Her På Berget

her p berget SAMFUNNSFAG OG NORSK FOR FREMMEDSPRKLIGE ELEVER

Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald

Her p berget er en bok for dem som vil lre om norske samfunnsforhold og bedre sitt

kjennskap til norsk. Den er beregnet for fremmedsprklige elever og studenter i videre-

gende skole, p universitetene og ved andre lresteder. For kunne bruke boka br

man allerede ha lrt en del norsk, slik at man har et visst vokabular og kjennskap til

hovedtrekkene i den norske grammatikken.

Boka gir nyttige kunnskaper om landet og befolkningen. Samtidig fr leseren kjenn-

skap til et vokabular som er viktig for klare seg i arbeidsliv og i videre studier. Mlet

er at elevene skal tilegne seg et sprk som gjr det mulig delta i samtaler og diskusjoner

og flge med i mediene.

Dette er en nyutgivelse av Her p berget fra 1990 og 1995. Innholdet er revidert og opp-

datert i forhold til tidligere utgaver. Vi har nsket beskrive ulike sider ved det norske

samfunnet og lagt vekt p stoff som ofte blir debattert i media. En del av temaene er derfor

nye, og det er ogs det meste av bildematerialet. Boka inneholder mange autentiske

tekster fra litteratur og aviser, slik at elevene fr prve seg p tekst som ikke er tilrettelagt

spesielt for dem. Lreverket bestr av tekstbok, arbeidsbok, to cd-er, samt fasit.

Tekstboka omhandler sentrale emner innenfor norsk kultur og historie. Elevene skal

finne faktakunnskaper de har bruk for, samtidig som de tilegner seg et nyttig vokabular.

Ord og uttrykk som vi regner med kan vre nye for elevgruppen, er forklart i margen.

Det er viktig at elevene fr anledning til bruke ord og uttrykk i praksis, og boka

inneholder forslag til diskusjoner og samtaler. Men bde tekst og bilder kan brukes til

samtaler i langt strre grad enn det som er foresltt her. Det er tatt med litteratur og

avisartikler som behandler emner som er beslektet med det som tas opp i boka, men p

dette omrdet anbefaler vi at lreren supplerer med stoff som er aktuelt nr tekstene

leses, eller som har spesiell interesse for elevgruppa.

Arbeidsboka inneholder oppgaver som gir mulighet for variasjon i undervisningen.

Det er rikelig med velser for befeste ordforrdet i tekstene. Oppgavene kan gis som

hjemmeoppgaver eller gjres i grupper i klassen etter at elevene har lest teksten hjemme.

Det er ogs ulike typer aktivitetsoppgaver som skal trene opp elevenes evner til

bruke sprket i praksis og i ulike sammenhenger. Oppgavene er beregnet til par- eller

gruppearbeid.

Arbeidsboka inneholder i tillegg en del grammatikk. P dette nivet har elevene som

oftest vrt gjennom den elementre grammatikken noen ganger, men kan fremdeles ha

problemer p visse omrder. Noen av disse omrder er tatt spesielt opp og har ftt korte

forklaringer, fulgt av velser som trener inn de samme grammatiske strukturene.

Arbeidsboka inneholder ogs tekstene til uttalevelsene og lytteoppgaver p cd.

CD-ene har innleste uttale- og strukturoppgaver, samt ulike typer lyttetekster. Sprsml

og andre oppgaver til cd-ene str i arbeidsboka, mens de fullstendige tekstene til lytte-

prvene finnes i fasiten.

En fasit inneholder tekstene til lytteprvene og til de oppgavene i arbeidsboka som har

klare svar.

3

Forord

KAPITTEL 1

Landet i nord

Norge p kartet

Vr og klima

Ola Nordmann fra Norge

KAPITTEL 2

Et flerkulturelt samfunn

ha en felles kultur Nye befolkningsgrupper

Samene - Nordens eldste befolkningsgruppe

KAPITTEL 3

Vennskap og samliv

Familien - en umoderne institusjon?

3 0 r og langt fra voksen

Jenter med dukker m vekk

KAPITTEL 4

Kommunikasjon og massemedier

Alltid tilgjengelig

Massemedier

Mediene og politikk

Medier og mennesker

KAPITTEL 5

Kriminalitet og domstoler

kende kriminalitet

Domstolene

Fr saken gr til retten

KAPITTEL 6

Forholdet til naturen

Friluftsliv

Fridtjof Nansen - skilper og helt

Vern av naturen

8

10

14

18

20

25

30

36

40

44

47

50

52

54

55

58

63

66

70

Innhold Her p berget

Her p berget

KAPITTEL 7

Den eldste historien

De frste innbyggerne

Vikingtiden

Harald Hrfagre samler Norge

KAPITTEL 8

Middelalder og dansketid

Middelalderen

Svartedauden

Hanseatene

Forholdene i Norge i dansketiden

Unionen med Danmark tar slutt

KAPITTEL 9

1800- tallet

Henrik Wergeland, en norsk romantiker

Kulturlivet

Amalie Skram - en modig kvinne og forfatter p 1800-tallet

De politiske forholdene

KAPITTEL 10

Noen norske kunstnere

Knut Hamsun (1859-1952)

Gustav Vigeland (1869-1943)

Edvard Munch (1863-1944)

Sigrid Undset (1882-1949)

KAPITTEL 11

De siste hundre r

Industri og klassekamp

Verdenskrig

Velferdsstaten

Nordmenn p flyttefot

Fra velstand til overflod?

5

76

80

83

87

90

92

94

96

97

99

101

103

106

111

115

121

124

125

128

130

132

KAPITTEL 12

Utdanning og helse Lik mulighet til utdanning

e utdanning uten vidergende skole

Helsevesenet - nye reformer og krav om effektivitet

nsker vi kontroll over livet?

KAPITTEL 13

Politiske forhold

Monarki og demokrati

Folkets makt

Stortinget og regjeringen

Andre institusjoner med makt

Lokalt styre

KAPITTEL 14

Internasjonalt samarbeid

Nobels fredspris

Norge og Europa

Andre internasjonale forbindelser

Neste side: "Et land av stein ". Under berghammeren ligger

denne grden ovenfor Jssingfjord i Rogaland fylke.

134

136

138

138

143

147

148

151

152

154

156

158

Her p berget

6

1 - Landet i nord

Norge p kartet

(1) Tre i Norge ved to av

dem.

t av

Muller

Aventura Forlag, 1993

kartet ser Norge ut som et "rumpetroll med en kroket,

uregelmessig hale," skrev tre engelskmenn fra en reise her i

landet for hundre r siden. Her finner man "fjell, granskog,

stein og foss - men mest stein. Det er i Norge s mange strk

av landet som bestr av bare stein ... at det nok ikke blir bruk

for det alt sammen." (1) Dette hadde de tre engelskmennene

helt rett i. Omtrent 70 % av landet er fjell og skogomrder

som ikke kan dyrkes. Resten er stort sett skog. Bare 3 % av

landet er dyrkbar mark.

Ser vi p et kart over Europa, finner vi

ut at Norge er et relativt stort land, det

femte strste i Europa (da er Russland

ikke regnet med). Hvis vi derimot ser p

folketallet, er landet lite. Det er bare litt

over 4 millioner innbyggere, slik at landet

kommer p en 22. plass i Europa. Det

betyr at det er god plass, med 13 inn-

byggere per kvadratkilometer. I store

deler av landet, srlig i fjellomrdene, er

det veldig god plass, nesten folketomt.

Norge har felles grense med bde Sverige,

Finland og Russland. I nord, vest og sr

er landet omgitt av hav. ya Jan Mayen,

som ligger midt ute i Atlanterhavet, og

ygruppa Svalbard nord i Barentshavet

hrer ogs med til kongeriket Norge.

Navnet Norge - eller Noreg p

nynorsk - kommer antakelig av navnet

Nordweg, som betyr "veien mot nord".

Dette navnet finner vi frste gang i en

reisebeskrivelse fra 800-tallet. P kalde,

mrke vinterdager fler nok mange at

landet ligger svrt langt mot nord. Fra Nordkapp til Nord-

polen er det ikke mer enn 210 mil. Det er kanskje ikke s

rart at enkelte turister lurer p om det gr isbjrner rundt i

gatene i Nord-Norge.

8

I boka Hvordan forst og bruke en nordmann skriver Odd

n p en ironisk mte om hvordan nordmenn

tenker og oppfrer seg. He r blir ogs isbjrnen nevnt:

Norge var tidligere et ganske vilt og uordentlig land. Blant

annet var Norge kjent for at det gikk isbjrner omkring i

gatene. Snn er det ikke lenger. Nr man periodevis kan se

enkelte isbjrner i gatene, dreier det seg oftere om misfor-

stelser enn om ekte isbjrner. Hvis du, i vre dager, ser en

isbjrn i en norsk gate, srlig etter mrkets frembrudd, skal du

si, prvende, til dyret: "God kveld?" Hvis isbjrnen svarer

"Holdkjeftenprei" eller noe som ligner dette, dreier det seg,

sannsynligvis, ikke om en isbjrn men om en Nordmann p vei

hjem fra fest.

1 - Landet i nord

rumpetroll/et for-

stadium til frosk

kroket byd, ikke rett

strk/et omrde

periodevis av og til,

noen ganger

dreie, -de seg om

handle om, gjelde

etter mrkets frem-

brudd etter at det har

blitt mrkt

prvende forsiktig,

sprrende

Nordmann eller isbjrn p

vei hjem fra fest?

e

Fortell hverandre om land dere kjenner godt (som dere

har bodd i eller har familie i), for eksempel om topografi,

landegrenser, folkemengde, sprk og kjente steder.

9

n starter ofte en samtale med:

, fint r i dag. , i dag er det flott. eller:

, for et , n trenger vi litt sol."

eller andre "intelligente" bemerkninger om vr og vind. I

land med et stabilt klima vil slike innledningsfraser vre litt

tpelige, men her fungerer de, for folk er svrt opptatt av vr

og vind. Vret forandrer seg hele tiden, og en solfylt formid-

dag kan ofte snu til vind og regn om ettermiddagen. Klimaet

varierer ogs mye mellom de ulike stedene i landet. Langs

kysten er somrene forholdsvis kjlige med mye regn, mens

vintrene er milde. I Bergen er gjennomsnittstemperaturen i

juli rundt 12 grader celsius, mens januar har et gjennomsnitt

p +1,5 C. Dette har blant annet sammenheng med de store

havstrmmene, der varmt vann fra omrdene rundt ekvator

tvinges nordover og flger Golfstrmmen langs norskekysten.

Inne i landet er forskjellen mellom rstidene mye strre. P

Finnmarksvidda i nord eller p Rrosvidda i Midt-Norge er

det mlt temperaturer helt ned mot -50 C om vinteren,

mens det om sommeren kan vre +30 C.

De som reiser til Nord-Norge, vil snart oppdage at lyset er

svrt forskjellig fra det de er vant til. Nord for polarsirkelen kan

man se sola dgnet rundt i en periode om sommeren. I Bod er

det midnattssol fra 7. juni til 8. juli og p Nordkapp fra 14. mai

til 29. juli. Til gjengjeld er det ganske mrkt store deler av dagen

om vinteren. P Nordkapp er sola helt borte mellom 18. novem-

ber og 24. januar. Mrketiden, som vinteren gjerne blir kalt, kan

likevel vre vakker, med et rosa eller fiolett "halvlys" midt p

dagen og med nordlys i kaldt, klart vr. Sommernettene i Sr-

Norge er ogs lyse, og midt p sommeren er det aldri helt mrkt.

10

r a 1 - Landet i nord

1 - Landet i nord

Samtale

teksten str det et eksempel p hvordan nordmenn kan

starte en samtale. Har dere hrt om eller kjenner dere til

andre eksempler? Hvordan er det vanlig starte en samtale

i andre land?

Nordlyset beveger seg ofte

og skifter bde form og

farge.

stabil stdig, fast

frase/n fast mte si ting p

tpelig dum, idiotisk

vre opptatt av vre interes-

sert i

forholdsvis ganske, relativ

gjennomsnittstemperatur/en

middeltemperatur

polarsirkelen parallellsirkel p

23 1/2 grad fra Nordpolen

(mellom Bod og Mo i Rana)

midnattssol/a sol som er synlig

rundt klokka 12 om natta

til gjengjeld derimot, som

kompensasjon

nordlys/et sterkt lys som kan

bevege seg over store omrder

av natthimmelen i nord

11

1 - Landet i nord

det du ser p bildene.

Hva slags assosiasjoner fr

du til naturen her? Synes

du den er vakker, smilende,

streng, kald, fremmed?

Fr du lyst til dra dit?

1

Helt inn i himmelen

Jeg var p vei over fjellene og bussen dro seg gjennom landskapet

med en svak summing. En merket ikke hvor drlig veiene var i

slike busser og jeg s ut p alle disse hvite fjellene som omgir

oss i Norge. De tt opp overalt og trengte seg store og sterke

helt inn i himmelen. De ga seg aldri, men blste seg til og pumpet

seg s tunge og mektige at ingenting fikk dem til flytte seg.

De kommer ikke til forsvinne og vil fortsette vre her til jeg

dr, tenkte jeg og smalt pannen mot vinduet. Folk snudde seg i

setene. Det var midt p dagen og langt igjen. Jeg hadde billett

til siste holdeplass og lukket ynene.

"Gr det bra? Du er ikke drlig, vel?"

Jeg pnet ynene og s et mildt, sprrende blikk.

"Neida, jeg er ikke drlig."

"Sikker? For jeg har en cola du kan f, hvis du fler deg kvalm."

Hun mente det godt og jeg takket henne og sa at jeg ikke var

kvalm. Hun smilte og fortalte at hun ofte ble drlig nr hun kjrte

buss og derfor hadde med seg en bag full av cola. Jeg nikket og

lurte p hvor hun skulle? Jo, hun skulle til Frde og da var det

greiest ta buss, ikke sant? Jeg nikket enda en gang og fr jeg

fikk spurt om noe mer, hadde hun satt seg i setet ved siden av.

"Men med disse nye bussene blir jeg egentlig ikke s kvalm,"

sa hun og pekte ut av vinduet. "Se der! P den fjelltoppen der

har jeg vrt. Helt p toppen. Ser du? Der til hyre."

Jeg s uten se, orket ikke finne toppen hvor hun hadde

vrt. Hun var en nydelig jente, men jeg ville ikke se en eneste

ruvende tind. Jeg klappet henne p kneet og sa:

"Du er litt av en tffing."

"Jeg klatret opp helt alene," svarte hun og grep hnden min.

Jeg lukket ynene og tenkte p alle disse hvite fjellene som

vokser og vokser helt inn i himmelen og aldri forsvinner. N

begynner det igjen, tenkte jeg. Alle folk hopper rundt fulle av

hvite fjell og n begynner det igjen.

Ari

: ! "#$ %&'( )*

+

*

n Forlag ,---

Sprsml til teksten:

Hvor er . /012/3456/6?

Hvordan beskriver han naturen rundt seg?

Hvorfor spr jenta om han vil ha en 7589? :

r det naturen eller menneskene i denne naturen jeg1

personen reagerer p? Hva tror dere jeg-personen mener

nr han tenker: "N begynner det igjen. Alle folk hopper

rundt fulle av hvite fjell og n begynner det igjen."?

1 - Landet i nord

dra (dro - har dratt)

seg her: kjre tungt,

kjre sakte

summing/en regel-

messig, svak lyd

tyte (tt - har tytt)

opp stikke opp

blse, -te seg til

eg.: blse seg opp

(dvs. bli strre og

strre)

pumpe, -et blse luft

inn i en ballong, et

dekk o.l.

smelle (smalt - har

smelt) her: sl med

en kort, hy lyd

kvalm uvel, drlig i

magen

en ruvende tind en

hy, majestetisk fjell-

topp

13

a a e

"Dette er typisk norsk," sier man nr man har sagt noe bestemt

eller handlet p en bestemt mte. Bak denne replikken ligger

det en flelse av at enkelte mter oppfre seg p eller tenke

p skiller nordmenn fra andre folk. Det er ikke like lett f

tak i hva dette srnorske egentlig er. Enklest er det kanskje

trekke fram symboler og begivenheter som folk synes er typisk

norske. Radioprogrammet Nitimen i NRK har i flere r bedt

lytterne om stemme p ulike nasjonale symboler. De har

kret fossekallen til Norges nasjonalfugl, torsken til nasjonal-

fisk og brunosten G3 5 til det norskeste av det norske, i hard

konkurranse med hardingfela og 17. mai.

Bde utlendinger og nordmenn har prvd beskrive

hvordan Ola Nordmann egentlig oppfrer seg. Slike beskri-

velser er ofte ironiske, men det er morsomt se p hva de

framhever. De tre engelskmennene som kom til turistlandet

Norge for hundre r siden, skrev slik om nordmenn: "De

innfdte er forferdelig langsomme av seg. Vi har studert folke-

slaget og kommet til det resultat at ingenting av hva vi fore-

tar oss, kan f dem til sette farten opp, mens det derimot

skal svrt lite til for f dem til bli enda langsommere."

En norsk forfatter, Odd Eidem, har sagt det p denne

mten: "Nordmenn er sjelden spontane fr de har ftt tenkt

seg om."

;4

1 - Landet i nord

1 - Landet i nord

?

e utlendinger har observert at nordmenn har vanskelig

for smprate med folk de ikke kjenner. Man mter fremmede

p trikkeholdeplassen eller ved et tilfeldig kafbord med et

"hei" eller et hodenikk, men uten starte en samtale. Det

trenger ikke bety at man vil vre avvisende eller uhflig,

men noen ganger kan det selvflgelig oppfattes slik. En ameri-

kansk student skriver for eksempel dette om sitt frste mte

p en norsk trikkeholdeplass: "Da jeg kom til Norge, var jeg

ivrig etter bruke de f glosene jeg kunne p norsk, og som

inkluderte det hilse "god dag". Jeg satte fra meg bagasjen p

studentbyen og tok trikken til universitetet. Det var en nydelig

sommerdag, og jeg sto alene p perrongen. Da en eldre dame

kom gende, smilte jeg, nikket og produserte mitt "god dag".

Damen stirret, tok et skritt mot meg og s p meg en gang til

fr hun svarte: "Jeg kjenner Dem ikke." S snudde hun seg

bort. Akkurat da forsto jeg at jeg hadde brutt en eller annen

skjult kode, men jeg hadde ingen id om hva det var. Det

skulle ta meg mange r fr jeg fant et svar." @AB

f (fikk - har ftt) tak

i her: finne ut

kre, -te velge

fossekall/en spurvefugl

hardingfele/a spesiell

norsk fiolintype

det skal lite til man

skal ikke gjre mye,

det trengs lite

hodenikk/et liten be-

vegelse med hodet

avvisende reservert,

kjlig

kode/n norm, regel

(1) Oversatt fra Anne

Cohen Kiel: CDEFGEHGFI and

change. Scandinavian

University Press, 1993

15

1 - Landet i nord

Norske s de

Forfatteren d n skriver ogs om nordmenns

manglende evne til konversere. P sin ironiske mte

prver han forklare hvorfor de er blitt slik:

Vi har alle opplevd (og vrt en

del av) norske tause forsamlinger

(bryllup, foredrag med sprsml

etterp osv.). En norsk forsam-

ling er som granskog - mrk og

taus. Nr noen kremter, hres

det ut som et tre faller ned.

Min pstand er alts at

sammenlignet med mange

andre, er vi norske som mel-

sekker nr det gjelder sam-

taler. Har Skolen, ved norsk-

undervisningen, ansvaret for

at nordmenn uttrykker seg,

muntlig, s drlig og s

uvillig, eller har fenomenet

helt andre rsaker?

Vret? Vi har jo ikke et

klima som innbyr til sl av en prat p hjrnet eller til lange

opphold p fortausrestauranter.

Vr geografiske beliggenhet og vr historie?

I tusenvis av r satt vre gamle i hver sin hule og hadde

ingen andre prate med enn medlemmer av familien. (Etter

noen tusen r var det ikke mer snakke med dem om.) Sitt

uttrykksbehov dekket de den gangen ved hogge navnet sitt

p runesteiner. Da de senere s andre mennesker, s de dem

langt unna. P et annet fjell eller p den andre siden av fjorden.

Det frte ikke til samtaler. Man kan ikke samtale med mennesker

p s lang avstand. Bare rope. "Makrellen er kommet," ropte

de. "Jeg elsker deg," ropte de ikke, for den slags kan ikke

ropes.

Det ville, for s vidt, vre rart om en kultur som i tusenvis

av r har uttrykt seg ved hogge i stein eller skrike gjennom

vinden, ikke fortsatte snakke i korte setninger eller ikke i det

hele tatt.

J6

1 - Landet i nord

e

Er det noe som dere synes er "typisk norsk", eller som

atskiller seg fra andre kulturer dere kjenner til? Fortell

om noe som overrasket dere da dere kom hit. Hadde dere

noen forestillinger om hva som var KLMNOPk norskK fr dere

kom til QRSTU?

V

Un amerikanske studenten forteller om sin opplevelse p

trikkeholdeplassen. Har dere opplevd noe rart eller uvant

mens dere har vrt i Norge? Har dere eksempler p

"skjulte koder" som dere ikke forsto med en gang dere

kom hit?

Synes dere det har vrt lett eller vanskelig bli kjent

med andre her i landet? Er det noen mter f kontakt

med hverandre p som dere mener fungerer bra?

taus som ikke sier noe

kremte, -et (lydord),

nr man renser eller

klarer stemmen

innby (innbd - har

innbudt) invitere

sl (slo - har sltt) av

en prat starte en sam-

tale

beliggenhet/en sted,

punkt der noe befinner

seg

uttrykksbehov/et

behov for snakke

eller skrive

runestein/en stein med

eldre skrifttype

1W

t flerkulturelt samfunn

ha en felles r

e nordmenn vil

hevde at de har en felles

kultur. e tilhrer

samme folkegruppe,

snakker samme sprk,

har felles religion, spiser

stort sett samme mat og

har ellers mange av de

samme vanene og tradi-

sjonene. e vil de

legge vekt p at de har

vokst opp i miljer med

felles normer for hvor-

dan folk kan oppfre

seg, og med mange av

de samme reglene for

hva som er rett og galt.

e land har sine nor-

mer og regler. t er noe

som pvirker folks mte

tenke og oppfre seg p.

e fleste fler at det ikke

er riktig g i de samme klrne i kirken som p badestranda.

l vil det vre forskjeller nr det gjelder farger p klrne.

a tar folk p seg mrke klr nr de skal g i begravelse.

mange land i a gr de i lyse klr. Norsk ungdom bruker stort

sett , ogs nr de snakker til eldre mennesker og

mennesker de ikke kjenner. Hvis de oppfrte seg slik i et land

som , ville mange japanere mene at de var veldig uhflige.

nr det gjelder mter hilse p, kan det vre forskjeller.

Her i landet synes mange at det er litt rart se voksne russere

klemme og kysse hverandre nr de mtes. Men etter hvert er

det blitt vanligere ogs blant nordmenn gi hverandre en

klem, selv om de fleste nyer seg med et hndtrykk og ellers

liker at det er litt avstand og litt plass rundt dem.

1X

Selv om mange nordmenn fler at de er kulturelt homo-

gene, skal vi ikke reise mye omkring for se at det ogs er

forskjeller. I en bok som heter YZ[ norske vremten (1)

peker Julian Kramer fra Sr-Afrika p noen av forskjellene

han har observert her i landet. Han synes at nordmenn er

svrt opptatt av rttene sine, av hvor de kommer fra i landet.

De fleste holder p dialekten sin selv om de flytter og bor i

andre strk av landet, de er stolte av sine lokale mattradi-

sjoner som gjr dem litt spesielle, og mange brer folke-

drakter for markere regionale forskjeller. se p kvinnene

i ulike bunader p 17. mai er som se kvinnene i Sr-Afrika

nr de pynter seg for markere hvilken stamme de tilhrer,

skriver Kramer.

Det er ogs viktig peke p at kultur langt fra er noen

statisk strrelse. "Kultur har ikke rtter, men ftter," sier en

dansk antropolog, og mener med det at vaner og tradisjoner

forandrer seg over tid. Et eksempel er mattradisjonene. Her i

landet har kjttkaker i brun saus med poteter vrt en tradi-

sjonell og kjent middagsrett. I dag er det antakelig en mer

eksotisk rett, i alle fall for en del norsk byungdom, enn cheese-

burgere fra McDonald's og Burger King. Hver ny generasjon

m skape sin egen identitet, skriver antropologen Thomas

Hylland Eriksen i boka Typisk norsk. "Hva som vil vre inn-

holdet i det srnorske i 2050, kan vi bare gjette p. Kanskje

vil man i r 2050 se en sammenslutning av Norsk Muslimsk

Forening og Bygdeungdomslagene, der formlet er bekjempe

nordamerikansk kulturimperialisme?"

e

Nr Hylland Eriksen skriver om "nordamerikansk kulturimperialisme", tenker han p

den sterke amerikanske pvirkningen her i landet, bde gjennom tv-serier og filmer,

mat- og klesstil og engelske navn p butikker og firmaer. Har dere noen eksempler p

en slik pvirkning? Synes dere at det ogs er andre land eller kulturer som pvirker folk

her, for eksempel nr det gjelder mat, klr, valg av navn eller mte oppfre seg p?

Fortell hverandre om normer, regler og tradisjoner i hjemlandet deres. Hvordan

hilser man, og hvordan snakker man til eldre mennesker? Hva slags klr bruker

man til hverdags og fest? Hva spiser og drikker man? Hva er forbudt?

"Kultur har ikke rtter, men ftter." Er dere enig i det?

\

- Et flerkulturelt samfunn

(1) Arne Martin Klaussen: Den norske vremten, Cappelen 1984

hevde, -et mene legge vekt p si at noe er viktig

pvirke, -et influere avstand/en distanse homogen ensartet, lik

hverandre observere, -te legge

merke til, se holde (holdt - har

holdt) p bevare, fort-sette bruke

bunad/en folkedrakt statisk uforanderlig forml/et hensikt, plan -et kjempe, arbeide mot

19

] - Et flerkulturelt samfunn

Betegnelsen innvandrer

brukes i dag om en

person med to uten-

landskfdte foreldre og

inkluderer bde frste-

generasjons- og andre-

generasjonsinnvan-

drere. Det er slik

betegnelsen blir brukt i

de fleste statistikker,

men mange er uenig i

en slik definisjon. De

mener det er riktigere

snakke om frstegene-

rasjonsnordmenn enn

om andregenerasjons-

innvandrere.

e r

At Norge n er et flerkulturelt samfunn, er ikke

vanskelig oppdage nr vi ser p de ulike

minoritetsgruppene som bor her i landet. I

lpet av f r har nye grupper av innvandrere

satt sitt preg bde p by- og bygdelivet. I

dag bor det mer enn 250 000

innvandrere i Norge, og de ut-

gjr 5,5 % av hele befolkningen.

Noen har kommet hit frivillig,

andre har mttet flykte fra sine

hjemland fordi de ble forfulgt og

ikke var trygge der. De sistnevnte

nsker politisk asyl (fristed) i

Norge.

Norge er et relativt lite

mottakerland, bde nr det

gjelder politiske asylskere

og flyktninger, og nr det

gjelder arbeidsmigrasjon.

Personer med bakgrunn fra

Pakistan var i 1998 den strste inn-

vandrergruppa her i landet. Deretter fulgte svensker

og dansker. Av de pakistanske innvandrerne var i alt 17 123

frstegenerasjonsinnvandrere og 8 576 var andregenerasjons-

innvandrere.

Fr 1970 var det ganske lett f oppholds- og arbeidstil-

latelse i Norge . Landet hadde stort behov for arbeidskraft. I

Oslo, for eksempel, kte antallet arbeidsplasser med mange

tusen hvert r i 1960-rene. Uten arbeidsskere fra andre

land hadde det ikke vrt mulig f folk til alle jobbene.

Arbeidsledigheten kte i lpet av 1970-rene. I 1975 inn-

frte myndighetene en innvandringsstopp. Dette var ndven-

dig, mente politikerne p Stortinget, fordi det var vanskelig

finne boliger til alle som kom hit. Alle understreket imidlertid

at s snart det var nok boliger, skulle vedtaket om innvan-

dringsstopp oppheves. Dette har enn ikke skjedd. En av

grunnene til det er at landet fikk hyere arbeidsledighet i

1980-rene.

Innvandringsstoppen har ikke frt til at det har blitt like

vanskelig for alle utlendinger f arbeidstillatelse. De som er

^_

spesialister eller har en utdanning Norge trenger, vil lettere f

innreisetillatelse. En del fr oppholdstillatelse fordi de er i

familie med bofaste innvandrere i Norge (se avisartikkelen

nedenfor). I dag er det dessuten mye enklere for innbyggere

fra ES-land komme hit. I 1994 ble Norge medlem av

ES (Det Europeiske konomiske Samarbeidsomrde). ES

omfatter alle land i EU samt Island, Liechtenstein og Norge.

Innbyggere fra ett av disse landene kan reise fritt til andre

ES-land og ske arbeid der de mtte nske. De som finner

arbeid innen tre mneder, vil f oppholdstillatelse for seg selv

og familien.

M o t slutten av 1980-rene kte antallet asylskere her i

landet, og i dag har omtrent 25 % av alle utenlandske stats-

borgere bakgrunn som asylsker. De t er U D I (Utlendings-

direktoratet) som behandler sknadene. Sknadene blir

avvist dersom U D I mener at skerne er trygge i hjemlandet.

Asylskerne m ofte vente i flere mneder fr sknadene er

ferdig behandlet i U D I . Det tar tid hente alle opplysning-

ene fra hjemlandet, og denne lange ventetiden er selvflgelig

en svrt vanskelig periode for asylskerne.

1 r Nrmere 20 000 utlendinger

fikk innvilget sknader om

familiegjenforening eller opp-

holdstillatelse i Norge i fjor.

Av disse var det vel 12 000

som ble innvilget familiegjen-

forening. Dette er ny rekord.

ret fr var det 6758 som

fikk familiegjenforening.

De fleste som fr innvilget

sknadene, kommer fra land

med mange asylskere. I fjor

toppet Irak og Somalia over-

sikten med henholdsvis 1817

og 729 gjenforeninger, viser

en statistikk fra Utlendings-

direktoratet (UDI).

At tallet p gjenforeninger

i fjor var s hyt, skyldes treg

saksbehandling. Mange av dem

som fikk innvilget sknadene

i fjor, skulle egentlig hatt

sakene sine ferdigbehandlet

ret fr, sier en saksbehandler

fra UDI til NTB.

I de siste ti ra er det nesten

70 000 asylskere som har

ftt oppholdstillatelse i Norge.

`abc

deed

f


sette (satte - har satt)

sitt preg p vre med

forme, karakterisere

utgjre (utgjorde -

har utgjort) bli (til

sammen)

forflge (forfulgte -

har forfulgt) flge etter,

plage, motarbeide

asyl/et et sted der man

sker beskyttelse mot

forflgelse

asylsker/en person som

ber myndighetene i" et

land om beskyttelse

nr det gjelder nr vi

snakker om

flyktning/en en person

som flykter fra landet

sitt

understreke, -et

poengtere, presisere

imidlertid men, likevel

vedtak/et bestemmelse

oppheve, -de eller -

et gjre slutt p

fre, -te til resultere i

omfatte, -et inkludere

samt og, ogs

avvise, -te avsl, si

nei til

f (fikk - har ftt)

innvilget sknaden f

positivt svar p skna-

den

gjenforening/en forene

eller komme sammen

igjen

henholdsvis respektive

treg sakte, langsom, sen

21

g - Et flerkulturelt samfunn

Den gang nordmenn var emigranter

Hvis vi sammenligner tallene for hvor mange som har innvandret til hijkl , og

hvor mange som har utvandret, viser det seg at det har mnj t langt strre utvan-

dring fra landet. opje p femti r, mellom 1865 og 1915, emigrerte 750 000 nord-

menn, de fleste til Nord-Amerika. Mange av dem som dro, var fattige, men noen

dro ogs fordi de var misfornyde med forholdene i Norge .

Emigrantene hadde store forventninger fr de reiste, og noen fant seg fort til rette

og fikk et bedre liv. Mange ble imidlertid skuffet og lengtet hjem. Sprket var et stort

problem, og noen lrte det aldri. Dessuten var det vanskelig f gode jobber, srlig

hvis man ikke kunne engelsk. De som var religise, flte ogs at moralen var for drlig i

det nye landet. Det ble blant annet diskutert om ungdommene skulle f lov til danse

nr de kom sammen. Her er noen utdrag av brev fra de som angret p at de reiste:

- J e g trodde at nr jeg kom hit, s skulle alt bli bra, men slik ble det ikke.

- De ler av oss fordi vi ikke kan sprket, og det gjr vondt.

- J e g var ndt til ta jobb som tallerkenvasker. De t er ikke lett f kontorjobb.

- Vi hadde helt andre tanker om dette landet. Det er ikke sant det som ble fortalt.

- He r er mye falskhet. Mange blir lurt.

- J e g tror jeg m gjre som deg og reise hjem og gifte meg. Pikene her er ikke

bra piker, de har ingen re. Du m gi meg adressen til en riktig fin pike.

forventning/en hp

finne (fant - har

funnet) seg til rette

tilpasse seg, like seg

lure, -te narre, bedra

re/n verdighet, res-

flelse

q

rs

tutvwtuxv

ry

v

s

tz{

r|}

v{

fra ~

1800-tallet.


blir han oppringt av arbeidsgivere

e statsborgere

her i landet har i gjennom-

snitt lengre utdanning enn

nordmenn.

s

av

de norskfdte har universi-

tets eller hyskoleut-

danning, er tallene for inn-

vandrere fra Afrika og

fra

a

.

l erfarer mange inn-

vandrere,

g fra ikke

vestlige land, at det er van-

skelig f seg jobb. I Aften-

posten forleden fikk vi hre

om en av dem, Joseph

Canteh fra Afrika. Han er

regnskapsfrer og sivilko-

nom og snakker flytende

norsk i tillegg til russisk og

engelsk. P tross av disse

kvalifikasjonene har han

hatt store problemer p

arbeidsmarkedet. Til n har

han skt og ftt avslag p

over 500 jobber! Etter at

historien hans kom i avisen,

har imidlertid mye foran-

dret seg. N har han allerede

ftt tilbud fra fire arbeids-

givere. Joseph Canteh synes

selvflgelig dette er hygge-

lig, men mener at det er

trist at man m g til avisene

fr jobbtilbudene kommer.

Han er ogs bekymret for

alle de andre innvandrerne

med hy utdanning som

"mter veggen p jobb-

markedet". Dette er vi enig

i. Det er ogs all grunn til

vre bekymret over et

nringsliv som ikke er i

stand til nyttiggjre seg

arbeidskraften og kompe-

tansen som str til disposi-

sjon. Det er kanskje et lys-

punkt at de ser mulighetene

nr de blir gjort oppmerk-

som p dem.

a

n person

som frer eller setter opp

regnskap i et firma

p tross av selv om han har

f (fikk - har

) avslag f

negativt svar

"mte veggen" mte store

problemer som stopper deg

vre i stand til klare


a er verst a er best med de e

de d r blitt t i

Vandana fra :

Foreldrene mine synes at

e er for liberalt.

m

jente m jeg passe p mitt eget

og familiens rykte. Jeg er fra

, og jeg synes det er posi-

tivt at indiske jenter sparer seg

fr ekteskapet. P den mten

unngr vi sykdommer og snt.

Det som er mindre positivt, er

at jentene ikke kan bestemme

s mye selv. Jeg vil gjerne gifte

meg med en gutt jeg fler at

jeg er glad i og forelsket i, men

jeg vet ikke om familien min

vil godta valget mitt. Familien

har veldig mye si over jen-

tenes liv. De norske jentene

kan utforske mer p egen

hnd. De er mer selvstendige.

Amir fra

:

Jeg synes at mange nordmenn

ikke tar ordentlig vare p barna

sine, og barna viser ikke forel-

drene respekt heller. Her er det

mer snn at foreldrene m vise

barna respekt. Det synes jeg blir

galt. Det jeg liker med kulturen

i mitt land,

, er at familien

holder tett sammen og tar vare

p hverandre. Selv om barna

flytter hjemmefra, ringer de

hele tiden hjem og spr hvor-

dan det gr. Det virker som om

nordmenn har drlig kontakt

med familien sin. Det jeg synes

er bra her i landet, er at det er

mye friere enn i mange andre

land. Her kan du snakke med

hvem du vil om hva du vil. Men

jeg skulle nske at nordmenn

sluttet snakke til meg p eng-

elsk. P grunn av hudfargen tar

de det for gitt at jeg ikke snakker

norsk. Det er irriterende.

s fra

:

t verste med

e er snil-

lismen.

e er opptatt av

"forst" alle som kommer hit,

og prver unnskylde alle

brudd p regler og normer med

at det er kulturforskjeller. Det

blir helt feil. Nordmenn er ikke

rasister, men de er feige og litt

redde for alt som er annerledes.

n m stille krav til dem som

kommer hit, og jeg synes rlig

talt at mange innvandrere er litt

late og tiltakslse. Noen har

ikke lrt seg sprket selv om de

har bodd her i 3

r

e er med

p ke avstanden mellom

etniske nordmenn og utlen-

dinger. Ellers synes jeg det er

lett bo og studere her. Jeg

liker den frie tonen mellom

gutter og jenter p universite-

tet. Men jeg savner gjestfrihe-

ten.

a tar folk seg mer

av hverandre, selv om de ikke

er i familie.

4

e s eldste

e

Flere etniske minoritetsgrupper har bodd t lenge her i

landet. n strste og eldste av dem samene har bodd her

i flere tusen r. Det samiske sprket tilhrer en annen sprk-

familie enn norsk; den finsk-ugriske.

Den samiske befolkningen er spredd over flere land - i dag

bor de fleste av dem i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-

Finland og p Kolahalvya i Russland. P kartet kan du se

hvor stort samenes land er.


I gamle dager bodde de fleste samer ved sjen. De levde av

fiske og jakt. En annen gruppe samer var reindriftssamer.

De eide store flokker med rein og flyttet med dyrene hver

hst og vr. Om hsten og vinteren fant reinen mest mat p

de store fjellviddene, men om vren og sommeren var det

lettest finne mat langs kysten. Reindriftssamene flyttet

med familien og alt de eide. De bodde i telt laget av skinn

fra reinen.


fjellvidde/a flatt og

pent fjellomrde

fornorske, -et gjre

mer norsk

analfabet/en person

som verken kan lese

eller skrive

press/et tvang, makt

g (gikk - har gtt)

inn for jobbe med,

arbeide for f til

opprettelse/n grunn-

leggelse

undertrykkelse/n

tvang, tyranni

svikte, -et skuffe andre

anse (ans - har

ansett) regne, betrakte

trre el. tore (tr -

turde - har tort) vge,

ha mot til

f (fikk - har ftt)

bukt med overvinne,

seire over

frykt/en redsel, angst

I dag er mye blitt annerledes. Bare 10 % av samene er

reindriftssamer. De andre arbeider i forskjellige yrker og er

bofaste, ikke bare i Finnmark, men rundt om i hele landet.

Oslo er den kommunen der det bor flest samer. Selv om mye

har forandret seg, og selv om samene bor p forskjellige steder

og i ulike land, fler mange av dem seg likevel som ett folk.

De har sin egen kultur og sitt eget sprk, samisk, som er

svrt forskjellig fra de sprkene man ellers snakker i Norden.

Dessverre har ikke samene alltid ftt lov til snakke sitt eget

sprk. Her i landet prvde staten, gjennom kirke og skole,

fornorske samene i flere hundre r. Frst i 1959 fikk de lov til

bruke samisk som opplringssprk i skolen. Fr den tid skulle .

all undervisning vre p norsk, og mange samebarn gikk flere

r p skolen uten forst ordentlig hva lreren sa.

Ei samisk jente som gikk p skolen i 1950-rene, sier: "All

undervisning foregikk p norsk, og i fire-fem r satt jeg p

skolebenken og sa "ja" og "nei" uten forst et ord. Hensikten

var at vi skulle bli s norske som mulig, men konsekvensen

var at vi ble analfabeter bde i vrt eget sprk og i norsk."

Dette presset fra norske myndigheter har frt til at mange

samer synes det er vanskelig holde p sin egen kultur.

26

e har sluttet kle seg i de vakre samiske draktene, og

noen forstr ikke det samiske sprket.

Heldigvis er ikke den samiske befolkningen blitt helt assi-

milert i det vrige norske samfunnet. Selv om de fleste samer

bor og lever helt annerledes enn fr, er det mange som arbeider

for at den samiske kulturen skal leve videre. Den spesielle

sangtradisjonen deres, joiken, er blitt populr igjen. Det blir

undervist i gamle hndarbeidstradisjoner, og det blir skrevet

litteratur og laget gode samiske filmer. Sprket str sterkere,

og mange som ikke lrte samisk som barn, gr n inn for

lre det.

Hsten pnet det frste

i Norge. Sametinget

er et organ som skal representere alle samene her i landet. Det

blir valgt representanter til dette tinget hvert fjerde r. Same-

tinget skal frst og fremst behandle kultur- og utdanningssaker

som angr samer. Dessuten hper samene at tinget skal f

vre med p bestemme over naturressursene i de samiske

omrdene.

n av Sametinget forteller mye om hvilke konse-

kvenser den langvarige undertrykkelsen av samene har hatt.

I ble det registrert bare 5500 personer i samemanntallet,

til tross for at Sametinget regner med at det i dag bor minst

40 000 samer i Norge. At s f registrerte seg, kan ha flere

rsaker. Siden Sametinget bare har rdgivende funksjon, mener

noen at det ikke har noen virkelig politisk innflytelse. Den

lave registreringen kan ogs si litt om hvor vanskelig mange

synes det er st fram som same. Nordmenn har vist s sterke

negative holdninger at samene selv nsker skjule sine rtter.

Dessuten fler nok mange at de selv har sviktet, siden de ikke

lenger forstr det samiske sprket, eller fordi de har flyttet til

byene for f seg arbeid eller utdanning. Samene str overfor

store utfordringer, men det gjr ogs nordmenn. Slik uttrykte

Sametingets frste president e Henrik a det "Nord-

mennene har en frykt for det ukjente. Det som er ukjent,

anses som farlig. De m tore krysse grenser. r man bukt

med denne frykten, da vil vi komme langt."

e

r dere til etniske minoritetsgrupper i andre land

Hvordan er deres situasjon sammenlignet med samenes


e

I Nord-Norge har tre

kulturer mttes den

norske, den samiske og

den kvenske kulturen.

e er etterkom-

mere av innvandrere fra

d og de

finsktalende delene av

Sverige. De frste kom

til Norge allerede i

middelalderen, men den

strste gruppa kom i

perioden fra 0 til

slutten av . I

5 utgjorde de nesten

en tredjedel av befolk-

ningen i .

e samisk og kvensk

var ulovlig som under-

visningssprk fr -

rene. Det er usikkert

hvor mange kvener som

bor i Norge i dag.


Mari Boine

Den samiske artisten, komponisten

og forfatteren i e ble fdt

i 195 og vokste opp i n av

k i Finnmark. Foreldrene

var t religise, og i e

seg tidlig mange av salmene. Hun

flte at disse salmene fylte et slags

tomrom mellom den samiske joiken

og norsk folkemusikk.

salme/n religis sang

fylle, fylte gjre full,

gjre hel, stoppe

forene, e kombinere,

samle

talsmann/en represen-

tant

"skr blikk" se p

andre p en litt ned-

latende, arrogant mte

gjre (gjorde - har

gjort) alle til lags

tilfredsstille alle

Senere kom hun i kontakt med andre musikkformer, som

jazz, rock og folkemusikk, fra ulike deler av verden. I dag er

hun en av de internasjonalt mest kjente artistene fra Norge,

og hun skaper musikk som forener tradisjonell samisk

musikk med moderne og mer eksperimentell musikk.

Mari Boine har bde en sterk personlighet og vilje til

skape musikk som kan fortelle om samisk kultur og liv i

dag. Hun er ikke redd for g nye veier og er uten tvil en

svrt viktig talsmann for samene i dag. Da kronprins

Haakon og kronprinsesse Mette-Marit giftet seg i 2001,

nsket de begge at Mari Boine skulle synge i kirken. Hun

har hatt konserter over store deler av verden og sier selv

at hun elsker st p scenen.

8

e har henvendt seg til i e p Internett.

Her er litt av korrespondansen:

- t flerkulturelt

Lasse:

Du har kanskje mtt skr blikk og uinteresserte sjelerop gjennom din

karriere. Har det noen gang hendt at du ikke lenger har vrt stolt av vre

same?

Mari Boine:

Nei, stoltheten klarer ingen ta fra meg, selv om det aldri har manglet p

arroganse og fordommer mot meg og det samiske.

Hege:

Har du alltid vrt politisk aktiv for samenes rettigheter? Er det en vanskelig

kombinasjon vre engasjert i en s viktig sak og vre artist?

Mari Boine:

For meg er det ingen vanskelig kombinasjon fordi det handler om mine

rett igheter som menneske og mine barns framtid. Det som kan vre

vanskelig, er skulle gjre alle til lags. Jeg kan ikke representere et helt

folk, men jeg kan fortelle min historie som same - og dermed en del av det

samiske folks historie. Jeg kan fortelle gjennom mine sanger om smerten

ved oppleve undertrykking, kampen for gjenvinne selv-respekten, men

ogs om gleden ved det ha ftt lov til vokse opp i en kultur med s nr

tilknytning til naturen. Jeg har ikke alltid vrt politisk aktiv. Mitt

engasjement kom med musikken.

2

3 - Vennskap og samliv

e e

1970-rene mente mange at familien holdt p g i opp-

lsning. Mdrene forlot oppvaskbenken og ble yrkeskvinner,

samtidig som skilsmisseprosenten kte. Den gamle husmor-

rollen var i ferd med forsvinne, og forholdet mellom mann

og kone ble dermed et annet. Forandringene fikk ogs flger

for samfunnet ellers. Man mtte blant annet bygge flere barne-

hager, og p den mten kom det offentlige til overta noen av

de oppgavene familien hadde hatt tidligere.

Hvis vi gr tilbake til 1950-rene, hadde bare 10 % av gifte

kvinner arbeid utenfor hjemmet. Det store flertallet var alts

hjemmevrende husmdre. Husmoren tok ansvar for hus og

barn, mens mannen skulle forsrge dem.

"Modellfamilien" besto av en ektemann som

ofte arbeidet i industrien, hjemmevrende

kone og to barn. En kvinne forteller

hvordan det var gifte seg i 1950-

rene: " Da jeg giftet meg, sa jeg

adj til kollegaene mine p kontoret.

Jeg regnet ikke med se dem

igjen. N skulle jeg ta meg av

hus, mann og forhpentligvis ogs

barn. mann skulle slippe

komme hjem til rotete hus og ferdig-

kjpte brd."

I 1960- og 1970-rene fikk kvinner

lengre utdanning. Stadig flere gikk ut i

lnnet arbeid, i frste omgang som deltids-

arbeidere. I dag har godt over halvparten

av yrkeskvinnene heltidsarbeid. Bare en

liten gruppe er hjemmevrende, og de

fleste av disse kvinnene er over 60 r.

Denne utviklingen har uten tvil vrt

med p forandre familiemnsteret

l e

Far er over mor,

mor er over meg,

og jeg er over

katten..

- p og samliv

og forholdet mellom ektefellene. dag kan mannen ikke

regne med komme hjem til hjemmelaget mat og unger p

plass rundt middagsbordet. H a n m kanskje hente ungene i

barnehagen og ogs stikke innom matbutikken p veien

hjem. Kona, som fremdeles gjr mesteparten av husarbeidet,

har ikke tid til vaske og rydde like grundig som hennes

mor gjorde. I gjennomsnitt arbeider hun n 15 timer i uka i

huset, og det er fem timer mindre enn det mdregenera-

sjonen brukte.

Tid er blitt en mangelvare og kan vre n av grunnene til

at det oppstr konflikter i ekteskapet. Mange skiller seg, og i

dag er det tre ganger s mange skilsmisser som i 1970-rene.

I tre av fire tilfeller er det kvinnene som nsker skilsmisse.

Prognosene forteller at hvert tredje barn vil oppleve at forel-

drene skiller seg fr de selv fyller 16 r. rsakene til dette kan

vre mange:

g (gikk - har gtt) i

opplsning g i stykker,

lse seg opp

det offentlige samfun-

net, stat og kommune

forsrge, -et noen gi

noen det de trenger av

mat, klr osv.

regne, -et med anta,

tro

ta (tok - har tatt) seg

av passe p, stelle for

godt over halvparten

mye over halvparten

grundig ordentlig

prognose/n noe man kan

forutsi om framtiden

tyde, -et p indikere

fdselspermisjon/en fri

i forbindelse med fdsel

betingelse/n vilkr, for-

utsetning

skeptisk kritisk, usikker

benytte, -et bruke

homofil en person

(brukes oftest om

menn) som er seksuelt

tiltrukket av en person

av samme kjnn

lesbisk en kvinne som

er seksuelt tiltrukket av

en annen kvinne

inng (inngikk - har

inngtt) gjre avtale

om

31

3 - Vennskap og samliv - Det er blitt mer akseptert skille seg. Skilsmisse er ingen

"skam", slik det var i 1950-rene.

- Barnetallet har gtt ned, og da er det lettere g fra hver-

andre.

- Kvinnene er blitt mer selvstendige og mindre konomisk

avhengige av mannen.

Skilsmissetallene skulle kanskje tyde p at familien er blitt

en umoderne institusjon. Det er imidlertid ikke tilfellet.

3

Frigjring

Fr i tiden

var ektemann

og fire barn

arbeid nok

for en kvinne.

N for tiden

er hun heldigere.

Hun kan ta seg

jobb

ved siden av.

!"#$!%&

Statistikken forteller at over av nordmennene mener

at familien er t viktig, og at barna trenger bde en far

og en mor. Det betyr ikke at far og mor trenger vre gift

med hverandre. A vre '()*+

,-,

. dvs. bo sammen uten

vre formelt gift, er blitt mer og mer vanlig, srlig blant

unge par. I 1999 var det registrert 840 000 ektepar, mens ca.

250 000 var samboerpar. Her er det imidlertid store geogra-

fiske forskjeller. I Agder-fylkene og i Rogaland gifter ca.

80 % seg fr de er 50 r gamle. I Nord-Norge er ca. halv-

parten av befolkningen formelt ugifte nr de fyller 50 r.

For at ogs fedrene skulle f mer tid sammen med barna,

ble fdselspermisjonen forandret i

1993. Foreldrene fikk n rett til

vre hjemme og passe p barnet i

42 uker med full lnn eller 52

uker med 80 % av lnnen. En

betingelse var at faren var hjemme

fire av disse ukene. Dersom han

ikke benyttet seg av dette, ble fd-

selspermisjonen redusert med fire

uker. Mange av fedrene var skep-

tiske i begynnelsen, men n ser

det ut til at stadig flere av dem

nsker vre hjemme med barnet

i en periode.

I 1993 fikk Norge, som det

andre landet i verden etter

Danmark, ogs en lov ovn/ (-01,-2

'3(/ 4 Iflge partnerskapsloven kan

homofile og lesbiske registrere seg

som partnere og p den mten for-

malisere forholdet sitt. De kan

forelpig ikke adoptere barn, men

ellers har de de samme pliktene og

rettighetene som gifte har. Mange

ventet p denne loven, og bare

mellom august og desember 1993

ble det inngtt 154 partnerskap i

Norge. I januar 2000 fortalte hy-

repolitikeren Per-Kristian Foss at

han bodde sammen med en mann.

3 - 56778

9

:

p ;?

@

ABCDB

E

FFA

n GHIJK

r i 2000:

% av samboerne

r

Aldersgruppe 20-34 r:

hadde kontrakt

Aldersgruppe 50-79 r: 8 % av samboerne

hadde kontrakt

e

Antall vielser fordelt etter vigselstype r 2000:

Statskirkelig 4 8

Borgerlig

Annet trossamfunn

Utenlands* 8

* ekteskap inngtt utenlands registreres ikke etter vigselstype. Kilde SSB

LL

3 M VennskaN og OPQ

RS

v

TU

VWXY Z[\]\

^

XWX_

`

XWa

b

\\c]\d_

e

Zcc fdW \__gh]]

i jk

lmn

kopji q

r

j

msn

tX_XW at han med dette fdW g

u

ZW] vX] [X]]XWXw ZW

xyz{|

}

~~

|

{x

o r senere inngikk han partnerskap. Han var da finansmi-

nister i en regjering ledet av Kristelig Folkeparti og ble der-

med den frste statsrd som inngikk partnerskap.

e

Flere skiller seg i dag enn tidligere. Hva mener dere er

rsakene til dette? Er folk blitt mer egoistiske? Har unge

par urealistiske forventninger nr det gjelder romantikk

og "den store kjrligheten"? Hva kan grunnene vre til

at flere kvinner enn menn nsker skilsmisse?

34

3 Vennska og v

Har du opplevd t ved frste blikk?

Har du opplevd

t ved

frste blikk?

8 kvinner og menn fra 22

land - deriblant

a

e

r deltatt i en

. Her

e de

t

annet svare p flgende sprs-

ml: Har du opplevd kjrlighet

ved frste blikk? Hvordan fltes

det? Hva var det frste du la

merke til?

Kjrlighetsguden Amor har

det ikke s lett her i landet:

Mens 67 prosent av danskene

har opplevd kjrlighet ved

frste blikk, svarte bare 39

prosent av nordmennene "ja"

p sprsmlet. De fleste av

dem var kvinner. Skal man opp-

leve Amors piler, br man dra

til Danmark, Kina, Argentina

eller Mexico. 72 prosent av de

meksikanske mennene hadde

opplevd kjrlighet ved frste

blikk. I USA, Storbritannia og

Canada er sjansen for en akutt-

forelskelse mindre. I USA svarte

73 prosent at de ikke hadde

opplevd en slik "lynforelskelse".

Hva svarte nordmennene

som hadde blitt truffet av Amors

piler? De fleste hadde mtt sin

kjre p bar eller restaurant

eller i selskap hos kjente. Hva la

de frst merke til? ynene

hans, svarte hun. Smilet hennes,

sa han. Bare tre prosent av de

norske kvinnene hadde lagt

merke til hret hans. Det kan

vre en trst for de skallede!

Hvor p kloden er det mest

romantiske stedet du vet om?

Spr nordmenn, mann eller

kvinne, og de svarer Paris. Men

p sikker annenplass, for mannen,

kommer hytta. Roma str ogs

hyt i kurs hos dem begge.

Hvem er den mest romantiske

personen du kan tenke deg?

Norske menn holder en knapp

p Julia Roberts. Kvinnene

foretrekker Richard Gere.

Et varsku: Mens mennene

plasserer kona/kjresten p

sjetteplass p sin romantiske

rankingliste, er partneren totalt

fravrende p damenes ti-p-

topp-liste. Tilfeldig? Neppe!

holde (holdt - har

holdt) en knapp p

foretrekke

varsku/et advarsel

fravrende borte

35

3 Vennska og v

"3 r og langt fra voksen" var overskriften p en avisartikkel

i

i 2001. Iflge artikkelen er ungdomstiden blitt

lengre, og folk fler seg ikke voksne fr de er 35 r gamle.

For bare en generasjon siden hadde man andre oppfatninger

av alder: Nr man var 21 r gammel, var man voksen. 50-rs-

dagen markerte at man var blitt middelaldrende, og fra 65 r

og oppover tilhrte man de eldre.

I dag har vi ftt en ny livsfase, en "ung-voksen"-periode

som strekker seg fra tenrene til midten av trettirene. I

denne perioden er de fleste single eller samboende, og mange

holder fremdeles p med utdanningen eller pendler mellom

jobb og utdanning. Noen bor hjemme p pike- eller gutte-

rommet, andre har flyttet i kollektiv eller deler leilighet med

samboeren eller venner.

"A f barn" str ikke verst p nskelista i denne perioden.

I Oslo har halvparten av 30-rige kvinner enn ikke ftt barn.

Gjennomsnittsalderen for f frste barn p landsbasis er 27 r.

Dette fr konsekvenser for livet videre. Smbarnsfedrene har

blitt tynnere i hret, og p 50-rsdagen sitter man kanskje

30 r og langt fra voksen

Unge-voksne pd

kafebesk

36

fremdeles med huset fullt av tenringer. De t er ikke lenger s

lett se hvem som er blitt pensjonister. De bde oppfrer seg

annerledes og kler seg mer moderne enn gamle folk gjorde fr.

Bestefar har tatt p seg fritidsjakke og joggesko, mens bestemor

gr p sprkkurs eller kjrer barnebarna p fotballkamp.

3 Vennska og

v

e singel bo alene,

vre ugift

pendle, -et svinge,

dra fram og tilbake

stifte, -et etablere,

danne

betro, -dde seg til

fortelle personlige ting

til

best (besto - har

besttt) fortsette vre

Denne

helt representativ for

de

3

3 Vennska og v De unge voksne har vrt med p forandre samfunnet p

mange mter. Siden mange tar en lang utdanning, starter

yrkeslivet senere. Samtidig har flertallet ikke stiftet egen

familie. De kan derfor i strre grad reise, mte venner og "g

p byen" enn 30-ringer kunne fr. "A g p byen" betyr at

man gr ut p kaf, restaurant eller bar, og byene er derfor i

ferd med forandre seg. Mens det i Oslo bare var 400 ute-

steder i 1980, er det i dag langt over 2000.I en relativt liten

by som Troms fins det nrmere 100 kafeer og restauranter.

Vennskap betyr mye i denne fasen av livet. "Venner betyr

mer enn familie," sier unge voksne til

og forteller

at de heller vil betro seg til og ta imot rd av en venn enn av et

familiemedlem. De legger stor vekt p lojalitet og p at venn-

skapet skal best, selv om de gifter seg. I denne gruppa er det

ogs blitt mer vanlig ha venner p tvers av kjnn, ogs etter

at man har stiftet familie. "Jeg er kjempeglad i mannen min,

men jeg vil ogs vre sammen med tidligere venner og venn-

inner. De er en del av livet mitt og noen jeg kan stole p, uan-

sett hva som skjer ellers," sier ei gift jente til avisen.

Noen ord o vennska og v

t person

som man kjenner

stue/a eller -en her: lite

hus

t er langt venner

t er langt

venner.

venner str mange bekjentskaper

og mye snakk.

Venner ligger som sm lysende stuer

langt borte i fjellmrket.

Du kan ikke ta feil av dem.

n kar eller kasse-

rolle til koke vann

eller mat i

tilfre, -te forsyne, gi,

legge til

brensel/et ved, noe som

kan brenne

Indisk t

Ekteskapet hos dere er som en kjele

med kokende vann som siden blir avkjlt

mer og mer for hvert r.

Vi begynner med kaldt vann og en liten ild

som vi siden tilfrer brensel

slik at vannet blir varmere og varmere ...

!

"

#

$

8

tHallo, langt der inne i skogen?

Er du der, langt der inne i skogen?

Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen

og ikke vil komme ut?

%

&

' ut da vel( du so' )*+

''

+

r deg langt(

langt inne i skogen og ikke vil ,&

''e ut. -+

g vil s gjerne hilse p deg, og bli

kjent med deg, og snakke med deg - og s kan du

hilse p meg, og snakke med meg, og bli

kjent med meg du ogs.

Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der

inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg str her ute p veien og ikke kan se deg - for hvis vi

ikke kan se hverandre, og snakke med

hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker

om hverandre - du tror at jeg er en tyv, og jeg

tror at du er en tyv, og du tror at jeg er

stor og stygg og sterk og vil sl deg, og jeg tror

at du er stor og stygg og sterk og vil sl meg, og du tenker at jeg spytter p

deg, og jeg tenker at du spytter p meg - og slik str vi langt, langt fra hverandre og tenker

dumme stygge

ting om hverandre. Derfor roper jeg p deg n, jeg roper s hyt jeg

bare kan: Kom ut av skogen da!

Kom ut og hils p meg da!

... Vil du ikke, sier du?

Tr du ikke, sier du? Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?

Ja, da kommer jeg da. N kommer jeg ...

.

/0

12

3

456078


ugle/a eller -en fugl

som ser godt om natta

e

tte hender i hverandre Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Vesla, Psan, far og mor.

tte hender hektet sammen

til en ring om stort og smtt.

Herregud - om hele vide

verden hadde det s godt. 9:

;?

@ A

=

3 - Vennskap og samliv Den e datter

Jeg sa til far: Far, jeg husker

s drlig. Far svarte: Min datter, din far

glemmer aldri. Og han gav eksempler

fra sitt liv p hvor godt

han husket. Da forstod jeg, at for min far

fantes bare min far. "Og slik

begynte du hate

din far?" Nei, slik ble jeg voksen.

DEF

GHI

J

K

L

MN

fordom/men intoleranse

identitet/en selvbilde

dempe, -et redusere,

gjre svakere

forestilling/en bilde,

syn, mening

trille, -et kjre

e det godt f et

bra resultat

vge, -et trre, ha

mot til

henge (hang - har

hengt) sammen med

ha sammenheng med,

ha forbindelse med

dominere, -te her:

vre flest

e

Hva slags forestillinger har dere om alder? Nr er man

ung, voksen, gammel?

Her i landet bruker man ofte betegnelsen og

om personer som er langt over r. Dersom man bruker

flertallsform, kan det gjelde enda eldre personer: skal

t d e i . I gr var jeg en tur p byen

med gutta," sier man, selv om man refererer til personer i

. Hva s r vil dere e p

deres t sprk

et av diktene . l de andre i a a d

tror n r t d diktet. s det e .

r med dukker m vekk!

I r r ser n e at r

leker d s e tar se av o elek-

triske . e r det i t p r e so er

opptatt av . En slik e skaper r o

a so passer r o a so passer r .

n r a n de r e

o dette kan e t nr de skal e sin identitet.

40

l og tys," mener andre. Jenter og gutter eO forskjellige, 3 - p og samliv

bde nr det gjelder kjnnshormoner og muskler. Dette gjr

at gutter er mer aktive og aggressive i barndommen. Mange

unge har i dag problemer med finne sin rolle i samfunnet,

og det blir ikke bedre av at samfunnet prver dempe de

naturlige forskjellene.

Hva mener de unge selv? For mange er likestilling en

selvflgelighet, og forestillingene om hva som er "jentete"

og "guttete", har ogs forandret seg mye. For bare noen tir

siden var det ikke noe som

het jentefotball, og det var

sjelden se en mann som trillet

barnevogn. I dag gjr norske

kvinner det som regel bedre

enn mennene i fotball, og det

er svrt vanlig se unge pap-

paer bak barnevogna. Flere

ungdomsunderskelser fra

midten av 1990-rene forteller

at jenter mellom 13 og 18 r

er blitt mer aktive i klasse-

rommet. De vger ta ordet

oftere enn fr og m ofte ta

initiativet for at prosjektarbeid

og gruppeoppgaver skal bli

gjort. Dette henger nok ogs

sammen med at jenter tar

skolearbeidet mer alvorlig og

bruker mer tid p lekser enn

gutter gjr.

Selv om jenter er ivrige og

flinke p skolen, velger de ofte

utdanning som ikke gir dem

srlig hy lnn nr de begyn-

ner i arbeidslivet. Kvinnelige

studenter dominerer innenfor

helsefag og pedagogiske fag p

universitetene. Her var fire av

fem kvinner i 1999. Innenfor

teknologifag var tre av fire

menn. Nr kvinner gr ut i

P

Q

R S TUVVWXYp og samliv arbeid, finner de fleste

seg en jobb i offentlig

sektor. e domine-

rer innenfor det private

, og her er det

bedre muligheter for

hyere lnn. Alt dette er

med p skape store

lnnsforskjeller mellom

kjnnene, slik avisen Z[

\]^

[

_`

a

kunne fortelle i

2001. De store forskjel-

lene har ogs sammen-

heng med at langt flere

kvinner enn menn arbeider

deltid. Selv om kjnns-

rollene har forandret seg,

er det fremdeles kvinnene

som har hovedansvaret

for det ulnnede arbeidet

i familien.

Samtale

Hva mener dere om argumentene nedenfor fra jentene A og B? Hvem er dere mest

enige med? Er det andre argumenter nr det gjelder arbeid, samliv og forhold

mellom kjnnene som ikke har kommet fram her?

Jente A:

N m jenter ta seg sammen. De m KREVE mer av samfunnet! Det er for f kvinner

i lederstillinger. Her m vi f kjnnskvotering, slik at halvparten av stillingene p

topplanet alltid gr til en kvinne. Dessuten m jentene bli tffere hjemme. Hvorfor

er barnepass og husvask jentenes jobb? Guttene br overta slik at jentene kan gjre

karriere ute. Bde gutter og jenter vil f det bedre i et likestilt samfunn.

Jente B:

Jeg blir litt provosert av denne fokuseringen p likestilling overalt. N m vi bli litt

mer romslige og heller sprre: Hva slags talenter og interesser har jeg? Hva nsker

jeg f ut av livet mitt? Dersom jeg har lyst vre hjemmevrende, skal folk si: "S

fantastisk!" Det er mitt eget valg, og det er et flott valg. Man m respektere de valgene

hver av oss gjr, selv om de er forskjellige.

4b

s raskeste

- Du kan aldri bli den raskeste i verden. Du kan bare bli verc

dens raskeste dame. c Det heter ikke dame, det heter kvinne. cdeg kan bli verdens raskeste, fortsetter fg

h

ei

j

. c Det kan du ikke detk sier l

m

hn

o

.

p

o

n jeg det s.

- Kan du slettes ikke, jeg lper jo mye fortere enn deg.

- Men jeg kan bli det for det.

- Det kan du slettes ikke! Det spiller ingen rolle hva du sier. - Jo, for jeg er gutt, sier Anders.

Lydia blir taus. Anders har et altfor fornyd uttrykk i ansiktet.

ynene hans blir smalere og smalere.

- Kanskje jeg lper fortere enn alle menn ogs, sier Lydia og

sparker etter noe i lufta. Om en to, tre r.

- Det gr ikke, sier Anders.

- hvordan vet du det? - Slik er det bare.

- Det er ingenting som heter, slik er det bare. Og det er ikke du som bestemmer! Kanskje jeg forandrer p det.

- Det kan du ikke, sier Anders, fremdeles veldig fornyd. - Det bestemmer jeg. Det er jeg som bestemmer hva jeg kan eller ikke! skriker Lydia.

Men Anders holder for rene og sier det forteste han kan:

- Snn er det bare, snn er det bare, snn er ... Lydia bestemmer seg for drepe ham.

Beate Grimsrud: q rstuvw x

y

z{

e| }~r

)

Sprsml til teksten:

Hvor gamle tror dere

a og Anders er Hvor godt

kjenner de hverandre

Hva krangler de om

Hvem har de "beste" argumentene, synes dere

Hvordan opplever

a denne situasjonen

Dikt videre. i mter

a og Anders mange r senere.

Hva gjr de n? Lag en samtale eller diskusjon mellom

dem.


43

n og massemedier

Alltid

n gjenstand kan du ikke klare

deg uten? er et av standardsprsmlene

en avis stiller til folk p gata hver uke.

"Mobilen min," svarer mange. En

stadig strre del av befolkningen

betrakter mobiltelefonen som en nd-

vendig del av dagliglivet. I 2001 var

det 75 % her i landet som hadde

mobiltelefon. Og jo flere som har slik

telefon, jo sterkere er presset p resten

av oss. Ungdommen forteller at de

som ikke har mobiltelefon, lett faller

utenfor i vennekretsen. Det er blitt

vanlig holde kontakt med hverandre

hele tiden, og de som ikke er lette f

tak i, blir glemt.

Blant ungdom er SMS (short message

service), korte tekstmeldinger, spesielt

populrt. Overalt ser man ungdom

som trykker p telefontastene og sender

merkelige forkortelser til venner og bekjente. Produsentene

finner ogs stadig p nye morsomme tjenester som mobilen

kan tilby.

At det kan vre helsefarlig bruke mobiltelefoner, ser ikke

ut til skremme, og selv ganske sm barn fr sin egen mobil-

telefon. For foreldrene kan barnas mobiltelefon bety en

trygghet. Hvis de lurer p hvor barna er, kan de ringe til dem,

og de vet at barna kan kontakte dem hvis de har problemer.

Men et merkelig samfunn er det blitt. Folk gr og snakker

hyt p gata eller sitter p bussen og prater hyt om private

ting. - Det er blitt mye lettere holde kontakten med venner

og familie, sier noen av mobilbrukerne. Og det kan vel vre

sant, men det er en noe spesiell form for kontakt. Man kan

lure p hvor stor konsentrasjonen om samtalen blir nr den

ene parten er ute i trafikken, og den andre str i kassaken p

supermarkedet.

44

Det ser ut til at de fleste finner det naturlig at folk skal

kunne f tak i dem hele tiden. I en underskelse ble tusen

mobilbrukere intervjuet og spurt om hvor ofte de skrudde av

mobiltelefonen. Det viste seg at de aller fleste var tilgjengelige

nesten hele tiden. 84 % av ungdom mellom 15 og 29 r

skrudde stort sett bare av mobilen nr de ikke skulle forstyrre

andre, for eksempel i skoletimene og p kino. Noen av dem

skrudde den av og til av i helgene og i ferien.

De som var eldre, skrudde oftere telefonen av, men ogs

41 % av dem mellom 60 og 67 r var tilgjengelige det meste

av tiden. 20 % av mobilbrukerne skrudde p telefonen bare

nr de skulle bruke den, eller nr de ventet en telefon.

n og massemedier

g lett tak i

n ting

betrakte, -et se p

skremme, -te gjre

redd

Nr slr du av mobiltelefonen?

Lis Dal (18)

Jeg skrur den av om natta

noen ganger. Men ellers har jeg

den p hele tiden. P skolen m

jeg dempe lyden, men jeg skrur

ikke av. Det er viktig for meg at

vennene mine kan f tak i meg,

og det kan de jo ikke hvis jeg

ikke har den p.

John Alvdal (32)

Jeg slr den aldri helt av. P

jobben og p kino skrur jeg av

lyden for ikke forstyrre andre.

Men jeg har p vibreringa s jeg

kan sjekke hvem som ringer.

Det kan jo vre et av barna

mine som vil ha tak i meg.

Tor Berntsen (64)

Jeg bruker bare mobiltelefonen

min en sjelden gang. Jeg vil

ikke at folk skal f tak i meg

hele tiden. Man m f vre litt

i fred. Men det fles trygt ha

telefonen med p tur og snn.

Man kan jo bli syk eller bli

utsatt for en ulykke.

Samtale

Diskuter fordeler og ulemper med mobiltelefon. Hvor br det ikke vre lov bruke

mobiltelefon? Kan vi - og vil vi - hindre at mobiltelefonen blir helt dominerende i

dagliglivet? Hvordan tror dere at folk vil kommunisere om ti r?

45

n og massemedier

d per

mobiltelefon!

SMS-meldingene tikker inn.

t og

trutt p alles mobiltelefoner. Og selvfl-

gelig m det svares. Kjapt og presist.

Den interaktive kommunikasjonen har

tatt helt av. P treff med venninnegjengen

er jentene mer tilgjengelige for venner

andre steder - enn for dem som faktisk

sitter i samme rom! At de ikke sitter

alene, men er i sosialt lag med andre,

spiller ingen rolle.

Nei, jentekveldene er ikke lenger som

fr. Da snakket vi i glede med hverandre.

N er det f ord som blir utvekslet i

lpet av en kveld sammen - opptatt som

alle er med hver sin SMS-chat. S ille har

det vrt ved et par anledninger at jeg

selv har sendt SMS-meldinger til venn-

inner som befinner seg i samme rom

som meg selv - bare for oppn litt

direkte kontakt. Hva gjorde vi fr SMS-

meldingenes tid? Forble det mer usagt

den gangen? M man vre s tilgjengelig

til enhver tid? Har vi virkelig s mange

beskjeder som m gis hele tiden?

Kostbart er det ogs. Mange samtaler

hvor mye mer kunne vrt sagt, ville

koste mindre enn sende meldinger

med tekst. Mer personlig ville det jo

ogs blitt ...

EBO, Lrenskog

r venner uten mobiltelefon Ungdom nedprioriterer venner uten

mobiltelefon. De knytter seg mest til

dem de kan sende tekstmeldinger til.

Det viser en underskelse i regi av

Senter for kvinneforskning. Flertallet

av ungdom mellom 12 og 15 r svarer

i underskelsen at livet ville vrt

vanskeligere uten mobiltelefon. Og

barna blir stadig yngre nr de synes

det er ndvendig med mobil, melder

NRK.

Mens nettverkene til tenringene

gjerne blir strre med mobiltelefon,

trapper de ofte ned kontakten med

bekjente de ikke kan sende tekst-

meldinger til. - I mitt materiale sier

en del at de opplever at de som ikke

har mobiltelefon, heller ikke blir

prioritert, sier hovedfagsstudent

Helene Grjotheim Hareide, som har

studert tenringenes mobilvaner.

Studien viser at mange foreldre kjper

mobiltelefon til barna for at de lettere

skal finne ut hvor de er. 13-ringene

opplevde at foreldrene hadde en slags

kontroll, mens 15-ringene ga uttrykk

for at foreldrene trodde de hadde

kontroll, noe de iflge 15-ringene

ikke hadde.

NTB/Aftenposten 27.12.01

e

To og to forteller hovedinn-

holdet i artiklene til hverandre.

Diskuter hva dere synes om

innholdet.

4

r

n og massemedier

De fleste bruker mye tid p massemedier hver dag. Aviser,

radio og tv str fremdeles sterkt, og det er det vi bruker mest

tid p, selv om bruken av Internett har kt mye de siste ti

rene.

Statistikken viser at 86 % av innbyggerne over 15 r leser

minst en avis daglig. Det gjr nordmenn til det nest mest

avislesende folkeslag i verden sammen med finnene. Svenskene

ligger p topp med 88 %, og etter Norge og Finland flger

Hongkong med 81 %. Vi har ogs mange aviser i forhold til

folkemengden.

De fleste leser mer enn n avis, for eksempel en lokal-

avis eller en regionavis og en eller to riksaviser.

Noen aviser kan vi abonnere p.

Da betaler vi for

avisen i en viss

periode, og s kom-

mer avisen hjem i post-

kassa. Andre aviser m vi

kjpe i kiosken eller

butikken hver gang vi vil

ha dem. De kalles lssalgs-

aviser. De mest kjente ls-

salgsavisene er og

VG er Norges strste avis.

Lssalgsavisene er avhengige av

fange folks oppmerksomhet eller nysgjer-

righet hver dag, og det setter sitt preg p forsiden

og p hvilke emner som avisene tar opp.

4

NRK k ) er statlig og dominerer

bde nr det gjelder radio og tv. NRK finansieres ved at tv-

seerne betaler lisens. l gjengjeld kan ikke kanalen sende

reklame, og den har plikt til lage visse typer programmer.

For eksempel m en bestemt andel av programmene vre

norskprodusert. den mten skal NRK bidra til sttte

norsk sprk og kultur.

Stoffet i de strste mediene er vanligvis en blanding av

alvor og underholdning. Hvilken vekt som legges p ulike

emner, varierer fra avis til avis og fra kanal til kanal. I de

siste rene kan det se ut til at underholdningsaspektet er

blitt stadig viktigere. , serist stoff er det liten plass til

i mange medier, mens kjendisstoffet tar mer og mer plass.

Bde innenfor politikk, sport, kriminalitet og kultur blir det

ofte fokusert p personer, mer enn p informasjon og analyse.

e av de private radio- og tv-kanalene er rene under-

holdningsprodusenter.

t str fremdeles sterkt i massemediene. e

mennesker lytter til og ser p flere nyhetssendinger hver dag,

i tillegg til at de leser aviser. Nyheter p Internett har ogs

sltt godt an. e finner det praktisk at de kan sl opp p

Internett og f med seg de viktigste og siste nyhetene i kort-

versjon. For sette seg grundigere inn i et emne tyr nok de

fleste til avisene fremdeles. n t har den fordelen at

man, hvis man er heldig, kan finne godt bakgrunnsstoff for

emner som interesserer en.

e

a for dere ulike aviser. n hvor mye vekt de

legger p ulike typer stoff.

Sammenlign ogs hvordan den samme saken blir

behandlet i ulike aviser.

Hva nsker dere av en god avis?

Tv

Hva ser dere p tv? Fortell hverandre hva dere liker se,

og hvorfor. Fortell ogs om gode kanaler og gode pro-

grammer som dere anbefaler andre se.

n og massemedier

st sterkt ha en god

posisjon

nysgjerrighet/en lysten

til f vite noe

sette sitt preg p vise

seg, sette spor

har plikt til m

bidra hjelpe

underholdning/en lett

stoff, moro

kjendis/en person som

er kjent gjennom

mediene

sl godt an bli en suk-

sess

ty til ske, gripe til

Lreren: N m dere

ikke glemme se p sol-

formrkelsen i dag.

Elev: Hvilken kanal er

den p?

49

n og massemedier Mediene og k

slippe noen til gi

adgang, plass til noen

sette dagsorden/en

lage en agenda, plan

over saker som skal

behandles

oppske, -te kontakte

forholde seg til noe

ta stilling til, ha en

mening om noe

pfallende spesielt,

merkverdig

la vre gjre noe

ikke gjre noe

bikkje/a hund

avslring/en det vise

fram noe hemmelig

aktr/en deltaker

p bekostning av

viktige saker viktige

saker taper

Tidligere var de fleste avisene knyttet til bestemte politiske

partier, og avisene deltok ofte i den politiske debatten som

sttte for sitt parti. Det er det slutt med n. De fleste avisene

er politisk uavhengige og kritiserer alle partier og alle politi-

kere nr de finner grunn til det.

Noen aviser har riktignok en sterkere tilknytning til visse

politiske retninger, og vi kan se hvor sympatien vanligvis

ligger. Men likevel er det vanlig i alle aviser slippe til skri-

benter med ulike meninger, og alle kan kritisere det partiet

eller den ideologien de normalt har sympati for.

Radio og tv er i utgangspunktet politisk nytrale. Likevel

har de stor politisk makt. De er i hy grad med p sette den

politiske dagsordenen. Ved hjelp av oppskende og under-

skende journalistikk trekker journalistene fram saker som de

synes er viktige. P den mten er de med p bestemme hva

som er aktuelt i samfunnsdebatten. Politikerne blir tvunget til

forholde seg til mediene. De m stadig stille opp til intervjuer

og delta i utallige debattprogrammer. Til og med underhold-

ningsprogrammer stiller mange av dem opp i.

P den annen side har ogs politikere, organisasjoner og

vanlige mennesker funnet ut at de kan bruke mediene til

skape interesse for seg selv, sitt parti eller sin sak. Saker som

blir sltt stort opp i mediene, fr en annen behandling enn

saker som ikke vekker medienes interesse. Det er pfallende

hvordan enkeltsaker som kommer fram i mediene, srlig p

tv, ofte finner en lsning p kort tid. Det er vanskelig for

politikerne la vre gjre noe nr "hele landet" er blitt

engasjert.

Et problem ved medienes sentrale posisjon i det politiske

bildet er kriteriene de bruker for valg av stoff. Pressen skal

vre "samfunnets vaktbikkje", men samtidig er den opptatt

av hva som selger best. Spennende konflikter, dramatiske

avslringer og kriser kan f relativt stor plass fordi slikt stoff

ser ut til ha stor underholdningsverdi. Ogs politikere og

andre aktrer kan velge fokusere p det de vet mediene vil

interessere seg for, kanskje p bekostning av viktigere politiske

saker.

0

MEDIA

e

Hvilke politiske l dominerer i

mediene for tiden?

Norske aviser er blitt kritisert for at de

dekker nyheter fra andre land p en drlig

mte. Hvilke land kommer det nyheter fra?

Hva slags nyheter? r mediene godt ori-

entert? Hvor fr man de beste nyhetene? Hvilke nyheter savner du?

Hvordan er dekningen av utenriksnyheter i andre land dere kjenner?

Krigsjournalistikk

kriger og konflikter de siste rene har mediene spilt en viktig rolle. r de stri-

dende parter er det viktig vinne kampen om mediene. den mten kan de f

fram sine synspunkter og vinne sympati. Er det noen eksempler p slike konflikter i

mediene for tiden?

n og massemedier

n er viktig i alle demokratiske land. n ytrings-

friheten m ikke delegge folks personvern. Derfor har pressen

laget en "Vr , det vil si et regelverk som virker

som selvsensur. Ved flge visse regler for god presseskikk kan

mediene hindre at det kommer krav om sensur av pressen.

"Vr n oppfordrer journalistene til opptre

forsiktig og ta hensyn til hvordan de omtaler mennesker.

De skal vre forsiktige med hva slags bilder som offentliggjres,

og hvilke navn som blir nevnt i mediene. Blant annet er det en

hovedregel at barns identitet, for eksempel i kriminalsaker, nor-

malt ikke skal rpes. n skal heller ikke offentliggjre navn p

en som er mistenkt i en forbrytelse, fr dommen har falt. Men

likevel ser vi rett som det er, at ogs tiltalte i kriminalsaker blir

kjendiser. De avbildes bde i aviser og p tv, og vi fr vite mange

detaljer om deres bakgrunn og deres personlighet. En gang imel-

lom blir pressen dmt til betale erstatning til folk som fler at

de har ftt drlig behandling, men respekten for enkeltmennes-

kets rett til vre anonym er blitt mye mindre de siste rene.

"Vr n sier ogs at "det er pressens plikt

sette et kritisk skelys p hvordan mediene selv fyller sin

samfunnsrolle." Pressen skal alts ikke bare kritisere andre

samfunnsinstitusjoner, men ogs passe p sin egen rolle.

Ellers virker det som om mange synes det er positivt f

navn og bilde i mediene, spesielt p tv. En utrolig populr

type m er

eller

denne

typen programmer samles ei gruppe mennesker p et bestemt

sted i en viss periode. Der skal de leve sammen, krangle eller

forelske seg, lage mat og g p badet. e flger

dem dag og natt, og de mest interessante bitene sendes p tv.

Og dette frer til hye seertall

5

r r

eller chatting, p nettet har ftt mange tilhengere. En morsom og

uforpliktende mte bli kjent med folk p, synes mange. Noen blir helt

avhengige av sitt liv p nettet. I en underskelse ble 100 personer som, brukte

pratelinjer ofte, interojuet. En tredjedel av dem sa at de hadde store problemer

med lsrive seg fra nettet Noen hadde ftt s store problemer at de hadde

mistet kontakt med familie og venner og levde sitt liv p nettet.

e

Ytringsfrihet

Det kan vre en konflikt mellom pressens ytringsfrihet

og personvernet. Kjenner dere til noen tilfeller i det siste

der dere synes at pressen gr for langt i avbilde og for-

telle om folk? Blir politikere, kongelige eller vanlige folk

for lite beskyttet? Eller er tvert imot pressen for forsiktig

med hva den sier? Hvordan er behandlingen av kjente

personer i andre land dere kjenner? Kjenner dere til steder

der myndighetene sensurerer pressen?

Da nye virkelighetsserier skulle starte vinteren 2002, var 4 - Kommunikasjon og massemedier

det ikke mindre enn 30 000 unge mennesker her i landet

som meldte seg for f lov til vre med. Mange av dem

uttrykte at det var en fin mte markedsfre seg selv p. Srlig

er det mange som drmmer om en jobb i tv etterp. Det har

nemlig vist seg at noen av dem som markerte seg i de frste

seriene, etterp er blitt kjendiser, og noen av dem har ftt jobb

som programledere p forskjellige tv-kanaler. Og det jobbe

med tv ser ut til vre drmmejobben for mange unge.

ytringsfrihet/en rett til

uttale seg fritt

varsom forsiktig

sensur/en kontroll

oppfordre, -et si at

noen br gjre noe

rpe, -et fortelle noe

hemmelig

e gjre

kjent

mistenke, -te tro at

noen har gjort noe galt

en mistenkt en person

som man tror har gjort

noe galt

tiltale, -te (juridisk)

anklage for en forbry-

telse

en tiltalt person som er

anklaget

etisk moralsk

!

, -et gjre

reglene klarere eller

strengere

markedsfre, -te

reklamere, selge

5 - Kriminalitet og domstoler

lovbrudd/et det bryte

en lov

beg (begikk - har

begtt) gjre

det viser seg man ser

foreg skje, hende

gjeng/en gruppe

etterlyse, -te sprre

etter

tiltak/et initiativ, hand-

ling, plan

skadeverk/et deleg-

gelse, hrverk

barnevern/et offentlig

institusjon som skal ta

vare p barn

senke, -et gjre lavere

forebygge, -de hindre,

avverge, unng

forbrytelse/n et lov-

brudd, straffbar hand-

ling

e t

t er populrt stoff i mediene og vekker interesse

hos lesere og seere. n for samfunnet er det et stort pro-

blem. l tross for bedre konomiske og sosiale forhold for

de fleste, ker kriminaliteten. e hadde man tro p at

nr de materielle forholdene bedret seg, ville kriminaliteten

fors

Her På Berget

Documents