Dette kan selvfølgelig igjen ha sammenheng

med personene jeg har intervjuet. Noen har lagt vekt på en ting, mens

andre har lagt vekk på noe annet under intervjuet. Det kan også ha noe

med hvordan spørsmålet mitt var oppfattet. Det er mulig jeg ville sett en

større variasjon og fått flere konkrete eksempler på pedagogisk bruk ved

de ulike institusjonene dersom jeg hadde kartlagt all bruk av IKT ved de

ulike institusjonene. Men dette er for omfattende arbeid for denne

oppgaven.

En av informantene sier at de bevisst ikke bruker IKT for IKT sin egen

skyld. Det er læringsmålet som er det viktigste, også må man se hvilke

metoder som fører til best læring i ulike temaer og ulike fag. Dette er i

samsvar med det teorien sier, men likevel må det ikke bli en

unnskyldning for å ikke bruke IKT. På samme måte som fjes-til-fjes

læring kan være best i noen tilfeller, vil IKT være det beste alternativet i

andre.

Når det gjelder min antakelse om kundene, så ser alle studentene som

sine viktigste kunder. Jeg har et inntrykk av at de ønsker å høre

studentenes meninger, men at de ikke nødvendigvis bruker riktige

metoder for å finne ut hva som gir best læringsutbytte. Jeg tror mange

synes det er vanskelig å tenke helt nytt fremfor å tenke mindre endringer.


Side 49

Og når ikke studentene nødvendigvis ikke uttaler hva de ønsker, så blir

det vanskelig. En av informantene sier at studentene klager for lite.

Vedkommende synes de burde klagd mer. Jeg vil anbefale å bruke mer

tid på å interagere og ikke minst observere studentene. Hvordan lærer

de? Hvordan kan vi gjøre dette bedre?

Når det gjelder ressurser, så er det behov for en diskusjon på hva som

fører til best læring. Det virker som om det kan være et behov for at det

også er innkjøpere som har kompetanse i både pedagogikk og teknologi.

De må vite hvilken teknologi som passer til hva. Men igjen, er det stor

akademisk frihet, og som vi har sett bidrar engasjement og deltakelse på

alle plan i organisasjonen til innovasjon. Man må føle at man har frihet

til å bidra og finne ut hva som passer. I tillegg må det være god opplæring

i hvilke metoder som skal brukes. Ikke bare opplæring i det man allerede

har, men også opplæring i alternative ressurser som finnes. Det er også

viktig med en delekultur. Man må kunne dele og lære av hverandre. Noen

ganger er det vanskelig å vite hva man ikke vet, og ved å se hva andre

gjør kan man få tips og ideer. Noe som er viktig å tenke på er at Saalman

skriver at læring og kunnskapsbygging skjer når man reflekterer sammen

med kollegaer og bruker kunnskapen til å løse reelle, autentiske

problemer. Dette er akkurat det samme som blant annet Tapscott og

Christensen sier gjelder for studenter når de skal lære.

Jeg mener man må finne ut mer hva slags teknologi som finnes, og som

kan bidra til bedre undervisning. Man må nedfelle i strategien hva man

skal jobbe med, på et mer konkret plan, også sørge for at dette er så klart

og tydelig at hele organisasjonen vet hva det skal jobbes med. Jeg tror

også det er viktig å forsikre faglige om at de ikke vil bli erstattet av

teknologien, men legge vekt på at de vil få en annen rolle, og gjøre dem

trygge på hvordan de kan undervise på en annen måte. Teknologien kan

hjelpe dem. Den vil aldri erstatte menneskene.

Etter å ha jobbet med oppgaven ser jeg nå at jeg kunne ha stilt litt

annerledes spørsmål for å kunne få bedre svar på de konkrete tingene,

men igjen, jeg ønsket et bredt bilde av hvordan det er i dag, og derfor ble

det litt om mangt. Det som kan være interessant å se på videre vil være å

se læringsutbyttet hos studenter som har mye pedagogisk bruk av IKT i


Side 50

sin undervisning versus de som ikke har det. Det ville også vært

interessant og sett mer på samarbeid. Dette fikk jeg dessverre ikke plass

til å ta med i oppgaven. Det er interessant å se om flere

utdanningsinstitusjoner kunne samarbeidet med å utvikle

læringsteknologier. Det ville også vært interessant å undersøke hvordan

foreleserne forholder seg til dette. Hva tenker de rundt undervisningen og

bruk av IKT?

Alt i alt føler jeg at jeg har fått et godt innblikk i den digitale tilstanden

innen høyere utdanning. Den er variert, men det trengs diskusjon og

bevisstgjøring blant ansatte og ledelse om hvordan dagens utdanning

skal være. For å få til dette, må man ha fokus på studentene og så lage

en strategi med et felles begrepsapparat som er tydelig for hele

organisasjonen. I tillegg må man ha fokus på læring og samarbeid blant

de ansatte.


Side 51

Litteraturliste

Bergmann, Jonathan og Sams, Aaron. ”The Flipped Classroom”. Hørt på

Del og Bruk konferansen 2011.

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=2H

4RkudFzlc

Brown, Dan. ”An open letter to educators”. 2010. Hentet 01.06.2012.

http://www.youtube.com/watch?v=-P2PGGeTOA4

Christensen, Clayton M., Horn, Michael B. and Johnson, Curtis W. 2010.

Disrupting class : how disruptive innovation will change the way the world

learns. New York : McGraw-Hill

Christensen, Clayton M. and Eyring, Henry J. 2011. The innovative

university : changing the DNA of higher education from the inside out. San

Francisco, Calif. : Jossey-Bass

Ehn, Billy og Orvar Löfgren. 1982. Kulturanalys. Lund: LiberFörlag.

Goffin, Keith og Mitchell, Rick. 2010. Innovation management. Strategy

and implementation using the pentathlon framework. 2nd ed. Basingstoke:

Palgrave Macmillan

Grenness, Tor. 2001. Innføring i vitenskapsteori og metode. Oslo:

Universitetsforlaget.

Jarvis, Jeff. 2009. What Would Google Do? New York: Collins Business.

Khan Academy. Lest februar 2012.

www.khanacademy.com

Kolowich, Steve.2011. ” The Problem Solvers. Khan Academy ponders

what it can teach the higher education establishment”. Inside Higher

Education. Lest 04.04.12.

http://www.insidehighered.com/news/2011/12/07/khan-

academy-ponders-what-it-can-teach-higher-education-establishment


Side 52

McIntosh, Ewan. ”Design thinking”. Del og Bruk konferansen 2011.

http://edu.blogs.com/edublogs/2011/09/ewan-mcintosh-

tedxlondon-the-problem-finders.html

Nussbaum-Beach, Sheryl. ”The connected educator”. Del og Bruk

konferansen 2011.

http://www.slideshare.net/snbeach/norwayce

Robinson, Ken. ”Do schools kill creativity?” 2006. Hentet 01.06.2012

http://www.ted.com/talks/lang/en/ken_robinson_says_schools_k

ill_creativity.html

Robinson, Ken. “Changing education paradigms”. 2010. Hentet

01.06.2012

http://www.ted.com/talks/lang/en/ken_robinson_changing_educ

ation_paradigms.html

Robinson, Ken. ”Bring on the learning revolution”. 2010. Hentet

01.06.2012

http://www.ted.com/talks/lang/en/sir_ken_robinson_bring_on_t

he_revolution.html

Robinson, Ken. ”Eductaing the heart and mind”. 2011. Hentet

01.06.2012

http://www.youtube.com/watch?v=I1A4OGiVK30

Saalman, Elisabeth. 2011. “Engineering education teachers´ pedagogical

use of digital media shown in projects carried out in a Higher education

course: Learning in Digital Media.”. Presented at WEE2011, (world

engineering education flash week 2011) September 27-30, 2011, Lisbon,

Portugal.Editors: Jorge Bernardino and José Carlos Quadrado

http://www.sefi.be/wp-content/papers2011/T2/233.pdf

Tapscott, Don. 2009. Grown up digital : how the net generation is

changing your world. New York : McGraw-Hill


Side 53

Thagaard, Tove. 1998. Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitiativ

metode. Polen: Fagbokforlaget


Side 54

Vedlegg 1

Informasjonsskriv

Forespørsel om å delta i intervju i forbindelse med en masteroppgave Jeg er masterstudent i innovasjon ved Handelshøyskolen BI og holder nå på med den avsluttende

masteroppgaven. Temaet for oppgaven er pedagogisk bruk av IKT i undervisning på bachelorstudier, og

jeg skal undersøke hvordan høyskoler og universiteter forholder seg til implementering av IKT i

undervisningen.

For å finne ut av dette, ønsker jeg å intervjue 6-10 personer som jobber i avdelinger som jobber med

IKT og utdanning. Spørsmålene vil dreie seg om strategi for innovasjon, teknologi og undervisning. Jeg

vil ta notater mens vi snakker sammen. Intervjuet vil ta omtrent 45 min, og vi blir sammen enige om

tid og sted.

Det er frivillig å være med og du har mulighet til å trekke deg når som helst underveis, uten å måtte

begrunne dette nærmere. Dersom du trekker deg vil alle innsamlede data om deg bli slettet.

Opplysningene vil bli behandlet konfidensielt, og ingen enkeltpersoner vil kunne gjenkjennes i den

ferdige oppgaven. Opplysningene anonymiseres og intervjunotatene slettes når oppgaven er ferdig,

innen utgangen av 2012.

Dersom du har lyst å være med på intervjuet, er det fint om du skriver under på den vedlagte

samtykkeerklæringen og sender den til meg.

Hvis det er noe du lurer på kan du ringe meg på +47 46 41 08 77, eller sende en e-post til

[email protected].

Studien er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

(NSD).

Med vennlig hilsen

Kristin Svendsen

1253 Oslo

Samtykkeerklæring:

Jeg har mottatt skriftlig informasjon og er villig til å delta i studien.

Signatur …………………………………. Telefonnummer ……………………………..


Side 55

Vedlegg 2

Intervjuguide

Takk for at du tok tid til å svare på spørsmålene i forbindelse med

masteroppgaven min. Jeg ønsker å se på innovasjonsevnen på

bachelorstudier ved høgskoler og universiteter. Jeg ønsker å se på

pedagogisk bruk av IKT innen høyere utdanning, og

utdanningsinstitusjonenes innovasjonsstrategi.

1. I hvilken avdeling jobber du?

2. Hva er dine viktigste arbeidsoppgaver?

3. Teknologi

a) Hva slags teknologiske verktøy bruker dere i undervisningen ved din

institusjon?

b) Hvem er ansvarlig for innkjøp teknologiske verktøy og ressurser ved

din institusjon?

c) Hvem forvalter de teknologiske ressursene ved din institusjon?

d) Hvordan bruker dere IKT i undervisningen ved din institusjon?

e) Hvem er ansvarlig for teknisk opplæring ved din institusjon?

4. Utdanning

a) Hvordan er opplæringen for pedagogisk bruk av IKT ved din

institusjon?

b) Hvordan er undervisning organisert ved din institusjon?

c) Hvordan får forelesere tips og ideer til undervisning?


Side 56

5. Strategi

a) Er IKT og utvikling del av organisasjonens pedagogiske strategi?

b) Er innovasjon nedfelt i organisasjonens strategi?

c) stemmer avdelingens strategi overens med organisasjonens strategi?

6. Samarbeid

a) Jobber dere sammen med andre avdelinger ved institusjonen?

b) Har dere eksterne samarbeidspartnere?

7. Kunder

a) Hvem er deres kunder?

b) Har dere andre potensielle kunder?

c) Hvorfor tror du deres kunder har valgt dere?

d) Er kundene med på å påvirke det pedagogiske tilbudet? Hvis ja,

hvordan?

e) Hvordan kommuniserer dere med kundene deres?

8. Undervisning

a) Hvilke faktorer bestemmer hvordan undervisning og utdanning vil

være?

b) Hva synes studentene om undervisningen deres?

c) Hvordan vet dere om studentene har nådd læringsmålene?

d) Kan studenter følge kurs både online og på campus?

e) I hvilken grad er deres kurs / undervisning er laget for differensiert

undervisning?


Side 57

9. Innovasjon

a) Hvem jobber med innovasjon ved din institusjon?

b) Er det noen enkeltpersoner / avdelinger som har ansvar for

innovasjon?

c) Hvem har beslutningsmyndighet?

d) Hvilke interne og eksterne faktorer påvirker innovasjonsevne i

organisasjonen?

10. Hvem er deres konkurrenter?

11. Hva synes du er vanskelig eller komplisert når det gjelder bruk

av IKT?

12. Er det noe du ønsker å forandre når det gjelder bruk av IKT?

13. Hva er deres perspektiver for de neste fem årene?

Industriell utdanning i en postindustriell tidsite.uit.no/futurelab/files/2014/01/Industriell-ut... · Det finnes også mange eksempler og varme omtaler av Flipped Classroom på nett.

Documents