Sparebankbladet · hvordan vi skal sette sammen styret i DSS i fremtiden, sier Alf Inge Flokketvedt. EVRY-AVTALE FRAM TIL 2020, PLUSS TO ÅR Sparebankbladet møter ham og en rekke

NR. 2 - 2016 - 99. ÅRGANGSparebankbladet

Andenæs går av, Haugan ny styreleder side 28

NR. 02/2016 I 3

LEDER //

Utgitt av Sparebankforeningen i Norge

RedaktørRagnar FalckTlf 23 28 42 16 / 957 71 [email protected]

Redaksjon-sekreteriatHanne BerntsenTlf 23 28 42 17 / 908 93 [email protected]

Layout og digital produksjonSpire Web&Design

Forsidefoto: Ragnar Falck

AnnonseansvarligMia Vestgården BergFlisa TrykkeriTlf.: 62 95 50 67 / 995 75 [email protected]

AnnonsemateriellDigitalt: PDF

Annonsepriser4 farger 1/1 side 14 400,- 1/2 side 9 600,- 1/3 side 8 600,- 1/4 side 7 000,-Omslagsside 1/1 side 15 400,-

Materiellfrister10 dager før utgivelse

Stillingsannonser10 dager før utgivelse

BesøksadresseFinansnæringens HusHansteens gate 2, Oslo

PostadressePostboks 2521, Solli, 0202 Oslo

ForetningsførerA/S SparebankforeningensDriftsselskap

Redaksjonen avsluttet16. februar

Teknisk DataFormat: 210 x 297 mmAntall spalter: 2 / 3Spaltebredde: 87mm / 57mm

6 utgaver pr. år

Om SparebankbladetSparebankbladet utgis av Sparebankforeningen i Norge, som er interesseorganisasjon for landets 107 sparebanker og 22 sparebankstiftelser.

Vi tilbyr faglig tyngde i en bransje som er i rask endring! Snakk med våre studieveiledere, de har god kompetanse og kan hjelpe deg med både praktiske og faglige spørsmål.

Martin Henrik AndresenStudiesjef Forsikring.Gry VarreStudiesjef Bank

BRUK HØSTEN 2016 TIL Å ØKE DIN KOMPETANSE!

Mer informasjon bi.no/bankogforsikring

Kurs i bank- og forsikringsfag

Vi tilbyr en rekke kurs for deg som jobber innen bank, finans og forsikring.• Autorisasjonsutdanning for forsikringsansatte

og meglere• Digital forretningsforståelse • Etiske utfordringer i finansnæringen• Finansiell rådgiver AFR

• Forsikringseksamen• Kredittvurdering I• Pensjonsopptjening, uttak og skatt • Privatøkonomi med jus I• Risk and Insurance

NYHET NYHET

Se oversikt over alle våre kurs påbi.no/bankogforsikring

Arvid Andenæs brukte sin siste dag som styreleder i Sparebankforeningen til å ta et oppgjør med selvutnevnte eksperter

som har klare meninger om situasjonen for sparebankene. De har gjerne for vane å fortelle at sparebankene nærmest er uten betydning slik de er i dag. Diagnosen som er stilt, viser at sparebankene er for små, de er for mange, de henger ikke med i utviklingen. Den beste medisinen er å bygge én stor sparebank.

Virkeligheten er imidlertid en helt annen. Daglig motbeviser 105 sparebanker disse påstandene. Sparebankene driver sin virksomhet med det utgangspunkt at de er til for sine kunder og

sitt lokale/regionale miljø. Rundt om i landet er sparebankene en avgjørende faktor når det gjelder å etablere nye bedrifter og støtte opp om det lokale næringslivets planer om etablering av nye bedrifter og nye arbeidsplasser. Tren-ger eksisterende bedriftene lån for å utvide sin eksisterende virksomhet, så avgjøres dette i tett samarbeid med sparebanken.

Sparebankene er høykompetansebedrifter, og de stiller gjerne opp som medspillere og rådgivere for sine bedriftskunder på lokalt og regionalt nivå.

Med 105 ulike sparebanker er det naturlig nok klare forskjeller mellom de små, lokale spare-bankene og de store regionbankene. Imidlertid er de aller fleste sparebankene knyttet til en allianse. Både SpareBank 1 og Eika har bygget opp produkter innenfor bank og forsikring. De har også andre tjenester medlemsbankene kan benytte seg av.

Andre banker har imidlertid valgt å stå utenfor alliansene, men mange av dem er involvert i

felles eierskap med selskap som tilbyr bank- og forsikringsprodukter og andre bankrelaterte tjenester fordi kundene ønsker å ha tilgang til tjenester og produkter.

Når det gjelder å henge med i konkurransen med andre aktører innenfor betalingsformidling, har sparebankene utviklet egne gode løsninger for ny og rask betalingsformidling.

Mye tyder på at de store utenlandske bankene i det norske markedet vil bygge ned sin filial – og sitt kontornett. Dersom det skjer, vil det være gode muligheter for sparebanker til å få nye kunder.

Så en rask tur tilbake til de tidligere nevnte ekspertene. De mener at sparebankene ikke er sterke nok til å komme seg gjennom en eventuell ny krise. Til det er å si at norsk banknæring antakelig er den mest oppkapitaliserte i Europa, og de mindre sparebankene har satt av mest kapital. Nå er det historisk sett slik at det ikke er sparebankene som har møtt opp på finans-ministerens kontor for å få hjelp.

Gal diagnose påsparebanknæringen

”Det er ikke sparebankene som har møtt opp på finansministerens kontor for å få hjelp.”

mailto:[email protected]



http://bi.no/bankogforsikring

http://bi.no/bankogforsikring

https://www.bi.no/

NR. 02/2016 I 54 I NR. 02/2016

INNHOLD // // INNHOLD

9Nok en suksess for

Finansnæringens dag

14Siri Lill Mannes intervjuerstyreleder Finn Haugan

om omstilling

22Egenkapitalbevis-

konferansen

10Siv Jensen:

Finansnæringen er blod- omløpet i økonomien

16Omstilling med

langsiktighet for øye

17Fra 28. april er

FNO historie

20Arvid Andenæs:– Kloke penger

fra kloke banksjefer

28 Årsmøte med avgang

og ny posisjon

29 Ole Morten Geving:

Sparebankene avgjørende for lokal og regional utvikling

38 God kritikk av jubileumsbok

46 Kraftig økning

i svindelsaker med bil

30 Hva er problemet

med gjeld?

39 Sparebankenes egenart:

Kan kirketårnet digitaliseres?

47 Skrapeloddets

tidsalder

42 Ungdomsskole-NM i smarte pengeråd:En lære for livet

48 Vi blir stadig mer digitale

i vår bankbruk

12Næringsminister

Monica Mæland vil lage industrimelding

32Kan sparebankstiftelser

kun gi gaver fra overskuddet?

34Kan særregulering av

sparebanker opprettholdes under ny finansforetakslov?

44Kan forsikringsselskaper

gå konkurs?

26Interessante foredrag

6Raushet og samarbeid i DSS skal sikre selv-

stendighet

13Vårt alles kjære oljefond

18Etikk i finansnæringen

INNHOLD2 - 2016 - 99. ÅRGANG

46

6

26

16 18

Raushet og samarbeid i DSS skal sikre selvstendighet

Interessante foredrag

Siri Lill Mannes intervjuer styreleder Finn Haugan om omstilling

Etikk i finans- næringen

Kraftig økning i svindelsaker med bil

NR. 02/2016 I 76 I NR. 02/2016

// AKTUELT AKTUELT //

– Alle bankene bak DSS hadde en grundig strategiprosess i fjor der konklusjonen var at vi skal samarbeide enda tettere for å nå våre mål. Vi er for små til å makte dette alene. Derfor må vi samarbeide på tvers. Dette er ingen enkel øvelse. Selv om vi samarbeider, er vi også konkurrenter. Dette kan gi utfordringer, men erfaringer har vist at dette fungerer godt.

Vi erkjenner likevel at det krever høy grad av raushet fra alle bankene dersom samarbeidet skal fungere, sier fungerende styreleder for DSS, administrerende banksjef Alf Inge Flokketvedt i Skudenes & Aakra Sparebank.

Han overtok styreledervervet etter at mange- årig banksjef i Haugesund Sparebank og

daværende styreleder for DSS, Knut Grinde Jacobsen, i fjor høst kom med nyheten om at han ville gå inn i pensjonistenes rekker fra sommeren 2016.

– Da var det naturlig at det ble valgt en kon-stituert styreleder. Vi får se utviklingen an. Nå er det jo tilsatt ny banksjef i Haugesund. Når hun får etablert seg i stillingen, får vi se hvordan vi skal sette sammen styret i DSS i fremtiden, sier Alf Inge Flokketvedt.

EVRY-AVTALE FRAM TIL 2020, PLUSS TO ÅRSparebankbladet møter ham og en rekke andre bankfolk fra de ni sparebankene på kick-off-møte på Flesland flyplass utenfor Bergen. I vakkert bergensvær med bud om vårens komme, utveksles erfaringer og tiltak drøftes. Alt for å styrke mulighetene for å overleve som en liten, og fortsatt selvstendig, aktør.

Et sentralt tema var gjennomgangen av den ferske avtalen DSS har inngått med IT-kon-sernet EVRY. Den nye avtalen gjelder med virkning fra årsskiftet, frem til utgangen av 2020, men med opsjon på ytterligere to års avtale. Total kontraktsverdi for de første fem årene er på om lag 355 millioner kroner.

– Det hadde blitt svært dyrt for oss dersom hver og en av oss skulle ha fremforhandlet denne avtalen. I stedet ser EVRY på oss ni banker som én kunde, ikke som ni forskjel-lige. Det er klart at det gir positive synergi-effekter og kostnadsreduksjoner for oss, sier Flokketvedt.

ØKT SATSING PÅ DSS I 2016I disse dager søker DSS etter en forretnings-utvikler. Dette er i tråd med bankenes strategi om å satse mer på å bygge kompetanse i DSS. Likevel er administrasjonen bak DSS relativt tett rigget, med til sammen fire medarbeidere. En sentral person i DSS er Kurth Stensletten. Han er daglig leder i DSS, og ansatt i Hau-gesund Sparebank.

– Vårt viktigste arbeid er å koordinere ban-kenes tiltak og tilrettelegge for nye selvbetje-ningskanaler i bankene i et marked som hele tiden endrer seg, sier Stensletten.

MÅ GI FOR Å FÅHans styreleder skyter inn:– Derfor må vi i de ni bankene hele tiden tilpasse våre systemer slik at de blir oppfattet som like for alle som leverer tjenester til oss. Dette er krevende og er selvsagt en prosess der alle må gi noe for å få noe. Summen av

dette arbeidet mener vi likevel kommer ut på plussiden, både for bankene og ikke minst kundene våre, sier Alf Inge Flokketvedt.

– Hvorfor slår dere ikke dere sammen til én bank når samarbeidet funger så bra?– Det har sin naturlige forklaring. Vi ønsker alle å dyrke våre lokale markeder og være til stede med beslutningskraft lokalt. Det setter våre kunder pris på. Et sammenslått DSS til én bank ville ha beveget oss vekk fra vår visjon og vårt samfunnsoppdrag. Vi ønsker å være selvstendige og lokale. Dette er en posisjon vi ønsker å beholde. For å makte det, må vi selvsagt være lønnsomme, samt organisere oss lurt, noe vi mener DSS er svaret på, sier Flokketvedt.

OGSÅ SMÅ MÅ MØTE REGULATORISKE KRAVI mange norske, store banker er det mange personer som arbeider dedikert med å møte de stadig økende regulatoriske kravene, flere enn det faktisk er ansatte i mange av DSS-bankene.

De samme kravene fra myndighetene gjelder likevel, enten det er en stor eller en liten bank.

– Vi har gode ressurser i bankene. Poenget vårt er å få dem til å samarbeide på tvers. For

eksempel er det meget kompetente medarbei-dere i alle samarbeidsbankene innen fagfelt som kreditt, økonomi, finans, risikostyring og compliance. Disse personene møtes jevnlig, både over nett og fysisk. På den måten blir summen av alle bankenes nøkkelpersoner kostnadseffektive, solide og gode fagmiljøer, understreker Kurth Stensletten.

FRA INNKJØPSSAMARBEID TIL MARKEDSOVERVÅKER DSS startet opp i sin tid som en viderefø-ring av Rogaland Sparebanklag. Etter hvert utvidet Sparebanklaget seg både nordover og sydover. Et samarbeid grodde frem, og i 2008 ble DSS formelt etablert. Haugesund Sparebank har vært en aktiv aktør i dette samarbeidet hele veien.

Det som begynte som et innkjøpssamarbeid, fungerer i dag som langt mer.

– Noe av det viktigste DSS gjør for bankene, er å holde seg oppdatert på de kontinuerlige markedsendringene og sørge for at vi hele tiden kan tilby våre kunder det de ønsker – på en moderne og kostnadseffektiv måte, sier Stensletten.

RAUSHET OG SAMARBEID I DSSskal sikre selvstendighetNi små og mellomstore sparebanker på Sørlandet og Vestlandet har alle et sterkt ønske om å opprettholde sin selvstendighet og lokale tilhørighet. Dette klarer de ikke alene. Derfor må de samarbeide på tvers gjennom DSS (De Samarbeidende Sparebankene). Dette gjør bankene for å møte regulatoriske krav og ikke minst markedets utfordringer.

Tekst og foto: Jørn Lekve

Raushet i balansegangen mellom konkurranse og samarbeid:

Fungerende styreleder for DSS, banksjef Alf Inge Flokketvedt i Skudenes & Aakra

Sparebank, mener fremtiden er lys for de mindre og selvstendige bankene bak DSS. Det krever imidlertid at de klarer å utøve raushet i

balansegangen mellom å samarbeide og være konkurrenter.

” Vårt viktigstearbeid er å koordinere

bankenes tiltak og tilrettelegge for nye

selvbetjeningskanaler i bankene i et

marked som hele tiden endrer seg ”

Økt satsing i 2016: Daglig leder i DSS, Kurth Stensletten, er fornøyd med at samarbeidsbankene har vedtatt å styrke samarbeidet mellom de

selvstendige bankene i 2016.

FINANSNÆRINGENS DAG //

NR. 02/2016 I 98 I NR. 02/2016

// AKTUELT

VÆRE MED PÅ DET DIGITALE SKIFTET– Endringene i markedet skjer utrolig raskt. Som mindre banker er det derfor viktig for oss å være aktive, sammen, sier Alf Inge Flok-ketvedt. Han forteller engasjert at bankene bak DSS ikke kan sitte på gjerdet og vente.

– Det skjer et stort digitalt skifte nå. Derfor er det viktig at vi henger med og i sterkere grad

styrer våre leverandører. Vi må alle ha smarte og gode løsninger for å sikre selvstendigheten. Bankene må kunne tilby de bankprodukter som kundene etterspør. Bare ved å omstille seg og holde tritt med utviklingen i markedet, kan bankene i samarbeidet sikre lønnsomhet og dermed et grunnlag for selvstendighet, sier Flokketvedt.

SAMMEN ER DE STERKE, MEN SELVSTENDIGEDe ni bankene bak DSS har opp gjennom årene valgt vekk større allianser. De mener alle at de løser sine oppgaver best ved å være lokalt forankret og selvstendige. Bankene har strittet imot en markedsutvikling der mange andre små banker i løpet av de senere årene har gått inn i større enheter.

De ni, Haugesund Sparebank, Lillesands Sparebank, Spareskillingsbanken, Søgne og Greipstad Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Skudenes & Aakra Sparebank, Etne Spare-bank, Voss Sparebank og Luster Sparebank, mener at de sammen står langt sterkere enn om de hadde opptrådt enkeltvis. Samlet sett har DSS bankene en forvaltningskapital på

over 50 milliarder kroner, 150 000 kunder og 300 ansatte.

VIKTIGE PRODUKTSELSKAPER SOM BRAGE, NORNE OG FRENDEFlokketvedt og Stensletten er fornøyde med at Fana Sparebank og Sparebanken Vest i sin tid inviterte DSS-bankene inn på eiersiden til en rekke produktselskaper.

- Etter at vi kom inn på eiersiden av de sparebankeide selskapene Frende, Norne, Verd, Brage og Eiendomskreditt, kan vi tilby våre kunder et komplett tilbud. Dette sikrer at vi også i årene som kommer kan levere konkurransedyktige produkter, sier de.

I dag selger de ni DSS-bankene liv og skade- forsikringsprodukter fra Frende, verdi- papirprodukter fra Norne, leasing og billåns- produkter fra Brage, langsiktige lån til næringslivskunder fra Eiendomskreditt AS, samt at de har etablert eget felles boligkreditt- foretak, Verd Boligkreditt AS.

”Det skjer et stort digitalt skifte nå. Derfor er det viktig at vi henger med og i sterkere grad

styrer våre leverandører. Vi må alle ha smarte og

gode løsninger for å sikre selvstendigheten”

En stor bank, samlet sett: Til sammen har DSS bankene en forvaltningskapital på over 50 milliarder kroner, 150 000 kunder og 300 ansatte. Her er sentrale personer fra bankene samlet: Fra venstre adm. banksjef Anne Grethe Sund (Lillesands Sparebank), adm. banksjef Kenneth Engedal (Spareskillingsbanken), adm. banksjef Alf Inge Flokketvedt (Skudenes & Aakra Sparebank), banksjef Oddstein Haugen (Luster Sparebank), adm. banksjef Vidar Skaaland (Søgne og Greipstad Sparebank), Daglig leder Kurth A. Stensletten (DSS), adm. banksjef Kjell Jostein Bø (Voss Sparebank) og banksjef Rune Ramsvik (Etne Sparebank). Adm. banksjef Knut Grinde Jacobsen (Haugesund Sparebank) og adm. banksjef Jan Kåre Eie (Flekkefjord Sparebank) var ikke til stede da bildet ble tatt.

Ansvarlig for dette arrangementet, Leif Osland, sier at det er et klart mål at konferansen skal være interessant også for grupper utenfor finansnæringen. Han gir da også uttrykk

for at han er fornøyd med at interessen er stor og at så mange ønsker å delta på Finans Norges viktigste konferanse.

– I år hadde vi godt besøk fra politikere og sentrale myndighetsin-stanser. Flere stortingsrepresentanter var til stede og fulgte foredrag og debattene som det var lagt opp til. Både Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og sosialdeparte-mentet var godt representerte. Det samme kan man si om Norges Bank og Finanstilsynet.

De store hovedorganisasjonene NHO, Spekter og Virke fant pro-grammet så interessant at flere medarbeidere i organisasjonen var til stede for å følge det som foregikk på Finansnæringens dag.

Det store flertall av deltaker kommer naturlig nok fra organisasjonens mange medlemmer.

De deltakerne som Sparebankbladet snakket med, var svært positive til programmet og måten konferansen ble gjennomført på.

DYKTIGE KONFERANSELEDEREBåde Siri Lill Mannes og Jo Nesbø gjorde en svært god jobb. Først og fremst som programledere, men også som aktive og kunnskapsrike ledere av debattene. Nesbø sto også for underholdningen da han sammen med «en kar fra Molde» og Unni Wilhelmsen fremførte et par sanger til stor glede for konferansedeltakerne.

Det var gjort en interessant vri på styreleder Finn Haugan fremleg-gelse av årsberetningen. I stedet for et vanlig foredrag om tingenes tilstand i Finans Norge, var det lagt opp til en samtale mellom ham og Siri Lill Mannes. Sett med sparebankøyne vil vi fremheve styre-leder Andenæs’ foredrag om den viktige rollen sparebanken spiller på lokalt og regionalt plan.

Sparebankbladet bringer det meste av det beste fra Finansnæringens dag i denne utgave.

Nok en suksess forFinansnæringens dagFinans Norges årlige konferanse, Finansnæringens dag, blir et stadig viktigere forum både for næringen selv, politikere, embetsverket og andre interesserte. Pressen følger også konferansen nøye. I år var det tett på 900 deltakere som fulgte foredrag og debatter.

Tekst: Ragnar Falck Foto: Eddy Grønset

// FINANSNÆRINGENS DAG FINANSNÆRINGENS DAG //

NR. 02/2016 I 1110 I NR. 02/2016

Siv Jensen:Finansnæringen er blodomløpet i økonomien– Temaet hvordan kloke penger kan sikre vekst i økonomien, er et viktig og godt tema i disse dager, innledet finansminister Siv Jensen sin tale på Finansnæringens dag med.

Tekst: Eddy Grønset Foto: Erik Krafft

Hun påpekte at nasjonen står i krevende tider med en betydelig immigrasjonsbølge, en oljenæring som sliter og mange enkeltper-soner som mister jobben eller blir permitterte.

– Regjeringens hovedsatsing er at flere jobber skal skapes.Tiltakspakker er viktig for å få nye jobber etablert i lokalsamfunnene. Politikere kan ikke vedta at det skapes jobber, men vi skal legge til rette for det gjennom omstilling. Norge trenger nye arbeidsplasser i nye næringer, sa hun.

Hun påpekte at oljealderen på langt nær er over, men vi kommer ikke unna at vår mest lønnsomme næring ikke vil være hoveddriveren fremover. Hun vil derfor ha flere jobber i konkurranseutsatte sektorer og mener at disse jobbene vil være livsnerven i vårt næringsliv.

TA VARE PÅ OLJEKUNNSKAPEN– Ikke minst har vi gjennom oljenæringen opparbeidet kunnskap som kan være en ressurs for nye bransjer. Det er imidlertid gjort for lite forskning. Det er for få som starter bedrifter med tanke på vekstambisjoner. Derfor må vi ha et skattesystem som legger til rette for dette, sa hun og minnet om at Stortinget nå legger siste

hånd på verket for å få en ny skattereform.

– Vår selskapsskatt er høy sammenlignet med andre land. Er sel-skapsskatten for høy, kommer investeringene i andre land. Vi vil

« Politikere kan ikke vedta at det skapes jobber, men vi skal legge til rette

for det gjennom omstilling. Norge

trenger nye arbeidsplasser i nye næringer »

redusere selskapsskatten til 22 prosent, sa hun og poengterte at omstilling ikke må være en makroøkonomisk skrivebordsøvelse.Derfor mener hun det er viktig å reise rundt og treffe bedriftsledere. Selv om det er stor geografisk variasjon og ikke noe enkelt svar for alle, så mener finansministeren å se en gryende optimisme og gründerånd.

– Jeg har ikke hørt noen si at vi trenger økte skatter. Det har aldri vært så stort behov for en skattereform som senker skattetrykket, som nå. Skattereformen i 1992 ryddet opp i et skattesystem med høye skatter og mange fradragsmuligheter. Det gav resultater. Denne regjeringen har senket skattene med 18 milliarder kroner, og vi vil fortsette å senke skattene, sa hun.

STATEN SKAL HJELPE NÆRINGSLIVETHun er for at staten hjelper næringslivet, og mener at regjeringen har styrket ordninger som stimulerer til forskning.

– I stadig flere bransjer ser vi at investering i kunnskap og ny tek-nologi gir verdi og nye arbeidsplasser. Men dette er tunge løft. Vi trenger ordninger som sikrer at næringer som tidligere ble flagget ut, vokser her hjemme.

Samtidig påpeker hun at finansnæringen er blodomløpet i vår økonomi.

– Finansnæringen forvalter ikke bare infrastruktur. Dere støtter opp om kompetanse og nyskaping.

Bankene har lang erfaring i skille mellom lønnsomme og ulønnsomme prosjekter. Regulering av finansnæringen er en viktig oppgave, og det er viktig at norske myndigheter sikrer forutsigbare reguleringer. Det er stor usikkerhet i verdensøkonomien. Uroen vi nå ser, kan føre til at ustabiliteten smitter over på Norge. Det er derfor en grunn til at Regjeringen ikke har lagt seg på den mildeste tolkningen i regelverket om finans i EU. Vi ser at det i andre land er banker som sliter. At vi har strengere krav, nyter vår finansnæring godt av ved at vi har en mer solid finansnæring. Reguleringene skal være slik at bankene kan planlegge sin risikostyring over tid. Derfor må reglene være forutsigbare. De må tilpasses den økonomiske situasjon, men skal ikke finstyre næringen.

Vi viser fleksibilitet og sier, for eksempel, at boliglånsreguleringen ikke skal vare lenger enn til 31.12.2016 om behovet viser seg å falle bort, sa finansminister Siv Jensen.

LÆR DEG Å SELGEPERSONFORSIKRING!

KONTAKT+47 22 98 31 00www.spama.no

E-læringen fra SPAMA dekker helefagplanen til FinAut.

Den gir konkrete eksempler på:

• Spørsmål du stiller kunden for å avdekke kundens behov

• Valg av produkter• Hvordan du bekrefter kundebehovet og

informerer om helserisiko.

Ta kontakt med SPAMAs salgsavdeling for nærmere informasjon.

http://www.spama.no/

http://spama.no/nye-spama/


NR. 02/2016 I 1312 I NR. 02/2016

Men for oss som politikere er det en viktig oppgave å legge til rette for utvikling og omstilling. Det skjer gjennom å etablere gode rammebetingelser for alle deler av nærings-

livet. Men, vi må også prøve å forstå de trendene vi ser komme, og så utvikle politikk som møter fremtidens utfordringer. For næringslivet er omstilling ikke noe nytt. Det er en kontinuerlig prosess, som både eiere, ledelse og ansatte må forholde seg til, fremholdt Mæland.

Næringsministeren viste til at mange nå stiller spørsmål om hva vi skal leve av når det blir tomt for olje og gass.

– Svaret er at den som skal slukke lyset etter olje- og gassperioden, ennå ikke er født. Vi kommer til å ha olje- og gassnæringen i lang tid, og det vil gi inntekter og arbeidsplasser.

Men, vi vil også miste arbeidsplasser som har skapt store verdier. Derfor må vi finne konkurransesterke bedrifter i privat sektor som skaper nye verdier og som betaler skatt. Slik kan vi få til en positiv utvikling. Det er nå engang slik at verdiene må skapes før de kan brukes.

For oss handler det om å legge til rette for at vi kan opprettholde vårt velferdsnivå. Derfor må vi sikre oss flere bein å stå på – slik at vi blir mindre sårbare. Det er da også utgangspunktet for vår politikk, sa Mæland.

Hun tok for seg de store endringene som digital utvikling fører med seg. Dette omtales gjerne som den fjerde industrielle revolusjonen.

– Roboter, 3D-printere og digitalisering gjør produksjon mer auto-matisert, effektiv og presis. Dette åpner for nye produkter, nye produksjonsprosesser og nye forretningsmodeller. Utvikling gir både nye utfordringer og store muligheter.

Mange mener ny teknologi vil føre til at bedrifter henter hjem arbeidsplasser som tidligere har vært lagt til andre land. Andre tror imidlertid at dette ikke vil skje i særlig stor grad.

For meg er det aller viktigste at vi sikrer de arbeidsplassene vi har i Norge. Over hele landet er det arbeidsplasser og bedrifter som er viktige både på lokalt og nasjonalt plan. Her er det snakk om hjørnesteinsbedrifter – bedrifter som gir arbeidsplasser til mange.Men, vi må også legge til rette for at det kan skapes nye bedrifter selskap. Vi er nå i en tid hvor det er viktig å drøfte hvordan vi skal møte utfordringen. Derfor lager vi nå en industrimelding som skal gi oss grunnlag for å utforme en næringspolitikk som skal gi best mulig omstillingsevne og ikke minst sørge for at vi får best mulig konferansekraft i norsk industri.

I denne sammenheng fremhevet Mæland den viktige posisjonen finansnæringen har i omstillingen som er i gang. – Næringen er en katalysator for verdiskapning, næringen investerer i gamle og nye næringer. Finansinstitusjonen gir lønnsomme bedrifter og prosjekter gode råd, og bidrar med kapital til gode bedrifter. Næringen er også viktig for at gründere og innovatører kan satse og realisere nye ideer som vi trenger i fremtiden, sa næringsminister Monica Mæland.

Næringsminister Monica Mæland

Vil lage industrimelding

– Når jeg er bedt om å snakke om morgendagens næringsliv, betyr ikke det at jeg vet hvordan fremtiden vil bli, jeg vet faktisk like lite som dere.

Tekst: Ragnar Falck Foto: Erik Krafft

Vårt alles kjære oljefond

Han startet foredraget humoristisk med å henvise til at han er leder av vårt alles kjære Oljefond. Deretter påpekte han at oljeinntektene ikke er en inntekt, men tvert i mot en formue som skal forvaltes.

– Oljefondet er også et stabiliseringsfond som kan brukes på kort sikt slik som nå, hvor vi tar ut for å justere en svingning. Det er også et omstillingsfond som gjør at vi kan møte fremtiden. Derfor er Oljefondet en viktig del av vår felles formue, mener han.

Til nå har 37 prosent av inntektene fra oljen gått med til å få den opp. Slyngstad mener at en viktig del av omstillingen vi nå må gjennom, er å finne frem til rimeligere måter å utvinne oljen på.

BYGD EN GOD VELFERDSSTATSlyngstad trakk frem den historiske utviklingen av oljefondet og påpekte at vi har tjent 6000 milliarder kroner på oljen, og 3700 milliarder har vi puttet inn i fondet.

– Vi satte ikke noe i fondet de første årene, men vi brukte utbyttet til å bygge en god velferdsstat.

I mai 1996 ble det satt inn to milliarder kroner i fondet, og vi er snart 20 år. Spiller vi kortene riktig, har vi flere tiår igjen hvor det kan settes av penger. Kontantinntektene fra fondet var 190 milliarder i fjor. I 2016 får vi det første året hvor kontantinntektene blir større enn inntektene fra olje og gass – hver for seg, fortalte han. I 2015 var inntekt fra olje 230 milliarder kroner og gass 270 milliarder.– Fondet forventer 200 milliarder i kontantinntekter i år, og slik utviklingen er nå, ser det ut til at vi vil bruke 80 milliarder av dette til statens drift, sa Yngve Slyngstad da han avsluttet sin presentasjon om Oljefondets investeringer og posisjon.

Siden vi startet med å ta opp olje fra Nordsjøen i 1971 og til nå, har vi tatt opp rundt 45 prosent av oljen som finnes der. Med dagens tempo er det 50 år igjen før det er tomt. Vi er ikke der at vi må ta omstillingen nå, men når det gjelder investeringer, så må vi det, påpekte Oljefondets leder Yngve Slyngstad.


« Til nå har 37 prosent av inntektene fra oljen gått med til å få den opp. »


NR. 02/2016 I 1514 I NR. 02/2016

– Finansnæringen i Norge omfatter 2 000 bedrifter, 60 000 ansatte og står for sju pro-sent av verdiskapningen i landet. Næringen er svært viktig også i gode tider, men når den økonomiske situasjonen her i landet har endret seg, er vi opptatt av å bidra til omstillingen i næringslivet.

Vi ønsker å ta vår samfunnsrolle og vårt samfunnsansvar på alvor, men da er det viktig at vi har rammebetingelser som styrker oss i dette arbeidet.

Heldigvis har vi en desentral struktur i finans-næringen. Vi har banker overalt i landet der lokalt og regionalt næringsliv driver sin virksomhet. Det bidrar til et tett forhold mellom bank og næringsliv, noe som er en styrke i en tid hvor det er usikkerhet og hvor ting endres.

Min opplevelse, som aktivt utøvende banksjef over mange år, er at bankene spiller en sentral rolle i folk og bedrifters dagligliv. For lokale bedrifter i omstilling er banken en resurs på mange områder. Ikke bare med kapital,

men også som rådgiver i arbeidet med å finne gode og varige løsninger. Derfor er det sentralt at banken og bedriften har et godt langsiktig forhold.

– Hvor viktig er det at banken er til stede rent fysisk der bedriften er?– I en digital verden høres det kanskje litt rart ut, men jeg mener at det er svært viktig at banken er fysisk nær sine kunder.

Når det gjelder min bank, så er vi svært tett på teknologimiljøet i Trondheim. Det gjelder

både NTNU og forskningsmiljøet. Vi gir store ressurser til nyskapning, til nye bedrifter som skal etableres og til den nye industrien vi skal leve av når det er slutt på olje- og gassressur-sene. Her må vi være tett på hverandre og finne gode løsninger sammen, og da egner det seg ikke bare å være digital.

– Men vi ser jo at det blir stadig færre filialer og at mer av bankenes tjenester legges på nett. Er det et dilemma for bransjen?– Både ja og nei. Først og fremst er det positivt for hele bransjen at vi har et digitalt grensesnitt mot våre personkunder. Det gjør at våre tjenester er mer tilgjengelig og lettere å utføre. De aller flest av bankkundene løser sine daglige bankbehov digitalt.

Som leder av en større regionsparebank mener jeg at kombinasjonen av gode digital- løsninger og et godt mannskap i kontornettet, er en uslåelig kombinasjon. Dette er en måte å organisere forholdet mellom bank og kunde på som vil vare i lang tid.

– Så du tror ikke på en 100 prosent digitalisert bank?– Nei, jeg gjør ikke det, men jeg er klar over at det er noen banker som satser på å være heldigitale og som vil utfordrer oss i den etablerte banknæringen.

– De rammevilkårene dere har, er ikke du helt fornøyd med? – La meg bare først si at jeg ble veldig imponert da jeg hørte hva finansministeren sa tidligere i dag. Hun ser ut til å ha forstått hva næringen mener, og det slår meg også at påvirkning virker.

– Hva var det beste hun sa?– Jeg synes alt hun sa var fremragende. Hun forstår at finansnæringen må ha gode kon-kurransevilkår for å løse sitt samfunnsansvar. Jeg opplever at hun har lyttet til Finans Norge når vi sier at vi ikke kan leve i en verden der vi har en konkurransemessig ulempe i forhold til utenlandske banker. Vi kan ikke operere i et marked hvor vi som nasjonale banker har egne kapitalkrav.

Vi tar samfunnsansvar når vi blir nødt til å be våre ansatte om å gi flere boliglån og få ned antallet bedriftslån, spesielt i tider hvor store deler av næringslivet sliter. Jeg synes det er skummelt at bankene, i en tid hvor store deler av vårt næringsliv skal omstilles, må kutte i finansieringen i bedriftsmarkedet, mens vi kan holde høy takt i boligfinansiering.

– Dette sier jo også NHOs medlemmer. De mener det er vanskelig å få lån, hvaer problemet?– Det har 100 prosent sammenheng med det norske regelverket.

Jeg vil fremheve at alle her i landet er enige i at vi skal ha solide banker i Norge. Men, vi kan ikke utføre den jobben vi skal over-for næringslivet når vi pålegges strengere kapitalkrav enn utenlandske banker som opererer her i landet. I tillegg er vi pålagt å innføre EU-regelverket raskere enn andre.

– Er det politikernes skyld at dere ikke vil gi mer lån?– Min opplevelse som tillitsvalgt i Finans Norge er at vi kanskje ikke har vært flinke nok til å få våre politikere til å forstå hvor

viktig banker og finansbedrifter er i en om- stillingsperiode.

Men, finansminister Siv Jensen har forstått det. Jeg opplever nå at vi har god kontakt med Finansdepartementet, Finanstilsynet og Finanskomiteen. Jeg føler at det går i riktig retning nå.

– Vi har hørt om de enorme endringene som skjer i teknologien. Hvordan vil dette påvirke hele banknæringen?– Heldigvis er norske finansbedrifter verdens- ledende når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Det finnes ikke noen banknæring som er så digitalisert som vår. Vi har et digitalt grensesnitt til alle våre kunder.

Nå står vi overfor utfordringene ved å digita-lisere interne prosessene i bankene. Vi ser at robotisering og digitalisering av arbeidsopp-gaver er på full fart inn, og her er det viktig at vi er i forkant av utviklingen.

– Styret i Finans Norge diskuterte sikkerhet på siste styremøte. Er det sikker nok?– Min oppfatning er at dette tar vi med høy grad av alvor. Cyber-kriminalitet er en stor utfordring. Vi har nulltoleranse for at vi skal bli rammet av denne formen for kriminalitet.

– I finansnæringen har dere levd godt gjennom lang tid. Hvilket ansvar har næringen når vi nå opplever tøffere tider, og hvordan kan dere bidra i arbeidet med omstilling av norsk næringsliv?

Tekst: Ragnar Falck Foto: Erik Krafft

Siri Lill Mannes intervjuer

styreleder Finn Haugan om omstilling

”Det finnes ikke noen banknæring som er så digitalisert som vår. Vi har et digitalt

grensesnitt til alle våre kunder”


NR. 02/2016 I 1716 I NR. 02/2016

– Vi har brukt tre tiår på å bygge opp oljenæringen. Det tar tid å bygge opp en næring, og vi har derfor kort tid på oss til å fylle det gapet som nå er kommet som følge av nedgangen i petroleumsnærin-gen, sa NHO-president Tore Ulstein da han innledet til debatt om omstilling. Tekst: Eddy Grønset Foto: Erik Krafft

– Petroleumssektoren i Norge er viktig for verdiskaping, og nedgan-gen vi har hatt nå er dramatisk. Når vi skal diskutere om vi greier å fylle dette gapet med ny verdiskaping, må vi også reflektere over hva verdiskaping er. Noen faktorer er viktige – vi må ha konkurranse-kraft, rett kompetanse og produktivitet. Livslang læring er viktig for å skape endring. Kompetanse, forskning og innovasjon, samferdsel

og skatt – spesielt eierbeskatning – er andre viktige faktorer. Vi er avhengig av de tusener med private eiere for å lykkes. Lykkes ikke de, så greier ikke Norge omstillingen som kreves. Husk at en tredel av sysselsatte i Norge er ansatt i private bedrifter, sa NHO-presidenten. Han påpekte at man ofte må utenfor egen bedrift for å få den anner-ledestenkningen som skal til for å kunne tenke nytt. Det er viktig å utfordre den like tenkningen. Han vil at flere skal tenke i bredden og koble sammen aktører som vanligvis ikke jobber sammen.

Som et eksempel på dette trakk han frem det han kaller Havrommet.– Havrommet er mye mer enn olje og gass. Den kompetansen som er bygd opp over lang tid i olje og gass, skal brukes til nye områder som vi kanskje ennå ikke vet er der. Havrommet har muligheter vi ennå ikke ser. Innovasjon er avhengig av at tilgangen på kapital er der. Internasjonal kapital er ikke lett tilgjengelig. Vi må derfor ha norsk kapital. Dette er risikokapital, påpekte han.

OMSTILTE FØR DET VAR FOR SENTI debatten som fulgte deltok Dag Mejdell, konsernsjef Posten og styreleder Hydro, Olaug Svarva, adm. direktør Folketrygdfondet, og Terje Turnes, chief risk officer i DNB.

Omstilling med langsiktighet for øye

Mejdell brukte Posten som et eksempel på at det er viktig å komme omstillingsbehovet i forkjøpet.

– Vi har nedbemannet med 1000 årsverk i året de siste årene. Digitali- sering er svaret på dette. Vi har i dag 30 postkontor, før var det 5000. Vi har unngått å få det oppdemmende omstillingsbehovet. Vi har unngått det ved blant annet å ha et åpent og tillitsfullt forhold til våre fagforeninger. Mitt råd til ledere som må nedbemanne, er å gjøre det i tide, sa han.

Også Turnes fremhevet hvordan digitalisering hadde drevet omstillingen i DNB.

– Det som driver omstillingen, er at kundene ønsker å møte oss på en digital plattform. Vår største risiko er kredittrisikoen. Vi har

økt eksportkraften, og i mange regioner er det vekst. Det er derfor et delt bilde. Det er kanskje greit at omstillingen kommer nå, hvor Europa er oppe i knestående, påpekte han.

TODELING– Ser vi på børsen i fjor, så er det en todeling – noe går bra og noe går veldig dårlig. Det er ikke tvil om at selskapene ble for optimistiske, godt hjulpet av investorer som var med. Det var for lite egenkapital og for mye gjeld. Når man får en negativ utvikling, tar finansmarkedet dette til seg umiddelbart. Ikke bare har aksjeverdiene gått ned, men verdien på gjelden også, påpekte Folketrygdfondets Olaug Svara og mente at gjelden må ned, kapasiteten må ned og kostnadene må ned.

– Det er smertefullt. Man må restrukturere. Jeg savner et lederskap som ser helhetlige løsninger slik at man kommer seg gjennom krisen på en måte som sikrer kapasitet og kompetanse når krisen er over.

VÆR LANGSIKTIGETore Ulstein oppfordret bankene til å være langsiktige.– En ting er det kortsiktige – å håndtere et marked som forsvinner over natta. Det viktige blir å se på hva vi skal slutte med og hva vi skal begynne med for å være forberedt på det som skjer på lang sikt. Jeg er livredd for at det kortsiktige vinner over det langsiktige. Min beskjed til bankene er at dere må være langsiktige nok. Vi ser hvor mye lettere det er å snakke med banker som kjenner markedet. Vi må stå i det sammen, sa han.

”– Det er smertefullt. Man må restrukturere. Jeg savner et lederskap

som ser helhetlige løsninger slik at man kommer seg gjennom krisen på

en måte som sikrer kapasitet og kompetanse når krisen er over”

Torsdag 28. april er det derfor definitivt slutt på å bruke FNO som forkortelse på Finans Norge. Da «gravlegges» FNO- forkortelsen og både web-adresse og mail-adresse endres til finansnorge.no. Begivenheten markeres med en intern samling i Finansnæringens Hus. – I tiden fremover håper vi ingen blir støtt av å få en liten påmin-

nelse fra oss dersom den gamle FNO-forkortelsen brukes. Vi ønsker også tilbakemeldinger dersom dere finner forkortelsen i aktuelle tekster på web’en vår. Sist men ikke minst er det fint om alle medlemsbedriftene endrer egne nettsider, dersom forkor-telsen er brukt. Nå er det på tide å gravlegge begrepet en gang for alle, avslutter Fåne bestemt.

Fra 28. april er FNO historie– Det er mange år siden vi endret navn fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) til Finans Norge, men fremdeles er det mange som bruker FNO når de omtaler oss. Også våre egne ansatte. Noe skyldes kanskje at vi fortsatte med fno.no som nettadresse og i mailadresser. Dette endrer vi torsdag 28. april, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne, til Sparebankbladet.

Tekst: Ann Håkonsen

Jan Erik Fåne

http://finansnorge.no/

http://fno.no/

NR. 02/2016 I 1918 I NR. 02/2016


KfS tilførte sparebankene 1,2 milliarder kroner i nye lån i 2015

Kredittforeningen for Sparebanker er en ledende leverandør av kreditt til mindre og mellomstore sparebanker.

-‐ KfS er konkurransedyktig på pris. -‐ Flere mindre innlån gir banken bedre forfallsstruktur. -‐ Diversifisering av innlånskilder. Ta kontakt med oss for nærmere informasjon og tilbud. Kontakt: Kathrine Kristiansen, e-‐post: [email protected]

Tlf : 55 33 26 83

www.kredittforeningen.no

Han lurte på om det er slik at det bare er når noen ser hva du gjør, at man oppfører seg rett.

Syse påpekte at det i salen var flust av folk som vet hvordan man skal kvantifisere og definere hva som er et overskudd og ikke. Han lurte så på om det er mulig å kvantifisere tillit.

– Vi tar for gitt at andre mennesker handler etter et visst hand-lingsmønster. Hver dag når jeg kjører bil, forutsetter jeg at andre trafikanter stopper på rødt. Slutter man å gjøre det, bryter viktige deler av samfunnet sammen. Når tillit svikter, får det potensielt store konsekvenser. Systemet – det åpne frie rettssamfunn som vi er så stolt av, og som vi mener burde gjelde over hele verden, er det vi trekker frem som det gode. Min frykt er at historier om fire hundre år sier at dette samfunnet var en liten periode før nye store imperier tok over. Vi trues av ekstremisme, og derfor må vi ta skandalene på alvor. Volkswagen og dieselhistorien er ganske alvorlig. Enron er fortsatt noe som skaper frykt i amerikansk næringsliv. Vi vil gjennom vår handling sikre tillit i samfunnet. Etikken må være mer enn innlært etikk. Den må følges med dyder, sa Syse.

ETIKK ER MER ENN Å HOLDE LOVEN Han mente at etikk er viktig fordi det holder ikke bare å følge loven. Det er mye som er lovlig som ikke nødvendigvis bygger tillit. Det er lett å glemme det menneskelige element. Det å ta seg tid og høre hvordan de rundt deg har det.– Vi må se oss selv utenfra. Gjør vi det, kan vi også lettere se hvordan vi skal te oss og bygge tillit, sa Syse.

TILLIT BYGGES VED Å GI TILLITEtter Henrik Syses innlegg entret Marte Gerhardsen, som er daglig leder i tankesmien Agenda, og biskopen i Oslo, Ole Christian Kvarme, podiet. Sammen med Syse debatterte de temaet tillit og etikk.– Tillit er noe gjensidig, enten mellom to personer eller mellom grupper. Skal man bygge tillit, må man gi tillit. Det viktige spørsmålet blir: hvem ønsker vi tillit hos?

I etikkplakaten til finansnæringen står det at vi skal gi økonomisk trygghet. Hvem er det som trenger økonomisk trygghet mest? Jeg tror norsk finansnæring kunne gjort seg bedre kjent med islamsk finanstradisjon, mente Kvarme.

Gerhardsen trakk frem at det er en stadig større gruppe som føler at de ikke er med. – Det er en stadig større gruppe globalt som er redde for at digitalisering og innvandring skal ta jobbene deres og presse ned lønningene. Når finansbransjen skal tenke på vekst og utvikling, så må dere tenke på hele samfunnet. Når flere faller utenfor, går det også utover økonomien, sa hun.

– Vi kan ikke ta vekk vekst som et hedersord. I en verden hvor vi blir flere, må vi ha vekst i en eller annen forstand. Utfordringen er at tillit bygges over tid. Utfordringen er at det som skjer nå, krever raske endringer, poengterte Henrik Syse.

Etikk i finansnæringenVel så viktig som finansnæringens dag er finansnæringens natt. Hva skjer når ingen ser på, spurte filosof Henrik Syse retorisk i sin innledning om temaet etikk i finansnæringen.



http://www.kredittforeningen.no/

http://www.kredittforeningen.no/


NR. 02/2016 I 2120 I NR. 02/2016

– Jeg har vært sparebankleder i tretti år både i Nord-Norge og på Vestlandet. Det har blitt en del av genene mine, ikke gener som videreføres biologisk, men som følge av et sterkt engasjement for sparebankene. Jeg er selvfølgelig partisk ettersom jeg har drevet med dette så lenge. Derfor vet jeg veldig godt hva gode sparebanker betyr for lokalsamfunnene rundt om i Distrikts-Norge.

Så, bare for å få sagt det: – Jeg er ganske lei av å bli fortalt at vi er for små, for mange, at vi ikke klarer å fornye oss, ikke henger med i den teknologiske utviklingen, ikke får tak i kapital som er billig nok. Vi får høre at det bare er én løsning: dere må slås sammen til en storbank.

VERDENS BESTE FORRETNINGSIDÉ– I snart to hundre år har den gamle Eika stått som symbol for det som kanskje er verdens beste forretningsidé, nemlig sparebankideen. Kirketårnet forteller oss at vi er lokale eller regionale og at vi kjenner vårt geografiske marked nærmest i detalj.

Så er spørsmålet: Hvordan blir dette i en ny teknologisk tid hvor vi skal være over alt – alltid? Hvordan blir vi utfordret i dette? Vi er 105 sparebanker, 29 sparebankstiftelser og vi har i dag en markedsandel på 42,4 prosent. Nesten ingen av mine 104 kolleger har vært nødt til å gå til staten i krisetider for å få hjelp til å klare seg. Vi har stort sett greid oss sjøl. Vi har bygd stein på stein, million på million og milliard på milliard.

Nå er vi ikke alene i dette markedet, det er mange aktører som konkurrerer med oss. Det er bra. Jeg liker konkurranse og jeg liker Danske Bank. Jeg liker Handelsbanken, Sedan og Nordea, og ikke minst liker jeg DNB som bare pokker – og synes oppriktig at de skal være ute i markedet.

For tiden er vi inne i en stor omstilling. Som følge av dette skjer det mange interessante ting. Blant annet at Rune Bjerke legger ned sine filialer i små og mellomstore byer rundt om i landet. Når Bjerke stengte filialen i Namsos, var Jon Håvard Solum i Grong Sparebank på pletten og ønsket kundene fra næringsliv og personmarkedet velkommen inn i sin bank. Han har sett potensialet i kunder som vil ha en fysisk bank i lokalmiljøet. Slik er det over alt der de store bankene legger ned.

Dette viser hvordan de store tenker og hvordan de realiserer sine forretningsplaner. Jeg synes dette er interessant. Når de flytter ut, gir det utfordringer både i næringslivet og blant personkunder. Dette er muligheter vi som er oppgående, lokale, flinke og lønnsomme sparebanker, vil gripe tak i.

SKAPE NYE ARBEIDSPLASSER– Seksti prosent av de jobbene vi skal leve av i fremtiden, må skapes. Disse vil i stor grad realiseres i fellesskap mellom lokale spareban-ker i samarbeid med lokale gründere og eksisterende bedrifter. I denne prosessen er det viktig at kunden treffet et menneske som man kan føre samtaler med, og blant annet diskutere økonomi og

markedsmuligheter med. Det skjer på ulike måter i ulike deler av landet. Mye av det vi driver med er nærmest som dialektene våre. Jan-Frode Janson må tilpasse sin virksomhet til det han skal drive i Nord-Norge. I Hedmark tenker man litt annerledes. Våre lokale banksjefer er de beste til å finne ut hvordan de skal bygge verdier sammen med sine kunder.

Vi har til og med småbanker som mener at forretningsideen deres er levelig på lang sikt nettopp fordi den er langsiktig, og for at banken setter felleskapet høyere enn eierinteressen.

– På samme måte som Tore Ulstein er en mann fra bygda og verdens-mester i å bygge båter, er Johannes Tingnes Bøe også fra bygda og er verdensmester i skiskyting – og i å prate med kongen; selvfølgelig med verdighet. Men for oss ser det ut som, når de to prater, at det bare er en hyggelig onkel fra nabobygda som er på besøk. Det er slike ting som gjør oss stolte og som viser at vi kan skape verdier i Utkant-Norge.

Vi bygger på den nordiske modellen som er basert på tre elementer: økonomisk styring, organisert arbeidsliv og offentlig velferd. Finans-ministeren har uttalt at styringen av den økonomiske politikken må regulatorisk tilpasses de økonomiske utfordringene, og det bør være rom for tilpasninger i spesielle økonomiske tider som vi har nå.

– Jeg tror det nå er tid for proporsjonalitet, hvor virksomheter regu-leres i henhold til kompleksitet. Jeg snakker om rapporteringskrav, likviditetskrav og risikomodeller. Jeg tror at en halv prosent endring i Norges Banks rente skaper ny aktivitet. Jeg tror det er tilgangen til kapital i det lokale markedet og smb-markedet som er avgjørende.

– Spørsmålet er om en desentralisert og mangfoldig bankstruktur bidrar til økonomisk stabilitet og vekstkraft i norsk økonomi? Jeg svarer selvfølgelig ja på dette, og jeg vil legge til at vi må ta vare på mangfoldet.

For 70 år siden ga den lokale sparebanken lån til personer som skulle etablere et båtbyggeri. Gjennom flere generasjoner har båtbyggeriet endret seg. I dag har det utviklet seg til å bli verdens beste til å bygge en type båter som er svært etterspurt i markedet, og som kinesiske bedrifter er veldig interessert i.

– Det forteller noe om hva vi er i stand til å utvikle i Distrikts-Norge. Politisk har vi et heller dårlig forhold til Kina, men kineserne, selv om de ikke er spesielt interessert i å snakke med våre politikere, finner frem til Hyen.

– Verdensmestre kommer gjerne fra slike plasser. La oss få like konkurransevilkår, la oss få tilpasninger i regelverket. Der kunnskap og kapital møtes, skapes det ofte verdier. Vi sparebanker vil være slike møteplasser. Hjelp oss med å bli slike møteplasser, så skal vi gi kapital og kunnskap til næringslivet – kloke penger levert av kloke banksjefer.

Arvid Andenæs:

– Kloke penger fra kloke banksjefer Tekst: Ragnar Falck Foto: Erik Krafft

NR. 02/2016 I 2322 I NR. 02/2016


De fem sparebankene SpareBank 1 SMN, Sparebanken Møre, Helge-land Sparebank, SpareBank 1 Nord-

Norge, og Sandnes Sparebank var gjennom-gått og analysert av Nordea Markets og DNB Markets. Sandnes Sparebanks situasjon ble belyst av Karl-Johan Molnes fra Norne Securi-ties. Lederne i de fem sparebankene presen-terte sine bankers resultatmål, strategier og satsingsområder. Sparebankbladet bringer fordragene som ble holdt på konferansen.

THOMAS SVENDSEN, NORDEA MARKETS: ANALYSE SPAREBANK 1 SMN OG SPAREBANKEN MØREThomas Svendsen fastslo i sin analyse at egen-kapitalbeviset er undervurdert og dermed for billig priset.

– De tøffe krav til egenkapital, som Finans-tilsynet har innført for norske banker, er omdiskutert, men potensialet for å takle dårlige økonomiske nyheter er betydelig større for norske banker enn for svenske.

Svendsen fremholdt at SpareBank 1 Gruppen er undervurdert. Gruppen har en egenkapi-tal på 7,6 milliarder kroner og beregninger knyttet til pris/bok er rundt 20 milliarder. For SpareBank 1 SMS, som har 20 prosent eierandel, er dette en god buffer.Slik vurderte Svendsen de to sparebankene.

SpareBank1 DMN og Sparebanken Møre:Billig priset er et bra utgangspunkt De har begge god risk/reward Veldig hyggelig å kjøpe til under bok når

forventet avkastning på egenkapitalen er ti prosent.

Høy avkastning på investert beløp.Men den historiske avkastning på egenka-pitalen har vært betydelig høyere. Sparebank 1 SMN: Kjøp med kursmål kroner 65 (potensialet er 26 prosent høyere). Sparebanken Møre: Kjøp med kursmål kroner 245 (har om lag samme potensial).

Svendsen viste imidlertid til farene med en kollaps i oljeprisen. Markedet tror ikke at dagens situasjon skal snu i annet halvår. BNP-veksten ligger rundt null, industri-produksjonen har falt, ledigheten er på vei opp og det forventes at tapene i de to bankene skal opp neste år.

FINN HAUGAN– Selvfølgelig synes jeg at dette var en god analyse, og som investor har jeg ikke noe problem med å kjøpe egenkapitalbevis i en bank som omtales så positivt. Vi har ikke hatt tap siden 2002, det er ekstremt unormalt. Dette har vi utnyttet til å bygge opp kapital, sa Haugan.

– For tiden er det godt å være mar-kedsledende bank i Nord-Trøndelag. Litt karikert er dette ett av de ”kjedeligste fylkene i landet, her skjer det ingenting og alt er svært så stabilt”.

Sør-Trøndelag preges av at vi har mye fisk og havbruk, og vi har intensiv forskning og udanning og en stor offentlig sektor. Det gjør at vi kan vi konsentrere oss om den

porteføljen vi har i Møre og Romsdal. Så langt ser det greit ut for oss, også i Møre og Romsdal, men vi er selvsagt klar over at ting kan eskalere og har bygget beredskap for å kunne møte en eventuell krisesituasjon.

I tillegg til det har vi et godt verktøy i BN-Bank. Det har gått veldig greit å bygge ned porteføljen i bedriftsmarkedet. Innen kommende årsskifte skal vi ha kuttet halvpar-ten av denne porteføljen. Det vil slå godt ut for kapitaliseringen i vår bank og for de øvrige SpareBank 1-bankene. For alle parter er det derfor viktig at vi får etablert BN-Bank som en ren personmarkedsbank raskt, sa Haugan.

Han ville ikke gå god for tallene i Svendsens estimat når det gjaldt verdien av SpareBank 1 Gruppen. Svendsen mente at verdien er rundt 20 milliarder kroner, og at egenkapitalen er på 7,6 milliarder kroner.

– Men, det er viktig å forstå at vi har bygget opp verdier i Gruppen som er langt større enn det som bokføres. I tillegg kommer den gedigne effekten av at vi siden 1996 har lært oss å skape inntekter på andre ting enn rentemar-ginen. Vi har da også betydelige provisjons- inntekter på SpareBank 1 Gruppen.

Vi eier Norges nest største regnskapsbyrå, som snart vil være landets største. Selskapet genererer gode, stabile inntekter, og vi har en meglervirksomhet som også gir inntekter, men her er inntektene mer sykliske. I tillegg har vi en del andre virksomheter som gir avkastning. Jeg synes det er viktig å poeng-tere at SpareBank 1-bankene har en solid inntektsplattform, sa Haugan.

Han ga klart uttrykk for at oljekrisen til nå ikke hadde ført til spesielt store utslag i bankens område.

Vi har ikke sett noen stor økning når det gjelder mislighold eller problemlån.

Vi har finansiert 68 fartøy med en gjennom-snittlig belåning på ca. 70 millioner kroner per båt. Hovedkundene er i hovedsak gode sunnmørske offshorerederier. Vi har god spredning når det gjelder lån til rederier i området.

Det viktigste for oss nå er å få ned usikkerhe-ten. Det jobbes med å finne gode løsninger for disse rederiene. Vi har etablert et rednings- team som arbeider på det området, det gjelder også andre banker. Min hoveddestinasjon for tiden er Ålesund.

Bankens styre satt et mål for ren egenkapital på 14,5 prosent ved årsskiftet. Blir kravet 15 prosent, så skal vi greie det også, og vår stresstest viser at vi kan ta et enda høyere egenkapitalkrav. Styret har sagt fra at det ikke er aktuelt med noen emisjon, sa Finn Haugan.

OLAV ARNE FISKERSTRAND, SPAREBANKEN MØRE– Jeg synes at analysene av vår bank har vært positive. For oss er det klart viktig å ha god dialog med våre kunder i Møre og Roms-dal – og ikke minst kunder som kommer fra dette området, men som er bosatt andre steder. Vi har brukt ressurser på å styrke vår merkevare og fremheve de holdninger som skal kjennetegne Sparebanken Møre.

Vi har bygget et godt distribusjonskonsept der våre kontorer spiller en viktig rolle, sa admi-nistrerende direktør Olav Arne Fiskerstrand.Banksjefen viste til at hans viktig-ste oppgave er å arbeide med utvikling av bankens kultur og verdier. Samtidig skal han lede banken slik at man oppnår de mål som styret har satt.

– Styret har gitt oss noen klare mål som banken skal oppnå. Vi skal ha en ren kjer-nekapital på minst 13,5 prosent. Vi skal levere gode og stabile resultater med god avkastning til banken og eierne av bankens egenkapital-bevis. Det har ikke alltid vært sånn.

Før år 2000 hadde vi ikke gode og stabile resultater, først og fremst fordi tapene var store. Banken har hatt perioder med dårlig

resultat og avkastning. Tapene var høye ikke minst fordi vi hadde næringslivsengasjemen-ter som utgjorde 50 prosent av utlånene. Det kunne ikke fortsett, og vi var nødt til å omstille oss. Det har vi gjort, vi bygget en god finansiell struktur, og vi fikk ned tapene. De siste ti årene har vi vært den banken med lavest tap.

Når vi ser litt inn i fremtiden, så vil nok den økonomiske usikkerheten fortsette. I vår næring vil vi også se at dagens tøffe konkur-ranse ikke vil avta, vi belager oss på fortsatt tøff konkurranse, både i privatmarkedet og bedriftsmarkedet.

I 2015 fikk vi et solid resultat, og det gjør oss godt rustet for 2016. Vi har som mål å ha en avkastning på egenkapitalen på ti prosent årlig.

Den kanskje viktigste drivkraften for oss i Sparebanken Møre er at vi både på kort og lang sikt har nådd de målene vi har satt oss, sa administrerende direktør Olav Arne Fiskerstrand i Sparebanken Møre.

HÅKON ASTRUP I DNB MARKEDSSPAREBANK 1 NORD-NORGE OG HELGELAND SPAREBANK– Det lave rentenivå setter press på inn-skuddsrenten, vi nærmere oss gulvet for hvor lav innskuddsrenten kan bli. Markedet er tøft og vi ser også at fundingkostnadene øker. Dette fører til lavere inntjening. Spørsmålet blir derfor: hvordan kan man øke bankens inntekter.

Våre analyser viser at om de to bankene repriser sine lån i bedriftsmarkedet med 25 punkter, vil det bidra til inntektsøkning på fire prosent for SpareBank 1 Nord-Norge, mens potensialet for Helgeland Sparebank er noe mindre.

De tre fylkene har imidlertid den høyeste andelen sysselsetting innenfor offentlig sektor, og få oljeansatte. Dette bidrar til høy stabili-tet. Samtidig er det gode tider for reiseliv og fiskeri. Veksten i disse fylkene er noe høyere enn landsgjennomsnittet.

Ingen av bankene er i markedet for å hente ny kapital, og dette er neppe nødvendig de

Tett på 130 personer fra nær sagt alle deler av norsk finansnæring deltok på årets Egenkapitalbeviskonferanse i begynnelsen av mars. Konferansen er et samarbeid mellom Sparebankforeningen og Norske Finansanalytikeres Forening, og har vært arrangert hvert år siden 2003. Formålet er å fremheve egenkapitalbeviset som sparebankenes egenkapitalinstrument.

Tekst: Ragnar Falck, Sparebankbladet

Egenkapitalbeviskonferansen

Finn Haugan

Olav Arne Fiskerstrand

”Han ga klart uttrykk for at

oljekrisen til nå ikke hadde ført til

spesielt store utslag i bankens

område.”

NR. 02/2016 I 2524 I NR. 02/2016


neste årene heller. Helgeland Sparebank har en egenkapital på 15,1 prosent, mens Spa-reBank 1 Nord-Norge har litt igjen, uten at det utgjør noe problem.

Astrup fremhevet at begge bankene har satt i verk tiltak for å kutte kostnader. SpareBank 1 Nord-Norge nedbemanner med 100 med-arbeider, banken er på vei ut banken de eier i Russland.

Helgeland Sparebank melder også om nedbe-manning, og har lagt om pensjonsordningen.

Begge bankene har økt utbyttegraden siden 2013. De har god direkteavkastning. For SpareBank 1 Nord-Norge hadde Astrup en kjøpsanbefaling og et kursmål på 50 kroner. Vi ser en avkastning noe over ti prosent. Han hadde også en klar kjøpsanbefaling for Helgeland Sparebank med kursmål 75 kroner.

LISBETH FLÅGENGHELGELAND SPAREBANKFlågeng hadde liten tro på rådet om reprising av lån i bedriftsmarkedet. – Vi har hatt relativ høy margin og det vil være en stor utfordring for å sette opp renten i porteføljen. Det er nok ikke umulig, men det kan bli vanskelig. Hun viste imidlertid til at selv om renten nå nærmer null, så har banken potensial på innskuddssiden.

Når det gjelder kostnadene, viste Flågeng til at banken har mål om en maksimal kost-nadsøkning på én prosent årlig. Vi er i en nedbemanningsprosess og vi tok ut en stor del av dette i 2015, men vi har nettopp gått ut med en sluttpakke hvor målet er minimum

15 personer. Det utgjør vel 10 prosent av den totale staben. Første mars i år avviklet vi vår ordning med ytelsesbasert pensjon.

Vi satser nå ganske sterkt på å ta i bruk digi-tale løsninger, og her må vi arbeid smart. Det er klart at vi skal jobbe smart. Men, vi må også øke ressursene på dette området, sa banksjef Lisbeth Flågeng.Hun merket seg at det var ganske store for-ventninger for utbyttegrad for 2016 og 2017.

Vår utbyttepolitikk er nå 50 prosent, men den skal gradvis opp mot et normalnivå. Nå vil det alltid være en avveining mellom vekst og utbyttegrad, og dette vil vi vurdere fremover.

– DNB legger tre av sine kontorer i vårt marked. Det betyr at endelig er Nordlands-banken avviklet. Det er ingen grunn til å skjule at vi vil ta vår del av veksten som nå kommer som følge av at DNB trekker seg ut. Vi har en offensiv salgsorganisasjon, høy

lojalitet blant våre egne kunder, som også er våre ambassadører. Så er jeg sikker på at vi skal få dette til, vi ser at vår argeste konkurrent også melder om stor pågang av nye kunder.

Hun konkluderte med at banken vil være i en god posisjon ved inngangen til 2016, og med en god analyse i ryggen har vi gode muligheter, sa adm. direktør Lisbeth Flågeng i Helgeland Sparebank.

JAN-FRODE JANSONSjefen i SpareBank 1 Nord-Norge, landsdelens største bank, stilte seg i rekken av fornøyde banksjefer som hatt sin bank til analyse. – Jeg synes det er spesielt hyggelig å få en så sterk kjøpsanbefaling. Men, jeg har en liten anmerkning til analytiker Astrup. – Vi er ikke på vei ut av Russland, vi er nå helt ute – og det «Without Love».

Janson ga uttrykk for at banken sannsynligvis har de beste makrobetingelsene i Norge for tiden. Dette skyldes landsdelens store eksport av sjømat, et sterkt voksende reiseliv, god industri og aktivitet i Arktis. Og i tillegg: offentlig sektor, som stabiliserer samfunnet. I dette markedet har vi en sterk posisjon i hele landsdelen. Vår posisjon styrkes ytterligere når DNB legger ned sine kontorer i de største nordnorske byene. Allerede nå opplever vi økt pågang av små og mellomstore bedrifter (smb), og dette er et satsingsområde for oss.

I vår landsdel er det en bedrift per tiende innbygger. Får vi eier, leder og familiene rundt som kunder, tar vi store deler av markedet, blant annet fordi vi har en sterk merkevare og høy kompetanse, sa Janson.

Han tok for seg bankens kjernevirksomhet og fremhevet at man hadde vært hard i klypa når det gjaldt å rendyrke dette. Det handler om vår historikk hvor resultatene har svingt som følge av altfor høy risiko.

Den har vi nå tatt ned, og det gir oss mindre svingninger fremover.Janson viste til at banken gjennomførte en betydelig nedbemanning i fjor høst hvor 150 av 600 medarbeidere i bankvirksomhe-ten forlot banken. Vi tar inn 50 nye med ny kompetanse. Når det gjelder kostnadene, så har vi et langsiktig mål om et kostnadsnivå

på null prosent. For 2016/17 er ambisjonen enda større, fremhevet Janson.

Han la stor vekt på hvor viktig SpareBank 1 Gruppen er for sine eiere. – Selv om jeg ikke kjenner de nøyaktige verdiene på 1 Gruppen, så er det ingen tvil om at det er snakk om store beløp, sa han.

Janson fremhevet at banken er solid og har en tydelig plan for å nå kapitalmålene. – Dersom noen er i tvil, så har vi ingen planer om emi-sjon. Vi skal ha en eiervennlig utbyttepolitikk.

Så meldingen fra nord er: Vi skal gjøre ting enkelt og med kvalitet, og så skal vi levere, fremholdt konsernsjef Jan-Frode Janson.

SANDNES SPAREBANK, ”ANALYSE KARL-JOHAN MOLNES, NORNE SECURITIES”Før Sandnes Sparebank la frem sine regn-skapstall, var det mange som forventet at banken ville varsle emisjon av egenkapital-bevis for å styrke banken, som har slitt med problemer over tid. Det skjedde imidlertid ikke.

Molnes forteller at Norne har fått jobben med å følge Sandnes Sparebank fordi selskapet også følger mange små sparebanker. Sandnes Sparebank har nylig gått inn i Eika og blitt den største i dette fellesskapet.

Molnes viste til at Sandnes Sparebank har elendig preformens, banken egenkapitalbevis er 40 prosent ned i forhold til snittet i indek-sen. Hovedproblemet er at banken har hatt

veldig lav kjernekapital, men nå sier sjefen i banken at man ved utgangen av 2016 skal nå 14 prosent egenkapital og 14,5 prosent i 2017, men det koster. Det betales ikke utbytte for 2015. Det er også usikkertom det blir betalt utbytte i 2016. Banken skal trimme sin balanse, og ifølge adm. dir. Førland har det vært enklere enn det man trodde å bli kvitt lån.

Banken har en netto rentemargin på linje med andre banker. Kostnadene, som andel av inntektene, er kommet ned. Antall ansatte er redusert med en tredel. Tapene på utlån er på et relativt lavt nivå, og tapsutsatte lån er på én prosent. 67 prosent av utlånene er til personmarkedet, og disse lånene er ifølge Molnes helt på linje med det andre banker har.

– Pris/bok er 0,36 noe som Molnes karakte-riserte som veldig, veldig lavt. Med en pris på egenkapitalbeviset på seks/sju kroner har de som tror at banken klarer seg, en unik mulighet til å være med på en voldsom opptur. Men her er det stor risiko, sa Molnes.

ADM. DIR. SVEIN IVAR FØRLANDAnalysen viser greit hva som er fakta for vår bank. Vi har vært gjennom omstilling i fem år. Vi har tatt risikoen i porteføljen kraftig ned. Tiltakene vi har gjort, har økt kostnadseffektiviteten hvert eneste år de siste fem årene.

Når det gjelder konsolidering, så har vi hatt prosess blant annet med SR-Bank, som er en av våre store eiere. Vi er vel på vei inn i ny fase hvor mindre banker finner sammen av

kostnadsmessige grunner og hvor endringer i Kommune-Norge vil kunne gi samme effekt som på 1960-tallet, sa Førland.

Han var opptatt av at dersom man skal være med på konsolidering, er det viktig å forstå at sparebanker er noe annet enn aksjebanker. Eierskapet er ulikt, og det er ikke kapitaleiere som styrer sparebankenes virksomhet.

– Skal man konsolidere, så er det veldig viktig at man finner den riktige måten å gjennomføre dette på, ikke minst gjennom gjensidig ansvar og balanserte løsninger, fremholdt Førland.

Vi er en av de få sparebankene som har bygget ned balansen for å oppnå kravet om egen-kapital. I fjerde kvartal i 2015 reduserte vi risikoen med én milliard kroner, halvparten av dette var knyttet til næringseiendom, mens den andre halvdelen blant annet var obligasjoner som kom til forfall og som vi eide selv. Banken har tidligere vært ganske tungt inne på næringseiendom, og vi har fortsatt litt igjen her, men det er aktivitet som er bygget kraftig ned siden 2010, sa Førland.

Han fremhevet også at banken har svært lite aktivitet mot oljenæringen.

– Vi har et lite oljeletingsselskap, og her er risikoen null ettersom deres aktivitet dekkes av staten, og i tillegg noen små selskap som driver med oljearbeid. Vi har ikke rigger eller supply- eller seismikkbåter i vår portefølje. Hvis vi merker oljekrisen, er det kanskje fordi flere kunder enn før ber om avdragsutsettelse, sa administrerende direktør Svein Ivar Førland.

Lisbeth Flågeng

Jan-Frode Janson

Svein IvarFrøland

” banken vil være i en god posisjon ved inngangen til 2016, og med en

god analyse i ryggen har vi gode

muligheter ”

” Skal man konsolidere, så er det veldig viktig at man finner den riktige

måten å gjennomføre dette på, ikke minst gjennom gjensidig ansvar og

balanserte løsninger ”

NR. 02/2016 I 2726 I NR. 02/2016


SOLIDE NORSKE BANKERDirektør Emil R. Steffensen i Finanstilsynet var klar på at tilstanden for norske banker er bra. Bankene har god lønnsomhet blant annet fordi man har betalt moderat utbytte. Dette har bidratt til å øke egenkapitalen. Norske banker hadde i gjennomsnitt ren kjernekapital på 14,8 prosent ved årsskiftet, mens egenkapitalavkastningen var 12,2 prosent. Dette er atskillig bedre enn bankene i EU hvor avkastningen på egenkapitalen var 6,4 prosent pr. 3. kvartal i 2015.

Norske banker har tap på 0,17 prosent av utlån. I EU-bankene var utlånstap på 5,9 prosent, det forteller ganske klart hvor sterke norske banker er i dag, sa Steffensen. Når det gjelder finansieringen av ban-kene fremhevet han at bankene nå har noe mer langsiktig funding, som gir bedre likviditet. Men Steffensen påpekte at det fortsatt er en vesentlig andel kortsiktig markedsfinansiering.

UTFORDRINGERSteffensen viste til at i 2015 var veksten i forbrukslån på 12 prosent. – Dersom det blir et større tilbakeslag i økonomien, kan tapene på usikrede lån bli betydelige for enkeltbanker, og medføre store belast-ninger for enkelthusholdninger. Men, la han til, om husholdningene konsoliderer sin økonomi, så er det næringslivet som må ta støyten.

Han trakk også frem de klare utfordringene både nasjonal og inter-nasjonal økonomi står overfor i en tid med betydelig usikkerhet.

– For norsk økonomi er det forventninger om en myk landing, men det er også nødvendig å ta høyde for at økonomien kan rammes hardere enn det vi ser i dag. Varig lav oljepris kan gi store tap på enkeltengasjementer. Det vil også bli vesentlig større utlånstap hvis norsk økonomi rammes bredt av oljeprisnedgangen. Fra Finans-tilsynets side har vi understreket at bankene i sine nedskrivninger særskilt må vurdere direkte og indirekte effekter av oljeprisfallet.

Høy og økende husholdningsgjeld, høye priser på boliger og næringseiendommer kan utløse eller forsterke et økonomisk til-bakeslag. En kraftig konsolidering i husholdningssektoren vil som sagt gi store ringvirkninger. Konsekvensene av makrosjokk er erfaringsmessig større i situasjoner med høy husholdningsgjeld og ubalanser i boligmarkedene. Norske banker har de senere årene blitt bedre rustet til å møte tilbakeslag, fremholdt direktør Steffensen.

EGENKAPITALBEVIS SETT MED INVESTORØYNE Investor Harald Espedal har fulgt egenkapitalbeviset gjennom 20 år. Blant annet fra arbeidet med «Investor Relations» i SpareBank

1 SR-Bank, og som institusjonell investor i Vesta og Skagen. Han er nå investor med egne midler.

– Før finanskrisen 2008/09 var det lave kapitaldekningskrav, bankene var selvfinansiert med normal vekst. Egenkapitalbeviset hadde i stor grad posisjon som” lim” mellom bank og kundene, og det bidrar til å finansiere vekst i sparebanken.

Etter finanskrisen ble det stilt strengere krav til bankene, og de opplevde nærmest kontinuerlig økte kapitaldekningskrav.

Bankene var ikke i stand til å selvfinansiere de økte kraven gjennom normal vekst, og man så en utvikling mot at “alle” sparebanker får egenkapitalbevis. Dette endret egenkapitalbeviset fra å være et nyttig instrument til en livsnødvendighet for å opprettholde sparebankens selvstendighet, fremholdt Espedal.

Han fremhevet at egenkapitalbeviset er et langsiktig godt papir for investorene, og at det er en god kilde når sparebanker med egen-kapitalbevis skal hente inn kapital.

Utbytte og utbyttevekst skjer gjennom tilbakeholdt overskudd i sparebanken og større del av overskudd til investorene. Etter at spa-rebankene har bygget opp sin kapital og kan tilby høyere utbytte, er det nå økt interesse fra norske institusjonelle investorer, men blant utenlandske investorer er interessen liten, sa Espedal.

UTVIKLING SIDEN FINANSKRISENEspedal pekte på noen klare trekk ved egenkapitalbeviset over tid. Han viste til at siden finanskrisen 2008/2009 har egenkapitalbeviset vært lavt priset. Når det gjaldt egenkapitalemisjoner, var dette van-skelig for bankene og smertefullt for eierne.

Egenkapitalbevis skal være et økonomisk aksjelignende instrument. I denne sammenheng er det imidlertid et minus for redusert eier-styring og oppkjøpsvern. På den annen side gir det sparebankene en støtpute for innskutt kapital, utvanning ved emisjoner en utilsiktet effekt. Når dette ikke er symmetrisk, blir grunnfondet gratispassasjer i emisjonene, sa investor Harald Espedal.

GODE TIDER KOMMER IKKE TILBAKE Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen, Terra

Sjeføkonomen tok i sitt foredrag utgangspunkt i situasjonen i japansk økonomi og Asia-krisen på slutten av 1990-tallet. Andreassen, som da arbeidet i Oljefondet, var på reise i Japan og fikk erfarer hvor forskjellig man formidlet realitetene i krisen.

– Når vi på dagtid snakket om krisen og utviklingen i økonomien med fremtredende, kjente japanske økonomer, fikk vi høre at mot-konjunkturpolitikk og andre tiltak ville bidra til at Japans økonomi ville komme tilbake til gammelt nivå. De viste plansjer som fortalte at i løpet av tre år ville alt være ved det gamle. På kvelden fortalte de imidlertid en annen historie. Da sa de rett ut at japansk økonomi aldri ville komme tilbake til det den var før krisen.

Når landene i vest opplever krisetider, er svaret fra økonomene det samme: ”Dette vil gå over”. Da vår del av verden fikk finanskrisen i 2008 og 2009, var mitt syn at økonomien aldri vil komme tilbake til det den var før krisen. Vi ser samme utvikling i sterkt industrialiserte land i Europa, Amerika og Japan, Korea og Kina. De økonomisk fremste landene har slitt tungt med økonomien. Ikke minst i Kina, hvor den gyllne økonomiske epoken er over, fastslo Andreassen.

Han siterte den kjente økonomen Lawrence Summer, som har pekt på at kjernen i problemet (for pengepolitikken) er at normal realrente er for lav. Vi har en normalrente som ikke kan økes ved hjelp av pengepolitikken.

I den grad rentekutt virker, er det ved å øke investeringene og fremskynde konsumkjøp, noe som bare reduserer den langsiktige normale rente videre.”

– Når vi i Norge senker renta, er det i troen på at dette fører til så stor fart i økonomien at vi dermed kan sette renta opp i løpet av et par år. Dette er ikke bare et syn vi er alene om, dette er en global greie. Han stilte også spørsmål om hvordan Kina skal kunne håndtere den ekstremt høye gjeldsgraden landet har. Dette er kanskje det store Damoklessverdet vi har i verdensøkonomien i dag.

Hva innebærer det at vi nå lever i en verden med lavere vekst enn før og mer gjeldsbefengt enn før. Jeg mener at vi alle vil havne i den samme situasjonen som Japan har vært i, fremholdt sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen.

Interessante foredrag

Direktør Emil R. Steffensen i Finanstilsynet tok for seg de økonomiske tilstandene for norske banker. Investor Harald Espedals foredrag var bygget opp omkring

investorenes syn på egenkapitalbeviset. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mente at vi aldri vil komme tilbake til gode, gamle dager.

Tekst og foto: Ragnar Falck, Sparebankbladet

” Etter finanskrisen ble det stilt strengere krav til

bankene, og de opplevde nærmest kontinuerlig

økte kapitaldekningskrav ”

NR. 02/2016 I 2928 I NR. 02/2016


– Det er i hvert fall noen ute i verden som har merket seg hva norske sparebanker står for. Under den norske kapitalmarkeds- dagen i London tidligere i år møtte vi Lord Mountevans, Mayor of City. Det betyr ikke at han er Londons ordfører. Han leder den mektige organisasjonen Citys handelskammer. Hans oppgave er å promotere City og skape business til Londons finansmiljø.

Tekst: Ragnar Falck, Sparebankbladet

Mountevans har bodd i Norge i flere år og snakker bra norsk. Han har også god oversikt over norske samfunnsforhold. Da han hørte at vi representerte norske sparebanker, var hans reaksjon. ”Oh, you

work for sparebanker. You should come here and start a bank. We could realy need such banks that serves the best for society in UK.”

Dette sier altså øverste leder for Europas råeste, mest utviklede og mest krevende finanssenter. Når han sier at «we could realy need such banks», så snakker han om slike sparebanker som dere banksjefer driver i Luster, i Trondheim, i Narvik – ja over hele landet, og slike banker ønsker Lord Mountevans seg i England. Det er spennende at norske sparebanker blir fremhevet for sitt engasjement.

Hvordan er så situasjonen for norske sparebanker i dag? Min refleksjon er at sparebankene er i bedre stand enn noensinne til selv å avgjøre sin egen skjebne. Det er vurderingene, analysene og beslutningene som sparebankenes ledere tar, sammen med styret og de ansatte, som avgjør om sparebankene fortsatt skal være en suksess.

Sparebankene spiller en helt sentral rolle når det gjelder utviklingen i egne lokal- og regionalsamfunn. Dere har kunnskapen og verktøyet som skal til for å realisere dette, nettopp slik Lord Mountevans ønsker seg i England. Dette forteller hvor viktige sparebankene er og viser helt klart at vi ikke er noen solnedgangsnæring, sa Ole Morten Geving.

Han fremhevet videre at når sparebankene skal være nær sine lokale og regionale markeder, så er det viktig at de er knyttet til sterke interesseorganisasjoner som Sparebankforeningen og Finans Norge. Det har tatt fem, seks år å bygge en felles interesseorganisasjon basert på det beste av kulturen i Sparebankforeningen og FNH. Finans Norge er blitt en svært viktig interesseorganisasjon og har økt sin profesjonalitet og synlighet de siste årene. Det gjør at finansnæringen har fått en organisasjon som blir hørt av finansmyndighetene, men også av andre næringslivsaktører.

Sparebanknæringen er den største enkelt interessenten i Finans Norge. Det gjenspeiles blant annet ved at sparebanknæringen har fire representanter i Finans Norges hovedstyre. Næringen er også godt representert i en rekke ulike utvalg i organisasjonen.

Med den styrke og kompetanse som er bygget i Finans Norge, blir sparebankenes interesser godt ivaretatt både overfor nasjonale og internasjonale myndigheter. Sparebankene er blitt mer synlige. Det gir oss en styrke som er verdt å ta med seg.

Det er ingen grunn til at de interessene vi representerer ikke skal være de ledende i arbeidet med utviklingen av ny bank og finanspolitikk her i landet. Dette greier vi nå langt på vei å oppnå. Men, man skal være klar over at det er en interesseavveining ikke bare mellom ulike interesser i banknæringen, men også i andre organisasjoner som opptrer under paraplyen Finans Norge.

Vår utfordring er å sørge for at vi når frem med våre synspunkter i saker som er viktige for oss, og får den posisjonen i felleskapet som vår næring fortjener, sa Sparebankforeningens direktør Ole Morten Geving i sitt foredrag på Sparebankforeningens årsmøte.

Nå innebar ikke dette noe stort problem for valgkomiteen. Administrerende direktør Finn Haugan i SpareBank 1 SMN har de to siste årene vært styreleder i Finans Norge, han kunne dermed ikke gjenvelges.

Nå var det imidlertid ingenting i veien for at Haugan kunne bytte posisjon og bli styreleder i Sparebankforeningen. I sin innstilling til årsmøte hadde valgkomiteen foreslått Finn Haugan som ny styreleder, og årsmøtedel-takerne klappet villig vekk slik at han ble enstemmig valgt ved akklamasjon.

Dirigent Jan Kleppe, Bamble Sparebank, gjennomførte årsmøtet på en glimrende måte. Alle årsmøtesaker, regnskapsgodkjenning og valg skjedde raskt og effektivt.

GODE FOREDRAGUtenom selve årsmøtet holdt både Andenæs og Haugan gode foredrag. Andenæs brukte store deler av sitt foredrag på finansnærin-gens dag, og han høstet stor applaus. Haugan hadde også en sentral rolle på denne dagen.

Ole Morten Geving:

Sparebankene avgjørende forlokal og regional utvikling

”Oh, you work for sparebanker. You should

come here and start a bank. We could realy need such

banks that serves the best for society in UK.”

FINN HAUGAN NY STYRELEDER I SPAREBANKFORENINGEN

Administrerende direktør Finn Haugan i SpareBank 1 SMN ble valgt til ny styreleder på foreningens årsmøte 14. mars i år. Han overtok etter Arvid Andenæs, som har meldt at han fratrer stillingen som administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane 1. april, og var dermed ikke valgbar.Finn Haugan har solid erfaring fra å lede styrearbeid i store næringsorganisasjoner. De to siste årene har Haugan vært styreleder i Finans Norge.

VALG:

STYRE (ETTER ÅRSMØTET 2016)

Finn Haugan, SpareBank1 SMN – leder

Kaj-Martin Georgsen, DNB

Jon Håvard Solum, Grong Sparebank

Hans Kristian Glesne, Skue Sparebank

Bjørn Engaas, SpareBank1 Nøtterøy-Tønsberg

Siri Berggreen, Lillestrømbanken

Lisbet K Nærø, Fana Sparebank

Tor Dahle, Sparebankstiftelsen SR-Bank

Geir Bergskaug, Sparebanken Sør Varamedlemmer:

Solveig Hellebust, DNB (personlig vara for Kaj-Martin Georgsen)

Odd Einar Folland, SpareBank1 Nordvest

Per Halvorsen, SpareBank1 Telemark

Susanna Poulsen, Hjelmeland Sparebank

Alf Inge Flokketvedt, Skudenes & Aakra Sparebank VALGKOMITE

Egil Meland, SpareBank1 Modum - leder

Thomas Midteide, DNB

Jørn Berg, Berg Sparebank

Anne Grethe Sund, Lillesand Sparebank

Rune Iversen, Marker Sparebank Varamedlemmer:Jan-Frode Janson, SpareBank1 Nord-Norge

Hans Petter Gjeterud, Grue Sparebank

Årsmøte med avgang og ny posisjon

Arvid Andenæs gikk av som styreleder på Sparebankforeningens årsmøte. Finn Haugan ble valgt som ny styreleder med akklamasjon.

Etter to år som leder av Sparebankforeningens styre meldte Arvid Andenæs at han ville være valgbar for en ny periode. Andenæs gikk 1. april av som administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane.


NR. 02/2016 I 3130 I NR. 02/2016

ØKONOMISK PERSPEKTIV // // ØKONOMISK PERSPEKTIV

Arne Jon Isachsen, professor Handelshøyskolen BI Arne Jon Isachsen, professor Handelshøyskolen BI

Hva er problemet med gjeld?For stor oppbygging av gjeld i et land kan gi en mindre robust økonomi og skape problemer for stabiliseringspolitikken. En jevnere fordeling av inntekten vil bidra til å holde etterspørselen oppe uten at gjelden stiger.

Tekst: Arne Jon Isachsen, Professor ved Handelshøyskolen BI

”Alle vet at Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor.” Alle vet at lånefi-nansiert økonomisk vekst ikke er bra, men vet du hvorfor?

Det må vel være fint om samlet etterspørsel etter varer og tjenester i et land kan holdes på et så høyt nivå at alle som vil kan få arbeid? Om finansieringen av denne etterspørselen i stigende grad er låne-finansiert, hva er problemet?

NÅR LÅNENE IKKE LENGER LAR SEG BETJENEProblemet inntreffer den dagen låntaker ikke makter å betjene sitt lån, det vil si betale renter og avdrag slik låneavtalen tilsier. Om denne situasjonen varer ved, kan det hele ende i konkurs. I så fall

kan låntaker rive andre med seg. Han som har kausjonert. Samt de som har penger til gode, og som ved en konkurs ikke fullt ut får pengene sine igjen.

Om mange nok samtidig ikke makter å betale renter og avdrag som avtalt, kan banken de alle har lånt penger i, selv få problemer. En krise for låntakerne blir til en krise for banken. Om banken er stor nok, eller om mange nok banker samtidig kommer i en slik situ-asjon, kan det hele føre til en bank- og finanskrise. Som kan være opptakten til nedgangstider og økonomiske uår for land og folk.

”The buck stops here” stod det å lese på et skilt president Harry Truman hadde på pulten sin i det ovale rommet i Det hvite hus.

Hvilket betød at han tok det endelige ansvar. Landets president hadde ingen å sende ansvaret videre til.

I Amerika er ordet ”buck” slang for dollar. Om konkurser i næringsli-vet og husholdningene er så omfattende at store banker og finanshus kan gå med i dragsuget, da er det fare på ferde. Hva skal til for å hindre en slik utvikling? Nok egenkapital i bankene. Slik at de kan ta ansvar for egne beslutninger fra tidligere. ”The buck stops here”. Og raset av konkurser stanser.

Skiltet ”The buck stops here” kunne sjefene i store banker gjerne ha på pulten sin. Eller som hvilemodus på PC-en. For å minne seg selv om at finansinstitusjonen de leder må være så godt forspent med egenkapital at den tåler betydelige tap.

DOT.COM-BOBLEN BLE GREIT HÅNDTERT …Forskjellen i robusthet ved et egenkapitalfinansiert fenomen fremfor et fremmedkapitalfinansiert blir godt belyst ved en sammenligning mellom dot.com-boblen i USA i 2000 og finanskrisen i 2008. Ved begge anledninger mistet kapitaleierne i Amerika fire−fem tusen milliarder dollar. Men siden det var egenkapital som stort sett gikk fløyten ved den første anledningen – de risikofylte dot.com-inves-teringene var i hovedsak finansiert ved utstedelse av aksjer – ble ringvirkningene for resten av økonomien meget beskjedne.

… MEN IKKE FINANSKRISENFinanskrisen derimot, som navnet tilsier, innebar at banker og finansforetak gikk dukken. De hadde ikke nok egenkapital til å møte tapene på utlån som en sterkt forgjeldet privat sektor opplevde, i første omgang amerikanske huseiere, der mange hadde gjeld til over pipa. Mange boliglån var i realiteten rene forbrukslån. ”The buck stops here” gjaldt ikke for investeringsbanken Lehman Brothers i september 2008. Etter hvert heller ikke for mange andre amerikanske finansforetak. Og USA gikk inn i sin dypeste nedgangskonjunktur siden depresjonen på 1930-tallet.

Fordi mange av lånene til amerikanske huseiere var blitt spredd over hele verden gjennom såkalt verdipapirisering av dem, det vil si man lager obligasjoner basert på den forventede kontantstrøm-men fra disse lånene og selger dem globalt, fikk finanskrisen, med sitt utspring i USA, alvorlige økonomiske konsekvenser for mange andre land. Kompliserte verdipapirstrukturer og derivatposisjoner som ble holdt og handlet av investeringsbanker verden over, var så omfattende at bankene (og kundene) mistet oversikten over de reelle mellomværender. Hadde bankene holdt boliglånene i egen balanse, beholdt risikoen og tatt tapene, ville systemet antakelig greid å bære dette.

HØY GJELD GJØR RENTEPOLITIKKEN VANSKELIGEt annet problem med økonomisk vekst tuftet på stadig høyere gjeldsgrad er vanskelighetene det kan skape for en passende ren-tepolitikk. Sett at husholdninger og foretak, og gjerne også stat og

kommune, har lånefinansiert mye av sin etterspørselsvekst. Over tid har mange blitt stinne av gjeld. I lys av meget lave renter over lang tid har man ikke sett på dette som noe problem.

Så skyter inflasjonen fart. Landets sentralbank, som har til oppgave å holde prisstigningstakt på et par prosent i året, må sette renten kraftig opp. Gjeldstyngede aktører, både i privat og offentlig sektor, våkner til en blåmandag. Om den nå så meget dyrere gjelden skal la seg betjene, må der brukes mindre penger på andre ting. Samlet etterspørsel etter varer og tjenester går ned. Antall konkurser øker, og sysselsettingen faller.

Om myndighetene i et land lar en utvikling finne sted der gjeldsgraden rund baut stadig stiger, kan den rentehevningen som økonomien en gang i fremtiden vil ha behov for, bli vanskelig å gjennomføre. De negative virkningene av høyere rente blir ubehagelig store. Landet er fanget i en gjeldsfelle.

BEHOV FOR JEVNERE INNTEKTSFORDELINGBak en slik utvikling kan det ligge en skjev inntektsfordeling. De kjøpelystne har for små inntekter. De spareglade har for store inn-tekter. Om samlet etterspørsel skal være stor nok til å opprettholde full sysselsetting, må de som vil bruke mer penger, låne av dem som vil spare. Et velfungerende kapitalmarked tar seg av dette. Men om kapitalmarkedet ikke fungerer så godt – gjeldsoppbyggingen blir større enn det låntakerne makter å bære – kunne man ikke i stedet gjøre noe med inntektsfordelingen? La folk med mindre inntekter få mer.

Det er en utfordring mange mener Kina nå står overfor. I årene som kommer må den økonomiske veksten i Midtens rike baseres mer på vekst i privat forbruk enn på vekst i realinvesteringer og eksport. Men hvordan få til den nødvendige omfordelingen av inntekt i Kina slik at det private forbruket tar seg kraftig opp? Uten at gjelden stiger tilsvarende.

Landets mektige leder, Xi Jinping, er opptatt av dette. Men med fravær av demokrati er det ikke noe parti som kan kjempe gjennom en slik reform. Kanskje Xi Jinpings harde kamp mot korrupsjon også kan sees i lys av behovet for en jevnere inntektsfordeling i verdens mest folkerike land? Hvilket også ville bidra til å styrke legitimiteten av regimet.

RENTE OG VALUTAKURSEt ytterligere problem med å heve renten er virkningen en høyere rente kan tenkes å ha for valutakurs og konkurranseevne. Men her er det lett å tro at vi vet mer enn vi vet. Høyere rente gir sterkere valuta, sier vi. Men i Japan nylig gav lavere rente en sterkere yen. Mer enn rentenivået virker inn på valutakursen.

http://dot.com/

http://dot.com/

http://dot.com/

NR. 02/2016 I 3332 I NR. 02/2016


Den vesentlige eiendelsposten i de fleste sparebankstiftelser er egenkapitalbevis i sparebanken som har opprettet stiftel-sen, og verdien av disse kan være avgjørende for stiftelsens

årsresultat. Særlig i perioder med turbulente markedsforhold kan verdien på egenkapitalbevis, særlig børsnoterte egenkapitalbevis, påvirkes negativt. For eksempel viste egenkapitalbevisindeksen på Oslo Børs (OSEEX) i 2015 en nedgang på nesten seks prosent. Egenkapitalbevisene er normalt klassifisert som anleggsmidler i regnskapet, og skal etter regnskapsloven nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Dette kan medføre at årets overskudd blir begrenset eller i verste fall at det oppstår et underskudd. Dette gjelder særlig dersom også utbyttet på egenkapitalbevisene og annen avkastning har vært begrenset.

Sparebankstiftelsene har som en sentral del av sitt vedtektsfestede formål at det skal deles ut gaver til allmennyttige formål. Regulerin-gen av sparebankstiftelsers gaveutdeling tar utgangspunkt i reglene om disponering av overskudd, og det oppstår derfor spørsmål om sparebankstiftelser også kan dele ut gaver i år med underskudd eller dele ut gaver utover størrelsen på årets overskudd.

GRUNNLAGET FOR GAVEUTDELINGFinansforetakslovens regler for sparebankstiftelsers disponering av overskudd og utdeling av utbyttemidler innebærer i utgangspunktet at utdelingen av gavemidler fastsettes som en andel av årsoverskud-det. Den sentrale bestemmelsen om grunnlaget for gaveutdeling er finansforetaksloven § 10-6 annet ledd:

“Generalforsamlingen fastsetter, etter at styret har lagt frem forslag om anvendelse av årets overskudd, hvor stor del av årets samlede overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året.”

Bestemmelsen er i utgangspunktet tilpasset sparebanker og andre finansforetak, men gjelder også for sparebankstiftelser, jf. finans-

foretaksloven § 12-2 annet ledd. Finansforetaksloven § 10-7 om disponering av overskudd i sparebanker, som blant annet åpner for utdeling av gaver til allmennyttige formål og avsetning til gavefond, gjelder for øvrig også for sparebankstiftelser.

Utformingen av finansforetaksloven § 10-6 annet ledd taler for at sparebankstiftelser bare kan dele ut gaver basert på årets overskudd, slik ordningen i utgangspunktet er for sparebanker. Sparebanker kan imidlertid også dele ut gaver fra gavefondet og utbytte fra utjevningsfondet etter finansforetaksloven §§ 10-7, 10-17 og 10-18. Sparebankstiftelser som har drevet virksomhet over lengre tid, vil normalt ha opparbeidet et gavefond ved avsetninger fra tidligere årsoverskudd. For relativt nyetablerte stiftelser uten gavefond, eller med gavefond av beskjeden størrelse, oppstår det imidlertid spørs-mål om dette er til hinder for gaveutdeling når det ikke foreligger tilstrekkelig årsoverskudd.

IKKE NØDVENDIG MED GAVEFOND? Finansforetaksloven har som nevnt en bestemmelse om at spare-bankstiftelser kan etablere gavefond, noe som taler for at eventuelle gaveutdelinger utover årets overskudd, skal skje fra gavefondet. Det er imidlertid enkelte sentrale forskjeller mellom sparebanker og sparebankstiftelser som taler for at sparebankstiftelser ikke bør være underlagt de samme begrensninger for gaveutdeling:

• Det er en sentral del av sparebankstiftelsers formål å videreføre sparebanktradisjoner, som blant annet innebærer utdeling av gaver til allmennyttige formål, og gaveutdeling er i praksis en helt vesentlig del av virksomheten i sparebankstiftelser• Sparebankstiftelser er ikke underlagt tilsvarende kapital- og soli-ditetskrav som sparebanker• Egenkapitalen i sparebankstiftelser er ikke sammensatt på tilsva-rende måte som kapitalen i sparebanker

Kapitalen i sparebankstiftelser er som regel inndelt i grunnkapital og annen innskutt og/eller opptjent egenkapital. Finansforetaksloven skiller ikke mellom bundet og fri egenkapital for sparebankstiftelser, men det må legges til grunn at det bare er grunnkapitalen angitt i vedtektene som er bundet egenkapital, jf. stiftelsesloven § 24. Etter stiftelsesloven kan i utgangspunktet midler som overstiger grunn-kapitalens størrelse etter vedtektene, deles ut. Selv om finansfore-takslovens rammer for utdelinger vil ha forrang, er stiftelsesloven relevant for skillet mellom fri og bundet egenkapital i sparebank-stiftelser, jf. finansforetaksloven § 12-19 (2) om at stiftelseslovens regler om næringsdrivende stiftelser gjelder når ikke annet følger av finansforetaksloven.

UTDELING FRA BUNDET EGENKAPITALFinansforetaksloven § 12-22 tredje ledd har bestemmelser om nedsetting av grunnkapitalen, som åpner for at denne på nærmere vilkår kan benyttes til “utdeling av utbyttemidler i samsvar med bestemmelser i vedtektene”. Det fremgår av forarbeidene til bestem-melsen at bakgrunnen er at “det i samsvar med stiftelsens formål vil kunne være aktuelt for stiftelsen å kunne ha utbyttemidler til

disposisjon selv om årlige overskudd i noen tid har ligget på et lavt nivå”, jf. NOU 2011:8 side 843. I slike tilfeller må reglene om kapi-talnedsettelse følges, som innebærer vedtak med kvalifisert flertall i generalforsamlingen, kreditorvarsel og samtykke fra Finanstilsynet.

Det at en sparebankstiftelse, etter å ha fulgt fremgangsmåten for kapitalnedsettelse, kan dele ut midler fra grunnkapitalen (bundet egenkapital), taler for at stiftelsen også må kunne dele ut midler fra fri egenkapital, uten at fremgangsmåten for kapitalnedsettelse følges.

UTDELING UTEN ÅRSOVERSKUDD ELLER GAVEFONDReglene om utdelinger fra sparebankstiftelser kan tolkes slik at sparebankstiftelser også kan benytte fri egenkapital til utdeling av gaver, selv om denne ikke fremkommer som en avsetning til gave-fond i regnskapet. Reglene bør derfor i utgangspunktet ikke være til hinder for gaveutdeling selv om årsregnskapet viser underskudd, eller årsoverskudd som er begrenset i forhold til omfanget av normal gaveutdeling. Årsresultatet må imidlertid tas hensyn til når omfanget av gaveutdelingen besluttes, da utdelinger ikke kan settes høyere enn det som er forsvarlig og forenlig med god forretningsskikk og under hensyn til behovet for oppbygging av kapital i stiftelsen, jf. finansforetaksloven § 10-6 første ledd.

VEDTEKTSBESTEMMELSER KAN BEGRENSE GAVEUTDELINGEn del sparebankstiftelser har bestemmelser i vedtektene som begrenser omfanget av gaveutdelinger. Det kan for eksempel være fastsatt en maksimal grense for hvor stor del av årets overskudd som kan deles ut som gaver. I slike tilfeller kan vedtektene etter omsten-dighetene være til hinder for gaveutdeling i år med underskudd, og eventuell utdeling krever i så fall vedtektsendring med kvalifisert flertall i generalforsamlingen.

Dersom sparebankstiftelsen har etablert gavefond, etter avsetning av tidligere års overskudd, kan det likevel antas at stiftelsen kan benytte midler fra gavefondet til utdeling, også i år med underskudd. For-svarlighetsvurderingen med hensyn til omfanget av gaveutdelinger som nevnt ovenfor, må imidlertid også foretas i slike tilfeller.

GAVEUTDELING FRA NYETABLERTE STIFTELSERFor nyetablerte sparebankstiftelser kan også bestemmelser i stif-telsesdokumentet åpne for gaveutdeling, uten at dette skjer med utgangspunkt i årets overskudd. Disse vil ofte innebære at stiftelsen i oppstartsåret kan foreta utdelinger av eventuelle kontantbeløp som er mottatt fra sparebanken ved etableringen. I tillegg er det ofte åpnet for at en andel av utbytte som sparebankstiftelsen tildeles på egenkapitalbevis i det påfølgende året, kan utdeles som gaver. Bakgrunnen for slike bestemmelser er at det kan ta noe tid etter oppstarten før stiftelsen mottar utbytte på egenkapitalbevisene og før den oppnår et tilstrekkelig årsoverskudd som kan benyttes som grunnlag for gaveutdeling. Så lenge sparebankstiftelsen kan basere seg på bestemmelser om utdeling i stiftelsesdokumentet, kan den således dele ut gaver uavhengig av årsresultat og gavefond, innenfor de fastsatte rammer.

Utdeling av gaver fra sparebankstiftelser skal i utgangspunktet skje på grunnlag av årets regnskapsmessige overskudd. Redusert verdi av egenkapitalbevisene eller begrenset avkastning på investeringene kan medføre at det oppstår underskudd i sparebankstiftelsen. Kan sparebankstiftelsen likevel dele ut gaver til allmennyttige formål?

Tekst: Advokat Hilde Høksnes

Kan sparebankstiftelser kun gi gaver fra overskuddet?

Advokat Hilde Høksnes,Advokatfirmaet Selmer

NR. 02/2016 I 3534 I NR. 02/2016


Knut Størmer Endre

Ny lov om finansforetak endret dette utgangspunktet og ga felles regler for finansforetakene om organisering, virksom-het og kapitalkrav. Et nytt felles lovmessig utgangspunkt

for finansforetakene vil begrense den frihet som Finanstilsynet og Finansdepartementet tidligere hadde til å særregulere finansforetak, herunder sparebanker. Dette skyldes to hovedforhold. Lovgrunnlaget er endret og rettet mot hensynet til «finansiell stabilitet». I tillegg må de ulike finansforetak likebehandles. Lik lov gir krav om lik regulering av finansforetak. De regulatoriske myndighetene kan ikke vise til at «det var slik under tidligere lov». Rettsgrunnlaget er endret. Avvik må ha en saklig begrunnelse.

FINANSTILSYNETS HØRINGSNOTAT 18. DESEMBER 2015 Høringsnotat 18. desember 2015 fra Finanstilsynet med forslag til forskrifter til finansforetaksloven mv. illustrerer dette. Utkastets kapittel 8 inneholder forslag om særregulering av sparebankenes forstanderskap («generalforsamling»). Flere av forslagene kan ikke

vedtas under ny lov om finansforetak fordi hjemmelsgrunnlaget svikter. Det hjelper ikke at forslaget «viderefører» tidligere regler. Kritikken retter seg særlig mot forslagets særregulering av hvem som kan velges til sparebankenes «øverste myndighet» - forstanderskapet.

Alle finansforetak skal ha lik rett til å organisere sin egen virk-somhet. Rett til å velge egen organisering er en del av finansfore-takenes autonomi. Innenfor de rammer som er gitt i lovgivningen, må Finansdepartementet respektere denne retten til selvstyre. Offentlig regulering krever særskilt begrunnelse både med hensyn til det enkelte finansforetak og når det gjelder foretak som gis en avvikende regulering.

I forslaget til § 8-1 i forskriften har Finanstilsynet foreslått bestem-melser som skal regulere:• Minste andel av forstanderskapets medlemmer som skal komme fra innskyterne

Kan særregulering av sparebanker opprettholdes

under ny finansforetakslov?

Frem til den nye loven om finansforetak trådte i kraft 1. januar i år, har finansforetakene vært regulert i særlover ut i fra sin organisasjonsform. Sparebankene var regulert i sparebankloven og forretningsbankene var regulert i særlover fra av

1961, forsikringsselskap var regulert i loven om forsikringsselskap fra 2005, finansierings- og kredittforetak var regulert i finansieringsvirksomhetsloven fra 1988.

Tekst: Knut Størmer Endre

NR. 02/2016 I 3736 I NR. 02/2016


INTENSIV OPPDATERING PÅ HØYT FAGLIG NIVÅ

Påmelding og informasjon:bi.no/complianceCompliance for verdipapirforetak

Gå ikke glipp av vårt årlige Executive Short Programme i Compliance og møt fagspesialister og erfarne deltakere for diskusjon og erfaringsutveksling. Vi tar opp følgende tema:

• Organiseringen av compliance-funksjonen i verdipapirforetak• Tekniske krav og rekkevidde av MiFID II• Siste utvikling innenfor reglene om innsidehandelsforbudet• Indre selskaper i investeringsfond

Sett av 24. - 25. mai 2016 på Støtvig Hotel, Larkollen.

• Minste krav til innskudd og innskyterstatus for å være valgbar og ha stemmerett • Minste krav til ansatterepresentasjon

Alle forslagene griper inn i sparebankenes rett til å velge sammen-setningen av egen organisasjon innenfor lovfastsatte rammer. De lovfastsatte rammene er like for alle finansforetak som ikke er orga-nisert som aksjeselskaper og har denne utforming – lovens § 8-2 (1) :

«Det skal legges vekt på at de valgte medlemmene samlet avspeiler finansforetakets kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjon, med mindre slike interesser ivaretas av annet overordnet organ»

Gjensidige forsikringsselskaper (KLP m.fl.), samvirke av låntakere (Landkreditt) kan selv tilpasse lovkravet ut fra egen autonomi. For-slaget til § 8-1 i forskriften er kun gjort gjeldende for sparebanker.

KRAV OM MINSTE ANDEL INNSKYTERREPRESENTASJON I FORSTANDERSKAPET.Utkast til § 8-1, første avsnitt i forskriften, ligger innenfor det som Finansdepartementet kan regulere med forskrift. Forslaget setter som krav at minst halvparten av forstanderskapets medlemmer skal komme fra innskyterne. I sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis, er brøken satt til ¼. Begrunnelsen er at det er disse grup-pene som tar risiko på sparebanken ved å skyte inn egenkapital eller å overlate til forvaltning. Det er da naturlig at disse gruppene til sammen skal ha minst 45 prosent av representantene i forstanderskapet. Dette er nærmere omtalt i egen artikkel om forstanderskapets sammen- setning i Sparebankbladet nr 1 for 2016.

Prinsippet om styringsrett til de som skyter inn midler eller

overlater midler til forvaltning, er godt forankret i finansforetak. I aksjebanker er styringsretten gitt til aksjonærer, i gjensidige forsi-kringsselskap og samvirke av låntakere til medlemmene (de som tegner forsikringer eller tar opp lån). Særreguleringen av sparebankene er på dette punkt en tilpasning av de styringsprinsipper som gjelder for andre finansforetak. Dette må være i orden. Reguleringen er også utformet fleksibelt. Det er kun den nedre grensen som er angitt. Det gjør at sparebankene beholder sin autonomi så lenge de respekterer minstegrensen som er fastsatt i forskriften.

MINSTE KRAV TIL INNSKUDD OG INNSKYTERSTATUS FOR Å VÆRE VALGBAR OG HA STEMMERETT Utkast til § 8-1, andre avsnitt går lenger enn kompetansegrunnlaget og må ligge utenfor det som kan reguleres med hjemmel i finans-foretaksloven § 8-2 (3).

Forslaget innskrenker «finansforetakets kundestruktur» og angriper innskyterdemokratiet. Det er heller ingenandre finansforetak som har en tilsvarende regulering av hvem som kan møte i f inansforetakets øverste myndighet.

Hovedinnvendingene er disse:• Det må være opp til finansforetaket å foreta de interesseavvei-ninger som er knyttet til egen kundestruktur. Finanstilsynet skal ikke fastsette hva som er relevant kundestruktur, det må være opp til finansforetakets autonomi. • Finansforetaksloven § 8-2 (1) har samme formulering for alle finansforetak som ikke er aksjeselskap. Ingen andre finansforetak har en tilsvarende regulering av sin kundestruktur (dvs. regulering av minste personlige kundeforhold som kan etablere valgbarhet og gi stemmerett)• Forslaget til § 8-1 etablerer valgbarhet og stemmerett kun til personlige innskytere. «Upersonlige innskytere» (juri-diske personer) kan ikke som gruppe utelukkes som innskytere. (Antakelig er denne del av forslaget en glipp eller svært uheldig formulert).• Kravet om et minste innskudd på kr 2 500 over en periode på seks måneder før valgtidspunktet, vil begrense deltakelse fra en stor gruppe unge innskytere i etableringsfasen. Dette er kunder som er netto låntakere og som betaler renter og avdrag over en lønnskonto.

Å sette opp som vilkår at lønnskontoen skal ha en positiv saldo på > kr 2 500 over seks måneder i perioden før valget, vil neppe være i samsvar med lovkravet om «å avspeile kundestrukturen». Det redder ikke forslaget at sparebankene under loven av 1961 hadde en grense på NOK 500 og at forslaget i realiteten kun representerer en indeksregulering av en tidligere fastsatt beløpsgrense.

Utformingen av innskyterdemokratiet innenfor rammen av finans-foretaksloven § 8-2 (1) må være en oppgave for den enkelte sparebank. I den utstrekning det skal kreves et minstebeløp over en tidsperiode, må det være opp til sparebanken selv å bestemme dette. Ønsker man kontroll, kan det stilles krav om at vilkårene for valgbarhet

og stemmerett skal vedtektsfestes. Detaljregulering av innholdet er ikke en myndighetsoppgave i 2016.

MINSTE KRAV TIL ANSATTEREPRESENTASJON Utkast til § 8-1, tredje avsnitt ligger også utenfor det som kan reguleres med hjemmel i finansforetaksloven § 8-2 (3).

Lovgiver har gitt en bestemmelse med fleksibilitet. Minst ¾ av medlemmene skal være «personer som ikke er ansatt i foretaket». Dette gir finansforetaket en valgfrihet med hensyn til å sette sammen foretakets «øverste myndighet» slik at sammensetningen «samlet avspeiler» kundestruktur, interessegruppe og samfunnsfunksjon. Forslaget i hørings- notatet påbyr en minsterepresentasjon på ¼ ansatte og tar bort all fleksibilitet som lovgiver legger opp til. Hvordan kan Finans-tilsynet vite at et slikt krav er nødvendig for samlet å avspeile de interessegrupper som er fremhevet i finansforetaksloven § 8-2 (1), og hvorfor er det bare sparebankene som skal ha et pålegg om minsterepresentasjon av ansatte?

Ansatte i sparebanker har ikke noe større legitimt krav om repre-sentasjon i forstanderskapet enn det ansatte i andre finansforetak har om representasjon i foretakets «øverste myndighet». Hverken aksjebanker, KLP eller Landkreditt har tilsvarende krav om minste ansatterepresentasjon i sine øverste organ. Ansattes medbestem-

melse med hensyn til sin arbeidsplass reguleres av arbeidsmiljø- loven og er felles for ansatte i aksjebanker, gjensidige forsikringssel-skaper og samvirke av låntakere. Ansatte i sparebankene kan således ikke påberope seg arbeidsmiljøloven eller noe særskilt behov eller krav om ekstra beskyttelse. Ansatte i sparebanker må her akseptere likebehandling med ansatte i andre finansforetak.

Det er naturlig at ansatte kan være representert i forstanderskapet «som egen interessegruppe» etter finansforetaksloven § 8-2 (1), men representasjonen må som for andre grupper, begrunnes ut i fra selskapsinteressen, (se egen artikkel i Sparebankbladet nr. 1 2016) og det må være sparebanken selv som bestemmer hvilken ansatterepresentasjon som best oppfyller lovkravet i finansforetaksloven § 8-2.

Det kan synes som om det er flere enn sparebankene som må venne seg til en ny lov.

«Det skal legges vekt på at de valgte medlemmene

samlet avspeiler finansforetakets

kundestruktur og andre interessegrupper samt

samfunnsfunksjon, med mindre slike interesser

ivaretas av annet overordnet organ»

http://bi.no/compliance

http://m.fl/

https://www.bi.no/

NR. 02/2016 I 3938 I NR. 02/2016


Boken er skrevet av historiker Lars Thue, som har sitt daglige virke ved Handelshøyskolen BI. Thue har skrevet historiene til flere store norske selskap og bedrifter. I sparebanknæ-ringen er Forandring og forankring blitt svært godt mottatt.

I tidsskriftet Scandinavian Journal of History har Tom Petersson ved Universitetet i Uppsala gitt en anmeldelse av boken.

SPAREBANKER EN GAMMELDAGS NÆRINGPetersson viser til at det over tid har blitt stilt kritiske spørsmål til sparebanker og koope-rative bankers rolle som finansinstitusjoner. Er det plass for banker med ”gammeldags” organisasjonsformer i en næring preget av globalisering og sterke krav til effektivitet og profitt.Når det gjelder situasjonen for sparebankene i dag, viser Petersson til at i land som Finland og Sverige er de tradisjonelle sparebankene mer eller mindre borte som følge av bankkri-sen rundt 1990. Det overveiende flertallet av sparebanker i disse landene har enten konvertert til forretningsbanker eller blitt overtatt av andre banker. En av årsakene til dette fører Petersson på kontoen for dårlig ledelse og dårlig timing. Han fremhever at de problemene europeiske banker har hatt gjennom de siste tiårene, har samme årsak.

– Det er i denne konteksten at man ser utvik-lingen for sparebankene i Europa. I dag er det bare noen få land hvor sparebankene spiller en viss rolle som finansinstitusjoner, unntaket

i denne sammenheng er Tyskland. Her har sparebankene fortsatt en vital og viktig rolle både regionalt og nasjonalt.

Det er i denne konteksten man må se Lars Thues bok om historien til norsk spare-banknærings utvikling fra 1822 og frem til Sparebankforeningens 100-årsjubileum.

TRADISJONELL BANKHISTORIEPetersson fremhever at Thue har skrevet en ambisiøs og dyp bok om norske sparebanker som inneholder alle tradisjonelle ingredienser for en nordisk sparebankhistorie.

Boken er for en stor del bygget opp krono-logisk omkring utviklingen av norsk spare-banknæring.

Vi kan lese at ideen som ligger til grunn, er ønsket om å skape en bank for de fattige og spesielt for en fremvoksende klasse av industriarbeidere. Sparebankene ble tidlig etablert og spilte dermed en viktig rolle i det som ble kalt en økonomisk revolusjon, som vi opplevde i Skandinavia mot slutten av det 19. århundre, og som finner sin parallell i den industrielle revolusjonen. Sparebanken spilte også en viktig rolle innenfor industrialise-ringen gjennom å investere innskuddene fra kundene i ulike deler av den fremvoksende industrien.Thue viser i boken til at når sparebankene vokste og ble stadig viktigere, så myndig-hetene nødvendigheten av å regulere spa-rebankenes virksomhet.

Et annet tema i boken er sparebankenes sterke relasjoner til myndighetene, lokalt, regionalt og på nasjonalt plan – og også til sine hovedkonkurrenter. Thue behersker virkelig dette perspektivet og viser til flere interessante eksempler på forhandlinger og diskusjoner gjennom sparebankenes historie.

Jo nærmere boken kommer til våre dager, desto dypere graver Thue seg inn i kontrover-ser og konflikter som har preget sparebankene gjennom hele næringens historie. Petersson viser at det er en slående likskap i utviklingen i norsk og svensk sparebanknæring.

Han fremhever at deler av sparebankbevegel-sen, og spesielt toppledernivået i de største sparebankene var overbevist om at det var absolutt nødvendig å reorganisere spareban-kene og gjør dem til allmennaksjeselskap. Bare på den måten kunne sparebankene konkurrere med sine utfordrere, altså forret-ningsbankene. Dette var imidlertid en prosess fylt med konflikter, og på sikt førte det til at sparebankene mistet sin lederposisjon i det nasjonale finanssystemet.

Thues bok er en dyp studie av organisasjons-messige og institusjonelle endringer i den norske sparebanknæringen. Det burde være rom for sammenligninger med utviklingen av sparebanknæringen i andre land, eksempelvis innenfor Norden, men også sparebanker sett i et europeisk perspektiv. Det er å håpe at Thue også vil ta for seg en slik oppgave, uttrykker Tom Petersson.

God kritikk av jubileumsbok

I forbindelse med Sparebankforeningens 100 års jubileum i 2014 ble det utgitt en jubileumsbok med tittel: Forandring og forankring, Sparebankene i Norge 1822-2014. Boken tar for seg sparebankenes historie fra etableringen av Christiania Sparebank i 1822 og frem til den sparebanknæringen vi kjenner i dag.


Sparebankene var en gang i tiden lokalbanken for privatpersoner, bønder, håndverkere og andre mindre virksomheter. Forretningsbankene hadde den gangen litt andre

primære målgrupper. Ettersom årene har gått, har det skjedd en viss “bransjeglidning”. Særlig de større sparebankene ligner i sin virksomhet stadig mer på forretningsbankene,

som igjen også i høyeste grad har privatmarkedet med videre som sine målgrupper. Også lovgiver har gjennom den nye Finansforetaksloven satt sparebankenes egenart

under press. Gjennom felles bransjelovgivning og henvisninger til aksjeselsk aps-bestemmelsene er særtrekkene ved sparebankenes styringsstruktur fjernet

fra lovens bokstav.

Tekst: Are Jansrud

Sparebankenes egenart:

Kan kirketårnet digitaliseres?

” Det spås at de yngre generasjoner trolig

vil ha større tillit til nettstedene og nettselskapene enn

til bankene.”

NR. 02/2016 I 4140 I NR. 02/2016


Digitaliseringen, FinTech og den nettbaserte teknologiske utviklingen setter egenarten til den lokale sparebanken under ytterligere press. Hvordan kan da en sparebank –

under slike rammevilkår – både finne sin eksistensberettigelse og finne måter å skille seg ut på? Det er ett av de store spørsmålene som alle ledere og styrer i sparebanker for tiden bør stille seg selv, og som de sikkert også gjør.

Det er selvsagt farlig å spå både om fremtiden generelt og om bankenes fremtidige rolle og eksistensberettigelse spesifikt. I en Stortingsmelding fra 2006 ble det spådd at den kraftige teknologiske utviklingen ville vare i minst ti år til. Vel, nå er vi i 2016, men ingen tror vel at det slutter i år ... I hvert fall tror ikke jeg det. Digitalise-ringen og den rivende teknologiske utviklingen vil fortsette. Med det forsterkes utfordringene og presset mot forretningsmodellene til sparebankene. Hvor mange banker trenger man egentlig dersom “alt” løses på en digital plattform? Da får jo begrepet nærhet et helt annet innhold og en helt annen betydning. Og jo større man da er, desto billigere kan sannsynligvis tjenestene leveres. I en heldigital distribusjonsmodell vil skala-fordelene trolig være betydelige.

Bankenes historiske “berettigelse” (les: hvilke behov dekket de - hvilke problemer løste de) kan kanskje oppsummeres med begrepene transaksjonskostnader, tillit og tilgjengelighet. Hvorfor? Jo: i stedet for å lete selv direkte i “markedet” etter passende motparter for dine transaksjoner, så vet du at det kan du finne i banken (tilgjengelighet), og du skal kunne stole på banken som en motpart som vil være der på oppgjørets dag også (tillit). Banken tar dermed på seg en mellom-mannsrolle som “risikoavlaster”, og regulatoriske krav til bankene bidrar til å sikre at de kan gjøre opp sine forpliktelser. Og banken tar seg av alle kredittvurderinger, all informasjonsinnsamling og praktiske forhold (lavere transaksjonskostnader). Til sammen gjør dette at markedet er villig til å betale for den verdiskapningen som bankene gjennom tillit, tilgjengelighet og lavere transaksjonskost-nader bidrar med.

Men hva med fremtiden? Tilgjengelighet og transaksjonskostnader er noe av nettets fordeler! Det spås at de yngre generasjoner trolig vil ha større tillit til nettstedene og nettselskapene enn til bankene. Og hva da? Bankene må finne sin fremtidige eksistensberettigelse. Og den finnes. Men da må de for det første forholde seg aktivt til det som skjer. Alt tyder på at de gjør nettopp det – både nasjonalt og internasjonalt. Nettbanker har vi hatt lenge. De er oppfinnelser fra «internettets steinalder». Men også en rekke nye løsninger lanseres fortløpende. Mobilbanken har vært her en god stund. Og begreper som Vipps, mCash og MobilePay er etter hvert godt kjente og utbredte løsninger. Internasjonalt ser vi eksempler på intern innovasjon i finansinstitusjonene, men også eksempler på samarbeid mellom finansinstitusjoner og FinTech-gründere og at banker etablerer fond eller på andre måter investerer i FinTech-virksomheter.

For det andre: for å finne fremtidens forretningsmodell, må ban-kene i sin tenkning huske på at bank er en grunnleggende tjeneste (“banking”), ikke en distribusjonsmodell (“banks”). Nettet har utradert videobutikkene, men ikke filmindustrien og skuespillerne.

Nettbaserte løsninger har redusert behovet for aksjemeglere, men ikke for aksjehandel. Über er en trussel – ikke mot sjåfører som ønsker å tilby persontransport (les: drosjesjåfører) – men mot formidlingen av slike transporttjenester (les: drosjesentralene). Eksemplene er mange. Og de har klare paralleller. Det vil alltid være behov for banktjenestene, men ikke nødvendigvis for bankfilialene. Og bankene har mange fordeler i dette kappløpet om kundene og markedet. De har finansielle ressurser, de har den teknologiske infrastrukturen og de har tilliten – bygget blant annet gjennom både lange kunderelasjoner og det regulatoriske regimet. Dette kan de kapitalisere på dersom de beholder fokus på å løse kundenes behov.

Men i alt dette ligger også noe av sparebankenes identitetsutfordringer og trusler mot sparebankenes tradisjonelle markedsposisjonering. Antallet sparebanker som har fremhevet at de er lokale, nære, og at de er der kunden er – ja, det er vel nærmest uendelig. Men i en digital, nettbasert distribusjonsmodell er alle banker “nære”. Alle er der kunden er, forutsatt at kundene er på nettet – og det er stadig flere av dem. «Kirketårnsprinsippet» utfordres dermed. Spørsmålet er hvordan en lokal sparebank skal kunne synliggjøre seg i denne digitale jungelen der pris lett blir eneste konkurranseparameter fordi alt er så sammenlignbart og lett tilgjengelig. Dette er komplekse og vanskelige spørsmål, og undertegnede har slett ikke (alle) svarene. Men kanskje man rundt om i sparebankene kan ha nytte av å reflektere litt over to relaterte begreper: “det omvendte kirketårnsprinsippet” og “det digitale kirketårnet”. Hva mener jeg så med det?

Det tradisjonelle «kirketårnsprinsippet» har vært retningsgivende for lokale sparebankers kredittgivning. De har ikke gitt lån til personer eller virksomheter de ikke kunne se fra det lokale kirketårnet. Under det “omvendte kirketårnet” handler det i stedet om å sikre at kundene og markedet ser sin lokale bank best; hvordan den lokale banken skal være den som er best synlig fra det lokale kirketårnet. Skal dette fungere, må banken gjennom å ta en aktiv rolle for utviklingen av lokalsamfunnet synliggjøre sin samfunnsoppgave og samfunnsrolle, og derigjennom hvorfor lokalbanken er viktig. Her kan det selvsagt handle om alt fra hvordan man får mest mulig ut av den tradisjonelle gaveutdelingen og sponsorvirksomheten, til det å ta en mer aktiv rolle i samfunns- og næringsutviklingen. Ulike sparebanker har her tatt en rekke forskjellige initiativ. Dette spenner fra synliggjøring i skoleverket gjennom privatøkonomisk opplæring av elevene, via

samarbeid om og økonomiske bidrag til ulike kulturelle initiativ, bidrag i næringsforeninger og gjennomføring av ulike undersøkelser, næringslivsdager, deltagelse i den lokale samfunnsdebatten med videre. At banken tør å ta en aktiv og synlig rolle i utviklingen av sitt lokalmarked, er sannsynligvis viktig for å etablere et “omvendt kirketårn”. Dette må ikke ha filantropiske formål, men derimot ha som formål i vise hvorfor lokale, kortreiste penger er mer verdt enn mer langreiste penger.

I en stadig mer digital og teknologisk verden må trolig også “kirke-tårnet” digitaliseres. Det “digitale kirketårnet” handler om hvordan sparebanken sikrer sin tilgjengelighet og tillit – ikke via bankfilialene, men via digitale flater. Norsk bank og finans har tradisjonelt vært ledende innenfor teknologiske løsninger. Norske banker var tidlig ute med nettbank og moderne betalingsformidling. Da Verdipa-pirsentralen kom, var det en helt ledende løsning for å effektivisere verdipapirhandelen. Denne suksesshistorien kan trolig tilskrives at det norske folk tidlig og med stor utbredelse i befolkningen har tatt i bruk den nye teknologien, samtidig som samarbeid mellom bankene omkring infrastrukturen har holdt utviklingskostnadene for den enkelte aktør nede. I lys av dette er det lett å se “oppsplittingen” i ulike løsninger fra ulike aktører – slik som man kan hevde at ViPPS og mCash representerer – som uheldig for å opprettholde et poten-sielt konkurransefortrinn vis-a-vis utenlandske aktører. Men når det ikke lenger er bankfilialene og skiltingen på de som representerer mulighetene for å differensiere seg, så er det kanskje en nødvendig

utvikling at differensieringen skjer via de digitale løsningene. Ulempen er selvsagt en potensielt svekket konkurranseevne mot de digitale gigantene der ute. Men hvorfor ikke ta i bruk samme teknologi som konkurrentene. Kan den lokale sparebanken «crowdfunde» lokalt næringsliv? Tilby kundene å tegne andeler i lån til lokale bedrifter via digitale flater? Og der transaksjonskostnadene holdes nede både for låntager (som bare forholder seg til banken) og for de mange lokale långiverne (som kan basere seg på at banken i egen interesse har gjort en god kredittvurdering fordi banken selv tar størsteparten av lånet). Og “vipps” så er det “digitale kirketårnet” og det “omvente kirketårnet” forent i en og samme løsning …

Det skal dog gjøres oppmerksom på at de regulatoriske rammebe-tingelsene pr dato ikke nødvendigvis tillater eller legger til rette for hverken slike produkter eller andre potensielle spenstige ideer. Veien videre er derfor ikke lett. Det er både markedsmessige, teknologiske og regulatoriske utfordringer. På den annen side: sparebankene har vært med det norske samfunnet siden 1800-tallet. Dersom de også skal bestå de neste 200 årene, er det trolig nødvendig å våge å tenke noen spennende tanker om den videre utviklingen av spa-rebank-konseptet.

” Det vil alltid være behov for banktjenestene,

men ikke nødvendigvis for bankfilialene.”

Lånekundehodepine?

Lider du av lånekundehodepine og har vansker med å fi nne en kur? Har du kunder som av ulike grunner ikke er kvalifi serte til å få lån?

Vi i Bank2 er spesialister på refi nansiering av misligholdt gjeld, kredittkortgjeld og dyre smålån.

Bank2 kan være den samarbeidspartneren du trenger for å hjelpe kunden din tilbake på rett kjøl, slik at kundeforholdet kan videreføresetter friskmelding.

Ta kontakt med oss i Bank2 så fi nner vi en løsning sammen. Tlf. 24 13 20 60

www.bank2.no

kredittkortgjeld

manglende betalingsevne

mislighold

betalingsanmerkninger

kredittkortgjeld

manglende betalingsevne

mislighold

betalingsanmerkninger

http://www.bank2.no/

https://bank2.no/privat

NR. 02/2016 I 4342 I NR. 02/2016


Finans Norge og Ungt Entreprenørskap (UE) har dette skoleåret arrangert en nasjonal konkurranse blant ungdomsskoleklas-ser. I konkurransen skulle elevene gi råd til en tenkt person,

Kalle, – som har fått økonomiske problemer – og hjelpe ham ut av det økonomiske uføret.

Elevene gjorde grundig research når de jobbet med oppgaven og leverte en god og fyldig rapport som dokumenterte at de har tilegnet seg god forståelse for de økonomiske utfordringene som unge men-

nesker møter. Ikke minst var besvarelsen kreativ, og humor spilte en viktig pedagogisk rolle. Totalt sett har juryen vurdert dette som den beste besvarelsen. Her er finner du filmen fra vinnerne: https://www.youtube.com/watch?v=IwUMDAW5PeQ&feature=youtu.be

EN ØKONOMISK UTFORDRINGElevene skulle løse noen økonomiske utfordringer som «Hvordan kan Kalle styre hverdagsøkonomien samtidig som han klarer å sette av penger til sparing?» Oppgaven har omfattet flere aktuelle

OM FINANS NORGE, UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) OG SKOLEN

• 400 elever har deltatt i konkurransen NM i beste pengeråd. • Sammen med UE fikk ca. 26 000 elever i ungdomsskolen opplæring av ansatte i finansnæringen i 2015, og legger vi til de elevene i videregående skole som fikk opplæring, blir antallet ca. 32 000 elever. Antallet elever øker for hvert år og utgjorde i fjor mer enn halvparten av et årskull. I tillegg kommer opplæring i egne programmer fra særlig de største bankene.• Mer enn 100 000 elever har fått opplæring av ansatte i finansnæringen de siste fem årene. • Mer enn 60 banker og forsikringsselskaper samarbeider med skoler.• Økonomilappen ble lansert av Finans Norge i mars 2015 sammen med Forbrukerombudet. På ett år har mer enn 50 000 besøkt Økonomilappen for å lære mer og teste sine kunnskaper i personlig økonomi.

Klasse 10C ved Ruseløkka skole vant Ungdomsskole-NM med en kreativ og faglig sterk besvarelse. «Når man har gjort dårlige økonomiske valg, må man være

forberedt på å jobbe for å komme seg ut av ”fellen”», var vinnernes budskap.

Tekst: Hilde E. Johansen, Finans Norge Foto: Ragnar Falck, Sparebankbladet

tema: styring av dagligøkonomi, bruk av kredittkort, sparing og forsikring.

Elevene som deltok i konkurransen, laget PowerPoint-presen-tasjoner, foretok beregninger i Excel og produserte filmer for å illustrere problemstillingen og presentere sine løsninger. Klassene jobbet i mindre grupper og nominerte selv klassens bidrag.

MANGE GODE BIDRAG Konkurransen ga mange gode bidrag som viste stort engasjement blant elevene, og det var tydelig at de har hatt det morsomt når de har jobbet med oppgaven. Lærerne rapporterte også at elevene har opplevd det som meningsfullt å lære mer om økonomi. Flere av klassene jobbet med oppgaven i mattetimene, og konkurransen har synliggjort på en god måte hvordan økonomi kan brukes for å gjøre matematikkundervisningen engasjerende og mer relevant for de unge. Andre klasser har arbeidet med konkurransen i faget utdanningsvalg.

Konkurransen har vært avhengig av lærernes innsats. De har fått et undervisningsopplegg som har vært tilrettelagt for prosjektarbeid, og det har tydeligvis vært motiverende. Mattelærer Eva Celine Jørgensen ved Ruseløkka skole syntes dette var et engasjerende, godt opplegg i økonomi og forteller at 10.-klassene har jobbet med konkurransen i mattetimene i to måneder.

PERSONLIG ØKONOMI I SKOLEN – ET AKTUELT TEMA I EUROPA I uke 11, 14.-18. mars, ble European Money Week 2016 (EMW) arrangert. I løpet av disse dagene var det internasjonal oppmerk-somhet om betydningen av kunnskap i personlig økonomi blant barn og unge i mer enn 20 europeiske land. Målet med EMW er å sette fokus på behovet for bedre økonomiopplæring i skolen. Konkurransen Ungdomsskole-NM i smarte pengeråd 2016 fra Finans Norge og UE er en del av EMW.

Les om European Money Week: www.europeanmoneyweek.eu

« Oppgaven har omfattet flere aktuelle tema: styring av dagligøkonomi, bruk av

kredittkort, sparing og forsikring. »

De fire NM-vinnerne: Rebecca Elisabeth Bull, Madeleine Borge Hoen, Makss Lukass Lukevics og Gustav Elias De Souto Amado Weiberg-Aurdal.

Ungdomsskole-NM i smarte pengeråd:

En lære for livet

http://www.youtube.com/watch?v=IwUMDAW5PeQ&feature=youtu.be

http://www.europeanmoneyweek.eu/

NR. 02/2016 I 4544 I NR. 02/2016


Det har vært ytterst få konkurser i norsk skadeforsikring takket være streng lovregulering, solide solvenskrav, skadeavsetninger og en garantiordning i bunnen. Og med innfasing av Solvens II ved siste årsskifte kan norske forsikrings-kunder sove enda tryggere om natten.

Tekst: Stein Haakonsen

De største kostnadene for et skadeforsikringsselskap er erstatningsutbetalingene. Fordi eksakt størrelse på fram-tidige utbetalinger er uviss, kan de ikke fullt ut forhånds-

beregnes. Derfor må forsikringsselskapene sette av betydelige ekstra kapitalreserver og forvalte disse med optimal sikkerhet. I Norge har vi allerede siden 1990 hatt et regelverk som sier noe om hvordan og hvor mye som må avsettes til å dekke framtidige skadeutbetalinger.Skadeforsikringsselskapene i Norge har siden den gang avsatt drøye to ganger premiebeløpet som er knyttet til den forsikringsrisikoen de påtar seg.

FORSVARLIG KAPITALFORVALTNINGKapitalreservene er for en stor del plassert i relativt sett trygge obli-gasjoner, dessuten i relativt sett mer usikre aksjeinvesteringer. Et forsikringsselskap kan generelt sett gå konkurs hvis skaderisikoen blir for høy; gjennom uventet høye skadeutbetalinger, eller hvis markedsrisikoen blir for høy gjennom tap av reservekapital etter uheldige plasseringer.

Forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter har derfor bestemmelser om forsvarlig kapitalforvaltning, med blant annet minstekrav til forsikringstekniske avsetninger og også en maksi-malgrense for hvor stor andel av kapitalen som kan være i aksjer. Reglene gjelder for både norske og utenlandske selskaper, meglere og agenter med virksomhet i Norge.

Norske forsikringsselskaper må ha konsesjon fra Finanstilsynet. Utenlandske forsikringsselskaper som tilbyr forsikring i Norge, må ha godkjenning fra tilsynet eller ha meldt grenseoverskridende virksomhet. Forsikringsmeglere og agenter skal tilsvarende ha egen godkjenning.

MEN KUNDENE RAMMES IKKE En forsikringskonkurs vil kunne få svært alvorlige følger, både for den enkelte kunde og for hele samfunnet. Men god lovgivning, selskapenes egne kapitalreserver og fondene i Garantiordningen for forsikring, borger for at konkurser er usannsynlig i det norske markedet. Takket være disse ordningene har det også inntruffet svært få konkurser.

Og de få gangene det likevel har skjedd, har forsikringsselskapene sørget for sømløs overføring av kunder fra konkursrammet selskap

til et av de solvente. Etter alle solemerker vil denne praksisen følges videre, om det skulle bli bruk for det. Kundene løper altså ingen risiko for bli salderingsposter i en eventuell konkurs.

GARANTIORDNINGEN Garantiordningen i forsikring skal sikre utbetaling av krav fra sikrede eller skadelidte til et kriserammet forsikringsselskap. En viss andel av forsikringsselskapenes forsikringstekniske avsetninger går derfor til Garantiordningens fond.

Forsikringsnæringen mener nå at Garantiordningen med fordel burde avvikles, blant annet fordi egenkapitalkravene i nylig innførte Solvens II, fyller samme sikringsfunksjon.

KONKURRANSEVRIDNINGFinans Norge mener dessuten at ordningen er konkurransevridende fordi utenlandske selskaper ikke er pliktige til å sette av midler til et slikt fond. Banklovkommisjonen har fått i oppdrag fra Finans-departementet å behandle Garantiordningens videre skjebne, og avklaring er ventet i løpet av 2016.

SOLVENS IIEU-myndighetene har utarbeidet et eget regelverk (EU-direktiv) kalt Solvens II, som setter et minstekrav til reservekapitalen, både i skade- og livselskaper. Ifølge Solvens II må reservekapitalen innrettes slik at sannsynligheten for å gå konkurs i løpet av det kommende året ikke er større enn en halv prosent. Direktivet ble gjort gjeldende i Norge fra 1.1.2016.

Kan forsikringsselskaper gå konkurs?

Stein Haakonsen, Fagsjef Finans Norge.

FORSIKRINGSKONKURS LITE SANNSYNLIG I NORGE

• Strenge solvenskrav gjelder i det norske markedet, og norske skadeselskaper ligger allerede langt over minimumskravene.• Kraftig børsfall utgjør antagelig den største konkursrisikoen for forsikringsselskapene. I Norge er det imidlertid en lovmessig begrensning for hvor stor andel av aktiva som kan plasseres i aksjer. • Fordi soliditeten var god, klarte norske selskaper seg godt gjennom både 11. septemberkrisen i 1999 og Finanskrisen i 2008, på tross av pressede lønnsomhetsmarginer.

FORSIKRINGSKONKURSER I NORGE

Slutten av 1970-tallet • Dovre Forsikring måtte opphøre etter flere års underskudd, hovedsaklig på grunn av utilstrekkelig kapitaldekning. Selskapet unngikk direkte konkurs, men ble besluttet oppløst i ekstraordinær generalforsamling.• Norges Forsikringsforbund håndterte de uavklarte erstatningssakene.• Kundene fikk sine oppgjør og porteføljen ble avviklet.

1973• Norsk Bilforsikring Gjensidige (NBG) er det eneste norske selskapet som har gått forsikringsteknisk konkurs.• Hovedårsaken var utilstrekkelig risikodifferensiering i tariffene. Blant annet manglet bilforsikringspremiene kjørelengdedifferensiering.• Samtrygd, nå Gjensidige, overtok kundeansvaret.

1986• Forsikringsselskapet Norge ble kjøpt av Forenede Forsikring i 1986, rett før det gikk konkurs. • Hovedårsaken var utilstrekkelig risikodifferensiering i tariffene. Blant annet manglet bilforsikringspremiene aldersdifferensiering.• Forenede, nå Gjensidige, overtok kundeansvaret.

1991• UNI Storebrand Forsikring ble satt under offentlig administrasjon. • Hovedårsakene var kapitalmangel, en mislykket oppkjøpsstrategi og etterfølgende kursras som følge av manglende tillit i aksjemarkedet.• Den norske stat overtok selskapet og opprettet Nye UNI Storebrand.• Kundene fikk sine oppgjør, men regningen ble betalt av aksjonærene og skattebetalerne.

1993• Star Forsikring ble satt under offentlig administrasjon og ble etter noen rettsrunder overlatt til Garantiordningen for forsikring.• Ledelsen ble senere dømt for å ha tappet selskapet for penger.• Kundene fikk sine oppgjør og porteføljen (næringslivsforsikring) ble avviklet.• I 2007/2008 viste det seg at boet likevel dekket det nominelle beløpet som Garantiordningen hadde hatt i utlegg.

2000• Det japanske livsforsikringsselskapet Chiyoda Mutual Life søkte 9. november 2000 om beskyttelse fra kreditorene i skifteretten med 245 milliarder kroner i gjeld.• AIG Star Life Insurance Co. overtok kundeansvaret.

” Ifølge Solvens II må reservekapitalen innrettes slik at

sannsynligheten for å gå konkurs i løpet av det kommende året ikke

er større enn en halv prosent.”

NR. 02/2016 I 4746 I NR. 02/2016


Bil er på svindeltoppen når det gjelder antall saker. Det viser tall fra Finans Norges svindelrapport om forsikringssvindel i 2015. 36 prosent av de avslørte sakene for skadeforsikring gjelder bil.

Tekst: Stine Neverdal

Dette er 13 prosent flere enn året før og innebærer at 230 saker er knyttet til bilforsikring.

I gjennomsnitt ble det svindlet for 109 000 kroner når det gjelder bil.

De fleste bilsvindelsakene er arrangerte skader, eksempelvis et fingert tyveri eller at man med hensikt påfører bilen en materiell skade.

- Det er flest menn som svindler med bilforsikringen, sier Neverdal.

Mange av de arrangerte skadene er krevende å utrede. En god del av svindelsakene har klare spor til internasjonale, godt organiserte,

kriminelle miljøer. De som står bak kan være multikriminelle med stor evne, kapasitet og vilje til å begå straffbare handlinger.

RISIKABELTDet er forsikringsselskapene selv som avslører de aller fleste svind-lerne. De som prøver seg på svindel, risikerer politianmeldelse, fengsel og forsikringsnekt.

– De aller fleste kundene er heldigvis ærlige. Men forsikringssel-skapene er oppmerksomme på svindel, så svindlerne tar en høy risiko, sier Neverdal.

SVINDLER FELLESSKAPET Forsikring er basert på tillit, og hvert år svindles forsikringsnæringen for betydelige beløp. Å svindle på forsikringen innebærer å stjele fra de andre kundene i forsikringsselskapet, og gjør at forsikring blir dyrere enn nødvendig. De fleste forsikringskunder er ærlige, og krever ikke noe utover det de har tapt. Kundene forventer at selskapene legger vekt på å avdekke svindel. Forsikringsnæringen arbeider både hver for seg i selskapene og sammen, gjennom Finans Norge, for å avdekke og forebygge svindel.

Kraftig økning i svindelsaker med bil

Illustrasjonsbilde

Skrapeloddetstidsalder

Marit Sagen Åstvedt

Filmen Suffragette, fortellingen om engelske kvinners kamp for stemmerett, går på kino nå. Utgangspunktet er faktiske hendelser. Handlingen er fiksjon spunnet rundt dramatiske

begivenheter for omtrent 100 år siden.

Etter å ha sett filmen sjekket jeg hva kritikerne mener om den. En av de yngre sier dette om hovedpersonen Maud: ”Det er ikke måte på hvor hardt liv hun har hatt og hvor mye hun må gjennomgå. Hun er alle historier om vanskeligstilte kvinner på 1900-tallet i én. Hennes historie fremstår ikke som spesielt troverdig.”

Flere enn meg glipper nok med øynene av denne vurderingen. Kampen for stemmerett koster Maud jobben, ekteskapet, hjemmet og sønnen – som ektemannen hadde myndighet til å adoptere bort. Et sidetema i fortellingen er sjefens misbruk av de kvinnelige arbeiderne. Er dette lite troverdig gitt at vi snakker om begynnelsen av forrige århundre? Er likestilling blitt så selvsagt at vi ikke ser innsatsen til pionerene? La oss flytte oss til Norge: Holmenkollstafetten ble åpnet for kvinner i 1975. Ingrid Bjerkås ble Norges første kvinnelige prest i 1961. Kvin-ner fikk adgang til å avtjene førstegangstjeneste i 1983. Med dagens briller virker heller ikke det ”spesielt troverdig”. Hukommelsen er for kort og kunnskapen for liten. Røttene våre blir utydelige.

Parallelt med dette vokser forkjærligheten for begrepet ”historisk”. Det slitne ordet ”unik”, som gir vel 50 millioner Google-treff, ser ut til å ha fått en verdig konkurrent. Noen smaksprøver fra henholdsvis en ex-politiker, en politileder og en sportsjournalist følger her: Å

flytte NRK fra Marienlyst er et ”klokt og historisk valg”. Tiltalen mot Eirik Jensen er historisk. En eliteløper innkasserte en historisk seier i et skirenn på Drammenskanten.

De tre sakene dreier seg om en virksomhet som skal flytte (riktignok etter lang tid), en veldig alvorlig tiltale mot en polititjenestemann og et skirenn utenfor NM, VM og OL. Hendelsene blir neppe vendepunkter i historien. Det er tvilsomt om de vil nå opp når vår samtid en gang skal oppsummeres. Kanskje er det slik at innholdet i begrepet ”historisk” vannes ut når vår egen fortid blir utydelig for oss. ”Historisk” blir da til et litt for stort ord som understreker at noe er uvanlig, viktig, alvorlig eller flott.

Inge Eidsvåg, tidligere rektor ved Nansenskolen, beskrev i sin tid samfunnsutviklingen med et glimrende bilde. Han tok utgangspunkt i det tradisjonsrike Pengelotteriet som ble drevet i statlig regi fra 1912 til 1998. Publikum kjøpte sine lodd og ventet tålmodig på trekning den 10. i hver måned. Pengelotteriet måtte gi tapt for en ny tidsånd, mente Inge Eidsvåg. Skrapelodd ble erstatningen. Hvorfor vente til 10. i neste måned når du kan få øyeblikkelig behovstilfredsstillelse? Pengelotteriet var en institusjon i nesten 100 år, men det ble ikke ”historisk”, det heller. Store deler av befolkningen har nok aldri hørt om det.

Vår tid er rastløs og nærsynt. Den er opptatt av lite annet enn seg selv. Det gir seg utslag både i språk og virkelighetsoppfatning. Tekst: Marit Sagen Åstvedt Foto: CF-Wesenberg

NR. 02/2016 I 4948 I NR. 02/2016


Andelen mobilbankbrukere har økt fra 39 prosent i 2014 til 49 prosent i år, eller med i overkant av 400 000 personer siden 2014.

– Det overraskende er at antallet nettbankbrukere også har økt i samme periode. Nå er ni av ti voksne nordmenn nettbankbrukere. Vi hadde trodd at veksten ville flate ut etter hvert som mobilbankbruk ble mer og mer vanlig. Men kundene sier et klart ja takk til begge deler, sier Kreutzer.

Dagligbankundersøkelsen er en årlig landsrepresentativ spørre-undersøkelse som gjennomføres av TNS Gallup på oppdrag fra Finans Norge.

– Bankene har vært flinke til å forstå kundenes behov og jobber hardt for å være i forkant av teknologiutviklingen med enkle, tilgjengelige, sikre og ikke minst relevante løsninger. Den økningen vi nå ser i både mobil- og nettbankbruk, viser at de har lykkes godt så langt, sier Kreutzer og legger til:

– I tillegg til at flere bruker nettbank og mobilbank, har veldig mange kunder tatt i bruk nye mobile betalingsløsninger som Vipps, mCash, MobilePay og SnapCash det siste året. Bankene har høyt tempo i innovasjon, og vinnerne er kundene, som får tjenester som forenkler hverdagsøkonomien deres, sier Kreutzer.

FULL KONTROLLNettbanken brukes ikke like hyppig som mobilbanken. Seks prosent av nettbankbrukerne sier de er innom daglig, mens hele 20 prosent av mobilbankbrukerne sjekker mobilbanken hver dag.

– I gamle dager førte man regnskap over hva som gikk inn og ut av kontoen, slik at man hadde full kontroll over hvor mye man kunne disponere. Nå er saldo bare noen tastetrykk unna, og er nok noe av forklaringen på hvorfor så mange ofte sjekker mobilbanken, sier Kreutzer.

BÅDE DIGITALTJENESTER OG KONTORBESØKSelv om nesten alle har nettbank og halvparten av oss har mobilbank, er det slett ikke slik at vi helt gir slipp på bankkontoret.

Åtte av ti kunder oppgir at de besøker et bankkontor, og én av ti er innom hver måned eller oftere. Det er spesielt i forbindelse med låneopptak eller annen rådgivning behovet for å snakke personlig med en i banken dukker opp.

Fra 2014 til 2015 ble det 51 færre bankkontorer rundt om i Norge, og i 2016 er det varslet en ytterligere reduksjon i antall kontorer fra flere av aktørene.

– Det er viktig at de bankene som legger ned kontorer, klarer å kompensere for manglende fysisk tilstedeværelse med andre gode måter å ha dialog med kundene på. Dagligbankundersøkelsen tyder på at mange kunder tilpasser seg situasjonen og i større grad enn tidligere ringer til bankenes kundesentre for blant annet å få brukerstøtte og rådgivning om sparing, plassering og ikke minst lån, avslutter Kreutzer.

FAKTA OM DAGLIGBANKUNDERSØKELSEN:Dagligbankundersøkelsen er en årlig landsrepresentativ spørreunder- søkelse som gjennomføres av TNS Gallup på oppdrag fra Finans Norge. Undersøkelsen kartlegger kundenes bruk av ulike kanaler som nettbank, telefon/mobil, filial og sosiale medier. Flere temaer har også vært berørt, blant annet kortbetalinger, kontantuttak, netthandel og omdømme siden oppstart i år 2000. Fra 2014 er Dagligbankundersøkelsen en ren kanalundersøkelse. Utvalget består av ca 1 000 personer 15 år + og intervjuene foretas over telefonen.

Nå er 3,9 millioner nordmenn nettbankbrukere og 2,1 millioner bruker mobilbank. Dette viser Dagligbankundersøkelsen 2016. – Bruker du internett, er du i praksis også nettbankbruker. Snart vil det å ha smart-telefon også være synonymt med å være mobilbankbruker, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Han konstaterer at vi blir stadig mer digitale i vår bruk av banktjenester.

Tekst: Ann Håkonsen

VI BLIR STADIG MER DIGITALE I VÅR BANKBRUKNeste utgivelse

av Sparebankbladet

kommer

22. juni 2016

49 I NR. 06/2015

GRATIS VARSEL OM NY UTGAVE

Grønn omstillingmed

KREUTZER

Sparebankbladet NR. 3 - 2015 - 98. ÅRGANG Sparebankbladet

NR. 5 - 2015 - 98. ÅRGANG

DRØMMEJOBB PÅ DRØMMESTED S. 10

og meld deg på vårt

nyhetsbrev og få automatisk

varsel når ny utgave lanseres.

KLIKK HER

http://www.sparebankbladet.no/

Sparebankbladet · hvordan vi skal sette sammen styret i DSS i fremtiden, sier Alf Inge Flokketvedt. EVRY-AVTALE FRAM TIL 2020, PLUSS TO ÅR Sparebankbladet møter ham og en rekke

Documents