Hilsen 03 2014

5 7 9– Internasjonalt samarbeid er viktig

Ny master godkjent

Viktig avtale for NLA Høgskolen

Hilsen NR. 3 – SEPTEMBER 2014 – ÅRG. 48

globaltperspektiv

Utdanningmed

Side 3-13

2 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Innhold

4NLA-studentene Natasha Victoria Galland (24) og Gunnar Eldevik (22) har ingen problemer med å anbefale sommersemesteret i Israel videre, selv etter å ha vært i landet i sommer da konflikten eskalerte.

Tett på urolighetene i Israel

12Under studieturen med NLA til Beijing, falt de alle tre for Midtens rike. Nå har de alle reist tilbake til Kina og funnet seg jobb.

Ble værende i Kina

14– Jeg ble hekta etter én trening. Kickboxing er en treningsform hvor man har så mye fokus på det du skal gjøre at du glemmer at du trener, sier NLA-student Kristine Lexow som nå sikter mot landslaget.

Norgesmester i kickboxing

16– Vi har forsøkt å trekke de store linjene og samtidig stille de store spørsmålene, sier magister Lars Steinar Hauge og høgskolelektor Silje Haga om dere nye bok «Handling, valg og ansvar».

Historisk blikk på etikk

19– Vi ønsker å nå studentene med et åndelig avbrekk i studiehverdagen og treffe mennesker på en måte som gjør at de synes det er godt å være på andakten, sier studentprest Rune Richardsen.

Et åndelig avbrekk

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 14.500

Forsiden: NLA Høgskolen ønsker å ha gode samarbeidsprosjekter med utdannings-intitusjoner i utlandet og legge til rette for kunnskaps- og kulturutveksling.Foto: NLA Høgskolen

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for inntil 10 prosent av din inntekt per år. Dette kommer i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

Postboks 74 Sandviken, 5812 BergenTlf. 55 54 07 00E-post: [email protected]

www.nla.no | www.facebook.com/nlahogskolen

Bankgiro: 8220 02 88625

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Redaktør: Steinar M. [email protected]

Paul André [email protected]

Sissel Mæ[email protected]

Redaksjonen

Egil Sæbø[email protected]

Alice [email protected]

3H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Forståelse på tvers av kulturerNLA HØGSKOLEN SKAL HA INTERNASJONALE utdanningssamarbeid som bidrar til økt kvalitet og forståelse på tvers av kulturer. Så enkelt og så utfordrende. Vi har en forpliktelse overfor studenter, ansatte og samfunn for øvrig til å utruste til arbeid og tjeneste i innland og utland. Internasjonaliser-ing er med andre ord ikke et prosjekt for spesielt interesserte, men noe som må involvere hele institusjonen, i alle ledd.

I 2015 ER DET 20 ÅR SIDEN den første kvotestudenten begynte å studere på NLA Høgskolen sitt studiested i Sandviken, Bergen. Historien med å rette blikket utover går enda lengre tilbake, men dette markerte en forskjell i at det ble opprettet engelskspråklige studieprogrammer og det muliggjorde større grad av møter mellom kulturer. Å ha internasjonale studiesteder og studie-tilbud, hvor studenter og ansatte fra ulike bakgrunner kan lære fra, og av hver-andre, er viktig. Hensikten med møter mellom mennesker må være å bryte ned skillet mellom «vi» og «de», og i stedet bygge en kultur av et felles «oss», og dermed skape en inkluderende tredjekultur.

VI ØNSKER AT KULTURBYGGINGEN skjer på studiestedene i Bergen, Oslo og Kristiansand. Vi ønsker at forståelse utvikles når studenter er på utvekslingsopphold, studieturer og praksis i utlandet. Vi ønsker at dialog skjer i forskningen. Vi ønsker at undervisningen er inkluderende. Vi ønsker at vi er imøtekommende i formidlingen. Vi ønsker å være engasjerende i samar-beidsprosjekter med utdanningsinstitusjoner i utlandet. Vi ønsker å bruke vår kompetanse og samtidig lære fra andre.

VI BLIR IKKE EN BEDRE HØGSKOLE i isolasjon fra verden. I den pågående strukturdebatten i høyere utdanning må vi ta stilling til hvordan vi tenker samarbeid med institusjoner i Norge, men også hvordan internasjonali-sering kan ha betydning for NLA Høgskolens stilling i årene fremover. NLA Høgskolen kan fremdeles gjøre mye for å bli bedre på internasjonalisering, men som dette bladet viser, er vi kommet et godt stykke på vei.

Siri Elisabeth HaugLeder for internasjonalisering

Hensikten med møter

mellom mennesker må være å bryte ned skillet mellom «vi» og «de», og i stedet bygge en kultur av et felles «oss»

4 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

NLA Høgskolen tilbyr hvert år et sommersemester i Israel på nivå to i kristendomskunnskap med et måneds-

langt opphold i Jerusalem, Beit Jala og Gali-lea. Blant de som valgte å bli med i år var stu-dentene Natasha Victoria Galland og Gunnar Eldevik som studerer kristendomskunnskap og teologi på NLA. Da studentene dro fra Norge, var det en ustabil situasjon i landet som følge av konflikten mellom israelerne og palestinerne som blusset kraftig opp igjen denne sommeren.

– Ikke bekymret – Folk rundt meg var ganske urolige, men jeg var aldri bekymret sjøl. Jeg tenkte at dette hadde skjedd mange ganger før og at man tar forholdsregler, sier Natasha Victoria. Studen-tene forteller at de var heldige med reiseruten og at de stort sett reiste vekk fra konflikten og ikke til de mest urolige delene av landet. Oppholdet startet i Jerusalem og gikk deretter videre mot Vestbredden og Galilea.

– Vi så i grunn ikke noe til konflikten selv om vi bodde sentralt i Jerusalem. På et tids-punkt så vi militære kjøretøy på vei sørover, men det var det eneste, forteller Gunnar og legger til at han opplever konflikten som større i Norge på grunn av det voldsomme medietrykket.

– Da vi var på Golanhøyden hørte vi drønn, men det kom fra borgerkrigen i Syria, sier Gunnar.

Studentene skulle etter planen også besøke byen Hebron på Vestbredden, men etter anbe-falinger fra lokalt politi ble denne turen avlyst som følge av kidnappingen av de israelske ungdommene i juni.

Nye perspektiverDe to sitter igjen med mange sterke inntrykk etter Israelsoppholdet og gir skryt både til or-ganiseringen av turen og reiselederne. Selv er de klare på at turen har gitt nye perspektiver.

– Alle historiene man får høre og men-neskene man møter gjør inntrykk. Man får

nyhetsbildet veldig tett på og det er mye man ikke får med i nyhetene hjemme, som at det fins muslimer med jødiske naboer som bare ønsker fred og at mange vanlige israelere som kanskje har familie som har vært i militæret spør seg hva godt som kommer ut av krig, sier Natasha Victoria.

– Som kristen var det fint å være i Israel og se de historiske stedene der Jesus har gått, men jeg er også glad jeg ikke behøver å reise noe sted for å ha fellesskap med Gud, legger Gunnar til.

Natasha Victoria sier oppholdet har gitt en ny og mer interessant innfallsvinkel til pensu-met hun må gjennom på studiet.

– Du skjønner hvor påvirket dette området er av religionene og man merker det godt på omgivelsene at det er en så stor del av hverdagslivet, sier 24-åringen.

NLA-studentene har ingen problemer med å anbefale sommersemesteret i Israel videre til dem som får muligheten neste år.

– Jeg er glad jeg fikk mitt første møte med Israel gjennom en slik tur. Det ble ikke noe glansbilde, men jeg føler jeg har fått et realistisk bilde av hvordan området der er, sier Natasha Victoria Galland.

Paul André Sommerfeldt

NLA-studenter kom tett på urolighetene i Israel– Jeg ville reist igjen om jeg fikk muligheten, sier NLA-student Natasha Victoria Galland (24) som i år deltok på NLAs sommer-semester i Israel. Hun og medstudent Gunnar Eldevik (22) befant seg i landet da konflikten eskalerte, men de følte seg aldri redde.

NLA-STUDENTENE Natasha Victoria Galland (24) og Gunnar Eldevik (22) har ingen problmet med å anbefale sommersemesteret i Israle videre, selv etter å ha vert i landet i sommer da konflikten eskalerte. Foto: Paul André Sommerfeldt

5H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Forventningene til, og be-hovet for, internasjonali-sering i høyere utdanning har økt betydelig siden kvalitetsreformen ble gjen-nomført.

Også for NLA Høgskolen er inter-nasjonalisering et viktig strategisk virkemiddel for å øke kvaliteten og bli

mer attraktiv innen utdanning, forskning og formidling.

– I dagens globaliserte samfunn kan vi ikke lenger kun forholde oss til nasjonale arenaer. I alle disipliner må vi forholde oss til det internasjonale nivået og til internasjonale kriterier for kvalitet, sier prorektor for samfunnskontakt Lars

Dahle. Internasjonalisering er lagt under hans domene, men griper inn i alle deler av virksomheten ved NLA.

På høydenDet stilles krav til alle universitet og høgskoler om at virksomheten skal holde høyt internas-jonalt nivå, både innen utdanning, forskning og formidling.

– Vi må sikre at utdanningenes innhold og læringsutbytte er slik at de kan fungere over landegrenser men også i en virkelighet der man møter verden helt lokalt, sier Dahle. Glokal kompetanse kaller han dette, som handler om å forstå samspillet og spenningen mellom det globale og lokale.

Forskningen har en lang tradisjon for å strekke seg over landegrensene. Mange av forskningsarbeidene NLA Høgskolens ansatte står for publiseres i internasjonale tidsskrift på engelsk eller andre verdensspråk. Fokuset i forskningen er ofte på problemstillinger som er gyldige på tvers av landegrenser, eller på områder der man kan trekke linjer mellom det lokale norske og det globale.

KonsentrasjonDepartementet anbefaler høgskolene å utvikle

et tettere og mer omfattende samarbeid med noen få, strategisk utvalgte institusjoner.

– Vi må utvikle samarbeidet med univer-sitet og høgskoler som tilfører oss noe viktig vitenskapelig, som tilfører noe til flere miljøer ved vår høgskole, med en geografisk spred-ning og som enten har allmenn eller kristen profil. Disse ulike institusjonene må velges ut fra ønsker i fagmiljøene og ut fra et overord-net perspektiv for institusjonen, forklarer prorektoren.

Regjeringen fokuserer nå mye på de såkalte BRIKS-landene; Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. NLA Høgskolen mangler samarbeidspartnere i flere av disse landene.

– Vi vil selvsagt alltid være oppmerksomme på slike signal, men må ikke være helt bundet av dem hvis andre moment tilsier en annen prioritering. Slike internasjonale samarbeid er ofte langsiktige og relasjonene er bygget opp over tid. Vi vurderer stadig nye samarbeid, men det er viktig å holde fast i de gode relas-jonene vi alt har, utdyper han.

Gjennomsyre høgskolenDet internasjonale perspektivet skal være

integrert i hele virksomheten. Studenter som ikke selv reiser på utveksling til andre land, skal også forberedes for arbeid i et interkul-turelt og globalt samfunn, gjennom såkalt internasjonalisering hjemme. Dette oppnås blant annet gjennom at utenlandske studenter kommer til NLA, gjennom internasjonale gjesteforelesere og gjennom valg av globale og interkulturelle perspektiv i undervisning og pensumvalg.

– Ingen ansatte kan si at dette ikke berører dem eller deres fag. Vi er heldige som har et fagmiljø som har spesiell fokus på interkul-turell forståelse, men vi har likevel fortsatt en vei å gå for å utvikle de internasjonale, interkulturelle og globale dimensjonene i alle studieprogram og i alle deler av vår virksom-het, fremholder Dahle. Han gleder seg til å gå den veien, og brenner for at NLA skal utnytte potensialet som ligger i de mange og gode internasjonale relasjonene høyskolen har.

Sissel Mæland

Stadig viktigere med internasjonalisering

– VI MÅ UTVIKLE SAMARBEIDET med universitet og høgskoler som tilfører oss noe viktig vitenskapelig, som tilfører noe til flere miljøer ved vår høgskole, med en geografisk spred-ning og som enten har allmenn eller kristen profil, sier prorektor for samfunnskontakt, Lars Dahle. Illustrasjon: Yay Micro

6 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Forsker sammen på religion og musikk Ansatte ved NLA Høgskolen deltar i en internasjonal for-skergruppe som jobber med forholdet mellom religion og musikk.

Musikk har spilt en helt vesentlig rolle i de fleste religiøse tradisjoner opp gjennom historien, i gudstjenester,

i forbindelse med ritualer eller i folkereligiøse settinger.

Musikkens plass i det religiøse livet har også vært gjenstand for diskusjoner mellom ulike konfesjoner og retninger, eller interne teolo-giske og filosofiske diskusjoner. At musikk, eller lyd generelt, kan påvirke mennesket på helt grunnleggende vis, er en oppfatning med røtter helt tilbake til Pythagoras.

Forståelsen av musikkens funksjon i det religiøse, og forholdet mellom et religiøst innhold og ulike musikalske uttrykk varierer i ulike kulturelle kontekster. I moderne religiøs musikk møtes og blandes både globale og lokale musikalske uttrykk.

Religiøs musikk kan også studeres med det formål å si noe om forholdet mellom religion og kultur, og forhandlingen om religiøs identitet i en globalisert, pluralistisk samtids-kontekst.

Tverrfaglig og internasjonalForskergruppa for religion og musikk startet opp i januar 2014. Gruppen er tverrfaglig og ledes av Mona Helen Farstad som er førstea-manuensis i religionsvitenskap ved kristen-domsseksjonen i Sandviken. Karina Hestad Skeie (religionsvitenskap/IKF, Sandviken), Jan Magne Steinhovden (etnomusikologi/seksjon for musikk, Breistein), Gunnar In-

nerdal (systematisk teologi/kristendomsseks-jonen, Sandviken) og Vigdis Berland Øystese (nordisk språk og litteratur/Breistein) deltar fra NLA Høgskolen. I tillegg deltar forskere frå Universitetet i Bergen, Ansgarskolen, Bay-lor University (USA), Åbo Akademi (Sver-ige), Høgskulen i Volda og Hungarian Acad-

emy of Sciences (Ungarn). – Forholdet mellom reli-

gion og musikk er mangfol-dig og komplekst, og reiser en hel mengde spørsmål som vi mener det kan være interes-sant å studere nærmere, sier

leder Mona Helen Farstad.

PS! Støtt forskningen ved NLA Høgskolen. Benytt den vedlagte giroen! Gaver gir rett til skattefradrag.

FORSTÅELSEN AV MUSIKKENS funksjon i det religiøse, og forholdet mellom et religiøst innhold og ulike musikalske uttrykk varierer i ulike kulturelle kontekster. Illustrasjonsfoto: NLA Høgskolen

7H I L S E N 3 – 2 0 1 4

NLA Høgskolen har fått akkreditering for et mas-tergradsstudium i global journalistikk på 120 studie-poeng. Det ble vedtatt av NOKUT den 20. august.

Viserektor Lars Dahle betegner akkredi-teringen som en milepæl for NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

– For det første er dette en betydelig faglig anerkjennelse etter lang tids målrettet team-arbeid. For det andre gir det nye masterstudiet i global journalistikk nye faglige muligheter for våre egne journalistikkstudenter i en tid der bransjen er i betydelig endring. For det tredje forplikter akkrediteringen når det gjelder forskning og kompetanseut-vikling, samtidig som det inspirerer til videre prosjektinnsats internasjonalt når det gjelder demokratibygging, sier Dahle.

Han løfter fram at engasjementet innenfor dette viktige feltet har sin forankring og moti-vasjon i høgskolens kristne verdigrunnlag.

– Sterkere institusjonDet er førsteamanuensis Terje Skjerdal som

har ledet arbeidet overfor NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdannin-gen) og ført søknaden i pennen. Komitéen har for øvrig bestått av Liv Iren Hognestad og Kåre Melhus. Konsulta-

tive medlemmer har vært Chris Wales, Olga Kvitstein og Lars Dahle. I tillegg har Asle Jøssang, Svenning Bjørke, Kenneth Andresen og Oddgeir Tveiten fungert som utvidet rådgivergruppe.

– Dette er utrolig gledelig. Mastergraden gjør oss til en faglig sterkere institusjon. Vi kommer til å drive mer forskning, og bli mer synlige i samfunnsdebatten, sier Skjerdal til studentenes øvingsavis Intelligentz.

– Mange etapperHøgskolen har hatt et mål om å etablere en slik mastergrad helt siden 2002. Under per-sonalets feiring samme uke som vedtaket ble fattet, gjorde Skjerdal rede for den lange veien fram mot målet.

– Det har vært mange etapper, og vi har

forsøkt ulike veier for å få dette i havn, blant annet samarbeid med andre institusjoner. Ingen av disse alternativene har det blitt noe av, og det er vi glade for i dag. Nå har vi endt opp med den best tenkelige løsningen, sa Skjerdal.

Med akkreditering på plass, kan studiet i prinsippet settes i gang allerede høsten 2015, men først må høgskolen vurdere om det er økonomisk forsvarlig. Her står rekruttering sentralt.

– Vi tenker i første rekke å rekruttere masterstudenter blant våre egne bachelorstu-

denter, i tillegg til rekruttering internasjonalt. På sikt har vi et mål om at halvparten av studentene skal være utenlandske, sier viserek-tor Dahle som påpeker at høgskolen gjennom dette tilbudet også ønsker å styrke sitt inter-nasjonale engasjement ytterligere.

I august i år startet masterprogrammet Journalism and Media Studies ved Uganda Christian University der det i første omgang i hovedsak er lærere fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen som underviser (se side 6-7).

Egil Sæbø

Nytt studietilbud godkjentMaster i global journalistikk

Mastergraden gjør oss til en faglig sterkere institusjon.

Vi kommer til å drive mer forskning, og bli mer synlige i samfunnsdebatten.

Terje Skjerdal

8 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Tilskudd på plass igjenn I revidert statsbudsjett for 2014 er det årlige basis-tilskuddet til NLA Høgskolen økt med to mil-lioner. Det urimelige budsjettkuttet på 1,4 millioner kroner for Mediehøgskolen Gimlekollen i 2006 er dermed rettet opp. – Jeg er takknemlig for at de fire samarbeidspartiene som utgjør flertallet i Stortinget har holdt løftet fra opposisjonstiden, sier rektor Bjarne Kvam, som framhever at dette er et etterlengtet gjennomslag.

Det faktum at (NLA) Mediehøgskolen Gimlekollen de siste åtte årene har fått 1,4 millioner for lite i årlig grunnfinansiering, har gitt svært krevende økonomiske rammer.

– Saken har også krevd mye politisk arbeid av høgskolens styre og ledelse i hele denne perioden, sier viserektor Lars Dahle, som var rektor ved Mediehøgskolen fra 2008 til fusjonen i januar 2013.

I august fikk NLA Mediehøg-skolen Gimlekollen besøk av en gruppe på 11 studenter fra vår samarbeidspartner i Kenya, United States Inter-national University i Nairobi. Norge var første post på deres studietur til Europa.

Vi er svært glade for at vi endelig kunne gjøre noe i gjengjeld og begynne å få litt balanse i «regnskapet», sier første-

amanuensis Asle Jøssang, og viser til hvordan Mediehøgskolen gjennom mange år har gjort seg bruk av USIU i Nairobi.

– Dette første oppholdet var kort. Vi la opp til et hjemmebesøk hos en familie i «a native village», Høvåg, en felles fagdag på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, og at de besøkende studentene kunne bo hjemme hos våre studenter.

– Slik sett er det et morsomt grep at vi kan legge opp til litt interkulturell praksis så tidlig i studiet, og enda mer morsomt blir det etter-som studentene treffes igjen i Nairobi senere i høst, sier høgskolelektor Liv Iren Hognestad.

– Utbytterik ordningUSIU har gjennom flere år laget et undervisningsopplegg for Mediehøgskolen Gimlekollens studieturer til Kenya. Det begynte med turer for journaliststudenter som førstelektor Kåre Melhus har stått for. I senere tid er disse blitt utvidet til et kombin-ert opplegg for både journaliststudenter og studenter i interkulturell kommunikasjon.

– Det er gledelig at USIU ønsker å få til en tilsvarende ordning her hos oss. Vi tar sikte på at det skal bli en god og utbytterik ordning både for de besøkende og for våre studenter

og studietilbud, sier emneansvarlig ved journalistutdanningen, Liv Iren Hognestad, og emneansvarlig ved program for inter-kulturell kommunikasjon, Asle Jøssang.

Til studentavisen Intelligentz forteller Håkon Johansen, andreårsstudent i journalis-

tikk, om besøket fra Kenya.– En hyggelig opplevelse både for oss og

dem. Vi gleder oss til å treffe dem igjen i Nairobi i november.

Studentbesøk fra Kenya

DE BESØKENDE FRA KENYA bodde hos Gimlekollen-studenter under besøket. Her er (f.v.) Håkon Lien Johansen, Adams Adesola (Kenya), Edwin Chege (Kenya), Cal S. Hammerich og Patrick Sønstevold på veg til høgskolen. Foto: Håkon Lien Johansen

9H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Studenter som blir utvist fra sin utdanning fordi de er politisk aktive, kan nå få full-føre sin utdanning på NLA Høgskolen.

Studenter som arbeider for demokratisk endring blir i autoritære stater oppfattet som en trussel. De som velger å engasjere seg fratas ofte muligheten til å fullføre utdanningen sin.

Utenriksdepartementet har, etter en kampanje fra SAIH (Studentakademikernes Internasjonale Hjelpefond) og Norsk studen-torganisasjon, innført en forsøksordning der disse studentene kan få støtte til å gjøre ferdig studiene i Norge.

Det var også studentene som sto på for at

NLA skulle bli med i ordningen. – NLA er gode til å ta vare på og se hver

enkelt av sine studenter, og med det verdi-grunnlaget høgskolen har syntes vi det var naturlig at vi ble en av de første som ble med på dette, sier leder for studentparlamentet, Camilla Hermansen.

Studentparlamentet meldte allerede i fjor vår saken inn til NLAs styre, som vedtok å bli med i ordningen.

– Jeg er glad for at NLA satser på dette. Det

er en måte vi kan gi noe til dem som har det vanskelig, og et tydelig signal om solidaritet med de forfulgte, sier Hermansen.

Studentene som er aktuelle for ordningen kvalifiserer ikke til asyl – det vil si at de ikke nødvendigvis er utsatt for forfølgelse og tor-tur, og er ikke nødvendigvis i akutt fare, men de anses av myndighetene som en såpass trus-sel at de knebles ved å bli fratatt studieretten.

Det er Senter for internasjonalisering i utdanningen som innvilger aktuelle stu-denter plass i programmet. Deretter sender de søknaden om opptak til de aktuelle studiest-edene som er med i ordningen.

NLA har så langt ikke hatt noen student fra ordningen, som kom i gang i år.

Sissel Mæland

NLA tar i mot «Students at risk»

Erasmus+, EUs program for å stimulere til utveksling og samarbeid i utdanning, er et godt tilbud NLA kan tilby.

NLA Høgskolen har et Erasmus Charter for Higher Education 2014-2020. Dette innebærer blant annet at stu-

denter kan studere gratis ved samarbeidsinsti-tusjoner i Europa og i tillegg få stipend utover ordinær støtte fra Lånekassen.

– Denne avtalen er svært viktig for NLA som institusjon fordi den stimulerer til økt mobilitet og samarbeid i Europa og partner-land. Det ligger mange nye muligheter i Eras-mus+ som ikke var omfattet av den tidligere ordningen, Erasmus. Vi har hatt stor glede og utbytte av samarbeid med utdanningsinstitus-joner i Europa og ser frem til å kunne utforske mulighetene som ligger i det nye programmet sammen med gamle og nye samarbeidspart-nere, sier leder for internasjonalisering Siri Elisabeth Haug.

AnsattutvekslingOgså ansatte har utbytte av NLA Høgskolens deltakelse i Erasmus+. Gjennom ordningen kan også lærere og administrativt ansatte få undervisning- eller opplæringsopphold ved samarbeidsinstitusjoner som omfattes av ord-

ningen. Informasjonsleder Sissel Mæland er en av dem som har brukt denne muligheten til faglig utvikling gjennom besøk til Univer-sity College Sjælland, Danmark.

– Oppholdet var kjempegivende og motiverende! Her fikk jeg drøftet problem-stillinger som jeg jobber med til vanlig, f.eks. internkommunikasjon. University College

Sjælland har også gjennomgått flere fusjoner og har nå syv campus på ulike steder på Sjæl-land. Det var også interessant å se hvordan de er organisert og jeg har spilt inn noen tips til ledelsen, sier Sissel Mæland.

Siri Elisabeth Haug

Viktig tilbud for NLA

– VI SER FREM til å kunne utforske mulighetene som ligger i det nye programmet sammen med gamle og nye samarbeidspartnere, sier leder for internasjonalisering Siri Elisabeth Haug. Illustrasjonsfoto: Yay Micro

10 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Det er i hovudsak lærarar frå NLA Høgskolen som underviser i program-met. Bak kateteret den første dagen

stod Solveig Omland, Kåre Melhus og Terje Skjerdal, som har emneansvar for høvevis Me-dia, Culture and Representation; Investigative Journalism; og Journalism and Media Theory.

Det to-årige masterprogrammet er retta mot studentar som ser føre seg ei framtid i ugandiske medieverksemder, eller som skal undervisa og forska på journalistikk og kom-munikasjon.

– Det er svært lite forsking på ugandiske medium for tida. Me håpar at studiet vil føra til fleire forskarar som kan produsera ny viktig kunnskap. Og så håpar me at dei av dykk som vel praktisk fordjuping kan gå ut av program-met med den rette kunnskapen for ein me-dieindustri som er i rask endring, sa Monica Chibita til dei nye studentane i velkomsttalen 4. august.

Allsidig mediebakgrunnStudentane vel anten akademisk eller praktisk fordjuping, men dei aller fleste faga er teor-etiske og er like for dei to fordjupingane.

Den nye mastergraden ved Uganda Chris-tian University er den andre mastergraden i mediefag i Uganda, og den einaste med spesiell fokus på journalistikk. Den andre graden er ved Makerere University, som er det store statlege universitetet i Kampala.

Det første studentkullet har allsidig medie-bakgrunn. I gruppa på 19 studentar er det både frilansjournalistar, radioreportarar og prisbelønte avisjournalistar. Andre har avslutta bachelorstudiet for kort tid sidan.

Masterprogrammet er lagt opp for både praktiserande journalistar og fulltidsstudentar. Undervisninga skjer i form av fire intensive førelesingsveker to gonger i året, med totalt 120 førelesingstimar kvar gong. Mellom kvar bolk arbeider studentane med oppgåver og innleveringar.

Dei første studentane kan vera klare til å bli uteksaminert hausten 2016.

Lærarar frå både Noreg og UgandaNLA Høgskolen har eit team på seks personar som underviser i masterprogrammet. Frå

seksjon for journalistikk og mediefag er det førstelektor Kåre Melhus, høgskulelektor Liv Iren Hognestad og førsteamanuensis Terje Skjerdal, som òg er prosjektleiar frå norsk side. Frå seksjon for interkulturelle studiar er det høgskulelektor Solveig Omland. I tillegg er to personar med deltidsstillingar ved NLA Høgskolen engasjert i programmet: første-amanuensis Carol Azungi Dralega og profes-sor Oddgeir Tveiten.

Enkelte kurs vil dessutan bli undervist i av personell frå Uganda Christian Univer-sity (dr. Monica Chibita) og University of KwaZulu-Natal i Sør-Afrika (prof. Ruth Teer-Tomaselli). Dei norske førelesarane kjem for det meste til å reisa til Uganda på tovekers undervisningsopphald.

NLA Høgskolen skal vera engasjert i mastergraden fram til 2018, då den er venta å stå på eigne bein. I mellomtida vil undervis-ningsstaben ved Uganda Christian University (UCU) bli styrkt, først og fremst ved utdan-ning av PhD-kandidatar. Fire tilsette ved UCU drog til Sør-Afrika tidlegare i år for å byrja på doktorgradsstudium.

Prosjektet er finansiert av Norad gjennom det nyoppretta Norhed-programmet, og har ei kostnadsramme på 12,8 millionar kroner fram til 2018.

Terje Skjerdal

NLA engasjert i ny mastergrad i Uganda4. august var dei første studentane på plass i masterprogrammet i Journalism and Media Studies ved Uganda Christian University.

DET FØRSTE STUDENTKULLET med tre av førelesarane frå NLA Høgskolen: Terje Skjerdal og Kåre Melhus (bak til venstre) og Solveig Omland (nr. 3 frå høgre). Alle studentane er frå Uganda, og kjem frå ulike stader i landet. Foto: Tilfeldig forbipasserande

11H I L S E N 3 – 2 0 1 4

NLA engasjert i ny mastergrad i Uganda

John Semakula er ein av dei 19 studentane i det nye mas-terprogrammet ved Uganda Christian University (UCU).

Til dagleg arbeider Semakula i New Vision, ei av dei to største dagsavisene i Uganda.

– Eg har lenge tenkt på å byggja vidare på bachelorgraden, men eg har ikkje hatt den rette motivasjonen før den nye mastergraden kom, seier Semakula.

Det er ein liknande mastergrad i mediefag ved det statlege Makerere-universitetet, men den har ikkje passa så godt for Semakula sidan

han har ein krevjande jobb på si, og under-visninga der er på kveldstid. Undervisninga i masterstudiet ved UCU er derimot konsen-trert til to intensive månader i året, og då får han permisjon frå jobben.

John Semakula har arbeidd som journal-ist i ein del år, og er heidra med prisar for reportasjane sine, kan nokon andre fortelja. I masterprogrammet har han valt akademisk i staden for praktisk fordjuping. Han ser føre seg ei rolle som lærar i framtida. Nyleg vart han engasjert som undervisningsassistent ved UCU.

Økonomi er ei utfordring– Å ta utdanning i Uganda er svært dyrt. Som

journalist har du dårleg løn, så den einaste måten å få det til på, er gjennom stipend. Det var moglegheita for Norhed-stipend som til slutt gjorde at eg søkte på studiet, seier Semakula.

Som ein del av prosjektet vil det bli lyst ut stipend til seks studentar. Stipendet er på 10.000 kroner i året. Det dekkjer mesteparten av studieavgifta, som er på vel 5.000 kroner i semesteret. Som privat institusjon får UCU inga støtte frå staten. Det er heller ingen lånekasse som studentane kan søkja.

Terje Skjerdal

– Har venta på denne mastergraden

– DET VERKAR SOM FØRELESARANE er nøye utvalt, seier John Semakula (bakarst). Her er det Solveig Omland som under-viser i Media, Culture and Representation. Foto: Terje Skjerdal

12 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Studieturen til Kina gjorde så stort inntrykk på de tre NLA-studentene at de bestemte seg for å studere i Beijing. Ni år senere er

alle tre engasjert i ulikt arbeid i den kinesiske hovedstaden.

På restauranten litt nord for den forbudte by, forteller de tre om sitt første møte med Kina. Hanne forteller om BLCU (Beijing Language and Culture University) der IKF studentene bod-de og fikk undervisning i løpet av studieturen.

– Jeg falt for BLCU og det internasjonale stu-dentmiljøet. Det fristet å være der som student, forteller hun.

Iris ble også veldig begeistret for Beijing. – Jeg shoppet sikkert for 50.000 kroner på

turen. Jeg visste jeg måtte tilbake, ler hun.

Lærte seg mandarinVåren 2006 benyttet alle seg av utvekslingstilbu-det NLA har med BLCU. De studerte kinesisk språk og kultur. Fremdeles var de ikke mette på

Kina. Etter studiehalvåret visste alle at de ville tilbake for å studere videre.

Iris Lønning reiste tilbake til Beijing våren 2007 og har blitt boende siden. Etter et tre måneder intensivt språkkurs fikk hun seg jobb i en kinesisk bedrift. Hun fikk et godt nettverk og forbedret stadig mandarinkinesisken.

Nå jobber hun ved den norske ambassaden i Beijing. Her behandler hun de stadig flere visumsøknadene fra kinesere som vil reise på ferie til Norge. I tillegg intervjuer hun kinesere som søker forskjellige typer oppholdstil-latelser i Norge.

– Jeg ble overrasket over hvor spennende denne jobben er. Jeg kommer i kontakt med mennesker i svært ulike situasjoner, forteller hun.

Tilbake til BeijingHanne Nærdal valgte etter studiehalvåret i Bei-

jing å fullføre en bachelor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Deretter reiste hun til BLCU der hun tok bachelor i kinesisk språk og kultur.

Nå jobber hun for Innovas-jon Norges avdeling i Beijing, med fornybar energi og miljø som felt. Hun tilrettelegger for

norsk handelsutvikling i Kina ved blant annet å arrangere seminarer for norske og kinesiske businessfolk.

På jakt etter fast jobbIdun Moe har siden 2007 pendlet mellom Beijing og Norge og behersker mandarin flytende. Hun har en bachelor i interkulturell forståelse samt en mastergrad i kinesisk samfunn og politikk.

Hanne Nærdal (29), Iris Taletta Lønning (32) og Idun Moe (29) deltok i 2005 på den første studieturen NLA arrangerte

til Kina og Japan for IKF-studentene. Deres første møte med Kina ble starten på et lengre forhold til Midtens rike.

Dro med NLA til

pladask

Beijingogfalt

13H I L S E N 3 – 2 0 1 4

– Jeg er for tiden på jakt etter en fast jobb og jobber frilans til det skjer, forteller hun.

– Akkurat nå er jeg leder på årets IKF-tur, tilføyer hun.

Hanne og Iris har også vært ledere på studi-eturene de siste årene. Alle tre opplever at studi-eturen har endret seg siden deres tur.

– Vi var det første kullet og prøvekaniner. Da-gens studenter er mer i kontakt med kinesere. De må blant annet intervjue kinesere til en feltop-pgave, forklarer Idun.

Ettertraktet kompetanse?I Norge snakkes det stadig om behovet for kom-petanse i kinesisk kultur og språk i arbeidslivet. Hanne og Idun har en litt annen opplevelse.

– Når vi søker jobber får vi stadig høre at vår kompetanse først blir verdifull i kombinasjon med en profesjon.

– Det tar fort fire års studier å lære seg flytende mandarin. Skal vi i tillegg bli ingeniør eller

økonom blir utdannelsen svært lang, utdyper Idun.

Begynte med et tilfeldig veivalgNår en møter tre norske jenter i Beijing skulle en tro bevisste valg har ført dem dit, men for alle tre var det helt tilfeldig at de ble med på NLAs første studietur til Kina.

Idun søkte på tegnspråkstudiet som selvsagt ble lagt ned akkurat dette året. På Restetorget fant hun ledige plasser på IKF på NLA. Førstevalget, studietur til Øst-Afrika, var fullt. Alternativet

ble tur til Kina og Japan. Hanne var også innom Restetorget, og søkte på IKF med studietur til Kina og Japan som eneste mulighet. Iris søkte via Restetorget på IKF med Sør-Amerika, men kom ikke inn.

– Jeg valgte studietur til Kina og Japan fordi jeg liker kinamat. Det var ganske tilfeldig, kon-staterer Iris.

Solveig Omland

DE TRE TIDLIGERE NLA-studentene, Hanne Nærdal, Iris Taletta Lønning og Idun Moe falt alle for Kina og har alle tre tatt seg jobb i landet de først besøkte på studietur med NLA.

14 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Hun har allerede ruk-ket å bli norgesmester i kickboxing. Nå bokser NLA-studenten Kristine Lexow (27) for en plass på landslaget.

Kristine Lexow tar grunnskolelærerut-danning ved NLA og er nå i gang med det fjerde året der hun blant annet tar

kroppsøving. Det kommer til god nytte for 27-åringen som er aktiv kickboxer på fritiden.

Ble hekta Det var en kamerat som i 2009 fikk Lexow til å bli med på en kickbox-trening. Etter dette fikk hun blod på tann.

– Jeg ble hekta etter én trening. Kickbox-ing er en treningsform hvor man har så mye

fokus på alt du skal gjøre at du glemmer at du trener, sier Lexow.

Siden den første treningen har stavan-gerjenta stadig klatret høyere på nivåstigen. Tidligere i år gjorde hun rent bord under Norgescupen i kickboxing som ble avholdt i Bergen i februar.

Med seier i alle cupene sammenlagt kvali-fiserte hun seg til NM som gikk av stabelen samme sted i april. Her tok hun gull i sin vektklasse som er lettkontakt. Hun håper etter hvert å kunne avansere til å kjempe i bokse-ringen, såkalt fullkontakt.

– Fullkontakt går hardt for seg og er det jeg satser på i år. For å lykkes med kickboxing tror jeg man må ha kontroll på seg selv og være klar i hodet, sier Lexow.

Selv har hun blant annet latt seg inspirere av Bergens bokseidol, Cecilia Brækhus, som hun mener må ta æren for at Norge har blitt en av verdens beste nasjoner i kickboxing. Lexow trener til vanlig sammen med klubben Fight Fitness på Danmarksplass hvor hun har en fast treningspartner.

– Det er et godt miljø blant jentene som driver med kickboxing i Bergen. Slagordet vårt er «trening for folk flest», og hos oss har vi alt fra politi til leger og bilselgere, sier Lexow.

Sikter mot landslaget Det store målet fremover er å komme gjen-nom det trange nåløyet for å bli valgt ut til landslaget, forteller Lexow.

– For å klare det må jeg gjøre det bra i bokseringen denne sesongen og jeg må vise landslaget at jeg er god nok, sier Lexow som tidligere i år ble invitert av landslagstreneren til å trene sammen med olympiatoppen i Oslo. Hun omtaler oppholdet som lærerikt og nyttig for å vite hvor nivået ligger.

– Jeg tenker jeg skal klare det, men om ett år er jeg ferdig å studere. Å kombinere lære-ryrket med full satsing på kickboksing kan bli vanskelig, men det får bli noe jeg tar stilling til om et år, smiler den aktive lærerstudenten.


Lærerstudent med

NM-tittel i kickboxing

– JEG BLE HEKTA etter én trening. Kickboxing er en treningsform hvor man har så mye fokus på alt du skal gjøre at du glemmer at du trener, sier NLA-studenten Kristine Lexow. Foto: Paul André Sommerfeldt

15H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Over 30 studenter har denne høsten startet på NLA Høg-skolens nye tilbud om års-studium i idrett. – Jeg føler jeg har tatt riktig valg, sier Markus Austevoll som sank-er studiepoeng for å komme inn på Politihøgskolen.

Totalt 34 studenter begynte i høst på NLA Høgskolens årsstudium i idrett som tilbys på Breistein. Årsenheten

idrett har til hensikt å gi teoretisk og praktisk kunnskap om kroppen og idrettens plass i samfunnet. Studiet inneholder også tren-ingssamling på Lanzarote og en ukes skikurs i Østerrike. Idretts-studenten Markus Austevoll søkte seg egentlig inn på Politihøgskolen, men kom ikke inn. For å høyne snittet valgte han å ta et år med idrett på NLA.

Samler studiepoeng– Jeg tenkte jeg ville ta et år som både er

gøy og som i tillegg gir studiepoeng, sier Austevoll. 21-åringen sier han allerede er godt fornøyd med studiet og ser spesielt fram til treningsopphold på Lanzarote i desember. Medstudent Magnhild Rovik går siste året på bachelorstudiet i kristendom og idrett som nå har blitt erstattet av frittstående årsstudium. Hun skal bli lærer og håper å kunne bruke studiet til å undervise i kroppsøving.

– Jeg gleder meg til å lære mer om hvordan kroppen fungerer og synes det er gøy at vi har så mye trening på skolen i tillegg til egentren-ing, sier Magnhild.

Inkluderende idrett Idrettsstudentene er enige om at idretten er en viktig arena for å skape økt inkludering i samfunnet.

– Idrett er veldig inkluderende, det har jeg opplevd selv, sier Markus.

– Idretten gjør at man får tilhørighet til noe og kan motivere ungdom som faller fra, sup-plerer Magnhild.

Hovedansvarlig for årsstudiet, høgskolelek-tor, Amund Langøy, forteller at bakgrunnen

for opprettelsen av årsenheten i idrett var et ønske om å rekruttere flere studenter til idrettsfaget.

– På et slikt studium er det kjekt med flere enn kullet på 10-15 som går bachelorstudiet i kristendom og idrett, sier Langøy.

Blant de som tar den nye årsenheten er det en blanding av ferske studenter, lærere som tar enkeltemner og studenter som tar studiet som del av en allerede påbegynt bachelorgrad, forteller Langøy.

Forskningsbasert Undervisningen legger vekt på forskning og studentene skal i løpet av året tilegne seg kunnskap om tidsaktuell forskning på feltet for deretter selv å legge fram et mindre for-skningsprosjekt for klassen.

Langøy er godt fornøyd med at studiet i sitt første år hadde 60 førsteprioritetssøkere gjen-

nom lokalt opptak. – Det er en spennende utfordring for en

liten seksjon som oss å ta imot det største kullet noensinne, sier Langøy og legger til at det er høgskolelektor Ove Sæle som har lagt grunnlaget for at det i dag kan tilbys årsenhet i idrett ved NLA. Han sier videre at studiet favner bredt også når det gjelder yrkesmu-ligheter.

– Studiet passer for dem som vil jobbe med idrett i en eller annen sammenheng. Det kan være skole, i en organisasjon, som personlig trener eller i menighetsarbeid. Det er viktig å utdanne kompetente og glødende kroppsøv-ingslærere, sier Langøy.


Ser fram til å lære mer om kroppen

16 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Magister Lars Steinar Hauge og høgskole-lektor Silje Haga ved NLA Høgskolen har samarbeidet om den nye boken «Handling, valg og ansvar» som ønsker å se på etikk og menneskesyn i et historisk perspektiv.

Hauge og Haga har hatt et nært sa-marbeid i 10 år med undervisning i ex.phil. og ex.fac. på NLA.

I samarbeid med Fagbokforlaget har de to utformet en ny bok som setter etikk og men-neskesyn inn i en historisk ramme.

– Hauge kom til meg sent november i fjor og hadde i grunn planen klar. Vi begynte så å dele arbeidsoppgavene og ble umiddelbart enige om fordelingen, sier Haga.

Historiske linjer De to forteller at bakgrunnen for den nye boka var et behov for å gå grundigere inn på den historisk-filosofiske sammenhengen bak de etiske problemstillingene forklart med et språk som kan være tilgjengelig for lesere med ulike faglige forutsetninger.

I boka tar forfatterne for seg tenkere fra hele filosofihistorien: fra Sokrates, Platon og Aristoteles til nyere filosofer som John Rawls og Hans Skjervheim. Boken er videre skrevet ut fra en tanke om at kjennskap til hvordan etiske problemstillinger til ulike tider har blitt behandlet, kan bidra til bedre forståelse også av vår egen tid og vårt eget liv.

– I prosessen sendte jeg alle mine kapitler til Silje, hvor hun kom med en tilbake-melding. Vi snakket sammen hele veien og

kapitlene glir fint inn i hverandre, sier Hauge som fra før har gitt ut ni fagbøker som er i bruk i ulike utdanninger i Norge.

I arbeidet med boka fikk de to forfatterne også tilbakemeldinger underveis fra en konsu-lent i universitetsmiljøet. Boka ble til i løpet av et kort og intenst halvår.

– Det har vært en intens prosess, men også spennende å gå dypere inn på de religiøse tenkerne. Vi har forsøkt å trekke de store linjene og samtidig stille de store spørsmålene, sier Haga som har hovedfag i filosofi og som tidligere har skrevet en avhandling om Søren Kierkegaard i tillegg til flere artikler om eksistensfilosofisk tenkning.

For Haga har også skriveprosessen vært

utfordrende i kombinasjon med familieliv og tre døtre på under syv år.

– Hun eldste gledet seg til jeg skulle bli ferdig med boka og bli en god gammeldags mamma igjen, smiler Haga.

Godt samarbeidSelv er de to tilfreds med det ferdige produk-tet og utelukker ikke at det kan bli mer boksamarbeid på et senere tidspunkt.

– En utfordring var å vite om det kom til å bli en helhet, men den tilliten og friheten vi har gitt hverandre har gjort at vi har hatt et veldig godt samarbeid, sier Haga.

På NLA vil boka inngå som pensum i ex.phil. og ex.fac. under delen om men-

Ny bok med historisk blikk på etikk og menneskesyn

17H I L S E N 3 – 2 0 1 4

neskesyn og etikk. I tillegg vil den tas i bruk på Høgskulen i Volda og Bergen Arkitekt-skole hvor Haga er tilknyttet som foreleser. Hauge håper også å få boka inn som pensum på Politihøgskolen som allerede benytter en av hans tidligere fagbøker. Enkelte kapitler kan også bli aktuelle for utfyllende opplegg i videregående skole.

– Forhåpentligvis har vi klart å formidle hva de ulike filosofene står for og vi har prøvd å styre unna fotnoter med et ønske om at stof-fet skal være tilgjengelig, understreker Haga.


Ny bok med historisk blikk på etikk og menneskesyn

SkrifttegnIkke alle skriftspråk er basert på bokstaver eller lydtegn. I kinesisk, for eksempel, står tegnene for hele ord, eller iallfall for meningsbærende enheter. Ved bokstavskrift, slik vi bruker, består lesing i å avkode en symbolsk representasjon av et lydbilde, som så i sin tur står for et betydningsinnhold. Ved skrifttegn, som i kinesisk, leser en betydn-ingsinnholdet direkte (– noe forenklet, da…).

Det er lett å tenke at dette er da fryktelig tungvint og upraktisk. Det trengs en uhorvelig mange tegn, blant annet. Sant nok, men systemet har sine fordeler også:

Kinesisk består av mange til dels svært ulike dialekter – noen av dem er det rimelig å regne som helt ulike språk, og folk fra ulike deler av Kina kan ikke uten videre forstå hverandre – muntlig. Men skrift-språket er likevel det samme: Tegnet for «mann», eller «bok» er det samme, uansett hva «mann» eller «bok» heter på de ulike dialektene/språkene.

Faktisk har vi jo en del slikt, vi også. Talltegnene er ord-symboler – de uttales naturligvis helt ulikt på ulike språk, men betegner samme betydningsinnhold: «84» kan leses som åttifire, fire og firs, åttiofyra, eighty-four, vier und achtzig eller quatre-vingt quatre, men alle leg-ger samme betydningsinnhold i det. Og en sammensetning av flere enkelttegn utgjør et nytt tegn: 84 består av tegnene for åtte og fire, på liknende måte

som kompliserte kinesiske skrift-

tegn er satt sammen av flere enklere

tegn.

Og vi har mer: Vi er omgitt av en mengde skilt og symboler, som gir oss infor-

masjon, forbud og påbud. Disse skiltene formidler altså et språklig budskap, og vi avkoder budskapet ved å lese symbolene. De er altså en slags skriftspråk.

Noen eksempler: en tegning av en sigarett med en rød sirkel rundt og en rød strek på skrått over, leser vi uten videre som «Røyking forbudt». Engelsktalende leser det som «No smoking» og fransktal-ende som «Interdit de fumer» – vidt forskjellige uttrykk, men samme tegn, og alle legger samme betydningsinnhold i det. Og på samme måten, når vi møter på to dører med henholdsvis en stilisert manns- og kvinnefigur på, vet vi uten videre hva som befinner seg bak dørene, og hvilken av dem vi selv skal velge. Det ville vært atskillig vanskeligere om opplysningen var angitt med bokstaver – om vi altså befinner oss i et land der vi ikke kan språket: Skal jeg velge døra med «Muž» eller den med «žena»?

med Odd Kjetil RangnesOrd på

skeiva

18 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Ny festsal på Breistein– Et svært godt tilskudd til undervisningsbehovet, sier studieadministrativ leder Knut Nilsen om den nye festsalen på Breistein.

I forbindelse med studiestart ble den nye festsalen på Breistein innviet. Studiead-ministrativ leder ved NLA, Knut Nilsen,

forteller at bakgrunnen for oppgraderingen blant annet var at luftkvaliteten både i den

gamle festsalen og i dramarommet under var for dårlig.

– Skulle en først gjøre noe med det, ville vi prøve å gjøre noe større. Festsalen var ikke blitt gjort noe med siden oppstarten og det var et behov for utbedring, sier Nilsen. Han understreker at det med en økning både i stu-dentantall og studietilbud med tiden har blitt større press på rommene ved studiestedet på Breistein og at dramaseksjonen i særlig grad har bidratt i planleggingen av den nye salen.

– Hovedrommet vil primært bli brukt til undervisning i praktisk-estetiske fag. På grunn av utvidelse av bygget har vi nå også fått en

større sal til fellesarrangementer med betydelig flere sitteplasser, sier Nilsen.

Av øvrige endringer har taket i salen blitt senket, scenen forbedret og lagringsplassen har blitt større. Utvidelsen har også gjort at den ene delen av salen nå kan brukes til audi-torium med plass til vel 100 studenter.

Nils Håkon Urangsæter har vært prosjekt-leder for utbyggingen, selv etter at han gikk av med pensjon.


Praktbok om Neshalvøya i Hardangern Førsteamanuensis John Skartveit er en av 34 forskere som har bidratt til praktboken «Ei halvøy i Hardanger, Natur- og kulturforteljingar frå Neshalvøya», utgitt på Fagbokforlaget. Dette er en bok med fortellinger om livet i naturen og om det historiske landskapet på ei halvøy i Har-danger. Her har mange forskere vært og hentet kunnskap, Boka følger forskerne på leting etter planter og små og store skapninger; et livsmangfold som åpner seg i fjæra, på strandbergene, i skogene, på myrene og i kulturlandskapet rundt vestlandsgårdene.

– PÅ GRUNN av utvidelse av bygget har vi nå også fått en større sal til fellesarrangementer med betydelig flere sitteplasser, sier studieadmnistrativ leder Knut Nilsen. Foto: Paul André Sommerfeldt

19H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Som studentprest ønsker Rune Richard-sen å bli kjent med studentene og kunne tilby et åndelig avbrekk i studiehverdagen.

Studentpresten og høgskolelektoren i Sandviken gleder seg til et nytt studieår ved NLA Høgskolen. Han har som

hovedoppgave å gi NLA-studentene et åndelig tilbud i studiehverdagen gjennom faste andak-ter og gudstjenester.

I tillegg er han tilgjengelig som samta-lepartner for studenter som ønsker å ta opp spørsmål eller temaer om livet som de måtte ha på hjertet. For å sikre en god student-velferd mener Richardsen det er avgjørende å være en synlig del av studentmiljøet ved høgskolen.

– Samtaletjenesten bærer gode frukter av at man er synlig i miljøet, sier Richardsen.

Ønsker å nå flereDet holdes andakter og feires gudstjenester regelmessig både på Breistein og i Sandviken. I tillegg kommer høytidsmarkeringer hvor Richardsen har et spesielt ansvar for ledelse og gjennomføring.

I Sandviken arrangeres blant annet åndelige initiativer som «Allsang på Broen», adventssa-mling og lunsj ved undervisningsslutt der også rektor eller andre fra ledelsen deltar. Studentpresten ser gjerne at enda flere av studentene deltar på høgskolens andakter og gudstjenester.

Han tror økt studentinvolvering og med-ansvar for andaktene kan få flere av studen-tene til å delta. Han nevner spesielt Breistein hvor det i motsetning til Sandviken ikke er en naturlig tilgang til aktivitetene via kristen-domsrelaterte fag.

Med respekt– Et klart mål er å nå enda flere med åndelige pulsslag og treffe mennesker på en måte som gjør at de synes det er godt å være på andak-ten, sier han.

I møtet med studentenes livssynsmangfold

ønsker studentpresten å formidle at høgskolen er åpen for alle, uansett livssyn.

– Vi skal være tydelig verdibasert, samtidig som vi må møte alle med respekt. Både vi og evangeliet har mye å vinne på det. Respekt gir åpent terreng for dialog og alle er velkommen til NLA, sier studentpresten.

– Gode studentråd Richardsen har tett kontakt med student-demokratiet på NLA og skryter av samarbei-det.

– Vi har vært heldige med veldig gode studentråd, sier presten og legger til at han har hatt mange interessante samtaler gjennom jevnlige treff med de over 1.600 studentene som er fordelt ved de to studiestedene i Bergen.

Som en del av studentvelferden er også

studentpresten ansvarlig for å belyse aktuelle temaer gjennom foraene «tro og tanke», «tro og tjeneste» og «fag og tro». I vår ble det arrangert en temadag om forfatteren C.S. Lewis og 16. september ble det invitert til en åpen fagdag om likkledet i Torino.

– Vi prøver å ta opp temaer som vekker ettertanke og som kan gi kjøtt på beinet til noe, forklarer Richardsen.

Han håper at det nye studentrådet på NLA i Bergen vil være på plass i løpet av september og omtaler den hurtige utskiftingen i student-demokratiet som en positiv utfordring.

– Det viktigste arbeidet fremover vil være å få i gang andaktslivet og sørge for en tett dialog med studentdemokratiet slik at de får en god start, sier studentpresten.


Et åndelig pulsslag Gir studentene rom for

– ET KLART MÅL er å nå enda flere med åndelige pulsslag og treffe mennesker på en måte som gjør at de synes det er godt å være på andakten, sier student-prest Rune Richardsen. Foto: Paul André Sommerfeldt.

20 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Høgskolelektor Åse Høyvoll Kallestad har skrevet artikkelen «Sex, sprit og salmer i Rønnaug Kleiva, Ingen reell fare og Ragnar Hovland, Stille natt», i antologien

Fra svar til undring. Kristendom i norske samtidstek-ster (red. Ø.T. Gulliksen og Å. Justnes), utgitt på Verbum forlag, i serien Verbum Akademiske.

Professor Paul Otto Brunstad har fått publisert fire artikler den siste tiden. Artikkelen «The Utøya Mas-sacre - understanding evilness and bestiality in light of horror movies and theology» er publisert i Miriam Rose und Michael Wermke (Hrsg.) Konfessionslosigkeit heute. Zwischen Religiosität und Säkularität. Leipzig: Evangelische Verlagsanstalt (2014)

Artikkelen «Den grenseløse omsorgens grenser» er en dal av boken Rom for omsorg? redigert av Herdis Alfsvåg, Oddvar Førland, Frode F. Jacobsen, utgitt på Fagbokfor-laget.

«Spirituelt lederskap – kan sekulær åndelighet berike kirkelig lederskap?» er publisert i Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke, Årg. 40 NR. 1.

«Spor i vann - John Henry Newman som aristoteliker.» ble i 2013 publisert i SEGL. Katolsk årsskrift for religion og samfunn, s. 201-210

Høgskolelektor Åse Nylenna Akslen har skrevet artikkelen «Kan filosofen Michel Foucault få barnehage-plass?» i Prismet, nr. 2, 2014.

Høgskolelektorene Ove Sæle og Åse Nylenna Akslen har skrevet artikkelen «Fair Play in Physical Education in the No rwegian School System» i Todardo R. (Ed.) Role of School Programs, Children’s Attitudes and Health Implica-tions: Handbook of Physical Education Research (165-182). New York: Nova Science Publishers

Førsteamanuensis Bård Eirik Hallesby Norheim har gitt ut boka: Practicing Baptism: Christian Practices and the Presence of Christ. Eugene, OR: Pickwick (Wipf&Stock), 2014. Boka er bygget på doktoravhandlingen fra 2012

Han har også skrevet artiklene «A Grain of What: Towards a theological anthropology for leading change in ministry» I Journal of Religious Leadership, Spring 2014, «Ministry as Womb and Tomb: Baptism as a Paradigm for Ministry.» I Dialog A Journal of Theology June 2014, Wiley Publications og «Kva skal dagens unge med ein «venn som har gitt sitt liv?» Evangelieformi-dling til unge i lys av Jesu vennskap som asymmetrisk og autentisk.» i Tidsskrift for Praktisk Teologi 1-2014. Oslo, Luther Forlag.

Førsteamanuensis Mona Helen Farstad har skrevet artikkelen»And God loves those who purify themselves (Q 9: 108): qur’anic notions of purity and purification. Micro-Level Analyses of the Qur’ān» I Acta Universitatis Upsaliensis Historia Religionum 34 utgitt av Uppsala University Library,

Boken er en samling artikler skrevet av nordiske koranforskere, og prosjektet startet i 2009. Redaktøren er Håkan Rydving, professor i religionsvitenskap ved UiB. Artikkelen er en gjennomgang av de ulike begrepene som brukes i Koranen for å uttrykke ideer om renhet og renselse og en analyse av bruken av disse begrepene med vekt på å få fram de komplekse strukturer de inngår i.

Publiseringer

På studiestedet Breistein ble studentene delt inn i mindre grupper og både dra-marommet og den nye festsalen ble tatt i bruk for å gjøre de nye barnehage- og grunnskolestudentene bedre kjent med hverandre gjennom diverse sosiale leker.

Aktivitetene besto blant annet av den alltid like populære «send appelsinen videre», en lek som skapte mye latter og utfordret intimgrensene. Studentene måtte også svare på «fleip eller fakta»-

spørsmål med fare for å få en kald vannsprut i ansiktet av fadderlederen dersom feil svar ble avgitt.

I tillegg til aktiviteter på de to studie-stedene, fikk de nye studenten sjansen til å bli bedre kjent i Bergen gjen-nom mellom annet rebusløp, byvan-dring, idrettsdag og konsert. Alt med uhøgtidlige stemning, gjerne ispedd utkledning og små og store aktiviteter.

I oppstartsuken arrangerte Fadderstyret og Student- velferden sosiale aktiviteter for studentene som denne høsten har startet på studier ved NLA Bergen.

Mye moro i studiestarten

21H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Mange mener sikkert mye om Jon Michelet. Kommunisten, tidligere redaktør og forfatteren har vært en tydelelig stemme i norsk offentlighet i flere tiår. Med romantrilogien «En sjøens helt» synes jeg Michelet er på sporet av noe stort, ikke fordi det er feilfrie romaner hverken innholdsmessig eller kompositorisk, men fordi Michelet her er på sporet av den store fortellingen. Den som er årsaken til at de fleste av oss som liker å lese leser. I lettmatros Skramstad har han skapt en positiv helt som på sin måte kjemper mot en overlegen fiende. Hver vellykket frakt over Atlanteren er en seier, men ikke alle seilasene over verdenshavet ender med hjemmeseier, heller ikke for lettmatros Halvor Skramstad.

I bind 2 – «Skytteren», skriver Michelet om Halvor Skramstads nye tilværelse om bord på tankbåten Iberia. Det er en nervepirrende tilværelse, for det skal ikke mer enn en enslig glo til, så går hele skuta i lufta, for ikke snakke om faren for torpedering. Tankbåtene var hoved-målet for den tyske ubåtkrigføringen, og de omgjorde mange skip til et inferno av flammer med grusomme konsekvenser for mannskapet. Dette er en del av vår nære historie som ennå ikke er fortalt i skjønnlitterær form. Michelets prosjekt er i tillegg til å skrive fortellingen; å opplyse oss alle om den heltemodige innsatsen som sjøfolket nedla i kampen mot Nazismen. Med dette synes jeg han lykkes godt. Krigsseilerne får sitt minnesmerke i denne trilogien. Anbefales!

Markus Hay

– Spennende, tankevek-kende og solid avhandling som gir ny kjennskap om den sivile motstandskampen under krigen, sa førsteoppo-nent professor Torleiv Aus-tad da Egil Morland dispu-terte for sin dr.philos.-grad.

Morland disputerte med avhandlingen «Forkynnelsen i en kampsituasjon». I avhandlingen har Morland under-

søkt forkynnelsen i krigsårene og dens forhold til bekjennelsesdokumentet Kirkens Grunn, som var det ideologiske grunnlaget for kirkens brudd med staten i påsken 1942. Han har tatt utgangspunkt i talene til Skiens-prosten Hen-rik Aubert Seip (1880-1975) i sin analyse.

– Valget av Henrik Aubert Seip som case i avhandlingen er et godt valg. Seip var grundig og skrev ned alle sine prekener og han holdt seg til manuset. Det finnes over 200 prekener

etter ham, forklarte Austad som er professor ved Det teologiske menighetsfakultet.

Auestad gav mye skryt til avhandlingen som han omtaler som et viktig nybrottsarbeid. Han hadde flere grundige spørsmål og kom-mentarer som gav grunnlag for en fyldig og god samtale omkring avhandlingen mellom Austad og Morland.

Andreopponent direktør Jorunn Sem Fure ved Telemark museum fremholdt den viktige historiske betydningen av arbeidet til Morland. Hun trekker frem at Morland her har jobbet med et helt nytt felt innenfor kirkekampen under krigsårene.

– Avhandlingen er intellektuelt stimu-lerende og givende lesning og bidrar til utvidet kunnskap. Jeg håper dette nybrottsar-beidet kan stimulere til mer empirisk arbeid innen dette fagfeltet, sa Sem Fure.

Professor Christhard Hoffmann var leder av komitéen og settedekan Jan Heiret ledet disputasen på Universitetet i Bergen.

Øystein Dypedal

– Et viktig nybrottsarbeid

Verdt å lese

«En sjøens helt – Skytteren» Jon MicheletOktober forlag 2013

– INTELLEKTUELT stimulerende var en av karekteristikkene på avhandlingen da Egil Morland disputerte for sin dr.philos.-graden ved Universitetet i Bergen 13. juni. Foto: Øystein Dypedal

22 H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Distre

Fortærte

Lydord Gutt (nn)

Identitet (nn)

Skjul

Fjell-provins

Eldste

DårligRester

Diett

VersRovdyr

StengelFortelling

Mynt Mann

Studer

Leg.del

Red-skap Røre I Delphi Sønn

av Isak Feire

Fuktige

FødeSjanseUkjent

Hvilte

Vase

DessertToneSterkt (fork)

Ull-teppe

Liten topp

Formings-lære

Fase

Pakk

Tørk

Fot

StilleVant

Futteralet

Hast

UtropNestleder

Grunn- stoff (omv)

FatAvis

Merk

Oppdrett

WC

Via

Vulkan

Flytte

Fly

Sniker Kokes 39 skrifter

Tvil-linger Linje

StolNatur (nn)

Småfe

Løsning

Fjell

Tevling

Lår

Fransk skip

Karriere-jeger

GuttFjernsyn

(omv)

Bråk

X Ende

Instru-ment

Toalett

Plages

Ikke

Dansk bil

FesteSkjeneBak

Bråker (omv)

Smutt-hull

Tre

Pålegg

Turiststed

Klaprer

Edel

sten

Elv

Send løsningen til:HILSEN, NLA Høgskolen, boks 74, Sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: [email protected] trekker tre vinnere som får hvert sitt NLA-krus. Frist: 14. november 2014

Navn: .......................................................... Adresse: ..............................................................................

Postnr og stad: ...............................................................................................

Løsningsord: ..........................................................................

........................................................................................................

Vinnere av kryssord i nr 2-2014 ble: Olaug Fjellhaug (Follese), Ove Johan Kopperstad (Ålesund), Kari Nymo (Frei) Løsning i sist nummer var: JONSOK ER TIL MINNE OM DØPEREN JOHANNES.

Løsn

ing

kryss nr 2 –2014

Kry

sset

23H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Ambisjonene er høye blant Staffeldts-historiens første studenter i utøvende rytmisk musikk.

Latter og pianorytmer fyller klasserommet når vi møter de vordende musikerne etter under-visning. Studentene står i kø for å snakke med foreleser Ole Kristian Kogstad. To av dem er Steffen Petterson på bass og Bård Kristian Kylland på piano.

– Det er veldig bra folk her. Alle har høye ambisjoner, slik at vi kan lære av hverandre og pushe hverandre mot toppen, sier de to.

For å holde så høyt nivå som mulig satte

lærerne på forhånd et tak på 13 studenter. Alle plassene er fylt opp. Lærerne rapporterer om stort engasjement og høyt nivå i student-flokken, helt i tråd med målsettingen da den nye bachelorgraden ble etablert.

MusikerkarriereKylland, som takket nei til plass ved musik-konservatoriet i Kristiansand til fordel for NLA Høgskolen Staffeldtsgate, har høye forventninger.

– Jeg har inntrykk av at lærerne her er veldig flinke, sier han.

– Jeg er sykt spent på å få møte alle.Initiativtaker og høgskolelærer John Børge

Askeland understreket i forrige Staffeldtsnytt viktigheten av klare musikerambisjoner for studentene på utøvende rytmisk musikk.

– Jeg vil jobbe i musikkbransjen, gjerne som bruksmusiker, og helst kombinere det med kirke, sier Kylland om sine mål.

– Jeg håper å utvikle meg selv så mye som mulig, slik at jeg kan komme inn på en mas-ter på musikkonservatoriet etter jeg er ferdig her, sier Petterson.

«Networking» i USAFørst på tapetet står imidlertid studietur til USA sammen med førsteårsstudentene på musikk, menighet og ledelse.

– Jeg gleder meg veldig til å spille med folk i det amerikanske musikkmiljøet. De sier jo man begynner å knytte kontakter allerede da, sier Kylland.

Petterson sier seg enig. Reisen på vei mot en musikkarriere har begynt.

Full klasse med verdibevisste musikere

NLA HØGSKOLENS beliggenhet, gode studiemiljø og varme anbefalinger fra nåværende studenter på musikk, menighet og ledelse ble tungen på vektskålen for Bård Kristian Kylland (piano) og Steffen Petterson (bass) valgte å søke på utøvende rytmisk musikk. Foto: Alice Tegle

H I L S E N 3 – 2 0 1 4

Semesteropning

Tirsdag 19. og onsdag 20. august var det semesteråpning i den nyoppussede festsalen på Breistein. Opp mot 220 nye NLA-student-er ble ønsket velkommen på tirsdagen med registrering i glasshuset og påfølgende velkomstfest. Onsdagen var det semesterstart for samtlige studenter i festsalen med musikalske innslag, hilsen fra rektor Bjarne Kvam og felles lunsj i kantina.

Studietiden handler ikke bare om å tilegne seg kunnskap, men om å utvikle seg som menneske, medmenneske og samfunnsborger, sa stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad, da hun holdt tale under semesteråpningen ved NLAs studiested i Sandviken 19. au-gust. De vel 300 fremmøtte fikk også servert to låter fra Reverend B (Bård Erik Hallesby Norheim) med band.

Hilsen 03 2014

Documents