Dyrere elektrisitet Ved et felles norsk-svensk kraftmarked vil elektrisiteten bli litt dyrere i Norge og betydelig billigere i Sverige, side 3 Finnmark på topp Finnmark har flest institusjonsplasser i forhold til antall eldre over 66 år, side 4 EU-beregninger fra SSB Statistisk sentralbyrå har beregnet konsekvenser for norsk økonomi ved et eventuelt EU-medlem- skap, side 8 og 9
50
Embed
imak å o EU-eegige - ssb.no · Eek isi esise Oe/kW o oge og Seige ue uike makesouse n Ci-is oukeise Meaiusi eoeigsiusi Ae iusi eeseyig usoige ... vltnn dn rh bltrn. dn 8 hr dlrtd
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Dyrere elektrisitetVed et felles norsk-svensk kraftmarked vilelektrisiteten bli litt dyrere i Norge og betydeligbilligere i Sverige, side 3
Finnmark på toppFinnmark har flest institusjonsplasser i forhold tilantall eldre over 66 år, side 4
EU-beregninger fra SSBStatistisk sentralbyrå har beregnet konsekvenserfor norsk økonomi ved et eventuelt EU-medlem-skap, side 8 og 9
Nye publikasjoner
Yrkesstart og familiestiftelse En analyse av sentrale begivenheteri menns livsløpRapporten analyserer en del viktige livsløpsbegivenheter for menn født i1945 og 1960 med utgangspunkt i data fra Familie- og yrkesundersøkelsen1988 (Svein Blom: Rapporter 94/13, 53 sider, kr 95, ISBN 82-537-4054-9)
Framskriving av sysselsettingen i kommuneforvaltningenI denne rapporten blir kommunal sysselsetting i alt og fordeling på uliketjenesteytende sektorer tallfestet for perioden 1993-2049, under ulikeforutsetninger om blant annet demografisk utvikling og politiske priorite-ringer (Audun Langørgen: Rapporter 94/24, 33 sider, kr 80,ISBN 82-537-4066-2)
Ukens statistikk Innhold nr. 43/94
Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Anne-Sissel Tekst TabellSkänvik Siw Ellen Jakobsen, Jan Erik Kristiansen, Ny statistikk: side sideTom L. Andersen (økonomiske nøkkeltall). Redige-ring: Kirsten Aanerud, Elna Fossen, Elin Berntzen.
Pleie og omsorg, 1993 4 3Grafikk og tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kv. 1994 5 24Godnes, iris Stenseng, Audhild Overby. Salg av petroleumsprodukter, september 1994 6 33Design: Enzo Finger Design. Trykk: Lobo Grafisk as.Priser: Fr. år kr 590,-. Enkeltnr. kr 20,-.ISSN 0804-0524.
Veitrafikkulykker med personskade,september 1994 6 34
Annet stoff:Dyrere elektrisitet i Norge - prisnedgang i Sverige 3Ny og mer detaljert standard for næringsgruppering 7Norsk økonomi i EU 8-9økonomiske nøkkeltall 10-11
Publikasjoner
Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i enrekke ulike serier og periodiske publikasjoner.
Norges offisielle statistikk formidler statistikkhovedsakelig i form av tabeller. I denne serien inngårogså Statistisk årbok, Statistisk månedshefte, Historiskstatistikk og Regionalstatistikk.Samfunnsspeilet og økonomiske analyser ertidsskrifter som bringer utdypende kommentarer oganalyser.Statistiske analyser bringer mer "populære"analyser, som retter seg mot en større leserkrets.Sosiale og økonomiske studier er en serie forforskningsformidling.Rapporter utgis i tilknytning til de enkeltestatistikkområdene eller aktuelle prosjekter ogoppdrag.Aktuell statistikk presenteres også i ulike tema-publikasjoner, som Bank- og kredittstatistikk,
Månedsstatistikk over utenrikshandelen ogBygginfo.
Bestilling av publikasjoner:For abonnement, samt kjøp av enkeltpublikasjoner:Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice,Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo.Telefon: 22 86 49 64. Telefaks: 22 86 49 76.
Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos:Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner,Mollergt. 17, Postboks 8134 Dep., 0033 Oslo.Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51.
Alle publikasjoner finnes i Statistisk sentralbyråsbibliotek.Telefon . 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04.
SSB-data online er en spredningsdatabase for on-line formidling av statistikk. SSB-data online inneholderi tillegg til statistikk fra de fleste emner og tilbake-gående tall, bl.a. SSBs pressemeldinger og opplysningerom alle SSBs publikasjoner. Det utgis hvert år en CD-ROM med statistikk fra alle de nordiske landene;Statistikk uten grenser.
Ukens statistikk nr. 43/94
Dyrere elektrisitet i Norge -prisne verigedgang i S
Et felles norsk-svensk kraftmarked:
Fra nyttår kan Norge og Sverigeha et felles kraftmarked. Detteforer til en svak økning i kraft-prisene for norske forbrukere.Svenskene som samtidig dere-gulerer sitt kraftmarked, fårderimot en betydelig prisreduk-sjon på elektrisk kraft. Detteviser en analyse som er foretattav Statistisk sentralbyrå.
Dersom metall- og treforedlingsin-dustri blir stilt overfor markedspri-ser på elektrisitet vil derimot kraft-prisene falle i begge land.
" Marginalkostnaden for elektrisitetsproduksjon i en situasjon uten elektrisitetshandel med Norge.
I dag er handelen med elektrisitetmellom Norge og Sverige regulert.Handelen skjer nesten utelukkendepå kortsiktig basis, fra dag til dag.Bare svært få aktorer deltar. Dennorske energiloven som trådte ikraft i 1991 innebærer fri konkur-ranse i markedene for omsetning avelektrisk kraft. 1. januar 1995 åp-ner også svenskene opp sitt elektri-sitetsmarked. Dette innebærer atalle kraftkjøpere kan stå fritt i å vel-ge selger. Det er ventet at norskemyndigheter vil gi svenske produ-senter tilgang til det norske marke-det og motsatt. Det innebærer atSverige og Norge kan være ett kraft-marked fra nyttår.
Statistisk sentralbyrå har gjort enmodellbasert analyse av virkningenfor kraftpriser, -forbruk og -produk-sjon i Norge og Sverige med deregu-
lerte kraftmarkeder og fri handel.Nordisk ministerråd har finansiertarbeidet med utvikling av en Nor-disk energimarkedsmodell.
Lavere kraftpriser i SverigeResultatet viser at deregulering ogfri handel bidrar til lavere priser,høyere forbruk og høyere produk-sjon av kraft i Sverige. Den størsteandelen av forbruksøkningen er dethusholdningene som vil stå for.Prisreduksjonen, som folge av stør-re konkurranse mellom kraftselger-ne, fører til at sluttforbruket avenergi vris fra bruk av olje mot brukav elektrisitet. På den annen sideskjer økningen i elproduksjonen iSverige med bruk av varmekraft ba-sert på fossile brensler.
Norsk elektrisitetsforbruk gårnedI dagens situasjon, der den norske
metall- og treforedlingsindustrienhar langsiktige kraftkontrakter medlave priser, vil virkningene i Norgevære små. Så lenge industrienskraftkontrakter opprettholdes blirhandelen liten, på grunn av småprisforskjeller mellom landene. Pri-sene vil øke svakt. Dette må til for åfå frigjort det nødvendige kraft-kvantum til eksport.
Hvis den norske industrien må beta-le markedspriser på kraft faller pri-sene i Norge. Dette skjer fordi detblir mer kraft tilgjengelig. Deler avdet frigjorte kraftkvantum eksporte-res til Sverige som da vil oppleve etytterligere prisfall.
KildeØkonomiske analyser, 7/94.Mer informasjon: Tor Arnt Johnsen, tlf:22 86 49 56 eller Hans Terje Mysen, tlf:22 86 49 52.
96 prosent av EØS-borgerne bor i hjemlandetNesten 96 prosent av alle innbyggerne i EØS-landene bor i sitt egethjemland, viser ferske tall fra EUs statistiske kontor EUROSTAT.
Oppunder 3 prosent, eller 10,4 millioner bor utenfor E0S-området. Deøvrige, 5,6 millioner, bor i et annet EØS-land enn sitt eget. Denne forde-lingen er lik om man bare ser på EU-landene samlet.
Tyrkere er uten sammenligning den gruppen som i størst grad har bosattseg utenfor hjemlandet, 2,5 millioner. Hele 70 prosent av disse bor iTyskland. Deretter følger italienere, der 1,2 millioner bor i et annet EØS-land, flesteparten i Tyskland.(Kilde: EUROSTAT Rapid Report Population and sosial conditions No 7/1994: Non-nationals form over 4% of total population in the EuropeanUnion.)
Ukens statistikk nr. 43/94
Laveste inflasjon på sju årDen årlige inflasjonen i EU falt til3 prosent for september, melderEUROSTAT. Dette er den lavestekonsumprisveksten på over sjuår. I mars 1987 var veksten ogsåpå dette nivået. Frankrike haddelavest økning i september med1,6 prosent. Hellas hadde en pris-vekst på hele 11,9 prosent. Tilsammenligning steg prisene iNorge med 1,7 prosent fra sep-tember i fjor.
3
Es '?
1
0
20 40 60 80 100
Institusjonsplasser for eldre:
Lavest deknIng på ØstlandetAlle fylkene på Østlandet liggerunder landsgjennomsnittet iantall institusjonsplasser foreldre. Forskjellen mellom fylke-ne med høyest og lavest dek-ningsgrad er stor. Mens Finn-mark hadde 96,7 plasser pr.1 000 innbyggere over 66 år i1993, hadde Østfold 56,8 plas-ser.
Sammen med Finnmark ligger Sognog Fjordane, More og Romsdal,Nord-Trøndelag og Nordland høyesti forhold til landsgjennomsnittetsom er 73,8 plasser pr. 1 000 over66 år. Andelen eldre i den mesthjelpetrengende aldersgruppen,dvs. over 80 år, og andelen alene-boende eldre i de forskjellige fylkerbidrar til disse forskjellene. Men og-så ulike prioriteringer og forskjelleri kommunal økonomi er medvirken-de faktorer.
Flere sykehjemsplasserDet har vært en økning i syke-hjemsplassene og en nedgang i al-dershjemsplassene fra 1989 til1993. Det later også til at de kombi-nerte alders- og sykehjemmene gjø-res om til rene sykehjem, da antallplasser i disse institusjonene ogsågår ned. Institusjonsplasser serm.a.o. ut til i større grad å rettes innmot de mest hjelpetrengende. Deter også en økning i antall plasser iserviceboliger parallelt med ned-trappingen innen aldershjemmene.
Gjelder somatisk sykehjemsavd. i institusjoner som itillegg har sykestue/fødehjem, eventuelt psykiatrisksykehjernsavdeling.
Det totale tallet på institusjonsplas-ser har gått litt ned siden 1989. På1990-tallet har antall plasser liggetrundt 46 000.
Minimal økning i korttidsopp-holdDet har de siste årene vært en offi-siell målsetting at sykehjem i størregrad skal brukes til korttidsoppholdsom avlastning og medisinsk reha-bilitering. Siden 1989 har imidlertidantall korttidspasienter gått ned,samtidig som pasienter innskrevetfor langtidsopphold har økt. Først i1993 viser tallene en svak stigningfor antall korttidsopphold. Mye avforklaringen på at målsettingen omstorre bruk av korttidsopphold harvært vanskelig å realisere, finner vii den ate pleietyngden.
Flere trenger mer hjelpDet blir stadig flere eldre på institu-sjon som trenger mye hjelp. Fra1989 til 1993 har det vært en øk-ning fra 75 til 85 prosent av beboer-ne i institusjoner for eldre som fårhjelp til daglig personlig hygiene.Det har vært en økning på rundt 10prosent for hjelpefunksjonene av-og påkledning og toalett/wc. Fra1992 til 1993 har det vært en stig-ning på mellom 4 og 6 prosent forde nevnte funksjoner.
Flere årsverkDet har totalt vært en viss økning iårsverksinnsatsen pr. plass fra 1989til 1993, dette gjelder spesielt syke-hjemmene. Også i de kombinerteinstitusjonene ser vi en økning, omenn noe svakere. Innen rene alders-hjem har det vært stabilitet de sisteto årene.
Pleie og omsorg totaltDen fylkesvise fordelingen av års-verk innen pleie- og omsorgssekto-ren totalt viser store variasjoner.Igjen er det Østfold som liggerlengst under landsgjennomsnittetog Finnmark lengst over. Når detgjelder årsverk pr. bruker, er de toTrøndelagsfylkene høyest med 0,41årsverk pr. bruker. Landsgjennom-snittet er på 0,34 årsverk pr. bruker.
Forskjellen mellom fylkene kan del-vis forklares i at kommuner medmer spredt bosetting må sette innstørre ressurser i hjemmetjenestenepga. de geografiske avstandene tilbrukerne. Dessuten vil større kom-muner med et høyere antall plasseri institusjonene ha stordriftsfordelersom gjør det mulig med en lavereårsverksinnsats innen funksjonersom f.eks. kjøkken og administra-sjon. I tillegg vil alderssammenset-ningen i fylkene og hjelpebehovetblant brukerne også i denne sam-menheng innvirke på variasjonene.Et annet forhold som kan tenkes åvirke inn, er liggetiden i sykehus forpasienter over 80 år. Denne hargått ned i en del kommuner de sisteårene. Dette bidrar også til å økepresset på pleie- og omsorgstjenes-tene.
Plasser i institusjoner og trygde-og aldersboliger. Plasser pr. 1 000innbyggere over 66 år. Fylke. 1993
Hele landet
ØstfoldAkershus
OsloHedmarkOppland
BuskerudVestfold
TelemarkAust-AgderVest-Agder
RogalandHordaland
Sogn og FjordaneMore og Romsdal
Sør-TrøndelagNord-Trøndelag
NordlandTroms
Finnmark
Ny statistikk
Pleie og omsorg, 1993.Statistikken utgis i Ukens statistikk. Mer in-formasjon: Bjorn Olsen, tlf. 22 86 46 44.Vedleggstabeller side: 3-23.
4 Ukens statistikk nr. 43/94
kvinner og mennArb eten lik foreidsledigh
For første gang siden 1988 harmenn en arbeidsløshetsprosentsom er på samme nivå som forkvinner. For menn har ledighe-ten falt fra 6,6 til 5,4 prosent,for kvinner fra 5,8 til 5,3 pro-sent.
Sysselsettingen viser en markertvekst og arbeidsløsheten en klarnedgang fra 3. kvartal 1993 til 3.kvartal i år. 35 000 flere var syssel-satt og 18 000 færre var arbeidslø-se. Dette viser Statistisk sentralby-rås arbeidskraftundersøkelse(AKU).
Det var en vekst i sysselsettingenpå 41 000 i denne perioden. Noe avøkningen skyldes imidlertid at refe-ranseukene i 1994 er plassert slikat AKU fanger opp noen flere medferiejobb enn året før. Vi anslår atdette har gitt en ikke reell vekst pårundt 6 000 sysselsatte. Nedgangeni arbeidsløsheten kan derfor værenoe overvurdert. Det er ikke grunn-lag for å gi et mer presist anslag pådette.
Stabil langtidsledighetArbeidsløsheten var 117 000 i 3.kvartal 1994. Dette svarer til en ar-beidsløshetsprosent på 5,3 mot 6,2samme kvartal i fjor. 40 prosent avde arbeidsløse i 3. kvartal 1994hadde vært ledige over et halvt år.Dette er på samme nivå som i fjor.
Sysselsettingsvekst for beggekjønnAndelen yrkesaktive (sysselsatte +arbeidsløse i prosent av befolknin-gen) var 69,9 prosent i 3. kvartal iår, mot 69,4 prosent i samme kvar-tal i fjor. Samlet sett har både kvin-ner og menn økt yrkesfrekvensen.De gruppene som har hatt sterkestvekst er menn i aldersgruppen 30-54 år og kvinner mellom 30-39 år. Ialdersgruppen 25-29 år har bådekvinner og menn nedgang i yrkes-frekvensen.
Størst bedring for voksne mennMenn i alderen 25-54 år har i størregrad enn andre grupper hatt øktsysselsetting og nedgang i arbeids-løsheten. Ledighetsprosenten fordenne gruppen falt fra 5,6 til 4,4,samtidig som sysselsettingen øktemed 3,3 prosent. Kvinner i sammealdersgruppe hadde en nedgang iledigheten fra 4,4 til 3,9 prosent ogen vekst i sysselsettingen på 2,1prosent.
Vekst i nesten alle næringerMed unntak av primærnæringeneog kraft- og vannforsyning har allehovednæringene hatt vekst i syssel-settingen. Størst økning har detvært i industrien, men dette hengertrolig sammen med den ikke reelleveksten i antall sommervikarer. Forantallet utførte ukeverk slår endrin-gene i dekningen av feriefraværetfra 1993 til 1994 særlig sterkt ut.Tallene fra AKU for 3. kvartal i 1993
og 3. kvartal i 1994 er derfor ikkedirekte sammenlignbare. Trolig ervekst i ukeverkene like sterk somveksten i antall sysselsatte.
Fortsatt mange undersyssel-satteI 3. kvartal 1994 var det 83 000 un-dersysselsatte, dvs. deltidsansattesom søker mer arbeid. Dette er5 000 færre enn på samme tid ifjor. Nesten fire av fem undersyssel-satte var kvinner. De utgjorde 16prosent av alle deltidsansatte kvin-ner.
AKUs arbeidsløshetstall på 117 000må ikke forveksles med Arbeidsdi-rektoratets tall for registrerte ar-beidsløse, hvor gjennomsnittet forde tre månedene i 3. kvartal 1994var 114 800. Tallene i AKU er be-regnet på grunnlag av intervju medet utvalg av befolkningen (24 000 ikvartalet). De kan derfor avvike fradet faktiske nivå. En må være sær-lig varsom med å tolke endringermellom to kvartal isolert, uten sam-tidig å se på den langsiktige utvik-lingen. Dette gjelder også etter attallene er forsøkt justert for enkelt-faktorer som vekst i ferievikarer.
Ny statistikkArbeidskraftundersøkelsen, 3. kv. 1994.Statistikken utgis kvartalsvis i Ukens statis-tikk. Detaljerte tall i Grunntabeller fra Ar-beidskraftundersøkelsene. Mer informasjon:Ole Sandvik, of. 22 86 45 77/Inger Hetland,tlf. 22 86 47 80. Vedleggstabeller side: 24-32.
Arbeidsstyrken, sy:0e saItitterte tall 1 000
100400
_ ......-
I 11.1.11\s"."....°11" "«...%11%..../.."..."‘"4.0.4,0•11...... . .
11*....•••■■ , .........................
-
-
-
-I_
- % i a... •"■ 0.". 4,%....11... ...# 0.00
...— -- IN diu. ./..• ■%,...
Jan. 91 Jan. 92
Jan. 93 Jan. 94Sysselsatte
Utførte ukeverk
Arbeidssc!ikere uten arbeidsinntekt registrerte arbeids-lose og registrerte arbeidsløse + arbeidsmarkedstiltakSesangjusteite tall. 1 000
-__--_--
.• r..,
40%. 0.... N. _.■■■—■
- /
- ..••*-
.4... .
_--
... • '''''4. #.*
- ..-_ .Jan. 92
Jan. 93 Jan. 94
Arb.søkere uten arb.innt. Reg. arbeidsløse Reg. arb.løse og tiltak
2.200
2.100
2.000
1.900
1.800
1.700
1.600 J
Arbeidsstyrken
180170160150140130120110100908070
Jan. 89 Jan. 90 Jan. 91
Ukens statistikk nr. 43/94
J
Mest blyfFinnmarks-bilister bruker enstørre andel blyholdig bensinenn bilister i andre fylker. Mensandelen blyholdig bensin ernede i 6,8 prosent i Oslo er den13,5 prosent i Finnmark. Målt iantall liter er omsetningen avblyholdig bensin størst i Akers-hus, Hordaland og Rogaland,mens Aust-Agder og Finnmarkhar lavest salg.
Sogn og Fjordane og Nordland harhittil i år andeler på hhv. 12 og 11,4prosent. I landet som helhet er an-delen blyholdig bensin 9,5 prosent.Sammen med Oslo ligger Telemarkog Oppland best an når det gjeldersalg av blyfri bensin, her er blyan-delene bare 7,1 og 7,9 prosent.
I september var andelen blyholdigbensin helt nede i 3,2 prosent i lan-det som helhet. Andelen blyholdigbensin av totalt bensinsalg har faltjevnt og trutt de siste årene. I 1992var andelen 44,6 prosent og i 199331,2 prosent.
Andelen avgiftspliktig autodiesel,som kan brukes på biler, utgjorde iperioden januar - september 58,6
ritt i Osloprosent av det totale dieselsalget.Totalt salg av autodiesel hittil i år er9,1 prosent lavere enn i tilsvarendeperiode i fjor.
Samlet salg av petroleumsprodukteri september var 742 millioner liter.Dette er en nedgang på 13,4 prosentfra september i fjor. Hittil i år harsalget økt med 2,8 prosent i forholdtil samme periode i fjor, og sistetolv måneder har salget økt med 1,6prosent når det sammenlignes medforegående tolvmånedersperiode.
Salg av tung fyringsolje til industri-en økte med 25,9 prosent i periodenjanuar - september. Økningen i sep-tember var på hele 63,7 prosent.Dette kan ha sammenheng medhøye elektrisitetspriser. Salget avlette fyringsoljer til industrien harogså vist en betydelig økning. Salgethittil i år er 16,8 prosent høyere enni tilsvarende periode i fjor. Totaltsalg av petroleumsprodukter til in-dustrien har hittil i år økt med 4,2prosent.
Det var 22 utkjøringsdager i sep-tember både i 1993 og 1994. De tal-lene som oppgis her viser ikke for-
Salg av.blybpnsin , hitolu: arfylke. Pr. september 1994. 1:E:000::::11..er:411f:H:
ØstfoldAkershus
OsloHedmarkOppland
BuskerudVestfold
TelemarkAust-AgderVest-Agder
RogalandHordaland
Sogn og FjordaneMore og Romsdal
Sør-TrøndelagNord-Trøndelag
NordlandTroms
Finnmark
0 5.000 10.000 15.000 20.000
bruket, men salget. For å kommefrem til forbruket må en korrigerefor lagerendringer hos brukerne.
Ny statistikkSalg av petroleumsprodukter, september1994.Statistikken er et samarbeid mellom NorskPetroleumsinstitutt og SSB. Statistikken utgishver måned i Ukens statistikk og er tilgjenge-lig i Statistisk månedshefte og i SSB-data on-line. Mer informasjon: Einar Hoffart, tlf.22 86 47 70. Vedleggstabeller side: 33.
Færre motorsyklister drept på veiene i år21 personer mistet livet i sep-tembertrafikken i år. Dette er16 færre enn i fjor. Hittil i år hardet vært en nedgang i døds-ulykker blant motorsyklister ogfotgjengere og en liten økningblant bilførere og passasjerer.
874 personer kom til skade i trafik-ken forrige måned viser den forelø-pige rapporten fra Statistisk sen-tralbyrå. I september i fjor ble 800skadd, mens de endelige skadetalle-ne økte til 977. Hittil i år har 205personer mistet livet og 7 872 harkommet til skade i trafikken. Sam-me periode i fjor viste 226 omkom-ne og 8 336 skadde, mens gjennom-snittet for januar-september de sistefem årene var 245 drepte og 8 350skadde. De endelige skadetallenefra januar til september i 1993 viser8 782.
Av de omkomne hittil i år var 23fotgjengere, ti færre enn sammeperiode i fjor. Motorsykkelulykkenehar krevd 14 dødsofre, mot 22 i
Personer drept. Januar-september1985-1994
350
300
250
200
150
100
50
01985 1987 1989 1991 1993
1986 1988 1990 1992 1994
Januar-august El September
fjor. Til sammen har 142 bilførereog passasjerer mistet livet i åretsførste ni måneder. Dette er fire flereenn året før. Av de øvrige omkomnefra januar til september i år er sekspersoner på moped, 16 syklister ogfire andre. Her var det små forand-ringer fra året før.
Statistikken omfatter bare ulykkersom er meldt til politiet. Dette med-fører en underrapportering, spesieltfor de mindre alvorlige ulykkene.
Ny statistikkVeitrafikkulykker med personskade,september 1994.Statistikken gis ut hver måned i Ukens statis-tikk og årlig i Norges offisielle statistikk(NOS) Veitrafikkulykker. Også tilgjengelig iSSB-data online. Mer informasjon: Aud-MaritBeck, tlf. 62 88 54 20. Vedleggstabeller side:34-36.
11111110
Ukens statistikk nr. 43/94
Ukens statistikk 27. oktober 1994
Vedleggstabeller
Emne Tabell 22 Pleie og omsorg, 1993
Årsverk og brukere i pleie- og omsorgstjenesten. Fylke og kommune. 1993Plasser i institusjoner og trygde- og aldersboliger. 1993Plasser i institusjoner og trygde- og aldersboliger. Fylke. 1993Årsverk etter institusjonstype
rsverk pr. plass etter institusjonstypersverk og brukere i pleie- og omsorgstjenesten. Fylke. 1993
Innskrevne etter formål og avtale. ProsentHjelpebehov i institusjoner for eldre. Prosent
32 Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kv. 1994Personer 16-74 ar i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsløse ogpersoner i arbeidsmarkedstiltak. 1 000 og prosent
gruppeSysselsatte etter næring. 1 000
Side
3132121 222223 23
24Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidssøkere utenarbeidsinntekt, etter kjønn. 1 000 og prosent 25Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke og arbeidssøkereuten arbeidsinntekt, etter alder og kjønn. 1 000 26Arbeidsstyrken etter alder og kjønn. 1 000 og i prosent av alle personer i hver
2728
Personer i alt, sysselsatte, fravær fra arbeid og årsak til fravær, etter kjønn.1 000 og prosent
29Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt etter kjønn og alder. 1 000 og prosent
30
Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt etter søkingens varighet
31Arbeidssøkere og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid/avtaltarbeidstid pr. uke. Tilbud av ukeverk (6 37,5 timer). 1 000
32
45 Salg av petroleumsprodukter, september 1994Salg av petroleumsprodukter. Mill. liter. Foreløpige tall
33
Salg av petroleumsprodukter etter kjøpergruppe. Mill. liter. Foreløpige tall 33Innenlandsk salg av petroleumsprodukter. Fylke. Mill. liter. Foreløpige tall
33
Standardtegn i tabeller
Symbol
Tall kan ikke forekomme
Oppgave mangler
Oppgave mangler foreløpig
Tall kan ikke offentliggjøres
Null
Mindre enn 0,5 av den brukte enheten
Mindre enn 0,05 av den brukte enheten
Foreløpig tall
Brudd i den loddrette serien
Brudd i den vannrette serien
o0,0
Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts.)
Vedieggstabeller
Emne Tabell
Side46 Veitrafikkulykker med personskäde, september 1994
Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter måned 34Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Fylke 34Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe. Fylke 35Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe 35Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Politidistrikt
36
51 Skatteregnskapsstatistikk, januar-september 1994Skatteregnskap. Innbetalt og fordelt skatt, etter ordning og art.Januar-september 1992, 1993 og 1994. Mill. kr
37
Innbetalt og fordelt skatt, januar-september 1994. Mill. kr
38
Pleie og omsorg, 1993
Tabell 1. Årsverk og brukere i pleie- og omsorgstjenesten. Fylke og kommune. 1993
Årsverk BrukereKommune
Årsverk Årsverk pr.
Inst. Hjem. I alt 0-66 år 67-79 år 80 år pr. bruker 1 000 personerog over 67 Ar og over
1) Tallene omfatter hele den institusjonen sykehjemsavdelingen er en del av, dvs. at årsverk isykestue/fødehjem eventuelt psykiatrisk sykehjernsavd. i dette tilfelle også er inkludert.
21
Pleie og omsorg, 1993
Tabell 5. Årsverk pr. plass etter institusjonstype
Tabell 7. Innskrevne etter formål og avtale. Prosent
1989 1990 1991 1992 1993
Innskrevne i alt 44445 4531 8 44966 45585 44876
Prosent, i alt 100,0 100,0 100,0 99,9 100, 0
Med. rehab 6,2 5,1 4,8 3,9 4, 0
Avlastning 12,8 9,7 6,9 6,7 7,1
Langtidsopph 79,1 82,6 86,4 87,9 87,4
Annet 1,9 2,6 1,9 1,4 1,5
Tabell 8. Hjelpebehov i institusjoner for eldre. Prosent
1989 1991 1992 1993
Heldognsbeboere 44294 45465 45585 44876i alt
Prosentandelen avdisse som trengerhjelp til
Daglig pers.hyg. 75 80 81 85
Av-/påkledning 69 74 74 80
Toalett/wc 61 67 66 70
Spise 28 30 31 33
Gå inne 44 44 45 47
Gå ute 60 59 61 65
Opp av senga •• 58 56 60
Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kv. 1994
Tabell 1. Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsløse og personer iarbeidsmarkedstiltak. 1 000 og prosent
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Registrerte 2)
Ar kvartal
Arbeidsstyrken Sysselsatte Arbeidssøkere I ar-Per- Utførte Ar- beids-soner Pro- Pro- ukeverk Pro- beids- mar-16-74 I alt sent I alt sent (37,5 t.) I alt sent 1)10se keds-år tiltak 3)
1) Arbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken.2) Arbeidsdirektoratets tall. Arsgjennomsnitt er basert på de måneder som er med i AKU.3) Eksklusive attføringstiltak.4) Tallene i parentes er endringstall for 1986 med samme definisjon som i 1985.5) Referanseukene for 2.kvarta1 vil i enkelte år inneholde bevegelige helligdager. Dette gir brudd i
tidsserien for utførte ukeverk. I slike tilfeller er endringstall utelatt.
24
Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kv. 1994
Tabell 2. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidssokere uten arbeidsinntekt,etter kjønn. 1 000 og prosent
Personer ialt Arbeidsstyrken Sysselsatte ArbeidssøkereAr kvartal
Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner
6 VAREHANDEL, HOTELL- OGRESTAURANTVIRKSOMHET 61 Engros- og agenturhandel62 Detaljhandel 63 Hotell og restaurantdrift
7 TRANSPORT, LAGRING, POST OGTELEKOMMUNIKASJON 71 Transport og lagring72 Post og telekommunikasjon
8 BANK OG FINANSIERING,FORSIKRING, EIENDOMSDRIFT OGFORRETNINGSMESSIG TJENESTE-YTING 81 Bank og finansiering .. . 82 Forsikring 83 Eiendomsdrift og forret-
ningsmessig tjenesteyting
9 OFFENTLIG, SOSIAL OG PRIVATTJENESTEYTING 91 Offentlig administrasjon,
forsvar, politi og retts-vesen
92 Renovasjon og rengjøring93 Undervisning, helse- og
sosialtjenester Av dette:931 og 932 Undervisningog forskning 933 Helsetjenester 934 Sosiale tjenester
Tabell 9. Arbeidssøkere og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid/avtalt arbeidstid pr. uke.Tilbud av ukeverk (A 37,5 timer). 1 000
Ønsket arbeidstid pr. uke. Xrs-Kjønn. gjennomsnitt 1993 1994
I ALTArbeidssøkere 1-19 timer pr. uke
20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)Ønsket ukeverk
Undersysselsatte1-19 timer pr. uke
20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)Ønsket ukeverk minus avtaltukeverk
Tilbud av ukeverk
MENNArbeidssøkere
20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig onsketarbeidstid (timer pr. -uke)Ønsket ukeverk
Undersysselsatte 1-19 timer pr. uke 20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)Ønsket ukeverk minus avtaltukeverk
Tilbud av ukeverk
KVINNERArbeidssøkere 1-19 timer pr. uke
20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)Ønsket ukeverk
Undersysselsatte
20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)Ønsket ukeverk minus avtaltukeverk
Fyringsparafin Lette fyringsoljer Tung fyringsolje Av dette bunkers
Smøremidler Andre petroleumsprodukter
Salg av petroleumsprodukter, september 1994
Tabell 1. Salg av petroleumsprodukter l . Mill. liter. Foreløpige tall
i Omfatter også bunkers, dvs. leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenesnasjonalitet. 2 Omfatter flytende propan og butan (LPG), nafta, flybensin, tungdestillater, veiolje ogasfalt (bitumen).
Tabell 2. Salg av petroleumsprodukterl etter kjøpergruppe. Mill. liter. Foreløpige tall
Tolvmånedersperioder Januar-sept. Sept.
Okt. 1992t.o.m.
sept. 1993
Okt.t.o.m.sept.
1993 Endringi
1994 prosent1993 1994
Endringi
prosent1993 1994
Totalt salg
Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Bergverk, industri ogkraftforsyning Bygg og anlegg Boliger, forretningsbygg,kontorer mv . Transport Av dette bunkers
Offentlig virksomhet Annet salg 2)
8
1
4
240
108444
145319
972752590164336
8
1
4
372
85474
192283
735789644148665
1,6
-21,46,8
4,1-11,2
-24,30,89,2
-10,198,1
6
3
029
61339
835254
619575450118228
6
3
330
64359
881233
472640501115564
5,0
5,86,0
5,5-8,3
-23,61,8
11,4-2,4
147,6
857
3346
10956
141436471423
742
943
10043
48421611464
i Se fotnote 1, tabell 1. 2 Omfatter oljeselskapenes eget forbruk, uspesifisert salg, leveranser tilforsvaret, industriens direkte import mv.
Tabell 3. Innenlandsk salg av petroleumsproduktee. Fylke. Mill. liter. Foreløpige tall
Siste tolv måneder og endring fra tilsvarende periode ett år tidligere
Totalt salg Bilbensin Autodiesel Fyringsparafin Lett fyringsolje
i Statistikken baseres i prinsippet på leveringsadressen, dvs at salget reistreres i det fylket hvorkunden overtar produktet. 2 Omfatter bl.a. industriens direkte import.
33
Veitrafikkulykker med personskade, september 1994
Tabell 1. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter maned'
Ulykker medpersonskade Personer skadd Personer drept
Sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte er inkludert i Oslo. Dette tilleggsbeløpet inngAr ikke iberegningen av endringsprosenter.
38
Ny og mer d etaljert standardfor næringsgrupperingFra årsskiftet tar Statistisksentralbyrå i bruk en ny stan-dard for næringsgruppering.Grunnlaget er EUs standard.Denne nye inndelingen avnæringer er på alle nivåer merdetaljert enn den vi bruker idag.
Dagens standard ble sist revidert i1983, og denne har ikke fanget oppmange av de "nye" næringene somhar ekspandert de senere årene,spesielt innenfor privat og offentligtjenesteyting. Noen eksempler: Iden gjeldende standarden er data-behandling en gruppe, i den nye erdatabehandling delt inn i seks for-skjellige. Postordresalg vil bli skiltut som egen gruppe innenfor vare-handelen. Innenfor hotell- og res-taurantdrift er bardrift nå blitt enegen kategori.
Enhetsregisteret, som etableres iregi av Brønnøysundregistrene, vilkomme til å bruke den nye nærings-
grupperingen. Statistisk sentralbyråanbefaler at den også tas i bruk avandre som har behov for en næ-ringsgruppering.
Selv om standarden først og fremstbrukes i offisiell statistikk, er detogså andre ulike registre som be-nytter næringsinndeling. Kreditt-opplysningsfirmaer og adresseleve-randører er eksempel på privatebrukere.
Tilpasset EU og FNDen nye standarden bygger på EUsstandard NAGE rev. 1 (Nomenclatu-re gènèrale des Activitès economi-que dans les Communautès Eu-ropèenes) og FNs standard ISICRev. 3 (International Standard In-dustrial Classification of all Econo-mic Activities). Den har fem for-skjellige nivåer, fra en svært grovinndeling (1 siffernivå) til nokså de-taljert (5 siffernivå). De fire førstenivåene er identiske med EUs stan-dard. På nivå 4 er det vel 500 grup-
per i den nye, mot 235 i den vi ennåbruker. Grunnlaget for internasjo-nale sammenligninger blir dermedbedre.
Standarden blir tatt i bruk i årsstati-stikkene for 1993, og i korttidsstati-stikkene fra 1995. Nasjonalregnska-pet vil innføre ny næringsgruppe-ring i hovedrevisjonen som nå på-går. Publisering av tall etter revi-dert system vil skje tidlig i 1995,herunder reviderte tallserier for pe-rioden 1988-1994.
Statistisk sentralbyrå vil i nærmesteframtid utgi den nye standarden iserien Norges offisielle statistikk.For å lette bruken er det laget enegen del med forklarende tekster tilnæringskodene og et eget stikkord-register. I tillegg til den trykte ver-sjonen vil innholdet i publikasjonenogså foreligge på diskett.
Mer informasjon: Ida Skogvoll, tlf.62 88 51 40.
Vi betaler inn mer skaftDe første ni månedene i år bledet betalt inn i alt 153,1 milliar-der kroner i skatt. Dette er envekst på 7 prosent i forhold tilsamme periode i fjor, da totalskatteinnbetaling var på 141,1milliarder. Til sammenlikningøkte skatteinntektene i 1993med 1,5 prosent.
Fordelt på fylker var veksten ster-kest i Oslo med 13 prosent. Vekstenvarierte ellers fra 3 prosent i Finn-mark til 8 prosent i Akershus ogHordaland. Dersom arbeidsgiverav-gift og skatt på oljeutvinning holdesutenfor, ble det betalt inn 110,2 mil-liarder i skatt i første halvår. Detteinnebærer en vekst på 11 prosent.
Skatteinntektene fra forskuddsplik-tige, utenom arbeidsgiveravgift ogskatt på oljeutvinning, var i første
halvår på 102,4 milliarder kroner.Dette innebærer en vekst på 8 pro-sent. Tilsvarende tall for etter-skuddspliktige var 8,1 milliarder, enøkning på 52 prosent.
Kommune og fylkeOrdinær skatt til primærkommune-ne og fylkeskommunene økte medhenholdsvis 9 og 5 prosent. Innbe-talt medlemsavgift til folketrygdenøkte med 6 prosent. Innbetalt ar-beidsgiveravgift unntatt sentralt be-regnet avgift fra staten økte med 2prosent.
Av de totale skatteinntektene på153,1 milliarder var 83,3 milliarderordinær skatt på inntekt og formueutenom oljeutvinning. Dette er enøkning på 12 prosent. Av dette belø-pet gikk 38 milliarder til primær-kommunene inkl. Oslo, 15 milliar-
der til fylkeskommunene og 8 milli-arder til staten. 22 milliarder gikktil skattefordelingsfondet.
Videre utgjorde arbeidsgiveravgif-ten 36 milliarder kroner, medlems-premie til folketrygden 27 milliar-der, og skatt på inntekt og formueav oljeutvinning 7 milliarder.
Ny statistikkSkatteregnskapsstatistikk, januar-september 1994.Statistikken utgis hovedsakelig kvartalsvis iUkens statistikk. Hovedstørrelser er tilgjenge-lig i Statistisk månedshefte. Oppgaver overskatteinngangen i de enkelte kommuner pub-liseres i serien Norges offisielle statistikk(NOS) Regionalstatistikk. Mer informasjon:Kristin Halland Bagaas, tlf 22 86 45 20 ellerJon Petter Nossen, tlf 22 86 45 01. Vedleggs-tabeller side: 37-38.
Ukens statistikk nr. 43/94
Beregnede virkninger av EU-medlemskap. Avvik fra EOS-banen i prosentpoeng(arbeidsledighetsraten) og mrd. 1995-kroner (offentlig sektors overskudd)
2000 2010
Forutsetninger om politikk og eventuell
Arbeids- Off. Arbeids- Off.eksportstimulans ved medlemskap
ledig- over- ledig- over-
hetsrate skudd
hetsrate skudd
EU-1:Uten innstramming og uten eksportstimulans
0,6 -19
0,1 -26EU-2:Med innstramming og uten eksportstimulans
1,3 -8
0,7 -11EU-3: Uten innstramming og med eksportstimulans
0,4 -15 -0,6 -11
Norsk økonomi i EU
EU-medlemskap:
Økt omstilling i norsk økonomiEt norsk EU-medlemskap vilføre til økte omstillinger i enovergangsperiode. Men virk-ningene på samlet produksjonog sysselsetting er beskjedneetter 15 år hvis finanspolitik-ken ikke legges om mer enndet som følger direkte av EUsregler. Dette er en av konklu-sjonene i en rapport som SSBnylig har gitt ut. Analysene ergjort på oppdrag fra Landbru-kets Utredningskontor.
Rapporten belyser noen sentralemakroøkonomiske virkninger av ågå fra dagens EØS-regelverk til deordninger og regler som pr. i dagknytter seg til et EU-medlemskap.Beregningene fokuserer på følgendeområder der EU-medlemskap og da-gens EØS-avtale innebærer ulike vil-kår for økonomisk virksomhet ogøkonomisk politikk:
Som EU-medlem* vil Norge delta fullt ut i EUs
indre marked og blir med i EUstollunion.må Norge bidra til EUs budsjett,og vil komme inn under EUsstøtteordninger.
* må Norge tilpasse seg EUs fellespolitikk for jordbruk og fiske ogEUs regler for indirekte beskat-ning.
Direkte virkningerRapporten gjennomgår de viktigsteområdene der EU-medlemskap ogEOS-avtale innebærer ulike ramme-betingelser for norsk økonomi.Gjennomgangen munner ut i en tall-festing av effektene av et EU-med-lemskap på
* importpriser inklusive virk-ningene av endringer i toll-satser og andre handelshind-ringer.
.7:17 reduksjonen i kostnadene vedgrensepasseringer m.m.
* overføringene mellom Norgeog EU.offentlige budsjetter.
Ifølge anslagene i rapporten vil etEU-medlemskap bidra til å øke pri-sene på enkelte importvarer uten-om næringsmidler og jordbruksva-rer. Dette er dels en konsekvens avat EU opererer med høyere tollsat-ser enn Norge, og dels av at EU be-nytter seg av flere andre importbe-grensende tiltak. For de fleste im-portvaregrupper er endringene be-skjedne. Gjennomsnittlig importprispå alle varer og tjenester går likevelned. Grunnen til dette er økt importav rimeligere matvarer fra EU-landsom følge av at skjermingen avnorsk matvareproduksjon mot disselandene oppheves.
Bortfall av krav til opprinnelsesdo-kumentasjon og lavere kostnaderknyttet til grensepassering bidrar tilenklere vareflyt mellom landene.Dette anslås å gi en nedgang i kost-nadene til norske eksportnæringertilsvarende 1,5 prosent av verdienav eksporten til de andre medlem-mene i EU.
Fjerningen av skjermingen av norskjordbruk og norsk jordbruksbasertnæringsmiddelindustri vil etterovergangsperioden føre til lavereinntekter og større omstillinger idisse næringene enn det en videre-føring av dagens jordbrukspolitikktilsier. Produksjon og sysselsettingframover blir derfor lavere. Med ut-gangspunkt i analyser utført i andreforskningsmiljøer er det anslått atsysselsettingen i disse næringenegradvis blir 15 000-20 000 personerlavere ved EU-medlemskap enn veden fortsatt EØS-avtale.
Medlemskapsavtalen innebærer atNorge etter en opptrappingsperiodebetaler en årlig kontingent til EU påomtrent 12 mrd. (1995-) kroner.Disse betalingene belastes statsbud-sjettet. Siden privat sektor i Norgeved medlemskap kommer inn underEUs støtteordninger, vil det også gåbetalinger fra EU til Norge i form avjordbruksstøtte, distriktsstøtte, støt-te til forskning, mv. Nettobidragetfra Norge til EU er kontingenten fra-trukket de nevnte tilbakeføringenefra EU til Norge. Nettobidraget eretter utløpet av overgangsperiodenanslått til ca. 7 mrd. kroner.
ModellberegningerSSBs makroøkonomiske modellMODAG er brukt til å beregnemakroøkonomiske virkninger av atbedrifter og enkeltpersoner i Norgetilpasser seg de nye rammebetingel-sene. Beregningene er utført for pe-rioden 1995-2010. Det mellomlang-siktige perspektivet er valgt for åkunne studere hva EU-medlemska-pet kan innebære etter at omstillin-gene til nye rammevilkår stort setter fullført. Konsekvensene av et EU-medlemskap anslås ved å sammen-ligne en utviklingsbane der Norgestår utenfor EU, men innenfor EØS(EØS-banen), med tre utviklingsba-ner der Norge er medlem av EU.
De tre medlemskapsbanene har uli-ke forutsetninger om finanspolitik-ken i Norge og om hvordan et med-lemskap påvirker mulighetene fornorsk eksport til EU. Virkningen avEU-medlemskap under ulike forut-setninger måles som avviket mel-lom den aktuelle medlemskapsba-
8 Ukens statistikk nr. 43/94
nen og E0S-banen. Resultatene forarbeidsledighetsraten og overskuddi offentlig sektor er vist i tabellen.
EU-1:Uten innstrammingog uten eksportstimulansI EU-bane 1 forutsettes det at denfinanspolitiske virkemiddelbrukenikke endres utover det som krevesved EU-medlemskap. Samtidig sesdet bort fra at eksporten stimuleresi særlig grad. I perioden fram til Ar-hundreskiftet dominerer omstil-lingsproblemene. Bidraget til redu-sert bruttonasjonalprodukt fra ned-gangen i produksjon og sysselset-ting i jordbruket og næringsmiddel-industrien er markant. Lavere mat-varepriser bidrar riktignok til å økekjøpekraften til husholdningene,men nedtrappingen av overgangs-ordningene i jordbruket motvirkerdette. Norsk økonomi har ifølgeMODAG-modellen likevektsskapen-de mekanismer som virker på noelengre sikt. Som følge av at ledighe-ten blir høyere enn i E0S-banen,går reallønningene ned. Det blirdermed relativt sett rimeligere fornæringslivet å bruke arbeidskraftenn å bruke kapital og innsatsvarer.økningen i sysselsettingen i andredeler av økonomien har i løpet avperioden fram til 2010 langt på vei.motvirket nedgangen i sysselsettin-gen i jordbruk og næringsmiddelin-dustri. Men siden finanspolitikkenikke strammes inn, svekkes den fi-nansielle stillingen til offentlig sek-tor sterkt. Et mulig svar på dettekan være at myndighetene stram-mer inn i finanspolitikken.
EU-2:Med innstrammingog uten eksportstimulansI EU-bane 2 er virkemiddelbrukentilpasset slik at overskuddet på of-fentlige budsjetter i perioden etterår 2000 bare reduseres tilsvarendestørrelsen på Norges nettobidrag tilEU. EU-medlemskap kombinert meden slik innstrammingspolitikk førertil at økningen i ledighetsraten i år2000 blir dobbelt så stor som hvismyndighetene ikke strammer inn ifinanspolitikken. I motsetning til iberegningen uten innstramming erledigheten i 2010 fortsatt klart høy-ere enn i EOS-banen. Politikken kanutformes slik at sysselsettingsvirk-ningene både kan bli større ogmindre enn i det eksemplet som ervist i rapporten.
EU-3: Uten innstrammingog med eksportstimulansDet er i flere sammenhenger blittargumentert for at EU-medlemskapvil gi bedre markedsadgang fornorske eksportører og mindre usik-kerhet om framtidige rammevilkårfor næringsvirksomhet i Norge.MODAG-modellen inneholder imid-lertid ingen kopling mellom EU-til-knytning og markedsadgang ellermellom usikkerhet og investeringer.Grunnlaget for å tallfeste eventuelleslike sammenhenger er også svakt,men mekanismer av denne typenkan likevel være til stede. EU-bane 3er utført for å analysere virkningeneav en slik eksportstimulans ved EU-medlemskap, uten at det gjennom-føres noen slik omlegging av finans-politikken som i EU-bane 2.
Denne beregningen viser at en yt-terligere gradvis økning i eksportenfra fastlands-Norge på 12 prosentsom følge av bedret markedsadgangved EU-medlemskap, er tilstrekkeligtil at offentlig sektors overskuddikke svekkes mer enn Norges netto-bidrag til EU. Ved utgangen av be-regningsperioden blir også brutto-nasjonalproduktet høyere og ar-beidsledigheten lavere enn i E0S-banen.
Økt ledighet på kort siktPå kort sikt synes omstillingsproble-mene ved EU-medlemskap å domi-nere bildet. Nedbyggingen av im-portvernet for jordbruket og næ-ringsmiddelindustrien innebærerbetydelige omstillinger, og arbeids-ledigheten øker noe i en overgangs-periode. I år 2000 er arbeidsledig-heten i alle medlemskapsberegnin-gene høyere enn i EOS-banen. I etmellomlangsiktig perspektiv avhen-ger de økonomiske virkningene avet EU-medlemskap av hvor sterksvekkelse av det offentlige over-skuddet myndighetene kan eller vilgodta, og av hvor sterk eksport-stimulans eller annen stimulans etEU-medlemskap eventuelt vil gi.
Kilde
Einar Bowitz, Taran Fæhn, Leo AndreasGrünfeld og Knut Mourn: Norsk medlem-skap i EU - en makroøkonomisk analyse(Rapporter 94/25).Rapporten er utarbeidet på oppdrag fraLandbrukets Utredningskontor.
Omnibusundersøkelsen
Statistisk sentralbyrås omni-busundersøkelse gjennom-føres fire ganger i året.
Hver undersøkelse har flere opp-dragsgivere og omhandler flereulike tema. Et fast sett med bak-grunnsspørsmål er med hvergang. Kjønn, alder, utdanning,yrke og geografi er eksempler påslike bakgrunnsopplysninger.
Bruttoutvalg: 2 000 personel- .Innsamlingsmetode: Besøks-intervju. Innsamlingsperiode:tre uker. Resultatene foreligger touker etter at innsamlingen er av-sluttet.
Neste undersøkelse gjennom-føres i perioden 14. novem-ber - 3. desember 1994. Fristfor innlevering av spørsmåler 2. november
• Tabellrapport hvor svarenepå de enkelte spørsmålene erbrutt ned på inntil fem bak-grunnskjennetegn fritt valgtav oppdragsgiver.
• Dokumentasjonsrapport medopplysninger om utvalg, fra-fallsårsaker og svarprosentfordelt på kjønn, alder, sivil-stand og geografi.
Tillegg for koding av åpentspørsmål: kr 7 500,-.Tillegg for fremvisning avkort: kr 2 500,-.Spørsmål til halvparten avutvalget: 70 prosent av vanligpris.
Mer informasjon:Statistisk sentralbyråSeksjon for intervjuundersøkelserPostboks 8131, Dep., 0033 OsloTelefon: 22 86 46 67.Telefaks: 22 86 49 89.
Ukens statistikk nr. 43/94
Økonomiske nokkeltalløkonomiske indikatorer pr. 25. oktober 1994
Konsumpriser i Norge og EU. Prosent.Endring fra samme maned are for7 — ,.
TjenesteytingForretningsmessig tjenesteyting, omsetning (verdi) 1990=100 4.kv. 93 110,8 -1,3Overnattinger ved norske hoteller, i alt 1000 Aug. 94 1788 5,1
UtenriksøkonomiVareeksport uten skip og oljeplattformer Mill. kr Sept. 94 21190* 29,3 19921 10,8
NOK Pst , pr. ar Uke 42 6,8USD Pst. pr. år Uke 42 5,5DEM Pst. pr. år Uke 42 5,1ECU Pst. pr. år Uke 42 5,8
ValutakurserUSD K r/$ Uke 42 6,53
Innenlandsk kreditt (KI) 9,8 Mrd. kr Aug. 94 835,4 2,7
' toe = tonn oljeekvivalenter. , Arsanslag. , Utførte investeringer i foregående kvartal. ' Sesongjusterte tall, eksklusive bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Omfatter balansefor handel med varer og tjenester og balanse for renter og stønader. Kilde: Financial Times. August 1994, 3-måneders glidende sentrert gjennomsnitt.8 Kilde: Arbeidsdirektoratet. 9 Kilde: Norges Bank. K1 gir et mål på innenlandsk kreditt tilført publikum.* Foreløpige tall. * Indikatorer med uthevet tekst er endret siden forrige hefte.
Ukens statistikk nr. 43/94
Porto betalt for avis-framsending
Returadresse:Statistisk sentralbyråSalg- og abonnementservPostboks 8131 Dep.0033 OSLO
ISSN 0804-0524
Ny statistikk ineste nummer:
• Arbeidstakere etter bosted,2. kv. 1994
• Byggearealstatistikk, september 1994• Havnestatistikk, 2. kv. 1994• Hotellstatistikk, september 1994• Kommuneregnskaper, 1993• Utenrikshandelen med varer,