HVITE BLODLEGEMER ELLER LEUKOCYTTER...Title HVITE BLODLEGEMER ELLER LEUKOCYTTER Author Nina Gulbrandsen Created Date 11/19/2013 6:40:33 PM

Benmargskreft

Nina Gulbrandsen

Avdeling for blodsykdommer

Oslo Universitetssykehus

Oversikt

Grunnleggende om blod og benmarg

Fakta om benmargskreft

Behandling

Initial behandling

Residivbehandling

Støttebehandling

Bivirkninger av behandlingen

Blodceller

Nesten alle blodceller produseres i den røde benmargen

Når stamcellen deler seg, blir det en uendret dattercelle og en celle som kan utvikle seg videre til:

Lymfoid stamcelle: utvikles til

B- og T-lymfocytter

Myeloid stamcelle: utvikles til

Røde blodceller

Blodplater”trombocytter”

Granulocytter

Normalt benmargsutstryk

RØDE BLODCELLER

Kjerneløse celler som inneholder hemoglobin, hvis viktigste

oppgave er å frakte oksygen rundt i kroppen.

Hver celle sirkulerer i rundt 120 dager. Det produseres 2,4

millioner celler per sekund for å erstatte de som dør.

Produksjonen i benmargen stimuleres av hormonet erytropoietin,

som produseres i nyrene.

NØYTROFILE GRANULOCYTTER

40-75 % av de hvite blodcellene

levetid på 2-3 dager

Frigis fra benmargen > 1 million per sekund

Beskytter især overflater (hud og slimhinner) mot invasjon og

spiser bakterier

LYMFOCYTTER

Deles inn i B-lymfocytter og T-

lymfocytter.

Reagere på mikroorganismer

De strukturene lymfocyttene

reagerer på kalles antigen

Et antigen er vanligvis et stort

molekyl. En mikroorganisme

(eks. bakterie) har mange

forskjellige antigen

B- og T-lymfocyttene har

reseptorer i cellemembranen som

kan gjenkjenne antigen, disse

kalles hhv B- og T-cellereseptor

Plasmaceller

Plasmaceller er

høyspesialiserte

antistoffproduserende B-

lymfocytter.

De har sideforskutt rund

kjerne og rikelig cytoplasma

som med vanlige

fargemetoder blir sterkt

blåfarget.

Plasmaceller finnes

hovedsakelig i benmarg,

milt og lymfeknuter. De

utvikles fra B-lymfocytter.

Immunglobuliner (antistoffer)

Normale plasmaceller produserer

immunglobuliner (antistoffer)

Vi trenger disse for å bekjempe

infeksjoner.

Plasmacellene produserer tunge kjeder

og lette kjeder hver for seg, som etterpå

setter seg sammen til å forme et helt

immunglobulin.

Immunglobulinene formes av en av fem

ulike typer tunge kjeder (IgG, IgA, IgM,

IgD og IgE) og en av to typer lettekjeder,

nemlig kappa eller lambda.

Benmargskreft Myelomatose Multiple myeloma

en klon med plasmaceller som er blitt syke

Mulige risikofaktorer

Toksiske kjemikalier

Stråling

Forskjellige virussykdommer

Liten økt familiær risiko

Mest sannsynlig en tilfeldig oppstått forandring i den syke plasmacellens kromosomer

Mitose

Cytogenetikk

Man finner som regel

cytogenetiske forandringer i de

syke plasmacellene

Vanlige forandringer

t(4;14)

del 13

del 17

t(11;14)

t(6;14)

Epidemiologi

Incidens ca 50 per mill per år

Rundt 300 nydiagnostiserte i Norge per år

50 under 60 år hvorav bare 6 under 40 år

50 mellom 60-65 år

100 pas < 65 år

200 pas > 65 år

Median alder 72 år

M-komponent

Produksjon av et enkelt monoklonalt protein (M-komponenten) er et karakteristisk særtrekk ved myelomatose.

M-komponenten er det immunglobulinet som blir produsert av de ondartede plasmacellene.

Mengden av dette proteinet i blodet og delvis i urinen, er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er tilstede i kroppen på et gitt tidspunkt, altså en slags tumormarkør.

Ved å måle denne kan man følge respons på behandling, evaluere restsykdom og tilbakefall

Serum Proteinelektroforese

I blodet finnes det et utall med

forskjellige proteiner

Disse blir ved elektroforesen delt inn

i flere fraksjoner.

De normale immunglobulinene

finnes for det meste i

gammaregionen

De forskjellige normale

immunglobulinene er litt forskjellig

fra hverandre i struktur og elektrisk

ladning. Derfor vil de forme en

større symmetrisk sone

M-komponenten er produsert av en

klon med plasmaceller, derfor er alle

molekylene identiske og har samme

elektriske ladning, de vil derfor

synes som en ”spike” i

gammasonen

Bensykdom

Receptor activator of nuclear factor- B ligand (RANKL) acts to stimulate osteoclast formation and activity leading to bone erosion,

whereas dickkopf1 (DKK1) appears to inhibit osteoblasts, thus preventing repair of the lesions.

Mulige symptomer

Tretthet og infeksjonstendens grunnet

benmargssvikt

Smerter fra skjelett – patologiske frakturer

Uvelhet og forvirring grunnet for mye kalk i blodet

Hos enkelte nyresvikt grunnet utskillelse av

toksiske lette kjeder i urinen

Strategi ved diagnose

Behandlingstrengende ?

Symptomer: Skjelettsmerter, slapphet, infeksjoner, forvirring,

lammelser

Organaffeksjon

Anemi; benmargssvikt

Osteolyse i skjelettet

Truende tverrsnittslesjon

Hyperkalsemi,

nyresvikt,

Avleiring av amyloid

Behandling

Peroral melfalan og prednisolon

brukt siden slutten av 60-tallet

godt tolerert

Høydose melfalan med autolog stamcellestøtte

små lovende rapporter kom først på 90-tallet

Senere år flere nye medikamenter

Thalidomid

Velcade

Revlimid

Høsting av stamceller fra

blod (fryses)

Høydose melfalan

200 mg/m2 Reinfusjon av

stamceller

Respons, stabilisering

G-CSF

Høydosebehandling med stamcellestøtte ( 65 år)

Sendoxan”høstekur”

(2g/m2)

Cy-VelDex: ( Cyclophosphamide iv 1 g/m2 d. 1, Velcade 1,3 mg/m2

d. 1,4,8 og 11, Dexamethason 20 mg d. 1,2,4,5,8,9,11,12.) x 3

Residivbehandling

Melfalan (Alkeran®)

Talidomid (Thalidomide®)

Bortezomib (Velcade®)

Lenalidomid (Revlimid®)

Bendamustin (Levact®)

Kommer 2013:

Pomalidomid

Carfilzomib (Kyprolis®)

Nesten alt blir gitt i kombinasjon med dexametason eller prednisolon

Støttebehandling

Blodtransfusjoner

Erytropoietin

Bisfosfonater

Antibiotika

Granulocyttstimulerende medisin (Tevagrastim®)

Intravenøs gammaglobulin

Kvalmemedisiner

Blodfortynnende medisin

Smertestillende

Fysioterapi

Syrepumpehemmer

Bisfosfonater for å forebygge

skjelettkomplikasjoner

Pamidronat 30 mg iv

månedlig (like godt som 90

mg).

Zometa er alternativ.

Obs tannstatus

(osteonekrose)

Bivirkninger

Dexametason og prednisolon

Nevropati ved Velcade og Thalidomid

Dexamethason og prednisolon

Syntetisk kortikosteroid (forkortet steroid)

Normalt produsert av binyrene

Steroider påvirker mange av kroppens funksjoner

Reguleringen av karbohydrat, proteiner og fett

Hemmer inflammatorisk, allergisk og normal

immunrespons

Brukes i behandlingen av en rekke sykdommer

og tilstander

Effekt av steroider

Undertrykker visse deler av immunsystemet og hemmer cytokiner

(signalveier)

Demper betennelse og hevelser ved å hindre hvite blodlegemer

fra å migrere til betente områder

Brukes til å redusere hevelse rundt svulster slik at det blir mindre

smerter og andre symptomer hvis svulsten trykker på nerver

Brukes i behandlingen av myelomatose sammen med de fleste

medisiner

Øker evnen til cellegift og immunmodulerende medisin til å ødelegge

myelomcellene.

Bivirkninger av steroider

Øker med lengden og dosen av behandlingen

De fleste bivirkninger forsvinner gradvis etter at behandlingen er ferdig Økt infeksjonstendens både når det gjelder virus, bakterier og sopp

Maskerer tegn til infeksjon

Kan øke blodtrykket og gi ødemtendens i kroppen

Dårligere sårtilheling

Får blodsukkernivået til å stige

Økt risiko for magesår

Økt apetitt og vektøkning

Evt kvalme, hikke

Benskjørhet

Muskelsmerter

Økt risiko for å utvikle katarakt og glaukom

Økt irritabilitet, humørsvingninger, personlighetsforandringer, søvnproblemer og depresjon

Nevropati

Følelsesløshet, stikninger eller smerter i hender og/eller

føtter

Følelse av å gå på ”pute”, ”grus i skoen”

Kjent bivirkning spesielt av Velcade og Talidomid, men kan

også være en del av sykdomsbildet initialt

Må rapporteres til legen og evt diskutere å redusere dosen

eller bytte medisin

Er delvis reversibelt

Sørge for adekvat inntak av B-vitamin og magnesium

Målet for behandlingen er å oppnå

en symptomfri tilstand

med god livskvalitet

av så lang varighet som mulig

og med minst mulige bivirkninger av behandlingen.

Nordisk Myelomatose Studie Gruppe (NMSG)

• Startet i 1987, inkluderer nesten alle sykehus som behandler myelomatose i Norge, Sverige og Danmark

http://nordic-myeloma.org/

http://myeloma.org

http://myeloma.org/Main.action

Livets dans