Hvordan forvalte et nettsted uten å bli gæærn · Men det som er jobben din her, da, utover å spise gratis frokost og være kritisk på twitter, det er å få det jeg skal si til

Hvordan forvalte et nettsted (uten å bli gæærn) (eller med, eventuelt)

Eivind Lund August 2016

Hei! Jeg heter Eivind og jeg har lagd dårlige nettsider.

(før, altså - ikke nå)

Hei, jeg heter Eivind og jobber i et digitaldesignbyrå som heter Netlife Research. Jeg har jobbet med internett siden forrige årtusen, først i Telenor, etter det har jeg vært ansatt i to direktorater i staten, Norad og Vegvesenet, før jeg ble innholdsrådgiver i Netlife Research for fire år siden. Nå er jeg teamleder for ett av de tverrfaglige teamene våre, også jobber jeg litt som rådgiver for noen av kundene våre, også er jeg fagansvarlig for Norges største og beste webredaktørstudium med studiepoeng. (Og eneste, da.)

… men jeg ble ikke gal.

(eller jeg ble ikke INNLAGT , da)

Men dette skal ikke egentlig handle mest om meg. Det vil si, det kommer til å handle mye om meg. For det å forvalte et nettsted handler veldig mye om FOLK. Og all erfaring jeg har med FOLK, har jeg selv vært en del av, liksom. Og alt jeg vet om å ikke bli gæærn i en sånn jobb, vet jeg jo av personlig erfaring. Men det som er jobben din her, da, utover å spise gratis frokost og være kritisk på twitter, det er å få det jeg skal si til å handle om DEG. Jeg kjenner jo ikke hverdagen din, jeg bare gjør et forsøk på å trekke ut noe universelt av mitt eget individuelle. Jeg skal gjøre det jeg kan for at dette ikke skal bli sånne «tre kvarter av livet som man aldri får igjen, og man blir jo ikke yngre med årene heller», men da får du gjør din bit også. Oversette ting til din egen kontekst, tenke gjennom hvordan dette og hint funker der du jobber. Sånne ting. Men nå, til saken:

Generell informasjon

Velkommen til dette foredraget om hvordan forvalte et nettsted

uten å bli gæærn.

Foredraget handler mer om forvaltning av nettsteder enn om

mental helse.

Hvis du hadde blitt vist denne presentasjonen i

redigeringsmodus, kunne du i venstremenyen sett en oversikt

over hele presentasjonen.

Velkommen til foredrag. Først litt generell informasjon. Dere ville ha det, ikke sant?

Trusler mot webredaktørers mentale helse, en innføring

1. Folks endeløse behov for å informere

Folk har noen ganger et helt endeløst behov for å informere om alt de vet, helt uten å tenke på hva de som kommer til nettstedet har behov for å vite.

Dette har jeg lagd (i 2006). Uendelig mange innganger, helt uprioritert, fordi jeg lot alle avdelinger si hva de ville ha på internett isteden for å ta utgangspunkt i hva brukerbehovet var. Det var alle avdelinger ganske fornøyde med. Men ikke brukerne, tror jeg.

2. Innholdseieres manglende evne til å prioritere.

For organisasjoner som driver med denne greia med at noen som ikke ellers jobber med web skal lage innholdet, er det innholdet man skal publisere ofte av litt varierende kvalitet. Ikke fordi folk er tjukke i huet, men fordi den situasjonen er vanskelig. Og det de fleste gjør da, det er å skrive litt sånn «fra begynnelsen», for det er det vi har lært. Tusen takk til konseptet norsk stil, femte klasse til tredje gym.

- Hei,jeglurerpåhvortoaletteter?- Velkommentildennebygningen.Heriinformasjonsskrankenfårduvitealtdutrengeromdennebygningen.- Ja,jeglureraltsåpåhvortoaletteter.- Dennebygningenbleoppførti1997,femåretteratdenegentligskulleståttferdig,fordietDlertallibystyretikkeegentligliktedenløsningendehaddekårettilvinneravarkitektkonkurransen,ogkonkurransenderformåttegjennomførespånytt.Detvardetkjente,norskearkitektDirmaetIskalottensomlevertedetsomtilsluttblevinnerforslaget,ogsomaltsåhartegnetbygningenvinåbeDinnerossi.Dabygningenstoferdig,førtedespennende,nytenkendeløsningenetilstorinternasjonaloppmerksomhet,ogdenomtalesfortsattjevnligiinternasjonalearkitektur-ogdesignmagasiner.- …menerdetnoeTOALETTher?- Bygningenbestårav513ulikerom,hvoravtjuetosortererunderkategorien”trivseloghygiene”.- Mendu,jegtrengervirkeligåfåvitehvortoaletteter,jeg.- Henvenderdudegtilkollegaenmintilvenstre,fårduvitealtdutrengeromtrivseloghygiene.

Tilkollegaentilvenstre:- Du,jegtrengervirkeligåvitehvortoaletteter,jeg.- Velkommentildennedelenavinformasjonsskranken,derdublantannetfårvitealtdutrengeromtrivseloghygiene.- Du,værsåsnill,detblirdårligmedbådetrivseloghygieneomduikkesnartfortellermeghvortoaletteter…- Dadennebygningenbleinnvieti1997,femåretteratdenegentligskulleståttferdig,- ….VÆRSÅSNILL?- fantesdetkunettstorttoalettihveretasje.Detteskyldtesenmisforståelse,somsenereerblittrettetoppi.Nåharalleetasjerminsttotoaletterhver,ogiførsteogDjerdeetasjeDinnesdetdessutentoaletterspesielttilrettelagtformenneskermednedsattfunksjonsevne,itrådmedforskriftomuniversellutformingavoffentligebygninger.- MenHVORERDO?HÆ?- DubeDinnerdegnåiførsteetasje.HeriførsteetasjeDinnesdettotoaletter,hvoravetterforkvinnerogetterformenn.BeggetoalettenebeDinnersegigangavstandfradenneinformasjonsskranken.- HVORERDO?- Dersomdugårtilhøyrefradenneskranken,beDinnertoalettenesegpåvenstresideavkorridoren,mellommøterom”Svalen”ogmøterom”Svanen”.- MenHVORERDET?- ToalettetformennbeDinnersegbakførstedørettermøteromSvalen,nårmankommerfranord.- NORD?- Dennebygningenliggerlangsenøst-vest-akse,medglassfasadenvendtmotsørforbestmuligåutnyttesolensenergitiloppvarming.- MenHVORERMØTEROMSVALEN?- Forinformasjonommøterom,snakkmedminkollegatilhøyre,somkanfortellealtdutrengeråviteikategorien”Konferansefasiliteter”.

3. Publiserings-systemer

Publiseringssystemer kan typ ALT, men det er ofte altfor vanskelig å få dem til å gjøre det, og det er for mange folk som skal bruke det. Noen publiseringssystemer er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser om at man ikke skal få redusert sin mentale helse av verktøyene man bruker på jobb.

4. Sjefer

(noen av dem, i alle fall)

Det er vanskelig å jobbe med noe man kan bedre enn sjefen sin, hvis sjefen ikke deler den oppfatningen. Mange sjefer tror at nettstedet bør være et speilbilde av organisasjonen, og noen ganger tar de beslutninger de ikke aner rekkevidden av.

5. IT

Så mange gode ideer som har dødd da de møtte IT. IT-avdelinger, altså. Ikke synes de ting haster, og ikke lar de seg herse med.

6. Jurister / økonomer / ingeniører

Alle regler man skal følge. Alt fælt språk man må forholde seg til. Alle ideer som blir drept.

7. Tid

Det blir aldri nok tid.

Det er fælt å være webredaktør.

(Men det er litt din egen feil.)

Og det bringer oss til neste punkt på agendaen, nemlig: Hvordan jobber andre med disse greiene? Og hva kan vi lære av dem? Det er på tide med SSS. Sporadisk stilte spørsmål.

Sporadisk stilte spørsmål

Hva gjør gode redaktører?

Hva gjør dårlige redaktører?

Hva ER en redaktør?

Hvor fælt er det å være webredaktør?

Hvordan kan man være webredaktør

uten å bli sprø?

11 ting gode redaktører gjør

1. Lager en plan. 2. Jobber etter planen det meste av tiden. 3. Bestemmer ting. 4. Krangler endel og får kjeft iblant. 5. Tenker på hele virksomheten. 6. Dyrker interne relasjoner. 7. Kjenner og forstår kjernevirksomheten. 8. Presser seg inn i alle prosjekter. 9. Holder hodet kaldt. 10. Jobber ganske mye. 11. Har en fornuftig rollefordeling.

8 ting dårlige redaktører gjør 1. Klager mye på sjefer og andre avdelinger. 2. Har dårlige relasjoner til både IT og Marked. 3. Publiserer alt de blir bedt om å publisere. 4. Lar være å utfordre. 5. Mangler kunnskap om bedriften og kjerneproduktene. 6. Synes matte og excel og sånt er for nerder. 7. Lar være å vise, dokumentere og forklare. 8. Tror det er krise.

Hva er en redaktør?

• Et person som publiserer det alle avdelinger vil ha ut på nettsidene.

• Og som har ansvar for sosiale medier. • Og litt intranett. • Men som ikke kan bestemme noen verdens ting på

egen hånd.

– En redaktør som ikke bestemmer? Det er det dummeste jeg har hørt.

Steve Jobs

Jeg viste en sånn informasjonsskranke, og da lurte du kanskje på hva den har å gjøre med å forvalte et nettsted, men det burde du ikke lure på. Egentlig vil jeg være såpass streng at jeg skal si at hvis du ikke skjønner det, da får du ikke gå ut herifra før du har meldt deg på webredaktørkurset. Jeg nevnte kanskje at jeg er ansvarlig for Norges beste, største og eneste studiepoenggivende webredaktørstudium og at dette foredraget egentlig er ment som en slags reklame? IGM er ikke redde for å gå nye veier når det gjelder middels markedsføring, det skal de ha. Men altså. Webredaktør. Det jobber du som, altså. Redaktør. Er du HELT sikker på det? Vet du hva en redaktør gjør? Altså en ekte? «Kjære abonnent, avisen uteblir idag igjen på grunn av prolaps. Avisbudet er 14 år og veier 60 kilo, mens lørdagsutgaven forrige lørdag veide hele 72 kilo. Det sier seg selv at da går det galt i trappen opp til sjette etasje i blokka.» En redaktør sletter ting.

– Å være webredaktør er kjempefælt. Det er verdens 4873. verste yrke.

OECD-rapporten Verdens fæle yrker (2015)

Hvordan kan man være webredaktør uten å bli

sprø?

Kan man være webredaktør uten å bli

sprø?

– Det kommer an på. Alle konsulenter noensinne

Men det går an å fikse endel ting. Flere av de tingene vi har sett på som skaper mest frustrasjon, henger tett sammen med at vi ikke får prioritert hardt nok.

Prioritering.

Folk har noen ganger et helt endeløst behov for å informere om alt de vet, helt uten å tenke på hva de som kommer til nettstedet har behov for å vite.

Behov / idé

Generisk publiseringsprosess

Innmelding og mottak Prioritering Utvikling Publisering

Hvorfor blir websider så

store og ufokuserte?

Fordi prioritering. Bufdirs gamle nettsted. Hvem kan si at noe er viktigere enn noe annet her? At for eksempel å fokusere på funksjonshemmedes rettigheter er viktigere enn å hjelpe potensielle ofre for tvangsekteskap eller menneskehandel, men ikke så viktig som å informere om krisesentertilbud? Og hvor på lista skal man sette for eksempel adopsjon?

UiO. Hvor skal vi begynne? Sist jeg hørte noe om dette, ble det sagt at de hadde en drøy million undersider.

340 / time. 7 timer x 340 = 2380,-

Faktorene som påvirker

prioritering

1. De rasjonelle

faktorene

2. De irrasjonelle

faktorene

1. De rasjonelle

faktorene

Mål Hva er målet for virksomheten?

For websidene?

For dette konkrete innholdet?

Målgruppe Hvem skal lese dette?

Hvor viktige er de for oss?

Brukerbehov Hvor reelt og hvor stort er brukerbehovet?

Business case Hva oppnår vi?

Hvor mye sparer / tjener vi på dette?

Pris Hvor mye koster det?

Klarer vi det innenfor budsjettet vi allerede har?

Er det et rimelig forhold mellom investering og

utbytte (business case)

In. Your. Dreams.

2. De irrasjonelle reelle

faktorene

Hvem som melder behov

Liker jeg den som melder inn

behovet?

Har vedkommende innflytelse på

arbeidsdagen min eller livet mitt?

Hvem som melder behov

Er jeg redd for ham / henne?

Vinner eller taper jeg energi av å

jobbe med dette mennesket?

Pleier vedkommende å lage masse

bråk?

Melderens antatte

agenda

Vil han virksomhetens og brukernes

beste?

Har han andre mål enn jeg?

Stoler jeg på ham?

Kanalen behovet blir

meldt i Epost?

Muntlig beskjed?

SMS?

Telefonsamtale?

Nevnt i et møte og kun lagret i hodet?

Eller skrev jeg en lapp? (Og vet jeg hvor den er?)

Stil og tone i

innmeldingen Hyggelig epost

< Streng epost

< Hyggelig epost med kopi til sjefen

< Streng epost med kopi til sjefen

< Streng epost med kopi til alle involverte

Passiv-aggressiv beskjed? Forslag? Ordre? Ydmyk forespørsel?

Stil og tone i

innmeldingen

Hyggelig telefonsamtale

< Sint telefonsamtale

< Hyggelig personlig oppmøte

< Uhyggelig personlig oppmøte

Passiv-aggressiv beskjed? Forslag? Ordre? Ydmyk forespørsel?

Vanskelighetsgrad Klarer det selv

Klarer det med hjelp fra egne kolleger

Må ha hjelp av IT

IT må ha hjelp av ekstern IT-leverandør

Er det noe gøy?

Noe nytt og spennende som lar meg lære noe nytt,

møte nye mennesker, jobbe med noe jeg

interesserer meg for, få skryt og oppmerksomhet,

vinne en pris, reise på en konferanse…

vs.

kjedelig rutinearbeid, som tar kjempelang tid, gjør

vondt i armen og som ingen ser?

Pris (uavhengig av langsiktig inntjening)

Er det «gratis» eller billig?

Følger det penger med behovet / er det dyrt, men

mulig å få til på det budsjettet jeg har?

Er det kjempedyrt, utenfor budsjettet mitt?

Må jeg skaffe finansieringen?

Behov / idé

Problem vs. løsning

Innmelding og mottak Prioritering Utvikling Publisering

Vi reparerer utviklingen (gir dem nytt design og cms) og publiseringen (gir dem nytt cms og nytt design).

Hvordan løse problemene?

Problemene våre står i kø. Drit i å kalle det «utfordringer».

1. Kall det et problem, ikke en «utfordring».

Utfordringer blir man syk av. Problemer kan man løse.

2. Lag verktøy, rutiner og systemer som tåler en støyt.

Utfordringer blir man syk av. Problemer kan man løse.

Et forsøk på å fikse skiten

Digitalt behov/idé

Verktøy

Deltakere

Ansvar

Klarlegging/foredling Utvikling/produksjonPrioritering Publisering / lansering Analyse, rapportering

Bestiller, og webredaksjon / digitalteam Webredaksjon / digitalteam, IT Webredaksjon / digitalteam, ITWebredaksjon / digitalteam

(ved behov: bestiller, IT, ledelse)

Webredaksjon / digitalteam

(rapporterer til bestiller og ledelse)

Måte å melde inn

Arbeidsflyt

PrioriteringsdokumentRapport/KPI

Webredaksjon / digitalteamWebredaksjon / digitalteam Webredaksjon / digitalteam

(Ledelse)

Webredaksjon / digitalteam, IT Webredaksjon / digitalteam, IT Webredaksjon / digitalteam

Alle

Sjekkliste

Kjerneside

1 2 3 4 5 6

Link: http://www.goo.gl/VWfcoi

Den som har behov for å få publisert eller

utviklet noe på nett, kontakter digitalteamet.

Her kan i prinisppet alle foreslå løsninger,

komme med ideer, bestille leveranser.

Her skal digitalteamet og bestilleren sammen finne ut

mer om behovet / ideen / løsningen, ved å stille noen

bestemte spørsmål, blant annet om mål, målgruppe,

brukeroppgave og KPI.

Digitalteamet har et dokument som viser hvilke oppgaver de skal

utføre, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hvor viktig

det er. I et fast møte går de igjennom oppgavene og setter prioritet

og tidsfrister på nye oppgaver.

Her skal man se den store sammenhengen og avgjøre hva som er

viktigst utifra gjeldende mål for digitale kanaler.

Her skriver man tekst, behandler bilder, utvikler

teknisk løsning - alt etter hva behovet er, for så å

teste og / eller evaluere før publisering / lansering.

Her blir løsningen produksjonssatt eller innholdet publi-

sert, eventuelt også med markedslansering.

Her analyserer man bruk, konvertering og måloppnåelse, og rappor-

terer til bestiller og eventuelt ledelse. En viktig del av dette er å identi-

fisere svakheter og foreslå løsninger for forbedring. Når et forbedrings-

forslag er klart, begynner prosessen på nytt.

Prosessen, ansvarsfordelingen, deltagerne og verktøyene.

1. Behov / idé - innmelding

Digitalt behov/idé

Verktøy

Deltakere

Ansvar






Måte å melde inn

Arbeidsflyt



(Ledelse)


Alle

Sjekkliste

Kjerneside

1 2 3 4 5 6

























De redaksjonene vi har jobbet i eller med, som har fungert, har alle hatt en eller annen måte å melde fra om behov, ønsker, ideer. Ellers når bare sjefene frem.

2. Klarlegging og foredling

Digitalt behov/idé

Verktøy

Deltakere

Ansvar






Måte å melde inn

Arbeidsflyt



(Ledelse)


Alle

Sjekkliste

Kjerneside

1 2 3 4 5 6

























Og når noen kommer med en idé, så er det ikke sånn at redaksjonen bare hopper. IT-avdelingen sier det tar 6 måneder, mens kommunikasjonsavdelingen er litt sånn «Det tar egentlig seks måneder, altså, men jeg kan ha det ferdig til klokka fem hvis jeg kan hente i barnehagen i morgen i stedet...»Så har det vist seg å være ganske lurt å ha noen regler for hva man skal gjøre og ikke gjøre. Og da har vi noe så kjipt som en sjekkliste. Still spørsmål ved ideen, og i mange tilfeller så skal du ikke gjøre ideen, du skal gjøre noe helt annet.

Digitalt behov/idé

Verktøy

Deltakere

Ansvar






Måte å melde inn

Arbeidsflyt



(Ledelse)


Alle

Sjekkliste

Kjerneside

1 2 3 4 5 6

























Bruk sjekklisten for å få vite mer om hva behovet egentlig er

Og for å få innmelderen til å forstå sitt eget behov. For behovet er ikke egentlig en knapp.

Samtale > skjema på intranett. Her kan du si du vil ha en knapp.

Digitalt behov/idé

Verktøy

Deltakere

Ansvar






Måte å melde inn

Arbeidsflyt



(Ledelse)


Alle

Sjekkliste

Kjerneside

1 2 3 4 5 6

























Hvis man kommer fram til at ideen skal gjennomføres, så er det sikkert ikke det eneste som står på lista di. Så da må man prioritere. Og det som funker veldig bra når man skal prioritere, det er lister. Noen synes regneark er veldig kjipt, men når man skal sortere ting er de ganske hendige.

Lag en liste over alle oppgaver dere må jobbe med, og

gå gjennom den på

hvert møte

Digitalt behov/idé

Verktøy

Deltakere

Ansvar






Måte å melde inn

Arbeidsflyt



(Ledelse)


Alle

Sjekkliste

Kjerneside

1 2 3 4 5 6

























CMS

Og så, ved steg 5, så er vi klare til å publisere. I mange tilfeller så kommer jo folk med tekst til deg som er «klar til publisering», men det vet vi jo alle at den ikke er.Og helt til slutt så trenger folk å få tilbakemelding på om ideen funka.

Digitalt behov/idé

Verktøy

Deltakere

Ansvar






Måte å melde inn

Arbeidsflyt



(Ledelse)


Alle

Sjekkliste

Kjerneside

1 2 3 4 5 6

























Aktivitet

http://d7.no/klarleggebehov

http://d7.no/prioritere

http://d7.no/digitaltools

Folks endeløse behov for å informere

Innholdseieres manglende evne til å prioritere

Publiseringssystemer

Sjefer

IT

Jurister / økonomer / ingeniører

Tid

Dette var de tingene jeg tok opp som jeg tror påvirker trivsel og etterhvert mental helse mest. Det kan være andre ting også.

Folks endeløse behov for å informere

Innholdseieres manglende evne til å prioritere


Sjefer

IT


Tid

De to første får man gjort en god del med hvis man innfører sånne systemer jeg nettopp viste dere. Det samme gjelder egentlig den siste også.


Sjefer

IT


Men hva så med disse? For det første: Publiseringssystemer. Det er ikke noe å kimse av, altså. Hvis det verktøyet du jobber med mange timer hver dag er dårlig, uegnet, vanskelig å lære osv, da går det helt reelt ut over den mentale helsen. Det er faktisk ikke greit. Så hva kan man gjøre?

Publiserings-systemer

Publiseringssystemer kan typ ALT, men det er ofte altfor vanskelig å få dem til å gjøre det, og det er for mange folk som skal bruke det. Noen publiseringssystemer er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser om at man ikke skal få redusert sin mentale helse av verktøyene man bruker på jobb.

Er systemet dårlig? Gjør det bedre.

Kan det ikke reddes? Bli kvitt skiten.

Bruk arbeidsmiljøloven, bruk tilgjengelighetsloven, bruk makt om nødvendig. I verste fall får du skrike så høyt du kan helt til de voksne gir seg.

Skaff et system som dekker behovet ditt.

Ikke det innbilte, mulige, fremtidsscenariebaserte behovet, men det som er nå.

De fleste frustrerende CMSer er frustrerende fordi de er for store og kan for mye. Velg enklere og mindre.

Sjefer

Sjefer kan være et problem. Men de er ikke vanskelige for å være vanskelige.

Vi må ha en

APP!

Dette innholdet

må bare ut, nå!

Vår målgruppe

er helt spesiell

Vi er jo nødt til å

informere!

Å være webredaktør er virkelig - VIRKELIG ikke noe man gjør for å bli populær.

Sjefen din blir så god som du gjør henne til.

(Noen er sjuke i huet, for all del. Men de fleste.)

Sjefen vet ikke hvor mye du har å gjøre, hvor mye du kan, eller hva du kan. Alt det må du fortelle. Det er mye lettere å se det som blir vist frem enn det man må lete etter.

Fornuft og følelser.

Sjefer må ta beslutninger. De vil gjerne ta gode beslutninger. Det er lettere når man vet noe. Tall og fakta og sånt. Men alle mennesker er emosjonelle også. Til og med sjefer.

Vi økte salget med 80 prosent etter at vi fjernet

80 prosent av

innholdet.Vi reduserte

behandlingstiden

på søknader hos Lånekassen fra 16

til 9 dager.

Løsøreregisteret sparer 100 årsverk på

digitalisering.

Donasjoner hos Kreftforeningen økte med

270 prosent etter at vi lagde nye nettsider.

Bedre søknadsprosess økte selvbetjeningen

med 55 prosent.

Vis til suksesshistorier

Oslo kommune 12 millioner besøk per år

4 av 10 får ikke gjort det de skal

• 30 prosent sier de deretter kontakter kommunen på epost • 35 prosent sier de ringer kommunen

Prislapp for nettsider som ikke fungerer:

235.000 kroner pr dag!

Pris per kanal: 110 kr epost/brev

40 kr telefon 3 kr webside

Kilde: Hvorfor trenger kommunen et nytt nettsted? http://oslobeta.no/2014/03/20/hvorfor-trenger-kommunen-et-nytt-nettsted/#more-59

Ledere har også følelser

Som webansvarlig kan man fort bli vant til å gå i krigen FOR nettstedet MOT medarbeidere. Eller man blir apatisk og motløs og bare gjør ting de andre ber om, mens man går rundt i en evig faglig frustrasjon.

Man kommer mye lenger med å faktisk forstå hva slags behov ledelsen eller fagavdelingen trenger å få dekket når de plutselig bare MÅ få lagt ut dette 35-siders notatet i pdf kun de ser informasjonsverdien i. På forsiden.

Hvorfor vil de det? Hva er det de ønsker å oppnå? Kanskje greier dere å finne fram til en bedre løsing sammen?

IT

Så mange gode ideer som har dødd da de møtte IT. IT-avdelinger, altså. Ikke synes de ting haster, og ikke lar de seg herse med.

IT er din venn. De bare vet det ikke ennå.


Alle regler man skal følge. Alt fælt språk man må forholde seg til. Alle ideer som blir drept.

Nå ut til fagarbeidere Nå ut til innbyggere

Dette er det verste du kan gjøre mot en offentlig ansatt. Han vil avvise problemstillingen fullstendig. De har hele befolkningen som målgruppe. Men tekstbasert kommunikasjon til alle på en gang er en illusjon.

Hvem KAN vi nå ut til i praksis? Av alle målgrupper: Hvem er ALLER viktigst? Hvem klarer seg ikke uten det vi skal lage?

Hvem vil vi nå?

men vi må tenke på HVEM vi skal snakke til, og hvem som klarer seg ALLER dårligst uten oss.

Alle forstår hva

du mener

Ingen forstår

hva du mener

Teksten er 100%

juridisk uangripelig

Teksten er

banalt enkel

Man må finne balansen. Flest mulig I MÅLGRUPPA må forstå. De andre er det faktisk ikke så farlig med. Jeg har testet, analysert og evaluert UTROLIG mye tekst. Noe av det viktigste jeg har lært, er at det er alltid ikke innholdet som forvirrer og utmatter mest. Det er resten. Fyllstoffet. Og snirklene og kansellispråket vi pakker inn ting i når vi føler det blir for banalt.

«I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig.»

Ett eksempel. Målgruppe: Barnehageansatte. Vi kan skrive sånn. Eller så kan vi skrive sånn som dere.

http://www.sprakradet.no/Klarsprak/le-og-laer/le-av-andre/Takeprat/Maltidssituasjonar/

– Mamma, kan vi ha pannekaker idag?

Jeg KJENNER noen jurister. Flere av dem har møbler. Noen har BARN, til og med. Jurister er mennesker. Sånne som oss. Når barna deres spør, da svarer de ikke sånn;

– I henhold til inngått avtale etter hendelsen forrige fredag, da det bittelille private rettssubjektet blånektet å spise opp den storfekjøttbaserte hovedretten av meksikansk opprinnelse som det selv hadde grått seg til å få på menyen, er samme rettssubjekt satt i karantene og kan ikke påvirke beslutninger som vedrører middagsmenyer i en periode på fjorten - 14 - dager fra forrige fredag.

- Okei, da.

De svarer: For de - dere, det er sikkert noen jurister her - KAN egentlig gi enkle svar og forklare ting greit.

Hvordan forvalte et nettsted uten å bli gæærn · Men det som er jobben din her, da, utover å spise gratis frokost og være kritisk på twitter, det er å få det jeg skal si til

Documents